Rådmannens innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rådmannens innledning"

Transkript

1 Årsrapport

2 Årsrapport kommune Rådmannens innledning fritid, har også kommune en rekke politiske råd og utvalg. De tre komiteene behandlet til sammen 100 saker i. kommune fikk et nytt kommunalt råd i, innvandrerrådet som har til hovedformål å fremme integrering. Kommunens årsrapport beskriver utviklingstrekk og viktige hendelser for kommune gjennom året. De siste årenes omlegging av inntektssystemet har bidratt til at kommune har hatt et stort fokus på tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser. Samtidig har det vært en ambisjon at omstillingen skulle frigjøre ressurser til prioriterte områder. Etter flere år med omstilling og innsparinger er det gledelig å legge frem et resultat for som viser at vi er på rett vei og at driften på tjenesteområdene er under god kontroll. Dette er igjen et godt grunnlag for driften av kommune inn i neste handlingsprogramperiode. Lokaldemokrati Gjennom handlingsprogrammet og gjennom behandlingen av enkeltsaker, trekker de folkevalgte opp linjene for utviklingen av askersamfunnet. Mål og resultatoppfølging står sentralt i styringsdialogen. Rådmannen opplever at det har vært en god dialog mellom folkevalgte og administrasjon i og at vi har fått tydelige styringssignaler å arbeide etter. Kommunestyret behandlet til sammen 120 saker i. Formannskapet behandlet 218 saker. I tillegg til de tre fagkomiteene Oppvekst, Helse og omsorg og Teknisk, kultur og Brukermedvirkning Dialogen med brukerne spiller en viktig rolle i utviklingen av kommunens tjenestetilbud. Gjennom brukerundersøkelsene identifiseres brukernes behov, krav og forventninger til tjenestene. Etter innføringen av balansert målstyring i kommune vil brukerundersøkelsene få et helt annet fokus da disse vil bli en del av grunnlaget for måling av resultater i målekartene. Dette igjen vil bli benyttet til prosesser i organisasjonen med sikte på læring, utvikling og forbedring av tjenestene. I har det vært gjennomført brukerundersøkelse innenfor byggesaksbehandling, elevundersøkelse for 7. og 10. trinn og foreldreundersøkelse for 2., 6., og 9. trinn. I tillegg har det vært gjennomført spørreundersøkelse blant ungdomskoleelever knyttet til kommunal plan for idrett og friluft og spørreundersøkelse blant innbyggerne knyttet til innføringen av kildesortering. Nærmiljøkonferanser er også en metode for brukermedvirkning. I ble det gjennomført nærmiljøkonferanse i Hovedgårdsonen. Tjenesteutvikling I handlingsprogrammet for 2013 og i budsjettet for er det i driftsbudsjettet lagt opp til både styrking og videreføring av prioriterte tiltak innenfor tjenesteområdene. Innenfor barnehagesektoren har en styrket spesialpedagogressursene med 2,25 årsverk og innenfor skole har en økt antallet lærere med pedagogisk utdanning med 11 årsverk. Prosjektet Forsterket samordning av tjenester til barn og unge (SAFT) har i arbeidet 1

3 Årsrapport kommune med å tilrettelegge for etablering av ny barne- og familieenhet. Prosjektet ble avsluttet 31. desember og ny barne- og familieenhet etablert fra 1.januar Arbeidet med styrking av eldreomsorgen er iverksatt med en økning av antall heldøgns- og dagplasser ved Solgården sykehjem. Dette er første trinn av en opptrapping frem til de 120 nye heldøgnsplassene er på plass på henholdsvis Gullhella i 2013 og Nesbru i Innenfor helse og omsorg har det vært stort fokus på å forberede organisasjonen på de utfordringene samhandlingsreformen innebærer. Som en del av dette ble prosjektet organisering hjemmebaserte tjenester etablert. Det ble startet et utviklingsarbeid knyttet til lokalmedisinsk senter og arbeidet med tilrettelegging for etablering av en egen FOU enhet ble også startet i. Videre har det blitt etablert et eget samhandlingsteam for oppsøkende tjenester til innbyggere med psykiske lidelser i. Spesielle satsingsområder har vært et overgangsår mellom to ulike styringssystemer, der rådmannen har hatt hovedfokus på utvikling av nytt styringssystem. På denne bakgrunn har rådmannen valgt å ikke foreta en systematisk rapportering av måloppnåelsen knyttet til perspektivene i handlingsprogrammet. I stedet er det rapportert på status knyttet til de ni sentrale utfordringene i handlingsprogramperioden. Av disse kan spesielt nevnes samordning av tjenester til barn og unge og samhandlingsreformen som allerede er kommentert. Videre har kommunens eierstrategi og eierstyring hatt stort fokus i. kommunes eiermelding ble vedtatt av kommunestyret den 12. januar. Denne legger grunnlaget for kommunen som en profesjonell og aktiv eier overfor selskaper den har eierinteresser i. Ved behandlingen av eiermeldingen ble det vedtatt at kommunens økonomiutvalg skal fungere som eierutvalg ut gjeldende kommunestyreperiode. Fokuset på klima- og bærekraftig utvikling ble videreført i. Energi- og klimaplanen ble vedtatt i desember 2009 og arbeidet med å implementere mål og tiltak fra planen startet opp i. Blant tiltakene kan nevnes gratis energirådgivning til innbyggerne, energimerking av kommunale bygg, etablering av innendørs sykkelparkering i sentrum og utprøving av elbiler i kommunal regi. Økonomisk drift og investeringer kommune fikk et godt netto driftsresultat for, totalt 237 mill kroner eller 7,5 pst. Det gode resultatet kan i stor grad tilskrives avkastningen på finansforvaltningen som var på 130,7 mill kroner. Netto driftsresultat uten denne avkastningen var på 3,4 pst. Men også tjenesteområdene har levert tilfredsstillende resultat i og det er gledelig å konstatere at alle tjenesteområdene var tilnærmet i balanse ved årets slutt. Det ble gjennomført betydelige investeringer i kommune i, totalt ble det investert for 306 mill kroner. Av større investeringsprosjekter kan nevnes: Bondi skole, boliger og aktivitetssenter på Borgenbråten, flyktningboliger, kontorer ved tun, trebåtmuseet i Vollen, gang- og sykkelvei på Nesøya og på Konglungen og diverse VAR investeringer. 2

4 Årsrapport kommune 5.8 Netto avsetninger ÅRSBERETNING Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Økonomiske resultater Investeringsregnskapet Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i Regjeringens tiltakspakke Resultater på tjenesteområdene TJENESTEOMRÅDENE Investeringer Økonomi Balansen Økonomiske perspektiver for HP-perioden 7 TJENESTEOMRÅDE ADMINISTRASJON OG 1.7 Pågående rettstvister... 8 LEDELSE Etisk standard Strategiske veivalg Likestilling Tilpasning av organisasjonen Arbeidsgiverpolitikk SENTRALE UTFORDRINGER IKT Økonomisk handlingsrom forutsigbare 7.5 Anskaffelser rammer Kvalitetsledelse Klima og bærekraftig utvikling Samhandlingsreformen i helsesektoren Samordning av tjenester til barn og unge Samarbeid nettverk Eierskapsstrategi Modeller for tjenesteproduksjon, -styring og -eierskap Brukerdialog Økonomi TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST Strategiske veivalg Barnehagetilbudet Grunnskoletilbudet Voksenopplæring 8.5 Tjenester til barn og unge Økonomi Lærende organisasjon Kommunikasjon og samfunnskontakt ORGANISERING Politisk struktur Administrativ struktur TJENESTEOMRÅDE HELSE OG 3.3 Styringssystem OMSORG Medarbeidere SAMFUNN Befolkningsutvikling Utviklingen i samfunnet Klima og bærekraftig utvikling Det flerkulturelle Næringsutvikling Universell utforming ØKONOMISKE RAMMER Det finansielle regnskapssystemet Finansieringsanalyse Driftsregnskapet Skatt, rammeoverføringer og øvrige inntekter Lønnsutgifter Finansielle inntekter og utgifter Netto driftsresultat Strategiske veivalg 9.2 Helsetjenester Psykisk helse Sosiale tjenester Funksjonshemmede Eldreomsorg Økonomi TJENESTEOMRÅDE KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID Strategiske veivalg Kulturhus Bibliotek kulturskole Frivillighet Idrett Friluftsliv Biologisk mangfold

5 Årsrapport kommune 10.9 Trossamfunn og livssynsorganisasjoner Økonomi TJENESTEOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ Strategiske veivalg Samferdsel Renovasjon Vann og avløp Bygge og delesak Oppmåling og geodata Arealutvikling Brukergaranti Brann og redning. Feietjeneste Økonomi TJENESTEOMRÅDE EIENDOMSFORVALTNING Strategiske veivalg Investeringer Renhold Enøk FDV forvaltning, drift og vedlikehold Utleieboliger Branntilsyn særskilte objekter Salg av eiendom Økonomi Prosjekt og utbygging

6 Årsrapport kommune 1 Årsberetning Årsberetningen er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Den gir en beskrivelse av utviklingstrekk og resultater, og skal spesielt omtale de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift, og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjonen som gis i årsregnskapet. Det vises forøvrig til årsrapporten for mer utfyllende rapportering på tjenesteutvikling og måloppnåelse innenfor tjenesteområdene. De siste årenes omlegging av inntektssystemet har bidratt til at kommune har hatt et stort fokus på tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser. Budsjettdebattene har vært preget av et overordnet mål om å snu en negativ utvikling og gjenvinne økonomisk handlingsrom. Resultatet for viser at kommune er på rett vei. I tillegg til et godt resultat knyttet til avkastningen på finansforvaltningen, viser resultatet for at også driften på tjenesteområdene er under god kontroll. Når det gjelder finansforvaltningen har vært et turbulent år, med til dels store svingninger fra måned til måned. Resultatet endte imidlertid meget bra, med en avkastning på totalt 130,7 mill kroner. Tjenesteområdene har også klart seg bra i, og viser samlet et mindreforbruk på 32,7 mill kroner. 1.1 Økonomiske resultater Driftsregnskapet viser et positivt netto driftsresultat på vel 237 mill kroner, noe som er 212 mill kroner bedre enn budsjettert. I pst av driftsinntektene er dette et netto driftsresultat på 7,5 pst. Det er anbefalt at netto driftsresultat ligger på 3-5 pst av driftsinntektene. Til sammenligning hadde kommune i 2009 og 2008 et netto driftsresultat på henholdsvis 9,1 pst og -3,1 pst. Det meget positive driftsresultatet i forklares i stor grad av urealisert, bokført avkastning på energifondet og øvrig langsiktig likviditet på 130,7 mill kroner. I tillegg bidrar mindreforbruk på renteutgifter og på tjenesteområdene til det gode resultatet. Netto driftsresultat uten effekten av avkastning på langsiktig likviditet ligger på 3,4 pst, som er en forbedring fra 2009 da tilsvarende resultat var på 1,9 pst. Avkastningen fra energifondet isolert sett endte på 101,7 mill kroner. Dette er i sin helhet avsatt til realverdifond og bufferfond med henholdsvis 24,5 mill kroner og 77,2 mill kroner. Avsetningen til realverdifondet er beregnet i forhold til konsumprisindeks på 2,76 pst (15. desember 2009 til 15. desember ). DRIFTSREGNSKAP tall i 1000 kr Regnskap Reg. budsjett Avvik Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk

7 Årsrapport kommune 1.2 Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i Kommunens driftsinntekter økte med 5,7 pst fra 2009 til, mens driftsutgiftene økte med 4,2 pst i samme periode. Til sammenligning økte driftsinntektene med 7,6 pst og driftsutgiftene med 7,2 pst i Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) ble 11 mill kroner lavere enn regulert budsjett. På slutten av året ble kommunesektoren tilført 1 mrd kroner ekstra i rammetilskudd. For kommune utgjorde dette 10, 5 mill kroner. Skatt og rammetilskudd økte med 134 mill kroner, eller 7,2 pst fra 2009 til. Skatteinngangen isolert sett økte med 9,5 pst i samme periode. Finansutgiftene økte med 2,3 mill kroner til 217,8 mill kroner i. Rente- og avdragsutgiftene isolert sett økte med 2,8 mill kroner. Betalte avdrag på 99,7 mill kroner er innenfor regnskapsforskriftens ramme for minimumsavdrag. Renteinntekter/avkastning ble redusert fra 233,7 mill kroner i 2009 til 147,4 mill i. Reduksjonen skyldes lavere avkastningen på finansforvaltningen i enn i Lønn og sosiale utgifter, korrigert for sykelønnsrefusjoner, økte med 26,5 mill kroner eller 1,6 pst fra 2009 til. 1.3 Resultater på tjenesteområdene Samlet mindreforbruk på tjenesteområdene var i på 32,7 mill kroner. Innenfor dette resultatet er det store forskjeller både mellom tjenesteområdene og virksomhetene. Det er imidlertid bare tjenesteområde kultur, frivillighet og fritid som har et merforbruk, og det er gledelig at helse og omsorg går tilnærmet i balanse. Tjenesteområdenes resultater er nærmere kommentert senere årsrapporten. Tjenesteområde Tall i 1000 kr Mer / mindreforbruk Administrasjon og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendomsforvaltning Sum tjenesteområdene Mindreforbruket på administrasjon og ledelse og på oppvekst, skyldes i all hovedsak et etterslep i planlagte ansettelser. Når det gjelder mindreforbruket på teknikk og miljø knytter dette seg i stor grad til merinntekter på gebyrer og refusjoner. Det er overført et betydelig beløp fra til Dette er ført som utgifter i regnskapet for, og knytter seg blant annet til ubrukte øremerkede tilskudd. Tabellen nedenfor viser overført beløp per tjenesteområde. Tjenesteområde Tall i 1000 kr Overført fra til 2011 Administrasjon og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid 835 Teknikk og miljø Eiendomsforvaltning 35 Sum tjenesteområdene Innenfor oppvekst er det hovedsakelig ubrukt øremerket statstilskudd og kompetansemidler til barnehagene, i tillegg til øremerket statstilskudd til voksenopplæring som skal benyttes over en tre-årsperiode, samt midler til lærebøker, demoskoler, pedagogisk utviklingsarbeid og kompetanseheving innenfor grunnskole som er avsatt til fond. Innenfor helse og omsorg er størstedelen av det overførte beløpet knyttet til Sosialavdelingen (ubrukte tilskudd fra Husbanken). Diagrammet under viser tjenesteområdenes andel av de totale brutto driftsutgiftene i, eksklusive sentrale føringer. 6

8 Årsrapport kommune Tjenesteområdenes andel av brutto driftsutgifter Teknikk og miljø Kult ur, 10 % frivillighet og fritid 5 % Helse og omsorg 32 % Eiendomsforvaltning 7 % 1.4 Investeringer Administr. og ledelse 6 % Oppvekst 40 % Det ble investert for 306 mill kr i. Det er 31,5 mill kroner mer enn opprinnelig vedtatt budsjett for. Etterslepet i gjennomføringen av investeringene er dermed redusert i. Ved utgangen av er totalt etterslep på ca 300 mill kroner. Dette betyr at det er mange prosjekter som er gitt bevilgninger, men som ikke er igangsatt eller som ligger etter opprinnelig fremdriftsplan. Det har vært en betydelig svikt i inntektene i investeringsregnskapet. Det var budsjettert med 69,6 mill kroner, mens regnskapet viser en inntekt på 29,4 mill kroner. Avviket skyldes i hovedsak at statstilskudd ikke er mottatt i henhold til budsjettert, samt at salg av eiendommer ligger under budsjett. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Investeringsregnskapet på prosjektnivå viser imidlertid at enkelte prosjekter har merforbruk, mens andre prosjekter har mindreforbruk. 1.5 Balansen Balansen tall i 1000 kr 2009 Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld kortsiktig Gjeld langsiktig Sum gjeld og egenkapital Arbeidskapitalen, differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er på i overkant av 1,6 mrd kroner i. Det meste av dette er bundet opp i anleggsobligasjoner holdt til forfall og i energifondets midler, og er således ikke likvide. Ubrukte lånemidler er redusert fra 110 mill kroner i 2009 til 92 mill kroner i. Arbeidskapitalen korrigert for energifond, anleggsobligasjoner holdt til forfall og ubrukte lånemidler er 232 mill kroner eller 7,4 pst av kommunens driftsinntekter. Dette er noe lavt i forhold til generelle måltall som antyder pst. En anser imidlertid at plassering i anleggsobligasjoner holdt til forfall sammen med noen dagers trekk på kassekreditt gir bedre avkastning enn om midlene plasseres i bank. Likviditeten anses å være på et akseptabelt nivå. Egenkapitalen har økt med 105 mill kroner fra 2009 til. Fondsmidlene utgjør 1,439 mrd kroner, dette er en økning på 84 mill kroner fra Av fondsmidlene utgjør energifondene 1,176 mrd kroner, mens 88,5 mill kroner er bundne fondsmidler. Av fondsmidlene er det kun 106 mill kroner som ikke er øremerket spesielle formål. Den langsiktige gjelden har økt med 340 mill kroner fra Økning i kommunens pensjonsforpliktelser utgjør 228 mill kroner, mens det resterende skyldes at det er tatt opp mer i nye lån enn det er nedbetalt i avdrag. Av kommunens låneportefølje på 3,247 mrd kroner, er 39 pst bundet til fast rente. Ved utgangen av var låneporteføljens gjennomsnittsrente 3,38 pst. 7

9 Årsrapport kommune 1.6 Økonomiske perspektiver for HP-perioden Ved utarbeidelse av budsjettet for 2011 og handlingsprogram for perioden er Regjeringens forslag til Statsbudsjett lagt til grunn. Regjeringen har gjennom dette lagt opp til en vekst i kommunenes frie inntekter på 3,8 pst, regnet fra anslag i Revidert Nasjonalbudsjett. kommune ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder frie inntekter og veksten i er beregnet til 5,3 pst fra anslag i Revidert Nasjonalbudsjett. kommune har vært igjennom en periode med omstilling og innsparinger med merkbare konsekvenser både for organisasjonen og for innbyggerne. Det er derfor gledelig å konstatere at omstillingsprosessen har båret frukter og at vi går inn i 2011 uten nye budsjettkutt. Resultatet for har også bidratt til å legge et godt grunnlag for neste handlingsprogramperiode. Det blir imidlertid viktig å holde fokus på god økonomistyring og å sikre et netto driftsresultat fremover på 3 5 pst, i tråd med anbefalingene fra KS og Departementet. Avkastningen fra langsiktig likviditet avsettes til realverdifond og bufferfond. Bufferfondet bygges opp til et nivå der det er stort nok til å ta høyde for svingninger i finansmarkedet og i rentenivået. Et eventuelt overskudd utover budsjettert avkastning benyttes til egenfinansiering av investeringer. kommune har en høy lånegjeld og det legges opp til en moderat vekst i investeringsvolumet og en sterkere grad av egenfinansiering slik at lånegjelden på sikt kan reduseres. Pris- og lønnsvekst I statsbudsjettet var det ved beregning av kommunenes inntekter i 2011 lagt til grunn en samlet pris- og lønnsvekst på 2,8 pst, hvorav en lønnsvekst på 3,25 pst. Dette er også lagt til grunn i handlingsprogrammet Skatt og rammetilskudd For 2011 er det lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntekter på 21,5 pst fra regulert budsjett. Den betydelige veksten skyldes hovedsakelig at øremerket tilskudd til barnehagene er innlemmet i rammetilskuddet. For årene er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 5 pst. Renteutviklingen Norges Bank har holdt styringsrenten uendret på 2 pst siden mai. Analyser tilsier at styringsrenten kan øke i løpet av sommeren 2011, og at den deretter økes gradvis til rund 4 pst ved utgangen av I kommunens budsjett for 2011 og økonomiplan for er det lagt til grunn en lånerente på lån med flytende rentebetingelser på 2,7 pst som tilsvarer gjeldende rentenivå hos Kommunalbanken juli. En eventuell renteøkning som ikke er budsjettert i perioden skal dekkes av kommunens bufferfond, og vil således ikke påvirke det budsjetterte driftsresultatet. Avkastning energifond For å skape økonomisk handlingsrom er det i handlingsprogrammet for lagt opp til at avkastningen på kommunens energifond ikke skal benyttes til styrking av driftsbudsjettet, men avsettes til realverdifond og bufferfond. Det er budsjettert med en årlig avkastning på forvaltet kapital på 6,5 pst. Avkastning utover det som avsettes til realverdifond og bufferfond kan benyttes til egenfinansiering av investeringer eller evt. nedbetaling av lånegjeld. Netto driftsresultat Det er lagt opp til at kommune skal ha et netto driftsresultat på minimum 3 pst hvert av årene i handlingsprogramperioden. 1.7 Pågående rettstvister kommune var ved årsskifte ikke part i noen rettstvist som vil kunne medføre vesentlig økonomiske forpliktelser. 1.8 Etisk standard kommune følger regelverket for offentlige anskaffelser og stiller obligatoriske og tilpassede krav til 8

10 Årsrapport kommune leverandører og leveranser. Krav til ryddighet i økonomiske forhold, fungerende kvalitetssystemer og internkontroll, etterlevelse av HMSregelverk og tiltak mot sosial dumping er eksempler på slike krav. Det stilles i kontrakter med verdi over 1,65 millioner kroner krav til lønns- og arbeidsvilkår, jf reglene i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av Kommunens verdigrunnlag og etiske retningslinjer ligger til grunn for privat utførelse av tjenester rettet mot innbyggerne på linje med de krav som stilles til kommunens egen drift. kommune tilstreber også å holde en høy etisk standard i sine finansplasseringer. Kommunes to forvaltere er underlagt de samme etiske retningslinjer som gjelder for Statens Pensjonsfond Utland i sin forvaltningsutøvelse på vegne av kommune Kvinner 76 pst 75,30 pst 75,60 pst Menn 24 pst 24,70 pst 24,40 pst Totalt 100 pst 100 pst 100 pst Menn innenfor tjenesteområdet oppvekst er fortsatt et prioritert område. Andelen menn totalt innenfor tjenesteområdet oppvekst var ved utgangen av på ca 20 pst noe som tilsvarer nivået i Tallene for viser 23,79 pst menn innenfor skole/sfo og 13,32 pst i barnehagene. I fortsatte kommune en lønnspolitikk hvor man satset på kvinnedominerte grupper som rådgivere og ledere. Dette også i henhold til de sentrale føringene for lønnsoppgjøret. Tabellen nedenfor viser fordeling mellom kvinner og menn på virksomhetsledernivå. 1.9 Likestilling Ved utgangen av var det 1990,14 årsverk kvinner og 643,57 årsverk menn. Prosentandel kvinner var 75,60 pst og for menn 24,40 pst. Sett opp mot tidligere år viser tallene at forholdet holder seg stabilt. Som tidligere følger kjønnsfordelingen i hovedtrekk de tradisjonelle tjenesteområdene som er i kommunen. Gjennomsnittstall for kommunesektoren som helhet er ca 77 pst kvinner og 23 pst menn. Kvinner 65 pst 62 pst 65,52 pst Menn 35 pst 38 pst 34,48 pst Totalt 100 pst 100 pst 100 pst Tall for inkl. konstituerte virksomhetsledere. I rådmannens ledergruppe er det 50 pst kvinner og 50 pst menn. Rådmann og kommunerevisor er ikke med i tallmaterialet Lars Bjerke Rådmann 9

11

12

13

14 Årsrapport kommune 2 Sentrale utfordringer Rådmannen definerte i Handlingsprogram ni sentrale utfordringer for kommune i handlingsprogramperioden. Utfordringene er av både generell og mer fagspesifikk karakter. Det følgende vil redegjøre for status knyttet til disse utfordringene. 2.1 Økonomisk handlingsrom forutsigbare rammer En av kommunes sentrale utfordringer har vært å skape økonomisk handlingsrom og forutsigbare rammer. Endringer i den statlige omfordelingspolitikken har bidratt til at virksomheten må tilpasses endrede økonomiske rammebetingelser og at kommune må utarbeide strategier for å sikre et økonomisk grunnlag for en fremtidsrettet utvikling av kommunen tjenester. For å sikre at kommunen innehar den nødvendige strategiske økonomi- og finanskompetanse ble det høsten gjennomført rekrutteringsprosess av ny finansrådgiver med tiltredelse våren Videre har alle mellomledere deltatt på obligatorisk opplæring innenfor områdene regnskap, budsjett og anskaffelser. Som et ledd i revideringen av kommunens styringssystem ble det utarbeidet nye maler for måneds- og kvartalsrapportering. Disse gir god og konsistent informasjon og er et godt grunnlag for politiske beslutninger. Videre har det vært satt i gang egne prosjekter for å analysere utfordringene og iverksette tiltak i virksomheter som har hatt problemer med å holde budsjettrammene. Gjennom dette arbeidet er det lagt et grunnlag for økonomiske rammebetingelser som er tilpasset den enkelte virksomhet. Fokuset på økonomistyring og oppfølging av virksomhetene har gitt gode resultater i. For å sikre økonomisk handlingsrom er styringsmålet for netto driftsresultat satt til minimum 3 pst i hele handlingsprogramperioden. I oppnådde kommune et netto driftsresultat på hele 7,5 pst. Ser en bort fra effekten av avkastningen på energifondet og øvrig langsiktig likviditet var netto driftsresultat på 3,4 pst. Avkastningen på energifondet har bidratt til at kommune har bygget opp et bufferfond som kan ta høyde for svingninger både i finansmarkedet og rentemarkedet og på denne måten sikre at slike svingninger ikke påvirker den daglige driften. 2.2 Klima og bærekraftig utvikling kommune har i videreført fokuset på klima og bærekraftig utvikling. Energi- og klimaplan ble vedtatt i desember 2009, og arbeidet med å implementere mål og tiltak fra planen startet opp i. Det har spesielt vært arbeidet med en kostnytte-vurdering av tiltakene i planen, gratis energirådgivning til innbyggerne, energimerking av kommunale bygg, etablering av innendørs sykkelparkering i sentrum, samt utprøving av elbiler i forbindelse med kommunal tjenestekjøring. Det henvises til kap 4.3 for nærmere omtale av temaet. 2.3 Samhandlingsreformen i helsesektoren St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid er den største helsereformen i nyere tid. Reformen bygger på en forståelse av at bedre samhandling er et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder i fremtiden. Reformen berører både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og stiller kommunene overfor økt ansvar og nye oppgaver knyttet til utvikling av de lokale helsetjenestene. kommune har i hatt stort fokus på å forberede organisasjonen på 13

15 Årsrapport kommune de utfordringene samhandlingsreformen innebærer. Det ble blant annet startet et arbeid med å gjennomgå kommunens organisering av helse- og omsorgstjenestene. Som en del av dette ble prosjektet Organisering av hjemmebaserte tjenester etablert. Videre ble det startet et utviklingsarbeid knyttet til lokalmedisinske tjenester, der målsetningen er å etablere et lokalmedisinsk senter på Bråset bo- og omsorgssenter for kommunene, Røyken og Hurum, Vestre Viken helseforetak og Høgskolen i Buskerud. Prosjektet ledes av kommune. Kommunen har i tillegg startet arbeidet med å tilrettelegge for etablering av en egen FOU-enhet for helse og omsorg. Kommunen deltar også i nettverk for Strategisk kompetansestyring i regi av KS. I oktober undertegnet kommunen en overordnet samarbeidsavtale med Vestre Viken helseforetak. Kommunen har videre hatt fokus på kompetanseutvikling knyttet til samhandlingsreformen, samt forankring og involvering av folkevalgte og kommunens ledere og medarbeidere. Det ble blant annet nedlagt et omfattende arbeid i forbindelse med høring av ny helse- og omsorgsslov og ny folkehelselov, samt i forbindelse med innspill til nasjonal helse- og omsorgsplan. 2.4 Samordning av tjenester til barn og unge Det ble våren besluttet å videreføre prosjektet Forsterket samordning av tjenester til barn og unge (SAFTprosjektet), med sikte på at ny barneog familieenhet skulle etableres fra 1. januar SAFT-prosjektet har i arbeidet med å tilrettelegge for etablering av ny barne- og familieenhet. Prosjektet har hatt fokus på etablering av felles mål, aktiviteter og forpliktelser overfor målegruppen. I tillegg har prosjektet arbeidet med etablering av et forpliktende tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) som skal gjelde for barne- og familieenheten, barnehagene, skolene og barnevernet. SAFT-prosjektet ble avsluttet 31. desember. Det vises til kapittel 8.5 for nærmere omtale av SAFT-prosjektet. 2.5 Samarbeid nettverk kommune har i deltatt i en rekke ulike samarbeidsfora og nettverk. Flere av samarbeidsarenaene er prosjektrelaterte eller fagnettverk innenfor de ulike fagområdene. Vestregionen er et av de større samarbeidsorganene kommunen deltar i. Vestregionen er et regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo som har følgende fem satsningsområder: Bærekraft og klima, kunnskapsutvikling og verdiskapning, samfunnsbygging og kultur, interessepolitikk og regional utvikling, samt helse. Vestregionen setter av ressurser til å samordne sine utfordringer og strategier med planstrategiene for Oslo og Akershus innenfor areal og transport. Dette vil gjøres som del av arbeidet med det nye mål- og strategiprogrammet som skal gjelde for kommune har i deltatt aktivt i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken. Prosjektet ble etablert i 2009 og omfatter de 26 kommunene som ligger i det geografiske nedslagsfeltet i Vestre Viken helseforetak. I tillegg til Vestregionens 16 kommuner, deltar også de 10 kommunene i Kongsberg- og Hallingdalsregionen. Prosjektet har som målsetting å styrke og ivareta medlemskommunenes interesser i forbindelse med ny sykehusstruktur og endringene i kommunehelsetjenesten som følge av samhandlingsreformen. Hovedfokuset i samarbeidet har vært knyttet til å bistå kommunene med å avklare innholdet i og konsekvensene av samhandlingsreformen. Det har vært gjennomført en utredning av kjerneområder/kritiske områder for kommunene, samt erfaringsutveksling og læring kommunene imellom. Videre har samarbeidet organisert og gjennomført arbeidet med høringssvar 14

16 Årsrapport kommune knyttet til nytt lovverk og ny nasjonal helse- og omsorgsplan. Gjennom kommunehelsesamarbeidet er det også etablert forpliktende samarbeid og avtaler mellom kommunene og helseforetaket. Dette har styrket kommunene slik at de framstår som likeverdige partnere i samarbeidet med helseforetaket. kommune deltar også i samarbeidsalliansen Osloregionen, som består av 67 kommuner og to fylkeskommuner i hovedstadsområdet. Samarbeidsalliansens formål er å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Osloregionens prioriterte innsatsområder er profilering, kompetanse og verdiskapning, areal og transport, sosial infrastruktur, samt informasjon og kommunikasjon. Samarbeidsalliansen har i startet arbeidet med prosjektet Felles strategi for FoU- og næringsutvikling i Osloregionen. Hensikten med prosjektet er å få tydeliggjort de viktigste felles næringspolitiske utfordringene for hele Osloregionen, samt etablere et strategisk grunnlag for hvordan disse kan følges opp. Videre deltar kommune i enkelte effektiviseringsnettverk i regi av KS. Formålet med slike nettverk er blant annet å sikre tjenesteutvikling og kvalitet gjennom systematiske sammenligninger og læring på tvers av kommuner. 2.6 Eierskapsstrategi kommune hadde ved utgangen av eierinteresser i følgende selskaper: Eiendomsforvaltning AS Utvikling AS Produkt AS DI gruppen AS Sentrum AS og Bærum Brannvesen IKS og Bærum Vannverk IKS Bråset bo og omsorgssenter IKS IKA Kongsberg IKS VEAS 100,00 pst 100,00 pst 100,00 pst 20,80 pst 4,00 pst 33,30 pst 50,00 pst 50,00 pst 3,86 pst 8,00 pst Kommunens eierstrategi ble vedtatt i januar. Strategien har blitt fulgt opp med opprettelse av et eget eierutvalg med et aktivt forhold til saker som gjelder selskapene kommunen eier eller har eierandeler i, samt etablering av en egen eierdag der selskapene har presentert seg for kommunestyret. Kommunen har vurdert flere av selskapene nærmere, og har vedtatt å tre ut av IKA Kongsberg IKS. Kommunen har videre hatt særskilt fokus på styring av virksomheten ved Bråset bo- og omsorgssenter IKS, samt økonomien i og Bærum Brannvesen IKS. Vedtektene for DI-Gruppen AS er vedtatt endret. 2.7 Modeller for tjenesteproduksjon, -styring og -eierskap For å møte endrede forutsetninger og sikre effektiv og god tjenesteproduksjon, har kommune i vært opptatt av å utvikle alternative organisasjons-, ledelses- og styringsprosesser. Som en del av arbeidet med revidering av styringssystemet, har Balansert målstyring (BMS) blitt utviklet som et viktig verktøy for å sikre god virksomhetsstyring. Systemet legger blant annet vekt på systematisk oppfølging av resultater over tid, for slik å sikre kontinuerlig læring og forbedring. I tillegg inngår systematisk bruk av nøkkeltall og sammenligning med andre kommuner (benchmarking) som en viktig del av revideringen av styringssystemet. Konkurranseeksponering av tjenester har også vært vurdert. Benchmarking regnes som en mulig måte å konkurranseeksponere kommunal virksomhet på. Virksomheten blir ikke utsatt for konkurranse i et reelt marked, men man skaffer seg i stedet systematisk informasjon om den kommunale tjenesteproduksjonens kvalitet, effektivitet og produktivitet sammenlignet med andre. Dette bidrar til dynamiske aspekter som innovasjon og nytenkning, på samme måte som ved markedsbasert konkurranse. 15

17 Årsrapport kommune I tillegg har kommunen vurdert ulike former for partnerskapsmodeller med næringslivet. Som et samarbeidsprosjekt mellom næringslivet og kommunen, ble det i gjennomført to annonsekampanjer i Budstikka. Den ene kampanjen var knyttet til s mange olje- og gassbedrifter og deres viktige rolle knyttet til verdiskapningen i kommunen. Den andre kampanjen omhandlet landbrukets utfordringer og muligheter. Kommunen og næringslivet samarbeidet om innhold og gjennomføring. 2.8 Lærende organisasjon I november ferdigstilte kommune prosjektet ny arbeidsgiverpolitisk plattform og strategidokumentet kommune mer enn en jobb. Arbeidet med arbeidsgiverpolitisk plattform har vært basert på en involverende prosess som har vært godt forankret på alle nivåer i kommunen. Det har vært samhandling med arbeidstakerorganisasjonene gjennom hele prosessen. kommune har som ambisjon å være en attraktiv arbeidsgiver hvor medarbeiderne opplever arbeidsglede, ansvar og utviklingsmuligheter. Plattformen synliggjør kommunens overordnede strategier for å fremme resultater, organisasjonskultur og omdømme gjennom å utvikle medarbeidernes kompetanse, trivsel og engasjement. Den inneholder kriterier for godt lederskap og felles prinsipper for ledelsesutøvelse i kommune. Arbeidsgiverpolitisk plattform er implementert i kommunens ISOsertifiserte ledelsessystem. Organisasjonen utvikler seg med læring gjennom systemet Dialogen som håndterer kontinuerlige forbedringer. Dette er en del av ISO-systemet og er blitt etterprøvet gjennom interne revisjoner våren og resertifisering utført av Det Norske Veritas høsten. Prosjektet Global Compact videreføres gjennom implementeringen av ny standard for samfunnsansvar (ISO ). Kommunens Fairtrade-satsing innlemmes også i standarden. Standarden for samfunnsansvar ble vedtatt i desember. Ledelsessystemet er blitt videreutviklet maksimalt i sin nåværende form. I forbindelse med arbeidet med ny IKTstrategi og Handlingsprogram , er det besluttet å anskaffe en ny og mer brukervennlig IKT-løsning for ledelsessystemet. 2.9 Kommunikasjon og samfunnskontakt Det ble i startet et arbeid med å utvikle en ny kommunikasjonsstrategi for kommune. Kommunikasjonsstrategien vil inneholde overordnede retningslinjer for kommunens kommunikasjon og trekke opp mål for kommunikasjon på områdene demokrati og medvirkning, tjenester, samfunnsutvikling og medarbeidere. Kommunikasjonsstrategien skal behandles av kommunestyret i mai kommunes hovedkanal for informasjon til innbyggerne er kommunens internettsider. Nettsidene er mye brukt og har over besøkende hver måned. De siste fem årene har kommunen oppnådd seks stjerner i Direktoratet for forvaltning og IKTs (DIFI) årlige kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder, men har gått fra å være beste kommune i 2006 til en delt 45. plass med fire andre kommuner i. Det er satt i gang et prosjekt for å utvikle nye nettsider i Prosjektet vil bygge på en grundig gjennomgang og opprydding i dagens innhold. I prosjektet vil det legges vekt på brukervennlighet, universell utforming og integrering med andre plattformer som løsninger for mobil og sosiale medier. Kommunen har også i dag sider som er tilpasset bruk med mobiltelefon. I løpet av har kommune begynt å prøve ut bruk av sosiale medier i kommunikasjonsarbeidet. Kommunen har egen side på Facebook med drøyt 600 tilhengere. Biblioteket og ungdomsklubben Radar har egne sider. Kommunen tester også ut bruk av 16

18 Årsrapport kommune mikrobloggtjenesten Twitter, og YouTube og Flickr for deling av henholdsvis film og bilder. I Norge har bruken av sosiale medier økt sterkt de siste par årene. I dag bruker rundt 60 prosent av befolkningen sosiale medier hver uke. Trenden er økende, og veksten er sterkest blant de godt voksne. Sosiale medier er en ny måte å bruke internett på som gir større mulighet for samhandling og dialog. Informasjonen blir spredd på en annen og mye bredere måte uten den opprinnelige avsenderens kontroll. Bruk av sosiale medier vil gi endringer i kommunens måte å kommunisere med innbyggerne på. Det vil utarbeides retningslinjer for hvordan kommunen best skal nyttiggjøre seg de sosiale medienes egenart. 17

19 Årsrapport kommune 3 Organisering 3.1 Politisk struktur kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret 47 Formannskap 11 Kontrollutvalg 4 Partssammensatt utvalg Bygningsråd 9 Eldreråd Plan- og næringsutvalg 7 Kommunalt råd for funksjonshemmede Økonomiutvalg 5 Eierutvalg 5 Komité for oppvekst 9 Komitéfor teknikk, kultur og fritid 9 Komité for helse og omsorg 9 Innvandrerråd Landbruksutvalg Foretak og selskaper Kommunestyret (47 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Kommunestyret behandlet til sammen 120 saker i. Ved oppstarten av kommunestyremøtene ble det gjennomført et kulturinnslag. I tillegg ble det gjennomført orienteringer om følgende seks temaer i forbindelse med kommunestyremøtene: Eierdagen, rapport fra ad hoc-utvalget for Spikkestadkorridoren, lokaldemokratiundersøkelsen, klima og miljø, balansert målstyring og nøkkeltall, samt helsereformen. Formannskapet (11 medlemmer) behandler forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er videre ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og utbyggingssaker. Formannskapet er organisert i to underutvalg, økonomiutvalget og plan- og næringsutvalget. Formannskapet behandlet til sammen 218 saker i. I tillegg ble det gjennomført 2 formannskapsseminarer. kommune har videre tre komiteer som er saksforberedende organer for kommunestyret. Komiteene har i utgangspunktet ingen selvstendig avgjørelsesmyndighet, men avgir innstillinger i saker som avgjøres av kommunestyret. Komité Oppvekst behandlet i til sammen 42 saker, komité Helse og omsorg behandlet 24 saker, og komité Teknisk, kultur og fritid behandlet til sammen 34 saker i. 18

20 Årsrapport kommune Kommunen har også en rekke politiske råd og utvalg. Innvandrerrådet ble opprettet som nytt kommunalt råd i mai, og består av tre politikere valgt av kommunestyret og tre representanter fra innvandrerbefolkningen. Rådets hovedformål er å fremme integrering. Innvandrerrådet skal i henhold til sitt mandat være et rådgivende organ for kommunen i saker som har med innvandreres levevilkår å gjøre. Rådet skal blant annet få seg forelagt saker som gjelder levevilkår for flyktninger og innvandrere. 3.2 Administrativ struktur kommune er administrativt organisert i en såkalt to-nivåmodell med to formelle beslutningsnivåer, rådmannen og virksomhetslederne. Rådmann Direktør Oppvekst og utdanning Direktør Helse og sosial Direktør Kultur og teknikk Direktør Strategi og samfunn Økonomisjef HR-sjef Fullmaktsnivå 1 rådmannen 58 virksomheter 6 tjenesteområder Oppvekst 36 Helse og omsorg 12 Kultur, frivillighet og fritid 4 Teknikk og miljø 3 Eiendomsforvaltning 2 Administrasjon og ledelse 1 Fullmaktsnivå 2 58 virksomhetsledere Rådmannen er øverste leder for kommunens administrasjon. Rådmannen leder administrasjonens arbeid med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i et eget reglement for delegering av myndighet fra kommunestyret til rådmannen. I forbindelse med ansettelse av ny rådmann i september 2009 ble det besluttet å styrke rådmannens ledergruppe. I løpet av første halvår ble det ansatt fire nye direktører innenfor fagområdene oppvekst, helse og omsorg, teknisk, kultur og fritid, samt strategi og samfunn. Direktørene har rådmannens fullmakter innenfor sine ansvarsområder. Rådmannens ledergruppe består etter dette av totalt fire direktører, økonomisjef og HR-sjef, i tillegg til rådmannen. Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innenfor rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen gjennom et eget delegasjonsreglement. Dette innebærer at virksomhetslederne har den myndighet som er nødvendig for å sikre enhetenes totale drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Det var i totalt 58 virksomheter i kommune. 3.3 Styringssystem kommunes styringssystem består av et samlet sett av tiltak (styringsdokumenter og 19

21 Årsrapport kommune styringsprosesser) som ledelsen benytter for å styre virksomheten. Styringssystemet skal ivareta både politikernes ansvar for strategisk ledelse, samt administrasjonens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. handlingsprogrammet, skal temameldinger i revidert styringssystem utarbeides hvert fjerde år som innspill til kommuneplanen. Kommunestyret vedtok 22. juni en revidering av styringssystemet i kommune. Revideringen innebærer blant annet at det etableres et fireårshjul som viser når i kommunestyreperioden de ulike planprosessene foregår, og at det sikres en sterkere sammenheng i kommunens plandokumenter fra kommuneplanen til handlingsprogrammet og virksomhetsplanene. Revideringen innebærer også videreutvikling av balansert målstyring som styringsverktøy, herunder utvikling av målekart. Mens temameldinger tidligere ble utarbeidet årlig som innspill til 3.4 Medarbeidere Medarbeiderundersøkelsen kommune gjennomfører årlige medarbeiderundersøkelser som metode for en systematisk kartlegging av arbeidsmiljøet. Gjennom medarbeiderundersøkelsen rettes fokus på viktige arbeidsmiljøspørsmål. Resultatet bidrar til økt kunnskap om medarbeidernes motivasjon, kompetanse, samarbeid og trivsel på arbeidsplassen. Av et utvalg på 3090 medarbeidere, besvarte 2077 undersøkelsen i. Dette tilsvarer en svarprosent på 67 pst. Resultatene er fremstilt i forhold til gjennomsnittet i undersøkelsens svarskala (1-6). Medarbeiderundersøkelsen kommune Adm. og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur og teknikk Arbeidsforhold og oppgaver 4,3 4,5 4,2 4,3 4,3 Innhold i jobben 4,7 4,7 4,7 4,7 4,5 Samarbeid med kollegaer 5,0 4,8 5,0 5,0 4,7 Ledelse 4,6 4,6 4,7 4,7 4,4 Faglig og personlig utvikling 4,4 4,5 4,3 4,3 4,3 Strategi og målsetting 4,5 4,6 4,5 4,4 4,2 Organisasjonskultur 4,6 4,7 4,7 4,5 4,4 Tilfredshet og lojalitet 4,9 4,9 4,9 4,9 4,7 Totalt snitt 4,6 4,7 4,6 4,6 4,4 Medarbeiderundersøkelsen opprettholder jevnt over gode resultater. Størst positiv trend finner vi innenfor tjenesteområde Administrasjon og ledelse og tjenesteområde Helse og omsorg. I likhet med tidligere år opprettholdes en positiv utvikling knyttet til spørsmål om medarbeidernes trivsel og lojalitet til kommunen som arbeidsplass. 20

22 Årsrapport kommune 5,10 5,00 4,90 4,80 4,70 4,60 4,50 4,40 4,30 Glede Stolthet Trivsel 2009 Fortsette i AK Anbefale AK som arbeidsgiver Alt i alt Sykefravær Diagrammet viser utviklingen i sykefraværet i perioden Utvikling i sykefravær Pst 8,3 8,6 8,9 8,0 5,9 6,2 6,3 5,7 2,4 2,4 2,7 2, korttid % langtid % totalt % Kilde: HRM kommunes lønns- og personaldatasystem Sykefraværet i kommune viser en nedgang fra 8,9 pst i 2009 til 8 pst i. Nedgangen innebærer en reduksjon både i korttidsfraværet og langtidsfraværet. Det er nedgang i fraværet både blant kvinner og menn, men en noe sterkere reduksjon blant menn. Slik er det også på landsbasis. Det er reduksjon i alle aldersgrupper, mest blant de aller yngste og de eldste. Det høyeste fraværet er blant kvinner i alderen år. Det svangerskapsrelaterte fraværet kan forklare det meste av dette. Det er nedgangen i sykefraværet i de to store tjenesteområdene oppvekst og helse og omsorg som gir utslag på totaltallene for kommune. Når det gjelder oppvekst, er det en klar reduksjon i sykefraværet i skolene. I barnehagene er imidlertid sykefraværet ganske stabilt og relativt høyt. Det er også et relativt høyt fravær i Eiendomsforvaltningen, mens det laveste fraværet er i teknisk sektor. Diagrammet under viser hvordan sykefraværet i fordeler seg mellom tjenesteområdene. Fordelingen er ganske lik den fordelingen man finner i andre kommuner. 21

23 Årsrapport kommune 12,0 Sykefravær fordelt på tjenesteområder Fravær i prosent 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Adm. og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendomsforvaltning kommune totalt Diagrammet under viser utviklingen i kommune, sammenlignet med utviklingen i hele landet og alle kommuner. 9,0 % Legemeldt sykefravær 3. kv ,5 % 8,0 % 7,5 % 7,0 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % kommune 6,5 % 6,9 % 7,3 % 8,5 % 7,2 % Hele landet 6,1 % 6,0 % 6,1 % 6,9 % 6,1 % Kommunal forvaltning 7,5 % 7,5 % 7,6 % 8,3 % 7,6 % Sykefraværet i kommune ligger med ett unntak under gjennomsnittet for alle kommuner. kommune har i hatt en sterkere reduksjon i fraværet enn kommuner for øvrig. Reduksjonen i kommune ligger tett opp mot snittet for privat sektor som er på 10,6 pst. Medbestemmelse Medbestemmelse er tilpasset kommunens organisering, og i løpet av ble det avholdt åtte medbestemmelsesmøter på rådmannsnivå. På møtene stilte hovedtillitsvalgte for de største organisasjonene, hovedvernombudene, rådmannen og HR-sjefen. I ble funksjonen som hovedvernombud utvidet fra 100 prosent stilling til 140 prosent stilling. I tillegg ble det gjennomført dialogmøter mellom direktører og tillitsvalgte innenfor de ulike tjenesteområdene. På lokalt nivå ble det avholdt minimum seks møter i året mellom den enkelte virksomhetsleder og lokale plasstillitsvalgte. Tabellen viser en oversikt over frikjøp av tillitsvalgte. 22

24 Årsrapport kommune Forbund Delta NSF FO Fagforbundet Utdanningsforbundet MFO HVO Frikjøp 80 pst 40 pst 40 pst 180 pst 180 pst 10 pst 140 pst Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er kommunes øverste samarbeidsorgan med hensyn til arbeidsmiljø, og hadde i totalt seks møter. I AMU stilte foruten rådmannen og HR-sjefen, fire virksomhetsledere fra tjenesteområdene samt hovedvernombudene og hovedtillitsvalgte. Aldersammensetning Gjennomsnittsalderen for ansatte i kommune er 46,11 år. Figuren nedenfor viser antall ansatte i de enkelte aldersgruppene Under 20 år Alderssammensetning ansatte år år år år år år+ Livsfasepolitikk kommune foretok i en revurdering av eksisterende tiltak for ansatte seniorer. Tidligere avtale om redusert arbeidstid med 20 pst uten reduksjon i lønn for aldersgruppen 62 år til 67 år ble avviklet og erstattet med en ny avtale fra 1. juli. Den nye avtalen gir ansatte med 100 prosent stilling mulighet til å redusere arbeidstiden til 90 pst med opprettholdelse av full lønn. De årlige seniorkursene om pensjon for ansatte over 55 år videreføres. I januar var antall inngåtte senioravtaler 115. Dette sank til 70 avtaler i desember. Kostnadene har gått ned fra ca 9 mill kroner til ca 3 mill kroner. Uønsket deltid Fordelingen mellom ansatte som jobber heltid og deltid er tilnærmet uendret fra I medarbeiderundersøkelsen oppgir 28 pst at de har en deltidsstilling. Det har gjennom hele perioden vært rettet fokus i forhold til å tilby ansatte større stillingsstørrelser og lyse ut fulle stillinger der dette er mulig. Medarbeiderundersøkelsen for viser en nedgang i ansatte som oppgir at de ønsker seg større stillingsprosent. 21,8 pst av de som har deltidsstillinger oppgir et ønske om større stilling mot 24 pst i Arbeidet med å redusere antall medarbeidere med uønsket deltid vil fortsette gjennom implementeringen av ny arbeidsgiverpolitisk plattform for perioden Mangfold på ordentlig I gjennomførte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en nasjonal bevisstgjøringskampanje i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) med støtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og EUs PROGRESS program. Kampanjen Mangfold på ordentlig! skal øke norske arbeidsgiveres kunnskap om lovverket og de plikter de har for aktivt å arbeide for likestilling og mot diskriminering. kommune ble plukket ut til å være en fyrtårnsbedrift i dette arbeidet. Ansatte ved tre enheter i kommunen, Hagaløkka skole, Sosialtjenesten og Nesøya og Vendla barnehage, deltok på workshopene som la opp til erfaringsbasert læring hvor deltakerne ble satt inn i ulike situasjoner i en arbeidshverdag der mangfold (ulike kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder) kan by på utfordringer. Årsverksutvikling Årsverksutviklingen fra viser en økning i antall årsverk innenfor de 23

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Årsberetningen 2013 ASKER MULIGHETENES KOMMUNE

Årsberetningen 2013 ASKER MULIGHETENES KOMMUNE Årsberetningen ASKER MULIGHETENES KOMMUNE Innhold ÅRSBERETNINGEN...4 1 Økonomiske resultater... 5 2 Resultater for tjenesteområdene... 7 3 Investeringer... 8 4 Balansen...10 5 Hovedtrekkene i den økonomiske

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Arkivsaksnr.: 14/1667-2 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Årsberetning Kommuneloven Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering 48 Årsregnskapet og årsberetningen Pkt.5 I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn 2013 med barneverntjenesten i Asker kommune Kommunens adresse: Asker kommune Postboks 353 1372 Asker Tidsrom for tilsynet: 29.1.2013 6.8.2013 Kontaktperson

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune ISO 26000 som del av vårt styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Samfunnsansvar er vårt mandat Systematikk og kultur Felles, enhetlig og gjennomgående Lik struktur

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Til behandling : Formannskapet 19.11.2015 Kommunestyret 19.11.2015 Rapporteringsdato: pr. 31.08.2015 Innledning Tertialrapport 2-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Medarbeiderundersøkelsen 2013 Resultater Partssammensatt utvalg 4. mars 2014 Svarprosent 2013: 3 70 inviterete /2 47 svar 2012: 3 337 inviterete /2 369 svar 2013 69 % 2012 71 % 2011 64 % 0 10 20 30 40

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Direktør økonomi Kristine C Hernes Sammen for en levende by Er til stede vil gå

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.06.2015 15/135819 15/137596 Saksbehandler: Viggo Wollum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 10.06.2015

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Dialogprosessen 2015-2019

Dialogprosessen 2015-2019 Dialogprosessen 2015-2019 - brukermedvirkning i Gausdal kommune - en del av styringssystemet I Gausdal kommune ønsker vi å ha en god dialog med innbyggerne og mottakere av kommunens tjenester. Begrepet

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne

Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Tønsberg Dato: 03.05.2016 kl. 16:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/00014 Tilstede: Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne Møtende

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

Kontrollutvalget i Bambie kommune. Postboks 4 3833 BVÄ Tlt35039000. Rapport om revisjon av regnskapet for Bambie kommune for 2014

Kontrollutvalget i Bambie kommune. Postboks 4 3833 BVÄ Tlt35039000. Rapport om revisjon av regnskapet for Bambie kommune for 2014 I TELErVARK KOMMUNEREVISJON IKS Kontrollutvalget i Bambie kommune Hoyedkontor. Postlioks 2805, 3702 Skien Tl:35 917030 Fax:3591 7059 eposc post-tkrtekomrev.no wwwtekomrcvjio Ved Telemark kontrollutvalgssekretariat

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011

Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011 Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011 Gjennomgående målekart Unikt målekart Oppvekst Unikt målekart Helse og omsorg Unikt målekart Kultur, frivillighet og fritid Unikt målekart Teknikk og miljø Unikt

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Måldokument (til formannskapet 28.09.05)

Måldokument (til formannskapet 28.09.05) Levanger kommune Økonomiplan 2006-2009 Måldokument (til formannskapet 28.09.05) SAMFUNN Bruk av naturgass Beredskap for ny utvikling - gass Formidle politisk budskap til kommunens innbyggere Reetablere

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer