Årsrapport HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 Årsrapport 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

2 Innhold Fylkesrådets kommentar... 3 Hedmark fylkeskommunes viktigste oppgaver, fakta om Hedmark... 4 Organisasjonskart... 5 Fylkestinget... 6 Øvrige politiske råd og utvalg... 7 Eierskap Hedmark fylkeskommune Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Arkiv Enhetsrådet Arena Innlandet Østlandssamarbeidet Regionrådene Strategisk stab Videregående opplæring Næring og nyskaping Samferdsel, miljø og plan Kultur og kompetanse Internasjonalt samarbeid Kulturinstitusjoner Hedmark fylkesbibliotek Eiendom og innkjøp Tannhelsetjenesten Årsberetning Forsiden: Hedmark fylkeskommune, representert ved fylkesrådsleder Svein Borkhus, gjenåpnet Arneberg bru i fylkesveg 434 i Åsnes 20. oktober etter omfattende restaureringsarbeider. Til venstre regionvegsjef Sidsel Sandelien i Statens vegvesen Region Øst. Både Østlendingen og Glåmdalen overvar folkefesten.

3 FYLKESRÅDETS KOMMENTAR Fylkesrådets kommentar Årsrapporten for 2010 er den siste som legges fram av sittende fylkesråd før høstens fylkestingsvalg. Forvaltningsreformen trådte i kraft 1. januar og medførte nye oppgaver til fylkeskommunen og dermed større aktivitet. Fylkesrådet har god grunn til å takke alle ansatte på skoler, tannklinikker, fylkesbibliotek, medarbeidere i fylkeshuset og andre samarbeidspartnere for den innsatsen som er lagt ned for fylkets innbyggere. Omtrent halvparten av våre innbyggere har på en eller annen måte vært i direkte kontakt med tjenester fra Hedmark fylkeskommune. Hedmark fylkeskommune medvirker på mange arenaer i fylket, og skal være positive medspillere for kommuner og andre aktører. Overføringen av nye oppgaver fra staten forutsetter god dialog og godt samarbeid. En god innstilling er alltid å søke forbedringer. Hedmark er Norges mest spredt bosatte fylke, og å yte gode tjenester kan i så måte være en utfordring. Den største endringen i 2010 var overføringen av riksveger. Fra 1. januar fikk vi ansvaret for kilometer nye veger. Til sammen har vi nå ansvaret for kilometer fylkesveger. Bare Nordland fylke har flere kilometer. Det gjenstår fortsatt mye før en kan si at vi har fullgod standard på våre veger, men 270 kilometer nytt dekke er en god start. Hedmark fylkeskommune har i mange år samarbeidet med kommunene i Hedmark om utviklingen av steds- og lokalsamfunnene. Attraktive og miljøvennlige tettsteder er positivt for bosetting og utvikling. Fylkeskommunens kompetanse og økonomiske støtte har bidratt til slik utvikling. Dette skal fortsette. Kultur er en viktig faktor for trivsel og aktive lokalsamfunn. I Hedmark har vi en aktiv tredje sektor. Fylkesrådet vil understreke den viktige rollen denne spiller. I 2010 ble både Teater Innlandet og Hedmark fylkesmuseum etablert. Dette er viktige samfunnsinstitusjoner som fylkesrådet forventer får stor betydning for fylket vårt. Videregående opplæring er vår største virksomhet. Fylkeskommunens oppgave er blant annet å sørge for rett kompetanse som vårt næringsliv og offentlige virksomhet har bruk for. Fylkesrådet har i inneværende fireårsperiode satset stort på lærerkompetanse gjennom prosjektet klasseledelse, læringsutbytte og lærerautoritet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Når det gjelder fullført og bestått videregående skole har Hedmark forbedret seg fra 62 % til 65 % fullført og bestått videregående opplæring denne fireårsperioden. Dette er en gledelig utvikling, men fylkesrådet ønsker å sette nye mål, samt initiere nye tiltak slik at enda flere åringer fullfører og består videregående skole. Årsrapporten viser at særlig guttene sliter med gjennomføring av videregående opplæring. Dette er en utfordring det må tas tak i umiddelbart. Situasjonen for lærlingene i Hedmark er en utfordring offentlig og privat sektor sammen må ta ansvaret for. Økt antall lærlingeplasser er avgjørende for den enkelte elev og for Hedmarks videre utvikling. Fylkesrådet vil framheve de gode resultatene for tannhelsen i Hedmark; den beste i landet. Det er ikke et resultat fra 2010 alene, men viser hvor viktig det er med systematisk og langsiktig arbeid når helsesituasjonen for befolkningen skal bedres. Hedmark fylkeskommunes driftsregnskap for 2010 viser et overskudd på 60,3 millioner kroner. Selv om vi er fornøyd med det vi har fått til gjennom året, kan vi bli enda bedre. God økonomistyring og budsjettdisiplin er nødvendig for å skape handlingsrom. Dette vil gi enda bedre tjenester til fylkets befolkning og mulighet til å være en aktiv regional utvikler. Fylkesrådet mener at årsrapporten gir et godt bilde av vårt bidrag til utvikling av fylket og et godt tjenestetilbud til fylkets innbyggere. God lesing! Svein Borkhus Fylkesrådsleder Gunn Randi Fjæstad Christian Haugen Aasa Gjestvang Fylkesråd Fylkesråd Fylkesråd ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 3

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNES VIKTIGSTE OPPGAVER, FAKTA OM HEDMARK Hedmark fylkeskommunes viktigste oppgaver, fakta om Hedmark Hedmark fylkeskommune hadde 2,3 milliarder kroner i brutto driftsutgifter i 2010 og 2023 medarbeidere. Fylkeskommunen har blant annet ansvaret for: Rollen som regional utviklingsaktør Videregående opplæring Tannhelsetjenesten Kommunal veiledning og planlegging Kultur og kulturminnevern Næringsutvikling Samferdsel Internasjonalisering Sentraladministrasjonen ligger i Fylkeshuset på Hamar. Fakta om Hedmark: Hedmark er det tredje største fylket i landet når det gjelder areal, og utgjør 8,5 prosent av fastlands-norges areal. Hedmark har 3,9 prosent av folketallet i Norge. Alderssammensetningen viser at Hedmark er det fylket som har størst andel eldre over 67 år. Fylket bærer preg av spredt bosetting. Om lag halvparten av befolkningen er konsentrert i kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten. Et fylke med såpass stort areal har et stort transportbehov. Samlet utgjør det offentlige vegnettet kilometer. Dette er det nest største offentlige vegnettet i et fylke på landsbasis. Hedmark er landets største jord- og skogbruksfylke. Den landbruksbaserte industrien utgjør ca 60 prosent av industrisysselsettingen. Fylket har variert natur, fra åkerlandskap i sør og vest, til vidstrakte skogområder i øst og luftige fjellvidder i nord. Store deler av disse fjellviddene er fredet. Folketall: pr. 31. desember Arealet er kvadratkilometer: produktive jordbruksarealer 4 prosent myr og fjell over 900 m.o.h. 27 prosent ferskvann 5 prosent tettsteder, veger, natur- og friluftsområder 17 prosent Offentlig vegnett: kilometer herav 3843 kilometer fylkesveger, 700 kilometer riksveger og 2096 kilometer kommunale veger Høyeste fjell: Rondeslottet m.o.h. Lengste elv: Glomma med total lengde 601 kilometer og et samlet fall på 860 meter Største innsjø: Mjøsa er 117 kilometer lang, dekker et areal på 365 kvadratkilometer, ligger 123 meter over havet og største offisielle dybde er 468 meter Kongsvinger sentrum 4 ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

5 ORGANISASJONSKART Organisasjonskart Kontrollutvalgets sekretariat Kontrollutvalget Fylkestinget Fylkesordfører 3 saksforberedende fagkomitéer Fylkesrevisjon Rådgivende organ Ungdommens fylkesting Fylkesrådet Kollegium med 4 fylkesråder Råd for likestilling for funksjonshemmende Staber Strategisk stab Kommunikasjon Fylkesdirektøren Ass. fylkesdirektør Sekretariat Juridisk rådgivning Hedmark fylkes eldreråd Innvandrerrådet Elev- og lærlingombud Økonomi Personal og organisasjon Yrkesopplæringsnemnda Fylkessjefsområder Serviceenheter Videregående opplæring Kultur og kompetanse Næring og nyskaping Internasjonalt samarbeid Samferdsel, miljø og plan IKT Arkiv Virksomheter Regnskap Hedmark Trafikk FKF Eiendom og innkjøp Videregående skoler Tannhelsetjenesten Fylkesbiblioteket Bedr.helsetjeneste Sander bru ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 5

6 FYLKESTINGET Fylkestinget Hedmark fylkesting hadde seks møter og behandlet 89 saker i 2010 Fylkesrådet behandlet 274 saker. På grunn av streik ble ordinært berammet fylkestingsmøte i juni avlyst, og det ble ikke avholdt fellesmøte med Oppland i Eidsiva Energi har vært tema ved flere anledninger i fylkestinget, både ved orientering om ny aksjonæravtale og befaring på det nye bioenergianlegget basert på forbrenning av kildesortert avfall på industriområdet Trehørningen i Hamar. Fylkestinget har behandlet Sykehuset Innlandets høringsdokument Strategisk Fokus med orientering av direktør Morten Lang-Ree. Kulturvern har stått på programmet i flere fylkesting og i desembertinget foredro Riksantikvar Jørn Holme om Kulturminner, Hedmarks viktigste ressurs for framtida. 6 ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

7 ØVRIGE POLITISKE RÅD OG UTVALG Øvrige politiske råd og utvalg Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF) Rådet består av 11 representanter. Tre politikere og åtte brukere med personlige vararepresentanter. Det ble avholdt seks AU-møter og seks rådsmøter og 59 saker ble behandlet. Målet med RLFs arbeid er å bidra til økt livskvalitet i form av økt tilgjengelighet for alle, særlig når det gjelder offentlige bygninger og uteplasser. Rådet kombinerte tre av møtene med konferanser og seminarer der målsettingen var å skape et tettere samarbeid med de lokale rådene: Møte med Sør-Odal kommunale råd for funksjonshemmede Møte med Kongsvinger kommunale råd for funksjonshemmede med omvisning på Gyldenborg festning og nye Sentrum videregående skole Møte med Rendalen kommunale råd for funksjonshemmede med befaring på kommunehuset og skolen Seminar sammen med tilsvarende råd for Oppland fylkeskommune med hovedtema samferdsel i innlandet og pilotprosjektet universell utforming for Hedmark-Oppland etterfulgt av felles møte med de to rådene Intern arbeidsgruppe for universell utforming, som er sammensatt av representanter fra ulike enheter på fylkeshuset hadde to møter. Hedmark ble sammen med Oppland valgt ut som pilotfylke for universell utforming. Fylkesmannsembetene og fylkeskommunene i begge fylker sto bak søknaden. Det var felles konferanse, AVSPARK, på Gjøvik Gård. RLF har fått uttale seg i 15 høringer. Innen reiselivet har pilotfylkene greid å utvikle et kartleggingsverktøy. 30 reiselivsbedrifter har sagt ja til å delta i en UU-kartlegging av sine destinasjoner/bedrifter. Medlemmene i rådet var representert i flere utvalg og prosjekter, der de kunne fremme rådets synspunkter på ulike felt. Samferdsel, offentlig tannhelsetjeneste, prosjekter for nybygg og oppgradering av videregående skoler i fylket m.m. Brukermedvirkningen når det gjelder de videregående skolene kan fremheves som spesielt god. Hedmark fylkes eldreråd Hedmark fylkeskommune oppnevnte allerede i 1988 sitt første eldreråd, den gangen som en frivillig ordning. Lov om eldreråd kom i Eldrerådet har kontakt og samarbeid med de 22 kommunale eldrerådene i Hedmark og har også kontakt med eldreråd i andre fylker. Eldrerådets funksjonstid er fire år og følger fylkestingsperioden. Dette er den sjuende årsmeldingen fra eldrerådet. Rådet hadde seks arbeidsutvalgsmøter og fem rådsmøter. Rådet har tidligere utarbeidet handlingsplan med aktivitetsplan som årlig rulleres. De viktigste oppgavene i året har vært knyttet til folkehelse og tannhelse, og høringsuttalelser til aktuelle plandokument som har betydning for eldres levekår. Rådet har representanter i Brukerrådet for Sykehuset Innlandet, Brukerutvalget i NAV og Hjelpemiddelsentralen, Klagenemnda for forflytningshemmede og Brukerrådet for Hedmark Trafikk. Det ble avholdt to dagers konferanse for de kommunale eldrerådene i mars med tema som trafikksikkerhet, pasientreiser, TT-ordningen og tannhelse for eldre. Med et overordnet mål som er så vidt omfattende som å ivareta eldres levekår er det vanskelig å påvise konkrete målbare resultater av rådets virksomhet. Rådet har imidlertid registrert at deres innspill og merknader har blitt vektlagt, men også det motsatte. Det er en utfordring på et tidlig stadium å komme med i prosesser som har betydning for eldre menneskers levekår. Det vedtatte reglementet for rådets virksomhet forventes å bidra til dette. Hedmark fylkes flerkulturelle råd Hedmark fylkes flerkulturelle råd er et fylkeskommunalt informasjons- og rådgivende organ, samt høringsinstans for fylkeskommunen. Rådet gir uttalelse i saker av betydning for det flerkulturelle Hedmark. Rådets retningslinjer ble revidert i 2010 og fylkestinget godkjente navneendring og de endringene som fremkom av komiteens behandling. I følge fylkestingets vedtak ble rådets sammensetning økt fra fem til sju medlemmer og nasjonale minoriteter blir inkludert i rådet fra september I løpet av 2010 hadde Hedmark fylkes flerkulturelle råd en aktiv rolle i forbindelse med utviklingen av handlingsplan for det flerkulturelle Hedmark Planen ble vedtatt av fylkestinget i desember. Rådet hadde fem ordinære møter og et fellesmøte med flerkulturelt råd, Oppland fylkeskommune, Buskerud innvandrerråd, Buskerud fylkeskommune, og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Hedmark fylkes flerkulturelle råd er representert i Brukerutvalget for NAV, Hedmark og deltar i utvalgets planlagte møter. Hedmark trafikksikkerhetsutvalg Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU) består av fem politiske representanter valgt av fylkestinget og fire rådgivende representanter fra etater og organisasjoner som arbeider med trafikksikkerhet. Statens vegvesen har sekretariatsfunksjonen. ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 7

8 ØVRIGE POLITISKE RÅD OG UTVALG I tillegg inviteres Ungdommens fylkesting, Hedmark fylkes eldreråd, Råd for likestilling for funksjonshemmede og Norges lastebileierforbund til møtene. HTUs oppgave er å ivareta Hedmark fylkeskommunes ansvar for å samordne og være pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet i henhold til Vegtrafikkloven. Utvalget avholdt fire møter. Junimøtet ble kombinert med studietur og møte med kommunene i Nord-Østerdal. Utvalget var også på en felles studietur med Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg til Gøteborg. Her er noe av det som ble gjennomført: Den årlige ulykkesmarkeringen ble arrangert i Stor-Elvdal 6. januar med lystenning langs riksveg 3 nord for Stor- Elvdal hovedkirke passasjerer i aldersgruppa år benyttet seg av ordningen Trygt hjem for 75 i Dette var en 4525 færre enn året før. Årsaken til den sterke nedgangen kan være at Hedmark fylkesting vedtok å øke egenandelen til 75 kroner. Samtidig ble retningslinjene, særlig i forhold til hentetidspunkt, revidert. Det kan også være behov for mer informasjon om ordningen. Det ble bevilget kroner i fylkeskommunal støtte til frivillige trafikksikkerhetstiltak. Trygg Trafikk innvilges fra 2010 et grunntilskudd på kroner over HTUs budsjett til sine aktiviteter i Hedmark. Samtlige 1. klassinger i Hedmark fylke fikk utdelt oransj skolesekk første skoledag som ledd i den årlige skolestartkampanjen. Skolestartkampanjen besto som tidligere år av annonser, skilting, informasjon og kontroller ved skolene. HTU deltok på åpningen av FoU-prosjektet Trafikantens opplevelse av riksveg 3 ved Atna. HTU hadde felles studietur med Oppland FTU til Gøteborg. Besøk hos Gøteborg kommune som har fått internasjonal oppmerksomhet for sin satsing på trafikksikkerhet. Besøk på Volvos fabrikk og museum. HTU deltok med stand på Hamar Mart n i perioden. Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, Norsk Motorcykelunion og Englevakten var representert. Den nasjonale refleksdagen ble markert 14. oktober med utdeling av refleks. Dagen er et samarbeid med Trygg Trafikk. Ludvigprisen ble tildelt Austmarka Utvikling som har anlagt gangbru over Sagåa, ikke minst til glede for elevene ved Austmarka barne-og ungdomsskole, ungene i barnehagen og de eldre i bofellesskapet Austbo. HTU mener det er svært positivt at lokalsamfunnet på denne måten prioriterer et trafikksikkerhetstiltak for å fremme trivsel i nærområdet. Ungdommens fylkesting (UFT) Mål: Formålet med Ungdommens fylkesting er at ungdom i Hedmark skal gis mulighet til medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker, samt å øke unges samfunnsengasjement og gi ungdom trening i medvirkning gjennom demokratiske kanaler. UFT er for tiden organisert med et lederutvalg: En leder, to nestledere, et arbeidsutvalg, med ledere og komiteledere og nestledere samt to vararepresentanter, til sammen 11 pluss to. Ungdommens fylkesting, består av 45 representanter, men ikke alle kommunene stiller med representanter til møtene. Hele UFT møtes i stormøter, felles komitemøter og skoleringer. Aktivitet Det ble avholdt to stormøter, vårmøte med 32 deltakere og høstemøte med 37 deltagere. Videre ble det gjennomført taleog debattkurs med Bernt Torp, 20 deltakere, møte/skolering om politikk med 17 deltakere. Det var to felles komitémøter med henholdsvis 25 og 17 deltakere. Arbeidsutvalget (AU) hadde 11 møter og de fire komiteene hadde ulike aktiviteter. Tema/saker UFT utarbeider egen handlingsplan på høstmøtet der sakene/temaene sorteres på komiteene. Komitesakene er også oppe i Arbeidsutvalget og eventuelt i UFT samlet. Komite A, Kultur og næring, jobbet med Kulturkort for ungdom. UFT og kultur og kompetanse ved kulturkortsjefen hadde et fruktbart samarbeid som har gitt gode tilbud knyttet til kortet. Komite B, Samferdsel og regionalt samarbeid, jobbet hovedsaklig trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetskampanjen Englevakten var det mindre aktivitet rundt. UFT prøver å følge opp møter i Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU), og deltok på HTUs stand på Hamar Mart`n. Trygt hjem ordningen blir også fulgt opp. UFT er lite fornøyd med at prisen er satt opp fra 50 til 75.- kroner og mener at retningslinjene må vurderes. UFT deltok på møtet mellom HTU og taxinæringa vedrørende trygt hjem ordningen. En UFTrepresentant deltok på HTUs studietur til Gøteborg. Komite C, Utdanning og helse. Høringsuttalelser mot endring av nye fraværsregler fra 14 til 10 dager. Videregående opplæring og fylkesrådet deltok på AU møte med tema juksing i skolen med sosiale medier. Andre saker var helsesøsterbehovet i videregående skoler og undervisningsevaluering. De to siste med mål om å gjøre skolen bedre for alle og forebygge frafall. Komite D: Miljø og internasjonalt samarbeid. Se punktet om internasjonalt samarbeid. I tillegg er UFT opptatt av rettighetene til enslige, mindreårige asylsøkere. Laget miljøplakat som er sendt de videregående skolene, kommunene via UFT representantene og som også er hengt opp i fylkeshuset. En representant deltok i plangruppe for Miljøtinget i Energiråd Innlandets regi. Hedmark fylkeskommunes miljørådgiver og Natur og ungdom orienterte om miljø på høstmøtet. 8 ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

9 ØVRIGE POLITISKE RÅD OG UTVALG Elevrådsskolering for tillitsvalgte vg1 elever På høsten var det fem samlinger i de fire regionene. To representanter var på hver av samlingene der de orienterte om UFT. Innspill under fylkestingets møter UFT hadde innspill i fem fylkestingsmøter. Åtte AU/UFT representanter sto på talestolen, noe som var en spennende, nyttig og lærerik arena. Regionalt framsyn UFT hadde innspill til planarbeid for 2-3 tiår fram i tid via Strategisk tab på vårmøtet. Sentrale hendelser UFT har deltatt på Konferanse i NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning), der det var presentasjon av rapporten De unge stemmene de unges medvirkning i kommunene. En representant fra UFT deltok. To representanter sammen med sekretær møtte Barne og likestillingsdepartementet i april med utgangspunkt i NIBR rapporten De unge stemmene En representant under 18 år pr. fylke møtte barneministeren i juni. Temaet var Barnekonvensjonens jubileum og hva fylkenes ungdomsmedvirkning er opptatt av. Hedmark frontet behovet for helsetjenester i videregående skole spesielt. Ungdommens nasjonalforsamling ble arrangert av Barneombudet og ungdomsrådet i Oslo. Det skjedde på Eidsvoll og i Oslo i september. To representanter under 18 år fra Hedmark UFT deltok på denne nasjonale samlinga for første gang i historien. To representanter møtte helseministeren i høringsmøte vedrørende ny folkehelselov i desember. Helsesøsterbehovet i videregående ble presentert. Internasjonalt UFT deltok med tre representanter på høringskonferansen som Hedmark fylkeskommunes enhet for Internasjonalt samarbeid arrangerte på Hamar. UFT deltok på ØstsamUngs (Østlandssamarbeidets ungdomssatsing) to årlige samlinger. Hovedfokus på det internasjonale arbeidet i ØstsamUng er Østersjøsamarbeidet (BSSSC) og regionsamarbeidet i Europa, AER. I 2010 var samlingene i Tønsberg og Asker. Tre fra UFT Hedmark møtte på hver av samlingene. På AERs generalforsamling i Istanbul i deltok to fra UFT Hedmark og en sekretær. Den norske ungdomsdelegasjonen besto av i alt åtte ungdommer fra fire fylker. Det ble arrangert en egen ungdomssekvens på generalforsamlingen. Høringer Øvre alder i UFT med uttalelse til fylkestinget. Vårmøtet ville at øvre aldersgrense skal bestå. Nye fraværsregler i videregående skole. Antall dager som kan strykes er redusert fra 14 til 10 dager. Dette er UFT uenig i. UFT Hedmark var også med på ØstsamUngs høringsuttalelse om dette. Nord-Østerdal videregående skole: nei til kutt i tilbudet i forbindelse med ny skole. Mye presse på dette utspillet. Oppsummering Det er et stort og bredt engasjement med mange nye erfaringer. Noe tregere med kontinuitet på grunn av nye fraværsregler og strengere frammøtekrav i de videregående skolene. Flere med erfaring fra UFT-arbeid er på valglister til kommunevalget. Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet har et mål om å besøke alle de videregående skolene i Hedmark minst to ganger hvert skoleår. Det lar seg imidlertid ikke gjennomføre i den grad ombudet ønsker. Han har gjennomført skolering av elevrådene ved åtte av de videregående skolene i Hedmark. Ombudet har også i år samarbeidet med videregående opplæring (VGO), i planleggingen og gjennomføringen av skoleringen av tillitsvalgte og vararepresentanter i VG1. Denne skoleringen ble også i år gjennomført regionsvis, og ombudet deltok på alle samlingene med unntak av en. Ombudet understreker at samarbeidet med VGO, både i planleggingen og gjennomføringen av samlingene var meget bra. I følge elevundersøkelsen ligger tallene for både elevdemokrati (3,2/5) og medbestemmelse (2,7/5) for skoleåret 2009/2010 på tilnærmet det samme nivået som de foregående årene. Scoren for elevdemokrati ligger på landsgjennomsnittet, mens det for medbestemmelse ligger 0,2 poeng over landsgjennomsnittet. Ombudet anser det som positivt at Hedmark i denne sammenhengen ligger på eller over landsgjennomsnittet, men vil påpeke at man fortsatt har en del å gå på, og da spesielt i forhold til medbestemmelse. Elev- og lærlingombudet har også i år hatt en god dialog med Ungdommens Fylkesting, blant annet med hensyn til ønske om innføring av en felles undervisningsevaluering for alle elever i fylket i alle fag. Med tanke på at scoren for medbestemmelse er 2,7 av 5 mulig, synes det åpenbart at dagens system med tilbakemeldinger ikke fungerer godt for elevene. Ombudet anser at Hedmark fylkeskommune bør innføre undervisningsevaluering for alle elever etter en felles mal, som en del av arbeidet med å bedre elevenes medbestemmelse i undervisningen. Elev- og lærlingombudet anser at det har vært en positiv utvikling i samarbeidet med VGO, og ser at man i stadig større grad huskes på i sammenheng med ulike arrangementer og det daglige arbeidet på avdelingen. Ombudet samarbeider fortsatt godt med Ungdommens Fylkesting, mens kontakten med Elevorganisasjonen dessverre har vist seg å være vanskeligere å videreføre. ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 9

10 EIERSKAP Eierskap Hedmark fylkeskommune har eierinteresser i selskaper innenfor flere virksomhetsområder. Eierskapet er for noen selskapers vedkommende helt eller delvis finansielt motivert, for andre virksomheter er det ulike samfunnsmessige hensyn som ligger til grunn. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør ivaretas også gjennom eierrollen. Hovedtyngden av selskapene er innenfor energi, utdanning/kompetanseutvikling, samferdsel, kultur og næringsutvikling. Størst økonomisk betydning for fylkeskommunen har eierskapet i Eidsiva Energi AS, som gjennom vårt holdingselskap Hedmark Fylkeskraft AS har generert betydelig utbytte til fylkeskommunen. Disse midlene har også i 2010 vært av stor betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og investeringer. Gjennom etableringen av Teater Innlandet AS i 2010 fikk Hedmark og Oppland en felles profesjonell scenekunstinstitusjon, og Innlandet fikk en betydelig styrking av det profesjonelle kulturfeltet. Etableringen markerte sluttføringen av en lengre prosess, hvor samarbeidet mellom våre to innlandsfylker resulterte i en institusjon som skal ha sitt virke i hele vår vidstrakte region. Det ble i 2010 vedtatt ny samarbeidsavtale for Prosjekt Innlandsuniversitetet mellom de fem tidligere avtalepartene og nå også KUF-fondet som ny part. Avtalen sikret et fornyet forpliktende grunnlag for fremdriften i prosjektet mot høgskolesammenslåing og søknad om universitetsstatus. I avtalen ble milepælsplanen for prosjektet justert, og uttakstakten fra KUF-fondet regulert i tråd med dette og øvrige fastsatte forutsetninger i avtalen. I forbindelse med inngåelse av ny avtale ble Prosjekt Innlandsuniversitetet reorganisert. Det ble etablert et nytt Universitetsprosjektstyre, og ansatt ekstern styreleder for å lede arbeidet. Hedmark fylkeskommune har forventninger om at den utvikling som fant sted i 2010 vil bidra til å styrke arbeidet og fremdriften med Prosjekt Innlandsuniversitetet, til beste for regionen. Kongsvinger Kunnskapspark AS og Kunnskapsparken Hedmark AS fusjonerte i 2010, til Hedmark Kunnskapspark AS. Fusjonen styrker muligheten for at selskapet kan utøve sin rolle som nav i innovasjonsstrukturen i fylket. Selskapet skal være faglig ansvarlig for inkubatortjeneste i Hedmark og tilbudet skal gis i hele fylket. Hedmark fylkeskommune har forventninger til at den endrede selskapsstruktur skal bidra til spissing av arbeidet på området. Hedmark Fylkesmuseum AS har hatt sitt første driftsår i 2010, og det har vært jobbet med å etablere organisasjonen i tillegg til å legge strategi for arbeidet fremover. Eidsiva Energi AS (eid gjennom Hedmark fylkeskraft AS) er ett av selskapene Hedmark fylkeskommune har eierinteresser i. Selskaper der Hedmark fylkeskommune har eierinteresser pr. 31. desember (alfabetisk rekkefølge): A/L Biblioteksentralen American Engineering Norway AS (fylkestinget vedtok i 2010 salg av aksjene) E6 Gardermoen-Moelv A/S Eidsiva Energi AS (eid gjennom Hedmark fylkeskraft AS) Energiråd Innlandet AS Film3 AS Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter IKS Hedmark Fylkeskommune Blæstad AS Hedmark Fylkeskraft AS Hedmark fylkesmuseum AS Hedmark Kunnskapspark AS Hedmark Reiseliv BA Hedmark Trafikk FKF HOBBL Innovasjon Norge Kjørekontoret Innlandet AS Kommunal Landspensjonskasse (KLP) Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet Innlandet AS MjøsAnker AS NAF Trafikksenter AS NØK Holmen Biovarme AS Opplæringskontoret for kommunesektoren i Hedmark Rally VM Invest AS RV2 AS Kongsvingervegen Rv3 og Rv25 Hamar - Elverum AS Stangehallen DA Stangehallen riksanlegg AS Teater Innlandet AS TEPAS personal AS Trafikkpedagogisk Senter AS Østnorsk Filmsenter AS 10 ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkeskommune Personal Fordelingen av årsverk på virksomhetsområdene: Den personalpolitiske hovedmålsettingen er: Personalpolitikken skal være det viktigste verktøyet for å løse oppgaver, møte utfordringer og for å sikre, muliggjøre og utvikle fylkeskommunens drift. Ved utgangen av 2010 har Hedmark fylkeskommune 2023 ansatte som fordeler seg slik: Kjønn Kvinne Mann Antall ansatt Sum Antall % 43% 100% Ved utgangen av 2010 var det i alt 2033 som mottok lønn fra Hedmark fylkeskommune. Dette er 61 personer færre enn på samme tid i Hedmark fylkeskommune som arbeidsgiver har fokusert det psykososiale arbeidsmiljø. Vi ønsker å bygge videre på en erkjennelse om at trygge arbeidsplasser, god ledelse og meningsfulle og nyttige oppgaver bidrar til bedre resultater. Hedmark fylkeskommune er en stor organisasjon med mange forskjellige oppgaver noe som gir oss mange muligheter for utvikling av de menneskelige ressursene. I den forbindelse er det også i 2010 særlig satt fokus på ledelsesutvikling og støtte til ledere. Fokusområder i 2010 Ledelse Det gjennomføres ledermøter hver uke. Rektorene har faste samlinger med fylkessjefen for videregående opplæring. Det er også gjennomført to ledersamlinger i Det er valgt å ha fokus på personalledelse og arbeidsgiverrollen. Det jobbes med å få på plass en ny arbeidsgiverstrategi. Ledersamlingene er ikke minst benyttet til påfyll og diskusjoner rundt det å være leder i en stadig mer krevende hverdag. Arbeid med ERP og virksomhetsstyringsprosjektet har også stått sentralt i samlingen. Det er gjennomført et prosjekt for renholdsledere i Fokus er lederrollen, oppfølging og tilrettelegging for ansatte og organisering av arbeid. Prosjektet inngår i samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Blant annet gjennomfører i alt 11 ansatte masterstudiet i offentlig administrasjon og ledelse ved høgskolen i Hedmark og i samarbeid med universitetet i Karlstad, Sverige. ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 11

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Kompetansen i organisasjonen I tråd med de utfordringer vi står overfor ser vi også en økt kompetanse hos våre ansatte. Både i form av mer erfaring, etter og videreutdanning og ved rekruttering av ansatte med mer formell kunnskap. Av de i gjennomsnitt 1750 årsverk som er registrert med fast lønn i des var 913 årsverk utført av lærere i den videregående skole. Av utførte årsverk av lærere er det Lektor med tilleggsutdanning og lærer uten godkjent utdanning som fortsatt øker, mens de andre stillingsgruppene har gått litt ned. Blant lektorer med tilleggsutdanning er gjennomsnittsalderen til kvinnene nær 9 år lavere enn for menn. Beholde ansatte til oppnådd pensjonsalder De nærmeste årene skal nær 353 årsverk som uføres av personer som er 60 år eller eldre, erstattes. De aller fleste av disse ansatte har arbeidet i organisasjonen lenge og innehar en betydelig kompetanse. Antall personer som er 60 år eller eldre har blitt redusert fra 433 i 2009 til 426 i 2010 Årsverk for tannleger i 2010 var 37 årsverk, mot 42 årsverk i Det er totalt 92 personer fast ansatte som har sluttet i Hedmark fylkeskommune i løpet av 2010, 43 av disse gikk av med pensjon. I 2009 sluttet 87 personer hvorav 25 gikk av med pensjon. Alderssammensetningen Andelen eldre arbeidstakere øker. Gjennomsnittsalderen er gjennomgående høyere blant menn enn kvinner. Høy gjennomsnittsalder kan både være en indikasjon på høy kompetanse i organisasjonen og et nært framtidig behov for mer omfattende nyrekruttering. Sykefravær Sykefraværsprosenten for 2010 var 4,9 %. Tabellen under viser sykefraværet for 2007 til Sykefraværet i 2010 er det laveste som er registrert i perioden og i samsvar med mål i IA-avtalen. Gj.sn. Fraværsprosent Sentraladministrasjonen 4,70 5,50 6,00 3,40 Tannhelsetjenesten 7,80 9,40 7,90 7,10 Eiendom og Innkjøp 5,30 5,90 8,20 5,50 Videregående skoler 5,90 5,60 5,80 4,70 Hedmark fylkeskommune 5,90 5,90 6,10 4, Kjønn Antall Alder Antall Alder Antall Alder Antall Alder Kvinne , , , ,41 Mann , , , ,21 Totalsum , , , ,20 Den målte gjennomsnittsalderen er noe lavere i 2010 enn i Når vi ser på de yrkesgruppene der vi har flest ansatte varierer alderen både mellom yrkesgruppene og kjønn. Gjennomsnittsalder kvinner menn Adjunkt 46,75 47,20 46,18 45,71 47,89 48,76 48,95 48,63 Adjunkt m/tillegg 50,60 50,74 50,91 51,15 51,58 51,77 51,46 51,31 Lektor 41,19 42,26 46,47 45,50 50,57 51,57 49,63 50,63 Lektor m/tillegg 47,76 46,85 46,72 46,91 55,62 55,91 55,65 55,55 Tannlege 42,00 45,95 44,59 43,11 48,81 47,33 49,36 50,59 12 ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Likestilling mellom kjønn Hedmark fylkeskommune arbeider aktivt for likestilling mellom kjønn. Vi har en egen handlingsplan for likestilling i våre personalpolitiske strategiplaner. Handlingsplan for likestilling er under revisjon for bedre å dekke aktivitetskrav og dokumentasjon om ikke diskriminering og universell utforming. Hedmark fylkeskommune er pilotfylke på universell utforming. 4.2 Kjønnsdelt statistikk på heltids- og deltidsansatte 52 % av kvinnene og 71 % av mennene har heltidsstilling. Både når det gjelder kvinner og menn er det en synkende andel i perioden som arbeider heltid. Kjønnsfordelingen i virksomheten Funksjon Kvinner Menn Fylkesordfører 1 Fylkesvaraordfører 1 Fylkesråd Fylkestingsrepresentanter Ledere (kap. 3 i hovedtariffavtalen) Ansatte I gjeldende handlingsplan for likestilling er det en uttrykt målsetting at 50 % av topp- og mellomlederne i Hedmark fylkeskommune skal være kvinner. Det var i 2010 i overkant av ansatte i fylkeskommunen, hvorav 57% kvinner. Andelen kvinner i ledende stillinger var 33% i 2010, 35% i 2009, og 39% i 2008 (definert som stillinger plassert i kap. 3 i Hovedtariffavtalen). Kjønnsfordelt lønnsstatistikk ÅRSLØNN Kvinner Menn Gjennomsnitt fast lønn Gjennomsnitt lønnstillegg 2010 kap 4 (kun lokalt)* Gjennomsnitt lønnstillegg 2010 kap 5 (høyere utd)* Gjennomsnitt lønnstillegg 2010 kap 3 (ledere)* * Kun beregnet for de som fikk lokale tillegg Lønnsoppgjøret lokalt ble gjennomført med likelønn som ett av kriteriene. Det lokale lønnsoppgjøret har bidratt til likere gjennomsnittslønn. I kapittel 3 og 5 som bare har lokale lønnsforhandlinger fikk kvinner i gjennomsnitt 1200 kr mer enn menn i påslag på årslønn. I kapittel fikk kvinner i gjennomsnitt 600 kr mer enn menn i lokalt oppgjør. Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling dersom vedkommende er kvalifisert for utlyst ledig stilling. Der det er mulig søkes det å slå sammen stillinger. Andelen deltidsansatte ligger stabilt fra 2009 til Likestillingspris Som et ledd i arbeidet med oppfølging av likestillingsplanen er det innført en likestillingspris. Likestillingsprisen skal være en påskjønnelse for virksomhetenes aktive og resultatorienterte likestillingsarbeid gjennom året. Utdeling av Likestillingsprisen skal bidra til synliggjøring av virksomhetenes innsats for å fremme likestilling i egen organisasjon. Prisen er i 2010 tildelt serviceavdelingen, Eiendom og Innkjøp. Serviceavdelingen holder til i fylkeshuset og består av Spiseriet og Servicesenteret. Serviceavdelingen gir personer uansett funksjonsevne, fysiske- eller psykiske problemer en mulighet til å få arbeidstrening. Lederutdanning Hedmark fylkeskommune har gitt støtte til ledere som ønsker å fullføre en relevant masterutdanning. Vi har i 2010 registret til sammen 7 kvinner som gjennomfører dette med fylkeskommunal støtte. ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 13

14 INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT) Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) IKT-avdelingen mottok i 2010 ca servicedesk-henvendelser. Av disse henvendelsene var det i underkant av 40 % feilmeldinger, resten var andre henvendelser som bestillinger, brukerstøtte, endringsønsker etc. IKT-avdelingen er opptatt av å ha fornøyde brukere og trenger derfor gode og konstruktive tilbakemeldinger fra brukerne. IKT-avdelingen startet høsten 2010 med å gjennomføre årlige brukerundersøkelser blant ansatte i Hedmark fylkeskommune. Brukerundersøkelsen i 2010 ga følgende resultater på brukernes tilfredshet: Poengsum (0-100) SATKVGS Hvor ofte opplever du at IT-systemene ikke er tilgjengelige? I hvilken grad mener du at Hedmark fylkeskommunes IT-systemer henger med i utviklingen? De som arbeider på Servicedesk er imøtekommende og har god serviceinnstilling Alt i alt, er jeg fornøyd med IKT-avdelingens Servicedesk Jeg er fornøyd med e-post og kalender (Microsoft Outlook) Servicedesk har akseptabel responstid på brukerstøttetelefonen (625) Jeg er fornøyd med kontorstøttesystemene (Microsoft Office: Word, Excel og Powerpoint) Oppfølgingen på en innmeldt sak er tilfredsstillende De som arbeider på Servicedesk har tilstrekkelig kompetanse Servicedesk har akseptabel responstid på saker innmeldt via e-post Jeg er fornøyd med tilgang til Internett Jeg er fornøyd med egen PC Jeg er fornøyd med Lønn- og Personalsystemet (Visma) Jeg er fornøyd med Økonomisystemet (Visma) Jeg er fornøyd med tannklinikksystemene (Opus og Digora) Jeg er fornøyd med de skoleadministrative systemene (SATS, Vigo, Otto, SkoleArena, Realdok) Jeg er fornøyd med det trådløse nettverket Jeg er fornøyd med læringsplattformen (It's Learning) Jeg er fornøyd med Esak (sak- og arkivsystemet) Jeg er fornøyd med påloggingstiden og hastigheten på terminalserver På bakgrunn av disse resultatene ble det høsten 2010 startet tiltak for å forbedre følgende områder: Brukernes opplevelse av tilgjengelighet. o Det er særlig tannklinikkene og de videregående skolene som ikke er fornøyd. o Gjelder også opplevelsen av tilgang til internett. Brukernes fornøydhet med det trådløse nettverket. o Dette gjelder i hovedsak de videregående skolene. Brukernes fornøydhet med påloggingstid og hastighet på terminalserver. o Gjelder både i fylkeshuset, på tannklinikkene og de videregående skolene. Disse tiltakene fortsetter i Brukerundersøkelsen i 2011 vil vise om disse tiltakene har hatt den nødvendige effekten, eller om det må iverksettes ytterligere tiltak. Brukerundersøkelsen høsten 2011 vil også avdekke eventuelt andre områder som IKT-avdelingen må sette fokus på. 14 ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

15 ARKIV Arkiv Arkivarbeidet i fylkeskommunes sentraladministrasjon utføres av Serviceenhet Arkiv. Sentraladministrasjonen har felles postmottak som er knyttet opp mot fylkeskommunens elektroniske arkiv- og saksbehandlingssystem. Arkivet har ansvaret for blant annet fylkeskommunens saksarkiv, personalarkiv, hjemmelsarkiv og et omfattende historisk arkiv. Ytre enheter som for eksempel videregående skoler utfører arkivarbeidet selv, og hver enhet har eget postmottak. Serviceenhet Arkiv veileder fylkeskommunens virksomheter i og utenfor Fylkeshuset i arkivfaglige spørsmål og innehar brukerstøttefunksjonen på sak- og arkivsystemet esak for samtlige brukere i fylkeskommunen. Dokumenttilvekst i arkivet I løpet av 2010 ble det registrert dokumenter i fylkeskommunens elektroniske arkivsystem. Dokumenttilveksten i arkivet utgjør ca. 3,5 % sammenlignet med Tilveksten skyldes i hovedsak dokumenter knyttet til fylkeskommunens nye ansvarsområder med hensyn til forvaltningsreformen. Overgang til fullelektronisk dokumenthåndtering En ny funksjonalitet som letter e-postarkivering er implementert og tatt i bruk av flere saksbehandlere i Med dette er det enklere å fange opp og arkivere saksdokumenter produsert utenfor vårt arkiv- og saksbehandlingssystem. IKA Øst IKS Landets kommuner og fylkeskommuner er underlagt arkivloven med forskrifter som sier at arkiv som ikke lenger er i administrativ bruk, skal avleveres til arkivdepot. Dette gjelder også for elektroniske arkiver og fagsystemer. Videre heter det at kommuner og fylkeskommuner skal opprette egne ordninger for arkivdepot. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunene Ringsaker, Hamar, Stange og Løten, samt Hedmark fylkeskommune la i januar 2007 fram sin innstilling med kost- og nytteanalyse. Under forutsetning av et tilstrekkelig antall medlemskommuner var arbeidsgruppens konklusjon at etablering av en interkommunal arkivløsning samlokalisert med Statsarkivet i Hamar vil være fordelaktig både økonomisk og kompetansemessig. I tillegg vil dette gi bedre tjenester til publikum enn om kommunene etablerer egne arkivdepoter. De aktuelle kommuner har vedtatt opprettelse av IKA Øst IKS. Endelig vedtak i fylkeskommunen ble gjort høsten 2010, og fylkeskommunen er medeier i selskapet Status videregående skoler Alle de 14 videregående skolene er teknisk tilknyttet sak- /arkivsystemet, men det er kun sju skoler som har tilrettelagt for skanning av dokumenter. Bruken av esak varierer fra skole til skole, og kompetansen innen elektronisk dokumenthåndtering i esak er varierende. Det er et stort behov for veiledning og oppfølging i bruken av systemet i skolene. Eldre og avsluttede arkiver Arbeidet med katalogisering og ordning av materialet i fjernarkivet er både tidkrevende og omstendelig. Dette arbeidet er beskrevet som et eget prosjekt, og arkivmateriale eldre enn 1987 skal deponeres hos Fylkesarkivet i Oppland. Pr. 31. desember er ca. 70 % av materialet ordnet, men katalogisering gjenstår. Målet er å bli ferdig med dette arbeidet i Tabellen viser økningen i antall inngående dokumenter til fylkeskommunen i perioden , journalført av sentralarkivet. ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 15

16 ENHETSRÅDET Enhetsrådet Målsettingen for samarbeidet i enhetsrådet mellom fylkeskommunen og fylkesmannen i Hedmark er å forsterke den regionale utviklingen til beste for kommunene og innbyggerne i fylket. Får å lykkes med dette har enhetsrådet lagt stor vekt på å samordne innsatsen på de områdene hvor fylkeskommunen og fylkesmannen har felles interesse- og ansvarsområder og gjennom å utvikle dialogen med kommunene. Fylkesrådet samt fylkesordføreren er medlemmer av enhetsrådet. Enhetsrådet har ingen formell beslutningsmyndighet, men baserer seg på å utvikle felles innsats gjennom drøftinger og dialog. Samarbeidet omfatter månedlige møter på administrativt og politisk ledernivå. I tillegg er det tett faglig kontakt og samarbeid på flere områder. Innsatsen i 2010 var rettet mot et sett av tiltak og prosjekter. Det ble også utarbeidet en egen og mer detaljert årsrapport. Denne finnes også tilgjengelig på de respektive hjemmesidene på internett. Av de oppgavene som har opptatt enhetsrådet mest i løpet av året: Dialog med kommuner om kommuneplanarbeid Iverksetting av Forvaltningsreformen 2010 Fylkesdelplan for opplevelsesnæringer Folkehelse med blant annet ny nasjonal lovgivning Barn- og unge styrket innsats i Hedmark Regionalt forskningsfond Grønn varme i landbruket Enhetsrådssamarbeidet har utviklet seg siden 2004 og har befestet seg som en god og rasjonell samarbeidsform på øverste ledernivå samtidig som det også gir spesiell oppmerksomhet på utpekte fagområder hvor ulike enheter og avdelinger samhandler. På viktige områder er det utviklet egne rutiner for det faglige samarbeidet. Ved inngangen til hvert år drøfter enhetsrådet status for samarbeidet og hvilke områder som skal prioriteres videre. På denne måten blir enhetsrådet et forum for drøfting av viktige spørsmål av regional betydning. Fylkesrådet mener at dette er til stor nytte i samarbeidet med kommunene og at de også opplever dette som en positiv effekt for egen del. Samarbeidsprosjekter finansieres gjennom vanlig bruk av aktuelle prosjektmidler, mens det løpende administrative arbeidet, herunder sekretariatsoppgaver og daglig, faglig samarbeid, dekkes innenfor de ordinære driftsrammene. Samarbeidet i Hedmark oppfattes som unikt og har vakt stor interesse i flere deler av landet. Det pågår utviklingsarbeid i flere fylker som har inspirasjon/modell etter det som er etablert i Hedmark. Fylkesråd Aasa Gjestvang til venstre og avdelingsdirektør Aud Margrethe Riseng i Statens vegvesen Region Øst i forbindelse med iverksettingen av Forvaltningsreformen ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

17 ARENA INNLANDET Arena Innlandet Målsettingen med samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner gjennom Arena Innlandet, er å styrke den regionale påvirkningskraften og den regionale utviklingen i hele innlandet. Samarbeidet tar utgangspunkt i områder der de to fylkeskommunene har felles utfordringer og gjensidig nytte av samarbeidet. Gjennom felles fylkestingssamlinger drøftes sentrale utviklingsområder på tvers av fylkesgrensene. Gjennom året er denne typen spørsmål og samarbeidsprosjekter drøftet i Arena Innlandets ledermøter, den politiske og administrative ledelsen, og i faglige samarbeidsmøter på avdelingsnivå startet med endelig vedtak i de to fylkestingene om å etablere et nytt, felles regionteater for innlandsregionen. Teater Innlandet. Dette var en sak som hadde hatt stor oppmerksomhet over lang tid og som helt inn i avslutningsfasen var usikker med tanke på det endelige utfallet. Det var en seier for samarbeidet, men ikke minst for innlandet at dette prosjektet kom i land. Uten samarbeidet gjennom Arena Innlandet ville et felles regionteater neppe sett dagens lys. Året har ellers vært preget av følgende saker: Prosjekt Innlandsuniversitet ny samarbeidsavtale Etablering av en Innlandets fagskole fra høsten 2011 Mulighetene for samarbeid innen naturbruksutdanningen i innlandet Innovasjonsarbeidet i innlandet, Regionalt forskningsfond Filmsatsingen i innlandet Samferdselsspørsmål/samordning av kollektivtransporten Ny organisering av Arena Innlandet Sommeren 2010 vedtok de to fylkestingene en ny organisering av samarbeidet, som et svar på en evaluering som ble gjennomført i Hovedtrekket i endringen er en tydeligere formalisering av samarbeidet og innlemming av opposisjonen i de to fylkestingene med egen representasjonsplass i Arena Innlandet. Dette har som mål å breie ut og forsterke det politiske eierskapet i fylkestingene. Ut over dette ble samarbeidet strammet opp på organisering, administrative rutiner og ikke minst når det gjelder en spissing av samarbeidet inn mot følgende fire områder: Samferdsel Landbruk Kompetanse Innovasjon og forskning (FoU) Aktivt påvirkningsarbeid overfor nasjonale myndigheter er en viktig strategi. Ytterligere informasjon om samarbeidet og de ulike sakene er å finne på de to fylkeskommunenes respektive hjemmesider. ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 17

18 ØSTLANDSSAMARBEIDET Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidet er en samarbeidsorganisasjon for de åtte fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Samarbeidet ledes av et kontaktutvalg, hvor hver fylkeskommune har tre representanter fra den politiske og administrative ledelsen. Revisjon av Østlandspakka Et velfungerende transportsystem med tilstrekkelig kapasitet er avgjørende for en balansert og flerkjernet utvikling på Østlandet. De sentrale områdene vil stå overfor store utfordringer i form av sterk befolkningsøkning nye innbyggere forventes fram til Både vegene og jernbanenettet må bygges ut for å ta igjen etterslep og for å holde tritt med den sterke befolkningsveksten og de transportbehovene den generer. Østlandssamarbeidet ønsker å være aktivt med for å legge premissene for neste versjon av Nasjonal transportplan (NTP). Parallelt med at de statlige transportetatene har gjennomført ulike utredninger som grunnlag for planfasen for NTP , har derfor Østlandssamarbeidet arbeidet med revisjon av Østlandspakka, slik at fylkeskommunenes felles mål og synspunkter kan oversendes transportetatene som innspill til videre planarbeid. Med fagpolitisk utvalg samferdsel som koordinerende enhet for arbeidet, har det vært stort politisk engasjement i revisjonsarbeidet. Viktig samarbeid om energi og klima Hver fylkeskommune har begrensede ressurser og begrenset fagkompetanse innen energi og klima. Målrettet samarbeid gir merverdi for den enkelte fylkeskommune. Faglig påfyll og diskusjoner har vært en viktig del av arbeidet med å utvikle en felles kunnskapsplattform og forståelse for utfordringene. Fagpolitisk utvalg har gjennomført to arrangementer for kunnskapsutveksling og alliansebygging. En konferanse om transport og utslipp av klimagasser ble gjennomført i samarbeid med fagpolitisk utvalg for samferdsel i april og et dialogmøte med sentrale aktører innen energisektoren i november. Klimavennlig drivstoff og samarbeid for å etablere bedre infrastruktur for el-biler er under arbeid som konkret prosjekt. Innspill til kunnskapsministeren Fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping møtte kunnskapsminister Kristin Halvorsen i august og tok da opp tre temaer: fylkeskommunens rolle og oppgaver i hele utdanningssystemet, overgangen mellom skoleslagene og fagopplæringen. Kunnskapsministeren på sin side inviterte til samarbeid om Ny Giv - Gjennomføring i Vgo, som statsråd og statsminister hadde lansert ved skolestart. Østlandsfylkene vil markere seg i Tyskland Østlandssamarbeidet er invitert med som regional partner av den norske ambassaden i Berlin i forbindelse med at Norge er partnerland på den 822. HAFENGEBURTSTAG HAMBURG i mai Målet er å profilere Østlandet som en nært beliggende, lett tilgjengelig og attraktiv region for korte og lengre besøk fra Hamburg/Nord-Tyskland. Prosjektet er utviklet i samarbeid med sentrale bedriftsaktører som Color Line, Hurtigruta, Arcus, Tine, Bergans of Norway, DnB Nor og Innovasjon Norge. Egne websider er etablert for arrangementet og en større reiselivskampanje er under arbeid for ytterligere å forsterke aktiviteten. Den norske presentasjonen, som også inkluderer en rekke kulturarrangementer, vil bli åpnet av kronprins Haakon. Aktiv deltakelse i europeiske organisasjoner Det europapolitiske samarbeidet har som i tidligere år hatt betydelig virksomhet tilknyttet internasjonale organisasjoner som AER, BSSSC, CPMR, Nordsjøkommisjonen og Euromontana. 18 ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

19 REGIONRÅDENE Regionrådene Regionrådet for Hamarregionen Regionrådet for Hamarregionen består av kommunene Løten, Stange, Ringsaker og Hamar i tillegg til Hedmark fylkeskommune. Regionrådet besto i 2010 av 16 representanter. Ringsaker fem, Hamar fire, Stange tre, Løten to og Hedmark fylkeskommune to representanter. I tillegg innkalles rådmennene samt fylkesdirektøren til møtene med tale- og forslagsrett. Også fylkesmannen innkalles med observatørstatus og talerett. Regionrådsleder velges blant ordførerne, og har en valgperiode på 2 år. Ordfører Anita Ihle Steen fra Ringsaker kommune hadde i 2010 lederansvaret. Regionrådgiveren har det daglige ansvaret for sekretariatet og oppfølging mot regionrådets aktivitet. Fredrik Skjæret ble tilsatt som regionrådgiver i 100 % stilling. Regionrådet for Hamarregionen har i sin strategi og handlingsplan en målsetting om å være det mest attraktive bo-området i innlandet. Målet tar utgangspunkt i planer og arbeid fra tidligere år hvor kommunene planlegger for en vekst i folketall og arbeidsplasser. Hamarregionen hadde i 2010 en befolkningsvekst på 767 personer. Dette er 84 % av befolkningsveksten i Hedmark. Regionrådet har valgt ut fem strategiske innsatsområder som blir vurdert å være de mest sentrale i forhold til å bidra til vekst og utvikling. Innen kompetanse ble det i 2010 etablert et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og kommunene i Hamarregionen. Samarbeidet som skal ta for seg økt gjennomføringsgrad av det 13-årige skoleløpet sprang ut av samrådsmøtet til Regionrådet som hadde dette som tema. Næringsutvikling er sentralt i Hamarregionen. Hamar, Stange og Løten kommuner har siden 2006 arbeidet sammen om næringsutvikling gjennom Hamarregionen Utvikling (HrU). Det er et nært og godt samarbeid mellom HrU og næringsavdelingen i Ringsaker kommune. Regionrådet for Hamarregionen er for tiden involvert i to Interreg prosjekter, begge har prosjektledelse gjennom HrU. Stortettstedets rolle som motor for utvikling er et tema Regionrådet ønsker å arbeide med i et Interreg prosjekt. Regionrådet bevilget midler til et slikt prosjekt i 2010 og venter svar i løpet av våren Det jobbes politisk for å sikre ønsket fremdrift i forhold til bygging av nytt sykehus på Sanderud. Regionrådet har vært økonomisk involvert for å støtte det praktiske arbeidet med profilering av sykehussaken. Regionrådet har hatt fokus på å fremskaffe informasjon i forhold til planlegging av forbedret jernbanetilbud for vår region. Norsk Bane har bidratt i dette arbeidet med sine planer for utbygging av lyntog, med flere stoppepunkter i vår region. Det er gjennomført flere prosjekter for å fremme Hamarregionens attraktivitet, både som reiselivsdestinasjon og for innbyggerne. Synliggjøring av arrangementer og attraksjoner i flere medier er gjort med stor suksess. De tiltakene som er gjennomført ansees å ha bidratt til styrket stolthet over å bo i Hamarregionen og økt pågang i reiselivet og kulturlivet i regionen. Regionrådet for Fjellregionen Regionrådet for Fjellregionen omfatter kommunene Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Rendalen og Folldal i samarbeid med Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Arbeidet ledes av et arbeidsutvalg (AU) med alle ordførerne, fylkesrådet i Hedmark og en representant for rådmennene. AU hadde i møter og behandlet 66 saker. På vårens møte var arbeidet med Strategisk helseplan for Fjellregionen hovedtema, mens interkommunale ordninger sto i fokus under høstmøtet. Regionrådet for Fjellregionen driver sin virksomhet med utgangspunkt i strategisk plan med visjonen i 2020 klart vi kan!, og har hovedfokus på næringsutvikling, rekruttering, kompetanseutvikling, kultur og idrett samt infrastruktur. Det ble arbeidet kontinuerlig med ulike tiltak innenfor alle disse innsatsområdene gjennom året i tillegg til løpende saker og betydelig deltakelse på andre samarbeidsarenaer spesielt i Hedmark. I 2010 ble det iverksatt fire nye omfattende tiltak: Oppstart for arbeidet med strategisk helseplan for Fjellregionen. Intensivering av arbeidet med bedre samferdselstilbud, blant annet gjennom oppstart av prosjektet Høyfartstog Trondheim-Oslo gjennom Østerdalen i regi av Jernbaneforum Røros- og Solørbanen. Oppstart for prosjektet Storsteigen kompetansesenteret for fjellandbruket. Iverksettelse av prosjektet Hus til folk i Østerdalene i samarbeid med Regionrådet for Sør-Østerdal og Hedmark fylkeskommune. Arbeidet med de ulike innsatsområdene fortsatte blant annet med Oppfølging av tiltak i Strategisk næringsplan for Fjellregionen i samarbeid med Næringsforum i Fjellregionen, som organiserer de fleste større bedriftene i regionen. Flere av tiltakene er iverksatt. Gjennomføring av kampanjene Start Her og Savner du noen for å få flere innflyttere til regionen. Kompetanseutvikling med spesiell vekt på hvordan det kan sikres et fortsatt desentralisert høyskoletilbud i regionen, utvikling av Storsteigen videregående skole, nye tiltak i ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 19

20 REGIONRÅDENE Utviklingsprogrammet for småfe mm, fortsatt forsterket innsats i arbeidet med ungt entreprenørskap og Skapende Ungdomsmesse. Nettverksbygging mellom Fjellregionen og Dalarna gjennom Interreg-prosjektet Scandinavian Heartland med flere underprosjekter innenfor næringsutvikling og kultur. Aktivt politisk arbeid for å bedre infrastruktur med hovedfokus på utbedring av Rv 3, utvikling av Røros- og Solørbanen og styrking av Røros flyplass. Det er stor oppslutning om arbeidet i Regionrådet for Fjellregionen fra alle de sju kommunene i regionen og ledelsen i Hedmark fylkeskommune. Det er sterkt ønskelig å styrke samarbeidet med andre aktører, spesielt i Sør-Trøndelag fylkeskommune, og ved årsskiftet ble flere tiltak forberedt for økt fokus på dette arbeidet i Glåmdal regionråd Glåmdal regionråd består av kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler og Hedmark fylkeskommune. I tillegg møter rådmennene i regionen og Fylkesdirektøren med tale- og forslagsrett. NHO Innlandet og LO Hedmark er gitt observatørstatus i regionrådet. Dette har vist seg å være et nyttig samarbeid. Glåmdal regionråd hadde 11 møter og behandlet 24 saker. Glåmdal regionråd har brukt mye tid på Samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen Programmet inneholder fire innsatsområder: attraktivitet, samferdsel, næringsutvikling og kompetanse. Teater i Glåmdal ble etablert med Sør-Odal kommune som vertskommune. Glåmdal regionråd utarbeidet og vedtok også som første region i Norge Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I den forbindelse ble det arrangert et seminar med Barneombud Reidar Hjermann som hovedattraksjon. Det deltok 130 personer på seminaret. Det ble arrangert møteplass for innkjøpsansvarlige i kommunene og lokalt næringsliv for at disse skulle møtes og blir nærmere kjent med hvilke muligheter som er tilstede, herunder hvordan kommunale og fylkeskommunale innkjøp lyses ut. Aktiv Ungdom var invitert til et seminar med fokus på Ungdomsinitiativ. Felles formannskapsmøte for kommunene i regionen hadde Samarbeidsprogram for Hedmark som tema. Glåmdal regionråds pris Årets gründer i Glåmdal ble tildelt Geir Gule i Gule kjemiske AS i Grue. Glåmdal regionråd har blant annet uttalt seg i følgende saker: Planprogram for opplevelsesnæringer Landbruksmeldinga Høringsuttalelse, strategisk fokus 2011, Sykehuset Innlandet Regionrådet for Sør-Østerdal Regionrådet for Sør-Østerdal omfatter kommunene Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot. Regionen hadde et samlet folketall på ved utgangen av Dette tilsvarer 18,3 % av Hedmarks befolkning. Elverum og Åmot kommune hadde en nettotilvekst på henholdsvis 145 og 32 personer. De øvrige tre kommunene hadde en liten nedgang i folketallet. Regionrådet besto av 12 politikere; ordførerne, fylkesrådet samt en representant fra hver oppnevnt av kommunestyrene/fylkestinget. Rådmenn, fylkesdirektør, fylkesmann, NHO og Våler kommune inviteres fast. Det var fem møter i regionrådets arbeidsutvalg, tre regionrådsmøter og to samrådingsmøter. Temaene på de to samrådingsmøtene var henholdsvis Hvordan kan vi bli bedre skoleeiere? og Regionalt samarbeid og regionale utfordringer i Sør-Østerdal. Regionrådets oppgave er å arbeide for og fremme samarbeid som skaper vekst, utvikling og gode levevilkår i regionen. Dette innebærer blant annet regionalt planarbeid, samordne kommunenes interesser innen regionalpolitiske områder overfor sentrale myndigheter, initiere og iverksette regionale prosjekter, enkelttiltak, interkommunalt samarbeid og å avgi uttalelser på regionens vegne der det er naturlig. Regionens samarbeidsprogram fokuserer på: Samferdsel Synergi av regionens store institusjoner; forsvaret, sykehuset og høgskolen Klima og energi Landbruk, jordbruk og naturforvaltning Reiseliv Tilflytting attraktivitet og omdømme Kompetanse Norges beste 13-årige skoleløp! I løpet av 2010 har regionrådet initiert eller bidratt til realisering av regionale prosjekt innenfor: Idrett/kompetanseknutepunkt (synergi av institusjoner) Grønn (nærings) utvikling ENØK i kommunale bygg Jordbruk/landbruk Bolyst Hus til folk i Østerdalene Høyfartstog Trondheim Oslo gjennom Østerdalen På disse og øvrige områder er det også tatt initiativ til å fremme regionens syn politisk og faglig gjennom representasjon og deltakelse på møter, i diskusjoner og på egne arrangement. Av større tema som ble debattert nevnes spesielt Regionalt framsyn, Sykehuset Innlandet (Strategisk fokus ), Samhandlingsreformen og skole. 20 ÅRSRAPPORT 2010 HEDMARK FYLKESKOMMUNE