Gassdistribusjon til husstander og industri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gassdistribusjon til husstander og industri"

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi TPG 4140 Naturgass Gassdistribusjon til husstander og industri Rogassprosjektet Av gruppe 4: Simen Blystad Eirik Skogvold Geir Vingelsgård Stig Marius Holgersen

2 Sammendrag Kraftselskapet Lyse har nå satt i gang ett prosjekt som omfatter distribusjon av naturgass til industri og private aktører på Nord-Jæren. Anlegget er det første i sitt slag og vil skape et tillegg og et alternativ til det eksisterende kraftnettet som allerede er sterkt belastet i regionen. Lyse ser for seg at dette vil legge til rette for økt forskning rundt bruk av naturgass og at det vil skape et løft i næringsutviklingen i regionen. Økt bruk av fossilebrensel, øker som kjent utslippet av klimagasser. Miljøpåvirkningene fra et ett slikt anlegg må sees både i forhold til ett globalt perspektiv og ett nasjonalt perspektiv. Da naturgass er et relativt lite forurensende brensel sett i forhold til alternativet som er å importere kullkraft vil dette være positivt. Nasjonalt må vi ta hensyn til utslippsgrensene satt i Kyoto-avtalen og da er økt utslipp av klimagasser ikke ønskelig. ii

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING ROGASS PROSJEKT BESKRIVELSE ØKONOMI SAMFUNNS- OG BEDRIFTSØKONOMISKE ASPEKTER BRUK AV NATURGASS NATURGASS I INDUSTRI NATURGASS I BOLIG MILJØKONSEKVENSER FOR ROGASS MILJØKONSEKVENSER VED BYGGING OG DRIFT MILJØKONSEKVENSER VED BRUK ALTERNATIVE ENERGIBÆRERE ANDRE FOSSILE BRENSLER ELEKTRISITET VARMEPUMPE BIOENERGI FREMTIDIG ENERGIBEHOV KONKLUSJON KILDER FIGURER TABELLER ENERGIKILDER SOM ERSTATTES MED ROGASS PROSJEKTET[13]: CO2 UTSLIPP FRA ULIKE ENERGIKILDER[14]:...16 iii

4 1. Innledning Naturgass er en omstridt energibærer i Norge. Grunnen er at det er en fossil, ikkefornybar kilde. Hele energiproduksjonen i Norge kommer fra vannkraft som ikke fører med seg utslipp av klimagasser noe som fossile brensel gjør. Norge har store gassreserver som vi hovedsakelig selger til kontinentet, i de senere år har vi kommet i en situasjon der vi har underskudd av kraft. Løsningen på dette har vært import av kraft, hovedsakelig av kullkraft fra Europa. Denne importen fører med seg store utslipp av klimagasser, noe som er med på å skape et globalt miljøproblem. Burde vi ikke heller ta ansvar å utnytte denne gassen mer miljøvennlig i Norge? Lyse Energi har startet et prosjekt, Rogass, der de ønsker å forsyne industri og husstander med naturgass til oppvarming fra et rørdistribusjonssystem. Gassen vil fraktes i rør fra Kårstø over Boknafjorden og til Stavanger området. Dette er det første i sitt slag i Norge og det knyttes stor spenning til om prosjektet er lønnsomt sett i et bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi ønsker å finne ut om dette vil være en lønnsom og riktig måte å utnytte gassen på i Norge og hvilke miljøkonsekvenser dette fører med seg. 1

5 2. Rogass prosjekt Kraftselskapet Lyse vil i Stavanger området bygge ut et større distribusjonsnett for naturgass til bedrifter og private aktører. Selskapet har vedtatt å investere inntil 670 millioner kroner på å føre gass til Nord Jæren i et rør over Boknafjorden og videre til kundene i et rørbasert fordelingsnett [1]. Prosjektet er kalt Rogass og vil omfatte over 280 km rørledning om alt går etter planen [2]. 2.1 Beskrivelse Rogass prosjetet kan deles inn i to hoveddeler, henholdsvis transportrøret fra Kårstø anlegget fram til mottaksstasjonene og lavtrykks distribusjonsnettet i kommunene. Transportrøret fra Kårstø vil gå over Boknafjorden ned til Risavika i Sola kommune, fra transportrøret er det lagt et grenrør inn til Nørdrevågen i Rennesøy kommune. Utvendig diameter for grenrørledningen vil være 4.5 (114.3 mm), og den vil ha en lengde på ca. 5,5 km. Transportrøret blir i underkant av 50 km langt med utvendig rørdiameter på 10 ¾ (273,1 mm). Kapasitet til transportrøret vil være på 4,0 mill. Sm 3 /dag med et trykk på 190 bar. Under oppstart vil driftstrykket være betydelig lavere. Kapasiteten er langt større enn dagens behov fordi de marginale kostnadene er små ved å legge en større rørledning. Samtidig åpner dette for muligheter til fremtidig videreutvikling for bruk av gass innen andre områder. Rørmaterialet vil være karbonstål, med 14,3 mm stål som veggtykkelse i røret med en levetid anslått til å være år [2]. Mottaksstasjonene både ved Risavika og i Nørdrevågen vil bestå av nødavstengningsventil og piggesluse. I tillegg vil det bli etablert målestasjon og utstyr for trykkavlastning av rørledningen. Det vil også bli bygget en trykkreduksjonsstasjon på begge steder. Denne vil redusere trykket i tilførselsledningen ned til driftstrykket i distribusjonsnettet på land. På ilandføringsstedene Sola og Nørdrevågen har man vurdert å installere turboekspandere, men det krever et nokså stabilt trykkfall så i denne omgang er det valgt å installere en trykkreduksjonsventil på Kårstø. 2

6 Distribusjonssystemet vil bygges ut som et grennett, med et driftstrykk på 4-10 bar [2]. Trykket vil gradvis synke ned mot 1 bar med økende avstand fra innmatingspunktet. Distribusjonssystemet består av plastrør, med en diameter på mm, avhengig av driftstrykk og nødvendige transportvolumer [2]. Den distribuerte gassen forventes fordelt med om lag 20 % til større industri, 45 % til små og mellomstore foretak (hovedsakelig innenfor hovednæringene veksthus, næringsmiddel- og forindustri samt i metallindustri), 15 % til nye kogenereringsanlegg, 10 % til husholdninger, offentlig virksomhet og mindre industri samt 10 % i transportsektoren [2]. 2.2 Økonomi Vurdering foretatt av Lyse viser at prosjektet er følsomt for endringer i volumer. Flere endringer kan her føre til redusert gassalg, men det kan også gi tildels betydelig økte volumer og forbedret økonomi. Gassprosjektet vil kunne gi regionen økt industriell virksomhet både innen eksisterende industri og etablering av ny næringsvirksomhet. Lyse har også mulighet til å se ulike energibærerne (elektrisitet, fjernvarme og gass) i sammenheng og på den måten unngå dobbelinvesteringer i infrastruktur. I stedet for å foreta store investeringer i el-nettet for å dekke et varmebehov, kan det være aktuelt å dekke dette behovet ved å bruke fjernvarme eller gass. Ved at Lyse nå samkjører legging av gassrør med legging av el-kabler, fjernvarme og bredbånd /telefoni, reduseres de relative kostnader for alle infrastrukturtiltakene. I Sør-Rogaland dekkes oppvarmingsbehovet hovedsaklig av elektrisitet. En avgjørende faktor for å forsvare økonomien i prosjektet var den økende kraftetterspørsel i Sør- Rogaland. Uten ny lokal kraftproduksjon har leveringssikkerheten i de befolkningstette områdene gradvis blitt redusert. I følge Egon Leonardsen ville kostnadene ved å bygge ut el-nettet i området slik at det kunne møte fremtidige behov, tilsvare kostnaden ved å legge forsyningsrøret fra Kårstø til Risavika i Sola [3]. Ved å dekke oppvarmingsbehovet med annen energibærer enn elektrisitet, og gjerne med strømproduksjon i 3

7 kogenereringsanlegg i tillegg, vil store investeringer kunne spares samtidig som det avlaster den norske energibalansen. Basert på disse vurderingene, samt de salg som har vært gjort i etterkant av dette, forventes det at leveransene av gass gjennom distribusjonsnettet vil kunne tilsvare om lag 31 mill. Sm 3 /år i 2004, og gradvis øke til om lag tilsvarende 70 mill. Sm 3 / år i år Det er her ikke inkludert eventuell realisering av større gassbasert industri [2]. Hovedmarkedet for gass i regionen ligger i næringssektoren, hvor en energikonvertering fra dagens bruk av elektrisitet, propan og olje relativt enkelt kan foretas uten større investeringer i bedriftenes kjelsentraler. For å gjøre naturgassen til en gunstig energikilde er prisen tenkt subsidiert til 10 % under prisen for alternative energikilder. I tillegg forventes det at gass vil kunne bli en viktig energikilde i tilknytning til nye utbyggingsprosjekter, enten separat eller i kombinasjon med andre oppvarmingsformer. Gassleveranser til denne type virksomhet vil redusere presset på elforsyningen i området, og således kunne styrke leveringssikkerheten både på lokalt og regionalt nivå uten vesentlige investeringer i ny infrastruktur for elektrisitet. Videre finnes et betydelig potensial knyttet til leveranser av gass til transportsektoren. Når det gjelder etablerte husholdninger i spredt bebyggelse, som ikke har bygget ut sentrale varmesystemer, forventes gass å få liten betydning som energikilde, selv om enkelthusstander kan være interessert i få gass levert til bruk i peis eller komfyr. Volummessig vil imidlertid slike leveranser være helt marginale. 3. Samfunns- og bedriftsøkonomiske aspekter Det er særlig på miljøsiden de samfunnsøkonomiske konsekvensene viser seg. Satsingen på naturgass gir klare positive miljøeffekter når det erstattes med mer forurensende energikilder. Utslipp over naturens bæreevne kan føre til dårlig drikkevann, forringelse av natur, støvete luft og uegnete områder for boliger. Ved at man får naturgass til 4

8 regionen gir det mulighet for bruk i ferger og busser. Dette er to store bidragsytere til utslipp av NO x. 3.1 Bruk av naturgass Naturgass gir næringslivet i regionen muligheter for å starte ny virksomhet eller styrke konkurranseevnen innen eksisterende virksomhet. Naturgassen har et stort spekter av anvendelsesområder og kan brukes til flere ulike formål både innen industri og til boliger. Med økt bruk av naturgass, vil det kunne legges til rette for en mer fleksibel og robust energiforsyning med mindre miljøbelastninger. Naturgassen er stabil fordi det alltid vil finnes gass i rørene og kundene henter ut det de trenger. Man behøver ikke bestille eller transportere gassen selv. For kundene blir det på samme måte som elektrisitet. Når det gjelder sikkerhet vil kanskje enkelte være skeptisk til å ha gass i huset sitt, men da må man vite at det er strenge krav til utstyr og til de som utfører installasjonen. Naturgass er ikke giftig og lettere enn luft. Dersom det skulle oppstå en lekkasje, vil naturgassen stige til værs og raskt fortynnes slik at den ikke kan antenne[4]. 3.2 Naturgass i industri Naturgass er ideelt som energiforsyning i veksthusnæringen. Veksthusene har store oppvarmings- og lysbehov, og kulldioksyd brukes som gjødning. Med naturgass kan alle behov dekkes. Det er planlagt et kogenereringsanlegg på Orre i forbindelse med gartneriene der. Der er det samlet ca 80000m 2 veksthus rimelig tett. Dette er et anlegg som både genererer elektrisitet og varme, og samtidig utnytter kulldioksyd fra avgassen som vekstfremmende middel. Dermed får man en god energiutnyttelse[5]. Bruk av gass i matlaging er ikke noe nytt. Kokker foretrekker å bruke gasskomfyr. Kjeler og panner blir rask varmet opp og regulering av styrken skjer presist. Foruten bruk i restauranter og på storkjøkken, kan gass med fordel benyttes ved foredling av mat ellers. Meierier kan bruke gass i produksjonen av melkeprodukter, slakterier ved sviing, røyking og oppvarming[6]. Naturgass egner seg godt i tørkeprosesser for å lage fiskefor. Skretting AS, verdens største produsent og leverandør av for til laks og ørret skal fra 1.okt.2004 erstatte olje, propan og elektrisitet med naturgass fra Lyse. Leveransen er på 1,3 mill. Sm 3 / år. Den globale utslippsreduksjonen bli i størrelsesorden tonn i året[7]. 5

9 Naturgass kan distribueres til kunder via rørnett og brennes i gasskjeler for å gi varme eller produsere damp til industribedrifter eller den kan for eksempel brukes til å smelte metaller og glass. Dette gir næringslivet en prismessig gunstig løsning samtidig som naturgassen kan erstatte mer forurensende energikilder som olje. Naturgass kan brukes som: råstoff i petrokjemisk industri og produksjon av bioproteiner energibærer til alle oppvarmingsformål i industri, bygg og boliger drivstoff til skip og kjøretøy. flere typer tørkeprosesser, varmebehandling, innen støping og forming matlaging lokal produksjon av varme og elkraft energiforsyningen av gartneri og som vekstnæring. 3.3 Naturgass i bolig Kommunene i regionen har omfattende planer om utvikling av nye boligfelt. I mange av disse områdene vil det i utgangspunktet ligge vel til rette for å velge naturgass. Når en ser på en bolig sitt totale energibehov er energi til oppvarming delen som helt klart er størst. Hvis en installerer en gassbrenner og rørsystemer for varmetransport rundt i huset, og kanskje et gasskjøleskap og en komfyr har en mulighet til at naturgass kan dekke hele % av energibehovet i boligene[8]. 6

10 4. Miljøkonsekvenser for Rogass Lyses prosjekt om utbyggelse av et gassdistribusjonsnett på Nord-Jæren, Rogass, er det første i sitt slag i Norge. Selv om flertallet på Stortinget er for økt bruk av gass på land i Norge finnes det ingen sikre bevis på hvilke konsekvenser dette vil medføre[9 og 10]. Det er mange miljøhensyn som må tas stilling til og flere miljøbevegelser stiller seg kritiske til prosjektet. Av problemer som er blitt nevnt er økte utslipp av klimagasser og konflikt med havbruksinteresser som fiske og reketråling[11 og 12]. Statens forurensningstilsyn har bedt Lyse om en utredning av hvilke konsekvenser prosjektet vil ha både for det lokale og for det globale miljøet. På oppdrag fra Lyse har Ambio Miljørådgivning utarbeidet et miljøregnskap for Rogass prosjektet. Miljøregnskapet belyser kun de samlede endringer forårsaket av Rogass prosjektet, ikke de positive miljøeffektene flere bedrifter vil få ved planlagte energieffektiviseringstiltak[13]. 4.1 Miljøkonsekvenser ved bygging og drift Utslippene til sjø og luft under klargjøring og drift vil være små og av liten betydning. Ved testing av røret kan noe lut, som man bruker som korrosjonshemmer, lekke ut i sjøen, men ved vanlig drift vil det ikke være noen regulære utslipp til sjø. Utslipp til luft i anleggsfasen vil stamme fra maskinelt utstyr og være i størrelsesorden 1500 tonn CO 2, tonn NO x og 1-2 tonn SO 2. I driftsfasen vil utslippene hovedsakelig komme fra behovet for gasskompresjon for transport gjennom røret, dette vil skje på Kårstø. Forutsatt at årlig gassmengde som skal transporteres er 70 millioner Sm 3 /år, så vil prosjektets andel av utslipp tilsvare 1450 tonn CO 2 /år og 1 tonn NO x /år. Det vil si 0,25% av utslippsmengden til luft forbundet med dagens gasseksport til kontinentet gjennom Europipe II, og vurderes dermed ikke å medføre større miljøkonsekvenser. Det vil også kunne være marginale lekkasjer fra røret, noe som vil føre til små utslipp av naturgass, hovedsakelig metan (CH4)[2]. 7

11 Rørledningen vil bli etterlatt på havbunnen ved avvikling av anlegget. For ikke å komme i konflikt med fiskeinteresser vil rørledningen grøftes i de områdene det skulle være nødvendig[2]. 4.2 Miljøkonsekvenser ved bruk Norges midlere kraftproduksjon er på 119 TWh hvorav vel 118 TWh stammer fra vannkraft, altså en fornybar energikilde uten skadelige miljøutslipp[2 og 13]. Problemet er at de senere år har Norge blitt avhengig av import av kraft for å tilfredstile våre behov, og dette behovet er økende. Den kraften som importeres kommer hovedsakelig fra kullkraft, som vil føre til større globale miljøkonsekvenser enn bruk av naturgass. Introduksjonen av gass som energikilde på Nord-Jæren vil medføre en substitusjon av totalt ca. 200 GWh varme som genereres fra andre kilder. Denne substitusjonen vil redusere importen og også de globale utslippene knyttet til dette. Det forventes at de globale CO 2 utslippene vil reduseres med opptil tonn/år som følge av substitusjon med elektrisitet, mens lokalt vil utslippene øke med 2000 tonn/år. Sammenligner man den lokale CO 2 utslippsøkningen med det totale CO 2 -utslippet i Rogaland i år 2000, som var tonn, så er økningen minimal[13]. Ser man på NO x og SO 2 vil utslippene av disse klimagassene reduseres lokalt med henholdsvis 500 kg/år og 4000 kg/år. De globale NO x utslippene forventes redusert med 20 tonn/år. De totale utslippene i Rogaland i år 2000 var 7670 tonn NO x og 1111 tonn SO 2. Derimot vil utslippene av støv og sot fra bedriftenes forbrenningsprosesser anslås å bli redusert fra 800 kg/år til kun 1 kg/år[13]. Man forventer at substitusjon til naturgass vil kunne øke i fremtiden i tillegg til at ny virksomhet vil velge naturgass fremfor elektrisitet. Dette vil føre til at de lokale utslippene av CO 2 kan øke til 4000 tonn/år, mens de globale utslippene samtidig reduseres med tonn/år. Økt bruk av naturgass vil selvfølgelig redusere utslippene av NO x, SO 2 og støv/sot. Ser man på utslipp av klimagasser som et globalt problem vil Rogass prosjektet ha en positiv miljøgevinst[2]. 8

12 5. Alternative energibærere Dagens energisituasjon både lokalt og nasjonalt, er preget av økende underbalanse og forbruk av kraft, og vi har blitt stadig mer avhengig av import av kraft. I Norge regner man med en årlig vekst i etterspørselen av kraft på 1 1,5 % [8]. Hvordan skal vi klare å tilfredstile denne etterspørselen? I Sør-Rogaland har man valgt å satse på naturgass for å dekke noe av den økende kraftetterspørsel. Men hvilke alternativer har man i dette området? 5.1 Andre fossile brensler Introduksjonen av gass i markedet vil i første rekke være en direkte konkurrent til andre fossile brensler, hovedsakelig (lett)olje og propan. Gassen vil være prismessig gunstig i forhold til disse energikildene, noe som vil gjøre at det kan forventes at bruken av disse vil bli faset ut over tid innenfor leveranseområde. LNG markedsføres for tiden i regionen som et alternativ til naturgass, og er en viktig konkurrent til rørgassen. 5.2 Elektrisitet Norge ligger på verdenstoppen i bruken av energi, og mesteparten av denne energien kommer fra vannkraft. God tilgang på vann og et miljømessig hensyn, har gjort oss helt avhengig av den. Store deler av dette går til oppvarming, mens man i andre land bruker mindre høyverdige energikilder til dette formålet. Forsyningen inn til Stavangerområdet er anstrengt, og må i følge Lyse (som også er kraftleverandør i Rogaland) forsterkes med ny linje/kabel i løpet av få år. Dersom oppvarmingsbehovet kan dekkes med annen energibærer enn elektrisitet, vil dette utsette behovet for ny hovedkraftledning inn til området. Utbygging av el-nett vil medføre store kostnader, og når man i tillegg ser på den prisstigningen på elektrisitet som har vært de siste årene, så ser det ut som det lønner seg å satse på andre ting enn vannkraft. 9

13 5.3 Varmepumpe Bedre teknologi og en høy strømpris har i de siste årene ført til en eksplosiv økning i salget av varmepumper. Og det forventes at denne utviklingen bare vil fortsette. Bruk av luft-til-luft varmepumper i spredt bebyggelse forventes å få en økende betydning, bl.a. stimulert av nasjonale støtteordninger. For eneboliger og småhus vil dette helt klart være en billig løsning, men for sentrale varmepumpeanlegg må følgende kriterier være oppfylt: Varmepumpen må ha tilgang til enten rimelig spillvarme eller sjøvann i nærheten. Bebyggelsen bør være tett, hovedsakelig blokkbebyggelse og næringsbygg, og ha et visst oppvarmingsbehov. Det bør være et kjølebehov slik at varmepumpen også kan brukes til kjøling. Dersom varmepumpe velges som løsning, vil ofte naturgass kunne dekke spisslastbehovet som varmepumpen ikke kan levere. Det er derfor ikke snakk om en reel konkurranse mellom gass og varmepumpe, men heller et samarbeid på de stedene der forholdene ligger til rette for det. 5.4 Bioenergi Bioenergi er energi fra forbrenning av biologisk materiale som f.eks. ved/trevirke, husdyrgjødsel, avfall og metangass fra søppelfyllinger. Brenselet fra disse har forskjellige egenskaper og er derfor egnet for ulike formål. Fra før finnes det allerede forbrenningsanlegg for restavfall og fjernvarmeanlegg i området. I tillegg gjenvinnes det energi fra tre fyllplasser. Det er derfor begrensede muligheter for ytterlig utnyttelse av avfallsbasert energi i området. Det er først og fremst innen bruk av ulike typer restvirke fra skogbruket at det nasjonale og regionale potensialet for bruk av biobrensel er stort. Mulighetene for å ta i bruk denne type virke på Stavangerhalvøya har imidlertid en rekke begrensninger, da det ikke er et typisk skogbruksfylke. Det er imidlertid klart at økt bruk av restvirke vil kunne være en riktig løsning i områder der forholdene ligger til rette for det. En forutsetning er 10

14 imidlertid at skogeierne finner dette lønnsomt, og at produktene kan finne sin anvendelse i et lokalt marked. Selv med slike forutsetninger er det imidlertid vanskelig å forsvare økonomiske investeringer i biobrensel. For store deler av prosessindustrien der naturgass kan brukes direkte og hvor man utnytter seg av samtlige fordeler gass som brensel har, er ikke bioenergi noe alternativ. Den store miljømessige fordelen med forbrenning av bioenergi er at det frigjøres like mye CO 2 som bindes ved produksjon av ny biomasse. Balansert bruk av bioenergi gir derfor ingen netto tilførsel av CO 2. I tillegg har ikke bruk av biobrensel utslipp av metan (CH4). På den andre siden har biobrenselanlegg utslipp av en rekke kjemiske stoffer som ikke finnes i naturgass. 5.5 Fremtidig energibehov Vi kan forvente betydelig treghet i skifte fra en energibærer til en annen. Store investeringer er gjort i kraftverk og infrastruktur. Disse ønsker man å utnytte lengst mulig. Man kan derfor si at det er både spenstig og riktig av Lyse å satse på naturgass. Den vil i økende grad erstatte både olje og kull. Siden midten av 70-årene er det gjort store fremskritt når det gjelder teknologien for å utnytte fornybare energikilder. I fremtiden forventes det en betydelig reduksjon i prisen pr. kwh. I et langt tidsperspektiv forventer man derfor at solenergi, omdannet til elektrisitet, er den energikilden som vil kunne dekke deler av det fremtidige energibehovet[8]. Det forventes også at teknologier som kan utnytte flere typer av de fornybare energikildene vil være viktig. I mellomtiden vil naturgass være broen til de fremtidige energibærere, uansett utvikling på energiproduksjons siden. 11

15 6. Konklusjon Gjennom Rogass har Lyse løst både tekniske og miljømessige utfordringer på en tilfredsstilende måte for alle involverte parter. Målet med prosjektet har ikke først og fremst vært å utnytte naturgass på land, men å sikre en sikker og pålitelig kraftforsyning til Nord-Jæren ved bruk av alternative energibærere. Ved å legge bredbånd/telefoni, fjernvarme og el-kabeler i samme grøft, samt at rørnettet for gass er dimensjonert for økende gassbruk i fremtiden, har Lyse spart store pengesummer samtidig som de har lagt til rette for god infrastruktur for kraft, varme og kommunikasjon. Ser man på miljøregnskapet med globale øyne er det overraskende positivt, ser man på det lokale kan man forstå at miljøvernere har stilt spørsmålstegn med prosjektet. I og med at man reduserer import av kullkraft til området og reduserer bruken av olje, må man kunne si at det samlede miljøregnskapet er positivt. Dette er et stort prosjekt som man enda ikke vet konsekvensene av, prosjektet settes først i gang og det blir etter denne datoen man kan trekke slutninger om graden av suksess eller ikke. 12

16 7. Kilder 1. TV2-nyhetssending, fredag 14/11, kl Rogass-prosjektet, søknad om konsesjon etter forurensningsloven; https://www.lyse.no/nyheter/? Egon Leonardsen, økonom, ansatt i Lyse, ansvarlig for bedrifts- og samfunnsøkonomisk analyse 4. Gass i bolig - Hvilke muligheter gir det? v/irene Aspen, GassSenteret, 5. Lønnsomhetsvurderinger v/egon Leonhardsen, Lyse Gass, 6. TINE satser på naturgass, 7. Lyse leverer gass til Skretting, https://www.lyse.no/nyheter/? Enøk i bygninger Effektiv energibruk; SINTEF 9. Gasskritikken over mål; 10. Lyse-gassen følger opp politikernes mål; 11. Lyse Gass får skarp fiskerikritikk; 12. Naturgass vil øke klimautslippene; 13. Miljøregnskap Rogass av Ambio Miljørådgivning; https://www.lyse.no/nyheter/? Lysark fra gjesteforelesning av Eli Aamot, Statoil ASA 15. Gass i bolig, hvilke muligheter gir det; https://www.lyse.no/nyheter/?

17 8. Figurer 8.1 Oversikt over gassforsyningssystemet 14

18 8.2 Oversikt over distribusjonssystemet GWh År etter oppstart 8.3 Forventet leveranse av naturgass 15

19 9. Tabeller 9.1 Energikilder som erstattes med Rogass prosjektet[13]: Elektrisitet Flis Propan (Lett)olje Antall GWh CO2 utslipp fra ulike energikilder[14]: Naturgass Olje Kull gram CO2/MJ

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon Naturgass til alminnelig forsyning - Rogaland Leiv Arne Marhaug Gasnor AS Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund Gasnor ASA Etablert 1989 Operativ 1994 Eies

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007 Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Gasnor AS Status oktober 2007 Etablert 1989 49 ansatte Gasnor AS, Trondheim Gassalg 2007: 190 mill. Sm³

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Natur- og biogass tar nye markedsandeler styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Disposisjon Forbruk av gass i Norge Distribusjon av gass i Norge Gasskraftverk Biogassanlegg i Norge Gass i transportsektoren

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyses nye LNG-anlegg Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger 43,676 % Sandnes 19,531 % Sola 8,741 % Time 5,832 % Klepp 4,229 % Hå 3,785 % Randaberg 3,279

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

UTNYTTELSE AV NATURGASS I NORGE

UTNYTTELSE AV NATURGASS I NORGE 1 UTNYTTELSE AV NATURGASS I NORGE Carsten Sørlie Interconsult ASA NTNU, 5. September 2002 En oppsummering av gassbasert virksomhet på land i Norge 2 NORGE, EN ENERGISTORMAKT Norges andel av energiproduksjon

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer