Flere konkrete tips og opplegg knyttet til emnet finner du her:
|
|
- Anne-Marie Våge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 side 1 av 19 Energi og miljø Dette er et forslag til et rikt undervisningsopplegg hvor elevene får mange varierte oppgaver underveis. Elevene kan for eksempel arbeide med tekster, produsere tekster og delta i debatt slik at de utvikler kunnskap i emnet. Det presenteres mange små og større aktiviteter som lærer kan velge fra og sette sammen til et helhetlig undervisningsopplegg etter interesse, kjennskap til elevene, tid avsatt til emnet, m.m. Mange av de foreslåtte aktivitetene gjør at elevene kan få oppgaver tilrettelagt på sitt nivå og sine interesser. De får bruk for de fleste eller alle de grunnleggende ferdighetene. Undervisningsoppleggene innbyr dessuten til varierte vurderingsformer og til flerfaglighet. Flere konkrete tips og opplegg knyttet til emnet finner du her: Kompetansemål etter 7. trinn Fenomener og stoffer: Eleven skal kunne gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt. Forskerspiren: Eleven skal kunne trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier. Eleven skal publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Læringsmål: Eleven skal kunne beskrive hva vi forstår med energi og energikilder, og at alt som hender, involverer energi, trekke ut naturfaglig informasjon om energikilder fra artikler i aviser, tidsskrifter eller på Internett, systematisere informasjonen ut fra noen valgte kriterier og presentere resultatene, beskrive energikilder som var i bruk i tidligere tider, både i Norge og i andre deler av verden, sammenligne energibruk før og nå og diskutere utviklingen, diskutere mulige konsekvenser for miljøet lokalt og globalt ved ulike typer energibruk og ved økende energibruk. 1
2 side 2 av 19 Innledning Selv om elevene har møtt energibegrepet tidligere, er det viktig at undervisningen har oppmerksomhet rettet mot begrepsinnlæring. Nedenfor er det listet opp begreper og naturfagsord som elevene bør arbeide med og forstå. Det gis eksempler på begrepsinnlæring i noen av undervisningsoppleggene lenger ute i dokumentet. Relevante begreper: energi krefter arbeid energiformer energikjeder energiloven bevegelsesenergi stillingsenergi energiomforming varmeenergi energikilder fornybare energikilder ikkefornybare energikilder kjemisk energi elektrisk energi solenergi vindenergi kjerneenergi bioenergi drivhuseffekt drivhusgasser Når det gjelder bruk av energikilder før og nå, kan det være naturlig å komme inn på: bioenergi: fra ved til nye former for biobrensel vannenergi: fra vannhjul til moderne vannenergi vind: fra seilbåter til moderne vindmøller kull: fra dampmaskiner til kullkraftverk solenergi: fra fotosyntese i planter til solceller kjerneenergi: utnyttet i nyere tid (uran, thorium) Planlegging av undervisningsopplegget. Gruppeinndeling Et godt utgangspunkt når vi skal planlegge eller lage et undervisningsopplegg, er hvor vi er i undervisningsforløpet. Om det er introduksjon til et emne, faglig påfyll for elevene eller at elevene skal få sjekket sin forståelse, betyr mye for hvordan vi legger det opp. Undervisningsoppleggene i dette dokumentet er forsøkt sortert på denne måten, men dere vil se at noen av oppleggene kan brukes på flere måter. 2
3 side 3 av 19 Da mange av aktivitetene forutsetter samarbeid, er det viktig å ha tenkt igjennom hvordan vi vil foreta gruppeinndelingen. Dersom gruppene skal vare over et lengre tidsrom, er det viktig at elevene øves opp til forpliktende samarbeid og i den sammenheng er elevenes sosiale ferdigheter viktige. Forpliktende samarbeid ved at elevene gir hverandre støtte, oppmuntring og hjelp er viktig for å optimalisere læringsutbyttet. Det anbefales ikke for stort faglig sprik innad i gruppa, men det er fint hvis elevene utfyller hverandre på andre områder slik som å tenke kreativt, være flink til å tegne, ta ansvar for gruppa eller å være ekspert på data. Det å bruke tid på bli kjent-øvelser og at elevene lager grupperegler, er vel investert tid. Det er også viktig å fordele ansvarsområder slik som å være bindeledd mellom gruppa og lærer, passe på tidsfrister, fordele arbeid, ha ansvar for utstyr. I noen av aktivitetene er det foreslått at elevene lager roller. Da kan de for eksempel tegne alle gruppas medlemmer slik de framstår i rollene, for så å henge det opp i klasserommet etterfulgt av en kort presentasjon. Flerfaglig undervisningsopplegg om energi og miljø Her følger en oversikt over og forklaring til opplegg og aktiviteter. Det er blant annet tradisjonelle opplegg, aktiviteter med preg av overraskelse og utforskende opplegg. Bruk forslagene som inspirasjon til å lage aktiviteter som passer for deg og din klasse. Elevforsøk er ikke tatt med fordi det ville blitt et stort dokument, og fordi læreren har forslag til forsøk i eget læreverk. Tidsbruk og andre rammefaktorer må veies opp mot elevenes faglige utbytte. A) Forslag til start av et emne Dere kan for eksempel ta utgangspunkt i hverdagslivet, bygge på begreper elevene kan fra før eller bruke små triggere. Grubletegninger Grubletegninger egner seg fint i oppstarten av et emne. De er små triggere som kan skape diskusjoner og stimulere til naturfaglig tenkning. Grubletegningene har ikke nødvendigvis ett riktig svar, noe naturfaglige problemer ofte ikke har. Grubletegningen Snødame kan brukes i flere faglige sammenhenger, og gjerne i forbindelse med energi: Energibruk i hjemmet energihverdagen vår Elevene kan få i oppgave å finne ut hva de bruker energi til hjemme, og om det er flere energiformer enn elektrisk energi som brukes. Hva tror elevene vi mennesker bruker mye energi på, og hva bruker vi mindre energi på? Eventuelt kan de ta for seg et døgn, inkludert alt de spiser, energiforbruk når de for eksempel spiller fotball, sykler osv. Nettsøk/bruk av aviser Elevene kan søke fritt eller de kan få oppgitt noen søkeord, og så skal de for eksempel finne fram til energibruk både når det gjelder type energikilde og hvor stort forbruket er. Elevene kan utforske temaer og lage egne problemstillinger. Ved å få et eierskap til stoffet blir de forhåpentligvis mer motivert. Når det gjelder bruk av avis, har Avis i skolen mye nyttig: På lenken står det mye om hvordan elevene jobber som journalister. 3
4 side 4 av 19 Idémyldring organisere kunnskap Elevene får for eksempel oppgaven: Energi hva forbinder dere med det? Noen elever eller grupper trenger kanskje tips underveis, mens andre forbinder mye med emnet. Det er viktig at denne aktiviteten følges opp slik at kunnskapen elevene har til sammen, samles og organiseres. Dette kan skje klassevis eller ved at hver gruppe bearbeider ideene sine og lager en oversikt eller et tankekart. Her kan elevene for eksempel lage et digitalt tankekart med Mindomo: Hvis elevene jobber gruppevis, kan én elev om gangen fra hver gruppe få bevege seg stille omkring som en spion for å få ideer fra de andre gruppene. Begrepslæring aktivering og bruk av elevenes forkunnskaper Skisse av et mulig undervisningsforløp: 1. Du kjenner kanskje til noen ord som handler om energi og krefter. Skriv ned alle ord du kommer på. Elevene skriver ned ordene individuelt. 2. Læreren skriver opp ordene på tavla ved at elevene sier ett ord etter tur og eventuelt flere ord når alle har fått mulighet til å bidra. Kanskje klarer elevene å bli enige om noen kategorier underveis? For eksempel fornybar og ikkefornybar, energiformer og bioenergi. Er det noen av ordene elevene skrev ned som ikke handler om energi i naturfaglig betydning? 3. Kommer dere på andre viktige ord som bør tas med? 4. Prøv å forklare følgende ord.. (læreren plukker ut de mest sentrale ordene). Eventuelt individuelt først og deretter i gruppe/klasse. 5. De viktigste begrepene forklares og defineres. Arbeide med ordforklaringer og begrepsforståelse Her er et skjema som kan brukes, enten som en del av forrige aktivitet eller i begynnelsen av en time. Høyre kolonne skal ikke fylles ut før i slutten av timen. Dette vet jeg: Dette ønsker jeg å lære mer om: Dette har jeg lært: 4
5 side 5 av 19 B) Faglig påfyll Når de viktigste begrepene er på plass og elevene begynner å få et forhold til emnet, må de gis oppgaver som motiverer for å skaffe seg mer kunnskap. Her passer det blant annet å legge til rette for ulike måter å innhente informasjon på. Mange av eksemplene som er tatt med, bygger på et sammenhengende forløp der elevene får roller og konkrete oppgaver underveis. Det går fint å bruke deler av forslagene. Roller: Her er forslag til at elevene lager seg roller. Læreren må tenke igjennom hva som er hensiktsmessig for det videre arbeidet. Vil noen spesielle yrker, interesser, politisk tilhørighet, land de kommer fra eller annet være viktig for oppgaven, må læreren informere om det. Elevene må også vite hva de skal jobbe, med slik at de lettere kan bruke rollene sine senere. Forslag til informasjon som leses opp for elevene: INFO Dere er år gamle og er en søskenflokk fra Norge. Bestem dere for navn, alder, bosted, personkarakteristikk m.m. Det er en fordel hvis minst en av dere er tradisjonell og minst en er nytenkende. Dere bør representere ulike yrker/studier/interesser som gjerne har med energi, energikilder og miljø å gjøre. Videre kan elevene få i oppgave å tegne et familieportrett som presenteres for resten av klassen og som kan henge på veggen. INFO Tegn familien og presenter dere for resten av klassen. Når gruppeinndelingen er foretatt og roller er beskrevet, kan elevene bes om å velge hvert sitt land eller læreren kan fordele land på gruppene. Lærer kan ha forslag til land, landene bør være spredt rundt om i verden og flest mulige energikilder bør være representert. Elevene bør senest på dette tidspunktet få vite at de skal jobbe med energikilder, energibruk og miljøproblemer i dette landet. 5
6 side 6 av 19 Oppgave: INFO Bestem dere for et land og finn fram til en energikilde som er vanlig i det landet. Når alle har bestemt seg for et land, må det settes av tid til informasjonsinnhenting og til å arbeide faglig med den valgte energikilden. Oppgave: LES Bruk lærebok, andre bøker og Internett til å finne ut mer om landet og energikilden dere har valgt å arbeide med. Husk å notere kildene dere bruker. Hvis læreren har latt elevene velge roller, kan følgende oppdrag være en spennende vri: Oppdrag Elevene får vite at de har vunnet i en konkurranse, og at de skal ut å reise og oppsøke landet de har lest om. Her er rollene viktige! Vet de nok om landet slik at de er klare til å reise? Er det mer de bør vite om energikilder i dette landet før og nå? Hva med eventuelle miljøproblemer i dette landet knyttet til energibruken? Nå er forhåpentligvis motivasjonen for å lære på topp! 6
7 side 7 av brev dato Til familien X GRATULERER! Dere er valgt ut blant mer enn tusen søkere til å få reise og oppleve landet Y på nært hold. Reise og opphold er dekket for dere i 10 dager. Avreise fra Gardermoen.dag kl:. Som det sto i konkurransereglene, skal dere bidra med reportasjestoff til vårt magasin. I tillegg ønsker vi å samle dere og de andre familiene til en konferanse når dere kommer hjem igjen. Lykke til med arbeidet og god tur!!! Med hilsen magasinet Verden i dag Dersom det ikke er gjort allerede, må gruppene bestemme seg for et land og velge en energikilde som er vanlig i dette landet. Når det gjelder informasjonssøk, bør læreren ha tips til litteratur og lenker slik at elevene kommer i gang. De av elevene som er vant til å hente ut og bearbeide relevant informasjon, må oppmuntres til dette og veiledes slik at de ikke kjører seg fast. I arbeidet med emnet bør elevene få mulighet til å arbeide praktisk. Det kan være elevforsøk hvor noen forsøk vil passe for alle, mens andre forsøk kanskje kan tilpasses emnet som gruppen har valgt. Eller elevene kan få i oppgave å lage et konkret produkt. Lage et produkt Det å be elevene lage et produkt (teknologi), for eksempel et energiverk eller en modell av den valgte energikilden, vil kunne skape engasjement. Kriterier slik som materialvalg og størrelse på modellen, må settes opp. Stikkord i arbeidet er arbeidstegninger og målestokk. Se for ideer. 7
8 side 8 av 19 INFO Konkurranse energikilder: Lag en modell av energikilden. Lag en modell som viser energikilden dere har valgt. Kriterier for vurdering: (materialvalg, ) Arbeidstegning skal vises veileder for godkjenning innen. Modellen skal være ferdig senest. Da skal gruppa redegjøre for modellen. I arbeidet med emnet er norskfaget et viktig støttefag, og det er ideelt å jobbe flerfaglig. Det å lese om emnet i for eksempel dikt, vil kunne oppleves som positivt, og også tilføre elevene kunnskap og åpne for refleksjon. Her følger et forslag til en måte å bruke dikt på: Tolke og lage dikt 2. brev dato Til familien X Vi har den glede å invitere dere til en sosial sammenkomst for å treffe og bli kjent med de andre familiene som skal ut og reise. Arrangementet holdes. på Hotell Utsikten. Det blir diktaften med mye god mat, fokus på miljø og overraskelser. Vel møtt! Med hilsen magasinet Verden i dag 8
9 side 9 av 19 Elevene får en invitasjon til diktaften med mat (noen av elevene har fått i oppdrag å bake) og forfatterbesøk (for eksempel en utkledd lærer). Elevene skal lese, tolke og dramatisere dikt som forfatteren har skrevet og lage egne dikt som de leser opp. Forfatteren kan for eksempel være Rolf Jacobsen: DIKTAFTEN MED ROLF JACOBSEN Hei! Jeg heter Rolf Jacobsen. Jeg var journalist og forfatter og levde fra 1907 til Siden dere blant annet skal undersøke bruk av energikilder i tidligere tider, tok jeg meg en reise fram i tid! I mange av mine dikt og det jeg ellers har skrevet, var jeg opptatt av forholdet mellom teknikk og natur, og etter det jeg har forstått er ikke dette mindre viktig nå i år.. Jeg vil derfor deklamere to dikt for dere.. Forslag til oppgave: Lese, tolke og dramatisere dikt av Rolf Jacobsen. Hver gruppe kan f.eks. få ett av diktene: - Rulle rundt (og rundt) - Til jorden (med vennlig hilsen) - Den lille bonden - Grønn mann - Landskap med gravemaskiner - Hyss -- I tillegg kan elevene bli bedt om å lage et energi og miljø -dikt. Det skal de skrive pent på en plakat, før de leser det opp og henger det opp i klasserommet. Elevene vil ha behov for undervisning og tid til å lære seg viktige begreper mens de arbeider med de konkrete arbeidsoppgavene. En time det står undervisning på planen deres, kan vi legge inn et overraskelsesmoment: Undervisning overraskende besøk i klasserommet Undervisning for å samle trådene og gi elevene mulighet til å sjekke om det de har funnet så langt, er riktig og et godt grunnlag for å jobbe videre helst ved at de får et overraskende besøk av en kjent person (eller personen som en rolle). Elevene har med naturfagsbøker og alt de så langt har skrevet. Når læreren starter opp timen som elevene tror er en vanlig time, banker det på døra: Inn kommer denne personen som er aktuell innen emnet (miljøvernministeren, energiministeren, leder av Bellona, oljeprodusent, ). Denne personen forteller om arbeidet sitt og viktigheten av å tenke miljø. Videre kan han/hun utfordre elevene på - om de kan viktige energiord og miljøord - hva de vil undersøke i landet de skal reise til - hvorfor de valgte nettopp dette landet - hva de selv kan gjøre for å forandre verden. Den som er på besøk, bør trekke paralleller til andre land og vise til hva som er gjort andre steder for å redusere miljøproblemene. 9
10 side 10 av 19 C) Vurdering: Sjekke forståelsen Vi kan bruke ulike metoder og aktiviteter for å finne ut om elevene har fått de kunnskapene eller ferdighetene de trenger: Små tester, flervalgsoppgaver og rett galt. Her forklares to andre måter. Leseprosessen tekstforståelse Det er viktig at teksten får mening for elevene når de leser naturfag. Mangel på konsentrasjon hos elevene og vanskelige ord og uttrykk i teksten kan vanskeliggjøre det. Elevene må være tankemessig aktive, og for å aktivisere og bevisstgjøre elevene kan følgende skjema brukes: Før du leser: Hva tror du teksten handler om? Leseskjema Hva kan du om emnet fra før? Før og mens du leser: Hvilke spørsmål kan stilles til teksten? Mens du leser: Skriv ned vanskelige ord: Etter at du har lest: Skriv et kort sammendrag av det du har lært: 10
11 side 11 av 19 For å fremme tekstforståelse slik at elevene får tak i meningsinnholdet i en tekst, kan følgende strategier være nyttige for elevene: 1. Lage oppsummering av det viktigste i teksten 2. Klargjøring av vanskelige ord 3. Lage spørsmål til teksten 4. Gjette hva som kommer på neste side Begrepssjekk Elevene kan sjekke hvor mye de husker, ved å spille Memory. Denne spillaktiviteten egner seg til å sjekke at elevene har forstått viktige begreper og til å prøve ut kunnskap på egen hånd. Hvert par eller hver gruppe får et sett med spillkort. Hvert sett inneholder kort med to farger. Kort med den ene fargen har et spørsmål eller begrep som skal forklares, mens kort med den andre fargen har svar på spørsmålene eller definisjoner. Elevene jobber sammen to og to. Kortene legges ut i to rader: én med f.eks. røde og én med gule kort. En elev trekker et rødt kort først, tenker litt og trekker deretter et gult kort. Elevene forklarer hvorfor kortet er feil eller riktig. Hvis de trekker to kort som passer sammen, får de et par (et stikk). 11
12 side 12 av 19 ENERGI Det som får ting til å skje. KREFTER Kan forandre farten, retningen og formen til en gjenstand. ENERGILOVEN Energimengden er konstant, men kvaliteten avtar hver gang energi omformes. ENERGIOVERFØRING Ved arbeid og ved varme. ENERGIKILDE Noe vi kan utnytte energi fra. Påstander: Helt enig eller helt uenig For å undersøke om elevene har en dypere forståelse for bruk av noen energikilder, kan vi be elevene om å ta standpunkt til noen påstander. De kan ha alternativene helt enig eller helt uenig. Her følger åtte påstander som elevene skal avgjøre om de er helt enige i eller om de er helt uenige. I tillegg til å ta et standpunkt må de kunne begrunne standpunktet sitt. Det kan for eksempel gjøres ved at alle som er helt enige, sammen må komme fram til en begrunnelse, mens de andre på tilsvarende måte må begrunne hvorfor de er uenige. 12
13 side 13 av 19 Forslag tilpåstander: 1. Atomenergi er den mest forurensende energikilden. 2. Biomasse er en fornybar og lite forurensende energikilde. 3. Mennesker og dyr får energien sin fra fossilt brennstoff. 4. Vind oppstår ved at vannet beveger seg. 5. Vindenergi har ingen ulemper som kilde til elektrisitet. 6. Vi trenger ikke utvikle nye måter å utnytte fornybare energikilder på, fordi vi har mer enn nok olje og gass. 7. CO 2 -utslipp fra fossilt brensel medvirker til økt drivhuseffekt. 8. Drivhuseffekten er positiv for miljøet. D) Praktisere ved hjelp av veiledning eller ved å prøve på egen hånd Her kan elevene få veiledning fra læreren eller medelever og/eller mulighet til på egen hånd å prøve ut det de har lært. Dersom elevene har brukt roller aktivt, kan en reise til et annet land virke motiverende. Følgende forslag inkluderer norskfaget gjennom flere skriftlige produkter. Elevene vil dessuten få tidsfrister å forholde seg til. Reise Sted: Gardermoen Tid: dag kl:. Da ønsker vi dere en flott reise til landet dere har valgt. Hver familie får med en person fra magasinet Verden i dag, som bl.a. skal fungere som reiseleder. Artikler og reportasjestoff leveres til denne personen etter frister dere får. God reise! Hilsen magasinet Verden i dag 13
14 side 14 av 19 Når elevene reiser til landet sitt, er det flere oppgaver som venter dem. Det kan være oppgaver knyttet til det å produsere tekster i ulike sjangere, f.eks. fem skriftlige arbeider i minst tre ulike sjangere (reiseskildring, reportasje, leserbrev, fagartikkel, ). Se heftet Miljøjournalisten, som tar for seg mange ulike miljøproblemer. Her er det dessuten mange lenker om miljø. Heftet beskriver ulike sjangere og har mye konkret innen journalistikk: Læreren må bestemme om artiklene skal skrives ut fra den rollen elevene eventuelt har eller uavhengig av det. Det må også bestemmes hva som eventuelt skal skrives individuelt og hva som skal være felles produkt. Læreren kan gi flere tidsfrister underveis slik at ikke alt blir gjort rett før siste frist. Når elevene skal finne ut om energibruk i tidligere tider, kan en reise med en tidsmaskin være en idé. Tidsmaskin Elevene reiser etter hvert tilbake i tid for å finne ut hvordan det var å leve i landet for 100 år siden. Vi kan for eksempel be elevene om å lage nye roller: Dere er en familie som levde i dette landet for 100 år siden. Dere skal representere to eller tre generasjoner. Hvordan var det å leve her for 100 år siden? Hvordan var det å være gammel eller ung? Hva slags og hvor mye energi ble brukt på matlaging og hvordan foregikk transport av mennesker, vann, ved og eventuelt varer? Skriv en fortelling om dette livet. Tenk på hvorfor energibruken eventuelt har forandret seg mye til slik det er nå. Forslag til informasjon om tidsreisen: TIDSMASKIN Hei Vil dere prøve min nyutviklede tidsmaskin? Jeg har hørt at dere lurer på hvordan folk levde i dette landet for 100 år siden. Mye kan dere sikkert finne ut ved å lese om det og høre folk fortelle om hvordan forfedrene deres levde. Vil dere ikke heller oppleve det selv?!!! Hei på dere som ser så rare ut. Jeg hører fra min slektning i framtiden at dere har ønsket å besøke oss. Kom hit og ta på dere slike klær som vi bruker. Her er et ledig hus dere kan få bo i, mens dere er her. 14
15 side 15 av 19 E) Avslutning Elevene skal finne ut om mål og hensikt er oppnådd, og oppsummere det de har lært. Tester og egenvurdering er nyttige til det formålet. Her er forslag til en måte å avrunde undervisningsopplegget på. Delta på en konferanse: Elevene får invitasjon til å delta på en konferanse med debattmøte. Debatten kan holdes som en ordentlig konferanse ( Verden i dag. Med fokus på energibruk og miljø ), med debattleder, kjente folk i panelet (lærere i roller), navnelapper, lunsj m.m. Elevene kan for eksempel være i rollene sine under hele konferansen eller de kan gå inn i og ut av rollene. Med tanke på vurdering får elevene vite kjennetegn på måloppnåelse. De vil bli vurdert ut fra hvordan de legger fram gruppas arbeid og i hvilken grad de klarer å svare på relevante spørsmål fra andre elever. Det teller også med i vurderingen om de klarer å stille gode spørsmål til de andre gruppene ut fra deres presentasjoner. Forslag til hvordan konferansen kan arrangeres: Velkommen til konferansen Verden i dag. Med fokus på energibruk og miljø Da vil vi ønske alle familiene velkommen. Ut fra hva vi har lest i artiklene og reportasjestoffet dere har sendt oss, gleder vi oss stort til denne konferansen. Først får hver familie fem minutter til å presentere landet de har besøkt, med fokus på energi og miljø. Takk for de interessante presentasjonene! Nå ønsker vi velkommen til dagens panel bestående av. Dere får to minutter til en kort presentasjon av hvem dere er. Så starter vi første del av debatten med fokus på energikilder: LUNSJ Nå skal vi få høre litt om tidsreisen dere gjorde, og om hvordan dere tror utviklingen vil gå videre i landene dere har besøkt. Avslutning: to minutter per familie: Hva er deres viktigste råd til lederne i landet dere var i, når det gjelder energi og miljø? 15
16 side 16 av 19 Flerfaglige muligheter Deler av undervisningsopplegget gir muligheter for flerfaglighet. Matematikk, samfunnsfag (geografi og historie), religion, livssyn og etikk (RLE) og norsk har kompetansemål som er passer med emnet. Her er aktuelle kompetansemål for disse fagene: Matematikk beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent og plassere dem på tallinja, stille opp og forklare beregninger og framgangsmåter og argumentere for løsingsmetoder, presentere data i tabeller og diagram som er framstilt digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere hvor nyttige de er. Samfunnsfag bruke begrepet periode og vise sammenhenger mellom fortiden og nåtiden ved å plassere en rekke historiske hendelser på en tidslinje, skape fortellinger om mennesket i fortiden og bruke dem til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut fra samfunnet de lever i, forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres. RLE samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn. Norsk Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner, lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres, gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer, presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler. Skriftlige tekster med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst, bruke oppslagsverk og ordbøker, bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster, bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Når det gjelder norskfaget, tar heftet Miljøjournalisten for seg ulike miljøproblemer og beskriver ulike sjangere og journalistikk. Grunnleggende ferdigheter Den store variasjonen i oppgaver, undervisning, utforskende arbeidsmetoder, kreative opplegg m.m. legger til rette for at elevene får bruke alle de grunnleggende ferdighetene. Det å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig er viktige ferdigheter gjennom hele opplegget, mens regning og bruk av digitale verktøy kan inngå i større eller mindre grad. Det er viktig å hjelpe elevene med å utvikle disse ferdighetene, slik vi ellers gjør med læringsmål i fagene. 16
17 side 17 av 19 Vi har tatt utgangspunkt i grunnleggende ferdigheter i naturfag når vi fremhever følgende: - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig. Elevene må kunne formulere spørsmål og hypoteser, og de må bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer både muntlig og skriftlig. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger inngår også. - å kunne lese. Å kunne samle, tolke og reflektere over informasjon fra aviser, bøker, tabeller, diagrammer og internett er viktig. - å kunne regne. I tekster og i forbindelse med eksperimenter kan tall og beregninger inngå. I noen sammenhenger vil det at elevene lager tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold, heve det faglige nivået på besvarelsen. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. - å kunne bruke digitale verktøy. Det å nyttiggjøre seg digitale verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering og registrering vil være aktuelt. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon er viktig i informasjonsinnhentingen. Vurdering De første vurderingene for læring vi gir elevene, kan med fordel gis i form av framovermeldinger som hjelper eleven til å vite hvordan det kan være lurt å jobbe videre og med hva. Loggskriving kan brukes jevnlig, og det kan være styrte logger hvor læreren sier hva elevene skal skrive om, eller vi kan be elevene skrive ned det de synes er viktig. Uansett er det viktig med egenvurdering og refleksjon rundt egen læring. De nedbrutte læringsmålene kan være utgangspunkt for faglige tilbakemeldinger når det gjelder hva eleven kan og hva de må jobbe mer med. Hvis læreren velger å la mye av arbeidet foregår i grupper, er det viktig å sette av tid til å jobbe med gruppedynamikk. Elevene må blant annet øves opp slik at de kan vurdere egen og andres innsats og arbeide slik at de bidrar til optimalt læringsutbytte for alle. Elevene blir bedt om å gjøre mange oppgaver i løpet av det foreslåtte undervisningsopplegget. Blant annet skal de produsere tekster, framføre og tolke dikt og delta i debatt. I tillegg skal de kanskje produsere noe (teknologi) eller gjennomføre forsøk hvor de skriver en rapport. Alt dette i tillegg til eventuelle begrepstester, oppgaver, drøfting av artikler m.m. er ting læreren kan gjøre avtale om å ta med i sluttvurderingen. For at vurderingen skal ha en læringseffekt, bør elevene få hyppige tilbakemeldinger. Læreren kan velge å ha en prøve når undervisningsopplegget er avsluttet. Med så mange muligheter for varierte vurderingssituasjoner underveis kan det anbefales å knytte vurderingen til disse. Det er viktig at elevene får vite hva de blir vurdert i og hva som er vurderingskriteriene, i tillegg til en eventuell vektlegging. 17
18 side 18 av 19 Forslag til kjennetegn på måloppnåelse knyttet til kompetansemålene for emnet: Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Teori, modeller og begreper Viser noe kunnskap om energi og miljø. Bruker i stor grad hverdagslige begreper. Viser kunnskaper om energi, energikilder og miljø. Bruker en del faglige begreper. Viser solide kunnskaper om energi, energikilder og miljø. Bruker i stor grad faglige begreper. Viser noe kunnskap om bruk av energikilder før og nå. Gir noen eksempler på miljøkonsekvenser. Gjør greie for bruk av noen energikilder før og nå. Beskriver noen konsekvenser for miljøet. Gjør meget godt greie for bruk av energikilder før og nå. Beskriver konsekvenser for miljøet både lokalt og globalt. Kan til en viss grad trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster. Viser god evne til å trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier. Viser meget god evne til å trekke naturfaglig informasjon ut fra naturfaglige tekster i ulike medier. Kommunikasjon Framstillingen av emnet er stort sett forståelig. Bruker enkelte faglige begreper og uttrykksformer. Framstillingen av emnet er grei å forstå. Bruker faglige begreper og uttrykksformer. Framstillingen av emnet er klar og presis med korrekt og relevant bruk av faglige begreper og uttrykksformer. Kan med mye hjelp publisere resultater ved hjelp av digitale verktøy. Kan med litt hjelp presentere og publisere resultater ved hjelp av digitale verktøy. Kan på egen hånd presentere og publisere resultater ved hjelp av digitale verktøy. Bruker mange hverdagslige begreper og presenterer fagstoffet med mye hjelp fra manus. Bruker en del faglige begreper og presenterer fagstoffet med noe støtte i manus. Bruker mange faglige begreper og viser god variasjon og presenterer fagstoffet fritt og selvstendig. Deltar i noen grad i diskusjoner i timene. Deltar aktivt i diskusjoner i timene. Deltar engasjert og anvender fagkunnskap i diskusjoner i timene. Forskerspiren Kan med hjelp innhente informasjon fra en eller flere kilder og systematisere den. Kan innhente informasjon fra flere kilder og til en viss grad systematisere den. Kan innhente informasjon fra flere ulike kilder og selvstendig systematisere den. 18
19 side 19 av 19 Sosiale ferdigheter (skal ikke vurderes med karakter) Deltar i samarbeid med andre elever og trenger mye hjelp og veiledning for å fullføre oppgaver. Deltar aktivt i samarbeid med andre elever. Trenger litt hjelp fra lærer eller andre elever for å fullføre. Deltar engasjert, aktivt og kreativt i samarbeid med andre elever, er en pådriver i arbeidet og hjelper andre. Trenger lite hjelp og veiledning for å fullføre. Tilpasset opplæring Det ligger mange muligheter for tilpasset opplæring i dette undervisningsopplegget. Den store variasjonen av aktiviteter gjør at elevene får arbeide på mange ulike måter. Videre kan lærer veilede elevene med hensyn til tekstvalg og hvilken produktform/sjanger de bør velge å skrive i, i tillegg til det rent faglige. Det at elevene eier opplegget i stor grad, lever seg inn i roller og gjør det til sitt, kan også virke positivt med tanke på tilpasset opplæring. Mange blir mer motivert for faget og klarer å gjøre arbeidsoppgaver på sitt nivå når det legges opp så variert. Når det gjelder elever med stort faglig potensial, kan de oppmuntres til å lese avanserte artikler og utfordres til å skrive fagartikler på høyt nivå. Videre bør disse elevene oppfordres til å sette seg godt inn i alle energikildene slik at de kan drøfte og sammenlikne energikilder og bruken av dem, blant annet i debatten. Fordi det ikke legges opp til så mange lærerstyrte aktiviteter, kan læreren bruke mye tid på veiledning. Og ut fra sitt kjennskap til elevene kan han/hun tilrettelegge for den enkelte elev. 19
Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1635 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1635 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerHalvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017
Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerYggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle
Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerEksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45
Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45 KOMPETANSEMÅL OMRÅDER I FLL ARBEIDSOMRÅDER FOKUSOMRÅDER ELEVVURDERING TIMER Naturfag: Forskerspiren Mål
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerÅrsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerBruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.
Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Ingar Mikal Halse, Jon Magne Sønstabø, Arve Hovland, Linda Mork Knudsen. Artikkelen beskriver gjennomføring Forskningskampanjen
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare
DetaljerEirik Jåtten Røyneberg Teknolab
& Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerÅrsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset
Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet
DetaljerNorge blir til. - IKT i naturfag
Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerModul nr Energi på oljemuseet-original
Modul nr. 1544 Energi på oljemuseet-original Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1544 Newton håndbok - Energi på oljemuseet-original Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Newton-rommet
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerUndervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn
Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:
DetaljerHalvårsplan for 5. trinn Haukedalen skole- Høsten 2011
Måned Ingen utenfor Zero Halvårsplan for 5. trinn Haukedalen skole- Høsten 2011 Norsk Agora språkbok Agora øvebok Matematikk Abakus grunnbok A og B Abakus oppg. A og B Engelsk Stairs 5 Samfunnsfag Midgard
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerNaturfag 6. trinn
Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
DetaljerVI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.
1 av 5 sider Oppgave VI SORTERER METALLER 5. 7. trinn 60 90 min. 60 90 minutter. Sett av mer tid hvis dere skal bruke tetthet for å identifisere metallene. SENTRALE BEGREPER: Kildesortering, resirkulering,
DetaljerPERIODEPLAN 6.TRINN. Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-50
PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole Navn: PERIODE 1 UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE 8: UKE 9-12
DetaljerUke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38
Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter
DetaljerNewton-kurs 14. april
Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling
ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1951 Newton Engia Tilknyttet rom: Midt Norsk Realfag- og Teknologisenter 1951 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene
DetaljerFagplan i norsk 3. trinn
Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset
DetaljerDet magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1561 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1561 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her
DetaljerSKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerÅrsplan, 8. trinn, 2012-2013
Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor
DetaljerMåned Emne Kritisk tenkning. Lære å lære
Måned Emne Kritisk tenkning August Globalisering September Pattedyr Forskning på dyr Etiske retningslinjer Kreativitet Samhandling Lære å lære Lage tankekart Skrivefagtekst er ut i fra tankekartet Vurdering
DetaljerNorsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner
Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Mange av kompetansemålene i norsk blir også jobbet med i de andre skolefagene. Årsplanen er derfor delt i to hoveddeler: Kompetansemål og forventninger Hovedemner Mål
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG
Frakkagjerd ungdomsskole 10. trinn 2019-20 FAG: NATURFAG 34 38 - Kunne gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv 39-40 - Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget
DetaljerLokal læreplan i. Lærebok: Nova 9
Lokal læreplan i Lærebok: Antall uker 4 lys, syn og farge skoleåret) -gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Læringsmål Lære hva lys og farge er Lære hvordan synet
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerGrunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
DetaljerGrunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår
SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare
DetaljerMellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no
Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene
DetaljerIKT-PLAN HAUKELAND SKOLE
IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale
DetaljerÅrsplan i naturfag for 8. klasse
Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Equinor energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene
DetaljerFoto: Havforskningsinstituttet.
Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske
DetaljerValgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som
DetaljerGjenvinn spenningen!
Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene
DetaljerKompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
DetaljerInnhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerModul nr Newton Engia Bodø
Modul nr. 1776 Newton Engia Bodø Tilknyttet rom: Newton Bodø 1776 Newton håndbok - Newton Engia Bodø Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene er på Engia (Newton-rommet)
DetaljerNorsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen
Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse
DetaljerSett ord på det! Tone Elisabeth Bakken
Tone Elisabeth Bakken Sett ord på det! Du ser vel at det er riktig at (2x + 3y) 2 er svaret når vi skal faktorisere uttrykket 4x 2 + 12xy + 9y 2? For kvadratroten av 4x 2 er 2x, kvadratroten av 9y 2 er
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)
ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.
DetaljerI dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.
Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerMOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 7.TRINN
34 Dette blir som en innholdsfortegnelse. 35 Lese og lærestrategier. Diskutere meninger i tekst. Substantiv Finn riktig mål fra kunnskapsløftet: kopier inn fra udir.no. lytte til og videreutvikle innspill
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
DetaljerVurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene
Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på
DetaljerArbeidsplan 5. klasse
Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 14 BRUKERUNDERSØKELSE Før påske fikk alle elevene med seg hjem informasjon om brukerundersøkelsen for foreldre. Det er ønskelig at så mange som mulig er med
DetaljerTV-aksjonen Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte?
TV-aksjonen 2017 Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte? Inntektene fra årets tv-aksjon skal gå til å gi barn i Colombia, Mali,
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerPERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 34-36
PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 34-36 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: VENNSKAP PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51
DetaljerÅrsplan i norsk for 5. klasse Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Kriterier (eleven kan når )
Årsplan i norsk for 5. klasse 2018-2019. Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) Hele året Lesing av ulike tekster med samtaler (begreper) Håndskrift
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk 5.-7.trinn fra høst 2018
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk 5.-7.trinn fra høst 2018 Følgende mål dekkes gjennom tverrfaglige opplegg (disse må legges inn på årsplanene i de ulike fagene, for eksempel naturfag, KRLE
DetaljerKolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være
Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker
DetaljerÅrsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-39 Kompetansemål Tema og læringsmål Hvordan jobber vi? (Metoder) presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et
DetaljerVurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013
Vurdering for læring ved St. Sunniva skole Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013 St. Sunniva skole Katolsk privatskole midt i Oslo sentrum 1865 Kunnskapsløftet med egen plan i Kristendom 1.-10.
DetaljerElev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
Detaljer