Innhald. Korleis skal framtida i Sogndal kommune bli?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhald. Korleis skal framtida i Sogndal kommune bli?"

Transkript

1 Korleis skal framtida i Sogndal kommune bli? Kommuneplanen sin samfunnsdel er oppe til revisjon. Føremålet er å trekkje opp visjonar og mål for kommunen. Det vil seie at vi skal fortelja korleis vi meiner at vi kan skape eit best mogeleg samfunn og korleis innbyggjarar i kommunen kan få best mogleg liv både i vår tid og for generasjonar som kjem etter oss. Vi vil høyre meininga di Fortel kva du meiner er viktig, nå før me byrjar å utarbeide sjølve planforslaget. Jo tidlegare vi får innspel, desto enklare er det å ta omsyn til dei, og innarbeide dei i kommuneplanen. - Kva meiner du er viktige tema som kommuneplanen bør/må omhandle? - Er det nokre viktige spørsmål som kommuneplanen bør svare på? Informasjon og innspel Under heile arbeidet vil informasjon være tilgjengeleg på kommunen sine nettsider: Innspel, merknader og synspunkt til planarbeidet kan sendast til : Sogndal kommune v/ kommuneplanleggjar Postadresse: postboks 153, 6851 Sogndal E-post: Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet Opplegg for medverknad og informasjon.3 3. Viktige føresetnader for planarbeidet Korleis skal Sogndal kommune utvikle seg? Verdiar og visjonar Grunnleggjande verdiar og visjonar Visjonar og målsetjingar Faktadel Folketalsutvikling Sogndal som regionsenter Natur, kultur og reiseliv Næringsutvikling, arbeidsplassar og infrastruktur Sogndal som skulestad Gode bu- og oppvekstvilkår Forhold til kommuneplanen sin arealdel Sogndal kommune som organisasjon Planstrategi Behov for utgreiingar Alternative utviklingsstrategiar Framdrift Vedlegg.19 1

2 1. Bakgrunn for planarbeidet I økonomiplan har kommunestyret sagt at vi skal starte opp arbeidet med rullering av kommuneplanen sin samfunnsdel i Planen skal omhandle langsiktige utfordringar, miljømessige utfrodringar og utfordringar knytt til universell utforming, mål og strategiar for kommunesamfunnet som heilskap og kommunen som organisasjon, for driftsområda våre og for utvalte målgrupper. Planen er overordna og vil vere sentral som premiss-settar for andre delar av kommunal planlegging og såleis setja rammer for seinare vedta på dei områda planen omfattar. Med heimel i Lov om planlegging og byggesakshandsaming (plan- og bygningslova) 11-1 skal kommunen ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Gjennom vedtak av kommunal planstrategi kan kommunen avgjere om det berre er delar av planen som skal reviderast, jf kapitel 7 i planprogrammet. I denne omgang er det samfunnsdelen som skal reviderast. I tillegg skal tilknyttingsplikt til fjernvarme vurderast i arealdelen. I kommuneplanen skal kommunen ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. Planen bør omfatte alle viktige mål og oppgåver i kommunen. Samfunnsdelen skal svare på desse spørsmåla: KOR ER VI - status og utfordringar KOR SKAL VI - visjon og mål KORLEIS KJEM VI DIT - strategiar og tiltak Gjeldande samfunnsdel Gjeldande samfunnsdel vart vedteken i juni Hovudtema i planen er: - regionsenterutvikling - natur, kultur og reiseliv - næringsutvikling og infrastruktur - Sogndal som skulestad - trygge bu- og levevilkår Revisjon av samfunnsdelen Siste gong samfunnsdelen var oppe til handsaming, vart det gjort eit omfattande arbeid. No ønskjer kommunestyret ei oppdatering av denne planen. Det vil difor vere ein enkel revisjon av samfunnsdelen som i stor grad byggjer på gjeldande plan skal det utarbeidast eit planprogram som vert sendt ut til offentleg ettersyn. Planprogrammet skal vise kva tema som ein skal sjå nærare på i planen, og korleis ein skal gjennomføre arbeidet: - gjere greie for formålet med planarbeidet - planprosess - opplegg for medverknad - kva for alternativ som vert vurdert - trong for utgreiingar. Kommunen skal innarbeide merknadene som kjem inn i høyringsperioden, og endeleg planprogram vert vedteke av kommunestyret. Sjølve planen skal utarbeidast med bakgrunn i planprogrammet. Planstrategi Nytt etter lov i kommunal planlegging er at det skal lagast kommunal planstrategi, jf lov om planlegging og byggesakshandsaming (plan og bygningslova) Planstrategien skal vere eit hjelpemiddel til å kartleggje plansituasjonen og vidare planarbeid. Kommunestyret skal minst éin gong i kvar valperiode og seinast innan eit år etter konstituering, utarbeide og vedta ein kommunal planstrategi. Vi ser det som teneleg at plansituasjonen òg vert vurdert i samband med samfunnsdelen. Det vert difor laga ein enkel planstrategi i samband med kommuneplanen. Oppdatert faktagrunnlag, som er grunnlag og reiser sentrale spørsmål i revisjonsarbeidet, er presentert i planprogrammet. Planprogram I samsvar med lov om planlegging og byggesakshandsaming (plan- og bygningslova) 2

3 2. Opplegg for medverknad og informasjon For å ha eit levande lokalsamfunn er vi avhengig av engasjerte innbyggjarar. Vi skal leggje til rette for medverknad blant innbyggjarar, lag/ organisasjonar, offentlege organ og andre interesserte. Alle har høve til å kome med innspel og merknader både til planprogrammet og seinare til sjølve planen. Kommunal oppbygging Planen skal ha god forankring i kommunen, både på politiske og administrativt nivå. Det er lagt opp til drøfting i leiargruppa og med ungdomsrådet. I framlegg til framdrift er det sett opp arbeidsmøte i formannskapet. Oppstart av planarbeid Oppstart av planarbeid vert kunngjort i avis og heimeside samtidig med at framlegg til planprogram vert lagt ut til offentleg ettersyn. Aktuelle fagstyresmakter vert varsla med brev. Alle vert invitert til å kome med innspel. Folkehelse Gjennom forvaltningsreforma har fylkeskommunen fått eit lovfesta ansvar for folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen skal m.a. vera ein pådrivar for folkehelsearbeidet i fylket og støtta kommunane i arbeidet deira. I samband med planarbeidet ønskjer vi eit godt samarbeid med fylkeskommunen på fagfeltet. Planforum Vi ønskjer eit møte i planforum i programfasen. Innbyggjarundersøking Det skal gjennomførast ein innbyggjarundersøking første kvartal Internettsider Under heile arbeidet vil informasjon om planarbeidet vere tilgjengeleg på Sogndal kommune sine internettsider Her kan du følgje saka og finne alle kunngjeringar og dokument m.m.

4 3. Viktige føresetnader for planarbeidet I planarbeidet må vi ta omsyn til overordna lover og forskrifter, retningslinjer og planar. Plan- og bygningslova er utgangspunktet for den langsikte kommunale planlegginga. I tillegg er det mange ulike sektorlover som har verknad for kommunen sitt arbeid. Forvaltninga av desse sektorlovene er ofte lagt til andre styresmakter enn kommunen. I tillegg til gjeldande lovverk er det gjeve føringar både på nasjonalt og regionalt nivå. I dette kapitelet er dei viktigaste av desse planføresetnadane vist. Nasjonale retningslinjer og føringar Mål og rammer for den nasjonale politikken kjem fram i rikspolitiske retningslinjer (RPR) statlege planretningslinjer, statlege planføresegner, stortingsmeldingar, handlingsplanar og rundskriv. Det er mange stortingsmeldingar, handlingsplanar m.v. som er relevante for dette planarbeidet. Dersom sektormyndigheiter meiner det er nasjonale retningslinjer og føringar som er viktigare enn andre i kommuneplanarbeidet bør dette kome fram i høyringa av planprogrammet eller i planforum. Ein stortingsmelding vi ønskjer å trekke fram i kommuneplanen er Samhandlingsreforma. I St.meld.nr.47 ( ) legg regjeringa fram ny oppgåver for kommunehelsetenesta. Reforma legg opp til at vi skal tilby innbyggjarane fleir spesialiserte helsetenester lokalt, både når det gjeld førebyggjande helsearbeid, behandling og oppfølging av sjuke og eldre. Sogndal kommune har starta dette arbeidet, og det vil vere viktig del av kommuneplanen. Vi er plikta å leggje til grunn statlege planretningslinjer ved planlegging etter planog bygningslova. Statlege planføresegner er juridisk bindande. I Sogndal kommune er følgjande aktuelle: - RPR for å styrke barn og unge sine interesser i planlegginga - RPR for samordna areal- og transportplanlegging - RPR for verna vassdrag - RPR for universell utforming er framleis under handsaming. Til desse ligg føre kan vi førebels leggja rettleiar universell utforming og planlegging etter Plan- og bygningsloven (plandelen) og Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet til grunn. - Statleg planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunane - Sogndal kommune har utarbeidd ein klima- og energiplan som vart vedteken i april Denne bør implementerast i kommuneplanen - Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentra Regionale retningslinjer Fylkesplan for Sogn og Fjordane Fylkesdelplan for arealbruk Fylkesdelplan for landbruk Fylkesdelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse Fylkesdelplan for klima og miljø Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging vil etter planen bli ferdighandsama i desember 2009 Anna Regionalplan for Sogn regionråd er ein felles forståing mellom kommunane i Sogn korleis vi skal utvikle regionen i lag. Kommunale planar, sjå planstrategien.

5 4. Korleis skal Sogndal kommune utvikle seg? I dette kapitelet skal vi sjå på situasjonen i kommunen i dag og kva utfordringar vi står innfor no og i framtida. Vi kjem til å reise ein del sentrale spørsmål som du kan reflektere over. Den første delen tek føre seg grunnleggjande verdiar og visjonar medan den andre er ein meir faktadel innafor dei mest sentrale diskusjonsområda. Vi ønskjer å høyre meininga di! 4.1 Verdiar og visjonar 4.1.1Grunnleggjande verdiar og gjennomgåande tema Vi har troa på at gjennom samarbeid får vi ting til. Vi har mange gode døme på slike tiltak, og ønskjer at vi kan halde fram samarbeidet med og mellom ulike aktørar. Samarbeid gjev eit eigarskap til bygda og ein stoltheit av det vi får til. Dette vil vere ein del av målet at Sogndal kommune er eit inkluderande samfunn der det er plass for alle. Tema om eit samfunn for alle skal vere ein raud tråd på alle nivå gjennom heile planen. Eit anna gjennomgåande tema i planen er miljøomsyn. Vi meiner det å tenkje miljø er å planleggje for eit framtidsretta samfunn. Vi vil sjølvsagt vere med å redusere klimaglassutslepp, men miljøtenkinga kan og kombinerast med m.a. auka trivsel og helsa. Uansett om det gjeld miljø, helse eller anna bør vi jobbe førebyggjande framfor reparerande. Regionsenterutvikling: Sogndal skal utvikla funksjonar, tenester og tilbod som kan styrke regionen, og gje ei positiv folketalsutvikling Natur, kultur og reiseliv: I Sogndal skal fjord, fjell, bre og friluftsområde- saman med eit levande og mangfaldig kulturliv vere til glede og nytte for alle som oppheld seg i kommunen, regionen, samtidig som desse kvalitetane skal danne grunnlag for verksemder innan reiselivet Næringsutvikling og infrastruktur: Kommunen skal leggje til rette ein infrastruktur, og vere aktør og samarbeidspartnar i arbeidet med å utvikle eit variert, konkurransedyktig og berekraftig næringsliv Sogndal som skulestad: Sogndal skal vidareutvikle seg som skulestad og kompetansesenter i nasjonal og regional skala Trygge bu- og levevilkår: I Sogndal skal det vere godt å bu, leve og vekse opp, med tilrettelagde bu- og aktivetetstilbod for alle innbyggjarar Visjon og hovudmålsetjingar Visjonen i gjeldande kommuneplan er: Fleire innbyggjar og auka trivsel i Sogndal Vi ønskjer at Sogndal skal vere ein stad der innbyggjarane er opptekne av å samarbeide for å skape utvikling og framgang for både einskildmeneske, organisasjonar og verksemder. Sogndalsmodellen byggjer på verdien : Gjennom samarbeid får vi ting til Vi ønskjer å kommunisere dette med kortforma: Bli med på laget! Sakskomitè på dialogmøte har kome med forslaget om ny hovudmålsetting: Sogndal kommune skal vere den fremste kommunen i landet på fysisk aktivitet og folkehelse. Viktige spørsmål: Meiner du at Sogndal kommune skal halde fram med gjeldande visjon og slagord? Har du konkrete forslag til endringar i hovudmålsetjingar for Sogndal kommune? Har du konkrete forslag til nye hovudmålsetjingar for Sogndal kommune? Gjennom kommuneplanen sin samfunnsdel skal det formulerast hovudmålsetjingar for Sogndal kommune. I gjeldande plan er det sett søkjelys på fem område med følgjande hovudmålsettingar:

6 4.2 Faktadel Folketalsutvikling Visjonen for Sogndal kommune er at ein ønskjer fleire innbyggjarar. Dei siste 50-åra har folketalet auka frå eit nivå under 4000 innbyggjarar til at i 2009 overstige Det motsvarar ei auke på 60 personar i året. Sterkast var auken i 20- årsperioden frå 1965 til fram mot talet. I år 2000 vart Fjærland ein del av kommunen og auka talet med om lag 300 personar. Sidan sekelskiftet har innbyggjartalet i Sogndal kommune auka med gjennomsnittleg 33,5 innbyggjarar per år. I framskriving av SSB vil vi i 2030 ha nærma oss 8500 innbyggjarar, jf fig 1. I tillegg til tal skrivne i kommunen har vi i dag om lag 2000 studentar og skuleelevar. Alders grupp er faktis ke tal faktis ke tal framskrivi ng famsk riving frams krivin g 0 år år år år år år år 80 år og eldre Totalt Tabell 1: folkemengda per og 2009 og framskriving til 2015, 2020 og Kjelde: SSB. MMMM alternativet Fig. 1. Folkemengde og framskrevet Framskrivinga er basert på alternativ MMMM (middels vekst). Kjelde: SSB Fødselsoverskotet dei siste fem åra har variert frå 34 til 49 individ. Nettoflyttinga er varierande. Den innlandske flytting er negativ, men inn- og utvandring jamnar ut nettoflyttinga. Demografien i samfunnet er interessant i planlegginga. Tabell 1 viser faktiske tal for 2005 og 2009, og ein framskriving til 2015, 2020 og Denne tilseier at i 2030 har tal personar over 67 år auka med 67% jamført med 2009, medan arbeidsgruppa (20-66 år) bere hatt ei auke på 11% i same tidsintervall. For å nå visjonen om fleire innbyggjar må vi leggje til rette for vekst i folketalet gjennom planlegging, arealdisponering, næringsutvikling, bustadpolitikk, tenesteyting og andre grep. Vekst krev evne til å handtere ny og endra utfordingar. Viktige spørsmål: Kva slags befolkningssamansetjing skal Sogndal kommune planleggje for? Kva kan kommunen gjere for å påverke folketalsutviklinga? Korleis får vi ungdomen til å bli verande/ flytte hit? Sogndal som regionsenter Sogndal er geografisk midtpunkt i indre Sogn. Samla bur det i underkant av menneskjer i kommunane Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Luster, Lærdal, Årdal og Aurland. Den sterke sentraliseringa på landsbasis utfordrar regionen. Sogndal har over tid hatt vekst i folketalen, men ikkje nok til å dekkje opp nedgangen i nabokommunane. Eit regionsenter skal fungere som ein motor i utviklinga og ein brems mot større sentralisering. Regionen er avhengig av eit konkurransedyktig regionsenter i vekst, men veksten bør ikkje skje på kostnad av nabokommunane. Regionsenteret er på same måte avhengig av nabokommunane for si utvikling.

7 I kraft av regionsenter er Sogndal vertskommune for ei rekke regionale tilbod innafor utdanning, handel, kultur og service. Sogndal er også kommunikasjonsknutepunkt ut og inn av regionen, med flysamband til Oslo og Bergen, ekspressbåtsamband til Bergen og knutepunkt for godt utbygt ekspressbussamband til reisemål i Sør Noreg. Pendling Indre Sogn er ein felles bu- og arbeidsmarknad der det er mange som pendlar. Tal frå SSB viser at Sogndal kommune i 2008 hadde ei innpendling på 1147 personar medan det var 1066 personar som pendla ut. I forhold til sysselsette bufaste i regionen har innpendling på 30% vore nokså stabil, medan tal utpendlare har auka. Sogn regionråd har mål om god infrastruktur i heile regionen, og kommunikasjonane på veg og land skal utarbeidast slik at reisetida til regionsenteret er maks 1 time. Vi bør og jobbe for betre kollektivtrafikk i regionen. Interkommunalt samarbeid Samarbeid på tvers av kommunegrensar er ein strategi for å sikre kvaliteten på dei kommunale tenestene. Større einingar kan lettare trekka til seg å halde på fagkompetanse. I dag har vi fleire samarbeid med nabokommunar, jf vedlegg 1 Sogn regionråd er skipa for å vere ein felles arena med fokus på å sikre og vidareutvikle rammevilkåra for busetnad og næringsliv i regionen. Rådet skal òg fungere som base for definerte prosjekt og vidare ha som mål å samordne og forenkle oppgåver for eigarane. I regionalplanen er det sagt at Sogndal skal styrkast som regionsenter, med følgjande delmål: Regionsenteret skal ha brei privat tenesteyting Sogndal skal ha eit tilstrekkeleg tilbod av kometansearbeidsplassar Sogndal skal vera motor for å utvikle kompetansetilbodet i regionen Sogndal skal bidra til næringsutvikling i heile regionen Dei funksjonar regionen berre skal ha ein av bør liggja sentralt i regionen når funksjonen er brukarretta og stabile fagmiljø er viktig Bystatus Etter 1996 er det fritt for alle kommunar med meir enn 5000 innbyggjarar å kalle seg by. Ein bystatus gjev ingen særdelar frå staten. Mest handlar spørsmålet om korleis vi sjølv ønskjer å sjå på oss sjølv og kva vi ønskjer å kommunisere til omverden. Vi har i mange år investert store midlar til å utvikle tettstaden Sogndal, og har mange urbane tilbod. Dersom kommunen har som mål å halde fram utviklinga og leggje til rette for enno fleir urbane tilbod, og dersom vi ønskjer å stå fram som regionsenter er det eit spørsmål om vi skal kalle Sogndal by. Dette er eit av dei tema som kommunen ønskjer å drøfte i samband med revisjonen av kommuneplanen. Viktige spørsmål: Kva skal til for å styrkje Sogndal som regionsenter? Kva funksjonar i regionsenteret skal vi byggja vidare, og kva manglar vi i dag? Kva kan vi tilby våre nabokommunar, og kva kan dei bistå oss med? Korleis skal vi følgje opp måla til Sogn regionråd? Bør Sogndal få bystatus? Bør kommunen halde fram arbeidet med interkommunale løysingar, eller arbeid for kommunesamanslåing? Natur, kultur og reiseliv Fjord, fjell og bre er karakteristiske naturområde i kommunen. Naturen gjev oss mange godar, men sett og grenser. Strandsona. Det er laga strandsone- og sjøarealanalyse for kommunen. Berre ¼ av strandlina er meir eller mindre tilgjengeleg for allmenta i utmark eller offentlege friområde. Verna område. Jostedalen nasjonalpark strekker seg inni Fjærland og ein liten snipp i Tverrdalen-/ Torstadnakkenområdet. På Stedjeberget er det naturreservat som er med i verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane. Andre naturreservat er våtmarksområda på Fimreiteholmane og

8 Bøyaøyri. Sogndalselvi er eit verna vassdrag. Område for biologisk mangfald er sett av i arealdelen. Desse er ikkje verna etter lov, men bør takast omsyn til. Naturresursar: Det er registrert 39 sand- og grusførekomstar i kommunen, der 26 er volumrekna til ca 10,6 mill.m 3. Sju av førekomstane er vurdert som viktige forsyningskjelder av byggeråstoff. Det føregår sporadisk uttak frå tre sand- og grusførekomstar i Sogndal, medan det vert produsert pukk frå fjellførekomst. Anna naturresurs er småkraftverk. Det er laga ein samla plan for småkraftverk i Fjærland. I resten av kommunen er det småkraftverk i Fardalselvi og i fleire vassdrag på Kaupanger. Innafor jakt har hjortejakta størst tyding. Den har ein opplevingsverdi (sal av jaktløyve, turisme) og ein kjøtverdi. Jakta er òg viktig for regulering av hjortestammen. Ein for stor stamme vil auke risikoen for trafikkulykker og andre skader (innmarksbeite, sjukdomar på sau, fruktodling m.m.). Hjortestammen har auka, og i 2008 vart det felt 558 dyr. Friluftsliv/ idrett: I Sogndal kommune gjev nærleik til fjord, fjell og bre gode høve for friluftsliv heile året. Det er eit nett av merka turløyper, både i fjell og i nærturområde til tettstadar. Sogndal turlag har hytte på Grøssete og det er privateigd sjølvbeteningshytte, Flatbrehytta, i sørenden av Jostedalsbreen. I fjorden, i vatn og elvar er det høve til friluftsfisking. Sjøfiske med stang eller handsnøre er fritt for alle, og det trengs ikkje fiskeavgift eller fiskekort. I dei fleste vatna og elvane i kommunen vil det vere krav om fiskekort. Hodlekve er snøsikkert og eit godt utgangspunkt for skiturar for heile familien. Sogndal skisenter er eit samarbeidsprosjekt mellom Sogndal kommune, Sogndals idrettslag og næringslivsinteresser i kommunen. Målet er å utvikle området som vintersportsstad. Sogndal skisenter er med i Ski Sogn, eit samarbeid mellom kommunane Sogndal og Luster. Fjellsportfestivalen vart første gong skipa i februar 2008, med mål om å lage ein nasjonal festival i Sogndal med innhald tufta på lokale kvalitetar (den fremste kunnskapen om trygg ferdsel i bratt lende, den beste snøen, flottaste fjella m.m.). Festivalen er årleg, og målgruppa er ungdom i alle aldrar. Fjellsportfestivalen skal danna plattform og vere ein kunnskaps- og marknadsføringsbase for eksisterande og nye verksemder innan aktivitetsturisme i regionen. Motorferdsel i utmark og sjø: Motorferdsel i utmark vert regulert etter lov. I deler av kommunen føregår uloveleg køyring. På Dalavatnet har grunneigarar lov å bruke motorbåt med motorstorleik inntil 7 HK under fiske, vedhenting eller anna næringsverksemd. All anna motorferdsel på ferskvatn er forbode. Trafikken på sjøen har auka de siste åra. Fleir har eige båt, og behov for hamneplass har auka. Hyttebygging: I Sogndal kommune ligg hytter spreidd i store delar av kommunen. Flest hytter er det i Sogndalsdalen. Rundt Sogndal skisenter er det regulert område for utbygging av 321 hytter. Rundt Dalavatnet er det mange hytteområde som ikkje er utbygde. I samband med arealplanen vart det laga ein stadanalyse for området, og det er laga retningslinjer for hyttebygging for heile kommunen. Kultur Kommunen har eit variert kulturtilbod, med profesjonelle tilbod og stor grad av eigenaktivitet gjennom ei lang rekkje lag og organisasjonar. Kulturhuset er ein viktig arena som gjev god breidde i tilbodet både lokalt og regionalt. De Heibergske samlingar Sogn folkemuseum, Norsk bremuseum, studenthuset Meieriet og Den norske bokbyen er andre sentrale aktørar innafor kulturformidling. Sogndal kommune har fleire verneverdige bygningar. Dei som er frå før 1900 er SEFRAK-registrerte, men vi har og andre freda bygningar etter kulturminnelova. Kring Kaupanger Hovedgård og stavkyrkje er landskapet freda for å ta vare på heilskapen. Riksantikvaren har utarbeidd ein forvaltningsplan for området. Område i Sogndal og Mundal er regulert med bygningsvern. Fornminne, frå før reformasjonen 1537, er automatisk freda. Historiske kulturlandskap vart registrert i I gjeldande arealplan er stølar og stølsområde med spesielt høg verdi som kulturlandskap og kulturminne omtala. Reiseliv Reiselivet representerar ei viktig næring i kommunen, både for overnattingsverksemder

9 og innafor handels- og servicenæringa, for transporttilbod og verksemder, og for kulturinstitusjonane i kommunen. Viktige spørsmål: Tek vi godt nok vare på vår natur- og kulturskattane? Korleis kan vi dra betre nytte av dei natur- og kulturverdiane vi har? Korleis kan fleire få tilgang til og bruke desse verdiane? Fig 3: Tal arbeidsløyse per januar. Kjelde: SSB og eigne utrekningar. Korleis bør vi leggja betre til rette for fysisk aktivitet og anna kulturverksemd? Kva type turisme bør vi satse på? Kva meiner du skal til for gjere Sogndal kommune til eit betre reisemål? Er organiseringa av reiselivsarbeidet i kommunen og regionen god, eller bør det gjerast endringar? Næringsutvikling, arbeidsplassar og infrastruktur Næringslivet i kommunen er variert, der dei fleste er sysselsette innafor offentleg forvaltning og anna tenesteyting, varehandel, hotell og restaurantverksemd, transport og kommunikasjon, finans, industri og landbruk, jf fig. 2. Det er gjennomsnittleg fleire i kommunen med høgare utdanning enn i fylket og landet elles. Arbeidskrafta er stabil, og det er stabilt låg arbeidsløyse i Sogndal, jf. fig 3. Fig. 2. Sysselsetjing i ulike yrkesgrupper i Sogndal kommune. Kjelde: SSB Sogn næring as skal drive næringsutvikling i regionen Sogn, og er eigd i fellesskap av Sogndal kommune og næringslivet i Sogndal. Selskapet skal utføre følgjande oppgåver: - etablerringsrettleiing - etablere og halde vedlike nettverk mellom næringsverksemder og offentlege instansar - kompetanse om og kontakt med det regionale og statlege næringsapparatet - vertskap for inkubator - i samråd med kommunen ta del i større utvviklingsprosjekt - marknadsføre kommunen og regionen som lokaliseringsstad for verksemder/ arbeidsplassar - handsame søknader til det kommunale næringsfondet Infrastruktur Riksveg 5 mellom Vestlandet og Austlandet, og riksveg 55 mellom Lom og Vadheim går gjennom kommunen og genererar mykje gjennomgangstrafikk. Det er bom ved Fatla på riksveg 55, medan bomavgifta ved Fodnes- Manheller er fjerna og bomstasjonen i Fjærland vert fjerna i Vi må rekna med at trafikken langs riksveg 5 vil auke meir enn den vanlege trenden. Noko av trafikkauken vil skuldast tungtransport mellom kysten og Austlandet, men det er og forventa meir lokal og regional trafikk. Sogndal kommune jobbar for ein sikker, miljøforsvarleg og effektiv transportkorridor frå Sogndal sentrum til Kaupanger, med miljølok i Gravensteinsgata og ny Loftesnesbru. Våren 2010 vil det bli gjennomført ein Botsfor (by- og tettstadforum) konferanse om utvikling av infrastrukturen i Sogndal sentrum i regi av Sogndal kommune og Statens vegvesen. Kommunen skal leggje til rette for eit funksjonelt og tilpassa samfunn for innbyggjarar og verksemder. Vi skal ha fokus på trafikktrygging og tilrettelegging for barn,

10 eldre og funksjonshemma. Prioritering av gang- og sykkelvegar bør vektast sterkare framover. Det er særleg viktig at det er godt utbygd nett mellom heim, skule/arbeid og fritidsaktivitetar. For å redusere biltrafikken er det viktig med god areal- og transportplanlegging. Andre trafikkregulerande tiltak som vi har er parkeringsordninga i Sogndal sentrum. Sognekraft er i ferd med å søkje konsesjon på fjernvarmenett i Sogndal sentrum. Dette er eit positivt miljøtiltak. Vi vil gjennomføre ein avgrensa revisjon av arealdelen for å vurdere tilknytingsplikt til eit fjernvarmenett. Industri Industrien i Sogndal er dominert av næringsmiddelindustri ved Lerum Fabrikker as og Nortuna som store verksemder. På industrifeltet på Kaupanger er det registrert 80 verksemder i ulike bransjar. Det er ei målsetting for kommunen å ha tilgjengeleg næringsareal både i Sogndal sentrum og på industrifeltet på Kaupanger. På industrifeltet skal kommunen har tilgjengeleg næringsareal i kommunal eige. Landbruk Kommunen har eit areal på 746 km 2, der ein reknar med produktivt skogareal på om lag dekar, dekar dyrka mark (produktiv jordbruksareal) og 300 km 2 beiteareal. Kommunen har vedteke ein landbruksplan vegen vidare År Tal bruk Jordbru ksareal pr bruk Tal bruk med mjølke kyr Tal bruk amme kyr Tal bruk med søyer I Sogndal kommune var det i bruk som søkte om produksjonstilskot. Dette er ein nedgang på 25% i forhold til år Jordbruksarealet har derimot vore stabilt og er i dag på dekar. Bruka har med andre ord vorte større. Mange bruk leiger areal. I dei delane av kommunen med gunstigast klima, helst langs fjorden, er det mogeleg å dyrke frukt og bær. Den største fruktproduksjonen er eple, men også ein del pære og plomme. Morellar, jordbær og anna bærproduksjon er det mindre av i kommunen. Oppmåling viser dekar skogkledd areal, av dette da produktiv skog. Av den økonomisk drivverdige skogen vert det rekna med at om lag halvparten vert utnytta til skogbruk i dag. Resten er nytta til andre formål, og berre periodisk nytta til skogbruk. Viktige spørsmål: Korleis kan vi leggje betre til rette for næringsetablering? Kva type næring bør vi arbeide for å tiltrekke oss? Bør bestemt næringsverksemd vere lokalisert til bestemte område? Kva skal vi gjere for å oppretthalde eit aktivt landbruk? Korleis kan vi betre infrastrukturen og tryggleiken for mjuke trafikantar? Korleis kan vi, som vekstsenter i indre Sogn, bidra til eit felles bu- og arbeidsområde i regionen? Sogndal som skulestad I dag er det eit aktivt student- og skulemiljø som set preg på livet i Sogndal, m.a. i form av ein rekke kulturaktivitar i kulturhuset, Sognehallen og på studenthuset Meieriet. Det gode samarbeidet mellom kommunen og dei ulike skulelaga bør halde fram. Sats på skulen - snu Sogn er eit felles utviklingsprogram ( ) for skule- og samfunnsutvikling forankra i Sogn regionråd. Det er i planprogrammet skissert tre delprogram: 1. kompetanseutvikling for skuleleiarar 2. kommunen som skuleeigar Mål: kommunen skal sjå skuleutvikling i samanheng med samfunnsutviklinga og bruke skulen som eit verkemiddel for å styrke næringslivet og nytte komparative fortrinn

11 3. fagnettverk. Fosshaugane campus Fosshaugane campus utgjer eit forskings-, utdannings- og idrettsområde i Sogndal sentrum og samarbeidspartar er Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Sogndal Fotball AS. Området er i stadig utvikling, der fylkeskommunen no er i ferd med å byggje nye undervisningsbygg, siste byggetrinn av Kvåle skule skal starte opp i 2010 og høgskulen har lagd ned grunnstein for Sentralbygget. Det er laga ein detaljert situasjonsplan for Kvåle stadion som består av eksisterande fotballbane med tilhøyrande fasilitetar og nytt område regulert til friområde. Utgangspunktet for området er å skape ein arena for idrett og aktivitet for skulane, organisert og eigenorganisert aktivitet. Dette er eit tilbod som er viktig for både innbyggjarar og for elevar og studentar. Samarbeidet på Fosshaugane campus om innhald bør styrkjast etter kvart som utbygginga av bygningane meir og meir kjem på plass. Vidare utvikling i området bør vere å halde fram og styrke samarbeidet mellom forsking, utdanning og idrett. Uteområde bør vidareutviklast og vi bør leggja tilhøve til rette for mjuketrafikkantar. Sogndal vidaregåandeskule gjev opplæring i utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, idrettsfag, medium og kommunikasjon, service og samferdsel, studiespesialisering og innafor teknikk og industriell produksjon. Skulen har òg landslinje for yrkessjåførar. Det meste av opplæringa er på Fosshaugane campus, men opplæring for køyretøy, transport og logistikk og yrkessjåfør er på Kaupanger. Skulen har ca 750 elevar og 140 tilsette. Om lag 280 elevar ved Sogndal vidaregåande skule bur på hybel. Skulen har ikkje eige hybelhus, men elevane leiger i den private marknaden. Både miljøkoordinatorar og skulehelseteneste har viktige funksjonar for å hjelpe elevar til rette i skulen og på skulestaden. Høgskulen i Sogn og Fjordane har hovudadministrasjonen sin i Sogndal og om lag 30 grunnutdanningar og fleire vidareutdanningar. Desse er fordelt innafor ingeniør og naturfag, lærarutdanning og idrett, samfunnsfag og avdeling for økonomi, leiing og reiseliv. Det er ca 2000 studentar som studerar ved HSF. I tillegg kan HSF Oppdrag skreddarsy opplæringstilbod og fleksible vidareutdanningar på den opne marknaden. HSF har utviklingsavtalar med ein rekke universitet og høgskular, og har utveksling for både studentar og tilsette. HSF tilbyr og engelskspråklige kurs, og har 32 internasjonale studentar per 17. august Dei fleste deltek på programmet From Mountains to Fjords. HSF har brei forskingsmiljø som spenner over mange fagområde. Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF) er service- og velferdsorganisasjon for studentane i Sogn og Fjordane. I 2008 hadde SISOF ei omsetting på over 30 millionar kroner og om lag 40 tilsette. SISOF skal bidra til å skape trivsel og gode opplevingar under studietida ved HSF og tilbyr tenester innafor studentbustadar, barnehage, kantiner, Meieriet og krodrift, bokhandel og psyko-sosial helserådgjeving. Sogndal folkehøgskule er ein frilynt folkehøgskule med plass til 80 elevar fordelt på fem linjer: friluftsliv, ski og klatring, idrett, fotokunst og naturfoto. Elevane bur i internat innafor skulen sitt område, med eige kjøkken, sosiale opphaldsrom og aktivitetar. Likevel er kultur-, idrett og andre tilbod i Sogndal viktig for skulen og elevane. Viktige spørsmål: Kva meiner du vi kan gjere for å verte ein enno betre vertskommune for elever og studentar? Korleis meiner du at vi skal oppretthalde og utvikle utdanningstilbodet i kommunen? Korleis skal vi utvikle Fosshaugane campus vidare?

12 Fig. 4 : kommunehelseprofil for Sogndal kommune Gode bu- og oppvekstvilkår Nettsida kommunehelseprofiler, fig. 4, er eit samarbidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå og Helsedirektoratet. Deira presentasjon viser gode buvilkår i Sogndal kommune. Vi ligg under lands- og fylkesgjennomsnittet på dei fleste områda. Vi har fleire heimebuande med høg timeinnsats. Dette speglar strukturen i pleie- og omsorgstenesta med få sjukeheimsplassar og mange omsorgsbustadar. Målet må vere å halde fram den gode trenden og verte enno betre. Vi skal ha eit inkluderande samfunn der det er godt å leve og bu for alle. Barnehagar Sogndal kommune eig og driv seks kommunale barnehagar, Kjørnes, Kyrkjebakken, Furuli, Notsete, Fjærland og Ylvisåker, og har eit godt samarbeid med tre private barnehagar, Rones, Stedje og Studentbarnehagen. Med auka folketal og auka bruk av barnehagane kan det bli behov for fleire barnehageplassar i framtida. Ved hovudopptaket i 2009 fekk alle med rett til plass tildelt barnehageplass. Nye søkjarar har kome til og det vert bygd ut for auka kapasitet i Kjørnes barnehage. Grunnskule Sogndal kommune er delt inn i fire skulekrinsar: Kaupanger, Sentrum, Norane og Fjærland, med 1-7 skule i Fjærland og Norane og 1-10 skule på Kaupanger og i sentrum. I sentrum vil Trudvang skule ha klassetrinn ein til fem og Kvåle skule klasse seks til ti frå 2011 når Kvåle skule er ferdig utbygd. Alle skulebygningane i kommunen, med unntak i Sogndal ungdomsskule, er i bruk som samlingsstad om kveldar og i helgar. Det er idrettslag, musikkskulen, ungdomsklubb og andre lag og organisasjonar som bruker skulane. Dei vert og brukt til årlege eller sporadiske arrangement. Grupper som aktiviserar barn og ungdom som er busette i kommunen betalar ikkje leige til kommunen. Sogn kulturskule Sogn kulturskule er eit samarbeid mellom Luster-, Leikanger og Sogndal kommune etter vertskommunemodellen med Leikanger som vertskommune. Ungdom Dei unge er Sogndal si framtid- og Sogndal er vertskommune for nesten 2000 studentar og skuleelevar. Allsidige fritids- og aktvitetstilbod for ungdom, musikk- og kulturskule og gode idrettsanlegg er tiltak som kjem denne gruppa

13 til gode. Det er viktig å skape arena slik at alle føler meistring. MOT, ungdomsbasen og ungdomsrådet i samarbeid med andre er viktige tiltak for å få dette til. Ungdomsbasen lagar partnarskap mellom ungdom, lag og organisasjonar, frivillige enkeltpersonar og næringar. Slike partnarskap er med å gje eit godt tilbod av og for ungdom. Eit resultat er mellom anna eit stort og aktivt dansemiljø. Mange aktivitetar føregår på Solhov og det er om lag 150 ungdomar som brukar huset kvar veke. Ungdomsrådet som består av ungdom frå alle skulane i heile kommunen er engasjert, aktive og tek initiativ til mange aktivitetar. Kommunen prioriterar førebyggjande ungdomsarbeid i eit tett samarbeid med politiet gjennom samarbeidsmodellen kriminalitetsførebyggjande tiltak (SLT), der MOT-prosjektet er eit viktig verkemiddel. MOT skal gjere ungdom medvitne om å ta val som gjer at dei meistrar livet. Det er laga ein ny eining som heiter barn og unge for utnytte kompetanse og auke samarbeidet mellom barnevernet, helsestasjonen og ungdomsavdelinga. Samarbeidet skal gje betre og meir samordna tenester til brukarane. Eldre Per i dag har vi ein kapasitet på 122 bueiningar innafor sjukeheimsplassar og omsorgsbustader. I tillegg har vi 15 trygdebustader i Skulevegen 9. Det ser ut som vi har rimeleg god dekning dei første åra, men i forhold til framskriving av tal eldre og samhandlingsreforma kjem vi i åra framover til å få auka behov for bustader og tenester. Alder Sum Tabell 2: Forventa utvikling i tal eldre i Sogndal kommune. Kjelde: SSB I framskrivinga av tal eldre vert det fleire eldre frå 2020/2025, jf tabell 2. Samstundes vil den yrkesaktive gruppa minske. Vekst krev evne til å handtere nye og endra utfordringar. Vi må m.a. planleggje kva areal og tenester vi treng i framtida, og vi må ha dyktige medarbeidarar til å utføre tenestene. Desse spørsmåla vil vere viktig del av samhandlingsreforma. Fleirkulturelt samfunn Med innvandring følgjer oppgåver knytt til tilrettelegging og integrering. Viljen til å integrere er den viktigaste faktoren for at flyktningar og andre innvandrar skal oppleve Sogndal som ein trygt stad å kome til og ein god stad å leve og utvikle seg. Tal innvandrarar har auka frå 205 personar i 2003 til 355 personar i Personar på asylmottak vert berre registrert som innbyggjarar når dei har fått opphaldsløyve, men kommunen har ansvar for at alle får norskopplæring, alle har rett til helseteneste på lik linje med andre innbyggjarane og barna har krav til grunnskuleutdanning. Sogndal kommune er vertskommune for eit privat asylmottak der det bur 175 personar. Flyktingar med opphaldsløyve får tildelt bukommune. Per i dag har vi 40 busette flyktingar i kommunen med mindre enn 5 års butid. Av desse er 12 barn og 28 vaksne. I løpet av 2008 flytta 9 vaksne og 6 barn til ny kommune i sentrale austlandsområde for å søkje jobb etter å ha fullført introduksjonsprogram i Sogndal kommune. Dette trass i relativt god arbeidsmarknad lokalt. Ein person flytta til arbeid i ein av Sogndal sine nabokommunar. I 2009 har 8 personar flytta. Bakgrunnen for slik flytting er ofte eit ønskje om å bu i nærleiken av andre personar av same nasjonalitet og få eit større miljø når det gjeld tilknyting til eigen religion. Tal flyktingar vil truleg auka i åra framover. I 2008 og 2009 vil vi til saman ha busett 20 personar. I tillegg har vi i 2009 busett tre personar gjennom familiesameining. Kommunestyret har vedteke å ta imot inntil 20 personar i 2010 og inntil 25 personar i Familiesameining kjem i tillegg. Alle flyktingar skal gjennomgå eit introduksjonsprogram som skal kvalifisere til deltaking i yrkes- og samfunnsliv. Programmet skal innehalde norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som førebur til vidare opplæring eller deltaking i yrkeslivet. Programmet er to-årig, men kan forlengjast med eit år. Omsorgsteneste

14 God helse blant innbyggjarane er vesentleg ressurs i det daglege liv, og for sosial og økonomisk utvikling. Ønska om å bli den fremste kommunen i landet på fysisk aktivitet og folkehelse, satsinga vår på samhandlingsreforma og folkehelseprogrammet m.m. tilseier at vi skal ha stort fokus på førebyggjande helsearbeid og oppmoda til eit sunnare liv med organisert og uorganisert aktivitet som ein del av kvardagen. Universell utforming vil vere viktig for å inkludere alle. Alt i dag har vi eit medvitet fokus på helsa til innbyggjarane. Sidan 2005 har vi vore med i Folkehelseprogrammet, eit nasjonalt program der målet er aktivt folkehelsearbeid på tvers av faglege og organisatoriske grenser. Sentrale verdiar er å satse på fysisk helse ved å påverke levevanar og levekår og psykisk helse ved å ha fokus på meistring, tryggleik, respekt og synleggjering. Arbeidet med samhandlingsreforma er påbyrja, og vi vil jobbe meir med ho framover. Frisklivssentralen vart starta opp i Frisklivssentralener er eit lågterskeltilbod som tilbyr tilpassa fysisk aktivitet, kosthaldsrettleiing og røykesluttkurs til personar som er tilvist på frisklivsresept frå behandlar. Frivilligsentralen i Sogndal vart stifta i Sentralen skal vere ein formidlar og ein møteplass mellom enkeltpersonar og lag og organisasjonar som ønskjer å yte ein frivillig, ubetalt innsats i nærmiljøet. I tillegg skal frivilligsentralen vere eit tillegg til offentleg verksemd og skal ikkje erstatte eksisterande tiltak. I dag utfører dei følgjande oppgåver for kommunen: Matutkøyring i samarbeid med Sos Sekretariat for eldrerådet Sekretariat for rådet for funksjonshemma Sekretariat for nattuglene Aktivitetstilbod på Sos Barnevern Barn (0-17 år) med barnevernstiltak i løpet av 2007 var i alt 64 born og unge, dvs 3,8 %. Av desse var 58 hjelpetiltak og 6 omsorgstiltak. Sosialhjelp Tal sosialhjelpsmottakarar er gått ned frå 161 personar i 2003 til 111 personar i Førebygging av kriminalitet er viktig samfunnsoppgåve for så vel frivillige som det offentlege og det er her viktig med ein samordna innsats mellom fleire partar. Førebelse tal for 2009 er 268 forbrytingar og 121 misferder. Mykje av kriminaliteten skjer i det offentlege rom under påverknad av alkohol. Typiske brot er trussel og vald (33 st), tjuveri i det offentlege rom (50 av 67 tjuveri), skadeverk (29 st), ordenforstyrring (24 st) og narkotika (40 st). Alkohol og narkotika Det er laga ein ungdomsgransking av rusmidlar i midtre Sogn personar i Vik, Leikanger, Sogndal og Luster var med i undersøkinga. Granskinga viser at bruk av alkohol og narkotika bland ungdom er på veg opp etter fleire år med nedgang. I 10. klasse er det 125 av 208 som har drukke alkohol og kjent verknaden, av desse er det 58 som drikk alkohol 1-2 gonger eller oftare i månaden. I VG III har dei fleste drukke og kjent verknad av alkohol. Det er fleire jenter enn gutar som drikk alkohol. Ungdom tek framleis avstand frå narkotika. Av ungdomane i undersøkinga er det 5% som har prøvd narkotika og det er fleir gutar enn jenter som prøver. 24% av dei som prøvd har berre prøvd ein gong og 16% som har brukt narkotika 2-5 gonger. Den største prosenttalen brukarar er i VG III. Viktige spørsmål: Kva er dei viktigaste tiltaka for å styrkja folkehelse? Er det trong for nye lågterskla førebyggjande helsetilbod? Korleis skapar vi uformell møteplass for ungdom? Korleis kan vi hjelpe innvandrarar til betre målretta kvalifisering til arbeid og deltaking i lokalsamfunnet? Korleis bør vi møte eldrebølgja? Kriminalitet

15 5. Forhold til kommuneplanen sin arealdel Sogndal kommune har tradisjonelt delt opp kommuneplanen i to prosesser, først samfunnsdelen og etterpå arealdelen. Samfunnsdelen skal danne grunnlaget for arealdelen. Det skal vere tydeleg samanheng mellom overordna prinsipp for arealforvaltninga i samfunnsdelen og føresegna i arealdelen. Det er berre arealdelen som har juridiske føresegner og kart om arealforvaltning. Sosiale, økonomiske, kulturelle og teknologiske utviklingstrekk i samfunnet er med på å avgjere arealbruken. Endringar i folkeutvikling, næringsstruktur og sysselsetjingsutvikling vil ha verknad på lokalisering av bustadområde. Samfunnsdelen bør seie noko om forventa planbehov for bustadar, hytter og næringsareal. Viktige spørsmål: Har nokre område i kommunen spesielle behov som vi må ta omsyn til i planlegginga? Korleis bør vi arealmessig utvikle kommunen? Korleis møter vi utfordringane for ein landbruksnæring i stor endring? Kva type næringsverksemder bør vi leggje til rette for i ulike område? Korleis tek vi omsyn til klimatilpassing, klimareduksjon og energi i planlegginga? Korleis bør nye bustadar planleggjast og tilretteleggjast med omsyn til barn og unge sine behov? Korleis vert Sogndal eit universelt utforma samfunn? Kva bustadpolitikk skal vi ha? Korleis kan vi skape eit trygt og levande samfunn? 6. Sogndal kommune som organisasjon Sogndal kommune er ein stor organisasjon med eit breitt spekter av arbeidsområde og tenester. Vi er styresmakt og forvaltar, samfunnsutviklar, velferdsprodusent og tenesteytar med brei kontaktflate mot innbyggjarar på ulike nivå. Vi ønskjer å yte god service og ivareta likebehandling og rettstryggleik for alle. Vi ønskjer og å vere ein god arbeidsgjevar. Som organisasjon legg vi vekt på at: - tenestene våre skal vere tilpassa brukarane sine behov - administrasjon og drift skal vere effektive, slik at ressursar vert frigjort til utviklingsarbeid - kommunen skal ha ein sunn økonomi og halde oppe eit økonomisk handlingsrom - vi skal vere opne og lyttande, demokratiske og avgjersleeffektive - vi skal ha eit arbeidsmiljø prega av ansvar, respekt og omtanke. Vi har gjennom dei seinare åra drive eit kontinuerleg fornyingsarbeid i organisasjonen. I 2002 vart det gjennomført ei større omorganisering med overgang til flat struktur administrativt og politisk. Seinare har det blitt gjort mindre justeringa. Kommunen har delteke i ei rekkje nasjonale fornyingsprogram, m.a. Stigfinnarprogrammet, kvalitetskommuneprogrammet, effektiviseringsnettverka, Livskraftige kommunar og Flink med folk i første rekke. Vi har også delteke i fylkesdekkande eller regionale utviklingsprogram, m.a. Sats på skulen - snu Sogn. På denne måten har vi halde oppe eit kontinuerleg

16 utviklingsarbeid, slik at kommunen sine tenester til ei kvar tid er best mogleg tilpassa behova i samfunnet. I åra som kjem vil vi ha behov for fleire medarbeidarar med fagkompetanse, innafor helse og omsorg, skule og barnehage, tekniske tenester m.v. Vi vil vere ein av fleire som konkurrerer om den same arbeidskrafta. Vi bør difor tenkje på rekruttering og kva som gjer oss til attraktiv arbeidsgjevar. Kva omdøme ønskjer vi? 7. Planstrategi Plansystemet er eit av kommunens viktigaste styringsverktøy, og vi bør ha ein tydeleg strategi for korleis systemet skal handterast og fungere i kommuneorganisasjonen. Planstrategi skal vere eit hjelpemiddel til å kartleggje plansituasjonen og vidare planarbeid i kommunen. Gjeldande planar Overordna planar Kommuneplanen sin samfunnsdel Kommuneplanen sin arealdel med følgjande grunnlagsdokument: - kartlegging av biologisk mangfald i Sogndal kommune - strandsone- og sjøarealanalyse - landskapsanalyse Sogndalsdalen - stadanalyse Amlabukti - ny kyrkjegard på Kaupanger - småkraftverk i Fjærland Kommunedelplan for Sogndal sentrum Klima- og energiplan for Sogndal kommune Økonomiplan Beredskapsplanar: Katastrofeplan for Sogndal kommune 2005 Plan for etablering av kriseleiing Plan for helsemessig og sosial beredskap Smittevernplan Barnehage/ skule: Entreprenørskap i skulen temaplan Kommunal strategi for innhald og oppgåver i barnehagen Kompetanseplan for grunnskulen med tillegg pr 2009 Strategisk plan for utvikling av skulene i Sogndal Helse og sosial: Bustadsosial handlingsplan Plan for habilitering og rehabilitering 2008 Plan for pleie og omsorgteneste til eldre Plan for psykisk helsearbeid Ruspolitisk handlingsplan Kommunalteknikk: Hovudplan for avløp Hovudplan for trafikktrygging Hovudplan for vassforsyning Kultur: Kommunal plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse Næring: Fisketiltaksplan for innlandsfiske Landbruksplan

17 Plan ofr hjorteviltforvaltninga i Sogndal Skogsbruksplan for Sogndal kommune Strategiplan for bruk av tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og til skogplanlegging med miljøregistreringar Utmarksplan Planlagde planar/revisjonar I 2010 og 2011 vil følgjande planar bli revidert eller laga: Strategisk plan for utvikling av grunnskulen i Sogndal vert revidert no og truleg ferdighandsama Kommuneplan for Sogndal kommune I denne omgang er det samfunnsdelen som skal reviderast, og bere mindre justering av arealdelen. Kompetanseplan for skulen Reguleringsplan for Plassen er planlagd gjennomført i 2010 når den er på plass vil heile kommunedelplan for Sogndal sentrum verte erstatta med reguleringsplanar. I tillegg vert det arbeidd med reguleringsplan for Leite og reguleringsplan for ny kyrkjegard på Kaupanger Plan for SFO Kommunal strategi for innhald og oppgåver i barnehagen Kompetanseplan for barnehagane Bustadsosial handlingsplan Plan for psykisk helsearbeid Utfordringar Plansystemet er eit av kommunens viktigaste styringsverktøy. Planstrategien skal gje status på dagens situasjon og vurdere dei viktigaste planutfordringane vi står ovanfor for å utvikle lokalsamfunnet. I samband med kommuneplanen kan vi vurdere om det skal vere full revisjon eller om bare deler skal reviderast og kva revisjonen går ut på Planstrategien vil bidra til å målrette kommunen sitt planarbeid og gjere at det ikkje vert meir omfatta enn naudsynt. I tillegg til vurdering av planbehov og prioriterte planoppgåver vil det vere viktig å ha ei avklaring av forhold mellom planar. Kommunen skal utarbeide ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. I denne omgang har kommunestyret sagt at det berre er samfunnsdelen som skal reviderast og at det berre er mindre endring av arealdelen i forhold til vurdering av tilknyttingsplikt til fjernvarme. Planprogrammet for kommuneplanen vil inngå i arbeidet med planstrategi, jf liv om plan- og byggesakshandsaming (plan- og bygningslova) 11-13

18 8. Behov for utgreiingar Faktagrunnlag og eksisterande planar gjev eit godt grunnlag for revisjon av samfunnsdelen av kommuneplanen. Det kan likevel vere behov for å skaffe tilvege ny kunnskap eller nye samanstellingar og analysar av kjent kunnskap for å gje eit betre avgjerdsgrunnlag. Behov for ev. utgreiingar vil bli nærmare fastsett i løpet av planarbeidet. Følgjande undersøkingar og prosessar vil gje grunnlag for samfunnsdelen: innbyggjarundersøking Botsfor-konferanse (by- og tettstadforum) regionsenterkonferanse omdømeseminar med kommunestyra i Sogndal og Leikanger. 9. Alternative utviklingsstrategiar Dersom det i viktige hovudspørsmål eller på einskilde område ligg føre tydelege alternative utviklingsretningar, vil planen gjere kort greie for alternativa og gje ei utgreiing for val av retning/ strategi. 10. Framdrift Framlegg til framdrift er vist i tabellen. Oppsettet byggjer på møteplan for 2009, og må ev. justerast i samsvar med møteplan for 2010 i kommunestyret. I løpet av våren skal det føreligge ein innbyggjarundersøking og vi skal arrangere Botsforkonferanse og regionsenterkonferanse. I tillegg skal kommunestyra i Sogndal og Leikanger ha omdømeseminar. planprogram handsaming av formannskapet 26. nov des jan feb mars april mai juni juli aug sept 30. november til 24. januar høyring av planprogram Handsaming i formmannskap og kommunestyre 11. Kommuneplan Utarbeiding av kommuneplanen arbeidsmøte med formannskapet 12. handsaming av formannskapet mai til høyring av 1. juli kommuneplanen Handsaming av innspel og merknader handsaming av formannskapet 12. vedtak av kommuneplanen 9.

19 11. Vedlegg : 1. Interkommunalt samarbeid Tenesteområde Samarbeidande kommunar Namn/Organisert løysing Interkommunale selskap: Alarmsentral Kommunane i fylkes (minus.) IKS Alarmsentralen i Sogn og Fjordane Avfall SR-kommunane + Høyanger SIMAS Revisjon SR-kommunane, Høyanger, SF revisjon IKS fylkeskommunen Vertskommuneavtale: Miljøretta helsevern SR-kommunane Sogndal kommune er vertskommune Arbeidsgjevarkontroll SR-kommunane + Høyanger? Årdal kommune er vertskommune Kulturskule Leikanger, Sogndal, Luster Leikanger kommune er vertskommune Barnevern Leikanger, Sogndal, Luster Sogndal kommune er vertskommune Tenestekjøp: Pedagogiske Leikanger, Sogndal, Vik og Tenestekjøp frå fylkeskommunen psykologisk teneste fylkeskommunen Sogn og Fjordane Felles Innkjøp (SFFI) SR-kommunane, fylkeskommunane m.fl Kjøp av teneste Avtale med fylkeskommunen GIS-koordinator SR-kommunane Tenestekjøp frå Vik kommune Landbruk Leikanger og Sogndal Sal av teneste til Leikanger Miljøfyrtårnsertifisering Leikanger og Sogndal Sal av teneste til Leikanger Feieteneste Leikanger, Luster og Sogndal Kjøp av teneste frå Luster Jordmor Leikanger, Sogndal, Luster Avtale mellom kommunane Sogndal kommune samordnar Legevakt Leikanger og Sogndal Avtale mellom kommunane Felles innkjøp: Sekretariat for SR-kommunane Avtale med privat selskap kontrollutvala Kontrollør alkohollova SR-kommunane Avtale med private selskap Forsikringsavtalar Balestrand, Leikanger, Luster, Avtale med private selskap megler/selskap Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal GIS/LINE (kartdata) SR-kommunane Avtale med privat selskap Drift av GIS- løysing SR-kommunane Avtale med fylkeskommunen Drift av Kommunenett SR-kommunane Avtale med fylkeskommunen Norsk helsenett SR-kommunane Tilleggsavtale med fylkeskommunen SOFIE (skattenett) SR-kommunane Tilleggsavtale med fylkeskommunen Felles prosjekt: Sats på skulen Snu SR-kommunane Prosjekt

20 Sogn Skule- og barnehageregion Sogn Regionalt ungdomsnettverk SR-kommunane SR-kommunane Prosjekt Prosjekt Aksjeselskap: Laboratorietenester SR-kommunane SognLab as Tilrettelagd arbeidsplass Sogneprodukter AS Energiforsyning Vik, Luster, Balestrand, Sognekraft A/S Leikanger, Sogndal m.fl Næringsutvikling - Luster, Sogndal, med mange Reisemål Sogndal og Luster AS reiseliv private eigarar Vegfinansiering Leikanger, Luster, Vik, Balestand, Fatlatunellen AS Sogndal, fylkeskommunen Vegfinansiering Jølster, Sogndal, fylkeskommunen m.fl A/S Fjærlandsvegen Anna: Sogn Folkemuseum SR-kommunane Felles avtale mellom kommunane og Sogn folkemuseum Rammeavtale IKT Leikanger, Luster, Balestand, Sogndal Avtale mellom BLLS og fylkeskommunen Område under arbeid: Byggjetilsyn Interkommunalt friluftsråd Sogn brannvesen SR-kommunane SR-kommunane Luster, Leikanger og Sogndal

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Bygdemøte på kommuneplanen januar -2013

Bygdemøte på kommuneplanen januar -2013 Lustrasamfunnet i framtida - i går? - i morgon? Bygdemøte på kommuneplanen januar -2013 - Side 1 - Kommuneplanarbeidet er på gang. *********** Medverknad/ innspel er viktig. Difor bygdemøte. ***********

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Ei samla bygd. Sogndal Arbeidarparti sitt kommuneprogram

Ei samla bygd. Sogndal Arbeidarparti sitt kommuneprogram 2011 2015 Ei samla bygd Sogndal Arbeidarparti sitt kommuneprogram Den norske samfunnsmodellen er unik. Han skil oss frå dei fleste andre land. I Noreg er me med i eit solidarisk spleiselag som sikrar alle

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE FÅ FART PÅ SVEIO KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE ME TEK SVEIO VIDARE Sveio.arbeiderparti.no SKULAR OG BARNEHAGAR I SVEIO SKAL

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Lærdal kommune KOMMUNAL PLANSTRATEGI 22monlys 2012-2015 Innhald Innhald Innhald... 2 Føremål... 3 Bakgrunn... 3 Overordna mål, føringar og strategiar... 4 Medverknad... 7 Kommunale planar/prosjekt under

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Vik kommune Planprogram Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering og medverknad i planprosessen. 1

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Ny kommune i Sogn Sogn kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal

Ny kommune i Sogn Sogn kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Ny kommune i Sogn Sogn kommune Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Vedteke i Balestand (dato), Leikanger (dato), Sogndal (dato) og Vik (dato) kommunestyrer. Innhald Innleiing... 3 1. Visjon og mål...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Planstrategi Flora kommune

Planstrategi Flora kommune FLORA KOMMUNE Flora kommune 2012 2015 Vedtatt i Bystyret 06. november 2012 1.0 Innleiing...3 1.1 Kvifor planstrategi og planprogram...3 2.0 Visjon og overordna målsettingar...4 3.0 Bustad trivsel og oppvekst...5

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

Områderegulering Undredal. Planprogram

Områderegulering Undredal. Planprogram Områderegulering Undredal Planprogram Innhold 1 Innleiing... 2 1.1 Mål for planarbeidet... 2 1.2 Formål med planprogrammet... 3 2 Rammer og føringar for planarbeidet... 4 2.1 Nasjonale føringar... 4 2.2

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre

Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre SKAPA OG DELA Me er stolte av kommunen vår! Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre buforhold. Her kan nemnast ny barnehage, renovering av Lærdalsøyri skule og

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Regionalplan Kva er eit planprogram Føremål Bakgrunn/føringar Begrepsjungelen Tema i planarbeidet Metode Presentasjon av temakart; Biologisk leveområde

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kiwi-bygget (gamle 1881) 2. etg. Lærdal Møtedato: 21.06.2013 Tid: kl 0930-1230

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kiwi-bygget (gamle 1881) 2. etg. Lærdal Møtedato: 21.06.2013 Tid: kl 0930-1230 Sogn regionråd Postboks 153-6851 SOGNDAL Møteprotokoll Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kiwi-bygget (gamle 1881) 2. etg. Lærdal Møtedato: 21.06.2013 Tid: kl 0930-1230 A. Desse møtte Faste medlemmar Noralv

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA FOR KAMPEN EIT SVEIO FOR MED ET VARMT HØGE STAVANGER MILJØMÅL, UTAN KLASSESKILJE Valgprogram OG SOSIAL 2015-2019 URETT Stavanger Sveio SV Valprogram 2015-2019 SV har

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM

EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM HÆGEBOSTAD KOMMUNE PLAN OG DRIFT EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM Vedtatt 16.06.2011, k.sak 41/11 Innhold Bakgrunn for planarbeidet...2 Føremål og strategi med planarbeidet...2 Planar og vedtak

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk i Luster kommune. Næringsarbeidet i Luster kommune 1.11.2011

Sentrale utviklingstrekk i Luster kommune. Næringsarbeidet i Luster kommune 1.11.2011 Sentrale utviklingstrekk i Luster kommune Næringsarbeidet i Luster kommune 1.11.2011 Luster kommune -folketalsutvikling 01.01.70 5126 01.01.90 5172 01.01.08 4870 01.01.11 5023 I 2010 er det 184 personar

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

Regionale føringar og utfordringar knytt til idrett og fysisk aktivitet Britt Karen Spjeld. www.hordaland.no

Regionale føringar og utfordringar knytt til idrett og fysisk aktivitet Britt Karen Spjeld. www.hordaland.no Regionale føringar og utfordringar knytt til idrett og fysisk aktivitet Britt Karen Spjeld Kvifor skal personar innan psykisk helsevern vere i fysisk aktivitet? Kvifor skal personar innan psykisk helsevern

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Kommunal planstrategi for Midsund kommune 2013-2016

Kommunal planstrategi for Midsund kommune 2013-2016 Kommunal planstrategi for Midsund kommune 20132016 3.6.2013 1 Innhaldsfortegnelse 1. Føremålet med den kommunale planstrategien 2. Plansystemet i Midsund kommune 3. Overordna føringar for kommunal planlegging

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Utkast til program Meland Høgre 2015

Utkast til program Meland Høgre 2015 Utkast til program Meland Høgre 2015 TRYGGE ARBEIDSPLASSAR Meland blei i fjor kåra til Noregs beste kommune på nyetableringar. Trygge arbeidsplassar er ein føresetnad for velferda i samfunnet vårt. Meland

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune «Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune 19. juni 2015 Innhald 1. Føremål 2. Prosessane 3. Verdiar i prosessen 4. Kvifor År 2040

Detaljer

Strategi og handlingsplan 2013-2016

Strategi og handlingsplan 2013-2016 Strategi og handlingsplan 2013-2016 SISOF Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane STUDENTSAMSKIPNADEN I SOGN OG FJORDANE Forretningsidè: SISOF skal drive velferdstilbod for studentane ved HiSF. Vi skal

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD I samband med den pågåande kommunereforma i Noreg tek Odda kommune, Jondal kommune og Ullensvang herad sikte på å slå

Detaljer

Ei god framtid for alle!

Ei god framtid for alle! Demokrati og politisk styring Ei god framtid for alle! * At kommunereforma skal tuftast på frivilligheit og fakta Senterpartiet har som grunnhaldning at samanslåing av kommunar skal vere frivilleg. Vi

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

BARNEHAGETILBODET 2015/2016

BARNEHAGETILBODET 2015/2016 Kvinnherad kommune Vår ref: 2014/996 Dato: 1.07.2015 Kvinnherad kommune BARNEHAGETILBODET 2015/2016 RETNINGSLINJER OG INFORMASJON Retningslinjer og informasjon OM FALDAREN Faldaren vert sendt til alle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 09/809

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 09/809 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 09/809 Arkiv: F31 MOTTAK OG BUSETTING AV FLYKTNINGAR Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Behovet for busetting av flyktningar i Norge Det

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010

av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010 Servicekommunen Vinje av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010 Fjellkommunen KulturkommunenK k Kraftkommunen Reiselivskommunen Distriktskommunen Spreidd busetnad, lange

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Saksansvarleg: Kari Voldum Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 13/154-16 K1-143, K2-F00 Ingunn Bårtvedt Skjerdal,

Detaljer

Plan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram 2016-2020

Plan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram 2016-2020 Plan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram 2016-2020 0 Innhald Bakgrunn for planarbeidet...2 Planprogram...2 Føremål...3 Mandat...3 Føringar og referansar for planarbeidet

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1308123944304)

Saman for framtida (Ref #1308123944304) Saman for framtida (Ref #1308123944304) Søknadssum: 400000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2015 Næringsutvikling Fylkesgrenser kommunegrenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Kommunedelplan

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Husbanken Region vest

Husbanken Region vest Sogndal kommune Støtteeining fag og utvikling Sakshandsamar: Helga Bakken Tlf: 57 62 96 39 Mobil: Vår ref. 12/3635-4 Arkiv L71 Dykkar ref. Dato 30.10.2012 Husbanken Region vest SØKNAD OM DELTAKING I BUSTADSOSIALT

Detaljer

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse.

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Planutvalet, møte 26.februar 2014 Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff E-post: Svein.Arne.Skuggen.Hoff@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 13/2377-10 Gje alltid opp

Detaljer

Hemsedal KRF Program 2015-2019

Hemsedal KRF Program 2015-2019 Hemsedal KRF Program 2015-2019 HEMSEDAL KRF MEINER AT: - Hemsedal kommune skal bestå som eigen kommune, og ha gode samarbeidsavtaler med nabokommunane. - det må byggjast gangveg mellom Trøim sentrum og

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan helse og omsorg. Tematisk kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2019

Planprogram. Kommunedelplan helse og omsorg. Tematisk kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2019 Vik kommune Planprogram Kommunedelplan helse og omsorg Tematisk kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer