Saksdokumenter til landsmøtet i Bodø, november 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksdokumenter til landsmøtet i Bodø, 24. 27. november 2014"

Transkript

1 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: Internett: Bankkonto: Saksdokumenter til landsmøtet i Bodø, november

2 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: Internett: Bankkonto: Sak 2: KONSTITUERING Opprop Kontroll av delegatene til landsmøtet 2014 Lokallagene har meldt inn sine delegater, og i henhold til vedtektenes 5-2 nr. 7 skal dette kontrolleres av kontrollnemnda. Det vises til kontrollnemndas innstilling som legges fram for landsmøtet, jamfør vedtektenes 5-2 nr. 7. Kontrollnemnda innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. Landsmøtet godkjenner delegatene. Godkjenning av innkallingen Det vises til innkalling av og rundskriv Dokumentene er sendt lokallagslederne, utvalgene og forbundsstyret som egen mail og lagt på hjemmesidene. Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. Landsmøtet godkjenner innkallingen. Godkjenning av sakslisten for landsmøtet 2014 Saksliste: 1. Åpning 2. Konstituering 3. Interne saker 3.1 Årsmelding 3.2 Regnskap Regnskap for Regnskap per Valg 3.4 Organisering av lederne i PF 3.5 Fremtidig organisering av PF 3.6 Vedtektsendringer 4. Lønn og pensjon 5. Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten 6. Innkomne forslag 6.1 Sak fra PF studentene om utvidelse av ordningen med juridisk bistand 6.2 Forslag om tildeling av Hederstegn 7. Handlingsprogram og strategisk program 8. Ramme- og langtidsbudsjett 9. Avslutning Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. Landsmøtet godkjenner sakslisten. 1

3 Forretningsorden Generelt Landsmøte i Politiets Fellesforbund avholdes november 2014 i henhold til innkalling av og saksunderlaget. Møtets forhandlinger er offentlige i den utstrekning landsmøtet selv bestemmer. Møteledelse/møtetid Møtet ledes av valgte dirigenter. Mandag 24. november 11:00-12:00 Lunsj/innsjekking 12:00-16:30 Åpning og landsmøtebehandling 16:30-16:50 Pausemat 16:50-19:00 Landsmøtebehandling 20:00 Middag Tirsdag 25. november 08:30-10:00 Landsmøtebehandling 10:00-15:00 Utflukt med Lunsj 15:30-19:00 Landsmøtebehandling 20:00 Middag Onsdag 26. november 08:30-12:00 Landsmøtebehandling 12:00-13:00 Lunsj 13:00-16:00 Landsmøtebehandling 16:00-16:20 Pausemat 16:20-18:00 Tematorg 19:30 Aperitiff/festmiddag Torsdag 27. november 09:00-12:00 Landsmøtebehandling 12:00-13:00 Lunsj/avreise Taletid, talerett og forslagsrett Forbundsleder og saksinnleder kan få ordet ubegrenset antall ganger. Øvrige med møte- og talerett kan få ordet inntil tre ganger i samme sak. Med unntak av innledningsforedrag, er taletiden maksimalt tre minutter på alle innlegg. Det legges opp til replikkordskiftet. Til hvert innlegg er det anledning til seks replikker, hver på maksimum ett minutt. I tillegg har taleren ett minutt til eventuell svarreplikk. Det er ikke anledning til duplikk. Møteledelsen kan foreslå ytterligere begrensning i taletiden og strek med de inntegnede talerne. I tillegg til Landsmøtets delegater, og de som er nevnt i vedtektenes 5-4, gis følgende rettigheter: Æresmedlemmer gis talerett. Til forretningsorden gis den enkelte ordet en gang i ett minutt til hvert forhold. De som har innlegg eller replikk skal tale fra talerstolen. Alle med talerett får utlevert tre likelydende nummerskilt til å benytte for å tegne seg på talerlisten for henholdsvis innlegg, replikk og til forretningsorden. Nummerskiltene er merket med de ulike betegnelsene. 2

4 Fremlegging og behandling av forslag Forslag må leveres skriftlig til møteledelsen, undertegnet med forslagsstillerens navn. Forslag som på forespørsel fra møteledelsen ikke får støtte fra andre enn forslagsstilleren, bortfaller. Nytt forslag kan ikke opptas, og framsatt forslag kan ikke trekkes, etter at det er besluttet satt strek med inntegnede talere. Forslag som ikke har forbindelse med de oppførte saker på sakslisten kan ikke behandles. De innkomne forslagene er ført opp under de sakene det er naturlig å behandle dem. Innkomne forslag som ikke har tilhørighet med andre saker behandles under sak 6. Avstemmingsregler Alle saker avgjøres med stemmeflertall hvor vedtektene ikke bestemmer annet. Kontrollnemnda er tellekorps. Forbundsstyret har ikke stemmerett i saker som gjelder endelig godkjenning av regnskap, jamfør vedtektenes 5-3 nr. 2. Avstemming skal være skriftlig i saker der en eller flere av de stemmeberettigede krever det. Skriftlige stemmer skal gis på utleverte stemmesedler. Elektronisk avstemmingssystem kan anvendes, og elektronisk avstemming likestilles med skriftlig. Protokoll Landsmøtet velger tre delegater til å underskrive protokollen. Protokollen skrives ut etter hver økt, og de tre valgte får hvert sitt eksemplar. I tillegg skrives ut ett eksemplar som hver av delegasjonene, utvalgene og kontrollnemnda har ansvar for å hente i sekretariatet, og fem eksemplarer som blir gjort tilgjengelig for øvrige tilstedeværende. Rettelser til protokollen tas direkte med dirigent/protokollfører. Protokollen blir ikke opplest. Protokollen sendes alle lokallag snarest mulig etter møtet. Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: 1. Landsmøtet godkjenner forretningsorden. Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: Som dirigenter velges: Lars Morten Lothe, PF Hordaland Ester Klubben, PF Hordaland Morten Andreas Hervang, Oslo politiforening Karin Nore, PF Romerike Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: Som protokollførere velges: Marianne Ytterbøl, PF Østfold Kenneth Henriksen, Oslo politiforening Anne Berit Moen PF, Oslo politiforening Jan Magnar Sandvik, PF Sunnmøre Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: Forslag til personer som skal underskrive protokollen fremmes av landsmøtet. 3

5 Til å underskrive protokollen velges: (etter forslag fra landsmøtets delegater) Forbundsstyret innstiller til landsmøtet å gjøre følgende vedtak: Som redaksjonskomité velges: Unn Alma Skatvold - leder Ørjan Hjortland, PF Hordaland Per Erik Ommundsen, OPF Ranja Leirvik Zahl, PF Helgeland Kristin Halvorsen, PF Østfold Terje Tømmerås, forbundskontoret - sekretær 4

6 Årsmelding 2014 Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Det største fagforenigsfelleskapet i politi- og lensmannsetaten med over medlemmer Aktiv påvirker på flere nivå Økonomisk støtte til juridisk bistand Gunstige forsikringsordninger Gode merkantile avtaler Politiets Fellesforbund Årsmelding

7 Innhold Hvem er Politiets Fellesforbund Visjon, Side 2 strategi og prioriteringer Forord 3 PF som kriminalpolitisk aktør 4 Fokusområde: Ressurs 6 Politianalysen: Sentralisert utrykningspoliti eller lokalt beredskapspoliti 8 Med politiutdanning i kjøkkenbransjen 10 PF som fagforening 12 Hovedsatsningsområdet lønns- og arbeidsvilkår 14 Omstillingsavtalen 16 Oppgaveflytting: Transport og fremstilling til Kriminalomsorgen? 18 Kurs og opplæring 20 Øvrige saker 22 Hovedsammenslutningen Unio 24 Internasjonalt fagforeningsarbeid 25 PF som arbeidsplass og organisasjon Side 26 Fokusområde: Ledelse 28 Utvikling av forbundskontoret 29 Interne årsmeldinger 32 Norske politiledere 34 Sivilutvalget 35 Likestillings- og mangfoldsutvalget 36 Merkantilutvalget 38 Politiforum 40 Vedlegg 42 Ansatte og tillitsvalgte på forbundskontoret 44 Sentrale tillitsvalgte 45 Æresmedlemmer og hederstegninnehavere 46 Landsmøtevedtak 47 Hvem er Politiets Fellesforbund Visjon, strategi og prioriteringer Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i politi- og lensmannsetaten med over medlemmer. Vi organiserer alle ansatte i etaten. Både fordi vi er størst og fordi vi organiserer alle, er vi tett på alt som skjer i etaten som har betydning for våre medlemmer. Samtidig har vi et blikk utover, til om verd enen og samfunnet rundt. Vi ønsker å være en viktig kriminal politisk aktør som blir lyttet til i det politiske miljøet der kriminal politikken bestemmes. Politiets Fellesforbund har et svært godt utbygd tillitsmannsnettverk med godt skolerte tillitsvalgte på hvert enkelt medlems arbeids plass. Deres ansvar er å ta vare på medlemmene i hver dagen og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår, samtidig som de skal fronte forbundet i lokal samfunnet og -media. Vi arbeider derfor både i etaten og utenfor og på alle plan, fra den enkeltes arbeidsplass og den lokale politikken, til de øverste påvirknings nivåene; Stortinget, Justis- og beredskaps departementet og Politidirektoratet. Det er mot dette Politiets Fellesforbund skal strekke seg i den daglige virksomheten sin. Vi har en overordnet strategi der dialog og samarbeid skal være hoved faktorer, men der vi også kan være den tradisjonelle fagforenings-vaktbikkja når vi mener det er nødvendig. Når det gjelder prioritering av saker, har forbundet ett hovedsatsingsområde og to fokusområder. Hoved satsingsområdet er lønns- og arbeidsvilkår. Da de første fagforeningene ble etablert på slutten av 1800 tallet, var hovedgrunnen at fabrikkarbeiderne ble utnyttet av dem som eide fabrikkene da industrien vokste fram som følge av den industrielle revolusjon. Takket være fagforeningenes innsats kom sentrale faktorer som sykekasse, lønn å leve av og mer kontrollert arbeidstid på plass. Men fortsatt er grunnpilaren for enhver fagforening å sikre medlemmene gode lønnsog arbeidsvilkår. Fokusområdene er ressurser og ledelse. Politiets Fellesforbund opplever at nok ressurser, både i form av mennesker og penger, er grunnleggende for å kunne levere et godt politiprodukt til befolkningen. Det hjelper ikke med god organisering, gode ideer og flotte fremtidsvisjoner, hvis ikke man har en plattform med ansatte og et budsjett på et visst nivå i bunnen. Derfor har vi også prioritert dette som ett av våre to fokusområder. Ledelse er det andre fokusområdet vårt. Ledere som driver god ledelse er olje som smører maskineriet på alle arbeidsplasser. Som du kan lese om i årsmeldingen, legger Politiets Fellesforbund mye vekt på ledelse internt i organisasjonen. Vi ønsker å skape trygge og modige ledere. Slike ledere lager trygge rammer for de ansatte, deretter stiller de seg litt utenfor banen, veileder ved behov og lar ellers med arbeiderne få frihet til å ta ansvar og gjøre jobben. 2 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

8 Forord Det eksterne fokuset i 2014 har dreid seg om Politianalysen. Justis- og beredskapsdepartementet og justisminister Anders Anundsen har hele landsmøteperioden jobbet intensivt med å finne ut hvordan det «nye» politiet skal se ut. Politiets Fellesforbund har jobbet like intensivt med å fortelle hvordan vi mener det bør se ut, både direkte til ministeren og via andre kanaler. Vårt viktigste budskap har vært at det ikke er antall distrikter som er viktig, men innholdet i dem. Vi må få et politi som er lokalt forankret og har god hverdagsberedskap. Bare da vil politiet greie å oppfylle sitt samfunnsoppdrag; å skape et trygt samfunn for alle. Strategisk har vi det siste året vært opptatt av å vektlegge forbundets rolle som samarbeidspartner og konstruktiv medspiller. Vi er fortsatt vaktbikkja på side linjen som bjeffer når det er nødvendig, men vi har fokusert mer på å gi gode faglige råd og være en medspiller fremfor en motspiller på de banene vi har spilt. Vi har selv opplevd at dette har ført oss tettere på beslutningstakerne, og at vi har fått mulighet til direkte å påvirke de rette personene i ulike sammenhenger og saker. Særlig i forbindelse med påvirkningsarbeidet vi har gjort opp mot Politianalysen, var dette spennende. Men det skapte også store forventninger om at vi skulle finne igjen våre synspunkter og innspill i Stortingsmeldingen som kom i november. Lønns- og arbeidsvilkår er vår viktigste sak. Det har preget også Via Unio gikk Politiets Fellesforbund tungt inn i hovedtariffoppgjøret. Også i årets oppgjør måtte vi gå via megling hos Riksmekleren, men det ble enighet til slutt og vi unngikk streik. Unios to hovedkrav ble ikke innfridd, nemlig kompensering av etterslep og justeringsforhandlinger, men det er verdt å merke seg at dagens lønns- og forhandlingssystem skal videreføres. Dette er en viktig seier for Unio. Og selv om det ikke var et Unio-krav, ble det en svært stor lokal pott i tariffoppgjøret. Våre lokallag har derfor hatt en travel og krevende høst med lokale lønnsforhandlinger. I skrivende stund vet vi at en stor andel av våre medlemmer har hatt nytte av veldig mye godt lønnsarbeid ute i lokallagene. Lokalt har vi tatt ut vår rettmessige andel og etablert lønnsordninger som vil skape stor lønnsglidning, og dermed lønnsøkning, fremover. Fordi potten var nesten historisk stor i utgangspunktet, snakker vi om mye penger. En annen sentral sak for Politiets Fellesforbund har vært et ønske om å gi ledermedlemmene et tilbud som i størst mulig grad tilfredsstiller deres behov. Det har derfor vært flere utvalg de siste årene som har jobbet med hvordan vi kan få til en organisering og et godt tilbud til også denne medlemsgruppen. Det blir en sak på kommende landsmøte. Det interne fokuset har vært organisasjonsmessige endringer på forbundskontoret. For å dekke behovet for å få mer ledelse i hverdagen på kontoret, har det blitt ansatt en generalsekretær. Det har samtidig vært en prosess for å endre organiseringen av kontoret. Da generalsekretær Lars Øverkil kom på plass, ble det gjennomført teamorganisering, med selvstyrte team som fikk ansvar for konkrete fagområder. Dette ble gjennomført både på det som tidligere var politisk avdeling og i administrasjonen. Jeg er veldig fornøyd med å ha fått generalsekretær Lars Øverkil på laget. Med en deling av lederfunksjonen mellom politikk og administrasjon, ser vi allerede at kontoret har fått den daglige ledelsen som har vært etterlyst, samtidig som jeg har fått mer mulighet til å fylle den politiske lederrollen. Jeg er overbevist om at det var riktig å gjennomføre en slik deling og at det vil føre forbundet videre i rett retning. Sigve Bolstad, Forbundsleder Politiets Fellesforbund Årsmelding

9 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg PF som kriminalpolitisk aktør 4 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014 Foto: Svein Grønvold / NN / Samfoto / NTB scanpix

10 Politiets Fellesforbund ønsker å spille en rolle i kriminalpolitikken. For oss henger ting sammen. Vi mener at vi, gjennom å være en aktiv deltaker i diskusjonene om hvilken kriminalpolitikk som skal gjelde, legger grunnlaget for gode lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer. For eksempel, hvis budsjettene i politidistriktene blir tilstrekkelig lave vil det være liten mulighet til å øke lønnen. Derfor skriver vi skriftlige innspill til statsbudsjettet hvert år, vi stiller på Stortinget i de ulike høringene om budsjettet, vi har innspill og møter med politiske partier, vi uttaler oss i media både om våre forventinger på forhånd og våre vurderinger i etterkant. Når det er klart hva det enkelte politidistrikt sitter igjen med, følger våre lokallagsledere opp med å gi sine vurderinger av budsjettet i sitt distrikt. Våre medlemmer ønsker seg flere kollegaer. Politiets Fellesforbund arbeider for at våre medlemmer skal ha gode arbeidsvilkår. Vi har spurt og fått til svar at det de opplever som mest krevende i hverdagen, er å måtte avvise folk som ber om hjelp fordi andre, og alvorligere, oppdrag må prioriteres. Dermed støtter vi opp om det omforente målet om to politifolk per 1000 innbygger innen Vi minner politikerne om det i møter og i leserinnlegg, vi tar det inn som tema når politikerne deltar i paneldebatt på landsmøtet, og vi nevner det når vi har introduksjonsseminar for nye justispolitikere på høsten etter stortingsvalget. Vi ønsker å være en konstruktiv medspiller. Vi vil at politikerne skal oppleve at vi er en seriøs aktør, som har godt begrunnede faglige meninger som kan bringe diskusjonene videre. Vi vil være en aktør som politikerne ringer til fordi de opplever at vi har noe viktig å bidra med. Politiets Fellesforbund Årsmelding

11 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Fokusområde: Ressurs Styrking av politiets ressurser er et viktig fokusområde for Politiets Fellesforbund. Først og fremst gjelder det at politiet har nok ansatte både sivilt og politiutdannet personell til å kunne utføre oppgavene politiet er satt til å håndtere. Viktig er det også at politiet har oppdaterte IKTsystemer og verktøy til å effektivisere arbeidet for å forebygge og bekjempe kriminalitet, og opprettholde tryggheten i samfunnet. Politiets operative arbeid skal utføres på en effektiv og tryggest mulig måte. Det er også et mål for Politiets Fellesforbund at politiet har hensiktsmessig utstyr; kjøretøy, verneutstyr og våpen med mere. Politiets Fellesforbund arbeider for at Regjeringen skal sørge for å tildele tilstrekkelige budsjetter slik at politiet har nødvendig handlingsrom til å utføre virksomheten i tråd med Regjeringens intensjoner, samt samfunnets- og politiansattes forventninger. Innspill til statsbudsjettet Informasjon fra lokallagene er ett av de viktigste grunnlagene for Politiets Fellesforbunds innspill til statsbudsjettet. Det er viktig å gi Regjeringen et mest mulig realistisk bilde av situasjonen og hva som kreves for at politiet skal kunne arbeide i tråd med samfunnets krav og forventninger. Politiets Fellesforbunds hovedpoeng for 2014 er: IKT-utvikling Politiets Fellesforbund mener at kostnadene til både Origo og Merverdi programmet må finansieres særskilt, slik at dette ikke reduserer politiets handlingsrom på andre områder. Bemanning Politiet må ha en grunnbemanning som sikrer et lokalt forankret og tilgjengelig politi. Samtlige nyutdannede med bestått eksamen fra Politihøgskolen må sikres arbeid. Driftsbudsjetter Politiet må ha driftsbudsjetter som sikrer handlingsrom for ansettelser, innkjøp av nødvendig utstyr, samt en virksomhet tilpasset utfordringene. Politiets Fellesforbund vil understreke at det er spesielt nødvendig med økt handlingsrom for å styrke politiets hverdagsberedskap og responsevne. I årene fremover vil det være behov for økt handlingsrom til trening og øvelser slik at politiet oppfyller forventningene til et kompetent og handlekraftig politi. Kommer det nye beredskapssenteret for politiet til å ligge på Grønmo? (Foto: Fjellanger Widerøe) 6 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

12 Illustrasjonen viser hvordan pengene forsvinner på veien fra Justisdepartementet og til det enkelte politidistrikt (Politiforum). Utstyr Politiet har i mange år slitt med et stort etterslep på utstyr, spesielt når det gjelder innkjøp av biler. Politi direktoratet har sammen med Politiets data- og materiell tjeneste utarbeidet en plan for materiellinvesteringer frem til Politiets Fellesforbund mener det er viktig at denne planen følges av et eget investeringsbudsjett. Det vil sikre at planen følges og at kostnadene ikke trekkes av politiets ordinære budsjetter og dermed reduserer handlingsrommet til politidistriktene. Beredskapssenter Diskusjonen om nytt nasjonalt beredskapssenter for politiet har pågått siden Gjørv-kommisjonen kom med sin rapport i Beredskapssenteret skal romme blant annet politiets helikoptertjeneste, beredskapstropp, bombegruppe og hundetjeneste. Politiets Fellesforbund har støttet forslaget om å bygge et slikt senter på Alnabru i Oslo, men byggingen har ikke kommet i gang. I august 2014 var Politiets Fellesforbund til stede da justisminister Anders Anundsen mottok konsept valgutredningen fra Politidirektoratet om plassering av politiets nasjonale beredskapssenter. Her ble det foreslått Grønmo utenfor Oslo som alternativ til Alna. Tomten på Grønmo er større enn den på Alna og gir dermed flere muligheter på sikt. Politiets Fellesforbund mener det er bra at det nå finnes to alternative steder å velge mellom. Men forbundet mener også at det nå må være slutt på utredningene. Det haster å få på plass et beredskapssenter. Nå har man to gode alternativ å velge mellom. Avgjørelsen må tas og spaden settes i jorda. Politiets Fellesforbund går for det stedet som egner seg best og har flest muligheter på sikt. Slik som det er beskrevet, ser det ut til å være Grønmo. Anundsen sa i forbindelse med overrekkelsen av konseptvalgutredningen at både det gamle forslaget om Alna og det nye Grønmo-forslaget vil være grunnlag for regjeringens videre behandling. Politiets Fellesforbund Årsmelding

13 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Politianalysen: Sentralisert utrykningspoliti eller lokalt beredskapspoliti? Spørsmålet over ble brukt som overskrift på debatten Politiets Fellesforbund arrangerte under Arendalsuka i begynnelsen av august. Den summerer opp vårt sentrale budskap i arbeidet med Politianalysen: Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap er målet. Politianalyse-utvalget overleverte sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet i juni Et sentralt forslag i analysen var at antall politidistrikt skulle reduseres. Svært mange lensmannskontor ble foreslått nedlagt, andre kontor skulle tilføres ressurser og kompetanse. Dermed vil man få færre lokale enheter, men større og mer robuste kontor der man velger å opprettholde dem. Nærheten til publikum skulle ivaretas ved hjelp av politifolk som kjører rundt i biler. Politiets Fellesforbund leverte sin høringsuttalelse om Politianalysen høsten Siden da har forbundet, på alle nivå, arbeidet målrettet og systematisk for å få fram budskapet generelt. Spesielt har vi gitt innspill om fremtidens politi til sentrale aktører som påvirker den endelige stortingsmeldingen. I januar arrangerte Politiets Fellesforbund kriminalpolitisk seminar for den nye justiskomiteen på Stortinget. Det var god opp slutning fra komiteen med Hadia Tadjik i spissen. Temaene for seminaret var forebygging og lokalt forankret politi. På nytt gjentok vi våre hovedbudskap i forbindelse med politianalysen. Innlederne gav mange gode innspill til refleksjoner og det ble gode diskusjoner om viktige elementer i politiets virksomhet. Som et ledd i Politiets Fellesforbunds politiske påvirkningsarbeid, deltok vi som nevnt i Arendalsuka i august. Her ble det arrangert politisk debatt med justisministeren og andre sentrale politikere. Med NRK-veteran Geir Helljesen som debattleder, forsøkte vi å få svar fra de ulike politiske partiene på hva de ønsket, et sentralisert utrykningspoliti eller lokalt beredskapspoliti? Mange lokallag har arbeidet godt med å få frem politianalyse-budskapene lokalt. Flere har hatt medieoppslag som har fått mye oppmerksomhet og lagt premisser for videre diskusjon. Et hovedpoeng for forbedringene av politiet må være at politiet skal bli bedre til å løse samfunnsoppdraget sitt; å skape et trygt samfunn for alle. Vi er opptatt av at politiet «bygges» nedenfra slik at hensynet til befolkningen ivaretas best mulig. For bundet har jevnlig hatt møter med justisministeren hvor våre målsettinger om et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap er understreket. Det er først og fremst hvordan politiet arbeider i det daglige og håndterer små og store utfordringer, som er avgjørende for politiets oppgaveløsning og tillit i befolk ningen. Dette er, i tillegg til politiets responsevne og kapasitet ved store alvorlige hendelser, kjernen i politiets virksomhet. Som følge av diskusjonen etter terrorhendelsene i 2011, har Politiets Fellesforbund hele veien vært opptatt av videreutvikling av hele politiet og ikke kun etatens beredskapsevne. Vi opplevde at diskusjonen tidlig, etter vår mening, i for stor grad dreide seg om den tunge beredskapen; flere helikoptre, båter, mer ressurser til Beredskapstroppen osv. Dette er bra, men vi må ikke glemme at for folk flest er det hverdagsberedskapen som er det viktigste. Forebygging og etterforsking er en viktig del av hverdagsberedskapen. Det er kun gjennom å være til stede der folk bor og lever sine daglige liv, politiet kan drive effektiv forebygging av kriminalitet. Hvis politiet blir sentralisert på en slik måte at folk ikke treffer dem i nærbutikken, i barnehagen og på fotballbanen, men kun når de rykker ut etter at det har skjedd noe alvorlig, er slaget tapt. Det er tapt fordi det blir umulig for politiet og publikum å bygge opp den gjensidige tilliten som politiet er helt avhengig av for å kunne hindre alvorlige hendelser og løse saker. Strukturendringer alene skaper ikke et bedre politi. Et viktig prinsipp for Politiets Fellesforbund er at politiet må ledes der oppgaven skal løses og kompetansen må ligge i det ytterste leddet. Det politiet som møter publikum og skal løse samfunnsoppdraget må få et større handlingsrom. Helhetlig tenkning og tiltak som griper inn i alle deler av politiets virksomhet, vil ha stor betydning for videreutvikling av fremtidens politi, som er i tråd med samfunnets forventninger til en moderne og effektiv etat. 8 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

14 Politiets Fellesforbund mener fremtidens politi må kjennetegnes gjennom at: Publikum må oppleve et politi som har høy bevissthet på forebygging Publikum må oppleve lav terskel for å komme i kontakt med politiet Publikum må treffe politiet når man tar kontakt Publikum må ha nærhet til politiet og kvalitet på tjenestene man ønsker utført Publikum må oppleve respons når man tilkaller politiet Politiet driver mye forebyggende arbeid i utelivsbransjen. (Foto: Johan Arnt Nesgård) Politiets Fellesforbund Årsmelding

15 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Med politiutdanning i kjøkkenbransjen De siste årene har det vært et problem at mange nyutdannede politifolk sliter med å få jobb i politiet. Trange driftsbudsjett har gitt streng prioritering. Opprettelse av stillinger taper for andre presserende behov. Dermed har vi lest artikler i media om nyutdannede Kine som selger kjøkkenutstyr på kjøpesenteret CC-Vest i Oslo, eller Kine Merete som ble sauegjeter på hjemgården da politijobb- drømmen i første omgang brast. Det var daværende justisminister Knut Storberget som i sin tid økte opptaket av studenter på Politihøgskolen til rekordhøye 720. Det var virkemiddelet for å nå det omforente politiske målet om to politifolk per innbygger innen Storberget fikk applaus fra Politiets Fellesforbund og optimismen var stor i forhold til målet. Etter hvert har realitetene sunket inn. Det er uten tvil blitt vanskeligere å få jobb i politiet for ferskingene fra Høgskolen enn det var på midten av 2000-tallet. Dette har vært en viktig sak for Politiets Fellesforbund i For bundets studentlag på Politihøgskolen har tatt sine bekymringer videre til forbundet sentralt, som har tatt opp saken i mange sammenhenger og koblet den på i mange saker; i møter, statsbudsjettinnspill, media innslag osv. Ressurser er et hovedsatsingsområde for Politiets Fellesforbund. For at politiet skal greie å levere tjenes ter både i den mengden og med den kvaliteten publikum bør kunne forvente, trengs det flere folk. Det er ingen uenighet om dette. Det mangler heller ikke politisk velvilje. Det er generell politisk enighet om at landet trenger alle de politifolkene det kan få. Justisminister Anundsen ønsker uten tvil å få alle de nyutdannede og motiverte politifolkene ut i jobb til beste for publikum. Han har da også bevilget penger over statsbudsjettet til nye stillinger. Likevel rapporterer våre medlemmer at situasjonen er vanskelig, de søker mange jobber over hele landet, men blir ikke innkalt til intervju på noen av dem. Vi får også meldinger om et enormt antall søknader på politibetjentstillinger rundt i landet. Hvor mange nyutdannede får jobb i politiet? For å være sikre på at de tallene vi presenterer i disse sammenhengene er riktige, brukte Politiets Fellesforbund i september 2014 ressurser på å ta personlig kontakt med den enkelte nyutdannede fra 2014-kullet. Formålet var å sjekke ut om de var i jobb i politiet. Hvis de var det, ønsket vi å vite om de hadde fast eller midlertidig stilling (vikariat, sommerjobb osv). Vi har også hatt personlig kontakt med nyutdannede fra 2013-kullet som vi ikke hadde registrert som medlemmer tilknyttet et av våre lokallag, og som vi dermed var usikre på om har fått jobb i politiet. Denne runden i september 2014, viste at situasjo n en var dyster. Mange hadde hatt sommerjobb i politiet, men når sommeren var over, gikk de rett ut i arbeidsløshet. Statusen viste at: Årskull 2013 Årskull 2014 Ferdig uteksaminert I fast jobb I vikariat Ikke jobb i politiet Forklaring: Alle tall er fra september Hvorfor blir det ikke flere stillinger? Politiets Fellesforbunds medlemsblad Politiforum har i sin artikkel «Politidistriktene strupes» fra mars 2014 forklaringen på hva som skjer: en del av pengene forsvinner på vei fra Departementet via Politidirektorat til distriktene. Den summen som når frem til distriktene er øremerket til politiske satsinger. Når distriktene også blir pålagt å spare millioner, sitter politimesteren igjen med en sum som knapt dekker lønns- og prisvekst. Det blir det ikke mange politijobber av. Politiets Fellesforbund har i våre innspill til statsbudsjettet argumentert for at politiet må få eget investeringsbudsjett, slik at den enkelte politimester slipper å ta penger fra driftsbudsjettet til for eksempel nye biler. Vi har også krevd at pengene til den enorme, og helt nødvendige, IKT-satsingen i politiet, må tas sentralt fra og ikke hentes fra distriktenes driftsbudsjett. Forbundet mener dette er det viktigste tiltaket på veien for å løse den vanskelige driftsbudsjett situasjonen. 10 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

16 Nestleder i Politiets Fellesforbunds studentlag, Thomas Tveit, diskuterte den vanskelige situasjonen for nyutdannede politifolk med justisminister Anders Anundsen under Arendalsuka. (Foto: Politiets Fellesforbund, Gry Jorunn Holmen) Politiets Fellesforbund Årsmelding

17 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg PF som fagforening Fabrikkjentene ved Beyerbrua over Akerselva. Laget av Ellen Jacobsen. 12 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014 Foto: Kim Hart / Samfoto / NTB scanpix

18 Den første fagforeningen for politiet i Norge ble stiftet i Politiets Fellesforbund er en nær slektning av landets første politiorganisasjon og vi feiret dermed 100-års jubileum i Med en så lang fagforeningshistorie, har vi med oss hva en tradisjonell fagforening er. Vi vet at våre forgjengere, både blant medlemmene og tillitsvalgte, kjempet for solidaritet og samhold. Det er sentrale fagforeningsverdier også i dag. De kjempet for mer likhet og mindre forskjeller. De kjempet for arbeidstidsavtaler som innebar fri på søndagene og økonomisk støtte under sykdom. Arbeidslivet har gjennomgått en enorm forvandling siden da. Men fortsatt er Politiets Fellesforbund, og de fleste fagforeninger, tradisjonelle i den forstand at vi forhandler om avtaler som regulerer forholdet mellom arbeidstid og fritid. Vi stiller på arbeidstakers side i tvister på arbeidsplassen. Vi kjemper for å beholde lovverket som sikrer arbeidstakernes rettigheter og vi forhandler lønn på vegne av våre medlemmer. Det som er forskjellig fra våre forgjengeres kamp, er at mens de den gang kjempet for å oppnå rettigheter, kjemper vi i dag for å beholde rettigheter. Politiets Fellesforbund Årsmelding

19 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Hovedsatsningsområdet lønns- og arbeidsvilkår Det er nær sammenheng mellom gode lønns- og arbeidsvilkår, og et profesjonelt og kompetent politi som løser oppgavene sine på en god måte. Alle ansatte, uansett kategori, skal ha en lønnsutvikling og en verdsetting som står i forhold til det samfunnsansvaret politiet har. Lønn og verdsetting er viktige virkemidler for at etaten skal klare å rekruttere og beholde den kompetansen og den arbeidskraften som er nødvendig for at politiet skal løse sitt viktige samfunnsoppdrag. Gode arbeidsvilkår handler også om å ha en arbeidshverdag der den enkelte opplever å mestre oppgavene som skal utføres, ha meningsfulle arbeidsoppgaver og ha mulighet for utvikling. Hovedtariffoppgjøret 2014 Det sentrale kravet fra Unio i hovedtariffoppgjøret var at statsansatte skulle få det samme som resultatet i industrien, pluss 0,5 prosent for å kompensere for etter slepet til industrien fra forrige tariffperiode. Resultatet i industrien ble 3,3 prosent. Onsdag 30. april brøt de fire hovedsammen slutningene Unio, LO, YS og Akademikerne forhand lingene med staten. Det sentrale hovedkravet ble ikke innfridd. Et annet hovedargument for å bryte var at staten ikke ville avsette midler til å gjennomføre et nødvendig justeringsoppgjør. Etter dette ble hele oppgjøret sendt over til Riks megleren. Innspurten i meglingen foregikk fra fredag 23. mai til enighet ble oppnådd mandag morgen 26. mai. Unios to hovedkrav ble ikke innfridd, nemlig kompensering av etterslep og justeringsforhandlinger, men det er verdt å merke seg at dagens lønns- og forhandlingssystem skal videre føres. Dette er en viktig seier for Unio. Avtaler Sentral praksisveilederavtale Organisasjonene i politiet og Politidirektoratet begynte tidlig i februar forhandlingene om ny praksisveilederavtale. En slik avtale hadde lenge vært etterspurt, for å sikre kommende politifolk god praksisveiledning under studiet. Etter bare noen dager ble partene enige om ny avtale. Den nye avtalen la vekt på at kompetanse skal betale seg. Avtalen gir høyere økonomisk kompensasjon enn tidligere avtale for dem som tar på seg praksisveilederansvar. Arbeidsgiver forplikter seg til å gi praksisveilederne et tilbud om å gjennomføre pedagogisk kurs på Politihøgskolen eller tilsvarende pedagogisk opplæring, som tilsvarer minimum 15 studiepoeng. Godtgjøringen reguleres årlig, hvorav første gang 1. september 2015, etter konsumprisindeksen pr. 1. mai samme år. Politistudentene er fremtiden. Det er viktig at de får gode og kompetente praksisveiledere. Det sikrer i neste omgang dyktige polititjenestemenn og -kvinner som skal ut og gjøre en jobb til beste for publikum. Denne særavtalen trer i kraft 1. september 2014 og gjelder frem til 31. august Hovedelementene i årets oppgjør Staten fikk en totalramme på drøyt 3,3 prosent Generelt tillegg med virkning fra 1. mai 2014: Lønnstrinn fra 6 500,- til 8 800,-. Lønnstrinn får et tillegg på 1,98 prosent. Det ble gitt et justeringselement med virkning fra 1. juli Lønnsrammene 3, 9, 14, 15, 17 og 39 fikk et lønnstrinn på topp i øverste ansiennitetsnivå. Alle lønnsspenn økes med 1 lønnstrinn i bunn og 1 lønnstrinn på topp. Det ble avsatt 1,75 prosent til lokale lønnsforhandlinger med virkning fra 1. august Sentral IP 3-avtale Våren 2014 startet Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet forhandlingene om en sentral særavtale for IP 3-mannskap. Hvert politidistrikt har en Utrykningsenhet, som skal være spydspissen lokalt i distriktet ved terrorangrep og tilsvarende. Utrykningsenheten kalles også IP 3-mannskap. Etter 22. juli har det vært bred politisk enighet om at beredskapen i politiet må bli bedre. Dette var noe av bakgrunnen for forhandlingene. Situasjonen før IP 3-forhandlingene kom i gang var at alle politidistriktene ga IP 3-mannskapene utdanning 14 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

20 og andre typer kompetansehevende tiltak. Men alle distriktene satte ikke mannskapene inn i et beredskaps system, som sikret tilgjengelighet uansett når et eventuelt behov skulle melde seg. Den nye særavtalen for IP 3-mannskapene skulle gi økt kompensasjon til disse mannskapene, mot at de ble en del av en beredskapsvaktordning. Det ville gitt en styrket og bedre hverdagsberedskap, til publikums beste, i hele landet. En beredskapsvaktordning for IP 3-mannskapene ville økt politiets evne til å håndtere terroranslag, skyting pågår og andre hendelser i hverdagen hvor våpen er involvert. Å ha IP 3 kompetanse tilgjengelig til enhver tid, kan begrense skader og redde liv. IP 3-forhandlingene førte ikke frem til en enighet, og uenighetsprotokollen ble underskrevet 28. mai Denne særavtalen trer i kraft 1. januar 2015 og gjelder frem til 1. mai Deretter er det tre måneders oppsigelsesfrist. Politiets Fellesforbund leverte en protokolltilførsel til Politidirektoratet der vi påpekte det samfunnsansvaret vi forsøkte å ta ved å gå inn i forhandlinger om en slik avtale. Sentral instruksjonsavtale Forhandlingene om avtalen er ikke begynt, men det forventes at dette arbeidet vil starte opp enten i siste halvdel av 2014 eller på våren Sentral ATB-avtale for polititjenestemenn ansatt hos Sysselmannen på Svalbard Det har i løpet av våren og sommeren 2014 blitt ført forhandlinger mellom Polaravdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet og Politiets Fellesforbund om ny arbeidstidsavtale (ATB) for våre mannskaper hos Sysselmannen på Svalbard. 18. august 2014 ble avtalen underskrevet av partene. 10. og 11. september ble det gjennomført opplæring for mannskapene. Avtalen gjøres gjeldende fra 1. oktober 2014 og gjelder til og med 1. oktober Avtalen skal evalueres ett år før den utløper. Kompenserende hvile tolkningstvist mellom POD og Politiets Fellesforbund En omfattende nasjonal beredskap ble iverksatt torsdag 24. juli Politiets sikkerhetstjeneste varslet i en pressekonferanse kl at det forelå en konkret og tidsavgrenset terrortrussel mot Norge. Torsdag 30. juli opplyste Justis- og beredskapsdepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste og Politidirektoratet at terrortrusselen var nedjustert og at beredskapen var tilbake på et normalnivå. Da de ansatte som hadde stilt opp ekstra i forbindelse med terrortrusselen skulle få kompensa sjon, valgte Politidirektoratet å endre sin tidligere oppfatning (Foto: Salten politidistrikt) av hvordan reglene om kompenserende hvile/utsatt kompenserende hvile i arbeidstidsbestemmelsene skal forstås. Dette kom første gang til syne i møte mellom partene torsdag 31. juli Politiets Fellesforbund og hovedverneombudet gjorde forsøk på å finne frem til en felles løsning, men Politidirektoratet valgte å proklamere sin nye tolkning i brev som ble sendt ut til politi distriktene mandag 4. august. Politiets Fellesforbund sendte et svarbrev til direktoratet tirsdag 5. august Politiets Fellesforbund vil arbeide med denne tolkningstvisten i tiden fremover. Forhåpentligvis klarer vi å komme frem til enighet med Politi direktoratet, før arbeidet med reforhandlingene av den nye ATB-avtalen starter opp for fullt. Politiets Fellesforbund Årsmelding

21 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Omstillingsavtalen «Jeg er godt fornøyd med at omstillingsavtalen for politi- og lensmannsetaten nå er på plass. Avtalen gir et godt grunnlag for god ivaretakelse av dem som blir berørt av omstilling», sa forbundsleder Sigve Bolstad da omstillingsavtalen var underskrevet i august Å ta vare på medlemmene i omstillingsfaser er en av de viktigste oppgavene for en fagforening i et moderne arbeidsliv. Ingen arbeidstakere kan gjennom et helt arbeidsliv styre unna omstillinger på arbeidsplassen. Men når det først skjer, skal fagforeningen være på plass og ta vare på medlemmene ved å sikre at de rettighetene de har i slike prosesser, blir oppfylt. Omstillingsavtalen gjelder alle typer omstilling i politiet og skal ikke bare brukes når det er snakk om store strukturelle endringer. Et eksempel på en pågående omstilling er at det siden våren 2014 har blitt arbeidet med å sentralisere de såkalte fellestjenestene. Tanken er at etaten vil spare ressurser ved at oppgaver som kan sentraliseres blir samlet ett sted, i stedet for at hvert politidistrikt skal ha folk og kompetanse til å gjøre oppgaven. Den kommende politireformen vil selvsagt også innebære både små og store omstillingsprosesser. Arbeidet med avtalen ble satt i gang i slutten av Politiets Fellesforbund har satt av ressurser som har jobbet kontinuerlig med dette. Fokuset har hele veien vært å få til en god omstillingsavtale for våre medlemmer. Avtalen gjelder fra 1. oktober Den bygger på gode felles intensjoner og målsetninger. Det ligger i avtalen at omstillingsarbeidet i politiet skal bygge på enighet og saklighet og at enkeltmennesket skal være i sentrum. I tillegg skal alle de økonomiske virkemidlene som er nødvendig kunne brukes. Det skal også bygges opp kompetanse både lokalt og sentralt for å håndtere omstillingen. Politiets Fellesforbund mener den fremforhandlede avtalen er bedre enn malen som ligger til grunn og som er forhandlet frem mellom hovedsammenslutningene. Omstillingsavtalen skal i første rekke praktiseres lokalt. Det er derfor viktig at de gode intensjonene og målene som ligger i avtalen videreføres lokalt. For å få til det, skal Politidirektoratet, Politiets Fellesforbund og de andre organisasjonene sammen drive informasjon, involvering og opplæring i avtalen. Innholdet i avtalen, og de gode intensjonene og målene, skal formidles og markedsføres til de rette personene i distriktene, både på tillitsvalgtsiden og på arbeids giversiden. Bare på denne måten kan man sikre at det er forstått og blir brukt i den enkelte omstillingsprosess og overfor den enkelte ansatte som berøres av omstillingene som kommer. Politiets Fellesforbund har krevd betydelige omstillingsmidler til de store endringene som kommer i politiet fremover. Omstilling koster og er krevende for alle involverte. Penger kan smøre prosessene og fungere som «gulrøtter» for å drive dem fremover. Kravet om omstillingsmidler har vært lagt frem i møter, i media og i dokumenter. I statsbudsjettet for 2015 er det satt av penger til å gjennomføre Politianalysen. Det gjenstår å se hvordan disse pengene er tenkt brukt. 16 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

22 Politiets Fellesforbund Årsmelding

23 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Oppgaveflytting: Transport og fremstilling til Kriminalomsorgen? Politiet er preget av å være under omstilling og endring, strukturelt og kvalitativt. Et av endringsprosjektene er en mulig flytting av transport og fremstilling av fanger fra arrestforvarere i politiet til Kriminalomsorgen. For å teste hvilke positive og negative følger en slik flytting vil få, er «pilotprosjektet transport og fremstilling» satt i gang. Den første transporten foretatt av Kriminal omsorgen ble gjennomført 19. august. Denne mulige omorganiseringen er viktig for mange av Politiets Fellesforbunds sivile medlemmer. Vi har dermed sørget for å være tett på og vi har representanter i prosjektet. Fagforeninger blir ofte beskyldt for at de ikke bidrar til utvikling, men kun kjemper for å beholde alt slik det er. Politiets Fellesforbund ønsker ikke å være negativ til alle endringer som blir foreslått. Men nettopp dette prosjektet illustrerer godt noen av de utfordringene vi ofte kan oppleve i omstillingsprosesser. Justis- og beredskapsminister Anundsen og Politidirektør Humlegård gikk begge ut i media 19. august og beskrev prosjektet som en suksess. Det til tross for at evalueringsrapporten ikke skal foreligge før midten av juni Hva om evalueringen viser noe annet enn ledelsen og justisministeren ønsket på forhånd? Vil det føre til et prestisjenederlag slik at evalueringen legges i en skuff eller bortforklares på noen måte? Arbeidstakerorganisasjonene ble ikke involvert eller informert før beslutninger og planer ble lagt. Organisasjonene ble informert om prosjektet gjennom sosiale medier, hvor frustrerte ansatte delte sine bekymringer. Når vi i dag har representanter i prosjektet, var det kun fordi vi krevde det da vi forstod hva som foregikk. Sen involvering og lite informasjon fører til at prosjektet kommer skjevt ut fra starten. Det fører igjen til at det skapes et tillitsbrudd mellom ansatte og ledelse. Budsjettet for pilotprosjektet er på 40 millioner i Hvis de berørte distriktene hadde fått de 40 millionene ville de da ha valgt pengene eller prosjektet? Vår påstand er at ressursutnyttelsen ville blitt bedre om distriktene hadde blitt tilført midlene. Ved at arrest forvarere hadde utført transportoppdragene ville man fått en bedre ressursutnyttelse fordi man i større grad kan bruke disse til andre oppgaver ved ledig kapasitet. Dette vil i større grad frigjøre politikraft. Pr. i dag er prosjektet finansiert ved ekstraordinære midler. Hvordan blir dette etter 2015? Vi tror at en videreføring av prosjektet etter 2015 vil medføre en reduksjon av politiets budsjett med 40 millioner. Det vil være utopi å tro at man vil få i både pose og sekk. I tillegg til Pilotprosjektet, er det satt ned en arbeidsgruppe som skal se på det samme som pilotprosjektet tester ut, nemlig overføring av arbeidsoppgaver i forhold til arrest og fremstilling til en annen aktør. I denne arbeidsgruppen er det ingen representanter fra fagforeningene i politiet. Her skal det vurderes om et ukjent antall ansatte skal ut av politiet. Hvordan er det da mulig at gruppen ikke er representert ved fagforeningsrepresentanter fra politiet? Den ledes og koordineres av Kriminalomsorgsdirektoratet. Denne gruppen skal levere rapport i slutten av Normalt skulle pilotprosjektet blitt gjennomført og erfaringene derfra tatt med til arbeidsgruppen, som deretter konkluderer i sin rapport. Politiets Fellesforbund er opptatt av at medlemmer og ansatte blir ivaretatt på en best mulig måte i forbindelse med de endringer som pågår i politiet. Det er krevende å være i en boble av usikkerhet. Ord som prosess, involvering, arbeidsgrupper, styringsgrupper og ikke minst tillit blir flittig brukt. Caroline Fische (cand.polit. psykologi) skriver i en artikkel for MAGMA (tidsskrift for økonomi og ledelse) at «Tillit er en forutsetning for lederskap». Politiets Fellesforbund mener at også for å lykkes i en omstillingsprosess er man avhengig av tillit i organisasjonen. Vi får tilbakemeldinger fra medlemmer om at de ikke har tillit til politiets ledelse i «Pilot prosjektet transport og fremstilling». Politiets Fellesforbund ønsker, som nevnt, ikke automatisk å være negative til endringsforslag. Utvikling oppfatter vi som et positivt ord, og det inneholder endring. Men løsningene som blir bestemt må være til det beste for både publikum og ansatte. 18 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

24 Pilotprosjektet transport og fremstilling tester ut effekten av å la Kriminalomsorgen sørge for transport og fremstilling i retten i stedet for å la politiets egne arrestforvarere gjøre det. (Foto: Erik Inderhaug) Politiets Fellesforbund Årsmelding

25 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Kurs og opplæring Politiets Fellesforbund har et omfattende kurs- og opplæringstilbud til våre tillitsvalgte. Det er den enkelte tillitsvalgt i våre lokallag som skal gjøre jobben for medlemmene på arbeidsplassene. Det er derfor grunnleggende at vi gir dem den kunnskapen de trenger for å være den støtten de er ment å være for våre medlemmer ute i organisasjonen. Vi har basiskurs som gir generell kunnskap om det å være tillitsvalgt. Dessuten har vi tilleggskurs, der vi formidler spesialkompetanse til den enkelte tillitsvalgte, avhengig av hva som er den enkeltes ansvarsområde i lokallaget. I takt med at samfunnet har endret seg, har også tillitsvalgtrollen blitt annerledes. Faktakunnskap om lovverk og avtaler er fortsatt viktig, men vi ser våre lokallagsledere som ledere, som skal være konstruktive bidragsytere i utviklingen av politiet i sitt distrikt til beste for våre medlemmer. Det innebærer blant annet samarbeid med ledelsen i distriktet, evne til å drive prosesser, skape entusiasme og motivasjon osv. Derfor har vi et flaggskip i opplæringen vår, nemlig et omfattende lederopplæringsprogram. Dette programmet gjennomfører vi i samarbeid med Administrativt Forskningsfond ved handelshøyskolen i Bergen (AFF). Det bygger på de kjente Solstrand-programmene, som mange norske ledere har gått gjennom. Kursdager Lokale kurs Sentrale kurs Sum Basiskurs, lønn og tariff, tilsettingsråd og LSI Basiskursene ble gjennomført med ca 45 deltakere på hvert kurs. De fleste som søker får plass. Til lønn- og tariffkurset har det vært færre søkere enn til basiskurset og alle har fått plass. Både basiskurset og lønn- og tariffkurset har fått gode tilbakemeldinger. Vi benyttet eksterne krefter fra advokatfirma Føyen på kurset for medlemmer i lokale tilsettingsråd. Det var stor søknad til kurset og ikke alle fikk plass. Flere ga uttrykk for at dette skulle de hatt for mange år siden, og det var veldig gode tilbakemeldinger etter kurset. På grunn av stor interesse ble det arrangert to LSI-kurs i vår. Mange lokallag etterspurte slik kompetanse frem mot de lokale lønnsforhandlingene høsten Lederprogrammet Resultatene skapes lokalt, og for å nå våre målsettinger er vi opptatt av at lokallagene må fungere godt. Derfor har vi også i år hatt sterkt fokus på lederutvikling. Vi jobber for at lokallagslederne skal bli «tryggere, modigere og bedre». Politiets Fellesforbund har siden år 2000 samarbeidet med AFF. I år har vi startet opp et nytt tilrettelagt program for våre lokallagsledere. Dette programmet bygger på samme filosofi og er en videreutvikling av tidligere program. Fem nye lokallagsledere deltok på eget oppstartsseminar ved Solstrand. Det var tett samarbeid med AFF om det faglige innholdet og seminaret ble gjennomført i samarbeid med to konsulenter fra AFF. Formålet var å gi en innføring i Politiets Fellesforbunds lederutviklingsprogram. Samlingen fikk veldig god tilbakemelding og vil bli videreført. Vi har arrangert AFF læringsgrupper for alle lokallagslederne og forbundsstyret. Den første samlingen i programmet, som går over to år, ble arrangert over tre dager i januar Forbundssekretærene er gruppeveiledere i gruppene, som har fra fem til sju deltakere. Arbeidet i gruppene har fokus på personlig vekst og utvikling i lederrollen som igjen vil skape større trygghet hos den enkelte. Den andre samlingen ble arrangert over tre dager i oktober. Med mange små og store endringer i alle politidistrikter har vi sett behovet for fokus på endringsprosesser. Derfor hadde vi en egen samling i slutten av mai for to fra hvert lokallag med tema endring. Tema ble videreført på lokallagsledersamlingen i juni og på AFF for lokale styrer i august/september. Det er fortsatt behov for fokus på dette tema fremover, fordi det er synonymt med mange av problemstillingene ute. Fokus på endring er også viktig for å nå målene på lønn. 20 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2014

Årsmelding 2014. Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap

Årsmelding 2014. Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Årsmelding 2014 Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Det største fagforenigsfelleskapet i politi- og lensmannsetaten med over 15 000 medlemmer Aktiv påvirker på flere nivå Økonomisk støtte

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2014 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2014-2016...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

SAK 1: Åpning og konstituering

SAK 1: Åpning og konstituering Sakspapir SVs 19. ordinære landsmøte 25. 27. mars 2011 Lillestrøm SAK 1: Åpning og konstituering Forslagsnummer 1.01: Saksliste Forslagsnummer 1.02: AUs forslag til dagsorden Forslagsnummer 1.03: Landsstyrets

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Saksdokumenter til landsmøtet i Oslo, 24. 27. november 2015

Saksdokumenter til landsmøtet i Oslo, 24. 27. november 2015 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Sak 4: Lønn og pensjon

Sak 4: Lønn og pensjon Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

L I L L ESTRØM 9.-11. NOVEMBER 2010. Side 5

L I L L ESTRØM 9.-11. NOVEMBER 2010. Side 5 Sak 1-6 Konstituering N O RSK ERGOTERAPEUTFO RBUNDS 2 3. LANDSMØTE L I L L ESTRØM 9.-11. NOVEMBER 2010 Side 5 Innhold Program for NETFs... 7 Forretningsorden (sak 2)... 8 Dagsorden for NETFs (sak 5)...

Detaljer

2014/2.2 KONSTITUERING Godkjenning av forretningsorden for landsmøtet

2014/2.2 KONSTITUERING Godkjenning av forretningsorden for landsmøtet NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND ÁŠŠEČILGEHUS SAKSFRAMLEGG čoahkkin møte beaivi ja báiki tid og sted áššenummar saksnummer áššemeannudeaddji

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

NORGES SKYTTERFORBUNDS. 56. ordinære forbundsting SAKSLISTE FORRETNINGSORDEN

NORGES SKYTTERFORBUNDS. 56. ordinære forbundsting SAKSLISTE FORRETNINGSORDEN NORGES SKYTTERFORBUNDS 56. ordinære forbundsting 2013 SAKSLISTE FORRETNINGSORDEN Trondheim, 6.-7. april 2013 Innhold Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Godkjenning av fremmøtte representanter Godkjenning av innkallingen,

Detaljer

Sak 3.4: Organisering av ledere i PF

Sak 3.4: Organisering av ledere i PF Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

NORGES SKYTTERFORBUNDS. 55. ordinære forbundsting SAKSLISTE FORRETNINGSORDEN

NORGES SKYTTERFORBUNDS. 55. ordinære forbundsting SAKSLISTE FORRETNINGSORDEN NORGES SKYTTERFORBUNDS 55. ordinære forbundsting 2010 SAKSLISTE FORRETNINGSORDEN Oslo, 24.-25. april 2010 Innhold Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Godkjenning av fremmøtte representanter Godkjenning av innkallingen,

Detaljer

LM-SAK 1-13 Konstituering

LM-SAK 1-13 Konstituering LM-SAK 1-13 Konstituering LM-sak 1.1 Opprop Godkjenning av innkalling Valg av møteledere (legges fram på landsmøtet) Godkjenning av forretningsorden (vedlegg) Godkjenning av dagsorden Valg av referenter

Detaljer

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Fagorganisasjonen for ledere i politi- og lensmannsetaten - ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Organisasjon... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Mål... 3 Tiltak... 4 Politisk

Detaljer

Årsmelding 2015. Politiets Fellesforbund. Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap

Årsmelding 2015. Politiets Fellesforbund. Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Politiets Fellesforbund Møllergata 39 0179 Oslo Tlf: 23 16 31 00 www.pf.no Følg oss på facebook og twitter Årsmelding 2015 Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Design: Kikkut/Bakerman.

Detaljer

Velkommen til Museumsmøtet 2016 i Molde innkalling til årsmøte i Norges museumsforbund 15. september!

Velkommen til Museumsmøtet 2016 i Molde innkalling til årsmøte i Norges museumsforbund 15. september! Velkommen til Museumsmøtet 2016 i Molde innkalling til årsmøte i Norges museumsforbund 15. september! KVALITET er hovedtema for den faglige delen av møtet i Molde. I tillegg arrangerer Museumsforbundet

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september 1958. Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI!

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! Du kan lese mer om Politianalysen på side 6-7 www.merpoliti.no Se også vår

Detaljer

Forord 3. Handlingsprogram 2012 4. Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5. Fokusområde ressurser 9. Fokusområde ledelse 16.

Forord 3. Handlingsprogram 2012 4. Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5. Fokusområde ressurser 9. Fokusområde ledelse 16. Årsmelding 2012 Innhold Forord 3 Handlingsprogram 2012 4 Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5 Fokusområde ressurser 9 Fokusområde ledelse 16 Øvrige saker 18 Administrasjon og løpende oppgaver

Detaljer

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Grunnkurs for tillitsvalgte Gabels Hus 9.- 10. september 2015 advokat/ sektoransvarlig stat Anette Bjørlin Basma 1 Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? Regulerer lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer.

1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer. VEDTEKTER FOR STØREN JEGER- OG FISKERFORENING Revidert i årsmøte 1999, 2011og 2014. Stiftet 1934 1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund

Detaljer

Stuua_B PROTOKOLL. Landsmøtet 2014. Scandic Havet hotell, Bodø. 24. - 27. november 2014. Stine Benjaminsen Nygård. ahn Thore Nerhus Vidar Aaltv

Stuua_B PROTOKOLL. Landsmøtet 2014. Scandic Havet hotell, Bodø. 24. - 27. november 2014. Stine Benjaminsen Nygård. ahn Thore Nerhus Vidar Aaltv _ Politiets Fellesforbund Postadr.: Mollergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf(ppf.no Org. nr.: NO 871 000 352 PCI1',1E Tz Besoksadr.: Mollergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: Nmv.pf

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013)

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) 1. Navn Organisasjonen er stiftet 18. mai 1918. Ved stiftelsen fikk den navnet Norske Døves Landsforbund. I 1977 ble navnet endret

Detaljer

Innhold. Forord 3. Handlingsprogram 4. Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5. Satsingsområde ressurs 10. Satsingsområde ledelse 15

Innhold. Forord 3. Handlingsprogram 4. Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5. Satsingsområde ressurs 10. Satsingsområde ledelse 15 Årsmelding 2013 Innhold Forord 3 Handlingsprogram 4 Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5 Satsingsområde ressurs 10 Satsingsområde ledelse 15 Øvrige politiske saker 17 Internutvikling og løpende

Detaljer

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen Referat fra representantskapsmøte 22.5.2014 kl 10-14 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen REFERAT Nr Sak Saksordfører Vedlegg 1 Åpning av representantskapsmøtet Leder 2 Navnopprop Leder 3 Godkjenning

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2009 2011 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Representantskapsmøtet den 12.6.09 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2009 2011 1 Innledning

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

VEDTEKTER FOR NLF ARBEIDSGIVER (TARIFFELLESKAPET)

VEDTEKTER FOR NLF ARBEIDSGIVER (TARIFFELLESKAPET) VEDTEKTER FOR NLF ARBEIDSGIVER (TARIFFELLESKAPET) Vedtatt på årsmøtet til NLF Arbeidsgiver 2015 1. RETNINGSLINJER I HENHOLD TIL NLFS VEDTEKTER Disse vedtektene er ment å supplere og utdype NLFs vedtekter

Detaljer

www.oslopolitiforening.no

www.oslopolitiforening.no www.oslopolitiforening.no Innhold 1. Leder 1 2. Virksomheten 4 3. Arbeidet med hovedsatsingsområdene i 14 4. Enkeltsaker og medieklipp 17 5. Satsingsområder for 2015 23 6. Tillitsverv og hederstegninnehavere

Detaljer

Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE

Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE Nr Sak Merknad 1 Åpning av representantskapsmøte Leder 2 Navneopprop 3 Godkjenning av innkalling og sakliste 4 Valg

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité...

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... VEDTEKTER for 1 Innhold: Side: 1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... 7 10 Æresmedlemskap...

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Innhold

Detaljer

Hva kan NSF lære av politiet?

Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Fagernes, 24. Januar 2013 Roar Isaksen Hva av? Læring 22.7 rapporten Erfaringer fra vårt lederprosjekt. 14 000 medlemmer Ca. 1 500 ledere Hvem

Detaljer

Møtereferat Sentralt IDF 121213

Møtereferat Sentralt IDF 121213 Møtereferat Sentralt IDF 121213 Tilstede Fra Abeidsgiver: KarinAslaksen, Arnt Inge Rolland, Johan Skutle (sak 39.1), Cato Rindal (sak 39.2), Philip Tolloczko (sak 39.3), Svein Kristensen (sak 39.2 og 39.4),

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Saksframlegg INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Arkivsaksnr.: 07/4029 Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune ønsker å delta i kvalitetskommuneprosjektet med særlig satsing

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Norsk kommunikasjonsforening er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å fremme profesjonell, pålitelig og etisk kommunikasjon. Norsk kommunikasjonsforening

Detaljer

Om tinget. Sakene på tinget. Konstituering

Om tinget. Sakene på tinget. Konstituering TINGGUIDE Om tinget Tinget er det møtet der medlemsorganisasjonene bestemmer hva organisasjonen skal gjøre i tiden fremover. Dette er møtet der du, som representant for din klubb, skal sørge for at organisasjonen

Detaljer

Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv mellom NAV Hordaland og Bergen kommune Overordnede nasjonale mål: Å forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

Disse ble valgt enstemmig: Kaja Graff Huster Johanne Volden Roar Johnsen Senere ble Atle Rasmussen valgt som stedfortreder for Kaja Graff Huster.

Disse ble valgt enstemmig: Kaja Graff Huster Johanne Volden Roar Johnsen Senere ble Atle Rasmussen valgt som stedfortreder for Kaja Graff Huster. Landsmøte i Norsk Lektorlag Holmen Fjordhotell, Asker, 11. - 12. november 2011 PROTOKOLL 1. Åpning ved leder Gro Elisabeth Paulsen 2. Godkjenning av møteinnkallingen Godkjent enstemmig. 3. Valg av møteledelse

Detaljer

Årsmøte 2012. Onsdag 27. juni 2012 Kl.14.00 16.00 Høgskolen i Harstad DAGSORDEN OG SAKSPAPIRER

Årsmøte 2012. Onsdag 27. juni 2012 Kl.14.00 16.00 Høgskolen i Harstad DAGSORDEN OG SAKSPAPIRER Årsmøte 2012 Onsdag 27. juni 2012 Kl.14.00 16.00 Høgskolen i Harstad DAGSORDEN OG SAKSPAPIRER FORRETNINGSORDEN VED ÅRSMØTET 1 Møtet ledes av en møteleder som velges av årsmøtet. 2 Representanter som ønsker

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen PROTOKOLL Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen SAKLISTE Nr Sak Merknad/saksordfrer i Åpning av representantskapsmøtet Jonny Nauste 2 Navneopprop Jonny Nauste 3 Godkjenning

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Vedtekter for NK Oslo - Akershus

Vedtekter for NK Oslo - Akershus Vedtekter for NK Oslo - Akershus VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND OSLO-AKERSHUS Vedtatt på årsmøte 17. mars 2004. Sist endret på årsmøte 28. mars 2008 1 ORGANISASJON Norges Korforbund Oslo-Akershus er et

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Lørdag. 01.01 Godkjenning av innkalling. 01.02 Forslag til dagsorden. 01.03 Forslag til kjøreplan. Innkallingen er sendt ut innen fristen.

Lørdag. 01.01 Godkjenning av innkalling. 01.02 Forslag til dagsorden. 01.03 Forslag til kjøreplan. Innkallingen er sendt ut innen fristen. ÅM 01 Konstituering 01.01 Godkjenning av innkalling Innkallingen er sendt ut innen fristen. Innstilling: Innkallingen godkjennes 01.02 Forslag til dagsorden ÅM 01 Konstituering ÅM 02 Åpning ÅM 03 Årsmeldinger

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon VEDTEKTER

Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon VEDTEKTER Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon VEDTEKTER 1 Formål NISO er et landsomfattende forbund for idrettsutøvere innen idrettene fotball-, håndballog ishockey, samt utøvere innen individuelle idretter

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport

ROVAR. Omstillingsavtale. Arbeidsgruppens rapport ROVAR Omstillingsavtale Arbeidsgruppens rapport Juni 2005 1 Til: Styringsgruppen ROVAR v/per Hanasand Fra: Partssammensatt arbeidsgruppe omstillingsavtale v/karen Hirth Thorsen Kopi til: Arbeidsgruppens

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR KYSTVERKET

LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR KYSTVERKET LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR KYSTVERKET (IHT. HOVEDTARIFFAVTALEN I STATEN, PUNKT 2.3.1) 25. august 2011 Side 1 av 10 sider INNHOLD: 1. Innledning 2. Mål 3. Generelt lønnsnivå 4. Lønn og likestilling 5. Hovedfaktorer

Detaljer

INNKALLING TIL HOVEDSTYREMØTE I FORSKERFORBUNDET

INNKALLING TIL HOVEDSTYREMØTE I FORSKERFORBUNDET INNKALLING TIL HOVEDSTYREMØTE I FORSKERFORBUNDET Radisson SAS Lillehammer Hotell Torsdag 1. juni 2006 kl. 10.00 16.00 Hovedstyremøtet etterfølger institusjonsbesøk onsdag 31. mai 06 (se eget program).

Detaljer

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget Handlingsplan Ungdomsutvalget Politikk Færre på uønsket deltidskontrakter, sterkere lovtekst om retten til heltid og bedre definisjon av grunnbemanning. Gjennomføre møter/kontakt med politikere og politisk

Detaljer

Lover for Norges Kristelige Studentforbund

Lover for Norges Kristelige Studentforbund Lover for Norges Kristelige Studentforbund Siste endringer vedtatt Landsmøtet mars 2011. Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges Kristelige Studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet

Detaljer

DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet

DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet 2 DNMF TIL UNIO I 2014 DNMF TIL UNIO I 2014 3 En prosess hvor profesjon er viktig Styret i DNMF har vedtatt å søke om medlemskap i Unio. Unio er den riktige

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

VEDTEKTER FOR Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

VEDTEKTER FOR Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner 1 VEDTEKTER FOR Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Tidligere FN Befalets landsforening endret navn på det konstituerende landsmøte i 1988 til FN Veteranenes landsforbund. Vedtektene vedtatt

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA)

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA) GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE Hovedavtalen i staten (HA) Hovedtemaer 1. Medbestemmelse 2. Partene 3. Tilpasningsavtalen CASE Tema 1 Medbestemmelse side 7 Hva er medbestemmelse? Medbestemmelse, deltakelse

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 28. januar 2014, Oslo Til ledere og kasserere i NTLs organisasjonsledd Tid og sted Landsmøtet avholdes i Oslo i uke 45, i tiden 3. 7. november 2014

Detaljer

NOU 2013:9 Høringssvar fra Politiets Fellesforbund

NOU 2013:9 Høringssvar fra Politiets Fellesforbund Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Retningslinjer for Negotia Ung. Versjon 1.4 Sist endret av Ung-styret, 15.09.2012

Retningslinjer for Negotia Ung. Versjon 1.4 Sist endret av Ung-styret, 15.09.2012 Retningslinjer for Negotia Ung Versjon 1.4 Sist endret av Ung-styret, 15.09.2012 Innhold Om Negotia Ung... 2 Styremøter... 3 Fast agenda på styremøte... 3 Roller i styret... 3 Leder... 3 Nestleder... 4

Detaljer

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 KS i I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Ny og/eller endret tekst er merket med understrek. Utelatt tekst er merket med gjcnnomstrck. Kommentarer

Detaljer

Lønnspolitiskplan 2014 2018

Lønnspolitiskplan 2014 2018 Lønnspolitiskplan 2014 2018 Vedtatt i kommunestyret: 17.06.2014 K.sak: 43/14 Gjeldende fra: 18.06.2014 30.06.2018 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OPPBYGGING AV LØNNSSYSTEMET... 3 2.1 HTA kapittel 3.4 Ledere...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

6.3 Godkjenning av vedtekter for Stavanger Kristelige Studentforbund Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder:

6.3 Godkjenning av vedtekter for Stavanger Kristelige Studentforbund Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder: 6.3 Godkjenning av vedtekter for Stavanger Kristelige Studentforbund Saksansvarlig(e): Type sak: Hva saken gjelder: Landsstyret Vedtakssak Landsmøtet må godkjenne vedtektene for det nystartede/gjenstartede

Detaljer

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Sted: Kaffebaren, Høgskolen i Østfold, klokken 17.00 Tilstede: 23 medlemmer Foredragsholder: Embret T. Rognerød, prosjektmedarbeider

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer