STRATEGISKE PROSESSER HOVEDUTVALGSOMRÅDE SKOLE OG OPPVEKST STRATEGISKE PROSESSER HOVEDUTVALGSOMRÅDE KULTUR... 48

Transkript

1 RÅDMANNENS FORORD... 2 SAMFUNNSRESULTATER... 3 DEMOGRAFI... 3 SAMFUNNSMÅLTAVLER... 4 MEDARBEIDERRESULTATER REKRUTTERING OG OMSTILLING INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SKADER UØNSKET DELTID MEDARBEIDERSAMTALER LÆRLINGER KOMPETANSEUTVIKLING LIKESTILLING STRATEGISKE PROSESSER ØKONOMISK RESULTAT ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT NETTO DRIFTSRESULTAT NETTO LÅNEGJELDE I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER SPESIFIKASJON AV DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER ØKONOMISK RESULTAT PER HOVEDUTVALGSOMRÅDE INVESTERINGSREGNSKAPET FONDSBEHOLDNINGER FINANS HOVEDUTVALGSOMRÅDE HELSE OG SOSIAL RESULTATOMRÅDE ØKONOMI RESULTATOMRÅDE BRUKER STRATEGISKE PROSESSER HOVEDUTVALGSOMRÅDE SKOLE OG OPPVEKST RESULTATOMRÅDE ØKONOMI RESULTATOMRÅDE BRUKER STRATEGISKE PROSESSER HOVEDUTVALGSOMRÅDE KULTUR RESULTATOMRÅDE ØKONOMI RESULTATOMRÅDE BRUKER STRATEGISKE PROSESSER HOVEDUTVALGSOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ RESULTATOMRÅDE ØKONOMI RESULTATOMRÅDE BRUKER STRATEGISKE PROSESSER RÅDMANNEN INKLUDERT STØTTEFUNKSJONER RESULTATOMRÅDE ØKONOMI HANDLINGSROM RESULTATOMRÅDE BRUKER STRATEGISKE PROSESSER VEDLEGG INVESTERINGSOVERSIKT RESULTAT VIRKSOMHETER

2 Rådmannens forord Kommunen har en helt sentral rolle i lokalsamfunnet som samfunnsutvikler, forvaltningsmyndighet og tjenesteleverandør. I tillegg er kommunen med sine vel 4000 ansatte Sarpsborgs største arbeidsplass. Dette gir kommunen en spesiell posisjon i forhold til å kunne påvirke innbyggernes ve og vel og et særlig ansvar i utvikling av byen Sarpsborg. Visjonen om å være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge har stått fast som en rettsnor for vårt arbeid og våre prioriteringer gjennom året. Det er gjennomført en innbyggerundersøkelse og flere brukerundersøkelser gjennom året. Innbyggerundersøkelsen viser at kommunen som sådan har et godt omdømme med resultat over landsgjennomsnittet på de fleste av spørsmålene. Derimot scorer kommunen ikke spesielt godt når landets befolkning blir spurt om hvor de synes det er mest attraktivt å bo. En foreløpig vurdering av resultatene fra brukerundersøkelsene innenfor helse og sosial viser at brukerne gjennomgående er fornøyd med tjenestene, men samtidig at det er et forbedringspotensiale på områder som informasjon og medvirkning. Resultatene innenfor skole viser et kunnskapsnivå litt under landsgjennomsnitt, men samtidig at elevene trives svært godt. Oppnådde resultater bør ses i lys av det faktum at Sarpsborg har inntekter godt under landsgjennomsnitt. Handlingsrom 2016 et omfattende prosjekt med sikte på å skape økonomisk handlingsrom gjennom effektivisering av organisasjonen og bedre ressursutnyttelse er gjennomført. Prosjektet har hatt bred involvering og stort engasjement fra både ledere, ansatte og tillitsvalgte. Prosjektet har for mange ansatte vært krevende utenpå en hektisk hverdag, men har samtidig frembrakt en rekke nye tanker og muligheter for å gjøre kommunene mer effektiv. For å bringe balanse i økonomien er kostnadsbesparende tiltak på til sammen 47,0 mill. kr innarbeidet i budsjettet for Som følge av prosjektet har 14 seksjoner og 51 virksomheter blitt til 54 selvstendige enheter med et klart ansvar for både fag, personell og økonomi. Samtidig er antall årsverk redusert med 43. Den politiske organiseringen er endret ved at fire hovedutvalg er omgjort til komiteer som hver for seg er gitt ansvar for saker innenfor hele det kommunale saksfeltet og ikke lenger bare de tradisjonelle, sektorvise saksområdene. Etter lang tids forberedelser og et stort økonomisk spleiselag mellom staten, fylkeskommunen, kommuner i Østfold og næringslivet er det klart for bygging av Science Center Østfold på Grålum. Senteret blir et regionalt viten- og opplevelsessenter for skoler, familier og reiseliv og samtidig et arkitektonisk landemerke langs Norges viktigste forbindelseslinje til Europa E6. Senteret bidrar dermed på flere måter til å sette Sarpsborg på kartet. Gjennom året er første spadestikk tatt for bygging av nytt sykehjem på Haugvoll med enkeltrom for alle beboere. Ny ungdomsskole på Grålum ble sluttført og landets første allaktivitetsanlegg ble åpnet på Sandbakken. Kommunens driftsøkonomi er snudd fra underskudd til overskudd i løpet av året. Netto driftsresultat endte på 11,0 mill. kr mot -63,0 mill. kr i 2008, en forbedring på 74,0 mill. kr. Allikevel gir det grunn til bekymring at kommunen har et netto driftsresultat godt under landsgjennomsnitt samtidig som kommunens lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter har økt fra 50 til 60 % i løpet av seks år og dermed raskt nærmer seg gjennomsnitt for landet har vært et spennende år, men samtidig krevende og med et sterkt fokus på omstilling. Jeg vil uttrykke min anerkjennelse til alle ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og folkevalgte for stort engasjement og godt samarbeid gjennom året. Sarpsborg, april 2010 Einar Evensen -2-

3 ÅRSRAPPORT 2009 Samfunnsresultater Demografi 7000 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling år 6-15 år år år 67 år + Sarpsborg - Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret Folkemengde Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Sarpsborg har hatt en betydelig befolkningsvekst over en årrekke. Veksten de senere årene skyldes i hovedsak tilflytting, særlig fra ikke-vestlige land. I 2008 og 2009 bidro også store fødselsoverskudd til befolkningsveksten. -3-

4 Samfunnsmåltavler Det ble gjennomført en innbyggerundersøkelse mot slutten av 2009 og denne benyttes for å belyse en del ulike tema. Undersøkelsen er basert på en skala fra 1 til 6 hvor 1 er dårligst og 6 er best score. Middelscore ligger på 3,5. I flere av tabellene vises det til score for Sarpsborg, et snitt for landet og angivelse av score for høyeste og laveste kommune. I undersøkelsen hadde Sarpsborg noen spørsmål som andre kommuner ikke hadde med. For disse angis det kun score. Sarpsborg kommune skal ha et godt omdømme og innbyggere som er stolte av kommunen. Omdømme internt Sarpsborg Snitt Høyest Lavest Hvor fornøyd er du med servicetilbudet? 4,5 4,2 4,9 3,3 Hvor fornøyd er du med boligtilbudet? 4,1 3,9 4,6 2,6 Hvor fornøyd er du med kultur- og idrettstilbudet? 4,5 4,4 5,6 3,7 I hvilken grad vil du anbefale dine venner og bekjente å flytte til din kommune? 4,5 4,6 4,9 3,9 Jeg er stolt av å være fra Sarpsborg 4,5 (Innbyggerundersøkelsen 2009) -4-

5 Omdømme eksternt Attraktivitetsindeksen for kommunene i Østfold, perioden Tallene til venstre angir rangering blant de 430 kommunene i Norge. Attraktivitetsbarometeret indikerer hvor landets befolkning synes det er mest attraktivt å bo. Undersøkelsen baserer seg bl.a. på netto flytting til/fra regioner og kommuner relatert til arbeidsplasser, pendlingsmuligheter og bostedskvaliteter. Sarpsborg ligger på noenlunde samme nivå som Fredrikstad, men under nivået for Moss og Halden. (Næringsanalyse for Østfold 2009) Kommunens fortrinn og attraksjoner skal profileres Sarpsborg 1000 års jubileet er viktig for Sarpsborg 4,9 Sarpsborg har attraksjoner som gjør byen synlig 3,8 Sarpsborgs historie er viktig for kommunens identitet 4,9 Sarpsborg har et vakkert bysentrum 3,3 Markedsføringen av Sarpsborg er god 3,3 (Innbyggerundersøkelsen 2009) Sarpsborg kommune skal ha engasjerte innbyggere Deltakelse i frivillighetsarbeid Sarpsborg Snitt land Har du i løpet at de siste 2 årene hatt verv eller oppgaver i forbindelse med frivillige organisasjoner, fritidsaktiviteter, innsamlinger, idrettslag el.l? 40,6 % 55,8 % Deltakelse i nærmiljø Sarpsborg Snitt land Har du i løpet at de siste 2 årene deltatt på dugnad i nærmiljøet, foreldresamarbeid/kjøring? 42,1 % 55,8 % (Innbyggerundersøkelsen 2009) Resultatet fra Sarpsborg er sammenlignet med et landsgjennomsnitt regnet ut fra 15 kommuner. Dette er 2 store bykommuner og 13 små kommuner. Det er vanlig at store bykommuner oppnår lavere score enn små kommuner. -5-

6 Sarpsborg skal ha en skole som motiverer for læring Sarpsborg Østfold fylke Utdanningsmål yrkesfaglig 21 % 25 % Utdanningsmål høyere utd. 48 % 46 % Utdanningsmål 3-årig øk./adm. 9 % 5 % (Ungdomsundersøkelsen 2008) I Ungdomsundersøkelsen 2008 sier over halvparten av de spurte at de har planer om å ta høyere utdanning. Dette er positivt, men erfaringer viser at det er utfordrende å få elever til å opprettholde disse planene gjennom videregående skole. Barn og unge mestrer Indikatorer fremgår av måltavlen for Grunnskole, SFO og voksenopplæringen på side 45. Det er indikatorene motivasjon for læring, trivsel, mobbing og veiledning i fagene som er relevante for barn og unges mestring. Utviklende læringsmiljø Indikatorer kan leses i måltavlen for Grunnskole, SFO og voksenopplæringen på side 45. Det er indikatorene grunnskolepoeng og leseferdigheter (5. til 8. trinn) som er relevante for et utviklende læringsmiljø. Tjenester fra kommunen Sarpsborg Snitt Høyeste Laveste Hvor fornøyd var du med grunnskolen? 4,5 4,3 4,6 4 Hvilket inntrykk har du av grunnskolen? 4,2 4,1 4,4 3,7 (Innbyggerundersøkelsen 2009) -6-

7 Utdanningsnivå - % av befolkningen over 16 år sortert etter universitets- og høyskoleutdanning over fire år Grunnskolenivå Videregående skole nivå Universitets- og høyskolenivå Universitets- og høyskolenivå Uoppgitt eller ingen fullført utdanning fire år over fire år Sarpsborg 34,7 43,0 15,5 2,6 4,1 Fredrikstad 32,5 41,7 18,1 4,2 3,6 Moss 31,0 40,6 18,0 5,2 5,2 Halden 33,0 43,2 17,2 3,8 2,8 Landet 28,6 41,3 19,5 6,1 4,6 (Nedre Glommaregionen - Plangrunnalg Østfold Analayse) Andelen med høyere utdanning i Sarpsborg har økt de siste årene. Økningen er imidlertid lavere enn for andre kommuner, snittet i Østfold og i landet som helhet. Det skal legges stor vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge Sarpsborg Østfold fylke Andel dagligrøykere 4 % 7 % Driver konkurranseidrett 55 % 49 % Har forsøkt doping 7 % 4 % Drikker brus daglig 38 % 30 % Dårlig luftkvalitet 14 % 19 % Innvandrerbakgrunn får lett venner 74 % 66 % Venner hjelper hvis behov 81 % 75 % (Ungdomsundersøkelsen 2008) Ungdomsundersøkelsen 2008 viser at ungdommer opplever å ha god helse, de trives på skolen, opplever nærmiljøet sitt som rolig og trygt og det er lett å få venner. Undersøkelsen viser at det er sosiale ulikheter i helse. Blant ungdom med høy sosioøkonomisk status er det en høyere andel som vurderer helsa si som god og svært god enn blant ungdom med lav sosioøkonomisk status. De er også mer fysisk aktive, spiser mer grønnsaker og fisk og oftere frokost. Det er ingen forskjell i bruk av tobakk, men det synes å være noe mer bruk av rusmidler blant ungdom med lav sosioøkonomisk status. Hvor fornøyd var du med Sarpsborg Snitt Høyeste Laveste barnehagetjenesten? 5 4,9 6 4,6 oppvekstmiljøet for barn og unge? 4 4,3 5 4 leke- og aktivitetsområder? 3,7 3,7 4 3,4 fritidstilbudet til ungdom? 4,5 4,2 4,6 3 muligheten til å delta i idrett? 4,7 4,7 6 4,4 tilrettelegging for friluftsliv? 4,3 4,5 4,9 4 naboskap og sosialt fellesskap? 4,5 4,6 4,8 4 tilrettelegging for fotgjengere? 3,2 3,4 4 2,6 (Innbyggerundersøkelsen 2009) -7-

8 Sarpsborg kommune skal ha god omsorg og inkludering Opplevd kvalitet Hvor fornøyd var du med Sarpsborg Snitt Høyeste Laveste integrering av innvandrere i Sarpsborg 3, møteplasser der du kan treffe andre? 3,9 3,8 4,4 3,1 kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner? 3,3 3,4 4,3 2,9 med hjemmehjelpstjenesten? 3,9 4,4 5,2 3,7 med hjemmesykepleietjenesten? 4,4 4,7 5,3 4,3 med heldøgns omsorgstjenesten/sykehjemstjenesten? 4,4 4,5 5,3 3,8 (Innbyggerundersøkelsen 2009) Satsing på kunnskaps-, teknologi- og kulturbasert næring Tall fra Østfold Analyse 2009 viser at det er et arbeidsmarkedsunderskudd innenfor både høyskoleyrker og akademiske yrker i Nedre Glommaregionen. Det betyr at det er et klart underskudd på arbeidsplasser som krever høyere utdanning. Innenfor naturvitenskaplige og tekniske fag er sysselsettingsunderskuddet størst. Det er imidlertid overskudd på arbeidsplasser innenfor helse- og sosialfag. Hvor fornøyd er du med Sarpsborg Snitt Høyest Lavest muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet? 4,4 4,1 4,6 3 Det er viktig at ungdommen i Sarpsborg tar høyere utdanning 5, (Innbyggerundersøkelsen 2009) -8-

9 ÅRSRAPPORT Registerte arbeidsledige i Sarpsborg Menn Kvinner Sum Arbeidsledigheten er i sterkt vekst etter å ha vært svært lav 4-5 år. Arbeidsledigheten blant menn øker sterkere enn for kvinner. Arbeidsstedskommune for sysselsatte bosatt i Sarpsborg Oslo/Akershus; 1698 Annet; 536 Resten av Østfold; 2437 Fredrikstad/ Hvaler; 4529 Sarpsborg; % av de sysselsatte sarpingene pendler ut av kommunen. Ca pendler til Fredrikstad mens det er ca som pendler motsatt vei. Totalt sett er utpendlingen personer, mens innpendlingen til kommunen er Det betyr at Sarpsborg har et underskudd på arbeidsplasser. -9-

10 Kommunens miljøutfordringer bedres gjennom god infrastruktur Andel kollektivtrafikk. Kollektivtransporten har en nedgang på 1 % siste år, mens veksten i biltrafikken har vært på 3,2 % (Østfold). Glommaringen har imidlertid hatt en økning på 3,5 % fra 2008 til Hvor fornøyd var du med Sarpsborg Snitt Høyest Lavest kollektivtilbudet innenfor kommunen? 3,6 3,1 4 2,2 kollektivtilbudet inn og ut av kommunen? 3,9 3,5 4,1 2,2 tilrettelegging for syklister? 2,9 3,2 3,9 2,2 (Innbyggerundersøkelsen 2009) Luftforurensing Svevestøv - årsgjennomsnitt Mye forurenset 2 % Noe forurenset 8 % Lite forurenset 90 % Mye forurenset 0,5% Svevestøv - sommer Noe forurenset 4 % Svevestøv - vinter Svært forurenset 1 % Mye forurenset 3 % Noe forurenset 14 % Lite forurenset 96 % Lite forurenset 82 % Luftkvaliteten i 2009 i nedre Glommaregionen (målt som svevestøv, PM10). I 2009 ble det registrert 23 døgn med overskridelse av grenseverdien. I henhold til forurensingsforskriften er det tillatt med inntil 35 overskridelser før det må iverksettes tiltak. Antall overskridelser er størst i vinterhalvåret og mars er den perioden med flest overskridelser. Antall overskridelser har vært stabilt fra målingene startet i

11 Svoveldioksid (SO2) Luftkvaliteten i Sarpsborg i 2009 (målt som SO2). Antall timer fordelt etter helsevarsel. Utslippskilden er i hovedsak industrien hvor Borregaard bidrar med de største utslippene. Siden målingene startet i 2005 har antall overskridelser blitt kraftig redusert. Av i alt registrerte timer ble det i timer målt lite forurenset luft. Luftkvaliteten, målt som SO2 ligger godt innenfor kravene i forurensingsforskriften. Hvor fornøyd var du med Sarpsborg Snitt Høyest Lavest luftkvaliteten? 3,8 4,9 5,5 3,8 støynivået der du bor? 4,5 4,8 5,4 4,2 (Innbyggerundersøkelsen 2009) Kommunen skal tilby og tilrettelegge konkurransedyktige bo- og næringsarealer Hvor fornøyd var du med Sarpsborg Snitt Høyest Lavest muligheter til å etablere egen virksomhet i din kommune? 3,9 3,4 3,9 2,5 næringsutviklingen? 3,9 3,5 4,3 2,3 utviklingen av kommunesenteret? 3,8 3,7 4,3 2,9 utviklingen av andre tettsteder/boområder i kommunen? 3,7 3,6 4 3 muligheten for å skaffe seg leilighet? 4,5 4 4,6 2,3 muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus? 4,6 4,1 4,6 2,5 muligheten for å skaffe seg tomt? 3,2 3,5 4,7 3 (Innbyggerundersøkelsen 2009) -11-

12 Medarbeiderresultater Medarbeiderresultater for Sarpsborg kommune totalt. Rekruttering og omstilling Ved utgangen av 2009 hadde kommunen årsverk, og antall fast ansatte medarbeidere var Ved utgangen av 2000 var antall årsverk 2 585, dvs. en netto tilvekst i siste decennium på 436 årsverk markerer imidlertid et brudd i denne utviklingen, ettersom antall årsverk er 43 færre enn ved utgangen av Dette kommer blant annet som et resultat av omstillingsarbeid og regulering av nytilsettinger. Den prosentvise turnover holder seg stadig på et lavt nivå, med 2,87 %. Beregningen gjelder fast ansatte som slutter helt i kommunen. Mange av arbeidstakerne har et langt tilsettingsforhold i Sarpsborg kommune, noe som bl.a. kommer til uttrykk gjennom store kull av førti- og tjuefemårs jubilanter. I 2009 var det henholdsvis 10 og 66. På en annen side kan man merke seg at tilsettingsutvalgene har behandlet nesten 500 saker i løpet av året, og det illustrerer at det skjer store endringer i arbeidsstokken internt, blant annet som følge av omstilling. Økonomiske midler til omstillingstiltak ble holdt innenfor budsjettrammen. Gjennomsnittsalderen for medarbeiderne i kommunen er nå på 45 år. Dette er en økning på 1 år sett i forhold til Der har ikke vært spesielle utfordringer knyttet til rekruttering av nye medarbeidere i I årene som kommer vet vi imidlertid at økt avgang til pensjon, i kombinasjon med volumvekst innen det kommunale tjenestetilbudet, vil kreve omfattende nyrekruttering. Det er derfor i løpet av året, som et ledd i nødvendige forberedelser, igangsatt arbeid med ny rekrutteringsstrategi. Fagarbeiderutdanning for voksne innen barne- og ungdomsarbeiderfaget er startet opp i nært samarbeid med Opplæringskontoret for offentlig sektor, og flere medarbeidere har påbegynt sykepleierstudiet på deltid. Sluttet i Sarpsborg kommune 1.tertial 2.tertial 3.tertial Totalt Totalt Totalt Totalt antall medarbeidere sluttet Årsverk sluttet 21,8 42,8 23,0 86,9 88,4 97,5 Av disse tatt ut full AFP Tatt ut delvis AFP Av disse andre alderspensjonister Aldersgruppe Antall Gj. alder Årsverk % 2009 Årsverk % ,0 0,62 27,0 0, ,8 9,89 308,9 10, ,0 21,58 683,7 22, ,7 28,06 827,8 27, ,5 26,99 843,1 27, ,6 12,76 372,2 12, ,6 0,08 2,1 0,06 Totalt

13 Inkluderende arbeidsliv Sykefraværet endte på totalt 8,8 % for 2009, mens målsetningen var en reduksjon til totalt 7,9 % for hele kommunen. Dette innebærer en økning på 0,2 % i forhold til fjorårets resultat. Sarpsborg kommune har fortsatt et relativt lavt sykefravær sammenlignet med andre kommuner og fylkeskommuner Sykefravær i prosent 8,6 8,5 8,7 8,6 8,6 8,8 Totalt 2009 Totalt 2008 Medarbeidere på attføring Vellykkede attføringssaker Uføretrygdede helt / delvis Midlertidig uførestønad 12 9 Under omskolering Medarbeidere på attføring = ansatte med over ett års fravær Vellykkede attføringssaker = ansatte som er omplassert i vikariater eller faste stillinger Tabellen viser en nedgang i antall personer på attføring og en økning i antall ansatte som har blitt omplassert til nye stillinger sammenlignet med Det er sykemeldte ansatte og omplassering av ansatte fra alle deler av kommunen, men majoriteten er fra helse og omsorgstjenesten. 56 % av alle ansatte i kommunen er ansatt der. Det har også vært en økning i antall uføretrygdede både som en varig og midlertidig ordning. Medarbeiderundersøkelsen Det har ikke vært gjennomført medarbeiderundersøkelse for 3. tertial Undersøkelsene blir gjennomført i etterkant av det gjeldende tertial, og grunnet den store omorganiseringen i Sarpsborg kommune rundt årsskiftet. Med endringer på ledernivå og sammenslåing av virksomheter/enheter, har det ikke vært hensiktsmessig å gjennomføre undersøkelsen basert på gammel organisering. Fokuset i forbindelse med undersøkelsene har hele tiden vært prosessene og arbeidet med resultatene i etterkant av undersøkelsene og dialogen mellom medarbeider og leder om de ulike temaene. Med bakgrunn i de endringene som har skjedd i organiseringen og lederstruktur, ville det ikke vært hensiktsmessig å gjennomføre undersøkelsen for 3. tertial Siste resultat for medarbeiderundersøkelsen er derfor fra 2. tertial Arbeidsmiljø og engasjement 1. tertial tertial Jeg vet hva som forventes av meg på jobben 4,42 4,48 2. Mine meninger blir lyttet til 4,00 4,03 3. Jeg har nylig fått anerkjennelse eller ros for godt utført arbeid 3,76 3,70 4. Det virker som min leder eller andre på jobben bryr seg om meg 4,14 4,16 5. Jeg lærer og utvikler meg på jobben 4,06 4,04 6. Min nærmeste leder går foran som et godt eksempel 3,85 3,88 Totalt gjennomsnitt 4,04 4,05 Totalt 24,23 24,29 Strategi 1. tertial tertial Jeg kjenner til og forstår vår strategi 4,08 4,12 8. Jeg er begeistret for vår strategi 3,70 3,74 9. Jeg bidrar daglig til å gjennomføre disse målene 4,06 4,12-13-

14 10. Jeg gjør mine kollegaer gode 3,97 3, Jeg lytter til og forstår brukernes behov 4,43 4, Jeg bidrar til å skape gode opplevelser hos kollegaer og brukere 4,27 4,27 Totalt gjennomsnitt 4,01 4,11 Totalt 24,51 24,68 Svaralternativ 1-5, hvor 1=entydig nei og 5=entydig ja Det har blitt rapportert på medarbeiderundersøkelse siden For medarbeiderundersøkelsen er utviklingen positiv, både snittscoren på medarbeiderundersøkelsens 12 påstander ( engasjement ) og scoren for arbeidsmiljø og engasjement ( ansattes oppfatning ) har økt fra første til andre tertial. Gjennomsnittlig score har økt fra 24,37 poeng til 24,49 poeng av maksimalt 30 poeng, mens score for arbeidsmiljø og engasjement har økt fra 24,23 til 24,29 poeng. Til sammenligning fikk arbeidsmiljø og engasjement en score på 22,37 poeng da målingene av dette startet opp i Dette er en positiv utvikling. Medarbeiderundersøkelsen i 2. tertial ble besvart av medarbeidere som tilsvarer en svarprosent på 57,4 %. Skader I 2009 ble det levert inn totalt 969 meldinger om skader på ansatte. I tillegg ble det levert 167 meldinger om nestenulykker/trusler. Av de 969 meldte skadene finner vi hovedtyngden innenfor pleie og omsorg. Sammenlignet med 2008 er antallet meldte skader redusert med 133. Kommunens ledere og ansatte har de siste årene hatt et spesielt fokus på skadeforebyggende tiltak, noe som helt klart har ført til denne positive utviklingen. Oversikt over meldte skader - hele kommunen SKADER Alvorlige skader Alvorlige skader rapporteres i henhold til Arbeidstilsynets definisjon. I 2009 gjaldt alle tre tilfellene bruddskader i arm etter fall. -14-

15 Uønsket deltid Målet for 2009 var at alle ansatte med en fagutdanning som ønsker økt stillingstørrelse skal få det. Alle lederne har et stort fokus på sine deltidsansatte som ønsker å jobbe mer. Ved ledighet vurderes stillingen å kunne bli fordelt, evt. gitt til deltidsansatte som har signalisert at de ønsker en høyere stilling. Det er derfor sjelden fagarbeiderstillinger innen pleie går til ekstern utlysning. 1. tertial 2. tertial 3. tertial Totalt Antall inngåtte handlingsplaner Antall ansatte med økt stilling Antall medarb. med deltidsstillinger under 40 % Antall deltidsstillinger under 40 % Antall Andel 21 % 13 % 14 % Heltid fremfor deltid Det har i 2009 vært kjørt et prosjekt heltid framfor deltid forbedret arbeidsgiverutvikling og bruk av bemanningsressursene. Målet var å undersøke lønnsomheten av heltid framfor deltid. Dette innbar å få avklart om det er spesielle forhold som gjør det nødvendig eller lønnsomt for arbeidsgiver å fortsette å tilsette turnusarbeidere i deltidsstillinger fremfor heltidsstillinger. Det var tre virksomheter som var med i prosjektet en institusjon (Sarpsborg sykehjem), en boveiledning (Boveiledning Skjeberg) og hjemmetjeneste (Grotterødløkka og Alvim). Etter en kartlegging av antall deltidsstillinger samt bruk av overtid og merarbeid i disse virksomhetene, ble det tydelig at mange deltidsansatte faktisk jobber mye mer og at arbeidskraftreserven i denne gruppen er mindre enn antatt. Arbeidet i prosjektet har derfor mye dreid seg om hvordan overtid og merarbeid kan veksles inn i faste stillinger i turnus slik at det blir mer forutsigbart både for den ansatte, brukerne og arbeidsgiver. Det er laget retningslinjer som er ment skal være et hjelpemiddel for ledere i forbindelse med å kunne forskuttere mye av fraværet. Tallene i undersøkelsen viste at det i tillegg til sykefravær var mye planlagt fravær. I prosjektet har vi også foretatt undersøkelser om såkalt 3-3 turnus, en helt ny turnusform som har gitt positive resultater i andre kommuner hvor den har vært utprøvd. Prosjektgruppa har foreslått at denne turnusen prøves ut i en enhet i Sarpsborg kommune. Medarbeidersamtaler Målet for Sarpsborg kommune i 2009 var at det skulle gjennomføres medarbeidersamtaler med 85 prosent av medarbeiderne. Resultatet ble 51,0 %. Dette er en nedgang fra 2008 da 70 % av medarbeiderne hadde medarbeidersamtale med sin leder. Nedgangen kan delvis skyldes prosessen omkring Handlingsrom 2016 og omorganiseringen. Det er imidlertid vært utstrakt kontakt mellom ledere og medarbeidere i denne prosessen og involvering i omorganiseringen. 1. tertial 2. tertial 3. tertial Totalt Medarbeidersamtaler i (%) forhold til antall ansatte 29,0 36,0 51,00 51,0 Ansatte som har hatt medarbeidersamtale Prosentvis dekning er beregnet ut fra ledernes vurdering av hvor mange ansatte som har så stor stillingsbrøk at det er aktuelt å gjennomføre medarbeidersamtale. -15-

16 Lærlinger Målet for 2009 var totalt 65 lærlinger og en videreføring av tilbudet om teoridel til helsearbeiderfaget for voksne ufaglærte medarbeidere, samt tilsvarende teoridel for voksne barne- og ungdomsarbeidere. Antall lærlinger har økt fra fjorårets 61, og ved utgangen av 2009 hadde Sarpsborg kommune 67 lærlinger og 3 lærekandidater (lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med en tilpasset fageller svenneprøve). Sarpsborg kommune er en foregangskommune på området, med en jevn vekst i antall lærlinger gjennom en årrekke. De totalt 70 kandidatene er fordelt på følgende fag: - helsefagarbeider - barne- og ungdomsarbeider - institusjonskokk - feier - aktivitør - IKT - bilmekaniker lette kjøretøy - renholdsoperatør Sarpsborg kommune vil i fremtiden ha behov for enda flere medarbeidere innen pleie og omsorg og det er gjennomført spesiell rekrutteringsinnsats på dette området gjennom etableringen av en Rekrutteringspatrulje, som har besøkt ungdomsskoler og videregående skoler. For tredje år på rad ble det også satt i gang en voksenopplæringsklasse i helsearbeiderfaget med 25 elever. Likedan begynte 14 elever med tilsvarende undervisning i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling er et satsingsområde for Sarpsborg kommune. Målet er at kommunen skal ha kompetanse til å løse dagens oppgaver og møte framtidens utfordringer. Dette innebærer en kontinuerlig videreutvikling av kommunens og medarbeidernes faglige, sosiale, personlige og organisatoriske kompetanse. Et eksempel på dette er lederutviklingsprogrammet, der man høsten 2008 startet opp en gruppe for nye ledere. Lederutviklingsprogrammet for de nye lederne ble gjennomført og avsluttet i Det har vært arrangert Treffpunkt med kommuneledelsen for ca. 150 nytilsatte medarbeidere, og årets utgave av Begeistringsseminaret samlet medarbeidere. Innen de ulike fagområdene gjennomføres det betydelig kompetanseutvikling i form av kurs, seminarer og veiledning. Kommunens interne instruktørgruppe har vært med som veiledere i prosessen omkring HR Det ble høsten 2009 gjennomført en kompetansekartlegging av all formell utdanning for alle ansatte i Sarpsborg kommune. Likestilling Situasjonen på likestillingsområdet er illustrert gjennom flere tabeller, og årsrapporten er utvidet i forhold til tidligere år, i tråd med anbefaling fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Handlingsprogrammet for 2009 satte mål om å bedre kjønnsbalansen i områder der det ene kjønnet er underrepresentert. Dette er illustrert gjennom en tabell som viser sammensetningen i ledergruppene, da kjønnsmessig sammensetning av ledergruppene vil fungere som rollemodell. Det har skjedd en positiv utvikling på området, blant annet som følge av endret organisering. -16-

17 Ledere etter kjønn Ledergruppe Menn Kvinner Kvinneandel Kommuneledelsen ,3 % 2009 Enhetsledere ,0 % Kommuneledelsen ,9 % Virksomhetsledere ,1 % 2008 Seksjonsledere ,4 % Tallene for 2009 er kjørt pr. februar Etter omorganisering er betegnelsene virksomhetsleder og seksjonsleder slått sammen til enhetsleder. Det må likevel bemerkes at ledersammensetningen fortsatt er skjev når man ser den opp mot sammensetningen av medarbeiderstaben totalt, som er 80 % kvinner og 20 % menn. Dette forholdstallet er veldig typisk for norske kommuner, og det er svært liten endring fra 2008, slik det framgår av tabellen nedenfor. Ansatte etter kjønn Kvinner Menn Totalt 2008 Kvinner Menn Totalt 2009 Antall ansatte Årsverk Andel K/M i % 79,6 20, Tallene for 2009 er pr. februar Tilsvarende bilde tegner seg i neste tabell, som viser fordelingen på stillingsprosenten for kvinner og menn. Ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn i kommunen Stillingsstørrelse i % Kvinner Menn % % , % 86 8 % % % % % , % 78 7 % % % Det vises for øvrig til avsnittet Uønsket deltid. Neste tabell viser i hvilken grad det er mor eller far som er hjemme ved sykt barn. Tabellen må tolkes opp mot fordelingen av kvinner/menn i arbeidsstokken, som er 80/20. Fravær Kvinner Menn Kvinneandel Hjemme med sykt barn ,1 % Hjemme med sykt barn ,9 % Fraværet er summert til antall dagsverk. Tallet for 2009 inneholder også fravær med refusjon fra folketrygden. Når det gjelder belastninger knyttet til overtidsarbeid, har det vært en positiv utvikling sammenliknet med Også denne tabellen må sees på bakgrunn av forholdstallet kvinner/menn som er 80/20. (tall i kr) Overtidsbetaling Kvinner Menn Kvinneandel ,9 % ,3 % -17-

18 Tabellen for lønnsspenn viser minimum og maksimum innenfor årslønn og avspeiler den tariffmessige likelønnen for kvinner og menn innenfor det kommunale tariffverket. Lønnsspenn for årslønn 2009 Stillingskode Stillingsbetegnelse Kvinner Menn 6572 Assistent Fagarbeider Vernepleier Spesialsykepleier Lærer Adjunkt Adjunkt med tilleggsutdanning Lektor med tilleggsutdanning Kap 5 Hovedtariffavtalen Kap 3 Hovedtariffavtalen Tallene er tatt ut i februar De to neste tabellene viser et noe annet bilde når det reelle lønnsnivået framstilles, korrigert for de ulike faktorene alder, ansiennitet, arbeidstakergruppe, stillingskode og utdanning. Det er positivt å observere at Sarpsborg kommune gjennomgående kommer bedre ut enn landsgjennomsnittet. Lønnsforhold for 2009 justert for ulike faktorer. Gjennomsnittlig fortjeneste pr. månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn pr. månedsverk for kvinner i prosent av menns lønn. Fastlønte hovedstillinger i Kommuner og fylkeskommuner Kvinners månedsfortjeneste i prosent av menns Sarpsborg kommune Kvinners grunnlønn i prosent av menns Kvinners månedsfortjeneste i prosent av menns unntatt Oslo Kvinners grunnlønn i prosent av menns Justert for Alder Ansiennitet Arbeidstakergruppe Stillingskode Utdanning Tabell pr Kilde: KS Når det gjelder spesiell tiltak på likestillingsfeltet bør det nevnes at bystyret i løpet av året vedtok Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i Sarpsborg kommune. Kommunen som arbeidsgiver og rollemodell i lokalsamfunnet er der viet et eget kapitel, og dette arbeidet er under videreføring i et utvidet perspektiv i Plan for toleranse i samfunn og tjenesteyting. I april arrangerte det kommunale likestillingsutvalget ettermiddagsseminar for politikere og saksbehandlere, med foredragsholder fra LDO. I juni ble det gjennomført et konsultasjonsmøte hos LDO med etterfølgende pressebriefing, der Sarpsborg kommune fikk positiv omtale. -18-

19 Strategiske prosesser Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2009 Status Vedtatte planer Livsfasestrategi. Utvikle og iverksette livsfasetiltak. Igangsatt. Videreføres i Planer som skal utarbeides Arbeidsgiverpolitikk. Fornyet arbeidsgiverpolitisk plattform til Igangsatt. Videreføres i Plan for integrering av innvandrere. Prosjekter/Enkelt saker Heltid fremfor deltid forbedret arbeidsgiverutvikling og bruk av bemanningsressursene. Omdømmebygging og rekruttering. Økt satsing på lærlinger (ungdom og voksne). Inkluderende arbeidsliv, inkl. Kval.komm.progr. politisk behandling. Kartlegging av utdanningsbehov. Ansatte med uønsket deltid får økt stillingsstørrelse. Det er ferdigstilt strategidokument for rekruttering og iverksatt tiltak. Antallet unge lærlinger er økt og det er gjennomfør bedriftsintern utdanning fram til fagbrev for voksne. Målene i IA-avtalen og Kvalitetskommuneprogrammet oppfylles. Ikke igangsatt. Ses i sammenheng med Plan for toleranse i samfunn og tjenesteyting. Prosjektet gjennomført. Arbeidet videreføres i linjen. Igangsatt. Videreføres i 2010 Gjennomført. Igangsatt. Videreføres i Måltavle Sarpsborg kommune- Medarbeider Resultat Måle tidligere metode måling Resultat sist måling Mål Måleindikatorer for tjenesten Ambisjons nivå MEDARBEIDER M.1 Kompetente og engasjerte medarbeidere og ledere M.1.1 Kompetansenivå DK M 1.2 Engasjement MU 24,37 24,49 24,65 M 1.3 Lærlinger og fagutdanning DK lærlinger DK 3 5 Lære-kandidater DK voksene skoleelever M.2 Attraktiv arbeidsgiver M 2.1 Søkere på stilling DK M 2.2 Turnover DK 0,68 % 2,87 % M 2.3 Omstilling 1,41 0/00 1,03 0/00 <2 promille av lønnsbudsjett M 2.4 Likestilling M 2.5 Uønsket deltid M. 3 Utviklende arbeidsmiljø M 3.1 Ansattes oppfatning MU ,23 24,29 24,65 M 3.2 Sykefravær DK 8,94 % 8,80 % 7,90 % M 3.3 Inkluderende arbeidsliv DK Se egen tabell Se egen tabell M 3.4 Medarbeidersamtaler DK 36 % 51 % 85 % BU- brukerundersøkelse LR-Lokal registrering DK-Datakilde MU-Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen er delt opp i en Arbeidsmiljø og engasjement (MU 1-6) og en Strategi del, med 6 påstander på hver del. Maksimal verdi på påstandene er 5. Høyeste mulige verdi pr. del vil derfor bli 30 (6X5). Indikatoren engasjement er regnet ut ved å bruke gjennomsnittet av de to delene. Turnover er definert som antall årsverk som har sluttet i % av antall faste årsverk Indikatorer som er overstreket er foreløpig ikke definert. -19-

20 Økonomisk resultat Måltavle Sarpsborg kommune- Økonomi Økonomi Ø.1 Mål Måleindikatorer for tjenesten Måle metode Resultat tidligere måling Resultat sist måling Ambisjons nivå Kommuneøkonomi som sikrer handlingsrom over tid Ø 1.1 Netto driftsresultat DK -2,5 % 0,4 % >3% Ø 1.2 Netto lånegjeld i % av brutto driftsresultat DK 56,7 % 59,4 % <70% Ø 1.3 Ø 1.4 Ubenyttet disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter DK 2,9 % 1,4 % >8% Avkastningsgrad finans (meravkastning utover referanseindeks ST1X (2,1% i 2009)) DK -25,2 % 8,7 % >1,5% Ø. 2 God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse Ø 2.1 Avvik regnskap/budsjett DK 1,6 % 0,1 % <0* Ø 2.2 Kostnad per enhet DK * Måltallet er aggregert budsjettavvik for tjenestene i % av netto driftsbudsjett. (pluss= merforbruk) Økonomisk oversikt drift (tall i kr) Regnskap 2009 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat

21 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Netto driftsresultat Netto driftsresultat er et mye benyttet overskuddsbegrep innenfor kommunal økonomi og måles vanligvis i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat må minst være tilstrekkelig til å dekke netto avsetninger og tidligere års merforbruk. Et positivt netto driftsresultat kan avsettes til bruk i senere budsjettår til finansiering av drifts- og/eller investeringstiltak eller til dekning av tidligere års merforbruk i inneværende regnskapsår. Det er anbefalt at en kommune over tid bør ha et årlig netto driftsresultat på minst 3 % for at den skal kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. I det ligger at kommunen bør ha et overskudd på den løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital til investeringene og samtidig gir rom for avsetninger som kan brukes til å utligne fremtidige svingninger i driftsinntektene. Ved et lavere netto driftsresultat må kommunen regne med at den enten ikke vil være i stand til å fornye sine bygg og anlegg i takt med slit og elde, gjeldsgraden vil øke og/eller at det ikke være rom for å bygge opp tilstrekkelig frie fond for å kunne opprettholde et stabilt tjenestenivå ved fremtidige svingninger i driftsinntektene. Et netto driftsresultat på 3 % tilsvarer 83,0 mill. kr for Sarpsborg kommune i Til sammenligning ble årets netto driftsresultat 11,0 mill. kr, som ga et regnskapsmessig overskudd på 9,8 mill. kr. I forhold til 2008 er netto driftsresultat forbedret med 74,0 mill. kr. Figuren nedenfor viser at netto driftsresultat for Sarpsborg kommune svinger i takt med kommune- Norge for øvrig. Noen gode år for norske kommuner med klart forbedret kommuneøkonomi er blitt avløst av en periode med strammere rammebetingelser. Det er lett og se at endringene i kommunenes -21-

22 % ÅRSRAPPORT 2009 økonomi i stor grad faller sammen med konjunktursvinginger både nasjonalt og internasjonalt. Med svakere økonomisk vekst som følge av den internasjonale finanskrisen, Norges sterke knytning til internasjonal økonomi og regjeringens varslede reduksjon i bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet er det derfor liten grunn til å være optimistisk når det gjelder vekst i kommuneøkonomien de neste 4-5 årene. 10 Netto driftsresultat Sarpsborg kommune Landet utenom Oslo Kommunegruppe 13 År Netto lånegjelde i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er et uttrykk for hvor stor gjeldsbelastning kommunen har i forhold til sine driftsinntekter. Diagrammet nedenfor viser at gjelden som andel av brutto driftsinntekter har økt fra om lag 50 % til i underkant av 60 % i løpet av 6 år. Utviklingen er den samme i de fleste andre norske kommuner med unntak av de to siste årene hvor andre kommuner har en mindre vekst eller sågar en nedgang i sin gjeldsbyrde. Diagrammet viser at Sarpsborg kommune nærmer seg, men forutsatt ligger under landsgjennomsnitt. Økt gjeldsbyrde i forhold til brutto driftsinntekter vil med uforandret rente gjøre at kommunen må bruke en stadig større andel av sine driftsinntekter til å dekke renter og avdrag på lån med tilsvarende mindre igjen til drift. Bystyret vedtok i 2009 et mål om at gjeldens andel av brutto driftsinntekter ikke skal overstige 70 %. Gjeldsgraden ved utgangen av 2009 var 59,4 % mot 56,7 % i Den stadig økende gjeldsbyrden i forhold til brutto driftsinntekter er en utfordring for hele kommunesektoren. Norske kommuner har høy kreditverdighet og har etter staten og statsforetak de beste lånebetingelsene i kreditmarkedet. Kommunen kan derfor normalt foreta opplåning til bedre rentebetingelser enn kommunen midlertidig kan plassere de samme midlene innenfor rammen av reglene i finansreglementet om plassering av kortsiktig likviditet, dvs. med lav finansiell risiko. Det lønner seg derfor for en kommune å foreta opplåning så snart som mulig etter at gyldig vedtak foreligger og samtidig betale sine avdrag så sent som mulig for å utnytte de muligheter som ligger i en positiv avkastning på lånte midler. Dette handler ikke om spekulasjon med kommunens midler, men om god finansiell styring til fordel for kommunen. -22-

23 70,0 % Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 65,0 % 60,0 % 55,0 % 50,0 % 45,0 % 40,0 % Sarpsborg Gr. 13 Landet utenom Oslo Spesifikasjon av driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter Kommunens driftsinntekter for 2009 fremgår av diagrammet nedenfor. Skatt og rammetilskudd utgjør til sammen mill. kr, som tilsvarer 58,9 % av kommunens samlende driftsinntekter. Skatt og rammetilskudd bestemmes i stor grad av staten gjennom statsbudsjettet. Dette betyr i realiteten at det er staten som bestemmer kommunens inntektsnivå og dermed også hva kommunen kan bruke på drift. Regnskap 2009 Inntekts- og formueskatt 33 % Eiendomsskatt 4 % Brukerbetalinger 3 % Andre salgs- og leieinntekter 9 % Overføringer med krav til motytelse 16 % Andre statlige overføringer 9 % Rammetilskudd 26 % -23-

24 Driftsutgifter Kommunens sammensetning av totale driftsutgifter for 2009 er vist i diagrammet nedenfor. Kommunens samlede driftsutgifter økte med 206 mill. kr, tilsvarende 8 % fra 2008 til Økningen i inntekter er til sammenligning 260 mill. kr. At driftsinntektene økte mer en driftsutgiftene viser at aktivitetsnivået i løpet av 2009 er tilpasset inntektene etter at regnskapet i 2008 viste et negativt netto driftsresultat. Regnskap 2009 Avskrivninger Overføringer 4 % 12 % Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteprod. 6 % Kjøp av varer og tjenester 16 % Lønnskostnader 62 % Økonomisk resultat per hovedutvalgsområde Fordeling av netto ressursramme 2009 pr. hovedutvalg Tall i kr Regnskap 2008 Revidert budsjett Regnskap Avvik i kr Avvik i % av budsjett 2008 Tjeneste Skole og oppvekst ,0 % Kultur ,3 % Helse og sosial ,1 % Teknikk og miljø ,4 % Rådmann inkl. støttefunksjoner ,3 % Sum ,0 % Kommunens tjenester inklusiv rådmann med støttefunksjoner hadde samlet sett et budsjettavvik på 0,2 mill. kr i forhold til revidert budsjett. Selv om det er negative avvik på de to største politikkområdene, helse og sosial samt skole og oppvekst, er avviket samlet sett helt marginalt. Merforbruket innenfor helse og sosial er i hovedsak knyttet til tjenestene sykehjem, bofellesskap, hjemmetjenester og barnevern. Innenfor skole og oppvekst er merforbruket først og fremst knyttet til skole. Mindreforbruket innenfor rådmannen med støttefunksjoner skyldes nettovirkningen av ikke fordelte lønns- og pensjonsutgifter samt innsparing på andre poster. -24-

25 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet avsluttes separat og viser investeringer, utlån og avsetninger samt hvordan investeringene er finansiert. Inntekter som kan føres i investeringsregnskapet er salgsinntekter, salg av driftsmidler og fast eiendom. GKRS 1 nr 4 regulerer hvilke utgifter som kan føres i investeringsregnskapet. Kravene er at anskaffelsen av eiendelen skal være til varig eie eller bruk, en økonomisk levetid på minst 3 år og en verdi som overstiger kr (Tall i 1000 kr) Økonomisk oversikt investeringer R 2009 B 2009 R 2008 Sum inntekter Sum utgifter Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Sum finansieringer Udekket/udisponert Prosjekter med merforbruk og prosjekter med manglende bevilgning/finansiering i investeringsregnskapet er finansiert ved bruk av ubenyttede lånemidler tilhørende eldre, avsluttede prosjekter og ikke budsjetterte inntekter fra salg av fast eiendom. I sum utgjør dette kr Diagrammene nedenfor viser investeringer gjennom året og hvordan de er finansiert. Dekning av Avsatt til tidligere års ubundne fond udekket 2 % underskudd 2 % Kjøp av aksjer 6 % Utlån 15 % Avdrag på lån 1 % Investeringsutgifter Anleggsmidler 69 % Avsatt til bundne fond 5 % Diagrammet viser at investeringer i anleggsmidler utgjør ca 70 %. 1 GKRS God Kommunal Regnskapsskikk -25-

26 Bruk av disposisjonsfond -8 % Overført fra driftsregnskapet -3 % Finansiering av investeringer Bruk av ubundne investeringsfond -9 % Mottatte avdrag på utlån -7 % Bruk av lån -73 % 73 % av årets investeringer er finansiert ved lån. Dette forteller om en relativt lav egenfinansiering av investeringene. Over tid er det kun økt sparing i form av et styrket netto driftsresultat som vil kunne bidra til å øke egenfinansieringen av investeringene og samtidig stanse økningen i lånegjeldens andel av brutto driftsinntekter. En detaljert oversikt over samtlige investeringer gjennom året er vist i vedlegg til årsrapporten. Bystyret har bestemt at investeringer over 10,0 mill. kr skal avsluttes gjennom særskilte saker til bystyret. Øvrige investeringer avsluttes i forbindelse med tertial- eller årsrapporteringen. Prosjekter som avsluttes fremgår av vedlegg til årsrapporten. Finansiering av prosjekter med merforbruk og prosjekter med manglende bevilgning/finansiering i investeringsregnskapet fremgår av egen note til årsregnskapet. -26-

27 Fondsbeholdninger Fond er regnskapsmessig avsetninger i tidligere eller innværende regnskapsår til egenfinansiering av investeringer eller dekning av driftsutgifter i kommende budsjettår. Kommunens fondsbeholdning kan deles i fire; bundne og ubundne driftsfond og bundne og ubundne investeringsfond. Ubundne driftsfond (disposisjonsfond) kan brukes både til drifts- og investeringsformål. Budne fond er midler avsatt til bestemte drifts- eller investeringsformål. Størrelsen på fondsbeholdningen kan si noe om den økonomiske handlefriheten i kommunen. For perioden har kommunens beholdning av fondsmidler utviklet seg slik: Fondsbeholdning (Tall i kr) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne selvkostfond vann Bundne selvkostfond avløp Bundne selvkostfond renovasjon Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Det meste av kommunens disposisjonsfond er bevilget til investeringsprosjekter som er under realisering eller forventes å bli realisert i løpet av de neste to årene. Så fremt ikke overskuddet på den løpende drift (netto driftsresultat) økes kan det forventes en ytterligere reduksjon i fondsmidlene. Reduserte fondsmidler påvirker kommunens beholdning av likvider og gir reduserte finansinntekter. (Tall i kr) Fond Disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne selvkostfond vann Bundne selvkostfond avløp Bundne selvkostfond renovasjon Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum fond Disposisjonsfondet utgjør 163,4 mill. kr pr hvorav 39,1 mill kr foreløpig ikke er disponert. Ubenyttet disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter utgjør dermed kun 1,4 % av driftsinntektene. -27-

28 Finans Plassering og forvaltning av kortsiktig likviditet til driftsformål (Tall i kr) Driftslikviditet pr pr pr pr Konsernkonto DnB NOR Meravkastning i forhold til Overskuddslikviditet pr plassering konsernkonto Nordea Halden Sparebank Sparebank 1 SR-Bank DnB NOR Bank ASA Rygge-Vaaler Sparebank Halden Sparebank Skagen Høyrente Institusjon Danske Fund Norsk Likv. Inst Pluss Likviditet II KLP Pengemarked Storebrand Likviditet DnB NOR Likviditet 20 (IV) Alfred Berg Likviditet Sum Aktiva Bankinnskudd Sertifikater 0 Obligasjoner 0 Pengemarkedsfond Sum kortsiktig likviditet Kommunen har god likviditet med en samlet beholdning av likvide midler pr på 855,7 mill. kr. Det er bekymringsfullt at en så stor andel som 697,8 mill. kr av dette er ubrukte lånemidler. I kassebeholdningen inngår også ubrukte fondsmidler på 348,5 mill. kr hvorav 246,5 mill. kr er bundet opp i allerede vedtatte drifts- og investeringsprosjekter. Dersom vi antar at kommunen fullfører alle drifts- og investeringsprosjekter/-tiltak det er avsatt midler til uten å iverksette nye prosjekter som gir nye låneopptak, ville kommunen i praksis ende opp med en negativ kassabeholdning på om lag 90,0 mill. kr, gitt at alle andre forhold som påvirker beholdningen av likvider forblir uendret. Dette er ikke et realistisk scenario, men viser allikevel at kommune også ut fra et likviditetssynspunkt har behov for å bygge opp reserver ved å planlegge med et overskudd på den løpende drift. 755 mill. kr var ved utgangen av året plassert utenfor konsernkontoen. Siden har dette gitt en meravkastning på 7,2 mill. kr i forhold til å ha midlene stående på konsernkontoen. Kommunen hadde pr en trekkrettighet på 100 mill. kr tilknyttet konsernkontoen i DnB NOR. Plassering og forvaltningen av kortsiktig likviditet er i henhold til vedtatt strategi i finansreglementet. -28-