Studie modul Bra & dårlig geologi. Nordland nasjonalparksenter Håndbok for lærere

Transkript

1 Studie modul Bra & dårlig geologi Nordland nasjonalparksenter Håndbok for lærere

2 Veiledning til modul Oppsummering: Geologi og geologiske naturressurser danner mange steder i Norge grunnmuren for oppbygging av næring og samfunn, men bruken av geologiske ressurser er også indirekte årsaken til sur nedbør og global oppvarming. Denne modulen utvikler tenking, læring, og problemløsende egenskaper i tillegg til kunnskap om hvordan man kan bevise og forstå miljømessige utfordringer nå og i fremtiden. Studiemodulen er tett knyttet opp mot naturveiledningsarbeidet ved Nordland nasjonalparksenter. Modulen inneholder et stort antall læreaktiviteter og læresteder i området omkring Storjord i Nordland fylke. Besøket på nasjonalparksenteret er ment som en kognitiv starter for miljøforståelse og miljøutfordringer i forhold til utvinning og bruk av geologiske naturressurser. Etter skolebesøket anbefales skolene å fortsette med problemstillinger og temaer som presenteres under modulen. NEEDmodulen God & dårlig geologi er veldig relevant for skoler i Nordland fylke på grunn av den store innflytelsen geologien har og har hatt for industrien i fylket gjennom de siste 250 år. Ved siden av landbruk og fiskeri, havnæringene danner geologien grunnlaget for bosettingen i fylket. Som et naturlig resultat av dette er nature under stort press og miljøsaker er nesten daglig gjenstand for oppmerksomhet fra lokal, og riksmedia. Ved å bygge opp en kunnskapsbase om hvordan geologiske ressurser har influert på lokalsamfunnet vil barna verdsette sine lokalsamfunn, i tilegg til å bli satt i stand til å kunne delta aktivt i debatten om lokale naturressurser i årene som kommer Modulen God & dårlig geologi er tett relater til NEED temaene: Need tema 4: Geologiske materialer I samfunnet og bærekraftig bruk av disse.. Need tema 5: Klimaforandring Aktiviteter oppsummert: Level: 9. trinn; år gamle elever. Mål: Hovedmålet er å sette eleven I stand til å forstå utfordringene ved å bruke geologiske ressurser for å gjøre menneskene i stand til å leve et moderne liv, og som grunnlag for lokalsamfunnenes eksistens. I tillegg lære om de viktigste økosystemene på jorden. Kunnskapsløftet: KO-06 etter trinn 7: Fenomener og stoffer o Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt. Geografi o o Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, busetting og levevis Forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindrest og repareres. KO-06 etter trinn 10: Fenomener og stoffer o Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt.

3 Mangfold I naturen o o Gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Geografi Forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte hvordan dette kan hindrest og repareres. Forklare hvordan vi i Norge bruker ressurser frå andre stader i verden. Basisferdigheter: O Kognitive ferdigheter: aktivitet 1,3,9 o Læreferdigheter: aktivitet 3,7,9,10,11 o Utforskende ferdigheter (enkle scientific experiments): akt: 5,6,10 o Problemløsende ferdigheter: aktivitet 5,6,7,9,10 o Forstå og forklare hva som skjer: aktivitet 1,3,4,11 Hovedmål: Forståelse for viktigheten av bærekraftig bruk av naturressurser og de alvorlige effektene av misbruk av naturressurser. Aktiviteter i læringsprosessen: Akt. 1: Quiz (på skolen før besøket) Akt. 2: Introduksjon til temaene Akt. 3: Hva er global oppvarming? Akt. 4: Drivhuseffekt og drivhusgasser Akt. 5: Tørrisdemonstrasjon utendørs Akt. 6: Trillebårkonkurranse Akt. 7: Kan man kjøre bil miljøvennlig? I så fall hvordan? Akt. 8: Klimagevinst ved riktig dekktrykk Akt. 9: Fornybar energi: Solcellebil og vinddrevet lekebil Akt. 10: Kan geologiske ressurser nøytralisere sur nedbør? Akt. 11: Lokal utnyttelse av geologiske ressurser Akt. 12: Redoing av quizèn (på skolen etter besøket

4 Timebruk: 45 min. på skolen før besøket ved nasjonalparksenteret Cirka 4 timer ved nasjonalparksenteret 45 minutter på skolen etter besøket Total tid i modulen: 5,5 timer. Apparater og materialer: Solcelledrevet propell Lommelykt Poster Oppgaveark Galvaniserte spiker Koppermynt DVD med driver Henning Solberg (KNA) Digital lufttrykksmeter (10 stk) Trillebår Tørris Juice Plastikkopper Stearinlys Glassbolle Electronisk ph-meter Fersktvann Coca Cola WC-kalk Kalkstein/marmor Hydrochloric syre (HCl) 20% Mål: oppgaven er å sette fokus på elevens læring og fremgang i de ulike temaene som blir gjennomgått. Elevens fremgang og kunnskap blir undersøkt med fokus på læringsmålet. Det er foretrukket å gjennomgå læringen og kunnskapsoppbyggingen gjennom hele læringsprosessen. I utgangen av en læringsprosess vil de gjennomgå quizen på nytt, for å kartlegge effekten av modulen. Aktivitet 1: Quiz Beskrivelse: Som en introduksjon skal eleven gjennom en geoquiz med spørsmål som er knyttet opp mot de aktivitetene de skal gjennom senere I modulen. Det er viktig å avsløre elevens læringsstrukturer og eventuelle misoppfatninger om temaet. Læreobjekt: Finne ut hvor mye eleven kan om geologi i forhold til miljø og næring/industri. Tid: 45 minutter inkludert innledning Apparater og materialer: Quiz (på papir) Gjennomføring av aktiviteten: Elevene skal gjøre quizen individuelt.

5 Klima quiz Studie modul - God & dårlig geologi

6 Hvor mange centimeter steg havet gjennom tallet? 1 cm 17 cm 50 cm Hva fører global oppvarming ikke til? Havnivået øker Isene smelter Det blir færre biler Hvor storandel menneskeskapte klimagasser kommer fra biltrafikken I Norge 5 % 10 % 30 %

7 Hvor sannsynlig er det ifølge FN`s klimapanel at klimakrisen er menneskeskapt? 30 % 90 % 100 % Hva er navnet på strømmen som gjør klimaet I Norge varmt? canaristrømmen Lillestrømmen Golfstrømmen Hva vil skje med øya Tuvalu hvis klimaet blir varmere? Flere vil flytte dit Øya vil bli oversvømt av vann Folk vil få bedre helse

8 Hva er fossilt brensel? Du kan velge flere svar. Olje, kull, gass, bio pellets, papir, geotermenergi Produserer atomkraftverk co2? Nei Ja Bare ved uhell/ulykker Hvem eier atmosfæren? Du kan velge flere svar. Ingen USA Europa, Australia and Afrika

9 Hvem fikknobel s Peace Prize in2007? Velg ett svar. Barrack Obama Al Gore ogfn s klima panel Leger uten grenser Hvilke klimaforandringer kan komme til Norge? Velg ett svar Kaldere vintre Høyere temperaturer, mer regn, mindre snø Vinter i juni og sommer i desember Hvilke land forurenser mest med klimagasser? U-land I-land Land med høyt folketall

10 Hva er klimaforandring? Fuktighetsforandring i atmosfæren Forandring i temperatur og fordamping At regnskogen forsvinner Hvilke kjøretøyer er mest miljøvennlige? Du kan velge flere svar. Minibuss, buss, tog, fly, bil, taxi, cruisebåt, ferge Hvilken international avtale regulerer utslipp av karbondioksid? Kyoto avtalen hvor de industrialiserte land ble enige om c02 reduksjon. Genève Konvensjon hvor USA og Europa vil øke utslippene av C=2 fordi de små landene skal redusere sine. Schengen Avtalen hvor lavt rutviklede land vill redusere deres CO 2 utslipp

11 Hva er drivhuseffekt? Du kan velge flere svar Jorda blir varmere Færre gasser i atmosfæren At ozonlaget blir tynnere Hvilke drivhusgasser finner vi I atmosfæren? Du kan velge flere svar. Wann damp, karbondioksid, metan, ozon, nitrous oxide ( lattergass"), CFC-gasser, Karbon monoxide, nitrogen, sulphur, helium, radon Hva er en drivhusgass? En gass som finnes naturlig I atmosfæren, som slipper inn varmebølger med korte bølgelengder, men som ikke slipper ut reflekterende lange varmebølger. En gass fra innsiden av jorda som øker temperaturen med minst 4 grader celcius. En gass som oppstår bare i drivhus. Produsert av grønne planter, som holder temperaturen konstant.

12 Hva er infrarøde stråler? Velg ett svar. En del av solbølgene med bøler lengre enn vanlig lys. Ekstra varme solbølger som ligger I den røde delen av stråleskalaen. En type rødt lys brukt I drivhus.. Hva er tørris? Velg ett svar. Tørris er co2 i fast form Tørris er vanlig is(h 2 O) med temperatur under -50 grader celcius Tørris er frosset nitrogengass. Hvordan bør vi kjøre for å minske klimagassutslippene? Du kan velge flere svar. Sørge for riktig lufttrykk i dekkene. Kjøre saktere Kjøre raskere Øke farten saktere Øke farten raskere

13 Hva er solcellepaneler lagt av? Du kan velge flere svar. Silisium CO 2 Karbon Selenium Micas Hvilke energikilder er fornybare? Du kan velge flere svar. Biodrivstoff, bioenergi, blgekraft, geotermisk energi, solenergi, tidevannskraft, vannkraft, vindkraft, atomkraft, kullkraft, olje, bensin, gasskraft. Hva er sur nedbør? Du kan velge ett svar. ph under 5,6 ph 7,0 ph over 12

14 Hvordan oppstår sur nedbør? Velg ett svar Luftforurensning som faller ned til jorden med regnet. Når veldig basisk vann mikses med regnvann. Som en konsekvens av tynt ozonlag i atmosfæren. Hvordan nøytraliserer man surt nedbør Du kan velge flere svar. Bruke kalk Koke vannet Fjerne vannet i grøfter Ved å bruke fosfatfrie vaskemidler.

15 Hvilke av produktene er produsert på grunnlag av geologiske naturressurser? Du kan velge flere svar Iskrem Computer Bildekk Sminke Latex hansker Papir Glass Drivstoffet bensin Lekasteiner pellets solcellepanel maling fyrstikker Asfalt Humus Natural fertilizer Jernbaneskinner Keramikk Lyspærer Blyant Betong Plaster Murstein badekar Flybensin

16 Aktivitet 2: Introduksjon Auditorium. Elevene får hver sin drink av rykende iskald juice (appelsinjuice med frosset karbondioksid). Alle sitter så ned, og lærer ønsker velkommen. Så blir dagen gjennomgått I detalj. Modulen introduseres, blant annet ved at man viser hvordan verden har fått økt fokus på global oppvarming de senere år, deriblant mange kjente profiler/skuespillere/celebriteter. Åpne spørsmål: Hvorfor gidder media å fokusere så mye på dette med global oppvarming? Er det ikke bare herlig at temperaturen øker litt? Global warming er et begrep vi ofte hører når det er snakk om miljø. Kan dere komme opp med andre typiske miljøterminologier man ofte hører når det omtales miljøspørsmål i media? (Vi ønsker her å få frem miljøterminologier som eleven har hørt men som de ikke helt kjenner til betydningen av). Alle ideer skrives opp på tavla. Eks: Klimakrise, drivhusgass, karbondioksid, klimakvote, ozonlag etc) Beskrivelse: Motivere eleven for dagen, og for de kommende aktivitetene. Bruk gjerne bilder, video og historier som får frem viktigheten av dette temaet. Læreobjekt: Å forstå viktigheten av bærekraftig utvikling/bruk av naturressurser. Tid: 15 min Apparater og materialer: Powerpoint presentasjon, juice, tørris. Presentasjon av aktiviteten: Tørrisdrinken er modulens kick-off, og i tillegg til lærernes introduksjon til dagen, utgjør denne aktiviteten motivasjonen for resten av modulen.

17 Aktivitet 3: Hva er global oppvarming? Intro: UN s klimapanel sier at det er 90% sikkert at klimakrisen er menneskeskapt. Heldigvis har flere og flere mennesker fått øynene opp for miljøvern, en av dem er skuespilleren Leonardo DiCaprio. Her er hva Leonardo vil at vi skal vite: (Vis nå kortfilm av Leonardo DeCaprio) (4:43 min.) Åpne spørsmål: Hvorfor er DeCaprio så opptatt av miljømessige spørsmål? Beskrivelse: Oppdage hva global oppvarming egentlig er og se at store ungdomsidoler er opptatte av slike ting. Læreobjekt: Lære å observere, bruke sanser, og gjennom diskusjon etter filmen forstå farene ved misbruk av ressurser og global oppvarming. Tid: 15 min Presentasjon av aktiviteten: Kortfilm fra DeCaprios webside er bakgrunnen for diskusjonen hvor det er meningen at elevene skal komme med det de vet om global oppvarming. Åpne spørsmål om global oppvarming og effekten av global oppvarming på jorden. Spør hvorfor DeCaprio oppfordret til å spread the word, og hvordan han presenterte mulighetene for menneskene til å leve miljømessig riktig. (

18 Aktivitet 4: Drivhuseffekt og drivhusgasser (leksjon, film og demonstrasjon). Leksjon (åpent spørsmål: Hvem eier atmosfæren? Kan golfstrømmen endre retning? Kan vi se klimaforandring i Norge? Hvilke land forurenser mest?) Vis forskjellen mellom naturlig og livsviktig karbondioksid I nature og menneskeskapt karbondioksid I naturen. Vis et klipp fra nobelprisvinner Al Gore s film an inconvenient truth samt south parks mate å forklare global oppvarming på (ca.5min.) klimatest en av lærernes livstil og levesett (English) (Norwegian) beskrivelse: En miks av filmer og demonstrasjoner som viser hva drivhusgasser er, hvordan de oppstår, og hvordan et menneskes levesett blir konsekvenstestet og presentert gjennom en klimatest Læreobjekt: eleven skal forstå hva er en drivhusgass, hvorfor er slike gasser farlige, og de skal oppdage forskjellen på drivhusgass problematikken og problematikken omkring tynt ozonlag. En sammenblanding mellom disse to problemstillingene er meget vanlig blant elever i ungdomsskolen. Tid: 60 min Apparater og materialer: Filmklip eller foto fra The inconvenient truth Filmklip fra Southparks two days before the day after tomorrow. Powerpoint som viser karbondioksidets naturlige kretsløp i naturen Presentasjon av aktiviteten: Still åpne spørsmål fra de to filmklippene. Be eleven komme opp med tre fossilt brensel baserte energikilder. La hver elev kjøre klimatest på seg selv. Diskuter hvorfor elevene fikk så ulike resultater på klimatesten.

19 Aktivitet 5: Utendørs demo av tørrisens egenskaper. Beskrivelse: Tørris er frosset karbondioksid og har en temperatur 78 grader under null. En av de mest fasinerende egenskapene er at isen går direkte over fra fast/frosset form til gassform (sublimasjon). I denne demonstrasjon kan man se karbondioksidgassen med egne øyne. Hadde folk tatt problemene med for mye karbondioksid i lufta mer alvorlig dersom de hadde sett gassen med egne øyne? Hvorfor? Læreobjekt: Luftforurensning kan ikke ses med øynene. Hver vår plukker vi søppel langs veiene, panter flasker etc. Et læreobjekt blir å vise det paradoksale ved at de usynlige problemene ikke så lett blir tatt på alvor av folk flest. Tid: 30 min Apparater og materialer: Ballonger - Vann - Spiseskje - Såpe - Sikkerhetsbriller - Tørris - Varme hansker Presentasjon av aktiviteten: Ta tørrisen forsiktig ut. Husk hansker da isen er veldig kald og kan forårsake alvorlige frostskader på hendene. Bruk også sikkerhetsbriller. La tørrisen møte den varme spiseskjeen (la eleven gjøre dette), og hør på lyden som oppstår ved at gassbobler fra tørrisen presser seg frem under den metalliske Underflaten på skjeen. Putt tørris inni en ballong og miks med lunket vann. Dette vil få ballongen til å eksplodere etter noen minutter. Dette tydeliggjør et av lærepoengene, nemlig at gass tar større plass en stoffer i fast form. Vis eleven hvordan karbondioksid ser ut gjennom å blande vann, tørris og såpe i en kasserolle.

20 Aktivitet 6: Trillebårkonkurranse Beskrivelse: En elev springer med trillebår med en annen elev som passasjer. La paret løpe en runde rundt bygningen mens de andre i klassen tar tiden og heier. La eleven ha lite luft i trillebårdekket under første gjennomføring, og masse luft i dekken under andre gjennomføring. Husk, for at demonstrasjonen skal bli troverdig er det viktig at det er de to samme elevene i begge gjennomføringene. Læreobjekt: Elevene skal selv erfare viktigheten av riktig dekktrykk I bildekk ved selv å føle på kroppen hvor mye mer energi de matte bruke ved å løpe med trillebåren med lavt lufttrykk. Et viktig lærerpoeng er å poengtere at hvis hver eneste bil I Norge hadde korrekt lufttrykk ville man spart atmosfæren med co2 tilsvarende utslippet til personbiler i Norge. Tid: 15 min Apparater og materialer: 2 stk trillebår med ulikt luftrykk. Presentasjon av aktiviteten: Dette vil demonstrere hvor mye energi som går unødvendig med når man kjører med for lavt lufttrykk. Diskuter de ulike rundetidene i plenum I etterkant av forsøket, la eleven komme frem til årsak-virkning. Få frem at transport er den største årsaken til utslipp av menneskeskapt co2 til atmosfæren.

21 Aktivitet 7: Hvordan kjøre bil mest mulig miljøvennlig Beskrivelse: Vis DVD-film (15 min) fra KNA (The Royal Norwegian Automobile club) som viser miljøvennlig bilbruk av den berømte racerbilkjører Henning Solberg. Igjen nytter vi oss av et ungdomsidol for å motivere elevene til å se at miljøvern er in! Lærings objekter: Skape gode miljøambassadører i familien og på turer med familiebilen. Senere også som bilkjørere selv. Tid: 30 min Apparater og materialer: KNAs DVD om miljømessig bilbruk Presentasjon av aktiviteten: Hvilke tips gav filmen oss vedrørende lavere utslipp av skadelige gasser til atmosfæren? Hvordan kan dere være gode miljøambassadører i deres familie? Diskuter hvordan man kan være miljømessig bevisste mennesker i andre daglige gjøremål..

22 Aktivitet 8: Gjøre undersøkelser på en ekte bilpark vedrørende dekktrykk Beskrivelse: Elevene måler dekktrykket på en gitt mengde bilder på en parkeringsplass. Resultatene samles og presenteres i fellesskap i auditoriumet etterpå. Læringsobjekter: Lære å foreta småskala forskning I tema tilknyttet miljø, og oppdag økonomiske konsekvenser for den enkelte bileier ved for lavt dekktrykk. Refleksjon over andre transportmuligheter som vil være mer miljøvennlige. Tid: 45 min Apparater og materialer: Elektronisk lufttrykkmåler. Presentasjon av aktiviteten: Hvorfor ville vi at eleven skulle gjennomføre denne undersøkelsen? Hvorfor er rett lufttrykk viktig for miljø og økonomi. Hva med sikkerhet i trafikken pga dekktrykk? Hvordan opplevdes det å bruke elektroniske instrumenter I miljøforskning? Har noen prøvd dette før? Kan vår landsdel bidra med noen fornybare energikilder? Hvilke?.

23 Aktivitet 9: Fornybar energi Lokalindustri I Glomfjord (produksjon av solcellepanel) Beskrivelse: Kort demonstrasjon av solcelledrevet propell og vinddrevet lekebil. Dette er to fascinerende demonstrasjoner for å vekke den kognitive prosessen omkring fornybare energikilder. Læringsobjekter: Tid: 15 min Apparater og materialer: - Vinddrevet lekebil ( - Solcellebasert propell Presentasjon av aktiviteten: Dette er bare en kort demonstrasjon for å visualisere hvordan geologiske ressurser kan brukes til miljømessig bærekraftig industri istedenfor andre matter som skader miljøet. Teknikken med solcelle har også lokal tilknytning i forbindelse med at det produseres solcelleelementer i Glomfjord i Nordland. Åpne spørsmål: Hva fikk propellen til å bevege seg? Hvilke andre måter kan solcelleenergi brukes på? Vet dere om andre fornybare energikilder? Hva betyr ordet bærekraft? Diskuter litt over hvilke nye fornybare energikilder som burde utvikles, og hvorfor. Fordeler/ulemper.

24 Aktivitet 10: Nøytralisering av sur nedbør ved hjelp av geologiske ressurser Beskrivelse: Introduksjonen til denne aktiviteten foretas I nasjonalparksenterets utstillingsdel. Sur nedbør er regn eller andre former for nedbørsforurensning som er unødvendig sure. Sur nedbør har en harmfull effekt på landbruk, vann og små organismer. Hovedsaklig kommer sur nedbør av menneskelige utslipp av sulfater og nitrogen som reagerer med hverandre i atmosfæren og skaper syre transportert til jorden via nedbør. I senere år har flere lands myndigheter laget lover som forbyr utslipp av disse stoffene. I Norge har vi mange kalkholdige bergarter. Når sur nedbør treffer disse bergartene skjer igjen en ny prosess av kjemisk endring. Disse endringene reduserer surheten til de sure nedbøret og er således en viktig buffer mot slik forurensning. Dessverre går slik kjemisk forvitring også løs på en del gamle kulturminner formet I nedbrytbare bergarter. Kalksteinsgrotter: Hva kan kalksteinsgrottene lære oss om den miljømessige utviklingen på jorden? Hva var istiden? Hvordan er livet til fjellreven? Open questions: Hva er sur nedbør? Hvor kommer sur nedbør fra? Hvorfor er sur nedbør et større problem I søndre del av Norge enn i nord-norge? (mest kalkfjell I nord). Fortell om sur nedbørs innflytelse på kulturhistoriske monumenter lagd i geologiske materialer (nidarosdomen, hellerisninger, bruer etc) Tid: 45 min Apparater og materialer: - Coca cola - Hcl (20%) - Kalkstein - Vann (+surt vann hvis mulig) - Dokalk Presentasjon av aktiviteten: 1. Vis hvordan Kalkstein nøytraliserer syre (Coca Cola og appelsinjuice). Cola en brus som inneholder E 338, også kalt fosforsyre. Denne syra; H3PO4, er en naturlig fargeløs syre som man finner overalt I naturen. Leskedrikkprodusenter bruker denne syren som surhetsregulerende middel i drikkene sine. 2. Demonstrer effekten av HCl på kalkstein. Kalkstein reduserer skadene av sur nedbør I Norge. Har kalkstein andre bruksområder i samfunnet? (marmor, kalking av plener, utedolukt)

25 Aktivitet 12: Geologiske ressurser i bruk i lokalområdet. Beskrivelse: Geologiske ressurser er i bruk overalt omkring oss i samfunnet. I Norge hard et vært drevet gruvedrift etter: jernmalm, kobolt, kobberkis, svovelkis, sink, bly, sølv, og ikke minst gull. Da gruvedriften tok av I Norge og ble viktig fant man fagfolk på dette området I tyskland. Vi må helt tilbake til 1600-tallet for å oppdage de første forsøkene på gruvedrift i Norge. I dag jobber svært mange mennesker I industri tett knyttet mot geologi. Læringsobjekter: Gjennom å forstå geologiske ressursers betydning for lokalsamfunnet kan eleven begynne å bedre forstå sitt egen lokalsamfunn og verdsette historien over egen region. Lære å forstå og bruke geologiske kart. Lære å kjenne igjen ulike geologiske materialer og å se hvilke ulike geologiske egenskaper som er viktige for ulike typer næring og industri. Tid: 45 min Apparater og materialer: - området rundt senteret - kartet/tegningen fra NGU som viser geologi i daglig bruk. Presentasjon av aktiviteten: Begynn med å vise posteren på storskjerm I auditoriumet, og diskuter verdien av geologiske ressurser for menneskehetens utvikling og komfort: økonomisk, sosialt og kulturelt. La eleven så undersøke området utenfor senteret for å se om de kan oppdage eksempler på at geologiske ressurser er tatt I bruk. Denne delen kan gjerne arrangeres som en konkurranse der det er om å gjøre å finne flest eksempler på geologi i bruk. Bruk cirka 15 minutter på denne undersøkelsen. Etterpå gjennomgås funnene i plenum. Aktivitet 12: Redoing quizèn (tilbake på skolen)