Vindkraft i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Vindkraft i Sør-Trøndelag planprogram fylkesdelplan Fastsatt i fylkesutvalget Sør-Trøndelag SAMMENDRAG s 3 A. Bakgrunn og formål s 4 B. Energi- og miljømål, energisituasjon s 5 C. Andre regionale føringer og planer s 6 D. Avgrensing og rammer for planarbeidet s 6 E. Verdier og hensyn som skal vurderes i planen s 6 F. Sammenfatning s 9 G. Veiledende retningslinjer og mål s 9 H. Kort beskrivelse av planens konsekvenser s 9 J. Organisering, framdrift og medvirkning s 10 Vedlegg: Kart og tabell over vindkraftanlegg pr s 11

2 Fylkesdelplan vindkraft, Sør-Trøndelag planprogram Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok at det skal lages en fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag. I henhold til plan- og bygningslovens kap V og VII-a ble det utarbeidet et planprogram som var ute på høring Det ble også holdt et åpent møte Merknadene fra høringen er i hovedtrekk bearbeidet inn i planprogrammet. En kort oppsummering fra høringsrunden er lagt ved programmet. Planprogrammet beskriver innhold i og framgangsmåte for planen som skal lages. Programmet sier at planen skal vise viktige nasjonale og regionale verdier innen ulike temaer, men at den ikke avsetter konkrete områder for vindkraftutbygging. Selve planen med retningslinjer vil omfatte hele Sør-Trøndelag, inkludert fjell- og sjøområder. En del av kartleggingen vil i tillegg dekke Nord-Trøndelag og deler av Møre og Romsdal. Planen viser også til et energinotat som drøfter ulike energikilder og framtidig energibehov. Dette planprogrammet legges ut på fylkeskommmunens hjemmeside Nærmere informasjon kan fås ved henvendelse til Dorte Bae Solvang, tlf dorte.solvang@stfk.no eller Vegard Hagerup, tlf vegard.hagerup@stfk.no 2

3 SAMMENDRAG: Mål: Sør-Trøndelag fylkeskommune skal i samarbeid med andre aktører og interessenter lage en fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag. Den skal omfatte hele fylket. Temakartene skal også ta for seg grenseområdene mot Møre og Romsdal og mest mulig av Nord-Trøndelag. Prosess: Februar-juni 2007: Høring og fastsetting av planprogram Mai-november 2007: Utarbeidelse av planforslag Desember 2007 februar 2008: Høring av planforslag April/mai 2008: Planvedtak i fylkestinget Arbeidet følges opp av en styringsgruppe (fylkesutvalget), en arbeidsgruppe og en referansegruppe. Fylkeskommunen er sekretariat. Dette planprogrammet beskriver innhold i og framgangsmåte for planen som skal lages. Forslaget til planprogram har vært på høring og blitt bearbeidet på grunnlag av innkomne merknader. Planinnhold: 1. En innledende beskrivelse av vindkraft både nasjonalt og internasjonalt og erfaringer med vindkraft så langt. 2. Tematiske kart og beskrivelser med vekt på nasjonale og regionale verdier og interesser (se nærmere kap E). Dette ut fra eksisterende kunnskap. 3. Ut fra ovenstående: Gi en vurdering av hvilken kunnskap som synes tilstrekkelig og hvilken tilleggskunnskap som må framskaffes seinere ved vurdering av enkeltsøknader. Ut fra dette igjen: 4. Angivelse av geografiske områder hvor etableringer synes spesielt konfliktfylt ut fra nasjonale og regionale verdier. Dette gjennom kart og beskrivelser (kap F). 5. Beskrivelse av områder hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap til å ta stilling til utbygging og hvilken kunnskap som mangler (kap F). 6. Veiledende mål og retningslinjer for planlegging og etablering av vindkraftanlegg og overføringsnett i Sør-Trøndelag (se kap G). 7. Kort beskrivelse av planens mulige konsekvenser (kap H). Vedlegg til planen: I. Litteratur og kilder. II Oversikt over eksisterende og planlagte vindkraftanlegg og overføringsnett i Trøndelag. Kort beskrivelse av planlagt nettkapasitet. III Kort oppsummering fra høringen av planprogrammet. 3

4 IV Eget energinotat som peker på muligheter og viktige konflikter knyttet til ulike energiformer. Det drøfter også forholdet mellom regional oppdekning og nasjonale behov, samt energi- og miljømål. Planen har ikke som mål å vise konkrete områder hvor etableringer vurderes å være akseptable. Slike avgjørelser om utbygging bør fattes ut fra mer omfattende kunnskap og gjennom planvedtak av lokale myndigheter i nær dialog med regionale og statlige aktører. Fylkesdelplanens rolle er derimot å bidra til et best mulig samlet bilde av behov, muligheter, kvaliteter og konflikter. Slik vil det bli lettere å ta stilling til enkeltprosjekter og se sumvirkninger av disse. Dette forventes også å forenkle konsekvensutredningene knyttet til de enkelte anlegg. En viktig del av planen er å avklare hvilken kunnskap man har på oversiktsnivå, og hva som må avklares nærmere i forbindelse med hvert enkelt prosjekt. Så vidt mulig skal det skilles mellom reversible og irreversible konsekvenser av vindkraftutbygging. De oppsummerende retningslinjene vil uttrykke fylkestingets holdninger til omfanget av utbygging. De vil også gi prinsipielle anbefalinger for hvordan utbygging av vindkraft og overføringsnett etter fylkeskommunens mening bør foregå. Slik vil de gi føringer for fylkeskommunens behandling av enkeltsaker. Fylkesdelplanen skal ikke angi områder for utbygging. Likevel følges et opplegg med planprogram og planinnhold som etter fylkeskommunens mening vil tilfredsstille plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredning. A. Bakgrunn og formål * NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge peker på behovet for å redusere CO2 utslippene. Utnytting av vindkraft er et av de mulige virkemidlene for å oppnå dette. I St.melding 29 ( ) er det satt et mål om 3TWh vindkraft innen Regjeringen har et mål om 30TWh fornybar energi innen 2016, uten å angi hvor mye av dette som skal være vindkraft. I St.melding 26 ( ) om miljøpolitikk og rikets miljøtilstand forutsetter regjeringen at det lages regionale vindkraftplaner i regioner med sterke utbyggingsinteresser. Dette for å legge til rette for økt utbygging av miljøvennlig vindkraft. Miljøverndepartementet mener disse planene bør få status som fylkesdelplaner. * I Sør-Trøndelag opplever vi i dag et stort påtrykk fra utbyggere for å sikre seg rettigheter til framtidig vindkraftområder. Dette gjelder både i sjø, langs kysten og etter hvert også i innlandet. I tillegg til 7 anlegg som er gitt konsesjon/er under behandling, er det innmeldt 14 anlegg. I tillegg kommer et ukjent antall som er i startgropen. Hvis alle skulle bli bygd, vil dette dekke mye av de nasjonale mål om fornybar energi nevnt i forrige punkt. Det er imidlertid knyttet betydelige konflikter til de fleste av anleggene. Dessuten gir eksisterende og planlagt overføringsnett visse 4

5 begrensinger på omfanget av utbygging. Ut fra dette synes det nødvendig å foreta en prioritering. * Fylkestinget i Sør- Trøndelag vedtok at det skal lages en regional plan for vindkraft der man søker å balansere behovet for kraft opp imot hensynet til naturen, turistnæringa og lokalsamfunnet. * ble det holdt et møte med en del kystkommuner. Her ble kommunenes holdninger til ulike omsøkte prosjekter gjennomgått. Flere kommuner etterlyste også en oversikt og en vurdering av energiformer og kraftpotensialet i fylket. En regional plan måtte ikke ta for lang tid og ha for høyt ambisjonsnivå. Kommunene var også opptatt av deres holdninger blir tillagt stor vekt og at en regional plan ikke blir brukt til å tvinge igjennom anlegg de selv ikke ønsker. Kommunene så gjerne at vindkraftens betydning for nærings- og kompetanseutvikling også ble nevnt. Målet er dermed å utarbeide et materiale som både gir bakgrunnsinformasjon og veiledende retningslinjer for mer detaljert behandling av vindkraftsaker. I tillegg til å sammenstille eksisterende kunnskap, vil planen peke på hvilken tilleggskunnskap som er nødvendig å framskaffe ved enkeltsaksbehandling. Dette forventes å lette aktørenes og kommunenes vurderinger og å forenkle konsekvensutredningene knyttet til de enkelte anlegg. Det vil bli lettere å vurdere anleggene i en helhet og å vurdere sumvirkninger. B. Energi- og miljømål, energisituasjon For å lette en beslutning om hva slags energiformer som bør bygges ut og i hvilket omfang, er det laget et energinotat i tilknytning til denne planen. Energinotatet beskriver potensiale og konflikter knyttet til olje- og gasskraft, vindkraft, bioenergi, vasskraft, mulige andre alternative energikilder, oppgradering av tekniske anlegg og ENØK-tiltak. Det drøfter også energi- og miljømål på ulike nivåer samt regional oppdekning og nasjonale behov. Slik er energinotatet en viktig bakgrunn for planen. I Midt-Norge var strømforbruket i ,5 TWh, derav 7 TWh importert kraft. Midt-Norge har og vil få et betydelig kraftunderskudd, hovedsakelig på grunn av industriutbygging i Møre-og Romsdal. Dette er beskrevet nærmere i energinotatet. For Sør-Trøndelag sin del, forventes forbruket å stige fra 5,7 TWh i 2006 til 6,5 TWh i Kraftunderskudd i fylket vil da være 1,6 TWh. (Kilder: Statnett og NVE). Regionen bør ha et syn på om dette underskuddet skal fylles opp, eventuelt om det skal produseres energi for eksport og hvilke energikilder som skal nyttes. Med de vindressurser som er i landsdelen, er vindkraft en aktuell kilde for produksjon av fornybar og klimanøytral energi. Overføringsnettet begrenser i seg selv utbyggingsmulighetene, selv etter en ny 420 kv linje mellom Roan og Namsos. Vindkraftutbygging i andre deler av Trøndelag vil også være avhengig av ny linjeutbygging. Statnett har startet planlegging av ny hovedlinje 5

6 fra Rana til Møre. Det har stor betydning for vindkraftutbyggingen hvordan denne legges. Fylkesdelplanen vil ta opp behov for framtidig linjeutbygging. Dette sett i forhold til planlagt utbygging av linjenett og mulige trasévalg for dette. En kort oversikt over etablerte og omsøkte vindkraftanlegg med linjenett skal inngå som vedlegg til fylkesdelplanen. C. Andre regionale føringer og planer Felles fylkesplan gir ingen klare føringer for utnytting av vindkraft. Imidlertid er det et mål å se utnyttelse av energiformer i sammenheng (mål 2.4.2). Når det gjelder andre interesser, peker fylkesplanen på at arealdisponeringen må ivareta reindriftens behov for beiteområder (mål 2.6.4), at næringsutvikling i utkantene skal stimuleres (mål 2.6.7) og at det skal være en fornuftig balanse mellom bruk og vern (mål 2.1.7). Fylkesplanens samhandlingsprogram 2007 sier i kap 4 sier at det skal satses på fornybar energi, men at det er en utfordring ved behandling av de enkelte vindkraftsøknader at det ikke foreligger en oversikt over samla regionale konsekvenser. Programmet har som mål at det skal utvikles en regional politikk for vindkraftutbygging, særlig i grenseområdene på Fosenhalvøya. D. Avgrensing og rammer for planarbeidet Registreringer og temakarter vil så langt mulig ta for seg hele Trøndelag, både kyst, hav og innland, og tilgrensende områder i Møre og Romsdal. Sammenfatning og retningslinjer vil omfatte bare Sør-Trøndelag. På grunn av store mengder innkomne søknader, haster det med å få arbeidet gjort. Dette gjør at arbeidet i hovedsak må basere seg på sammenstilling av eksisterende kunnskap og ikke gå for mye i detalj. Det er ikke mål å avsette spesifikke områder for vindkraft i denne planen. I tråd med Miljøverndepartementets retningslinjer satses det på at planen får status som fylkesdelplan. Denne vil bli opplysende og veiledende, men ikke juridisk bindende for videre planlegging innen feltet. Statlige organer kan likevel ikke fravike planen uten at det er drøftet med fylkeskommunen. Planen forutsettes å ha en tidshorisont på 12 år. Alle kommuner i fylket, regionale og statlige myndigheter, nabofylker og berørte lag, foreninger og interesseorganisasjoner vil bli trukket med i prosessen som deltagere og/eller høringsparter, se kap J på side 9 og 10. E. Verdier og hensyn som skal vurderes i planen Dette skal framstilles ved karter og/eller tekst. Så langt mulig skal de graderes i nasjonal regional verdi, eventuelt stor verdi middels verdi. Det er en helhetlig konfliktvurdering for flere temaer som skal legges til grunn for de samlede 6

7 konklusjoner. Dette betyr at en konflikt innen et tema ikke automatisk ekskluderer området som vindkraftområde. - Næringsmessige og økonomiske følger av vindkraftutbygging: Mulige positive og negative konsekvenser for sysselsetting og lokal/regional økonomi, både i anleggs- og driftsfase. I dette inngår også kompetanse- og teknologiutvikling og følger av endringer i overføringsnettet. Direkte og indirekte følger for turisme og jord- og skogbruk skal også så langt mulig beskrives, likeså mulig sambruk av arealer. Ansvar: Fylkeskommunen/fylkesmannen i samarbeid med kommunene - Områder omfattet av ulike typer naturvern o I arbeidet med å utvikle en regional plan for vindkraft vil det være viktig å kunne avklare områder som kommer inn under ulike typer vern og hvor det foreligger konkrete føringer for bruk og forvaltning av området. Dette kan være områder som; Ramsar-områder Områder vernet etter naturvernloven Områder med biotopvern etter viltloven Naturvernområder regulert etter pbl Også områder som er foreslått vernet skal så langt mulig vises. o En vurdering av verdier vil også måtte gjøres i områder innenfor nedbørsfelt for verna vassdrag. Ansvar: Fylkesmannen og Fylkeskommunen - Biologisk mangfold Det vil være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i den kartleggingen som er igangsatt av Miljøverndepartementet. Denne kartleggingen er i en viss grad gjennomført av kommunene og resultatene er etablert i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning). Per 6. februar er det etablert ca 3500 kartobjekter i Naturbasen i Sør-Trøndelag. Her finnes informasjon om: * Viktige funksjonsområder for vilt, inkludert trekkfugltraséer * Viktige naturtyper (terrestre, marine og evt ferskvann) * Rødlistede arter Disse temaene planlegges klassifisert etter skalaen nasjonal regional verdi, eventuelt svært viktig og viktig. Resultater fra kartleggingsprogrammer for registrering av biologisk mangfold fra andre sektorer (eksempelvis Miljøregistrering i skog Landbruks- og matdepartementet, Naturhistoriske samlinger ved museene - Kunnskapsdepartementet) kan også være aktuelt å synliggjøre. Endrede kriterier på grunn av klimaendringer kan vurderes. Da det er svært mangelfull kunnskap innen temaet, vil materialet for biologisk mangfold og naturtyper ikke gi et komplett bilde av situasjonen. Slik bør det lages kommunevise oversikter over kunnskapsstatus for temaene over. Ansvar: Fylkesmannen - Inngrepsfrie naturområder (INON) o Gradert i de 3 soner INON bruker. INON-kartene legges til grunn, men må muligens suppleres for enkelte områder. o St.meld nr. 29( ), st.meld. nr. 39 ( ), st. meld. nr. 42 ( ) Ansvar: Fylkesmannen - Reindrift 7

8 o Ta utgangspunkt i kartverk fra reindriftsadministrasjonen i Alta, reindriftsdistriktenes egne distriktsplaner og arealbrukskart o Oppdragsrapport 10/2004 Vindkraft og reindrift (NVE og Reindriftsforvaltningen) o Reindriftens særverdiområder: Flytteveier, brunstland, kalvingsland med tilliggende områder, sentrale luftingsområder, anlegg for merking, skilling og slakting av rein. o Minimumsbeiter: årsbeitene som begrenser de ulike reinbeitedistriktenes bæreevne i forhold til reintall o St.prp 64 ( ) - Ansvar: Reinsdriftsforvaltningen i samarbeid med reinbeitedistriktene. - Kulturminner og kulturmiljø (på et overordnet nivå hvor nasjonale og regionale verdier vektlegges) Områder som er listet opp på UNESCO s liste over verdens kultur- og naturarv Arkeologiske og vedtaksfredede kulturminner og -områder Middelalderkirkesteder Fyrstasjoner, losstasjoner, uthavner, sjømerker Handelssteder og gjestgiverier Forsvarsanlegg og krigsminner Særegne bygningsmiljøer Marine kulturminner o Kulturminnedatabasen, Askeladden, Rapporten Vindkraft og kulturminneinteresser RA 2005, Nasjonal verneplan kulturmiljø 1995, Handlingsplan for kulturminner. Ansvar: Fylkeskommunene - Landskap. (Nasjonalt og regionalt viktige områder NIJOS / DN /RA) o Landskap må ses i en helhet, jevnfør den Europeiske landskapskonvensjonen fra Det er flere elementer som fremstår som sentrale i en slik vurdering. Eksempler på slike elementer kan være landskapsformer, natur- og kulturhistorie og lokalsamfunnets oppfatning av egne omgivelser. o NIJOS (2005) har utviklet et referansesystem for landskap i Norge hvor landet er delt inn i 45 landskapsregioner. Dette har en del svakheter og kan dermed bare delvis nyttes som grunnlag. Det er et mål å synliggjøre nasjonalt og regionalt viktige landskap ut fra kulturverdier, naturverdier og opplevelsesverdier. Ansvar: Fylkesmannen og Fylkeskommunen - Friluftsliv (regionalt viktige områder, kommuneplaner og naturbasen) (Dårlig og gammelt datagrunnlag, må basere seg på INON og peke ut nåværende og framtidige områder av regional verdi dvs for flere kommuner). Ansvar: Fylkesmannen og Fylkeskommunen i samarbeid med kommunene - Reiseliv (nasjonalt og regionalt viktige områder, lite kartlagt) o Det bør vektlegges områder som er definert som vesentlige for ivaretakelse av det norske reiselivsproduktet, og nasjonale reiselivsdestinasjoner hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen. Ansvar: Fylkeskommunen i samarbeid med reiselivsnæringen og NHO - Forsvar, telekommunikasjon og luftfart Så langt mulig vise områder eller temaer som har betydning for disse interessene. 8

9 Ansvar: Fylkeskommunen i samarbeid med NVE, Forsvaret og Avinor Det videre arbeid med planen vil vise om det kan være praktisk å samle noen av temaene over i felles kapitler eller på samme kart. Det kan også være aktuelt å endre rekkefølge på temaene. Innen de ulike temaene skal det kort redegjøres for mulig sambruk av arealer og i hvilken grad inngrep i verdiene er reversible eller ikke. F. Sammenfatning - Vil angi i kart og tekst områder hvor etableringer ut fra nasjonale eller regionale verdier/interesser synes spesielt konfliktfylt og dermed sannsynligvis bør unngås. - Vil vise områder og temaer hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap til å si noe klart og spesifisere hvilken kunnskap som mangler og dermed bør framskaffes i kommunenes planlegging eller i forbindelse med det enkelte prosjekt. - Vil ikke angi konkrete områder hvor etableringer vurderes å være akseptable. Foreliggende kunnskap er ikke tilstrekkelig for å angi slike områder på kart. - Planen skal være etterprøvbar, dvs angi kunnskapsgrunnlag og vurderingsgrunnlag. Den skal så langt mulig fokusere på sumeffekter av flere ulike inngrep. G. Veiledende retningslinjer og mål Dette er signaler om holdninger på regionalt nivå. Disse vil angi fylkeskommunens syn på omfang av vindkraftutbygging i Sør-Trøndelag og etter hvilke prinsipper utbyggingen av vindkraftanlegg og overføringsnett bør foregå. Dette vil være prinsipielle signaler fra fylkeskommunen; - om omfang av vindkraftutbygging og behov for overføringsnett - om mulig prioritere mellom ulike hensyn og verdier og slik gi dem ulik vekt - om man bør satse på få store eller flere mindre anlegg - om anlegg bør klumpes sammen eller spres mest mulig - om utbygging i ulike landskapstyper, herunder også til havs - om krav til videre dokumentasjon - holdninger til enkeltmøller Dette er i hovedsak ikke tenkt som kart, men som skriftlige retningslinjer som vil være førende for fylkeskommunens holdninger til kommuneplaner og enkeltsaker. H. Kort beskrivelse av planens konsekvenser Her skal planens mulige virkninger for klima, energisituasjon, sysselsetting og næringsliv, bosetting, lokal og regional økonomi, reiseliv, samfunnssikkerhet (forsyningssikkerhet og fare), forsvar og luftfart, naturmiljø, kulturmiljø, landskap, friluftsliv og folkehelse kort beskrives. Eventuelle generelle avbøtende tiltak skal kort nevnes. En mulig framtidig situasjon uten vindkraftutbygging skal også kort skisseres. Så langt mulig skal det skilles mellom reversible og irreversible inngrep og legges vekt på mulig sambruk av arealer. 9

10 J. Organisering, framdrift og medvirkning ORGANISERING: Styringsgruppe: Fylkesutvalget er styringsgruppe i kraft av sin rolle som fylkesplanutvalg. Arbeidsgruppe: Det opprettes en arbeidsgruppe som har som hovedoppgave å framskaffe materialet under pkt 5. Denne settes sammen av representanter fra de etater/organisasjoner som er bidragsytere for dette materialet: Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag, Fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romdal fylke, to representanter fra kommunene, en representant fra NVE, en fra reindriftsforvaltingene og en fra reiseliv/nho. Sør- Trøndelag fylkeskommune er sekretær for arbeidsgruppen. Referansegruppe: Det opprettes en større referansegruppe som alle interesserte kan delta i. Denne har som oppgave å gi innspill og tilbakemeldinger til det videre planarbeidet, hovedsakelig ved utveksling av e-post. FRAMDRIFT: Det er bebudet meldinger for flere nye anlegg i løpet av For å kunne gi føringer for disse, er det avgjørende at planarbeidet kommer fort i gang og at en ferdig plan foreligger snarest mulig. Slik foreslås en relativt grovmasket plan som foreligger innen rimelig tid framfor en detaljert plan som tar lang tid. Ut fra dette er det et mål å få en plan ferdig behandlet i fylkestinget i løpet av våren Videre er det viktig å kunne bruke materialet fra planarbeidet til vurdering av søknader innen den tid. Ut fra dette settes følgende framdriftsplan: Februar april 2007: Høring av forslag til planprogram. Juni 2007: Fylkesutvalget i S-T fastsetter planprogram Mai- november 2007: Utarbeiding av temakarter og planforslag Desember februar 2008: Høring av planforslag etter drøfting i fylkesutvalget April/mai 2008: Fylkestinget i S-T sluttbehandler planen (tidspunkt avhengig av møteplan). Planen sendes deretter til Miljøverndepartementet for godkjenning. Som beskrevet tidligere forutsetter denne ambisiøse framdriftsplanen at planen baserer seg på eksisterende kunnskap. Den vil imidlertid også vise til hvilken ytterligere kunnskap som må framskaffes i etterkant for å ta endelig stilling til enkeltprosjekter. MEDVIRKNING Sentrale aktører er kommuner, nabofylker, sektormyndigheter, utbyggere og ulike interesseorganisasjoner. Forslaget sendes på høring til disse og til 10

11 Miljøverndepartementet i minst to måneder. I tillegg legges materialet ut på internett, og høring av planforslaget annonseres i dagspressen. Det inviteres til åpent møte også i forbindelse med høring av planforslag. Organisasjoner og andre som viser seg interessert inviteres til å delta i en referansegruppe. Denne har som oppgave å gi tilbakemeldinger på planarbeidet. VEDLEGG: Etablerte, konsesjonsgitte og omsøkte vindkraftanlegg i Trøndelag

12 NAVN Tabell: Vindkraftanlegg og ledningsnett i Trøndelag pr : kilde: og div. rapporter Fosen og innland.. Husfjellet Hundhammerfjellet 1 og 2 Hundhammerfjellet 3- Ytre Vikna Madsøya Grøndalsfjellet kommune Vikna Nærøy Nærøy Vikna Leka Namsskogan status I drift I drift Konsesjosjon Konse- For- Inngitt gitt prosjekt meldt Tiltakshaver NTE FKF NTE FKF NTE Nett Vindkraft Nord A/S Vindkraft Nord A/S Mariafjellet Røyrvik Lierne Innmeldt Vindkraft Nord A/S Harbaks - fjellet vindpark Bessakerfjellet vindpark Valsneset vindpark Oksbåsheia Roan Åfjord Bjugn Flatanger / Osen konsesjosjon Konse- konse Konse- sjon sjons- gitt gitt gitt søknad og KU TrønderE nergi Kraft Norsk Hydro A Trønd er- Energi + Viva planareal turbiner Ytelse MW 2, Sarepta Energi årsprod GWh merknader 2 områder NAVN Fosen forts. Kvenndalsfjellet vind- vindpark Roan kraftverk (Kiranfjellet) Haraheia Fosen Offshore 2-3 kommune Åfjord Roan Roan Åfjord/ Roan status konsesjons- melding melding melding søknad og på høring på høring på høring KU tiltakshaver Sarepta Energi Sarepta Energi Offshore Vindenergi 132kV ledning for 4 melding på høring Sarepta, Trønderenergi 420kV ledning Roan- Namsos melding på høring Statnett SF Storheia Åfjord/ Bjugn melding på høring Rissa melding på høring Rissa Benkheia vindkraft -verk Rissa/ Leksvik melding på høring planareal 100 km2 46 km2 32 km2 4,5 km2 turbiner Ytelse MW Årsproduksjon GWh merknader 2 faser (2 områder) NAVN Fosen forts. Sør for Trondheimsfjorden: Leksvik Eldsfjellet Eldsfjellet vindpark vindpark, utvidelse Snillfjord vindpark Hestgrovheia Heimsfjellet Frøya vindpark kommune Leksvik Hitra Hitra Snill-fjord Agdenes Hemne Frøya status melding på høring I drift ikke meldt Innmeldt Innmeldt ikke meldt Konsesjon søkt tiltakshaver Agder energi NTE / Trønderenergi planareal 45 km2 turbiner ca Ytelse MW ca Årsproduk-sjon Ca GWh merknader 3 områder Prosjektene er delt i 6 kategorier etter hvor langt de har kommet: I drift (produserer strøm), Konsesjon gitt (men ikke nødvendigvis regulert eller vedtatt bygd), Konsesjonssøknad og KU (saken er utredet og omsøkt), Melding på høring (NVE har sendt oppstartsmelding på høring), Innmeldt (oppstartsmelding er sendt NVE, men ikke lagt ut til høring), Ikke meldt (oppstartmelding ikke sendt; er dermed svært usikre) Oppdateringer og feil bes meldt : dorte.solvang@stfk.no 12