Miljøvirkning og miljødesign av fornybar energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøvirkning og miljødesign av fornybar energi"

Transkript

1 Innledning Miljøvirkning og miljødesign av fornybar energi av Atle Harby Seniorforsker og senterleder Centre for Environmental Design of Renewable Energy SINTEF Energi Postboks 4761 Sluppen, 7465 Trondheim Alle inngrep i naturen påvirker miljøet, og energiprosjekter er ikke noe unntak. Ulike energikilder vil gi ulike miljøvirkninger, men virkningene kan også variere mye fra sted til sted ved bruk av samme energikilde. Miljøvirkninger er et bredt begrep som omfatter hvordan omgivelsene påvirkes av et inngrep og spesielt hvordan det virker på naturen, organismer og økosystemer og hvordan mennesket oppfatter dette. Når vi forsøker å tilpasse et inngrep for å redusere eller fjerne negative miljøvirkninger er dette miljødesign. Virkninger av et inngrep trenger ikke bare å være negative, men miljøvirkninger av vannkraft, vindkraft og infrastruktur for energiproduksjon blir som regel oppfattet som negative. Vannkraft De viktigste miljøvirkningene av vannkraft er neddemming av landområder eller tidligere elver og våtmarker, barriereeffekten som dammer og andre konstruksjoner skaper i vassdragene og endringer i vannføring som i noen tilfeller også gir tørrlegging av deler av vassdrag. Konsekvensutredninger for vannkraftutbygging skal i henhold til NVEs veileder 1 inneholde beskrivelse av konsekvenser for: Hydrologi inkludert overflatehydrologi, vanntemperatur, isforhold, lokalklima og grunnvann Erosjon og sedimenttransport Skred Landskap og inngrepsfrie naturområder Naturmiljø og naturens mangfold, inkludert geofaglige forhold, naturtyper, karplanter, moser, lav, sopp, pattedyr, krypdyr, fugl, fisk, ferskvannsbiologi, Marine forhold inkludert ferskvannstilførsel, vanntemperatur, isforhold, lokalklima, marinbiologi, marine ressurser og deponering av masser Kulturminne og kulturmiljø Forurensning og vannkvalitet, inkludert utslipp til vann og grunnen og annen forurensning Samisk natur- og kulturgrunnlag Naturressurser som jord, skog, ferskvann, grunnvann, mineraler og masseforekomster Samfunn i betydningen av næringsliv og sysselsetting, utvikling i bosetning og boligbygging, tjenestetilbud og kommunal økonomi, sosiale forhold, helsemessige forhold, friluftsliv og reiseliv. Bortsett fra konsekvenser for samisk kulturgrunnlag og samfunn blir disse fagtema regnet som miljøkonsekvenser. I tillegg kommer globale miljøkonsekvenser som utslipp av klimagasser og virkninger på global oppvarming. 1 Rettleiar nr 3/2010. Konsesjonshandsaming av vasskraftsaker. Rettleiar for utarbeiding av meldingar, konsekvensutgreiingar og søknader, NVE, Oslo. 1

2 Vindkraft Med miljøvirkninger av vindkraft tenker de fleste på landskapsvirkninger, støy og til en viss grad andre konsekvenser som arealbeslag og virkninger på fugl og vilt. NVEs krav til konsekvensutredninger 2 viser også at landskapsvirkninger, synlighet og opplevelsesverdi er viktig, men det legges også vekt på effekter for rødlistearter, sjeldne naturområder, planteog dyreliv. Vindkraftparker krever også infrastruktur som kraftledninger, koblingsstasjoner og veianlegg for montering, vedlikehold og kontroll som igjen gir miljøvirkninger. Overføringslinjer Norge har til sammen over km overføringslinjer for strøm pr. 2011, fordelt på litt over km i sentralnettet, km i regionalnettet og km i lokalnettet. Med ryddebelte legger dette nettet beslag på om lag 1700 km 2 arealer, noe som tilsvarer Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. I den nærmeste framtid planlegger Statnett store investeringer for å forsterke, oppgradere og utvide sentralnettet med investeringer i størrelsesorden Mrd kr i neste tiårsperiode 3. De viktigste miljøvirkningene av overføringslinjer er arealbeslag, visuelle virkninger, helseeffekter fra elektromagnetiske felt og mulige barriereeffekter for vilt og dyreliv. Kraftledninger er også med på å fragmentere leveområder. Det er kollisjonsfare for fugl forbundet med alle kraftledninger. Lokalnettet som har kortere avstand mellom fasene, kan også ta livet av fugl gjennom elektrokusjon dersom vingene kommer i kontakt med to faser samtidig. En slik kortslutning er ofte dødelig for fuglen og vil også gi problemer med strømforsyning. Dette gjelder spesielt rovfugl med stort vingespenn. Strømkabler i jord gir miljøeffekter under bygging og i forbindelse med vedlikehold. På høye spenningsnivåer må det også være aksess til kablene som medfører annen infrastruktur for ferdsel med sine miljøvirkninger. Kraftledningsgater kan også gi noen positive miljøeffekter ettersom de skaper spesielle naturforhold med lav vegetasjon som kan være gunstig for noen arter. Kraftledningsgater i skog gir f eks ofte gunstige beiteforhold for hjortevilt og kan skape såkalte kanteffekter i et ellers monotont landskap. Hovedutfordringer Det norske vannkraftsystemet er relativt gammelt og det er store behov for rehabilitering og opprustning. Dersom man skal stanse anlegg for rehabilitering og fornyelse, er det samtidig viktig å se på mulighetene for å utvide kraftproduksjonen, både gjennom nye tekniske løsninger og mulighetene for å utvide nedslagsfeltet. Det kan i mange tilfeller være gunstig miljømessig, spesielt dersom moderne krav til miljøbasert vannføring innføres. Mange konsesjonsvilkår kommer opp til revisjon de nærmeste årene. Dette bør ses i sammenheng med implementering av Vanndirektivet som setter innebærer at alle vannforekomster skal ha miljømål som følges opp med eventuelle tiltak der man ikke når målene. I en framtid med en stigende andel uregulerbar og fornybar energiforsyning settes det nye krav til vannkraft som er den eneste fornybare energikilden med mulighet for lagring av energi (se kapittel om vannkraft). Dette blir spesielt viktig dersom vi i Norge satser på å betjene deler av det europeiske markedet med storskala balansekraft fra vannkraft. For å begrense miljøvirkningene er det viktig at storskala balansekraft kun foregår i kraftverk som har inntak og utløp i magasiner, innsjøer eller havet. Miljøvirkningene i allerede berørte magasin, innsjøer og fjorder vil da endre seg, og det er behov for ny kunnskap. I kraftverk som har utløp direkte i elver må det tas store miljøhensyn til endringer i kjøremønster, og det er aktuelt å innføre begrensninger i driften og fysiske tiltak i vassdraget nedstrøms Fremtidens nett for et fremtidsrettet samfunn. Nettutviklingsplan 2011, Statnett. 2

3 Som følge av el-sertifikatmarkedet vil det bli bygget mer fornybar kraft i Norge og Sverige, og vi forventer at en betydelig andel av dette kommer som vindkraft og liten vannkraft (småkraft) i tiden fram til Småkraft, dvs vannkraft med mindre enn 10 MW installert effekt, har ofte små magasin og produksjonen blir da helt avhengig av tilsiget. Miljøeffektene av hvert enkelt småkraftanlegg er ofte ikke store, men regnet pr kwh blir ofte miljøvirkningene større av mange små anlegg enn et stort anlegg 4. Sumvirkningene av mange små anlegg kan også bli store. Det mangler imidlertid metodikk for å kvantifisere sumvirkningene og det er en stor utfordring å utrede disse. For vindkraft er utfordringene på miljøsiden noe tilsvarende situasjonen for småkraft. Norge har pr i dag få vindkraftparker, men en stor utbygging i tidligere til dels urørte naturområder vil også for vindkraft gi sumvirkninger vi i dag ikke kjenner. Det er etter hvert mange vindkraftprosjekter som møter lokal motstand, ofte begrunnet i estetiske hensyn. Vindkraft fører til store arealbeslag, spesielt dersom man regner arealbeslag pr produsert energi. Dette gir utfordringer i forhold til sårbar natur, vilt, fugl og andre arter. Det er store utfordringer knyttet til samfunnsaksept og estetiske virkninger av nye overføringslinjer, noe som f eks motstanden mot ny linje fra Sima til Samnanger med kryssing av Hardangerfjorden viste 5. Den såkalte "NIMBY"-effekten ("Not in my backyard") er en viktig årsak til motstanden, og det blir tatt til ordet for kompensasjonstiltak for berørte interessenter. Det er imidlertid signaler i Nettutviklingsplanen 3 og Energiutredningen 6 som tilsier at menigmann må akseptere at kraftlinjer passerer i deres "bakgård" uten økonomisk kompensasjon. Både luftlinjer og kabler medfører inngrep i naturen som kan påvirke leveområder og atferd for mange arter. Norge er avhengig av å bygge flere mellomlandsforbindelser som vil gå under vann. Ved utbygging av offshore vindkraft og/eller elektrifisering av olje- og gassaktiviteten på kontinentalsokkelen vil det også bli behov for flere sjøkabler. Det er fortsatt usikkert hvor stort omfang kraftutveksling med Europa og eventuelle sjøkabler til norske plattformer og norske offshore vindparker vil få, men det er uten tvil utfordringer forbundet med så vel teknologi og system, som miljøvirkninger, internasjonalt regelverk og samfunnsaksept. En stor utfordring forbundet med alle former for energiprosjekter og overføringslinjer, er tiden det tar fra melding om inngrepet sendes til man kan starte bygging. Spesielt konsesjonsbehandlingen tar lang tid, og det er rom for effektivisering som ikke trenger å gå på bekostning av å ta hensyn til alle interessenter. Et nøkkelelement i effektiv konsesjonsbehandling er tidlig involvering av berørte parter slik at man forhåpentligvis har kommet fram til den beste totalløsningen med hensyn på økonomi, teknologi, miljø og samfunn før konsesjonssøknad sendes. Det er også store politiske, regulatoriske og forvaltningsmessige utfordringer forbundet med implementering av de to EU-direktivene for vann og fornybar energi (Vanndirektivet og Fornybardirektivet). Gjennom fornybardirektivet og el-sertifikatordningen har vi forpliktet oss til å øke andelen fornybar energi og bygge ut mer fornybart, mens vi gjennom vanndirektivet forplikter oss til å bringe våre regulerte vassdrag tilbake til naturtilstanden eller noe nært naturtilstanden for såkalte sterkt modifiserte vannforekomster. Dette vil trolig føre til tap av kraftproduksjon, selv om det også heter at målsettingen i vanndirektivet ikke skal gi store samfunnsøkonomiske tap som tapt kraftproduksjon kan gi. 4 Bakken, T.H., Ruud, A. og Sundt, H Mange og små eller store og få? En sammenligning av miljøvirkningene ved ulike strategier for utvikling av vannkraft. SINTEF Energi Rapport TR A Ruud, A., Haug, J.J.K. og Lafferty, W.M "Case Hardanger" - En analyse av den formelle konsesjonsprosessen og mediedekningen knyttet til den omsøkte luftledningen Sima-Samnanger. CEDREN/SINTEF Energi rapport TR A Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø. NOU

4 Potensialet Oppgradering, utvidelser og videreutvikling av vannkraft i Norge har et stort potensiale for å tilføre Norge mer fornybar energi og balansekraft i stor skala til Europa. Med moderne miljødesign og dagens kunnskapsgrunnlag er det mulig å gjennomføre dette og samtidig forbedre miljøforholdene. I mange områder av Norge har de pågående klimaendringene gitt et ført til endringer både i mengde og fordeling over tid av tilsiget. Dette kan i noen tilfeller også gi store miljøgevinster dersom det forvaltes rett. Det er ingen tvil om at utbygginger av mer vannkraft, vindkraft og overføringslinjer samlet sett vil påvirke lokalmiljøet og naturen i negativ retning. Med moderne miljødesign er det mulig å velge bort de minst gunstige prosjektene og skape akseptable miljøforhold i de prosjektene man gjennomfører. Det er imidlertid av avgjørende betydning at man søker helhetlige løsninger både innenfor et prosjekt med hensyn på optimalisering av teknologi, økonomi, miljø og samfunn og på tvers av prosjekter gjennom helhetlig tilnærming til planlegging av nye anlegg, oppgradering av eksisterende anlegg og infrastruktur. Forskningsutfordringer De forskningsmessige utfordringene knyttet til miljøforhold ved opprustning og utvidelse av vannkraft knytter seg først og fremst til implementering og sammenkobling av nyere kunnskap om miljøvirkninger. Spesielt med tanke på design av miljøbasert vannføring på strekninger med framført vann eller endret vannføringsregime, og med tanke på langtidseffekter av regulering er det viktig å integrerer eksisterende kunnskap på en god måte. Dersom Norge skal levere storskala balansekraft til Europa er det avgjørende at nye kraftverk legges til eksisterende magasin og at nye kraftverk med nødvendig infrastruktur miljødesignes. For alle energiprosjekter og spesielt med tanke på mulige nye vind- og småkraftprosjekter er det en stor utfordring å etablere god metodikk for såkalte sumvirkninger på miljøet. Det ligger også en betydelig utfordring i å etablere metodikk for å sammenligne og vekte ulike miljøvirkninger som f eks konsekvenser for laksefisk i elver sammenlignet med moser som lever i fossesprutområder. Hovedutfordringene med hensyn på forskning innenfor miljødesign av vannkraft, vindkraft og overføringslinjer er oppsummert: Miljøeffekter og avbøtende tiltak i regulerte elver nedstrøms kraftverk med fleksibel drift og såkalt effektkjøring Miljødesign av mulig storskala fleksibel kraft fra norsk vannkraft til balansering av annen fornybar ikke-regulerbar kraft Sumvirkninger på miljøet av mange mindre inngrep i et begrenset område eller innenfor en naturtype Stimulere til å bringe fagfelt innenfor teknologi, økonomi, miljø og samfunnsfag sammen slik at forskningen bidrar til å løse de mange utfordringene knyttet til samkjøring av miljøog energipolitikk Konklusjon og anbefalinger Alle energiprosjekter vil innebære inngrep i naturen, og det vil alltid gi lokale miljøvirkninger. Hvilke energiformer man satser på i et land eller en kommune innebærer også at man velger hvilke miljøvirkninger man får. Det er derfor meget viktig at man både der klar over konsekvensene for miljøet, og samtidig evner å velge de beste prosjektene med de rette avbøtende tiltak for å motvirke de negative lokale konsekvensene. Det er dette vi kaller miljødesign, og vi anbefaler at helhetlig miljødesign legges til grunn for framtidens energipolitikk. I tillegg til at ulike fagfelt innenfor forskningen jobber sammen er det også meget 4

5 viktig at aktører innen energibransjen, interessenter, miljøvernorganisasjoner, myndigheter og politiske miljø finner en felles arena for å komme fram til fornuftige og bærekraftige avveininger mellom de negative lokale miljøvirkningen og energiproduksjon, med de mulige positive globale miljøvirkningene som økt andel fornybar elektrisitetsforsyning innebærer. 5

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Bakgrunn Forrige veileder fra 1998 (1/98) Mange vesentlige endringer etter det:

Detaljer

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag

Detaljer

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger?

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger? Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger? Noen funn fra forskning i CEDREN Tor Haakon Bakken & Audun Ruud SINTEF Energi og CEDREN CEDREN sitt tematiske fokus: Vannkraftteknologi for

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S Introduksjon Idéen om å bruke norsk vannkraft som et "grønt batteri" har også samfunnsmessige

Detaljer

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk

Detaljer

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen Utbyggingsplaner de neste 10 årene Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen Disposisjon Politisk fornybarsatsing Planlagte produksjons- og overføringsanlegg Miljøvennlig nettutbygging? Hva gjør NVE 2 Fornybarsatsning

Detaljer

Mer vannkraft og bedre miljø?

Mer vannkraft og bedre miljø? Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert

Detaljer

Konsesjonsbehandling av småkraftverk. Dagens situasjon og framtidsutsikter. Auen Korbøl seniorrådgiver Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep

Konsesjonsbehandling av småkraftverk. Dagens situasjon og framtidsutsikter. Auen Korbøl seniorrådgiver Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Konsesjonsbehandling av småkraftverk Dagens situasjon og framtidsutsikter Auen Korbøl seniorrådgiver Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Innhold Energipolitiske føringer i vannkraftsaker Dagens

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring

Detaljer

Kraftledninger: Fra energitransport til miljøeksport?

Kraftledninger: Fra energitransport til miljøeksport? 1 Kraftledninger: Fra energitransport til miljøeksport? NINA-dagan 2011 Kjetil Bevanger Nett en forutsetning for å realisere energiressursene - men skal vi transportere/eksportere elektrisitet på bekostning

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn Representantforslag. S (2009-2010) fra stortingsrepresentanten(e) Trine Skei Grande og Abid Q. Raja Dokument 8: S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer Til

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby Norges vassdrags- og energidirektorat Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby Konsesjonsbehandling NVE har ansvar for konsesjonsbehandling etter energi-

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv NVE Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Elverum 10.08.13 Høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Tolga kraftverk i Tolga og Os kommuner, fylke Viser til høringsbrev, datert 04.04.13, angående

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE EUs fornybardirektiv Direktivet gir forpliktende krav om økt fornybarproduksjon i det enkelte EU-land Direktivet vil være

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Forskningens bidrag innen utbyggingen av fornybar energi: Noe av det CEDREN kan tilby Ved Audun Ruud SINTEF Energi

Forskningens bidrag innen utbyggingen av fornybar energi: Noe av det CEDREN kan tilby Ved Audun Ruud SINTEF Energi Forskningens bidrag innen utbyggingen av fornybar energi: Noe av det CEDREN kan tilby Ved Audun Ruud SINTEF Energi på Fornybar energi på lag med naturen, 17. april 2014 CEDREN sitt tematiske fokus: Vannkraftteknologi

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn Rune Flatby, NVE 06.11.2014 Vannkraft i Norge litt historie Norge er i en særstilling: El-produksjon: 99% vannkraft Marked Gasskraft som alternativ Klima -

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

KLIMA VS. MILJØ - En motsetning i nettutbyggingen?

KLIMA VS. MILJØ - En motsetning i nettutbyggingen? KLIMA VS. MILJØ - En motsetning i nettutbyggingen? Håvard Lundberg, rådgiver miljøstiftelsen Bellona INNHOLD Nullutslippssamfunnets komplikasjoner Nettets rolle i klimapolitikken Klima og miljømål kan

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april 2013 Jon Arne Eie Miljøseksjonen Hva er miljøbasert vannføring? Definisjon: Vannføring som tar hensyn til: Økosystemet Brukerinteresser Framtidige ressursgrunnlag

Detaljer

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Vedlegg II Tekstinnspill til vedlegg II A, III og IV VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Der det er relevant,

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012 Velkommen til NVEs møte om Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune 12. og 13. september 2012 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen, NVE NVEs saksbehandling v/ Hilde Aass, NVE Orientering om

Detaljer

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Presentasjon Prosjektleder Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune NVE Konsesjonavdlingen v/ Henrik Langbråten Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune Generelt Det er i henhold til nasjonal og regional politikk

Detaljer

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Dagens tema Dagens kraftsystem Potensialet for økt fornybar produksjon

Detaljer

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Presentasjon, Seminar om sumvirkninger av tekniske inngrep i utmark Oslo, 13.3.13 Ragnar Brevik Vestlandsforsking KU-forskriften,

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft Prosjekter i Sulitjelma Eiere SulisKraft Eies av Statskog Energi 34% og Nord-Norsk Småkraft 66% Statskog SF er grunneier i Galbmejohka, Oterelva, Granheibekken og Valffarjohka

Detaljer

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før 2020 Rune Flatby Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i petroleumssektoren

Detaljer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer

Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer Arnodd Håpnes, Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN) i samarbeid med FRIFO og SABIMA Trusler og muligheter Negativ forandring av vannets

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter? Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/utvalg_iv.pdf

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Miljømessige perspektiver og helhetlig vannforvaltning. Janne Sollie, DN-direktør Direktoratet for naturforvaltning

Miljømessige perspektiver og helhetlig vannforvaltning. Janne Sollie, DN-direktør Direktoratet for naturforvaltning Miljømessige perspektiver og helhetlig vannforvaltning Janne Sollie, DN-direktør Direktoratet for naturforvaltning DNs oppdrag: Være Miljøverndepartementets sentrale rådgivende og utøvende fagorgan innen

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter?

Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 18.10. 2013 Vi som brukere vil: - Se, lukte, fiske og oppleve levende elver og vann! - Oppleve fungerende

Detaljer

Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige

Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige Audun Ruud, Dr. polit og siv-øk. Forskningsleder for Sintef Energiforskning sitt nyopprettede faglag om Politikk og Styring, lokalisert

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling Norges vassdrags- og energidirektorat Policy for kabling Plenumsmøte kraftsystemutredninger Seksjonssjef Tormod Eggan Norges vassdrags- og energidirektorat 1. april 2008 Disposisjon Kraftnettets utstrekning

Detaljer

Økonomiske rammevilkår for utbygging av kraft Har elsertifikatordningen spilt fallit?

Økonomiske rammevilkår for utbygging av kraft Har elsertifikatordningen spilt fallit? Økonomiske rammevilkår for utbygging av kraft Har elsertifikatordningen spilt fallit? Einar Hope Professor emeritus Norges Handelshøyskole Vassdragsseminar i Øystese, 03.09 2016 Hovedmomenter Prinsippielt

Detaljer

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Regional plan om små vannkraftverk i Nordland ble vedtatt av fylkestinget

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Vassdragsutbygging. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Vassdragsutbygging. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Vassdragsutbygging Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/vassdragsutbygging/ Side 1 / 6 Vassdragsutbygging Publisert 24.05.2017 av Miljødirektoratet Norge produserer om lag 25 prosent

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Strategisk konsekvensutredning -et viktig steg mot utbygging til havs. Nils Henrik Johnson NORWEA og Arntzen de Besche havvindseminar 16.9.

Strategisk konsekvensutredning -et viktig steg mot utbygging til havs. Nils Henrik Johnson NORWEA og Arntzen de Besche havvindseminar 16.9. Strategisk konsekvensutredning -et viktig steg mot utbygging til havs Nils Henrik Johnson NORWEA og Arntzen de Besche havvindseminar 16.9.2011 Agenda Havvindrapporten bakgrunn og hovedtrekk Strategisk

Detaljer

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal Informasjon fra Statnett Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal HVA SØKER VI PÅ Statnett søker Norges vassdrags- og energi direktorat (NVE) om å opp gradere spennings nivået fra

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339 KALLURDALSBROTET - UTREDNING AV VINDKRAFT Rådmannens innstilling: Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: TrønderEnergi Kraft AS vil selv

Detaljer

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring

Detaljer

Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn

Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn Fremlagt på møte 6.-7.10.2015 Styresak 84-2015 Saknr 15/283 Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Høringssvar til utvalgsrapportene knyttet til sjøkabelalternativet for kraftledning mellom Sima og Samnanger

Høringssvar til utvalgsrapportene knyttet til sjøkabelalternativet for kraftledning mellom Sima og Samnanger ZERO Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo 17.02.2011 Høringssvar til utvalgsrapportene knyttet til sjøkabelalternativet

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om

Velkommen til NVEs møte om Velkommen til NVEs møte om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk 5. oktober 2011 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen NVEs saksbehandling v/ Erlend Bjerkestrand Orientering om forslag til utredning fra tiltakshaver

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Hvordan kan vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Informasjonsmøte 11. juni 2013

Hvordan kan vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Informasjonsmøte 11. juni 2013 Hvordan kan vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Informasjonsmøte 11. juni 2013 Behov og bakgrunn for prosjektet Alternative løsninger Konsekvensutredning Konsesjonssøkte løsninger Behov og bakgrunn

Detaljer

Vi har nok kunnskap! Hvorfor sier ikke politikerne NEI? Vidar Lindefjeld

Vi har nok kunnskap! Hvorfor sier ikke politikerne NEI? Vidar Lindefjeld Vi har nok kunnskap! Hvorfor sier ikke politikerne NEI? Vidar Lindefjeld http://lanaturenleve.no På 15 minutter skal jeg synliggjøre det meningsløse ved norsk, landbasert vindkraft... Det må gå litt fort.

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Norsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey

Norsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey Norsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey Naturgitte forhold i Norge 4000 elver drenerer til havet 240 000 små og store innsjøer Høye fossefall og dype

Detaljer

REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND HANDLINGSPROGRAM 2014

REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND HANDLINGSPROGRAM 2014 REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND 2009-2021 HANDLINGSPROGRAM 2014 Beskrivelse av planen Regional plan om vindkraft i Nordland- arealmessige vurderinger ble vedtatt av fylkestinget i 2009 (FT-sak 155/09).

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193 VINDMØLLEUTBYGGING Rådmannens innstilling: Vedlegg: Søknad datert 01.03.2012 med kartvedlegg (ekskl. vedlegg om tekniske data om

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om Kåja vannkraftverk og ny Vinstra transformatorstasjon. Vinstra 20. januar 2014

Velkommen til NVEs møte om Kåja vannkraftverk og ny Vinstra transformatorstasjon. Vinstra 20. januar 2014 Velkommen til NVEs møte om Kåja vannkraftverk og ny Vinstra transformatorstasjon Vinstra 20. januar 2014 Bakgrunn Søknad om bygging: Kåja vannkraftverk i Gudbrandsdalslågen Ny Vinstra transformatorstasjon

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing Informasjon om BKKs melding til NVE om et gasskraftverk som mulig løsning for å styrke kraftsituasjonen i BKK-området. www.bkk.no/gass Melding til

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger kommune Rådmannen Saksmappe: 2008/1192-3 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Detaljer

Effektkjøring og miljøvirkninger

Effektkjøring og miljøvirkninger Effektkjøring og miljøvirkninger Tor Haakon Bakken Prosjektleder EnviPEAK Hva er "miljø" i regulerte vassdrag? Laks & ørret Rekreasjon/bruk Annen fisk Temperatur og is Fish Bunndyr Hydromorfologi Biomangfold

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer