Studie modul Bra & dårlig geologi. Nordland nasjonalparksenter Håndbok for lærere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studie modul Bra & dårlig geologi. Nordland nasjonalparksenter Håndbok for lærere"

Transkript

1 Studie modul Bra & dårlig geologi Nordland nasjonalparksenter Håndbok for lærere

2 Veiledning til modul Oppsummering: Geologi og geologiske naturressurser danner mange steder i Norge grunnmuren for oppbygging av næring og samfunn, men bruken av geologiske ressurser er også indirekte årsaken til sur nedbør og global oppvarming. Denne modulen utvikler tenking, læring, og problemløsende egenskaper i tillegg til kunnskap om hvordan man kan bevise og forstå miljømessige utfordringer nå og i fremtiden. Studiemodulen er tett knyttet opp mot naturveiledningsarbeidet ved Nordland nasjonalparksenter. Modulen inneholder et stort antall læreaktiviteter og læresteder i området omkring Storjord i Nordland fylke. Besøket på nasjonalparksenteret er ment som en kognitiv starter for miljøforståelse og miljøutfordringer i forhold til utvinning og bruk av geologiske naturressurser. Etter skolebesøket anbefales skolene å fortsette med problemstillinger og temaer som presenteres under modulen. NEEDmodulen God & dårlig geologi er veldig relevant for skoler i Nordland fylke på grunn av den store innflytelsen geologien har og har hatt for industrien i fylket gjennom de siste 250 år. Ved siden av landbruk og fiskeri, havnæringene danner geologien grunnlaget for bosettingen i fylket. Som et naturlig resultat av dette er nature under stort press og miljøsaker er nesten daglig gjenstand for oppmerksomhet fra lokal, og riksmedia. Ved å bygge opp en kunnskapsbase om hvordan geologiske ressurser har influert på lokalsamfunnet vil barna verdsette sine lokalsamfunn, i tilegg til å bli satt i stand til å kunne delta aktivt i debatten om lokale naturressurser i årene som kommer Modulen God & dårlig geologi er tett relater til NEED temaene: Need tema 4: Geologiske materialer I samfunnet og bærekraftig bruk av disse.. Need tema 5: Klimaforandring Aktiviteter oppsummert: Level: 9. trinn; år gamle elever. Mål: Hovedmålet er å sette eleven I stand til å forstå utfordringene ved å bruke geologiske ressurser for å gjøre menneskene i stand til å leve et moderne liv, og som grunnlag for lokalsamfunnenes eksistens. I tillegg lære om de viktigste økosystemene på jorden. Kunnskapsløftet: KO-06 etter trinn 7: Fenomener og stoffer o Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt. Geografi o o Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, busetting og levevis Forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindrest og repareres. KO-06 etter trinn 10: Fenomener og stoffer o Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt.

3 Mangfold I naturen o o Gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Geografi Forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte hvordan dette kan hindrest og repareres. Forklare hvordan vi i Norge bruker ressurser frå andre stader i verden. Basisferdigheter: O Kognitive ferdigheter: aktivitet 1,3,9 o Læreferdigheter: aktivitet 3,7,9,10,11 o Utforskende ferdigheter (enkle scientific experiments): akt: 5,6,10 o Problemløsende ferdigheter: aktivitet 5,6,7,9,10 o Forstå og forklare hva som skjer: aktivitet 1,3,4,11 Hovedmål: Forståelse for viktigheten av bærekraftig bruk av naturressurser og de alvorlige effektene av misbruk av naturressurser. Aktiviteter i læringsprosessen: Akt. 1: Quiz (på skolen før besøket) Akt. 2: Introduksjon til temaene Akt. 3: Hva er global oppvarming? Akt. 4: Drivhuseffekt og drivhusgasser Akt. 5: Tørrisdemonstrasjon utendørs Akt. 6: Trillebårkonkurranse Akt. 7: Kan man kjøre bil miljøvennlig? I så fall hvordan? Akt. 8: Klimagevinst ved riktig dekktrykk Akt. 9: Fornybar energi: Solcellebil og vinddrevet lekebil Akt. 10: Kan geologiske ressurser nøytralisere sur nedbør? Akt. 11: Lokal utnyttelse av geologiske ressurser Akt. 12: Redoing av quizèn (på skolen etter besøket

4 Timebruk: 45 min. på skolen før besøket ved nasjonalparksenteret Cirka 4 timer ved nasjonalparksenteret 45 minutter på skolen etter besøket Total tid i modulen: 5,5 timer. Apparater og materialer: Solcelledrevet propell Lommelykt Poster Oppgaveark Galvaniserte spiker Koppermynt DVD med driver Henning Solberg (KNA) Digital lufttrykksmeter (10 stk) Trillebår Tørris Juice Plastikkopper Stearinlys Glassbolle Electronisk ph-meter Fersktvann Coca Cola WC-kalk Kalkstein/marmor Hydrochloric syre (HCl) 20% Mål: oppgaven er å sette fokus på elevens læring og fremgang i de ulike temaene som blir gjennomgått. Elevens fremgang og kunnskap blir undersøkt med fokus på læringsmålet. Det er foretrukket å gjennomgå læringen og kunnskapsoppbyggingen gjennom hele læringsprosessen. I utgangen av en læringsprosess vil de gjennomgå quizen på nytt, for å kartlegge effekten av modulen. Aktivitet 1: Quiz Beskrivelse: Som en introduksjon skal eleven gjennom en geoquiz med spørsmål som er knyttet opp mot de aktivitetene de skal gjennom senere I modulen. Det er viktig å avsløre elevens læringsstrukturer og eventuelle misoppfatninger om temaet. Læreobjekt: Finne ut hvor mye eleven kan om geologi i forhold til miljø og næring/industri. Tid: 45 minutter inkludert innledning Apparater og materialer: Quiz (på papir) Gjennomføring av aktiviteten: Elevene skal gjøre quizen individuelt.

5 Klima quiz Studie modul - God & dårlig geologi

6 Hvor mange centimeter steg havet gjennom tallet? 1 cm 17 cm 50 cm Hva fører global oppvarming ikke til? Havnivået øker Isene smelter Det blir færre biler Hvor storandel menneskeskapte klimagasser kommer fra biltrafikken I Norge 5 % 10 % 30 %

7 Hvor sannsynlig er det ifølge FN`s klimapanel at klimakrisen er menneskeskapt? 30 % 90 % 100 % Hva er navnet på strømmen som gjør klimaet I Norge varmt? canaristrømmen Lillestrømmen Golfstrømmen Hva vil skje med øya Tuvalu hvis klimaet blir varmere? Flere vil flytte dit Øya vil bli oversvømt av vann Folk vil få bedre helse

8 Hva er fossilt brensel? Du kan velge flere svar. Olje, kull, gass, bio pellets, papir, geotermenergi Produserer atomkraftverk co2? Nei Ja Bare ved uhell/ulykker Hvem eier atmosfæren? Du kan velge flere svar. Ingen USA Europa, Australia and Afrika

9 Hvem fikknobel s Peace Prize in2007? Velg ett svar. Barrack Obama Al Gore ogfn s klima panel Leger uten grenser Hvilke klimaforandringer kan komme til Norge? Velg ett svar Kaldere vintre Høyere temperaturer, mer regn, mindre snø Vinter i juni og sommer i desember Hvilke land forurenser mest med klimagasser? U-land I-land Land med høyt folketall

10 Hva er klimaforandring? Fuktighetsforandring i atmosfæren Forandring i temperatur og fordamping At regnskogen forsvinner Hvilke kjøretøyer er mest miljøvennlige? Du kan velge flere svar. Minibuss, buss, tog, fly, bil, taxi, cruisebåt, ferge Hvilken international avtale regulerer utslipp av karbondioksid? Kyoto avtalen hvor de industrialiserte land ble enige om c02 reduksjon. Genève Konvensjon hvor USA og Europa vil øke utslippene av C=2 fordi de små landene skal redusere sine. Schengen Avtalen hvor lavt rutviklede land vill redusere deres CO 2 utslipp

11 Hva er drivhuseffekt? Du kan velge flere svar Jorda blir varmere Færre gasser i atmosfæren At ozonlaget blir tynnere Hvilke drivhusgasser finner vi I atmosfæren? Du kan velge flere svar. Wann damp, karbondioksid, metan, ozon, nitrous oxide ( lattergass"), CFC-gasser, Karbon monoxide, nitrogen, sulphur, helium, radon Hva er en drivhusgass? En gass som finnes naturlig I atmosfæren, som slipper inn varmebølger med korte bølgelengder, men som ikke slipper ut reflekterende lange varmebølger. En gass fra innsiden av jorda som øker temperaturen med minst 4 grader celcius. En gass som oppstår bare i drivhus. Produsert av grønne planter, som holder temperaturen konstant.

12 Hva er infrarøde stråler? Velg ett svar. En del av solbølgene med bøler lengre enn vanlig lys. Ekstra varme solbølger som ligger I den røde delen av stråleskalaen. En type rødt lys brukt I drivhus.. Hva er tørris? Velg ett svar. Tørris er co2 i fast form Tørris er vanlig is(h 2 O) med temperatur under -50 grader celcius Tørris er frosset nitrogengass. Hvordan bør vi kjøre for å minske klimagassutslippene? Du kan velge flere svar. Sørge for riktig lufttrykk i dekkene. Kjøre saktere Kjøre raskere Øke farten saktere Øke farten raskere

13 Hva er solcellepaneler lagt av? Du kan velge flere svar. Silisium CO 2 Karbon Selenium Micas Hvilke energikilder er fornybare? Du kan velge flere svar. Biodrivstoff, bioenergi, blgekraft, geotermisk energi, solenergi, tidevannskraft, vannkraft, vindkraft, atomkraft, kullkraft, olje, bensin, gasskraft. Hva er sur nedbør? Du kan velge ett svar. ph under 5,6 ph 7,0 ph over 12

14 Hvordan oppstår sur nedbør? Velg ett svar Luftforurensning som faller ned til jorden med regnet. Når veldig basisk vann mikses med regnvann. Som en konsekvens av tynt ozonlag i atmosfæren. Hvordan nøytraliserer man surt nedbør Du kan velge flere svar. Bruke kalk Koke vannet Fjerne vannet i grøfter Ved å bruke fosfatfrie vaskemidler.

15 Hvilke av produktene er produsert på grunnlag av geologiske naturressurser? Du kan velge flere svar Iskrem Computer Bildekk Sminke Latex hansker Papir Glass Drivstoffet bensin Lekasteiner pellets solcellepanel maling fyrstikker Asfalt Humus Natural fertilizer Jernbaneskinner Keramikk Lyspærer Blyant Betong Plaster Murstein badekar Flybensin

16 Aktivitet 2: Introduksjon Auditorium. Elevene får hver sin drink av rykende iskald juice (appelsinjuice med frosset karbondioksid). Alle sitter så ned, og lærer ønsker velkommen. Så blir dagen gjennomgått I detalj. Modulen introduseres, blant annet ved at man viser hvordan verden har fått økt fokus på global oppvarming de senere år, deriblant mange kjente profiler/skuespillere/celebriteter. Åpne spørsmål: Hvorfor gidder media å fokusere så mye på dette med global oppvarming? Er det ikke bare herlig at temperaturen øker litt? Global warming er et begrep vi ofte hører når det er snakk om miljø. Kan dere komme opp med andre typiske miljøterminologier man ofte hører når det omtales miljøspørsmål i media? (Vi ønsker her å få frem miljøterminologier som eleven har hørt men som de ikke helt kjenner til betydningen av). Alle ideer skrives opp på tavla. Eks: Klimakrise, drivhusgass, karbondioksid, klimakvote, ozonlag etc) Beskrivelse: Motivere eleven for dagen, og for de kommende aktivitetene. Bruk gjerne bilder, video og historier som får frem viktigheten av dette temaet. Læreobjekt: Å forstå viktigheten av bærekraftig utvikling/bruk av naturressurser. Tid: 15 min Apparater og materialer: Powerpoint presentasjon, juice, tørris. Presentasjon av aktiviteten: Tørrisdrinken er modulens kick-off, og i tillegg til lærernes introduksjon til dagen, utgjør denne aktiviteten motivasjonen for resten av modulen.

17 Aktivitet 3: Hva er global oppvarming? Intro: UN s klimapanel sier at det er 90% sikkert at klimakrisen er menneskeskapt. Heldigvis har flere og flere mennesker fått øynene opp for miljøvern, en av dem er skuespilleren Leonardo DiCaprio. Her er hva Leonardo vil at vi skal vite: (Vis nå kortfilm av Leonardo DeCaprio) (4:43 min.) Åpne spørsmål: Hvorfor er DeCaprio så opptatt av miljømessige spørsmål? Beskrivelse: Oppdage hva global oppvarming egentlig er og se at store ungdomsidoler er opptatte av slike ting. Læreobjekt: Lære å observere, bruke sanser, og gjennom diskusjon etter filmen forstå farene ved misbruk av ressurser og global oppvarming. Tid: 15 min Presentasjon av aktiviteten: Kortfilm fra DeCaprios webside er bakgrunnen for diskusjonen hvor det er meningen at elevene skal komme med det de vet om global oppvarming. Åpne spørsmål om global oppvarming og effekten av global oppvarming på jorden. Spør hvorfor DeCaprio oppfordret til å spread the word, og hvordan han presenterte mulighetene for menneskene til å leve miljømessig riktig. (www.leonardodecaprio.com)

18 Aktivitet 4: Drivhuseffekt og drivhusgasser (leksjon, film og demonstrasjon). Leksjon (åpent spørsmål: Hvem eier atmosfæren? Kan golfstrømmen endre retning? Kan vi se klimaforandring i Norge? Hvilke land forurenser mest?) Vis forskjellen mellom naturlig og livsviktig karbondioksid I nature og menneskeskapt karbondioksid I naturen. Vis et klipp fra nobelprisvinner Al Gore s film an inconvenient truth samt south parks mate å forklare global oppvarming på (ca.5min.) klimatest en av lærernes livstil og levesett (English) (Norwegian) beskrivelse: En miks av filmer og demonstrasjoner som viser hva drivhusgasser er, hvordan de oppstår, og hvordan et menneskes levesett blir konsekvenstestet og presentert gjennom en klimatest Læreobjekt: eleven skal forstå hva er en drivhusgass, hvorfor er slike gasser farlige, og de skal oppdage forskjellen på drivhusgass problematikken og problematikken omkring tynt ozonlag. En sammenblanding mellom disse to problemstillingene er meget vanlig blant elever i ungdomsskolen. Tid: 60 min Apparater og materialer: Filmklip eller foto fra The inconvenient truth Filmklip fra Southparks two days before the day after tomorrow. Powerpoint som viser karbondioksidets naturlige kretsløp i naturen Presentasjon av aktiviteten: Still åpne spørsmål fra de to filmklippene. Be eleven komme opp med tre fossilt brensel baserte energikilder. La hver elev kjøre klimatest på seg selv. Diskuter hvorfor elevene fikk så ulike resultater på klimatesten.

19 Aktivitet 5: Utendørs demo av tørrisens egenskaper. Beskrivelse: Tørris er frosset karbondioksid og har en temperatur 78 grader under null. En av de mest fasinerende egenskapene er at isen går direkte over fra fast/frosset form til gassform (sublimasjon). I denne demonstrasjon kan man se karbondioksidgassen med egne øyne. Hadde folk tatt problemene med for mye karbondioksid i lufta mer alvorlig dersom de hadde sett gassen med egne øyne? Hvorfor? Læreobjekt: Luftforurensning kan ikke ses med øynene. Hver vår plukker vi søppel langs veiene, panter flasker etc. Et læreobjekt blir å vise det paradoksale ved at de usynlige problemene ikke så lett blir tatt på alvor av folk flest. Tid: 30 min Apparater og materialer: Ballonger - Vann - Spiseskje - Såpe - Sikkerhetsbriller - Tørris - Varme hansker Presentasjon av aktiviteten: Ta tørrisen forsiktig ut. Husk hansker da isen er veldig kald og kan forårsake alvorlige frostskader på hendene. Bruk også sikkerhetsbriller. La tørrisen møte den varme spiseskjeen (la eleven gjøre dette), og hør på lyden som oppstår ved at gassbobler fra tørrisen presser seg frem under den metalliske Underflaten på skjeen. Putt tørris inni en ballong og miks med lunket vann. Dette vil få ballongen til å eksplodere etter noen minutter. Dette tydeliggjør et av lærepoengene, nemlig at gass tar større plass en stoffer i fast form. Vis eleven hvordan karbondioksid ser ut gjennom å blande vann, tørris og såpe i en kasserolle.

20 Aktivitet 6: Trillebårkonkurranse Beskrivelse: En elev springer med trillebår med en annen elev som passasjer. La paret løpe en runde rundt bygningen mens de andre i klassen tar tiden og heier. La eleven ha lite luft i trillebårdekket under første gjennomføring, og masse luft i dekken under andre gjennomføring. Husk, for at demonstrasjonen skal bli troverdig er det viktig at det er de to samme elevene i begge gjennomføringene. Læreobjekt: Elevene skal selv erfare viktigheten av riktig dekktrykk I bildekk ved selv å føle på kroppen hvor mye mer energi de matte bruke ved å løpe med trillebåren med lavt lufttrykk. Et viktig lærerpoeng er å poengtere at hvis hver eneste bil I Norge hadde korrekt lufttrykk ville man spart atmosfæren med co2 tilsvarende utslippet til personbiler i Norge. Tid: 15 min Apparater og materialer: 2 stk trillebår med ulikt luftrykk. Presentasjon av aktiviteten: Dette vil demonstrere hvor mye energi som går unødvendig med når man kjører med for lavt lufttrykk. Diskuter de ulike rundetidene i plenum I etterkant av forsøket, la eleven komme frem til årsak-virkning. Få frem at transport er den største årsaken til utslipp av menneskeskapt co2 til atmosfæren.

21 Aktivitet 7: Hvordan kjøre bil mest mulig miljøvennlig Beskrivelse: Vis DVD-film (15 min) fra KNA (The Royal Norwegian Automobile club) som viser miljøvennlig bilbruk av den berømte racerbilkjører Henning Solberg. Igjen nytter vi oss av et ungdomsidol for å motivere elevene til å se at miljøvern er in! Lærings objekter: Skape gode miljøambassadører i familien og på turer med familiebilen. Senere også som bilkjørere selv. Tid: 30 min Apparater og materialer: KNAs DVD om miljømessig bilbruk Presentasjon av aktiviteten: Hvilke tips gav filmen oss vedrørende lavere utslipp av skadelige gasser til atmosfæren? Hvordan kan dere være gode miljøambassadører i deres familie? Diskuter hvordan man kan være miljømessig bevisste mennesker i andre daglige gjøremål..

22 Aktivitet 8: Gjøre undersøkelser på en ekte bilpark vedrørende dekktrykk Beskrivelse: Elevene måler dekktrykket på en gitt mengde bilder på en parkeringsplass. Resultatene samles og presenteres i fellesskap i auditoriumet etterpå. Læringsobjekter: Lære å foreta småskala forskning I tema tilknyttet miljø, og oppdag økonomiske konsekvenser for den enkelte bileier ved for lavt dekktrykk. Refleksjon over andre transportmuligheter som vil være mer miljøvennlige. Tid: 45 min Apparater og materialer: Elektronisk lufttrykkmåler. Presentasjon av aktiviteten: Hvorfor ville vi at eleven skulle gjennomføre denne undersøkelsen? Hvorfor er rett lufttrykk viktig for miljø og økonomi. Hva med sikkerhet i trafikken pga dekktrykk? Hvordan opplevdes det å bruke elektroniske instrumenter I miljøforskning? Har noen prøvd dette før? Kan vår landsdel bidra med noen fornybare energikilder? Hvilke?.

23 Aktivitet 9: Fornybar energi Lokalindustri I Glomfjord (produksjon av solcellepanel) Beskrivelse: Kort demonstrasjon av solcelledrevet propell og vinddrevet lekebil. Dette er to fascinerende demonstrasjoner for å vekke den kognitive prosessen omkring fornybare energikilder. Læringsobjekter: Tid: 15 min Apparater og materialer: - Vinddrevet lekebil (www.kptnaturfag.no) - Solcellebasert propell Presentasjon av aktiviteten: Dette er bare en kort demonstrasjon for å visualisere hvordan geologiske ressurser kan brukes til miljømessig bærekraftig industri istedenfor andre matter som skader miljøet. Teknikken med solcelle har også lokal tilknytning i forbindelse med at det produseres solcelleelementer i Glomfjord i Nordland. Åpne spørsmål: Hva fikk propellen til å bevege seg? Hvilke andre måter kan solcelleenergi brukes på? Vet dere om andre fornybare energikilder? Hva betyr ordet bærekraft? Diskuter litt over hvilke nye fornybare energikilder som burde utvikles, og hvorfor. Fordeler/ulemper.

24 Aktivitet 10: Nøytralisering av sur nedbør ved hjelp av geologiske ressurser Beskrivelse: Introduksjonen til denne aktiviteten foretas I nasjonalparksenterets utstillingsdel. Sur nedbør er regn eller andre former for nedbørsforurensning som er unødvendig sure. Sur nedbør har en harmfull effekt på landbruk, vann og små organismer. Hovedsaklig kommer sur nedbør av menneskelige utslipp av sulfater og nitrogen som reagerer med hverandre i atmosfæren og skaper syre transportert til jorden via nedbør. I senere år har flere lands myndigheter laget lover som forbyr utslipp av disse stoffene. I Norge har vi mange kalkholdige bergarter. Når sur nedbør treffer disse bergartene skjer igjen en ny prosess av kjemisk endring. Disse endringene reduserer surheten til de sure nedbøret og er således en viktig buffer mot slik forurensning. Dessverre går slik kjemisk forvitring også løs på en del gamle kulturminner formet I nedbrytbare bergarter. Kalksteinsgrotter: Hva kan kalksteinsgrottene lære oss om den miljømessige utviklingen på jorden? Hva var istiden? Hvordan er livet til fjellreven? Open questions: Hva er sur nedbør? Hvor kommer sur nedbør fra? Hvorfor er sur nedbør et større problem I søndre del av Norge enn i nord-norge? (mest kalkfjell I nord). Fortell om sur nedbørs innflytelse på kulturhistoriske monumenter lagd i geologiske materialer (nidarosdomen, hellerisninger, bruer etc) Tid: 45 min Apparater og materialer: - Coca cola - Hcl (20%) - Kalkstein - Vann (+surt vann hvis mulig) - Dokalk Presentasjon av aktiviteten: 1. Vis hvordan Kalkstein nøytraliserer syre (Coca Cola og appelsinjuice). Cola en brus som inneholder E 338, også kalt fosforsyre. Denne syra; H3PO4, er en naturlig fargeløs syre som man finner overalt I naturen. Leskedrikkprodusenter bruker denne syren som surhetsregulerende middel i drikkene sine. 2. Demonstrer effekten av HCl på kalkstein. Kalkstein reduserer skadene av sur nedbør I Norge. Har kalkstein andre bruksområder i samfunnet? (marmor, kalking av plener, utedolukt)

25 Aktivitet 12: Geologiske ressurser i bruk i lokalområdet. Beskrivelse: Geologiske ressurser er i bruk overalt omkring oss i samfunnet. I Norge hard et vært drevet gruvedrift etter: jernmalm, kobolt, kobberkis, svovelkis, sink, bly, sølv, og ikke minst gull. Da gruvedriften tok av I Norge og ble viktig fant man fagfolk på dette området I tyskland. Vi må helt tilbake til 1600-tallet for å oppdage de første forsøkene på gruvedrift i Norge. I dag jobber svært mange mennesker I industri tett knyttet mot geologi. Læringsobjekter: Gjennom å forstå geologiske ressursers betydning for lokalsamfunnet kan eleven begynne å bedre forstå sitt egen lokalsamfunn og verdsette historien over egen region. Lære å forstå og bruke geologiske kart. Lære å kjenne igjen ulike geologiske materialer og å se hvilke ulike geologiske egenskaper som er viktige for ulike typer næring og industri. Tid: 45 min Apparater og materialer: - området rundt senteret - kartet/tegningen fra NGU som viser geologi i daglig bruk. Presentasjon av aktiviteten: Begynn med å vise posteren på storskjerm I auditoriumet, og diskuter verdien av geologiske ressurser for menneskehetens utvikling og komfort: økonomisk, sosialt og kulturelt. La eleven så undersøke området utenfor senteret for å se om de kan oppdage eksempler på at geologiske ressurser er tatt I bruk. Denne delen kan gjerne arrangeres som en konkurranse der det er om å gjøre å finne flest eksempler på geologi i bruk. Bruk cirka 15 minutter på denne undersøkelsen. Etterpå gjennomgås funnene i plenum. Aktivitet 12: Redoing quizèn (tilbake på skolen)

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart REISEVANER NÅ OG DA Mål: Ved å se på reiseavstander, valg av transportmiddel og hvordan dette påvirker miljøet, ønsker man å gjøre elevene oppmerksomme på reisevaner nå og i forhold til tidligere generasjoner.

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 14 Periode 1: UKE 34-37 FORSKERSPIREN / FENOMENER OG STOFFER Forklare betydningen av å se etter

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. "Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten SOLOVN Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten Generell beskrivelse av aktiviteten: Elevene blir delt opp i flere

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet

Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Tilknyttet rom: Newton Saltdal 1158 Newton håndbok - Vann og vannkvalitet Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal oppleve at ulike lokaliteter i nærområdet har stor

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater INSPEKTØR MC BIL Mål: Sørg for at elevene er klar over den spesielle rollen biler har i dagens samfunn. Sammenlign dette med andre typer transportmidler. Aktiviteten skal også forsøke å vise hvorfor folk

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14 Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14 Uke KL Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-36 Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder, vurdere funn og følge regler for nettvett og

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Velkommen til del 2 av Miljøtoget!

Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Norsk Luftfartsmuseum Her på Norsk Luftfartsmuseum kan større eller mindre grupper gå sammen med en voksen og jobbe med disse oppgavene. Her vil vi fokusere på luftfartshistorie

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Årsplan i naturfag 9.klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag 9.klasse 2015-2016 i naturfag 9.klasse 2015-2016 Heile året formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Alle kap. Elevøvingar Rapportskriving

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

LAG DITT EGET KJØRETØY

LAG DITT EGET KJØRETØY LAG DITT EGET KJØRETØY Mål: Elevene skal vite at alle typer transportmidler trenger energi for å bevege seg fremover og at forskjellige energikilder med forskjellige miljøkonsekvenser kan brukes til dette

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes

Detaljer

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 En miniguide til Kyoto-protokollen kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 Spørsmål og Svar: Navn: Helen Bjørnøy Miljøvernminister Norge ønsker en ny avtale etter Kyotoprotokollens utløp i 2012, og den

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Forurenser alle biler like mye? Klasse: 5.Klasse Jupiter Skole: Byfjord (Stavanger, Rogaland) Antall deltagere (elever): 29 Dato: 24.04.2008 Side 1 Takk til Øyord

Detaljer