STRATEGISKE PROSESSER HOVEDUTVALGSOMRÅDE SKOLE OG OPPVEKST STRATEGISKE PROSESSER HOVEDUTVALGSOMRÅDE KULTUR... 48

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGISKE PROSESSER... 37 HOVEDUTVALGSOMRÅDE SKOLE OG OPPVEKST... 44 STRATEGISKE PROSESSER... 45 HOVEDUTVALGSOMRÅDE KULTUR... 48"

Transkript

1 RÅDMANNENS FORORD... 2 SAMFUNNSRESULTATER... 3 DEMOGRAFI... 3 SAMFUNNSMÅLTAVLER... 4 MEDARBEIDERRESULTATER REKRUTTERING OG OMSTILLING INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SKADER UØNSKET DELTID MEDARBEIDERSAMTALER LÆRLINGER KOMPETANSEUTVIKLING LIKESTILLING STRATEGISKE PROSESSER ØKONOMISK RESULTAT ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT NETTO DRIFTSRESULTAT NETTO LÅNEGJELDE I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER SPESIFIKASJON AV DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER ØKONOMISK RESULTAT PER HOVEDUTVALGSOMRÅDE INVESTERINGSREGNSKAPET FONDSBEHOLDNINGER FINANS HOVEDUTVALGSOMRÅDE HELSE OG SOSIAL RESULTATOMRÅDE ØKONOMI RESULTATOMRÅDE BRUKER STRATEGISKE PROSESSER HOVEDUTVALGSOMRÅDE SKOLE OG OPPVEKST RESULTATOMRÅDE ØKONOMI RESULTATOMRÅDE BRUKER STRATEGISKE PROSESSER HOVEDUTVALGSOMRÅDE KULTUR RESULTATOMRÅDE ØKONOMI RESULTATOMRÅDE BRUKER STRATEGISKE PROSESSER HOVEDUTVALGSOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ RESULTATOMRÅDE ØKONOMI RESULTATOMRÅDE BRUKER STRATEGISKE PROSESSER RÅDMANNEN INKLUDERT STØTTEFUNKSJONER RESULTATOMRÅDE ØKONOMI HANDLINGSROM RESULTATOMRÅDE BRUKER STRATEGISKE PROSESSER VEDLEGG INVESTERINGSOVERSIKT RESULTAT VIRKSOMHETER

2 Rådmannens forord Kommunen har en helt sentral rolle i lokalsamfunnet som samfunnsutvikler, forvaltningsmyndighet og tjenesteleverandør. I tillegg er kommunen med sine vel 4000 ansatte Sarpsborgs største arbeidsplass. Dette gir kommunen en spesiell posisjon i forhold til å kunne påvirke innbyggernes ve og vel og et særlig ansvar i utvikling av byen Sarpsborg. Visjonen om å være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge har stått fast som en rettsnor for vårt arbeid og våre prioriteringer gjennom året. Det er gjennomført en innbyggerundersøkelse og flere brukerundersøkelser gjennom året. Innbyggerundersøkelsen viser at kommunen som sådan har et godt omdømme med resultat over landsgjennomsnittet på de fleste av spørsmålene. Derimot scorer kommunen ikke spesielt godt når landets befolkning blir spurt om hvor de synes det er mest attraktivt å bo. En foreløpig vurdering av resultatene fra brukerundersøkelsene innenfor helse og sosial viser at brukerne gjennomgående er fornøyd med tjenestene, men samtidig at det er et forbedringspotensiale på områder som informasjon og medvirkning. Resultatene innenfor skole viser et kunnskapsnivå litt under landsgjennomsnitt, men samtidig at elevene trives svært godt. Oppnådde resultater bør ses i lys av det faktum at Sarpsborg har inntekter godt under landsgjennomsnitt. Handlingsrom 2016 et omfattende prosjekt med sikte på å skape økonomisk handlingsrom gjennom effektivisering av organisasjonen og bedre ressursutnyttelse er gjennomført. Prosjektet har hatt bred involvering og stort engasjement fra både ledere, ansatte og tillitsvalgte. Prosjektet har for mange ansatte vært krevende utenpå en hektisk hverdag, men har samtidig frembrakt en rekke nye tanker og muligheter for å gjøre kommunene mer effektiv. For å bringe balanse i økonomien er kostnadsbesparende tiltak på til sammen 47,0 mill. kr innarbeidet i budsjettet for Som følge av prosjektet har 14 seksjoner og 51 virksomheter blitt til 54 selvstendige enheter med et klart ansvar for både fag, personell og økonomi. Samtidig er antall årsverk redusert med 43. Den politiske organiseringen er endret ved at fire hovedutvalg er omgjort til komiteer som hver for seg er gitt ansvar for saker innenfor hele det kommunale saksfeltet og ikke lenger bare de tradisjonelle, sektorvise saksområdene. Etter lang tids forberedelser og et stort økonomisk spleiselag mellom staten, fylkeskommunen, kommuner i Østfold og næringslivet er det klart for bygging av Science Center Østfold på Grålum. Senteret blir et regionalt viten- og opplevelsessenter for skoler, familier og reiseliv og samtidig et arkitektonisk landemerke langs Norges viktigste forbindelseslinje til Europa E6. Senteret bidrar dermed på flere måter til å sette Sarpsborg på kartet. Gjennom året er første spadestikk tatt for bygging av nytt sykehjem på Haugvoll med enkeltrom for alle beboere. Ny ungdomsskole på Grålum ble sluttført og landets første allaktivitetsanlegg ble åpnet på Sandbakken. Kommunens driftsøkonomi er snudd fra underskudd til overskudd i løpet av året. Netto driftsresultat endte på 11,0 mill. kr mot -63,0 mill. kr i 2008, en forbedring på 74,0 mill. kr. Allikevel gir det grunn til bekymring at kommunen har et netto driftsresultat godt under landsgjennomsnitt samtidig som kommunens lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter har økt fra 50 til 60 % i løpet av seks år og dermed raskt nærmer seg gjennomsnitt for landet har vært et spennende år, men samtidig krevende og med et sterkt fokus på omstilling. Jeg vil uttrykke min anerkjennelse til alle ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og folkevalgte for stort engasjement og godt samarbeid gjennom året. Sarpsborg, april 2010 Einar Evensen -2-

3 ÅRSRAPPORT 2009 Samfunnsresultater Demografi 7000 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling år 6-15 år år år 67 år + Sarpsborg - Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret Folkemengde Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Sarpsborg har hatt en betydelig befolkningsvekst over en årrekke. Veksten de senere årene skyldes i hovedsak tilflytting, særlig fra ikke-vestlige land. I 2008 og 2009 bidro også store fødselsoverskudd til befolkningsveksten. -3-

4 Samfunnsmåltavler Det ble gjennomført en innbyggerundersøkelse mot slutten av 2009 og denne benyttes for å belyse en del ulike tema. Undersøkelsen er basert på en skala fra 1 til 6 hvor 1 er dårligst og 6 er best score. Middelscore ligger på 3,5. I flere av tabellene vises det til score for Sarpsborg, et snitt for landet og angivelse av score for høyeste og laveste kommune. I undersøkelsen hadde Sarpsborg noen spørsmål som andre kommuner ikke hadde med. For disse angis det kun score. Sarpsborg kommune skal ha et godt omdømme og innbyggere som er stolte av kommunen. Omdømme internt Sarpsborg Snitt Høyest Lavest Hvor fornøyd er du med servicetilbudet? 4,5 4,2 4,9 3,3 Hvor fornøyd er du med boligtilbudet? 4,1 3,9 4,6 2,6 Hvor fornøyd er du med kultur- og idrettstilbudet? 4,5 4,4 5,6 3,7 I hvilken grad vil du anbefale dine venner og bekjente å flytte til din kommune? 4,5 4,6 4,9 3,9 Jeg er stolt av å være fra Sarpsborg 4,5 (Innbyggerundersøkelsen 2009) -4-

5 Omdømme eksternt Attraktivitetsindeksen for kommunene i Østfold, perioden Tallene til venstre angir rangering blant de 430 kommunene i Norge. Attraktivitetsbarometeret indikerer hvor landets befolkning synes det er mest attraktivt å bo. Undersøkelsen baserer seg bl.a. på netto flytting til/fra regioner og kommuner relatert til arbeidsplasser, pendlingsmuligheter og bostedskvaliteter. Sarpsborg ligger på noenlunde samme nivå som Fredrikstad, men under nivået for Moss og Halden. (Næringsanalyse for Østfold 2009) Kommunens fortrinn og attraksjoner skal profileres Sarpsborg 1000 års jubileet er viktig for Sarpsborg 4,9 Sarpsborg har attraksjoner som gjør byen synlig 3,8 Sarpsborgs historie er viktig for kommunens identitet 4,9 Sarpsborg har et vakkert bysentrum 3,3 Markedsføringen av Sarpsborg er god 3,3 (Innbyggerundersøkelsen 2009) Sarpsborg kommune skal ha engasjerte innbyggere Deltakelse i frivillighetsarbeid Sarpsborg Snitt land Har du i løpet at de siste 2 årene hatt verv eller oppgaver i forbindelse med frivillige organisasjoner, fritidsaktiviteter, innsamlinger, idrettslag el.l? 40,6 % 55,8 % Deltakelse i nærmiljø Sarpsborg Snitt land Har du i løpet at de siste 2 årene deltatt på dugnad i nærmiljøet, foreldresamarbeid/kjøring? 42,1 % 55,8 % (Innbyggerundersøkelsen 2009) Resultatet fra Sarpsborg er sammenlignet med et landsgjennomsnitt regnet ut fra 15 kommuner. Dette er 2 store bykommuner og 13 små kommuner. Det er vanlig at store bykommuner oppnår lavere score enn små kommuner. -5-

6 Sarpsborg skal ha en skole som motiverer for læring Sarpsborg Østfold fylke Utdanningsmål yrkesfaglig 21 % 25 % Utdanningsmål høyere utd. 48 % 46 % Utdanningsmål 3-årig øk./adm. 9 % 5 % (Ungdomsundersøkelsen 2008) I Ungdomsundersøkelsen 2008 sier over halvparten av de spurte at de har planer om å ta høyere utdanning. Dette er positivt, men erfaringer viser at det er utfordrende å få elever til å opprettholde disse planene gjennom videregående skole. Barn og unge mestrer Indikatorer fremgår av måltavlen for Grunnskole, SFO og voksenopplæringen på side 45. Det er indikatorene motivasjon for læring, trivsel, mobbing og veiledning i fagene som er relevante for barn og unges mestring. Utviklende læringsmiljø Indikatorer kan leses i måltavlen for Grunnskole, SFO og voksenopplæringen på side 45. Det er indikatorene grunnskolepoeng og leseferdigheter (5. til 8. trinn) som er relevante for et utviklende læringsmiljø. Tjenester fra kommunen Sarpsborg Snitt Høyeste Laveste Hvor fornøyd var du med grunnskolen? 4,5 4,3 4,6 4 Hvilket inntrykk har du av grunnskolen? 4,2 4,1 4,4 3,7 (Innbyggerundersøkelsen 2009) -6-

7 Utdanningsnivå - % av befolkningen over 16 år sortert etter universitets- og høyskoleutdanning over fire år Grunnskolenivå Videregående skole nivå Universitets- og høyskolenivå Universitets- og høyskolenivå Uoppgitt eller ingen fullført utdanning fire år over fire år Sarpsborg 34,7 43,0 15,5 2,6 4,1 Fredrikstad 32,5 41,7 18,1 4,2 3,6 Moss 31,0 40,6 18,0 5,2 5,2 Halden 33,0 43,2 17,2 3,8 2,8 Landet 28,6 41,3 19,5 6,1 4,6 (Nedre Glommaregionen - Plangrunnalg Østfold Analayse) Andelen med høyere utdanning i Sarpsborg har økt de siste årene. Økningen er imidlertid lavere enn for andre kommuner, snittet i Østfold og i landet som helhet. Det skal legges stor vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge Sarpsborg Østfold fylke Andel dagligrøykere 4 % 7 % Driver konkurranseidrett 55 % 49 % Har forsøkt doping 7 % 4 % Drikker brus daglig 38 % 30 % Dårlig luftkvalitet 14 % 19 % Innvandrerbakgrunn får lett venner 74 % 66 % Venner hjelper hvis behov 81 % 75 % (Ungdomsundersøkelsen 2008) Ungdomsundersøkelsen 2008 viser at ungdommer opplever å ha god helse, de trives på skolen, opplever nærmiljøet sitt som rolig og trygt og det er lett å få venner. Undersøkelsen viser at det er sosiale ulikheter i helse. Blant ungdom med høy sosioøkonomisk status er det en høyere andel som vurderer helsa si som god og svært god enn blant ungdom med lav sosioøkonomisk status. De er også mer fysisk aktive, spiser mer grønnsaker og fisk og oftere frokost. Det er ingen forskjell i bruk av tobakk, men det synes å være noe mer bruk av rusmidler blant ungdom med lav sosioøkonomisk status. Hvor fornøyd var du med Sarpsborg Snitt Høyeste Laveste barnehagetjenesten? 5 4,9 6 4,6 oppvekstmiljøet for barn og unge? 4 4,3 5 4 leke- og aktivitetsområder? 3,7 3,7 4 3,4 fritidstilbudet til ungdom? 4,5 4,2 4,6 3 muligheten til å delta i idrett? 4,7 4,7 6 4,4 tilrettelegging for friluftsliv? 4,3 4,5 4,9 4 naboskap og sosialt fellesskap? 4,5 4,6 4,8 4 tilrettelegging for fotgjengere? 3,2 3,4 4 2,6 (Innbyggerundersøkelsen 2009) -7-

8 Sarpsborg kommune skal ha god omsorg og inkludering Opplevd kvalitet Hvor fornøyd var du med Sarpsborg Snitt Høyeste Laveste integrering av innvandrere i Sarpsborg 3, møteplasser der du kan treffe andre? 3,9 3,8 4,4 3,1 kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner? 3,3 3,4 4,3 2,9 med hjemmehjelpstjenesten? 3,9 4,4 5,2 3,7 med hjemmesykepleietjenesten? 4,4 4,7 5,3 4,3 med heldøgns omsorgstjenesten/sykehjemstjenesten? 4,4 4,5 5,3 3,8 (Innbyggerundersøkelsen 2009) Satsing på kunnskaps-, teknologi- og kulturbasert næring Tall fra Østfold Analyse 2009 viser at det er et arbeidsmarkedsunderskudd innenfor både høyskoleyrker og akademiske yrker i Nedre Glommaregionen. Det betyr at det er et klart underskudd på arbeidsplasser som krever høyere utdanning. Innenfor naturvitenskaplige og tekniske fag er sysselsettingsunderskuddet størst. Det er imidlertid overskudd på arbeidsplasser innenfor helse- og sosialfag. Hvor fornøyd er du med Sarpsborg Snitt Høyest Lavest muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet? 4,4 4,1 4,6 3 Det er viktig at ungdommen i Sarpsborg tar høyere utdanning 5, (Innbyggerundersøkelsen 2009) -8-

9 ÅRSRAPPORT Registerte arbeidsledige i Sarpsborg Menn Kvinner Sum Arbeidsledigheten er i sterkt vekst etter å ha vært svært lav 4-5 år. Arbeidsledigheten blant menn øker sterkere enn for kvinner. Arbeidsstedskommune for sysselsatte bosatt i Sarpsborg Oslo/Akershus; 1698 Annet; 536 Resten av Østfold; 2437 Fredrikstad/ Hvaler; 4529 Sarpsborg; % av de sysselsatte sarpingene pendler ut av kommunen. Ca pendler til Fredrikstad mens det er ca som pendler motsatt vei. Totalt sett er utpendlingen personer, mens innpendlingen til kommunen er Det betyr at Sarpsborg har et underskudd på arbeidsplasser. -9-

10 Kommunens miljøutfordringer bedres gjennom god infrastruktur Andel kollektivtrafikk. Kollektivtransporten har en nedgang på 1 % siste år, mens veksten i biltrafikken har vært på 3,2 % (Østfold). Glommaringen har imidlertid hatt en økning på 3,5 % fra 2008 til Hvor fornøyd var du med Sarpsborg Snitt Høyest Lavest kollektivtilbudet innenfor kommunen? 3,6 3,1 4 2,2 kollektivtilbudet inn og ut av kommunen? 3,9 3,5 4,1 2,2 tilrettelegging for syklister? 2,9 3,2 3,9 2,2 (Innbyggerundersøkelsen 2009) Luftforurensing Svevestøv - årsgjennomsnitt Mye forurenset 2 % Noe forurenset 8 % Lite forurenset 90 % Mye forurenset 0,5% Svevestøv - sommer Noe forurenset 4 % Svevestøv - vinter Svært forurenset 1 % Mye forurenset 3 % Noe forurenset 14 % Lite forurenset 96 % Lite forurenset 82 % Luftkvaliteten i 2009 i nedre Glommaregionen (målt som svevestøv, PM10). I 2009 ble det registrert 23 døgn med overskridelse av grenseverdien. I henhold til forurensingsforskriften er det tillatt med inntil 35 overskridelser før det må iverksettes tiltak. Antall overskridelser er størst i vinterhalvåret og mars er den perioden med flest overskridelser. Antall overskridelser har vært stabilt fra målingene startet i

11 Svoveldioksid (SO2) Luftkvaliteten i Sarpsborg i 2009 (målt som SO2). Antall timer fordelt etter helsevarsel. Utslippskilden er i hovedsak industrien hvor Borregaard bidrar med de største utslippene. Siden målingene startet i 2005 har antall overskridelser blitt kraftig redusert. Av i alt registrerte timer ble det i timer målt lite forurenset luft. Luftkvaliteten, målt som SO2 ligger godt innenfor kravene i forurensingsforskriften. Hvor fornøyd var du med Sarpsborg Snitt Høyest Lavest luftkvaliteten? 3,8 4,9 5,5 3,8 støynivået der du bor? 4,5 4,8 5,4 4,2 (Innbyggerundersøkelsen 2009) Kommunen skal tilby og tilrettelegge konkurransedyktige bo- og næringsarealer Hvor fornøyd var du med Sarpsborg Snitt Høyest Lavest muligheter til å etablere egen virksomhet i din kommune? 3,9 3,4 3,9 2,5 næringsutviklingen? 3,9 3,5 4,3 2,3 utviklingen av kommunesenteret? 3,8 3,7 4,3 2,9 utviklingen av andre tettsteder/boområder i kommunen? 3,7 3,6 4 3 muligheten for å skaffe seg leilighet? 4,5 4 4,6 2,3 muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus? 4,6 4,1 4,6 2,5 muligheten for å skaffe seg tomt? 3,2 3,5 4,7 3 (Innbyggerundersøkelsen 2009) -11-

12 Medarbeiderresultater Medarbeiderresultater for Sarpsborg kommune totalt. Rekruttering og omstilling Ved utgangen av 2009 hadde kommunen årsverk, og antall fast ansatte medarbeidere var Ved utgangen av 2000 var antall årsverk 2 585, dvs. en netto tilvekst i siste decennium på 436 årsverk markerer imidlertid et brudd i denne utviklingen, ettersom antall årsverk er 43 færre enn ved utgangen av Dette kommer blant annet som et resultat av omstillingsarbeid og regulering av nytilsettinger. Den prosentvise turnover holder seg stadig på et lavt nivå, med 2,87 %. Beregningen gjelder fast ansatte som slutter helt i kommunen. Mange av arbeidstakerne har et langt tilsettingsforhold i Sarpsborg kommune, noe som bl.a. kommer til uttrykk gjennom store kull av førti- og tjuefemårs jubilanter. I 2009 var det henholdsvis 10 og 66. På en annen side kan man merke seg at tilsettingsutvalgene har behandlet nesten 500 saker i løpet av året, og det illustrerer at det skjer store endringer i arbeidsstokken internt, blant annet som følge av omstilling. Økonomiske midler til omstillingstiltak ble holdt innenfor budsjettrammen. Gjennomsnittsalderen for medarbeiderne i kommunen er nå på 45 år. Dette er en økning på 1 år sett i forhold til Der har ikke vært spesielle utfordringer knyttet til rekruttering av nye medarbeidere i I årene som kommer vet vi imidlertid at økt avgang til pensjon, i kombinasjon med volumvekst innen det kommunale tjenestetilbudet, vil kreve omfattende nyrekruttering. Det er derfor i løpet av året, som et ledd i nødvendige forberedelser, igangsatt arbeid med ny rekrutteringsstrategi. Fagarbeiderutdanning for voksne innen barne- og ungdomsarbeiderfaget er startet opp i nært samarbeid med Opplæringskontoret for offentlig sektor, og flere medarbeidere har påbegynt sykepleierstudiet på deltid. Sluttet i Sarpsborg kommune 1.tertial 2.tertial 3.tertial Totalt Totalt Totalt Totalt antall medarbeidere sluttet Årsverk sluttet 21,8 42,8 23,0 86,9 88,4 97,5 Av disse tatt ut full AFP Tatt ut delvis AFP Av disse andre alderspensjonister Aldersgruppe Antall Gj. alder Årsverk % 2009 Årsverk % ,0 0,62 27,0 0, ,8 9,89 308,9 10, ,0 21,58 683,7 22, ,7 28,06 827,8 27, ,5 26,99 843,1 27, ,6 12,76 372,2 12, ,6 0,08 2,1 0,06 Totalt

13 Inkluderende arbeidsliv Sykefraværet endte på totalt 8,8 % for 2009, mens målsetningen var en reduksjon til totalt 7,9 % for hele kommunen. Dette innebærer en økning på 0,2 % i forhold til fjorårets resultat. Sarpsborg kommune har fortsatt et relativt lavt sykefravær sammenlignet med andre kommuner og fylkeskommuner Sykefravær i prosent 8,6 8,5 8,7 8,6 8,6 8,8 Totalt 2009 Totalt 2008 Medarbeidere på attføring Vellykkede attføringssaker Uføretrygdede helt / delvis Midlertidig uførestønad 12 9 Under omskolering Medarbeidere på attføring = ansatte med over ett års fravær Vellykkede attføringssaker = ansatte som er omplassert i vikariater eller faste stillinger Tabellen viser en nedgang i antall personer på attføring og en økning i antall ansatte som har blitt omplassert til nye stillinger sammenlignet med Det er sykemeldte ansatte og omplassering av ansatte fra alle deler av kommunen, men majoriteten er fra helse og omsorgstjenesten. 56 % av alle ansatte i kommunen er ansatt der. Det har også vært en økning i antall uføretrygdede både som en varig og midlertidig ordning. Medarbeiderundersøkelsen Det har ikke vært gjennomført medarbeiderundersøkelse for 3. tertial Undersøkelsene blir gjennomført i etterkant av det gjeldende tertial, og grunnet den store omorganiseringen i Sarpsborg kommune rundt årsskiftet. Med endringer på ledernivå og sammenslåing av virksomheter/enheter, har det ikke vært hensiktsmessig å gjennomføre undersøkelsen basert på gammel organisering. Fokuset i forbindelse med undersøkelsene har hele tiden vært prosessene og arbeidet med resultatene i etterkant av undersøkelsene og dialogen mellom medarbeider og leder om de ulike temaene. Med bakgrunn i de endringene som har skjedd i organiseringen og lederstruktur, ville det ikke vært hensiktsmessig å gjennomføre undersøkelsen for 3. tertial Siste resultat for medarbeiderundersøkelsen er derfor fra 2. tertial Arbeidsmiljø og engasjement 1. tertial tertial Jeg vet hva som forventes av meg på jobben 4,42 4,48 2. Mine meninger blir lyttet til 4,00 4,03 3. Jeg har nylig fått anerkjennelse eller ros for godt utført arbeid 3,76 3,70 4. Det virker som min leder eller andre på jobben bryr seg om meg 4,14 4,16 5. Jeg lærer og utvikler meg på jobben 4,06 4,04 6. Min nærmeste leder går foran som et godt eksempel 3,85 3,88 Totalt gjennomsnitt 4,04 4,05 Totalt 24,23 24,29 Strategi 1. tertial tertial Jeg kjenner til og forstår vår strategi 4,08 4,12 8. Jeg er begeistret for vår strategi 3,70 3,74 9. Jeg bidrar daglig til å gjennomføre disse målene 4,06 4,12-13-

14 10. Jeg gjør mine kollegaer gode 3,97 3, Jeg lytter til og forstår brukernes behov 4,43 4, Jeg bidrar til å skape gode opplevelser hos kollegaer og brukere 4,27 4,27 Totalt gjennomsnitt 4,01 4,11 Totalt 24,51 24,68 Svaralternativ 1-5, hvor 1=entydig nei og 5=entydig ja Det har blitt rapportert på medarbeiderundersøkelse siden For medarbeiderundersøkelsen er utviklingen positiv, både snittscoren på medarbeiderundersøkelsens 12 påstander ( engasjement ) og scoren for arbeidsmiljø og engasjement ( ansattes oppfatning ) har økt fra første til andre tertial. Gjennomsnittlig score har økt fra 24,37 poeng til 24,49 poeng av maksimalt 30 poeng, mens score for arbeidsmiljø og engasjement har økt fra 24,23 til 24,29 poeng. Til sammenligning fikk arbeidsmiljø og engasjement en score på 22,37 poeng da målingene av dette startet opp i Dette er en positiv utvikling. Medarbeiderundersøkelsen i 2. tertial ble besvart av medarbeidere som tilsvarer en svarprosent på 57,4 %. Skader I 2009 ble det levert inn totalt 969 meldinger om skader på ansatte. I tillegg ble det levert 167 meldinger om nestenulykker/trusler. Av de 969 meldte skadene finner vi hovedtyngden innenfor pleie og omsorg. Sammenlignet med 2008 er antallet meldte skader redusert med 133. Kommunens ledere og ansatte har de siste årene hatt et spesielt fokus på skadeforebyggende tiltak, noe som helt klart har ført til denne positive utviklingen. Oversikt over meldte skader - hele kommunen SKADER Alvorlige skader Alvorlige skader rapporteres i henhold til Arbeidstilsynets definisjon. I 2009 gjaldt alle tre tilfellene bruddskader i arm etter fall. -14-

15 Uønsket deltid Målet for 2009 var at alle ansatte med en fagutdanning som ønsker økt stillingstørrelse skal få det. Alle lederne har et stort fokus på sine deltidsansatte som ønsker å jobbe mer. Ved ledighet vurderes stillingen å kunne bli fordelt, evt. gitt til deltidsansatte som har signalisert at de ønsker en høyere stilling. Det er derfor sjelden fagarbeiderstillinger innen pleie går til ekstern utlysning. 1. tertial 2. tertial 3. tertial Totalt Antall inngåtte handlingsplaner Antall ansatte med økt stilling Antall medarb. med deltidsstillinger under 40 % Antall deltidsstillinger under 40 % Antall Andel 21 % 13 % 14 % Heltid fremfor deltid Det har i 2009 vært kjørt et prosjekt heltid framfor deltid forbedret arbeidsgiverutvikling og bruk av bemanningsressursene. Målet var å undersøke lønnsomheten av heltid framfor deltid. Dette innbar å få avklart om det er spesielle forhold som gjør det nødvendig eller lønnsomt for arbeidsgiver å fortsette å tilsette turnusarbeidere i deltidsstillinger fremfor heltidsstillinger. Det var tre virksomheter som var med i prosjektet en institusjon (Sarpsborg sykehjem), en boveiledning (Boveiledning Skjeberg) og hjemmetjeneste (Grotterødløkka og Alvim). Etter en kartlegging av antall deltidsstillinger samt bruk av overtid og merarbeid i disse virksomhetene, ble det tydelig at mange deltidsansatte faktisk jobber mye mer og at arbeidskraftreserven i denne gruppen er mindre enn antatt. Arbeidet i prosjektet har derfor mye dreid seg om hvordan overtid og merarbeid kan veksles inn i faste stillinger i turnus slik at det blir mer forutsigbart både for den ansatte, brukerne og arbeidsgiver. Det er laget retningslinjer som er ment skal være et hjelpemiddel for ledere i forbindelse med å kunne forskuttere mye av fraværet. Tallene i undersøkelsen viste at det i tillegg til sykefravær var mye planlagt fravær. I prosjektet har vi også foretatt undersøkelser om såkalt 3-3 turnus, en helt ny turnusform som har gitt positive resultater i andre kommuner hvor den har vært utprøvd. Prosjektgruppa har foreslått at denne turnusen prøves ut i en enhet i Sarpsborg kommune. Medarbeidersamtaler Målet for Sarpsborg kommune i 2009 var at det skulle gjennomføres medarbeidersamtaler med 85 prosent av medarbeiderne. Resultatet ble 51,0 %. Dette er en nedgang fra 2008 da 70 % av medarbeiderne hadde medarbeidersamtale med sin leder. Nedgangen kan delvis skyldes prosessen omkring Handlingsrom 2016 og omorganiseringen. Det er imidlertid vært utstrakt kontakt mellom ledere og medarbeidere i denne prosessen og involvering i omorganiseringen. 1. tertial 2. tertial 3. tertial Totalt Medarbeidersamtaler i (%) forhold til antall ansatte 29,0 36,0 51,00 51,0 Ansatte som har hatt medarbeidersamtale Prosentvis dekning er beregnet ut fra ledernes vurdering av hvor mange ansatte som har så stor stillingsbrøk at det er aktuelt å gjennomføre medarbeidersamtale. -15-

16 Lærlinger Målet for 2009 var totalt 65 lærlinger og en videreføring av tilbudet om teoridel til helsearbeiderfaget for voksne ufaglærte medarbeidere, samt tilsvarende teoridel for voksne barne- og ungdomsarbeidere. Antall lærlinger har økt fra fjorårets 61, og ved utgangen av 2009 hadde Sarpsborg kommune 67 lærlinger og 3 lærekandidater (lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med en tilpasset fageller svenneprøve). Sarpsborg kommune er en foregangskommune på området, med en jevn vekst i antall lærlinger gjennom en årrekke. De totalt 70 kandidatene er fordelt på følgende fag: - helsefagarbeider - barne- og ungdomsarbeider - institusjonskokk - feier - aktivitør - IKT - bilmekaniker lette kjøretøy - renholdsoperatør Sarpsborg kommune vil i fremtiden ha behov for enda flere medarbeidere innen pleie og omsorg og det er gjennomført spesiell rekrutteringsinnsats på dette området gjennom etableringen av en Rekrutteringspatrulje, som har besøkt ungdomsskoler og videregående skoler. For tredje år på rad ble det også satt i gang en voksenopplæringsklasse i helsearbeiderfaget med 25 elever. Likedan begynte 14 elever med tilsvarende undervisning i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling er et satsingsområde for Sarpsborg kommune. Målet er at kommunen skal ha kompetanse til å løse dagens oppgaver og møte framtidens utfordringer. Dette innebærer en kontinuerlig videreutvikling av kommunens og medarbeidernes faglige, sosiale, personlige og organisatoriske kompetanse. Et eksempel på dette er lederutviklingsprogrammet, der man høsten 2008 startet opp en gruppe for nye ledere. Lederutviklingsprogrammet for de nye lederne ble gjennomført og avsluttet i Det har vært arrangert Treffpunkt med kommuneledelsen for ca. 150 nytilsatte medarbeidere, og årets utgave av Begeistringsseminaret samlet medarbeidere. Innen de ulike fagområdene gjennomføres det betydelig kompetanseutvikling i form av kurs, seminarer og veiledning. Kommunens interne instruktørgruppe har vært med som veiledere i prosessen omkring HR Det ble høsten 2009 gjennomført en kompetansekartlegging av all formell utdanning for alle ansatte i Sarpsborg kommune. Likestilling Situasjonen på likestillingsområdet er illustrert gjennom flere tabeller, og årsrapporten er utvidet i forhold til tidligere år, i tråd med anbefaling fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Handlingsprogrammet for 2009 satte mål om å bedre kjønnsbalansen i områder der det ene kjønnet er underrepresentert. Dette er illustrert gjennom en tabell som viser sammensetningen i ledergruppene, da kjønnsmessig sammensetning av ledergruppene vil fungere som rollemodell. Det har skjedd en positiv utvikling på området, blant annet som følge av endret organisering. -16-

17 Ledere etter kjønn Ledergruppe Menn Kvinner Kvinneandel Kommuneledelsen ,3 % 2009 Enhetsledere ,0 % Kommuneledelsen ,9 % Virksomhetsledere ,1 % 2008 Seksjonsledere ,4 % Tallene for 2009 er kjørt pr. februar Etter omorganisering er betegnelsene virksomhetsleder og seksjonsleder slått sammen til enhetsleder. Det må likevel bemerkes at ledersammensetningen fortsatt er skjev når man ser den opp mot sammensetningen av medarbeiderstaben totalt, som er 80 % kvinner og 20 % menn. Dette forholdstallet er veldig typisk for norske kommuner, og det er svært liten endring fra 2008, slik det framgår av tabellen nedenfor. Ansatte etter kjønn Kvinner Menn Totalt 2008 Kvinner Menn Totalt 2009 Antall ansatte Årsverk Andel K/M i % 79,6 20, Tallene for 2009 er pr. februar Tilsvarende bilde tegner seg i neste tabell, som viser fordelingen på stillingsprosenten for kvinner og menn. Ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn i kommunen Stillingsstørrelse i % Kvinner Menn % % , % 86 8 % % % % % , % 78 7 % % % Det vises for øvrig til avsnittet Uønsket deltid. Neste tabell viser i hvilken grad det er mor eller far som er hjemme ved sykt barn. Tabellen må tolkes opp mot fordelingen av kvinner/menn i arbeidsstokken, som er 80/20. Fravær Kvinner Menn Kvinneandel Hjemme med sykt barn ,1 % Hjemme med sykt barn ,9 % Fraværet er summert til antall dagsverk. Tallet for 2009 inneholder også fravær med refusjon fra folketrygden. Når det gjelder belastninger knyttet til overtidsarbeid, har det vært en positiv utvikling sammenliknet med Også denne tabellen må sees på bakgrunn av forholdstallet kvinner/menn som er 80/20. (tall i kr) Overtidsbetaling Kvinner Menn Kvinneandel ,9 % ,3 % -17-

18 Tabellen for lønnsspenn viser minimum og maksimum innenfor årslønn og avspeiler den tariffmessige likelønnen for kvinner og menn innenfor det kommunale tariffverket. Lønnsspenn for årslønn 2009 Stillingskode Stillingsbetegnelse Kvinner Menn 6572 Assistent Fagarbeider Vernepleier Spesialsykepleier Lærer Adjunkt Adjunkt med tilleggsutdanning Lektor med tilleggsutdanning Kap 5 Hovedtariffavtalen Kap 3 Hovedtariffavtalen Tallene er tatt ut i februar De to neste tabellene viser et noe annet bilde når det reelle lønnsnivået framstilles, korrigert for de ulike faktorene alder, ansiennitet, arbeidstakergruppe, stillingskode og utdanning. Det er positivt å observere at Sarpsborg kommune gjennomgående kommer bedre ut enn landsgjennomsnittet. Lønnsforhold for 2009 justert for ulike faktorer. Gjennomsnittlig fortjeneste pr. månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn pr. månedsverk for kvinner i prosent av menns lønn. Fastlønte hovedstillinger i Kommuner og fylkeskommuner Kvinners månedsfortjeneste i prosent av menns Sarpsborg kommune Kvinners grunnlønn i prosent av menns Kvinners månedsfortjeneste i prosent av menns unntatt Oslo Kvinners grunnlønn i prosent av menns Justert for Alder Ansiennitet Arbeidstakergruppe Stillingskode Utdanning Tabell pr Kilde: KS Når det gjelder spesiell tiltak på likestillingsfeltet bør det nevnes at bystyret i løpet av året vedtok Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i Sarpsborg kommune. Kommunen som arbeidsgiver og rollemodell i lokalsamfunnet er der viet et eget kapitel, og dette arbeidet er under videreføring i et utvidet perspektiv i Plan for toleranse i samfunn og tjenesteyting. I april arrangerte det kommunale likestillingsutvalget ettermiddagsseminar for politikere og saksbehandlere, med foredragsholder fra LDO. I juni ble det gjennomført et konsultasjonsmøte hos LDO med etterfølgende pressebriefing, der Sarpsborg kommune fikk positiv omtale. -18-

19 Strategiske prosesser Strategisk prosess De viktigste resultatene i 2009 Status Vedtatte planer Livsfasestrategi. Utvikle og iverksette livsfasetiltak. Igangsatt. Videreføres i Planer som skal utarbeides Arbeidsgiverpolitikk. Fornyet arbeidsgiverpolitisk plattform til Igangsatt. Videreføres i Plan for integrering av innvandrere. Prosjekter/Enkelt saker Heltid fremfor deltid forbedret arbeidsgiverutvikling og bruk av bemanningsressursene. Omdømmebygging og rekruttering. Økt satsing på lærlinger (ungdom og voksne). Inkluderende arbeidsliv, inkl. Kval.komm.progr. politisk behandling. Kartlegging av utdanningsbehov. Ansatte med uønsket deltid får økt stillingsstørrelse. Det er ferdigstilt strategidokument for rekruttering og iverksatt tiltak. Antallet unge lærlinger er økt og det er gjennomfør bedriftsintern utdanning fram til fagbrev for voksne. Målene i IA-avtalen og Kvalitetskommuneprogrammet oppfylles. Ikke igangsatt. Ses i sammenheng med Plan for toleranse i samfunn og tjenesteyting. Prosjektet gjennomført. Arbeidet videreføres i linjen. Igangsatt. Videreføres i 2010 Gjennomført. Igangsatt. Videreføres i Måltavle Sarpsborg kommune- Medarbeider Resultat Måle tidligere metode måling Resultat sist måling Mål Måleindikatorer for tjenesten Ambisjons nivå MEDARBEIDER M.1 Kompetente og engasjerte medarbeidere og ledere M.1.1 Kompetansenivå DK M 1.2 Engasjement MU 24,37 24,49 24,65 M 1.3 Lærlinger og fagutdanning DK lærlinger DK 3 5 Lære-kandidater DK voksene skoleelever M.2 Attraktiv arbeidsgiver M 2.1 Søkere på stilling DK M 2.2 Turnover DK 0,68 % 2,87 % M 2.3 Omstilling 1,41 0/00 1,03 0/00 <2 promille av lønnsbudsjett M 2.4 Likestilling M 2.5 Uønsket deltid M. 3 Utviklende arbeidsmiljø M 3.1 Ansattes oppfatning MU ,23 24,29 24,65 M 3.2 Sykefravær DK 8,94 % 8,80 % 7,90 % M 3.3 Inkluderende arbeidsliv DK Se egen tabell Se egen tabell M 3.4 Medarbeidersamtaler DK 36 % 51 % 85 % BU- brukerundersøkelse LR-Lokal registrering DK-Datakilde MU-Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen er delt opp i en Arbeidsmiljø og engasjement (MU 1-6) og en Strategi del, med 6 påstander på hver del. Maksimal verdi på påstandene er 5. Høyeste mulige verdi pr. del vil derfor bli 30 (6X5). Indikatoren engasjement er regnet ut ved å bruke gjennomsnittet av de to delene. Turnover er definert som antall årsverk som har sluttet i % av antall faste årsverk Indikatorer som er overstreket er foreløpig ikke definert. -19-

20 Økonomisk resultat Måltavle Sarpsborg kommune- Økonomi Økonomi Ø.1 Mål Måleindikatorer for tjenesten Måle metode Resultat tidligere måling Resultat sist måling Ambisjons nivå Kommuneøkonomi som sikrer handlingsrom over tid Ø 1.1 Netto driftsresultat DK -2,5 % 0,4 % >3% Ø 1.2 Netto lånegjeld i % av brutto driftsresultat DK 56,7 % 59,4 % <70% Ø 1.3 Ø 1.4 Ubenyttet disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter DK 2,9 % 1,4 % >8% Avkastningsgrad finans (meravkastning utover referanseindeks ST1X (2,1% i 2009)) DK -25,2 % 8,7 % >1,5% Ø. 2 God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse Ø 2.1 Avvik regnskap/budsjett DK 1,6 % 0,1 % <0* Ø 2.2 Kostnad per enhet DK * Måltallet er aggregert budsjettavvik for tjenestene i % av netto driftsbudsjett. (pluss= merforbruk) Økonomisk oversikt drift (tall i kr) Regnskap 2009 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat

21 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Netto driftsresultat Netto driftsresultat er et mye benyttet overskuddsbegrep innenfor kommunal økonomi og måles vanligvis i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat må minst være tilstrekkelig til å dekke netto avsetninger og tidligere års merforbruk. Et positivt netto driftsresultat kan avsettes til bruk i senere budsjettår til finansiering av drifts- og/eller investeringstiltak eller til dekning av tidligere års merforbruk i inneværende regnskapsår. Det er anbefalt at en kommune over tid bør ha et årlig netto driftsresultat på minst 3 % for at den skal kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. I det ligger at kommunen bør ha et overskudd på den løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital til investeringene og samtidig gir rom for avsetninger som kan brukes til å utligne fremtidige svingninger i driftsinntektene. Ved et lavere netto driftsresultat må kommunen regne med at den enten ikke vil være i stand til å fornye sine bygg og anlegg i takt med slit og elde, gjeldsgraden vil øke og/eller at det ikke være rom for å bygge opp tilstrekkelig frie fond for å kunne opprettholde et stabilt tjenestenivå ved fremtidige svingninger i driftsinntektene. Et netto driftsresultat på 3 % tilsvarer 83,0 mill. kr for Sarpsborg kommune i Til sammenligning ble årets netto driftsresultat 11,0 mill. kr, som ga et regnskapsmessig overskudd på 9,8 mill. kr. I forhold til 2008 er netto driftsresultat forbedret med 74,0 mill. kr. Figuren nedenfor viser at netto driftsresultat for Sarpsborg kommune svinger i takt med kommune- Norge for øvrig. Noen gode år for norske kommuner med klart forbedret kommuneøkonomi er blitt avløst av en periode med strammere rammebetingelser. Det er lett og se at endringene i kommunenes -21-

22 % ÅRSRAPPORT 2009 økonomi i stor grad faller sammen med konjunktursvinginger både nasjonalt og internasjonalt. Med svakere økonomisk vekst som følge av den internasjonale finanskrisen, Norges sterke knytning til internasjonal økonomi og regjeringens varslede reduksjon i bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet er det derfor liten grunn til å være optimistisk når det gjelder vekst i kommuneøkonomien de neste 4-5 årene. 10 Netto driftsresultat Sarpsborg kommune Landet utenom Oslo Kommunegruppe 13 År Netto lånegjelde i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er et uttrykk for hvor stor gjeldsbelastning kommunen har i forhold til sine driftsinntekter. Diagrammet nedenfor viser at gjelden som andel av brutto driftsinntekter har økt fra om lag 50 % til i underkant av 60 % i løpet av 6 år. Utviklingen er den samme i de fleste andre norske kommuner med unntak av de to siste årene hvor andre kommuner har en mindre vekst eller sågar en nedgang i sin gjeldsbyrde. Diagrammet viser at Sarpsborg kommune nærmer seg, men forutsatt ligger under landsgjennomsnitt. Økt gjeldsbyrde i forhold til brutto driftsinntekter vil med uforandret rente gjøre at kommunen må bruke en stadig større andel av sine driftsinntekter til å dekke renter og avdrag på lån med tilsvarende mindre igjen til drift. Bystyret vedtok i 2009 et mål om at gjeldens andel av brutto driftsinntekter ikke skal overstige 70 %. Gjeldsgraden ved utgangen av 2009 var 59,4 % mot 56,7 % i Den stadig økende gjeldsbyrden i forhold til brutto driftsinntekter er en utfordring for hele kommunesektoren. Norske kommuner har høy kreditverdighet og har etter staten og statsforetak de beste lånebetingelsene i kreditmarkedet. Kommunen kan derfor normalt foreta opplåning til bedre rentebetingelser enn kommunen midlertidig kan plassere de samme midlene innenfor rammen av reglene i finansreglementet om plassering av kortsiktig likviditet, dvs. med lav finansiell risiko. Det lønner seg derfor for en kommune å foreta opplåning så snart som mulig etter at gyldig vedtak foreligger og samtidig betale sine avdrag så sent som mulig for å utnytte de muligheter som ligger i en positiv avkastning på lånte midler. Dette handler ikke om spekulasjon med kommunens midler, men om god finansiell styring til fordel for kommunen. -22-

23 70,0 % Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 65,0 % 60,0 % 55,0 % 50,0 % 45,0 % 40,0 % Sarpsborg Gr. 13 Landet utenom Oslo Spesifikasjon av driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter Kommunens driftsinntekter for 2009 fremgår av diagrammet nedenfor. Skatt og rammetilskudd utgjør til sammen mill. kr, som tilsvarer 58,9 % av kommunens samlende driftsinntekter. Skatt og rammetilskudd bestemmes i stor grad av staten gjennom statsbudsjettet. Dette betyr i realiteten at det er staten som bestemmer kommunens inntektsnivå og dermed også hva kommunen kan bruke på drift. Regnskap 2009 Inntekts- og formueskatt 33 % Eiendomsskatt 4 % Brukerbetalinger 3 % Andre salgs- og leieinntekter 9 % Overføringer med krav til motytelse 16 % Andre statlige overføringer 9 % Rammetilskudd 26 % -23-

24 Driftsutgifter Kommunens sammensetning av totale driftsutgifter for 2009 er vist i diagrammet nedenfor. Kommunens samlede driftsutgifter økte med 206 mill. kr, tilsvarende 8 % fra 2008 til Økningen i inntekter er til sammenligning 260 mill. kr. At driftsinntektene økte mer en driftsutgiftene viser at aktivitetsnivået i løpet av 2009 er tilpasset inntektene etter at regnskapet i 2008 viste et negativt netto driftsresultat. Regnskap 2009 Avskrivninger Overføringer 4 % 12 % Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteprod. 6 % Kjøp av varer og tjenester 16 % Lønnskostnader 62 % Økonomisk resultat per hovedutvalgsområde Fordeling av netto ressursramme 2009 pr. hovedutvalg Tall i kr Regnskap 2008 Revidert budsjett Regnskap Avvik i kr Avvik i % av budsjett 2008 Tjeneste Skole og oppvekst ,0 % Kultur ,3 % Helse og sosial ,1 % Teknikk og miljø ,4 % Rådmann inkl. støttefunksjoner ,3 % Sum ,0 % Kommunens tjenester inklusiv rådmann med støttefunksjoner hadde samlet sett et budsjettavvik på 0,2 mill. kr i forhold til revidert budsjett. Selv om det er negative avvik på de to største politikkområdene, helse og sosial samt skole og oppvekst, er avviket samlet sett helt marginalt. Merforbruket innenfor helse og sosial er i hovedsak knyttet til tjenestene sykehjem, bofellesskap, hjemmetjenester og barnevern. Innenfor skole og oppvekst er merforbruket først og fremst knyttet til skole. Mindreforbruket innenfor rådmannen med støttefunksjoner skyldes nettovirkningen av ikke fordelte lønns- og pensjonsutgifter samt innsparing på andre poster. -24-

25 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet avsluttes separat og viser investeringer, utlån og avsetninger samt hvordan investeringene er finansiert. Inntekter som kan føres i investeringsregnskapet er salgsinntekter, salg av driftsmidler og fast eiendom. GKRS 1 nr 4 regulerer hvilke utgifter som kan føres i investeringsregnskapet. Kravene er at anskaffelsen av eiendelen skal være til varig eie eller bruk, en økonomisk levetid på minst 3 år og en verdi som overstiger kr (Tall i 1000 kr) Økonomisk oversikt investeringer R 2009 B 2009 R 2008 Sum inntekter Sum utgifter Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Sum finansieringer Udekket/udisponert Prosjekter med merforbruk og prosjekter med manglende bevilgning/finansiering i investeringsregnskapet er finansiert ved bruk av ubenyttede lånemidler tilhørende eldre, avsluttede prosjekter og ikke budsjetterte inntekter fra salg av fast eiendom. I sum utgjør dette kr Diagrammene nedenfor viser investeringer gjennom året og hvordan de er finansiert. Dekning av Avsatt til tidligere års ubundne fond udekket 2 % underskudd 2 % Kjøp av aksjer 6 % Utlån 15 % Avdrag på lån 1 % Investeringsutgifter Anleggsmidler 69 % Avsatt til bundne fond 5 % Diagrammet viser at investeringer i anleggsmidler utgjør ca 70 %. 1 GKRS God Kommunal Regnskapsskikk -25-

26 Bruk av disposisjonsfond -8 % Overført fra driftsregnskapet -3 % Finansiering av investeringer Bruk av ubundne investeringsfond -9 % Mottatte avdrag på utlån -7 % Bruk av lån -73 % 73 % av årets investeringer er finansiert ved lån. Dette forteller om en relativt lav egenfinansiering av investeringene. Over tid er det kun økt sparing i form av et styrket netto driftsresultat som vil kunne bidra til å øke egenfinansieringen av investeringene og samtidig stanse økningen i lånegjeldens andel av brutto driftsinntekter. En detaljert oversikt over samtlige investeringer gjennom året er vist i vedlegg til årsrapporten. Bystyret har bestemt at investeringer over 10,0 mill. kr skal avsluttes gjennom særskilte saker til bystyret. Øvrige investeringer avsluttes i forbindelse med tertial- eller årsrapporteringen. Prosjekter som avsluttes fremgår av vedlegg til årsrapporten. Finansiering av prosjekter med merforbruk og prosjekter med manglende bevilgning/finansiering i investeringsregnskapet fremgår av egen note til årsregnskapet. -26-

27 Fondsbeholdninger Fond er regnskapsmessig avsetninger i tidligere eller innværende regnskapsår til egenfinansiering av investeringer eller dekning av driftsutgifter i kommende budsjettår. Kommunens fondsbeholdning kan deles i fire; bundne og ubundne driftsfond og bundne og ubundne investeringsfond. Ubundne driftsfond (disposisjonsfond) kan brukes både til drifts- og investeringsformål. Budne fond er midler avsatt til bestemte drifts- eller investeringsformål. Størrelsen på fondsbeholdningen kan si noe om den økonomiske handlefriheten i kommunen. For perioden har kommunens beholdning av fondsmidler utviklet seg slik: Fondsbeholdning (Tall i kr) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne selvkostfond vann Bundne selvkostfond avløp Bundne selvkostfond renovasjon Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Det meste av kommunens disposisjonsfond er bevilget til investeringsprosjekter som er under realisering eller forventes å bli realisert i løpet av de neste to årene. Så fremt ikke overskuddet på den løpende drift (netto driftsresultat) økes kan det forventes en ytterligere reduksjon i fondsmidlene. Reduserte fondsmidler påvirker kommunens beholdning av likvider og gir reduserte finansinntekter. (Tall i kr) Fond Disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne selvkostfond vann Bundne selvkostfond avløp Bundne selvkostfond renovasjon Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum fond Disposisjonsfondet utgjør 163,4 mill. kr pr hvorav 39,1 mill kr foreløpig ikke er disponert. Ubenyttet disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter utgjør dermed kun 1,4 % av driftsinntektene. -27-

28 Finans Plassering og forvaltning av kortsiktig likviditet til driftsformål (Tall i kr) Driftslikviditet pr pr pr pr Konsernkonto DnB NOR Meravkastning i forhold til Overskuddslikviditet pr plassering konsernkonto Nordea Halden Sparebank Sparebank 1 SR-Bank DnB NOR Bank ASA Rygge-Vaaler Sparebank Halden Sparebank Skagen Høyrente Institusjon Danske Fund Norsk Likv. Inst Pluss Likviditet II KLP Pengemarked Storebrand Likviditet DnB NOR Likviditet 20 (IV) Alfred Berg Likviditet Sum Aktiva Bankinnskudd Sertifikater 0 Obligasjoner 0 Pengemarkedsfond Sum kortsiktig likviditet Kommunen har god likviditet med en samlet beholdning av likvide midler pr på 855,7 mill. kr. Det er bekymringsfullt at en så stor andel som 697,8 mill. kr av dette er ubrukte lånemidler. I kassebeholdningen inngår også ubrukte fondsmidler på 348,5 mill. kr hvorav 246,5 mill. kr er bundet opp i allerede vedtatte drifts- og investeringsprosjekter. Dersom vi antar at kommunen fullfører alle drifts- og investeringsprosjekter/-tiltak det er avsatt midler til uten å iverksette nye prosjekter som gir nye låneopptak, ville kommunen i praksis ende opp med en negativ kassabeholdning på om lag 90,0 mill. kr, gitt at alle andre forhold som påvirker beholdningen av likvider forblir uendret. Dette er ikke et realistisk scenario, men viser allikevel at kommune også ut fra et likviditetssynspunkt har behov for å bygge opp reserver ved å planlegge med et overskudd på den løpende drift. 755 mill. kr var ved utgangen av året plassert utenfor konsernkontoen. Siden har dette gitt en meravkastning på 7,2 mill. kr i forhold til å ha midlene stående på konsernkontoen. Kommunen hadde pr en trekkrettighet på 100 mill. kr tilknyttet konsernkontoen i DnB NOR. Plassering og forvaltningen av kortsiktig likviditet er i henhold til vedtatt strategi i finansreglementet. -28-

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Har du eller noen i din nære familie brukt kommunens servicetorg (der du møter i kommunehuset) de siste 12 måneder? Nei 117 65,0% 217 49,1% 88 33,0%

Har du eller noen i din nære familie brukt kommunens servicetorg (der du møter i kommunehuset) de siste 12 måneder? Nei 117 65,0% 217 49,1% 88 33,0% Kryssing utdanning.xls inneholder undersøkelsen brutt ned på utdanning. Den første tabelltypen viser hvor mange som har svart etter utdanning. Deretter følger hvor stor andel av angitte svar denne utdanning

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Årsrapport. Sarpsborg mot 2016

Årsrapport. Sarpsborg mot 2016 Sarpsborg mot 2016 Årsrapport 2010 Sarpsborg ble kåret til årets kulturkommune 2010, bl.a. på grunn av langsiktig satsing. Under de årlige Olavslekene læres gammelt håndverk. Året 2010 i bilder Januar

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vår dato Vår referanse /K2-K23, K3-&01 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 IUA Vestfolds medlemskommuner INNKALLING

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF. økonomiplan for 2015-2018.

Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF. økonomiplan for 2015-2018. Havnestyresak nr.: 10 /2014 Vardø havnestyre: 31.10.2014 Bystyresak nr.: Vardø bystyre: Saksbh.: IEE VARDØ HAVN KF. ØKONOMIPLAN 2015 2018 INNSTILLING: Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Arkivsaksnr.: 14/1667-2 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan

Detaljer