Årsmelding 2013 Nes kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2013 Nes kommune"

Transkript

1 Årsmelding Nes kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON ORDFØRERENS KOMMENTARER RÅDMANNENS KOMMENTARER NES KOMMUNE HOVEDTALL KOMMUNENS STYRINGSSYSTEM MEDARBEIDERE ØKONOMI NØKKELTALLSANALYSER KOSTRA SENTRALADMINISTRASJONEN OPPVEKST OG UTDANNING HELSE OG VELFERD SAMFUNNSUTVIKLING OG KULTUR

3 1 INTRODUKSJON Årsmeldingen gir en beskrivelse av hva Nes kommune har produsert og levert av tjenester i. Gjennom dette synliggjøres også måloppnåelse, ressursbruk, kvalitet og omfang på tjenestene. Brukerne av kommunale tjenester er i hovedfokus i kommunens årsmelding. Dette tydeliggjør at kommunen er til for å dekke innbyggernes behov for ulike tjenester. Kommunens visjon «Det gode live der elevene møtes» lever i organisasjonen. Den uttrykker et felles ønske om god livskvalitet for kommunens innbyggere, og peker på elevmøtes betydning som landemerke og kilde til inspirasjon. I felleskap skal ansatte og folkevalgte forvalte kommunens ressurser og legger til rette for at det alltid skal være godt å bo, leve og arbeide i Nes. Årsmeldingen er rådmannens presentasjon av kommunens offisielle regnskap og årsmelding for kommunestyret. Den skal rapportere i forhold til årsbudsjettet som ble vedtatt av kommunestyret i desember Årsmeldingen fungerer i tillegg som et informasjonsdokument til kommunens innbyggere, næringsliv og andre interesserte ved å beskrive kommunens virksomheter og resultater i, samt at den gir informasjon overordnede styringssystemer, ressursbruk og målsetninger for driften. Årsmeldingen er en viktig brikke i det kommunale plansystemet. Årsmeldingen gir det fulle og hele bilde av kommunens tjenesteproduksjon i året. I tillegg er en av årsmeldingens viktigste funksjoner å ha et strategisk blikk fremover. et for 2014 er derfor lagt inn som en sammenligningskolonne i de fleste økonomitabeller. Virksomhetene er også utfordret til å skrive litt om de fremtidige utfordringer tjenestene de leverer står overfor. For å gi leserne et godt innblikk i de ulike tjenestene, er det i år også valgt å presentere all informasjon samlet under den enkelte tjeneste. Dette innebærer at utvalgte nøkkeltall, data fra KOSTRA og eventuelle bruker- og medarbeiderundersøkelser blir presentert samtidig som tjenestene beskrives. Data hentet fra KOSTRA er presentert for kommunen og ikke for «konsernet», og viser således statistikk uten Esval Miljøpark Nes KF. Der det er sammenligninger med andre kommuner og kommunegruppen, er tallene hentet på konsernnivå, det vil si at statistikken inkluderer aktiviteter utskilt i kommunale foretak. Årsmeldingen synliggjør således aktiviteter i kommunal regi og inkluderer ikke renovasjonsordningen som i 2012 ble overført til Esval Miljøpark Nes KF. Esval lager sin egen årsmelding. Barn og unge mener: «Det er veldig mye vi synes kan forbedres. Noe av det er trygge og gode barne- og ungdomsmiljøer, flere lekeplasser, svømmehall og idrettshall». 2

4 3

5 I Nes er det fokus på læring og kunnskap. 2 ORDFØRERENS KOMMENTARER Situasjonen for Nes kommune er i stor grad stabilisert gjennom gode økonomiske resultat de fire siste årene. Dette hindrer likevel ikke kommunen til fortsatt å tenke overskudd for å bygge «buffere» (fond). Nes kommune står overfor nye investeringer som krever betydelige låneopptak, men fortsatt vil tjenesteproduksjonen være den største uforutsigbare utfordringen. Et nettodriftsresultat på plussiden vil fortsatt være nødvendig. I passerte Nes kommune innbyggere. Dette har ikke endret demografien og Nes kommune skiller seg fortsatt ikke vesentlig fra andre sammenlignbare kommuner. I sterkere grad vil ivaretakelsen av den økende eldre befolkningen komme til syne, selv om man ønsker en jevnere fordeling mellom aldersgruppene. Nes kommune har hatt en jevn og sunn befolkningsvekst, men dette hindrer ikke at utfordringene fortsatt er like aktuelle. Gjennom kommuneplanarbeidet har vi sett at dette vil være et viktig redskap for å utvikle, strukturere og dimensjonere det kommunale tjenestetilbudet de neste årene. I hvor stor grad sentrale og regionale planer vil gi føringer for hvordan vårt arbeid skal komme til uttrykk, må komme gjennom politiske vedtak. Som landets største kornkommune er landbruket vår viktigste tradisjonelle næring. Ut over dette må det legges til rette for næring innenfor de kommunikasjonsakser som gir størst effekt for Nes kommune. Dette betyr i praksis at samferdselsflyten går langs Kongsvingerbanen og E- 16. Samarbeid med riktige aktører er nødvendig for å oppfylle denne utfordringen. Tilgjengelige utbyggingsområder i Nes har kapasitet i mange år fremover. Det er derfor like viktig at fremtidige områder blir sett i sammenheng med annen utvikling. Samhandlingsreformen har gitt oss indikasjoner på at for å oppnå effekter og bedre tjenester vil samarbeid være essensielt. Folkehelse er et revitalisert begrep i samfunnsdelen i kommuneplanen, men forståelsen og forankringen er nøkkelen til å utnytte mulighetsrommet begrepet gir. Omstillingen i omsorgssektoren har vært krevende, men jeg tror det i et langsiktig perspektiv er viktig å tilpasse tjenestetilbudet for fremtiden. Man er avhengig av samhandling både i kommunen, men også gjennom et utstrakt samarbeid på tvers av kommuner (ØRU), altså det regionale perspektivet. Bruk av interkommunale selskaper har vært utfordrende, men kanskje nødvendig for å tilfredsstille de krav og forventninger som stilles. Avslutningsvis vil jeg sende en takk til alle de som gjør en daglig innsats for at Nes kommune produserer gode og tilfredsstillende tjenester for alle innbyggerne. Årnes mars 2014 Oddmar Blekkerud Ordfører i Nes 4

6 I Nes er det godt å vokse opp, bo og leve. 3 RÅDMANNENS KOMMENTARER Nes kommune blir stadig større. I ble det 345 nye nesbuer. De neste fire årene forventer vi en befolkningsvekst på over 1 500, som betyr at Nes er en attraktiv kommune å bo i. Vi investerer i fremtiden og prioriterer det viktigste først en Nes-skole preget av læring og kunnskap, et mangfoldig tilbud til barn og unge, et verdig tilbud til omsorgstrengende, folkehelse som skal gi økt livskvalitet og trivsel og et sikkerhetsnett til dem som faller utenfor. Kommuneplanen er et verktøy for å møte økningen i antall innbyggere. Gjennom å tilrettelegge for en fornuftig kommuneutvikling med boligbygging, fortetting i sentrumsnære områder, nye næringsarealer og utvikling av infrastruktur, skal kommunen settes i stand til å ta imot nye innbyggere. Fremtidens omsorg ble i desember 2012 vedtatt ved behandlingen av Omsorgsplan Rett hjelp til rett tid. Planen har mestringsperspektivet et forebyggende og helsefremmende perspektiv som grunnholdning. Forebygging, større bruk av velferdsteknologi og planlegging av nytt helsehus på Jessheim viser en klar retning i omsorgsarbeidet. Vi blir flere, lever lengre og holder oss friskere lengre. Dette er en positiv og ønsket utvikling, men byr samtidig på utfordringer. Prognoser tyder på at aldersgruppen fra 70 år og oppover vil dobles innen Målet for omsorgstjenesten i Nes kommune er at alle som bor eller oppholder seg i kommunen får nødvendig helsehjelp utfra prinsippet Beste Effektive Omsorgsnivå (BEON), med respekt for den enkeltes rett til medvirkning. Samhandlingsreformen legger opp til et større tempo for utskrivning fra sykehusene enn tidligere. Det gjøres derfor en betydelig innsats for å ta pasientene imot på en rask og forsvarlig måte. I ble kommunen belastet for 19 døgn for utskrivningsklare pasienter mot 264 i I fikk kommunen på plass den første folkehelsekoordinatoren. Arbeidet med folkehelse, friskliv og forebyggende arbeid skal fremme livskvalitet, trivsel og flere år med god helse til befolkningen. Å gi alle barn de samme mulighetene til å lykkes i livet, er en viktig kommunal oppgave. Styrking av barnevernet, tidlig innsats, «Et løft i Nes-skolen» og styrking av andre forebyggende tiltak, er sentralt i dette arbeidet. Vedlikehold av kommunale bygg og veier har i flere år vært en utfordring for kommunen. Det er vedtatt å rehabilitere eller bygge ny ungdomsskole på Vormsund. 5

7 Nes-skolen skal utvikles slik at resultatene i lesing, regning og engelsk blir bedre enn gjennomsnittet i Akershus. Med dette som hovedmål viser kommunen vilje og ønske om et kraftig løft i Nes-skolen. Nes kommune vil gi alle barn de samme mulighetene til å lykkes videre i livet. Derfor jobbes det systematisk med å sørge for en best mulig overgang mellom barnehage og skole. Tidlig innsats er i denne sammenheng sentralt. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under utfordrende forhold, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal også sikre at de får trygge oppvekstsvilkår. De siste årene har det vært et økt press på barnevernet. Flere barn og familier får nå hjelp enn tidligere. Hjelpetiltak i barnets familie utgjør den største andelen av barnevernets tiltak. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i. Kommuneplanen er det overordnede styringsdokumentet og gir rammer for utviklingen av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Våre verdier Nærhet Engasjement Synlighet (NES) uttrykker både en felles grunnleggende plattform å bygge lokalsamfunnet på inn i fremtiden og hvordan kommunen skal arbeide og lede mot visjonen «Det gode liv der elvene møtes». Esval Miljøpark KF og Biogassanlegget kan bli ledende i regionen på næringsutvikling innen landbruksbasert næring og fornybar energi. I dag framstår området som en visningsstue for besøkende fra hele verden. Den nye E16-traseen bør føre til at kommunen strategisk legger til rette for nye næringsarealer. Nes kommune forvalter store verdier på vegne av innbyggerne. Trygg økonomisk styring er en forutsetning for kommunens evne til å levere gode tjenester. For kommunen er det viktig å føre en fremtidsrettet politikk hvor kommunens ressurser kommer innbyggerne til gode og sikrer gunstige levekår for alle. Nes kommune skal foreta store investeringer i årene som kommer. Økt låneopptak medfører at en større del av kommunenes inntekter går med til å dekke finanskostnadene. Det må derfor arbeides bevisst med kapitalfrigjøring og effektiviseringstiltak for å sikre kommunes handlefrihet. Nes kommune har startet arbeidet med digitaliseringen i forvaltningen. Flere kommunale tjenester skal bli nettbaserte når det gjelder kommunikasjon med innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Dette vil gjøre kommunale tjenester lettere tilgjengelig, og vi blir mer effektiv. Kommunen trenger flere ansatte med riktig kompetanse i årene som kommer. I kampen om de gode hodene er det viktig at kommunen fremstår som en attraktiv arbeidsplass. Arbeidsmiljø-undersøkelsen fra viser at arbeidsmiljøet er godt og at medarbeiderne trives. Årnes mars 2014 Johnny Pedersen Rådmann 6

8 Det gode liv der elevene møtes! Nærhet Engasjement Synlighet 4 NES KOMMUNE Nes er som mange andre bygdenavn opprinnelig et gardsnavn og fikk navn etter den sentrale garden på neset mellom Glomma og Vorma. Ved elvemøtet fikk bygda naturlig sin tidligste faste samlingsplass. Kommunen har sett en kraftig vekst i folketallet de siste årene og innbyggertallet passerte i Det siste året har folkemengden økt med nesten 2 %, og over de siste ti årene med omtrent 12 %. Mange nye innbyggere, og en større andel eldre, byr på utfordringer med hensyn til etablering av flere kommunale tjenester. Kommunen arbeider derfor kontinuerlig med å kanalisere ressursene inn mot direkte tjenesteproduksjon, uten tungvinte byråkratiske løsninger. Nøkkeltall befolkning Folketall Folketilvekst Folktilvekst i pst. 1,2 2,2 1,8 1,7 Andel 0-5 åringer 6,7 6,7 6,9 6,8 Andel 6-15 år 13,3 13,1 12,7 12,4 Andel år 4,6 4,1 4,1 4,1 Andel år 63,3 63,9 63,9 63,7 Andel 67 år og over 12,0 12,1 12,4 12,9 Kommunens areal er på hele 637 kvadratkilometer og er, målt i areal, den nest største kommunen i Akershus fylke. Med over 800 gårdsbruk er Nes landets største kornkommune og store arealer på begge sider av Glomma og Vorma er dyrket mark. Kommunen har alltid hatt spredt bosetting, men store deler av kommunen er likevel ikke bebygd. Etablering av boligfelt har de senere årene preget tettstedsutviklingen i kommunen. Mange av disse har egen barneskole, barnehage, idrettsanlegg og nærbutikk og er viktige tettsteder med kommunal infrastruktur. 7

9 8 Næringsstrukturen i Nes preges av primærnæringene, offentlig virksomhet og servicenæringer. Nesten halvparten av arbeidsplassene i kommunen er innenfor offentlig administrasjon, undervisning og helse og sosialtjenester. Arbeidsplasser i egen kommune har sunket de siste årene, og Nes er en typisk pendlerkommune, der de fleste pendler til Oslo.

10 Senterpartiet Venstre Kristelig Folkeparti Fremskritts-partiet Sosialistisk Venstreparti Høyre Arbeiderpartiet 4.1 POLITISK ORGANISERING Nes kommunestyre er kommunens øverste politiske organ og består av 35 representanter. Formannskapets 11 medlemmer utgjør kommunens plan- og økonomiutvalg. Både kommunestyret og formannskapet ledes av ordfører. I tillegg utøves det politiske lederskap gjennom to sektorutvalg; Utvalg for teknikk, næring og kultur og Utvalg for oppvekst, helse og velferd. KOMMUNESTYRET Oddmar Blekkerud ordfører Kristine Sverdrup Line Kristine Hansen Geir Sverdrup Rune Tranum Hilde Berit Inngjerdingen Lillian Hansen Tone Rønoldtangen Martin Lundemo Borghild Soløst Jens Petter Hermansen Siv Anita Hagen Oddbjørn Nilsen Arild Ramstad Jørn Fallet Kristensen Knut Pedersen Ann Kristin Østreng Arild Nyheim Alf Magne Johansen Roar Søvik Tove Nyhus Kristen Salberg Tom Roger Melby Oddbjørg Reset Anita Karin Bue Kim Donald Tveter Lasse Terje Kristengård Mellvin Bue Ole Kristian Kaurstad varaordfører Sverre Rimstad Per Bøhn Tom Roterud Øystein Smidt Åse Birgitte Skjærli Odd Hagen I Nes er det engasjement og nyskaping. 9

11 4.2 ADMINISTRATIV ORGANISERING Ny administrativ struktur ble innført i Nes kommune i januar Nes-modellen har en hovedstruktur med et strategisk rådgivende ledd og et utøvende ledd. Den overordnede ledelse består av rådmannen, tre kommunalsjefer, økonomisjef og personal- og organisasjonssjef. Det utøvende leddet består av virksomhetsledere knyttet opp i mot tjenesteproduksjon. Organisasjonskart Nes kommune Kommunestyre Kontroll utvalg Kommunale foretak og aksjeselskaper Esval Miljøpark Nes KF Kanmer AS Nes Kulturhus AS Utvalg for oppvekst, helse og velferd Formannskap Uvalg for teknikk, næring og kultur Administrasjon s- utvalg Interkommunale selskaper Digitale Gardermoen IKS Østre Romerike revisjonsdistrikt IKS Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Øvre Romerike Brann og Redning IKS Romerike krise senter IKS Politisk struktur Ordfører Administrativ struktur Personal og organisasjon Økonomi Oppvekst og utdanning Rådmann Samfunnsutvili ng og kultur Helse og velferd Interkommunalt samarbeid kommuneloven 28 (verstkommmune) Voksenopplæring for Øvre Romerike Barnevernsvakt estab Overgrepsmottaket i Oslo Miljørettet helsevern Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Auli skole Skogbygda skole Vormsund ungdomsskole Pedagogisk tjeneste Kommunal teknikk Tildelingsenhet en Legevakt Framtun skole Østgård skole Fenstad skole Barnehage Kommunal forvaltning Institusjonstjenesten NAV Fjellfoten skole Runni ungdomsskole Familien hus Bygg og eiendom Hjemmetjenesten Psykiatri og rus Neskollen skole Årnes skole Kultur Miljøarbeidertjenesten Kommuneoverlegen Ergofysioterapi Den nye organisasjonen ble i evaluert, for å se om organisasjonsmodellen oppfyller de mål og krav som ble definert. Evalueringen viser at Nes kommune har kommet langt på vei i å oppfylle de målene og kravene som ble satt for omorganiseringen og modellen ser ut til å fungere etter intensjonen. Kommunen vurderes som en organisasjon med høy kompetanse og godt arbeidsmiljø. 10

12 5 HOVEDTALL 5.1 KOMMUNEBAROMETER Kilde: foreløpige KOSTRA tall SSB per 15.mars Økonomi Netto lånegjeld i pst. av brutto driftsinntekter 56,4 52,7 53,5 52,6 Netto driftsresultat, i 1000 kroner Disposisjonsfond i pst. av brutto driftsinntekter 0,7 2,7 6,4 9,3 Grunnskole Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, i pst. 97,6 99,1 97,9 97,8 Elever per kommunal skole, antall personer 230,0 255,0 249,0 247,0 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,2 38,8 39,4 40,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, i pst 6,0 6,6 6,0 5,8 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev, konsern Barnehage Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 5,7 5,2 5,2 5,2 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i pst. 89,0 88,7 91,1 92,1 Andel barn i private barnehager i pst. 77,0 82,4 83,2 83,9 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 23,9 24,6 30,4 30,5 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 4,1 5,9 7,5 6,7 Barnevern Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år i pst. 3,1 3,4 3,3 3,1 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan i pst. 74,0 86,0 84,0 85,0 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder i pst. 36,6 21,3 30,0 55,1 Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år 2,3 3,0 2,8 3,5 Pleie og omsorg Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i pst. 73,0 72,0 73,0 73,0 Andel beboere i institusjon under 67 år i pst. 14,5 13,4 13,7 17,6 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens i pst 16,1 16,1 25,0 18,9 Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over i pst 14,2 15,8 21,0 21,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke, hjemmesykepleie 2,8 2,4 2,8 2,8 Sosialtjenesten Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i pst. 1,8 1,9 1,8 1,8 Gjennomsnittlig antall måneder med stønad mottakere i aldersgruppen år 3,9 4,4 3,9 3,9 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer i pat. 88,0 113,0 89,0 118,0 Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere år 3,0 3,5 3,2 2,1 Kultur og nærmiljø Utlån alle medier fra folkebiblioteket per innbygger 3,8 3,8 3,2 3,5 Besøk per kinoforestilling antall 20, ,4 25,1 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år i pst. 11,1 11,5 11,9 10,5 Administrasjon Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i pst. av totale netto driftsutgifter 11,2 9,6 6,6 7,8 11 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilde 12 % 1 % 2 13 % 38 % 34 % Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av brutto driftsinntekter Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter

13 Samfunnutvikling og kultur Helse og velferd Oppvekst og utdanning Sentraladministrasjon 5.2 HOVEDTALL SAMLET FOR VIRKSOMHETER Beløp i kroner Revidert Avvik Sentraladministrasjon Fellesposter inkl.premieavvik Nes kirkelig fellesråd Auli barneskole Østgård skole Fjellfoten skole Framtun skole Fenstad skole Neskollen skole Årnes skole Skogbygda skole Pedagogisk tjeneste Runni ungdomsskole Vormsund ungdomsskole Barnehage Familiens Hus Fellesposter skole Kommuneoverlegen Psykiatri og rus Fysio- og ergoterapi Legevakta Tildelingsenheten Institusjonstjenesten Miljøarbeidertjenesten NAV - Nes Hjemmetjenesten Kommunal teknikk Kommunal teknikk - selvkost Kommunal forvaltning Kommunal forvaltning - selvkost Bygg- og eiendom Brann, redning og feier Brann, redning og feier - selvkost Kultur Esval avfallsdeponi Næringsvirksomhet Renovasjon næring Netto virksomheter Avvik revidert budsjett kommunalområde Brutto driftsutgifter på tjenester i pst av total brutto driftsutgifter Kirke 1 % Planlegging og kultur 1 % Vann, avløp, renov./avfall 5 % Samferdsel 1 % Barnevern 4 % Sosialtjenest 3 % Kultur 3 % Bolig 2 % Næring 1 % Brann og ulykkesvern 2 % Barnehage 12 % Administrasjon 6 % Helse og omsorg 36 % Grunnskoleopplæring 23 % 12

14 6 KOMMUNENS STYRINGSSYSTEM En kommune er en kompleks organisasjon som gjør mye mer enn å produsere og levere tjenester til innbyggerne. Kommunen er en samfunnsutvikler, men også et myndighetsorgan på flere forvaltningsområder som fatter vedtak og fører kontroll. Kommunen styres av politikerne med ordføreren i spissen og administrasjonen ledes av rådmannen. Styringssystemer sikrer at alle kommunens virksomheter og instanser arbeider mot samme mål og at kommunen kan etterprøve det som er utført. Samtidig bidrar det til å synliggjøre behov for endringer. Gode og funksjonelle styringssystemer er høyt prioritert i Nes kommune for både politisk og administrativ ledelse. Nes kommune har vedtatt mål- og resultatstyring som styringsmodell fra. Dette fordrer at mål for tjenestene og forvaltningen angis. Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene følges opp i henhold til fastsatte mål og krav, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Styringsmodellen bidrar til økt fokus på måloppnåelse, læring og fornying i organisasjonen. Mål- og resultatstyringsmodellen Analyse Beslutningsgrunnlag Planlegge Vedta styringsdokumenter med mål, rammer og krav Planstrategi Kommuneplan Økonomiplan/handlingsprogram med resultatmål Virksomhetsplaner Forbedre Iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen Gjennomføre Tjenesteproduksjon og forvaltning i henhold til styringsdokumentene Målkort m/resultater Rapportering Lederdialog Medarbeiderdialog Internkontroll Kontrollere/ følge opp Vurdere resultater i forhold til mål, rammer og krav Tjenesteproduksjon Forvaltningsoppgaver 6.1 MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Verdiene til Nes kommune; Nærhet, Engasjement og Synlighet, ble forankret i kommuneplanens samfunnsdel. De uttrykker både en felles grunnleggende plattform for å bygge lokalsamfunnet inn i fremtiden og hvordan kommunen skal arbeide og lede mot visjonen; Det gode liv der eleven møtes. Visjonen danner retningen for kommunens 13

15 utvikling og kommunens overordnede mål er tuftet på visjonen. Bærekraftig utvikling er gjennomgående for de overordnede målene som kommunen har satt seg. Kommunens tre satsingsområder; Leve, Lære, Skape, er knyttet opp til visjonen og verdigrunnlaget, og er rammeverket for kommunens overordnede mål og strategier. I budsjett og økonomiplanen skal veivalg og tiltak for å nå kommunens visjon og mål synliggjøres. Dette fordrer konkretisering av de mål og strategier som er vedtatt i kommuneplanen, for det som planlegges gjennomført i økonomiplanperioden og budsjettåret. Målene skal sørge for at organisasjonen har noe å styre mot og etter, og gjøre det mulig å vurdere hvorvidt et resultat er godt eller dårlig. Kommuneplanrevisjonen er fremdeles en pågående prosess; kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i oktober og arealdelen skal vedtas høsten Konkretisering av mål og strategier vil først være på plass i økonomiplanen og budsjettet for De kortsiktige målsettingene som er vedtatt for kan ikke knyttes til mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. De følges opp av virksomhetene og kommunalområdene i årsmeldingen under fokusområder. Utførelse av viktige politiske og administrative oppgaver skjer løpende gjennom året, og administrasjonen har systematisk oppfølging av disse. Status og prognoser knyttet til økonomi og sykefravær er rapportert jevnlig, men innføringen av nytt lønns- og personalsystem har gjort det vanskelig å få god sykefraværstatistikk i. Administrasjonen, gjennom lønns- og personalprosjektet, arbeider med å få dette på plass for Virksomhetene har ikke fått på plass oppdaterte virksomhetsplaner med handlingsdel, siden disse skal knyttes opp til kommuneplanens samfunnsdel. Virksomhetene arbeider fremdeles med disse, og 2014 er å sees på som et prøveår. De vil være fullstendig på plass fra og med MÅLKORT Et sentralt element i mål- og resultatstyring er målkort med fokusområder. Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematiske målinger av resultater, skal målkortene bidra til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen de mest sentrale områdene i kommunen. Dette er med på å sikre politisk styring og kontroll og god oppfølging av kommunens virksomheter. For er det vedtatt et gjennomgående målkort for kommunen med fire fokusområder; Samfunn, Brukere, Medarbeidere og Økonomi, bestående av 20 indikatorer. må ses på som et prøveår der konseptet med fokusområder, mål og målkort prøves ut. På sikt skal de overordnede mål og strategiene som er vedtatt i kommuneplanen, gjenspeiles i målkortene for alle deler av organisasjonen. Utfordringen fremover blir å tilpasse mål og måleindikatorer for de overordnede mål og strategiene i kommuneplanens samfunnsdel. Det er i gjennomført brukerundersøkelser fra bedrekommune for pårørende til utviklingshemmede og foreldre/foresatte til barn i barnehage. Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen er gjennomsnittet alle fast ansatte i kommunen Der resultatmålene er angitt som tall, benyttes en skala fra 1 til 6 der 1er dårligst og 6 er best. 14

16 ØKONOMI MEDARBEIDERE BRUKERE SAMFUNN Indikerer ikke akseptabelt resultat Indikerer at resultatet er mellom ønsket og akseptabelt Indikerer ønsket resultat NES KOMMUNE Visjon: «Det gode liv der elvene møtes» Fokus område Mål S.1. Fremme god folkehelse S.2. Utvikle samarbeidet med frivillige Måleindikator S.1.1. Hver virksomhet har gjennomført minst et nytt tiltak som fremmer folkehelse S.2.1. Hver virksomhet samarbeider med eksterne lag, foreninger ol. og har inngått minst en partnerskapsavtale Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat 100 % 90 % < 90 % 100 % 90 % < 90 % Resultat B.1. God tjenestekvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet Minst 4,5 4,0 < 4,0 4,5 B.2. God brukermedvirkning B.2.1. Opplevd god brukermedvirkning Minst 4,5 4,0 < 4,0 4,2 B.3. Presis informasjon om hva brukerne kan forvente B.3.1. Opplevd presis og tilrettelagt informasjon Minst 4,5 4,0 < 4,0 4,3 B.4. Tilgjengelige tjenester B.4.1. Opplevd god service Minst 4,5 4,0 < 4,0 Foreligger ikke B.5. God planlegging av tjenesteutvikling B.5.1. Hver virksomhet har oppdatert virksomhetsplan med handlingsdel 100 % 95 % < 95 % M.1. Godt arbeidsmiljø M.1.1. Medarbeidertilfredshet Minst 4,5 4,0 < 4,0 4,5 M.1.2. Nærværsprosent Minst 93 % 90 % < 90 % 92,9 % M.1.3. Årlig økning av nærværet Minst 0,5 % poeng bedre Samme nærvær Mindre nærvær Foreligger ikke M.2. God ledelse M.3. Kultur for læring og fornying M.4. God organisering av arbeidet M.5. Godt samarbeid M.1.4. Hver virksomhet har gjennomført tiltakene i HMS-handlingsplan M.2.1. Opplevd tydelig ledelse M.3.1. Fornøydhet med muligheten for læring og utvikling M.4.1. Fornøydhet med tilrettelegging av egen jobb M.5.1. Fornøydhet med samarbeidet med kolleger 100 % 90 % < 90 % Minst 4,5 Minst 4,5 Minst 4,5 Minst 4,5 4,0 < 4,0 4,6 4,0 < 4,0 4,2 4,0 < 4,0 4,3 4,0 < 4,0 5,0 Ø.1. God økonomistyring Ø.1.1. Overskridelse i forhold til budsjettramme Ingen overskridelse 1 % overskridelse > 1 % overskridelse + 62,2 % Ø.1.2. Merforbruk i forhold til vedtatt investeringsramme 0 % 8 % > 8 % 2,1 % Ø.2 Økonomisk handlingsrom Ø.2.1. Tilstrekkelig disposisjonsfond (i % av brutto driftsinntekter) 10 % 5 % < 5 % 9,3 % Ø.2.2. Grad av gjeldsbelastning (i % av brutto driftsinntekter) < 70 % 100 % > 100 % 56,6 % Ø.3. Effektiv tjenesteproduksjon Ø.3.1. Utvalgte produktivitetsindikatorer (KOSTRA) sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 7 > = < > 15

17 6.3 INTERNKONTROLL Internkontroll eller egenkontroll kan i vid forstand defineres som egne organers og rådmannens (ansattes) kontroll med at kommunens virksomhet skjer i samsvar med lover og regler og lovlig fattede vedtak. Dette til forskjell fra ekstern kontroll utøvd av for eksempel statlige myndigheter, pressen med flere. Internkontrollen har mange aktører; kommunestyret, kontrollutvalget, revisor og rådmannen. Det er rådmannen som etter kommuneloven 23.2 har det daglige ansvaret for å etablere og følge opp internkontrollen, men alle folkevalgte og ansatte bør samtidig føle et ansvar for dette. I Nes er det innført mange regler og rutiner for oppfølging og rapportering. Noen av de viktigste er: Kommunestyret: Kontrollutvalget: Revisjonen: Rådmannen: Årsmelding, årsregnskap, periodisk rapportering (økonomi), saker oversendt fra kontrollutvalget, reglementer Årsregnskap (og årsmelding), forvaltningsrevisjonssaker, enkeltsaker Løpende regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon Avviksrapportering på virksomhetsnivå, HMS-rapportering Det gjennomføres også mye internkontrollarbeid i de ulike virksomhetene. Eksempelvis har virksomhetene i helse og velferd et eget kvalitetssystem. Viktige regelverk for styrking av internkontrollen er på plass, slik som etiske retningslinjer, innkjøpsrutiner, rutiner for økonomi, lønn og personal, beredskapsplaner med videre. Svakheten er imidlertid at det mangler en helhetlig og overordnet tilnærming til internkontrollarbeidet som sikrer at internkontrollen gjennomføres og dokumenteres på en hensiktsmessig måte. Dette arbeidet er påbegynt. Overordnede prinsipper er drøftet og rådmannens ledergruppe har deltatt i et interkommunalt nettverk i regi av KS. Med utgangspunkt i risikobetraktninger arbeides det også med å kartlegge det overordnede interkontrollbehovet. Målet er at kommunen skal få et helhetlig kvalitetssystem som skal ivareta kravet om internkontroll samt de kvalitetskrav som lover, forskrifter og egne standarder stiller. Rådmannen har ikke tatt stilling til om Nes skal gå til innkjøp av et eget kvalitetssystem eller tilslutte seg systemet til Ullensaker, Gjerdrum og Eidsvoll. Kravet er at systemet skal være lett tilgjengelig og brukervennlig for all kommunens ansatte. 6.4 HELEIDE OG DELEIEDE SELSKAPER Nes kommune har følgende heleide selskaper: Kanmer AS (Attføringsbedrift) Nes Kultur Hus AS Esval Miljøpark Nes KF 16

18 Regionen på Øvre Romerike med kommunene Nes, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker er preget av sterk vekst. Dette fordrer samarbeid kommunene i mellom for å utvikle og drifte tjenenestene til innbyggerne. Samarbeidsorganet for kommunene er Øvre Romerike Utvikling (ØRU). ØRU ledes av et politisk styre bestående av kommunenes ordførere. I tillegg er det organisert et rådmannsutvalg og ulike fagnettverk. Det er utarbeidet strategier for videre samarbeid innenfor interessepolitikk, næringsutvikling, tjenestesamarbeid og administrativt samarbeid, samt felles IKT- strategier. Begge strategiplanene har et perspektiv fram til Nes kommune var i tilknyttet følgende interkommunale selskaper og samarbeidsavtaler: Interkommunale selskaper (IKS) Digitale Gardermoen IKS (DGI) Østre Romerike Revisjonsdistrikt IKS Romerike Kontrollutvalgssekretariat IKS Øvre Romerike Brann og redning IKS (ØRB) Romerike Krise Senter IKS Interkommunalt samarbeid (kommuneloven 27) Arbeidsgiverkontrollen Øvre Romerike Øvre Romerike utvikling (ØRU) Øvre Romerike interkommunale innkjøpssamarbeid (ØRIK) Interkommunalt samarbeid Vertskommune-modellen (vertskommune i parentes) Voksenopplæring (Ullensaker) Barnevernsvakt (Lørenskog) estab (Ullensaker) Overgrepsmottaket i Oslo Miljørettet helsevern (Nannestad) Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (Kongsvinger, sammen med Glåmdalskommunene) 6.5 INNKJØP Siden 2002 har Nes deltatt i innkjøpssamarbeidet Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid (ØRIK). Gjennom ØRIK er kommunene forpliktet, så langt det er praktisk mulig, å søke samarbeid ved inngåelse av innkjøpsavtaler for varer og tjenester. Hovedformålet med ØRIK er å bidra til kostnadsmessige og administrative besparelser innen anskaffelsesområdet, samt å tilrettelegge for og bistå til en profesjonalisering av kommunenes anskaffelsesfunksjon E-HANDEL Høsten 2012 startet e-handelsprosjektet i ØRU-kommunene i regi av ØRIK. Våren ble det fattet vedtak i samtlige kommunestyrer om at e-handel skal innføres i ØRUkommunene. Prosjektet har jobbet aktivt gjennom hele året og e-handel forutsettes innført 17

19 i kommunene 1. januar I løpet av perioden er målet at 100 prosent av alle bestillinger skal skje gjennom e-handelssystemet og 95 prosent av alle inngående fakturaer skal være e-faktura. Et annet viktig mål er at rammeavtaledekningen skal økes fra 60 til 80 prosent ENKELTANSKAFFELSER ØRIK bistår kommunene også ved enkeltanskaffelser. I har Nes kommune foretatt følgende anskaffelser i samarbeid med ØRIK: Enkeltanskaffelser Klasseromspaviljong Fenstad skole Trekanten park Fasaderehabilitering E-verksbygget Utvendig rehabilitering av kommunale boliger Utskifting av vinduer Nes rådhus Kantklipping kommunale veger Bygging kontorer mv. Runnivegen 19 Vederlagsordning Brukt veghøvel Leverandør Entreprenørselskapet Johs. Granås AS Rønningen Maskin AS Viking Entreprenør AS Byggmester Strand Viking Entreprenør AS K.M. Brøderud Ingen tilbud mottatt Advokatfirmaet Stray Vyrje & Co DA Volvo Maskin AS NYE RAMMEAVTALER Det er i inngått flere nye rammeavtaler som vist i tabellen nedenfor, i tillegg er 49 kontrakter forlenget i henhold til avtalte opsjoner. Produktområde Ventilasjon, service og reparasjon Formingsmateriell Malertjenester Kjøring til dagsenter Fisk og vilt Legemidler og multidose Advokattjenester barnevern Arkitekttjenester Prosjektledere bygg Rådgivere ingeniører Herreløs avfall Asfaltering kommunale veger og plasser Printavtale Kjøtt og kjøttprodukter Herreløs avfall (ny konkurranse) Drivstoff og bilrelaterte varer og tjenester Rådgivere ingeniører (ny konkurranse) Brød og bakervarer Utarbeidelse kravspesifikasjon veglys Leverandør Valgt 5 leverandører Lekolar As Valgt 4 leverandører Øvre Romerike Taxi Smakfullt storkjøkken AS Apotek 1 Gruppen AS Valgt 4 leverandører Valgt 3 leverandører Valgt 3 leverandører Avlyst grunnet uklarheter rundt tildelingskriterier Avlyst, kun et tilbud Valgt 3 leverandører Orberthur Technoliges Norway As Nortura AS Elite Service Partner AS Valgt 3 leverandører Avlyst Bakermester Nikolaisen AS AF Infrastruktur AS 18

20 6.6 ETIKK Etikk er systematisk refleksjon over hvordan ting bør være og hvor vidt praksis er i overenstemmelse med gjeldende normer og verdier. Faktiske handlinger hos ansatte og folkevalgte er med å danne grunnlaget for kommunens omdømme hos innbyggerne. Gjennom arbeid med verdier og etiske retningslinjer får Nes kommune et solid rammeverk for etikkarbeid. Nes kommune har en god kultur for åpenhet. I kommunens Personalstrategi , er det en målsetning at organisasjonskulturen skal være preget av en verdibasert kultur og åpenhet. Dette har vært i fokus med administrasjonens arbeid med revidering av kommunens retningslinjer for etikk og varsling, særling etter hendelsene i media rundt ny ungdomsskole og svømmehall. Retningslinjene forventes ferdigstilt i Det avgjørende er ikke selve dokumentet, men hvordan verdier og retningslinjer etterleves i praksis av hver enkelt ansatt. Av andre tiltak for å oppnå målsetningene om en mer åpen kommune, kan nevnes gjennomført kurs for ledere og saksbehandlere i å praktisere meroffentlighet i saksbehandlingen. 19

21 7 MEDARBEIDERE 7.1 ANTALL ANSATTE OG ANTALL ÅRSVERK 7.2 KOMPETANSEUTVIKLING I kommunens personalstrategi defineres kompetanseutvikling for ledere som et satsningsområde. Etter omorganiseringen pr , ble det laget en opplæringsplan for ledere. De viktigste tiltakene i var lederutviklingsprogrammet for ledergruppe/virksomhetsledere og kurs i offentlighetsloven for hele kommunen. I ble det avholdt 4 seminarer i lederutviklingsprogrammet, deriblant en 3-dagers tur til Stockholm, der omkringliggende kommuner ble besøkt. Rutinene for kompetanseutvikling fremgår av personalhåndboka, og hver virksomhet utvikler en årlig kompetanseplan. Hver sektor har i tillegg opplæringsprogram og fordeling av opplæringsmidler. 7.3 LIKESTILLING OG DISKRIMINERING Blant Nes kommunes 31 overordnede ledere (virksomhetsledere og rådmannens ledergruppe), var det 19 kvinner (61,3 %) og 12 menn (38,7 %). Blant kommunens 43 mellomledere, var det 32 kvinner (74,4 %) og 11 menn (25,6 %). Kommunen har mange utlysninger av hele og delte stillinger i løpet av året, og er generelt positive til at ansatte søker ledige stillinger for å utvide stillingsbrøken. Kommunestyret har en kvinneandel på 34,3 % (12 av 35 representanter). Tiltak som gjennomføres for å bedre likestilling mellom kjønnene: Det brukes en standardtekst i kommunens stillingsannonser der det påpekes at kommunen bidrar aktivt til likestilling mellom kjønnene i samsvar med likestillingslovens bestemmelser. Ved utlysning av ledig stilling skal underrepresentert kjønn oppfordres til å søke. Når det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling skal minst en representant fra det underrepresenterte kjønn tas inn til intervju, nå formelle krav til stillingen er oppfylt. Stedfortrederfunksjoner legges til rette for kvinner når slik funksjon er hensiktsmessig og hvor lederen er mann, og motsatt når lederen er en kvinne. I det utvidede likestillingsperspektivet er Nes kommune opptatt av at personer som er eller vil bli ansatt i kommunen, skal ha like arbeidsvilkår og ikke forskjellsbehandles på bakgrunn av verken funksjonsevne, kjønn, religion, legning eller etnisk tilhørighet. Ansatte og søkere til Nes kommune kan ha spesielle behov for å kunne bidra i arbeidslivet. IA-avtalen bygger på å inkludere alle i verdiskapingen i samfunnet, og noen trenger tilrettelegging på grunn av nedsatt funksjonsevne av ulik karakter. Nes kommune 20

22 skal være en god arbeidsplass for alle, uavhengig av individuelle behov for tilrettelegging. Kommunen har avsatt i HMS-midler som virksomhetene kan søke på til tilrettelegging. 7.4 TILGJENGELIGHET Det er et omfattende lovverk som regulerer forholdene rundt universell utforming og likestilling. Nes kommune er opptatt av å følge disse kravene og har ivaretatt krav i forbindelse med forskjellige løsninger som dreier seg om blant annet parkering, uteareal, heis, planløsninger i bygg, toaletter og inngangsparti. Nes kommune vedtok i ny samfunnsdel i kommuneplanen for perioden -2020, kapittel 4.1 omhandler oppvekst, det å bo og leve. Her fremkommer det: Slik vil vi ha det: Slik gjør vi det: Nes har attraktive og utviklende oppvekstmiljøer. Legge til rette for at arealer og anlegg som brukes av barn og unge har universell utforming og er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Planlegge barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet i bygg som har stor fleksibilitet og som kan benyttes til andre aktiviteter i nærmiljøet HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Opplegget med etablering og oppfølging av HMS-handlingsplan har sikret en grundig systematikk og god oppfølging av HMS-arbeidet gjennom året. Sentrale ledd, deriblant administrasjonsutvalg og AMU nedfeller tiltak som skal være obligatoriske i løpet av året og som samlet gir et løft i forhold til arbeidet med arbeidsmiljø, sykefravær og sikkerhet. Innholdet i handlingsplanen suppleres med egne virksomhetsspesifikke tiltak. 7.6 SENIORPOLITIKK Seniorordningene i Nes kommune iverksettes fra og med fylte 58 år. Dette betyr fokus på seniorpolitikk som en obligatorisk del av medarbeidersamtalen fra fylte 58 år. Annethvert år tilbys medarbeiderne et informasjonsmøte sentralt i kommunen som gir 21

23 oversikt over seniorpolitiske tiltak, juridiske forhold og pensjon. I etterkant av møtet tilbys individuelle samtaler med pensjonsleverandør. Nes kommune har flere alternative tiltak som kan være med på å forlenge yrkeslivet til medarbeideren. Her nevnes blant annet endringer av arbeidsoppgaver, overgang til ny stilling, kompetanseheving, tilrettelegging av medarbeiderens arbeidsplass. Det tilbys ikke delvis AFP i Nes kommune, men medarbeidere har mulighet til redusert stilling med samme lønn fra fylte 62 år. Man kan enten ha fri på faste dager, jobbe kortere dager eller ha ekstra fridager, både enkeltstående eller sammenhengende. Ordningene innebærer en tilstedeværelse på 90 prosent med 100 prosent lønn. Alternativt kan man velge å fortsette i 100 prosent stilling og få utbetalt ekstra bonus tilsvarende kr SYKEFRAVÆR Data for egenmeldt fravær er ikke tilgjengelig som følge av overgangen til nytt Agresso lønns- og personalsystem. NAV har fremsatt sykefraværstall for kommunens legemeldte fravær. Fraværet er redusert med 0,7 prosentpoeng sammenlignet med Utvikling av legemeldt sykefravær 1. kvartal 8,1 7,8 8,5 8,2 7,3 2. kvartal 7,3 7,9 8,2 7,2 6,6 3. kvartal 7,3 8,1 7,8 7,8 7,1 4. kvartal 7,8 8,0 6,8 7,8 7,5 Gjennomsnitt for året 7,6 8,0 7,8 7,8 7,1 Forvaltningsrevisjonen gjennomførte i en omfattende undersøkelse av sykefraværsarbeidet i Nes kommune. Rapporten ble presentert for kommunestyret mot slutten av året. Kommunens HMS-handlingsplan ble fremhevet som positiv. Arbeidet med å ut kvittere påpekte forhold, vil skje i Av konklusjonen fremgår: Revisjonen mener at sykefraværsarbeidet i middels grad er forankret og implementert i Nes kommune. Revisjonen mener at personallederne i det store og hele følger opp sykmeldte i henhold til de definerte retningslinjene i Nes kommune. Revisjonen mener at personallederne i mindre til middels grad tror på at forebyggingstiltakene virker og at evaluering av forebyggingstiltakene gjøres i middels grad. 22

24 8 ØKONOMI 8.1 REGNSKAPSPRINSIPPER Nes kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i kommunelovens 48 og regnskapsforskriften 7. Anordningsprinsippet er gjeldende i kommunal sektor og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året skal fremgå av drifts - eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser driftsinntekter og driftsutgifter for kommunens virksomhet, samt regnskapsresultatet for året. Investeringsregnskapet viser utgifter til investeringer i nye anleggsmidler og videreformidling av utlån samt hvordan investeringene er finansiert. Salgsinntekter i investeringsregnskapet er en finansieringskilde for nye investeringer. Kommuneregnskapet føres etter brutto prinsippet, det vil si at det ikke er gjort fradrag for tilhørende inntekter/utgifter. Kommunens driftsregnskap viser årlig avskrivninger; kostnadsføringen av verdifallet til et anleggsmiddel. Avskrivninger påvirker kommunes brutto driftsresultat siden det utgiftsføres på de tjenesteytende funksjonene i KOSTRA, men utgiften blir nullet ut slik at den ikke påvirker netto driftsresultat. Avskrivninger har således ingen resultateffekt i kommuneregnskapet. Derimot belastes kommuneregnskapet med avdrag på lån knyttet til investeringer i anleggsmidler. Avskrivninger presenteres i kommuneregnskapet slik at brukere og beslutningstakere skal se kostnaden og vurdere den opp imot kommunes avdragsutgifter og driftsresultatet. I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler til varig eie og bruk i kommunen. Anleggsmidler har en begrenset levetid og avskrives i driftsregnskapet fordelt med likt beløp hvert år over anleggets levetid. Andre eiendeler som aksjer og andeler er definer som omløpsmidler. 8.2 REGNSKAPSRESULTAT Nes kommunes regnskap for viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 24,3 millioner kroner. Resultatet er 9,3 millioner bedre enn revidert budsjett for. Netto driftsresultat viser et «overskudd» på 39,3 millioner, mot et revidert budsjett på 26,4 millioner kroner. Dette utgjør 3,2 % av driftsinntektene. Dette er innenfor fylkesmannens anbefalinger om 3 til 5 prosent. Det regnskapsmessige mindreforbruket skyldes blant annet gode resultater fra eksterne finansieringstransaksjoner. Renteinntekter og utbytte er 1,2 millioner bedre enn revidert budsjett, mens renteutgifter, låneomkostninger og avdragsutgifter er 3,8 millioner lavere enn stipulert. Samlet resultat fra finansieringstransaksjoner er 5,1 millioner bedre enn revidert budsjett. Brutto driftsresultat er 7,7 millioner kroner bedre enn revidert budsjett. Driftsinntektene er høyere enn økningene i driftsutgiftene. Samlede skatteinntekter er 1,9 millioner bedre enn forventet i revidert budsjettet, mens inntekter fra naturressursskatt og konsesjonsavgifter er noe svekket (-0,7 millioner). Rammetilskuddet fra staten er 1,8 23

25 millioner mer enn i revidert budsjett. Inntekter fra refusjonsordninger; sykepenger, statlige tilskudd, momskompensasjonsordninger med mer er samlet sett 17, 4 millioner mer enn stipulert i revidert budsjett. Dette kan i hovedsak henføres til sykepengerefusjoner; 6,6 millioner kroner, refusjon fra stat / kommuner / fylkeskommuner; 4,6 millioner kroner og refusjoner fra private og interkommunaleselskaper; 6,4 millioner kroner. De fleste av disse inntektene har tilhørende utgifter, som lønnsutgifter til vikarer og utgifter til brann, redning og feier ordningen som nå er overført Øvre Romerike Brann og redning (ØRB). Inntekter fra momskompensasjonsordningene er samlet sett tilnærmet lik revidert budsjett, men høyere momskompensasjon fra driftsutgifter kompensere for lavere inntekter fra momskompensasjon på investeringer. Fra og med 2014 skal alle inntektene fra momskompensasjon på investeringer føres direkte i investeringsregnskapet. Inntekter fra brukerbetalinger og andre salgsinntekter er 10,3 millioner kroner bedre enn budsjettet. 4,5 millioner kan henføres årsavgifter og salgsinntekter fra vann, avløp, renovasjon og kommunalforvaltning. Mesteparten av dette inngår i selvkostregnskapet. Kommunen har mottatt nesten 2 millioner mer i husleieinntekter og 1 millioner kroner mer i brukerbetalinger fra skolefritidsordningen enn forventet. Andre salgsinntekter har økt med neste 2,8 millioner kroner i forhold til revidert budsjett. Driftsutgiftene har økt med 25,7 millioner kroner i forhold til revidert budsjett. 9,7 millioner kroner er relatert til økte lønnsutgifter som i hovedsak skyldes merutgifter til ekstrahjelp, overtid og fosterhjemsgodtgjørelse. I motsetning er utgiftene til pensjon og arbeidsgiveravgift 2,2 millioner kroner lavere enn budsjettet. Dette kan henføres til pensjonskostnadene fra Statens Pensjonskasse. Kjøp av varer som er en del av kommunal tjenesteproduksjon har økt med 7,8 millioner kroner, sett opp i mot revidert budsjett. Dette kan i hovedsak relateres til merutgifter til opplæring og kurs, vedlikehold og byggetjenester, kjøp av inventar og utstyr samt utgifter til vikarer fra vikarbyråer. Utgifter til tjenester som kommunen kjøper fra andre har et merforbruk på 5,6 millioner kroner i forhold til revidert budsjett. Inkludert i dette er ubudsjetterte utgifter til feievesen fra ØRB og merutgifter til Digitale Gardermoen (DGI) for it-tjenester. Overføringsutgiftene er 4,5 millioner kroner høyere enn budsjettet. Av dette kan 2,1 millioner kroner henføres til overføringer til Esval Miljøpark. Dette må sees i sammenheng med merinntekter fra årsavgifter til renovasjonsordningen. Bidrag til livsopphold og boutgifter er også høyere enn i revidert budsjett. Det oppleves som tilfredsstillende at årsregnskapet til kommunen ender med et godt resultat. Det ligger likevel utfordringer i å skape et tilstrekkelig handlingsrom. Nes kommune skal investere i ny ungdomsskole, bygge svømmehall og tilrettelegge for de utfordringene som samhandlingsreformen bringer. Tjenesteproduksjonen må effektiviseres for å unngå kutt og behovet for innstramminger er fremdeles til stede RESULTAT INVESTERINGSREGNSKAPET I er det investert i underkant av 110 millioner kroner inklusiv merverdiavgift. Dette er vel 2 millioner kroner høyere enn det som er lagt til grunn i budsjettet for. 24

26 Kommuneloven og forskrift om årsbudsjett og årsregnskap for kommuner, legger føringer for reglene om budsjettering og regnskapsføring av investeringer. Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har gitt ut en veileder som skal benyttes i forbindelse med budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet. Veilederen legger noen rammer for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet: Investeringsbudsjettet er ettårig. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille krav til balanse og realisme. Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt øremerket finansiering fra andre. Fra har Nes kommune forholdt seg til denne veilederen. Selv om investeringsprosjekter skal være ettårige, er det sjelden at disse passer inn i et kalenderår. Flere prosjekter vil derfor «få» med seg budsjettmidler fra til For hele Nes utgjør dette ca. 67 millioner kroner som blir et tillegg til vedtatt budsjett for Vedtatt budsjett investeringer i anleggsmidler Nytt prosjekt - KS 13/3 Overført fra KS 13/31 Nedjustert - ikke videreført - KS 13/117 Overført til KS 13/117 Revidert budsjett - investeringer i anleggsmidler Investeringene i fordelte seg slik : Nes kommune Selvkostområdene Kirka 74,0 mill. 10,0 mill. 93,0 mill. -1,5 mill. -68,0 mill. 107,5 mill. 76,0 mill. 23,0 mill. 10,0 mill. 109,0 mill. For flere detaljer vises det til investeringsoversikten. Det er store verdier som brukes til investeringer og mye av dette er lånefinansiert. Administrasjonen vil i 2014 ha fokus på investeringsprosjektene og bedre den løpende rapporteringen. 25

27 8.3 DRIFTSREGNSKAPET Økonomisk oversikt drift Revidert Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kom tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger smessig mer-/mindreforbruk

28 sskjema 1A driftsregnskapet Revidert Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte/indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Sum netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetninger Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Sum netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) smessig mer-/mindreforbruk

29 sskjema 1B driftsregnskapet i kr Revidert Budjsett 2014 Fordelt til virksomhetene Sentraladministrasjonen Fellesposter Auli barneskole Østgård skole Fjellfoten skole Framtun skole Fenstad skole Neskollen skole Årnes skole Skogbygda skole Pedagogisk tjeneste Runni ungdomsskole Vormsund ungdomsskole Barnehage Familiens Hus Kommuneoverlegen Psykiatri og rus Fysio- og ergoterapi Legevakta Tildelingsenheten Institusjonstjenesten Miljøarbeidertjenesten NAV - Nes Hjemmetjenesten Nes kirkelige fellesråd Kommunal teknikk Kommunal teknikk - selvkost Kommunal forvaltning Kommunal forvaltning - selvkost Bygg- og eiendom Brann, redning og feier Brann, redning og feier - selvkost Kultur Esval avfallsdeponi Næringsvirksomhet Renovasjon næring Etat for skole og barnehage Etat for helse og sosial Etat for utbygging og tekniske tjenester Selvkost -632 Netto avsetninger virksomheter Finansstransaksjoner Motpost avskrivninger Merverdiavgiftrefusjon Konsesjonskraft SUM fordelt til drift

30 8.4 INVESTERINGSREGNSKAPET Økonomiske oversikt investering Revidert Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer -461 Renteinntekterog utbytte Sum inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kom tj.pr Overføringer Renteutgifter og omkostninger 3 2 Sum utgifter Finansutgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler -75 Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket / udisponert sskjema 2A investeringsregnskapet Revidert Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer -461 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

31 sskjema 2 B investeringsprosjekter Vedtatt Revidert. IKT-investeringer IKT-investeringer skoler og barnehager Minibuss dagavdelingen Mottakslokaler NAV Velferdsteknologi 500 Sykehjemmet - utstyr kjøkken Sikkerhetstiltak NAV Digitalisering av kinosalene Nytt bibliotek Vannbåren varme kulturhuskvartalet Omtekking stoler THX-sal Gang-/sykkelvei - Hvamsmoen Kommunale veier Gang- og sykkelveier Senterutvikling - Årnes Rehabilitering kommunale bygg Adm.avsl. Ombygning Familiens hus Gamle everksgården - rehabilitering Bofellesskap Uteanlegg skoler og barnehager Universell utforming kommunale bygg Landbrukskontoret Prosjektere bofellesskap NBSS og tilpasse NSH for demensbruk Nye skoler Fenstad og Skogbygda -nye pavlijonger Vormsund u.skole - varmeanlegg og takrep Ombygging Runnitunet Søstersletta 3 - rømningsvei Adm.avsl. Rehabilitering kulturbygg Rehabilitering utleiebygg Kjøp av utleieboliger Utstyr Brann og redning Sum investeringer NES Investeringer Kirker Utvidelse Udnes kirkegård Maskiner og utsyr kirken Kirkebygg Utvidelse Ingeborgrud kirkegårder 500 Sum investeringer kirka Utvidelse avløp Årnes Fjellfoten renseanlegg Utbedring/sanering av avløpsnett Utbedringer vannforsyningsnett Sum investeringer selvkost Salg av eiendom Sum investeringer i anleggsmidler Startlån husbanken Kjøp av aksjer og andeler Avdrag startlån Avdrag vedlikeholdslån Kommunalbanken 400 Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetning til bundne investeringsfond Årets finansieringsbehov Bruk av lån Bruk av startlån Inntekter fra salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Avvik 30

32 Sum finansiering BALANSEREGNSKAPET Hovesoversikt balanse Eiendeler (A) Anleggsmidler Faste eiendommmer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Konserninterne langsiktige fordringer Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler (B) Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler (A+B) (C) Egenkapital Finansinntekter Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) smessig mindreforbruk Kapitalkonto Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld (C+D) (E) Memoriakonti Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti

33 8.6 FINANSRAPPORTRING Nes kommune har tradisjonelt hatt en oversiktlig og forsiktig tilnærming til sin plassering av likviditet - med meget lav risiko for tap, men samtidig med begrenset avkastningsmulighet. Finansreglementet er åpen for at det kan tas noe større risiko enn det en har gjort frem til i dag, uten at rådmannen har benyttet seg av dette. I finansforskriften og finansreglementet for Nes, skilles det mellom forvaltning av: Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Langsiktige finansielle aktiva. Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Hele Nes kommunes finansportefølje kan per i dag forvaltes etter reglene for forvaltning av ledig likviditet beregnet til driftsformål. For likevel å skille mellom forvaltningskategoriene er: kommunens ledige likviditet til driftsformål definert som midler plassert i konsernkontosystemet i kommunens hovedbank og midler som i dag er plassert i pengemarkedsfond, definert som kommunens langsiktige finansielle aktiva FORVALTNING AV LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER FOR DRIFTSFORMÅL Kommunens driftslikviditet er i sin helhet plassert i kommunens hovedbankforbindelse. Kommunen skiftet forrige år (2012) hovedbankforbindelse fra DnB til Danske bank. Utviklingen i kommunens driftslikviditet kan fremstilles som vist i tabellen nedenfor. Saldo Saldo Saldo Innskuddene forrentes etter en referanserente lik NIBOR 3 mnd, som ved periodens utløp tilsvarte 1,69 %. Dette var 0,14% lavere enn på samme tidspunkt forrige år. Kontantbeholdningen svinger betydelig gjennom året. Rådmannen er av den oppfatning at kontantbeholdningen bør ligge mellom 100 og 200 mill. kroner. Det er mulig å plassere deler av et slikt beløp i alternative, kortsiktige instrumenter. Dette krever imidlertid en helt annen form for oppfølging internt og/eller bruk av midler til kjøp av forvaltningstjenestene. Risikoen for tap av innskutte midler anses som svært lav. Det er ingen avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets risikorammer. Saldo Kontantbeholdning ekskl. skattetrekk Renteinntekter

34 8.6.2 FORVALTNING AV KOMMUNENS LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA Plassering av kommunens langsiktige finansielle aktiva begrenses i følge finansreglementet, både av risikoklasser og aktivaklasser. Grensene for aktivaklassene er som følger: Mimimum Nøytral Maks A Innskudd i bank 0 % 10 % 30 % B Plasseringer i obligasjoner, sertifikater og rentefond. (Risikoklasse 1, 2 og 3) 60 % 75 % 100 % C Plassering i risikoklasse 4 og 5 0 % 5 % 10 % Figur Forvaltningsrammer likviditet Kommunens langsiktige midler er i sin helhet plassert i aktivaklasse B og ligger således innenfor rammene av forvaltningsbestemmelsene. Kapitalen er plassert i to pengemarkedsfond. Fondene utviklet seg slik i : Saldo per dato for: Endring Avkastning Benchmark DnB Nor likviditet ,07 % 1,59 % Nordea likviditet pensjon ,61 % 1,59 % Figur Fondsplasseringer Gjennom finansreglementet pålegges kommunen å plassere minimum 60 % av langsiktig kapital i aktivaklasse B som i hovedsak omfatter risikoklasse 2 og 3. Anledningen til å ta i bruk aktivaklasse C/risikoklasse 4 og 5 er begrenset til totalt 10 %. Ved å utnytte reglementet til maksimal risiko, vil det være mulig å oppnå til dels betydelig høyere avkastning på disse 10 %. Samlet sett vil dette likevel ikke kunne gi de helt store gevinster, mens faren for tap av deler av kapitalen vil øke i takt med avkastningsmuligheten. Nes kommune har gjennom flere år valgt en forsiktig plasseringspolitikk. Rådmannen legger ikke opp til å endre denne i vesentlig grad de kommende årene. I var avkastningen relativt bra, og godt over referanseindeksen (benchmark) FORVALTNING AV KOMMUNENS GJELDSPORTEFØLJE Rådmannen vil i hovedsak oppta lån for kommunen til lavest mulig rente. Over tid er flytende rente den absolutt mest gunstige. Finansmiljøene har løpende fokus på renteutviklingen. Prognosene går ut på at renten vil holde seg stabil på et lavt nivå en tid fremover. Slik renten har gjort nå i et par år. Og det er ingen antydning til at renten skal kunne øke brått. Dette anses som svært gunstig for kommunen. 33

35 Med en investeringsplan som viser økt låneopptak, må kommunen også øke andelen av midler til betjening av lån sett i forhold til driftsinntektene. Omfanget vil selvsagt være avhengig av omfanget av fremtidige investeringer. Rådmannen mener det er svært viktig å minimalisere finanskostnadene. Dette kan gjøres ved å redusere lånefinansieringsandelen generelt, ved å låne til lavest mulig rente og ved å holde løpetiden på lånene på et minimum. Tabellen nedenfor viser: Endringer i låneporteføljen gjennom året Sammensetting og verdi av låneportefølje ved nyttår Gjeldende rente ved årets begynnelse og slutt Gjennomsnittlig gjenstående løpetid for hver lånegiver Lånegiver Rente vilkår Gjeld per 1.1. Avdrag Lånopptak i Saldo per Rente per 1.1. Rente per Gj.snitt avdragstid per KOMMUNALBANKEN Flytende ,23 % 2,23 % 13 KOMMUNALBANKEN Fast ,84 % 2,84 % 18 HUSBANKEN Flytende ,94 % 1,94 % 8 HUSBANKEN - videreutlån Fast ,80 % 2,80 % 20 HUSBANKEN - videreutlån Flytende ,01 % 2,09 % 21 KLP Flytende ,36 % 2,53 % 7 KLP KOMMUNEKREDITT Flytende ,45 % 2,41 % 12 KLP KOMMUNEKREDITT Fast ,16 % 20 OPPLYSNINGSVESENETS FOND Flytende ,26 % 1,75 % 1 Sum for ,49 % 2,31 % STRESSTEST AV KOMMUNENS PLASSERINGER I LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA I følge finansreglementet skal det en gang i året gjennomføres en stresstest av de langsiktige finansielle aktivaene. Stresstesten skal vise ytterlighetene ved eventuelle endringer som kan oppstå i løpet av året. Testen er eksklusiv etableringslån. Følgende parametere er lagt inn i stresstesten av de langsiktige finansielle aktivaene til kommunen: + 2 % - poeng parallelt skift i rentekurven -10 % verdiendring på eiendom -20 % verdiendring på utenlandske aksjer -30 % verdiendring på norske aksjer Stresstesten skal vise samlet verdifall på langsiktige finansielle aktiva. Den største risikoen ligger i endring av renten for lån med per tiden/flytende rente. Dette kan medføre et tap på 13,0 millioner kroner. Dette anses likevel for relativt uproblematisk å håndtere. En renteøkning innebærer på den annen side at avkastningen på de langsiktige plasseringene også vil øke. Dette vil kunne redusere tapet med cirka 2,7 millioner kroner. 34

36 Kommunen eier en betydelig eiendomsmasse. Verdifall på disse eiendommene anses imidlertid som uproblematisk. Hva disse eiendommene er bokført til, betyr lite for kommunens økonomiske situasjon. Det samme er i stor grad tilfelle med hensyn til kommunens aksjer og andeler som i all hovedsak er knyttet opp til kulturhuset (22 millioner kroner), Kanmer (0,8 millioner kroner) og egenkapitalinnskudd i KLP (19,4 millioner kroner). Kanmers aksjekapital og egenkapitalinnskudd i KLP kan gå tapt. For kulturhusets aksjekapital vurderes dette bare som en teoretisk mulighet. Rådmannen finner det på denne bakgrunn ikke nødvendig å endre finansreglementet og/eller sammensetningen av den risikobærende porteføljen. Stresstest - Nes kommune Aktiva Balanse Balanse Endrings Durasjon Beregnet (tall oppgitt i mill kroner) % MNOK parameter tap Gjeld med p.t./flytende rente 92,8 % % -12,1 Gjeld med fast rente 7,2 % 47 2 % -0,9 Finanspassiva (gjeld) 100 % ,0 Langsiktig finansielle aktiva - bankinnskudd og korte pengem 13 % % 2,7 Anleggsobligasjoner 0 % 0 2 % 0,0 N. omløpsobligasjoner 0 % 0 2 % 3,0 0,0 U. omløpsobligasjoner 0 % 0 2 % 0,0 Fast eiendom 82 % % -83,3 Norske aksjer 4 % % -12,7 Utenl. aksjer 0 % 0-20 % 0,0 Netto valutaposisjon 0 % 0-20 % 0,0 Langsiktig aktiva 100 % ,3 Samlet finansaktiva Mulig tap/gevinst vil utgjøre : -106, FINANSUTVIKLINGEN i 1000 kr Utvikling i netto renteutgifter

37 Kommunens netto renteutgifter, renteutgifter fratrukket renteinntekter, hadde en stigende kurve fra 2006 til Netto renteutgifter sank betydelig i 2009 og har siden vist en svakt fallende tendens. Netto renteutgiftene i var 5,8 millioner kroner, en svak økning sett i forholde til i Kommunen har fortsatt god likviditet, god avkastning på langsiktige plasseringer og meget lave lånerenter. i 1000 kr Utvikling i avdragsutgifter i 1000 kr Utvikling i renter og avdrag 2012 I løpet av ble det tatt opp 30,0 millioner kroner i nye lån til investeringsformål. Og det ble tatt opp 28,1 millioner kroner til startlån (videreformidlingslån). At avdragsutgiftene har en relativt stor økning fra 2011 til 2012 har i hovedsak sammenheng med spesielt lave avdragsutgifter i 2010 og 2011 som følge av at Nes kommune fikk avdragsutsettelse for to lån som et ekstraordinært tiltak i forbindelse med nedbetalingen av tidligere års merforbruk. Avdragsutgiftene i var noe lavere enn Reduksjonen skyldes lavt låneopptak i og nedbetalte lån. Opptak av nye lån er utsatt. Dette har resultert i et lavere nivå på ubrukte lånemidler enn foregående år, jfr. figur nedenfor. 36

38 Utvikling i og sammensetning av langsiktig gjeld Netto lånegjeld Utlån Ubrukte lånemidler Nes kommune har et relativt stabilt gjeldsnivå per innbygger. Veksten i lånegjeld fra 2006 til er relativt jevnt fordelt på lånegjeld til investeringer (netto lånegjeld) og låneopptak til videre utlån. Gjeldsnivået er lavt sammenlignet med mange andre kommuner og bør være håndterbart selv med en økning i rentenivået. i 1000 kr Utvikling i arbeidskapital Arbeidskapitalen (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) er en indikator for kommunens evne til å innfri sine løpende forpliktelser ved forfall. I Nes har arbeidskapitalen nesten doblet seg fra 2006 til, med en liten nedgang fra Ved utgangen av har kommunen en likviditetsgrad, omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld, på 2,6. Rådmannen vurderer dette som meget tilfredsstillende sett i forhold til at denne indikatoren minimum bør være på 2. 37

39 9 NØKKELTALLSANALYSER KOSTRA Alle kommuner i Norge er pålagt føre regnskapet etter KOSTRA. KOSTRA (Kommune- Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjon om og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi informasjon til beslutningstakere både lokalt og nasjonalt, og danner grunnlag for analyse, planlegging og styring samt gir grunnlag for å vurdere om lokale og nasjonale mål nås. KOSTRA-data gir et grunnlag for å vurdere produktivitet, dekningsgrader og prioriteringer med egen kommune over tid eller med flere kommuner, kommunegruppe eller landet. Kvaliteten på tallen er ikke alltid like gode; tallene er avhengig av kvalitet på tjeneste og økonomirapportering i kommunene. Selv om KOSTRA veilederen med årene er blitt veldig detaljert fordeles mange utgifter til de ulike KOSTRA funksjonene basert på skjønn. Dette kan gjøre det vanskelig å sammenligne egen kommune med andre. KOSTRA er derimot meget egnet til sammenligning med seg selv over tid. KOSTRA-tallene som presenteres her er foreløpige tall for. Kommunene og SSB reviderer tallene, og endelige tall for foreligger i juni. Tallen blir ofte justert, dette kan for eksempel skyldes justeringer, feil eller mangler, samt at SBB ikke har kontrollert alle sammenstillingene. KOSTRA-statistikken som presenteres her viser utvikling i Nes kommune over en fire årsperiode. Samtidig vises også gjennomsnittlig utvikling i kommunegruppe 7. KOSTRA-tallene presentert på kommunalområdene og virksomhetene viser i tillegg gjennomsnittlig tall for ØRU kommunene samlet. KOSTRA deler kommunen inn i grupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingene er basert på kommuneregnskapet fra Nes kommune i kommunegruppe 7 og er definert som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Kommunegruppe 7 består av 32 kommuner, som er vist i tabellen nedenfor. Av ØRU kommunene er Eidsvoll og Nannestad også i kommunegruppe 7. Kommunegruppe 7 Eidsberg Kongsvinger Søgne Råde Løten Klepp Nesodden Sør-Odal Gjesdal Aurskog-Høland Elverum Os Sørum Vestre Toten Sula Fet Lunner Orkdal Rælingen Øvre Eiker Melhus Enebakk Hurum Skaun Nes Selvik Malvik Eidsvoll Lillesand Inderøy Nannestad Mandal Tallene er i hovedsak presentert på kommunenivå for Nes og viser således statistikk uten Evsal miljøpark KF. Der det er sammenligninger med andre kommuner og kommunegruppen, er tallene hentet på konsernnivå, det vil si at statistikken inkludere aktiviteter utskilt i kommunale foretak og interkommunale selskaper. Tallene på 38

40 konsernnivå eliminerer ulik organisering av den kommunale tjenesteproduksjonen og gjør de mest mulig sammenlignbare. 9.1 BRUTTO DRIFTSRESULTAT Brutto driftsresultater de midlene kommunen har igjen etter at løpende driftsutgifter er dekket. Resultatet gir uttrykk for kommunens evne til å betjene lånegjeld, finansiere deler av årets investeringer, samt evne til å avsette midler til senere års bruk. Hvis brutto driftsresultat ikke er tilstrekkelig til å dekke netto renter- og avdragsutgifter, indikerer dette at kommunen er i en underskuddsposisjon. Overskuddet etter at renter og avdrag er betalt, er kommunens netto driftsresultat. Avskrivningskostnader inngår i brutto driftsresultat. Dette er imidlertid kostander som inntektsføres som en motpost til avdragsutgiftene ved beregning av netto driftsresultat. For å vurdere kommunens evne til å betjene sine låneopptak, kan det være nyttig at avskrivningskostnadene trekkes ut av brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat i kroner (i kr) Brutto driftsresultat i kr. Brutto driftsresultat i kr. korrigert for avskrivninger Brutto driftsresultat, korrigert for avskrivinger, er 89,7 millioner kroner i. Dette er drøye 10 millioner kroner lavere enn i Sammenlignet med 2012 har utgiftsnivået økt mer enn inntektene. 9.2 NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomiske handlefrihet og er de midlene kommunen kan benytte som egenkapital til investeringer, fondsavsetninger, likviditetsreserve og til fremtidige driftsutgifter. Fylkesmannen anbefaler at en sunn kommuneøkonomi forutsetter et netto driftsresultat på 3 til 5 prosent av driftsinntektene. For Nes kommune fordrer dette et netto driftsresultat mellom 40 og 60 millioner kroner årlig. 39

41 I regnskapsført netto driftsresultat inngår merverdiavgiftsrefusjon fra investeringer og premieavvik fra pensjonsordningene. I ble 20 prosent, eller 2,5 millioner kroner, av inntektene fra momsrefusjon på investeringsutgifter, inntektsført i driftsregnskapet. Dette øker netto driftsresultat selv om deler av inntektene tilbakeføres investeringsregnskapet. Fra 2014 skal inntektene fra momsrefusjoner på investeringer føres i sin helhet i investeringsregnskapet og er en finansieringskilde til investeringer i anleggsmidler. Selv om kommunen har et finansielt orientert regnskap, er det ikke betalt pensjonspremie, men en aktuarberegnet premie, som skal utgiftsføres i regnskapet. Differansen mellom betalt premie og aktuarberegnet premie fremkommer som et premieavvik som skal utgiftsføres i driftsregnskapet med 1/10 over de neste 10 regnskapsårene. I realiteten er dette en tidsforskyving av pensjonsutgiftene, basert på prognoser for fremtiden. Årets premieavvik er inntektsført med 2,4 millioner kroner, mens det i 2012 ble inntektsført over 22 millioner kroner i premieavvik. Netto driftsresultat Netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat Nes kommune har hatt gode resultater de siste fire årene. Kommunen har vært i gjennom en omstillingsprosess for å komme ut at av ROBEK. ROBEK er register om betinget godkjenning og kontroll der kommuner må ha godkjenning av Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Fra å ha hatt et lavt eller negativ netto driftsresultat ble det i 2010 en vridning i Nes kommune sin økonomi som innebar et netto driftsresultat på rundt 60 millioner kroner. Netto driftsresultat har vist en fallende tendens siden 2010, men resultatet for er godt og innenfor fylkesmannens anbefalinger. Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer og premieavvik virker forstyrrende i en analyse av kommunens regnskap, og ved vurderingen av netto driftsresultat bør det korrigeres for disse elementene. et til kommunen for 2010 og 2011 inkluderer inntektsføring av tilbakebetaling fra Toll- og avgiftsdirektoratet vedrørende Esval på til sammen 20 millioner kroner. Korrigert netto driftsresultat viser samme trender som netto driftsresultat, men utslagene er ikke like sterke. Korrigert netto driftsresultat viser også at 40

42 det gode resultatet i 2012 har en sammenheng med premieavvik pensjon. For er korrigeringene marginale. Korrigert netto driftsresultat i regnskap 2012 og budsjett viser likevel behovet for stram økonomistyring og prioritering fremover. Nes kommune har benyttet de gode resultatene i til å bygge reserver i disposisjonsfond og investeringsfond. Kommunen er nå bedre rustet til egenfinansiering av investeringer samt uforutsette hendelser. Ved utgangen av hadde kommunen en fondsbeholdning på 213 millioner kroner. 48 millioner kroner av dette er bundne drifts- og investeringsfond. Disposisjonsfondene inkluderer nesten 50 millioner kroner i pensjonsreguleringsfond til dekning av premieavvik, samt 18 millioner kroner i finansreguleringsfond til dekning av svingninger i finansutgiftene. 9.3 DRIFTSINNTEKTER Kommunens inntekter består av overføringer fra staten samt brukerbetalinger og avgifter fra tjenestemottakere. Frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd, og er hovedfinansieringen av kommunal tjenesteproduksjon. De frie inntektene fordeles gjennom inntektssystemet slik at alle kommuner skal kunne tilby et likeverdig tjenestetilbud. Brutto driftsinntekter er kommunens samlede driftsinntekter, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle salgs- og leieinntekter, brukerbetalinger, årsavgifter og husleieinntekter. Driftsinntekter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter Frie inntekter Brutto driftsinntekter grp. 7 Frie inntekter grp. 7 Kommunens frie inntekter har økt med 3,3 pst per innbygger sammenlignet med Noe av denne økning kan henføres til generell økning i innbyggertilskuddet. Beregnet utgiftsbehov, særlig til pleie og omsorgssektoren, er lavere enn landsgjennomsnittet. Dette medfører trekk i rammetilskuddet. Skatteinngangen var imidlertid god og økte med nesten 7 pst sammenlignet med Økningen i frie inntekter fra 2010 til og med 2012 kan henføres til innlemming av øremerkede tilskudd til barnehager samt 41

43 samhandlingsreformen. Inntekter fra eiendomsskatt er noe redusert sammenlignet med Samlede inntekter for kommunen har økt med 6,2 pst sett i forhold til Brukerbetalingene er stabile og økningen kan henføres til økte tilskudd fra staten, flere ressurskrevende bruker over innslagspunktet, samt momsrefusjon på investeringer. Det er få variasjoner i inntektene til Nes kommune sammenlignet med kommunene i gruppe DRIFTSUTGIFTER Kommunen har mange løpende utgifter som går med til tjenesteproduksjonen og lønns og sosiale utgifter er den største utgiftsposten. Nes kommune produserer de fleste av tjenestene selv, men kommune kjøper også en del tjenester fra både private, andre kommuner, interkommunale selskaper og staten. Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten med videre Driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Brutto driftsutgifter grp.7 Netto driftsutgifter grp.7 Lønnsutgifter Nes kommunes driftskostnader per innbygger har gradvis økt de siste fire årene. Dette kan indikere at tjenestetilbudet har blitt mer omfattende, innbyggerne har et økende behov for tjenester, høy kompetanse eller mindre effektiv drift. Mye av utgiftsøkning kan henføres til pleie og omsorgssektoren og er knyttet opp i mot samhandlingsreformen. Lønnsutgifter per innbygger har hatt en gradvis økning hvert år. Netto driftsutgifter i er noe høyere enn i 2012, men oversikten viser at det meste av utgiftsøkningen blir 42

44 dekt av inntekter som kan henføres tjenestene. Økningen i nettdriftsutgifter fra 2010 skyldes omleggingen av finansieringen i barnehagesektoren der statstilskuddet ble innlemmet i kommunens rammeoverføringer. Sammenlignet med kommunegruppen produserer Nes noe billigere tjenester Brutto driftsinntekter og driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter Etter et par år med underskudd har Nes kommune hatt balanse mellom inntektene og utgiftene. Og det har vært mulig å bygge opp reserverer til egenfinansiering av investeringer eller utforutsette hendelser. 43

45 10 SENTRALADMINISTRASJONEN Sentraladministrasjonen består av personal og organisasjonsavdelingen, økonomiavdelingen, rådmannens ledergruppen og lærlinger. Overordnede styringsdokumenter er Kommuneplan, Økonomiplan og Personalstrategi. Personalstrategien består av en rekke personalpolitiske mål og tiltak for å nå målene. Trass i en prekær ressurssituasjon i forbindelse med implementeringen av nytt datasystem, er det jobbet med en rekke av tiltakene i. Økonomiavdelingen og personal og organisasjonsavdelingen var sterkt involvert i anskaffelse og prosjektimplementering av nytt personal- og lønnssystem, Agresso HR. Det har vært ressursmessige utfordringer med stor belastning på medarbeiderne og utfordringer knyttet til leveransen. Prosjektet har ikke kunne levert sykefraværsstatistikk. Medarbeiderne har nedlagt et meget stort arbeid og greid den viktigste milepælen lønn på konto til medarbeiderne. Ved årets innledning ble det gjennomført medarbeiderundersøkelse for kommunens ansatte. Resultatet ble 4,5 (på en skala til 6), hvilket var innenfor målsetningen og et bedre resultat enn ved forrige gjennomføring i 2006; 4,3. Framover vil undersøkelsen bli gjennomført annethvert år. Sentraladministasjon Revidert Avvik Sentraladministrasjon Fellesposter inkl.premieavvik Nes kirkelig fellesråd Total sentraladministrasjon BALANSERT AVVIKSFORKLARING Det har vært høyere utgifter til opplæring og kurs enn budsjettert for. Nes kommune sine utgifter til DGI for er 1,3 millioner høyere enn budsjettert. Innføringen av nytt personal- og lønnssystem har vært veldig arbeidskrevende og har medført økte lønnsutgifter på 0,5 millioner kroner. Lønnsoppgjøret for ledere er ikke budsjettregulert for, midlene står fortsatt på lønnsreserve under fellesposter. Inntektsføring av premieavviket for ble 7,6 millioner lavere enn budsjettert. Overføring til Nes kirkelig fellesråd ble for 0,3 millioner høyere enn budsjettert. Dette skyldes at avdragsutgifter til lån i kommunalbanken var budsjettert som investeringsutgift. MEDARBEIDERE Bemanning 2012 Ansatte Årsverk 48 42,9 NÆRVÆR 44

46 Med et samlet legemeldt fravær på 1,8 % (NAV-tall) og samtidig beskjeden bruk av egenmelding, er nærværet forholdsvis høyt i sentraladministrasjonen. BEMANNING Sentraladministrasjonen har en knapp, men meget kompetent bemanning. Medarbeidertilfredsheten var 4,4 i personal- og organisasjonsavdelingen (opp fra 4,3 i 2006), men er allikevel noe under målsetningen. En hovedårsak til dette antas å være innføringen av nytt datasystem. I økonomiavdelingen var medarbeidertilfredsheten 4,7 som er over landsgjennomsnittet. FREMTIDIGE UTFORDRINGER Arbeidet med tiltakene i Personalstrategi vil ha stort fokus når nytt datasystem er i drift. Innføringen av nytt datasystem vil fortsette og pågå gjennom hele Prosjektgjennomføringen vil fortsette å utfordre organisasjonen, der målsetningen er overgang til heldigital flyt av lønns- og fraværsdata, der manuelle bilag opphører. Gevinstrealisering vil således ha stort fokus. Målet er at saksbehandlerressurser frigjøres slik at virksomhetene kan få den rådgivning og støtte som etterspørres. Arbeidet med evalueringen av organisasjonen vil fortsette i 2014, med fokus på utkvittering av nødvendige tiltak som fremgår av rapporten fra konsulentfirmaet BDO. Opplæring og utvikling av ledere vil fortsette og være mer omfattende enn tidligere år. 45

47 11 OPPVEKST OG UTDANNING Oppvekst og utdanning består av barne- og ungdomsskolene, Skåningsrud skole og ressurssenter, administrasjon av voksenopplæring, pedagogisk tjeneste, barnehager inkludert tilskudd til ikke-kommunale barnehager og Familiens hus. Økonomisk oversikt for kommunalområdet oppvekst og utdanning (i kr) Revidert Avvik Auli barneskole Østgård skole Fjellfoten skole Framtun skole Fenstad skole Neskollen skole Årnes skole Skogbygda skole Pedagogisk tjeneste Runni ungdomsskole Vormsund ungdomsskole Barnehage Familiens Hus Fellesposter skole Total oppvekst og utdanning BALANSERT AVVIKSFORKLARING For skolene viser regnskapet at det er merinntekter på SFO i forhold til brukerbetalinger. Samtidig har svært sen refusjon av sykepenger medført stor påholdenhet når det gjelder bruk av vikartjenester ved de fleste skolene. Skoleleder har ikke brukt av tilbakeførte refusjoner før disse har fremkommet i regnskapet. Noe som har ført til et mindre forbruk på lønn. Pedagogisk tjeneste har et mindreforbruk, særlig på lønn. Dette skyldes at det har vært vanskelig å finne kvalifisert personell til å gå inn i ledige stillinger ved permisjoner og sykdom. Leder har da valgt å bruke den bemanningen som til enhver tid har vært tilgjengelig uten å hente særlig mye arbeidskraft utenfra. I tillegg er det en ubesatt stilling som utøvende spesialpedagog. Barnehager har hatt flere gjestebarn enn budsjettert. Dette har gitt høyre inntekter enn planlagt. Forbruk av lønn har vært noe mindre enn budsjettert blant annet grunnet ansettelse av personell med dispensasjoner og som da har hatt lavere lønn enn forutsatt. Under fellesposter for skole ligger, skoleskyss, Skåningsrud skole og ressurssenter og voksenopplæring. Det ble noe mindre utgifter til skoleskyss i enn budsjettert. Inntektene på refusjoner fra andre kommuner ble betydelig høyre enn budsjettert. Dette skyldes flere gjestebarn inn i kommunen enn budsjettert. 46

48 I budsjettet for 2014 midlene til «Et løft i Nesskolen» under fellesposter skole. De er i etterkant av budsjettvedtaket fordelt på den enkelte skole FREMTIDIGE UTFORDRINGER Skoler inklusiv pedagogisk tjeneste I utgangspunktet vurderer en det slik at Nes kommune har en gjennomgående effektiv ressursbruk på skoleområdet relatert til elevtall og skolestruktur. Situasjonen har vært vurdert som krevende i forhold til basisressurs. Gjennom kommunestyret sitt vedtak om ressurser til Et løft i Nes-skolen ser dette bedre ut for årene som kommer Noen av de viktigste tiltakene for å møte fremtidige utfordringer vil være: Gjennomføring av vedtaket om Et løft i Nes-skolen. Her er vi avhengig av et tett tverrfaglig samarbeid, spesielt med pedagogisk tjeneste og skolehelsetjenesten. Videreføring av IKT investeringer. Fokus på folkehelsebegrepet. Resultatoppfølging og vurdering på skole- og kommunenivå. Innføringsklasser for minoritetsspråklige elever Barnehager Det vil være behov for flere kommunale barnehageplasser. Samtidig er eksisterende lokaler lite egnet til moderne barnehagedrift. Det vil være utfordrende å få på plass en ny barnehagestruktur. Familiens hus Barneverntjenesten har utfordringer i at saksbehandlingsmengden øker og kompleksiteten på mange enkeltsaker er mer utfordrende enn tidlig. Skolehelsetjenesten har for få helsesøstre som kan tilby sine tjenester inn mot Et løft i Nes-skolen/ tidlig innsats. Dette er også en utfordring ift. folkehelseperspektivet. Det samme gjelder situasjonen på helsestasjonen, der det ikke er ressurser til konsultasjon hos lege for barn ved 2 år SKOLE Skoleområdet i Nes består av 8 barneskoler, 2 ungdomsskoler og pedagogisk tjeneste. I tillegg har innbyggerne et voksenopplæringstilbud i interkommunal regi hvor enkelte tjenester tilbys direkte av kommunen. Kommunen er medeier i Skåningsrud skole og ressurssenter. Tjenester og brukere / / /12 Grunnskole Antall elever trinn Antall elever trinn Sum elever grunnskolen SFO (Skolefortidsordningen) Voksenopplæring Voksenopplæring grunnskoleopplæring (opplæringsloven 4A) Voksenopplæring norsk med samf. flyktninger og innvandrere

49 Minoritetsspråklige elever Elever med særskilt norskopplæring Elever med tospråklig fagopplæring Elever med morsmålsopplæring Elever med både tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring FOKUSOMRÅDER Prioriterte områder for alle grunnskolene har vært: Videreføring av Språk, lesing og læring (SLL). Et samarbeidsprosjekt med Bredtvet kompetansesenter som omfatter både barnehager og skoler (inkludert Nes videregående skole). Systemfokus på leseopplæring og vurdering for læring bruk av leseveileder. Elevvurdering. Analyse og resultatoppfølging av skolens praksis og organisasjon. Læringsstrategier i realfag bruk av regneveileder. Innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Utarbeidelse av plan og strategier for Et løft i Nes-skolen. Øvrige prosjekter: Arbeidslivsfag på ungdomsskolen for elever på ungdomsskolen med behov for ytterligere praktisk tilnærming til lærestoffet. Ny Giv øke elevenes motivasjon og grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Gjelder de 10 % svakest presterende ungdommene med potensial til å bestå videregående opplæring. Innebærer også skolering av lærer på ungdomstrinnet. Innføring av obligatorisk modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging fra og med 8. trinn (IKO-modellen). Målet er tett oppfølging i perioder for å redusere andelen spesialundervisning og bedre elevenes grunnleggende ferdigheter. Samarbeid med Gyldendal kompetanse om skolering av matematikklærere i trinn. Forskuttering av fag på videregående skole elever fra 10.klasse tar matematikkundervisning i videregående pensum. Oppfinnermessen ungt entreprenørskap i egen regi i samarbeid med universitetet i Alberta, Canada. 5 skoler har fulgt opplegget; Trivselsledere (Kjetil & Kjartan). Det er positive tilbakemeldinger på alle tiltak/kurs/prosjekter som har vært gjennomført. Videreutdanning av lærere: Våren fullførte 5 lærere videreutdanning i statlig regi. Høsten startet 5 nye lærere. Rektorutdanning: 3 ledere fullførte rektorutdanning i desember. 2 nye ledere startet med rektorutdanning høsten ELEVRESULTATER Ut fra de overordnede målsettingene kan det konstateres at elevresultatene er forbedret for noen av elevene, men det er fortsatt for mange som skårer på det laveste nivået på 48

50 nasjonale prøver. Det er store forskjeller mellom skolene, men også store forskjeller mellom de ulike trinn på den enkelte skole fra år til år. Resultatene fra hver enkelt skole vil foreligge i egen tilstandsrapport våren NASJONALE PRØVER Resultatene fra de nasjonale prøvene har en inndeling i 3 mestringsnivåer for 5. trinn, og 5 mestringsnivåer for 8. og 9. trinn. Mestringsnivå 1 indikerer manglende grad av mestring, mens mestringsnivå 3 (5.trinn) og 5 (8.+9.trinn) indikerer svært høy grad av mestring. De ulike grafene viser gjennomsnittsnivå for de respektive prøvene. Data til statistikkene er hentet fra skoleporten/udir.no. De nasjonale prøvene i regning og lesing måler elevenes grunnleggende ferdigheter i henholdsvis regning og lesing, og er derfor ikke direkte relatert til kompetansemål i læreplanen. De nasjonale prøvene i engelsk er bygget opp annerledes og måler elevenes måloppnåelse i forhold til kompetansemålene i læreplanen. De nasjonale prøvene ble gjennomført høsten. Grafene viser resultatene fra Nes kommune over en 3 års periode. I de tilfellene tall mangler, skyldes dette at prøvene ikke er avholdt (engelsk 5. trinn for 2011/12). Nærmere informasjon om resultatene på den enkelte skole, vil foreligge i egen tilstandsrapport våren Nasjonale prøver 5. trinn 2,5 2 1,5 2,0 2,0 1,9 1,9 1,8 1,7» Engelsk» Lesing 1» Regning 0, For skoleåret / 14 viser resultatene at Nes ligger 0,3 under landsgjennomsnittet i regning, ligger 0,2 under landsgjennomsnittet i engelsk og lesing. Akershus gjennomsnittet er 0,1 bedre enn for landsgjennomsnittet på alle områdene 49

51 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Nasjonale prøver 8. trinn 2,8 2,9 2,9 2,8 2,9 2,9 3,1 2,8 2, » Engelsk» Lesing» Regning For skoleåret / 14 viser resultatene at Nes ligger 0,2 under landsgjennomsnittet i regning, 0,2 under landsgjennomsnittet i engelsk, ligger på landsgjennomsnittet i lesing. Akershus gjennomsnittet er 0,2 bedre enn landsgjennomsnittet i engelsk og lesing, mens de er 0,1 bedre i regning Nasjonale prøver 9. trinn 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 3,5 3,3 3,3 3,3 3,2 3, » Engelsk» Lesing» Regning Prøvene på 9. trinn er de samme som årets 8. trinns elever gjennomfører. Det er altså forventet et høyere resultat i 9. enn i 8. trinn. Regning 9. trinn; elevene i Nes presterer noe lavere en i fjor (3,2 mot 3,3). Dette er også noe under landsgjennomsnittet som er på 3,4. Hvis en sammenlikner årets 9. klassinger med hva de presterte i 8. trinn i fjor, har det vært en framgang på tre tiendeler (2,9 til 3,2). Lesing 9.trinn; elevene presterer her 3,2, noe som er en reduksjon på en tiendeler siden i fjor. Nes-elevene ligger derfor to tiendel under landsgjennomsnittet på 3,4. Nes-elevene har hatt en fremgang siden 8.trinn på en tiendeler. 50

52 EKSAMEN Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt med én desimal. Data til statistikkene er hentet fra skoleporten/udir.no. 6 Skriftlig eksamen 10. trinn ,5 3,6 3,7 3,1 3,1 3 2,7 3 3,3» Engelsk» Matematikk 2» Norsk hovedmål Engelsk skriftlig; her presterer Nes-elevene litt bedre enn fjoråret (3,7 mot 3,6). Det er positivt å registrere at det er en fremgang også over tid. Resultatet i ligger 1 tiendel lavere enn nasjonalt gjennomsnitt (3,8), gjennomsnittet i Akershus er 3,8. Matematikk skriftlig; her har Nes-elevene hatt en fremgang på 3 tiendeler siden i fjor. Nes ligger på 3,0 som er under nasjonalt gjennomsnitt på 3,1 og gjennomsnitt i Akershus på 3,3. Norsk skriftlig; her har det vært en god fremgang på tre tiendeler siden i fjor (3,0 til 3,3). Nes ligger 1 tiendeler under nasjonalt gjennomsnitt og 0,2 under snittet i Akershus. 51

53 Skriftlig eksamen ØRU kommunene ,8 3,9 3,7 3,5 3,6 3,5 3,2 3,3 3 3,5 3,2 3,3 3, ,1 2,6 2,5 3,4 3, Engelsk skriftlig eksamen Matematikk skriftlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen 0 Akershus Nes Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Ullensaker KOSTRA NØKKELTALLS ANALYSER SKOLE Netto driftutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år Nes ØRU Kommunegruppe 7 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra, inkluderer all funksjonen knyttet til skolesektoren; undervisning, lokaler, skoleskyss og skolefritidsordningen. Per innbygger i skole alder har netto driftsutgifter økt hvert år siden 2010 for alle kommunene. Skole har blitt pålagt flere oppgaver som valg i ungdomsskolen så dette er å forvente. Nes sine utgifter er noen høyere enn gjennomsnittet i ØRU, men litt lavere enn snittet i kommunegruppen. Skolestrukturen kan være en forklaringsfaktor. 52

54 Netto driftutgifter til grunnskole per innbygger 6-15 år Nes ØRU Kommunegruppe 7 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra, inkludere kun funksjonen knyttet til undervisning. Trenden er den samme her, utgiftene øker hvert år. Utgiftene i Nes er også her er høyere enn snittet i ØRU kommunene men lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen BARNEHAGE Barnehageområdet i Nes består av 4 kommunale barnehager (inklusiv åpen barnehage) og tilskudd til 13 ikke-kommunale barnehager. Nes kommune har full barnehagedekning, det betyr at alle som søker barnehageplass får tilbud om plass. Tjenester og brukere Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,0 88,7 91,1 92,1 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i 23,0 17,6 16,8 16,1 barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn 5,4 5,9 7,5 7,4 med barnehageplass Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 5,4 5,6 5,8 5, FOKUSOMRÅDER Det forventes en vekst på opp mot 100 nye barnehagebarn de neste 10 årene. Hovedfokus vil være å få på plass en ny barnehageplan / barnehagestruktur og rekruttere dyktige fagpersoner KOSTRA NØKKELTALLS ANALYSER BARNEHAGE 53

55 Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommune barnehage Nes ØRU Kommunegruppe 7 Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgiftene ved kommunal tjenesteproduksjon, inkludert avskrivninger korrigert for internkjøp mv. Kjøp av tjenester fra andre eksempelvis private barnehager er ikke inkludert. Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage viser således enhetskostnaden ved egen tjenesteproduksjon. Enhetskostnadene ved egen produserte barnehageplasser i Nes er nesten uendret sammenlignet med Tjenesteproduksjonen er lavere enn kommunene på ØRU, høyere enn kommune gruppen. Dette kan ha en sammenheng med at de kommunale barnehagene i Nes er relativt små eller at kommunen har en høy andel ansatte fagutdanning. Overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime Nes ØRU Kommunegruppe 7 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager inkluderer alle funksjonene for barnehager; førskole (201), styrket tilbud til førskolebarn (211) og 54

56 førskolelokaler og skyss (221). Barn er korrigert for alder det vil si at 0-2 åringer teller som 2, 3 åringer som 1,5 og 4-6 åringer teller som 1. Den store endringen i overføringer til private barnehager fra 2010 henger sammen med overgangen til rammefinansiering av barnehager der det statlig tilskuddet til drift ble innlemmet i kommunens rammetilskudd. Nes kommune sine overføringer har økt med 2 kr per korrigert oppholdstime sammenlignet med 2012, men overføringene er lavere enn både ØRU kommunene og kommunegruppen. Dette kan ha en sammenheng med sammensetning av barnegruppen; en kan for eksempel ha mange som barn. Overføringer kan også være høye til barn med spesielle behov. Andel ansatte med barnehagelærer utdanning Nes ØRU Kommunegruppe 7 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i både kommunale og private barnehager som mottar statstilskudd i alle stillingskategorier. Nes kommune har økt andelen ansatte med barnehagelærerutdanning med 6 pst sammenlignet med ØRU kommunene har hatt en liten økning, mens gjennomsnittet i kommunegruppen har falt. Nes har en høyere andel faglærte enn både kommunegruppen og ØRU kommunene i FAMILIENS HUS Barne- og familietjenester er organisert i Familiens hus og består av forbyggende helsearbeid, barnevern og ettervern. Flyktningetjenesten ble høsten overført til kommunalområdet for samfunnsutvikling og kultur FOKUSOMRÅDER 55

57 Tjenesteområdene innenfor Familiens hus har et forebyggende fokus for å fremme god psykisk og fysisk helse til alle barn og unge fra 0-23 år, samt til gravide og foresatte. Det vil være viktig å løse de kommende oppgavene, som er økende i kompleksitet, innenfor de tildelte rammer og på en forsvarlig måte. Dette vil gi et fokus på etterutdanning og kompetanseheving. Tjenester og brukere Forbyggende helsearbeid Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Barnevern Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 3,2 4,4 3,7 5,5 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,1 4,4 4,3 3,9 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk KOSTRA NØKKELTALLS ANALYSER BARNEVERN Netto driftsutgifter barnevern per innbygger 0-17 år Nes ØRU Kommunegruppe 7 Nettodriftsutgifter barnevern viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra, per barn i aldersgruppen 0-17 år. Netto driftsutgifter per barn i aldersgruppen 0-17 år har økt hvert år i perioden 2010 til. Nes kommune har hatt den høyeste økningen og tjenesten er også dyrere i Nes enn i både ØRU kommunene og snittet i kommunegruppen. Barnevernet melder om stadig flere komplekse og utfordrende saker. 56

58 Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Nes ØRU Kommunegruppe 7 Per barn som har tiltak eller undersøkelse er netto driftsutgifter tilnærmet like i 2012 og. Nes kommune har mye høyere netto driftsutgifter per barn i barnevernet enn gjennomsnittet i ØRU kommunene. Gjennomsnittlige tall er ikke tilgjengelig for kommunegruppen for 2012 og AULI SKOLE Auli skole er en barneskole med 12 klasser fordelt på 7 trinn. 222 elever, 101 jenter og 121 gutter, ble innskrevet ved skolestart. Skolen ligger i boligområdet Søndre Auli. Virksomhetens hovedoppgave er opplæring av barn i alderen 6-13 år i tråd med læreplan, samt gjennomføring av krav/forventninger fra skoleeier. Skolen har skolefritidsordning for 1.-4.trinn, og valgfritt tilbud om leksehjelp samt kulturaktiviteter (kulturforum) etter skoletid. Skolen har i tillegg nært samarbeid med den kommunale kulturskolen som har bidratt med instrumentundervisning. Det er daglig fysisk aktivitet for alle elever i skolens timeplan. Elevprognosene viser et elevtall på mellom elever fram til år ØKONOMI i kr Revidert Avvik Salgs- og leieinntekter Refusjoner Andre inntekter Sum inntekter Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester til egenproduksjon Tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringsutgifter Sum utgifter Finansieringsinntekter /utgifter Total virksomhet

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FJELLFOTEN SKOLE

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FJELLFOTEN SKOLE VIRKSOMHETSPLAN 2014 FJELLFOTEN SKOLE O Eventuelt nettadresse Nes kommune www.nes-ak.kommune.no/fjellfoten.skole Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 3 1.1 Kommuneplan...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015 Pedagogisk tjeneste

VIRKSOMHETSPLAN 2015 Pedagogisk tjeneste VIRKSOMHETSPLAN 2015 Pedagogisk tjeneste www.nes-ak.kommune.no Nes kommune Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 3 1.1 Kommuneplan... 3 1.1.1 Visjon... 3 1.1.2 Verdier...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FRAMTUN SKOLE

VIRKSOMHETSPLAN 2014 FRAMTUN SKOLE VIRKSOMHETSPLAN 2014 FRAMTUN SKOLE O Eventuelt nettadresse Nes kommune Fotograf forsidebilde: Anne Sverdrup Nes kommune. Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 3 1.1 Kommuneplan...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2013-2016. Eidsvoll kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2013-2016. Eidsvoll kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2013-2016 Eidsvoll kommune Utarbeidet av: INNHOLD 1 Bakgrunn... 3 2 Formål... 3 3 Grunnlaget for planen den overordnede analysen... 4 4 Gjennomføring... 4 5 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 VIRKSOMHET BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN 2014 VIRKSOMHET BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2014 VIRKSOMHET BARNEHAGE Auli barnehage: Skogbygda barnehage: Svarverud barnehage: Svarverud barnehage: «Skogro - huset» «Hagaskogen huset» Fotograf forsidebilde: Birger Areklett/ privat

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015 VORMSUND UNGDOMSSKOLE

VIRKSOMHETSPLAN 2015 VORMSUND UNGDOMSSKOLE VIRKSOMHETSPLAN 2015 VORMSUND UNGDOMSSKOLE O vormsund.ungdomsskole@nes-ak.kommune.no Nes kommune Fotograf forsidebilde: Trond Marius Hordnes dato:23.02.15 byttes ut med eget bilde 1 Innhold 1 Nes kommunes

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 PSYKIATRI OG RUS

VIRKSOMHETSPLAN 2014 PSYKIATRI OG RUS VIRKSOMHETSPLAN 2014 PSYKIATRI OG RUS nes.psykiatri@nesak.kommune.no Nes kommune Fotograf forsidebilde: Kari Mette Engebretsen Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 2

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 HJEMMETJENESTEN

VIRKSOMHETSPLAN 2014 HJEMMETJENESTEN VIRKSOMHETSPLAN 2014 HJEMMETJENESTEN https//:www.nes-ak.kommune.no Nes kommune Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 3 1.1 Kommuneplan... 3 1.1.1 Visjon... 3 1.1.2 Verdier...

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Referat fra rådmannsmøte 20. juni 2014 Sted: Tunet Kl: 1130-1500

Referat fra rådmannsmøte 20. juni 2014 Sted: Tunet Kl: 1130-1500 Sør-Gardermoen 23. juni 2014 Referat fra rådmannsmøte 20. juni 2014 Sted: Tunet Kl: 1130-1500 Dagsorden : Sak nr.: 53/14 GODKJENNING AV DAGSORDEN... 2 Sak nr.: 54/14 REFERAT FRA RÅDMANNSMØTE 23.05.14...

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ULLENSAKER KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I ULLENSAKER KOMMUNE Møtebok Tid Tirsdag 3. desember 2013, kl. 09.00 Sted Ullensaker rådhus, formannskapssalen Tilstede Tron Erik Hovind, leder medlemmer Emse Lote, nestleder Dag Bakke Knut Fjell Halldis Helleberg Tilstede

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 ÅRNES SKOLE

VIRKSOMHETSPLAN 2014 ÅRNES SKOLE VIRKSOMHETSPLAN 2014 ÅRNES SKOLE O https://www.nes-ak.kommune.no/virksomhet/skoler/arnes-skole/ Nes kommune Forsidebilde: Astrid Barstad Lesteemaker Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014 TILDELINGSENHETEN

VIRKSOMHETSPLAN 2014 TILDELINGSENHETEN VIRKSOMHETSPLAN 2014 TILDELINGSENHETEN Nes.Tildelingsenhet@nesak.kommune.no Nes kommune Fotograf forsidebilde: Navn Innhold 1 Nes kommunes plan- og styringssystem og styringsdokumenter... 2 1.1 Kommuneplan...

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2013-2016

Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Kommuneplanens samfunnsdel HOVEDMÅLSETTING I samarbeid med næringsliv, frivillige lag, organisasjoner o.l. skal Sør- Aurdal kommune videreutvikle et allsidig kultur- og

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 Temaoversikt Generelt Prinsipielle standpunkt i veilederen Rapporter, ulike formål Budsjett og økonomiplan Årsregnskapet Revisjon www.nhr.no NKRF fagkonferanse

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL Gran kommune Kontrollutvalgets PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Behandlet i kontrollutvalget: 21. september 2012. Vedtatt av kommunestyret: INNHOLD 1. INNLEDNING...3 2. PLANPROSESSEN...3

Detaljer

Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne

Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Tønsberg Dato: 03.05.2016 kl. 16:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/00014 Tilstede: Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne Møtende

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Informasjon om regnskapsrevisjon

Informasjon om regnskapsrevisjon Informasjon om regnskapsrevisjon Hvem er vi? Romerike revisjon IKS (RRI) ble opprettet i 2014 og er en sammenslutning av de tre tidligere revisjonsdistriktene på Romerike, Øvre-, Østre- og Nedre Romerike

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

KF Brukerkonferanse 2013

KF Brukerkonferanse 2013 KF Brukerkonferanse 2013 Tromsø 18.03.2013 Kommuneforlagets ledelsesprodukter Bedrekommune.no - KF BedreStyring- KF Kvalitetsstyring Program Sesjon 1 [10.00 10.55] Målstyring, tjenestekvalitet og internkontroll

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer