Rapport. om arbeidsmarkedet. Nummer Utviklingen på arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet 2030 noen perspektiver

Transkript

1 Rapport om arbeidsmarkedet Nummer Utviklingen på arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet 2030 noen perspektiver Folkemengd og arbeidsstyrke fram mot 2030 Behov for arbeidskraft i fremtiden Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Permitterte arbeidssøkere

2 Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, februar 2006

3 Innhold Utviklingen på arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet 2030 noen perspektiver Folkemengd og arbeidsstyrke fram mot Behov for arbeidskraft i fremtiden Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Permitterte arbeidssøkere Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 21. mars Rapport om arbeidsmarkedet gis ut av Aetat Arbeidsdirektoratet. Rapport om arbeidsmarkedet er tilgjengelig på internett: Tall og analyser Rapport om arbeidsmarkedet Bestilling kan foretas ved henvendelse til: Aetat Arbeidsdirektoratet Telefon: Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/2006 1

4 Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsledigheten har de siste månedene gått sterkt ned. Økt aktivitet innenfor de fleste områder av norsk økonomi har bidratt til at arbeidsledigheten nå går ned i alle fylker og de fleste yrker. Samtidig ser vi at tilstrømningen av nye arbeidssøkere er på et rekordlavt nivå og at etterspørselen etter arbeidskraft øker sterkt. Dersom den registrerte ledigheten fortsetter å avta i samme styrke som de siste månedene, vil vi allerede i løpet av første halvår i år være nede i samme registrerte ledighetsnivå som på toppen av forrige høykonjunktur, mot slutten av 1990-årene. Aetat forventer at oppgangskonjunkturen vil fortsette, og at høykonjunkturen vil vedvare både i 2006 og Den økonomiske veksten forventes imidlertid å avta noe i Veksten i sysselsettingen og nedgangen i ledigheten vil derfor trolig bli mindre i 2007 enn i inneværende år. Aetat forventer at sysselsettingen vil øke med om lag i årsgjennomsnitt fra 2005 til 2006, og ytterligere i Dette er en oppjustering av Aetats prognose over sysselsettingsveksten over de to årene fra til Den registrerte ledigheten forventes å gå ned fra (3,5 %) personer i gjennomsnitt i 2005 til (2,7 %) personer i gjennomsnitt i 2006 og (2,5 %) personer i gjennomsnitt i I forrige Rapport om arbeidsmarkedet var tilsvarende prognose helt ledige i 2006 og i Vi har altså nedjustert vår prognose med helt ledige for 2006 og for Nedjusteringen skyldes at nedgangen i ledigheten de siste månedene har vært sterkere enn ventet. Vi forventer derfor at den kraftige nedgangen fortsetter utover våren, men demper seg noe mot slutten av Antall ledige stillinger har økt sterkt det siste året. Aetat har registrert at det nå er blitt vanskelig å rekruttere arbeidskraft innenfor enkelte yrker. Dette gjelder i første rekke fagarbeidere innen industri og bygg og anlegg, samt sivilingeniører, ingeniører og IKT-yrker. Vi ser nå også en sterkere økning i beholdningen av ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg. Aetat venter at det også innenfor denne yrkesgruppen vil bli mangel på arbeidskraft i løpet av året. INN I 2006 MED KRAFTIG NEDGANG I ARBEIDSLEDIGHETEN Oppgangskonjunkturen i norsk økonomi har snart vart i tre år, og det er nå økende aktivitet innenfor de fleste næringer. Ledigheten har gått ned siden årsskiftet 2003/2004, og for industrien har den gått ned siden høsten I 2004 gikk ledigheten bare moderat ned og bedriftene fikk dekt inn det økte behovet etter arbeidskraft ved at sykefraværet gikk ned og arbeidstiden opp. I 2005 gikk gjennomsnittlig antall helt ledige ned med i forhold til 2004, og nedgangen ble også sterkere utover høsten. Denne utviklingen ser ut til å fortsette også i Siden oktober 2005 har den registrerte ledigheten sunket med personer, når man korrigerer for vanlige sesongsvingninger. Dette er den kraftigste nedgangen i ledigheten siden høsten 1997, se figur 1. Ved utgangen av februar var det registrert (3,0 %) helt ledige, en nedgang på fra februar Det har i denne oppgangskonjunkturen tatt relativt lang tid før aktivitetsveksten i norsk økonomi har gitt seg utslag i økt sysselsetting og redusert ledighet målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser (AKU). De siste månedene har imidlertid sysselsettingen vist klar vekst, og det har vært nedgang i arbeidsledigheten, også målt ved AKU. Strammere arbeidsmarked Høy aktivitet på arbeidsmarkedet bekreftes ved at tilstrømningen av nye arbeidssøkere til Aetat nå er på sitt laveste nivå for de årene Aetat har data for, 1999 og fram til i dag, se figur 2. Dette er en indikasjon på Figur 1: Utvikling i antallet helt ledige og summen av antall helt ledige og tiltaksdeltakere. Januar 2001 februar Sesongjusterte tall jan-01 mai-01 sep-01 jan-02 mai-02 sep-02 jan-03 mai-03 sep-03 jan-04 mai-04 sep-04 jan-05 mai-05 sep-05 jan-06 Helt ledige Helt ledige og tiltaksdeltakere KILDE: AETAT. 2 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/2006

5 Utviklingen på arbeidsmarkedet at den registrerte arbeidsledigheten vil fortsette å gå ned i månedene som kommer. Av figur 3 ser vi at etterspørselen etter arbeidskraft målt ved tilgangen på nye stillinger økte kraftig sist høst. Utflatingen de siste månedene skyldes trolig at det ofte er tilfeldige svingninger i denne indikatoren. Beholdningen av ledige stillinger, antall ledige stillinger som til enhver tid er registrert ved Aetat, øker kraftig. Figur 2: Tilgangen av ordinære arbeidssøkere per virkedag. Beholdning registrerte helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere. Sesongjusterte tall. Januar 2001-februar Tilgang ordinære arbeidssøkere per virkedag jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 jan-02 apr-02 jul-02 okt-02 jan-03 apr-03 jul-03 okt-03 jan-04 apr-04 jul-04 okt-04 jan-05 apr-05 jul-05 okt-05 jan-06 KILDE: AETAT. UTVIKLINGEN PÅ ARBEIDSMARKEDET INNENFOR DELARBEIDSMARKEDER Størst nedgang i ledigheten i privat sektor Norsk økonomi har nå vært inne i en konjunkturoppgang siden 2.kvartal Konjunkturoppgangen har det siste året gitt en sterk nedgang i ledigheten og da særlig innen industrirelatert arbeid og bygg og anlegg. Det siste året har ledigheten gått ned 32 prosent innen industriarbeid og 26 prosent i bygge- og anleggsarbeid. Ledigheten blant ingeniører og sivilingeniører har også gått sterkt ned det siste året. I tillegg er det innenfor bygg og anlegg, og til en viss grad industri, at det meldes om størst arbeidskraftsimport. Ledigheten er nå på 3,6 prosent innen industriarbeid og 4,2 prosent innen bygg og anlegg, men det meldes om til dels stor mangel på fagfolk i begge disse næringene. Offentlig sektor var lenge preget av at kommunene måtte kutte i utgiftsveksten og stramme inn økonomien. Dette førte til at ledighetsutviklingen lenge var svak innen både helse, pleie og omsorg, og undervisningsarbeid, men det siste halve året har ledigheten gått ned også her. Til tross for at utviklingen innen disse yrkesgruppene har vært svakere enn for andre yrkesgrupper er ledigheten godt under gjennomsnittet. Innenfor helse, pleie og omsorg er 2,0 prosent helt ledige, mens undervisningsarbeid har lavest ledighet av alle yrkesgrupper med kun 1,1 prosent. Høyest ledighet er det innen serviceyrker, bygg og anlegg og handelsarbeid. Bygg og anlegg har hatt en Figur 3: Tilgang ledige stillinger offentliggjort i media. Sesongjusterte tall. Januar 2001-februar Figur 4: Prosentvis endring i ledigheten, etter yrkesbakgrunn. Februar 2005-februar jan-01 mai-01 sep-01 jan-02 mai-02 sep-02 jan-03 mai-03 sep-03 jan-04 mai-04 sep-04 jan-05 mai-05 sep-05 jan-06 0 % -5 % -10 % -15 % -20 % -25 % -30 % -35 % Industriarbeid Naturvitenskaplige yrker -32 % -31 % Bygg og anlegg Transportarbeid Merkantile yrker Adm. og hum. arbeid Annet servicearbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Undervisningsarbeid Handelsarbeid Helse, pleie og omsorg -13 % -17 % -16 % -15 % -19 % -21 % -24 % -23 % -26 % Uoppgitt/Ingen yrkesbakgrunn -7 % I alt -21 % KILDE: AETAT. KILDE: AETAT. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/2006 3

6 Utviklingen på arbeidsmarkedet Figur 5: Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, fordelt etter yrkesbakgrunn. Utgangen av februar ,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 1,1 % Undervisningsarbeid 2,2 % 2,3 % 2,0 % 1,6 % Naturvitenskaplige yrker Helse, pleie og omsorg Adm. og hum. arbeid Jordbruk, skogbruk og fiske 2,8 % Merkantile yrker 3,6 % 3,6 % 3,8 % 4,2 % 4,3 % 3,0 % kraftig reduksjon i ledigheten, som var på hele 5,8 prosent ved utgangen av februar 2005, men ledigheten er fortsatt på 4,2 prosent per utgangen av februar. Vintermånedene er imidlertid måneder med relativt mye permitteringer innen bygg og anlegg, og ledigheten går vanligvis betydelig ned utover våren i denne næringen. Ledigheten blant faglærte innen bygg og anlegg er relativt lav. Det er personer med noe yrkesbakgrunn uten fagutdanning som trekker opp ledigheten innenfor denne yrkesgruppen. Import av arbeidskraft innen bygg og anlegg bidrar også til å Transportarbeid Industriarbeid Handelsarbeid Bygge og anleggsarbeid Annet servicearbeid I alt KILDE: AETAT. dempe nedgangen i ledigheten blant personer uten fagutdanning i bygg og anlegg. Innenfor handelsarbeid og servicearbeid er det mange jobber for ufaglærte, som butikkmedarbeidere, renholdere med mer. For disse gruppene er det mange som konkurrerer om jobbene, blant annet studenter som vil jobbe ved siden av studiene. Når arbeidsmarkedet gir mange jobbmuligheter, vil også enda flere melde seg på fordi de ser at det er mulig å få seg arbeid. Dette gjør at ledigheten synker saktere, og også kan stige, selv om sysselsettingen i næringen øker. Litt høyere ledighet enn i januar 2002 Det kan være interessant å sammenligne ledigheten i januar 2006 med ledigheten i januar For fire år siden var det registrerte ledighetsnivået omtrent som i dag, men stigende istedenfor avtakende slik vi ser nå. Hvilke yrkesgrupper er det som har fått økning i ledigheten siden den gang og hvilke yrkesgrupper 1 er det som har hatt nedgang? For fire år siden var det helt ledige ved utgangen av januar, mens det i år var helt ledige ved utgangen av tilsvarende måned. Blant personer med bakgrunn i offentlig sektor er ledigheten nå relativt mye høyere enn den var for fire år siden. Størst økning har det vært innenfor helse, 1 Kategorien «uoppgitt» var for høy i Det har etter den tid blitt foretatt en innskjerping i rutinene ved registrering av arbeidssøkere for å minke andelen som blir registrert med uoppgitt yrkesbakgrunn, og dette forklarer en stor del av nedgangen i denne gruppen. Dette har imidlertid svært liten effekt på de andre yrkesgruppene. Tabell 1: Endring i ledigheten fra januar 2002 til januar 2006, i prosent og absolutte tall. Fordelt etter yrke på grovgrupper. Yrkesgruppen jan. 02 jan. 06 Endring Endring i prosent Helse, pleie og omsorg % Undervisningsarbeid % Administrativt og humanistisk arbeid % Handelsarbeid % Annet servicearbeid % Naturvitenskapelige yrker % Merkantile yrker % Transportarbeid % Bygge- og anleggsarbeid % Jordbruk, skogbruk og fiske % Industriarbeid % Uoppgitt % I alt: % KILDE: AETAT. 4 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/2006

7 Utviklingen på arbeidsmarkedet Tabell 2: Endring i ledigheten fra januar 2002 til januar 2006, i prosent og absolutte tall. Fordelt etter yrke på fingrupper. Yrkesgruppe jan. 02 jan. 06 Endring Endring i prosent Sykepleiere, vernepleiere og jordmødre % Biologiske yrker % Biologiteknikere m.fl % Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere % Sivilingeniører, siviliarktitekter og lignende % Førskolelærere % Frisører, kosmetologer o.l., mannekenger og andre modeller % Saksbehandlere innen offentlig administrasjon og diverse akademiske yrker % Annet pleie og omsorgspersonale % Medisinske yrker (leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter etc.) % Annet undervisningspersonale % Systemutviklere og programmerere, dataingeniørerog teknikere % Annet salgsarbeid % Sosionomer, barnevernspedagoger mm % Administrative ledere og politikere % Næringsmiddelarbeid % Rengjøringspersonale og lignende % Diverse servicearbeid/hjelpearbeid uten krav til utdanning % Grunnskolelærere % Annet servicearbeid % Butikkmedarbeidere (o.l.) % Vei- og anleggsarbeidere % Husholdnings- og restaurantarbeid mm % Underholdning, religion og informasjon % Funksjonærer innen administrasjon og forretningsfag og kontorarbeid % Førere av budbiler og kollektive tranportmidler og lignende % Kundeservicearbeid % Andre naturvitenskapelige yrker % Annet bygge- og anleggsarbeid inkludert hjelpearbeid % Rørleggere % Tømrere og snekkere % Prosess- og maskinoperatører % Mekanikere % Elektrikere, elektronikere og lignende % Jordbruk, skogbruk og fiske % Ingeniører og teknikere % Dekks- og maskinmannskap % Støpere, sveisere, platearbeidere og lignende % Andre håndverkere og hjelpearbeid innenfor industrien % Uoppgitt/Ingen yrkesbakgrunn % I alt: % KILDE: AETAT. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/2006 5

8 Utviklingen på arbeidsmarkedet pleie og omsorg hvor ledigheten nå er 37 prosent høyere. For gruppen sykepleiere, vernepleiere og jordmødre har ledigheten mer enn fordoblet seg på disse fire årene, mens den for omsorgsarbeidere og hjelpepleiere har steget med nesten 70 prosent. Også de to andre hovedgruppene i offentlig sektor har hatt en klar økning i ledigheten. Innen undervisning har ledigheten gått opp med 24 prosent, mens den innen administrativt og humanistisk arbeid har gått opp med 22 prosent. Innen privat sektor er utviklingen mer sammensatt. Størst nedgang har det vært innenfor industri med hele 21 prosent. Her må det imidlertid legges til at også sysselsettingen har gått ned, noe som tilsier at en del av de som var arbeidsledige i 2002 nå har funnet seg arbeid i andre næringer eller er pensjonert. Innen bygg og anlegg har det vært en nedgang i ledigheten for alle yrkesgruppene utenom vei- og anleggsarbeidere som har opplevd en økning i ledigheten på 10 prosent. For naturvitenskaplige yrker, for eksempel ingeniører og sivilingeniører, som har hatt en kraftig nedgang i ledigheten det siste året, er ledigheten fortsatt litt høyere enn i januar Konjunkturoppgangen vi har hatt siden sommeren 2003 har nå snart fått ledigheten ned på det nivået den var før forrige konjunkturnedgang innen naturvitenskapelige yrker. Innenfor denne gruppen er det også store forskjeller i utviklingen. Biologiske yrker har opplevd en fordobling i ledigheten, og også sivilingeniører og sivilarkitekter har opplevd en kraftig økning, mens ingeniører og teknikere har hatt en nedgang i antall ledige på 29 prosent. Økt stramhet innen mange yrkesgrupper Det siste året har vi hatt en kraftig nedgang i arbeidsledigheten og sterk økning i beholdningen av ledige stillinger innen flere yrkesgrupper. Dette tilsier at arbeidsmarkedet nå strammes til og at det innen flere yrkesgrupper er økende mangel på arbeidskraft. IKT-arbeid Systemutviklere, programmerere og dataingeniører har hatt en kraftig nedgang i ledigheten det siste året, og beholdningen av ledige stillinger ved utgangen av februar var nesten fordoblet i forholdet til ett år tidligere. Dette vitner om høy etterspørsel etter denne typen arbeidskraft, noe som igjen henger sammen med oppsvinget i konsulentbransjen som sysselsetter mange med denne typen kompetanse. Ingeniører og sivilingeniører Denne gruppen nyter nå godt av de gode tidene innen industrien. Industriinvesteringene var rekordhøye i 2005, og forventes å holde seg på samme nivået også i I tillegg ansettes også mange ingeniører og sivilingeniører i konsulentbransjen. Dette gjør at denne yrkesgruppen er blant de som har opplevd sterkest nedgang i ledigheten, og ledigheten er nå også svært lav. Beholdningen av ledige stillinger er også mer enn fordoblet det siste året, og det var ved utgangen av februar registrert flere ledige stillinger enn helt ledige personer for disse yrkene. Industriarbeid Den høye oljeprisen og lave renten har gitt høye investeringer og ny optimisme til industrien. Spesielt går verftsindustrien godt, og det er også svært gode tider for riggindustrien. Industriarbeidere er også den yrkesgruppen som har hatt sterkest nedgang i ledigheten det siste året, og industribedriftene melder nå om økende mangel på arbeidskraft. Spesielt er det fagarbeidere som støpere, sveisere, platearbeidere, elektrikere og lignende det er mangel på. Bygge- og anleggsarbeid Det er sterk nedgang i ledigheten i denne yrkesgruppen. Størst har nedgangen vært for rørleggere. Byggeaktiviteten var rekordhøy i 2005, og forventes å holde seg høy også i Det er også mangel på arbeidskraft i denne bransjen. Import av arbeidskraft har imidlertid bidratt til å redusere rekrutteringsproblemene på arbeidsmarkedet, og arbeidskraftsimporten forventes å vokse også det neste året. Helse, pleie og omsorg For noen år siden var det stor mangel på arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren. De siste årene har imidlertid mangelen på arbeidskraft innenfor dette området vært beskjeden. Dette skyldes økning i utdanningskapasiteten for sykepleiere og hjelpepleiere i tillegg til stramme kommunebudsjetter. Med noe mer ekspansive kommunebudsjetter i 2006 kan mangelen på denne typen arbeidskraft igjen øke i løpet av året. Lavest ledighet i Sogn og Fjordane og Akershus Arbeidsledigheten har det siste året gått ned i alle fylkene. Spesielt sterk har nedgangen vært i Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Aust-Agder. Felles for disse fylkene er det at industrien sysselsetter en stor andel av arbeidsstyrken, og ledigheten i disse fylkene svinger derfor sterkt med konjunkturene. Det siste året har oljeprisen vært svært høy og rentene lave. Dette har ført til høy aktivitet og store investeringer i oljebransjen, noe som også gir ringvirkninger til annen industri. På Øst- 6 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/2006

9 Utviklingen på arbeidsmarkedet Figur 6: Prosentvis endring i registrerte helt ledige fordelt på fylke. Februar 2005-februar % -35 % -37 % -21 % -18 % -13 % -14 % -26 % -16 % -19 % -13 % -27 % -20 % -22 % -11 % -19 % -14 % -24 % -19 % -15 % -40 % -35 % -30 % -25 % -20 % -15 % -10 % -5 % 0 % i alt Finmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 2,0 % 2,4 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % 2,9 % 2,7 % 3,0 % 3,2 % 3,1 % 3,1 % 3,0 % 3,0 % 3,4 % 3,4 % 3,3 % 3,4 % i alt Finmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 3,8 % 3,8 % KILDE: AETAT. Figur 7: Ledigheten målt i prosent av arbeidsstyrken, fordelt på fylke. Februar ,1 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % KILDE: AETAT. landet er det Oslo som har opplevd den største nedgangen, men ledigheten her er fortsatt blant de høyeste i landet. Ved utgangen av februar var ledigheten lavest i Sogn og Fjordane med 2,0 prosent av arbeidsstyrken, fulgt av Akershus, Oppland og Rogaland med 2,3 prosent. Høyest var ledigheten i Finmark med 5,1 prosent av arbeidsstyrken, se figur 7. Økt sysselsetting I alt økte sysselsettingen med personer i gjennomsnitt fra 2004 til 2005 i følge Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Størst økning var det innenfor næringene eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting med , fulgt av helse og sosiale tjenester med flere sysselsatte. For industrien ser vi at den siste konjunkturoppgangen har klart å stoppe den negative trenden med nedgang i sysselsettingen, og sysselsettingen økte med personer i gjennomsnitt fra 2004 til For bygg og anlegg har derimot sysselsettingen gått noe ned. Dette kan virke overraskende i og med at byggeaktiviteten var svært høy i fjor, og at ledigheten her falt kraftig i En viktig forklaring er at mye av arbeidskraften i denne næringen omfatter personer som ikke er registrert bosatt i Norge, blant annet fra Øst-Europa, og inngår derfor ikke i sysselsettingstallene fra AKU. Det er rimelig å anta at sysselsettingen i denne næringen reelt sett har steget. I tabell 1 så vi at jordbruk, skogbruk og fiske har hatt et stort fall i antall registrerte ledige de siste fire årene, men i figur 8 ser vi at også sysselsettingen faller. At ledigheten har falt så mye som med 20 prosent de siste fire årene kan derfor forklares med at Figur 8: Endring i antall sysselsatte fordelt etter næringer. Antall personer. Endring i gjennomsnitt fra 2004 til Eiendomsdrift/forr.messig tj.yting 10 Helse- og sosialtjenester 9 Varehandel 5 Transport 3 Bergverksdrift og utv. av olje og gass 3 Hotell og restaurant 1 Industri 1 Kraft- og vannforsyning 0 Andre sosiale og personlig tjenester -1 Kommunikasjon -1 Bygg og anlegg -1 Jordbruk, skogbruk og fiske -4 Undervisning -5 Offentlig forvaltning KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/2006 7

10 Utviklingen på arbeidsmarkedet rekrutteringen og behovet for arbeidskraft til denne næringen er sterkt fallende, og at mange søker seg mot andre næringer. UTSIKTER FOR 2006 OG 2007 Utviklingen internasjonalt Den økonomiske veksten i 2005 var noe lavere enn i Veksten var fortsatt høy, og ble hovedsakelig drevet av sterk vekst i Kina og USA, mens veksten i Euroområdet var forholdsvis lav. Det er nå flere usikkerhetsmoment knyttet til den fremtidige økonomiske utviklingen internasjonalt. Veksten i USA har i stor grad vært drevet av økt privat konsum. Økningen i konsumet har langt på vei vært finansiert ved økte boliglån muliggjort av en sterk prisøkning på boligmarkedet. Det har lenge vært ventet et omslag i USAs økonomi, men forventningene om tidspunktet for ny nedgangskonjunktur blir stadig skjøvet fram i tid. Det ser nå ut som om boligmarkedet er i ferd med å roe seg ned, og det er lite trolig at boligprisene vil stige like mye dette året som tidligere. Den høye private gjelden sammen med store offentlige budsjettunderskudd gjør at sparingen på sikt må opp, noe som vil dempe konsumet. Oljeprisen ser også ut til å holde seg høy, både på grunn av stor vekst i USA og Kina som etterspør stadig mer olje, og på grunn av den urolige situasjonen i den arabiske verden. Arbeidsmarkedet i USA har vært inne i en positiv utvikling med økt sysselsetting og nedgang i arbeidsledigheten, noe som igjen virker positivt på veksten i privat etterspørsel. Det store handelsunderskuddet tilsier også en videre nedgang i dollarkursen, noe som eventuelt vil være positivt for den amerikanske eksportindustrien. Samlet er det ventet fortsatt vekst i USA, men noe lavere enn i I Euroområdet har veksten vært svak i 2005, men det er nå klare tegn til bedring. En svakere Euro har ført til klar bedring i situasjonen for eksportindustrien hvor optimismen nå er stor, særlig i Tyskland. Økte investeringer har også bidratt til den økte veksten i eurosonen de siste månedene. Det private konsumet har imidlertid vist en svak utvikling med lav vekst, men arbeidsledigheten ser nå ut til å være på vei nedover noe som vil gi tiltakende privat konsum. Den høye oljeprisen er her en viktig usikkerhetsfaktor. Dersom oljeprisen svekkes vil dette være en viktig vekstfaktor for eurosonen. En fortsatt høy oljepris gjør at husholdningene mister kjøpekraft og dermed demper konsumet av andre varer. Olje er i tillegg en viktig innsatsfaktor i produksjon av varer og tjenester og en høy oljepris bidrar til høye produksjonskostnader i bedriftene, noe som virker dempende på tilbudet av varer og tjenester. Veksten i Kina forventes å fortsette på omtrent samme nivå også neste år. Også for India forventes høy vekst. Dette hjelper også Japan som nå eksporterer omtrent like mye til Asia som til de vestlige industrilandene. Privat forbruk, offentlig forbruk og bedriftsinvesteringene vokser nå i Japan, og dette gir håp om at oppsvinget i Japan kan bli av mer varig karakter. Fortsatt konjunkturoppgang i Norge? Norsk økonomi er nå inne i en høykonjunktur som er bredt fundert. Veksten i investeringene blant bedrifter i Fastlands-Norge er betydelige. Investeringene innenfor oljerelatert virksomhet er rekordhøye, og det ser fortsatt ut til å være vekst i boligbyggingen. Kommuneøkonomien er også bedret og økte overføringer i 2006 vil gi vekstimpulser til norsk økonomi. Veksten i privat konsum ser imidlertid ut til å være moderat. Aktiviteten innenfor industrien, herunder oljerelatert industri og verftsindustri er nå høy ble et godt år med høye investeringer, økt produksjon og også en liten økning i sysselsettingen etter flere år med nedgang. Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for 4. kvartal 2005 viser at industribedrifter nå er mer optimistisk for tiden fremover enn på lenge, se figur 9. Aetat forventer at ett fortsatt høyt aktivitetsnivå langt ut i 2006 slik at sysselsettingen i industrien fortsatt vil øke noe. I forrige høykonjunkturer var en sterk lønnsvekst og styrking av den norske kronen, blant annet som følge av et raskt økende rentenivå, viktige faktorer for en svekket konkurranseevne blant norske bedrifter. Dette bidro til å forsterke den påfølgende konjunkturnedgangen i industrien. Etter hvert som ledigheten nå blir betydelig lavere og sysselsettingen høyere strammes arbeidsmarkedet til. Risikoen for at Figur 9: Indeks for industri- og bergverksbedrifters generelle bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartalet. Indikator. 1.kvartal kvartal K K K K K K K K K K K K K K K K3 KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ. 8 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/2006

11 Utviklingen på arbeidsmarkedet Tabell 3: Aetats anslag for antall arbeidsledige i 2006 og Forutsetninger om tiltaksnivået i 2006 og Faktiske tall Registrerte ledige, antall personer Registrerte ledige målt i prosent av arbeidsstyrken 3,5 % 2,7 % 2,5 % Tiltaksplasser (ordinære arbeidssøkere) , 3 Arbeidsledige, AKU, i prosent av arbeidsstyrken 4,6 % 3,8 % 3,6 % 1 For 2005 er det gjennomsnittlig antall personer i tiltak ved utgangen av måneden som er brukt. Dette kan avvike fra noe fra antall tiltaksplasser 2 Tiltaksnivået for 2006 er satt i tråd med statsbudsjettet for Dette tallet inkluderer ikke de omlag 400 tiltaksplasser som Oslo kommune disponerer 3 Beregningsteknisk forutsettes samme tiltaksnivå i 2007 som i 2006 KILDE: AETAT. Tabell 4: Endringer i arbeidsstyrke, sysselsetting og arbeidsledighet fra året før. Aetats anslag for 2006 og Faktiske tall for Arbeidsstyrke (AKU) Sysselsatte (AKU) AKU arbeidsledige Registrete helt ledige (Aetat) KILDE: AETAT. lønnsveksten etter hvert vil øke blir dermed større. Foreløpig legger vi til grunn at den lave inflasjonen vil gi solid reallønnsvekst selv med et moderat lønnstillegg, og at økningen i rentenivået gjennom 2006 og 2007 blir relativt beskjeden. De kontraktive virkningene av penge- og inntektspolitikken, gjennom blant annet dempet konsum og svekket konkurranseevne, forutsettes dermed å bli forsiktige. I tillegg trekker en eventuell høyere sysselsetting i retning av økt privat kjøpekraft og vekst i det private forbruket. Ledigheten tilbake til nivået fra slutten av 1990-årene? Vi er nå inne i en periode hvor arbeidsledigheten synker raskt og vi har en sterk økning i sysselsettingen. I følge Statistisk Sentralbyrå økte sysselsettingen med personer i gjennomsnitt fra 2004 til Dersom den registrerte ledigheten fortsetter å falle i samme tempo som i de siste månedene, vil vi allerede i første halvår være nede på samme registrerte ledighet som på toppen av forrige høykonjunktur, mot slutten av 1990-årene. Aetat forventer at sysselsettingen vil øke med ytterligere personer i 2006 og i Dette betyr at vi oppjusterer anslaget fra forrige Rapport om arbeidsmarkedet med personer for 2006 og for Årsaken til dette er at sysselsettingsveksten de siste tre månedene har tatt seg kraftig opp, og vi har nå svært høy aktivitet i norsk økonomi. Befolkningen i yrkesaktiv alder vil fortsette å øke noe i 2006 og Når etterspørselen etter arbeidskraft er sterkt økende vil også flere personer melde seg på arbeidsmarkedet for å få jobb. Aetat anslår at arbeidsstyrken vil kunne øke med ca i hvert av årene 2006 og Den registrerte ledigheten forventes å avta med rundt personer i 2006 og ytterligere i Dette vil gi et årsgjennomsnitt på registrerte ledige i 2006 og i Vi har altså nedjustert anslaget fra forrige Rapport om arbeidsmarkedet med for 2006 og for Nedjusteringen skyldes at nedgangen i ledigheten de siste månedene har vært enda sterkere enn ventet. Vi regner derfor med at ledigheten fortsetter å gå kraftig ned utover våren, men at reduksjonen i ledigheten etter hvert vil avta mot slutten av 2006, slik at ledighetsnivået vil stabilisere seg på rundt i Aetat regner med at det vil bli økt mangel på personell innenfor en del yrkesgrupper, og at det fortsatt vil bære bedre muligheter for å få jobb i det norske arbeidsmarkedet sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Det er nå økende innvandring innenfor næringer hvor aktiviteten er høy, som bygg og anlegg, en del industri og servicenæringen. Vi regner med at denne utviklingen kan forsterke seg i løpet av Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/2006 9

12 FREMTIDENS ARBEIDSMARKED Arbeidsmarkedet 2030 noen perspektiver I denne rapporten vil vi belyse noen utviklingstrekk ved arbeidsmarkedet fram mot år I artikkelen «Folkemengd og arbeidsstyrke fram mot 2030» ser vi på endringer i yrkesdeltakelse og befolkning i årene som kommer, og de konsekvenser det vil kunne få for arbeidsmarkedet. Framtidig behov for arbeidskraft er beskrevet nærmere i den påfølgende artikkelen. I begge artiklene har vi også et tilbakeskuende perspektiv på de siste 25 år. BEHOV FOR Å UTNYTTE ARBEIDSKRAFTS- RESSURSENE Andelen av den totale befolkningen som er i yrkesaktiv alder vil avta sterkt fram mot år Gjennomsnittsalderen blant personer i yrkesaktiv alder vil også øke markant. Dette stiller store krav til å opprettholde en høy sysselsetting, også i de eldste aldersgruppene. Disse demografiske endringene representerer en viktig bakgrunn for den vedtatte pensjonsreformen og gir viktige utfordringer for arbeidsmarkedspolitikken, ikke minst for den nye statlige arbeids- og velferdsetaten, NAV. En viktig målsetning med NAV er nettopp å redusere utstøtingen fra arbeidsmarkedet og inkludere personer som står i utkanten av det etablerte arbeidsliv, slik at det blir tilstrekkelig arbeidskraft til å produsere de varer og tjenester samfunnet har behov for. Statistisk sentralbyrå 1 har gjort beregninger som viser at verdien av arbeidskraftsressursene i 2004 var over seks ganger så stor som verdien av oljeformuen. Dette betyr at forsvarlig forvaltning av alle tilgjengelige arbeidskraftsressurser er viktigere for norsk økonomi enn oljeformuen. De siste 25 årene har yrkesdeltakelsen blant menn gått ned i alle aldersgrupper, men mest blant menn over 60 år. I 1980 var vel halvparten av mennene i alderen år yrkesaktive, mens kun 38 prosent i denne aldersgruppen var yrkesaktive i Redusert yrkesdeltakelse blant menn har medført nærmere færre yrkesaktive i 2005 enn det vi ellers ville hatt. Økt yrkesdeltakelse blant kvinner har på den annen side medført at vi i dag har over flere yrkesaktive enn dersom kvinnenes yrkesdeltakelse fortsatt hadde vært på 1980-nivå. Dersom yrkesdeltakelsen holder seg på dagens nivå, vil arbeidsstyrken totalt sett øke med , under bestemte forutsetninger om befolkningsutviklingen. Dette vil innebære at andelen yrkesaktive bak hver pensjonist vil avta sterkt. Øke yrkesfrekvensen blant kvinner og eldre menn Aetat har beregnet at dersom kvinner øker yrkesdeltakelsen fram mot 2030 til samme nivå som menn har i dag, vil dette gi flere yrkesaktive. Det er fortsatt et stort potensial for økt yrkesdeltakelse blant kvinner, som følge av at nye generasjoner kvinner har høyere yrkesdeltakelse enn kvinner som forlater yrkesaktiv alder. De siste årene har det også vært noe tilnæring mellom kjønnene med hensyn til gjennomsnittlig arbeidstid mellom kvinner og menn. For å øke tilbudet av arbeidskraft er det også en utfordring å redusere andelen deltidsarbeidende kvinner. Vi har også anslått at dersom menn over 60 år gradvis øker sin yrkesdeltakelse til 1980-nivå, vil dette gi opp mot flere yrkesaktive. Den vedtatte pensjonsreformen legger opp til at det skal lønne seg å arbeide, også etter fylte 62, noe som ikke er tilfellet for mange grupper i dag. Dersom begge disse alternativene viser seg å slå til, vil vi få ytterligere yrkesaktive utover de , og nedgangen i antall yrkesaktive per pensjonist vil bli langt mindre. Figur 1: Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som har utdanning utover videregående skole. 1983, 1993, % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 13 % 19 % 26 % Rapport 2005/13 fra Statistisk sentralbyrå. KILDE: SSB.. 10 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/2006

13 Arbeidsmarkedet 2030 noen perspektiver Andelen med høyere utdanning blant personer i yrkesaktiv alder er fordoblet de siste 25 årene (figur 1). Fortsatt er utdanningsnivået blant de eldste i arbeidsstyrken langt lavere enn blant de yngste, så dette er en utvikling som vil fortsette i årene som kommer. I dag er yrkesdeltakelsen klart stigende, med økende utdanningsnivå. Dette kan peke i retning av at presset på de ulike ordningene for førtidspensjonering faktisk blir mindre i framtiden. STORE ENDRINGER I NÆRINGS- STRUKTUREN De siste 25 årene har vi sett en radikal forandring i næringssammensetningen. Vi forventer at endringene blir minst like store de neste 25 årene. Endringene i næringssammensetningen bestemmes også av faktorer som det offentlige har kontroll over. Offentlig etterspørsel etter varer og tjenester, som for eksempel helsetjenester, skolebygg utdanning med mer, påvirker bruken av arbeidskraftsressursene. Lavere sysselsetting i industrien frigjør arbeidskraft til offentlig og privat tjenesteyting I 1980 arbeidet hver femte sysselsatt i industrien. I perioden fram til 2005 er det blitt færre industriarbeidsplasser, slik at denne andelen i dag er vel en av ti. Produksjonen i industrien har likevel økt med over 50 prosent i samme periode. Dermed produserer industrien flere varer enn tidligere, med langt færre ansatte. Verdiskapning per ansatt er nå nesten dobbelt så stor som for 25 år siden. En slik utvikling vil også i framtiden frigjøre arbeidskraft fra industrien til de tjenesteytende næringer. Innenfor industrien i Norge ser vi en dreining mot produksjon av varer som trenger høyt kvalifisert arbeidskraft. For Norge er nettopp konkurransedyktige lønninger for høyt kvalifisert arbeidskraft et fortrinn i en stadig mer globalisert økonomi. Mange innenfor industrien vil i løpet av noen år gå av med pensjon. Det er derfor også viktig at Norge sikrer tilgang til kvalifisert industriarbeidskraft. Erfaring har vist at en fagutdanning er et solid fundament å stå på i arbeidsmarkedet. Det vil også bli et stort behov for ingeniører, sivilingeniører og realister hvis Norge skal kunne fortsette å utvikle sin kunnskapsindustri. Økt sysselsetting innenfor privat tjenesteyting Det har vært en formidabel vekst i sysselsetting innenfor forretningsmessig tjenesteyting de siste 25 årene, med en tredobling av antall sysselsatte til om lag i Næringen består for en stor del av konsulentselskaper og har vokst seg stor, blant annet som følge av at andre næringer har satt ut deler av driften til bedrifter i denne næringen. De viktigste utdanningsgruppene som arbeider i denne næringen er ingeniører, sivilingeniører, IT-utdanninger, økonomer, samfunnsvitere og humanister. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder med høyere utdanning er blitt fordoblet, fra 13 prosent i 1983 til 26 prosent i Fortsatt økt spesialisering av oppgaver i virksomheter og et fortsatt stigende utdanningsnivå i befolkningen, tilsier at veksten innenfor forretningsmessig tjenesteyting vil fortsette. Innenfor varehandel og hotell og restaurant, har sysselsettingen økt med til vel i løpet av de siste 25 årene. Økt inntektsnivå tilsier at etterspørselen etter denne typen tjenester vil fortsette å øke i årene som kommer. Innenfor dette området er imidlertid utdanningsnivået blant de sysselsatte langt lavere, noe som tyder på at dette er næringer der Norge ikke er spesielt konkurransedyktig. Mulighetene for import av denne typen tjenester vil øke, noe som vil dempe det innenlandske arbeidskraftsbehovet for å dekke denne etterspørselen. Dette bidrar til å skape rom for økt sysselsetting i offentlig sektor. Økt behov for arbeidskraft til helse og omsorgssektoren Sysselsettingen innenfor helse- og sosialtjenester er nesten fordoblet de siste 25 årene, til nærmere personer i Det betyr at mer enn én av fem av de sysselsatte nå jobber innenfor denne næringen. Mange av dem er kvinner som jobber deltid. Økt arbeidstid blant dem som jobber innenfor dette området, vil kunne være et viktig bidrag til å dekke behovet for arbeidskraft. Det er flere drivkrefter som sannsynliggjør sterk vekst i sysselsettingen innenfor helse- og sosialtjenester framover. I framtiden vil det være langt flere eldre i befolkningen enn i dag, blant annet i de aller eldste aldersgruppene. Dette tilsier et økt behov for pleiepersonell. I tillegg vil den teknologiske utviklingen trolig gjøre det mulig å tilby flere typer helsetjenester i framtiden, samtidig som inntektsnivået i befolkningen vil øke. Dette tilsier at det ikke bare er flere som vil ha behov for helse-, omsorgs- og sosialtjenester, men også at den enkelte vil etterspørre mer av disse tjenestene. Framskrivninger har vist at det kan bli særlig stor mangel på hjelpepleiere og Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/

14 Arbeidsmarkedet 2030 noen perspektiver tannleger, men at det også vil bli et stort behov for leger og sykepleiere. UNDERLIGGENDE MANGEL PÅ ARBEIDS- KRAFT NOEN PERSPEKTIVER Andelen av befolkningen som er i jobb vil gå sterkt ned om noen år, mens det vil bli langt flere pensjonister. Mens det i dag er 3,3 yrkesaktive bak hver pensjonist, vil dette forholdstallet kunne falle til 2,3 i 2030, dersom vi forutsetter at innvandringen holder seg uforandret. Denne utviklingen vil kunne skape et stort underliggende udekket behov for arbeidskraft. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at arbeidsledigheten vil holde seg vedvarende lav. Mekanismer i økonomien og i økonomisk politikk bidrar til at etterspørselen etter arbeidskraft ikke kan bli vesentlig høyere enn kapasiteten i norsk økonomi tillater før etterspørselen dempes. Kapasiteten i norsk økonomi avhenger nettopp av tilgangen på arbeidskraft. Perioder med høyere ledighet I en overgangsperiode vil redusert tilgang på arbeidskraft kunne gi redusert ledighet. Dette skyldes at lønnsfastsettelsen på relativt kort sikt er lite fleksibel. En periode med lavere ledighet vil imidlertid kunne presse opp lønnsnivået, noe som igjen reduserer konkurranseevnen og bedrifters lønnsomhet. På noe sikt vil derfor arbeidsledigheten igjen kunne komme opp på et høyere nivå. Det er derfor ikke åpenbart at økt underliggende mangel på arbeidskraft vil gi seg utslag i lavere arbeidsledighet på lang sikt. Nivået på arbeidsledigheten vil snarere avgjøres av at lønnsveksten ikke blir så høy at industrien bygges ned raskere enn det som er forenlig med langsiktig balanse i utenrikshandelen. En inntektspolitikk som sikrer lav lønnsvekst for et gitt nivå på arbeidsledigheten, er trolig det viktigste bidraget til å sikre lav ledighet over tid. Økt behov for etterutdanning En utvikling med solid vekst i norsk økonomi baserer seg på et fleksibelt og omstillingsdyktig norsk næringsliv. Behovet for omstillinger vil øke som følge av dette. Økte behov for omstillinger som følge av strukturelle endringer vil også kunne skape økt arbeidsledighet. I den grad arbeidskraften i økende omfang mangler den kompetansen som kreves for å gå inn i ledige stillinger, vil strukturarbeidsledigheten øke. Liten tilgang på nyutdannet arbeidskraft vil kunne forsterke problemene med å få til strukturelle endringer i økonomien. Dette kan bidra til flaskehalser og økt mangel på arbeidskraft i enkeltsektorer, noe som kan gi en økt lønnsvekst som kan spre seg til hele økonomien. Det kan derfor argumenteres for at økt underliggende mangel på arbeidskraft kan bidra til at ledighetsnivået vil bli høyere enn det ellers ville vært. I en globalisert verden utnyttes hvert enkelt lands naturlige fortrinn gjennom økt økonomisk samhandel, slik at varer og tjenester produseres med minst mulig bruk av ressurser. Dette bidrar til å øke velstandsnivået i Norge. En mer åpen økonomi gjør virksomhetene mer berørt av endringer på verdensmarkedet. Behovene for omstilling i næringslivet øker som en konsekvens av dette. Et økende utdanningsnivå i befolkningen vil gjøre det enklere å få til omstillinger. En eldre arbeidsstyrke trekker i motsatt retning. Tilgangen på nyutdannet arbeidskraft vil være relativt lav, noe som innebærer at personer med ny kompetanse har fortrinn på arbeidsmarkedet. Behovene for livslang læring blir derfor påtrengende, og det vil være et behov for en gjennomgang av det samlede virkemiddelapparatet innen dette området. Økt tilgang på arbeidskraft kan gi lavere ledighet Økt tilgang på norsk eller utenlandsk arbeidskraft vil ikke nødvendigvis øke andelen av arbeidsstyrken som på et hvert tidspunkt er arbeidsledig. I den grad den økte tilgangen på arbeidskraft kan brukes på områder der det er flaskehalser, kan den tvert imot virke lønnsdempende og bidra til økt produksjon og sysselsetting også i andre deler av økonomien. Et tenkt eksempel på dette kan være at det må fem sykepleiere til for hver kirurg. La oss videre anta at det er fem arbeidsledige sykepleiere, mens et sykehus mangler en kirurg. Dersom man får rekruttert denne kirurgen fra utlandet, kan man dermed få sysselsatt fem arbeidsledige sykepleiere. Dette innebærer at arbeidsstyrken øker med én, mens arbeidsledigheten faller med fem. Størst mulig utnyttelse av arbeidskraftsressursene et sentralt mål Økt tilgang på arbeidskraft vil øke produksjonskapasiteten i norsk økonomi, og andelen av befolkningen som er yrkesaktive vil stige. Dermed vil også privat og offentlig konsum pr. innbygger øke. Utfordringen vil bli å føre en politikk som gir størst mulig utnyttelse av arbeidskraftsressursene, som samtidig er forenlig med en langsiktig balanse i utenriksøkonomien. Imidlertid må man regne med at konjunkturene vil 12 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/2006

15 Arbeidsmarkedet 2030 noen perspektiver svinge også i framtiden, og at mange vil oppleve kortere eller lengre perioder som arbeidsledig som følge av at behovet for arbeidskraft endres. Innvandring gir løsninger og utfordringer I noen grad vil økt innvandring kunne påvirke aldersstrukturen i befolkningen. Innvandringen vil imidlertid trolig ikke bli større enn at andelen av befolkningen som er i jobb, uansett vil avta sterkt. De siste årene har det vært en økt tilstrømning av arbeidssøkere fra de nye EU-landene, som ønsker å jobbe i Norge. Blant annet er det nå mange fra Polen som jobber innen bygg og anlegg. Dette bidrar til å redusere flaskehalser og dempe presset i norsk økonomi, noe som bidrar til at sysselsettingen kan øke, og ledigheten reduseres til et lavt nivå uten at store ubalanser oppstår i norsk økonomi. På grunn av både den forventede økonomiske og demografiske utviklingen vil tilbudet av arbeidskraft fra de østeuropeiske landene kunne få mindre betydning. Det vil fortsatt være et betydelig potensial for import av arbeidskraft fra Asia og Afrika. Økt tilgang på utenlandsk arbeidskraft stiller imidlertid samfunnet overfor nye utfordringer. Ufaglært arbeidskraft sliter mest med å få jobb på det norske arbeidsmarkedet. Importert faglært arbeidskraft kan i noen grad fortrenge ufaglært norsk arbeidskraft. En hovedutfordring for årene framover blir derfor å sørge for at også denne gruppen får innpass i det etablerte arbeidslivet. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/

16 FREMTIDENS ARBEIDSMARKED Folkemengd og arbeidsstyrke fram mot 2030 AV: JORUNN FURUBERG INNLEIING Statistisk sentralbyrå (SSB) offentleggjorde i desember 2005 nye framskrivingar av folkemengda for perioden Framskrivingane byggjer på ulike føresetnader om fertilitet, levealder, innvandring, utvandring og innanlandske flyttingar. Utviklinga i folkemengda er ein avgjerande faktor for verdiskapinga i landet i framtida. Folkemengda i yrkesaktiv alder set grenser for kor mykje arbeidskraft som kan setjast inn i verdiskapinga på eit kvart tidspunkt. Alderssamansetjinga av folkemengda er avgjerande for kor mykje ressursar ein kan rekna med vil måtta brukast til føremål som til dømes undervisning og eldreomsorg. Utviklinga i storleiken av folkemengda avheng av fertilitet, levealder, innvandring og utvandring. Endringar i desse variablane påverkar både storleiken av folkemengda totalt, og alderssamansetjinga. I tillegg til utviklinga i folkemengda i yrkesaktiv alder, er yrkesdeltakinga avgjerande for utviklinga i arbeidsstyrken. Med utgangspunkt i framskrivingar av folkemengda ser denne artikkelen på ulike alternativ for utviklinga i arbeidsstyrken. SSB sitt alternativ Middels vekst for framskrivingar av folkemengda, baserer seg på ei forlenging av trenden dei siste åra innan ei rekkje sentrale variablar som fertilitet og netto innvandring. Vi har brukt dette alternativet som grunnlag for å framskriva arbeidsstyrken under alternative føresetnader for utviklinga i yrkesdeltakinga blant kvinner og menn i åra fram mot Dei siste 25 åra har yrkesdeltakinga auka i Noreg. Dette skuldast at fleire kvinner har vorte yrkesaktive. Blant mennene har yrkesdeltakinga vorte redusert i same periode. Med basis i desse observasjonane har vi framskrive arbeidsstyrken under tre alternativ for yrkesdeltaking. ENDRINGAR I FOLKEMENGDA FRAM MOT ÅR 2030 Figur 1 viser framskriving av folkemengda etter SSB sine tre hovudalternativ. Figuren viser at folkemengda vil halda fram med å auka fram mot 2030, uansett kva for alternativ ein legg til grunn. I alter- FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDA SSB har laga fleire alternative framskrivingar av folkemengda, under ulike føresetnader. Grovt oversyn over SSB sine alternativ for framskrivingar av folkemengda 1 : Alternativ: Namn: Føresetnader: LLML Låg vekst Låg fertilitet, svak auke i levealder for menn, middels auke i levealder for kvinner, låg netto innvandring. MMMM Middels vekst Middels fertilitet, middels auke i levealder for begge kjønn, uendra netto innvandring HHMH Høg vekst Høg fertilitet, høg auke i levealder for menn, middels auke i levealder for kvinner, høg netto innvandring Nærare om alternativet Middels vekst: Alternativet byggjer på eit samla fødselstal i åra framover mot 2030 på 1,8 barn per kvinne. Dette er eit gjennomsnitt av nivået dei siste åra. Levealderen blant menn aukar til 84,7 år i perioden fram mot 2050, medan levealderen for kvinner aukar til 88,9 i år i same periode. Netto innvandring er sett til personar per år fram til og med 2009, og vidare personar per år ut prognoseperioden. 1 Ei utfyllande utgreiing om SSB sine framskrivingar av folkemengda er å finna på ssb.no 14 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/2006

17 Folkemengd og arbeidsstyrke fram mot 2030 Figur 1. Framskriven folkemengde etter SSB sine 3. hovudalternativ, per 1. januar i perioden Figur 2. Prosentvis endring i folkemengda i ulike aldersgrupper Alternativet Middels vekst % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 3 % 11 % 5 % 24 % 68 % 49 % 17 % Låg vekst Middels vekst Høg vekst 0 15 år år år år år 80 år og over i alt KJELDE: SSB.. KJELDE: SSB.. nativet Middels vekst vil folkemengda veksa med personar i året, til eit folketal på i Alternativet byggjer på ei gjennomsnittleg netto årleg innvandring på vel personar over heile perioden. Det vil seia at innvandring vil stå for over halvparten av auken i folkemengda. Dette viser at nivået på innvandringa er avgjerande for utviklinga i folketalet. Folketalet vil auka i tida framover, og alderssamansetjinga i folkemengda endra seg. I 2030 vil det relativt sett vera langt fleire eldre, og færre yngre, i folkemengda enn det er i dag. Figur 2 viser endringar i folkemengda innan ulike aldersgrupper frå 2005 til 2030 i alternativet Middels vekst. I 2030 vil det vera personar i Noreg. Dette svarer til ein auke på personar, eller 17 prosent, samanlikna med i dag. Medan talet på barn og tenåringar under 16 år berre vil auka med personar, eller 3 prosent, i høve til i dag, vil det vera fleire i alderen år og fleire som er over 80 år. For personar i dei aldersgruppene som er mest aktuelle for yrkesdeltaking, år, vil folkemengda auka mest blant dei eldste. Medan det vil vera 24 prosent fleire i alderen år, vil folketalet i aldersgruppa år berre auka med 5 prosent. UTVIKLINGA I ARBEIDSSTYRKEN Storleiken på arbeidsstyrken er avhengig av folkemengd og yrkesdeltaking i dei aktuelle aldersgruppene. I gjennomsnitt var det om lag personar i arbeidsstyrken i Dette er om lag fleire personar enn i 1980 og svarer til ein gjennomsnittleg årleg auke på om lag personar. Figur 3. Utvikling i arbeidsstyrken i perioden Faktisk utvikling og utvikling dersom yrkesdeltakinga var på 1980-nivå i aldersgruppene personar Faktisk utvikling Utvikling ved konstant yrkesdeltaking KJELDE: SSB OG AETAT.. Figur 3 viser faktisk utvikling i arbeidsstyrken frå 1980 til 2005, samt ei tenkt utvikling dersom yrkesdeltakinga i dei ulike aldersgruppene hadde vore konstant på 1980-nivå. Den faktiske utviklinga viser ein aukande trend, med variasjonar frå år til år, og med ein monaleg reduksjon i arbeidsstyrken i nedgangskonjunkturen på slutten av 1980-talet og byrjinga av 1990-talet. Dette illustrerer at økonomiske nedgangstider ikkje berre gir ein auke i arbeidsløysa, men også fører til at mange trekkjer seg ut av arbeidsmarknaden, noko som også påverkar arbeidsstyrken i negativ retning. Veksten i arbeidsstyrken skuldast at folkemengda i yrkesaktiv alder har auka, samt yrkesfrekvensen. Figuren viser kor stor del av veksten i arbeidsstyrken som skuldast vekst i folkemengda, og kor stor del av veksten som skuldast vekst i yrkesaktiviteten. Med ei Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 1/