Oppvekst og utdanning. Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Trondheim Læring i fellesskap
|
|
- Caroline Holmen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppvekst og utdanning Kvalitetsmelding Grunnskolen i Trondheim 2013 Læring i fellesskap
2 2 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2013 INNHOLD Innhold... 2 Innledning... 3 Strukturkvalitet... 4 Fakta og nøkkeltall... 4 Lærertetthet... 6 Ansattes sykefravær... 7 Skolestruktur og skoleanlegg... 7 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)... 8 Skolefritidsordningen (SFO)... 8 Trondheim kommunale kulturskole... 9 Spesialundervisning... 9 Språklige minoriteter... 9 Kompetanseutvikling Prosesskvalitet Elevundersøkelsen Elevfravær Ungdata- undersøkelsen i Trondheim Foreldreundersøkelsen Overgangen til videregående skole Medarbeiderundersøkelsen Resultatkvalitet Kartleggingsprøver Nasjonale prøver Grunnskolepoeng, standpunkt- og eksamenskarakterer Oppsummering... 35
3 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim INNLEDNING Trondheim kommune gir opplæring ved 52 grunnskoler; 34 barneskoler, 7 kombinerte skoler og 11 ungdomsskoler. I tillegg gis det grunnskoleopplæring ved Lianvatnet skole (skoleavdelingen ved BUP- klinikk) og Skolen St. Olavs hospital, samt at Dagskolen bistår skoler i forhold til elever med utfordrende elevatferd, samspillvansker og store motivasjonsvansker. Skoleåret er det elever og lærere i den offentlige grunnskolen i Trondheim kommune. Skoler med barnetrinn har skolefritidsordning (SFO) og tilbyr gratis leksehjelp til alle elever på trinn. Tre barneskoler og to ungdomsskoler har mottaksgrupper for nyankomne minoritetsspråklige elever. Trondheim kommunale kulturskole (TKK) tilbyr opplæring innenfor musikk, teater, visuelle kunstfag, sirkus og dans, både i egne lokaler og ved de fleste grunnskoler. Opplæringslovas Ansvarsomfang fastslår at det årlig skal utarbeides en rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Lovkravet sammenfaller med bystyrets vedtak i sak 194/02 om at rådmannen årlig skal rapportere funn fra ulike undersøkelser på skoleområdet. Kvalitetsmelding for grunnskolen 2013 oppsummerer tilstanden i Trondheims offentlige grunnskole i Meldingen gir skoleeier (bystyret) et bredt grunnlag for diskusjoner om tilstanden i grunnskoleopplæringen i Trondheim. Rådmannen legger meldingen til grunn for sitt arbeid med handlings- og økonomiplan for og budsjett Meldingen er delt i tre hoveddeler: Strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Byåsen skole 150 år i 2013.
4 4 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2013 STRUKTURKVALITET Strukturkvalitet beskriver virksomhetenes rammebetingelser og ressursbruk i bred forstand. Tallene bygger på skolenes årlige rapportering i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) per 1. oktober. Fakta og nøkkeltall Under presenteres et utvalg av fakta og nøkkeltall om den offentlige grunnskolen i Trondheim. Tabell 1: Fakta for den offentlige grunnskolen i Trondheim (Kilde: GSI) Antall elever Antall skoler Antall lærere Sum beregnede årsverk til undervisning Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Antall assistentårsverk i undervisningen Etter en periode med elevtallsnedgang, har elevtallet økt de siste fire årene. Veksten startet på barnetrinnet og vil etter hvert spre seg til ungdomstrinnet. Elevtallsveksten gir kommunen utfordringer i forhold til investeringer, driftsmidler og rekruttering av nye lærere. Prognosen T2014_01_06 er korrigert for befolkningstall og anslår at det skoleåret vil være elever i grunnskolealder i Trondheim kommune, på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Dette er en nedjustering på nærmere 900 elever fra 2011, først og fremst på grunn av reduserte fødselstall fra prosent av elevene i prognosen forventes å gå i private skoler. Antallet lærere har økt noe mer enn antallet elever. Dette skyldes den lokalt vedtatte styrkingen av lærertettheten på 1. trinn, samt den statlige forsøksordningen der kommunene kan søke om midler til økt lærertetthet på ungdomstrinnet: Her fikk Trondheim kommune tildelt 23 lærerårsverk. Antall lærere med kontaktlærerfunksjon er samtidig økt med 45 det siste året. Hver kontaktlærer var dermed kontaktlærer for i gjennomsnitt 16,3 elever, en reduksjon på 0,6 elever det siste året. Antallet assistentårsverk i undervisningen økte med 14 i Assistenter er til stede i undervisningen, men har ikke selvstendig undervisningsansvar. Trondheim hadde 12,7 assistentårsverk i skolen per 100 lærerårsverk, mens gjennomsnittet i ASSS- kommunene 1 er 13,3. Tabell 2: Andelen barn i private grunnskoler i Trondheim (Kilde: KOSTRA 2 /GSI) Antall innbyggere 6-15 år i Trondheim kommune (folkeregistrert per 1.1.) Antall elever i åtte private grunnskoler i Trondheim Andel elever i åtte private grunnskoler av antall innbyggere 6-15 år i Trondheim, i prosent 4,8 5,0 5,1 5,0 4,9 1 ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner og er et samarbeid mellom de 10 største kommunene i landet: Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata. Alle ASSS- gjennomsnittene i kapitlet Strukturkvalitet er veide gjennomsnitt der Trondheim og Oslo er unntatt. 2 KOSTRA- tallene bygger på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars, og kan derfor være heftet med feil. Dette skyldes at kommunene, før publiseringen av opprettede tall 15. juni, har anledning til å rette feil og mangler i sine data, samt at SSB gjennomfører kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet.
5 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim Etter at antall elever i private grunnskoler i Trondheim har økt i flere år, gikk antallet i 2013 ned for andre året på rad. Elevtallet i åtte privatskoler i Trondheim kommune tilsvarer nå 4,9 prosent av kommunens innbyggere i aldersgruppen 6-15 år. Andelen er 4,1 prosent på barnetrinnet og 6,9 prosent på ungdomstrinnet. Omlag 10 prosent av elevene i private skoler er bosatt i andre kommuner enn Trondheim. Tabell 3: Nøkkeltall 2013 Trondheim kommune og ASSS (Kilde: KOSTRA) Trondheim ASSS Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og spesialundervisning per elev Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 8,0 7,5 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt, prosent 16,8 16,9 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, prosent 5,6 8,4 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring, prosent 4,9 5,0 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO, prosent 77,7 68,6 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Andel elever i kommunens musikk- og kulturskole av antall barn 6-15 år, prosent 15,3 11,3 Tabell 3 sammenligner utvalgte nøkkeltall i Trondheim kommune med gjennomsnittet for ASSS- kommunene. Trondheim kommunes netto driftsutgifter til grunnskole per elev har økt med om lag kroner det siste året. I ASSS- kommunene er økningen om lag kroner. For Trondheim er dette en reell nedgang på 0,3 prosent når vi korrigerer for prisutviklingen. For ASSS- kommunene er det en reell økning på 1,6 prosent. Forskjellen mellom Trondheim og ASSS- kommunene har dermed økt og er nå kroner per elev. Trondheim kommune brukte dermed 71 millioner kroner mindre til grunnskole enn tilfellet ville vært med driftsutgifter per elev som ASSS- kommunene. Forskjellen var 41 millioner i Andelen elever som får spesialundervisning er nå høyere enn ASSS- gjennomsnittet. Andelen har økt med 1,1 prosentpoeng i Trondheim kommune og 0,1 prosentpoeng i ASSS- kommunene. I Trondheim har andelen elever som får spesialundervisning økt fra 3,7 prosent i 2006 til 8,0 prosent i Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt har det siste året økt med 0,6 prosentpoeng i Trondheim kommune, mens den har gått ned med 0,3 prosentpoeng i ASSS- kommunene.
6 6 Kvalitetsmeldingfor grunnskoleni Trondheim2013 Trondheimhadde10,7prosentinnvandrerei aldersgruppa0-16 år i 2012,mensASSS- kommunenehadde 17,1prosent.Det er derfor naturligat andeleneleversomfår særskiltnorskopplæringer noe lavereenn gjennomsnitteti ASSS- kommunene.samtidiger andelenmorsmålsopplæringrelativt høyi Trondheim. Trondheimskillersegfortsatt fra ASSS- kommunenemed en høyeredekningsgradi kommunalsfo. Kulturskolenog kulturskoletilbudethar vært en prioritert satsingover år. Trondheim brukermer per ordinærelevi musikk- og kulturskolenenn de andreasss- kommuneneog har en høyere dekningsgrad. Lærertetthet Opplæringslovens 8-2 fastslårat klassene,basisgruppeneog gruppeneskalværepedagogiskog trygghetsmessigforsvarlig.størrelsenpå undervisningsgruppenebeskrivesvedhjelp av to størrelser:lærertetthet og lærertetthet i ordinærundervisning. Figur1: Utviklingeni Lærertetthet fordelt på hovedtrinn (Kilde:KOSTRA) Lærertetthetinkluderertimer til spesialundervisningog særskiltnorskopplæring.figur1 viserlærertettheten påde tre hovedtrinneneogsamletfor trinn 3. Lærertetthetener styrketpåalletre hovedtrinn det sisteåret. Styrkingenhar vært spesieltstor på mellom- og ungdomstrinnet. Tabell4: Gjennomsnittliggruppestørrelsei Trondheimkommuneog i ASSS(Kilde:KOSTRA) Trondheim ASSS Gjennomsnittliggruppestørrelse,1.-4.årstrinn 14,7 14,9 Gjennomsnittliggruppestørrelse,5.-7.årstrinn 14,5 14,7 Gjennomsnittliggruppestørrelse,8.-10.årstrinn 15,2 15,9 Gjennomsnittliggruppestørrelse,1.-10.årstrinn 14,8 15,1 Tabellenovenforviserat lærernei trondheimsskolengjennomsnittlig har ansvarfor 0,3færre eleverenn lærernei ASSS- kommunene. 3 KOSTRAs tall byggerpå GSI- rapporteringenper 1. oktober.talleneinkluderer,i tilleggtil Trondheimkommunes52 ordinæregrunnskoler,ogsålianvatnetskole,skolenstolavshospitalog Ungdomsenheten.
7 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim Tabell 5: Utviklingen i lærertetthet i ordinær undervisning trondheimsskolen (Kilde: GSI) Lærertetthet i ordinær undervisning 18,7 18,4 18,4 18,7 18,2 Lærertetthet i ordinær undervisning utelater timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring (lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter). Tabell 5 viser utviklingen de siste fem årene, og det framgår at lærertettheten i ordinær undervisning er styrket betydelig det siste året. Tettheten er en halv elev per lærer bedre i Trondheim enn i de øvrige ASSS- kommunene. På grunn av måten det skal rapporteres i GSI, er det ikke mulig å vise forskjeller mellom småskolen, mellom- og ungdomstrinnet. Ansattes sykefravær Det arbeides systematisk med å redusere sykefraværet i Trondheim kommune, blant annet gjennom mål i enhetsavtalene. Gjennom Arbeidsmiljøenhetens satsing Helsefremmende Trondheim rettes innsatsen mot de enhetene i Trondheim kommune som har det høyeste sykefraværet. Tabell 6: Utviklingen i sykefravær for ansatte i Trondheim kommune skoler og totalt Skoler 8,7 % 7,6 % 8,2 % 7,4 % 7,2 % Totalt i Trondheim kommune 10,7 % 9,9 % 9,9 % 9,5 % 9,6 % Det arbeides systematisk med å redusere sykefraværet i Trondheim kommune, blant annet gjennom mål i enhetsavtalene. Gjennom Arbeidsmiljøenhetens satsing Helsefremmende Trondheim rettes innsatsen mot de enhetene i Trondheim kommune som har det høyeste sykefraværet. Det arbeides systematisk med å redusere sykefraværet i Trondheim kommune, blant annet gjennom mål i enhetsavtalene. Gjennom Arbeidsmiljøenhetens satsing Helsefremmende Trondheim rettes innsatsen mot de enhetene i Trondheim kommune som har det høyeste sykefraværet. Tabell 6 viser at sykefraværet i skolene gikk ytterligere ned fra 7,4 prosent i 2012 til 7,2 prosent i Sykefraværet var 2,4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet totalt i Trondheim kommune. Skolestruktur og skoleanlegg Trondheim kommune vokser og elevtallet øker. Parallelt med at kommunen må ha en høy utnyttelse av og ta vare på eksisterende skoleanlegg, må samtidig kapasiteten økes i noen deler av byen. Stor utbygging med tilhørende elevtallsvekst, spesielt i øst, har for eksempel gitt store kapasitetsutfordringer i Ranheim skolekrets. Det er i 2013 arbeidet med framdrift på de to nybyggprosjektene Spongdal skole og Åsveien skole. Spongdal forventes ferdigstilt til skolestart 2014, mens Åsveien ferdigstilles i mars Åsveien skole bygges som en barneskole med 90 elever per trinn. I tillegg bygges det et ressurssenter for elever med diagnoser innenfor autismespekteret. Ved Bispehaugen skole er rehabilitering av tekniske anlegg og noe ombygging knyttet til bedret funksjonalitet igangsatt, det er gjennomført planlegging og konkurranse for utvidelse av Brundalen skole, samt at bystyret har vedtatt å bygge en ny barneskole for 630 elever på Lade skoles tomt. Av rammen til mindre investeringer er det gjennomført tiltak på flere skoler. Fra Åsveien skole er det flyttet fire paviljonger; to til Charlottenlund barneskole, en til Brundalen og en til Nypvang. Paviljongene skal dekke elevtallsveksten på disse skolene. 4
8 8 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2013 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Investeringsmidlene for IKT i 2013 er i hovedsak brukt til utskifting av gamle PC-er og innkjøp av nye interaktive tavler. De interaktive tavlene ble anskaffet i hovedsak gjennom øremerkede politiske bevilgninger. Rådmannen har videreført tildeling av bærbar PC til nytilsatte lærere. I tillegg til Rådmannens investeringer bruker noen skoler egne budsjettmidler til investeringer i IKT- utstyr. I hovedsak kjøpes PC-er, nettbrett og smartboards. Bruken av læringsplattformen itslearning fortsetter å øke. Fra 2012 til 2013 har antall innlogginger i itslearning økt med over 17 prosent. Likevel varierer fortsatt bruken av itslearning mye, både mellom skolene og internt på enkelte skoler. Skolefritidsordningen (SFO) I Trondheim kommune har andelen av trinnelever som går i SFO, vært høy igjennom flere år. I 2013 var 80 prosent av kommunens innbyggere i alderen 6-9 år i kommunal eller privat SFO. 58 prosent av elevene i kommunal SFO har full plass. Alle SFO- lederne og 61 prosent av de øvrige tilsatte har relevant utdanning. Foreldrene uttrykker tilfredshet med SFO- tilbudet. Selv om det er store variasjoner i hvilke tilbud de ulike SFO- ene gir, tyder dette på at skolene lykkes å gi elevene et godt tilbud. Dette kan skyldes satsingen på å utvikle kompetente medarbeidere gjennom systematisk arbeid med nettverk som gir faglig løft, motivasjon for endring og erfaringsutveksling skolene imellom. Sentralt i nettverksarbeidet står «Hele barnet,
9 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim hele dagen», relasjonsbygging og barns medvirkning. Alle byens SFO- er samarbeider også om Barnas Olavsfestdag. Trondheim kommunale kulturskole Antall elevplasser i kulturskolen har i 2013 økt med 56 plasser. Det var høsten elevplasser fordelt på elever. Økningen av antall elevplasser på scenekunstfag og visuelle kunstfag har fortsatt også i Interessen for kulturskoleplass er fortsatt stor og elever står våren 2014 på venteliste. 485 av disse har plass fra før. Flere års arbeid for å øke den sosiale utjevningen i elevmassen samt en prioritering av innsatsen mot skoler og områder av byen med lav rekruttering, viser at tendensen med økt deltakelse har fortsatt også i «Døråpner»- prosjektet som ble igangsatt på Kattem, Kolstad, Saupstad og Romolslia skoler i og videreført i har gitt alle elevene på ett trinn hvert år (i alt 132 elever pr år) et lavterskeltilbud innen fire kulturskoledisipliner. Da prosjektet startet i 2011, var det til sammen 21 elever fra disse skolene som var kulturskoleelever. I 2013 er antallet økt til 66 kulturskoleelever fra de samme skolene. Økningen er særlig merkbar på Kolstad skole hvor kulturskolelærere jobber i team med grunnskolelærere i ordinær skoletid, og fortsetter med kulturskoleundervisning på ettermiddagstid ved samme skole. Spesialundervisning Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning. Dette er en mer omfattende form for tilpasset opplæring som det er knyttet enkeltvedtak til. Tabell 7: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning fordelt på hovedtrinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 3,9 4,3 4,1 4,5 5,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 6,0 6,3 7,6 7,6 9,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 7,2 8,3 9,1 9,5 10,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, totalt 5,5 6,1 6,6 6,9 8,0 Tabell 7 viser at andelen elever som får spesialundervisning fortsetter å øke og var 8,0 prosent høsten Det betyr at elever har vedtak om spesialundervisning, en økning på 211 elever fra Andelen elever er lavest på trinn med 5,3 prosent, stiger på trinn til 9,4 prosent, og er høyest på trinn med 10,5 prosent. Veksten skyldes først og fremst en økning i antall elever med behov for relativt få timer spesialundervisning. Cirka 70 prosent av elevene med enkeltvedtak er gutter. 26 prosent av elevene som får spesialundervisning får denne hovedsakelig i (den ordinære) klassen, mens 13 prosent får den hovedsakelig alene. De øvrige får spesialundervisning i større eller mindre grupper. Trondheim kommune arbeider for å inkludere flest mulig av elevene med behov for spesialundervisning i nærskolene, men at barn og unge med store bistandsbehov kan søkes inn ved byomfattende spesialtilbud når foreldre ønsker det. 83 elever er i en slik fast organisert avdeling for spesialundervisning. 334 elever har så store og omfattende behov for bistand og hjelp, at skolene tildeles en tilleggsressurs. Dette antallet har vært relativt stabilt de siste årene. 78 prosent av elevene med spesialundervisning får dermed hele sin opplæring, inkludert spesialundervisningen, finansiert innenfor den ordinære budsjettildelingen til skolene. Språklige minoriteter Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring inntil de har gode nok ferdigheter i norsk til å følge den ordinære undervisningen. Elevene tilbys særskilt norskopplæring, eventuelt også morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Elevene kartlegges kontinuerlig for å vurdere om de har gode nok ferdigheter i norsk. Når ferdighetene er tilstrekkelige, faller retten til særskilt språkopplæring bort.
10 10 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2013 I Trondheim kommune tilbys nyankomne, minoritetsspråklige elever plass ved en av 5 mottaksskoler: Kattem, Saupstad og Ila på barnetrinnet og Huseby og Rosenborg på ungdomstrinnet. Elevene tilbys i utgangspunktet inntil ett år i mottak, men etter søknad kan det i unntakstilfeller innvilges et ekstra år i mottak. Når elevene er ferdige i mottak, overføres de til sin nærskole. Her får de særskilt norskopplæring fram til norskferdighetene er tilstrekkelige. Tabell 8: Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever (Kilde: GSI) Antall elever som får særskilt norskopplæring Antall elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring/tilrettelagt opplæring Antall elever som hovedsaklig får undervisning i egne undervisningsgrupper Tabell 8 viser at antall elever som får særskilt norskopplæring har økt de siste to årene elever tilsvarer 5,3 prosent av elevene i trondheimsskolen, en marginal økning fra 2012 på 0,1 prosentprosent. 298 elever får morsmålsopplæring, 464 elever får tospråklig fagopplæring, mens 147 elever får tilrettelagt opplæring jf. opplæringsloven 2-8. Dette utgjør totalt 909 elever. Det har det siste året vært en nedgang i antall elever som får morsmålsopplæring og tilrettelagt opplæring, mens det har vært en økning på 84 elever som får tospråklig fagopplæring. I 2010 fikk 257 elever tospråklig fagopplæring. Antall elever i mottak er redusert fra 161 elever i 2012 til 135 elever per 1. oktober Kapasiteten på barnetrinnet er fortsatt presset, men presset er mindre enn det var i Behovet for økning av kapasiteten i mottak er fortsatt størst på barnetrinnet i Østbyen og det vurderes å opprette et nytt mottak i tilknytning til nye Lade barneskole når denne bygges. Kompetanseutvikling Skolene kartlegger årlig kompetansebehovet som grunnlag for nytilsettinger, søknad om støtte til videreutdanning og deltakelse i etterutdanningstiltak. På bakgrunn av slike oversikter melder rådmannen behov for etter- og videreutdanningstiltak til høgskole- og universitetssystemet og påvirker slik de statlige prioriteringene. Behovene for fagkompetanse er i grove trekk som beskrevet i fjorårets melding. Høsten 2013 startet 94 lærere på videreutdanning innenfor den statlige satsingen Kompetanse for kvalitet. De fleste utdanner seg innenfor lesing og matematikk. I tillegg prioriteres engelsk, rådgiving, spesialpedagogikk, skolebibliotek og veiledning. Skolene tilsetter nye lærere for å dekke frikjøp av de som deltar. 6 personer deltar på rektorutdanning, 3 på rektorskolen og 3 på master i skoleledelse. Trondheim kommune har også i 2013 prioritert etterutdanning av lærere innenfor læringsmiljø, vurdering for læring, grunnleggende ferdigheter og realfag. 18 skoler har deltatt i kurs og veiledningstilbud knyttet til satsingen på å etablere realfagsrom på alle skoler. De siste 14 skolene får dette tilbudet i Dette er en videreføring av en mangeårig satsing på kvalitetsutvikling i trondheimsskolen. Arbeidet med å utvikle et læringssenter startet høsten 2013, og et forprosjekt går ut Nasjonale prosjekter Trondheimsskolen deltar i en rekke nasjonale prosjekter: Ungdomstrinn i utvikling, Vurdering for læring, Lektor II- prosjektet (andre yrkesgrupper inn i skolen), Arbeidslivsfag (et mer praktisk ungdomstrinn), og Bedre læringsmiljø. Ny giv ble avsluttet i 2013, og satsingen videreføres i Ungdomstrinn i utvikling. LOSprosjektet, der man har arbeidet for å redusere antall elever med omfattende fravær og lite motivasjon for skole, avsluttes våren Det er viktig å spre kompetansen fra disse prosjektene til de skolene som ikke deltar i prosjektene, og like viktig å dele kompetanse internt på skolene. Det nasjonale prosjektet Ny Giv startet våren 2011 og sju trondheimsskoler var med fra starten. Prosjektet var treårig og hensikten var å bidra til økt gjennomføringsgrad i videregående opplæring. De 10 prosent svakest presterende elevene fikk intensiv hjelp i grunnleggende ferdigheter i norsk og regning, andre
11 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim halvdel av 10. trinn. Alle skoler med ungdomstrinn har deltatt. Erfaringene er at elevene opplever større grad av mestring og motivasjon, mens lærerne har fått god skolering i forhold til å gi denne elevgruppen et faglig, tilpasset skoletilbud. I samarbeid med STFK ble det etablert et spredningsnettverk der 11 skoler deltok fram til høsten Ny Giv ble høsten 2013 faset inn i ungdomstrinnsatsingen. Seks skoler deltar i pulje 1 av Utdanningsdirektoratets nasjonale satsing på skolebasert utvikling på ungdomstrinnet (SKU). I SKU tilbys skoler med ungdomstrinn tre semester med støtte fra universitet eller høyskolesektor. I 2013 har det fortsatt vært en sterk satsing på å få valgfag på plass. Alle skoler med ungdomstrinn tilbyr minst tre valgfag, og alle skoler tilbyr minst ett av valgfagene; Teknologi i praksis, Forskning i praksis eller Produksjon av varer og tjenester. Det er etablert nettverk mellom skolene for å utvikle innhold i fagene. Denne satsingen prioriteres fortsatt. Samarbeidet mellom Trondheim kommune og universitets- og høgskolesektoren i regionen er styrket de siste årene. Siden høsten 2011 er alle trondheimsskolene praksisskoler for studenter under utdanning. Rådmannen erfarer at slikt samarbeid er viktig for forsknings- og utviklingsarbeidet i trondheimsskolen, men ser at skolenes kapasitet i forhold til å tilby gode praksisplasser må vies egen oppmerksomhet framover. Dette skyldes at lærerutdanningene er endret. Samtidig med at antall uker i praksis har økt, er også studenttallet på vei oppover. Forskningsbaserte forebyggende programmer har ikke fått svar fra Dagskolen Siden 2006 har 12 skoler i Trondheim deltatt i det forebyggende programmet «LP-modellen». LPprogrammet for Trondheimsskolene var styrt av StatPed fram til Siden har programmet vært underlagt Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning (Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger), hvor Lillegården kompetansesenter i Vestfold nå har ansvaret for implementering av LP-programmet for alle skoler i landet. I samme tidsperiode har 24 trondheimsskoler startet implementering av Læringsmiljøsenterets Respektprogram. Dette inkluderer tre skoler som startet den toårige implementeringen høsten 2013 (Nypvang, Saupstad og Vikåsen) og tre skoler som startet høsten 2012 (Byåsen, Tonstad og Åsveien). Begge programmene er brede, forskningsbaserte programmer som har påvist effekt på elevenes læringsmiljø og er innrettet mot utvikling av lærernes kompetanse. Alle ansatte på de 36 skolene har vært gjennom skolering i klasseledelse og arbeid med elevatferd. Skolene melder behov for videre oppfølging etter at programmene er ferdige Etterutdanning i lesing og skriving I samarbeid med Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning tilbyr Trondheim kommune etterutdanning i lesing og skriving for lærere som underviser på trinn. I skoleåret deltok 8 skoler i dette samarbeidet. Målet med satsingen er at lærerne skal bli bedre lese- og skrivelærere. Gjennom denne etterutdanningen skal lærerne bli i stand til å: forstå at elevene har et behov for kontinuerlig utvikling av lese- og skrivekompetanse anvende et mangfold av lesestrategier, skrivestrategier og læringsstrategier forstå at lesing og skriving fungerer støttende i forhold til hverandre og fungerer læringsfremmende på ulike måter og i ulike fag forstå hvordan det faglige arbeidet på trinn forutsetter hensiktsmessige lese- og skriveaktiviteter kunne undervise i de grunnleggende ferdighetene i alle fag og at det skal være en progresjon i utviklingen bedre kunne ivareta svake lesere og skrivere sine behov i undervisningen i ulike fag Etterutdanningstilbudet består av 6 kursdager à 3 timer. På kurset får lærerne tildelt lekser som skal munne ut i et undervisningsopplegg. Dette er utgangspunkt for demonstrasjonsundervisning med veiledning som gjennomføres mellom kursdagene. Dette tilbudet videreføres i 2014.
12 12 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2013 PROSESSKVALITET Prosesskvalitet omfatter læringsmiljø, opplæringens innhold, metodisk tilnærming, rutiner og retningslinjer, samt lærernes anvendelse av egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet. Prosesskvalitet vurderes gjennom ulike undersøkelser. Mest sentral blant disse er Elevundersøkelsen. I tillegg gjennomfører Trondheim kommune Utdanningsdirektoratets Foreldreundersøkelse på 2., 5. og 10. trinn annet hvert år i oddetallsår, og den kommunale Medarbeiderundersøkelsen annet hvert år i partallsår. Skolene gjennomfører også egne, lokale undersøkelser som en del av skolenes kvalitetssikring av tjenestetilbudet og ledd i den skolebaserte vurderingen. Resultatene rapporteres derfor ikke i Kvalitetsmeldingen. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nasjonal, nettbasert undersøkelse som gjennomføres i regi av Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen gjennomføres for at elever skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Resultatene benyttes av skoler, skoleeiere og den statlige utdanningsadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Resultater for kommuner og enkeltskoler presenteres på Det er svært strenge regler for visning av resultater fra undersøkelsene både til skolene selv, skoleeierne og de statlige utdanningsmyndighetene. Dette er gjort for å redusere faren for indirekte gjenkjenning av personer som har svart. Den obligatoriske gjennomføringen av elevundersøkelsen er flyttet til høstsemesteret. Dette gir skolene bedre mulighet til å følge opp resultatene for elevene som har svart. Samtidig er spørsmålene revidert og undersøkelsen er oppdatert på forskning om elevenes læringsmiljø.
13 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim Det er det gjort endringer i hvilke indikatorer og indekser som blir publisert på Skoleporten. Skalaen går fra 1-5 der 5 er best, unntatt for mobbing der 1 er best. Revideringen gjør en direkte sammenligning med tidligere tall vanskelig. Tabell 9: Elevundersøkelsen 7. trinn Trondheim kommune (Kilde: Skoleporten) Trivsel 4,2 4,3 4,3 4,3* 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 Støtte hjemmefra 4,3 Faglig utfordring 4,0* 3,8 Vurdering for læring 3,8 Læringskultur 3,8 Mestring 4,1 Motivasjon 3,6 3,8 3,9 3,8* 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,7 Felles regler 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,4 1,4 1,4* 1,2 * Revideringen gjør en direkte sammenligning mellom tallene for 2013 og tidligere tall vanskelig. Det mest gledelige ved elevundersøkelsen på 7. trinn er at færre elever melder at de er blitt mobbet på skolen. Tabell 9 viser videre at de fleste elevene trives, opplever støtte fra lærerne og hjemmefra, opplever at skolen har felles regler og at relativt få opplever krenkelser. Sammenlignet med resultatene nasjonalt, gjør trondheimsskolene det bedre på tre indekser (mestring, motivasjon og mobbing på skolen) og dårligere på én (faglig utfordring). De øvrige resultatene er som nasjonalt. Tabell 10: Elevundersøkelsen 10. trinn Trondheim kommune (Kilde: Skoleporten) Trivsel 4,1 4,2 4,1 4,1* 4,2 Støtte fra lærerne 3,9 Støtte hjemmefra 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,2 4,1 4,1* 4,1 Vurdering for læring 3,2 Læringskultur 3,4 Mestring 3,9 Motivasjon 3,4 3,4 3,5 3,4* 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,1 Felles regler 3,8 Mobbing på skolen 1,4 1,4 1,5 1,4* 1,3 Utdanning og yrkesveiledning 3,7 * Revideringen gjør en direkte sammenligning mellom tallene for 2013 og tidligere tall vanskelig. Tabell 10 viser at det er til dels betydelige endringer fra 7. til 10. trinn. Generelt synes det å være slik at elevene på 7. trinn er gjennomgående mer tilfredse enn elevene på 10. trinn. Forskjellen er størst når det gjelder vurdering for læring og elevdemokrati og medvirkning. Tabellen viser videre at færre elever også på 10. trinn melder at de mobbes, og at elevene på 10. trinn trives godt, opplever å få faglige utfordringer, samt at relativt få opplever krenkelser. Elevene var under middels fornøyde med vurdering for læring, læringskultur og elevdemokrati og medvirkning. Sammenlignet med resultatene nasjonalt, gjør trondheimsskolene det dårligere på én indeks (elevdemokrati og medvirkning) og likt på resten.
14 14 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2013 Tabell 11: Elevundersøkelsen sammenligning mellom gutter og jenter på 7. og 10. trinn (Kilde: Skoleporten) 7. trinn 10. trinn Gutter Jenter Gutter Jenter Trivsel 4,4 4,4 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 4,3 4,3 3,9 3,8 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 3,9 3,9 Faglig utfordring 3,8 3,9 4,0 4,1 Vurdering for læring 3,9 3,7 3,3 3,0 Læringskultur 3,8 3,8 3,4 3,4 Mestring 4,1 4,1 4,0 3,9 Motivasjon 3,9 4,1 3,5 3,6 Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,7 3,1 3,2 Felles regler 4,2 4,3 3,8 3,8 Mobbing på skolen 1,2 1,3 1,3 1,3 Utdanning og yrkesveiledning 3,8 3,6 Tabell 11 viser relativt små forskjeller mellom gutter og jenter på de ulike indeksene. På 7. trinn er forskjellene en tidel eller mindre på alle indeksene unntatt at guttene er mer fornøyde med vurdering for læring og at jentene er mer motiverte. På 10. trinn er forskjellene en tidel eller mindre på alle indeksene unntatt vurdering for læring og utdanning og yrkesveiledning. På begge disse indeksene er guttene mer fornøyde enn jentene. Mobbing De nasjonale tallene viser at andelen elever som rapporterer om mobbing i 2013 er betydelig lavere enn i Omfanget av mobbing i skolen har vært stabilt på nasjonalt nivå i perioden 2007 til Fra 2012 til 2013 er nedgangen nasjonalt signifikant. Nedgangen skyldes trolig flere forhold, og revideringen gjør det vanskelig å si om nedgangen er reell. Blant annet kan nye spørsmål om ulike former for krenkelser ha påvirket elevenes forståelse av spørsmålet om mobbing.
15 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim Nedgangen i mobbing har vært større i Trondheim enn nasjonalt og relativt få elever oppga i 2013 at de ble mobbet to eller tre ganger i måneden eller oftere. Antall elever som opplever dette er redusert fra 128 til 71 elever på 7. trinn og fra 128 til 94 på 10. trinn sammenlignet med våren Henholdsvis 4,1 på 7. trinn og 5,6 prosent på 10. trinn oppga at de ble mobbet på skolen to eller tre ganger i måneden eller oftere. Resultatet var henholdsvis 3,7 prosentpoeng og 2,5 prosentpoeng bedre enn i På 7. trinn varierte skolene mellom 1,0 (Bratsberg) og 1,7 (Bispehaugen), og på 10. trinn mellom 1,1 (Hoeggen og Spongdal) og 1,5 (Flatåsen, Rosten og Sunnland). Dette er mindre spredning enn i 2012 da skolene med dårligst skåre på mobbing hadde 1,8 på 7. trinn og 2,2 på 10. trinn. Andelen gutter som oppga at de ble mobbet på skolen to eller tre ganger i måneden eller oftere er redusert med 5,0 prosentpoeng på 7. trinn og 6,4 prosentpoeng på 10. trinn. For jentene er det på 7. trinn en reduksjon på 2,7 prosentpoeng, mens det på 10. trinn er det en økning på 0,8 prosentpoeng. Dette innebærer at kjønnsforskjellen samlet sett er mindre i 2013 enn den var i Tabell 12: Hvem som mobber to eller tre ganger i måneden eller oftere 7. trinn (Kilde: Elevundersøkelsen) Gutter Jenter Totalt Elever i gruppa/klassen 3,8 5,1 4,5 Andre elever på skolen 3,1 1,7 2,4 En eller flere lærere * * * Andre voksne på skolen * * * * Resultatet er prikket av Elevundersøkelsen. På spørsmål om hvem som mobber på 7. trinn, viser tabellen ovenfor at flest oppgir at det er elever i gruppa/klassen som mobber. Det er flere jenter enn gutter som oppgir dette. Det er omtrent halvparten så mange som oppgir at andre elever på skolen mobber. Dobbelt så mange gutter som jenter oppgir dette. Endringene fra 2012 er positive for guttene og jentene på begge spørsmålene. Det er så få som oppgir at lærere eller andre voksne mobber at resultatene er prikket. Tabell 13: Hvem som mobber to eller tre ganger i måneden eller oftere 10. trinn (Kilde: Elevundersøkelsen) Gutter Jenter Totalt Elever i gruppa/klassen 3,9 6,4 5,3 Andre elever på skolen 3,4 5,6 4,5 En eller flere lærere 5,0 3,7 4,5 Andre voksne på skolen 4,6 3,1 4,0 Tabell 13 viser at det er en økning fra 7. til 10. trinn når det gjelder alle tre spørsmålene. Økningen er minst når det gjelder elever i gruppa/klassen. Videre viser tabellen at det er flere gutter som oppgir at lærere eller andre voksne mobber, mens det er noen flere jenter som oppgir at elever i gruppa/klassen eller andre elever på skolen mobber. Nedgangen er betydelig når det gjelder guttene på 10. trinn på alle fire spørsmålene. I gjennomsnitt er andelene halvert sammenlignet med Det er en økning i andelen jenter som oppgir at elever i gruppa/klassen eller andre elever på skolen mobber, mens andelen er uendret på de to andre spørsmålene. Krenkelser I Elevundersøkelsen 2013 har elevene for første gang svart på spørsmål om ulike former for krenkelser. Det ble også stilt spørsmål om hvem som krenket, hvor det skjedde og om skolen hadde gjort noe som hjalp eleven. Under presenteres andelen gutter, jenter og totalt som er utsatt for de ulike typer krenkelser to eller tre ganger i måneden eller oftere. Resultatene nasjonalt viser at verbale krenkelser og utestengning er mest utbredt, og bildet i Trondheim er det samme.
16 16 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2013 Tabell 14: Hvor ofte har dette hendt på skolen dette skoleåret 7. trinn (Kilde: Elevundersøkelsen) Gutter Jenter Totalt Noen gjorde narr av eller ertet meg, slik at jeg ble lei meg 11,9 12,8 12,5 Jeg ble holdt utenfor 6,5 10,4 8,5 Noen spredte løgner om meg 9,9 9,1 9,7 Noen truet meg 3,9 * 3,0 Noen slo, dyttet, sparket eller holdt meg fast så jeg ble redd 4,2 2,7 3,4 Noen kommenterte utseendet mitt negativt på en måte jeg ikke likte 9,6 9,4 9,6 * Resultatet er prikket av Elevundersøkelsen. Tabell 14 viser at det er færre elever som har opplevd å bli truet eller slått, dyttet, sparket eller holdt fast, enn som opplever verbale krenkelser og utestenging. Flere jenter opplever å bli holdt utenfor, mens flere gutter opplever å bli truet eller slått, dyttet, sparket eller holdt fast. Andelen som opplever spredning av løgner og negativ kommentering av utseendet er som nasjonalt, mens andelen er lavere enn nasjonalt på de fire øvrige spørsmålene. Tabell 15: Hvor ofte har dette hendt på skolen dette skoleåret 10. trinn (Kilde: Elevundersøkelsen) Gutter Jenter Totalt Noen gjorde narr av eller ertet meg, slik at jeg ble lei meg 9,3 14,2 12,1 Jeg ble holdt utenfor 7,9 13,3 10,8 Noen spredte løgner om meg 10,1 12,7 11,4 Noen truet meg 7,9 4,5 6,3 Noen slo, dyttet, sparket eller holdt meg fast så jeg ble redd 4,4 * 4,1 Noen kommenterte utseendet mitt negativt på en måte jeg ikke likte 9,5 17,0 13,1 * Resultatet er prikket av Elevundersøkelsen. Det framgår av tabellen ovenfor at det er flere elever på 10. trinn enn på 7. trinn som opplever fem av seks krenkelser. Unntaket er det å bli gjort narr av eller ertet der det er en liten nedgang. Som på 7. trinn er det færre elever som har opplevd å bli truet eller slått, dyttet, sparket eller holdt fast, enn som opplever verbale krenkelser og utestenging. Jenter opplever mer verbale krenkelser og utestenging, mens flere gutter opplever å bli truet eller slått, dyttet, sparket eller holdt fast.
17 Kvalitetsmeldingfor grunnskoleni Trondheim Sammenlignetmed nasjonalter det flere somoppleveralle sekstypenekrenkelseri Trondheim.Det er spesielt mangejenter i Trondheimsomoppleverå få utseendetnegativtkommentertsammenlignetmed nasjonalt.forskjellener 4,1 prosentpoeng. Elevfravær Forskriftentil opplæringslovenslårfast at skoleeierskalha et forsvarligsystemfor føringav elevfravær. Det er ikkeutviklet noenasjonaltverktøyfor registreringav fravær,og trondheimsskoleninnførte derfor fraværsregistreringi itslearningskoleåret verktøyetfungerernoksåbra på skolene,men det er fortsatt utfordrendeå sikredata sombeskriver elevfraværetpå kommunenivå. Figur2: Samlettimefravær i antall timer per elev og samletdagsfraværi antall dagerper elev skoleåret fordeling på hovedtrinn Figur2 byggerpå foreløpigetall for skoleåret og viserhvordanhenholdsvisdags- og timefraværet per elever på hovedtrinnene.elevenehaddei gjennomsnitt6,7dagerfraværpå trinn, 6,8dagerpå trinn og10,0dagerpå trinn. Detteer litt opp på trinn, en litt nedpå trinn og uendret på trinn. Dagsfraværet er fortsatt noksåstabilt på småskole- og mellomtrinnet,for såå stigepå ungdomstrinnet. Dagsfraværet tilsvarer3,5prosentav 190dagerpå trinn, 3,6 prosentpå trinn og 5,3 prosentpå trinn. Tendensener densammenår det gjeldertimefraværet,men forskjellenemellomhovedtrinneneer større ennfor dagsfraværet.elevenehar i gjennomsnitt 1,4timer fraværpå trinn, 2,7 timer på trinn og 11,5timer på trinn. Dette er en nedgangpå alle tre hovedtrinnsammenlignetmed forrige skoleår. Nedgangener størstpå trinn der timefraværeti gjennomsnitthar gått nedmed 1,6timer. Nårdet gjelderelevenemed høyt fravær(21+dagereller 21+timer fravær),sågåri overkantav to tredeler av dissei ungdomsskolene.samtidiggårbare30 prosentav elevenesamletsett i ungdomsskolen.det betyr at ungdomsskoleelevener sterkt overrepresenterte.kjønnsforskjellener marginaleog det er omtrent like mangegutter somjenter med høyt fravær. Ungdata- undersøkelsen i Trondheim Ungdata- undersøkelseni Trondheimble gjennomførthøsten2013.undersøkelsen gjennomføresblant eleverpå ungdomstrinnetog i videregåendeopplæringog omhandlerungdomsoppvekstsvilkår. NOVAog KoRusMidt-Norge(det regionalekompetansesentretinnenrusfeltet) har det fagligeansvaretfor undersøkelsen,menstrondheimkommunesto for denpraktiskegjennomføringen.
18 18 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2013 Undersøkelsene gir svar på mange spørsmål: Hvor fornøyde er ungdom med livet sitt og hvordan liker de seg på skolen, i fritida, med vennene og i nærmiljøet? Hva bruker ungdom tida si til når de ikke er på skolen? Hvor mange er med i idrett og andre organiserte aktiviteter? Hvordan opplever de unge foreldrene sine? Er det mange som blir mobbet av jevnaldrende? Hvor mange av de unge har erfaringer med alkohol, tobakk og narkotika? av av elevene i ungdomsskolene i Trondheim (83 prosent) deltok i undersøkelsen. Resultatene bekrefter og utdyper mye av det vi vet fra Elevundersøkelsen om ungdoms oppvekstsvilkår, og under presenteres noen av de viktigste tallene i forhold til grunnskole. 95 prosent av elevene trives nokså godt eller svært godt på skolen. Elevene på 8. trinn trives best. Det er tre prosentpoeng færre jenter enn gutter som oppgir at de trives svært godt på skolen. 82 prosent bruker utenom skoletiden mer enn en halvtime hver dag på lekser og annet skolearbeid. Andelen som bruker mindre tid enn en halvtime øker fra 8. til 10. trinn. Jentene bruker mer tid enn guttene. 12 prosent svarer at de utsettes for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida omtrent én gang i måneden eller oftere, mens 88 prosent aldri eller nesten aldri utsettes for dette. Det er liten forskjell mellom trinnene og små kjønnsforskjeller. Sammenlignet med UngHiT- undersøkelsen som ble gjennomført i 2009 ser det ut som antallet som svarer at de blir mobbet er ganske konstant. Fire prosent svarer at de er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida omtrent én gang i måneden eller oftere. Det er liten forskjell mellom trinnene, men tre prosentpoeng flere gutter er med på dette. Elevene er også spurt om konflikter og problematferd på skolen. 19 prosent oppgir at de har skulket skolen, 11 prosent har hatt en voldsom konflikt med en lærer, 12 prosent har blitt sendt ut av klasserommet,
19 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim mens fem prosent har blitt innkalt til rektor for noe galt de har gjort5. Andelen øker fra 8. til 10. trinn for alle de fire handlingene, og det er for eksempel 30 prosent av elevene på 10. trinn som har skulket. Når det gjelder voldsom konflikt med en lærer har andelen gått ned fra 23 prosent i 2009 til 11 prosent i Alle grunnskoler har skolehelsetjeneste, men 7 prosent av elevene svarer at det ikke er skolehelsetjeneste ved deres skole. 16 prosent av guttene og 25 prosent av jentene oppgir at de har brukt skolehelsetjenesten det siste året. Andelen øker fra 8. til 9. og 10. trinn. Følgende grunner oppgis: Fysisk helse 16 prosent, trivsel og vennskap sju prosent, familiesituasjonen fem prosent, seksuell helse fem prosent, psykisk helse fem prosent og rus én prosent. Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen er en nasjonal, nettbasert undersøkelse som gjennomføres i regi av Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen er rettet mot elevenes foresatte, og oppfordrer dem til å gi en vurdering av elevenes læringsmiljø og samarbeidet mellom hjem og skole. I Trondheim kommune gjennomføres Foreldreundersøkelsen på høsten i oddetallsår på 2., 5. og 10. trinn. Undersøkelsen ble gjennomført første gang høsten Tabell 16: Svarandel på Foreldreundersøkelsen trinn 37,3 38,5 5. trinn 32,9 35,3 10. trinn 23,8 27,5 Tabellen ovenfor viser andelen av foresatte som har svart på Foreldreundersøkelsen. Det er fortsatt utfordrende for skolene å få foresatte til å svare på undersøkelsen, men det er gledelig at svarandelen øker, spesielt på 5. og 10. trinn. Tabell 17: Foreldreundersøkelsen 2013 utvalgte spørsmål om skole 2. trinn 5. trinn 10.trinn Kommunikasjonen mellom hjem og skole 4,2 4,2 4,2 Måten du/dere blir tatt i mot på dersom du/dere har behov for kontakt med skolen 4,5 4,4 4,4 Jeg/vi får veiledning fra skolen om hvordan vi kan hjelpe barnet mitt/vårt med skolegangen 3,8 3,5 3,0 Jeg/vi har kjennskap til våre rettigheter og plikter som foreldre i forhold til lovverket og læreplanen for skolen 4,1 4,1 4,0 Jeg/vi har kjennskap til hvordan vi kan fremme klager og saksgang i klagesaker 3,5 3,6 3,6 Jeg/vi blir enige med kontaktlæreren om hvordan barnet mitt/vårt skal følges opp når det gjelder læring og utvikling 4,5 4,4 4,3 Jeg/vi er tilfreds med tilgangen på læremidler (bøker o.l.) som mitt/vårt barn har på skolen 4,2 4,0 3,7 Skolen håndterer mobbing av elever på en god måte 3,7 3,7 3,6 Lærerne stimulerer mitt/vårt barn til læring og arbeidsinnsats 4,5 4,2 4,1 Foreldreundersøkelsen viser at kommunikasjonen mellom hjem og skole oppleves som god og at foreldrene er fornøyde med måten de blir tatt i mot på dersom de har behov for kontakt med skolen. De opplever også at de blir enige med kontaktlæreren om hvordan barnet sitt skal følges opp når det gjelder læring og utvikling. De fleste foreldrene oppgir at de har kjennskap til sine rettigheter og plikter som foreldre i forhold til lovverket og læreplanen for skolen, men at de ikke har like god kjennskap til hvordan de kan 5 Alle andelene inkluderer de som har gjort hver av disse tingene én gang eller mer de siste 12 månedene.
20 20 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2013 fremme klager og saksgang i klagesaker. På disse fem spørsmålene er det mindre endringer sammenlignet med undersøkelsen i Vel halvparten av foreldrene opplever at de får veiledning fra skolen om hvordan de kan hjelpe barnet sitt med skolegangen, mens en firedel er delvis eller helt uenig i dette. Foreldrene er mest fornøyde på 2. og minst på 10. trinn. Sammenlignet med undersøkelsen i 2011 er det likevel en forbedring på 10. trinn. Tre firedeler av foreldrene er tilfredse med tilgangen på læremidler (bøker o.l.) som deres barn har på skolen, mens 12 prosent er delvis eller helt uenig i dette. Foreldrene er også her mest fornøyde på 2. og minst på 10. trinn. Sammenlignet med undersøkelsen i 2011 er dette en forbedring på 2. og 5. trinn og en liten nedgang på 10. trinn. Vel halvparten av foreldrene opplever at skolen håndterer mobbing av elever på en god måte, mens 13 prosent er delvis eller helt uenig i dette. Dette mindre endringer sammenlignet med Vel 80 prosent av foreldrene opplever at lærerne stimulerer sitt barn til læring og arbeidsinnsats. Samtidig er det en tendens til at foreldrene er her mest fornøyde på 2. og minst på 10. trinn. Sammenlignet med undersøkelsen i 2011 er det likevel en forbedring på 10. trinn. Tabell 18: Foreldreundersøkelsen 2013 utvalgte spørsmål om skolefritidsordningen (SFO) 2. trinn Barnet mitt trives på SFO 4,5 Det samlede aktivitetstilbudet på SFO er godt tilpasset 3,8 Jeg har et godt samarbeid med personalet på SFO 4,2 Jeg opplever at jeg får tilstrekkelig informasjon om SFO- tilbudet 4,1 Tilbudet om leksehjelp i SFO-tiden fungerer bra for mitt barn 3,3 Trivselen i SFO oppleves å være god og 91 prosent av foreldrene er helt eller delvis enig i at barnet deres trives i SFO. Samtidig mener 65 prosent det samlede aktivitetstilbudet på SFO er godt tilpasset, 78 prosent at de har et godt samarbeid med personalet på SFO, mens 78 opplever at de får tilstrekkelig informasjon om SFO- tilbudet. For disse fire spørsmålene er det små endringer sammenlignet med foreldreundersøkelsen i Når det gjelder leksehjelp så er det færre som opplever at tilbudet om leksehjelp i SFO- tiden fungerer bra for mitt barn. Gjennomsnittet har gått ned med to tideler fra 2011, mens andelen som er helt eller delvis enig i at tilbudet fungerer bra har gått ned fra 40 til 31 prosent. Overgangen til videregående skole Utdanningsdirektoratet publiserer en indikator som viser prosentdelen av 16-åringane i elevkullet som er registrert i videregående opplæring samme året som uteksaminering fra grunnskolen. Indikatoren er laget ved å koble elevdata fra grunnskolen med elevdata fra videregående opplæring. Indikatoren sier ingenting direkte om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Tabell 19: Prosentdelen av 16-åringane i elevkullet som er registrert i videregående opplæring samme året som uteksaminering fra grunnskolen Trondheim kommune (Kilde: Skoleporten) Trondheim 97,9 98,0 98,2 Av elever som gikk i grunnskolen skoleåret , gikk i videregående opplæring 1. oktober Dette utgjør 98,2 prosent av elevkullet. Prosentandelen har økt de to siste årene og var 0,4 prosentpoeng høyere enn andelen nasjonalt. Medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres på våren i partallsår, og det foreligger derfor ingen resultater for 2013.
21 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim RESULTATKVALITET Resultatkvalitet er det man i løpet av opplæringstiden ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vil si hva elevene har lært og hvilken kompetanse de har oppnådd. Resultatkvaliteten er knyttet til de overgripende målene i planverket og målene i de enkelte planene. I henhold til opplæringslov og læreplanverk kan det legges til grunn at resultatkvaliteten omfatter det helhetlige læringsutbyttet. Gjennom nasjonale prøver, kartleggingsprøver, avsluttende eksamen, samt internasjonale undersøkelser får man viktig kunnskap om elevenes læringsutbytte. I det følgende presenteres trondheimselevenes læringsutbytte ut fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamenskarakterer. Dette brede tilfanget av data om trondheimselevenes læringsutbytte brukes for å konkludere i forhold til resultatkvalitet. Kartleggingsprøver Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om enkeltelever trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag. Kartleggingsprøver er en del av underveisvurderingen av elevene, og resultatene rapporteres ikke nasjonalt. Trondheimsskolene er oppfordret til å rapportere resultatene i Vokal, et nettbasert verktøy som letter lærerens arbeid knyttet til kartlegging og oppfølging av den enkelte elev i skolen. Kartleggingsprøvene i leseferdighet for 1., 2. og 3. trinn og i tallforståelse og regneferdighet på 2. trinn er obligatoriske. Kartleggingsprøvene i tallforståelse og regneferdighet på 1. og 3. trinn og i engelsk på 3. trinn er frivillige. Fra våren 2013 kan skolene også gjennomføre en frivillig, elektronisk kartleggingsprøve i digitale ferdigheter på 4. trinn.
Kvalitetsmelding for grunnskolen Quo Vadis?
Presentasjon v/jan A. Hårvik, Rådmannens fagstab, Oppvekst og utdanning Kvalitetsmelding for grunnskolen 2015 - Quo Vadis? Foto: Carl-Erik Eriksson Bakgrunn Bystyrets vedtak i sak 194/02 om at rådmannen
DetaljerAntall skoler i Nordland
Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert
DetaljerKvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse.
Arkivsak-dok. 18/07950-4 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 30.04.2019 Bystyret 2015-2019 23.05.2019 Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport
DetaljerForeldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen
Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015
DetaljerLærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen
Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før
DetaljerForeldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen
Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne
DetaljerOM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...
Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204
Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten
DetaljerSpørsmålsbolker markert i blått er de som er utvalgt til undersøkelsen våren 2019.
n utvalgte spørsmålsbolker. Spørsmålsbolker markert i blått er de som er utvalgt til undersøkelsen våren. Trivsel Motivasjon Hjem-skole Barnet mitt trives på skolen Barnet mitt har medelever å være sammen
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte
DetaljerTilstandsrapport 2016 fra Skoleporten
Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3
DetaljerVedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX
Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Stavanger kommune (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Høyeste skåre er: 5 Trivsel Trives du på skolen? 4,6 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten KFU område F. Bolteløkka skole
KFU område F Bolteløkka skole 06.05.2014 Agenda Siden sist Elevundersøkelsen 201 Oslostandard for skole-hjem samarbeid Evt. Elevundersøkelsen201 Utdanningsdirektoratets undersøkelse Nasjonalt er undersøkelsen
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerGrunnskoleopplæring. Innhold
Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune
Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no
DetaljerMeld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen
Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst 2015 11.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult. "Prikkeregler": For å hindre at noen blir indirekte
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen
Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert
DetaljerElevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn
Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen
DetaljerOppvekst og utdanning. Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Trondheim 2010-2011. Læring i fellesskap
Oppvekst og utdanning Kvalitetsmelding Grunnskolen i Trondheim 2010-2011 Læring i fellesskap 2 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2007/2008 FORORD Læring i fellesskap er trondheimsskolens overbygning.
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn Kryss av
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE
TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE Forord Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Sammendrag... 5 2. Fakta om grunnskolen... 5 Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Elever
DetaljerSaksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/
Ås kommune Elevundersøkelsen skoleåret 2013/14 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02223-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: 1 Elevundersøkelsen
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.
DetaljerHer finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.
Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen
DetaljerUnderveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen.
Arkivsak-dok. 17/00811-3 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 30.05.2017 Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen. Saksordførersak.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2017
13.08.2018 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som
DetaljerPedagogisk utviklingsplan 2010 2013
Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder
DetaljerRAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE
RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerMinoritetsspråklige elever
Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161
Saksframlegg KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM 2008-2009 Arkivsaksnr.: 09/47161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst 2015 22.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på
DetaljerSide1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag
Møteinnkalling til Komite for oppvekst Møtedato: 19.10.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte
DetaljerVELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE
VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetaling Noen familier innfrir kriterier for gratis kjernetid 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig
DetaljerTilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015
Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
DetaljerKan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012
Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016
Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har
DetaljerVedlegg til Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater
Vedlegg til Tilstandsrapport 2018 Kvalitetsvurdering av grunnskolen Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 vedlegg Innhold 1. OM VEDLEGG TILSTANDSRAPPORTEN...3
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerGSI , endelige tall
GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...
DetaljerVedlegg til. Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen. Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater
Vedlegg til Tilstandsrapport 2017 Kvalitetsvurdering av grunnskolen Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater INNHOLD 1. OM VEDLEGG TIL TILSTANDSRAPPORT 2016 1 2. NØKKELTALL 1 ELEVTALL RESSURSLÆRERE
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerSAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.
SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vår 2018 17.04.2018 Vår 2017 15.01.2018 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn 1. 2. 3. 4. Kryss
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010
Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015
April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport Lunnerskolen 2014
Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt
DetaljerHer finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.
Statistikk om grunnskolen 2017-18 Her finner du en oppsummering av statistikken om og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2017 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2014 30.06.2015 Høst 2013 30.06.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2015 02.02.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på skolen?
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011
Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5
DetaljerTilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012
Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014
Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling
DetaljerByrådets målsetting:
Byrådets målsetting: gi kvalifisert kunnskap om innsats, praksis og resultater. stimulere til vurdering og analyse. gi grunnlag for dialog om mål, resultater og tiltak. legge til rette for erfaringsutveksling.
DetaljerRevisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet
Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Vår 2017) Vår 2017 30.08.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn Kryss
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerMøteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund
ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerElevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene
Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Vår 2018) Vår 2018 03.05.2018 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Deltakelse
DetaljerVelkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune
Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...
DetaljerTilstandsrapport for Hammerfestskolen
Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.
DetaljerTRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy
TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15
DetaljerTilstandsrapport for Hammerfestskolen
Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.
DetaljerBERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01
BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.
DetaljerVi informerer skolen om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen]
1/12: Hvilket årstrinn går barnet på? 8. trinn 62 39% 9. trinn 58 37% 10. trinn 37 24% Skolen informerer oss om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen] Vet ikke/kjenner ikke til 2 1% Helt
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Fernanda Nissen skole Strategisk Plan - Fernanda Nissen skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst 2015 15.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på?
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS
DetaljerTilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vår 2018 17.04.2018 Vår 2017 15.01.2018 Vår 2018 17.04.2018 Vår 2017 15.01.2018 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sagene skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Sagene skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerForeldreundersøkelsen Melåsberget høst 2013
Foreldreundersøkelsen Melåsberget høst 2013 Brukerdeltakelse: 50% Informasjon til og fra skolen 1 - a) Skolen informerer oss om barnets utvikling 2 - b) Vi informerer skolen om barnets utvikling Side 1
DetaljerKvalitetsmelding om grunnskolen Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse
Arkivsak-dok. 17/07491-4 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 02.05.2018 Bystyret 2015-2019 24.05.2018 Kvalitetsmelding om grunnskolen 2017 -
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012
Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og
Detaljer