Telemark Politidistrikt. Samlokalisering av lensmannskontor i Vest-Telemark

Transkript

1 Telemark Politidistrikt Samlokalisering av lensmannskontor i Vest-Telemark

2 Telemark Politidistrikt 2

3 Innhaldsoversikt Innhaldsoversikt... 3 Innleiing... 4 Tidsfrist... 5 Demografi... 5 Kviteseid kommune... 5 Seljord kommune... 6 Tokke kommune... 6 Vinje kommune... 7 Fyresdal... 7 Nissedal... 8 Felles... 8 Avstandstabell i km mellom sentrum i kommunane... 8 Gjennomsnittleg avstand frå det einskilde kommunesenter til dei andre kommunesentra i regionen... 9 Gjennomsnittleg tidsbruk frå det einskilde kommunesenter til dei andre kommunesentra i kommunane Dagens organisering... 9 Politireform Telemark politidistrikt etter politireform Arbeidsmengde og statistikk Politioppgåver Straffesakshandsaming Oppdrag i Politi Operativt system (PO) Sivile oppgåver Pass Namsmannsoppgåver og sivil rettspleie på grunnplanet Ressursar og handlingsrom Tilsette Lokale Kjøretøy Opningstider og tenesteordningar Visjon eit tryggare Telemark for alle Organisasjonsstruktur og utvikling Overordna målformulering Delmål Pressemelding frå politimeisteren: Ser for seg større organisasjonsendringer i politiet Vil ha nærpoliti med færre ledere og færre enheter Tettere samarbeid med kommunene Styringssignal frå politimeisteren: Kamp mot kriminalitet er kjerneoppgaven Internt skriv av 20. mai 2010: Omgrepsavklaring: Fagmiljø, arbeidsmiljø og kriminalitetsutvikling Fagmiljø Arbeidsmiljø Kriminalitetsuvikling Ressursutnytting Omorganisering i indre Vestfold

4 Rekruttering studentar frå Politihøgskulen Publikumsservice og nærpoliti Lokalt forankra politi nærleik til publikum Tilbakemelding frå Tokke, Vinje, Kviteseid og Seljord kommunar HMS Helse, miljø og tryggleik Vest Telemark med eit lensmannskontor? Generelle momenter Avstand Sosialøkonomi Lokalkunnskap/forståing Tryggleik Handlingsrom Studentar Økonomi Moglege modellar Samarbeidet mellom politiet og kommunane i ein ny struktur Tilråding Litteraturliste Innleiing Telemark politidistrikt er i ein strategiprosess for å utvikle polititenesta. Politimeister Anne Rygh Pedersen har signalisert at distriktet må jobbe smartare og organisere seg betre for å utnytte ressursane betre. Som ein del av strategiprosessen i Telemark politidistrikt, oppretta driftseiningsleiar Torodd Aase (oppdragsgjevar) ei arbeidsgruppe som fekk i oppgåve å utgreie samlokalisering av enkelte lensmannskontor i Vest-Telemark. Arbeidsgruppa fekk eit mandat som skildra to klare mål for å styrke polititenesta i Vest-Telemark: 1. Få ei betre og meir fleksibel utnytting av ressursane 2. Etablere større einingar med godt og robust arbeidsmiljø Føremålet med denne utgreiinga er å vurdere på kva måte Telemark politidistrikt kan styrke polititenesta i Vest-Telemark, både operativt og i straffesak. Under arbeidet med rapporten fekk arbeidsgruppa ei ekstra oppgåve. Det var å utgreie samlokalisering av lensmannskontora Kviteseid, Tokke, Vinje og eventuelt Fyresdal og Nissedal til ei stor og robust tenesteeining. Rapporten vart levert Under arbeidet med rapporten vart det reist kritikk mot politiet fordi mandatet var for snevert og at prosessen ikkje var tilstrekkeleg ope. Difor vart lensmann Geir Kjartan Lid bede om å jobbe vidare med fleire modellar for å skape et betre og breiare beslutningsgrunnlag. I det vidare arbeidet med å utvikle beslutningsgrunnlaget, er Lensmann Bjørn Håvard Olsen og Lensmann Torodd Aase invitert til å være med som faglege ressurspersonar. Kommunane har vore invitert til å vera med på møta representert med ein frå den politiske leiing og ein frå den administrative leiinga. Kommunane valde å la seg representere ved rådmannen i Fyresdal, Ketil Kiland. Næringslivet takka ja til å la seg representere ved leiar i VTNF Olav A. Veum. Desse er invitert til å ha ein observatørstatus, slik at kommunane og næringslivet kan kjenne seg sikre på at all informasjon og diskusjon rundt prosessen er ope. Dei har høve til å koma med framlegg og synspunkt, men dei er utan ansvar for kva som til slutt vert ståande i rapporten. Notata frå møta vert send til sekretariatet for Vest Telemarkrådet frå dei fyrste møta. 4

5 I arbeidet med denne rapporten har eg vald ikkje å fokusere høgt på lokaliseringselementet. Eg har vald å fokusere på dei utfordringane politiet har i høve til fagleg nivå og utvikling, kriminalitetsutvikling, rekruttering, beredskap, metodeutvikling og flyt og kvalitet på vår tenesteproduksjon. Mot slutten av rapporten har eg drøfta lokaliseringsspørsmålet så grundig og relevant som eg klarar. Eg har inga oppfatning om eigen objektivitet. Mykje i rapporten er objektive fakta, og mykje er mine subjektive vurderingar. Dette er føresetnader ved alt utgreiingsarbeid, og ville også ha vært det om andre skulle ha skrive rapporten. Eg har sjølv vore fast tilsett i Kviteseid og Fyresdal frå 1986, og vore konstituert lensmann i Tokke. Lensmann Bjørn Håvard Olsen som er med som fagleg ressursperson har vore tilsett i Vinje, Seljord og Tokke kommunar, og lensmann Torodd Aase som også har vært med i arbeidet som fagleg ressursperson har vore tilsett i Seljord og Nissedal, og konstituert lensmann i Tokke. I tillegg har alle tre kontinuerlig kontakt med og kunnskap om dei fleste kontora og kommunane ved å arbeide å bu i Vest-Telemark gjennom mange år. Det har vore min oppfatning at me til saman har god kunnskap og røynsle om det geografiske området dette arbeidet dekkjer, og dei utfordringane politiet har i dag og i framtida i denne regionen. Mykje av løysingane i slikt arbeid vert avgjort i høve til kva for ståstad ein vel. Vel ein eit personleg fokus på lokale utfordringar i eigen kommune, vil ein naturleg nok ende opp med heilt andre konklusjonar enn om ein ser på endringar med eit profesjonsfokus på nasjonalt nivå. Eg har vald eit fokus på dei totale utfordingane i Telemark politidistrikt og vona å sjå dei beste løysingane for Vest-Telemark innan denne totaliteten. Eg har tatt inn over meg dei signala som er gitt frå sentrale aktørar i høve til korleis ein ser for seg utvikling og organisering av norsk politi i framtida, samt kva politimeisteren i Telemark har uttala om politidistriktet sin totale utvikling. Tidsfrist Rapport skal overleverast politimeister Anne Rygh Pedersen innan P g a ferieavvikling har politimeisteren forlenga fristen til Demografi Arbeidsgruppa har valt å avgrense demografi til kvar menneska bur i dei ulike kommunane, og om talet på fastbuande i kommunen aukar eller minkar. For å skildre demografien i kommunane valte gruppa å sende ein e-post til kvar av kommunane i tillegg til å gå igjennom kommunane sine heimesider, samt kikka på statistikk frå Statistisk Sentralbyrå. Kviteseid kommune Areal 709 km² Innbyggarar (pr ) 2546 Befolkning per km 2 4,1 Fordeling av innbyggarane i kommunen Brunkeberg 137 Fjågesund/Kilen 101 Kviteseid 951 Morgedal 483 Vrådal 542 5

6 Kviteseid kommune ligg sentralt i Vest-Telemark. Telemarksvassdraget (Telemarkskanalen) og Arendalsvassdraget set sitt preg på landskapet. Kommunesenteret, Kviteseid, ligg midt mellom turistbygdene Vrådal og Morgedal. Kommunen har eit variert næringsliv bygd på reiseliv, småindustri, landbruk, handel og offentleg tenesteyting. Det er samla fleire regionale funksjonar i Kviteseid slik som Vest- Telemark tingrett, Øvre Telemark Jordskifterett, Barnevernsamarbeidet i Vest-Telemark, Vest- Telemark PPT, Vest-Telemark Næringsutvikling, sekretariatet for Vest-Telemark rådet, Øvre Telemark Familievernkontor m m. Kvitsund gymnas med noko i underkant av 300 elevar frå heile landet er lokalisert i Kviteseid. Kviteseid kommune har tunge reiselivsbedrifter med langt over overnattingsdøgn i året, eller over 10% marknadsdel i Telemark. Det nærmar seg 1000 hytter i Kviteseid og det er ein ekspansiv utvikling av hytteområde på same måte som i fleire av dei andre kommunane i Vest-Telemark med ca 1300 nye tomter. Seljord kommune Areal 711 km 2 Innbyggarar underkant av 3000 Befolkning per km 2 4,4 Fordeling av innbyggarane i kommunen 1 Flatdal 582 Seljord 2078 Åmotsdal 284 Seljord kommune ligg midt mellom aust og vest; 17 mil frå Oslo, 28 mil frå Haugesund og 2,8 mil frå Bø. Kommunesenteret ligg i Seljord og er eit trafikkuntepunkt for bussekspressar. Kommunen har eit variert næringsliv bygd på landbruk, handel, offentleg tenesteyting og småindustri. Seljord kommune er sentrum for servicenæringa i Vest-Telemark. E 134 og RV 36 møtast i Seljord. Dei store festivalane er landskjende og vert besøkt av mange menneske i løpet av sommaren, til dømes Dyrsku n (66217 besøkande), Countryfestivalen (31450 besøkande), Dansebandfestivalen (21000 besøkande), Norsk Islandshest (12000 besøkande), landstreff Maran Ata (10000 besøkande). 2 Tokke kommune Fakta om kommunen Areal 980 km 2 Innbyggarar 2350 Befolkning per km 2 2,6 Fordeling av innbyggarane i kommunen Dalen 950 Høydalsmo/Lårdal 550 Mo/Byrte 300 Skafså/Åmdals Verk/Austheii 550 Kommunen ligg i nordenden av Telemarkskanalen om lag midt mellom Oslo og Stavanger. Jordbruk og skogbruk har lange tradisjonar i kommunen. I dag er kommunen ein moderne 1 Vedlegg frå Seljord kommune, side 22 i tabell 28 2 Vedlegg frå Seljord kommune basert på tall frå

7 industri og jordbrukskommune med veksande reiseliv. Kommunesenteret på Dalen er prega av industri, handel og tenesteytingsverksemder. Tal på hytter: Ca Hytteutbygging og turisme er eit viktig satsingsområde i Tokke med Skafsåheia/Hallbjønnsekken. Mogeleg nye hytter/leilegheiter/bueiningar som blir vurdert på strekninga Borsæ- Hallbjønnsekken er i storleiken (Eit meir presist tal vil kome fram av arbeidet med kommunedelplanen frå det same området) Bustadfelt: Utbygging av nye bustadfelt skjer pr. dato på Dalen. Siste feltet på Huvestad er ikkje fullt (3 av 14 tomter er ledige), nytt felt på Åsland (7 tomter) er akkurat lagt ut. Vinje kommune Areal 3117 km 2 Innbyggjarar (pr ) 3675 Befolkning per km 2 1,3 Fordeling av innbyggarane i kommunen Arabygdi/Vaa 114 Bøgrend 400 Edland 630 Rauland 1100 Øyfjell 331 Åmot 1100 Vinje kommune ligg øvst i Telemark og sentralt i Sør-Noreg. E-134 går tvers gjennom kommunen og er eit hovudsamband mellom aust og vest. E-134 møter riksveg 9 til Kristiansand i Haukeli. I Åmot møtast riksveg 37 frå Kongsberg og Rjukan med riksveg 38 frå Vrådal og Dalen. Arealet i kommunen er større enn Vestfold fylke. Kommunen har lange tradisjonar innan reiseliv. Nye bustadfelt: Hovudsakleg i Edland, Rauland og Åmot, men kommunen er generelt positiv til spreidd bustadbygging. Kommunen vonar innbyggartalet er svakt stigande. Tal fritidseiningar: (800 Vågsli, 2000 Rauland, 500 i Øyfjell og 700 resten av kommunen) Nye hyttefelt: hovudsakleg i Vågsli og Rauland, men kommunen tillet framleis spreidd hyttebygging. Fyresdal Innbyggere pr : 1379 Areal: 1109,8 km 2 Befolkning per km 2 : 1,2 Fyresdal kommune ligg i Vest-Telemark, inn mot grensa til Setesdal. Fyresdal er den kommunen i Vest-Telemark som ligg lengst vekk frå større regionale sentra og byar. Gjennom kommunen går RV 355 med mykje tungtrafikk. Kommunen har fleire grender, men dei fleste teneste-, handels- og servicetilbod er samla i kommunesenteret. Fyresdal kommune har legevakt plassert i Arendal. Forutan grunnskule har kommunen ein vidaregåande skule. I kommunen er der og ein skogsleir med open soning. Fyresdal kommune har store 7

8 heiområde med spreidd hyttebygging som gir grunnlag for mykje trafikk i utmark. Større konsentrasjonar av hytter finn ein m.a. i Birtedalen og på Våmur, med ca 1200 hytter. Nissedal Innbyggere: 1375 Areal: 908km 2 Befolkning per km 2 1,5 Nisser, største innsjøen i Telemark, er eit dominerande landskapsmerke med innbjodande sandstrender og svaberg omkransa av blankskura, høgreiste fjell. Den 4 mil lange og 250m djupe innsjøen inneheld reint, klårt drikkevatn. Nissedal har fått navnet sitt frå Nisser, som truleg kjem av gamalnorsk Nidrsær, som tyder den nedre sjøen. Langs Nisser finn ein sjellsynte hellemålingar, gravhaugar og mange andre minne etter gamal busetjing. Felles Planer i dei aktuelle kommunane viser ingen radikale endringar i demografi. Hytteutbygging vil halde fram, men det ser ut til at dette vil skje i områda som er lagt ut tidlegare. Det er ikkje planar i nær framtid som syner fleire hotell eller utbygging som vil medføre fleir overnattingsdøgn. Ingen spesielle planer om nye veger. Heller ingen radikal utviding av eksisterande veger. Bygging av tunnel på 134 mellom Århusmoen i Seljord og Gvammen i Hjartdal er vedtatt. Om dette prosjektet vert realisert vil det styrkje attraktiviteten på E 134 som heilårsveg, då ein får ein trase med mindre stigning og færre flaskehalsar. Anleggsperioden vil generere ein del aktivitet frå både sider. Folketalet i området minkar, men med ei lita auking i Seljord dei siste 3 åra. Avstandstabell i km mellom sentrum i kommunane Bø Dalen Dr.dal Fyr.dal Kviteseid Not. Seljord Treungen Åmli Åmot Bø Dalen Drangedal Fyresdal Kviteseid Notodden Seljord Treungen Åmli Åmot Dalen= Avstand frå kommunehuset. 8

9 Gjennomsnittleg avstand frå det einskilde kommunesenter til dei andre kommunesentra i regionen. Rangering: Kommunesenter: Gj.snittleg avstand: 1. Kviteseidbyen 43 km 2. Dalen 50 km 3. Seljord 53 km 4. Åmot 55 km 5. Fyresdal 58 km 6. Treungen 71 km Gjennomsnittleg tidsbruk frå det einskilde kommunesenter til dei andre kommunesentra i kommunane. Rangering Kommunesenter: Gj.snittleg tidsbruk 1 Kviteseidbyen 38 min 2 Dalen 42 min 3 Seljord 42 min 4 Åmot 52 min 4 Fyresdal 52 min 6 Nissedal 62 min Dagens organisering Politireform 2000 er starten på organisasjonsendringane som går føre seg i politi- og lensmannsetaten. Politireforma førte til store endringar, og er grunnpilaren for organisasjonsstrukturen. Vi har og skildra verknadene politireform 2000 hadde for Telemark politidistrikt og endringane som blei gjennomført under reforma. Politireform 2000 Politiet har vore inne i ein organisasjonsutviklingsprosess (OU) etter at Politireform 2000 et tryggere samfunn 3 blei godkjent i januar Politireform 2000 bygde på utgreiinga gjennomført av politidistriktsutvalet 4 som blei gjeve til Justis- og politidepartementet 4. mars Stortingsmeldinga har tre hovudformål: 1. ein politi- og lensmannsetat som meir effektivt førebyggjer og kjempar mot kriminaliteten 2. ein politi- og lensmannsetat som er meir tenesteytande og publikumsorientert 3. ein politi- og lensmannsetat som arbeider meir kostnadseffektivt 3 Stortingsmelding nr NOU 1999:10 en bedre organisert politi- og lensmannsetat (Lande Hasle-utvalget) 9

10 Det blei sett på som nødvendig å endre dåtidas organisering, mellom anna på bakgrunn av nye kriminalpolitiske utfordringar og eit publikum med stigande krav til offentleg tenesteyting. I den sentrale leiinga vart opprettinga av nytt politidirektorat underlagt Justisdepartementet (tredde i kraft 1. januar 2001) og nye roller for Justisdepartementets Politiavdeling, to av dei større endringane. På lokalt nivå (politidistrikta) blei det gjennomført større strukturelle, organisatoriske, leiingsmessige og tekniske endringar, som blei sett i verk 1. januar 2002 under fase 1. Hovudtiltaket var endringa frå 54 til 27 politidistrikt. Fase 2 av politireforma blei sett i verk 1. januar I fylgje stortingsmelding nr ( Politiets roller og oppgaver ) omfattar fase 2 ei gjennomgåing og samordning av driftseiningsstruktur og tenesteordningar, meir aktiv patruljeverksemd, betre utnytting av fagkompetansen, effektivisering av administrasjonen og betre ressursutnytting. Hausten 2006 gjennomførte firmaet AGENDA ei evaluering av politireform 2000 på oppdrag frå Politidirektoratet. Firmaet konkluderte med at reforma hadde effekt på organisasjonsmessige og styringsmessige føresetnader som hadde verknad for måla i reforma. AGENDA trakk også fram positive effektar på måla i reforma i form av måloppnåing når det gjeld kostnadseffektivitet og kampen mot alvorleg kriminalitet. Derimot fant dei liten effekt på kampen mot kvardagskriminalitet. Reforma hadde liten eller ingen effekt på førebyggjande arbeid, og det kom fram at samarbeidspartnarar frå kommunal sektor forventa større innsats frå politiet enn det politiet var villig til å prioritere. I fylgje AGENDA hadde reforma ingen positiv effekt på publikumsorientering. Mange hevda at politiet lokalt vart mindre synlege og mindre tilgjengelege. AGENDA trakk også fram ei direkte negativ konsekvens av reforma. Dette var at reforma førte til sentralisering av ressursar både gjennom samarbeid i større vaktregionar med aktiv patruljeverksemd og i nokon grad gjennom etablering av distriktsovergripande einingar. Konsekvensen gjekk ut over i kor stor grad politiet var synlege og graden av innsats på det lokale plan. Utan å utdjupe evalueringa frå AGENDA nærare, var to hovudkonklusjonar at politireforma var ei nødvendig og nyttig reform og at reforma sto fram som ufullstendig. Telemark politidistrikt etter politireform 2000 Før Politireform 2000 var polititenesta i Telemark organisert i fem politidistrikt med 18 driftseiningar. Fleirtalet i politidistriktsutvalet tilrådde ei todeling av Telemark fylke med to politidistrikt: Nordre og Søndre Telemark politidistrikt. Departementet sitt forslag blei at dåverande Notodden, Rjukan, Skien, Telemark og Kragerø politidistrikt blei slått saman til Telemark politidistrikt. Dette blei også gjennomført. Telemark politidistrikt blei delt inn i fem driftseiningar, mens lokaliseringane på politistasjonar og lensmannskontor blei oppretthaldt. Leiinga av politidistriktet blei lokalisert til Skien og har i dag kontor i politihuset på Myren. 10

11 Telemark politidistrikt før politireform 2000 fem politidistrikt Telemark politidistrikt etter politireform 2000 eit politidistrikt, lokalisering av tenesteeiningar som før Telemark politidistrikt har i dag av fem geografiske driftseiningar: Grenland driftseining Grenland politistasjon, lensmannskontora i Bamble og Siljan Vestmar driftseining Kragerø politistasjon, lensmannskontora i Drangedal og Nissedal Øst-Telemark driftseining Notodden politistasjon, Rjukan politistasjon, Hjartdal lensmannskontor Midt-Telemark driftseining Lensmannskontora i Nome, Seljord og Bø og Sauherad (slått saman) Vest-Telemark driftseining Lensmannskontora i Fyresdal, Kviteseid, Tokke og Vinje I dag er den operative tenesta basert på samarbeidsordningar både på driftseiningsnivå og mellom driftseiningane. Vest-Telemark har pr april 2010 ei vaktordning i eit visst samspel med Midt-Telemark og Øst-Telemark. Meir om dette under punkt 7.4 opningstider og tenesteordningar. 11

12 Organisasjonskart for Telemark politidistrikt pr Adm. Enhet / HMS Politimester Retts- og påtale Felles operativ enhet PST Grenland Vestmar Midt-Telemark Vest-Telemark Øst-Telemark Grenland pst. Kragerø pst Nome lmk Fyresdal lmk Notodden pst Bamble lmk Siljan lmk Drangedal lmk Nissedal lmk Bø og Sauharad lmk Seljord lmk Kviteseid lmk Tokke lmk Vinje lmk Rjukan pst Hjartdal lmk Arbeidsmengde og statistikk Lensmannskontora har fleire ulike oppgåver. Ein har valt å trekke fram statistikk basert på politioppgåver og sivile oppgåver. Statistikken syner ein forholdsvis jamn arbeidsmengde dei siste åra. Det er ingen tilhøve som skulle tilseie raske og store mengdeendringar på dette området. Ein mogleg faktor, som kan ha innverknad, er eit stadig aukande problem med mobile kriminelle/ organiserte kriminelle og kriminalitet på nettet. Ein ser at politidistrikt rundt oss har ei auking på desse områda, og denne type saker er også på veg inn i saksportefyljene i Vest- Telemark. Politioppgåver Politiet har ei rekkje funksjonar, mellom anna ordensteneste, etterforsking, trafikkteneste, redningsteneste, førebyggjande arbeid og publikumsservice. Politiet og lensmannsetaten utfører også mange oppgåver som strengt tatt ikkje er politiet sine ansvarsområde, men som har kome til politiet på grunn av sin kompleksitet, behov for maktmiddel eller andre praktiske høve. Ved større einingar er oppgåvene ofte organisert under eigne seksjonar, som til dømes ordensseksjon og etterforskingsseksjon, som igjen er organisert i ulike avsnitt, der tilsette primært arbeider med avgrensa og meir spesialiserte oppgåver. Ved mindre einingar har ofte dei tilsette ansvaret for eit større spekter av oppgåver, slik det er ved dei lensmannskontora rapporten omfattar. 12

13 Straffesakshandsaming Tabellen under viser ein oversikt over registrerte misferd og brotsverk for kvart kontor frå 2007 til Straffeloven 2 forklarar forskjellen på misferd og brotsverk. Tala for 2007 og 2008 er henta , medan tala for 2009 er henta Tala gjeld registrerte saker i kommunen. Feilkjelda for tabellen er saker som blir melde ved kontora og som har skjedd i andre kommunar, dvs. at tilsette ved kontoret gjer eit arbeid som ikkje kjem frem i tabellen. Misferd Brotsverk Straffesaker totalt Kviteseid Seljord Tokke Vinje Fyresdal Nissedal Politiet registrerer til ein kvar tid kriminaliteten og veit når og kor det skjer. Dette er viktig for å målrette ressursane våre på beste måte til ein kvar tid. Dette syner kva det er viktigast å førebyggje, når det er viktigast å førebyggje/gripe inn og kor problema faktisk er størst. Jf tabellen nedanfor: Forbrytelser pr driftsenhet i Telemark i perioden 2005 til 2009 G re n l a n d V e s t m a r M i d t -T e l e m a rk Ø s t -T e l e m a r k V e s t - T e l e m a r k Telemark politidistrikt G re nland V e s tm ar M id t- Tele m a rk Ø s t- Tele m a rk V e s t- Tele m a rk

14 Lokalt i Vest Telemark ser dette slik ut: Utviklinger- anmeldte forbrytelser og forseelser (samlet) 2005 til 2009 i Fyresdal fordelt pr. måned JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Sum Telemark politidistrikt JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 14

15 30 Utviklinger -anmeldte forbrytelser og forseelser (samlet) 2005 til 2009 i Kviteseid fordelt pr. måned JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Sum Telemark politidistrikt JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Utviklinger- anmeldte forbrytelser og forseelser (samlet) 2005 til 2009 i Tokke fordelt pr. måned JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Sum Telemark politidistrikt JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 15

16 Utviklinger anmeldte forbrytelser og forseelser (samlet) 2005 til 2009 i Seljord fordelt pr. måned JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Sum Telemark politidistrikt JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Utviklinger anmeldte forbrytelser og forseelser (samlet) 2005 til 2009 i Nissedal fordelt pr. måned JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Sum Telemark politidistrikt JAN FEB MAR APR MAI JUN J UL AUG SEP OKT NOV DES 16

17 Oppdrag i Politi Operativt system (PO) PO er eit dataprogram som politiet brukar til loggføring av hendingar som blir registrerte i heile distriktet. Statistikk frå kvar enkelt kommune blir henta ut ved hjelp av Politiet sitt Analyse- og Leiingsverktøy (PAL). Når det gjeld feilkjelder i høve til talet på oppdrag som skjer i distriktet, er det spesielt to punkt som peikar seg ut som nemneverdige: hendingar som det ikkje blir gjeve melding om til politiet hendingar som av ulike årsaker ikkje blir registrerte i PO Tala for 2007 og 2008 er henta , mens tala for 2009 er henta Tala er henta frå kvart kontor i PAL for PO Kviteseid Seljord Tokke Vinje Fyresdal Nissedal Totalt Sivile oppgåver Arbeidsoppgåver for sivilt tilsette går blant anna ut på registrering av dødsfall, handsame søknader om politiattest, søknader om pass samt våpensøknader. I tillegg blir søknader om arbeids- og opphaldstillating og statsborgarskap tatt imot og vidaresendt. Det er og arbeid knytt til stemnevitnefunksjonen, som går ut på å registrere forkynningar og å forkynne desse. Tala er henta Politiattest Dødsfall Utlendingssakar Våpensøknadar Kviteseid Seljord Tokke Vinje Fyresdal Nissedal Politiattest Dødsfall Utlendingssakar Våpensøknadar Kviteseid Seljord Tokke Vinje Fyresdal Nissedal

18 2007 Politiattest Dødsfall Utlendingssakar Våpensøknadar Kviteseid Seljord Tokke Vinje Fyresdal Nissedal Pass Politiet er ein av myndigheitene som har ansvar for utsteding av pass. Pass i Kviteseid og Tokke for 2009 gjekk fram til 01.06, fordi det gamle systemet ikkje lenger blei bruka då passboksane overtok. Frå og framover blir pass utstedt i Seljord og Vinje Kviteseid Seljord Tokke Vinje Fyresdal Nissedal Namsmannsoppgåver og sivil rettspleie på grunnplanet Namsmannsoppgåver er praktisk gjennomføring av det meste i samband med tvangsfullbyrding som til dømes utlegg, tvangsdekking, fråviking og gjeldsordning. I alle dei fire kommunane har lensmannen namsmannsfunksjon. Lensmannen har etter tvistelova ansvar for oppgåva som sekretær for forliksrådet. SIAN er eit sakshandsamingsprogram for dei fleste namsmannsoppgåvene og den sivile rettspleia på grunnplanet. Saker registrera i SIAN Kviteseid Seljord Tokke Vinje Fyresdal Nissedal

19 Ressursar og handlingsrom Politistillingane ved lensmannskontora i Kviteseid, Seljord, Tokke, Vinje, Fyresdal og Nissedal er fordelt på éin lensmann, éin politifyrstebetjent og sett bort frå Fyresdal og Nissedal er det éin eller fleir politibetjentar på kvart lensmannskontor. I tillegg har lensmannskontora sivilt tilsette i konsulentstillingar som utfører sivilrettslege- og forvaltingsmessige oppgåver og skranketeneste. Tilsette Tabellane viser ei oversikt over stillingsheimlar og i kva grad dei er oppfylt ved kvart kontor. Politimeisteren har gjeve uttrykk for at stillingsheimlane blir verande i regionen ved ei eventuell samlokalisering av lensmannskontora. Pr. Politi Sivil Heimlar Tilsette Prosent Heimlar Tilsette Prosent Kviteseid , ,00 Tokke 3 2,3 73,33 0,5 0,5 100,00 Seljord 4 (5) 4(5) 100,00 2,1 2,1 100,00 Vinje , ,00 Nissedal 2 2,0 100,00 0,5 0,5 100,00 Fyresdal 2 2,0 100,00 0,5 0,5 100,00 Totalt 19(20) 17,3 91,05 6,6 6,6 100,00 Ein tenestemann frå Seljord lensmannskontor gjer teneste i UP 0,8 sivilt årsverk ved Seljord lensmannskontor og 1,0 årsverk i Vinje jobbar med gjeldsordning/namssaker. Lokale Føremålet med dette punktet er å gjera greie for lensmannskontora sine lokale og kostnadene med desse slik det er i dag. Kviteseid lensmannskontor Adresse: Mylletomta, 3850 KVITESEID Utleigar: Vest-Telemark Næringsbygg AS Avtala går ut: Kviteseid lensmannskontor har eit samla areal på ca. 240 m 2 og er lokalisert i Kviteseid sentrum på Mylletorget. I same bygning har Vest-Telemark PPT sine lokale. Lensmannskontoret disponerer ein dobbeltgarasje som er tilknytt bygningen. Årleg husleige er kr ,-, i tillegg kjem drifts- og vedlikehaldskostnader. Totale utgifter i 2009 blei ca. kr ,-. 19

20 Seljord lensmannskontor Adresse: Ingrid Slettens veg 4B, 3840 SELJORD Utleigar: Hauglid Engineering AS Avtala går ut: Seljord lensmannskontor har eit samla areal på ca og er lokalisert i Seljord sentrum i Arnestadbygget. Bygningen inneheld også lokale for Posten. Lensmannskontoret disponerer ein dobbeltgarasje som er tilknytt bygningen. Årleg husleige er kr ,-, i tillegg kjem drifts- og vedlikehaldskostnader. Totale utgifter i 2009 var ca. kr ,-. Tokke lensmannskontor Adresse: Hotelvegen 5, 3880 DALEN Utleigar: Advokat Olav Felland Avtala går ut: Tokke lensmannskontor har eit samla areal på ca. 250 m 2 og er lokalisert på Dalen sentrum. Bygningen har to høgder. Lensmannskontoret ligg i fyrste høgda, i andre høgda er det bustader. Lensmannskontoret disponerer ein enkeltgarasje. Årleg husleige er kr ,-, i tillegg kjem drifts- og vedlikehaldskostnader. Totale utgifter i 2009 var ca. kr ,-. Vinje lensmannskontor Adresse: 3890 VINJE Utleigar: Vinje kommune Avtala går ut: Vinje lensmannskontor har eit samla areal på ca. 315 m 2 og er lokalisert i Åmot sentrum på Åmothaugen. I same bygning har mellom andre NAV Vinje og DnB Nor lokale. Lensmannskontoret disponerer totalt fem garasjeplassar, to av dei er ein dobbeltgarasje tilknytt bygningen. Den andre garasjen er ein trippelgarasje lokalisert på industriområdet i Åmot og blir leigd frå Åmot Bilservice AS for kr ,- i årleg leie. Avtala med Åmot Bilservice går ut Årleg husleige for kontorlokala er kr ,-, i tillegg kjem drifts- og vedlikehaldskostnader. Totale utgifter for kontorlokala og trippelgarasjen i 2009 var ca. kr ,-. Nissedal lensmannskontor: Adresse: 3855 Treungen Utleigar: Forbrukersamvirke sør Avtale går ut: Nissedal lensmannskontor har eit samla areal på 226,8 kvm og er lokalisert sentralt i Treungen sentrum. Kontoret er lokalisert i 2. etg i eit bygg der også andre offentlege verksemder hel til. Lensmannskontoret disponerer totalt garasjeplassar. Husleigeavtale utløper den Årleg husleige inkl. garasjer utgjer kr ,-, og i tillegg kjem drifts- og vedlikehaldskostnader med kr ,-. Totale utgifter for kontorlokala, garasjar, samt driftsog vedlikehaldskostnader i 2009 var kr ,-. 20

21 Fyresdal lensmannskontor Adresse: 3870 Fyresdal Utleigar: Fyresdal utleigebygg Avtala går ut: Fyresdal lensmannskontor har eit samla areal på 109,5 kvm og er lokalisert sentralt i Fyresdal sentrum. Kontoret er lokalisert i bakkeplan i et forretningsbygg kor også kolonial, bakar og andre verksemder har forretninglokale. Lensmannskontoret har separat avtale om leige av garasje med Edvard Nesland. Garasjen er på 40 kvm og koster kr 5000,- i året. Husleigeavtale utløper den og det er 6 mnd oppseiing for garasjen. Årleg husleige utgjer kr , og i tillegg kjem drifts- og vedlikehaldsutgifter med kr ,-. Samla utgifter for husleige, garasje, drifts- og vedlikehaldsutgifter for 2009 var kr ,-. Totale husleige-, drifts- og vedlikehaldskostnader for alle kontora i 2009 var ca. kr ,00,-. Ved ei eventuell samlokalisering vil politidistriktet truleg få ei kostnadssparing i høve til husleige-, drifts- og vedlikehaldskostnader. Kor mykje denne mogelege kostnadssparinga utgjer, er ikkje utgreidd nærara. Kjøretøy Lensmannskontora disponerer totalt 9 bilar og 4 snøskutarar. Ved ei eventuell samlokalisering vil trongen for bilar bli oppretthalde. Arbeidsgruppa trur det vil bli meir slitasje på kjøretøya ettersom det blir meir aktiv polititeneste med patruljering og lengre kjøreavstandar. Vi trur at talet på køyrde kilometer vil auke. Dette heng saman med lengre reisevegar. Opningstider og tenesteordningar Vest-Telemark driftseining har per november 2009 eit vaktsamarbeid som omfattar kommunane Fyresdal, Kviteseid, Tokke og Vinje, som vist i organisasjonskartet. Tenesta er sett saman av aktiv teneste og reserveteneste. Polititilsette i Vest-Telemark arbeider hovudsakeleg med etterforskings- og forvaltningsmessige oppgåver i lensmannskontora sine opningstider. Operative oppgåver løysast fortløpande og i helger/netter frå reserveteneste/aktiv patruljeteneste. Opningstider Vinje alle dagar Torsdag til kl Tokke Stengt onsdag og torsdag Seljord alle dagar Torsdag til kl Kviteseid Stengt torsdagar Fyresdal alle dagar Stenges ved behov Nissedal Stengt torsdag og fredag ved behov Midt-Telemark driftseining har i dag eit vaktsamarbeid som involverer kommunane Bø, Nome, Sauherad og Seljord, som vist i organisasjonskartet. Tenesta i Midt-Telemark er sett saman av aktiv patruljering på dag og kveld, samt natteneste i helger. Aust-Telemark dekker opp nattenesten i Midt-Telemark på kvardagar. I tillegg har polititilsette etterforskings- og forvaltningsmessige oppgåver på dagtid ved dei ulike lensmannskontora. Felles opningstid for lensmannskontora i Midt-Telemark er 08:00-15:00 alle kvardagar. Frå blir opningstidene 21

22 ved Bø og Sauherad lensmannskontor og Seljord lensmannskontor på torsdagar frå kl. 08:00-18:00. Når det gjeld tenesteordningar blei det gjennomført endringar i tenestelistene for Aust- og Midt- Telemark frå Også Vest-Telemark er i endring når det gjeld tenestelister. Ein prøvar kontinuerleg å finne tenesteordningar som balanserar dei fleste omsyn. Vest-Telemark startar på ein ny tenesteliste etter sommarferien Ettersom organisasjonen i Telemark politidistrikt er i endring, er det vanskelig på nåverande tidspunkt å sjå kva fordeler og ulemper dei nye ordningane medfører. Visjon eit tryggare Telemark for alle I ei pressemelding datert uttrykte politimeisteren at politiet i Telemark må jobbe smartere og organisere seg bedre slik at vi får utnyttet ressursene best mulig. Politimeisteren gav utrykk for at politidistriktet må utviklast vidare og at ein må sjå etter best moglege løysningar på alle nivå i politidistriktet. Ho trekte også fram samlokaliseringa av Sauherad og Bø lensmannskontor, som ein viktig faktor for at politiet i Midt-Telemark skal bli meir tilgjengeleg og meir til stades for publikum. Politidistriktet er inne i omfattande strukturelle endringar der det mellom anna blir sett på ulike team- og gruppemodellar innan fleire arbeidsområde. Ein har vald kort å skildre kva strategiprosessen inneber under punkt organisasjonsstruktur og utvikling. Eg meiner det er spanande at politimeisteren er nytenkjande og ser på endringar innan ulike arbeidsområde for å gje publikum ei betre teneste. Det er trygt i Telemark, og folk skal være trygge på at politiet kommer når liv og helse står på spill utrykker politimeisteren i same pressemelding. Organisasjonsstruktur og utvikling Det er utarbeidd mål for det strategiske utviklingsarbeidet i Telemark politidistrikt. Politimeisteren og leiargruppa har og gitt føringar undervegs i prosessen. Desse ligg til grunn for drøftingar og konklusjonar i denne rapporten. Overordna målformulering Utviklingsarbeidet skal gi Telemark politidistrikt: - strategisk og kunnskapsbasert leiing, heilskapleg styring og prioritering - fleksibel ressursutnytting og - god utnytting og utvikling av tilgjengeleg kompetanse for å førebyggje og bekjempe kriminalitet, samt sikre tryggleik og rettstryggleik for folk. Delmål Auka medarbeidartilfredsheit attraktiv arbeidsplass Robuste fagmiljø Tettare samarbeid internt og eksternt Jobbe meir kunnskapsbasert og utvikle våre arbeidsmetodar Færre og meir profesjonelle leiarar Auka evne til å handtere kriser Samhandlingskultur og auka endringsvilje Betre service og brukerretting av tenester Gode tenester med tilfredsstillande tilgjengelegheit og kvalitet Auke distriktet sin evne til å jobbe på tvers, regionalt, nasjonalt og internasjonalt 22

23 Straffesak Utviklinga av straffesaksarbeidet skal bidra til å gi alle straffesaker ein likeverdig og heilskapleg handsaming og prioritering i hele politidistriktet. Organiseringa av straffesaksarbeidet skal også bidra til at den mest alvorlege kriminaliteten gis høgast prioritet. Orden og beredskap Utviklingsarbeidet skal styrke politidistriktets evne og kapasitet slik at rett mannskap er på rett stad til rett tid. Heile Telemark sin befolkning skal sikrast den same grunnleggjande tryggleik samtidig som ein tar vare på mannskapene sin tryggleik. Sivile gjeremål og forvaltning Målet er å skape robuste fagmiljøer, auke kompetansen, redusere sakshandsamingstida og levere likeverdige og gode tenester for publikum i heile Telemark. Geografisk struktur Utviklingsarbeidet skal gi ein robust, funksjonell og fleksibel organisasjonsstruktur som bidrar til å oppfylle måla på alle oppgåveområdene til politiet Som ein del av strategiprosessen, sette politimeisteren ned 6 arbeidsgrupper for å utvikle politidistriktet med mål om å bli betre rusta til å møte morgondagens utfordringar. Arbeidsgruppene som blei sett ned kikka på arbeidsfelt innan: Analyse, etterretning, etterforsking Familievald og SO-team (SO = seksuelle overgrep) Straffesaksflyt i distriktet, organisering av juristgruppa Kriminalteknikk og IKT-kriminalitet Miljøetterforsking Utlendingsfeltet Arbeidsgruppene har levert rapportar med forslag til endringar i strukturen innan dei ulike arbeidsfelta. Politidistriktet gjer nå eit større omstillingsgrep ved å opprette ein felles kriminaleining som vil gi distriktsovergripande tenester på ovannemnde oppgåver til alle tenesteeiningane. Denne eininga vil vere i drift frå Utfallet av prosessane vil ha innverknad på kva for gevinst ein vil få og på kva for område. I 2010 er arbeidet i gang i nye arbeidsgrupper som skal sjå på organiseringa av flg arbeidsfelt Orden og beredskap Forvaltning og sivile gjeremål Geografisk struktur Når heile dette arbeidet er avslutta, vil Telemark politidistrikt venteleg ha ein organisasjon som i storleik og organisering nyttar ressursane optimalt og løyser oppgåvene med riktig metode og ressursbruk. 23

24 Pressemelding frå politimeisteren: - Ser for seg større organisasjonsendringer i politiet Vi kjenner oss godt igjen i driftsanalysen som nå er utarbeidet for politiet, sier politimester Anne Rygh Pedersen. - Rapporten anbefaler gjennomgang av organisasjonsstrukturen i alle politidistrikter. I Telemark er vi i full gang, og ser at det er nødvendig å ta skikkelige grep for å få resultater. Mandag 26. april overleverte politidirektør Ingelin Killengreen driftsanalysen for politiet til justisminister Knut Storberget. Blant hovedkonklusjonene framheves modernisering av IKT og justering av organisasjonsstrukturen som de to tiltakene som vil gi størst effekt for å oppnå bedre resultater. Vil ha nærpoliti med færre ledere og færre enheter - Det kan virke som et paradoks, men om vi skal ha sjanse til å ivareta nærpolitirollen, må vi faktisk ha færre og mer robuste enheter, forteller politimesteren. Jeg ser for meg at vi må bevege oss i retning av 5 eller 6 større og mer robuste tjenestesteder i Telemark. - Politiet har mange saksfelt med kompliserte regelverk, som stiller høye krav til kvalitet og kompetanse. Da trengs det rett og slett mengdetrening, sier politimesteren. Derfor må vi fordele oppgavene annerledes enn i dag. - Tida har løpt fra de minste lensmannskontorene. Det er urimelig å forvente at noen få personer skal klare å håndtere alle saksfelter like godt. Alle kan ikke være like gode til alt, sier Rygh Pedersen. - Det er dessuten dårlig ressursutnyttelse å bygge og vedlikeholde all kompetanse på alle kontorer, når en del av dem omtrent aldri har bestemte sakstyper. - Mange ledere og små kontorer gjør ansvarsforholdene uklare. Da er det veldig krevende å få hele organisasjonen til å trekke i samme retning. Vi trenger færre ledere, med et tydeligere lederansvar enn i dag, fortsetter Rygh Pedersen. Tettere samarbeid med kommunene I andre politidistrikt har avvikling av lensmannskontorer ført til tettere og bedre kontakt mellom politiet og kommunen. Politiet har etablert seg i tilknytning til kommunens servicetorg, og på tidspunkter da politiet ikke er til stede, yter kommunens ansatte service til publikum ved også å veilede om en del av politigjøremålene. Tettere uformell kontakt og erfaringsoverføring mellom politi, skole og barnevern trekkes også fram. 24

25 - Dette er en ny måte å jobbe sammen på, som jeg tror kan gi et tilfredsstillende tilbud for innbyggerne og bidra til ennå bedre samhandling mellom politi og kommune, sier politimesteren. Styringssignal frå politimeisteren: Kamp mot kriminalitet er kjerneoppgaven. Politiet i Norge har ansvar for en rekke gjøremål som ikke er typiske politioppgaver. I våre naboland utføres disse oppgavene av andre myndigheter enn politiet. Driftsanalysen framhever at sivile oppgaver og forvaltningsoppgaver ikke kan prioriteres ned. De kan ikke henlegges, mens straffesakene kan henlegges av ressursøkonomiske hensyn. Økende befolkning gir større oppdragsmengde og skaper ytterligere press mot allerede stramme rammer i politiet. De kan oppleves som et tankekors at sivile og forvaltningsmessige gjøremål faktisk går foran arbeidet med straffesakene, som er midt i kjernen av politiets virksomhet. - I tida framover må det avklares hvilke av disse oppgaver politiet fortsatt skal gjøre, og hvilke som best kan håndteres av andre, sier politimesteren i Telemark. - Samtidig må vi også i det daglige si tydeligere fra om hvilke oppgaver politiet ikke skal gjøre. Vi er nok ofte for snille, og stiller opp i situasjoner der vi egentlig burde sagt nei. - Jeg imøteser en utvikling dere vi rendyrker fokuset mot politiets kjerneoppgave, som er kampen mot kriminaliteten. Politidirektoratets driftsanalyse med vedlegg kan finnes her: Anne Rygh Pedersen Politimester Internt skriv av 20. mai 2010: Politimesterens føringer rundt utvikling av geografisk organisasjonsstuktur av Telemark politidistrikt har satt i gang et omfattende arbeid med strategisk utvikling av organisasjonen. Hovedlinjene i arbeidet er færre og mer robuste enheter, færre ledere og en enklere ledelsesstruktur med tydeligere og mer avklart resultatansvar. Fra en geografisk basert organisasjonsstruktur går vi i retning av mer funksjonell organisering og ledelse. Dette notatet har til hensikt å legge noen overordnede føringer for arbeidet med utvikling av den geografiske strukturen på driftsenhetsnivå og for tjenestestedene. 25

26 Driftsenhetsstrukturen Samtidig med etableringen av det nye Telemark politidistrikt i 2002, ble det opprettet fem geografiske driftsenheter, med fullt resultat-, økonomi- og personalansvar. Etter noen års erfaringer med denne organisasjonsstrukturen, har ledergruppa i politidistriktet sett behov for en mer fleksibel ressursutnyttelse. Utviklingsarbeidet skal gi Telemark politidistrikt strategisk og kunnskapsbasert ledelse, helhetlig styring og prioritering, fleksibel ressursutnyttelse og god utnyttelse og utvikling av tilgjengelig kompetanse, for å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt sikre trygghet og rettssikkerhet for befolkningen. Mindre driftsenheter makter ikke å opprettholde et robust tjenestetilbud. Videre har det vist seg at selv om det er et løpende og nært samarbeid på tvers av driftsenhetsgrensene, synes ikke dette å gi tilstrekkelig effekt i form av fleksibilitet og samordning. Det har også vist seg krevende å sikre en samlet prioritering og styring i hele politidistriktet. Ressursene er bundet og vanskelig å disponere der den til enhver tid behøves mest. Det er enighet om at vi bør redusere antall driftsenheter. På litt lengre sikt synes det hensiktsmessig å etablere to geografiske driftsenheter, en for øvre og en for nedre Telemark. Det vil innebære en betydelig forenkling av ledelsesstrukturen i forhold til i dag. Samtidig vil det gi et håndterlig kontrollspenn, som gjør det mulig for driftsenhetslederen å holde oversikt og samtidig være godt inne i den løpende driften. Det kunne være et alternativ å ha kun en geografisk driftsenhet, men det antas at det i praksis vil bli uhåndterlig stort for kun en leder. To geografiske driftsenheter skal gi betydelig færre ledere og en enklere ledelsesstruktur enn dagens. Det vil også gi en noe mindre og mer balansert sammensetning av politimesterens ledergruppe. De geografiske driftsenhetene vil med en ny organisasjonsstruktur få et annet resultatansvar enn i dag. Måloppfølging og resultatansvar på straffesaksområdet vil bli lagt til den fremtidige Felles kriminalenhet. Straffesaksansvarlige i de geografiske driftsenhetene vil svare til visepolitimesteren for resultater og i fag. I første omgang går vi til høsten i gang med å forberede en sammenslåing av driftsenhetene Vest- og Midt-Telemark. Budsjettmessig er de to enhetene allerede samlet fra Geir Kjartan Lid og Torodd Aase har sammen fått i oppdrag å utarbeide beslutningsgrunnlaget for sammenslåingen. Arbeidet starter rett over sommeren, og skal være ferdig for oversending til Politidirektoratet i november, med håp om iverksettelse Arbeidet med å slå sammen Øst- og Midtvest-Telemark og Grenland og Vestmar i to driftsenheter ligger i forlengelsen av dette, med mulig iverksetting Tjenesteenheter Det er i dag 16 tjenesteenheter i Telemark politidistrikt. Porsgrunn og Skien ble slått sammen til Grenland politistasjon i 2003, mens Bø og Sauherad lensmannsdistrikter ble slått sammen fra Arbeidet med å slå Siljan sammen med Grenland er kommet langt på vei. Lensmannskontoret er uten tvil en vesentlig institusjon i den enkelte kommune. Samtidig er det nokså stille på en del kontorer. Nødvendigheten av å holde døren til lensmannskontoret åpen for publikum står i veien for politiets mulighet til å arbeide aktivt ute blant folk. Mange tjenesteenheter og få medarbeidere på hver enhet, gir en 26

27 uforholdsmessig stor andel ledere i forhold til ansatte. Med svak ressurstilgang og liten fleksibilitet forringes virksomheten. Målsettingen i det videre utviklingsarbeidet er å redusere antall tjenesteenheter betydelig. Det er nødvendig for at de øvrige organisasjonsendringene skal ha reell effekt. Hensikten er å etablere robuste tjenesteenheter, opprettholde en god beredskap og frigjøre mannskaper til mer aktiv polititjeneste. Ut fra betraktninger om geografi og avstander, hvor befolkningen befinner seg og akseptabel tilgjengelighet til politiet, synes det rimelig å sikte mot 5-6 større tjenesteenheter Telemark. I prosessen vil det være nødvendig å avklare tydeligere hvilket tjenestetilbud politiet vil opprettholde i den enkelte kommune, knyttet til politipost eller annen tilstedeværelse i for eksempel kommunale servicetorg. Det antas at en tydelig og avklart tilstedeværelse i det enkelte lokalsamfunn vil være av stor symbolsk betydning. Samtidig er det minst like viktig å understreke den reelle betydningen av konkrete formelle og uformelle kontaktpunkter mot befolkning og kommuneadministrasjon. Omgrepsavklaring: For å unngå mistyding for lesarar utanfor politiet er det naudsynt å avklare skilnaden mellom driftseiningsstruktur og samlokalisering av lensmannskontor. Som tidlegare omtalt i rapporten og i ovanståande skriv frå Politimeisteren har politiet i Telemark fem geografiske og to funksjonelle driftseiningar. Ei driftseining vert leia av ein driftseiningsleiar som har personal-, økonomi- og resultatansvar i eininga. I samband med Politireform 2000 var det diskusjon om korleis strukturen skulle sjå ut i Telemark, og ein valde den strukturen vi har i dag. I samband med prosessane som nå går føre seg, er denne strukturen til ny vurdering. Det langsiktige målet er ei to-deling. Eit delmål er ein samanslåing av driftseining Midt-Telemark og driftseining Vest- Telemark. Når ein seinare venteleg etablerar driftseiningane Øvre og Nedre Telemark, vil den nye eininga mellom Midt- og Vest-Telemark inngå i driftseining Øvre Telemark. Dette influerer ikkje på strukturen korkje for politistasjonar eller lensmannskontor, men Telemark politidistrikt vonar å oppnå ein slankare og meir effektiv leiing, og føresetnadenen for leiarane i den nye driftseiningsstrukturen er at dei skal utøve meir profesjonelt leiarskap enn slik tilfellet er i dag. Samlokalisering av lensmannskontor er ein annan prosess som går føre seg uavhengig av driftseiningsstrukturen. Dette går ut på å etablere færre og meir robuste einingar med god beredskap der fleire tilsette arbeider meir aktivt med tenesteproduksjonen, med betre føresetnader for fagleg utvikling og oppdatering, kriminalitetsbekjemping og etterforsking, samt rekruttering. Ovanståande skriv frå politimeister Pedersen seier noko om det totale biletet for utviklinga av geografisk struktur og litt om andre organisatoriske endringar i Telemark politidistrikt. Dei andre organisatoriske endringane representerer og store endringar, og dei vil venteleg slå ut i høgare kvalitet, meir effektiv sakshandsaming og meir ressursøkonomisk bruk av dei totale ressursane. I dette perspektivet vert endringsprosessen i Vest-Telemark ein del av eit større bilete. Arbeidet vil gå føre seg over ein periode på nokre år, og det er fyrst når ein ser det heile i samanheng etter at alt eventuelt er gjennomførd, at ein kan vurdere kor vellukke det har vorte. 27