Flere konkrete tips og opplegg knyttet til emnet finner du her:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flere konkrete tips og opplegg knyttet til emnet finner du her: http://www2.regnmakerne.no/regnmaker/content.ap?thisid=1144"

Transkript

1 side 1 av 19 Energi og miljø Dette er et forslag til et rikt undervisningsopplegg hvor elevene får mange varierte oppgaver underveis. Elevene kan for eksempel arbeide med tekster, produsere tekster og delta i debatt slik at de utvikler kunnskap i emnet. Det presenteres mange små og større aktiviteter som lærer kan velge fra og sette sammen til et helhetlig undervisningsopplegg etter interesse, kjennskap til elevene, tid avsatt til emnet, m.m. Mange av de foreslåtte aktivitetene gjør at elevene kan få oppgaver tilrettelagt på sitt nivå og sine interesser. De får bruk for de fleste eller alle de grunnleggende ferdighetene. Undervisningsoppleggene innbyr dessuten til varierte vurderingsformer og til flerfaglighet. Flere konkrete tips og opplegg knyttet til emnet finner du her: Kompetansemål etter 7. trinn Fenomener og stoffer: Eleven skal kunne gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt. Forskerspiren: Eleven skal kunne trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier. Eleven skal publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Læringsmål: Eleven skal kunne beskrive hva vi forstår med energi og energikilder, og at alt som hender, involverer energi, trekke ut naturfaglig informasjon om energikilder fra artikler i aviser, tidsskrifter eller på Internett, systematisere informasjonen ut fra noen valgte kriterier og presentere resultatene, beskrive energikilder som var i bruk i tidligere tider, både i Norge og i andre deler av verden, sammenligne energibruk før og nå og diskutere utviklingen, diskutere mulige konsekvenser for miljøet lokalt og globalt ved ulike typer energibruk og ved økende energibruk. 1

2 side 2 av 19 Innledning Selv om elevene har møtt energibegrepet tidligere, er det viktig at undervisningen har oppmerksomhet rettet mot begrepsinnlæring. Nedenfor er det listet opp begreper og naturfagsord som elevene bør arbeide med og forstå. Det gis eksempler på begrepsinnlæring i noen av undervisningsoppleggene lenger ute i dokumentet. Relevante begreper: energi krefter arbeid energiformer energikjeder energiloven bevegelsesenergi stillingsenergi energiomforming varmeenergi energikilder fornybare energikilder ikkefornybare energikilder kjemisk energi elektrisk energi solenergi vindenergi kjerneenergi bioenergi drivhuseffekt drivhusgasser Når det gjelder bruk av energikilder før og nå, kan det være naturlig å komme inn på: bioenergi: fra ved til nye former for biobrensel vannenergi: fra vannhjul til moderne vannenergi vind: fra seilbåter til moderne vindmøller kull: fra dampmaskiner til kullkraftverk solenergi: fra fotosyntese i planter til solceller kjerneenergi: utnyttet i nyere tid (uran, thorium) Planlegging av undervisningsopplegget. Gruppeinndeling Et godt utgangspunkt når vi skal planlegge eller lage et undervisningsopplegg, er hvor vi er i undervisningsforløpet. Om det er introduksjon til et emne, faglig påfyll for elevene eller at elevene skal få sjekket sin forståelse, betyr mye for hvordan vi legger det opp. Undervisningsoppleggene i dette dokumentet er forsøkt sortert på denne måten, men dere vil se at noen av oppleggene kan brukes på flere måter. 2

3 side 3 av 19 Da mange av aktivitetene forutsetter samarbeid, er det viktig å ha tenkt igjennom hvordan vi vil foreta gruppeinndelingen. Dersom gruppene skal vare over et lengre tidsrom, er det viktig at elevene øves opp til forpliktende samarbeid og i den sammenheng er elevenes sosiale ferdigheter viktige. Forpliktende samarbeid ved at elevene gir hverandre støtte, oppmuntring og hjelp er viktig for å optimalisere læringsutbyttet. Det anbefales ikke for stort faglig sprik innad i gruppa, men det er fint hvis elevene utfyller hverandre på andre områder slik som å tenke kreativt, være flink til å tegne, ta ansvar for gruppa eller å være ekspert på data. Det å bruke tid på bli kjent-øvelser og at elevene lager grupperegler, er vel investert tid. Det er også viktig å fordele ansvarsområder slik som å være bindeledd mellom gruppa og lærer, passe på tidsfrister, fordele arbeid, ha ansvar for utstyr. I noen av aktivitetene er det foreslått at elevene lager roller. Da kan de for eksempel tegne alle gruppas medlemmer slik de framstår i rollene, for så å henge det opp i klasserommet etterfulgt av en kort presentasjon. Flerfaglig undervisningsopplegg om energi og miljø Her følger en oversikt over og forklaring til opplegg og aktiviteter. Det er blant annet tradisjonelle opplegg, aktiviteter med preg av overraskelse og utforskende opplegg. Bruk forslagene som inspirasjon til å lage aktiviteter som passer for deg og din klasse. Elevforsøk er ikke tatt med fordi det ville blitt et stort dokument, og fordi læreren har forslag til forsøk i eget læreverk. Tidsbruk og andre rammefaktorer må veies opp mot elevenes faglige utbytte. A) Forslag til start av et emne Dere kan for eksempel ta utgangspunkt i hverdagslivet, bygge på begreper elevene kan fra før eller bruke små triggere. Grubletegninger Grubletegninger egner seg fint i oppstarten av et emne. De er små triggere som kan skape diskusjoner og stimulere til naturfaglig tenkning. Grubletegningene har ikke nødvendigvis ett riktig svar, noe naturfaglige problemer ofte ikke har. Grubletegningen Snødame kan brukes i flere faglige sammenhenger, og gjerne i forbindelse med energi: Energibruk i hjemmet energihverdagen vår Elevene kan få i oppgave å finne ut hva de bruker energi til hjemme, og om det er flere energiformer enn elektrisk energi som brukes. Hva tror elevene vi mennesker bruker mye energi på, og hva bruker vi mindre energi på? Eventuelt kan de ta for seg et døgn, inkludert alt de spiser, energiforbruk når de for eksempel spiller fotball, sykler osv. Nettsøk/bruk av aviser Elevene kan søke fritt eller de kan få oppgitt noen søkeord, og så skal de for eksempel finne fram til energibruk både når det gjelder type energikilde og hvor stort forbruket er. Elevene kan utforske temaer og lage egne problemstillinger. Ved å få et eierskap til stoffet blir de forhåpentligvis mer motivert. Når det gjelder bruk av avis, har Avis i skolen mye nyttig: På lenken står det mye om hvordan elevene jobber som journalister. 3

4 side 4 av 19 Idémyldring organisere kunnskap Elevene får for eksempel oppgaven: Energi hva forbinder dere med det? Noen elever eller grupper trenger kanskje tips underveis, mens andre forbinder mye med emnet. Det er viktig at denne aktiviteten følges opp slik at kunnskapen elevene har til sammen, samles og organiseres. Dette kan skje klassevis eller ved at hver gruppe bearbeider ideene sine og lager en oversikt eller et tankekart. Her kan elevene for eksempel lage et digitalt tankekart med Mindomo: Hvis elevene jobber gruppevis, kan én elev om gangen fra hver gruppe få bevege seg stille omkring som en spion for å få ideer fra de andre gruppene. Begrepslæring aktivering og bruk av elevenes forkunnskaper Skisse av et mulig undervisningsforløp: 1. Du kjenner kanskje til noen ord som handler om energi og krefter. Skriv ned alle ord du kommer på. Elevene skriver ned ordene individuelt. 2. Læreren skriver opp ordene på tavla ved at elevene sier ett ord etter tur og eventuelt flere ord når alle har fått mulighet til å bidra. Kanskje klarer elevene å bli enige om noen kategorier underveis? For eksempel fornybar og ikkefornybar, energiformer og bioenergi. Er det noen av ordene elevene skrev ned som ikke handler om energi i naturfaglig betydning? 3. Kommer dere på andre viktige ord som bør tas med? 4. Prøv å forklare følgende ord.. (læreren plukker ut de mest sentrale ordene). Eventuelt individuelt først og deretter i gruppe/klasse. 5. De viktigste begrepene forklares og defineres. Arbeide med ordforklaringer og begrepsforståelse Her er et skjema som kan brukes, enten som en del av forrige aktivitet eller i begynnelsen av en time. Høyre kolonne skal ikke fylles ut før i slutten av timen. Dette vet jeg: Dette ønsker jeg å lære mer om: Dette har jeg lært: 4

5 side 5 av 19 B) Faglig påfyll Når de viktigste begrepene er på plass og elevene begynner å få et forhold til emnet, må de gis oppgaver som motiverer for å skaffe seg mer kunnskap. Her passer det blant annet å legge til rette for ulike måter å innhente informasjon på. Mange av eksemplene som er tatt med, bygger på et sammenhengende forløp der elevene får roller og konkrete oppgaver underveis. Det går fint å bruke deler av forslagene. Roller: Her er forslag til at elevene lager seg roller. Læreren må tenke igjennom hva som er hensiktsmessig for det videre arbeidet. Vil noen spesielle yrker, interesser, politisk tilhørighet, land de kommer fra eller annet være viktig for oppgaven, må læreren informere om det. Elevene må også vite hva de skal jobbe, med slik at de lettere kan bruke rollene sine senere. Forslag til informasjon som leses opp for elevene: INFO Dere er år gamle og er en søskenflokk fra Norge. Bestem dere for navn, alder, bosted, personkarakteristikk m.m. Det er en fordel hvis minst en av dere er tradisjonell og minst en er nytenkende. Dere bør representere ulike yrker/studier/interesser som gjerne har med energi, energikilder og miljø å gjøre. Videre kan elevene få i oppgave å tegne et familieportrett som presenteres for resten av klassen og som kan henge på veggen. INFO Tegn familien og presenter dere for resten av klassen. Når gruppeinndelingen er foretatt og roller er beskrevet, kan elevene bes om å velge hvert sitt land eller læreren kan fordele land på gruppene. Lærer kan ha forslag til land, landene bør være spredt rundt om i verden og flest mulige energikilder bør være representert. Elevene bør senest på dette tidspunktet få vite at de skal jobbe med energikilder, energibruk og miljøproblemer i dette landet. 5

6 side 6 av 19 Oppgave: INFO Bestem dere for et land og finn fram til en energikilde som er vanlig i det landet. Når alle har bestemt seg for et land, må det settes av tid til informasjonsinnhenting og til å arbeide faglig med den valgte energikilden. Oppgave: LES Bruk lærebok, andre bøker og Internett til å finne ut mer om landet og energikilden dere har valgt å arbeide med. Husk å notere kildene dere bruker. Hvis læreren har latt elevene velge roller, kan følgende oppdrag være en spennende vri: Oppdrag Elevene får vite at de har vunnet i en konkurranse, og at de skal ut å reise og oppsøke landet de har lest om. Her er rollene viktige! Vet de nok om landet slik at de er klare til å reise? Er det mer de bør vite om energikilder i dette landet før og nå? Hva med eventuelle miljøproblemer i dette landet knyttet til energibruken? Nå er forhåpentligvis motivasjonen for å lære på topp! 6

7 side 7 av brev dato Til familien X GRATULERER! Dere er valgt ut blant mer enn tusen søkere til å få reise og oppleve landet Y på nært hold. Reise og opphold er dekket for dere i 10 dager. Avreise fra Gardermoen.dag kl:. Som det sto i konkurransereglene, skal dere bidra med reportasjestoff til vårt magasin. I tillegg ønsker vi å samle dere og de andre familiene til en konferanse når dere kommer hjem igjen. Lykke til med arbeidet og god tur!!! Med hilsen magasinet Verden i dag Dersom det ikke er gjort allerede, må gruppene bestemme seg for et land og velge en energikilde som er vanlig i dette landet. Når det gjelder informasjonssøk, bør læreren ha tips til litteratur og lenker slik at elevene kommer i gang. De av elevene som er vant til å hente ut og bearbeide relevant informasjon, må oppmuntres til dette og veiledes slik at de ikke kjører seg fast. I arbeidet med emnet bør elevene få mulighet til å arbeide praktisk. Det kan være elevforsøk hvor noen forsøk vil passe for alle, mens andre forsøk kanskje kan tilpasses emnet som gruppen har valgt. Eller elevene kan få i oppgave å lage et konkret produkt. Lage et produkt Det å be elevene lage et produkt (teknologi), for eksempel et energiverk eller en modell av den valgte energikilden, vil kunne skape engasjement. Kriterier slik som materialvalg og størrelse på modellen, må settes opp. Stikkord i arbeidet er arbeidstegninger og målestokk. Se for ideer. 7

8 side 8 av 19 INFO Konkurranse energikilder: Lag en modell av energikilden. Lag en modell som viser energikilden dere har valgt. Kriterier for vurdering: (materialvalg, ) Arbeidstegning skal vises veileder for godkjenning innen. Modellen skal være ferdig senest. Da skal gruppa redegjøre for modellen. I arbeidet med emnet er norskfaget et viktig støttefag, og det er ideelt å jobbe flerfaglig. Det å lese om emnet i for eksempel dikt, vil kunne oppleves som positivt, og også tilføre elevene kunnskap og åpne for refleksjon. Her følger et forslag til en måte å bruke dikt på: Tolke og lage dikt 2. brev dato Til familien X Vi har den glede å invitere dere til en sosial sammenkomst for å treffe og bli kjent med de andre familiene som skal ut og reise. Arrangementet holdes. på Hotell Utsikten. Det blir diktaften med mye god mat, fokus på miljø og overraskelser. Vel møtt! Med hilsen magasinet Verden i dag 8

9 side 9 av 19 Elevene får en invitasjon til diktaften med mat (noen av elevene har fått i oppdrag å bake) og forfatterbesøk (for eksempel en utkledd lærer). Elevene skal lese, tolke og dramatisere dikt som forfatteren har skrevet og lage egne dikt som de leser opp. Forfatteren kan for eksempel være Rolf Jacobsen: DIKTAFTEN MED ROLF JACOBSEN Hei! Jeg heter Rolf Jacobsen. Jeg var journalist og forfatter og levde fra 1907 til Siden dere blant annet skal undersøke bruk av energikilder i tidligere tider, tok jeg meg en reise fram i tid! I mange av mine dikt og det jeg ellers har skrevet, var jeg opptatt av forholdet mellom teknikk og natur, og etter det jeg har forstått er ikke dette mindre viktig nå i år.. Jeg vil derfor deklamere to dikt for dere.. Forslag til oppgave: Lese, tolke og dramatisere dikt av Rolf Jacobsen. Hver gruppe kan f.eks. få ett av diktene: - Rulle rundt (og rundt) - Til jorden (med vennlig hilsen) - Den lille bonden - Grønn mann - Landskap med gravemaskiner - Hyss -- I tillegg kan elevene bli bedt om å lage et energi og miljø -dikt. Det skal de skrive pent på en plakat, før de leser det opp og henger det opp i klasserommet. Elevene vil ha behov for undervisning og tid til å lære seg viktige begreper mens de arbeider med de konkrete arbeidsoppgavene. En time det står undervisning på planen deres, kan vi legge inn et overraskelsesmoment: Undervisning overraskende besøk i klasserommet Undervisning for å samle trådene og gi elevene mulighet til å sjekke om det de har funnet så langt, er riktig og et godt grunnlag for å jobbe videre helst ved at de får et overraskende besøk av en kjent person (eller personen som en rolle). Elevene har med naturfagsbøker og alt de så langt har skrevet. Når læreren starter opp timen som elevene tror er en vanlig time, banker det på døra: Inn kommer denne personen som er aktuell innen emnet (miljøvernministeren, energiministeren, leder av Bellona, oljeprodusent, ). Denne personen forteller om arbeidet sitt og viktigheten av å tenke miljø. Videre kan han/hun utfordre elevene på - om de kan viktige energiord og miljøord - hva de vil undersøke i landet de skal reise til - hvorfor de valgte nettopp dette landet - hva de selv kan gjøre for å forandre verden. Den som er på besøk, bør trekke paralleller til andre land og vise til hva som er gjort andre steder for å redusere miljøproblemene. 9

10 side 10 av 19 C) Vurdering: Sjekke forståelsen Vi kan bruke ulike metoder og aktiviteter for å finne ut om elevene har fått de kunnskapene eller ferdighetene de trenger: Små tester, flervalgsoppgaver og rett galt. Her forklares to andre måter. Leseprosessen tekstforståelse Det er viktig at teksten får mening for elevene når de leser naturfag. Mangel på konsentrasjon hos elevene og vanskelige ord og uttrykk i teksten kan vanskeliggjøre det. Elevene må være tankemessig aktive, og for å aktivisere og bevisstgjøre elevene kan følgende skjema brukes: Før du leser: Hva tror du teksten handler om? Leseskjema Hva kan du om emnet fra før? Før og mens du leser: Hvilke spørsmål kan stilles til teksten? Mens du leser: Skriv ned vanskelige ord: Etter at du har lest: Skriv et kort sammendrag av det du har lært: 10

11 side 11 av 19 For å fremme tekstforståelse slik at elevene får tak i meningsinnholdet i en tekst, kan følgende strategier være nyttige for elevene: 1. Lage oppsummering av det viktigste i teksten 2. Klargjøring av vanskelige ord 3. Lage spørsmål til teksten 4. Gjette hva som kommer på neste side Begrepssjekk Elevene kan sjekke hvor mye de husker, ved å spille Memory. Denne spillaktiviteten egner seg til å sjekke at elevene har forstått viktige begreper og til å prøve ut kunnskap på egen hånd. Hvert par eller hver gruppe får et sett med spillkort. Hvert sett inneholder kort med to farger. Kort med den ene fargen har et spørsmål eller begrep som skal forklares, mens kort med den andre fargen har svar på spørsmålene eller definisjoner. Elevene jobber sammen to og to. Kortene legges ut i to rader: én med f.eks. røde og én med gule kort. En elev trekker et rødt kort først, tenker litt og trekker deretter et gult kort. Elevene forklarer hvorfor kortet er feil eller riktig. Hvis de trekker to kort som passer sammen, får de et par (et stikk). 11

12 side 12 av 19 ENERGI Det som får ting til å skje. KREFTER Kan forandre farten, retningen og formen til en gjenstand. ENERGILOVEN Energimengden er konstant, men kvaliteten avtar hver gang energi omformes. ENERGIOVERFØRING Ved arbeid og ved varme. ENERGIKILDE Noe vi kan utnytte energi fra. Påstander: Helt enig eller helt uenig For å undersøke om elevene har en dypere forståelse for bruk av noen energikilder, kan vi be elevene om å ta standpunkt til noen påstander. De kan ha alternativene helt enig eller helt uenig. Her følger åtte påstander som elevene skal avgjøre om de er helt enige i eller om de er helt uenige. I tillegg til å ta et standpunkt må de kunne begrunne standpunktet sitt. Det kan for eksempel gjøres ved at alle som er helt enige, sammen må komme fram til en begrunnelse, mens de andre på tilsvarende måte må begrunne hvorfor de er uenige. 12

13 side 13 av 19 Forslag tilpåstander: 1. Atomenergi er den mest forurensende energikilden. 2. Biomasse er en fornybar og lite forurensende energikilde. 3. Mennesker og dyr får energien sin fra fossilt brennstoff. 4. Vind oppstår ved at vannet beveger seg. 5. Vindenergi har ingen ulemper som kilde til elektrisitet. 6. Vi trenger ikke utvikle nye måter å utnytte fornybare energikilder på, fordi vi har mer enn nok olje og gass. 7. CO 2 -utslipp fra fossilt brensel medvirker til økt drivhuseffekt. 8. Drivhuseffekten er positiv for miljøet. D) Praktisere ved hjelp av veiledning eller ved å prøve på egen hånd Her kan elevene få veiledning fra læreren eller medelever og/eller mulighet til på egen hånd å prøve ut det de har lært. Dersom elevene har brukt roller aktivt, kan en reise til et annet land virke motiverende. Følgende forslag inkluderer norskfaget gjennom flere skriftlige produkter. Elevene vil dessuten få tidsfrister å forholde seg til. Reise Sted: Gardermoen Tid: dag kl:. Da ønsker vi dere en flott reise til landet dere har valgt. Hver familie får med en person fra magasinet Verden i dag, som bl.a. skal fungere som reiseleder. Artikler og reportasjestoff leveres til denne personen etter frister dere får. God reise! Hilsen magasinet Verden i dag 13

14 side 14 av 19 Når elevene reiser til landet sitt, er det flere oppgaver som venter dem. Det kan være oppgaver knyttet til det å produsere tekster i ulike sjangere, f.eks. fem skriftlige arbeider i minst tre ulike sjangere (reiseskildring, reportasje, leserbrev, fagartikkel, ). Se heftet Miljøjournalisten, som tar for seg mange ulike miljøproblemer. Her er det dessuten mange lenker om miljø. Heftet beskriver ulike sjangere og har mye konkret innen journalistikk: Læreren må bestemme om artiklene skal skrives ut fra den rollen elevene eventuelt har eller uavhengig av det. Det må også bestemmes hva som eventuelt skal skrives individuelt og hva som skal være felles produkt. Læreren kan gi flere tidsfrister underveis slik at ikke alt blir gjort rett før siste frist. Når elevene skal finne ut om energibruk i tidligere tider, kan en reise med en tidsmaskin være en idé. Tidsmaskin Elevene reiser etter hvert tilbake i tid for å finne ut hvordan det var å leve i landet for 100 år siden. Vi kan for eksempel be elevene om å lage nye roller: Dere er en familie som levde i dette landet for 100 år siden. Dere skal representere to eller tre generasjoner. Hvordan var det å leve her for 100 år siden? Hvordan var det å være gammel eller ung? Hva slags og hvor mye energi ble brukt på matlaging og hvordan foregikk transport av mennesker, vann, ved og eventuelt varer? Skriv en fortelling om dette livet. Tenk på hvorfor energibruken eventuelt har forandret seg mye til slik det er nå. Forslag til informasjon om tidsreisen: TIDSMASKIN Hei Vil dere prøve min nyutviklede tidsmaskin? Jeg har hørt at dere lurer på hvordan folk levde i dette landet for 100 år siden. Mye kan dere sikkert finne ut ved å lese om det og høre folk fortelle om hvordan forfedrene deres levde. Vil dere ikke heller oppleve det selv?!!! Hei på dere som ser så rare ut. Jeg hører fra min slektning i framtiden at dere har ønsket å besøke oss. Kom hit og ta på dere slike klær som vi bruker. Her er et ledig hus dere kan få bo i, mens dere er her. 14

15 side 15 av 19 E) Avslutning Elevene skal finne ut om mål og hensikt er oppnådd, og oppsummere det de har lært. Tester og egenvurdering er nyttige til det formålet. Her er forslag til en måte å avrunde undervisningsopplegget på. Delta på en konferanse: Elevene får invitasjon til å delta på en konferanse med debattmøte. Debatten kan holdes som en ordentlig konferanse ( Verden i dag. Med fokus på energibruk og miljø ), med debattleder, kjente folk i panelet (lærere i roller), navnelapper, lunsj m.m. Elevene kan for eksempel være i rollene sine under hele konferansen eller de kan gå inn i og ut av rollene. Med tanke på vurdering får elevene vite kjennetegn på måloppnåelse. De vil bli vurdert ut fra hvordan de legger fram gruppas arbeid og i hvilken grad de klarer å svare på relevante spørsmål fra andre elever. Det teller også med i vurderingen om de klarer å stille gode spørsmål til de andre gruppene ut fra deres presentasjoner. Forslag til hvordan konferansen kan arrangeres: Velkommen til konferansen Verden i dag. Med fokus på energibruk og miljø Da vil vi ønske alle familiene velkommen. Ut fra hva vi har lest i artiklene og reportasjestoffet dere har sendt oss, gleder vi oss stort til denne konferansen. Først får hver familie fem minutter til å presentere landet de har besøkt, med fokus på energi og miljø. Takk for de interessante presentasjonene! Nå ønsker vi velkommen til dagens panel bestående av. Dere får to minutter til en kort presentasjon av hvem dere er. Så starter vi første del av debatten med fokus på energikilder: LUNSJ Nå skal vi få høre litt om tidsreisen dere gjorde, og om hvordan dere tror utviklingen vil gå videre i landene dere har besøkt. Avslutning: to minutter per familie: Hva er deres viktigste råd til lederne i landet dere var i, når det gjelder energi og miljø? 15

16 side 16 av 19 Flerfaglige muligheter Deler av undervisningsopplegget gir muligheter for flerfaglighet. Matematikk, samfunnsfag (geografi og historie), religion, livssyn og etikk (RLE) og norsk har kompetansemål som er passer med emnet. Her er aktuelle kompetansemål for disse fagene: Matematikk beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent og plassere dem på tallinja, stille opp og forklare beregninger og framgangsmåter og argumentere for løsingsmetoder, presentere data i tabeller og diagram som er framstilt digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere hvor nyttige de er. Samfunnsfag bruke begrepet periode og vise sammenhenger mellom fortiden og nåtiden ved å plassere en rekke historiske hendelser på en tidslinje, skape fortellinger om mennesket i fortiden og bruke dem til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut fra samfunnet de lever i, forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres. RLE samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn. Norsk Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner, lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres, gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer, presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler. Skriftlige tekster med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst, bruke oppslagsverk og ordbøker, bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster, bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Når det gjelder norskfaget, tar heftet Miljøjournalisten for seg ulike miljøproblemer og beskriver ulike sjangere og journalistikk. Grunnleggende ferdigheter Den store variasjonen i oppgaver, undervisning, utforskende arbeidsmetoder, kreative opplegg m.m. legger til rette for at elevene får bruke alle de grunnleggende ferdighetene. Det å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig er viktige ferdigheter gjennom hele opplegget, mens regning og bruk av digitale verktøy kan inngå i større eller mindre grad. Det er viktig å hjelpe elevene med å utvikle disse ferdighetene, slik vi ellers gjør med læringsmål i fagene. 16

17 side 17 av 19 Vi har tatt utgangspunkt i grunnleggende ferdigheter i naturfag når vi fremhever følgende: - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig. Elevene må kunne formulere spørsmål og hypoteser, og de må bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer både muntlig og skriftlig. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger inngår også. - å kunne lese. Å kunne samle, tolke og reflektere over informasjon fra aviser, bøker, tabeller, diagrammer og internett er viktig. - å kunne regne. I tekster og i forbindelse med eksperimenter kan tall og beregninger inngå. I noen sammenhenger vil det at elevene lager tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold, heve det faglige nivået på besvarelsen. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. - å kunne bruke digitale verktøy. Det å nyttiggjøre seg digitale verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering og registrering vil være aktuelt. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon er viktig i informasjonsinnhentingen. Vurdering De første vurderingene for læring vi gir elevene, kan med fordel gis i form av framovermeldinger som hjelper eleven til å vite hvordan det kan være lurt å jobbe videre og med hva. Loggskriving kan brukes jevnlig, og det kan være styrte logger hvor læreren sier hva elevene skal skrive om, eller vi kan be elevene skrive ned det de synes er viktig. Uansett er det viktig med egenvurdering og refleksjon rundt egen læring. De nedbrutte læringsmålene kan være utgangspunkt for faglige tilbakemeldinger når det gjelder hva eleven kan og hva de må jobbe mer med. Hvis læreren velger å la mye av arbeidet foregår i grupper, er det viktig å sette av tid til å jobbe med gruppedynamikk. Elevene må blant annet øves opp slik at de kan vurdere egen og andres innsats og arbeide slik at de bidrar til optimalt læringsutbytte for alle. Elevene blir bedt om å gjøre mange oppgaver i løpet av det foreslåtte undervisningsopplegget. Blant annet skal de produsere tekster, framføre og tolke dikt og delta i debatt. I tillegg skal de kanskje produsere noe (teknologi) eller gjennomføre forsøk hvor de skriver en rapport. Alt dette i tillegg til eventuelle begrepstester, oppgaver, drøfting av artikler m.m. er ting læreren kan gjøre avtale om å ta med i sluttvurderingen. For at vurderingen skal ha en læringseffekt, bør elevene få hyppige tilbakemeldinger. Læreren kan velge å ha en prøve når undervisningsopplegget er avsluttet. Med så mange muligheter for varierte vurderingssituasjoner underveis kan det anbefales å knytte vurderingen til disse. Det er viktig at elevene får vite hva de blir vurdert i og hva som er vurderingskriteriene, i tillegg til en eventuell vektlegging. 17

18 side 18 av 19 Forslag til kjennetegn på måloppnåelse knyttet til kompetansemålene for emnet: Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Teori, modeller og begreper Viser noe kunnskap om energi og miljø. Bruker i stor grad hverdagslige begreper. Viser kunnskaper om energi, energikilder og miljø. Bruker en del faglige begreper. Viser solide kunnskaper om energi, energikilder og miljø. Bruker i stor grad faglige begreper. Viser noe kunnskap om bruk av energikilder før og nå. Gir noen eksempler på miljøkonsekvenser. Gjør greie for bruk av noen energikilder før og nå. Beskriver noen konsekvenser for miljøet. Gjør meget godt greie for bruk av energikilder før og nå. Beskriver konsekvenser for miljøet både lokalt og globalt. Kan til en viss grad trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster. Viser god evne til å trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier. Viser meget god evne til å trekke naturfaglig informasjon ut fra naturfaglige tekster i ulike medier. Kommunikasjon Framstillingen av emnet er stort sett forståelig. Bruker enkelte faglige begreper og uttrykksformer. Framstillingen av emnet er grei å forstå. Bruker faglige begreper og uttrykksformer. Framstillingen av emnet er klar og presis med korrekt og relevant bruk av faglige begreper og uttrykksformer. Kan med mye hjelp publisere resultater ved hjelp av digitale verktøy. Kan med litt hjelp presentere og publisere resultater ved hjelp av digitale verktøy. Kan på egen hånd presentere og publisere resultater ved hjelp av digitale verktøy. Bruker mange hverdagslige begreper og presenterer fagstoffet med mye hjelp fra manus. Bruker en del faglige begreper og presenterer fagstoffet med noe støtte i manus. Bruker mange faglige begreper og viser god variasjon og presenterer fagstoffet fritt og selvstendig. Deltar i noen grad i diskusjoner i timene. Deltar aktivt i diskusjoner i timene. Deltar engasjert og anvender fagkunnskap i diskusjoner i timene. Forskerspiren Kan med hjelp innhente informasjon fra en eller flere kilder og systematisere den. Kan innhente informasjon fra flere kilder og til en viss grad systematisere den. Kan innhente informasjon fra flere ulike kilder og selvstendig systematisere den. 18

19 side 19 av 19 Sosiale ferdigheter (skal ikke vurderes med karakter) Deltar i samarbeid med andre elever og trenger mye hjelp og veiledning for å fullføre oppgaver. Deltar aktivt i samarbeid med andre elever. Trenger litt hjelp fra lærer eller andre elever for å fullføre. Deltar engasjert, aktivt og kreativt i samarbeid med andre elever, er en pådriver i arbeidet og hjelper andre. Trenger lite hjelp og veiledning for å fullføre. Tilpasset opplæring Det ligger mange muligheter for tilpasset opplæring i dette undervisningsopplegget. Den store variasjonen av aktiviteter gjør at elevene får arbeide på mange ulike måter. Videre kan lærer veilede elevene med hensyn til tekstvalg og hvilken produktform/sjanger de bør velge å skrive i, i tillegg til det rent faglige. Det at elevene eier opplegget i stor grad, lever seg inn i roller og gjør det til sitt, kan også virke positivt med tanke på tilpasset opplæring. Mange blir mer motivert for faget og klarer å gjøre arbeidsoppgaver på sitt nivå når det legges opp så variert. Når det gjelder elever med stort faglig potensial, kan de oppmuntres til å lese avanserte artikler og utfordres til å skrive fagartikler på høyt nivå. Videre bør disse elevene oppfordres til å sette seg godt inn i alle energikildene slik at de kan drøfte og sammenlikne energikilder og bruken av dem, blant annet i debatten. Fordi det ikke legges opp til så mange lærerstyrte aktiviteter, kan læreren bruke mye tid på veiledning. Og ut fra sitt kjennskap til elevene kan han/hun tilrettelegge for den enkelte elev. 19

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45

Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45 Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45 KOMPETANSEMÅL OMRÅDER I FLL ARBEIDSOMRÅDER FOKUSOMRÅDER ELEVVURDERING TIMER Naturfag: Forskerspiren Mål

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Halvårsplan for 5. trinn Haukedalen skole- Høsten 2011

Halvårsplan for 5. trinn Haukedalen skole- Høsten 2011 Måned Ingen utenfor Zero Halvårsplan for 5. trinn Haukedalen skole- Høsten 2011 Norsk Agora språkbok Agora øvebok Matematikk Abakus grunnbok A og B Abakus oppg. A og B Engelsk Stairs 5 Samfunnsfag Midgard

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Foto: Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske

Detaljer

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Ingar Mikal Halse, Jon Magne Sønstabø, Arve Hovland, Linda Mork Knudsen. Artikkelen beskriver gjennomføring Forskningskampanjen

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Naturfag 6. trinn

Naturfag 6. trinn Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Modul nr Newton Engia Bodø

Modul nr Newton Engia Bodø Modul nr. 1776 Newton Engia Bodø Tilknyttet rom: Newton Bodø 1776 Newton håndbok - Newton Engia Bodø Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene er på Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1919 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Fauske 1919 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Vårt Newtonrom er organisert og utstyrt til 22 elever, dette gjelder

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9 Lokal læreplan i Lærebok: Antall uker 4 lys, syn og farge skoleåret) -gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Læringsmål Lære hva lys og farge er Lære hvordan synet

Detaljer

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Mange av kompetansemålene i norsk blir også jobbet med i de andre skolefagene. Årsplanen er derfor delt i to hoveddeler: Kompetansemål og forventninger Hovedemner Mål

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS]

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Modul nr. 1728 Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1728 Newton håndbok - Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Side 2 Kort

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1504 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Ofoten 1504 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

«Det hviler et stor ansvar på små skuldre»

«Det hviler et stor ansvar på små skuldre» «Det hviler et stor ansvar på små skuldre» Energiutfordringens visjon: Gi elevene forutsetninger for å ta neste generasjons beslutninger innen energi og klima Energiutfordringen så langt: 323 aktive barne-

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Fagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk

Fagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk Fagplan IKT Etter 2. klasse Norsk 1.-2. Trinn Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur Bruke datamaskin til tekstskaping Tekstbehandling, eks. Word Etter 4. klasse Norsk

Detaljer

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere MATEMATIKK 2P-Y 15.januar 2013 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING

VURDERING FOR LÆRING VURDERING FOR LÆRING 1 Du som foresatt og elev skal kjenne til skolens satsing på vurdering for læring slik at du kan støtte opp om ditt barns læring. Alle skolene i Tinn Kommune er i disse dager i gang

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i NATURFAG for 10. trinn 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL (Eleven skal kunne..) 34-40 Energi Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET»

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» «PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» Tidsbruk: 5 timer Lag plakat om en utforsking av verdensrommet OPPGAVEN Elevene velger seg en artikkel fra forskning.no som de finner under temaet universet.

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell Revisjon av læreplaner i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell 14.11.2012 Bakgrunn Evaluering av LK06: Læreplankravet om GRF i fagene har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Molde, 29.januar 2013 Ønsker du beskrivelse av og informasjon om flere metoder, - ta kontakt!

Detaljer

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Læreverk: Zeppelin Språkbok (blå), Zeppelin lesebok (gul), Leseforståelsehefter, Modelltekster fra Skriv så blekket spruter. Uke Tema Kompetansemål: Læringsmål: Innhold

Detaljer

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Zeppelin språkbok 5 Zeppelin lesebok 5 Zeppelin arbeidsbok til språkbok 5 Zeppelin arbeidsbok til lesebok 5 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008 NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008 MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra læreplan av 2006 (Kunnskapsløftet) og lokal tilpasning. Faglærer: METODER/ARBEIDSMÅTER: Samtaleundervisning

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

Navn: Hovedområde: Norsk Emne: Sammensatte tekster

Navn: Hovedområde: Norsk Emne: Sammensatte tekster Målmeny og vurderingsskjema, VØLK. Læringsmål i Norsk etter 7.årstrinn Navn: Hovedområde: Norsk Emne: Sammensatte tekster Kompetansemål fra LK06 Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag med IKT og norsk Tema: Geografi - verdensdelene Trinn: 7. Tidsramme: 2-3 uker (ca.7-8 timer) -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 9 trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Aug. Sep. Kapittel 1 Lys,

Detaljer

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning. Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Kompetansemål i Norsk etter 7.årstrinn, målmeny og vurderingsskjema, VØLK. Navn: Hovedområde: Norsk Emne: Sammensatte tekster

Kompetansemål i Norsk etter 7.årstrinn, målmeny og vurderingsskjema, VØLK. Navn: Hovedområde: Norsk Emne: Sammensatte tekster Kompetansemål i Norsk etter 7.årstrinn, målmeny og vurderingsskjema, VØLK. Navn: Hovedområde: Norsk Emne: Sammensatte tekster Kompetansemål fra LK06 Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom

Detaljer

34-36 Muntlig kommunikasjon -uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres -opptre i ulike roller gjennom

34-36 Muntlig kommunikasjon -uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres -opptre i ulike roller gjennom KAPITLER EMNER OG LÆRINGSMÅL PERIODE KOMPETANSEMÅL LÆRINGSSTRATEGIER OG METODER Kap. 1 i leseboka På biblioteket Kap 2 i leseboka Lesekurs Forberedende lesing til nasjonale prøver. Gjennomføring av nasjonale

Detaljer

ÅRSPLAN Matematikk og Naturfag 7. trinn Lærer: Kristin

ÅRSPLAN Matematikk og Naturfag 7. trinn Lærer: Kristin ÅRSPLAN Matematikk og Naturfag 7. trinn 2011-2012 Lærer: Kristin Uke MATEMATIKK NATURFAG 34 Bli kjent med læreverk, arbeidsmåter, faglig samtaler, repetere. 35 36 37 TALL : Prosent Primtall, sammensatte

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer