Vindkraft i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Vindkraft i Sør-Trøndelag - forslag til planprogram fylkesdelplan HØRINGSUTGAVE SAMMENDRAG s 3 A. Bakgrunn og formål s 4 B. Energi- og miljømål, energisituasjon s 5 C. Andre regionale føringer og planer s 6 D. Avgrensing og rammer for planarbeidet s 6 E. Verdier og hensyn som skal vurderes i planen s 6 F. Sammenfatning s 8 G. Veiledende retningslinjer og mål s 9 H. Kort beskrivelse av planens konsekvenser s 9 J. Organisering, framdrift og medvirkning s 9 Vedlegg: Kart og tabell over vindkraftanlegg pr s 11

2 Offentlig ettersyn og varsel om igangsatt planlegging: Fylkesdelplan vindkraft, Sør-Trøndelag forslag til planprogram Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok at det skal lages en fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag. I håp om å få mange og konstruktive innspill til arbeidet, legges dette forslaget til planprogram nå til offentlig ettersyn. Dette er i henhold til plan- og bygningslovens kap V og VII-a. Planprogrammet beskriver innhold i og framgangsmåte for planen som skal lages. Programmet foreslår at planen viser viktige nasjonale og regionale verneinteresser innen ulike temaer, men at den ikke avsetter konkrete områder for vindkraftutbygging. Selve planen vil omfatte hele Sør-Trøndelag, inkludert fjell- og sjøområder. En del av kartleggingen kan i tillegg dekke Nord-Trøndelag og deler av Møre og Romsdal. Planen vil også inneholde et energinotat som drøfter ulike energikilder og framtidig energibehov. Dette forslaget til planprogram er lagt ut på fylkeskommunens hjemmeside Nærmere informasjon kan fås ved henvendelse til Dorte Bae Solvang, tlf dorte.solvang@stfk.no eller Vegard Hagerup, tlf vegard.hagerup@stfk.no Merknader og kommentarer bes sendt innen til regut@stfk.no eller Sør- Trøndelag fylkeskommune, postmottak, 7004 Trondheim. Dessuten ønsker vi velkommen til åpent informasjonsmøte i fylkestingsalen, 5. etg i fylkeshuset, Erling Skakkesgt 14, Trondheim mandag 19. mars kl

3 SAMMENDRAG: Mål: Sør-Trøndelag fylkeskommune skal i samarbeid med andre aktører og interessenter lage en fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag. Den skal omfatte hele fylket. Temakartene skal også ta for seg grenseområdene i nord og sør samt mest mulig av Nord-Trøndelag for øvrig. Prosess: Februar-mai 2007: Høring og fastsetting av planprogram Mai-desember 2007: Utarbeidelse og høring av planforslag Mars/april 2008: Planvedtak i fylkestinget Arbeidet følges opp av en styringsgruppe (fylkesutvalget), en arbeidsgruppe og en referansegruppe. Fylkeskommunen er sekretariat. Dette forslaget til planprogram beskriver innhold i og framgangsmåte for plannen som skal lages. Forslaget til planprogram er lagt ut til høring med frist Deretter vil det bli bearbeidet på grunnlag av innkomne merknader og fastsatt av fylkesutvalget. Forslag til planinnhold: 1. Kort energinotat som peker på potensiale og viktige konflikter knyttet til ulike energiformer. Det vil også drøfte forholdet mellom regional oppdekning og nasjonale behov, samt energi- og miljømål. 2. Oversikt over eksisterende og planlagte vindkraftanlegg og overføringsnett i Trøndelag. Bekrivelse av planlagt nettkapasitet. 3. Tematiske kart og beskrivelser med vekt på nasjonale og regionale interesser (se nærmere kap E). Dette ut fra eksisterende kunnskap. 4. Ut fra ovenstående: Gi en vurdering av hvilken kunnskap som synes tilstrekkelig og hvilken tilleggskunnskap som må framskaffes seinere ved vurdering av enkeltsøknader. Ut fra dette igjen: 5. Angivelse av geografiske områder hvor etableringer synes spesielt konfliktfylt ut fra nasjonal og regionale interesser.. Dette gjennom kart og beskrivelser. 6. Angivelse av geografiske områder hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap til å ta stilling til utbygging og hvilken kunnskap som mangler. 7. Veiledende retningslinjer og mål for planlegging og etablering av vindkraftanlegg og overføringsnett i Sør-Trøndelag. 8. Kort beskrivelse av planens mulige konsekvenser. Planen har ikke som mål å vise konkrete områder hvor etableringer vurderes å være akseptable. Slike avgjørelser om utbygging bør fattes ut fra mer omfattende kunnskap 3

4 og gjennom planvedtak av lokale myndigheter i nær dialog med regionale og statlige aktører. Fylkesdelplanens rolle er derimot å bidra til et best mulig samlet bilde av behov, muligheter, kvaliteter og konflikter. Slik vil det bli lettere å ta stilling til enkeltprosjekter og se sumvirkninger av disse. Dette forventes også å forenkle konsekvensutredningene knyttet til de enkelte anlegg. En viktig del av planen er å avklare hvilken kunnskap man har på oversiktsnivå, og hva som må avklares nærmere i forbindelse med hvert enkelt prosjekt. De oppsummerende retningslinjene vil uttrykke fylkestingets holdninger til omfanget av utbygging. De vil også gi prinsippielle anbefalinger for hvordan utbygging av vindkraft og overføringsnett etter fylkeskommunens mening bør foregå. Slik vil de gi føringer for fylkeskommunens behandling av enkeltsaker. Fylkesdelplanen skal ikke angi områder for utbygging. Likevel følges et opplegg med planprogram og planinnhold som etter fylkeskommunens mening vil tilfredsstille plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredning. A. Bakgrunn og formål * NOU. 2006:18 Et klimavennlig Norge peker på behovet for å redusere CO2 utslippene. Utnytting av vindkraft er et av de mulige virkemidlene for å oppnå dette. I St. 29 ( ) er det satt et mål om 3TWh vindkraft innen Regjeringen har et mål om 30TWh fornybar energi innen 2016, uten å angi hvor mye av dette som skal være vindkraft. * I Sør-Trøndelag opplever vi i dag et stort påtrykk fra utbyggere for å sikre seg rettigheter til framtidig vindkraftområder. Dette gjelder både i sjø, langs kysten og etter hvert også i innlandet. I tillegg til 7 anlegg som er gitt konsesjon/er under behandling, er det innmeldt 14 anlegg. I tillegg kommer et ukjent antall som er i startgropen. Hvis alle skulle bli bygd, vil dette dekke mesteparten av de nasjonale mål nevnt i forrige punkt. Det er imidlerrtid knyttet betydelige konflikter til de fleste av anleggene. Dessuten gir eksisterende og planlagt overføringsnett kapasitet til bare en del av de planlagte anleggene. Ut fra dette synes det nødvendig å foreta en prioritering. * Miljøverndepartementet anbefaler i høringsutkast til retningslinjer for planlegging og lokalsiering av vindkraftanlegg (brev av ) at fylkeskommunene i samarbeid med andre aktører utarbeider regionale planer for slike anlegg. Departementet mener disse planene bør få status som fylkesdelplaner. * Fylkestinget i Sør- Trøndelag vedtok at det skal lages en regional plan for vindkraft der man søker å balansere behovet for kraft opp imot hensynet til naturen, turistnæringa og lokalsamfunnet. 4

5 * ble det holdt et møte med en del kystkommuner. Her ble kommunenes holdninger til ulike omsøkte prosjekter gjennomgått. Flere kommuner etterlyste også en oversikt og en vurdering av energiformer og kraftpotensialet i fylket. En regional plan måtte ikke ta for lang tid og ha for høyt ambisjonsnivå. Kommunene var også opptatt av deres holdninger blir tillagt stor vekt og at en regional plan ikke blir brukt til å tvinge igjennom anlegg de selv ikke ønsker. Kommunene så gjerne at vindkraftens betydning for nærings- og kompetanseutvikling også ble nevnt. Målet er dermed å utarbeide et materiale som både gir bakgrunnsinformasjon og veiledende retningslinjer for mer detaljert behandling av vindkraftsaker. I tillegg til å sammenstille eksisterende kunnskap, vil planen peke på hvilken tilleggskunnskap som er nødvendig å framskaffe ved enkeltsaksbehandling. Dette forventes å lette aktørenes og kommunenes vurderinger og å forenkle konsekvensutredningene knyttet til de enkelte anlegg. Det vil bli lettere å vurdere anleggene i en helhet og å vurdere sumvirkninger. B. Energi- og miljømål, energisituasjon I Midt-Norge var strømforbruket i ,5 TWh, derav 7 TWh importert kraft. Midt-Norge har og vil få et betydelig kraftunderskudd, hovedsakelig på grunn av industrinlegg i Møre-og Romsdal og elektrifisering av sokkelen. For Sør-Trøndelag sin del, forventes forbruket å stige fra 5,7 TWh i 2006 til 6,5 TWh i Kraftunderskudd i fylket vil da være 1,6 TWh. (Kilder: Statnett og NVE). Regionen bør ha et syn på om dette underskuddet skal fylles opp, eventuelt om det skal produseres energi for eksport. Med de vindressurser som er i landsdelen, er vindkraft en aktuell kilde for produksjon av fornybar og klimanøytral energi. For å lette en beslutning om hva slags energiformer som bør bygges ut og i hvilket omfang, blir det laget et energinotat i tilknytning til denne planen. Energinotatet vil kort beskrive potensiale og konflikter knyttet til olje- og gasskraft, vindkraft, bioenergi, vasskraft, mulige andre alternative energikilder, oppgradering av tekniske anlegg og ENØK-tiltak. Det vil også drøfte forholdet mellom energi- og miljømål på ulike nivåer samt regional oppdekning og nasjonale behov. En oversikt over etablerte og omsøkte vindkraftanlegg pr er vedlagt. Denne skal oppdateres i fylkesdelplanen. Dagens overføringsett gir ikke kapasitet til flere nye anlegg. Det planlegges nå en 420 kv linje mellom Roan og Namsos. Selv om denne vil forbedre kapasiteten, vil den ikke på langt nær dekke alle de omsøkte vindkraftanleggene på Fosen. Dette betyr at man uansett må foreta en utvelgelse blant de omsøkte anleggene. Vindkraftutbygging i andre deler av Trøndelag vil også være avhengig av ny linjeutbygging. Statnett har startet planlegging av ny hovedlinje fra Rana til Møre. Det har stor betydning for vindkraftutbyggingen hvordan denne legges. 5

6 Fylkesdelplanen vil ta opp behov for framtidig linjeutbygging og hvilken kapasitet denne bør gi. Dette sett i forhold til planlagt utbygging av linjenett. C. Andre regionale føringer og planer Felles fylkesplan gir ingen klare føringer for utnytting av vindkraft. Imidlertid er det et mål å se utnyttelse av energiformer i sammenheng (mål 2.4.2). Når det gjelder andre interesser, peker fylkesplanen på at arealdisponeringen må ivareta reindriftens behov for beiteområder (mål 2.6.4), at næringsutvikling i utkantene skal stimuleres (mål 2.6.7) og at det skal være en fornuftig balanse mellom bruk og vern (mål 2.1.7). Fylkesplanens samhandlingsprogram 2007 sier i kap 4 sier at det skal satses på fornybar energi, men at det er en utfordring ved behandling av de enkelte vindkraftsøknader at det ikke foreligger en oversikt over samla regionale konsekvenser. Programmet har som mål at det skal utvikles en regional politikk for vindkraftutbygging, særlig i grenseområdene på Fosenhalvøya. D. Avgrensing og rammer for planarbeidet Registeringer og temakarter vil så langt mulig ta for seg hele Trøndelag, både kyst, hav og innland, og tilgrensende områder i Møre og Romsdal. Sammenfatning og retningslinjer vil omfatte bare Sør-Trøndelag. På grunn av store mengder innkomne søknader, haster det med å få arbeidet gjort. Dette gjør at arbeidet i hovedsak må basere seg på sammenstilling av eksisterende kunnskap og ikke gå for mye i detalj. Det er ikke mål å avsette spesifikke områder for vindkraft i denne planen. I tråd med Miljøverndepartementets retningslinjer satses det på at planen får status som fylkedelplan. Denne vil bli opplysende og veiledende, men ikke juridisk bindende for videre planlegging innen feltet. Statlige organer kan likevel ikke fravike planen uten at det er drøftet med fylkeskommunen. Planen forutsettes å ha en tidshorisont på 12 år. Alle kommuner i fylket, regionale og statlige myndigheter, nabofylker og berørte lag, foreninger og interesseorganisasjoner vil bli trukket med i prosessen som deltagere og/eller høringsparter, se kap J på side 7 og 8. E. Verdier og hensyn som skal vurderes i planen Dette skal framstilles ved karter og/eller tekst. Så langt mulig skal de graderes i stor verdi middels verdi, eventuelt nasjonal regional verdi. Det er en helhetlig konfliktvurdering for flere temaer som skal legges til grunn for de samlede konklusjoner. Dette betyr at en konflikt innen et tema ikke automatisk ekskluderer området som vindkraftområde. - Næringsmessige og økonomiske følger av vindkraftutbygging: Mulige positive og negative konskevenser for sysselsetting og lokal/regional økonomi, både i anleggs- og driftsfase. I dette inngår også kompetanse- og teknologiutvikling 6

7 og følger av endringer i overføringsnettet. Direkte og indirekte følger for turisme og jord- og skogbruk skal også så langt mulig beskrives. Ansvar: Fylkeskommunen/fylkesmannen i samarbeid med kommunene - Områder omfattet av ulike typer vern o I arbeidet med å utvikle en regional plan for vindkraft vil det være viktig å kunne avklare områder som kommer inn under ulike typer vern og hvor det foreligger konkrete føringer for bruk og forvaltning av området. Dette kan være områder som; Områder som er listet opp på UNESCO s liste over verdens kultur- og naturarv Ramsar-områder Områder vernet etter naturvernloven Områder fredet etter kulturminneloven Områder med biotopvern etter viltloven Områder for bevaring av kulturminner eller naturvernområder regulert etter pbl o En vurdering av konflikt vil også måtte gjøres i områder innenfor nedbørsfelt for verna vassdrag. Ansvar: Fylkesmannen og Fylkeskommunen - Kulturminner og kulturmiljø (på et overordnet nivå hvor nasjonale og regionale verdier vektlegges) Arkeologiske og vedtaksfredede kulturminner Middelalderkirkesteder Fyrstasjoner, losstasjoner, uthavner, sjømerker Handelssteder og gjestegiverier Forsvarsanlegg og krigsminner Særegne bygningsmiljøer Marine kulturminner o Kulturminnedatabasen, Askeladden, Rapporten Vindkraft og kulturminneinteresser RA 2005 Ansvar: Fylkeskommunen Biologisk mangfold Det vil være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i den kartleggingen som er igangsatt av Miljøverndepartementet. Denne kartleggingen er i stor grad gjennomført av kommunene og resultatene er etablert i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning). Per 6. februar er det etablert ca 3500 kartobjekter i Naturbasen i Sør-Trøndelag. Her finnes informasjon om: * Viktige funksjonsområder for vilt * Viktige naturtyper (terrestre, marine og evt ferskvann) * Rødlistede arter Disse temaene planlegges klassifisert etter skalaen svært viktig og viktig Resultater fra kartleggingsprogrammer for registrering av biologisk mangfold fra andre sektorer (eksempelvis Miljøregistrering i skog Landbruks- og matdepartementet, Naturhistoriske samlinger ved museene - Kunnskapsdepartementet) kan også være aktuelt å synliggjøre. Ansvar: Fylkesmannen - Inngrepsfrie naturområder (INON) o Spesielt fokus på villmarkspregede områder 7

8 o St.meld nr. 29( ), st.meld. nr. 39 ( ), st. meld. nr. 42 ( ) Ansvar: Fylkesmannen - Reindrift o o o o Ta utgangspunkt i kartverk fra reindriftsadministrasjonen i Alta, reindriftsdistriktenes egne distriktsplaner og arealbrukskart Oppdragsrapport 10/2004 Vindkraft og reindrift (NVE og Reindriftsforvaltningen) Reindriftens særverdiområder: Flytteveier, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, anlegg for merking, skilling og slakting av rein. Minimumsbeiter: årsbeitene som begrenser de ulike reinbeitedistriktenes bæreevne i forhold til reintall o St.prp 64 ( ) - Ansvar: Reinsdriftsforvaltningen - Landskap. (Nasjonalt og regionalt viktige områder NIJOS / DN /RA) o Landskap må ses i en helhet. Det er flere elementer som fremstår som sentrale i en slik vurdering. Eksempler på slike elementer kan være landskapsformer, natur- og kulturhistorie og lokalsamfunnets oppfatning av egne omgivelser. o NIJOS (2005) har utviklet et referansesystem for landskap i Norge hvor landet er delt inn i 45 landskapsregioner. o Landskapets synlighet vil også være en sentral faktor i avveiningen av prosjekter. Ansvar: Fylkesmannen og Fylkeskommunen - Friluftsliv (regionalt viktige områder, kommuneplaner og naturbasen) (Dårlig og gammelt datagrunnlag, må basere seg på INON og peke ut områder av regional verdi dvs for flere kommuner) Ansvar: Fylkesmannen og Fylkeskommunen i samarbeid med kommunene - Reiseliv (nasjonalt og regionalt viktige områder, lite kartlagt) o Det bør vektlegges områder som er definert som vesentlige for ivaretakelse av det norske reiselivsproduktet, og nasjonale reiselivsdestinasjoner hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen Ansvar: Fylkeskommunen i samarbeid med reiselivsnæringen F. Sammenfatning - Vil angi i kart og tekst områder hvor etableringer ut fra nasjonale eller regionale interesser synes spesielt konfliktfylt og dermed sannsynligvis bør unngås. - Vil vise områder hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap til å si noe klart og spesifisere hvilken kunnskap som mangler. - Vil ikke angi konkrete områder hvor etableringer vurderes å være akseptable. Foreliggende kunnskap er neppe tilstrekkelig for å angi slike områder på kart. - Planen skal være etterprøvbar, dvs angi kunnskapgrunnlag og vurderingsgrunnlag. 8

9 G. Veiledende retningslinjer og mål Dette er signaler om holdninger på regionalt nivå. Disse vil angi fylkeskommunens syn på omfang av vindkraftutbygging og etter hvilke prinsipper utbyggingen av vindkraftanlegg og overføringsnett bør foregå. Dette vil være prinisippielle signaler fra fylkeskommunen; - om omfang av utbygging og behov for overføringsnett - om anlegg bør klumpes sammen eller spres mest mulig - om utbygging i ulike landskapstyper - om krav til videre dokumentasjon - holdninger til enkeltmøller /småanlegg Dette er ikke tenkt som kart, men som skriftlige retningslinjer som vil være førende for fylkeskommunens holdninger til kommuneplaner og enkeltsaker. H. Kort beskrivelse av planens konsekvenser Her skal planens mulige virkninger for energisituasjon, sysselsetting og næringsliv, bosetting, lokal og regional økonomi, forurensing, samfunnssikkerhet (forsyningssikkerhet og fare), naturmiljø, kulturmiljø, landskap, friluftsliv og folkehelse kort beskrives. En mulig framtidig situasjon uten vindkraftutbygging skal også kort skisseres. J. Organisering, framdrift og medvirkning ORGANISERING: Styringsgruppe: Fylkesutvalget er styringsgruppe i kraft av sin rolle som fylkesplanutvalg. Arbeidsgruppe: Det opprettes en arbeidsgruppe som har som hovedoppgave å framskaffe materialet under pkt 5. Denne settes sammen av representanter fra de etater/organisasjoner som er bidragsytere for dette materialet. Så langt synes dette å være Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag, Fylkeskommunene i Nord- og Sør- Trøndelag, en representant fra reindriftsforvaltingen og en fra reiseliv/nho. Det bør også være med to representanter for kommunene. NVE bør også inviteres til å delta. Sør- Trøndelag fylkeskommune er sekretær for arbeidsgruppen. Referansegruppe: Etter høringen av planprogrammet opprettes en referansegruppe hvor interesserte aktører og interesser er representert. Denne har som oppgave å gi innspill og tilbakeer til det videre planarbeidet. FRAMDRIFT: Det er bebudet er for flere nye anlegg i løpet av For å kunne gi føringer for disse, er det avgjørende at planarbeidet kommer fort i gang og at en ferdig plan 9

10 foreligger snarest mulig. Slik foreslås en relativt grovmasket plan som foreligger innen rimelig tid framfor en detaljert plan som tar lang tid. Ut fra dette er det et mål å få en plan ferdig behandlet i fylkestinget i løpet av våren Videre er det viktig å kunne bruke materialet fra planarbeidet til vurdering av søknader innen den tid. Ut fra dette skisseres følgende framdriftsplan: Februar april 2007: Høring av forslag til planprogram. Mai juni 2007: Fylkesutvalget i S-T fastsetter planprogram Mai- oktober 2007: Utarbeiding av temakarter og planforslag Oktober desember 2007: Høring av planforslag Mars/april 2008: Fylkestinget i S-T sluttbehandler planen (tidspunkt avhengig av møteplan). Planen sendes deretter til Miljøverndepartementet for godkjenning. Som beskrevet tidligere forutsetter denne ambisiøse framdriftsplanen at planen baserer seg på eksisterende kunnskap. Den vil imidlertid også vise til hvilken ytterligere kunnskap som må framskaffes i etterkant for å ta endelig stilling til enkeltprosjekter. MEDVIRKNING Sentrale aktører er kommuner, nabofylker, sektormyndigheter, utbyggere og ulike interesseorganisasjoner. Forslag til program og plan sendes til disse og til Miljøverndepartementet. I tillegg legges materialet ut på internett, og høring av planforslaget annonseres i dagspressen. Det inviteres til åpent møte i forbindelse med høring av planprogram og planforslag. Organisasjoner som gjennom høring av planprogram viser seg interessert, inviteres til å delta i en referansegruppe. Denne vil få i oppgave å gi innspill til planarbeidet. 10

11 VEDLEGG: Etablerte, konsesjonsgitte og omsøkte vindkraftanlegg i Trøndelag

12 NAVN Tabell: Vindkraftanlegg og ledningsnett i Trøndelag pr : kilde: og div. rapporter Fosen og innland.. Husfjellet Hundhammerfjellet 1 og 2 Hundhammerfjellet 3- Ytre Vikna Madsøya Grøndalsfjellet kommune Vikna Nærøy Nærøy Vikna Leka Namsskogan status I drift I drift Konsesjosjon Konse- For- Inngitt gitt prosjekt meldt Tiltakshaver NTE FKF NTE FKF NTE Nett Vindkraft Nord A/S Vindkraft Nord A/S Mariafjellet Røyrvik Lierne Innmeldt Vindkraft Nord A/S Harbaks - fjellet vindpark Bessakerfjellet vindpark Valsneset vindpark Oksbåsheia Roan Åfjord Bjugn Flatanger / Osen konsesjosjon Konse- konse Konse- sjon sjons- gitt gitt gitt søknad TrønderE nergi Kraft Norsk Hydro A Trønd er- Energi + Viva planareal turbiner Ytelse MW 2, og KU Sarepta Energi årsprod GWh merknader 2 områder NAVN Fosen forts. Kvenndalsfjellet vind- vindpark Roan kraftverk (Kiranfjellet) Haraheia Fosen Offshore 2-3 kommune Åfjord Roan Roan Åfjord/ Roan status konsesjons- søknad og KU tiltakshaver Sarepta Energi Sarepta Energi Offshore Vindenergi 132kV ledning for 4 Sarepta, Trønderenergi 420kV ledning Roan- Namsos Statnett SF Storheia Åfjord/ Bjugn Rissa Rissa Benkheia vindkraft -verk Rissa/ Leksvik planareal 100 km2 46 km2 32 km2 4,5 km2 turbiner Ytelse MW Årsproduksjon GWh merknader 2 faser (2 områder) NAVN Fosen forts. Sør for Trondheimsfjorden: Leksvik Eldsfjellet Eldsfjellet vindpark vindpark, utvidelse Snillfjord vindpark Hestgrovheia Heimsfjellet Frøya vindpark kommune Leksvik Hitra Hitra Snill-fjord Agdenes Hemne Frøya status I drift ikke meldt Innmeldt Innmeldt ikke meldt Konsesjon søkt tiltakshaver Agder energi NTE / Trønderenergi planareal 45 km2 turbiner ca Ytelse MW ca Årsproduk-sjon Ca GWh merknader 3 områder Prosjektene er delt i 6 kategorier etter hvor langt de har kommet: I drift (produserer strøm), Konsesjon gitt (men ikke nødvendigvis regulert eller vedtatt bygd), Konsesjonssøknad og KU (saken er utredet og omsøkt), Melding (NVE har sendt oppstarts ), Innmeldt (oppstarts er sendt NVE, men ikke lagt ut til høring), Ikke meldt (oppstart ikke sendt; er dermed svært usikre) Oppdateringer og feil bes meldt : dorte.solvang@stfk.no 12