Miljøvirkning og miljødesign av fornybar energi
|
|
- Kjetil Ødegaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innledning Miljøvirkning og miljødesign av fornybar energi av Atle Harby Seniorforsker og senterleder Centre for Environmental Design of Renewable Energy SINTEF Energi Postboks 4761 Sluppen, 7465 Trondheim Alle inngrep i naturen påvirker miljøet, og energiprosjekter er ikke noe unntak. Ulike energikilder vil gi ulike miljøvirkninger, men virkningene kan også variere mye fra sted til sted ved bruk av samme energikilde. Miljøvirkninger er et bredt begrep som omfatter hvordan omgivelsene påvirkes av et inngrep og spesielt hvordan det virker på naturen, organismer og økosystemer og hvordan mennesket oppfatter dette. Når vi forsøker å tilpasse et inngrep for å redusere eller fjerne negative miljøvirkninger er dette miljødesign. Virkninger av et inngrep trenger ikke bare å være negative, men miljøvirkninger av vannkraft, vindkraft og infrastruktur for energiproduksjon blir som regel oppfattet som negative. Vannkraft De viktigste miljøvirkningene av vannkraft er neddemming av landområder eller tidligere elver og våtmarker, barriereeffekten som dammer og andre konstruksjoner skaper i vassdragene og endringer i vannføring som i noen tilfeller også gir tørrlegging av deler av vassdrag. Konsekvensutredninger for vannkraftutbygging skal i henhold til NVEs veileder 1 inneholde beskrivelse av konsekvenser for: Hydrologi inkludert overflatehydrologi, vanntemperatur, isforhold, lokalklima og grunnvann Erosjon og sedimenttransport Skred Landskap og inngrepsfrie naturområder Naturmiljø og naturens mangfold, inkludert geofaglige forhold, naturtyper, karplanter, moser, lav, sopp, pattedyr, krypdyr, fugl, fisk, ferskvannsbiologi, Marine forhold inkludert ferskvannstilførsel, vanntemperatur, isforhold, lokalklima, marinbiologi, marine ressurser og deponering av masser Kulturminne og kulturmiljø Forurensning og vannkvalitet, inkludert utslipp til vann og grunnen og annen forurensning Samisk natur- og kulturgrunnlag Naturressurser som jord, skog, ferskvann, grunnvann, mineraler og masseforekomster Samfunn i betydningen av næringsliv og sysselsetting, utvikling i bosetning og boligbygging, tjenestetilbud og kommunal økonomi, sosiale forhold, helsemessige forhold, friluftsliv og reiseliv. Bortsett fra konsekvenser for samisk kulturgrunnlag og samfunn blir disse fagtema regnet som miljøkonsekvenser. I tillegg kommer globale miljøkonsekvenser som utslipp av klimagasser og virkninger på global oppvarming. 1 Rettleiar nr 3/2010. Konsesjonshandsaming av vasskraftsaker. Rettleiar for utarbeiding av meldingar, konsekvensutgreiingar og søknader, NVE, Oslo. 1
2 Vindkraft Med miljøvirkninger av vindkraft tenker de fleste på landskapsvirkninger, støy og til en viss grad andre konsekvenser som arealbeslag og virkninger på fugl og vilt. NVEs krav til konsekvensutredninger 2 viser også at landskapsvirkninger, synlighet og opplevelsesverdi er viktig, men det legges også vekt på effekter for rødlistearter, sjeldne naturområder, planteog dyreliv. Vindkraftparker krever også infrastruktur som kraftledninger, koblingsstasjoner og veianlegg for montering, vedlikehold og kontroll som igjen gir miljøvirkninger. Overføringslinjer Norge har til sammen over km overføringslinjer for strøm pr. 2011, fordelt på litt over km i sentralnettet, km i regionalnettet og km i lokalnettet. Med ryddebelte legger dette nettet beslag på om lag 1700 km 2 arealer, noe som tilsvarer Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. I den nærmeste framtid planlegger Statnett store investeringer for å forsterke, oppgradere og utvide sentralnettet med investeringer i størrelsesorden Mrd kr i neste tiårsperiode 3. De viktigste miljøvirkningene av overføringslinjer er arealbeslag, visuelle virkninger, helseeffekter fra elektromagnetiske felt og mulige barriereeffekter for vilt og dyreliv. Kraftledninger er også med på å fragmentere leveområder. Det er kollisjonsfare for fugl forbundet med alle kraftledninger. Lokalnettet som har kortere avstand mellom fasene, kan også ta livet av fugl gjennom elektrokusjon dersom vingene kommer i kontakt med to faser samtidig. En slik kortslutning er ofte dødelig for fuglen og vil også gi problemer med strømforsyning. Dette gjelder spesielt rovfugl med stort vingespenn. Strømkabler i jord gir miljøeffekter under bygging og i forbindelse med vedlikehold. På høye spenningsnivåer må det også være aksess til kablene som medfører annen infrastruktur for ferdsel med sine miljøvirkninger. Kraftledningsgater kan også gi noen positive miljøeffekter ettersom de skaper spesielle naturforhold med lav vegetasjon som kan være gunstig for noen arter. Kraftledningsgater i skog gir f eks ofte gunstige beiteforhold for hjortevilt og kan skape såkalte kanteffekter i et ellers monotont landskap. Hovedutfordringer Det norske vannkraftsystemet er relativt gammelt og det er store behov for rehabilitering og opprustning. Dersom man skal stanse anlegg for rehabilitering og fornyelse, er det samtidig viktig å se på mulighetene for å utvide kraftproduksjonen, både gjennom nye tekniske løsninger og mulighetene for å utvide nedslagsfeltet. Det kan i mange tilfeller være gunstig miljømessig, spesielt dersom moderne krav til miljøbasert vannføring innføres. Mange konsesjonsvilkår kommer opp til revisjon de nærmeste årene. Dette bør ses i sammenheng med implementering av Vanndirektivet som setter innebærer at alle vannforekomster skal ha miljømål som følges opp med eventuelle tiltak der man ikke når målene. I en framtid med en stigende andel uregulerbar og fornybar energiforsyning settes det nye krav til vannkraft som er den eneste fornybare energikilden med mulighet for lagring av energi (se kapittel om vannkraft). Dette blir spesielt viktig dersom vi i Norge satser på å betjene deler av det europeiske markedet med storskala balansekraft fra vannkraft. For å begrense miljøvirkningene er det viktig at storskala balansekraft kun foregår i kraftverk som har inntak og utløp i magasiner, innsjøer eller havet. Miljøvirkningene i allerede berørte magasin, innsjøer og fjorder vil da endre seg, og det er behov for ny kunnskap. I kraftverk som har utløp direkte i elver må det tas store miljøhensyn til endringer i kjøremønster, og det er aktuelt å innføre begrensninger i driften og fysiske tiltak i vassdraget nedstrøms Fremtidens nett for et fremtidsrettet samfunn. Nettutviklingsplan 2011, Statnett. 2
3 Som følge av el-sertifikatmarkedet vil det bli bygget mer fornybar kraft i Norge og Sverige, og vi forventer at en betydelig andel av dette kommer som vindkraft og liten vannkraft (småkraft) i tiden fram til Småkraft, dvs vannkraft med mindre enn 10 MW installert effekt, har ofte små magasin og produksjonen blir da helt avhengig av tilsiget. Miljøeffektene av hvert enkelt småkraftanlegg er ofte ikke store, men regnet pr kwh blir ofte miljøvirkningene større av mange små anlegg enn et stort anlegg 4. Sumvirkningene av mange små anlegg kan også bli store. Det mangler imidlertid metodikk for å kvantifisere sumvirkningene og det er en stor utfordring å utrede disse. For vindkraft er utfordringene på miljøsiden noe tilsvarende situasjonen for småkraft. Norge har pr i dag få vindkraftparker, men en stor utbygging i tidligere til dels urørte naturområder vil også for vindkraft gi sumvirkninger vi i dag ikke kjenner. Det er etter hvert mange vindkraftprosjekter som møter lokal motstand, ofte begrunnet i estetiske hensyn. Vindkraft fører til store arealbeslag, spesielt dersom man regner arealbeslag pr produsert energi. Dette gir utfordringer i forhold til sårbar natur, vilt, fugl og andre arter. Det er store utfordringer knyttet til samfunnsaksept og estetiske virkninger av nye overføringslinjer, noe som f eks motstanden mot ny linje fra Sima til Samnanger med kryssing av Hardangerfjorden viste 5. Den såkalte "NIMBY"-effekten ("Not in my backyard") er en viktig årsak til motstanden, og det blir tatt til ordet for kompensasjonstiltak for berørte interessenter. Det er imidlertid signaler i Nettutviklingsplanen 3 og Energiutredningen 6 som tilsier at menigmann må akseptere at kraftlinjer passerer i deres "bakgård" uten økonomisk kompensasjon. Både luftlinjer og kabler medfører inngrep i naturen som kan påvirke leveområder og atferd for mange arter. Norge er avhengig av å bygge flere mellomlandsforbindelser som vil gå under vann. Ved utbygging av offshore vindkraft og/eller elektrifisering av olje- og gassaktiviteten på kontinentalsokkelen vil det også bli behov for flere sjøkabler. Det er fortsatt usikkert hvor stort omfang kraftutveksling med Europa og eventuelle sjøkabler til norske plattformer og norske offshore vindparker vil få, men det er uten tvil utfordringer forbundet med så vel teknologi og system, som miljøvirkninger, internasjonalt regelverk og samfunnsaksept. En stor utfordring forbundet med alle former for energiprosjekter og overføringslinjer, er tiden det tar fra melding om inngrepet sendes til man kan starte bygging. Spesielt konsesjonsbehandlingen tar lang tid, og det er rom for effektivisering som ikke trenger å gå på bekostning av å ta hensyn til alle interessenter. Et nøkkelelement i effektiv konsesjonsbehandling er tidlig involvering av berørte parter slik at man forhåpentligvis har kommet fram til den beste totalløsningen med hensyn på økonomi, teknologi, miljø og samfunn før konsesjonssøknad sendes. Det er også store politiske, regulatoriske og forvaltningsmessige utfordringer forbundet med implementering av de to EU-direktivene for vann og fornybar energi (Vanndirektivet og Fornybardirektivet). Gjennom fornybardirektivet og el-sertifikatordningen har vi forpliktet oss til å øke andelen fornybar energi og bygge ut mer fornybart, mens vi gjennom vanndirektivet forplikter oss til å bringe våre regulerte vassdrag tilbake til naturtilstanden eller noe nært naturtilstanden for såkalte sterkt modifiserte vannforekomster. Dette vil trolig føre til tap av kraftproduksjon, selv om det også heter at målsettingen i vanndirektivet ikke skal gi store samfunnsøkonomiske tap som tapt kraftproduksjon kan gi. 4 Bakken, T.H., Ruud, A. og Sundt, H Mange og små eller store og få? En sammenligning av miljøvirkningene ved ulike strategier for utvikling av vannkraft. SINTEF Energi Rapport TR A Ruud, A., Haug, J.J.K. og Lafferty, W.M "Case Hardanger" - En analyse av den formelle konsesjonsprosessen og mediedekningen knyttet til den omsøkte luftledningen Sima-Samnanger. CEDREN/SINTEF Energi rapport TR A Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø. NOU
4 Potensialet Oppgradering, utvidelser og videreutvikling av vannkraft i Norge har et stort potensiale for å tilføre Norge mer fornybar energi og balansekraft i stor skala til Europa. Med moderne miljødesign og dagens kunnskapsgrunnlag er det mulig å gjennomføre dette og samtidig forbedre miljøforholdene. I mange områder av Norge har de pågående klimaendringene gitt et ført til endringer både i mengde og fordeling over tid av tilsiget. Dette kan i noen tilfeller også gi store miljøgevinster dersom det forvaltes rett. Det er ingen tvil om at utbygginger av mer vannkraft, vindkraft og overføringslinjer samlet sett vil påvirke lokalmiljøet og naturen i negativ retning. Med moderne miljødesign er det mulig å velge bort de minst gunstige prosjektene og skape akseptable miljøforhold i de prosjektene man gjennomfører. Det er imidlertid av avgjørende betydning at man søker helhetlige løsninger både innenfor et prosjekt med hensyn på optimalisering av teknologi, økonomi, miljø og samfunn og på tvers av prosjekter gjennom helhetlig tilnærming til planlegging av nye anlegg, oppgradering av eksisterende anlegg og infrastruktur. Forskningsutfordringer De forskningsmessige utfordringene knyttet til miljøforhold ved opprustning og utvidelse av vannkraft knytter seg først og fremst til implementering og sammenkobling av nyere kunnskap om miljøvirkninger. Spesielt med tanke på design av miljøbasert vannføring på strekninger med framført vann eller endret vannføringsregime, og med tanke på langtidseffekter av regulering er det viktig å integrerer eksisterende kunnskap på en god måte. Dersom Norge skal levere storskala balansekraft til Europa er det avgjørende at nye kraftverk legges til eksisterende magasin og at nye kraftverk med nødvendig infrastruktur miljødesignes. For alle energiprosjekter og spesielt med tanke på mulige nye vind- og småkraftprosjekter er det en stor utfordring å etablere god metodikk for såkalte sumvirkninger på miljøet. Det ligger også en betydelig utfordring i å etablere metodikk for å sammenligne og vekte ulike miljøvirkninger som f eks konsekvenser for laksefisk i elver sammenlignet med moser som lever i fossesprutområder. Hovedutfordringene med hensyn på forskning innenfor miljødesign av vannkraft, vindkraft og overføringslinjer er oppsummert: Miljøeffekter og avbøtende tiltak i regulerte elver nedstrøms kraftverk med fleksibel drift og såkalt effektkjøring Miljødesign av mulig storskala fleksibel kraft fra norsk vannkraft til balansering av annen fornybar ikke-regulerbar kraft Sumvirkninger på miljøet av mange mindre inngrep i et begrenset område eller innenfor en naturtype Stimulere til å bringe fagfelt innenfor teknologi, økonomi, miljø og samfunnsfag sammen slik at forskningen bidrar til å løse de mange utfordringene knyttet til samkjøring av miljøog energipolitikk Konklusjon og anbefalinger Alle energiprosjekter vil innebære inngrep i naturen, og det vil alltid gi lokale miljøvirkninger. Hvilke energiformer man satser på i et land eller en kommune innebærer også at man velger hvilke miljøvirkninger man får. Det er derfor meget viktig at man både der klar over konsekvensene for miljøet, og samtidig evner å velge de beste prosjektene med de rette avbøtende tiltak for å motvirke de negative lokale konsekvensene. Det er dette vi kaller miljødesign, og vi anbefaler at helhetlig miljødesign legges til grunn for framtidens energipolitikk. I tillegg til at ulike fagfelt innenfor forskningen jobber sammen er det også meget 4
5 viktig at aktører innen energibransjen, interessenter, miljøvernorganisasjoner, myndigheter og politiske miljø finner en felles arena for å komme fram til fornuftige og bærekraftige avveininger mellom de negative lokale miljøvirkningen og energiproduksjon, med de mulige positive globale miljøvirkningene som økt andel fornybar elektrisitetsforsyning innebærer. 5
Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010
Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Bakgrunn Forrige veileder fra 1998 (1/98) Mange vesentlige endringer etter det:
DetaljerTilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby
Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag
DetaljerGir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger?
Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger? Noen funn fra forskning i CEDREN Tor Haakon Bakken & Audun Ruud SINTEF Energi og CEDREN CEDREN sitt tematiske fokus: Vannkraftteknologi for
DetaljerSamfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S
Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Introduksjon Idéen om å bruke norsk vannkraft som et "grønt batteri" har også samfunnsmessige
DetaljerBalansekraft, kabler og effektkjøring
Seminar 13. mars 2018: Balansekraft, kabler og effektkjøring Atle Harby og Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi Torbjørn Forseth, NINA Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Balansekraft,
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerUtbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen
Utbyggingsplaner de neste 10 årene Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen Disposisjon Politisk fornybarsatsing Planlagte produksjons- og overføringsanlegg Miljøvennlig nettutbygging? Hva gjør NVE 2 Fornybarsatsning
DetaljerKonsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk
Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk
DetaljerNorsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi
Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet
DetaljerVelkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign
Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring
DetaljerMer vannkraft og bedre miljø?
Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert
DetaljerKonsesjonsbehandling av småkraftverk. Dagens situasjon og framtidsutsikter. Auen Korbøl seniorrådgiver Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep
Konsesjonsbehandling av småkraftverk Dagens situasjon og framtidsutsikter Auen Korbøl seniorrådgiver Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Innhold Energipolitiske føringer i vannkraftsaker Dagens
DetaljerKraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen
Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby
Norges vassdrags- og energidirektorat Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby Konsesjonsbehandling NVE har ansvar for konsesjonsbehandling etter energi-
DetaljerKraftledninger: Fra energitransport til miljøeksport?
1 Kraftledninger: Fra energitransport til miljøeksport? NINA-dagan 2011 Kjetil Bevanger Nett en forutsetning for å realisere energiressursene - men skal vi transportere/eksportere elektrisitet på bekostning
DetaljerKan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE
Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi
DetaljerRepresentantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn
Representantforslag. S (2009-2010) fra stortingsrepresentanten(e) Trine Skei Grande og Abid Q. Raja Dokument 8: S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer Til
Detaljerforum for natur og friluftsliv
NVE Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Elverum 10.08.13 Høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Tolga kraftverk i Tolga og Os kommuner, fylke Viser til høringsbrev, datert 04.04.13, angående
DetaljerUtbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser
Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.
DetaljerNy fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE
Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE EUs fornybardirektiv Direktivet gir forpliktende krav om økt fornybarproduksjon i det enkelte EU-land Direktivet vil være
DetaljerVindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018
Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune 10. desember 2018 Hva dreier planene seg om? Larvik Vindkraftverk er et lite vindkraftverk med tre vindturbiner. Vindkraftverket er tenk plassert i et område vest
DetaljerFornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE
Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn Rune Flatby, NVE 06.11.2014 Vannkraft i Norge litt historie Norge er i en særstilling: El-produksjon: 99% vannkraft Marked Gasskraft som alternativ Klima -
DetaljerInnsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33
Innsatsgruppe Energisystemer Energiforskningskonferansen 15.2.2011 IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33 IG Energisystemer: Organisering Ledergruppe Transmisjon Onshore/Offshore RPM Regulatoriske forhold
DetaljerNord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58
DetaljerRaskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning
Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,
DetaljerMELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER
MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon
DetaljerKLIMA VS. MILJØ - En motsetning i nettutbyggingen?
KLIMA VS. MILJØ - En motsetning i nettutbyggingen? Håvard Lundberg, rådgiver miljøstiftelsen Bellona INNHOLD Nullutslippssamfunnets komplikasjoner Nettets rolle i klimapolitikken Klima og miljømål kan
DetaljerForskningens bidrag innen utbyggingen av fornybar energi: Noe av det CEDREN kan tilby Ved Audun Ruud SINTEF Energi
Forskningens bidrag innen utbyggingen av fornybar energi: Noe av det CEDREN kan tilby Ved Audun Ruud SINTEF Energi på Fornybar energi på lag med naturen, 17. april 2014 CEDREN sitt tematiske fokus: Vannkraftteknologi
DetaljerHvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
Detaljerscanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.
scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,
DetaljerInnsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi
DetaljerTrossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk
Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerPresentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1
Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken
DetaljerUttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk
Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna
DetaljerFornybarpotensialet på Vestlandet
Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene
DetaljerFjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g
Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks
DetaljerKONSESJONSBEHANDLING OG NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT
KONSESJONSBEHANDLING OG NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT Jon Krogvold og Anne Maren Aabøe Seksjon for energikonsesjon jokr@nve.no/amaa@nve.no DEL 1 Konsesjonsbehandling av vindkraft v/ Anne Maren Aabøe DEL
DetaljerSmåkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold
Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:
DetaljerManglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010
Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Dagens tema Dagens kraftsystem Potensialet for økt fornybar produksjon
DetaljerVelkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012
Velkommen til NVEs møte om Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune 12. og 13. september 2012 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen, NVE NVEs saksbehandling v/ Hilde Aass, NVE Orientering om
DetaljerSaksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark
JournalpostID: 17/11786 Dato: 04.12.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte 19.12.2017 Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark Innledning Grenselandet
DetaljerSmåkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010
Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller
DetaljerVindkraft nasjonale interesser regionale planer
Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Gardermoen 26. oktober 2009 Harald Noreik Seniorrådgiver Avd. for regional planlegging, Miljøverndepartementet Disposisjon Mål og status for vindkraftutbyggingen
DetaljerMiljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen
Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april 2013 Jon Arne Eie Miljøseksjonen Hva er miljøbasert vannføring? Definisjon: Vannføring som tar hensyn til: Økosystemet Brukerinteresser Framtidige ressursgrunnlag
DetaljerHelgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune
NVE Konsesjonavdlingen v/ Henrik Langbråten Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune Generelt Det er i henhold til nasjonal og regional politikk
DetaljerEnergi- og vassdragsmyndighetenes miljøansvar. Vassdragsseminaret Trondheim 2010 Statssekretær Sigrid Hjørnegård Olje- og energidepartementet
Energi- og vassdragsmyndighetenes miljøansvar Vassdragsseminaret Trondheim 2010 Statssekretær Sigrid Hjørnegård Juridiske og politiske rammer Soria Moria II Fornybardirektivet El-sertifikater Konsesjonslovene
DetaljerSmåkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013
Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Presentasjon Prosjektleder Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon
DetaljerKonsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.
Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv
DetaljerVelkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth
Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling
DetaljerØkonomiske rammevilkår for utbygging av kraft Har elsertifikatordningen spilt fallit?
Økonomiske rammevilkår for utbygging av kraft Har elsertifikatordningen spilt fallit? Einar Hope Professor emeritus Norges Handelshøyskole Vassdragsseminar i Øystese, 03.09 2016 Hovedmomenter Prinsippielt
DetaljerSAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009
SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:
DetaljerHva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning
Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter? Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/utvalg_iv.pdf
DetaljerForvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi
Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Presentasjon, Seminar om sumvirkninger av tekniske inngrep i utmark Oslo, 13.3.13 Ragnar Brevik Vestlandsforsking KU-forskriften,
DetaljerKonsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby
Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før 2020 Rune Flatby Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i petroleumssektoren
DetaljerUttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland
Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
DetaljerOpo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018
16.02.2018 Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 Agenda Tiltaket Konsekvenser Oppsummering 16.02.2018 2 N moh 90 2 km Storelva Sandvinvatnet Opo Sørfjorden 0 16.02.2018 høy vannstand erosjon Tiltaksbeskrivelse
DetaljerMårberget kraftverk Beiarn kommune
Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til
DetaljerHelhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer
Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer Arnodd Håpnes, Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN) i samarbeid med FRIFO og SABIMA Trusler og muligheter Negativ forandring av vannets
DetaljerVEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b
Vedlegg II Tekstinnspill til vedlegg II A, III og IV VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Der det er relevant,
DetaljerFramlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3
STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.
DetaljerMiljømessige perspektiver og helhetlig vannforvaltning. Janne Sollie, DN-direktør Direktoratet for naturforvaltning
Miljømessige perspektiver og helhetlig vannforvaltning Janne Sollie, DN-direktør Direktoratet for naturforvaltning DNs oppdrag: Være Miljøverndepartementets sentrale rådgivende og utøvende fagorgan innen
DetaljerKonsesjonsbehandling og nasjonal ramme for. vindkraft. Anne Maren Aabøe/Jørgen Kocbach Bølling. 14. august 2019
Konsesjonsbehandling og nasjonal ramme for vindkraft Anne Maren Aabøe/Jørgen Kocbach Bølling 14. august 2019 NVE er underlagt Olje- og energidepartementet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE
DetaljerNord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma
Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft Prosjekter i Sulitjelma Eiere SulisKraft Eies av Statskog Energi 34% og Nord-Norsk Småkraft 66% Statskog SF er grunneier i Galbmejohka, Oterelva, Granheibekken og Valffarjohka
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling
Norges vassdrags- og energidirektorat Policy for kabling Plenumsmøte kraftsystemutredninger Seksjonssjef Tormod Eggan Norges vassdrags- og energidirektorat 1. april 2008 Disposisjon Kraftnettets utstrekning
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerNVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE
NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE Innhold NVEs rolle i vanndirektivet Fysiske inngrep som påvirker miljøtilstanden Virkemidler for tiltak
DetaljerNorsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey
Norsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey Naturgitte forhold i Norge 4000 elver drenerer til havet 240 000 små og store innsjøer Høye fossefall og dype
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerREGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering
REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Regional plan om små vannkraftverk i Nordland ble vedtatt av fylkestinget
DetaljerHandlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland
Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes
DetaljerMelding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram
Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune
DetaljerKONGELIG RESOLUSJON. Olje- og energidepartementet Statsråd: Terje Søviknes Saksnr.: 16/376 Dato:
KONGELIG RESOLUSJON Olje- og energidepartementet Ref.nr.: Statsråd: Terje Søviknes Saksnr.: 16/376 Dato: 02.03.2018 Klage på avslag på søknad om bygging av Øystese kraftverk, Kvam Herad 1. Bakgrunn Øystese
DetaljerRullestad og Skromme Energi AS (RSE) En modell for helhetlig vannkraftplanlegging. PTK mars 2012
MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Rullestad og Skromme Energi AS (RSE) En modell for helhetlig vannkraftplanlegging PTK mars 2012 Brian Glover, Multiconsult,
DetaljerHøringsuttalelse Tolga Kraftverk
Høringsuttalelse Tolga Kraftverk Tolga SV Oppsummering og konklusjon: Kraftbehovet i Norge i dag taler ikke for at man trenger en utbygging av Tolgafallene. Tolga SV opplever derimot at denne utbyggingen
DetaljerFremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU
Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring
DetaljerPUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013
PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort
DetaljerKonflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige
Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige Audun Ruud, Dr. polit og siv-øk. Forskningsleder for Sintef Energiforskning sitt nyopprettede faglag om Politikk og Styring, lokalisert
DetaljerKlimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter?
Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 18.10. 2013 Vi som brukere vil: - Se, lukte, fiske og oppleve levende elver og vann! - Oppleve fungerende
DetaljerFornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga
Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann
DetaljerNettutbygging eneste alternativ for fremtiden?
Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene
DetaljerVelkommen til møte om Setten Vindkraftverk
Velkommen til møte om Setten Vindkraftverk Melding - et tidlig varsel om et mulig vindkraftverk Hva skal konsekvensutredes? 30.oktober 2018 Møteplan Innledning v/arne Olsen NVEs saksbehandling v/ Jørgen
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2018
HANDLINGSPROGRAM 2018 Forslag til Handlingsprogram til Regional plan - Bærekraftig forvaltning av vannkraft i Nordland. Beskrivelse. Foto: Salten Kraftsamband Handlingsprogram - 2018 Regional plan - Bærekraftig
DetaljerVannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde
Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging
DetaljerNasjonal gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner
Nasjonal gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner Anja Skiple Ibrekk Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner, Fornebu, 14. oktober 2013 Prioritere vassdrag der krafttap er aktuelt ved
DetaljerGir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim oktober 2014
Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim 28.-29. oktober 2014 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og medlem av nasjonal referansegruppe
DetaljerNVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene
NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt
DetaljerIndustrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik
Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon
DetaljerBALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune
BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag
DetaljerStrategisk konsekvensutredning -et viktig steg mot utbygging til havs. Nils Henrik Johnson NORWEA og Arntzen de Besche havvindseminar 16.9.
Strategisk konsekvensutredning -et viktig steg mot utbygging til havs Nils Henrik Johnson NORWEA og Arntzen de Besche havvindseminar 16.9.2011 Agenda Havvindrapporten bakgrunn og hovedtrekk Strategisk
DetaljerInformasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal
Informasjon fra Statnett Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal HVA SØKER VI PÅ Statnett søker Norges vassdrags- og energi direktorat (NVE) om å opp gradere spennings nivået fra
DetaljerEnergi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT
Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Energiseminar 24 Mai 2016: Mot fornybar energi og «det grønne skiftet» Norges energipolitiske
DetaljerVassdragsutbygging. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Vassdragsutbygging Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/vassdragsutbygging/ Side 1 / 6 Vassdragsutbygging Publisert 24.05.2017 av Miljødirektoratet Norge produserer om lag 25 prosent
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193 VINDMØLLEUTBYGGING Rådmannens innstilling: Vedlegg: Søknad datert 01.03.2012 med kartvedlegg (ekskl. vedlegg om tekniske data om
DetaljerNORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
DetaljerInformasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen
Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet
DetaljerVelkommen til NVEs møte om
Velkommen til NVEs møte om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk 5. oktober 2011 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen NVEs saksbehandling v/ Erlend Bjerkestrand Orientering om forslag til utredning fra tiltakshaver
DetaljerHvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren
Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas
DetaljerOversikt over energibransjen
Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11
Detaljer