BIRGIT ABELSEN OG UNN-DORIS KARLSEN BÆCK (RED.) LAV STILLINGSSTABILITET SOM UTFORDRING FOR FASTLEGEORDNINGEN I FINNMARK OG NORD-TRØNDELAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIRGIT ABELSEN OG UNN-DORIS KARLSEN BÆCK (RED.) LAV STILLINGSSTABILITET SOM UTFORDRING FOR FASTLEGEORDNINGEN I FINNMARK OG NORD-TRØNDELAG"

Transkript

1 Birgit Abelsen er cand. scient. i statistikk og master i folkehelsevitenskap (MPH) og seniorforsker/stipendiat ved Norut NIBR Finnmark. NORUT Samfunnsforskning er et av seks datterselskap i NORUT-Gruppen. NORUT Samfunn skal bidra til innovasjon og fornyelse, og legge vekt på virksomhet av særlig betydning for Nord-Norge. Kunnskapsproduksjon og oppdragsforskning innenfor følgende tema prioriteres: Forvaltning, innovasjon og utnytting av naturressurser I den nord-europeiske periferi er det stort behov for kunnskap om ressursforvaltning, planlegging, næringsdynamikk og regionale utviklingstendenser. Dynamikken i kystsonen representerer den største utfordringen, med problemstillinger knyttet til ressurser som marine arter, energi, utmark, kultur og miljø. Forskningsoppgaver på dette feltet vil også bli knyttet til næringsstruktur og regional konkurransedyktighet; kunnskap og innovasjon. Utvikling og mobilisering av menneskelige ressurser Offentlig sektor og næringslivets situasjon preges av stadig nye utfordringer knyttet til større åpenhet i økonomien og endring i rammebetingelser som følge av ideologiske endringer og tilpasninger til internasjonale regelverk. Globalisering, standardisering og sentralisering av økonomisk og politisk makt er samfunnsformende prosesser som utspiller seg samtidig med konstruksjon av lokal identitet, individualisering og fleksibel spesialisering. Endringer i nordnorsk samfunns- og identitetsutvikling må også forstås i lys av slike globale prosesser. Økt markedsliberalisering innebærer færre offentlige styrings- og reguleringsmuligheter, økt konkurranseutsetting og nye former for partnerskap på tvers av privat og offentlig sektor, regioner og forvaltningsnivåer. Denne utviklingen stiller endrede krav på alle felt i utdanningssystemet, arbeidslivet, forvaltningen og til demokratisk deltakelse. Forskning på utvikling og mobilisering av menneskelige ressurser har som målsetting å bidra positivt til samfunnsutviklingen og styrke Nord-Norge som en aktiv premissleverandør for kunnskap om regionalutvikling i lys av globale endringsprosesser. Postadresse: Postboks 6434, 9294 TROMSØ Besøksadresse: Forskningparken i Tromsø Telefon: (+47) Telefax: (+47) URL: E-post: NORUT Samfunnsforskning AS - et selskap i NORUT-Gruppen - det anvendte forskningsmiljøet ved Universitet i Tromsø Digitaltrykk: LUNDBLAD MEDIA AS, tlf ISBN BIRGIT ABELSEN OG UNN-DORIS KARLSEN BÆCK (RED.) LAV STILLINGSSTABILITET SOM UTFORDRING FOR FASTLEGEORDNINGEN I FINNMARK OG NORD-TRØNDELAG Unn-Doris Karlsen Bæck er dr. polit. i sosiologi og seniorforsker ved NORUT Samfunnsforskning AS. BIRGIT ABELSEN OG UNN-DORIS KARLSEN BÆCK (RED.) LAV STILLINGSSTABILITET SOM UTFORDRING FOR FASTLEGEORDNINGEN I FINNMARK OG NORD-TRØNDELAG SLUTTRAPPORT

2 NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 06/05 LAV STILLINGSSTABILITET SOM UTFORDRING FOR FASTLEGEORDNINGEN I FINNMARK OG NORD-TRØNDELAG SLUTTRAPPORT Birgit Abelsen og Unn-Doris Karlsen Bæck (red.) NORUT Samfunnsforskning AS September 2005

3

4 Prosjektnavn Lav stillingsstabilitet som utfordring for fastlegeordningen i Finnmark og Nord-Trøndelag. Oppdragsgiver(e) Norges Forskningsråd Prosjektnr 4459 Oppdragsgivers ref Dokumentnr Dokumenttype Status SF 06/05 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Unn-Doris Karlsen Bæck Forfatter (e) Birgit Abelsen (red.), Unn-Doris Karlsen Bæck (red.), Britt Kramvig, Mikko Moilanen Tittel Lav stillingsstabilitet som utfordring for fastlegeordningen i Finnmark og Nord-Trøndelag. Sluttrapport. Resymé Rapporten er en del av den forskningsbaserte evalueringen av fastlegeordningen, i regi av Norges forskningsråd og Helsedepartementet. Fastlegeordningas intensjon er at alle som ønsker det skal få en fast allmennlege å forholde seg til og at forholdet mellom lege og pasient så godt det lar seg gjøre skal være stabilt over tid. Forutsetningene for å få til dette er blant annet tilfredsstillende legedekning og høy stillingsstabilitet, og Nord-Trøndelag og Finnmark er områder som har problemer med å oppfylle disse forutsetningene. Analysene i denne rapporten viser at i tillegg til demografiske variabler, som kommunestørrelse, avstand til sentra etc., er organisatoriske forhold, samarbeidsklima mellom lege og kommune samt insentivordninger viktige forklaringsfaktorer når en søker å forstå årsakene til variasjoner i stillingsstabilitet. Analysene viser også at lav stillingsstabilitet er en belastning for brukerne av fastlegeordningen. Den samiske delen av befolkningen i Finnmark opplever kulturelle og språklige spenninger i møtet med allmennlegetjenesten. Emneord Fastlegeordningen Noter Postadresse: NORUT Samfunnsforskning Postboks 6434 N-9294 TROMSØ Telefon: Telefaks: E-post:

5

6 FORORD Denne rapporten presenterer resultater og analyser fra prosjektet Lav stillingsstabilitet som utfordring for fastlegeordningen i Finnmark og Nord- Trøndelag. Prosjektet er en del av den forskningsbaserte evalueringen av Fatslegeordningen i regi av Norges forskningsråd på oppdrag fra Helsedepartementet. Det har vært satt ned en referansegruppe til prosjektet bestående av personer med helsefaglig og helseadministrativ kompetanse. Referansegruppens medlemmer er: Jan Abel Olsen, professor, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, Elin Johnsen, prosjektleder, Nasjonalt senter for telemedisin, Siv Kvernmo, post. doc./psykiater, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø Einar Vandvik, rådgiver, Helse Midt-Norge. Vi retter en stor takk til referansegruppa for alle verdifulle innspill i de ulike fasene av prosjektet og det engasjement dere har vist. Birgit Abelsen og Unn-Doris Karlsen Bæck Tromsø, september 2005 v

7

8 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... V INNHOLDSFORTEGNELSE...VII TABELLREGISTER... X FIGURREGISTER...XII 1 INNLEDNING Birgit Abelsen, Unn-Doris Karlsen Bæck & Mikko Moilanen FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER BAKGRUNN: STILLINGSSTABILITET SOM UTFORDRING FOR FASTLEGEORDNINGEN Samisktalende brukere en tilleggsutfordring i Finnmark OM METODE OG EMPIRITILFANG Stillingsstabilitetsindikatoren Empiritilfanget DE VIKTIGSTE RESULTATENE Kvalitativ studie Survey om vikarbruk og organisering av fastlegeordningen i kommunene Fastlegesurvey Befolkningssurvey DEN SAMISKE DIMENSJONEN SAMMENFATNING OG HOVEDKONKLUSJONER Status for stillingsstabilitet Hva skiller de stabile fra de ustabile kommunene? REFERANSER KVALITATIV FORSTUDIE I FINNMARK OG NORD-TRØNDELAG Birgit Abelsen & Britt Kramvig METODE OG MATERIALE Rekruttering av informanter Styrker og svakheter ved datainnsamlingen INFORMANTENE FUNN OG FORTOLKNING Forhold knyttet til FLO FAKTORER SOM ER VIKTIGE I FORHOLD TIL LEGESTABILITET Gode arbeidsbetingelser virker ikke nødvendigvis rekrutterende Legevakt er problematisk/upopulært i alle kommuner Lønn er ikke fastlegenes viktigste motivasjonsfaktor Kjennetegn ved kommuner med høy stillingsstabilitet Fastleger under press Valg av fastlege og kjønn vii

9 2.4.7 Språk og kulturkompetanse viktig i de samiske kommunene...49 REFERANSER STILLINGSSTABILITET I FINNMARK OG NORD-TRØNDELAG ETTER INNFØRINGEN AV FASTLEGEORDNINGEN Mikko Moilanen INNLEDNING METODISKE FORHOLD Datainnsamling Kommuneutvalg og datakvalitet Metode VIKARBRUK I FINNMARK OG NORD-TRØNDELAG Utvikling i antall vikarleger Utvikling i årsverk utført av legevikarer Færre stabile leger i små enn i store kommuner Færre korttidslegevikarer i Finnmark i enn i HVA SKILLER KOMMUNER MED STABIL OG USTABIL LEGETJENESTE? Resultater KONKLUSJONER OG DISKUSJON Organisatoriske forhold i allmennlegetjenesten kan påvirke stabiliteten Avlønning og godtgjørelser Kommunens størrelse og beliggenhet har betydning Flere vikarer i ustabile kommuner Permisjonsrettigheter i Finnmark øker vikarbruken...73 REFERANSER FASTLEGESURVEYEN Birgit Abelsen INNLEDNING MATERIALE OG METODE Datainnsamling Dataanalyse Representativitet RESULTATER Kjennetegn ved respondentene Viktigheten av ulike forhold ved valg av arbeidssted Fastlegene og fastlegeordningen Tilfredshet med ulike forhold knyttet til jobben som fastlege Hvor stabile vil fastlegene være framover? Hvorfor slutter de? DISKUSJON...87 REFERANSER BEFOLKNINGEN OG FASTLEGEORDNINGEN: FORVENTNINGER OG FORNØYDHET Unn-Doris Karlsen Bæck viii

10 5.1 INNLEDNING MATERIALE, FRAFALL OG SVARPROSENT Frafall etter demografiske kjennetegn Frafall etter sosioøkonomiske kjennetegn HVA ER VIKTIG VED VALG AV FASTLEGE? HVOR VIKTIG ER ULIKE SIDER AV FLO FOR ULIKE GRUPPER I BEFOLKNINGEN? STILLINGSSTABILITET HAR BETYDNING FOR BEFOLKNINGENS FORNØYDHET MED ORDNINGEN BEFOLKNINGENS FORHOLD TIL FASTLEGEN BYTTE AV FASTLEGE SAMMENFATNING REFERANSER APPENDIX TILLEGG TIL KAPITTEL Intervjuguide - nøkkelpersoner i kommunene Intervjuguide fastleger Intervjuguide - brukere TILLEGG TIL KAPITTEL TILLEGG TIL KAPITTEL SPØRRESKJEMA ix

11 TABELLREGISTER Tabell 1.1 Prosentvis andel 'ufrivillige' bytter av totalt antall legebytter, , fylkesvis Tabell 2.1 Oversikt over deltakere i gruppeintervju med nøkkelpersoner i administrasjonen i de sju utvalgte kommunene Tabell 2.2 Kjennetegn ved de intervjuede brukerne Tabell 2.4 Avlønnings og listepasientsystemet i de sju kommunene Tabell 3.1. Sammenligning av nettopopulasjonen i undersøkelsen og hele populasjonen i Nord-Trøndelag og Finnmark Tabell 3.2. Korttidsvikarleger per innbyggere i Finnmark i 1997 og i gjennomsnitt Tabell 3.3. Demografiske og strukturelle faktorer av betydning for legetjenesten etter kommunens stillingsstabilitet Tabell 3.4.Andel kommuner som gir godtgjørelser ut over basistilskudd og fastlønn. N=35. I prosent av alle kommuner i kommunegruppen Tabell 4.1Faktorladninger Tabell 4.2 Antall utsendte og utfylte skjema samt svarprosent. Totalt og fordelt i forhold til stabilitet og kjønn Tabell 4.3 Antall utsendte og utfylte skjema samt svarprosent. Totalt og fordelt i forhold til stabilitet og fylke Tabell 4.4 Gjennomsnittsalder blant de fastlegene som fikk tilsendt skjema og de som svarte. Totalt og fordelt i forhold til stabilitet og kjønn Tabell 4.5 Antall kommuner representert blant utsendte og utfylte skjema. Totalt og fordelt i forhold til stabilitet Tabell 4.6 Kjennetegn ved respondentene i stabile og ustabile kommuner. Andeler i prosent Tabell 4.7 Viktighetene av ulike forhold ved valget av kommunen som arbeidssted. Gjennomsnittsvurdering på en skala fra 1=ikke viktig 5=svært viktig. Sammenlikning mellom respondenter i stabile og ustabile kommuner Tabell 4.8 Respondentene og fastlegeordningen (FLO). Fordeling i forhold til stabilitet. Andeler i prosent. Tilfredshet målt på en skala fra 1=svært misfornøyd til 5=svært fornøyd Tabell 4.9 Tilfredshet med ulike forhold knyttet til jobben som fastlege i kommunen. Gjennomsnittsvurdering på en skala fra 1=svært misfornøyd til 5=svært fornøyd. Sammenlikning mellom respondenter i stabile og ustabile kommuner Tabell 4.10 Hvor lenge ser du for deg at du blir i jobben som fastlege i kommunen? Tall i prosent Tabell 4.11 Viktigheten av ulike grunner for at fastlegene hadde konkrete planer om å slutte i stillingen. Gjennomsnittsvurdering på en skala fra 1=ikke x

12 viktig 5=svært viktig. Sammenlikning mellom respondenter i stabile og ustabile kommuner Tabell 5.1Kjennetegn ved utvalget mht. kjønn, alder og bosted, n= Tabell 5.2 Svarprosent i utvalget Tabell 5.3 Kjennetegn ved nettoutvalget mht utdanningsnivå, n= Tabell 5.4 Respons på spørsmålet "Dersom du i dag skulle velge fastlege, hvor viktig vil disse tingene være for ditt valg? Prosent, n= Tabell 5.5 Regresjonsanalyse av viktighet av konsultasjon, kommunikasjon og praktiske elementer ved valg av fastlege, Nord-Trøndelag, n= Tabell 5.6 Regresjonsanalyse av viktighet av konsultasjon, kommunikasjon og praktiske elementer ved valg av fastlege, Finnmark, n= Tabell 5.7 Befolkningens fornøydhet med ulike aspekter ved FLO. Finnmark og Nord-Trøndelag. Prosent Tabell 5.8 Regresjonsanalyse av fornøydhet med ulike aspekter, Nord-Trøndelag, n= Tabell 5.9 Regresjonsanalyse av fornøydhet med ulike aspekter ved FLO, Finnmark, n= Tabell 5.10 Oppsummering av enheter og faktorladninger for prinsipiell komponentanalyse ved hjelp av varimax rotasjon med Kaiser normalisering for spørsmålet "Hvor enig er du i påstandene?" (n=1007) Tabell 5.11 Regresjonsanalyse av faktorene fagligmedisinsk dimensjon og kulturell dimensjon, Nord-Trøndelag, n= Tabell 5.12 Regresjonsanalyse av faktorene fagligmedisinsk dimensjon og kulturell dimensjon, Finnmark, n= Tabell 5.13 Dersom du har byttet fastlege siden ordningen ble innført, hvor enig er du i følgende påstander? Prosent Tabell 5.14 Opplevelse av bytte og årsak til bytte. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdier. Finnmark, n= Tabell 5.15 Opplevelse av bytte og årsak til bytte. ANOVA-analyse av gjennomsnittsverdie. Nord-Trøndelag, n= Tabell 5.16 Hvor viktig var ulike ting for at du byttet lege? Prosent Tabell 6.1. Faktorer av antatt betydning for primærlegetjenestens stillingsstabilitet etter innbyggertall, fylke og stabilitet Tabell 6.2. Oversikt over brukte variabler i analysen Tabell 6.3 Regresjonsanalyse av hvor enig befolkningen i Nord-Trøndelag (som har byttet fastlege) er i påstander knyttet til opplevelse av det å bytte fastlege Tabell 6.4 Regresjonsanalyse av hvor enig befolkningen i Finnmark (som har byttet fastlege) er i påstander knyttet til opplevelse av det å bytte fastlege xi

13 FIGURREGISTER Figur 3.1. Gjennomsnittlig årlig antall vikarleger per innbyggere i kommunene i Nord-Trøndelag og Finnmark etter kommunestørrelsen Figur 3.2. Vikarleger per innbyggere i kommunene i Nord-Trøndelag og Finnmark Figur 3.3. Utførte vikarlegeårsverk per innbyggere i kommunene i Nord- Trøndelag og Finnmark Figur 3.4. Andel langtidsvikarårsverk av alle vikarårsverk i kommunene i Nord- Trøndelag og Finnmark Figur 3.5. Vikarer i allmennlegetjenesten i Nord-Trøndelag og Finnmark. Andel av fastlegeavtaler Figur 3.6. Leger som avsluttet sin praksis i kommunene i Nord-Trøndelag og Finnmark, som andel av fastlegeavtaler Figur 3.7. Leger som har jobbet i allmennlegetjenesten i samme kommune i hele perioden i kommunene i Nord-Trøndelag og Finnmark, som andel av fastlegeavtaler xii

14 1 INNLEDNING Birgit Abelsen, Norut NIBR Finnmark Unn-Doris Karlsen Bæck, Norut Samfunnsforskning AS og Mikko Moilanen, Norut Samfunnsforskning AS 1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Bakgrunnen for innføringa av fastlegeordningen (FLO) var blant annet problemer i primærlegetjenesten knyttet til dårlig tilgjengelighet til tjenesten på grunn av vakanser, ubesatte stillinger og skifter av leger i deler av tjenesten (Romøren 1989, Johnsen 1991, 1995). Til grunn for innføringen av ordninga var antakelsen om at en fast relasjon over tid mellom lege og pasient bedrer det kvalitative innholdet i tjenesten (Sosial og helsedepartementet 2000). Fastlegeordningens intensjoner er derfor at alle som ønsker det skal få en fast allmennlege å forholde seg til og at forholdet mellom pasient og lege så godt det lar seg gjøre, skal være stabilt over tid. For at disse målene skal kunne innfris er tilfredsstillende legedekning og stillingsstabilitet avgjørende forutsetninger. En del områder i Norge sliter med å oppfylle disse grunnleggende forutsetningene, og Finnmark og Nord-Trøndelag er blant de fylkene som klarest skiller seg ut i negativ retning. I denne rapporten ser vi på mulighetene for å oppfylle reformens mål i disse områdene. Den overordnete problemstillingen som behandles i rapporten er: Hvordan fungerer fastlegeordningen i områder med lav stillingsstabilitet? Det settes her fokus på status for, årsaker til og konsekvenser av lav stillingsstabilitet i Finnmark og Nord-Trøndelag. Rapporten er satt sammen av 5 deler. I rapportens første del presenteres problemstillinger, bakgrunn for prosjektet, metodisk design samt de viktigste resultatene. Rapportens andre del gir en presentasjon av funn knyttet til en kvalitativ forstudie som har vært gjort blant leger, brukere og kommuneadministrasjon. Del tre tar for seg resultatene fra en survey om vikarbruk og organisering av FLO i kommunene. I del fire presenteres funn fra en survey blant et utvalg fastleger i Finnmark og Nord-Trøndelag, og i del fem presenteres funn fra en survey blant befolkningen i Finnmark og Nord- Trøndelag. Det er med andre ord lagt ned et omfattende arbeid i å framskaffe empiri for å belyse den overordnede problemstillingen. 13

15 1.2 BAKGRUNN: STILLINGSSTABILITET SOM UTFORDRING FOR FASTLEGEORDNINGEN Lege/pasientforholdet anses som helt sentralt i medisinsk praksis (Kringlen 1994, Kringlen og Finset 1999). I følge Kringlen og Finset er kontakten mellom pasient og lege det som all legegjerning må bygges opp omkring. Studier viser at lege/pasientforholdet har betydning for pasienters tilfredshet med behandling (Hall et al. 1988, Kringlen og Finset 1999) og antall oppfølgingskonsultasjoner (Owens et al. 1995). Forskning har også indikert at det kan være en sammenheng mellom lege/pasientforhold og behandlingsresultater (Stewart 1995, Suchman et al 1988). Lege/pasientforholdet har endret seg betydelig de siste tiår, blant annet i form av mindre aktelse for legen enn før (Kringlen og Finset 1999) og at mange pasienter gjennom økt tilgang til ulike former for media slik som internett selv er blitt eksperter på sin sykdom (Andreassen et al. 2002). Til tross for dette er fremdeles huslegen et ideal innenfor primærlegetjenesten (Kringlen og Finset 1999). Det er ikke urimelig å forstå innføringen av FLO som del av virkeliggjøringen av huslegeidealet. Lege/pasientforholdet kan forstås på ulike måter, for eksempel som et asymmetrisk maktforhold i en konsensusmodell som hos Parsons (1951) eller en konfliktmodell som hos Freidson (1975). Felles er imidlertid at tillit framstår som et helt avgjørende element for dette forholdet (Berg og Hjortdahl 1994, Segstein 1994, Kringlen 1994, Kringlen og Finset 1999). Tillit mellom pasient og lege fremmes av relasjoner som bygges opp og vedlikeholdes over tid. I Stortingsmelding nr (Trygghet og ansvarlighet. Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordningen) hevdes det at det største problemet i primærlegetjenesten (før innføringen av FLO) er at det er for svake bånd mellom lege og pasient. Dette gir ikke samme trygghet som den gamle huslegen stod for. Det anses som en ulempe å skifte lege hyppig, blant annet fordi lege og pasient ikke blir godt nok kjent med hverandre. Dette fører til at pasienten ikke får mulighet til å opparbeide så stor trygghet i legeforholdet at alt som bør sies kommer fram. En viktig intensjon med innføringa av FLO er å fremme kontinuitet i lege/pasientforholdene og sørge for at relasjonene opprettholdes over tid. Spørsmålet er om fastlegeordningas intensjon er oppfylt. I områder med lav stillingsstabilitet i fastlegetjenesten viser vi i denne rapporten at betingelsene for utvikling av tillitsrelasjoner og varige lege/pasientforhold er truet. Det er store fylkesmessige og kommunemessige variasjoner når det gjelder stillingsstabilitet, noe som betyr at kontinuiteten i lege/pasientforholdet i en del områder er dårlig. Statistikken over bytter av fastlege uttrykker noe om dette. De bytter som skjer som resultat av avsluttet eller redusert praksis kan betraktes som en form for ufrivillige bytter, til forskjell fra bytter som skjer etter pasientens 14

16 eget ønske. På landsbasis var om lag 45 % av alle legebytter i 2002 forårsaket av avsluttet eller redusert praksis. Finnmark toppet dette året sammen med Nord- Trøndelag statistikken over andel ufrivillige legebytter, med ufrivillige legebytter på opp mot 70 %. Tabell 1.1 viser at det i perioden 2001 til 2005 har vært svingninger i fylkene med hensyn til ufrivillige legebytter. Nord- Trøndelag og Finnmark har imidlertid hatt høye andeler ufrivillige bytter i hele perioden. Videre er de kommunemessige variasjonene innad i disse to fylkene spesielt stor sammenlignet med de fleste andre fylkene, og disse to fylkene har en særlig høy andel kommuner med svært høy andel ufrivillige legebytter. Stillingsstabiliteten, og dermed kontinuiteten i lege/pasientforhold er slik sett dårligere i disse fylkene sammenlignet med de fleste andre deler av landet. Tabell 1.1 Prosentvis andel 'ufrivillige' bytter av totalt antall legebytter, , fylkesvis FYLKE ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK I Finnmark og Nord-Trøndelag må det i stor grad benyttes leger på korttidskontrakt for å fylle opp tomme perioder, og i følge Fylkeslegen i Finnmark (2002) uttrykker både kommunene og brukere frustrasjon over at tildelt fastlege blir borte etter meget kort tid, med det fravær av kontinuitet som dette medfører. Samtidig er det ofte unge leger uten spesialistutdanning som tar kortere opphold i utkantstrøk. Finnmark har for eksempel få spesialister og mange unge leger sammenlignet med resten av landet. I følge Fylkeslegen i Finnmark (2002) kan Finnmark betraktes som en stor utdanningsinstitusjon for leger under spesialisering. 1 Tall fra 3. og 4. kvartal Tall fra 1. og 2. kvartal

17 I denne rapporten presenteres det analyser av status for og årsaker til lav stillingsstabilitet i Finnmark og Nord-Trøndelag. Sentrale tema handler blant annet om hvilke insentiver økonomiske og andre - kommunene tar i bruk for å oppnå høy stillingsstabilitet, og i hvilken grad ulike insentivordninger lykkes. Det fokuseres også på hva som kjennetegner kommuner med høy og lav stillingsstabilitet. Svak rekruttering til og instabilitet i stillingene i deler av norsk primærhelsetjeneste har vært gjenstand for drøfting. I en undersøkelse med materiale fra Nord-Norge ble det stilt spørsmål om hva som skiller distriktskommuner med stabil henholdsvis ustabil legetjeneste (Andersen et al. 2001). Kommunene med ustabil legedekning hadde lengst avstand til sykehus. Her opplevde legene størst arbeidsbelastning, og mangel på faglig nettverk og faglig isolasjon var av sentral betydning. Andersen et al. foreslår at kompetanseoppbygging, både innen egen profesjon og tverrfaglig, kan skape synergistiske fagmiljøer, som igjen kan tiltrekke seg ny kompetanse. For å få kunnskap om årsakene til lav stillingsstabilitet har vi også spurt om hva som ligger bak de valgene fastlegene i Finnmark og Nord-Trøndelag har gjort når det gjelder å jobbe i disse områdene. Vi har videre undersøkt konsekvenser av lav stillingsstabilitet for kommuner, leger og pasienter. Vi har blant annet sett på hvordan FLO oppleves av fastlegene i områder med lav stillingsstabilitet, og om lav stillingsstabilitet har noe å si for eksempel for arbeidspress og faglig og sosialt arbeidsmiljø. Et annet viktig fokus i rapporten er hvilke konsekvenser stadige legebytter får for brukerne Samisktalende brukere en tilleggsutfordring i Finnmark De samisktalende brukerne er en spesiell utfordring for Finnmark fylke. Undersøkelser viser at jo større den sosiale og kulturelle avstanden mellom lege og pasient er, jo mer passive er pasientene og jo mindre informasjon gir legen og jo viktigere er oppbyggingen av et godt og tillitsfullt lege/pasientforhold (Pendleton og Bochner 1980). Forholdet mellom leger og den samiske befolkningen i Finnmark er ofte preget av avstand, både sosialt, kulturelt og ikke minst språklig. Samtidig er de kommunene i Finnmark som befinner seg innenfor det samiske kjerneområdet spesielt utsatt for lav legedekning og lav stillingsstabilitet. I regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen slås det fast at i forbindelse med innbyggernes mulighet til å velge fastlege våren 2001 fikk alle som ønsket samisktalende lege plass på liste hos en av de samisk-språklige leger. (Sosial- og helsedepartementet 2001:68). Om en tar i betraktning tilfanget av samisktalende leger, spesielt 16

18 innenfor forvaltningsområdet for samisk språk 3, framstår en slik påstand som overraskende. Vi har derfor fokusert på hvordan den samiske befolkningen i disse områdene opplever FLO. 1.3 OM METODE OG EMPIRITILFANG Stillingsstabilitetsindikatoren Stillingsstabilitet er en variabel som går igjen i alle de ulike delen av denne rapporten. Inndelingen i stabile og ustabile kommuner er gjort med utgangspunkt i Trygdeetatens styringsdata for fastlegeordningen. 4 Vi har klassifisert kommunene som stabile eller ustabile med utgangspunkt i tre forhold som på ulik måte sier noe om stabilitet i fastlegestillingene. Disse er: Andel innbyggere på lister uten lege Andel fastlegeavtaler (eksklusive lister uten lege) som er betjent av vikarer Andelen ufrivillige legebytter De to første forholdene forteller om omfanget av vikarbruk. Innbyggere på lister uten leger betjenes av vikarer, på samme måte som fastlegeavtaler som betjenes av vikarer. Forskjellen er at man i det ene tilfellet mangler fastlege i stillingen, mens man i det andre tilfellet har en fastlege i stillingen men vedkommende fungerer ikke som fastlege (pga for eksempel permisjon eller sykdom). Andelen ufrivillige legebytter (det vil si bytter som skjer på grunn av at legen avslutter eller reduserer sin praksis) sier noe om graden av turnover i fastlegestillingene - det vil si hvor ofte det kommer en ny fastlege til kommunen. Vi har funnet det relevant å sammenlikne disse forholdene i den enkelte kommune med forholdene på landsbasis for å klassifisere kommunen som stabil eller ustabil. Vi har for hver kommune stilt tre spørsmål: I. Er andelen innbyggere på liste uten lege høyere enn på landsbasis? II. Er andelen fastlegeavtaler (ekskl. lister uten lege) betjent av vikar høyere enn på landsbasis? III. Er andelen ufrivillige legebytter høyere enn på landsbasis? Andelene er gjennomsnittet av 12 kvartalsvise målinger i perioden Hvis svaret er ja på minst to av disse spørsmålene, har vi klassifisert kommunen 3 Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter kommunene: Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Tana, Nesseby og Kåfjord

19 som ustabil. Ellers har vi klassifisert kommunen som stabil. For fire kommuners vedkommende finnes det ikke registreringer i styringsdatabasen som gjør at vi kan klassifisere på denne måten. 5 Her har vi gjort en skjønnsmessig vurdering som resulterte i at alle fire ble klassifisert som ustabile. I Finnmark ble 10 kommuner klassifisert som stabile og 9 kommuner som ustabile (disse er: Vardø, Vadsø, Hammerfest, Kautokeino, Hasvik, Måsøy, Porsanger, Lebesby og Gamvik). I Nord-Trøndelag ble 17 kommuner klassifisert som stabile og 7 kommuner som ustabile (disse er: Leksvik, Levanger, Verdal, Mosvik, Fosnes, Flatanger og Vikna). Vi fant ingen klare mønstre knyttet til ytre kjennetegn (som demografi, sentralitet eller næringsstruktur) ved kommunene som ble klassifisert som henholdsvis stabile og ustabile. Spesielt er det viktig å merke seg at det ikke bare var småkommuner blant de ustabile kommunene, men også relativt folkerike kommuner som Vadsø, Hammerfest, Levanger og Verdal Empiritilfanget Analysene i denne rapporten baserer seg på 4 datasett generert gjennom 4 ulike delundersøkelser: I. kvalitativ forstudie i et mindre utvalg av kommuner, II. survey om vikarbruk og organisering av fastlegeordningen i kommunene, III. survey blant et representativt utvalg av fastleger, IV. survey blant et representativt utvalg av befolkningen. I dette avsnittet presenteres de ulike delundersøkelsene i grove trekk. Metodespørsmål som har vært spesifikke for hver enkelt delundersøkelse behandles i de respektive kapitler. I tillegg til det materialet som er samlet inn av prosjektet består empiritilfanget også av eksisterende tilgjengelig materiale. Dette inkluderer NSDs Fastlegedatabase og Styringsdata fra Rikstrygdeverket. Kvalitativ forstudie Kvalitative intervjuer har vært gjennomført i utvalgte kommuner i Finnmark og Nord-Trøndelag. Vi har plukket ut ustabile undersøkelseskommuner og stabile kontrollkommuner i hvert fylke. I kommunene har det vært gjennomført individuelle kvalitative intervjuer med brukere og fastleger samt gruppeintervjuer med kommunerepresentanter. 5 Disse er Hasvik, Mosvik, Flatanger og Fosnes. 18

20 Survey om vikarbruk og organisering av fastlegeordningen i kommunene Det ble samlet inn eksemplarer av arbeidsavtaler fra 25 kommuner i forkant av utsending av et spørreskjema. Selve spørreskjemaet ble sendt til personer i ulike stillinger, men de fleste mottakere var rådmenn og helse- og sosialsjefer. Spørreskjemaet ble sendt til 41 av 43 kommuner i Nord-Trøndelag og Finnmark. Det var to kommuner som ikke mottok spørsmålsskjemaet (Mosvik og Røyrvik). Disse kommunene hadde i forkant av undersøkelsen informert oss om at deres primærhelsetjeneste var administrert av større nabokommuner. Etter en purrerunde var svarprosenten på 86 prosent. Fastlegesurvey Med utgangspunkt i Fastlegedatabasen ble det trukket et randomisert utvalg på 50 leger med fastlegeavtaler i Finnmark fylke (populasjonen var per 30. desember 2004 på 75 fastleger) og 50 leger med fastlegeavtaler i Nord-Trøndelag fylke (populasjonen var per 30. desember 2004 på 106 fastleger). Etter en purrerunde var svarprosenten på 50 %. Fastlegesurveyen ble postalt distribuert. Spørreskjemaet for leger inneholdt spørsmål knyttet til erfaringer med FLO. Befolkningssurvey Befolkningssurveyen ble postalt distribuert til et randomisert utvalg av personer over 18 år med folkeregistrert bostedsadresse i Finnmark og Nord-Trøndelag. Bruttoutvalget var på 2000 personer og etter en purrerunde fikk vi en svarprosent på 53 %. Spørreskjemaet for befolkningen inneholdt spørsmål knyttet til forventninger til og erfaringer med FLO. 1.4 DE VIKTIGSTE RESULTATENE Kvalitativ studie Formålet med den kvalitative forstudien var først og fremst å framskaffe et godt kunnskapsgrunnlag i forkant av utviklingen av tre surveys. Forstudien ga inntrykk av at i kommuner med legestabilitet var stabile relasjoner mellom leger og bruker videreført gjennom FLO. I kommuner med ustabilitet syntes ikke FLO å ha bidratt til å gjøre situasjonen bedre for brukerne, men det var tegn på at FLO kan gjøre arbeidssituasjonen bedre for fastlegene. Praktiseringen av FLO var ulik i kommunene. Det var i første rekke avlønningssystemet og listepasientsystemet som varierte. Den vesentligste endringen som ble framholdt i de kommunene som hadde inngått fastlønnsavtaler, var at FLO hadde medført økte utgifter. Tre forhold sto fram som særlig sentrale for legestabilitet. For det første indikerte intervjuene at et godt samarbeidsklima mellom fastlege og kommuneledelse var 19

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Senjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester

Senjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester Senjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester Samhandlingskonferanse i Mosjøen 15. oktober 2009 Svein Steinert Spesialist i allmennmedisin, MPH Først litt om NSDM Erfaringer ved utplassering av

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Varighet av fastlegeavtaler 2045 9

Varighet av fastlegeavtaler 2045 9 Originalartikkel Varighet av fastlegeavtaler 245 9 BAKGRUNN En av intensjonene med fastlegeordningen var å fremme kontinuitet i forholdet mellom lege og pasient. Varigheten av fastlegeavtaler er dermed

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Fastlegeordningen. En vellykket helsereform som krever videreutvikling

Fastlegeordningen. En vellykket helsereform som krever videreutvikling Fastlegeordningen En vellykket helsereform som krever videreutvikling Svein Steinert Spesialist i allmennmedisin, MPH Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Fastlegeordningen - bakgrunn Danmark, Nederland

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Funn for finanssektoren og øvrige bransjer basert på YS Arbeidslivsbarometer 2014 Ingar Brattbakk og Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. Altinn

Resultater NNUQ2 2012. Altinn Resultater NNUQ2 2012 Altinn Innledning NNU 2012 Q2 for Altinn 28.08.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 OM UNDERSØKELSEN Utvalget for yngre advokater har kartlagt yngre advokaters og fullmektigers arbeidsforhold. Undersøkelsen er gjort i

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Resultater NNUQ2 2011 Altinn

Resultater NNUQ2 2011 Altinn Resultater NNUQ2 2011 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 9. til 29. juni

Detaljer

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Min inngang SAMFUNNS- OPPDRAGET NAV, 01.02.2010 Side 2 Vi har EN viktig felles forbindelse: MÆNNESKAN NAV, 01.02.2010 Side 3 Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU August 2011 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2011 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Konsekvenser for kommunene på kort og lengre sikt av fritak fra legevakt fra fylte 55 år

Konsekvenser for kommunene på kort og lengre sikt av fritak fra legevakt fra fylte 55 år Norut Alta notat 8.mai 2013: Konsekvenser for kommunene på kort og lengre sikt av fritak fra legevakt fra fylte 55 år Margrete Gaski og Birgit Abelsen 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for notatet Fastleger har

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Foto: Torbjørn Tandberg Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Integreringskonferansen på Gjøvik 4. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om samfunnsutvikling

Detaljer

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012 Resultater NNUQ4 2012 Patentstyret 18. januar 2012 Innledning NNU 2012 Q4 for Patentstyret 19.11.2013 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2001 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014 LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014 Seniorrådgiver Hans Jørgen Sommerfelt Gjennomsnittslønn alle medlemmer Kr 534 000,- 2 Lønnsøkning alle medlemmer 2012-2013 2,3 % 3 Svarprosent 85 80 79 77 75

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Folkebibliotekstatistikken 2013-2014

Folkebibliotekstatistikken 2013-2014 Folkebibliotekstatistikken 203-204 Folkebibliotek i Finnmark, endring 203-204 Finnmark sett opp mot Norge 204 2 Finnmark 203-204 3 Åpningstider 50 45 40 35 30 25 20 5 0 5 0 Timer totalt åpent 203 Timer

Detaljer

Metodenotat. Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013

Metodenotat. Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013 Metodenotat Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013 Erica Waagene Arbeidsnotat 3/2014 Metodenotat Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

BRUKEREVALUERING. av FASTLEGEORDNING. i LEVANGER OG VERDAL KOMMUNE

BRUKEREVALUERING. av FASTLEGEORDNING. i LEVANGER OG VERDAL KOMMUNE Levanger kommune Verdal kommune BRUKEREVALUERING av FASTLEGEORDNING i LEVANGER OG VERDAL KOMMUNE Analyser basert på HUNT 3 Karin De Ridder, Roar Johnsen, Jostein Holmen 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Lars U. Kobro og Gunn Kristin Aasen Leikvoll TF-notat nr. 36 2014 416 408 404 383 346 322 322 314 303 228 207 195 158 154 135 113 73 73 55 20 12 Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland

Detaljer