MODIG. Sandnes - i sentrum for framtiden. Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MODIG. Sandnes - i sentrum for framtiden. Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing"

Transkript

1 MODIG Sandnes - i sentrum for framtiden Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing Energi og klima Handlingsplan for Sandnes 2010 November 2010

2 Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 2 av 25

3 Innholdsfortegnelse DEL 1 STATUS INNLEDNING Bakgrunn og formål Politisk forankring og prosjektorganisering STYRENDE DOKUMENTER ENERGIBRUK Stasjonær energibruk Mobil energibruk Kommunale bygg Framskriving av energibruk KLIMAGASSUTSLIPP Direkte utslipp Indirekte utslipp relatert til forbruk Indirekte utslipp knyttet til bruk av elektrisitet Framskriving av klimagassutslipp DEL 2 HANDLINGSDEL MÅL, STRATEGI OG TILTAK Innledning Hovedmål Strategi for å nå hovedmålet Fokusområde 1: Arealbruk og transport Fokusområde 2: Stasjonær energibruk i bygg Kommunens egen bygningsmasse delmål og tiltak Stasjonær energibruk for øvrig delmål og tiltak Fokusområde 3: Forbruksmønster og avfall Fokusområde 4: Klimatilpasning RAMMEBETINGELSER FOR GJENNOMFØRING SAMMENHENG MED ANDRE SAMFUNNSFORHOLD REFERANSER Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 3 av 25

4 Del 1 Status 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Global oppvarming som følge av klimagassutslipp skapt på grunn av menneskelige aktiviteter er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i fremtiden, må vi gjøre en innsats på lokalt nivå der folk bor og arbeider; det vil si i byene, bydelene, bygdene og landsbyene. Kommuner har flere roller som direkte og indirekte berører energi- og klimaspørsmål. Kommunen er lokal planmyndighet og kan fatte enkeltvedtak innen mange felt. Kommunen er også en stor tjenesteprodusent, byggeier og innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan kommunen tilrettelegge for mer effektiv energibruk, reduserte klimagassutslipp og tilpasning til endrede klimaforhold. Kommunen spiller også en viktig rolle i arbeidet med å få befolkningen til å medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og for å lage partnerskap mellom kommune, næringsliv og befolkning. Denne handlingsplanen er en oppfølging og konkretisering av tidligere arbeid med energi og klima i Sandnes kommune. Dokumentet bygger videre på tidligere vedtatte mål og strategier i Miljøplan for Sandnes , Handlingsprogram Fremtidens Byer og Masterplan Sandnes Øst og bør sees i sammenheng med disse. Handlingsplanen inneholder strategi, delmål og tiltak innen arealplanlegging og transport, eksisterende og nye bygningsmasser, landbruk, industri, lokal energiproduksjon, samt forbruk og holdningskapende arbeid. Handlingsplanen danner sammen med de ovennevnte mål- og strategidokumenter Sandnes kommunens Energi- og klimaplan. Gjennom å etablere en kommunedelplan for energi og klima, vil man kunne styre utviklingen mot et bærekraftig lokalsamfunn med energieffektive løsninger og en høy andel fornybar energi. 1.2 Politisk forankring og prosjektorganisering Kommuneplankomiteen sluttbehandlet planen den Bystyret vedtok planen den Styringsgruppen (styringsgruppe for Framtidens byer) for prosjektet er: Hans Kjetil Aas, kommunaldirektør samfunn Per-Harald Nilsson, kommunaldirektør kultur og byutvikling Hans Ivar Sømme, miljøvernsjef Prosjektgruppe for planarbeidet er: Hans Ivar Sømme, rådmannen v/ miljøvernsjef, koordinator for arbeidet og gruppen Håkon Auglend, byplan v/ seksjonsleder transportåplan Rolf Aasbø, eiendom v/ prosjektleder nybygg Per Eddie Tokvam, innkjøpsjef smi energi & miljø as v/ Arjen Leendertse og Jan Helge Strømnes har bistått med faglig råd og statuskartlegging I tillegg har en rekke andre medarbeidere fra ulike deler av kommunen gitt innspill til planarbeidet. Det ble den gjennomført et bredt høringsmøte med representanter fra kommuneplankomiteen, utvalg for byutvikling, næringsforeningen i Stavanger-regionen, Sandnes Bondelag, Sandnes Tomteselskap, representanter fra kommunens administrasjon og smi energi & miljø as. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 4 av 25

5 2 Styrende dokumenter Denne handlingsplanen bygger på kommunale, regionale og nasjonale føringer som har relevans for energi og klima i Sandnes kommune. Mer konkret er følgende retningsgivende til denne handlingsdelen: Nasjonale mål innen fornybar energi og energieffektvisering. Omforent nasjonalt mål for produksjon av ny fornybar energi samt energiomlegging og energieffektivisering er 12 TWh innen 2010, 18 TWh innen utgangen av 2011 og 30 TWh innen Samlet sett vil dette i 2016 tilsvare 25 % av opprinnelige elektrisitetsforbruk med basis i I tillegg har regjeringen uttalt et mål om satsing på bioenergi tilsvarende 14 TWh i Energimelding, Soria Moria I og II og Klimaforliket. Nasjonale mål for klimagassutslipp. Norsk Klimapolitikk er nedfelt i en rekke dokumenter og avtaler, herunder Kyoto-avtalen, Stortingsmelding 34 ( ) om norsk klimapolitikk, Klimaforliket og Soria Moria II erklæringen. Pr dato har Norge vedtatt følgende mål: Den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå. Kyoto-målet for Norge i perioden er et utslipp av klimagasser som tilsvarer utslippene i %. Det betyr 50,3 millioner tonn CO2-ekv. pr. år som gjennomsnitt i perioden. I tillegg har Norge vedtatt at Kyoto-forpliktelsen skal overoppfylles med 10 % innen Overoppfyllingen skal i sin helhet skje gjennom tiltak i utlandet, spesielt i utviklingsland. Norge skal fram til 2020 redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Om lag to tredjedeler av kuttene skal tas nasjonalt. Norge har erklært et forpliktende mål om karbonnøytralitet slik at Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner som motsvarer våre egne utslipp senest i Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Fremtidens Byer. Sandnes kommune ble med i det nasjonale prosjektet Fremtidens Byer våren Sandnes er tvillingby med Stavanger, og det er utarbeidet et felles handlingsprogram for Sandnes og Stavanger, vedtatt av Sandnes Bystyre 24. mars Fremtidens Byer har som mål å redusere CO 2 - utslipp med 20 % i 2020 i forhold til referanseåret Masterplan for Sandnes øst. Masterplanen gir føringer for senere kommuneplanlegging i de aktuelle områdene (og for øvrig også ellers i Sandnes). Framtidens byer er et grunnlag for masterplanen og en ambisiøs energi- og klimapolitikk er overordnet i planen. Masterplanen ble vedtatt av bystyret i april Miljøplan for Sandnes I Miljøplan for Sandnes er det vedtatt mål og strategi for energi og klimautslipp for Sandnes. Strategien omfatter resultatmål for utslipp av CO 2 og for energibruk. Det er beskrevet delmål og overordne tiltak for arealplanlegging, transport og byutvikling, egen bygningsmasse, forbruk og innkjøp. Planen er således å betrakte som fase I i en energi- og klimaplan. Planen, som ble vedtatt av bystyret , blir nå revidert og vil samordnes med Framtidens byer og Masterplan for Sandnes øst. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Fylkesdelplanen har vært retningsgivende for areal- og transportplanlegging i Jærkommunene, og Sandnes har tradisjon for å følge anbefalingenei denne planen. Planen ble vedtatt i 2000, men er nå under revisjon. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 5 av 25

6 Regionalplan for energi og klima i Rogaland. Planen er vedtatt vinteren 2010 og er retningsgivende for kommunene. Mål og strategier samsvarer godt med Framtidens byer. Sandnes vil benytte regionalplanen som et grunnlag, men vil la forpliktelsene i Framtidens byer gå foran. Kommuneplan Kommuneplanen er nå under revisjon og Framtidens byer er et viktig grunnlag for revisjonsarbeidet. Gjeldende lover og forskrifter har også relevans for kommunalt arbeid innen energi og klima. Spesielt relevant er plan- og bygningsloven, energiloven, forurensningsloven, lov om kommunal beredskapsplikt, energimerkeforskriften og byggteknisk forskrift. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 6 av 25

7 3 Energibruk 3.1 Stasjonær energibruk Tabell 1 viser kommunens temperaturkorrigert stasjonær energibalanse. Tabell 1 Temperaturkorrigert energibalanse stasjonær energi i Sandnes kommune, 2007 /5/ Energibærer Produsert i kommunen (GWh/år) Forbrukt i kommunen (GWh/år) Energibalanse (GWh/år) Elektrisitet ,0-793,0 Bioenergi 26,2 52,4-26,2 Petroleumsprodukter 0,0 54,7-54,7 Gass 0,0 49,6-49,6 Avfallsenergi 63,0 33,0 30,0 Totalt 89,2 982,7-893,5 Tabell 2 viser stasjonær energibruk fordelt på ulike brukergrupper og ulike energibærere. Fargen på kolonnen angir hvordan energibruken påvirker det offisielle kommunale klimaregnskap (se kap. 4.1). Tabell 2 Energibruk stasjonære forbrukere i Sandnes hovedtall for 2008, ikke temperaturkorrigert /6/ Elektrisitet [GWh] Fossil energi [GWh] Biobrensel [GWh] Avfall [GWh] Sum [GWh] Husholdninger 427,2 9,6 51, ,7 Primærnæring 17,2 3, ,7 Tjenesteyting 273,3 54,8 1, ,3 Industri 112,7 37,9 0 81,5 232,2 Sum 830,4 105,8 53,1 81,5 1070,9 Elektrisitet (blå kolonne) bidrar til de indirekte utslippene, disse finnes ikke igjen i offisiell klimastatistikk Fossil energi (gul kolonne) bidrar til de direkte utslippene i klimastatistikken. Biobrensel (grønn kolonne) utgjøres av klimanøytrale kilder. Avfall (grå kolonne) har en fossil andel og en bioandel og bidrar delvis til kommunal klimagasstatistikk. 3.2 Mobil energibruk Energibruk knyttet til mobile kilder i Sandnes kommune var på 493,1 GWh i Den største posten er veitrafikk (personbiler, varebiler og lastebiler) med 424,9 GWh. Den minste posten er skipstrafikk med 11,4 GWh. Annen mobil energibruk knyttes til landbruksredskaper (inkl. traktorer), hageredskaper, mopeder, mm. Mobil energibruk har hatt en svak nedgang fra , men trenden i perioden er svakt stigende. 1 I følge Lokal Energiutredning er forbrukstallene basert på SSB-statistikk, mens tall for elektrisitetsproduksjon savnes. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 7 av 25

8 GWh Annen mobil energibruk Skipstrafikk Veitrafikk Figur 1 Energibruk mobile kilder /6/ 3.3 Kommunale bygg Tabell 3 viser areal og temperaturkorrigert energibruk i eksisterende bygningsmasse fordelt på bygningskategori. Energibruk gjelder gjennomsnittlig temperaturkorrigert forbruk for årene Tabell 3 Temperaturkorrigert gjennomsnittlig energibruk kommunal bygningsmasse i Sandnes kommune, /4/ Totalt areal (m 2 ) Energibruk (kwh/år) Spesifikk energibruk (kwh/m 2 ) Administrasjon/kontorbygg Skoler Barnehager Bokollektiv/Helsebygg Idrettsbygg Kulturbygg Sum Vi ser at skoler og helsebygg utgjør det største arealet og har dermed høyest energibruk. Energibruken er i hovedsak elektrisitet (ca. 35 GWh). Olje og naturgass utgjør henholdsvis ca. 0,5 GWh og 1,4 GWh. Det vises til rapporten Forprosjekt Energiprogram i Sandnes for flere detaljer om energiforbruk i kommunale bygg og anlegg. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 8 av 25

9 GWh/år GWh/år 3.4 Framskriving av energibruk Fremskrevet stasjonær energibruk er basert på Lokal Energiutredning 2009, som tar utgangspunkt i befolkningsvekst etter SSB-modell MMMM og NVEs veileder for fremskriving. Utgangspunkt her er å fremskrive postene Husholdning, Tjenesteyting og Primærnæring etter befolkningsvekst og holde posten industri konstant. 1600,0 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 Industri Primærnæring Tjenesteyting Husholdning 200,0 0, Figur 2 Fremskrevet stasjonær energibruk Sandnes i GWh, etter Lokal Energiutredning 2009 /5/ I forbindelse med utarbeidelse av Masterplan Sandnes Øst, har smi energi & miljø as simulert forskjellen mellom energibruk i boligmassen dersom det bygges etter dagens byggteknisk forskrift (tilsvarende energikarakter C) og dersom det bygges boliger som tilfredsstiller energikarakter A. Resultatet er vist i Figur 3. Boliger som er bygget før 2007 antas over tid å bli faset ut ettersom de blir revet eller totalrehabilitert. Det gjøres oppmerksom på at full utbygging av Sandnes Øst er inkludert og at det tilsvarer SSB befolkningsscenario HHMH Bygd etter 2007 Bygd før Bygd etter 2007 Bygd før Figur 3 Fremskrevet stasjonær energibruk i husholdninger for bygningsmassen i Sandnes ved bygging etter forskrift (tilsvarende energimerke C) og ved bygging av boliger som tilfredsstiller Energimerke A. Fra Figur 3 kan man se at det er mulig å bryte med standard fremskriving etter Figur 2 dersom man klarer å bygge boliger med bedre energimerke enn det som dagens forskrift legger opp til. Dette vil i neste omgang ha innflytelse på klimagassutslipp ettersom energiforsyning til boligene har en direkte eller indirekte klimaeffekt, avhengig av valg av energikilde. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 9 av 25

10 Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år Utslipp pr innbygger (tonn CO2-ekv/år) 4 Klimagassutslipp 4.1 Direkte utslipp Tabell 4 viser den offisielle statistikken for klimagassutslippene i Sandnes kommune. Tabell 4 Klimagassutslippene i Sandnes kommune etter utslippskilde, /31/ i tonn CO 2 -ekv. Sandnes kommune: Klimagassutslipp i tonn CO -ekvivalenter Stasjonær forbrenning , , , , ,9 Industri , , , , ,4 Annen næring 9 780, , , , ,4 Husholdninger , , , , ,8 Annen stasjonær forbrenning - - 1,3 1, ,3 Prosessutslipp , , , , ,4 Industri 317,4 381,1 591,7 896,4 915,3 Deponi 447,7 414,8 603,7 477,2 408,4 Landbruk , , , , ,2 Andre prosessutslipp 1 765, , , , ,6 Mobile kilder , , , , ,9 Veitrafikk , , , , ,9 Personbiler , , , , ,5 Lastebiler og busser , , , , ,4 Skip og fiske 1 924, , , , ,1 Andre mobile kilder , , , , ,9 Totale utslipp , , , , ,2 240,0 5,0 220,0 4,5 200,0 4,0 180,0 160,0 3,5 140,0 3,0 120,0 Stasjonær forbrenning 2,5 100,0 Prosessutslipp 2,0 80,0 60,0 Mobil forbrenning 1,5 40,0 Utslipp pr innbygger (tonn/år) Sandnes 1,0 20,0 0,5 0,0 0, Figur 4 Klimagassutslipp i Sandnes kommune i ktonn CO 2 -ekvivalenter per år og utslipp fordelt på innbyggere i tonn CO 2 -ekvivalenter per år 2 I kategori andre mobile kilder inngår utslipp fra kysttrafikk og fiske, flytrafikk, anleggs- og jordbruksmaskiner og lignende. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 10 av 25

11 Andre mobile kilder 7,0 % Stasjonær - Industri 3,8 % Stasjonær - Annen næring 6,7 % Stasjonær - Husholdninger 1,8 % Stasjonær - Annet 3,4 % Prosess - Industri 0,4 % Prosess - Deponi 0,2 % Veitrafikk 50,2 % Prosess - Landbruk 25,0 % Figur 5 Prosentvis fordeling klimagassutslipp i Sandnes kommune i 2008 Klimagassutslippene utgjøres av gassene karbondioksid, metangass og lystgass. De to sistnevnte klimagassene omregnes ofte til CO 2 ekvivalenter. Gassen metan (CH 4 ) har en klimaeffekt som er 21 ganger større enn CO 2, mens lystgass (N 2 O) har en klimaeffekt som er 310 ganger større enn CO 2. Fra tabellen og grafen fremgår det at veitrafikk og utslipp fra landbruket dominerer utslipp i Sandnes kommune. Utslipp pr innbygger er 3,5 tonn CO 2 -ekv pr person i Dette er langt under lands- og fylkesgjennomsnitt på hhv 11,3 og 10,3 tonn pr innbygger. Dette skyldes at Sandnes har bykarakter med forholdsvis lite tungindustri. 4.2 Indirekte utslipp relatert til forbruk Prosess - Annet 1,3 % De indirekte utslippene er de utslippene som kan tilskrives (økonomisk) aktivitet av innbyggere i Sandnes kommune, men som slippes ut et annet sted i verden. Eksempler på indirekte utslipp er: utslipp knyttet til produksjon og distribusjon av elektrisitet utslipp knyttet til produksjon og transport av forbruksvarer utslipp knyttet til produksjon og transport av langreist mat utslipp knyttet til pendling, forretningsreiser og ferier utenfor kommunegrensen utslipp knyttet til avfallsbehandling utenfor kommunegrensen (se neste kapittel) Det finnes også import av indirekte utslipp fra andre kommuner som belaster kommunens direkte utslipp. Eksempler på dette er: utslipp knyttet til gjennomgangstrafikk utslipp knyttet til produksjon av matprodukter for innbyggere i andre kommuner utslipp knyttet til produksjon av varer og produkter for innbyggere i andre kommuner Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 11 av 25

12 Det er vanskelig å tallfeste om Sandnes er en netto eksportør eller en importør av klimagassutslipp. På global skala er Sandnes (som alle norske kommuner) en eksportør av klimagassutslipp ved at det importeres store mengder forbruksvarer og matvarer som er produsert i utlandet. Det føres ikke formell statistikk over de indirekte utslippene, og det finnes heller ingen standardisert metodikk for beregning /overvåking av disse utslippene. Miljøverndepartementet har imidlertid gjennom Klimaløftet lansert hvor alle kan beregne personlige klimafotavtrykk basert på en anerkjent metodikk. De indirekte utslippene er et vesentlig element i disse beregningene. 4.3 Indirekte utslipp knyttet til bruk av elektrisitet Bruk av elektrisitet gir ikke direkte utslipp av klimagasser, og elektrisitetsbruken i kommunen gjenspeiles derfor ikke i kommunal klimagasstatistikk. Klimaproblematikken er imidlertid en global utfordring, og derfor er det ikke likegyldig hvordan elektrisiteten produseres. Det norske el-nett er knyttet opp mot el-nettet i Norden og Europa for øvrig, via import- og eksportkabler. Når det gjelder elektrisitet som leveres til en vilkårlig forbruker i Sandnes kommune, kan det derfor diskuteres hvor elektrisiteten kommer fra. Kommer den fra et norsk rent vannkraftverk, et skittent dansk kullkraftverk, eller må man regne med en miks av kilder? I tabellen nedenfor gis en oversikt av CO 2 - utslipp knyttet til produksjon av elektrisitet fra ulike kilder. Fremtidens Byer foreslår å benytte Nordisk Miks som utgangspunkt for å beregne klimagassutslipp knyttet til elbruk. Forslaget er å bruke det samme tallet som ligger i dvs. 211 g/kwh. Man må være klar over at dette er en teoretisk beregning basert på miksen av kilder (vannkraft, vindkraft, kullkraft, atomkraft, kraftvarmeverk, mm) som i gjennomsnitt utgjør den totale mengde produsert eller importert strøm i det nordiske nettet, dvs. Norge, Sverige, Finland og den østlige delen av Danmark. Tabell 5 CO 2 -utslipp (g/kwh) knyttet til produksjon av elektrisitet fra ulike energikilder etter standard EN15603:2008 og /30//32/ Energikilde Utslipp Kilde Elektrisitet kullkraft 1340 g/kwh EN15603: 2008 Elektrisitet Europeisk miks (UCPTE) 617 g/kwh EN15603: 2008 Elektrisitet Nordisk miks 211 g/kwh Elektrisitet Norsk miks 50 g/kwh Elektrisitet vannkraft 7 g/kwh EN15603: 2008 I Norge er cirka 98 % av strømproduksjonen knyttet til vannkraft. Fra et klimaperspektiv er dette en svært ren energikilde (se tabellen ovenfor). I et år med normale nedbørsmengder er Norge en netto eksportør av elektrisitet. Men det vil i løpet av et normalår likevel forekomme perioder (varierende fra timer til uker) at Norge importerer strøm. Derfor er utslippstallet knyttet til Norsk Miks betydelig høyere enn for vannkraft (se tabell). I tørre år kan Norge sågar bli netto importør av strøm, dvs at forbruket overstiger nasjonal produksjon. Når en kjøper strøm med opprinnelsesgaranti for fornybar energi, vil en ha garanti for at en tilsvarende mengde elektrisitet blir produsert som fornybar energi. Da kan man regne med det spesifikke utslipp som gjelder for den aktuelle fornybare energikilden, for eksempel 7 g/kwh for vannkraft. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 12 av 25

13 Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år Utslipp pr innbygger (tonn CO2-ekv/år) 4.4 Framskriving av klimagassutslipp 400 5, ,5 4, , , , Referansebane ved høy befolkningsvekst Referansebane ved middels befolkningsvekst Referansebane ved lav befolkningsvekst 2,0 1,5 1,0 0,5 Historisk Fremskrevet , Figur 6 Fremskrevet klimagassutslipp i Sandnes (venstre) ved konstant utslipp pr innbygger og ulike scenario for befolkningsvekst (referansebane). Klimagassutslipp i Sandnes er fremskrevet på basis av befolkningsvekst. Det er regnet med konstant utslipp per innbygger på et nivå som har vedvart siden året 2000 (se høyre graf i Figur 6). Fremskrivingen vil derfor gjenspeile situasjonen som kan oppstå dersom kommunen og sentrale myndigheter unnlater å styre aktivt mot et samfunn med lavere utslipp. Det er mulig å fremskrive mer detaljert for ulike sektorer, men det finnes relativt lite anerkjent grunnlag for å lage kvalifiserte estimater for de enkelte sektorer. Det er derfor valgt å fremskrive etter en enkel utslippsprognose pr innbygger, kombinert med forventet befolkningsvekst. Grunnet sterk befolkningsvekst i alle scenario kan en forvente kraftig økning i utslipp dersom det ikke iverksettes tiltak for å bøye av utviklingen. Fremskrivingen er også gjengitt i tabellform (Tabell 6). Tabell 6 Fremskrevet klimagassutslipp i Sandnes (ktonn CO 2 -ekv/år) ved konstant utslipp pr innbygger og ulike scenario for befolkningsvekst (referansebane) Fremskrivingsscenario Utslipp ved Lav befolkningsvekst (LLML) Utslipp ved Middels befolkningsvekst (MMMM) Utslipp ved Høy befolkningsvekst (HHHH) Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 13 av 25

14 Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år Del 2 Handlingsdel 5 Mål, strategi og tiltak 5.1 Innledning Denne handlingsdelen oppsummerer målsetningene som er vedtatt i Miljøplan og Fremtidens Byer og gir nærmere innhold til disse på ulike delområder. Videre fremlegges en strategi og skisseres tiltak for å nå målene. 5.2 Hovedmål I Miljøplan er det vedtatt at Sandnes i løpet av perioden ikke skal overskride utslippsmengdene i % (jf. Kyoto-protokollen og St.meld. 34 ( )), dvs tonn CO 2 -ekvivalenter pr år 3. Fremtidens Byer har vedtatt et mål på 20 % reduksjon av klimagassutslipp i Dette samsvarer med målene i Klimaforliket, som har vedtatt 30 % reduksjon i Referansebane ved høy befolkningsvekst Referansebane ved middels befolkningsvekst 100 Referansebane ved lav befolkningsvekst Kyoto-mål 50 Klimaforliket Fremtidens byer 20% i Figur 7 Hovedmål illustrert grafisk opp mot referansebane for klimagassutslipp i Sandnes I Figur 7 er hovedmål gjengitt grafisk opp mot fremskrevet referansebane. Her vises et potensielt gap på 20 ktonn CO 2 -ekv i 2012 og ktonn CO 2 -ekv i 2020 ved uendret kurs. Grafen viser også at tiltak må settes i verk så fort som mulig for å bøye av utviklingen. 3 Verdien på tonn er beregnet ut fra Statistisk sentralbyrå (SSB) statistikk for Dette året startet SSB rapportering på kommunenivå. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 14 av 25

15 5.3 Strategi for å nå hovedmålet Et potensielt gap på ktonn CO 2 - ekvivalenter i 2020 utgjør cirka halvparten av dagens utslipp. Det er klart at det, med dagens befolknings- og velferdsvekst, vil være en formidabel oppgave å snu referansebanen til et nivå som samsvarer med målet om 20 % reduksjon i Kommunene har begrensede muligheter til å pålegge utslippsreduksjoner til privatpersoner og næring og vil således være avhengig av indirekte tiltak samt regionale og nasjonale virkemidler. Sandnes kommune vil på sin side ta i bruk tilgjengelige styringsverktøy for å nå målene. Hovedstrategien består av følgende elementer: Styringsgruppen følger opp måloppnåelse tett gjennom hele perioden Kommunen skal benytte sin påvirkningsmulighet i alle kommunale roller som er relevant for arbeid med energi og klima: o Arealplanlegging, transportplanlegging og byggesaksbehandling o Forvaltning av kommunale bygg og infrastruktur o Deleier i interkommunale virksomheter o Deltaker i interkommunale (plan)prosesser o Innkjøper av varer og tjenester o Påvirkning innen næringsutvikling o Leverandør av tjenester og informasjonskanal for innbyggerne o Samhandling med energiselskap Kommunen skal sikre tilstrekkelig med interne ressurser og kompetanse Kommunen skal samhandle med nabokommuner, fylket og staten for å øke effektiviteten av tiltak 5.4 Fokusområde 1: Arealbruk og transport Delmål Sandnes kommune skal videreføre og styrke arbeidet med tilrettelegging for miljøvennlig transport (kollektiv, sykling, gange) og byutvikling. Det er formulert følgende delmål: Arealbruk i kommunen skal styres slik at: Energibruk pr innbygger reduseres med 15 % i 2020 i forhold til 2008 nivå. Produksjon og tilførsel av ny fornybar energi muliggjøres. Transportbehov reduseres og andel klimavennlige transportbevegelser økes. Som primære verktøy brukes kommuneplanen, reguleringsplaner og utbyggingsavtaler og stimuleringstiltak. I 2008 kom 50,2% av klimagassutslippene fra biltrafikken: Innen 2016 skal dette reduseres til 45%. Innen 2020 skal dette reduseres til 40%. Å nå disse målsettingene vil være viktige bidrag for å nå hovedmålene for Framtidens byer. I tillegg vil det være nødvendig med betydelige utslippsreduksjoner som følge av teknologiutvikling og mer miljøvennlig drivstoff (jf. bl.a. Regionalplan for energi og klima i Rogaland). Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 15 av 25

16 Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Arealplanlegging Det vedtas hensynssoner i Kommuneplanen for tilrettelegging for miljøvennlige energiløsninger. Her stilles krav om at nye bygg fra 2012 skal prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lysegrønn ihht. energimerkeforskriften. Merknad: Vedtak om hensynssoner skal samordnes med det interkommunale samarbeid om en regional varmeplan og gir innspill og føringer til dette arbeid for å sikre lav fremtidig energiforbruk og høy andel fornybar energi i de berørte områder. Innen 2012 utpekes minst 2 Grønne utbyggingsområder. Disse skal være fyrtårn for bærekraftig utvikling og benyttes som referanseprosjekter for andre utbyggingsområder. Ved nye servicebygg skal det prosjekteres multifunksjonelle og fleksible bygninger som muliggjør endret bruk over tid, og / eller som er tilrettelagt for sambruk. Kommunen skal sikre tett utbygging langs kollektivaksene og sette av tilstrekkelig areal for separate gang- og sykkelstier. Ved planlegging av nye bydeler skal sykkel, gange og kollektivtransport være prioriterte transportmidler. Transportplanlegging Innen 2020 etableres Bybane mellom Stavanger, Sandnes og Sola, eller en tilsvarende kollektivløsning med sammenlignbar kvalitets-, miljø- og brukerprofil. Inntil Bybanen er ferdig utbygget, skal det legges til rette for etablering av kollektivreisevaner som samsvarer med Bybanetraseen. Det skal utøves en parkeringspolitikk som fremmer miljøvennlige transportformer (kollektiv/sykkel/gange)., v/eiendom, vedk. tjenesteområde Sykkelstamveg mellom Sandnes og Stavanger bygges ut. Utbygging av lokale gang- og sykkelnett prioriteres med minst mulig hindringer og god tilknytting til kollektivakser. Innen 2020 skal alle hovedårer for sykkel være sammenhengende og mest mulig separat. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 16 av 25

17 Sikre tilrettelegging for utstrakt sykkelbruk til, og sykkelparkering ved næringslokaler, servicebygg og kollektivakser. Det tas hensyn til transporteffektivitet ved etablering/endring av skolekretser. Det vurderes også å innføre barnehagekretser eller øke brukernes innflytelse på valg av barnehage i henhold til transporteffektivitet. Innen 2016 skal minst 5 fyllestasjoner i Sandnes kommune ha tilbud om miljøvennlig drivstoff. Innen 2020 skal dette økes til 10 fyllestasjoner. Byggesaksbehandling Utbyggere følges aktivt opp med hensyn til rekkefølgekrav og tilrettelegging for sykling, gange og kollektivtransport. Det legges spesielt vekt på rask fjerning av hindringer for syklister og gående., Kultur og byutvikling, Oppvekst skole, Oppvekst barn og unge 5.5 Fokusområde 2: Stasjonær energibruk i bygg Kommunens egen bygningsmasse delmål og tiltak Delmål Sandnes kommune skal som eier av bygninger oppfylle nasjonale målsetninger for energieffektivisering og energiomlegging. Det er formulert følgende delmål: Kommunen skal redusere spesifikt energibruk og øke andel fornybar energi i egen bygningsmasse i henhold til følgende tabell og med utgangspunkt i et referansenivå på 159 kwh/m 2. År Spesifikk energibruk Ny fornybar energi Reduksjon kwh/m 2 andel (%) % % % % % % Kommunen skal innen 2016 planlegge og bygge et signalbygg for energieffektive og klimavennlige løsninger Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Eksisterende bygningsmasse og anlegg: Det skal innen 2012 etableres effektive styringssystemer som inneholder et Energioppfølgingssystem. Styringssystemet skal kunne samkjøres mellom byggene. Kommunale bygg skal så raskt som praktisk mulig energimerkes i henhold til Energimerkeforskriften. v/eiendom Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 17 av 25

18 Det skal gjennomføres ENØK-analyser i bygg med høyt spesifikt energiforbruk eller høyt totalt energibruk. Formålet er å avdekke potensial for energibesparende tiltak. Kommunen skal søke ENOVA-programmet Bygg, Bolig og Anlegg om støtte til energitiltak i henhold til anbefalinger i rapporten Forprosjekt Energiprogram. Det vil her være en fordel å inkludere virksomhetsområdene som har ansvar for anlegg som VAR (vann, avløp, renovasjon), vegbelysning, lysløyper og idrettsanlegg. Programmet krever årlig rapportering og plikter kommunen til investeringer i lønnsomme energitiltak. Nye bygg og anlegg: Nye bygg skal fra 2011 prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lysegrønn i henhold til energimerkeforskriften. I de grønne utbyggingsområdene jf. pkt 5.4 skal nye bygg ha energiklasse A og oppvarmingskarakter minst lysegrønn. Signalbygget skal prosjekteres og utføres innen 2016 slik at det tilfredsstiller energikarakter A og oppvarmingskarakter mørkegrønn i henhold til energimerkeforskriften. Dersom det velges rehabilitering av eksisterende bygg, eksempelvis Sandnes sykehus som Signalbygg, settes energikarakter B som målsetning. Miljø- og klimahensyn vil være premissgivende for lokalisering av administrasjon og kommunale tjenester. v/eiendom v/eiendom, v/eiendom, kultur og byutvikling Stasjonær energibruk for øvrig delmål og tiltak Delmål Sandnes kommune skal som regulerende myndighet bidra til at spesifikk stasjonær energibruk for øvrig reduseres og at det legges til rette for omlegging til ny fornybar energi. Det er formulert følgende delmål: Sandnes kommune skal innen 2012 oppfattes som en pro-aktiv kommune med hensyn til energiplanlegging og tilrettelegging for ny fornybar energi blant profesjonelle eiendomsaktører, industri og boligeiere. Sandnes kommune skal aktivt bidra til at aktører innen fornybar energiproduksjon skal kunne etablere produksjonsanlegg innen 2016 som leverer fornybar energi til forbrukerne i kommunen, forutsatt at produksjonen skjer i henhold til gjeldende planer, lover og forskrifter. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 18 av 25

19 Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Stasjonær energibruk Kommunen fører tilsyn med oppfølging av energikravene i Byggteknisk forskrift (TEK-10) i byggesaksbehandling for rehabiliteringer i eksisterende bygningsmasse. Det vedtas hensynssoner i Kommuneplanen for tilrettelegging for miljøvennlige energiløsninger. Her stilles krav om at nye bygg fra 2012 skal prosjekteres og utføres slik at de tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lysegrønn ihht energimerkeforskriften. Kommunen skal bidra aktivt til at det kan etableres produksjonsanlegg for ny fornybar energi i kommunen (eller basert på råvarer fra kommunen). Målet er at det skal etableres 5 slike anlegg innen 2016 og 10 innen v/eiendom 5.6 Fokusområde 3: Forbruksmønster og avfall Under dette fokusområde omtales både kommunalt forbruk og innkjøp, samt tiltak rettet mot befolkningen, næringsliv og landbruk. Delmål Sandnes kommune skal gjennom aktiv styring og påvirkning i egen organisasjon og blant bedrifter og befolkningen sikre at samfunnsutviklingen drar i rett retning i forhold til energi- og klimamål. Det er formulert følgende delmål: Sandnes kommune skal innen 2012 sikre at 50 % av den voksne befolkningen og 70 % av ledere i næringslivet er klar over klimaambisjonene i Fremtidens Byer og har mottatt råd og tilbud om veiledning med hensyn til tiltak som kan gjennomføres. Sandnes kommune skal sikre at alle kommunale virksomheter er Miljøfyrtårnsertifisert innen 2016 og at antall miljøfyrtårnbedrifter i kommunen dobles innen Kommunen skal føre en aktiv innkjøpspolitikk for produkter og tjenester med hensyn til energibruk og klimagassutslipp (jf. egne retningslinjer for miljøvennlig innkjøp i Miljøplan for Sandnes kap. 5.4). Kommunen jobber aktivt med landbruksnæringen for å redusere utslipp fra metan og lystgass gjennom informasjon, forsøk og stimulering til tiltak. Sandnes kommune skal være en synlig aktør i regionale eller interkommunale initiativer med hensyn til energi & klima. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 19 av 25

20 Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Kommunalt innkjøp Innen 2012 skal 20 % av innkjøpte varer være miljømerket. Innen 2016 skal 50 % av innkjøpte varer være miljømerket. Merknad: Godkjente miljømerker er Svanemerke, EU-blomst, Debio, Fairtrade, FSC, Energy Star, Energimerke i henhold til Energimerkeforskriften. Innen 2012 skal 40 % av leverandørene være miljøsertifisert. Innen 2016 skal 80 % av leverandørene være miljøsertifisert. Merknad: Godkjente miljøsertifiseringer er Miljøfyrtårn, ISO14001 og EMAS. Ved innkjøp/innleie av kommunale personbiler skal det stilles krav om CO 2 -utslipp < 120 g/km fram til 2016 og 100 g/km fram til Minst 10 % av bilparken skal drives av miljøvennlig drivstoff innen 2016 og 20 % innen Ved innkjøp av renovasjonstjenester skal det stilles krav om at renovasjonsbiler kan benytte mer miljøvennlig drivstoff. Dette gjelder også for andre kommunale kjøretøy. Kommunen skal vurdere målrettet innkjøp av klimakvoter (f.eks. på flyreiser) for å oppnå sine målsetninger. Kommunen skal kjøpe opprinnelsesgarantier for fornybar energi for det kommunale elektrisitetsforbruk. Dersom kommunen inngår leiekontrakter for bygg skal det stilles krav om Energimerking fra 1. juli Fra 2012 stilles det krav til at bygget tilfredsstiller energikarakter B og oppvarmingskarakter lyse grønn. Kommunale tjenester og egen virksomhet Alle kommunale virksomheter skal være Miljøfyrtårnsertifisert innen Kommunale tjenester på nett utvides og det stimuleres til bruk av disse gjør-det-selv tjenester. Kommunen skal vurdere tiltak i utlandet som bidrar til global reduksjon av energibruk, økt anvendelse av fornybar energi, redusert klimagassutslipp og hindring av avskoging. v/kommunalteknikk v/eiendom, alle tjenesteområdene Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 20 av 25

21 Det er utført en analyse av ulike metoder for å hente plastemballasje hos husholdninger. Det interkommunale selskapet IVAR vurderer etablering av sorteringsanlegg for restavfall som vil ivareta denne problemstillingen. Dersom IVAR ikke etablerer et slikt anlegg, eller dette anlegget ikke planlegges realisert innen 2016, skal Sandnes kommune som permanent eller midlertidig løsning etablere henteordning for plastavfall innen Kommunen skal øke bruk av videokonferanser og lignende tids- og reisebesparende samarbeidsverktøy. I løpet av 2011 skal det etableres minst to møterom som er tilrettelagt for videokonferanse. Landbruk Kommunen støtter aktivt opp om etablering av biogassanlegg basert på husdyrgjødsel og matavfall. Det stimuleres til utprøving av fôrtiltak som reduserer metangassutslipp fra husdyr. Kommunen følger aktivt opp gjødselsplaner og initiativer til miljøvennlig gjødselspredning. v/kommunalteknikk, Kultur og byutvikling v/landbruk v/landbruk Kommunen stimulerer til bruk av KSL (kvalitetssystem i landbruket). v/landbruk Potensialet for karbonbinding i skog og uttak av biobrensel vurderes innen 2014., Kultur og byutvikling v/landbruk Næringslivet for øvrig Kommunen intensiverer arbeid med mobilitetsrådgivning i forbindelse med bedre kollektivløsninger og sykkelvennlige løsninger i næringslivet. Kommunen stimulerer lokalt næringsliv til å miljøsertifisere seg gjennom egen innkjøpspolitikk og generell oppfordring. Målet er at antall miljøfyrtårnbedrifter er doblet innen Samarbeid, holdningskapende arbeid og informasjon Kommunen skal, gjennom utøvelse av sin eierpolitikk i selskapene, bidra til at energi- og klimahensyn ivaretas i henhold til handlingsplanen. Kommunen skal jobbe aktivt med nabokommuner og regionen for etablering av energi- og miljøvennlige løsninger og gjennomføring av tiltak som bidrar til en bedre regional energi- og klimaprestasjon. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 21 av 25

22 Kommunen skal i løpet av 2011 gi sine innbyggere informasjon om energi- og klimavennlig adferd, og stimulere befolkningen til å bidra aktivt. Kommunen skal på hjemmesiden og gjennom andre informasjonskanaler opplyse om Fremtidens Byer 5.7 Fokusområde 4: Klimatilpasning Delmål Sandnes kommune skal gjennom kommunal planlegging og forvaltning bidra til at eventuelle effekter av klimaendringer blir mest mulig begrenset: Kommunen skal til enhver tid ha oppdaterte og effektive beredskapsordninger som sikrer befolkningen mot flom, ras og andre uønskede naturhendelser. Kommunen skal jobbe aktivt med landbruksnæringen for å redusere erosjon pga økt nedbør og avrenning samt sikre tilpasning til nye forhold i vekstsesongen. Kommunen skal redusere tap av biodiversitet grunnet klimaendringer ved å sikre kvalitet på områder som har høy biodiversitet eller forekomst av rødlistede arter. Tiltak og ansvar Følgende tiltak og ansvar legges til grunn for å nå målsetningene: Vann og avløp Ved utskiftning og nyetablering av avløpsnett dimensjoneres det etter 200-års nedbør. Mulighetene for fordrøyning vurderes i arealplaner og reguleringsplaner. Her inngår både tiltak på enkeltbygg (for eksempel grønne tak), på mindre områder (forhold mellom tett dekke og infiltreringsareal) og større områder (fordrøyningsdammer og basseng). Merknad: Fordrøyningsdammer kan vurderes brukt som landskapselement. Arealplanlegging og utbygging v/kommunalteknikk, v/flere enheter Utbygging i rasutsatte områder tillates ikke Veier og annen infrastruktur som er utsatt for ras og flom sikres. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 22 av 25

23 Landbruk Høstpløying begrenses mest mulig. Pløyretning skal sikre minst mulig erosjon. v/landbruk Bruk av fangvekster stimuleres i områder med barmark om vinteren. Kommunen støtter opp aktivt om utprøving av nye vekster eller dyrkningsmetoder som er tilpasset nye klimatiske forhold. Biodiversitet Områder med høy biodiversitet eller forekomst av rødlistede arter skal sikres mot kvalitetsforringelse og utvides hvor mulig for å unngå tap av biologisk mangfold jf. Miljøplan for Sandnes kap Kommunen skal aktivt bruke Biomangfoldloven som et verktøy for arealplanlegging og kommunal saksbehandling. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 23 av 25

24 6 Rammebetingelser for gjennomføring Det fremgår av kapittel 5 at kommunen har en stor utfordring i å redusere utslippene og legge om energibruk med 20 % i Samtidig er det identifisert både delmål og tiltak som kan bidra til å nå disse målene. For at det skal være mulig å iverksette disse tiltakene og nå målene, er det viktig at følgende rammebetingelser er oppfylt: Bystyret gir sin tilslutning til dette arbeidet. Tiltakene er innspill til oppfølging i de kommende økonomiplaner. Kommunen skal heve kompetansen til politikere og administrasjonen innen energibruk, kollektivtrafikk, miljøvennlig arealdisponering og transport. Kommunen samarbeider aktivt med staten, fylkeskommunen, fylkesmannen, nabokommuner og næringslivet for å nå målene. Staten og fylket etablerer rammebetingelser som støtter opp under de kommunale målsetninger. Det tilrådes derfor å etablere følgende rammetiltak: Styringsgruppe for energi og klima Kommunen skal etablere en styringsgruppe for energi og klima som skal utvikle, gjennomføre og følge opp tiltakene i denne handlingsplanen. Gruppen skal arbeide tverrfaglig og bestå av representanter for ledelsen i kommunale virksomhetsområder som har ansvar for ulike elementer planen. Tilgang til ressurser og kompetanse Kommunen skal gjennom internt arbeid og kompetanseutvikling, ansettelser, samarbeid med nabokommuner, fylket og næringslivet, samt innleie av spisskompetanse sikre tilgang til nødvendige ressurser og kompetanse for å kunne nå målene. Dette gjelder særlig for områdene areal og transport og energi i bygg. Økonomi og gjennomføring For å sikre gjennomføring av tiltak skal Sandnes kommune kartlegge behov for midler og ressurser i et 4-års perspektiv og øremerke midler og ressursbruk i den årlige rullering av økonomiplanen. Kommuneadministrasjonen arbeider med å kartlegge muligheter for å få økonomisk støtte fra tredjepart (for eksempel ENOVA) til gjennomføring av (deler av) tiltakspakken. 7 Sammenheng med andre samfunnsforhold Energi- og klimatiltak har ofte også andre effekter som kan være både positive og negative. Dette kan kanskje best illustreres med en del eksempler: Redusert biltrafikk pga økt andel kollektivtrafikk vil vanligvis også ha positive effekter for støybelastning langs veiene og redusere bilkøene, som igjen kan medføre økt arbeidsproduktivitet. Gjennomføring av energisparetiltak i kommunale bygg kan gi en økonomisk besparelse. Dersom tiltaket er riktig prosjektert og utført, kan en i tillegg forbedre inneklima i bygget. I motsatt tilfelle kan inneklima forverres. På generelt grunnlag kan man si at tiltak som gjøres i tidlig fase (planleggingsstadiet) stort sett er mer (kostnads-)effektive enn tiltak som sikter på å reparere skader eller endre etablerte vaner, rutiner og infrastrukturer. Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 24 av 25

25 8 Referanser /1/ Kommuneplan for Sandnes /2/ Miljøplan for Sandnes /3/ Handlingsprogram Fremtidens Byer Stavanger og Sandnes kommuner /4/ Rapport Forprosjekt Energiprogram for Sandnes kommune, smi energi & miljø as /5/ Lokal Energiutredning 2009 for Sandnes. Lyse Elnett AS. /6/ SSB Statistikkbank Energibruk, kommunefordelt. (www.ssb.no/energikomm/) /7/ SSB Befolkningsstatistikk (http://www.ssb.no/befolkning/) /8/ SSB Fremskrivninger befolkning (http://www.ssb.no/folkfram/) /9/ SSB Energiforbruk (http://www.ssb.no/energi/) /10/ SSB Husholdningens energibruk (http://www.ssb.no/husenergi/) /11/ SSB Boligstatistikk (http://www.ssb.no/emner/10/09/boligstat/tab html) /12/ SSB Klimastatistikk (http://www.ssb.no/emner/01/klima_luft/) /13/ SSB Tettstedstatistikk (http://www.ssb.no/beftett/) /14/ SSB statistikk på arealbruk (http://www.ssb.no/arealbruk/) /15/ SSB statistikk på elektrisitetsproduksjon og -forbruk (http://www.ssb.no/elektrisitetaar/) /16/ Lov nr 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. /17/ LOV nr 77: Plan- og bygningslov /18/ LOV nr. 6: Lov om vern mot forurensninger og om avfall /19/ LOV nr. 69: Lov om offentlige anskaffelser. /20/ FOR nr 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK07) /21/ FOR nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) /22/ FOR nr 1167: Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene /23/ FOR nr 1665: Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) /24/ St.meld. nr. 29 ( ) Om energipolitikken /25/ St. meld. nr. 23 ( ) Om bedre miljø i byer og tettsteder /26/ St. meld nr. 24 ( ) Nasjonal Transportplan /27/ St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk /28/ St.meld. nr. 39 ( ) Klimaendringer - Landbruket en del av løsningen /29/ Klimaforliket Avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre angående /30/ EN 15603:2008 Energy performance of buildings. Overall energy use and definition of energy ratings /31/ KLIF Klimakalkulator (http://www.klif.no/artikkel aspx) /32/ Klimaløftet - Handlingsplan energi og klima for Sandnes kommune Side 25 av 25

26

27

28

MODIG. Sandnes - i sentrum for framtiden. Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing

MODIG. Sandnes - i sentrum for framtiden. Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing MODIG Sandnes - i sentrum for framtiden Areal og transport Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Klimatilpassing Energi og klima Handlingsplan for Sandnes 2010 Tittel Handlingsplan energi og klima for

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Vedlegg: Forslag til kommunedelplan klima og energi 2011-2015 for

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan Saksnr.: 2013/10942 Løpenr.: 39004/2015 Klassering: 144 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 04.06.2015 Høringsuttalelse. Hvaler kommune.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/05461-10 Arkivkode 0250 Saksbehandler Bente Lise Stubberud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16 Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima-

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer