Reguleringsplan for Buskerudveien (detaljregulering) - førstegangsbehandling

Transkript

1 Reguleringsplan for Buskerudveien (detaljregulering) - førstegangsbehandling Saksnr (ESA) 14/11420 Sammendrag av uttalelser ved kunngjøring av oppstart av planarbeid med forslagsstillers og rådmannens kommentarer Kunngjøring av igangsatt planarbeid Kunngjøring om oppstart av detaljregulering og forhandlinger om utbyggingsavtale ble annonsert i Drammens Tidende og på kommunens nettsider. I tillegg ble det sendt brev til berørte parter og naboer. Følgende har kommet med innspill til planarbeidet: Offentlige instanser Fylkesmannen i Buskerud Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) Statens Vegvesen EB-Nett NVE Foreninger og grunneiere Drammens Sportsfiskere Oslofjordens friluftsråd Naboer Sølfast borettslag (nabo på vestsiden av planområdet) Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud For ny støyømfintlig bebyggelse med uteoppholdsarealer må støyhensyn ivaretas i tråd med Klima- og miljødepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442/2012. I henhold til gjeldende kommuneplan ligger planområdet utenfor det sentrale byområdet der det kan aksepteres avvik fra anbefalte støygrenser. I forslaget til ny kommuneplan er avvikssonen foreslått utvidet. Eventuelle behov for avvik fra anbefalte støygrenser må dokumenteres. Videre må retningslinjens og kommuneplanens vilkår om at alle boliger skal sikres en stille side og tilgang til tilfredsstillende uteoppholdsareal følges opp. Støyfaglige utredninger må følge saken og eventuelle nødvendige støytiltak må innarbeides i planen. Retningslinje T-1520 for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging må også legges til grunn. For å unngå at flere eksponeres for luftforurensning, bør bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning lokaliseres til områder med god luftkvalitet. De rikspolitiske retningslinjene for barn og unge må følges opp, kfr spesielt punkt 5b om tilstrekkelige lekearealer for barn i alle aldere. En vurdering av lekemulighetene i planområdet og i nærmiljøet for øvrig skal følge planforslaget, og tilstrekkelige arealer for lek må sikres i planprosessen. Lekearealer 1

2 på tak kan ikke aksepteres som eneste løsning, kun som et supplement til arealer på bakkenivå. Ved en eventuell omdisponering av areal som er egnet til lek, stilles det i punkt 5 d i retningslinjene krav om fullverdig arealmessig erstatning dersom ikke kravene til lekemuligheter kan oppfylles. Skoleveien for barn i området bør vurderes ut fra eventuelle behov for trafikksikkerhetstiltak. Videre må reguleringsplanen sikre en god og sammenhengende grøntstruktur jf. nasjonale føringer i St. meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder og St. meld. nr. 39 (2003 og 2002) Friluftsliv. Vi viser også til føringer for ivaretakelse av vassdragsområder i St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, 1-8 i plan- og bygningsloven og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging T Allmennhetens tilgang til Drammenselva og mulighetene for rekreasjon langs elva og Pålsøya må spesielt ivaretas. Vi vil også vise til at randsoner langs vassdrag har stor verdi for landskapsøkologi og naturmangfold. Verdifullt naturmangfold må ivaretas, og det må som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Planarbeidet må ivareta landskapsmessige og estetiske forhold, blant annet gjennom bestemmelser om utforming av ny bebyggelse. Ut fra eksponeringen mot elva må det tas spesielt hensyn til vassdragslandskapet. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging T-1497 står det at kommunene skal ivareta landskapshensyn i planleggingen. Vi viser også til Den europeiske landskapskonvensjonen som Norge har sluttet seg til. Det er et nasjonalt mål å få til miljøvennlige energiløsninger jf. Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og plan- og bygningsloven 3-1 punkt g. Et viktig tiltak er alternative oppvarmingsmåter til strøm, for eksempel varmepumpe og bioenergi, eller bygging av lavenergibygg/passivhus. Fylkesmannen ber om at miljøvennlige energiløsninger blir utredet, og minner om teknisk forskrift (TEK10) hvor det er krav om at minst 60 % av varmebehovet skal kunne dekkes av alternative varmeløsninger for bygninger over 500 m2. Kommunen kan stille krav om at planområdet tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse også utenom konsesjonsområder med tilknytningsplikt jf. PBL 12-7 nr. 8. Vi anbefaler at en slik reguleringsbestemmelse blir innarbeidet. I statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt 26. september 2014, står det at utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Ut fra dette vil vi be om at planarbeidet legger vekt på trafikksikre løsninger for gående og syklende, og at kommunen vurderer behovet for tilretteleggingstiltak for å sikre god tilgjengelighet til kollektive transportmidler. Planleggingen må vektlegge prinsippene om en universell utforming. Dette er forhold som det må redegjøres spesielt for i saken og som må sikres fulgt opp gjennom egne bestemmelser. Vi viser til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Alle innspill skal være ivaretatt i planforslaget. I henhold til gjeldende kommuneplan ligger planområdet innefor det sentrale byområdet der det kan aksepteres avvik fra anbefalte støygrenser. Det er lagt inn som bestemmelser i tråd med dette. Det er utarbeidet en rapport om vurdering av lokal luftkvalitet som konkluderer med at dette ikke skal være et problem i dette området. 2

3 Planforslaget er i tråd med kravene i kommuneplanens arealdel for arealer til leg og uteopphold og de rikspolitiske retningslinjene for barn og unge skal derfor være ivaretatt. Pålsøya har stor verdi for friluftsliv og rekreasjon, men har også et verdifullt naturmiljø. Det er derfor lagt opp til en enkel tilrettelegging her. Uttalelse fra Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) RfD ber om at deres renovasjonsordning for boliger medtas i planene. Se vedlagte lenke til retningslinjer for utbyggere: RfD er kontaktet og har laget forslag til dimensjonering av oppsamlingsenheter basert på tre oppstillingsplasser. Forholdet til renovasjon er ivaretatt i planen ved at det er stilt krav om nedgravde løsninger. Uttalelse fra Statens Vegvesen For Statens vegvesen er det viktig at områder for ny utbygging er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet areal- og transportplanlegging. Grunnlag bør være godkjent komrnune( del)plan. Atkomst til området er fra Fv.42. De trafikkmessige virkningene av planen må dokumenteres nærmere. For større utbygginger vil det ofte være nødvendig med en trafikkanalyse. Forholdet til kollektivtrafikk og trafikksikkerhet for myke trafikanter (herunder skoleveger) må avklares. I den grad planarbeidet medfører nødvendige endringer av veg- og trafikkforhold på riks- eller fylkesveger må dette tas vare på i planarbeidet. Slike endringer må påregnes forlangt gjennomført før området kan tas i bruk. Normalt kreves teknisk detaljplan som grunnlag for regulering av riks- eller fylkesveger og eventuelle avvik fra vegnormalene må dokumenteres. Normal byggegrense for fylkesveger er nå 50 m, og 15 m langs gamle fylkesveger dersom miljøforhold blir tilfredsstillende. Byggegrensen skal mellom annet vurderes i forhold til støysituasjonen i det aktuelle området. For regulering av støyømfintlige formål nær riks- eller fylkesveg kreves støyforholdene dokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen. Buskerudbysamarbeidet legger opp til at økt transport skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Planforslaget må sees i sammenheng med utvikling av ny bydel Berskaug og behov for høyverdige gang-sykkel forbindelser til Drammen sentrum. SV minner om sykkelstrategi for Drammen, der det legges opp krav om sykkelparkering, høystandard sykkelveg langs Buskerudveien med tverrforbindelser og ny rekreativ rute gjennom området til Gulskogen Vest. Trafikkanalyse, støyutredning og utforming av avkjørsler er utarbeidet av Rambøll Norge AS. Det er tatt utgangspunkt bl.a. i innspill fra Statens Vegvesen. Minimumsavstand fra bebyggelse til senter veg er foreslått 12,5 meter. 3

4 Det kan være behov for trafikksikker kryssing og evt. fortau på hele eller deler av strekningen langs Buskerudveien. 200 boliger generer en god del trafikk og Rådmannen vurderer at det kan være behov for fortau, i hvert fall fra krysset med Ingvald Ludvigsens gate og fram til hovedinnkjøringen til planområdet, noe som er tatt med i planforslaget. Uttalelse fra EB-Nett 1.1 Adkomst og terrengendringer Det må ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst til våre anlegg. Det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler eller oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. 1.2 Inntegning på plankart Vi gjør oppmerksom på at spenningsnivået for ledningsanleggene ikke må påføres i planen, herunder plankartet. Kraftledninger skal på kart ha en enhetlig utforming, uavhengig av spenningsnivå og eventuelle fysiske forskjeller. Parallelle ledninger som går i samme trasé, skal tegnes som én ledning. Høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn på kartet. Vi viser i denne sammenheng til Forskrift om beredskap i kraftforsyningen 6-2, og NVEs Veiledning til forskrift om beredskap i kraftforsyningen, pkt Arealer og eiendommer som brukes til, eller i fremtiden skal brukes til transformatorstasjoner evnt nettstasjoner avsettes i planen til arealformål bebyggelse og anlegg, underformål «Andre typer bebyggelse og anlegg», energianlegg kode 1500, jf vedlegg I til kart- og planforskriften. 1.3 Andre forhold I god tid før utbygging må det avklares hvordan nye bygninger i planområdet skal forsynes med elektrisk strøm. Det må avklares i hvilken grad eksisterende ledninger/kabler eventuelt kan benyttes, om nye ledninger/kabler må legges og om det er behov for ny(e) nettstasjon(er). Den eller de som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må som hovedregel dekke kostnadene med tiltaket, inkludert eventuelle kostnader til erverv av nye rettigheter. Nye traséer må gis rettigheter med minst like gode vilkår som det vi har til de eksisterende traséene. Normalt er dette stedsevarige (evigvarende) bruksrettigheter. Dersom planen forutsetter at eksisterende høyspenningsanlegg må flyttes eller legges om, må det settes av plass til ny trasé og/eller nettstasjon(er). Dersom det er aktuelt med alternativ energiforsyning til området, f.eks. fjernbåren varme, ønsker vi at dette avklares så tidlig som mulig da dette påvirker behovet for elektrisk strøm. Ved bygging i nærheten av luftledninger, gjøres det oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom hvilken avstand som er nødvendig for å komme under anbefalt utredningsgrense for magnetfelt og gjeldende byggeforbudsbelte. 2. Anlegg etablert etter anleggskonsesjon (normalt regionalnett) 2.1 Eksisterende høyspenningsanlegg Vi vil gjøre oppmerksom på at det rett vest for planområdet ligger kraftkabel og kraftledning som er bygget etter anleggskonsesjon gitt av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Kraftledninger og kabelanlegg bygget etter anleggskonsesjon er i hovedsak unntatt fra Plan- og bygningsloven, og for disse kan det derfor ikke vedtas planbestemmelser eller vilkår som del av reguleringsplan for andre tema. Utgangspunktet er derfor at kraftledninger ikke skal inntegnes som et arealformål i en reguleringsplan, men bør innarbeides som hensynssone (faresone). Byggeforbudsbeltet langs den aktuelle kraftledningen er totalt 25 meter, 12,5 meter målt horisontalt til hver side fra senter av ledningen. 4

5 For kabelanlegg kan det normalt iverksettes tiltak (inkludert planting av trær) så nært inntil kabelgrøften som 6 meter målt horisontalt fra kabelgrøftens ytterkant. Det er imidlertid viktig at fremtidig tilkomst til kabelgrøftene ikke hindres. Det må bestilles kabelpåvisning for å få en nøyaktig kartfesting av kabelens plassering i terrenget. 2.2 For anlegg etablert etter anleggskonsesjon gjelder følgende Planlagt ny bebyggelse eller andre tiltak som kommer i konflikt med elektriske anlegg må tas hensyn til i det videre planarbeidet. Vi må oppstille en del vilkår for at eventuelle omlegginger av nevnte elektriske anlegg skal kunne gjennomføres: Eventuelle nye kabler eller luftledninger som skal erstatte eksisterende anlegg, må minimum ha overføringskapasitet som tilsvarer den kapasiteten anlegget har i dag. Eventuelle ønsker om omlegging av eksisterende anlegg må meldes inn til oss i god tid før omleggingen ønskes utført. Omlegging kan være en tidkrevende prosess, og bør tas hensyn til ved utarbeidelse av eventuelle bestemmelser om særskilt rekkefølge for gjennomføring av de enkelte tiltakene i planen. Dersom tiltak skal gjøres på den aktuelle luftledning eller kabelanlegg, må det påregnes at det kan bli nødvendig å stille krav om tider på året som utkobling må være avgrenset til og hvor lenge anlegget kan være utkoblet. Dette begrunnes med behovet for kontinuerlig forsyning av strøm til kundene, jfr. også leveringsplikten i energiloven 3-3 Omlegging av anlegg med spenning høyere enn 24 kv fordrer at vi søker NVE om endringer i de respektive anleggskonsesjonene for anleggene. Endring i anleggskonsesjon forutsetter blant annet at det finnes ekstern evne og vilje til full kostnadsdekning, slik at nettkundene ikke belastes omleggingen. Dette betyr at vi vil kreve full kostnadsdekning for omlegging. Utfallet av en konsesjonsbehandling kan ikke forskutteres. 3. Anlegg etablert etter områdekonsesjon (normalt distribusjonsnett) Anlegg under 24 kv inngår i distribusjonsnettet for elektrisk energi og er bygget i medhold av områdekonsesjon. Omlegging av disse anleggene fordrer ikke søknad om endring av konsesjon, men en del hensyn må likevel ivaretas. 3.1 Eksisterende høyspenningskabler Høyspenningskablene som ligger innenfor planområdet, må tas hensyn til. Normalt kan det iverksettes tiltak (inkludert planting av trær) så nært inntil kabelgrøften som 1meter målt horisontalt fra kabelgrøftens ytterkant. Det viktige er at det ikke planlegges bebyggelse over kabelgrøften. Det må bestilles kabelpåvisning for å få en nøyaktig kartfesting av kabelens plassering i terrenget. 3.2 Behov for ny nettstasjon samt forhold til eksisterende frittliggende nettstasjon Det må vurderes om det er behov for å etablere nye nettstasjoner i området. Nettstasjonen(e) bør av hensyn til effektuttaket plasseres sentralt i området. En nettstasjon ønskes plassert minimum tre meter fra veikant og utenfor veiens frisiktsoner. Størrelsen på nettstasjonen kan være opptil 15 m2. Nettstasjoner kan også etableres i egne rom i bygg. Det stilles i slike tilfeller særskilte krav til utforming av rommet, samt til adkomst og ventilasjon m.v. Det må tas hensyn til eksisterende nettstasjoner innenfor planområdet. For både nye og eksisterende nettstasjoner gjelder at disse må stå minst 5 meter fra bygning med brennbare overflater. Avstanden gjelder også til terrasser og lignende brennbare utstikk som er direkte knyttet til bygget. Vi ser at det ofte dessverre ikke blir tatt hensyn til disse avstandskravene når nye bygninger planlegges og oppføres. Dette skaper problemer både for grunneiere og for nettselskapet. Det er derfor viktig å synliggjøre byggegrenser mot nettstasjoner i reguleringsbestemmelsene. Følgende må spesifikt ivaretas i plan med bestemmelser: Der nettselskapet har angitt behov for plassering av ny nettstasjon, må det reguleres et areal til slikt formål 5

6 Nettstasjoner tillates oppført i forbindelse med strøm til stedbunden næring i LNFR-område samt i areal regulert til utbyggingsformål Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser og kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad. Nettstasjoner tillates oppført inntil 1 m fra eiendomsgrense og at det generelt er 5 m byggegrense rundt nettstasjoner. 4. Andre forhold Det er også viktig at nye utbyggingsområder/teknisk infrastruktur planlegges slik at spesielt våre høyspenningsledninger ikke må flyttes. Når kabler flyttes, må disse kappes og skjøtes. Basert på en samfunnsøkonomisk vurdering bør slike skjøter reduseres til et minimum, da disse erfaringsmessig kan medføre større risiko for feilsituasjoner i nettet og en mer ustabil strømleveranse. Rambøll Norge AS har utarbeidet særskilt energiutredning. Energianlegg er ikke tegnet inn på plankart, men det stilles krav om at de skal tegnes inn på overordnet utomhusplan som sendes inn sammen med første rammesøknadt. Ved utarbeidelse av energiutredningen anser rådmannen at dette hensynet er godt ivaretatt i planarbeidet. Uttalelse fra NVE Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser. Derfor må planlegging og utbygging ta hensyn til faren for skader som følge av disse prosessene. På reguleringsplannivå skal reell fare for flom, erosjon og skred være vurdert og ivaretatt i planen. Krav til sikkerhetsnivå for ny bebyggelse i forhold til flom-, erosjon- og skredfare er fastsatt i TEK og 7-3. Planområdet ligger ut mot Drammenselva. Vi viser til flomsonekart for Drammenselva som ligger tilgjengelig på NVE sine internettsider Flomsonekartet viser at deler av området er utsatt for flomfare. Største delen av området omfattes også av en kjent faresone for kvikkleire, jf NGIs rapport Evaluering av risiko for kvikkleireskred, Drammen kommune. I arbeidet med reguleringsplanen må det avklares om det er reell fare for skred i området. Det må dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. I områder med kvikkleire vil endringer av massebalansen i området kunne føre til økt fare for skred, jf NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar og NVE veileder «Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper». Link til disse dokumentene ligger i sjekklista som er vedlagt. NVE mener en geoteknisk rapport på reguleringsplannivå må gi svar på: Om grunnen er tilstrekkelig stabil eller lar seg stabilisere i forhold til krav i plan- og bygningsloven (lokalstabilitet) Om det er kvikkleire i grunnen og i hvilken utstrekning Eventuelle utløpsområder for skred Stabiliteten i hele området (områdestabilitet) Nødvendige sikringstiltak Elveos og randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. I tillegg er vassdragsnaturen viktig i friluftsammenheng. I 6

7 planen bør det gjøres en konkret vurdering av og begrunnelse for byggeavstand mot vassdrag. Eventuelle inngrep og tiltak i kantsonen og i selve vannstrengen må beskrives nærmere, som grunnlag for en eventuell vurdering etter vannressursloven. Bebyggelsen er lagt på c+3,6 og høyere. Dette er i tråd med retningslinjene i flomsonekart. Multiconsult AS har utarbeidet geoteknisk notat. Hensynssone for flom er tatt med i planen og ivaretar dette hensynet. Det er også gjort en egen geoteknisk vurdering og det er tatt med bestemmelser om dette. Uttalelse fra Drammens Sportsfiskere (Telefonsamtale med Petter Øijord, medlem av Vannmiljøutvalget) Pålsøya representerer et verdifullt naturmiljø som ikke bør belastes mer enn i dag. Aktivitetene er for det meste begrenset til bading i usjenerte omgivelser og stoppested for turgåere langs elven. Nye lekeaktiviteter bør ikke plasseres på denne øya. Utfylling i elven i tidligere år har ført til mindre gjennomstrømming i sundet mellom Pålsøya og land med påfølgende sedimentering av masser. Dette er uheldig ettersom det fører til bunnfrossen is om vinteren og redusert biologisk mangfold. Ideelt sett burde det graves opp igjen noe av det som har vært fylt ut. Ønskene er i konflikt med innspillet fra Oslofjordens Friluftsråd, se nedenfor utgangspunktet ønsker vi å legge til rette for at flest mulig av byens beboere får nyte godt av friluftsmulighetene på Pålsøya og har lagt inn muligheter for badeplass og kajakkbrygge. Pålsøya har stor verdi for friluftsliv og rekreasjon, men har også et verdifullt naturmiljø. Det er derfor lagt opp til en enkel tilrettelegging her. Uttalelse fra Oslofjordens friluftsråd Det er i forbindelse med plan viktig å opprettholde turveisystem langs elva. En bør på landsiden søke å opparbeide en bred sone med park/grøntstruktur langs elva. Her kan det f.eks tilrettelegges med benker, grillplasser mm. Det er videre viktig å ivareta friluftsinteressene på idylliske Pålsøya som kan være en fin plass å legge til f.eks med kajakk ved enkel tilrettelegging. Se kommentar over. Pålsøya har stor verdi for friluftsliv og rekreasjon, men har også et verdifullt naturmiljø. Det er derfor lagt opp til en enkel tilrettelegging her. Uttalelse fra Sølfast borettslag (nabo på vestsiden av planområdet) Har i utgangspunktet ingen bemerkninger siden de ikke vet hvordan det skal bygges ut. Håper at området ses i forhold til naboene der det er maks 4 etasjers bygninger. 7

8 Planforslaget legger opp til en bebyggelse der blokkene har høyde tilsvarende blokkene i Sølfast borettslag, mens småhusene nederst er lavere enn nabobebyggelsen. Både avstanden til nabobebyggelse og anbefalt høyde i denne planen (maks 4 etg) ivaretar naboene på en god måte. 8