KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEN I BERGEN 2006/2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEN I BERGEN 2006/2007"

Transkript

1 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEN I BERGEN 2006/2007

2 Innholdsfortegnelse DEL I 1. Bakgrunn og hensikt 4 2. Kvalitet og kvalitetsutvikling Kompetente barn og unge Begrepsavklaring Ansvar og roller Helhetlig system for kvalitetsutvikling og vurdering 11 DEL II Barnehage: 3. Strukturkvalitet - rammer og ressurser Sentrale nøkkeltall Spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder i Bergen kommune Kompetanse som en del av strukturkvaliteten Sykefravær Medarbeiderundersøkelsen Barnehagens fysiske rammer Sammenligninger mellom ASSS-kommunene som en del av strukturkvalitet Prosesskvalitet læringsmiljø 28 5 Resultatkvalitet - læringsutbytte i barnehagene Resultatkvalitet Individnivå Resultatkvalitet Barnehagens virksomhet Resultatkvalitet - Barnehagens virksomhet Årsplan Resultatkvalitet 36 Skole: 6 Strukturkvalitet - rammer og ressurser Driftsutgifter Lærerinnsats Lærertime pr elev Lærertetthet Ressurser til spesialundervisning dekningsgrad og årstimer pr. elev som får Kompetanse som del av strukturkvaliteten Sykefravær og medarbeiderundersøkelsen Fysisk miljø Inneklimastatus Vedlikehold Areal pr. elev Sammenligning mellom ASSS-kommunene Prosesskvalitet læringsmiljø Resultater fra elevundersøkelsen i bergensskolene Trivsel Motivasjon Læring 53 1

3 7.1.4 Sammenligning mellom ASSS-kommunene på motivasjon, trivsel og læring Vurdering og veiledning Elevmedvirkning Elevdemokrati Arbeidsmiljø Det fysiske læringsmiljøet Sammenligning mellom Bergen og ASSS-kommunene Resultater fra brukerundersøkelsen mht prosesskvalitet læringsmiljø Trivsel og trygghet Motivasjon Kommunikasjon og medvirkning 61 8 Resultatkvalitet - elevenes læringsutbytte Avgangsprøver, sammenligning ASSS-kommunene Jenters og gutters karakterer Nasjonale prøver Kartleggingsprøver i lesing, 7.trinn Internasjonale undersøkelser Årsmeldinger fra skolene for DEL III 9 Tema statusrapport barnehage 9.1. Barnehageløftet Kommunale føringer Bergen kommunes budsjettmål Tema-statusrapport skole Kunnskapsløftet Kommunale satsingsområder Grunnleggende realfagskompetanse Grunnleggende digital kompetanse Andre kvalitetsfremmende tiltak 88 DEL IV 11 Oppsummering Hva er oppnådd Utfordringer 97 Kilder 100 Vedlegg: Nr. 1a-1e: nasjonale prøver, resultater Bergen Nr. 2a og 2b: handlingsplan barnehage og skole Nr. 3: elevundersøkelsen, resultater Bergen Nr. 4: avgangsprøver, Bergen Nr. 5: avgangsprøver og standpunktkarakterer, sammenligning Bergen, Hordaland, nasjonalt Nr 6: spørsmål som ligger bak dimensjonene for opplevd kvalitet (motiverte lærere, trivsel og læringstrykk), fig.20, 26 og 27 2

4 DEL I 3

5 1. BAKGRUNN OG HENSIKT Kvalitetsmeldingen handler om ulike sider ved kvaliteten i barnehagene og skolene i Bergen. For grunnskolen er det tredje året kvalitetsmeldingen legges frem, mens det er første året kvalitetsmeldingen også omtaler barnehager. Kvalitetsmeldingen er et dokumentasjonsarbeid som gir informasjon om tilstanden for barnehagene og skolene i Bergen og er et viktig ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet for barnehagene og skolene. Ved å legge fram kvalitetsmeldingen ønsker byrådet å gi kunnskap om innsatsfaktorer, praksis og resultater. stimulere til vurdering og analyse både av barnehagene/skolene og hos skole/barnehageeier. gi grunnlag for dialog om mål, resultater og tiltak på den enkelte barnehage/skole og mellom barnehage/skole og barnehage/skoleeier. Dialogen skal også omfatte foreldre. legge til rette for erfaringsutveksling mellom barnehager/skoler og mellom barnehager/skoler og barnehage/skoleeier. Meldingen omhandler faktorer og resultater knyttet til mål på områdene: Rammer og ressurser Læringsmiljø Læringsresultater Særlige satsingsområder Kvalitetsmeldingen om barnehagene og skolene i Bergen definerer hva kvalitet og kvalitetsutvikling innebærer i skole og barnehage. Det er viktig å ha kunnskap om tilstanden i barnehagen og skolen for å kunne forbedre den. Kvalitets vurdering er viktig for kvalitetsutvikling. Årlige kvalitetsmeldinger inngår som et viktig ledd i et helhetlig system for kvalitetsutvikling og vurdering for barnehagene og skolene. Kvalitetsmeldingen tar i bruk nasjonalt og lokalt vurderingssystem for å få økt kunnskap om barnehagen og skolen, og det arbeides med å legge til rette for aktiv bruk og godt samvirke mellom nasjonal-, kommunal-, og lokalbasert vurdering. Gjennom lederavtaler og balansert målstyring (BMS) vil verktøyet BMS/ styringskortet tas aktivt i bruk. Dette verktøyet legger til rette for dialog med de enkelte barnehager/skoler, samt oppfølging og bruk av resultater. Kvalitetsbegrepet er komplekst. Det er omstridt hva som skaper den gode barnehage eller den gode skole, og barnehagen og skolen skal også tilføre barn kompetanse og ferdigheter som ikke så lett lar seg dokumentere. Kvalitetsmeldingen kan derfor ikke gi et fullstendig bilde av kvaliteten i barnehagene/skolene. For å gi et best mulig bilde, bygger meldingen på et komplekst og bredt spekter av grunnlagsdata. Meldingen henter data fra mange ulike kilder - som både hver for seg og sammen sier noe om kvaliteten i barnehagen/skolen. Data Kvalitetsmeldingen bygger på lokale data fra brukerundersøkelsen i kommunale barnehager og skole, medarbeiderundersøkelsen i Bergen kommune, årsplaner/meldinger fra barnehager og skoler, kunnskaper om lokalt plan- og utviklingsarbeid med mer. Meldingen bygger også 4

6 på data og analyser fra ASSS-samarbeidet 1 der KS deltar, og sammenligner styringsindikatorer på overordnet nivå mellom de største kommunene i Norge. En annen viktig datakilde er Skoleporten. Skoleporten samler og presenterer tilgjengelige data om skoler innenfor grunnopplæringen i Norge. Der det er naturlig henviser meldingen også til data fra internasjonale undersøkelser som PISA-undersøkelsen og PIRLS-studien. Det er imidlertid ikke mulig å sammenligne dokumentasjon fra barnehager/skoler i Bergen med data fra internasjonale undersøkelser, fordi de internasjonale undersøkelsene samler inn et utvalg av data til bestemte formål, og det foreligger ikke tilsvarende data for barnehagene/skolene i Bergen. Kvalitetsmeldingen bestreber seg på å omfatte de nyeste data som finnes om barnehage og skole fremfor å avgrense meldingen til et bestemt tidsspenn. 2 Meldingen er derfor ikke avgrenset til konsekvent å gjelde et bestemt barnehage-/skoleår eller et bestemt kalenderår. Vi kan likevel si at i hovedsak dekker dataene barnehage-/skoleåret 2006/2007. En fullstendig oversikt over kilder, hvilke grunnlagsdata som er brukt og hvilket tidsspenn de dekker fremkommer i vedlegg 1. I tillegg vil det underveis bli henvist til hvilke datakilder som er brukt i meldingen. Barnehagesektoren i Bergen består både av kommunale og private barnehager. Det er ulikt hva som foreligger av dokumentasjon fra kommunal og privat sektor. Dokumentasjonen fra de private barnehagene bygger på Kostra-tall, og data og analyser fra ASSS-samarbeidet, samt tilsynsrapporten Melding om tilsyn i kommunale og private barnehager. I forhold til de kommunale barnehagene brukes også Brukerundersøkelsen som ble gjennomført våren Det vil fremkomme av teksten i de enkelte kapitlene om dokumentasjonen omfatter bare kommunale eller både kommunale og private barnehager. Når det gjelder skolene så omfatter meldingen kun den offentlige skolen. Det vil være hensiktsmessig å legge frem kvalitetsmeldingen til politisk behandling først på nyåret, i og med at mange av dataene som meldingen bygger på, først er tilgjengelige på slutten av året. Endringer Årets kvalitetsmelding er i hovedsak bygget opp på samme måte som fjorårets og med hensyn til strukturen i meldingen, vises det til leserveiledningen under. Meldingen er endret på noen områder; den største og viktigste endringen er at årets melding også omfatter barnehagene. Når det gjelder skole er meldingen utvidet. Flere tema er omtalt og datagrunnlaget for de områder som omtales er utvidet. Samtidig er enkelte tema utelatt i forhold til fjorårets kvalitetsmelding. Dette skyldes at kvalitetsmeldingen utvikler og endrer seg i takt med endringer i både nasjonale og lokale prioriteringer. To områder burde også ha vært med, men er utelatt fordi det pågår et parallelt arbeid med disse saksområdene, som ikke er ferdigstilt. Det ene er kompetanse og kompetansekartlegging der det under behandlingen av "Plan for 1 Aggregerte sammenstilte styringsdata storkommuner = ASSS. ASSS kommunene består av Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø 2 Dette skyldes at de nyeste data som foreligger om barnehage/skole data ikke alltid dekker det samme tidsspennet. For eksempel er de nyeste ASSS-data som foreligger fra kalenderåret 2006, mens årsmeldinger fra barnehager og skoler dekker barnehage/skoleåret 2006/2007. Samtidig er det ikke alltid mulig å presentere data fra siste barnehage/skoleår fordi de ikke er gjort tilgjengelig; for eksempel er de nyeste data for eksamenskarakter i grunnskolen fra våren 2006, mens de siste data fra lesekartleggingsprøver og nasjonale prøver er fra høsten

7 kvalitetsutvikling i grunnskolen " kom en flertallsmerknad som ba om en grundig kartlegging av lærernes faglige kompetanse i alle fag. Det er i bestilling et elektronisk verktøy for registrering og oppdatering av personalets kompetanse i barnehager og skoler. Dette verktøyet vil brukes for å fremskaffe oversikt over kompetansesituasjonen til den enkelte enhet. En tar sikte på å ta verktøyet i bruk i løpet av vårhalvåret. I påvente av dette verktøyet er det i forbindelse med årets kvalitetsmelding derfor ikke gjort noen kompetansekartlegging av undervisningspersonalet tilsvarende den som ble gjort i fjor. Det andre området er morsmål. Under fjorårets behandling av kvalitetsmeldingen ble det fremsatt en flertallsmerknad i KOPP der det ble bedt om at morsmålsundervisningen og kompetansen for morsmålslærerne skulle omtales i fremtidige kvalitetsmeldinger. Når det gjelder morsmålsundervisningen og forhold knyttet til denne undervisningen, så er det nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med å følge opp evalueringen av omorganiseringen av morsmålsundervisningen. Det skal fremmes en politisk sak om dette våren Det vises til ovennevnte kompetansekartleggingsverktøy som er i bestilling når det gjelder morsmålslærerens kompetanse. Ikke all dokumentasjon som forelå i fjorårets melding lar seg sammenligne med de resultater som foreligger i årets melding. Det skyldes blant annet at en del av de nasjonale data som meldingen bygger på, endres. Blant annet gjelder dette elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene. Det innebærer at data fra tidligere år ikke kan sammenlignes med årets. Der dette er tilfelle, vil det fremgå av meldingen. Leserveiledning Kvalitetsmeldingen er delt inn i fire deler. Del I Den første delen er felles for barnehage og skole. Første kapittel sier noe om bakgrunn og hensikt med meldingen. Kapittel to klargjør hvordan kvalitet i barnehage og skole kan defineres, og hvem som har ansvar og oppgaver knyttet til kvalitet og kvalitetsutvikling i barnehager og skoler. I tillegg omtaler kapitlet det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling for barnehage og skole som er utviklet i Bergen, og gir en statusrapport for hvor langt en er kommet i implementeringen av dette systemet i kommunen. Del II Del to omhandler tre ulike måter å måle kvalitet på i barnehage og skole; strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I del to er barnehage og skole behandlet hver for seg. Dette skyldes at formål og innhold i barnehage og skole skiller seg fra hverandre på mange områder, og ulikhetene mellom disse to gjør at kvalitet på noen områder må beskrives og vurderes på ulik måte. Del III Del tre er en statusrapport for særlige satsingsområder innenfor barnehage og skole. I denne delen er også barnehage og skole fremstilt hver for seg. For barnehage omhandler denne delen en status for prioriteringene i Barnehageløftet, samt status for lokale tiltak for å fremme kvalitet som har vært i gangsatt for alle barnehagene i Bergen. For skolen omtaler denne delen status for Kunnskapsløftet, og de to viktigste lokale satsingsområdene som er IKT/digital kompetanse og realfag sett i forhold til kvalitets- og kompetanseutviklingsplanene. I tillegg vil kapitlet kort omtale status på andre satsingsområder. 6

8 Del IV Del fire inneholder administrasjonens oppsummerende kommentarer. 2. KVALITET OG KVALITETSUTVIKLING I BARNEHAGE OG SKOLE 2.1 Kompetente barn og unge I forbindelse med innføring av ny rammeplan for barnehagen og kunnskapsløftet i 2006 ble barnehage og skole knyttet tettere sammen og regjeringen ønsket å se barnehage og skole som et sammenhengende læringsløp. For å få til denne sammenhengen er barnehager og skoler underlagt samme departement, Kunnskapsdepartementet. Departementet har i flere sammenhenger understreket viktigheten av å se oppvekst i et helhetsperspektiv. På fylkesnivå tilhører både barnehage og skole fylkesmannens Utdanningsavdeling, og i Bergen kommune hører barn i alderen 0-16 år under Byrådsavdeling for barnehage og skole. Gjennom Bergen kommunes satsing på prosjektet Kompetente barn og unge er Bergen kommune i gang med å utvikle en felles plattform for utvikling og læring i barnehage og skole. Kompetanse defineres som det å utvikle og gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer til å ta beslutninger og handle ut fra egne og fellesskapets mål. Byrådets visjon er at Bergen skal bli Norges beste by for barn og unge og gjennom en felles pedagogisk retning - Kompetente barn og unge - skal alle gis gode muligheter for læring. Prosjektet skal bidra til å klargjøre begrepet kompetente barn og unge i lys av verdiforankring, menneske- og læringssyn, nye læreplaner og praksis. Målsettingen er at alle barnehager og skoler i løpet av tre år skal ha deltatt på kurs og at kurset skal føre til refleksjon og endret praksis i samsvar med pedagogisk retning. Kompetente barn og unge skal være en overordnet føring for utviklingsretningen for oppvekstområdet, og er et signal som forplikter alle ledd i organisasjonen, fra det politiske nivået til arbeidet i den enkelte enhet. Tilrettelegging for Kompetente barn og unge skal være et tema for kompetanseutvikling i Kunnskapsløftet for grunnskolen, for innføring av ny rammeplan for barnehagene, for BMS og oppfølging av lederavtalene og for lederutviklingsprogrammet. Rammeplan for barnehagene og kunnskapsløftet Bergen kommunes pedagogiske retning er i tråd med de nasjonale føringene som ligger i hhv. Rammeplan for barnehage og Kunnskapsløftet. Rammeplan for barnehage er en forskrift til barnehageloven, og består av tre deler: 1. Del 1 Barnehagens samfunnsmandat - Inneholder barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver. 2. Del 2 Barnehagens innhold - Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. I tillegg består barnehagens innhold av syv fagområder. 3. Del 3 Planlegging og samarbeid - Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. 7

9 Rammeplanen trådde i kraft , og er en del av Barnehageløftet som omfatter både kvantitet og kvalitet. Barnehageløftet handler om satsingen for full barnehagedekning og høy kvalitet, samt lav pris på barnehagetilbudet. Kunnskapsløftet gjelder fra 01. august 2006 med tre hovedelementer: - nye læreplaner - nasjonalt system for kvalitetsvurdering - endringer i opplæringslov og forskrift Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet og at skolen skal være en inkluderende skole og ha plass for alle. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring. 2.2 Begrepsavklaring Kvalitet i skole og barnehage handler om hva elever/barn lærer og hvordan de opplever hverdagen i barnehage og skole. Mer konkret omhandler kvalitet i barnehage den pedagogiske prosessen i den enkelte barnehage ut fra det lærende barns perspektiv. Kvalitet i skolen handler om den enkelte skoles verdiskaping, dvs. i hvilken grad skolen bidrar til elevenes læringsframgang og utvikling. I kvalitetsmeldingen blir den enkelte barnehage og skoles verdiskaping gitt et mer konkret innhold, ved å skille mellom struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Strukturkvalitet betegner rammene og ressursene for opplæringen/virksomheten. Prosesskvalitet beskriver hvordan barnehagene og skolene drives; hvilke utviklings- og læreprosesser det legges opp til, hvilke opplevelser barn og foresatte har i møte med barnehager og skoler, hvilke utviklingstrekk som framstår osv. Resultatkvalitet dreier seg om resultatene av opplæringen for det enkelte barn og for barnehagen og skolen samlet. Kvalitetsutvikling i barnehage og skole innebærer å øke den verdiskaping barnehage og skole bidrar til når det gjelder barns utvikling og læring. Barnehagen og skolen skal være lærende organisasjoner, rustet til å møte nye krav og utfordringer, og som kontinuerlig driver kvalitetsutvikling med støtte og tilrettelegging fra kommunenivået. Kvalitetsutvikling må følges opp med kvalitetsvurdering, og dokumentasjon av arbeidet i barnehager og skoler er grunnleggende for å fornye og forbedre praksisen i barnehagen og skolen. Dette innebærer også en kontinuerlig drøfting og refleksjon av hvordan barn, foreldre og ansatte i barnehage og skole opplever kvaliteten og en stadig utvikling av personalets kompetanse. Kvalitetsutvikling er å fornye og forbedre praksis gjennom vurderingsarbeid prioritering av ressursbruk og disponering av kompetanse, kompetanseutvikling og læring gjennom det daglige arbeidet organisering av læringsarbeidet innhold og metoder, tilrettelegging av det fysiske og psykososiale lærings- og arbeidsmiljøet bruk av hjelpemiddel/utstyr 8

10 2.3 Ansvar og roller Ansvar og oppgaver knyttet til vurdering og kvalitetsutvikling i barnehage og skole er fordelt mellom ulike nivåer og aktører. Staten har det overordnede ansvar for utvikling av kvalitet og for styring og finansiering av barnehage- og skolesektoren. Fylkesmannen har som oppgave å være bindeledd mellom Kunnskapsdepartementet og barnehage- og utdanningssektoren i fylket. Fylkesmannen skal medvirke til å realisere nasjonale mål for barnehage- og utdanningspolitikken, og til vurdering og utvikling slik at kvaliteten på området kan bli best mulig. Fylkesmannen skal også utføre tilsyns- og kontrolloppgaver, gi generell informasjon og rettledning, bevare rettigheter og rettsvern gjennom behandling av klager og andre enkeltsaker, legge til rette for å være pådriver i kvalitetsutviklingsarbeid, forvalte statlige tilskudd og bidra til tverrfaglig samarbeid. Kommunen har ansvar som barnehageeier og skoleeier Barnehageeiers ansvar: Kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for å følge med i at alle barnehager i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med barnehageloven og rammeplanen, mens barnehagens eier har ansvar for at barnehagene har de rammebetingelser som skal til for at rammeplanen kan omsettes i pedagogisk virksomhet i den enkelte barnehage. Barnehagens eier og kommunen som barnehagemyndighet kan be om å få seg forelagt barnehagens årsplan, dokumentasjon av barnehagens arbeid og resultatene av barnehagens vurderingsarbeid som grunnlag for tilsyn og drøftinger med personalet om behov for kompetansetiltak og utviklingsarbeid. (Merknad til Barnehageloven 8, 5. ledd.) Barnehageeiere har ansvar for tilbudet i den enkelte barnehage. Foreldrerådet i barnehagen fastsetter årsplan som sikrer at foreldre og ansatte kan medvirke i utformingen av det pedagogiske innholdet. Barnehageeier har ansvar for å ansette tilstrekkelig og kompetent personale. Skoleeiers ansvar Etter opplæringsloven 13.1, første ledd, har skoleeier plikt til å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp: Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen. Skoleeier har også ansvar ut fra opplæringsloven 13.10: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. 9

11 Politisk nivå for barnehage og skole har ansvar for: Kvalitetsutvikling - bystyret fastsetter overordnede føringer og rammer for barnehager og skoler - for barnehagene gjelder Kvalitets- og kompetanseutviklingsplanen i barnehagesektoren i Bergen , b-sak Planen omfatter kommunale og private barnehager. - for skolene gjelder Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen ", sak 23-07, vedtatt Kvalitetsmeldingen for barnehager og skoler i Bergen som gir en årlig gjennomgang av status på utvalgte områder. Administrativt nivå for barnehage og skole vil med utgangspunkt i Kvalitetsmeldingen og hhv Kvalitets- og kompetanseutviklingsplanen i barnehagesektoren og Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen bidra til å implementere et system for vurdering og kvalitetsutvikling gjennom å: Sette fokus på sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultater Gjennomføre resultatvurdering og følge opp med konkrete tiltak Legge til rette for kompetanseutvikling og veiledning Utvikle og gjennomføre styringsdialog mellom barnehage/skoleeier og barnehager/skoler, politisk nivå lokalt og nasjonalt Utvikle årshjul for vurderingsarbeidet Barnehage- og skolenivå Barnehagen og skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen/virksomheten medvirker til å nå målene i hhv rammeplanen og læreplanens generelle del/læreplanene for fag. Dette innebærer å: Dokumentere hvor barnehagen og skolen står i kvalitetsarbeidet, finne sterke og svake sider Identifisere områder som bør undersøkes nærmere og bruke systematisk lokalt, skolebasert vurderingsarbeid Legge til rette for å drøfte verktøy og resultater med barn/elever, ansatte og foresatte Bruke samarbeidsorganene som viktige forum for vurdering og utvikling Velge tiltak for å forbedre, fornye og utvikle barnehagen og skolen 10

12 2.4 Helhetlig system for kvalitetsutvikling og vurdering I Bergen er det etablert et helhetlig system for kvalitetsutvikling som inneholder elementene Plan for kvalitetsutvikling/kvalitetssikrings- og kompetanseutviklingsplan, balansert målstyring (BMS), enhetenes egne planer for kvalitetsutvikling/årsplan og årlig kvalitetsmelding for barnehagene og skolene i Bergen. I dette kapitlet vil det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling for barnehage og skole bli beskrevet, og det blir gitt en statusrapport for hvor langt en er kommet i implementeringen av dette systemet i kommunen. Systemet for kvalitetsutvikling kan illustreres på følgende måte: Figur 1: Helhetlig system for kvalitetsutvikling Helhetlig system for kvalitetsutvikling Kompetente barn og unge Støttefunksjoner Barnehageløftet Kunnskapsløftet Lederutviklingsprogram Kompetente barn og unge Økonomi-personal osv Kvalitetssikrings- og kompetanseutviklingsplan for kommunale og private barnehager Plan for kvalitetsutvikling - bygger på nasjonale og lokale føringer - bygger på dokumentert ståsted - noen få satsingsområder BMS Styringskort - omhandler satsingsområdene -angir status - angir utvikling/trend - angir ønsket tilstand Kvalitetsmeldingen - gir tilbakemelding på satsingsområdene - tar pulsen på kvalitetsarbeidet - gir grunnlag for justeringer Rapportering Enhetens plan for kvalitetsutvikling Årsplan Årsmelding KOSTRA UDIR GSI Undersøkelser Lederavtale Oppfølgingssamtale - angir sentralt gitte satsingsområder - beskriver lokale satsingsområder - i forståelse med oppvekstrådgiver KVALITETSUTVIKLING: Helhetlig system for kvalitetsutvikling forutsetter at det er god kommunikasjon mellom kommuneleddet og hver enkelt enhet, og at det er handlingsrom til å arbeide både med styringssignaler, analyse og oppfølging, og tiltak for forbedring og utvikling. Dersom kunnskap om tilstanden skal brukes til å forbedre kvalitet, må det derfor satses på bare et par viktige utviklingsområder om gangen. Status: Vedtatte satsingsområder er forankret i styringskort og sentrale mål- og plandokumenter. I den enkelte barnehage og skole er dette forankret i handlingsplaner, i tillegg til lokale satsingsområder. 11

13 KVALITETSSIKRINGS- OG KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN (BARNEHAGE): I Kvalitetssikrings- og kompetanseutviklingsplan for kommunale og private barnehager vedtatt av Bergen Bystyre (sak ) - var målsetningen todelt: Gi overordnete retningslinjer for kvalitetsutviklingsarbeid i barnehagesektoren (strategi), og Prioritere utviklingsområder for perioden (konkrete kompetanseutviklingstiltak både i private og kommunale barnehager). Målgruppen var både privat og kommunal barnehagesektor, både styrere, pedagogiske ledere, spesialpedagoger og øvrige ansatte. Status: Bystyret har i tråd med disse intensjonene vedtatt 2 hovedsatsingsområder for våre barnehager i skoleåret 2007/2008: - Å styrke barns språklige kompetanse - Tydeliggjøre kommunale barnehagers profil PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING (SKOLE): Det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling forutsetter at det i Plan for kvalitetsutvikling utarbeides noen få konkrete satsingsområder basert på nasjonale og lokale føringer, samt status for bergensskolen. Status: Bystyret har i tråd med disse intensjonene vedtatt 2 hovedsatsingsområder for skoleåret 2007/2008: - Grunnleggende realfagskompetanse - Grunnleggende digital kompetanse BALANSERT MÅLSTYRING (BMS) Gjennom BMS blir barnehagenes og skolenes virksomhet vurdert ut fra perspektivene økonomi, arbeidsprosesser, bruker og medarbeider. Innenfor hvert av disse perspektivene formuleres konkrete mål som skal gjennomføres og dokumenteres. Dokumentasjon og rapportering Barnehagens og skolens dokumentasjon av rammer, prosesser og resultater legges inn i databasen for BMS. Her samles også data fra nasjonalt tilrettelagte datakilder (GSI, Skoleporten, Utdanningsspeilet, KOSTRA osv.). Status: Kommunen har gjennomført en brukerundersøkelse i de kommunale barnehagene og skolene blant foreldre/foresatte våren Alle ansatte i barnehage og skole deltar i undersøkelse om Medarbeidertilfredshet. Resultatet legges inn i BMS. Kartlegging av leseferdigheter er utvidet fra 7.klassetrinn til og å omfatte 2. klassetrinn. Det utarbeides månedlige rapporter som viser utviklingen av hvor mange barn som har plass i barnehage. 12

14 Etter at Skoleporten har vært stengt skoleåret 2006/2007, gjennomføres nå nasjonale prøver og brukerundersøkelser. Data fra disse prøvene legges inn i BMS. Bergen kommune har i samarbeid med Oslo kommune tatt initiativ til å få utarbeidet egen prøve for digitale ferdigheter. Data fra KOSTRA, GSI (Grunnskolens informasjonsdata), Utdanningsdirektoratet og nasjonale/lokale undersøkelser, brukes aktivt i analyse av ståsted for barnehager og skoler i Bergen. I år er det satt ekstra fokus på tilpasset opplæring/ spesialundervisning. Kommunaldirektøren har nedsatt egen arbeidsgruppe som har spesielt ansvar for innhenting, analyse og vurdering av data. Informasjonen fra BMS kan brukes av barnehagen/skolen som utgangspunkt for arbeid med kvalitetsutvikling. Informasjonen brukes også av kommunen for å kartlegge tilstanden i barnehagene og skolene i Bergen. OPPFØLGING: Gjennom lederavtalene presiseres samarbeidet mellom beslutningsnivåene i kommunen dvs. mellom byrådsavdeling og den enkelte resultatenhet for eksempel ifht. kvalitetsutvikling. Status: Det gjennomføres ledersamtaler to ganger for året. Resultater fra de ulike perspektivene i BMS (Bruker-økonomi-arbeidsprosessermedarbeidere) gjennomgåes og forslag til eventuelle tiltak nedfelles i egen lederavtale. ÅRSPLAN (BARNEHAGE) Alle barnehager skal utarbeide en årsplan, og planen skal gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Planen har flere funksjoner: Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommunen, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte Planen har ett års varighet, og skal innholde prioriterte områder for barnehagen. Det krever at barnehagen bør ha en plan med et langtidsperspektiv dvs. et tidsperspektiv på 3-5 år - for å sikre progresjonen i barnehagens innhold i forhold til barns vekst og utvikling. Planer for organisasjonsutvikling og personalutvikling må også ses i et lengre perspektiv enn et år. Den enkelte barnehage avgjør i hvilken grad det i tillegg bør utformes planer for kortere perioder, som temaplaner, ukeplaner, månedsplan og/eller halvårsplaner Status: Den enkelte barnehage har utarbeidet egne årsplaner med barnehagens prioriterte satsingsområder og utvikling av virksomheten. 13

15 ENHETENS PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING (SKOLE): Enhetenes lokale kvalitetsutviklingsplaner angir hvordan den enkelte skole vil arbeide med å nå de angitte målene. Utviklingsplanen tar utgangspunkt i kommunale satsingsområder og lokale prioriteringer. Den enkelte skole sitt utviklingsbehov klargjøres på bakgrunn av enhetens dokumenterte tilstand og utvikles gjennom oppfølgingssamtaler med oppvekstrådgiver. Status: Det utarbeides lokale utviklingsplaner ved hver skole. Det er behov for en samordning av utforming av planene fra den enkelte skole. Det vil lette analysearbeidet på sentralt nivå. KVALITETSMELDINGEN: De årlige kvalitetsmeldingene til bystyret gir tilbakemelding i forhold til arbeidet med satsingsområdene og gir grunnlag for eventuelle justeringer. Status: Data fra Kvalitetsmeldingen brukes sammen med nasjonale og kommunale føringer til revidering av Plan for kvalitetsutvikling og til revidering av kvalitetssikrings- og kompetanseutviklingsplan. 14

16 DEL II 15

17 BARNEHAGE 3. STRUKTURKVALITET - RAMMER OG RESSURSER Strukturkvaliteten beskriver virksomhetenes ytre forutsetninger, tilsvarende organisasjon og ressurser forstått i bred forstand. Hovedformålet i dette kapittelet er å presentere nøkkeltall som viser rammer og ressurser i kommunale og private barnehager i Bergen og i ASSSkommunene. Til slutt i kapitlet presenteres en profil for Bergen sammenlignet med andre ASSS-kommuner. 3.1 Sentrale nøkkeltall Følgende grafer viser tidsserier for perioden for noen utvalgte nøkkeltall for de 10 ASSS-kommunene. Grafene viser hvordan disse kommunene prioriterer barnehagesektoren, omfanget av deltakelse i barnehage blant barn fra språklige og kulturelle minoriteter og voksentettheten i de kommunale barnehagene. Det er viktig å være oppmerksom på at stor økning i antall plasser gjennom hele året kan medføre at nøkkeltallene ikke er sammenlignbare, spesielt i de kommunene der det er tatt i bruk et stort antall nye plasser rett før nyttår (Tromsø i 2005). Figur 2: Netto driftsutgifter til barnehagesektoren pr innbygger 1-5 år, Netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år i 1000 kr FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Kilde: ASSS Tjenesterapport 2006 Barnehage, kommunale og private Dette diagrammet viser utviklingen i netto driftsutgifter til barnehagesektoren - dvs. både kommunale og private barnehager - pr innbygger 1-5 år i tidsrommet For ASSSkommunene ser det ikke ut til å være en klar trend i utviklingen i denne perioden, bortsett fra at det er store svingninger. Det er relativt store forskjeller mellom ressursinnsatsen i de enkelte kommunene. Kommunene Oslo og Bergen, som begge er i ferd med å gjennomføre en storstilt etablering av nye barnehageplasser, skiller seg klart ut med høyest ressursbruk. 16

18 Figur 3: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i av alle innvandrerbarn (0-5 år) i ,0 50,0 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i av alle innvandrebarn 0-5 år i ,0 30,0 20,0 10,0 0, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 26,7 30,5 38,0 38,6 39,3 42,7 37,0 40,6 44,2 48,8 52,6 49,4 47,8 53,0 46,8 34,7 42,7 37,2 39,2 39,4 39,9 34,4 31,2 37,6 49,5 52,3 51,8 27,3 37,7 50,8 Kilde: ASSS Tjenesterapport 2006 Barnehage, kommunale og private Denne figuren viser andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i kommunale og private barnehager av alle innvandrerbarn (0-5 år) i tidsrommet Bergen kommune har hatt en økning fra 2004 til 2006, men i forhold til de andre ASSSkommunene har Bergen den nest laveste andelen i For å øke andelen til 50 må 200 flere barn fra språklige og kulturelle minoriteter ha barnehageplass. Barnehagetilbudet er en svært viktig arena for å lære norsk. Det er et viktig grunnlag for opplevelsen av mestring på svært mange områder senere i livet. Figur 4: Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager i FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Kilde: ASSS Tjenesterapport 2006 Barnehage 17

19 Diagrammet viser voksentettheten i de kommunale barnehagene uttrykt ved korrigerte oppholdstimer per årsverk, der høye verdier betyr lavere voksentetthet. Opprettelse av nye barnehageplasser i løpet av året kan påvirke nøkkeltallet. Bergen kommune ligger under snittet for ASSS-kommunene med omtrent samme voksentetthet fra 2005 til 2006, og det er bare Stavanger kommune som har høyere voksentetthet enn Bergen. I henhold til barnehageloven skal det være en pedagog per 7-9 små barn eller store barn, mens det ellers må være tilstrekkelig bemanning til å drive en pedagogisk virksomhet. I de kommunale barnehagene i Bergen er normen en pedagog og to assistenter/fagarbeidere per 7-9 små barn eller store barn. Noen kommuner har lavere norm for assistenter / fagarbeidere. Normen for tilstrekkelig bemanning kan være ulik i de private barnehagene, men de må sørge for at det samlet er tilstrekkelig bemanning til å drive en pedagogisk virksomhet. 3.2 Spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder i Bergen kommune Tall fra GSI (Grunnskolens informasjonssystem) viser at det var 697 barn som fikk spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringsloven 5-7 i 2006/2007. Antall årstimer til spesialpedagogisk hjelp utgjorde timer. Antall barn som fikk spesialpedagogisk hjelp, består både av barn i barnehage/hjem og barn med hjelp fra språkbasene. Hjelp gitt av språkbasene er forvaltningsmessig ikke gitt etter Opplæringsloven 5-7, men er likevel registrert i GSI. Derfor gir verken antall barn, eller antall timer et korrekt bilde av tjenesten. Tjenesten Spesialtiltak i barnehage som omhandler spesialpedagogisk hjelp (inkl. tidligere språkbasetilbud) til barn under opplæringspliktig alder, ble fra fordelt og organisert under bydelsvise Pedagogiske fagsentre. Det vil dermed bli enklere å dokumentere tildelt spesialpedagogisk hjelp for fremtiden. 3.3 Kompetanse som del av strukturkvaliteten Kompetanse er på alle nivå en forutsetning for kvalitet. Krav om formell utdannelse er forbeholdt barnehagens styrer og stilling som pedagogisk leder. Disse utgjør en tredel av bemanningen i barnehagen. Pedagognormen er basert på antall barn over og under 3 år. Utover dette må bemanningen være tilstrekkelig til at personalet kan drive en pedagogisk virksomhet (Barnehageloven 18). Det er ikke satt krav om utdannelse for det øvrige personalet i barnehagen. Bergen kommune har hittil hatt god tilgang på søkere med godkjent førskolelærerutdanning. Den gode tilgangen har vært naturlig med bakgrunn i at Høgskolen i Bergen tilbyr denne utdanningen. Antallet ferdig utdannete førskolelærere ved Høgskolen i Bergen varierer noe fra år til år, men ligger mellom i året. Det startes opp fem klasser hver høst, men en del studenter faller fra i løpet av det første året. Høgskolen har fram til i år også hatt et deltidsstudium over fire år, men dette er ikke videreført fra høsten

20 Personalet er barnehagens viktigste ressurs, og den kompetansen personalet besitter er avgjørende for det tilbudet barnehagen kan yte til sine brukere. Tabellen under viser en tidsserie for årene over andel ansatte i kommunale og private barnehager med førskolelærerutdanning i ASSS-kommunene. Av disse kommunene ligger Bergen og Trondheim høyest og nesten likt i 2006 med en andel på henholdsvis 41,2 og 41,4. Tallene viser at en del assistentstillinger er besatt av ansatte med førskolelærerutdanning. Figur 5: Andel ansatte med førskolelærerutdanning i Andel ansatte med førskolelærerutdanning i ,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 34,9 35,3 34,2 29,2 27,8 28,9 30,1 31,0 29,2 37,6 33,7 35,4 35,9 36,3 36,3 36,3 34,9 35,0 34,7 34,2 32,7 40,8 41,0 41,2 42,6 41,5 41,4 36,7 37,2 33,9 Kilde: ASSS Tjenesterapport 2006 Barnehage, kommunale og private Tabellen under viser også høye tall for Bergen når det gjelder andel ansatte i kommunale og private barnehager med førskolelærer-, annen pedagogisk- eller fagutdanning for barnehagens øvrige personale. Det at Bergen har flere utdanningsinstitusjoner på området, har hittil gitt gode muligheter for å ansette kvalifisert personale i barnehagene. Bergen ligger på tredje plass blant ASSS-kommunene. 19

21 Figur 6: Andel ansatte med førskolelærer-, annen pedagogisk eller fagutdanning i ,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Andel ansatte med førskolelærerutd, annen ped.utd- eller fagutd i FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 0,0 0,0 64,7 0,0 0,0 41,2 0,0 0,0 44,8 0,0 0,0 51,5 0,0 0,0 71,5 0,0 0,0 61,3 0,0 0,0 52,6 0,0 0,0 65,9 0,0 0,0 67,3 0,0 0,0 47,2 Kilde: ASSS Tjenesterapport 2006 Barnehage, kommunale og private Barnehageloven åpner for at kommunen som barnehagemyndighet kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. I Bergen har det vært søkt om og gitt svært få dispensasjoner fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Byrådsavdeling for barnehage og skole innvilget kun to dispensasjoner fra utdanningskravet i For 2007 er det imidlertid en økning i søknader om dispensasjon fra utdanningskravet, og det er pr barnehager som har fått innvilget dispensasjon. Samtidig er det 19 dispensasjoner til behandling. Dispensasjonene gjelder i stor grad kortere vikariater. Med den høye utbyggingen i dagens barnehagesektor, vil det i tiden fremover bli en utfordring å rekruttere nok førskolelærere og sikre kvalifisert personale i barnehagen. Det er barnehageeier som har ansvar for å rekruttere ansatte til barnehagen og etablere gode arbeidsvilkår for dem, samt gi kompetanseutvikling. 20

22 Figur 7: Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene i ,0 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene i ,5 10,0 7,5 5,0 2,5 0, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 6,9 7,5 7,7 6,9 7,9 10,4 10,1 11,2 11,9 6,7 7,0 6,5 6,6 6,5 7,8 6,5 7,0 8,7 6,6 6,4 6,4 8,5 9,7 10,1 7,2 8,2 8,8 11,2 12,2 12,2 Kilde: ASSS Tjenesterapport 2006 Barnehage, kommunale og private Grafen over viser utviklingen i ASSS-kommunene når det gjelder andel ansatte menn til basisvirksomhet i kommunale og private barnehager. I 2006 lå Bergen 12 over snittet i ASSS-kommunene. Barne- og familiedepartementet la i mars 2004 frem en Handlingsplan for likestilling Planen fastslår to hovedmål for likestillingsarbeidet i barnehagen, der det ene målet omhandlet flere menn i barnehageyrkene, med et ønske om 20 prosent menn i barnehagene innen utgangen av Stor etablering av nye barnehageplasser har for noen kommuner ført til en nedgang i andelen menn fra 2005 til I Bergen kommune er andelen menn i kommunale og private barnehager økt fra 8 i 2004 til 10,1 i I økonomiplan for var Bergen kommunes målsetting å øke andelen menn i barnehagene med 25, men denne målsettingen ble ikke oppnådd for Et av tiltakene for å nå dette målet har vært at menn oppfordres spesielt til å søke barnehagene i kommunens stillingsutlysning, og alle menn som søker skal bli innkalt til intervju. Kvalifikasjoner og egnethet er likevel avgjørende for ansettelse. I 2006 var andelen menn de kommunale barnehagene 8, ved årsskiftet 2007/2007 var andelen økt til 8, Sykefravær Sykefravær er en faktor som innvirker på stabiliteten i barnehagen og kan redusere kvaliteten på barnehagetilbudet. I ASSS-nettverket er sykefravær registrert manuelt fra Bakgrunnen er at flere av kommunene bruker sykefravær aktivt som en styringsindikator gjennom året. 21

23 Figur 8: Sykefravær i kommunale barnehager i ,0 12,5 10,0 7,5 12,6 Sykefravær, manuell rapportering for ,3 11,6 9,5 9,4 8,8 8,4 7,8 10,5 13,1 10,4 15,0 12,5 10,0 7,5 5,0 5,0 2,5 2,5 0,0 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Sykefravær Snitt ASSS-kommuner Kilde: ASSS Tjenesterapport 2006 Barnehage 0,0 Til tross for stort fokus på området har flere ASSS-kommuner opplevd en økning i sykefravær i 2006 uten at de kan finne noen konkret årsak. Stor nyetablering og mange nye medarbeidere i barnehagene kan ha gitt økt sykefravær inntil de nye medarbeiderne er blitt immune mot de ulike barnesykdommene som også rammer nye barn (og foreldre) i barnehagene (ASSS). 3.5 Medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen blant kommunalt ansatte ble første gang gjennomført i 2006, og igjen i oktober 2007, sammen med 90 andre kommuner (totalt ca svar). I 2006 var gjennomsnittet i Bergen kommune 4,1 (svarprosent lik 64 ) og landsgjennomsnittet 4,3. I 2007 er gjennomsnittet i Bergen kommune gått opp til 4,2 (svarprosent lik 60 ). Nedenfor vises resultatene for de kommunale barnehagene i 2006 og 2007: 22

24 Tabell 2: Medarbeiderundersøkelsen, kommunale barnehager Skala: 1-5 totalt Bergen komm. Barnehager Organisering av arbeidet 4,4 4,5 4,2 Innhold i jobben 4,7 4,7 4,5 Fysiske arbeidsforhold 4,2 4,1 4,0 Samarbeid med kollegaene 4,9 5 4,8 Nærmeste leder 4,7 4,7 4,4 Overordnet ledelse 3,4 3,7 3,5 Faglig og personlig utvikling 4,1 4,3 4,1 Systemer for lønn og arbeidstid 3,4 3,6 3,6 Stolthet over egen arbeidsplass 5 5 4,5 Helhetsvurdering trivsel 4,8 4,9 4,6 Snitt totalt 4,3 4,4 4,2 Svarprosent Svarprosenten kan stort sett sies å være tilfredsstillende for barnehagene. Som det fremgår av tabellen ovenfor viser de kommunale barnehagene en uendret eller positiv utvikling i medarbeidertilfredsheten fra 2006 til 2007 på de fleste variablene. Unntaket er fysiske arbeidsforhold, hvor medarbeiderne viser en litt lavere tilfredshet (nedgang på 0,1). Totalt sett viser medarbeidertilfredsheten blant ansatte i de kommunale barnehagene en positiv utvikling (+ 0,1) sammenlignet med fjoråret. Videre er medarbeidertilfredsheten i barnehagene litt høyere (+0,2) sammenlignet med gjennomsnittet i Bergen kommune 3.6 Barnehagens fysiske rammer De kommunale barnehagenes fysiske miljø inne og ute var et av områdene i brukerundersøkelsen. Det var også fokus på tilgjengelighet, der foreldrene ble spurt om åpnings- og lukketidspunktet i barnehagen, samt mulighet for variert oppholdstid. Barnehagenes inne- og uteområder fikk svake snitt. Dette er de foresatte sin opplevelse av det fysiske miljøet. Hvordan barna opplever dette, eller hvilke konsekvenser dette får for barna vet vi lite om. 23

25 Figur 9: Brukerundersøkelsen, kommunale barnehager, fysisk miljø Skala fra 1-6, hvor 1 betyr at man er svært misfornøyd, mens 6 betyr at man er svært fornøyd. I applikasjonen er snittskår 1-6 omregnet til en skala fra poeng. Et gjennomsnitt på 2=20 poeng, 3=40 poeng, 4=60 poeng, 5=80 poeng og 6=100 poeng. Bergen kommune er opptatt av at sikkerheten i barnehagene blir ivaretatt. Fra høsten 2006 fikk alle barnehager, både kommunale og private, tilskudd til gjennomføring av kontroller av lekeplass og lekeplassutstyr. Der alvorlige mangler ble avdekket, kunne barnehagene søke om kommunalt tilskudd til nødvendige tiltak. Totalt 90 barnehager har til nå søkt om tilskudd til utbedringer. De kommunale barnehagene melder om et stort vedlikeholdsetterslep, og det er behov for å oppgradere de kommunale barnehagene til dagens standard. Det er høsten 2005 utarbeidet en egen vedlikeholdsplan for skoler og barnehager. Det er Helsevernetaten som gir godkjenning av det fysiske miljø etter Lov om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Helsevernetaten melder at det siste året har vært et stort press fra private og kommunale barnehageutbyggere i forbindelse med å oppnå full barnehagedekning i kommunen. I tillegg har prosessen med å få godkjent alle eksisterende skoler og barnehager etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv., pågått med uforminsket styrke. Det har vært gjennomført 198 tilsyn i barnehager, familiebarnehager, dagmammaer og barneparker og 50 tilsyn i barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler. Melding om tilsyn i kommunale og private barnehager I løpet av perioden skal alle barnehagene ha hatt tilsynsbesøk og tatt del i pålagt tilsyn utarbeidet av Byrådsavdeling for barnehage og skole - i forhold til fastsatte tema og tilsynsområder utarbeidet av tilsynsmyndighet. I tidsrommet november-desember 2006 ble det gjennomført tilsyn i 42 barnehager, der 14 var kommunale barnehager og 28 var private 24

26 barnehager. I tilsynsrapporten 3 vises det til ulike tilsynspunkt som ikke fyller barnehagelovens krav. Her fremkommer det at 3 av de 14 kommunale barnehagene i denne tilsynsrunden fikk merknader for manglende vedlikehold og nedslitthet. I de private barnehagene var det ulike merknader i forhold til godkjent areal. Det var 8 av 28 private barnehager som fikk merknader på dette området. 3.7 Sammenligninger mellom ASSS-kommunene som en del av strukturkvalitet I forbindelse med hovedrapporten fra ASSS-samarbeidet utarbeides det profiler for den enkelte kommune sammenlignet med snittet for ASSS-kommunene. Følgende tabell er en oversikt over styringsindikatorene for 2006, beskrivelse av type indikator og med verdiene for den enkelte indikator for Bergen og gjennomsnittsverdien for alle 10 kommuner. Tabell 3: Sammenligning mellom ASSS-kommunene Styringsindikatorer 2006 Type indikator Bergen Snittverdi i nettverket 1 Andel barn 1-2 år med barnehageplass ( - dekningsgrad) Dekningsgrad 50,1 62, 5 Andel barn 3-5 år med barnehageplass ( - dekningsgrad) Dekningsgrad 89,1 92,1 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, barnehager Prioritet kr kr Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til alle innvandrerbarn 0-5 år Dekningsgrad 37 43,8 Korrigerte brutto driftsutgifter F201 ordinær drift pr. korr. oppholdstime i kommunale barnehager Produktivitet kr. 34 pr. t kr. 28 pr. t Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f.201) i kommunale barnehager Målt kvalitet t t Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f.201) i private barnehager Målt kvalitet t t Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet Målt kvalitet 41,2 34,8 Andel ansatte med førskolelærerutd. eller fagutdanning som barne- og ungdomsarb. Målt kvalitet 65,9 56,8 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Målt kvalitet 10,1 9,1 Sykefravær (i kommunale BH) Målt kvalitet 12,3 10,4 Indeks brukertilfredshet (i kommunale BH NB! 3 kommuner) Opplevd kvalitet 79,6 Indeks medarbeidertilfredshet (i kommunale BH- NB! 2 komm.) Opplevd kvalitet 66 68,3 1) Gjennomsnittsverdi for nettverket er ikke et veid gjennomsnitt - alle kommuner teller likt. 3 Meldingen ble behandlet i Bergen bystyre i møtet sak Bakgrunn for tilsynsrapporten var Barnehageloven hvor det er nye ansvarsområder for offentlig tilsyn fra Den enkelte kommune har ansvaret for tilsyn med barnehagesektoren, mens fylkesmannen har ansvar for å se til at den enkelte kommune ivaretar sitt tilsynsansvar. Byrådsavdeling for barnehage og skole har ansvar for tilsyn av kommunale, fylkeskommunale, private og statlige barnehager i Bergen. 25

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013

Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013 Oppvekst og utdanning oktober 2013 Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013 Foto: Carl Erik Eriksson Vedtak i formannskapet Formannskapet vedtok 23.10.12 at det skal utarbeides en årlig Kvalitetsmelding

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Tilsynsrapport Barnehage

Tilsynsrapport Barnehage -Nearegionen- Tilsynsrapport Barnehage Bakgrunn: Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) bestemmer at kommunen skal gi veiledning, samt påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-1 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte Relevant

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager!

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager! Kvalifisert personale en nøkkel til gode barnehager! Tiltak for rekruttering av førskolelærere Norge er på god vei mot full barnehagedekning, og alle barn har fra 2009 rett til barnehageplass. Utbyggingen

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Strategiplan FOR KOMMUNALE. Barnehager

Strategiplan FOR KOMMUNALE. Barnehager Strategiplan FOR KOMMUNALE Barnehager 2011-2016 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Barnehageloven 8 øverste myndighet og eier av de kommunale barnehagene, og derved ansvarlig for at kravene i Barnehageloven

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 Enhet: Enhetsleder: Seksjonsleder: Meløy voksenopplæringssenter Rektor Line Maruhn Elfrid Boine Ørnes, dato: 180613..

Detaljer

Kvalitet i Oppdalsskolen. April 2009. Fagansvarlig oppvekst

Kvalitet i Oppdalsskolen. April 2009. Fagansvarlig oppvekst Kvalitet i Oppdalsskolen April 2009 Fagansvarlig oppvekst VDPAFOM Kultur for: å lære og å mestre å ta ansvar å vise raushet å skape og å våge å yte og å være utholdende 2 KVA OPPDAKO. BAKG. Med hjemmel

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Stortinget Utdanningsdirektoratet opererer langs to akser 2 Sektoraksen

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Kvalitetssystem for barnehagetjenesten i Søndre Land

Kvalitetssystem for barnehagetjenesten i Søndre Land Kvalitetssystem for barnehagene Side 1 Dato... 21.11.2012 Vår Ref... KÅB-12545/12 Arkiv... A10 Saksnr... 12/1747 Deres Ref... Kvalitetssystem for barnehagetjenesten i Søndre Land 1. Innledning Kommunen

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Tilsyn med barnehagene i Vestby

Tilsyn med barnehagene i Vestby Vestby kommune Tilsyn med barnehagene i Vestby - overordnet plan BARNEHAGETILSYN I VESTBY KOMMUNE Vestby, januar 2015 Side 1 Lovgrunnlag for tilsyn Kommunens ansvar for tilsyn med barnehagene er nedfelt

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055 VEDR. TILSTANDSRAPPORT - OPPVEKSTSEKTOREN. UTTALELSE FRA BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådets uttalelse: Saksutredning:

Detaljer

Strategi for kvalitet og kompetanse

Strategi for kvalitet og kompetanse Strategi for kvalitet og kompetanse for barnehagene i Asker kommune Liten og viktigst! Nasjonale føringer Hovedmålene til Stortingsmelding 41: Kvalitet i barnehagen er: Innledning > Sikre likeverdig kvalitet

Detaljer

Strategi for kvalitet og kompetanse

Strategi for kvalitet og kompetanse Strategi for kvalitet og kompetanse FOR BARNEHAGENE I ASKER KOMMUNE Liten og viktigst! NASJONALE FØRINGER Hovedmålene til Stortingsmelding 41: Kvalitet i barnehagen er: Innledning > Sikre likeverdig kvalitet

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Styring av Osloskolen

Styring av Osloskolen Styring av Osloskolen Mål- og resultatstyring Rapportering og oppfølging Kvalitetskommuneprogrammet, 02.12.08 Unni Mortensen, i Oslo 172 undervisningssteder 137 grunnskoler 26 videregående skoler 6 voksenopplæringssentre

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Sandnes - i sentrum for framtiden. Kvalitetsplan for barnehagene i Sandnes 2015-2018 SANDNES KOMMUNE

Sandnes - i sentrum for framtiden. Kvalitetsplan for barnehagene i Sandnes 2015-2018 SANDNES KOMMUNE Sandnes - i sentrum for framtiden Kvalitetsplan for barnehagene i Sandnes 2015-2018 SANDNES KOMMUNE Innhold INNLEDNING... 2 Formål... 2 Barnehagebarn om kvalitet... 3 Nøkkeltall... 4 Sentrale lovkrav og

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

BARNEHAGENE I ARENDAL KOMMUNE Kvalitetsdokument 2013 2016

BARNEHAGENE I ARENDAL KOMMUNE Kvalitetsdokument 2013 2016 BARNEHAGENE I ARENDAL KOMMUNE Kvalitetsdokument 2013 2016 ARENDAL KOMMUNE Oppvekst Vedtatt i Arendal bystyre 20. juni 2013 Arendalsbarnehagene sammen om kvalitet Vår visjon: Blikk for den enkelte og rom

Detaljer

Kommunalt kvalitetssystem for grunnskolen

Kommunalt kvalitetssystem for grunnskolen 1 Kommunalt kvalitetssystem for grunnskolen Utgangspunkt for arbeidet Politisk vedtatte mål/planer for videreutvikling av kvalitet i barnehagen og grunnskolen Statlig vedtatte mål/planer/føringer fra statlig

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen Kari Anita Brendskag Sigdal kommune Sigdal kommune Hvordan kan skoleeier arbeide med systemisk kvalitetarbeid i skolene for å sikre elevenes læringsutbytte? Ole

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011

Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011 Rundskriv Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011 1. Innledning 2. Styrer 2.1. Barnehageloven 17 2.2. Utdanningskravet for styrer

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø Til Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - Støtte til minoritetsspråklige barn Barnehagens

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Kvalitetsutviklingssystem Rennesøy kommune: Skole, SFO og barnehage

Kvalitetsutviklingssystem Rennesøy kommune: Skole, SFO og barnehage Kvalitetsutviklingssystem Rennesøy kommune: Skole, SFO og barnehage Bakgrunn: Utdannings- og forskningsdepartementet pålegger den enkelte skole- og barnehageeier å ha et system for evaluering/kvalitetssikring.

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen

Detaljer