Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller Saker til behandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: kl. 9:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00620 Arkivkode: 033 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSKART Side 35/12 12/ /12 12/ Saker til behandling Godkjenning av protokoll etter møte i Oppvekst, skole - og kulturutvalg Søknad om støtte til oppussing og innkjøp av utstyr - Boksegym i Nes /12 31/12 32/12 33/12 Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller postmottak@nesbu.kommune.no. 12/ / / / ÅRSBUDSJETT 2013, ØKONOMIPLAN Referatsaker Økonomirapport pr. 1. november kulturenheten 45 Økonomirapport pr. 1.nov Nes barneskole 45 Økonomirapport fra enhet barnehage per /12 12/ Økonomirapport pr.1.nov.12 Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole 45 1

2 Nesbyen, Per Rune Andersen leder 2

3 Saker til behandling 35/12 Godkjenning av protokoll etter møte i Oppvekst, skole - og kulturutvalg Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Grete Thoen Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /12 Saken avgjøres av: Oppvekst, skole - og kulturutvalget Saksopplysninger: Protokollen legges frem for godkjenning i møte. 3

4 36/12 Søknad om støtte til oppussing og innkjøp av utstyr - Boksegym i Nes Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /12 Saken avgjøres av: Oppvekst,- skole og kulturutvalget. Vedlegg: Søknad fra Viktor Bergane, datert 22. oktober 2012, og utfyllende opplysninger fra samme person, datert 4. november Dokument i saka: Saksopplysninger: Viktor Bergane søker, som leder av boksegym beliggende i gulbygget på Næringstunet, om kr ,- til innkjøp av utstyr og materialer for å utbedre bokselokalet. De er mellom 5 8 personer på fellestreninger to ganger pr. uke. Det er også treninger utenom, og da er de ca. 3-4 personer tilstede. Det er ingen forening som søker - dette er et rent privat initiativ. Vurdering: Administrasjonen vurderer dette som et positivt tiltak. Det er ikke andre i Nes som gir tilbud om boksetrening og en boksegym øker mangfoldet innen idretten. Søker har tenkt å gjøre jobben selv med utbedring av boksegymmen og det er et prisverdig initiativ. For å være sikker på at en eventuell bevilgning blir brukt til omsøkte formål, anbefales det at søker må forskuttere utgiftene selv og får utbetalt midler nå regnskap/kvitteringer på innkjøpt materiale og annen dokumentasjon (bilder eller befaring) viser at det er utført forbedringer på boksegymmen, slik som beskrevet i søknaden. Administrasjonen anbefaler at det gis støtte til oppussing og innkjøp til boksegym. Midler til støtte kan tas av ubrukt beløp kr ,- på konto Rådmannens innstilling: Det bevilges kr ,- til oppussing/innkjøp av utstyr til boksegym. i det gule bygget på næringstunet. Mottaker av beløpet er søker Viktor Bergane. Kr ,- utbetales når kvitteringer og bilder er sendt til Nes kommune v/kulturenheten, eventuelt befaring er foretatt, som dokumenterer at det er gjort oppussing/innkjøp slik som beskrevet i søknaden. 4

5 37/12 ÅRSBUDSJETT 2013, ØKONOMIPLAN Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 124 Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget 1 Oppvekst, skole- og kulturutvalg /12 1 Teknisk utvalg /12 2 Formannskapet 3 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Styringsgruppe IKT 2013 Skatteoppkreveren I Hallingdal Søknad om revidert driftstilskudd- Nesbyen frivillighetssentral Krisesenteret i Hallingdal Barnevernet i Hallingdal Forslag til nye tiltak Forslag til nye investeringer Saksopplysninger: 1 og økonomiplan 1.1 Økonomiske rammer og forutsetninger I økonomiplan er driftsbudsjettet for lagt frem i løpende priser, der det innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. Tilsvarende er det på utgiftssiden tatt høyde for lønnsvekst, demografiske endringer og prisjustering av eksterne kontrakter. Investeringsbudsjettet er presentert i faste priser. De økonomiske rammene for for økonmiplan bygger på rammene fra vedtatt økonomiplan korrigert for endringer vedtatt i K-sak 12/01011 og foreliggende forslag til Statsbudsjett for I Statsbudsjettet er kommunal deflator satt til 3,2 %. Deflator er en sammenveid indeks for prisvekst i kommunesektoren. Den omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvorav lønn teller ca 2/3 i indeksen. 5

6 Endringer i statsbudsjettet gir landets kommuner en anslått verdi på frie inntekter på 5,4 milliarder kroner, tilsvarende 1,9 %. For Nes kommune gir dette en økning i frie inntekter på 9,7 millioner sett i forhold til budsjett Rådmannens vurdering er at denne inntektsveksten ikke gir rom for økt aktivitet eller nye tiltak utover det som allerede er vedtatt gjennom enkeltsaker. Inntektsveksten skal blant annet dekke: Eldreomsorg med økt behov for heldøgnsplasser, lokalmedisinsk senter, utbygging av det forebyggende arbeidet og hjemmetjenester mv. Økte kostnader i forhold til å mål om barnehageplass for alle som ønsker det. 2 Næringskonsulent Økte pensjonskostnader Økte kapitalkostnader som følge av nye investeringer. Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for kommunens økonomiske handlefrihet og utviklingen i tjenestetilbudet. De siste omleggingene av inntektssystemet har bidratt til endrede økonomiske rammebetingelser. Prognoser utarbeidet av KS tilsier at kommunesektoren også i tiden fremover vil stå overfor utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet. Dette innebærer at det er nødvendig å ha fokus på effektivisering, omstilling og tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med økonomiplan: Et økonomisk opplegg i henhold til føringene i Statsbudsjettet. Et økonomisk handlingsrom med et netto driftsresultat på minimum 3 % hvert år i perioden. 1.2 Driftsbudsjettet Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Det er lagt til grunn en økning i nominell vekst i frie inntekter på 5,9 % fra regulert budsjett 2012 til budsjettet for For årene er det i gjennomsnittet anslått en nominell vekst i frie inntekter på 4,6 per år. Skatt og rammetilskudd utgjør kommunens frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Nes kommunes skatteinntekter er i 2013 beregnet til 94,4 % av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen mottar Nes kommune 5,7 millioner kroner. Gjennom utgiftsutjevning i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Fordi Nes kommune er en litt dyrere kommune å drive, blir utgiftsutjevningen litt høyere enn en 6

7 gjennomsnittlig norsk kommune. Indeks høyere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er høyere enn landsgjennomsnittet, og for Nes kommune er denne på 1,103 Nes kommune mottar 16,275 millioner hvorav 1.1 millioner overføres til private skoler. Gebyrer og brukerbetalinger Det er i dette budsjettet i hovedsak ikke lagt opp til økninger i brukerbetalinger og gebyrer utover det som følger av generell lønns- og prisvekst, selvkostkalkyler og lover og forskrifter. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Der Nes kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Brukerbetalinger i forhold til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til en hver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Nes kommune yter også tjenester og service uten at dette er pålagt ved lov. Fordi kommunen i praksis er i en monopolsituasjon må disse virksomhetenes drift følge ordinære forvaltningsmessige prinsipper. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing, planog byggesak, samt skolefritidsording. Det foretas etterkalkulasjon: Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle over- eller underskudd føres mot selvkostfond. Merverdiavgiftskompensasjon Merverdiavgiftskompensasjonen for investeringer skal inntektsføres i driftsregnskapet. I 2013 er det krav om at 80% av denne overføres fra drifts- til investeringsregnskapet, mens det fra 2014 er krav om 100% overføring. I budsjettet er det lagt opp til at all merverdiavgiftskompensasjon kyttet til investeringer overføres fullt ut til investeringsregnskapet også i Driftsutgifter Lønns- og pensjonskostnader I Statsbudsjettet for 2013 er lønnsveksten anslått til 3,75 prosent. Dette er også lagt til grunn ved beregning av lønnsvekst for Nye stillinger i sentraladministrasjonen og økt aktivitetsnivå knyttet til demografiske endringer, medfører også en økning av lønnsbudsjettet i perioden. Fra 1. januar 2014 innføres nye kapitalkrav for europeiske livsforsikringsselskaper. Som et ledd i til de nye kravene varsler kommunens pensjonsleverandør en prisøkning med virkning fra 1. januar Arbeidsgivers andel av pensjonskostnadene er for 2013 budsjettert med 18,77%. Lønnstakers andel er på 2%. 7

8 Varer og tjenster Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er ikke prisjustert, men kan være aktivitetsjustert. poster der det er avtaler om prisregulering eller videresalg, er prisjustert med 1,5%. Øvrige budsjettposter er ikke prisjustert. Finansposter Avkastning, finansforvaltning og renteinntekter Finansreglementet er vedtatt av kommunestyret028. september I finansforvaltningen inngår forvaltning av kommunens overskuddslikviditet og gjelds- og renteportefølje. Nes kommune har bankavtale med Nes Prestegjelds Sparebank. Overskuddslikviditet har i de siste år vært forvaltet som bankinnskudd. ert forventet avkastning på overskuddslikviditet er 3,2 %. Det samme anslaget er lagt til grunn for kommunens ordinære bankinnskudd. Rente- og avdragsutgifter Signaler fra markedene indikerer et fortsatt langvarig lavt rentenivå i Norge. For 2013 er det budsjettert med en rente på 3 % for kommunens lån med flytende rentebetingelser og 4,2 % på lån med faste rentebetingelser. erte låneopptak forskyves i den grad kommunens driftslikviditet gir rom for det. erte avdragsutgifter på 6,5 millioner i 2013 er beregnet til å være tilstrekkelig for å oppfylle Kommunelovens krav om minimumsavdrag. Veksten i i langsiktig gjeld eksklusive statlån og VAR bør ikke overskride veksten i frie inntekter. Kommunens økonomiske handlingsrom sikres ved at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Nes kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Det anbefales at over tid bør ikke kommunens driftsresultat ligger under 3 % av driftsinntektene. Det er budsjettert med et netto positivt driftsresultat på 0,8 % i Inkludert i netto driftsresultat ligger blant annet konsesjonsavgifter, som bidrar til å styrke driftsinntektssiden. 8

9 FYLKESMANNENS ANBEFALINGER Fylkesmannen anbefaler at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet: Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3 % av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Driftsresultatet bør over tid ligge mellom 3-5 %. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden. Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling. Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. RÅDMANNENS FØRINGER: Rådmannen har lagt følgende føringer ved budsjett- og økonomiplanarbeidet: For å gi mulighet til langsiktig planlegging og god drift er det nødvendig at kommunens fond bygges opp, jfr anbefalinger fra kommunerevisjonen. Kommunen fortsetter å ha et forsvarlig nivå på langsiktig gjeld. Dette må videreføres, både for å holde renter og avdrag på et forsvarlig nivå. Men også fordi økte investeringer i neste omgang kan øke driftskostnadene. Kommunen kan bedre netto driftsresultat enten ved å redusere kostnadene eller ved å øke inntektene. De største driftskostnadene i en kommune er personalkostnader. Det er viktig at disse kostnadene dimensjoneres riktig i forhold til ønsket tjenestenivå og kvalitet. Om økonomien skal bedres ved økte inntekter må en sikre at inntektene minst dekker økte kostnader. Nedskjæringene er i rådmannens forslag lagt på lønnskostnadene. Dette for å synliggjøre reduksjonen i rammene. Rådmannen må, etter budsjettbehandling, justere innen rammene. 9

10 1 FELLESTJENESTENE BESKRIVELSE AV TJENESTEKATEGORIEN Fellestjenestene skal samordne og ha støttefunksjoner for kommunens informasjonsvirksomhet, merkantile tjenester og sekretariatsfunksjoner, arkiv, post, IKT, personaladministrasjon, økonomi, beredskap, pedagogisk samordning og branntjeneste. Servicetorgets kommunale virksomhet er organisert som en del av fellestjenestene, og skal primært drive utadrettet virksomhet. STRATEGISKE MÅL 2013 TIL 2016 Kommuneplanen slår fast at Nes kommune skal ha et godt tjenestetilbud som er tilpasset brukerne og deres behov. Det slås samtidig fast at de ansatte er kommunens viktigste ressurs, og en god personalpolitikk er viktig for å få utnyttet denne ressursen optimalt. Personalpolitiske retningslinjer må brukes aktivt i samtlige enheter. I en tid med stram økonomi, krever hovedmålsettingen om at tjenestetilbudene skal opprettholdes i størst mulig grad, at effektivisering, rasjonalisering og interkommunalt samarbeid er helt nødvendig. Felles opplæringstiltak i Hallingdalskommunene er brukt i utstrakt grad. Kommuneplanen har satt som mål at beredskap og sikkerhet skal være et viktig moment i all samfunnsplanlegging. I revideringen av kommuneplanen vil dette bli innarbeidet som et av de viktige punkter, sammen med klima og energi. Nes kommune skal bli en miljøfyrtårnkommune. Servicetorgets funksjoner skal videreutvikles, herunder informasjonstjenesten og hjemmesidene. Virksomheten har publikumshåndtering og tjenesteyting som kontinuerlige fokusområder, og samarbeidsrelasjonene med resultatenhetene er viktige. Sluttføring av arkivplan og enkelte rutiner rundt fullelektronisk arkiv er viktig. Rekrutteringsarbeidet til enkelte fagstillinger har vært utfordrende de senere år, men denne trenden ser nå ut til å snu. Datanettverket i Hallingdal er noe ustabilt, og må utbedres fremover. Nytt og forbedret intranett skal tas i bruk for Hallingdalskommunene årsskiftet 2011/2012. Sykefraværet er inne i en positiv utvikling, og målet må være å få dette ytterligere ned. Arbeidsmiljøforbedringstiltak må foregå kontinuerlig. SATSNINGSOMRÅDER I 2013 Opprettholde eksisterende tjenestetilbud. Videreutvikle koordinering innen og mellom områdene i fellestjenestene, herunder ytterligere forbedre servicetorgets samarbeidsrelasjoner med resultatenhetene. Informasjonsbiten og hjemmesidene/intranettet skal prioriteres enda mer. Fellestjenestene skal gi enhetene best mulig støtte, slik at disse kan drive løpende tjenesteyting på kort og lang sikt. Videreutvikling av arbeidsmiljø/hms/ia og de ansatte. Utvikle sekretariatsfunksjonene ytterligere. Personalutvikling og kompetanseutvikling blir viktige satsningsområder fremover. Videreutvikle ØLF-samarbeidet og andre interkommunale IKT samarbeidsprosjekter. VIKTO (Virituell IKT organisasjon) må for fremtiden utvikles slik at utgiftsnivået på IKT ikke eser ut. 10

11 Bolystprosjektet i Hallingdal, som Nes er en viktig del av, er nå organisert opp med fire prosjekt: omdømmeprosjektet, Landsbyen i Hallingdal, Nasjonalromantisk senter og Elveparken. Prosjektet har følgende mål: Nes skal framstå som en livskraftig kommune også i framtida Øke befolkningen med minst 25 personer hver år Opprettholde eller øke %-andelen i aldersgruppa år Øke stolthet og identitetsfølelse hos befolkningen Nesbyen skal være et av Norges mest attraktive tettsteder Løfte fram Gamle Nes til å bli Landsbyen i Hallingdal Utvikle Landsbyen i Hallingdal som en merkevare (kvalitetsstempel) Utvikle Gamle Nes som et unikt og levende sentrumsmiljø Etablerer et senter for nasjonalromantikken i Hallingdal Utvikle gode møteplasser i Nes sentrum for alle aldersgrupper Utvikle Rukkedøla og områdene rundt som en viktig miljøfaktor Inspirerer næringslivet i sentrum til økt innsats og bedre lønnsomhet Nesbyen skal være nominert som et av Norges mest attraktive tettsteder av Kommunal- og regionaldepartementet innen 2015 Fellestjenesten har som mål å få ned antallet fakturaer i kommunen med 20 %. 11

12 2 Grunnskole, barnetrinn Beskrivelse av tjenestekategorien Aktiviteter knyttet til grunnskolens barnetrinn inkl. SFO og fremmedspråkundervisning. Satsingsområder 2013 i tråd med vedtatte kommunale mål og statlige føringer satser barneskolen videre på tilpasset opplæring med klare faglige og sosiale målsettinger et regionalt prosjekt «Felles løft for tidlig innsats» er satt i gang i samarbeid med Øverby kompetansesenter (på Gjøvik) dette skoleåret konsentrerer vårt arbeid seg først og fremst med en kvalitetssikring av overgangen mellom barnehage og skole «Felles løft» tar opp et svært viktig tema vi trenger å sende lærere/assistenter til regionale samlinger (dette vil selvsagt bl.a. medføre økte vikarutgifter) på sikt må vi kunne regne med at tidlig innsats betyr styrket bemanning de første viktige skoleårene grunnleggende ferdigheter (tale, lese, skrive, regne og bruk av IKT) skal fortsatt vektlegges dette ønsker vi å kunne prioritere så langt det lar seg gjøre også neste skoleår vi fortsetter bl.a. å bruke fellestid til å kompetanseheve de ansatte særlig ift bruk av IKT elevmedvirkning og selvstendiggjøring av den enkelte elev, er viktige elementer i skolehverdagen, samtidig som fellesskapsfølelsen og samarbeidet også må på plass fokuset på det å være kontaktlærer blir derfor videreført elevkurs i sinnemestering/selvkontroll(art) vil foregå også dette skoleåret vi må fortsette å sette fokus på vurdering og tilbakemelding til elevene Målsettinger 2013 spesialundervisningen mindre enn 8 % av elevene har enkeltvedtak mindre enn 20 % av skolens timetall går til spesialundervisning sykefraværet skal holdes under oppsikt skal vurderes om fraværet skyldes forhold på skolen (i så fall skal tiltak settes inn) konsekvenser for 2013 SFO-satsene økes med 5 % ønske om tiltak ift styrking av budsjettet slik at enda mer kan settes inn mot tidlig innsats vi ønsker på sikt å snu trenden med at spesialundervisning øker ut over i skoleløpet (slik er det også på landsbasis det mest naturlige ville kanskje være å sette inn ressursene tidligere i skoleløpet) 12

13 3 NES UNGDOMSSKOLE/NES OG FLÅ KULTURSKOLE BESKRIVELSE AV TJENESTEKATEGORI: Opplæring på grunnskolens ungdomstrinn (8.-10.kl) for alle ungdommer i alderen år som er bosatt i Nes kommune. Skoleåret består av 190 skoledager og følger kommunens fastsatte skolerute. Opplæringen gis på grunnlag av opplæringslova, læreplan L-06 og ungdomsskolemeldingen. Opplæringstilbud innen musikk og dans for barn og ungdom som er bosatt i Nes og Flå, primært for aldersgruppa 4-19 år. STRATEGISKE MÅL OG SATSNINGSOMRÅDER Skolene skal være inkluderende og preget av kultur for læring med rom for alle og blikk for den enkelte. Nes kommune skal legge til rette for utdanning for framtida med gode læremidler i et godt læringsmiljø. Skolestruktur og bygningsmasse skal til en hver tid vurderes i forhold til antall elever. Vi vil legge til rette for et godt og kvalifisert personale i skoler og barnehager, og gi mulighet for videreutvikling og opplæring. Sikre et godt kulturskoletilbud til alle. Nes og Flå kulturskole skal kunne tilby eksiterende tilbud innen musikk og dans: Sang, klaver, messingblåsere, treblåsere, korps i skolen, korpsdireksjon, dans innen jazz og klassisk og Musikk for alle, et samspilltilbud for funksjonshemmede. Enheten skal være robust og ha et personale der god kommunikasjon, godt samarbeid og romslighet overfor hverandre rår. BUDSJETTKONSEKVENSER FOR I statsbudsjettet er det varslet at alle elever fra første til fjerde klasse skal ha et kulturskoletilbud. I Nes har vi allerede et tilbud med korps i skolen for elevene i tredjeklassene. Elevene i fjerdeklassene har i dag et tilbud om skolekorps på mandager på samme tid som det er SFO. For å komme i gang med et tilbud til alle elevene kan kulturskolen kunne tilby danseundervisning og sangkor. Kulturskolen har i dag en venteliste på 25 elever som ønsker individuell undervisning. Kommuneplanen sier at alle skal ha et kulturskoletilbud. Kulturskolen legger derfor inn en økning i budsjettet tilsvarende en stilling på 80% (450000kr). På ungdomsskolen er det viktig å beholde alle ressursene for å sikre en forsvarlig drift. I tillegg har skolen et behov for å øke ressursene til spesialundervisning tilsvarende en 13

14 30% stilling (220000kr). Det er flere elever som av ulike grunner først blir utredet av PPT i ungdomsskolealder. Grunnen til behovet for ressursene er en økning i elevtallet og at det er et uvanlig stort behov for spesialundervisning i hele I 2014 vil behovet for ressurser minke og en vil kunne redusere driften. Viser også her til kommuneplanens mål og strategi for oppvekst. 4 Barnehage Beskrivelse av tjenestekategorien Tjenestekategorien består i hovedsak av å tilby trygge og utviklende barnehageplasser til alle barn i førskolealder, samt å legge til rette for barn med spesielle behov. Strategiske mål (Kommuneplanens samfunnsdel) Hovedmål: «Nes kommune skal ha full barnehagedekning» Strategi: «Tilby et stimulerende, trygt og utviklende oppvekstmiljø» «Ha god standard på barnehage- og skolebygg» Overordna mål: Gi tilbud til alle barn som ønsker barnehageplass. Gi et pedagogisk forsvarlig tilbud basert på faglige satsingsområder og god kompetanse Barnehagepersonalet skal være i stand til å gi omsorg og opplæring i samsvar med sentrale føringer og målsettinger. Styringsmål: Brukertilfredshet på 5,0 (på en skala fra 1-6) Medarbeidertilfredshet på 5,0 (på en skala fra 1-6) Holde sykefraværet under 5 %. Satsingsområder 2013 Opprettholde god kvalitet og standard på barnehagene i Nes. Opprettholde en forsvarlig og tilfredsstillende bemanning - også ved sykefravær. Legge til rette for opplæring og oppfølging av personalet ved bla. annet gjennomføring prosjektet Felles løft for tidlig innsats del 2 overgang barnehage - skole i samarbeid med Øverby kompetansesenter, PPT, helsestasjon, skolen og de andre kommunene i Hallingdal. konsekvenser 2013 Permanent nedleggelse av Ytre Nes barnehage. 14

15 Økt bemanning og gruppestørrelse i Rukkedalen barnehage. Økt bemanning og gruppestørrelse i Friskussen barnehage. Økt ressurs for barn med spesielle behov. 5 Barnevern. Barnevernet er en interkommunal tjeneste, med Ål kommune som vertskommune. Det er i 2013 budsjettert med tilsvarende administrative kostnader til barneverntjenesten som i Barnevernstiltakene budsjetters i og finansieres i den enkelte kommune. Det er budsjettert med økt utgiftsnivå etter som det er en økning i antall barn i fosterhjem. Rådmannen har ikke økt administrasjonskostnadene i samme omfang som budsjettet fra Ål. 6 Kultur. Beskrivelse av tjenestekategorien Kulturenheten skal søke å gi barn og unge trygge og stimulerende oppvekstvilkår, legge til rette for idrettsaktiviteter og kulturaktiviteter, inkl. kinodrift og bibliotek, saksbehandle kulturrelaterte søknader/andre henvendelser og være kontaktorgan i forhold til eksterne offentlige etater, lag/foreninger/andre, samt drifte kulturbygg. Strategiske mål 2013 Alle som bor og vokser opp i Nes skal kunne identifisere seg med, og føle tilhørighet til kommunen sin gjennom varierte kulturtilbud. Nes kommune skal legge til rette for trygge og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Satsingsområder i Fortsatt deltagelse i MOT-programmet på ungdomsskolen. -Drift av Nes kino -Opprettholde aktivitet ved Mortensløkka ungdomshus -Oppfølging av driftsavtale for idrettssenteret. -Videreutvikle biblioteket. -Ferdigstille Gards- og slektshistorie for Nes og Flå. konsekvenser for Basisbudsjettet er videreført fra 2012, med oppjustert lønnsnivå. -Husleieutgiftene for biblioteket, kulturhuset og Nes kino er oppjustert noe, da Nes Prestegjelds sparebank har hevet husleien i.h.t avtale med Nes kommune. -Overføring til Nesbyen IL som kompensasjon for drift av Nesbyen idrettssenter er oppjustert med ca kr ,- i.h.t. driftsavtale. 7 Helsetjenester Beskrivelse av tjenestekategorien Tjenestekategorien består av aktiviteter knyttet til følgende funksjonsområder: 15

16 Alkohol- og serveringsbevillinger, tildeling av sosiale boliger, husbankordninger, legetjeneste, helsestasjon, jordmor og fysio-/ergoterapi. Strategiske mål Kommuneplan vil bli lagt til grunn for budsjett og økonomiplanarbeidet. I kommuneplanen for Nes er det valgt følgende visjon: «Samhandling og engasjement for trivsel og utvikling. Nes kommune sammen får vi det til» Kommuneplanen inneholder utfordringer og gjennomgående temaer med mål og strategier. For enhet helsetjenester er det et mål at Nes kommune skal yte god forebyggende og kurativ helsehjelp til befolkningen innenfor de rammene som lover, forskrifter og bevilgende myndigheter setter. Satsningsområder 2013 Satsningsområdene framgår av kommuneplan og delplaner som er vedtatt eller som skal revideres. I tillegg blir det viktig med videre utvikling av organisasjonen og helhetstenkning/samarbeid i kommunen. Interkommunalt samarbeid er under stadig vurdering på flere områder. I forbindelse med samhandlingsreformen er det gjennom prosjekt lokalmedisinsk senter foreslått flere samarbeidstiltak i Hallingdal. Dette vil gi kommunen flere utfordringer men også muligheter. Forslag til nye tiltak i driftsbudsjettet for 2013 er satt opp for å møte nye utfordringer i forhold til samhandlingsreformen samt og tilbakeføre noen av tjenestene som er blitt redusert tidligere. Fysio- og ergoterapitjenesten er foreslått utvidet spesielt av hensyn til økt rehabiliteringsbehov innen pleie- og omsorgstjenestene. Det er også ønskelig med økt satsning på forebyggende helsearbeid og folkehelse. Blant annet er det sterke sentrale signal om at frisklivsordning skal bli en obligatorisk helsetjeneste, og det bør derfor legges til rette for at dette blir etablert igjen på en eller annen måte. Kommunehelsetjenesten har fått økte oppgaver ved oppstart av asylmottak i kommunen. Stilling som helsekoordinator er opprettet i budsjettet for 2012 men er ikke besatt pga manglende budsjettdekning. Lønnsmidler er lagt inn i basis for I samsvar med legeplanen er det foreslått å utvide det offentlige legearbeidet samt utvikle og modernisere legekontoret. Dette må sees i sammenheng med at driftsutgiftene skal tilpasses reduserte budsjettrammer. Nes kommune ønsker en positiv befolkningsutvikling, og det må derfor legges til rette for næringsetablering, rekruttering og bosetting. Etter innstramminger fra finanstilsynet har det blitt vanskelig for mange å skaffe finansiering for å etablere seg med egen bolig. Kommunen bør benytte husbankens virkemidler til finansiering av utleieboliger og videretildeling av startlån. konsekvenser for 2013 et videreføres med følgende forslag til nye tiltak: 16

17 Kommunefysioterapeut bør være minst en hel stilling og inkludere friskliv. Økning fra 60 til 80 % er lagt inn i budsjettet. Ytterligere økning til 120 % har en kostnad på kr Ergoterapeutstilling bør opprettes. 50 % stilling utgjør ca kr Helsetjenester for asylsøkere er et kommunalt ansvar. Det er lagt inn 50 % stilling som helsekoordinator i budsjettet i samsvar med budsjettvedtak for Offentlig legetjeneste bør økes fra 60 til 80 % og fordeles på fire stillinger som fastleger. Legetjenesten bør styrkes på flere områder for å oppfylle lovkrav og økte behov. Økte utgifter til lønn og praksiskompensasjon er ca kr Sykepleier på legekontoret har spesialkompetanse innen kreftomsorg og bør brukes i hele kommunen for å møte økte oppgaver. 20 % økt stilling er ca kr Det foreslås at det avsettes midler til behandlingsutstyr for kommunefysioterapeut og til legekontoret med til sammen kr Summen er avhengig av hva som blir tatt med i byggebudsjettet ved ombygging av helse- og servicesenteret. Kommunen vil bli pålagt kostnader i forbindelse med innføring av nytt nødnett. Dette er planlagt innført i Nordre Buskerud i 2013 men kan bli utsatt. Investeringen er antydet til mellom 200 og for Nes, og i tillegg vil det komme årlige driftsutgifter. 8 PLEIE- OG OMSORG BESKRIVELSE AV TJENESTEKATEGORIEN Enhet for pleie og omsorg innehar avdelinger som yter: hjemmebasert omsorg, heldøgns tjenester i sykehjem, tjenester i bokollektiv for demente, tjenester for funksjonshemmede og psykisk helsetjeneste. STRATEGISKE MÅL o Sette pasienten i sentrum o Vektlegge brukermedvirkning o Være utviklingsorientert og prioritere innsats etter definerte mål o Utføre ledelse med fokus på mål og resultater o Føre en personalpolitikk som bidrar til å rekruttere fagpersoner og beholde og videreutvikle de ansatte o Fremme samarbeid med andre kommuner o Til en hver tid å ha en organisasjon som optimaliserer bruken av tildelte ressurser o Effektivisere og utvikle bruk av IKT for bedre kommunikasjon internt i organisasjonen og effektiv saksbehandling o Være best mulig i stand til å møte utfordringene ved innføring av Samhandlingsreformen gjennom kompetansebygging og optimal bruk av tilgjengelig kompetanse. SATSINGSOMRÅDER 2013 Demensomsorg: o Utarbeide Demensplan for Nes kommune. 17

18 o Gjennom prosjektet «Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens» skal det planlegges og iverksettes et dagaktivitetstilbud spesielt tilrettelagt for denne pasientgruppen. o Kompetanseheving innenfor fagområdet demens gjennom deltakelse i ABC-demens. Dette er kompetanseheving i regi av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Rehabilitering: o Utvikle rehabiliteringstilbud til hjemmeboende pasienter gjennom prosjektene «Hjemme-rehabilitering» o Videreutvikle dagaktivitetstilbudet ved Elverhøy til gjennom prosjektet «Dagrehabilitering» og dermed sikre en sammenhengende rehabiliteringskjede for pasientene med rehabiliteringsbehov. Etikkarbeid: o Videreføre deltakelse i prosjektet «Etisk kompetanseheving» (KS) i alle avdelinger i PLO. Personalet skal ha tid, arenaer og verktøy for å kunne gjennomføre etisk refleksjon i grupper. Gjennom økt, samlet fagmiljø forventes kvalitetssikring av tjenestene, redusert sykefravær og forsterket rekruttering. Økonomisk vinning sees på bakgrunn av dette. Samarbeidet mellom avdelingslederne videreutvikles med forankring i felles forståelse av vår organisasjonskultur. BUDSJETTKONSEKVENSER Ved å videreutvikle tjenester til hjemmeboende pasienter, vil dette kunne bidra til at pasientene kan bo lengre i eget hjem før de evt. vil få behov for å flytte til en døgnbemannet bolig. Det at pasientene blir boende lengre i eget hjem, vil medføre behov for styrking av hjemmebaserte tjenester. 9. NAV NES Beskrivelse av tjenestekategori Utover kommunens ansvar for økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester, råd og veiledning, arbeid med individuelle planer og kvalifiseringsprogrammet(minimumsløsningen), skal kontoret også dekke følgende tjenester: - Arbeid med å få brukere inn i ulike former for arbeid og aktivitet. - Flyktninger Strategiske mål Nav Nes skal være de lokale brukernes kontaktpunkt i forhold til alle tjenester som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, samt kommunale tjenester som har et selvhjelpsperspektiv og bredt arbeidsrettet fokus. - Vi skal ha fokus på at våre brukere skal ha et verdig liv og riktige ytelser. 18

19 - Nav Nes skal knytte til seg samarbeidspartnere for å gi brukerne det tilbud de har behov for, så langt det kan la seg gjøre. - Nav Nes skal være en god arbeidsplass for de ansatte med humor, optimisme og godt samarbeid! Mottoet vårt er: sammen er vi gode, og vi gir mennesker muligheter! - Opprettholde fullverdig Nav kontor på Nes. Satsningsområder Kvalifiseringsprogrammet - Flyktninger i arbeid - Arbeidsledighet/markedstiltak - Oppfølging KVP - Oppfølging sykemeldte i fokusbedrift etter IA avtale - Opprettholde kompetanse for å og gi best mulig service til innbyggerne i Nes kommune. konsekvenser Satsningsområdene som har budsjettkonsekvenser er i hovedsak endring av KVP utgifter som er etter delingsmodell. 40/60, er lagt inn i rammetilskudd ikke øremerkede midler. Målet er også at 1-2 personer som har kvalifiseringsprogram skal i løpet av 1-2 år, kommet i ordinært arbeid (m. evt. statl. tiltak) eller avklart i forhold til annen ytelse. Vi ønsker også å følge med på etableringen av inn på tunet tiltak, og benytte oss av det for enkelte brukergrupper. Målet er at ingen skal gå på sosial stønad over flere år. Vi vil fortsette utvikling og samarbeide med psykisk helse/rus i oppfølgingsarbeidet av våre brukere. - Nav Nes skal knytte til seg samarbeidspartnere for å gi brukerne det tilbud de har behov for, så langt det kan la seg gjøre. - Nav Nes skal være en god arbeidsplass for de ansatte med humor, optimisme og godt samarbeid! Mottoet vårt er: sammen er vi gode, og vi gir mennesker muligheter! - Opprettholde fullverdig Nav kontor på Nes. 19

20 10 Teknisk Beskrivelse av tjenestekategorien. Følgende hovedaktiviteter er knyttet til enhet Teknisk: Kommunale veger og gatelys, grøntområder, vann- og avløp, septik, slam, renovasjon, idrettsbane og kommunale bygg. Kommuneplaner, regulerings- og bebyggelsesplaner, bygge- og delingssaker, oppmåling og kartverk, jord- og skogbruksforvaltning, friluftslivs-, vilt- og fiskeforvaltning, samferdsel, miljø- og forurensningsproblematikk samt sekretærfunksjon for næringsforvaltning. Strategiske mål Kommunen skal ha vakre og tilgjengelige grøntområder i sentrum for opphold, rekreasjon og fysisk aktivitet

21 Kommunen skal utvikle grøntområder i sentrum, med spesiell vekt på aktivitetstilbud; lekeplasser, anlegg for spill, bading etc. Satsning på samordning og utbygging av kommunaltekniske anlegg og opprydding og kartlegging av eksisterende vann- og kloakkledninger. Satsning på å utbedre gang- og sykkelvegnettet på særlig vanskelige punkt. Sentrumsutvikling Næringsutvikling, inkl. turisme/reiseliv Natur, utmark og arealøkonomisering Satsningsområder 2013 Utarbeide plan for utbedring av VA-infrastruktur i Natten Vedlikehold kommunale bygg. Vedlikehold veger og bruer Vedlikehold VA Næringsarealer: Avslutte arbeidet med reguleringsplan for Påverudlia Arbeide for å redusere etterslepet av oppmålingssaker Gjennom planlegging, og i samarbeid med aktuelle grunneiere, arbeide for å legge til rette for nye aktiviteter i fjellet. (Eks.v. gjennom egen kommunedelplan for utvalgte områder). Gjennom behandlingen av kommunale og private arealplaner arbeide for arealøkonomisering. Utarbeide beitebruksplan for å øke samarbeidet turisme primærnæring Gjennom behandlingen av kommunale og private arealplaner sikre produktiv mark. Arbeide for å øke verdiskapningen innen jord- og skogbruksnæringen. konsekvenser 2013 Økt kjøp av tjenester for å ivareta kommunens økte omfang av planarbeid. 11 Nes brannvesen Beskrivelse av tjenestekategori Tjenestekategorien omfatter en forebyggende og en beredskapsmessig del. Den forebyggende består av feievesenet (boligtilsyn og feiing), tilsynsdelen (særskilte brannobjekt) på brannsiden samt informasjon og opplæring. Beredskapsavdelingen er en utrykningsenhet som bl.a. ivaretar brann, trafikkulykker, farlig gods-uhell, akutt forurensning samt div. andre redningsaksjoner. Vi har i tillegg et samarbeid med Flå på ledelse, tilsyn og overordnet vakt. (Nedre Hallingdal brann- og redningstjeneste) Strategiske mål Etterutdanning av mannskapene i.h.h.t. nye forskriftskrav. Innføring av nytt kommunikasjonssystem (TETRA) Revisjon av brannordningsdokumentene. Revisjon av HMS-systemet inkl. risikovurderinger. Ta i bruk nytt overordna system i tillegg til eller i stedet for eksisterende Holte-system. Økt satsing på forebyggende brannvern (opplæring, kurs)

22 Ny/brukt større og raskere tankbil. Tilbygg til brannstasjonen (garasjer, vaskehall, personalrom) konsekvenser Vi har startet opp igjen med deltidsreformen (grunnutdanning for deltidsmannskaper). Kostnadene til dette ligger inne i 2012-budsjettet. Pålagt utdanning av utrykningsledere, røykdykkere og sjåfører må utsettes påbegynt til 2013 (skulle egentlig vært gjennomført innen utgangen av 2012). - Nytt kommunikasjonssystem vil bli en betydelig merkostnad men dette vil nok ikke gjøre seg gjeldene i , selv om det var intensjonen. - Tankbil og garasjeutvidelse må vi prøve å få inn i langtidsbudsjettet. 22

23 Kommunale gebyrer satser og beløp 2013 VANNAVGIFT Fastledd: kr. 300,- Variabelt ledd: kr. 9,50 pr. m Vekting fastdel Vannmåler under 200 m³ 1,0 Vannmåler 200 m³ under 400 m³ 2,0 Vannmåler 400 m³ under 1000 m³ 5,0 Vannmåler 1000 m³ under 2000 m³ 10,0 Vannmåler 2000 m³ under 5000 m³ 15,0 Vannmåler 5000 m³ under m³ 20,0 Vannmåler m³ under m³ 100,0 Vannmåler m³ under m³ 150,0 Vannmåler m³ under m³ 175,0 Vannmåler over m³ 225,0 De uten måler 1,0 KLOAKKAVGIFT Fastledd: kr. 500,- Variabelt ledd: kr. 21,50 pr. m Vekting fastdel Vannmåler under 200 m³ 1,0 Vannmåler over 200 m³ under 400 m³ 2,0 Vannmåler over 400 m³ under 1000 m³ 5,0 Vannmåler over 1000 m³ under 2000 m³ 10,0 Vannmåler over 2000 m³ under 5000 m³ 15,0 Vannmåler over 5000 m³ under m³ 20,0 Vannmåler over m³ 100,0 Vannmåler fritidsboliger 3,0 Kubikk fakturert fra boliger Nesbyen, kvm 1,0 Kubikk fakturert fra boliger og kårhus Rukkedalen 1,0 Kubikk fakturert fra fritidsboliger 3,0 Stipulert forbruk fritidsboliger: 60 m3. Stipulert forbruk boliger Rukkedalen: 120 m3. Stipulert forbruk kårhus Rukkedalen: 75 m3. Det innføres avgift basert på målt forbruk for næringseiendom. Fritidsboliger for utleie defineres ikke som næringseiendom, og gebyrbelegges som ordinær fritidsbolig. Målerleie for abonnenter med kun avløpsabonnement: kr. 150,- pr. år. 23

24 Avlesningsgebyr i de tilfeller kommunen må foreta avlesning: kr. 400,- For eiendommer som ikke har installert vannmåler beregnes 2 m³ forbruk pr. m³ boligflate. Arealet måles etter BRA. Dette forbruket kommer i tillegg til fastleddet. SEPTIKTØMMING Tett tank bolig 0-5 m3 Tett tank bolig 5-10 m3 Septikk bolig 0-4,5 m3 Septikk bolig 4,5-9,0 m3 Septikk bolig 10 m3 Septikk hytte 0 2,5 m3 Septikk hytte 2,m5 6,0 m3 Tett tank hytte 0 6 m3 Tett tank hytte 6 10 m3 kr. 2305,- Årlig tømming kr. 3770,- Årlig tømming kr. 810,- Tømming hvert 2. år kr. 1130,- Tømming hvert 2. år kr. 1530,- Tømming hvert 2. år kr. 310,- Tømming hvert 4. år kr. 450,- Tømming hvert 4. år kr ,- Årlig tømming kr. 3940,- Årlig tømming Gebyr for direkte levering av slam til renseanlegget settes til kr. 190,- pr. m³. For slam tilsvarende tette tanker settes prisen til kr. 140,- pr. m³. RENOVASJON Boligrenovasjon - sekkerenovasjon (100 l) kr 1.710,00 Boligrenovasjon containerlevering kr 1.370,00 Boligrenovasjon sekkerenovasjon (240 l) kr 2.450,00 Boligrenovasjon - sekkerenovasjon (370 l) kr 3.270,00 Boligrenovasjon/kompostering kr -690,00 Hytterenovasjon kr 470,00 Hytterenovasjon høy sanitær standard kr 730,00 Abonnenter med godkjent varmkomposteringskurs som ved avtale forplikter seg til å varmkompostere organisk avfall hele året gis en avgiftsreduksjon på 40 %. For abonnenter i områder med sekkerenovasjon som går sammen om felles innsamlingsenheter og sekker ikke nyttes reduseres avgiften med kr 100,-. TILSYNSAVGIFT NÆRINGSAVFALL Tilsynsavgift for besittere av næringsavfall kr 750,- pr. time. (Gjennomsnittlig kostnad for ett tilsyn uten avvik kr 1.500,-) 24

25 FEIING Feieavgift, grunnavgift kr 220,- Avgift pr. pipeløp kr 60,- Behovsprøvd feiing hvert år. Avgift faktureres det året feiing utføres. FEIETILSYN Tilsynsavgift (tilsyn hvert 4. år), á konto pr år kr 120,- For alle avgifter tilkommer 25 % mva. Kommunale gebyrer - satser og beløp 2013 (eksklusiv merverdiavgift) Satser 2012 Satser 2013 Barnehage - 5 dager Pr. måned Barnehage -4 dager Pr. måned Barnehage - 3 dager Pr. måned Barnehage - 2 dager Pr. måned Sfo Pr. påmeldt ettermiddag Pr. måned Sfo Kun fridag Pr. måned Sfo Kjøp av ekstradag Pr. dag Sfo Kjøp av ekstra ettermiddag Pr. dag Nes og Flå kulturskole (grupper) Pr. år Nes og Flå kulturskole (individuell) Pr. år Korttidsopphold Elverhøy Pr. dag Middag Elverhøy Pr. dag Dagopphold Pr. dag Bading Elverhøy Pr. gang Bading - behandling Pr. gang Full kost pr. dag Pr. dag Vask av tøy Pr. mnd Helpensjon Pr. mnd Brødmåltid + kaffe Pr. dag Trygghetsalarm Pr. mnd Husleie boliger Elverhøy Pr. mnd Satser praktisk bistand 2013: I Henhold til statens makssatser. 25

26 Gebyrer Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: OPPRETTING AV MATRIKKELENHET Oppretting av grunneiendom areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr økning pr. påbegynte 10 da (utbygningsområder) kr 500 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. sak areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000 m 3 kr Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Punktfeste og festegrunn Med hjemmel i plan- og bygningsloven 95 punkt 5, forlanges det ved bortfeste av enhet for mer enn 10 år, at festeenheten fradeles eiendommen med eget gnr/bnr. På denne bakgrunn tillates ikke opprettelse av punktfeste. Alle nye eiendommer tildeles gnr/bnr. Festenummer skal ikke opprettes. 26

27 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET UTEN FULLFØRT OPPMÅLINGSFORRETNING Viser til 1.1.1, 1.1.2, og I tillegg kan det komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning. Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 6.1 og 6.2 Registreringsbrev for hel teig For utarbeidelse av registreringsbrev betales kr GRENSEJUSTERING Grunneiendom og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr areal fra m² kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ kr volum fra m³ kr AREALOVERFØRING Grunneiendom og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr

28 areal fra m² kr arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på. kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr volum fra m³ kr volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på. kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 700 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Privat grenseavtale Gebyr fastsettes etter medgått tid, og minstesats kr Timepris for medgått tid Timepris for medgått tid blir beregnet etter følgende satser: - feltarbeid kr kontorarbeid kr Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 28

29 Betalingstidspunkt Kommunen vedtar at gebyret kan kreves inn forskuddsvis. Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen Tidsfrist for gjennomføring av saker Tidsfrist for gjennomføring av saker etter Matrikkelloven løper ikke i perioden Behandling av fradelingssøknad etter plan- og bygningsloven Fradeling av tomt/tilleggsareal i h.h.t. godkjent reguleringsplan er kr pr tomt/tilleggsareal. Øvrige fradelingssøknader: kr pr tomt/tilleggsareal/makeskifte. Utarbeidelse av eiendomsoppgave Kr mva PLAN: FORSLAG TIL REG.PLAN FRA PRIVATE Kr Kr Fast sum Pris pr. ekstra enhet Timepris for manglende sosi-data el.l Tillegg pr. arealenhet: Mer enn m2 (fast gebyr) For fradelte tomter innen planområdet (pris pr. tomt) PLAN: ENDRING AV REGULERINGSPLAN Kr Kr Mindre endringer, omfatter områder der det er gitt delegert myndighet Tillegg for tomter berørt av mindre endring innen planområdet (pris pr. tomt) Timepris for manglende sosi-data el.l Saker som trekkes før sluttbehandling - halvt gebyr 29

30 PLAN: DISPENSASJONER (PER SAK) Kr Kr Grunngebyr for all dispensasjonsbehandling Tillegg for dispensasjon fra overordna planer (kommuneplan, kommunedelplan) Tillegg for dispensasjon fra andre planer (reguleringsplan, bebyggelsesplan) Tillegg for dispensasjon fra øvrige bestemmelser i plan og bygningsloven Tillegg for dispensasjon pga krav i teknisk forskrift PLAN: BEHANDLING AV KONSEKVENSUTREDNINGER Kr Kr Faktureres etter medgått tid (jfr pkt. 1.12) med et minimumsbeløp på kr PLAN: DIV. MØTER Kr Kr Forhåndskonferanse, oppstartsmøte, avklaringsmøte PLAN: TIDSAVGRENSET POST Kr Kr Plan til campingplass, detajlregulering LANDBRUK: Kr Kr Deling etter jordloven, jfr. statlig forskrift Konsesjonsbehandling, jfr. statlig forskrift A BOLIG Kr Kr En bruksenhet Tillegg pr. bruksenhet ved flere bruksenheter Tilbygg, påbygg, underbygg Endringstillatelse, bolig (teknisk, plassering) B FRITIDSBOLIG Kr Kr En bruksenhet Tillegg pr. bruksenhet ved flere bruksenheter Tilbygg, påbygg, underbygg Endringstillatelse, fritidsbolig (teknisk, plassering) C MINDRE BYGG Kr Kr Garasje, anneks m.v. med ansvarsrett Endringstillatelse, mindre bygg (teknisk, plassering) D STORE BYGG, PBL 20-1 Kr Kr Næringsbygg, industribygg, hotell, lager, næringsgarasje og andre bygg til servicemål m.v. 30

31 Oppføring, t.t.kl. 1 (jfr SAK10 9-4): Ant. kvm BRA x 20 = Oppføring, t.t.kl. 2 (jfr SAK10 9-4): Ant. kvm BRA x 30 = Oppføring, t.t.kl. 3 (jfr SAK10 9-4): Ant. kvm BRA x 40 = Endringstillatelse (teknisk, plassering), t.t.kl.1: Ant. kvm BRA x 4 Endringstillatelse (teknisk, plassering), t.t.kl.2: Ant. kvm BRA x 6 Endringstillatelse (teknisk, plassering), t.t.kl.3: Ant. kvm BRA x 10 E DRIFTSBYGNINGER Kr Kr Nye bygg Tilbygg, påbygg, underbygg Endringstillatelse F ANNET Kr Kr Andre tiltak som ikke er nevnt ovenfor og som inngår i pbl 20-1 og Avbrutt arbeid jfr. lokal forskrift Endring av andre tillatelse som ikke inngår i pkt. A - E FLERTRINNS BEHANDLING Kr Kr Gebyrene for byggesak dekker behandling med en rammetillatelse og en igangsettingstillatelse. Ytterligere tillatelser i samme sak gebyrlegges pr. igangsetting FORHÅNDSKONFERANSE Kr Kr Forhåndskonferanse GODKJENNING AV LOKAL ANSVARSRETT Kr Kr 1.gangs godkjenning samt utvidelse av godkjenningsområde Senere godkjenning uten utvidelse av ansvarsrettsområde Endring av ansvarsrett TILSYN MED EKSISTERENDE BYGGVERK OG AREALER Kr Kr Ekstraordinært tilsyn, førstegangstilsyn, dokumenttilsyn Ulovlig byggearbeid faktureres etter medgått tid (900 kr/t) - pkt. 3.7, 16-1 bokstav a - g, pkt.1, minimumsbeløp på kr pkt. 3.7, 16-1 bokstav a - g, pkt.2, minimumsbeløp på kr pkt. 3.7, 16-1 bokstav a - g, pkt.3, minimumsbeløp på kr Kontroll av kvalitetssikringssystem