Studie modul Bra & dårlig geologi. Nordland nasjonalparksenter Håndbok for lærere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studie modul Bra & dårlig geologi. Nordland nasjonalparksenter Håndbok for lærere"

Transkript

1 Studie modul Bra & dårlig geologi Nordland nasjonalparksenter Håndbok for lærere

2 Veiledning til modul Oppsummering: Geologi og geologiske naturressurser danner mange steder i Norge grunnmuren for oppbygging av næring og samfunn, men bruken av geologiske ressurser er også indirekte årsaken til sur nedbør og global oppvarming. Denne modulen utvikler tenking, læring, og problemløsende egenskaper i tillegg til kunnskap om hvordan man kan bevise og forstå miljømessige utfordringer nå og i fremtiden. Studiemodulen er tett knyttet opp mot naturveiledningsarbeidet ved Nordland nasjonalparksenter. Modulen inneholder et stort antall læreaktiviteter og læresteder i området omkring Storjord i Nordland fylke. Besøket på nasjonalparksenteret er ment som en kognitiv starter for miljøforståelse og miljøutfordringer i forhold til utvinning og bruk av geologiske naturressurser. Etter skolebesøket anbefales skolene å fortsette med problemstillinger og temaer som presenteres under modulen. NEEDmodulen God & dårlig geologi er veldig relevant for skoler i Nordland fylke på grunn av den store innflytelsen geologien har og har hatt for industrien i fylket gjennom de siste 250 år. Ved siden av landbruk og fiskeri, havnæringene danner geologien grunnlaget for bosettingen i fylket. Som et naturlig resultat av dette er nature under stort press og miljøsaker er nesten daglig gjenstand for oppmerksomhet fra lokal, og riksmedia. Ved å bygge opp en kunnskapsbase om hvordan geologiske ressurser har influert på lokalsamfunnet vil barna verdsette sine lokalsamfunn, i tilegg til å bli satt i stand til å kunne delta aktivt i debatten om lokale naturressurser i årene som kommer Modulen God & dårlig geologi er tett relater til NEED temaene: Need tema 4: Geologiske materialer I samfunnet og bærekraftig bruk av disse.. Need tema 5: Klimaforandring Aktiviteter oppsummert: Level: 9. trinn; år gamle elever. Mål: Hovedmålet er å sette eleven I stand til å forstå utfordringene ved å bruke geologiske ressurser for å gjøre menneskene i stand til å leve et moderne liv, og som grunnlag for lokalsamfunnenes eksistens. I tillegg lære om de viktigste økosystemene på jorden. Kunnskapsløftet: KO-06 etter trinn 7: Fenomener og stoffer o Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt. Geografi o o Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, busetting og levevis Forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindrest og repareres. KO-06 etter trinn 10: Fenomener og stoffer o Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt.

3 Mangfold I naturen o o Gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Geografi Forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte hvordan dette kan hindrest og repareres. Forklare hvordan vi i Norge bruker ressurser frå andre stader i verden. Basisferdigheter: O Kognitive ferdigheter: aktivitet 1,3,9 o Læreferdigheter: aktivitet 3,7,9,10,11 o Utforskende ferdigheter (enkle scientific experiments): akt: 5,6,10 o Problemløsende ferdigheter: aktivitet 5,6,7,9,10 o Forstå og forklare hva som skjer: aktivitet 1,3,4,11 Hovedmål: Forståelse for viktigheten av bærekraftig bruk av naturressurser og de alvorlige effektene av misbruk av naturressurser. Aktiviteter i læringsprosessen: Akt. 1: Quiz (på skolen før besøket) Akt. 2: Introduksjon til temaene Akt. 3: Hva er global oppvarming? Akt. 4: Drivhuseffekt og drivhusgasser Akt. 5: Tørrisdemonstrasjon utendørs Akt. 6: Trillebårkonkurranse Akt. 7: Kan man kjøre bil miljøvennlig? I så fall hvordan? Akt. 8: Klimagevinst ved riktig dekktrykk Akt. 9: Fornybar energi: Solcellebil og vinddrevet lekebil Akt. 10: Kan geologiske ressurser nøytralisere sur nedbør? Akt. 11: Lokal utnyttelse av geologiske ressurser Akt. 12: Redoing av quizèn (på skolen etter besøket

4 Timebruk: 45 min. på skolen før besøket ved nasjonalparksenteret Cirka 4 timer ved nasjonalparksenteret 45 minutter på skolen etter besøket Total tid i modulen: 5,5 timer. Apparater og materialer: Solcelledrevet propell Lommelykt Poster Oppgaveark Galvaniserte spiker Koppermynt DVD med driver Henning Solberg (KNA) Digital lufttrykksmeter (10 stk) Trillebår Tørris Juice Plastikkopper Stearinlys Glassbolle Electronisk ph-meter Fersktvann Coca Cola WC-kalk Kalkstein/marmor Hydrochloric syre (HCl) 20% Mål: oppgaven er å sette fokus på elevens læring og fremgang i de ulike temaene som blir gjennomgått. Elevens fremgang og kunnskap blir undersøkt med fokus på læringsmålet. Det er foretrukket å gjennomgå læringen og kunnskapsoppbyggingen gjennom hele læringsprosessen. I utgangen av en læringsprosess vil de gjennomgå quizen på nytt, for å kartlegge effekten av modulen. Aktivitet 1: Quiz Beskrivelse: Som en introduksjon skal eleven gjennom en geoquiz med spørsmål som er knyttet opp mot de aktivitetene de skal gjennom senere I modulen. Det er viktig å avsløre elevens læringsstrukturer og eventuelle misoppfatninger om temaet. Læreobjekt: Finne ut hvor mye eleven kan om geologi i forhold til miljø og næring/industri. Tid: 45 minutter inkludert innledning Apparater og materialer: Quiz (på papir) Gjennomføring av aktiviteten: Elevene skal gjøre quizen individuelt.

5 Klima quiz Studie modul - God & dårlig geologi

6 Hvor mange centimeter steg havet gjennom tallet? 1 cm 17 cm 50 cm Hva fører global oppvarming ikke til? Havnivået øker Isene smelter Det blir færre biler Hvor storandel menneskeskapte klimagasser kommer fra biltrafikken I Norge 5 % 10 % 30 %

7 Hvor sannsynlig er det ifølge FN`s klimapanel at klimakrisen er menneskeskapt? 30 % 90 % 100 % Hva er navnet på strømmen som gjør klimaet I Norge varmt? canaristrømmen Lillestrømmen Golfstrømmen Hva vil skje med øya Tuvalu hvis klimaet blir varmere? Flere vil flytte dit Øya vil bli oversvømt av vann Folk vil få bedre helse

8 Hva er fossilt brensel? Du kan velge flere svar. Olje, kull, gass, bio pellets, papir, geotermenergi Produserer atomkraftverk co2? Nei Ja Bare ved uhell/ulykker Hvem eier atmosfæren? Du kan velge flere svar. Ingen USA Europa, Australia and Afrika

9 Hvem fikknobel s Peace Prize in2007? Velg ett svar. Barrack Obama Al Gore ogfn s klima panel Leger uten grenser Hvilke klimaforandringer kan komme til Norge? Velg ett svar Kaldere vintre Høyere temperaturer, mer regn, mindre snø Vinter i juni og sommer i desember Hvilke land forurenser mest med klimagasser? U-land I-land Land med høyt folketall

10 Hva er klimaforandring? Fuktighetsforandring i atmosfæren Forandring i temperatur og fordamping At regnskogen forsvinner Hvilke kjøretøyer er mest miljøvennlige? Du kan velge flere svar. Minibuss, buss, tog, fly, bil, taxi, cruisebåt, ferge Hvilken international avtale regulerer utslipp av karbondioksid? Kyoto avtalen hvor de industrialiserte land ble enige om c02 reduksjon. Genève Konvensjon hvor USA og Europa vil øke utslippene av C=2 fordi de små landene skal redusere sine. Schengen Avtalen hvor lavt rutviklede land vill redusere deres CO 2 utslipp

11 Hva er drivhuseffekt? Du kan velge flere svar Jorda blir varmere Færre gasser i atmosfæren At ozonlaget blir tynnere Hvilke drivhusgasser finner vi I atmosfæren? Du kan velge flere svar. Wann damp, karbondioksid, metan, ozon, nitrous oxide ( lattergass"), CFC-gasser, Karbon monoxide, nitrogen, sulphur, helium, radon Hva er en drivhusgass? En gass som finnes naturlig I atmosfæren, som slipper inn varmebølger med korte bølgelengder, men som ikke slipper ut reflekterende lange varmebølger. En gass fra innsiden av jorda som øker temperaturen med minst 4 grader celcius. En gass som oppstår bare i drivhus. Produsert av grønne planter, som holder temperaturen konstant.

12 Hva er infrarøde stråler? Velg ett svar. En del av solbølgene med bøler lengre enn vanlig lys. Ekstra varme solbølger som ligger I den røde delen av stråleskalaen. En type rødt lys brukt I drivhus.. Hva er tørris? Velg ett svar. Tørris er co2 i fast form Tørris er vanlig is(h 2 O) med temperatur under -50 grader celcius Tørris er frosset nitrogengass. Hvordan bør vi kjøre for å minske klimagassutslippene? Du kan velge flere svar. Sørge for riktig lufttrykk i dekkene. Kjøre saktere Kjøre raskere Øke farten saktere Øke farten raskere

13 Hva er solcellepaneler lagt av? Du kan velge flere svar. Silisium CO 2 Karbon Selenium Micas Hvilke energikilder er fornybare? Du kan velge flere svar. Biodrivstoff, bioenergi, blgekraft, geotermisk energi, solenergi, tidevannskraft, vannkraft, vindkraft, atomkraft, kullkraft, olje, bensin, gasskraft. Hva er sur nedbør? Du kan velge ett svar. ph under 5,6 ph 7,0 ph over 12

14 Hvordan oppstår sur nedbør? Velg ett svar Luftforurensning som faller ned til jorden med regnet. Når veldig basisk vann mikses med regnvann. Som en konsekvens av tynt ozonlag i atmosfæren. Hvordan nøytraliserer man surt nedbør Du kan velge flere svar. Bruke kalk Koke vannet Fjerne vannet i grøfter Ved å bruke fosfatfrie vaskemidler.

15 Hvilke av produktene er produsert på grunnlag av geologiske naturressurser? Du kan velge flere svar Iskrem Computer Bildekk Sminke Latex hansker Papir Glass Drivstoffet bensin Lekasteiner pellets solcellepanel maling fyrstikker Asfalt Humus Natural fertilizer Jernbaneskinner Keramikk Lyspærer Blyant Betong Plaster Murstein badekar Flybensin

16 Aktivitet 2: Introduksjon Auditorium. Elevene får hver sin drink av rykende iskald juice (appelsinjuice med frosset karbondioksid). Alle sitter så ned, og lærer ønsker velkommen. Så blir dagen gjennomgått I detalj. Modulen introduseres, blant annet ved at man viser hvordan verden har fått økt fokus på global oppvarming de senere år, deriblant mange kjente profiler/skuespillere/celebriteter. Åpne spørsmål: Hvorfor gidder media å fokusere så mye på dette med global oppvarming? Er det ikke bare herlig at temperaturen øker litt? Global warming er et begrep vi ofte hører når det er snakk om miljø. Kan dere komme opp med andre typiske miljøterminologier man ofte hører når det omtales miljøspørsmål i media? (Vi ønsker her å få frem miljøterminologier som eleven har hørt men som de ikke helt kjenner til betydningen av). Alle ideer skrives opp på tavla. Eks: Klimakrise, drivhusgass, karbondioksid, klimakvote, ozonlag etc) Beskrivelse: Motivere eleven for dagen, og for de kommende aktivitetene. Bruk gjerne bilder, video og historier som får frem viktigheten av dette temaet. Læreobjekt: Å forstå viktigheten av bærekraftig utvikling/bruk av naturressurser. Tid: 15 min Apparater og materialer: Powerpoint presentasjon, juice, tørris. Presentasjon av aktiviteten: Tørrisdrinken er modulens kick-off, og i tillegg til lærernes introduksjon til dagen, utgjør denne aktiviteten motivasjonen for resten av modulen.

17 Aktivitet 3: Hva er global oppvarming? Intro: UN s klimapanel sier at det er 90% sikkert at klimakrisen er menneskeskapt. Heldigvis har flere og flere mennesker fått øynene opp for miljøvern, en av dem er skuespilleren Leonardo DiCaprio. Her er hva Leonardo vil at vi skal vite: (Vis nå kortfilm av Leonardo DeCaprio) (4:43 min.) Åpne spørsmål: Hvorfor er DeCaprio så opptatt av miljømessige spørsmål? Beskrivelse: Oppdage hva global oppvarming egentlig er og se at store ungdomsidoler er opptatte av slike ting. Læreobjekt: Lære å observere, bruke sanser, og gjennom diskusjon etter filmen forstå farene ved misbruk av ressurser og global oppvarming. Tid: 15 min Presentasjon av aktiviteten: Kortfilm fra DeCaprios webside er bakgrunnen for diskusjonen hvor det er meningen at elevene skal komme med det de vet om global oppvarming. Åpne spørsmål om global oppvarming og effekten av global oppvarming på jorden. Spør hvorfor DeCaprio oppfordret til å spread the word, og hvordan han presenterte mulighetene for menneskene til å leve miljømessig riktig. (www.leonardodecaprio.com)

18 Aktivitet 4: Drivhuseffekt og drivhusgasser (leksjon, film og demonstrasjon). Leksjon (åpent spørsmål: Hvem eier atmosfæren? Kan golfstrømmen endre retning? Kan vi se klimaforandring i Norge? Hvilke land forurenser mest?) Vis forskjellen mellom naturlig og livsviktig karbondioksid I nature og menneskeskapt karbondioksid I naturen. Vis et klipp fra nobelprisvinner Al Gore s film an inconvenient truth samt south parks mate å forklare global oppvarming på (ca.5min.) klimatest en av lærernes livstil og levesett (English) (Norwegian) beskrivelse: En miks av filmer og demonstrasjoner som viser hva drivhusgasser er, hvordan de oppstår, og hvordan et menneskes levesett blir konsekvenstestet og presentert gjennom en klimatest Læreobjekt: eleven skal forstå hva er en drivhusgass, hvorfor er slike gasser farlige, og de skal oppdage forskjellen på drivhusgass problematikken og problematikken omkring tynt ozonlag. En sammenblanding mellom disse to problemstillingene er meget vanlig blant elever i ungdomsskolen. Tid: 60 min Apparater og materialer: Filmklip eller foto fra The inconvenient truth Filmklip fra Southparks two days before the day after tomorrow. Powerpoint som viser karbondioksidets naturlige kretsløp i naturen Presentasjon av aktiviteten: Still åpne spørsmål fra de to filmklippene. Be eleven komme opp med tre fossilt brensel baserte energikilder. La hver elev kjøre klimatest på seg selv. Diskuter hvorfor elevene fikk så ulike resultater på klimatesten.

19 Aktivitet 5: Utendørs demo av tørrisens egenskaper. Beskrivelse: Tørris er frosset karbondioksid og har en temperatur 78 grader under null. En av de mest fasinerende egenskapene er at isen går direkte over fra fast/frosset form til gassform (sublimasjon). I denne demonstrasjon kan man se karbondioksidgassen med egne øyne. Hadde folk tatt problemene med for mye karbondioksid i lufta mer alvorlig dersom de hadde sett gassen med egne øyne? Hvorfor? Læreobjekt: Luftforurensning kan ikke ses med øynene. Hver vår plukker vi søppel langs veiene, panter flasker etc. Et læreobjekt blir å vise det paradoksale ved at de usynlige problemene ikke så lett blir tatt på alvor av folk flest. Tid: 30 min Apparater og materialer: Ballonger - Vann - Spiseskje - Såpe - Sikkerhetsbriller - Tørris - Varme hansker Presentasjon av aktiviteten: Ta tørrisen forsiktig ut. Husk hansker da isen er veldig kald og kan forårsake alvorlige frostskader på hendene. Bruk også sikkerhetsbriller. La tørrisen møte den varme spiseskjeen (la eleven gjøre dette), og hør på lyden som oppstår ved at gassbobler fra tørrisen presser seg frem under den metalliske Underflaten på skjeen. Putt tørris inni en ballong og miks med lunket vann. Dette vil få ballongen til å eksplodere etter noen minutter. Dette tydeliggjør et av lærepoengene, nemlig at gass tar større plass en stoffer i fast form. Vis eleven hvordan karbondioksid ser ut gjennom å blande vann, tørris og såpe i en kasserolle.

20 Aktivitet 6: Trillebårkonkurranse Beskrivelse: En elev springer med trillebår med en annen elev som passasjer. La paret løpe en runde rundt bygningen mens de andre i klassen tar tiden og heier. La eleven ha lite luft i trillebårdekket under første gjennomføring, og masse luft i dekken under andre gjennomføring. Husk, for at demonstrasjonen skal bli troverdig er det viktig at det er de to samme elevene i begge gjennomføringene. Læreobjekt: Elevene skal selv erfare viktigheten av riktig dekktrykk I bildekk ved selv å føle på kroppen hvor mye mer energi de matte bruke ved å løpe med trillebåren med lavt lufttrykk. Et viktig lærerpoeng er å poengtere at hvis hver eneste bil I Norge hadde korrekt lufttrykk ville man spart atmosfæren med co2 tilsvarende utslippet til personbiler i Norge. Tid: 15 min Apparater og materialer: 2 stk trillebår med ulikt luftrykk. Presentasjon av aktiviteten: Dette vil demonstrere hvor mye energi som går unødvendig med når man kjører med for lavt lufttrykk. Diskuter de ulike rundetidene i plenum I etterkant av forsøket, la eleven komme frem til årsak-virkning. Få frem at transport er den største årsaken til utslipp av menneskeskapt co2 til atmosfæren.

21 Aktivitet 7: Hvordan kjøre bil mest mulig miljøvennlig Beskrivelse: Vis DVD-film (15 min) fra KNA (The Royal Norwegian Automobile club) som viser miljøvennlig bilbruk av den berømte racerbilkjører Henning Solberg. Igjen nytter vi oss av et ungdomsidol for å motivere elevene til å se at miljøvern er in! Lærings objekter: Skape gode miljøambassadører i familien og på turer med familiebilen. Senere også som bilkjørere selv. Tid: 30 min Apparater og materialer: KNAs DVD om miljømessig bilbruk Presentasjon av aktiviteten: Hvilke tips gav filmen oss vedrørende lavere utslipp av skadelige gasser til atmosfæren? Hvordan kan dere være gode miljøambassadører i deres familie? Diskuter hvordan man kan være miljømessig bevisste mennesker i andre daglige gjøremål..

22 Aktivitet 8: Gjøre undersøkelser på en ekte bilpark vedrørende dekktrykk Beskrivelse: Elevene måler dekktrykket på en gitt mengde bilder på en parkeringsplass. Resultatene samles og presenteres i fellesskap i auditoriumet etterpå. Læringsobjekter: Lære å foreta småskala forskning I tema tilknyttet miljø, og oppdag økonomiske konsekvenser for den enkelte bileier ved for lavt dekktrykk. Refleksjon over andre transportmuligheter som vil være mer miljøvennlige. Tid: 45 min Apparater og materialer: Elektronisk lufttrykkmåler. Presentasjon av aktiviteten: Hvorfor ville vi at eleven skulle gjennomføre denne undersøkelsen? Hvorfor er rett lufttrykk viktig for miljø og økonomi. Hva med sikkerhet i trafikken pga dekktrykk? Hvordan opplevdes det å bruke elektroniske instrumenter I miljøforskning? Har noen prøvd dette før? Kan vår landsdel bidra med noen fornybare energikilder? Hvilke?.

23 Aktivitet 9: Fornybar energi Lokalindustri I Glomfjord (produksjon av solcellepanel) Beskrivelse: Kort demonstrasjon av solcelledrevet propell og vinddrevet lekebil. Dette er to fascinerende demonstrasjoner for å vekke den kognitive prosessen omkring fornybare energikilder. Læringsobjekter: Tid: 15 min Apparater og materialer: - Vinddrevet lekebil (www.kptnaturfag.no) - Solcellebasert propell Presentasjon av aktiviteten: Dette er bare en kort demonstrasjon for å visualisere hvordan geologiske ressurser kan brukes til miljømessig bærekraftig industri istedenfor andre matter som skader miljøet. Teknikken med solcelle har også lokal tilknytning i forbindelse med at det produseres solcelleelementer i Glomfjord i Nordland. Åpne spørsmål: Hva fikk propellen til å bevege seg? Hvilke andre måter kan solcelleenergi brukes på? Vet dere om andre fornybare energikilder? Hva betyr ordet bærekraft? Diskuter litt over hvilke nye fornybare energikilder som burde utvikles, og hvorfor. Fordeler/ulemper.

24 Aktivitet 10: Nøytralisering av sur nedbør ved hjelp av geologiske ressurser Beskrivelse: Introduksjonen til denne aktiviteten foretas I nasjonalparksenterets utstillingsdel. Sur nedbør er regn eller andre former for nedbørsforurensning som er unødvendig sure. Sur nedbør har en harmfull effekt på landbruk, vann og små organismer. Hovedsaklig kommer sur nedbør av menneskelige utslipp av sulfater og nitrogen som reagerer med hverandre i atmosfæren og skaper syre transportert til jorden via nedbør. I senere år har flere lands myndigheter laget lover som forbyr utslipp av disse stoffene. I Norge har vi mange kalkholdige bergarter. Når sur nedbør treffer disse bergartene skjer igjen en ny prosess av kjemisk endring. Disse endringene reduserer surheten til de sure nedbøret og er således en viktig buffer mot slik forurensning. Dessverre går slik kjemisk forvitring også løs på en del gamle kulturminner formet I nedbrytbare bergarter. Kalksteinsgrotter: Hva kan kalksteinsgrottene lære oss om den miljømessige utviklingen på jorden? Hva var istiden? Hvordan er livet til fjellreven? Open questions: Hva er sur nedbør? Hvor kommer sur nedbør fra? Hvorfor er sur nedbør et større problem I søndre del av Norge enn i nord-norge? (mest kalkfjell I nord). Fortell om sur nedbørs innflytelse på kulturhistoriske monumenter lagd i geologiske materialer (nidarosdomen, hellerisninger, bruer etc) Tid: 45 min Apparater og materialer: - Coca cola - Hcl (20%) - Kalkstein - Vann (+surt vann hvis mulig) - Dokalk Presentasjon av aktiviteten: 1. Vis hvordan Kalkstein nøytraliserer syre (Coca Cola og appelsinjuice). Cola en brus som inneholder E 338, også kalt fosforsyre. Denne syra; H3PO4, er en naturlig fargeløs syre som man finner overalt I naturen. Leskedrikkprodusenter bruker denne syren som surhetsregulerende middel i drikkene sine. 2. Demonstrer effekten av HCl på kalkstein. Kalkstein reduserer skadene av sur nedbør I Norge. Har kalkstein andre bruksområder i samfunnet? (marmor, kalking av plener, utedolukt)

25 Aktivitet 12: Geologiske ressurser i bruk i lokalområdet. Beskrivelse: Geologiske ressurser er i bruk overalt omkring oss i samfunnet. I Norge hard et vært drevet gruvedrift etter: jernmalm, kobolt, kobberkis, svovelkis, sink, bly, sølv, og ikke minst gull. Da gruvedriften tok av I Norge og ble viktig fant man fagfolk på dette området I tyskland. Vi må helt tilbake til 1600-tallet for å oppdage de første forsøkene på gruvedrift i Norge. I dag jobber svært mange mennesker I industri tett knyttet mot geologi. Læringsobjekter: Gjennom å forstå geologiske ressursers betydning for lokalsamfunnet kan eleven begynne å bedre forstå sitt egen lokalsamfunn og verdsette historien over egen region. Lære å forstå og bruke geologiske kart. Lære å kjenne igjen ulike geologiske materialer og å se hvilke ulike geologiske egenskaper som er viktige for ulike typer næring og industri. Tid: 45 min Apparater og materialer: - området rundt senteret - kartet/tegningen fra NGU som viser geologi i daglig bruk. Presentasjon av aktiviteten: Begynn med å vise posteren på storskjerm I auditoriumet, og diskuter verdien av geologiske ressurser for menneskehetens utvikling og komfort: økonomisk, sosialt og kulturelt. La eleven så undersøke området utenfor senteret for å se om de kan oppdage eksempler på at geologiske ressurser er tatt I bruk. Denne delen kan gjerne arrangeres som en konkurranse der det er om å gjøre å finne flest eksempler på geologi i bruk. Bruk cirka 15 minutter på denne undersøkelsen. Etterpå gjennomgås funnene i plenum. Aktivitet 12: Redoing quizèn (tilbake på skolen)

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart REISEVANER NÅ OG DA Mål: Ved å se på reiseavstander, valg av transportmiddel og hvordan dette påvirker miljøet, ønsker man å gjøre elevene oppmerksomme på reisevaner nå og i forhold til tidligere generasjoner.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1919 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Fauske 1919 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Vårt Newtonrom er organisert og utstyrt til 22 elever, dette gjelder

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 14 Periode 1: UKE 34-37 FORSKERSPIREN / FENOMENER OG STOFFER Forklare betydningen av å se etter

Detaljer

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. "Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Modul nr Fra fjord til bord

Modul nr Fra fjord til bord Modul nr. 1897 Fra fjord til bord Tilknyttet rom: Newton Steigen 1897 Newton håndbok - Fra fjord til bord Side 2 Kort om denne modulen "Fra fjord til bord" er et undervisningsopplegg der elevene gjennom

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14 Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14 Uke KL Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-36 Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder, vurdere funn og følge regler for nettvett og

Detaljer

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill. Figuren viser et næringsnett der de levende organismene påvirker hverandre, samtidig som

Detaljer

Klima og vær. Klima og vær. Fenomener og stoffer. Læringsmål

Klima og vær. Klima og vær. Fenomener og stoffer. Læringsmål Været forandrer seg hele tiden. Alle har opplevd raskt væromslag: Den ene dagen snør det, den neste dagen er det sol. Klimaet forandrer seg også, men det betyr noe annet. Klimaendringene skjer så langsomt

Detaljer

THANK YOU FOR THE RAIN

THANK YOU FOR THE RAIN Studiemateriale til THANK YOU FOR THE RAIN Norge/Storbritannia 2017. 1 t 30 min. Regi: Julia Dahr, Kisilu Musya Bergen internasjonale filmfestival 2017 Bergens Tidende støtter BIFFs arbeid med dokumentarfilm

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Samfunnsfag 7. trinn

Samfunnsfag 7. trinn Grunnleggende ferdigheter (GRF) a) Å kunne uttrykke seg muntlig b) Å kunne uttrykke seg skriftlig c) Å kunne lese d) Å kunne regne e) Å kunne bruke digitale verktøy Generell del (GD) 1) Det meningssøkende

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Modul nr Gull og gråstein

Modul nr Gull og gråstein Modul nr. 1943 Gull og gråstein Tilknyttet rom: Newton Alta 1943 Newton håndbok - Gull og gråstein Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan Forarbeid i skolen I Newton-rommet 9.00-9.15:

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Modul nr Newton Engia Bodø

Modul nr Newton Engia Bodø Modul nr. 1776 Newton Engia Bodø Tilknyttet rom: Newton Bodø 1776 Newton håndbok - Newton Engia Bodø Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene er på Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : 2017-18 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag med IKT og norsk Tema: Geografi - verdensdelene Trinn: 7. Tidsramme: 2-3 uker (ca.7-8 timer) -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017 Periode - uke Hovedområde (K- 06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og Du kjenner til noen kjente forskere og Tellus

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Modul nr. 1243 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1243 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen

Detaljer

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på: Fag: Naturfag Faglærere: Nils J. Helland, Tore H. Evje Trinn: 10. Skoleår: 201718 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare hovedtrekkene

Detaljer

Modul nr Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen

Modul nr Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen Modul nr. 1279 Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1279 Newton håndbok - Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen Side 2 Kort om denne modulen Elevene

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

Pulverdetektivene trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre

Detaljer

Foto: Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Modul nr Energibruk i framtiden - vgs

Modul nr Energibruk i framtiden - vgs Modul nr. 1168 Energibruk i framtiden - vgs Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1168 Newton håndbok - Energibruk i framtiden - vgs Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg framtidas utfordringer

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN 2014/2015 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN 2014/2015 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Utarbeidet av: Elise HG Skulerud ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN 2014/2015 Læreverk: Midgard 7, Aschehoug UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Geografi Kjenne til begreper som:

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

Modul nr Fysisk aktivitet, ernæring, blodsukker, og puls.

Modul nr Fysisk aktivitet, ernæring, blodsukker, og puls. Modul nr. 1080 Fysisk aktivitet, ernæring, blodsukker, og puls. Tilknyttet rom: Newton Saltdal 1080 Newton håndbok - Fysisk aktivitet, ernæring, blodsukker, og puls. Side 2 Kort om denne modulen Formålet

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten SOLOVN Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten Generell beskrivelse av aktiviteten: Elevene blir delt opp i flere

Detaljer

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Modul nr. 1162 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Newton Fauske 1162 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10klasse Skuleåret : 2016-17 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser,

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1561 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1561 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Er det håp for havet? Dagsopplegg for klasse

Er det håp for havet? Dagsopplegg for klasse Er det håp for havet? Dagsopplegg for 5.-7. klasse For det enkelte mennesket er havet uendelig stort. Men kan vi bruke havet som søppelkasse, og samtidig tro at vi kan høste av havets ressurser i all fremtid?

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 7. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-43 Geografi Forklare

Detaljer

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater INSPEKTØR MC BIL Mål: Sørg for at elevene er klar over den spesielle rollen biler har i dagens samfunn. Sammenlign dette med andre typer transportmidler. Aktiviteten skal også forsøke å vise hvorfor folk

Detaljer

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er -metodikk? Det handler om god opplæring Hva er felles? - Ny GIV og FYR

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente

Detaljer