Ambulant akutteam på Helgeland: Praksis og erfaringer - en kvalitativ studie

Transkript

1 MED-3950: 5.årsoppgave ved Profesjonsstudiet i medisin Ambulant akutteam på Helgeland: Praksis og erfaringer - en kvalitativ studie Ane Marthe Thorsvik, MK-11 Hovedveileder: Unni Ringberg, Universitetslektor UIT Biveileder: May-Liss Johansen, Førsteamanuensis ISM UIT Mo i Rana,

2 1 Forord I desember 2014 startet prosessen med å finne tema for denne oppgaven. Jeg vurderte flere emner, men bestemte meg til slutt for å skrive om noe innenfor akuttpsykiatri. Jeg mener at akuttpsykiatri er et veldig viktig tema, som det ikke forskes nok på. Gjennom flere år som vikar i ambulansetjenesten i Mo i Rana, og som nær pårørende til en person med en alvorlig psykisk lidelse, har jeg opplevd at akuttpsykiatrien har svært mange utfordringer på Helgeland. I januar 2015 var det ny-oppstartede ambulante akutteamet (AAT) på Helgeland beskrevet i en artikkel i Rana Blad, lokalavis på Helgeland (1). Dette vekket umiddelbart min interesse. Etter usystematiske søk etter relevant litteratur, fikk jeg et raskt overblikk over noe av forskningen som allerede fantes om AAT. Jeg bestemte meg da for å finne ut mer om hvordan AAT på Helgeland hadde organisert seg, og hvilke erfaringer ulike aktører hadde med AAT. Jeg kontaktet derfor AAT i Mo i Rana, som aksepterte at jeg kunne skrive en oppgave om AAT Helgeland. Jeg vil rette en stor takk til mine veiledere Unni Ringberg og May-Liss Johansen for god støtte og veiledning. En stor takk rettes også til Professor Sonia Johnson og The CORE study i Storbritannia, Torfinn Ruud, Trude Klevan og resten av prosjektgruppen for prosjektet Ambulante akutteam i psykisk helsevern: Praksis og erfaringer, som har sendt meg artikler og latt meg få bruke deres intervjuguider. Jeg vil også takke Heidi Ann Dahl for gode innspill og korrekturlesing av prosjektoppgaven. Sist, men ikke minst, vil jeg rette en stor takk til informantene som har delt sine personlige erfaringer gjennom intervjuer , ANE MARTHE THORSVIK

3 2 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag Bakgrunn Arbeidsprosess Formål Material og metode Intervjuguider Informanter Analysemetode Etikk Resultat Organiseringen av ambulant akutteam på Helgelandssykehuset Erfaringer med det ny-oppstartede teamet Informantenes vurderinger av viktige elementer av driften til AAT Diskusjon De viktigste funnene Diskusjon av metode Diskusjon av resultater Mulige forbedringer av AAT Konklusjon Referanser Vedlegg 1: Intervjuguide for brukere Vedlegg 2: Intervjuguide for pårørende Vedlegg 3 Intervjuguide for fastlege/legevakt Vedlegg 4 Intervjuguide for teamleder i ambulant akutteam Vedlegg 5 Felles temaer... 48

4 3 1. Sammendrag Bakgrunn Ambulant akutteam (AAT) åpnet offisielt for klinisk virksomhet 12. Januar 2015 som en del av 2. linjetjenesten ved Distrikts Psykiatriske Senter (DPS). I denne oppgaven benevnes «AAT ved Helgelandssykehuset» kun «AAT». AAT er ment å være et behandlingstilbud for mennesker i akutte psykiatriske kriser, og som et alternativ til innleggelse. Formål Kartlegge organisering av AAT, se på erfaringer med AAT, identifisere viktige elementer av driften til AAT og finne mulige forbedringer av driften til AAT. Material og metode Materialet er hentet fra litteratur og fra semistrukturerte intervju med teamleder for AAT, en bruker, en pårørende og en fastlege. Det er brukt kvalitativ metode og en tematisk analyse ut i fra de fire forskningsmålene for å analysere datamaterialet. Resultater og diskusjon AAT er delt inn i en hovedbase i Mo i Rana og tre distriktbaser i henholdsvis Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Hovedmålgruppen er personer over 18 år med alvorlige psykiske lidelser. De har åpent fra kl. 08:00 til kl. 15:30 mandag til fredag, uten vaktfunksjon på kveld, natt eller i helger. Det er primært fastlege som henviser pasienter. AAT ønsker blant annet å være et frivillig tilbud til pasienter, tilby hjemmebehandling, ha en responstid på maksimum fire timer, minimere bruk av tvang ved innleggelser og være en portvaktfunksjon for akuttavdelingene. Samtlige informanter mener at AAT har for kort åpningstid. De er stort sett fornøyde med tilbudet AAT leverer i dag. Et viktig funn er at AAT har endret hovedmålsettingen som de hadde da de startet opp. Blant annet avviker målgruppen som AAT har i praksis med den de beskriver som sin målgruppe. Konklusjon Funnene i denne prosjektoppgaven tyder på at AAT, 10 måneder etter oppstart, ikke har nådd målene om å være et reelt alternativ til sykehusinnleggelse, minimere bruken av tvunget vern og ha en portvaktfunksjon. De bør intensivere behandlingen, møte flere pasienter utenfor kontoret og utvide åpningstidene, for å kunne være et reelt alternativ til sykehusinnleggelse.

5 4 2. Bakgrunn I likhet med de fleste vestlige landene, har psykiatritilbudet i Norge gjennomgått store forandringer de siste tiårene (2). I tråd med Verdens Helseorganisasjons (WHO) anbefalinger ble det under WHO European Ministerial Conference on Mental Health Facing the Challenges, Building Solutions i Helsinki i januar 2005, utarbeidet en handlingsplan (3). Denne hadde som mål å forbedre tilbudet innen mental helse internasjonalt, ved å redusere hospitaliseringen og dens negative effekt på både pasient og pårørende. For å nå målene valgte man å fokusere på å bygge opp et kommunalt basert tilbud, som var mer tilgjengelig og skulle bidra til at pasienten kunne få hjelp uten å måtte dra fra familie og nettverk. Hovedgrepet i utbyggingen av en desentralisert spesialisthelsetjeneste i Norge har vært å etablere Distrikts- Psykiatriske Sentre (DPS) som har hovedansvar for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne (4). DPS skal ha tilgjengelige akuttjenester for akuttbehandling gjennom døgnet. De kan selv organisere akuttjenestene i egne ambulante akutteam eller velge andre modeller (5). Ambulante akutteam ble utviklet på 1970-tallet i Wisconsin, USA, som en del av beredskapen ved akuttpsykiatri (5). England har brukt ulike modeller av ambulante akutteam i mer enn 20 år. The CORE study ved London ś Global University har forsket mye på ambulante akutteam i England, og utviklet intervjuguider for å kartlegge praksisen og erfaringene med ambulante akutteamene i landet (6). De første ambulante akutteamene i Norge ble etablert i 1999/2000, omtrent da den engelske modellen ble utarbeidet og flere år før veilederen for ambulante akutteam i Norge ble utgitt. En del ambulante akutteam har hentet inspirasjon og veiledning fra England, men det har også vært arbeidet etter andre modeller (5). I følge Helsedirektoratet er målet med ambulante akutteam å tilby pasientene behandling med minst mulig innvirkning på dagliglivet, og som gjennomføres i samarbeid med pårørende og andre relevante personer i pasientens nettverk.

6 5 I tillegg er formålet å redusere bruk av tvang, unngå unødvendige innleggelser og bidra til trygghet med bistand fra samarbeidspartnere i kommunens helse- og sosialtjeneste og øvrig tjenesteapparat (5). De regionale helseforetakene satte som mål at det skulle være ambulante akutteam eller akuttjenester ved alle DPS i løpet av 2013, mens det opprinnelige nasjonale helsepolitiske målet var å ha dette ved alle DPS allerede i løpet av 2008 (5, 7). Helsedirektoratet publiserte i mars 2014 anbefalinger for ambulante akutteam ved DPS (5). I januar 2015 ble ambulant akutteam etablert som et nytt psykiatrisk behandlingstilbud i Helgelandsykehuset (8). Akuttnettverket har hovedansvaret for forskningen på ambulante akutteam i Norge (9). Nettverkets formål er å initiere og koordinere prosjekter og virksomhet innen fagutvikling, evaluering, forskning, kunnskapsspredning og kvalitetsforbedring i akuttpsykiatrien. Akuttnettverket var finansiert i 2009/2010 ved øremerkede midler i statsbudsjettet, og Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom Helse Sør-øst lagt ansvar for ledelse og drift av nettverket til Akershus universitetssykehus ved Avdeling for forskning og utvikling (FOUavdeling psykisk helsevern) i Divisjon psykisk helse. Den systematiske kunnskap vi har om implementering av ambulante akutteam i Norge, er i hovedsak fra de undersøkelsene som er gjort ved Høgskolen i Buskerud (10, 11) og ved Multisenterstudie av akuttpsykiatri (12, 13). I ble det gjennomført et prosjekt om ambulante akutteam i Norge. Dette var et samarbeid mellom FOU-avdeling psykisk helsevern, høyskolen i Buskerud og The CORE study i Storbritannia, på vegne av Akuttnettverket. Prosjektet hadde til hensikt å kartlegge praksis og erfaringer med de ambulante akutteamene i Norge (14). Intervjuguidene som ble brukt i The CORE study ble oversatte fra engelsk til norsk og brukt i gjennomføringen av de kvalitative intervjuene i det norske prosjektet. Det er etablert ambulante akutteam i 57 av 78 DPS i Norge. En del team har åpent også kveld og i helger. Foreløpig evalueringer av eksisterende team viser stor variasjon i størrelse, organisering og arbeidsmåte. Blant annet er det variasjoner i vektlegging av hjemmebehandling (14).

7 6 3. Arbeidsprosess Prosjektbeskrivelsen ble skrevet og undertegnet i januar Våren og sommeren 2015 brukte jeg til å sette meg inn i kvalitativ metode, lese litteratur om AAT og utarbeide intervjuguider. Høsten 2015 kontaktet jeg AAT i Mo i Rana for å avtale intervju med teamleder, og for å rekruttere andre informanter til intervju. Samme høst gjennomførte jeg intervjuet med teamleder og påfølgende transkripsjon av dette. I januar 2016 godkjente Helseombudet på Helgelandssykehuset prosjektet mitt. Intervjuene med fastlege, pasient og pårørende ble gjennomført i løpet av januar. Transkripsjonen av de tre siste intervjuene gjorde jeg i slutten av mars-begynnelsen av april. Jeg brukte deretter mye tid på å finne ut hvilken metode jeg skulle bruke for å analysere dette materialet. Det har vært utfordrende da jeg har vært i Mo i Rana og veileder har befunnet seg i Tromsø under denne prosessen april 2016 deltok jeg på Akuttnettverksamling i Asker. På denne samlingen skulle Akuttnettverket blant annet presentere resultater fra multisenterstudien av behandling ved akutteam. Jeg dro på denne samlingen for å hente inspirasjon til oppgaven, og fordi kvalitet i akuttpsykiatri er noe jeg personlig brenner for. Etter samlingen i Oslo dro jeg til Tromsø for å ha møte med veileder. Vi hadde flere felles møter med både hovedveileder og biveileder tilstede, og det ble da avgjort hvilken analysemetode som skulle brukes for å analysere materialet. Våren 2016 ble brukt til å skrive selve oppgaven. Veiledningen har foregått i fysiske møter, samt via Skype og mail. 4. Formål Formålet for denne prosjektoppgaven er å: 1) Kartlegge organisering av AAT

8 7 2) Se på erfaringer med AAT 3) Identifisere viktige elementer av driften til AAT 4) Finne mulige forbedringer av driften til AAT 5. Material og metode Materialet er samlet fra intervjuer og litteratur. Jeg har foretatt semistrukturerte intervju med teamleder for AAT, en bruker, en pårørende og en fastlege. Det er foretatt strukturerte søk i databasen PubMed for å identifisere internasjonale artikler med søkeordet crisis resolution teams - CRT. Materiale er også hentet fra Helsedirektoratet retningslinjer for ambulante akutteam (5) og fra artikler, rapporter og presentasjoner fra nettsiden til Akuttnettverket (15). Jeg har også fått tilsendt relevante artikler fra Trude Klevan, stipendiat ved Akershus universitetssykehus, tidligere prosjektmedarbeider i prosjektet «Ambulante akutteam i psykisk helsevern: praksis og erfaringer» 5.1 INTERVJUGUIDER Trude Klevan har oversatt intervjuguidene som ble brukt i The CORE study (6), fra engelsk til norsk. I januar 2015 kontaktet jeg Torleif Ruud, prosjektleder for prosjektet «Ambulante akutteam i psykisk helsevern: praksis og erfaringer», og fikk da tilgang til de oversatte intervjuguidene og relevante artikler om ambulante akutteam. Fra disse intervjuguidene laget jeg fire nye intervjuguider. Jeg laget en intervjuguide for teamleder, en for fastlege, en for pasient og en for pårørende (se vedlegg 1-4). Spørsmålene i intervjuguidene i denne oppgaven ble delt inn etter tema, noe de ikke hadde gjort i de opprinnelige intervjuguidene. I intervjuguidene for pasient og pårørende startet jeg med generelle spørsmål om informanten; kjønn, alder, sivil status, antall kontakter med AAT osv. Deretter ble det stilt spørsmål om det aktuelle, framtiden og generelt om AAT. Jeg prøvde å stille mest mulig like spørsmål til pasient og pårørende, men noen av spørsmålene avviker naturligvis fra hverandre. For å bruke nøytrale ord i spørsmålsformuleringen tenkte jeg mye på hvordan jeg skulle ordlegge meg i intervjuguidene, for eksempel opplevde du å

9 8 bli møtt og forstått som et vanlig menneske?, opplevde du at du hadde kontroll over situasjonen(...)?, hvordan var det for deg å motta dette tilbudet?. Intervjuguiden til teamlederen ble mer omfattende enn de andre intervjuguidene, siden jeg var ute etter konkret informasjon om organiseringen av AAT. Denne intervjuguiden inneholder relativt mange lukkede spørsmål og ble delt inn etter tema; oppbygging/strukturering av teamet, møte med pasient, samarbeid med andre fagpersoner, erfaring og resultater, og generelt om AAT og akuttpsykiatri. Fastlegens intervjuguide ble delt opp i følgende temaer; informasjon og erfaringer, bruk av og samarbeid med AAT, og generelt om AAT. Denne intervjuguiden ble den minst omfattende. Det siste temaet, generelt om AAT, var gjennomgående i alle intervjuguidene. Da jeg utarbeidet intervjuguidene, tilegnet jeg meg kunnskap om psykiatrifeltet blant annet fra læreboken Praktisk psykiatri ; psykiatriske forståelsesmodeller, hvordan det er å være psykiatrisk pasient og pårørende, psykiatri i allmennpraksis, samt brukermedvirkning og myndiggjøring (16). Som nær pårørende til en person med en alvorlig psykisk lidelse, har jeg personlige erfaringer som har kommet til nytte i denne oppgaven. Jeg brukte også de nasjonale retningslinjene for ambulante akutteam da jeg laget intervjuguidene (5). 5.2 INFORMANTER AAT i Mo i Rana rekrutterte pasient og pårørende til intervju. AAT valgte informanter som de mente var egnet for deltakelse. En pasient og hennes pårørende sa seg villige til å la seg bli intervjuet om deres erfaringer med AAT. Jeg fikk en liste fra AAT med aktuelle fastleger i Mo i Rana som AAT hadde vært i kontakt med/fått henvisninger fra. En av disse fastlegene var villig til å delta. Alle intervjuene fant sted i kontorlokalene til AAT på Helgelandssykehuset avdeling Mo i Rana, i periodene oktober 2015 og januar De ulike informantgruppene ble valgt fordi jeg tror disse gruppene kan belyse forskjellige sider ved AAT. Jeg mener at pasient er en veldig viktig informasjonskilde, siden det er de som mottar tilbudet. Pårørende valgte jeg både fordi det de siste årene har blitt mer fokus på å inkludere pårørende i behandlingen, samt at jeg selv er pårørende til en psykisk syk person,

10 9 og ser behovet for at også pårørende får fortelle om sine erfaringer knyttet til akuttpsykiatri. Fastlege valgte jeg blant annet fordi jeg tror det er denne gruppen som har størst oversikt over pasientens helse og helsetilbud. Teamlederen valgt jeg for å få informasjon om organiseringen av AAT og hvilke erfaringer teamet har gjort seg. I utgangspunktet hadde jeg planlagt å intervjue to allmennleger, som både jobbet som fastleger og i legevakt. Dette viste seg å være vanskelig. Etter å ha kontaktet mange av fastlegene i Rana, fikk jeg bare ett positivt svar. Flere at fastlegene begrunnet at de ikke ville delta i prosjektoppgaven med at de ikke visste nok om AAT eller at de ikke hadde tid til å la seg intervjue. Jeg hadde også planer om å intervju en erfaren ambulansearbeider, men bestemte meg for å gå bort i fra dette, da jeg etter å ha snakket med ambulansepersonell, har fått inntrykk av at ambulansepersonellet i Mo i Rana har svært lite kunnskap og erfaring med AAT. 5.3 ANALYSEMETODE Det er brukt kvalitativ metode for å analysere datamateriale i denne oppgaven. Kvalitativ metode kan brukes for å finne ut mer om menneskers erfaring, opplevelser, tanker, forventninger, motiver og holdninger (17). Denne metoden er derfor egnet til å bidra til ny forståelse av hvordan mennesker opplever og erfarer for eksempel møte med helsevesenet og sykdom. I denne oppgaven ville jeg finne ut hvilke erfaringer og tanker hver av informantene hadde om AAT. Det ble derfor naturlig å velge kvalitativ metode. Jeg har lest Kirsti Malteruds bok om kvalitativ metode for å sette meg inn i prinsippene for denne type medisinsk forskning. Transkripsjonen besto av svært mange sider, og jeg valgte å dele teksten fra hvert av intervjuene opp etter tema. Deretter sammenfattet/kondenserte jeg teksten under hvert tema, slik at materialet skulle være håndterbart for videre analysetrinn. Prinsippene minner om editing analysis style også kalt datastyrt analyse, som består i at forskeren identifiserer enheter i teksten som danner grunnlag for utvikling av databaserte kategorier, som kan brukes til å reorganisere teksten slik at meningsinnholdet kommer tydeligere fram (17). Det ble videre gjennomført en tematisk analyse ut i fra de fire forskningsmålene.

11 10 For å svare på det første forskningsmålet om å kartlegge organiseringen av AAT på Helgeland, tok jeg utgangspunkt i intervjuet med teamlederen, da de øvrige intervjuene ikke ga mer informasjon om organiseringen. I svaret på forskningsspørsmål nummer to, se på erfaringer med AAT, har jeg brukt fortellingene fra de fire informantene til å få fram deres erfaringer med AAT. Jeg har da prøvd å bruke mest mulig av informantenes eget språk og hvordan de har ordlagt seg, slik at jeg som forsker i denne delen av oppgaven, beskriver mest og fortolker minst mulig av deres erfaringer. I fortellingene har jeg valgt å utheve sitater underveis som jeg mente informantene syntes var viktig å formidle. De uthevede sitatene er også et forsøk på å gjøre teksten lettere å lese. For å identifisere viktige elementer i driften til AAT, satte jeg først opp en tabell som viser hvilke temaer hver av informantene har snakket om (se vedlegg 5). Deretter fant jeg ut hvilke temaer som var felles for flere av informantene og som flere av informantene beskrev som viktige. Dette resulterte i fem temaer; åpningstider, responstid, tilgjengelighet, målgruppe og hjemmebasert tilbud. Jeg sammenlignet deretter uttalelsene fra informantene for hvert av de fem temaene. Det fjerde forskningsmålet, finne mulige forbedringer av driften, ble delt i to deler. Den første delen ble flettet inn under svaret på forskningsspørsmålet om å identifisere viktige elementer av driften, ved å la informantene beskrive hvilke forbedringer de ønsket og så behov for. Del to er besvart under diskusjon. Jeg har brukt erfaringene som er kommet fram fra informanter i resultatdelen, de nasjonale retningslinjene for AAT og annen litteratur, samt mine egne erfaringer og synspunkter, for å svare på det siste forskningsmålet. 5.4 ETIKK Alle intervjuene ble tatt opp på bånd og senere transkribert og analysert av meg. Informantene har signert erklæring om at de samtykker til at intervjuene ble tatt opp på båndopptaker, og at materialet fra intervjuene kunne brukes som datagrunnlag i denne oppgaven. Teamleder ble intervjuet i sin stilling som leder for AAT, og har signert samtykkeerklæring om at informasjonen fra intervjuet derfor ikke kan anonymiseres.

12 11 Hovedveileder kontaktet Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) som etter lengre tid svarte at saken bare skulle behandles av det respektive Helseforetaket for godkjenning av bruk av pasient- og pårørendeopplysninger. Jeg kontaktet da Sigurd Finne, kvalitetsleder og informasjonssikkerhetsansvarlig ved Helgelandssykehuset, som godkjente prosjektet dersom jeg sendte dem samtykkeerklæring underskrevet av pasient. Teksten fra intervjuene er i denne prosjektoppgaven bearbeidet og anonymisert med hensyn til pasient, pårørende og fastlege. 6. Resultat 6.1 ORGANISERINGEN AV AMBULANT AKUTTEAM PÅ HELGELANDSSYKEHUSET Psykiatritilbudet på Helgeland AAT åpnet offisielt for klinisk virksomhet 12. Januar 2015 som en del av 2. linjetjenesten ved Distrikts Psykiatriske Senter (DPS). AAT er ment å være et behandlingstilbud for mennesker i akutte psykiatriske kriser, og som et alternativ til innleggelse. Målsetningen for AAT ved oppstart, var å øke kvaliteten på behandlingstilbudet ved akutte psykiske kriser ved å; minimere bruk av tvang ved innleggelser, sikre at rett pasient blir innlagt på rett sted til rett tid ( portåpnerfunksjon ), rask mobilisering av pasientens nettverk og behandlernettverk, samt å ivareta barn som pårørende (8). AAT er delt inn i en hovedbase i Mo i Rana og tre distriktbaser i henholdsvis Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Disse fire teamene skal dekke hele Helgeland med 19 kommuner og innbyggere (18). Nærmeste akuttavdeling i 3. linjetjenesten er ved Nordland Psykiatriske Sykehus (NPS) i Bodø, 23 mil fra Mo i Rana i nord og over 47 mil fra Brønnøysund i sør. Utfordringene med de store avstandene har man altså valgt å løse med lokale tilpasninger i form av distriktsbaser. Helgeland har DPS i Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Tilbudene ved disse DPSene varierer. Alle har voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOP) og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Mo i Rana og Mosjøen har i tillegg psykiatrisk

13 12 døgnavdeling. AAT disponerer to krise-/akuttsenger ved døgnavdelingen i Mo i Rana, og fire senger ved døgnavdelingen i Mosjøen. Dette akutt-/krisetilbudet kan hver enkelt pasient benytte i opptil tre døgn for hver krise. I følge teamleder har man erfart at dersom man kommer tidlig inn i sykdomsutviklingen, er det ofte nok med innleggelse i noen få dager. Hvis pasientene trenger en lengre innleggelse, blir de overført til ordinært opphold ved døgnavdelingen. Det er kun AAT som kan disponere krise-/akuttsengene. AAT kan dermed selv avgjøre om pasientene skal legges inn, uten å gå igjennom et annet inntakssystem. For noen pasienter kan man da tilby en lav terskel for innleggelse. Men de som må innlegges under tvunget vern, eller har behov for utvidet skjerming, må fortsatt til akuttavdelingen ved NPS i Bodø. Alle ansatte i AAT har helse- og sosialfaglig bakgrunn. Hovedbasen har sju ansatte med psykiater, psykologspesialist, en lege i spesialisering (LIS), barnevernspedagog, psykiatrisk sykepleier og kliniske vernepleiere. De øvrige distriktbasene har kun to ansatte hver. I Brønnøysund er imidlertid ingen stillinger besatt. Teamene har en felles leder som har ansvar for tjenesten på Helgeland, men som ikke har personalansvar for distriktbasene. Ledelsen ved Helgelandssykehuset besluttet at lederstillingen ved AAT skulle ligge under leder for døgnavdelingen ved DPS i Mo i Rana. Dette gjør at hovedbasen har et tett samarbeid med DPS. Alle henvendelsene til AAT går via hovedbasen i Mo i Rana, og blir deretter fordelt til distriktbasene etter hvor pasienten bor. AAT ønsker at henviser skal ringe og konferere pasientkasuset med AAT, i tillegg til å sende en elektronisk henvisning. Alle henvisningene blir vurdert av spesialist (psykiater og psykologspesialist) i daglige inntaksmøter, kl. 9 og kl. 12. AAT må likevel ofte møte pasientene selv, for vurdering av hastegrad og aktuelle tiltak. Pasientene blir da som regel ringt opp av AAT, og de fleste møter AAT samme dag. AAT har åpent fra kl. 08:00 til kl. 15:30 mandag til fredag, uten vaktfunksjon på kveld, natt eller i helger. I desember 2015 ble elleve-timen etablert, som en telefonsvarertjeneste. Tilbudet ble opprettet for å kompensere for manglende tilgjengelighet hele døgnet. Det er kun legevakten som kan benytte seg av elleve-timen. Telefonen blir satt over til døgnavdelingen når AAT ikke er tilgjengelig etter stengetid. Legevaktslegen kan på vegne av pasienten gjøre en avtale med AAT kl. 11 påfølgende dag. Pasienten bestemmer selv om han

14 13 vil møte på kontoret til AAT, eller om AAT skal dra i hjemmebesøk. Det er sykepleier på døgnavdelingen som besvarer telefonen. Henvisningene blir ikke vurdert, alle får time dagen etter. Hovedmål Hovedmålgruppe for AAT er personer over 18 år med alvorlige psykiske lidelser. Det vil si personer med psykoseproblematikk som schizofrenilidelser og alvorlige depresjoner med psykose, alvorlige affektive lidelser og suicidaltruede personer. Hovedbasen i Mo i Rana tar i mot henvisninger fra hele Helgeland. De som kan kontakte hovedbasen på telefon er fastleger, legevakt, barnevernstjeneste, politi, skole, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), VOP, DPS, somatiske sykehusavdelinger og brukere/pårørende som har vært i kontakt med AAT tidligere. En av hovedmålsettingen til AAT er å jobbe minst mulig byråkratisk og ha en god logistikk for å kunne møte pasienten kort tid etter henvisningen. I følge teamlederen tilsier erfaringer at jo tidligere man kommer inn for å bistå i krisen eller i sykdomsutviklingen, jo mindre tvang trenger man å bruke i ettertid. AAT har derfor en lav terskel for å rykke ut til pasienter som de tror kan ha alvorlige psykiske lidelser. Disse har førsteprioritet, ifølge teamlederen. Han mener videre at det er viktig å kjenne til pasienter med psykotiske tilstander slik at AAT kan være tidlig ute for å hindre sykdomsforverring. AAT har bestemt at de skal være et frivillig tilbud til pasienter. I følge teamlederen er AAT veldig forsiktige med tvang når pasienten ikke ønsker kontakt med AAT. Han mener at det er fastlege og kommuneoverlege som skal kontaktes ved spørsmål om bruk av tvunget vern. Selv om hovedregelen er frivillighet, finnes det noen unntak med bruk av tvang siden AAT blant annet samarbeider med det kommunale helseapparatet og politiet. Psykiateren i AAT har i noen få tilfeller bistått som spesialist utenfor AAT, i tilfeller hvor det har vært helt nødvendig med akuttinnleggelse under tvang. Men det er i følge teamleder nesten ikke for å nevne, siden dette er unntak. AAT på Helgeland har en spesiell modell med hovedbase og distriktbaser. I følge teamleder er ikke hovedfokuset deres at de skal hindre akuttinnleggelser til NPS i Bodø, men at det skal være kvalitet i det de gjør, og at de gjennom kvalitet skal gjøre tjenesten bedre.

15 14 Nasjonale føringer AAT ønsker å ha en responstid på maksimum fire timer. Dette er en nasjonal føring. Dersom noen ringer like før stengetid, må pasienten enten henvises til legevakten, eller man kan gjøre en avtale neste dag. Pasienter som må innlegges akutt til NPS i Bodø, skal ikke oppholdes lokalt, selv om AAT har et ønske om å vurdere alle som skal innlegges akutt. Via barneansvarlig i 2. linjetjenesten er AAT pålagt å kartlegge behov til barn som er pårørende. Dette gjør de ved å følge en mal som også er felles for DPS og døgnavdelingen. Det har vært økende bevissthet rundt barn som pårørende de siste årene, og ivaretakelse av disse barna er en prioritert oppgave for AAT. For å gjøre tjenesten mer komplett, har hovedteamet i Mo i Rana ansatt en barnevernspedagog med bred erfaring. I AAT jobber man i par, og det er alltid to i møte med pasienten. I følge teamleder gjøres dette blant annet fordi man alltid skal gjøre en suicidalvurdering av pasientene, som senere skal diskuteres med spesialist i AAT. Selv om spesialisten ikke alltid er med ut til pasienten, så gjøres vurderingene etter faste nasjonale retningslinjer. Pasientflyt i AAT For pasienter som ikke har vært i kontakt med psykiatrien tidligere, kan AAT tilby tre til seks samtaler. Etter seks samtaler skal AAT evaluere om pasientene skal henvises videre til andre instanser. På denne måten håper man å unngå å lage en ny psykiatrisk poliklinikk, og ha ledig kapasitet for mottak av nye pasienter. I noen tilfeller avvistes henvisningene før AAT har møtt pasientene. Det kan for eksempel være pasienter med demensproblematikk, pasienter med depresjon på grunn av alvorlig kreftsykdom eller pasienter under 18 år. AAT tar ikke slike saker med mindre det er veldig akutt. I mange tilfeller har AAT bare ett møte med pasient. Det kan for eksempel være pasienter som allerede har behandler på VOP, eller pasienter som etter ett møte blir avvist av AAT. I de tilfellene pasientene blir avvist, videreformidler AAT kontakt med det de mener er den riktige instansen. For pasienter som har en behandler på VOP, tar AAT kontakt med behandleren, slik at de eventuelt kan få tettere oppfølging der. AAT har avtale med VOP om at henvisninger fra AAT, skal vurderes av VOP med en gang.

16 15 Pasientkasusene diskuteres i liten grad i plenum i AAT. De tas kun opp på inntaksmøtene hvor man bestemmer hvem i teamet som skal kontakte den enkelte pasient. Det er som regel disse to som følger opp den enkelte pasient, hvis det skulle være behov for flere samtaler. Dette skaper en kontinuitet fra første møte, slik at pasientene slipper å møte nye personer fra gang til gang. Pasientene får alltid valget mellom å møte AAT hjemme hos seg, eller på kontoret til AAT. Dette er et av hovedtemaene til AAT. De aller fleste ønsker å møte på kontoret. I følge teamleder ser man også dette i nasjonale undersøkelser. Likevel skal alle pasienter få tilbud om hjemmebehandling. For de pasientene som av en eller annen grunn har vanskelig for å møte på kontoret eller ønsker hjemmebehandling, har AAT en egen bil som de rykker ut med. AAT får en del henvisninger fra somatiske sykehusavdelinger etter for eksempel episoder med selvpåførte forgiftninger. Da kan AAT bistå med nødvendige tilsyn for kartlegging av behov. De kan da foreslå innleggelse i krise-/akuttseng ved døgnavdelingen lokalt, innleggelse på akuttavdeling ved NPS i Bodø eller poliklinisk oppfølging. AAT kan følge opp pasienten med to til fem samtaler i etterkant av slike hendelser. I følge teamleder har AAT observert at enkelte pasienter har hyppig kontakt med helsevesenet. De har sett at dette kan skape en uheldig situasjon for pasienten. De blir ofte avvist, samtidig som de tåler avvisninger dårlig. Det ender i mange tilfeller med at pasientene blir kjørt i ambulanse med politifølge, fra legevakt lokalt til akuttinnleggelse ved NPS i Bodø. De blir ofte skrevet ut et svært kort tid. Ved å etablere tiltak som elleve-timen, håper AAT å forhindre at dette skjer. Når pasienten er ferdigbehandlet eller sendt videre fra AAT, får fastlegen et sluttnotat som går elektronisk som epikrise. Teamlederen mener imidlertid at de fortsatt kan forbedre informasjonsutveksling med samarbeidspartnere. De har valgt å ikke delta i ansvarsgrupper eller i pasienters individuelle plan i noen stor grad. På grunn av de relativt raske intervensjoner AAT gjør, bruker de ikke omfattende behandlingsplaner for hver enkelt pasient, slik som på døgnavdelingene og VOP.

17 16 I følge teamlederen skal pårørende inkluderes av AAT når pasienten ønsker dette. Da får de være med på samtaler med pasienten, og de kan selv få oppfølging i etterkant med AAT. Han mener at det er viktig at pårørende selv får uttrykke sine behov. De gangene pårørende er med på møtene, får de telefonnummeret til AAT, slik at de kan ta kontakt. Med dette håper AAT at de kan være en støtte for, og bygge en allianse med pårørende i de tilfellene hvor pasienten går med på dette. 6.2 ERFARINGER MED DET NY-OPPSTARTEDE TEAMET En pasients personlige erfaring med AAT Etter det andre anfallet, ble jeg innlagt på medisinsk avdeling i nesten en uke. Alle legene og sykepleierne kom springende hver gang jeg hadde et anfall. Det ble gjort mange tester uten at de kunne finne noen årsak, og etterhvert sa de men vi finner jo ingenting. Da legene begynte å snakke om at det var psykisk, strittet jeg veldig imot. Jeg tenkte at dersom de ikke finner noe, så kaller de det for psykisk. Jeg har jo ikke hatt alle disse anfallene med vilje. Legene på avdelingen spurte om jeg ville snakke med et team. Da visste jeg ikke at det het ambulant akutteam, men jeg takket likevel ja. De kom opp til meg på avdelingen, og mens jeg snakket med dem, fikk jeg et anfall. AAT snakket om en diagnose som jeg aldri hadde hørt om. De hadde lest i journalen min, og sett at alle testene var normale. De sa at de verken tror jeg er gal eller at jeg simulerer anfallene, selv om de tror at anfallene har en psykisk årsak. Jeg følte meg ganske trygg på at AAT så meg på en annen måte enn det de gjorde på medisinsk avdeling på sykehuset. Hos AAT var det helt greit å ha anfall, og det var ingen som skulle vurdere meg, og si at de ikke kunne finne noe galt. AAT tilbød seg å komme hjem til meg. Det har roet meg veldig mye ned i forhold til alternativet, som har vært å kontakte fastlege, og holde på med dette legekontorstyret. Det er et mareritt hele dette legekontorstyret, spør du meg. Det er lang ventetid for å få time, og så må legen kontakte deg etter du har vært på timen. Det tar for lang tid. Jeg har tidligere prøvd dette i mange andre situasjoner.

18 17 Samtidig som jeg har vært syk, har jeg sluppet og hatt disse store, tunge tankene og spekulert på hvordan framtiden skal bli. Det har hjulpet meg mye at jeg har følte meg ivaretatt, og at jeg ikke føler meg alene om dette. Det er viktig at det er noen der, som ser meg som jeg er, i den situasjonen. Det var ingen på AAT som dømte meg på noen salgs måte. Det har vært en god følelse å ha de rundt oss. AAT har sagt at jeg kan kontakte dem hvis jeg har behov for det. Jeg har derfor hele tiden følt at jeg kan ta kontakt hvis det blir krise. Det har vært en stor trygghet, og jeg føler at jeg blir tatt på alvor. Jeg tror at det å få kontakt med AAT i denne situasjonen, er det beste som kunne hendt meg. Jeg hadde rundt seks samtaler med AAT fordelt på tre-fire måneder. De var hjemme hos meg flere ganger. I begynnelsen hadde jeg ofte anfall, og jeg hadde mistet sertifikatet på grunn av anfallene. Det var derfor veldig godt at AAT kunne komme hjem til meg, slik at jeg slapp å tenke på den biten. En formiddag jeg hadde veldig mange og tette anfall, ringte jeg til AAT og sa at jeg ikke klarer dette lengre. Da ba de meg om å komme ned til kontoret med det samme. De anbefalte meg en innleggelse på døgnavdelingen. Det satt langt inne å gå med på innleggelsen, men jeg gikk med på det til slutt. Det var nok med to døgn. Jeg følte meg ikke hjemme på døgnavdelingen, siden det var mange veldig syke pasienter der. Da jeg var innlagt, sa legen på avdelingen ting om anfallene mine som jeg ikke kjente meg igjen i. Jeg følte derfor at jeg måtte forsvare meg, fordi jeg var redd for at det skulle komme i papirene. Jeg ville heller hatt jevnlig kontakt med AAT, enn å være innlagt på psykiatrisk avdeling igjen. Det er ikke noe galt med psykiatriske avdelinger, men hos AAT føler jeg meg ivaretatt og sett. Jeg har to barn. Det yngste barnet er ti år. En dag AAT var hjemme hos oss, kom han hjem fra skolen. Da snakket de med han om mamma, og spurte om det var noe han lurte på. De forklarte at anfallene ikke var farlige. Da jeg ble innlagt på døgnavdelingen, var jeg veldig bekymret for hvordan han ville takle det. AAT fikk meg da til å forstå at det kanskje var best med en innleggelse, blant annet for å skjerme han.

19 18 Jeg tror ikke at AAT spurte om pårørende skulle delta, men jeg ville at mannen min skulle være med på møtene. Derfor tok jeg han bare med. De tok godt rede på mannen min og den yngste sønnen vår. Jeg synes de har vært veldig flinke. Tidligere hadde jeg en behandler på VOP, som jeg ikke hadde hatt kontakt med på to-tre år. AAT tok etterhvert kontakt med henne. Det var ventetid på VOP, men AAT purret på, slik at jeg kunne fortsette med oppfølgingen der. Da jeg fikk time på VOP, ringte AAT meg og spurte om jeg ville fortsette å ha samtaler med AAT parallelt med behandling på VOP, eller om det var greit å avslutte kontakten. De sa også at jeg kunne kontakte dem igjen, hvis jeg hadde behov for det. Dette gjorde at jeg følte meg trygg på at jeg hadde dette tilbudet i bakhånda. En pårørendes personlig erfaring med AAT Da hun først fikk disse anfallene, ble hun innlagt på medisinsk avdeling på sykehuset. Det var legene på avdelingen som tok kontakt med AAT. Jeg hadde aldri hørt om dem før. De kom opp på avdelingen og pratet med henne. Etter en stund, ble jeg hentet inn og fikk litt informasjon om hva de trodde anfallene var. Jeg var skeptisk i begynnelsen. Andre gang vi møtte AAT, var hjemme hos oss. Da spurte de spesielt om barndommen hennes. Kona mi har ønsket at jeg skal være med på møtene med AAT, så jeg har prøvd å stille opp. Jeg har jo for det meste bare lyttet i møtene med AAT, men når de har spurt meg om noe, så svarer jeg jo. Jeg har også fått svar på de tingene jeg har lurt på. Det viktigste for meg som pårørende, er det å være sammen med, og støtte henne så godt som jeg kan. Da AAT sa at det var psykisk, så roet jeg meg ganske mye ned. Det forundrer meg ikke at det er psykisk. Hun har vært igjennom ganske mye tøft, både som barn og voksen. Jeg var selvfølgelig veldig bekymret og redd i begynnelsen, da vi ikke visste hva anfallene var. Men ovenfor kona mi har jeg ikke vist disse følelsene. Det har vært tøft, og jeg prøver å være sterk. Jeg kjenner jo at det knyter seg på innsiden. Jeg har snakket med AAT, men det er mest kona mi det handler om. Flere ganger har jeg fått beskjed fra AAT om å kontakte dem hvis det er noe.

20 19 Det er jo klart det blir mye ansvar på den andre, når den ene er syk i et parforhold. Vi har jo barn som vi må prøve å være oppegående med. Det yngste barnet vårt er ti år. Jeg synes AAT har vært flinke til å ta vare på han. Hver gang de har vært hjemme hos oss, spør de om det er noe han lurer på. De har også sagt at vi kan ta han med til AAT hvis det skulle være noe. Vi har også en sønn på 19 år, som ikke bor hjemme. Han synes det er veldig ubehagelig å være rundt kona mi når hun får anfall. AAT har ikke snakket med han, men de har sagt at han kan ta kontakt hvis det er noe han lurer på. En dag kona mi ringte til AAT, fikk vi beskjed om å komme ned til kontoret. Da anbefalte de en innleggelse. Kona mi strittet i mot, men da jeg sa at jeg var enig med dem, ombestemte hun seg. Jeg tror dette har vært et tøft skritt for henne. Hun var innlagt i ett par døgn, men jeg følte ikke at hun passet inn med de andre pasientene på avdelingen. Jeg har bare positive erfaringer med AAT. Det er et veldig bra tilbud, og de ansatte er fantastiske. De er utrolig behagelige å snakke med, og jeg savner å snakke med dem. Jeg føler at vi har blitt møtt med åpne armer, og at vi har kjent dem i alle år. De sier at vi kan ta kontakt hvis det skulle være noe, og det føler jeg meg trygg på at vi kan gjøre. Jeg kan ikke si noe annet enn at AAT er fantastisk. En fastleges erfaring med AAT i den daglige praksisen Jeg har veldig god erfaring med AAT. Som lege føler jeg at vi får god bistand fra AAT. Det fungerer slik at legen ringer inn med en konkret problemstilling, og da gir AAT enten råd eller så avtaler man en time på vegne av pasienten. Jeg har inntrykk av at pasientene opplever at de får god hjelp. Da AAT startet opp ble det lagt ut skiftelig informasjon med blant annet startdato og telefonnummer til AAT, via Fastlegenytt. Det har også vært tilbud om en tre-fire timers undervisning/dialog like etter oppstarten av AAT. I ettertid har det kommet skiftelig informasjon fra AAT om utvidet åpningstid, det vil si elleve-timen. Jeg mener derfor at det har kommet grundig informasjon ut til fastlegene på Helgeland.

21 20 Det er ikke ofte jeg har behov for bistand fra AAT. Jeg har kontaktet de ved to-tre anledninger i min fastlegepraksis, og to-tre ganger i legevaktsammenheng (siden oppstart av elleve-timen 1. desember 2015). Jeg hadde en pasient med en alvorlig psykisk lidelse på kontoret, som jeg var usikker på om kvalifiserte for AAT. Hun har vært i psykiatrien i mange år, og har hatt mange både elektive og akutte innleggelser ved NPS i Bodø. Hun hadde falt av det polikliniske oppfølgingssystemet sitt, og var nå inne i en periode med økende alkoholforbruk og mange alvorlige psykiske symptomer. Hun hadde ekstremt mye selvmordstanker, men hadde hatt dette lenge, uten at hun hadde gjort seg noe. Det var sånn sett ikke akutt, men det var en pasient som jeg ikke hadde kompetanse til å håndtere selv. Derfor valgt jeg å henvise henne til AAT. Hun fikk da oppfølging fra AAT over flere uker, fram til hun fikk tilbud om en innleggelse ved NPS i Bodø. Jeg synes dette var et godt tilbud for henne. AAT har sagt at de ønsker at vi henviser til AAT når vi har pasienter som vi vurder til akuttinnleggelse ved NPS i Bodø. Jeg har forstått det slik at AAT er et tilbud til alt av akuttpsykiatri som vi som allmennleger, ikke synes vi kan håndtere selv i fastlegepraksis eller på legevakt. De kan bistå med avklaring på akutte psykiatriske vurderinger, som selvmordsog psykosevurderinger. Jeg tror ikke det er behov for bistand ved lettere psykiske lidelser. Det håndterer de fleste fastleger veldig godt selv, eventuelt med en vanlig elektiv henvisning til spesifikk samtaleterapi på VOP, eller i kommunal psykiatritjeneste. Det har i alle fall ikke vært et savn for min del. Det er de akutte psykiatriske problemstillingene som har vært utfordringen. Jeg tenker at det ideelt sett burde det være slik at når man henviser pasienter til AAT, vil det være likt som når man henviser pasienter til somatiske sykehusavdelinger. Det vil si at man ringer direkte til vakthavende lege og melder pasienten. Dersom vakthavende lege ikke har mulighet til å ta telefonen, så melder man pasienten til akuttmottaket. Deretter sender man pasienten direkte til sykehuset for vurdering. Dersom man skal anslå psykiske lidelser som potensielt like akutt som somatiske lidelser, burde det være en mulighet til å sende pasienten akutt til AAT.

22 21 Min erfaring med AAT er at man presenterer pasientkasusen for en sykepleier, som videreformidler til legen. Deretter blir det gjort en vurdering etter at man har lagt på telefonrøret. Jeg ønsker jo primært å få en avklaring og få sendt pasienten direkte til AAT. Det vil føles tryggest for meg som fastlege. Den pasientgruppen som man har størst behov for bistand fra AAT til, kommer ofte ikke til en legetime kl. 08:20. De kommer heller seilende inn på halv åtte inneklemt mellom to andre pasienter, på slutten av dagen eller i legevakt. Disse pasientene har ikke nødvendigvis den samme døgnrytmen som passer åpningstiden til AAT. I legevaktsammenheng ser man i hovedsak ukjente pasienter som man ikke har journal på. Det er ofte vanskeligere å vurdere disse pasientene, enn pasienter som man kjenner. Det er i dette tidsrommet AAT ikke er tilgjengelig, samtidig som det er denne pasientgruppen man har størst behov for bistand fra AAT til. Det er et minus at AAT ikke har den kapasiteten som jeg skulle ønske de hadde. De gangene jeg har hatt behov for AAT på dagtid, har de vært veldig lett tilgjengelig. Det har vært et godt tilbud de gangene jeg på legevakt, har sett det forsvarlig at pasienten venter til neste dag, men jeg ønsker jo et tilbud som er der døgnet rundt. Jeg savner tilbudet når det ikke er åpent, og jeg synes ikke tilbudet er godt nok i legevaktsammenheng. Hvis man sitter med pasienter som man vurderer å innlegge akutt, så sender man de fortsatt til NPS i Bodø, hvis alternativet er å vente til neste dag. Jeg skulle ønske at vi hadde et tilbud om akuttvurdering utenfor åpningstidene til AAT. Samtidig ser jeg at det med dagens bemanning, ikke er realistisk å få til en bakvaktsordning med spesialist. AAT må vokse seg større før at det kan bli aktuelt. Det er også betenkelig på generell basis at de som trenger akutt hjelp innenfor psykiatrien, ikke får tilbud om hjelp i spesialisthelsetjenesten med mindre man sender dem 25 mil.

23 22 Teamlederens erfaringer med AAT Jeg hadde ingen erfaring med AAT, før jeg startet i arbeidsgruppen ca. ett år før vi åpnet for klinisk virksomhet. I AAT er vi nå oppe i rundt 500 henvisninger og 100 avvisninger totalt. Rana kommune kommer desidert kraftigst ut med rundt 350 henvisninger, mens resten er fordelt på Mosjøen og Sandnessjøen. Det er noen få henvisninger fra Brønnøysund, men det er vanskelig å bygge opp en tjeneste der uten faste ansatte. Jeg vil tippe at vi i gjennomsnitt har en til to kontakter per pasient. Vi har siden oppstart lagt inn 15 pasienter til NPS i Bodø, bare tre av disse innleggelsene har vært frivillige. Jeg vil tippe at det er rundt 200 innleggelser som har gått utenom AAT i denne tidsperioden. Det har faktisk vært en 20 % økning i antall akuttinnleggelser etter oppstart av AAT, men det er for tidlig å se på dette datamaterialet nå. Dessuten er antall akuttinnleggelser sesongbetont. Det går derfor ikke å dra noen slutning ut i fra det. Jeg synes det er mer interessant å se på antall liggedøgn i akuttavdelingen som tilhører Helgeland ved NPS. Der har antallet gått ned, spesielt for pasientene fra Rana. Hvis noen i sin villfarelse hadde tenkt at AAT skulle erstatte en akuttavdeling med stengte dører og psykiater i vakt, så (...) hvor feil gikk det ikke. Jeg har et eksempel på en pasientkasus, som gikk helt etter boka. Det var en ung mann som hadde sendt en SMS til kompisen sin og fortalt at han ønsket å dø. Kompisen kontaktet så faren, som igjen kontakter fastlegen. Deretter kontaktet fastlegen AAT, som rykket kjapt ut til pasienten. Det er snakk om en til to timer etter at SMSen ble sendt. Da AAT kom i kontakt med pasienten, ble det vurdert at han ikke var akutt suicidaltruet. AAT valgte å følge opp pasienten med noen møter, fram til han fikk et tilbud på VOP. Ett annet eksempel er en pasient som hadde behov for en innleggelse. Fra pasienten ble henvist til AAT, til han var innlagt i en av krise-/akuttsengene på døgnavdelingen, gikk det tre timer. Alle var informerte og klare til å ta imot pasienten på døgnavdelingen da han kom. Det å i stor grad få til at kjeden går på skinner, og at alle er informerte, er en (...) drøm for meg som teamleder.

24 23 AAT kan også dra ut til pasienter som skal tvangsmedisineres. Pasienter som er på tvunget vern uten døgnopphold og skal tvangsmedisineres, må som regel møte på sprøytepoliklinikken på døgnavdelingen hver 14. dag. Dersom pasienten nekter dette, har AAT i enkelte tilfeller, rykket ut for å sette sprøyten hjemme hos pasienten. Alternativet hadde vært å ringe politiet, for å få pasienten inn til døgnavdelingen og satt sprøyten der. AAT har også bistått ambulanse og akuttmottak med en pasient som var svært urolig. Dette var en pasient som AAT kjente godt til, og de kunne på grunn av denne relasjonen håndtere situasjonen på en helt annen måte enn det ambulansepersonellet kunne. Nøkkelen er å ha en relasjon til pasienten. AAT har sett og snakket med mange andre team, og har da erfart at det er svært få team som har utvidet åpningstider. En del team har åpent til kl. 22:00. Mange av teamene vi har snakket med, har gjort seg erfaring med at antall akuttinnleggelser ikke går ned, selv om de har utvidet åpningstidene. Dette kan ta flere år før man får til. Ett av teamene vi har snakket med som har utvidet åpningstidene, har åpent fra kl. 08:00 til kl. 22:00, og noen timer i helgene. Dette har de gjort i håp om å få ned antall akuttinnleggelser. De har da erfart at det totale antallet akuttinnleggelser gikk litt ned, men at de fleste innleggelsene skjedde da på natten. De har også psykiater i bakvakt som kan tilkalles ved behov. Det finnes jo eksempler på pasienter (fra Helgeland) som sannsynligvis har blitt innlagt i akuttavdelingen ved NPS i Bodø, til tross for at vi hadde kunnet håndtert pasientene lokalt, dersom vi hadde hatt utvidet åpningstid. 6.3 INFORMANTENES VURDERINGER AV VIKTIGE ELEMENTER AV DRIFTEN TIL AAT Åpningstider Det er bred enighet mellom de fire informantene om at AAT burde hatt utvidet åpningstid. Pasienten og fastlegen som ble intervjuet, mener at det er et manglende tilbud på kveld, natt og i helger for psykisk syke på Helgeland. Pasienten problematiserer at man ikke kan slå av en bryter og ikke være psykisk syk når AAT går hjem for dagen. Hun mener videre at

25 24 tilbudet burde vært åpent for alle, og at man burde utvidet åpningstidene til å gjelde natt, og/eller hatt et akuttnummer som skulle vært åpent for alle. Teamleder og pårørende er også enige i at åpningstidene ideelt sett burde vært utvidet. Pårørende mener at han stort sett er fornøyd med åpningstidene og at han per dags dato ikke har behov for døgnåpen tjeneste, selv om han ikke kan utelukke at han i fremtiden ville hatt nytte av dette. Teamleder identifiserer åpningstidene som en svakhet ved AAT. Han mener at AAT burde vært åpent fra 08:00 til 22:00, men han er usikker på om AAT burde være en døgnåpen tjeneste. Responstid Teamleder, fastlege og pårørende har uttalt seg om responstiden, som er fire timer. Fastlegen tenker at det kanskje fortsatt er fastlegene som sitter med de aller sykeste pasientene fordi AAT skal ha fire timers responstid. Hun mener videre at det burde være en mulighet å bruke AAT på akutte oppdrag i ambulansen, og at fire timers responstid i utgangspunktet ikke er godt nok. Hun sier likevel at man erfaringsmessig klarer å løse situasjonen samme dag, selv om det er mindre enn fire timer igjen til AAT stenger. Teamlederen forteller at pasienter som blir henvist på slutten av arbeidsdagen, ofte må over til legevakten eller at man må gjøre en avtale med pasientene dagen etter. Han mener at pasienter som må innlegges akutt, ikke skal oppholdes lokalt, selv om AAT ønsker å vurdere pasientene. Pårørende har erfaring med at kona hans har fått hjelp med en gang når hun har ringt til AAT. Dette er han svært fornøyd med. Pasienten har ikke uttalt seg om responstid. Tilgjengelighet Når det gjelder spørsmålet om AAT burde vært tilgjengelig for alle eller bare for de som har vært i kontakt med AAT tidligere og helse- og sosialtjenestene, er informantene delt i sin mening. Pasienten synes at det er rart at det ikke har vært et tilbud som AAT tidligere, og har inntrykk av at det er svært få som har hørt om AAT. Hun mener det burde være et tilbud som er tilgjengelig for alle. Pårørende tenker at AAT ikke ville hatt kapasitet til å hjelpe alle, dersom man åpent opp for at alle skulle kunne ta kontakt med AAT. Han mener at det er mange som har behov for å snakke med AAT, og at mange ville hatt det vært svært vanskelig uten et tilbud som AAT. Teamlederen erkjenner at de ikke hadde planer om å gjøre telefonnummeret tilgjengelig for alle da AAT startet opp, men at de på sikt ser for seg å