LoVe juni/august Endelig utgave

Transkript

1 LoVe 2025 juni/august 2010 Endelig utgave

2 1 BAKGRUNN SAMMENDRAG HVA HAR SKJEDD SIDEN FORRIGE RAPPORT? REGIONEN LOVE VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK I LOVE DEMOGRAFI BEFOLKNINGSPROGNOSE KOMPETANSE SYSSELSETTING PENDLING NÆRINGSLIVETS SOLIDITET PETROLEUMSRESSURSER UTENFOR LOFOTEN OG VESTERÅLEN OLJEDIREKTORATETS RESSURSANSLAG VURDERINGER MILJØKONSEKVENSER AV ØKT REISELIV NASJONAL STRATEGI FOR REISELIVSNÆRINGEN PROSJEKTET DEN VERDIFULLE KYSTKULTUREN I NORDLAND MERKEVAREN NORDLAND. "NORDLAND OPPLEV VERDENS VAKRESTE KYST" SÆRLIGE MILJØSTANDARDER FOR LOFOTEN OG VESTERÅLEN OLJEVERNBEREDSKAP INTEGRERTE OPERASJONER IO MULIGE KONSEKVENSER FOR INDUSTRI OG KOMPETANSEBYGGING SAMFUNNSANSVAR REGJERINGENS NORDOMRÅDESATSING NYE BYGGESTEINER I NORD KOMPETANSEBYGGING KONFLIKTOMRÅDER I FORHOLD TIL PETROLEUMSAKTIVITET VERDENSARV AREALKONFLIKTER MED FISKERI EIENDOMSSKATT ERFARING FRA ANDRE KOMMUNER/REGIONER PRINSIPPER PROGNOSER OM PROGNOSENE BILDE 1: REN BEFOLKNINGSFREMSKRIVING HVA SKJER DERSOM INTET SKJER? BILDE 2: NÆRINGSDREVET - EKSISTERENDE NÆRINGER NATUR OG KULTUR BILDE 3: LOVE MED PETROLEUM, IKKE ILANDFØRING. HVA VAR DET SOM SKJEDDE? BILDE 4: LOVE MED PETROLEUM POSITIV UTVIKLING VI HAR STYRINGEN! FRAMTIDSBILDER LOVE HVORFOR FRAMTIDSBILDER PROSESSMØTER I SVOLVÆR OG PÅ SORTLAND BILDE 1 LOVE UTEN PETROLEUM - NEGATIV UTVIKLING HVA SKJER DERSOM INTET SKJER? BILDE 2 LOVE UTEN PETROLEUM - POSITIV UTVIKLING 2025: KULTUR OG NATUR BILDE 3 LOVE MED PETROLEUM, NEGATIV UTVIKLING 2025: HVA VAR DET SOM SKJEDDE? BILDE 4 LOVE MED PETROLEUM - POSITIV UTVIKLING VI HAR STYRINGEN! ANBEFALINGER ARBEID MOT SENTRALE MYNDIGHETER OG OLJESELSKAP REGIONALE SATSINGER

3 Forord Denne rapporten er et samarbeidsprosjekt mellom Nordland fylkeskommune, Lofotrådet og Vesterålen regionråd. Det er også disse aktørene som har delt på kostnadene knyttet til arbeidet. Målet har vært: Å beskrive faktisk utvikling i Lofoten og Vesterålen fra 1985 til 2009, samt beskrive mulige framtidsbilder mot 2025 av Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsaktivitet. Arbeidet med rapporten ble startet opp i februar 2010 og avsluttet i juni samme år. Styringsgruppen har bestått av: Sonja Steen, Nordland fylkeskommune (leder) Jonny Solsvik, Vesterålen regionråd Hugo Bjørnstad, Lofotrådet Rita Lekang, LO Edel Storelvmo, NHO Steinar Jonassen, Nordland Fylkes Fiskarlag Steinar Jonassen valgte ikke å stille seg bak kravet om konsekensutredning på bakgrunn av deres holdning til petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Terje Gustavsen fra Nordland fylkeskommune har vært prosjektleder. Øvrig prosjektteam har vært Geir Markussen og Silje Kristoffersen (Vesterålen regionråd), Atle Kanstad og Sigfus Kristmannsson (Lofotrådet) samt Torbjørn Trane Jensen og Terje Stabæk (Nordland fylkeskommune). Bedriftskompetanse AS i Bodø ved Morten Selnes har vært leid inn til en del avsluttende skrivearbeid. Det har vært avholdt to prosessmøter i Lofoten og Vesterålen knyttet til dette prosjektet, ett i Svolvær (5. mai 2010) ett på Sortland (3 juni 2010). Anbefalingene er behandlet politisk. 3

4 1 Bakgrunn Arbeidet med forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet (Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten) startet opp i 2002 etter behandlingen av St. meld nr.12 ( ), Rent og rikt hav. Forvaltningsplanen (St. meld 8, ) ble behandlet i Stortinget i Her ble det vedtatt å skaffe mer kunnskap om områdene Nordland VII og Troms II. Dette omfatter seismikk, sjøbunnskartlegging (Mareano) og sjøfugl (Seapop). Da fylkestinget i Nordland fylkeskommune, Lofotrådet og Vesterålen Regionråd ga uttalelse til arbeidet med denne i 2006 ble det gjort med basis i prosjektet Perspektiver for Lofoten og Vesterålen mot 2025, med og uten petroleumsvirksomhet (LoVe 2025 første utgave). Dette besto av en bred sammensatt gruppe aktører, som gjennom en prosess i regionene kom fram til en rekke forslag om hva som burde utredes mer. Dette omfattet bl.a. virkningene på næringene, utvikling av et nytt kart for sjøarealene, utredning mht risikofond, sameksistensutvalg, seismikkskyting og etablering av kunnskapssentra mht biodiversitet og miljøovervåkning. Stortingsmeldingen (St.meld ) som kom senere tok, etter Nordland fylkeskomunnes vurdering, for lite hensyn til de forslag regionene og fylkeskommunen kom med. Denne rapporten er en videreføring av rapporten fra Her er det i større grad enn i første utgave gjort vurderinger knyttet til demografi og vilkår for å få i gang ny virksomhet i regionen. 1.1 Sammendrag Arbeidsprosess Prosjektet har lagt vekt på å engasjere regionale aktører og nasjonal kompetanse i å definere viktige utfordringer for Lofoten og Vesterålen (LoVe) i de kommende 15 år. Det har vært arrangert 2 regionale møter for å drøfte hva som kan være vekstimpulsene for regionen. I møtene har bolyst vært gjennomgangstemaet. Disse møtene har gitt grunnlag for de framtidsbilder og anbefalingene styringsgruppen har gjort. Resultater Analysene og utviklingsbildene viser at det er behov for en betydelig vekstimpuls for å stanse befolkningsnedgangen. Det forventes en nedgang i befolkningstallet for hele Lofoten og Vesterålen dersom dagens trender holder seg. Videre forventes det en kraftig forskyvning av aldersfordelingen mot en eldre befolkning og langt lavere ungdomskull og yrkesaktiv befolkning. En slik utvikling medfører sterkt press på offentlige budsjetter og en sannsynlig nedgang i tjenestetilbudet dersom det ikke skjer endringer i overføringssystemet. Dette får igjen en negativ effekt på verdiskaping ved at næringslivet investerer mindre. Med en analyse av flyttemønsteret ser en at det er flere menn enn kvinner som flytter fra LoVe. Fordi kvinner også lever lengre fører dette til at det er et lite kvinneoverskudd i LoVe. Det er et kvinneoverskudd i alle aldersgrupper (5-årsgrupper) fra 70 år og oppover i samt i aldersgruppen 35 til 39 år. 4

5 Næringslivet i LoVe har utfordringer knyttet til lønnsomhet og egenkapital. Lofoten er på 77. plass og Vesterålen på 79. plass av 83 regioner (i hele Norge) målt i andel lønnsomme foretak. Videre er Lofoten nr 83 av 83 i rangeringen av regionene når en måler på andel bedrifter med positiv egenkapital. Vesterålen er på 70. plass. I årene fra 1986 til 2008 har offentlig sektor økt med 43 % i hele LoVe. På tross av at sykehusene er overtatt av staten i perioden har kommunal sektor økt med 42 %. Den reelle økningen i kommunal sektor er derfor større. Økt sysselsetting i reiselivsrelaterte næringer og i privat og forretningsmessig tjenesteyting vil høyst sannsynlig ikke demme opp for nedgangen i primærnæringene. En videreutvikling av reiselivsnæringen med jevnere sesongutnyttelse gir mer stabile heltids arbeidsplasser i næringen vil kunne bidra til en del, men andre vekstimpulser er også nødvendig. Reiselivsnæringen i Lofoten er imidlertid avhengig av levende lokalsamfunn der næringen eksisterer i en symbiose med andre næringer. En politikk som resulterer i at primærnæringene og annet lokalt næringsliv bygges ned representerer også en trussel mot reiselivsnæringen over tid. Norsk fiskeripolitikk og landbrukspolitikk har derfor stor betydning for hvorvidt turismen kan utvikle seg. Nedgangen i sysselsetting i primærproduksjon og økning i tjenestesektoren medfører en fortsatt regional sentralisering. Utvikling av robuste regionale sentra er samtidig en bremse for utflytting fra regionene og derfor et viktig element i en regional strategi. Integrasjon av en eventuell petroleumsaktivitet i regionene kan medføre en kraftig vekstimpuls, ikke bare i form av antall nye arbeidsplasser alene, men også i form av økt optimisme, forbedret infrastruktur, økt privat investeringslyst, bedre kommunal økonomi og økende verdiskaping i flere næringer. Imidlertid må regionen søke å opparbeide seg kompetanse for å kunne møte en eventuell petroleumsnæring på en offensiv måte. Videre må regionale og sentrale myndigheter i samarbeid stille strenge krav både til ringvirkninger i en letefase og i en eventuell produksjonsfase. Disse kravene må legges inn i nye konsesjonsvilkår. Beredskap er også viktig. Mange regner med at katastrofen i Mexicogulfen vil bli et globalt vendepunkt i miljøkrav til næringen. Det er videre viktig at regionene etablerer avtaler for fordeling av ringvirkninger, særlig med henblikk på eiendomsskatt som kan sikre ressurser til utviklingstiltak i andre næringer. En eventuell petroleumsaktivitet vil videre medføre konkurranse om arbeidskraften i regionene. Samtidig forventes det at fiskerinæringen forbedrer lønnsomheten gjennom en ytterligere strukturering slik at den blir en mer stabil og lønnsom næring. Fiskeflåten har fått en løsere binding til landanlegg og lokalsamfunn, da det er konkurranse mellom mottaksanleggene. Særlig de større fartøyene kan levere der det betales best pris. Dette er en utfordring for industrien og dermed mange lokalsamfunn. Konkurransen om arbeidskraft vil generelt kunne medføre økt lønnspress og problemer for enkeltbedrifter, men økt lønnsnivå gir samtidig et potensial for økt tilflytting til regionene. Hovedkonklusjonen er at det ikke er tilstrekkelig vekstkraft i næringslivet i regionene i dag til at man klarer å stoppe fortsatt befolkningsnedgang og skape vekst. Dette truer også det 5

6 offentlige velferdstilbudet. Både Lofoten og Vesterålen har enkeltnæringer med vekstpotensial, men nedgangen i sysselsettingen i primærproduksjonen er for sterk til at disse kan ta opp avgangen. Det trengs derfor uansett en strategisk satsing i begge regioner uavhengig av petroleumsvirksomhet. Det vil høyst sannsynlige ikke bli avklart om havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen åpnes før tidligst etter denne stortingsperioden er over. Dette fører til at en utbygging tidligst ikke vil være i gang før Dette betyr at en uansett utfall av de pågående prosessene knyttet til petroleum snarest må gjøre tiltak for å få alternative arbeidsplasser og dermed vekstkraft på plass. Samtidig som det også er viktig å fokusere på forhold som gjør regionen attraktiv for både dagens innbyggere, tilbakeflyttere og innflyttere. Ved en videre utvikling av petroleumsvirksomheten må det stilles strenge miljøkrav. Myndigheten har de nødvendige virkemidlene gjennom konsesjonsbestemmelsene til å regulere virksomheten. En eventuell petroleumsvirksomhet i kystnære områder må innfri svært strenge krav. Minimalisering av konflikter gjennom dialog med eksisterende næringsliv er en klar forutsetning for en balansert utvikling. Det er også vesentlig at en tar miljø- og ressursforvaltningsmessige hensyn knyttet til det eksisterende næringslivet i regionen i dag. Det fremskaffede materialet viser en at det er nødvendig å bygge opp mer kunnskap innenfor sentrale fagfelt, men strenge myndighetskrav og framtidig teknologiutvikling vil kunne bidra til at virksomheten kan tilpasses lokale og regionale forhold. 1.2 Hva har skjedd siden forrige rapport? Lofoten og Vesterålen har i liten grad endret seg etter at første utgave av denne rapporten ble skrevet. Befolkningsutviklingen har i hovedsak fortsatt slik det ble forutsatt, selv om befolkningsutviklingen i Lofoten har blitt noe mindre negativ enn tidligere estimert. Den største utfordringen er imidlertid fortsatt en aldrende befolkning og lavt nivå av formal kompetanse. Forrige rapport la videre til grunn at verdiskapningen i regionen skulle øke. Dette med basis i egenkapitalen til regionens bedrifter og gjennomgående lønnsomhet i bedriftene. I 2008 ser dette ikke til å ha blitt slik som forventet. En av årsakene til dette kan være en fortsatt økt filialisering av næringslivet. Dette er ikke en utvikling som er spesiell for Lofoten og Vesterålen, men er en del av en nasjonal og internasjonal utvikling der en ser at de store konsernene overtar stadig større andel av den totale verdiskapingen. 1.3 Regionen LoVe. Regionen LoVe er i denne sammenheng en samlet vurdering av regionene Lofoten og Vesterålen som omfatter i alt 12 kommuner; Tabell 1 Kommunene i LoVe Lofoten Røst Flakstad Værøy Vestvågøy Moskenes Vågan Vesterålen Lødingen Bø Sortland Øksnes Hadsel Andøy 6

7 2 Viktige utviklingstrekk i LoVe. 2.1 Demografi Historisk utvikling. Figuren under viser historisk utvikling for antall menn / kvinner i LoVe i perioden 1985 til Vi ser at befolkningen har sunket jevnt i perioden med unntak av små utflatinger/ oppganger i perioder med lavkonjunktur Menn Kvinner Figur 1 Befolkningsutviklingen i Lofoten og Vesterålen fra 1985 til 2009 fordelt på kjønn. I 1985 bodde i alt personer i de 12 kommunene som utgjør LoVe. I 2009 var folketallet sunket til personer en nedgang på 9,9 %. Alle kommuner i LoVe har i denne perioden en nedgang i folketallet, med unntak av Sortland kommune. I Nordland for øvrig gikk folketallet ned med 0,3 % i samme periode, mens landet som helhet fikk en oppgang i folketallet på 18 %. Dette betyr at den totale andelen av både nordlendinger, vesterålinger og lofotværinger har gått til dels sterkt ned. Stadig større andel av Norges befolkning bor nå i de sørlige deler av landet. Dette vil på sikt kunne føre til at Nord-Norge blir ytterligere marginalisert. I Norge, utenom Nordland, var det en oppgang i alle aldersgrupper utenom aldersgruppen år. I LoVe har det vært en nedgang i alle aldersgrupper med unntak av aldersgruppen år Årsaker til befolkningsreduksjon i LoVe Det er to årsaker til befolkningsendringer; - Fødselsoverskuddet (forholdet mellom antallet fødte og antallet døde i en region) - Flytting (forholdet mellom antall innflyttere og antall utflyttere) Når det gjelder fødselsoverskuddet, har kommuner i Nordland gjennom lang tid kompensert for relativt høy utflytting gjennom et høyt fødselsoverskudd. Dette bildet har i de siste 20 årene endret seg i vesentlig grad. 7

8 Figurene 2 og 3 under viser utviklingen i fødselsoverskuddet i Lofoten og Vesterålen i perioden 1985 til Vi ser at fødselsoverskuddet var positivt i begge regioner fram til ca år Etter den tid har fødselsoverskuddet vært negativt dvs. det dør flere mennesker enn det som fødes. Dette bildet er tydeligst for Vesterålen. Utviklingen i fødselsoverskuddet har sammenheng med at befolkningen i regionen gjennomgående er blitt eldre. En eldre befolkning er mindre reproduktiv enn en ung befolkning dødsraten øker samtidig som fødselsraten minker Vesterålen Lineær (Vesterålen) Lofoten Lineær (Lofoten) Figur 2 Fødselsoverskuddet i Vesterålen. Figur 3 Fødselsoverskuddet i Lofoten. Flyttemønsteret fra Lofoten og Vesterålen viser at det er Sør-Norge og byene Bodø, Narvik og Mo i Rana som trekker. Vesterålingene flytter i større grad til Tromsø og Harstad enn folk i Lofoten gjør. Den største innflyttingen er fra utlandet. Uten denne innflyttingen hadde befolkningsnedgangen vært vesentlig større. Her har det vært en dobling fra perioden i forhold til Når det gjelder flytting, har de aller fleste kommunene i LoVe større utflytting enn innflytting dvs. flyttetallet er negativt. Flyttingen i LoVe viser følgende hovedtrekk: Fra Lofoten og Vesterålen flyttes det til Sør-Norge og byene Bodø, Narvik og Mo i Rana Vesterålingene flytter i større grad til Tromsø og Harstad enn folk i Lofoten gjør Størst innflyttingen fra utlandet og Troms/Finnmark utenom Tromsø/Harstad 18 % flere menn enn kvinner flyttet fra Lofoten og Vesterålen i perioden fra 1985 til 2009 Netto utflytting har økt, likevel er både inn og utflytting blitt redusert i andre halvdel av perioden fra 1985 Størst utflytting for kvinner i alderen 16 til 31 år menn i alderen 19 til 33 år Dobling i innflytting fra utlandet i perioden i forhold til Personer som er innvandrere eller norskfødte med innvandrer-foreldre: 8

9 I 1986; 400 personer I 2010; personer. Av disse bor 1614 i Vesterålen og 1430 i Lofoten Flest innvandrere i 2010 fra Europa, deretter Asia og Afrika 2.2 Befolkningsprognose Den negative utviklingen i antall personer forventes å snu svakt, men vil, i følge våre prognoser, ikke komme opp i nivået for Lofoten forventes å ha en marginal bedre utvikling enn Vesterålen. Befolkningen forventes imidlertid å bli eldre. Fram mot 2025 forventes det at antall personer 67 år og over vil øke med 33 %, mens antall personer under 67 år vil gå ned med 4 %. Det forventes videre at kvinneoverskuddet vil øke noe i regionen som helhet. Noe av årsaken til dette er økt forventet levealder for kvinner og flyttemønster. Vi ser indikasjoner på at eldre/pensjonister bosetter seg i regionsentra. Dette innebærer at regionsentra fram mot år 2025 kan få en betydelig økning i antallet eldre. Prognoser over befolkningsutvikling viser den mest sannsynlige utviklingsbanen gitt at det ikke skjer vesentlige endringer i regionen og/eller i regionens rammebetingelser. Hva skjer dersom intet skjer. Figuren under viser prognostisert befolkningsutvikling fra 2010 og fram til 2025 for LoVe. Vi ser av prognosen at den årlige befolkningsveksten sannsynligvis vil være negativ gjennom hele perioden, men at den vil være mindre negativ i slutten av perioden. Dette skyldes i hovedsak at nettoflyttingen vil være positiv dvs. flere flytter inn i regionen enn de som flytter ut. Fødselsoverskuddet forventes å være negativt gjennom hele perioden. Befolkningsvekst etter bidrag - LoVe 0,10% 0,05% 0,00% ,05% Ve -0,10% kst -0,15% Nettoflytting Fødselsoverskudd Befolkningsvekst -0,20% -0,25% -0,30% -0,35% År Figur 4 Befolkningsprognose fram til 2025 for Lofoten og Vesterålen. 9

10 2.3 Kompetanse 1 Materiale fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser kommunevis beholdning av antall personer over 16 år etter høyeste fullførte utdanning i Vi har sammenlignet tallene med tilsvarende tall for Nordland fylke og landet. Figur 5 viser at LoVe har en relativt høy andel av personer over 16 år med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. I LoVe ligger denne andelen på ca 40 % mens den i Nordland ligger på ca 35 % og i landet på ca 28 %. Andelen av personer med Videregående skole som høyeste utdanning ligger omtrent på samme nivå i LoVe som i resten av landet i størrelsesorden % av alle personer over 16 år. Når det gjelder høyere utdanning (UoH = Universitets- og høgskoleutdanning) skiller vi her mellom lang utdanning (over 4 år etter videregående skole) og kort utdanning (mindre enn 4 år etter vgs). I LoVe har ca 16 % av befolkningen over 16 år UoH-utdanning. I Nordland har ca 20 % slik utdanning, mens i landet som helhet har ca 26 % av befolkningen over 16 år UoH-utdanning. Det er gjennomgående flere kvinner enn menn som har UoH-utdanning, og denne tendensen er stigende. Personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå finnes for en stor del blant aldersgruppene over 67 år. Det er i større kommuner/regionsentra vi finner høyest andel personer over 16 år med UoH-utdanning. Innen utdanning skiller derved LoVe seg klart ut fra resten av landet med et gjennomgående lavt utdanningsnivå. Dette har sammenheng med at LoVe tradisjonelt har hatt en næringsstruktur basert på primærnæringene og at avstanden til universiteter og høgskoler har vært oppfattet som lang. Dette har utviklet en form for regional realkompetanse som lokalt er gitt navnet uværskompetanse dvs. man har utviklet en regional realkompetanse om hvordan man kan høste av ressursene under de aller fleste værforhold. Denne kompetansen har gitt regionen et livsgrunnlag gjennom svært lang tid, og verdien av denne realkompetansen skal derfor ikke undervurderes. Imidlertid er vi nå inne i et tidsskille der også primærnæringene stiller høyere krav til formell utdanning i tillegg til den forannevnte høyst nødvendige uværskompetansen 1 Kilde SSB.no 10

11 Personer over 16 år etter høyeste fullførte utdanning ,0 80,0 60,0 40,0 Ingen / uoppgitt UoH lang UoH kort Videregåendeskole-nivå Grunnskolenivå 20,0 0,0 Lofoten Vesterålen LoVe Nordland fylke Landet Figur 5 Utdanningsnivå i befolkningen. Tabell 2 Utdanningsnivå i befolkningen. Universitets- og høgskolenivå Grunnskolenivå Videregåendeskole-nivå UoH kort UoH lang Ingen / uoppgitt Sum Lofoten 40,5 40,1 14,2 2,2 3,1 100,0 Vesterålen 39,3 41,3 14,7 2,3 2,4 100,0 LoVe 39,8 40,8 14,5 2,3 2,7 100,0 Nordland fylke 35,2 42,4 16,9 3,2 2,4 100,0 Landet 28,6 41,3 19,4 6,1 4,6 100,0 Vi ser av tabellen at Lofoten og Vesterålen er svært like mht. kompetansestruktur. De som faller inn under gruppen ingen/uoppgitt utdanning er for en stor grad innvandrere (voksne kvinner). Det skal her legges til at mange innvandrere har en meget høy utdanning fra sitt hjemland, men der det kan være problemer å få denne utdanningen godkjent her i landet. 2.4 Sysselsetting Utviklingen innen sysselsetting i LoVe generelt. For å danne et bilde av utviklingen i sysselsettingen i LoVe generelt har vi hentet tallmateriale fra SSB og viser her sysselsettingen i LoVe i år 2000 og Det var i år 2008 registrert sysselsatte i LoVe. Dette er en oppgang i antallet sysselsatte sammenlignet med år 2000 da det var sysselsatte i LoVe. 11

12 Sysselsatte i LoVe etter sektor og arbeidssted. År Uoppgitt 1 % Sysselsatte i LoVe etter sektor og arbeidssted. År Uoppgitt 1 % Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 4 % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 38 % Finansiell tjenesteyting 1 % Figur 6 Sysselsatte i år Jordbruk, skogbruk og fiske 13 % 10,12-37 Industri og bergverksdrift 11 % Kraft- og vannforsyning 1 % 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 7 % Varehandel, hotell- og restaurantvirksom het 16 % Transport og kommunikasjon 8 % Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 6 % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 40 % Finansiell tjenesteyting 1 % Figur 7 Sysselsatte i år Jordbruk, skogbruk og fiske 10 % Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 17 % Transport og kommunikasjon 7 % 10,12-37 Industri og bergverksdrift 10 % Kraft- og vannforsyning 1 % 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 7 % En sammenligning av disse to figurene viser følgende utvikling: Sysselsettingen i primærnæringene synker fra 13 % til 10 % i perioden Forretningsmessig tjenesteyting vokser fra 4 % til 6 % Utenom offentlig sektor er varehandel, hotell og restaurant den største sektoren i LoVe. Denne vokser fra 16 til 17 %. Offentlig sektor er den suverent største sektoren i LoVe. Denne vokser fra 38 % til 40 % i perioden. Her er det utviklingen innen helse/omsorg som har den største økningen i perioden. o For perioden 1986 til 2008: Dersom en trekker ut sykehuskommunene Hadsel og Vestvågøy har kommunal sektor økt med 62 % (1860 personer), mens statlig sektor har gått ned med 17 % (188 personer) i hele LoVe. Kun Vågen og Sortland har hatt økning i statlig sektor dersom en ser bort fra sykehuskommunene Tjenesteytende sektorer (alle sektorer unntatt primærnæringer og sekundærnæringer) utgjør i % av sysselsettingen i LoVe. Sysselsettingen i 2008 i LoVe viser følgende hovedtrekk: Sysselsatte innen hotell og restaurant går sterkt opp i Lofoten Varehandelen øker sterkt, Vesterålen dominerer Oppdrett øker, særlig i Vesterålen, men få arbeidsplasser sammenlignet med reiseliv, fiske, fiskeforedling og varehandel Sysselsatte innen fiskefordeling går ned utviklingen etter 2008 er antagelig forsterket, bl.a. på grunn av finanskrisen Jordbruk går sterkt tilbake 12

13 Verkstedsindustri går svakt fram, den største prosentvise oppgangen sees i Lofoten Offentlig sektor får en stadig mer dominerende plass i sysselsettingsbildet Sysselsetting innen varehandel. Sysselsettingen innen varehandel øker sterkt i LoVe. Vi ser også her tydelige utslag av konjunkturnedgangen i Varehandelen står spesielt sterkt på Sortland som er en av landets ti fremste kommuner når det gjelder vareomsetning i dagligvarehandelen pr capita Ves terålen Varehandel Ex ponential Regres s ion f or Ves terålen Varehandel L o f o te n V a r e h a n d e l E x p o n e n tia l R e g r e s s io n f o r L o f o te n V a r e h a n d e l Figur 8 Varehandel i Vesterålen. Figur 9 Varehandel i Lofoten Sysselsetting innen fiskeriene Sysselsettingen innen fiskeriene har gått betydelig ned i LoVe. Innen fiske har det fra 1990 til 2010 blitt 43 % færre personer med fiske som hovednæring (blad B). Dette er en nedgang på personer. Det er en vesentlig mindre andel av fiskerne som er under 39 år. Sysselsettingen innen fiskeriforedling går også ned. Stabiliteten innen industrisektoren i regionen skyldes alt vesentlig oppdrettsnæringen (slakteriene og forproduksjonen). 13

14 Vesterålen Lof oten Figur 10 Fiskere på blad B i LoVe i perioden fra 1990 til Fra 1990 til 2010 ser vi følgende utvikling: Mindre andel av fiskere under 39 år større andel av fiskere over 40 år (og færre over 70 år) En faktor som kan forklare noe av at andelen fiskere under 20 år nærmest er lik null kan være at stort sett alle ungdommer nå tar en 3-årig videregående utdanning etter avsluttet ungdomsskole Utviklingen kan illustreres i følgende figur; 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % < ,3 % 24,2 % 20,8 % 21,8 % 14,3 % 8,5 % 2,7 % 2,3 % ,0 % 11,6 % 18,7 % 26,1 % 22,1 % 15,6 % 4,7 % 0,3 % Figur 11 Sammenligning av prosentvis andel av fiskere på blad B fordelt på aldersgrupper i 1990 og

15 2.4.4 Sysselsetting innen fiskeriindustrien Figur 12 Sysselsatte fiskeforedling i Lofoten. Figur 13 Sysselsatte fiskeforedling i Vesterålen. Sysselsatte i fiskeindustrien har gått ned i perioden 1986 til 2008, særlig i Vesterålen. Mens Vesterålen tidligere hadde svært mange flere sysselsatt innen denne næringen er forskjellene nå mindre i forhold til Lofoten. I disse tallene ligger også lakseslakteriene noe som betyr at utviklingen ville vist en større negativ trend dersom kun den tradisjonelle fiskeforedlingsindustrien var tatt med (hvitfisk) Sysselsetting innen jordbruk Figur 14 Sysselsatte jordbruk Lofoten. Figur 15 Sysselsatte jordbruk Vesterålen. 15

16 Innen jordbruk ser vi en meget stor nedgang i hele LoVe. I 1998 var det ca 2000 sysselsatte innen denne næringen. I 2008 var det under 700 personer Sysselsatte innen reiseliv Det er særlig i Lofoten at reiselivsnæringen har økt de siste årene. På grunn av at det ikke finnes gode tallmaterialer for å beregne statistikk på sysselsettingen innen reiselivsnæringen, må hotell- og restaurantnæringen brukes som grunnlag for å gi en oversikt over denne næringens sysselsettingsutvikling. Figur 16 Sysselsatte hotell og rest. Vesterålen. Figur 17 Sysselsatte hotell og rest. Lofoten. Ikke uventet er det Lofoten som dominerer, da en har sett en stor vekst innen reiselivsnæringen de senere år, med økende omtale i nasjonale og internasjonale media. Asplan Viak 2 har undersøkt tall fra reiselivsnæringen i utvalgte regioner. Her peker også Lofoten seg ut som den eneste regionen med positivt resultat før skatt, driftsmargin og resultatmargin. Tabell 3 Resultater i reiselivsnæringen fordelt på regioner i Basert på regnskapstall for regnskapspliktige bedrifter innen overnatting og servering. 2 Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten - Konsekvenser for reiseliv i Lofoten-Vesterålen av petroleumsvirksomhet og av akuttutslipp fra skipstrafikk eller petroleumsvirksomhet. Dato:

17 2.5 Pendling Pendling er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltidssysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra. Med innpendlere til en kommune mener vi presoner som har arbeidssted i kommunen, men bosted i en annen kommune. Med utpendlere mener vi personer som bor i kommunen, men har sitt arbeidssted i en annen kommune Innpendling til kommunene i LoVe Vi ser av tabell 4 at i 2008 pendlet i alt personer inn til kommunene i LoVe. Viktige næringer for innpendling er primærnæringene (fiske), industri, bygg og anlegg, varehandel. transport, tjenesteyting og offentlig sektor. De største innpendlerkommunene i LoVe er Sortland, Hadsel, Andøy, Vestvågøy og Vågan. Tabell 4 Innpendling til LoVe. År Sysselsatte som pendler inn i regionen Varehandel, hotell- og restaurantvirks Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Jordbruk, 11 Utvinning 10, Bygge- og Transport Finans, I alt, alle skogbruk og av råolje og Industri og Kraft- og anleggsvirkso og forretningsm. tj. næringer fiske naturgass bergverksdrift vannforsyning mhet omhet kommunikasjon yting 00 Uoppgitt 1851 Lødingen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø (Nordl.) Øksnes Sortland Andøy Moskenes Sum LoVe Det som har overrasket er den forholdsvis store utpendlingen fra LoVe. I underkant av 10 % av arbeidsstyrken utpendler til enhver tid. Spørsmålet er om denne utpendlingen er reell eller om den kommer av at store arbeidsplasser i regionen er foretaksregistrert i andre deler av landet. Som vi ser av figur 17 er Troms stadig viktigere som bosted for personer i LoVe. Figur 18 Innpendling til LoVe fra 2000 til 2008 (fylkesvis). 17

18 Dersom vi ser på innpendlingen til regionen, så er den største innpendlingen de siste to årene fra Troms. Deretter er det Nordland for øvrig, Finnmark, Oslo og Sør-Trøndelag. Som figuren nedfor viser, har det i 2007 og 2008 vært like stor pendling fra Finnmark som fra Oslo til regionen. Av byene ser vi videre at Narvik er stadig viktigere bosted for personer fra regionene, selv om både Harstad, Tromsø og Bodø er de viktigste bostedene for innpendlerne. Figur 19 Innpendling til LoVe fra 2000 til 2008 (kommunevis) Utpendling fra kommunene i LoVe Vi ser av tabell 5 at i 2008 pendlet i alt personer ut av kommunene i LoVe. Viktige næringer for utpendling er industri, bygg og anlegg, varehandel, transport, tjenesteyting og offentlig sektor. Vi ser av tabellen at 98 personer pendler ut av regionen til jobber i petroleumsindustrien. De største utpendlerkommunene i LoVe er Sortland, Hadsel, Vestvågøy, Vågan og Øksnes. Tabell 5 Utpendling fra LoVe. År Sysselsatte som I alt, Jordbruk, 11 Utvinning av 10, Bygge- og Varehandel, hotell- og Transport og Finans, Offentlig forvaltning og pendler ut av alle skogbruk og råolje og Industri og Kraft- og anleggsvirkso restaurantvirkso kommunikasjo forretningsm. tj. annen regionen næringer fiske naturgass bergverksdrift vannforsyning mhet mhet n yting tjenesteyting 00 Uoppgitt 1851 Lødingen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø (Nordl.) Øksnes Sortland Andøy Moskenes Sum LoVe De viktigste kommunene som tar i mot personer fra LoVe er Bodø, Oslo og Tromsø, selv om det også er betydelig utpendling til Trondheim og Harstad. Prosjektet har ikke gått i dybde på 18

19 disse tallene, men det anbefales at en gjør en nærmere studie knyttet til hva som ligger bakenfor denne utpendlingen. De siste årene har pendlingen fra Harstad vært større enn fra Bodø til regionen. Samtidig passerte innpendlingen fra Tromsø innpendlingen fra Bodø i Innpendlingen fra Bodø har gått tilbake de siste årene. Kvæfjord har den femte største innpendlingen til regionen. Dette er nok ikke overraskende da Kvæfjord er nabokommune til regionen. Vi har ikke gått nærmere inn i hvor pendlingen har gått i regionen, og kan derfor ikke si noe om hvem som pendler inn til regionen. Men, det er grunn til å anta at sykehusstruktur kan være noe av forklaringen. Pendling fra LoVe til de 5 største stedene med bakgrunn i 5 på topp blant fylkene Kilde: PANDA An tall pe 400 rs on 300 er Oslo 1601 Trondheim 1804 Bodø 1901 Harstad 1902 Tromsø År Figur 20 Utpendling til LoVe fra 2000 til 2008 (kommunevis). Figur 21 Utpendling fra LoVe til fylker - 5 på topp til Kilde: PANDA. 19

20 2.5.3 Pendling oppsummert Det er en netto utpendling fra LoVe på arbeidstakere. Dette er arbeidstagere som er bosatt i regionen, men som finner sitt arbeid utenfor LoVe. De mest typiske her er sysselsatte innen petroleumsindustrien som i sin helhet pendler ut av regionen. 2.6 Næringslivets soliditet 3 Telemarksforskning (2009) har vurdert Lofoten og Vesterålen i forhold til totalt 83 regioner i landet som helhet i forhold til etablererfrekvens, lønnsomhet i bedrifter og attraktivitet Etableringsfrekvens Av 83 regioner er Vesterålen nummer 38 og Lofoten 69 i etableringsfrekvens. Det vil si antall nyregistrerte foretak i prosent av antall eksisterende foretak i begynnelsen av året. Vesterålen har en etableringsfrekvens på 5,5 prosent i Dette er bedre enn middels av de 83 regionene, men likevel lavere enn etableringsfrekvensen i landet som helhet Lofoten har forholdsvis lav etableringsfrekvens med 4,5 prosent i 2009, og har også hatt lav etableringsfrekvens i alle år tidligere. Sortland har hatt en svært høy etableringsfrekvens de siste årene Lønnsomhet i bedrifter Telemarksforskning, tall fra 2008: Andel foretak i LoVe med positivt resultat før skatt er 58 % Lofoten kommer på 77. plass og Vesterålen på 79. plass (av 83 regioner) målt i andel lønnsomme foretak i regionene. Lofoten er region nr 83 av 83 vurderte regioner i rangeringen av bedrifter med positiv egenkapital (80 % andel som har positiv egenkapital). Vesterålen er på 70 plass (83 %) Attraktivitet. Attraktivitet er et mål for nettoflytting som ikke skyldes endringer i antall arbeidsplasser. Attraktivitet kan derved brukes som en indikator på spørsmålet om regionen oppleves som attraktiv for etablere og innflyttere. Det er brukt perioder på tre år. Attraktivitet for 2008 er dermed attraktivitet for perioden : Vesterålen på 56 plass (av 83 regioner) med en indeks på -0,7 og Lofoten på 74 plass med en indeks på -1,6. Oppsummert kan en si at LoVe scorer lavt når det gjelder etablererfrekvens med unntak av Sortland. Dette viser en vekstkraft i flere næringer, med en bekymringsfull kapitalsituasjon. Det er en lav beholdning av lønnsomme foretak i regionen, og bedriftene har gjennomgående lav egenkapital. Regionens attraktivitet, slik Telemarksforskning vurderer den (spesielt for Lofoten), er lav. 3 Upublisert notat fra Telemarksforskning, basert på beregninger brukt av NHO ( 20

21 3 Petroleumsressurser utenfor Lofoten og Vesterålen 3.1 Oljedirektoratets ressursanslag Oljedirektoratet la den 16. april 2010 fram et oppdatert ressursanslag for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Basert på den nye kunnskapen og tidligere innsamlet data har Oljedirektoratet kartlagt områdene og beregnet ressurspotensialet. Evalueringen omfatter også Vestfjorden, uåpnet del av Nordland V, Nordland VI og området Eggakanten sørvest i Barentshavet. Basert på dagens kunnskap er hovedkonklusjonene at: Nordland VI framstår som det mest prospektive området for petroleumsressurser Nordland VII og Troms II har et samlet forventet ressursestimat på høyde med det som forventes i Nordland VI. Ressursanslaget for olje er større enn for gass i Nordland VI og VII. I Troms II er det størst sannsynlighet for gass. Figur 22 Petroleumsressurser. Kontinentalsokkelen og -skråningen utenfor Nordland og Troms, har en variert og kompleks geologi. Til sammen er 50 prospekter i Nordland VI, VII og Troms II kartlagt. Oljedirektoratet har beregnet de utvinnbare ressursene basert på en letemodellanalyse. Petroleumsressursene forventes å være 202 millioner Sm 3 oljeekvivalenter. Dette tilsvarer ca 1300 millioner fat. Usikkerhetsspennet i ressursestimatet forventes å ligge mellom 76 og

22 millioner Sm 3 o.e (olje ekvivalenter). Tallene refererer til utvinnbar olje og gass. Dette er et lavere anslag enn det som tidligere har vært antatt. Med utgangspunkt i det oppdaterte ressursbildet har Oljedirektoratet foretatt en økonomisk verdisetting av petroleumsressursene. Beregningene er basert på en rekke tekniske og økonomiske forutsetninger. Forventet framtidig nettoverdi er anslått til rundt 500 milliarder kroner. For å synliggjøre merverdien ved stegvis utforskning i området har Oljedirektoratet også beregnet verdier ved hjelp av scenarioer. I scenarioene varierer lønnsomheten fra 10 milliarder til om lag 1400 milliarder kroner. Anslaget for de uoppdagede ressursene er forbundet med usikkerhet. Usikkerheten kan imidlertid reduseres over tid, for eksempel gjennom stegvis utforskning med boring av letebrønner. Figur 23 Resultater fra seismikk. 3.2 Vurderinger. Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er interessante på grunn av at de har en nærhet til land, og har dermed forholdsvis enkel logistikk med dagens teknologi. Dette til forskjell fra områdene i deler av Barentshavet. Selskapene sier at områdene derfor vil kunne generere aktivitet på norsk sokkel i en tidsperiode som ellers ser ut til å bli preget av meget lav aktivitet. Enkelte uttrykker også at de er redde for at viktig kompetanse kan forsvinne fra Norge dersom en ikke får tilstrekkelig kontinuitet i prosjektene. De mest interessante feltene ligger nær kysten, og muligheten for ilandføring er dermed stor. Med ilandføring vil det ikke bli noen synlige installasjoner på feltene i en mulig driftsperiode. 22

23 I dag brukes det i stor grad overtrålbare undervannsinstallasjoner. Imidlertid vil det i en leteog etableringsfase være overflateinstallasjoner som lett kan føre til konflikter. Seismisk aktivitet vil også komme til å skape utforsringer utenfor LoVe. Avhengig av feltenes struktur og beliggenhet, kan det være mulig å utvikle teknologi som åpner for å utvinne feltene gjennom undersjøiske boringer fra landanlegg. Dette vil i så fall gjøre alle installasjoner i havet eller på havbunnen overflødige. Samlet ressursmengde og type ressurser i områdene vil bestemme hvilke utbyggingsløsninger som velges. 23

24 4 Miljøkonsekvenser av økt reiseliv 4.1 Nasjonal strategi for reiselivsnæringen Nasjonal strategi for reiselivsnæringen ble lagt fram av Nærings- og handelsdepartementet i desember 2007 under tittelen Verdifulle opplevelser. Et bærekraftig reiseliv har her en sentral plass. Fjordene på Vestlandet og kystområder i Nord-Norge fremstår som de mest unike landskapsområdene i Norge. Slike landskapsområder er en viktig del av vår kulturarv, og er også det som først og fremst gjør høykostlandet Norge til et attraktivt reisemål for utenlandske turister. Dette gjør det viktig å fokusere på en helhetlig bærekraftig næringsutvikling hvor både kraftutbygginger og andre større inngrep i landskapet må vurderes ut fra hva som vil være bærekraftig i et langsiktig tidsperspektiv Innovasjon Norge Miljø og bærekraftighet er to uttrykk som en ofte setter som synonyme. Mange aktører fokuserer derfor på bærekraftighet, og ser dette som synonymt med miljøvern. I en del sammenhenger er dette riktig, men i et område som Lofoten og Vesterålen som i stor grad er urbanisert, vil andre faktorer være like viktig i en vurdering av reiselivets bærekraftighet. Innovasjon Norge har startet et større prosjekt innen bærekraftighet. Dette er et arbeid alle som skal arbeide videre med reiseliv i regionen bør ha et forhold til, da bærekraftighet høyst sannsynlig vil være en av bærebjelkene i et framtidig reiseliv i regionen. FN har arbeidet med bærekraftighet innen reiselivet, og de har tre hovedpilarer innen bærekraftighet. Dette er bevaring av natur og kultur, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Disse tre hovedelementene har videre ti underelementer. Figur 24 FN`s 3 hovedpilarer for et bærekraftig reiseliv. Kilde: Innovasjon Norge. Det er verdt å legge merke til at man i tillegg til å fokusere på bærekraftighet i forhold til kultur, natur og naturressurser også er opptatt av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Dette er også svært viktige elementer å ha med dersom næringen skal kunne utvikle seg over tid. 24

25 4.1.2 Lofoten og Vesterålen Hvor mye mer reiseliv særlig Lofoten vil kunne takle, avhenger av hvem som uttaler seg. Det er derfor ikke mulig å gi et entydig svar på dette. Tidligere har Lonely Planet, Time Magazine og National Geographic alle gitt sine hedersbetegnelser til Lofoten, som mange regner som en av Norges aller viktigste reiselivsdestinasjoner. I et intervju med Dagbladet framholdt tidligere reiselivssjef Trygve Steen i Lofoten at turismen i regionen vokser sterkt. På spørsmål om når Lofoten passerer smertegrensen for masseturisme svarte han i januar 2009 at det var en uaktuell problemstilling inntil , men når kjedehoteller i øktende grad etablerer seg i regionen vil en kunne nå en smertegrense 4. Fundamentet for reiselivet (særlig i Lofoten) har vært naturbaserte opplevelser basert på småskalaturisme. Denne rammen rundt opplevelsene kan komme under press med den økte profesjonaliteten og fokus på økonomi som har kommet de senere år. I følge Asplan Viak er det som nevnt tidligere kun Lofoten som kan vise til positiv resultatmargin i 2008 innen hotell og restaurant sammenlignet med Vesterålen, Senja og Harstad-regionen. Dette kan tyde på at flere aktører også i framtiden vil satse på Lofoten som en større reiselivsdestinasjon. I denne sammenheng bør særlig Lofoten ta en strategisk stilling til hvordan en vil at den framtidige nærings- og samfunnsstrukturen skal se ut. Her kommer det derfor inn et nytt element; bolyst. Dersom Lofoten og Vesterålen skal utvikle seg videre er det nødvendig å ha et nærings- og samfunnsliv som appellerer til befolkningens ønsker og behov knyttet til det lokalmiljøet de ønsker å bosette seg i. Både Lofoten og Vesterålen ligger langt fra de store reiselivsmarkedene. Økt turisme til denne regionen vil derfor ha en del negative konsekvenser for CO 2 og miljø med økt flytrafikk. I denne sammenhengen vil det være utfordrende å få til utviklingsprosesser som belaster miljøet minst mulig. Det er imidlertid store individuelle forskjeller mellom næringene som også må tas inn i de valgene som bør gjøres. 4.2 Prosjektet Den verdifulle kystkulturen i Nordland 5 Verdiskapingsprogrammet "Den verdifulle kystkulturen i Nordland" ble vedtatt av Fylkesrådet i Nordland den 12. April Satsingen varer i 5 år, og er et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune, Riksantikvaren og kommunen i prosjektområdene (Vega, Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst). Bakgrunnen for at man har valgt å sette kulturarven som ressurs for verdiskaping inn i ett større satsingsprogram er St.m nr "Leve med kulturminner". I så måte markerer denne kulturmeldingen et skille for satsing på kulturarven som ressurs. Nordland fylkeskommune fikk i oppdrag fra Riksantikvaren å utarbeide et prosjekt hvor man skulle se på muligheter for å ivareta kulturarven bedre gjennom å ta den i bruk til næringsutvikling og utvikling av lokalsamfunn. Det ble gjennomført en bred prosess med involverte kommuner og øvrig virkemiddelapparat. Forprosjektet som ble gjennomført våren 2005 konkluderte med at man skulle igangsette ei 5-årig satsing med Lofoten og Vega som prosjektområder Dette prosjektet er ytterligere beskrevet under 25

26 Siden oktober 2005 er det igangsatt over 40 delprosjekter med ulik størrelse og ulikt innhold. Hovedtyngden av disse prosjektene ligger i Lofoten og i Vega-området. Dette prosjektet anses som viktig i å profilere kystkulturen som en viktig del av merkevaren Nordland. 4.3 Merkevaren Nordland. "Nordland opplev verdens vakreste kyst" 6 Innovasjon Norge samarbeider med Nordland Reiseliv om å implementere merkevarestrategien for Nordland. Denne strategien ble utviklet i Merkevaren skal skape oppmerksomhet og interesse rundt Nordland, som reiselivsaktørene kan utnytte som et verktøy for å oppnå flere kunder. Felles løfte til kundene skal være "Nordland opplev verdens vakreste kyst". Usynlighet i markedet er den største utfordringen reiselivsbedrifter i Nordland står overfor, noe en vellykket implementering av merkevarestrategien vil bidra til å imøtekomme. Prosjektet er et nasjonalt pilotprosjekt, hvor prosjektstrukturen er utarbeidet i samarbeid med Norges Eksportskole. Det legges opp til at 20 deltakere fra 10 reiselivsbedrifter skal delta i pilotprosjektet. Pilotprosjektet vil inngå som en del av Nordland Reiselivs Norgeskampanje for

27 5 Særlige miljøstandarder for Lofoten og Vesterålen I stortingsmelding nr. 37 ( ) 7 står det at følgende restriksjoner gjelder ved innløpet til Vestfjorden; Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder (1. februar 1. juni) og i hekke- og myteperioder (1. mars 31. august). Ingen seismikk i gytevandrings-/gyteperioder januar 1. mai). Særlig styrket oljevernberedskap, herunder kort responstid. HMS-regelverkets risikotilnærming innebærer at det i sårbare områder vil stilles strengere krav til virksomheten for å unngå skade. Ut i fra dette vil det ligge til rette for å ha særlige regler knyttet til miljø utenfor Lofoten og Vesterålen. Et viktig element er beredskap og responstid, for derigjennom å etablere en infrastruktur knyttet til beredskap i regionen. Det er derfor viktig at det arbeides med å få på plass hvilke rammebetingelser en eventuell olje og gassvirksomhet skal få utenfor regionen. HMS har fått en fornyet betydning gjennom ulykken i Mexicogulfen. Det vil være umulig å gardere seg helt mot ulykker dersom aktivitet vedtas, men med meget strenge standarder kan risikoen reduseres. 5.1 Oljevernberedskap Nordland fylkeskommune arbeider for å etablere et nasjonalt senter for oljevernberedskap i Vesterålen. Målet med et slikt senter i regionen er å få etablert et nasjonalt ressurssenter innen oljevern. Senteret vil bygges opp rundt de regionale ressurssener som er knyttet til Arena Beredskap. Det er særlig tre områder det er viktig å arbeide med. Dette er utviking av ny kompetanse, ny kunnskap og flerfaglighet. I dag er ansvaret for oljevernberedskapen i Norge svært fragmentert. Det er derfor viktig at det arbeides med en ny organisering av denne beredskapen i Norge. Redningsverket i Sverige kan være en modell det kan være riktig å ta lærdom av. Det tredje området er teknologi. Det er nødvendig å utvikle blant annet lenseteknologi som er mer effektiv enn hva som er tilgjengelig i dag Bred satsing Selv om Nordland fylkeskommune ikke har direkte ansvar for oljevernberedskap, kan fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og koordinator bidra til å styrke dette arbeidet på ulike måter. I tillegg til Arena Beredskap, Kystverket, SINTEF og Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) vil det være aktuelle å trekke inn en avtale med St. Petersburg 8. Dette samarbeidet er godkjent av guvernør Matvejenko. Avtalens siktemål er å være en plattform for å utveksle kompetanse innen miljøsektoren, med vekt på oljevernberedskap. Fra russisk side er det foreslått flere praktiske og konkrete prosjekter, med bedrifter som aktører. - Blant annet et ønske om å få utruste en isbryter med oljevernutstyr. Nordland fylkeskommune vil også forsøke å bygge opp et oljevernsenter, og det ønskes et samarbeid 7 Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan) 8 Nordland fylkeskommunes hjemmeside: Publisert av Thor-Wiggo Skille. 27

28 om forskning og utvikling av utstyr. Det finnes skissert et prosjekt for oppbygging av et oljevernsenter, som søkes finansiert gjennom EU-programmer. I et slikt internasjonalt samarbeid hvor myndigheter er involvert, er det fra russisk side et sterkt ønske om å inngå en avtale med de regionale myndigheter hvor aktuelle bedrifter er lokalisert. Dette er noe av årsaken til at man vil undertegne en avtale med vekt på samarbeid innen oljevern, og som også åpner for samarbeid innen andre miljørettede områder. Det foreligger planer om et russisk besøk til Bodø og Fiskebøl allerede sommeren Nasjonalt ressurs- og forskningssenter for olje, fisk og miljø På bakgrunn av Stortingsmelding 26 ( ) vedtok Nordland fylkesting å utvikle et konsept for et nasjonalt ressurs- og forskningssenter for olje-, fisk og miljø lagt til Nordland. Nordlandsforskning har blitt bedt om å utrede premissene for en slik etablering, og dette notatet er et innspill til fylkeskommunens videre arbeid. De sentrale elementene i et slikt senter vil måtte være knyttet til naturfaglig forskning rundt olje-, miljø- og ressursproblematikk, og senteret bør i forlengelsen av dette orientere seg mot å bygge opp en forbedret regional oljevernberedskap. En annen sentral funksjon ved et senter bør være å utvikle, bearbeide og formidle kompetanse og informasjon knyttet til olje-, miljøog ressursproblematikk. En slik informasjons- og kompetanseoppbyggende virksomhet vil kunne rettes mot publikum generelt, media, næringsliv, offentlige organer og frivillige interesseorganisasjoner. Et uhildet senter som kan fremskaffe tilgjengelig informasjon og dokumentasjon på ulike sider ved olje-, miljø- og ressursproblematikk spesielt og petroleumsvirksomheten generelt, kan dermed bidra til å knytte sammen senterets FoUorienterte del og beredskapsfunksjon Integrerte Operasjoner IO Hva er Integrerte Operasjoner (IO) Stortingsmelding nr om petroleumsvirksomheten - definerer integrerte operasjoner til å være: Bruk av informasjonsteknologi til å endre arbeidsprosesser for å oppnå bedre beslutninger, fjernstyre utstyr og prosesser, og til å flytte funksjoner og personell til land. OLF (Oljeindustriens Landsforening) har i de siste årene arbeidet intensivt med å implementere IO på norsk sokkel. OLF definerer IO slik: Integrerte operasjoner inkluderer tre nøkkelelementer, bruk av informasjonsteknologi, endrede arbeidsprosesser, flytting av funksjoner (endring av Organisasjon). Hvert enkelt element alene faller ikke under definisjonen Integrerte Operasjoner. Informasjonsteknologi (IT) har lenge vært brukt i forbindelse med planlegning og gjennomføring av boreoperasjoner, til å optimalisere produksjonen. Arbeidsprosesser forbedres kontinuerlig for å effektivisere vedlikehold og drift. Det nye med Integrerte Operasjoner er at IT brukes som et strategisk verktøy for å effektivisere arbeidsoppgavene og beslutningsprosessene innen olje og gass på bred basis, og at det gjøres en omfattende omfordeling av arbeidsoppgaver mellom hav og land og mellom operatører og leverandører. Resultatet er nye arbeidsprosesser hvor personell, gjerne på flere lokasjoner samhandler, og hvor bruk av IT og levende data er integrert i arbeidsprosessene. Bruk av IT vil både gi muligheter i form av nye avanserte funksjoner, men 9 Nordlandsforskning. Rapport

29 også større grad av automatisering av funksjoner som i dag utføres manuelt f.eks. sammenstilling av data, generering av rapporter, planlegging, initiering, varsling og koordinering av oppgaver Verdipotensialet av Integrerte Operasjoner på Norsk Sokkel Oljeselskapene på norsk sokkel vurderer Integrerte Operasjoner (IO) som et av de prioriterte strategiske verktøy som skal sikre selskapene en bærekraftig utvikling. I tillegg til aktivitetene i hvert enkelt oljeselskap har OLF og OD aktiviteter for å øke fokus på Integrerte Operasjoner og bidra til raskere implementering på sokkelen. Integrerte operasjoner vil resultere i følgende: Økt utvinning Akselerert og økt produksjon Reduserte driftskostnader Lenger levetid Høyere sikkerhet I 2004 gjorde Petoro en overslagsberegning av potensialet fra Integrerte operasjoner på sokkelen. Forutsatt en produksjonsøking på 2 % og en kostnadsreduksjon på 20 %, beregnet Petoro potensialet for økt verdi til 150 mrd. NOK. På tross av det store potensialet og stort fokus på implementering i oljeselskapene, finnes det ikke tilgjengelig mer detaljerte gevinstberegninger for norsk sokkel enn de Petoro har offentliggjort Betydning av HMS i IO OLF har utarbeidet en egen rapport som beskriver IO i forhold til HMS 12. Den foreliggende rapporten oppsummerer et prosjekt som har drøftet nye muligheter og utfordringer på HMSområdet i forbindelse med innføringen av integrerte operasjoner. IO åpner nye muligheter for å heve HMS-nivået, men dette forbedringspotensialet lar seg neppe utnytte uten at det gjennomføres en rekke tiltak før og under innføringen av IO. Anbefalingene i rapporten er et resultat av en serie med arbeidsmøter. Målet med møtene har vært å identifisere de viktigste HMS-utfordringene bransjen står overfor ved innføringen av IO, samt (mot)tiltak som kan bidra til å overkomme disse utfordringene. Basert på innspill som ble gitt under møtene ble det identifisert fem tiltakskategorier gjeldende for seks ulike områder. Hver tiltakskategori/område består av en rekke underpunkt som refererer til konkrete satsinger og utfordringer som enkeltselskap må vurdere i forhold til eget HMSarbeid. Parallelt med arbeidsmøtene har prosjektets styringsgruppe forsøkt å etablere beskrivelser av overordnede sammenhenger mellom drivkrefter og effekter for IO og HMS. Arbeidsgruppen anbefaler at følgende tiltak blir iverksatt for å sikre at HMS-potensialet i IO blir realisert: HMS må ikke betraktes som en passiv realiserbar gevinst, men etableres som en driver for innføringen av IO. Både myndigheter og bransjen selv må etablere risikoreduksjon og bedre HMS som et mål for innføringen av IO. 10 Verdipotensialet av Integrerte Operasjoner på Norsk Sokkel. Olf april Samme 12 Betydning av HMS i IO. OLF

30 Endringsprosessene i forbindelse med overgang til nye driftskonsepter må bedres gjennom et styrket fokus på menneskelige og organisatoriske faktorer. Dette kan gjøres ved å (1) sikre tillit på individ og gruppenivå, (2) øke satsingen på omstillingsledelse, (3) utvikle tiltak for å imøtekomme de nye kravene IO stiller til kunnskap/ferdigheter/kompetanse, (4) standardisere rutiner for å sikre arbeidstakermedvirkning og brukerinvolvering, samt (5) identifisere tiltak for bedre HMS- og organisasjonskultur. 30

31 6 Mulige konsekvenser for industri og kompetansebygging 6.1 Samfunnsansvar Bedriftenes verdiskaping bidrar til velferd. Samfunnsansvar handler om hvordan verdier skapes, og hvordan næringslivet påvirker mennesker, miljø og samfunn. I dagens globaliserte verden øker kravet til at bedrifter utviser samfunnsansvar. Dette innebærer å integrere samfunns- og miljømessige hensyn i strategi og daglig drift. Samfunnsansvar kan styrke bedrifters omdømme og skape konkurransefortrinn. ISO nye retningslinjer for samfunnsansvar, vil bli ferdigstilt i høst av den Internasjonale Standardiseringsorganisasjonen (ISO). Gjennom en bred prosess i ISO har næringsliv, myndigheter, frivillige organisasjoner og andre aktører fra hele verden utarbeidet retningslinjer for bedrifters arbeid med samfunnsansvar. Dokumentet er nå ferdig, og forventes vedtatt etter en avstemning i ISOs nasjonale medlemsorganisasjoner i høst. NHO har deltatt i den norske speilkomiteen som er organisert av Standard Norge 13. Den veiledende standarden for samfunnsansvar definerer sentrale begreper, og gir sjekkpunkter og beskrivelser av prosesser bedrifter kan gjennomføre for å håndtere sine utfordringer når det gjelder menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, korrupsjon og miljø. 6.2 Regjeringens Nordområdesatsing Nye byggesteiner i Nord Regjeringen la fram neste trinn i Regjeringens Nordområdesatsing Nye byggesteiner i Nord i Tromsø den 12. mars Regjeringen legger til grunn at behovet for en videreutvikling i nordområdene er større enn noen gang. I løpet av de siste månedene har både USA og EU lagt fram sine nordområdestrategier med planer om et sterkere engasjement. Russland og andre land har også lagt fram planer. Regjeringens overordnede målsetting er å skape økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord og legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling i årene framover Utvikle kunnskapsinfrastrukturen. Regjeringen utdyper i et eget kapittel (5.1.) om utvikling av kunnskapsinfrastrukturen. Regjeringen vil styrke og videreutvikle den kunnskapsmessige infrastrukturen i nordområdene. Nærvær av nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktige kunnskapsinstitusjoner i nord er sentralt for å skape varige ringvirkninger for bosetting og næringsutvikling i Nord. Kunnskap er en av de viktigste byggesteinene for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling. Målet er økt kunnskapsbasert verdiskaping og styrket konkurranseevne i nord på områder der nordområdene har naturgitte fortrinn

32 Utfordringene for en kunnskapsbasert verdiskaping ligger i første rekke innen: Kampen om de kloke hodene (svak rekruttering fortsatt eksport av unge, høyt utdannede personer) Det regionale markedet er viktig, men for lite i et utviklingsperspektiv. Kunnskapsbaserte bedriftene i Nord er med få unntak hver for seg for små i forhold til de utfordringer som ligger i Nordområdet. Konkurransedyktighet krever nye organisasjonsformer. Hvordan kan man få nasjonale/internasjonale kunnskapsbaserte bedrifter til å investere i Nordområdet? Drivkrefter / Muligheter: Drivkreftene i dette perspektivet er de industrier / næringsklynger der man må forvente økt etterspørsel etter de kloke hoder, videre markedsutvikling (regionalt, nasjonalt, internasjonalt) og videre utvikling innen nye organisasjonsformer. Et eksempel på en slik næringsklynge er; Energimarkedet: Utviklingen innen olje/gassektoren og utviklingen av ny energiproduksjon. o Integrerte Operasjoner 6.3 Kompetansebygging Den totale kompetansebyggingen i en region speiler nærings- og samfunnsliv i samme område. Alle bedrifter som arbeider i et miljø bygger kompetanse. Innovasjon Norge hevder at kompetansebyggingen mellom bedrifter er i samhandling med andre foretak. Det er imidlertid forskjellige erfaringer knyttet til i hvor stor grad en har fått til formalkompetansebygging gjennom slike prosjekt. Ulike oljeselskap har forskjellige strategier når det gjelder kompetansebygging i lokalmiljøer som har fått ny olje og gassvirksomhet. Statoil har i samarbeid med blant annet Siva etablert to industri-inkubatorer 14 i Nord-Norge. En i Hammerfest og en i Harstad. 15 En inkubator er et spesielt tilrettelagt miljø for bedrifter som er i en tidlig fase. Inkubatoren støtter oppfinnere med rådgivning, kontorplass og administrative oppgaver. Ideene som dyrkes fram i inkubatorene, utvikler seg ofte til å bli tatt inn i egen produktutviklingsprogram og kan videre også være interessante for investorer i såkornfond 16. Statoil har investert i såkornfondene i Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø 17. Statoil er videre tilrettelegger for nettverk, og er for eksempel en viktig finansiør sammen med andre oljeselskap for Petro Arctic. BP som har driften av Skarv har en tid jobbet med næringslivet i Nordland. Denne avtalen inneholder eksempelvis avtaler om rekruttering, kompetanse, leveranser, FoU, HMS, sponsing og internasjonalisering. Det er faste møter mellom BP og Nordland fylkeskommune der en går gjennom hvilke resultat avtalen får for regionalt samfunns- og næringsliv. Også Det Norske, North Energy, Shell, Eni Norge og andre selskap har egne program for å sikre lokal og regional deltagelse. I følge OLF er det også en økende forståelse blant oljeselskapene for å bidra til lokal og regional næringsutvikling Intervju med Erling Kvadsheim, fagsjef konsesjonspolitikk den 13. april

33 Det er imidlertid viktig å følge opp de forpliktelsene oljeselskapene tar på seg i arbeidet med lokale og regionale ringvirkninger. I behandlingen av statsbudsjettet for 2005 måtte eksempelvis energi- og miljøkomiteen poengtere Statoils ansvar for å legge tilrette for bruk av kjølevannet fra Melkøya 19, selv om dette tidligere var poengtert 20. Pr våren 2010 er kjølevannet ennå ikke tatt i bruk til industri- eller samfunnsutvikling på land i Finnmark. På denne bakgrunn er det viktig for regionale aktører å få både svært konkrete og realistiske tiltak inn i konsesjonsvilkårene til de ulike aktørene. I høringsuttalelsene til 21. runde fra blant andre Nordland, Sør-Trøndelag og Norskehavsrådet 21 blir det foreslått at en også skal stille krav til ringvirkninger i en letefase. Videre tar flere regionale aktører i samme høringsrunde til orde for at vilje blant operatørselskapene til å skape regionale og lokale ringvirkninger skal vektlegges i vesentlig større grad enn tidligere ved valg av operatør. 19 Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Olje- og energidepartementet (unntatt Del III kapittel 6) og Miljøverndepartementet (rammeområdene 12 og 13) Budsjettinnst.S. nr. 9 ( ) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om utbygging, anlegg og drift av Snøhvit LNG. Innst. S. nr. 100 ( )

34 7 Konfliktområder i forhold til petroleumsaktivitet 7.1 Verdensarv Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren har fått i oppdrag å vurdere om Lofoten kan ha mulighet for å oppnå status som verdensarvområde, samt konkretisere innhold, avgrensing og konsekvenser knyttet til en slik status. Dette arbeidet ble oppsummert i et sluttdokument fra DN den Dokumentet er også videre kommentert av Asplan Viak i 23 rapporten som omhandler det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen, konsekvenser for reiselivet. I de vurderinger som der gjøres, legges det til grunn at en eventuell søknad om verdensarvstatus i Lofoten må inkludere betydelige sjøarealer. Det blir videre poengtert at oljeindustri vil representere en ny næring uten tilknytning til de tradisjonelle næringene som har bidratt til at Lofoten i dag har verdensarvpotensial. Figuren under viser skissert et mulig verdensarvområde i Lofoten sett i forhold til mulige petroleumsaktiviteter i LoVe. Figur 25 Foreslått verdendsarvområde og petroleumsressurser. Faksimile fra Teknisk Ukeblad. Dersom ny kunnskap om det marine miljøet samt konkretisering av valgte tekniske løsninger viser at petroleumsaktivitet på sokkelen oppfyller de strengeste miljøkrav og ikke representerer en trussel mot de sårbare marine områdene, er det imidlertid mulig at dette ikke vil være et avgjørende hinder for en søknad. 22 Sluttdokument fase 1, Vurdering av Lofoten som framtidig verdensarvområde 23 Olje- og Energidepartementet, Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten - Konsekvenser for reiseliv i Lofoten-Vesterålen av petroleumsvirksomhet og av akuttutslipp fra skipstrafikk eller petroleumsvirksomhet 34

35 Direktoratet for Naturforvaltning sier at Lofoten ikke vil være tjent med at eventuell landbasert virksomhet lokaliseres til områder som representerer kjerneverdier med hensyn til landskap, kultur- eller naturmiljø, og at dette i så fall kan løses uten at nøkkelområder i en verdensarvsøknad må utgå. Om hvordan olje og gassvirksomhet i regionen vil påvirke en mulig verdensarvstatus er det vanskelig å gi et entydig svar på, da dette spørsmålet ikke er utredet. 7.2 Arealkonflikter med fiskeri Fiskefeltene utenfor Lofoten og Vesterålen har gjennom århundrer gitt grunnlag for ett av landets og Europas viktigste fiskerier, og må regnes som et fiskeriområde av både nasjonal og internasjonal betydning som gyteområde for den nordøstatlantiske torskebestanden. Disse fiskeriene er svært viktige både som næring og som kulturarv for regionen. Kystvakta har i kartskissen under vist fiskeriaktiviteter i området en gitt dag under fiskeriene. Røde linjer markerer linefiske. Blå linjer markerer garnfiske. I tillegg foregår det fiske med fartøy som ikke melder inn sin aktivitet til kystvakta. De ressursene som bringes opp landes i meget stor grad i fiskerihavner i regionen noe som derved gir grunnlag for en stor verdiskaping og opprettholdelse av lokal næringsvirksomhet både direkte og indirekte. I de markerte områdene foregår det et fiske i større eller mindre grad gjennom hele året. Ut fra erfaringene med seismisk aktivitet utenfor LoVe i 3 somre kan det slås fast at det er denne delen av petroleumsaktiviteten som skaper de største problemene. Eventuelle faste installasjoner på overflaten på en smal sokkel vil også være en utfordring for fiskeriene enten det er i en letefase eller i en driftsfase. I områdene utenfor LoVe drives det også et intensivt fiske på norsk vårgytende sild om høsten og vinteren. Det drives også fiske etter andre fiskeslag til andre tider av året. Til sammen betyr dette at det er fiskeaktivitet hele året, men dog minst om sommeren. Arealkollisjon! Figur 26 Arealkonflikter, kart mottatt fra leder i Norges kystfiskarlag. 35

36 8 Eiendomsskatt Lofoten og Vesterålen bør utrede mulighetene for en avtale mellom kommunene om omfordeling av hele eller deler av inntektene fra eiendomsskatt fra en eventuell olje/gassvirksomhet. Avtalen bør inngås før en vet noe om, og eventuelt hvor en vil få landanlegg. Formål med en slik omfordeling kan oppsummeres slik: 1. Kommunene står sterkere sammen om å kreve ilandføring og annen landbasert aktivitet ved eventuell olje/gass-aktivitet 2. Lokaliseringsdebatten vil bli enklere, og en får samarbeidsløsninger mellom kommunene 3. En unngår store inntektsforskjeller mellom kommunene (jfr. Hammerfest-regionen), og får en jevnere utviklingen i hele regionen Beslutningsprosessen bør foregå i to faser: 1. Regionrådene og kommunestyrene drøfter prinsipielt saken og tar stilling til to hovedspørsmål: a. Om en ønsker en omfordelingsavtale b. Om en er villig til å innføre eiendomsskatt for å få dette til De kommunene som ønsker å være med må da fatte likelydende vedtak i saken. 2. På bakgrunn av dette utredes saken videre, og det legges fram forslag til regionrådene og kommunestyrene med konkret avtale, inkludert fordelingsmodell. 8.1 Erfaring fra andre kommuner/regioner Det finnes flere eksempler i Norge på at eiendomsskatt fra olje- og gassanlegg deles mellom kommuner i en region, eller vurderes å bli delt: Ilandføring i Aure kommune fra Heidrun feltet mellom kommunene Aure (3.508 innb), Hemne (4.225 innb) og Hitra (4.145 innb). Eiendomsskatten deles likt mellom de tre kommune. Avtale inngått i For 2008 utgjorde denne eiendomsskatten ca. 6 mill. kr på hver kommune Ilandføring i Aukra kommune fra Ormen lange mellom kommunene Aukra (3.183 innb), Molde ( innb), Midsund (1.922 innb), Fræna (9.257 innb) og Eide (3.316 innb). 10 % av eiendomsskatten fra ilandføringen tilføres felles utviklingsselskap, GassROR IKS. Samarbeidsavtale inngått i Det er kommunene Aukra og Fræna som bidrar med 10 % av eiendomsskatten knyttet til utbyggingen. De andre kommunene bidrar med 25 kr per innbygger. I 2008 utbetalte Aukra kommune kr 10,5 mill. kr til GassROR. De tre regionrådene i Finnmark, Øst-Finnmark regionråd, Vest-Finnmark regionråd og Avjovarri Urfolksregion, som representerer alle 19 kommunene i fylket, har ønsker om å inngå et slikt samarbeid i forbindelse med fremtidig ilandføring av olje og gass i fylket (Lund & CO DA ). Rapporten anbefaler at det bør opprettes et fond, som forvaltes av et organ organisert som et IKS. For eksisterende ilandføring i Hammerfest (Snøhvit/Melkøya) utgjør eiendomsskatteinntektene 150 mill kroner. Eiendomsskatten går bare til ilandføringskommunen, bl.a. i Hammerfest (150 millioner kr fra Snøhvit-anlegget på Melkøya), Tysvær (100 millioner kr fra Kårstøanleggene) og Lindås (97 millioner kr fra Mongstad-anlegget) 36

37 8.2 Prinsipper Kommunene står fritt til å inngå omfordelingsavtaler 24. I fordelingsavtaler bør det tas med at fremtidige kommunestyrer kan velge å trekke seg ut fra samarbeidet, og hvilke konsekvenser det skal ha. De omfordelingsavtaler som er inngått i andre kommuner har omfattet ilandførings- og prosesseringsanlegg. En må imidlertid avklare om annen type landbasert virksomhet i tilknytning til olje/gassvirksomhet skal omfattes. I tillegg bør en også vurdere å ta med eiendomsskatt fra andre kraftinstallasjoner: vindkraft, vannkraft, bergverk, tidevannskraft. For at en slik omfordelingsavtale skal kunne inngås anses det som vesentlig at alle kommuner innfører eiendomsskatt. Eiendomsskatt kan innføres i tre nivå: Kun på verk og bruk (produksjonsbedrifter) I områder som er utbygd på by vis (tettsteder), ev. med tillegg av verk og bruk I hele kommunen For å kunne omfordele må en som et minimum innføre eiendomsskatt på verk og bruk. Da vil alle produksjonsbedrifter i kommunen bli skattlagt. Et viktig spørsmål blir selvsagt hvor mye, og hvordan eiendomsskatt fra oljeanlegg skal fordeles. Når det gjelder hvor mye som skal fordeles er to modeller mulige, Vertskommunen for ilandsføringsanlegg for olje- og gassinstallasjoner beholder selv en andel av eiendomsskatten, resten går til fordeling mellom alle kommunene, eller at hele eiendomsskatten går til fordeling mellom alle de andre kommunene i regionen. Det viktigste er imidlertid at det blir en omforent løsning hele regionen kan stille seg bak. 24 Utredning 9. april 2008 for kommuner i Finnmark. Interkommunalt utredningsprosjekt: Solidarisk naturressursfond, fra Advokatfirmaet Lund & co (se spesielt side s. 24 og 25). 37

38 9 Prognoser 9.1 Om prognosene Å kunne se inn i fremtiden er ingen gitt. Når vi velger å lage fremtidsbilder, er det derfor ikke for å fortelle at slik kommer utviklingen til å bli i Lofoten og Vesterålen frem mot Uventede hendelser er umulig å forutsi, og de påvirker alltid samfunnet og samfunnsutviklingen på en eller flere måter. Det vi kan si er at under gitte forutsetninger, kan utviklingen gå i en eller annen bestemt retning. Denne utviklingen er lineær, det vil si at den tar ikke hensyn til fremtidige og ukjente ytre hendelser og påvirkninger. Å lage fremtidsbilder er også å ta noen viktige valg om hvordan en tror utviklingen vil gå på bakgrunn av statistiske data, nå-situasjon, og fremtidige, kjente hendelser. Derfor kombineres ofte et fremtidsbilde med både statistikk og prognose for en målbar aktivitet. Selve prognosedataene baserer seg på gjennomsnittet av en periode (estimeringsperiode) med bakgrunn i et basisår. I våre prognoser er det gjennomsnittet for en målbar aktivitet for perioden 2006 til 2009 som ligger til grunn, hvor basisåret er For å si noe om utviklingen innenfor de ulike næringene, benytter vi historiske beregninger som sier noe om hvordan utviklingen i en næring påvirker utviklingen i andre næringer (modeller). Resultatet av dette gjør at vi får en multiplikasjonsfaktor som forteller oss hvordan en næring har ringvirkninger på andre næringer. Vi har i denne rapporten valgt, ut fra referansekjøringer, å gjøre noen justeringer på historiske beregninger. Dette gjelder innenfor befolkningsfremskriving hvor vi ser at innvandring 25, spesielt for 2008 og 2009 har hatt stor betydning. Tendensen fortsetter i 1. kvartal Vi har grunn til å anta at innvandring fortsatt vil ha stor betydning for Lofoten og Vesterålen i fremskrivingsperioden. Innenfor de 3 andre fremtidsbildene har vi valgt å ha en del næringer på 2008 nivå for hele perioden. Dette gjelder i hovedsak primærnæringene, næringsmiddelindustri og bygg/anlegg. Valget er gjort med bakgrunn i referansekjøringer som viste ulogiske resultat dersom opprinnelige faktorer hadde vært beholdt. Alle våre fremtidsbilder er laget i PANDA (Plan- og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked). All statistikkdata i PANDA er bearbeidet statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Forutsetningene for modellberegningene er fastsatt av Nordland fylkeskommune. Modellberegningene er utført av Nordland fylkeskommune med bistand fra SINTEF/Teknologi og samfunn/anvendt økonomi. 9.2 Bilde 1: Ren befolkningsfremskriving HVA SKJER DERSOM INTET SKJER? I dette fremtidsbilde ser vi på befolkningsutviklingen i begge regionene, samt regionene under ett. Lofoten har hatt en mindre negativ befolkningsutvikling enn Vesterålen de siste 2 årene. Samtidig ser vi at innvandring er det som bidrar til befolkningsveksten i Lofoten, og samme årsak begrenser den negative befolkningsutviklingen i Vesterålen. For perioden har det vært netto utflytting fra regionene. Denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette i de nærmeste årene. Imidlertid forutsetter vi at denne trenden vil snu i Dette fordi første del av den store eldrebølgen inntreffer i regionene i 2016, og vi legger til grunn at innenlandsk 25 Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge (Kilde: SSB). 38

39 flytting i større grad enn i dag skjer til distrikter som har mangel på arbeidskraft. På tross av dette er det grunn til å anta at regionene vil være avhenging av innvandring for å dekke arbeidskraftbehovet. Figur 27 viser at Lofoten har hatt en jevn negativ befolkningsutvikling siden år 2000 og frem til og med I 2009 snudde den negative trenden, og denne trenden fortsetter i første kvartal Prognosen frem mot 2025 viser at Lofoten kan få en befolkning i 2025 på personer, noe som er nært opp til det befolkningsantallet som var i år Imidlertid viser grunnlagsdata at det vil bli fødselsunderskudd i hele perioden. Økt tilflytting i aldersgruppen 25 til 44 år kan imidlertid snu denne trenden. Figur 27 Befolkningsutvikling Lofoten. Kilde: Panda. For å forstå at fødselsunderskuddet fortsatt vil være negativt, må en se nærmere på utviklingen i aldersfordelingen i Lofoten. Figur 28 Utvikling i aldersfordelingen i Lofoten. 39

40 Figur 26 viser at det vil fortsatt være en nedgang i antall personer mellom 24 og 44 år frem mot Etter dette vil nedgangen i denne aldersgruppen avta noe. Det vil være en økning i aldersgruppen mellom 45 og 66 år frem til og med Etter dette vil det bli en moderat nedgang frem mot Den mest dramatiske endringen i perioden vil komme for aldersgruppen mellom 67 og 79 år. Fra 2012 til 2025 vil denne aldersgruppen øke med 1100 personer. Disse endringene i alderssammensetning vil, dersom ikke aldersprofilen påvirkes markant av netto innflytting, også føre til at gapet mellom yrkesaktive og sysselsatte i Lofoten øker i perioden. Med andre ord blir utfordringen å dempe utflyttingen for aldersgruppen år og år. En annen mulighet er å dempe netto utpendling fra Lofoten, men dette alene er ikke nok for å dekke det økende gapet mellom sysselsatte og yrkesaktive, da det trolig vil være en viss netto utpendling fra regionen. Figur 29 Sysselsatte og yrkesaktive i Lofoten. I motsetning til utviklingen i Lofoten, kan det se ut som om befolkningsnedgangen i Vesterålen vil fortsette frem mot I første kvartal var det også negativ folkevekst i Vesterålen. Som figuren nedenfor viser, er prognosen en jevn tilbakegang i befolkningen, uten noen dramatiske endringer i et enkelt år. I år 2000 hadde Vesterålen en befolkning på personer. Frem mot 2025 kan denne bli redusert til personer. 40

41 Figur 30 Ren framskriving av folketall i Vesterålen. Fødselsunderskuddet i regionen ser ut til å være på gjennomsnittlig 55 personer årlig i perioden. Figur 31 Alderssammensetning i Vesterålen. Som figuren ovenfor viser vil utviklingen i alderssammensetningen for Vesterålen være den samme som for Lofoten. Antall personer over 67 år vil øke i årene fremover, men personer i gruppene år og år fortsatt vil ha en negativ utvikling. Antall personer i aldergruppen 45 til 66 år ser ut til å øke frem mot Fra 2019 ser det ut som det vil en moderat nedgang også i denne aldersgruppen. 41

42 Figur 32 Sysselsatte og yrkesaktive i Vesterålen fra 2000 til Dersom en ser på sammenhengen mellom yrkesaktive og sysselsatte for Vesterålen frem mot 2025, vil differansen mellom disse to øke frem mot Deretter vil differansen mellom disse avta frem mot Denne utviklingen er motsatt enn den en finner i Lofoten. Som det fremgår av figuren nedenfor ser det ut som om nedgangen i befolkningen kan bli meget moderat frem mot Deretter kan det bli en moderat økning i befolkningen frem mot Denne økningen skyldes i hovedsak at nettoinnflyttingen inn til regionen er større enn fødselsunderskuddet. Dette er også et resultat av at differansen mellom yrkesaktive og sysselsatte i Lofoten øker betydelig i perioden. Dersom en ikke kan få nødvendig arbeidskraft i regionen, forutsetter vår modell, som nevnt tidligere, at folk har større vilje til å flytte til distrikter med mangel på arbeidskraft. De siste to årene har sentraliseringen i Norge bremset opp. Dette kan ha sin årsak i finanskrisen. Det er kjent at lavkonjunktur i sentrale strøk bremser utflytting fra distriktene, det vil si at lavkonjunktur i sentrale strøk er positivt for befolkningsutviklingen i distriktene. Vi vet også fra finanskrisen på 1990-tallet at fraflyttingen fra distriktene var betydelig redusert. Derimot var det en betydelig utflytting de første årene etter at krisen var over. Det er vanskelig å forutsi om dette vil skje igjen. Vårt fremtidsbilde legger ikke opp til massiv utflytting når høykonjunkturen igjen inntreffer i sentrale strøk. 42

43 Figur 33 Befolkning i LoVe fra 2000 til En skal være forsiktig med å lage prognoser som ensidig bygger på befolkningsutvikling. Befolkningsutviklingen er ikke alene avgjørende for å opprettholde livskraftige regioner og lokalsamfunn. Derimot er alderssammensetningen fremover i regionen alarmerende. Figur 34 Befolkningsvekst etter bidrag i LoVe fra 2000 til I våre prognoser har vi lagt opp til at økt tilflytting til regionen er det viktigste bidraget til å beholde en forholdsvis stabil befolkningsutvikling. Dette inkluderer innvandring. Figuren over viser forholdet mellom fødselsoverskudd, netto flytting og befolkningsvekst. 43

44 9.2.1 Innvandring og flytting Fra 2006 til utgangen av 2009 har veksten i innvandringen til Lofoten og Vesterålen samlet sett vært stor. Dette er ikke et særskilt fenomen for disse regionene, men noe som skjer i Nordland og landet for øvrig. I 2008 og 2009 lå innvandringen på i overkant av 600 personer årlig, og det er grunn til å anta at antallet innvandrere vil være stabilt eller øke noe i fremskrivingsperioden. Ut fra grunnlagsdata ser vi at det er meget få av de som innvandrer til LoVe som utvandrer. Dette skulle tyde på det skulle være en forholdsvis stor befolkning i regionen som har innvandret. Så er ikke tilfellet. Vi kan heller ikke si om personer med annet opprinnelsesland enn Norge har større tilbøyelighet til å flytte ut av regionen og til annet sted i Norge enn de som er født og oppvokst i regionen. Ordinære statistiske data som er tilgjengelig i statistikkbanken til SSB, gir oss foreløpig ikke dette svaret. Problemet er at dersom en innvandrer flytter fra utlandet og til en kommune, er vedkommende registrert som innvandrer. Dersom vedkommende flytter videre, er vedkommende registrert som flytting innenlands. Det er også viktig å ha som bakgrunn i en slik vurdering at en innvandrer blir folkeregisterregistrert i den kommunen vedkommende er på det tidspunktet vedkommende får oppholdstillatelse. Hvilke aldersgrupper som flytter viser figuren nedenfor. Vi har valgt å se på om det er forskjell på nettoflytting i periodene og Som figuren viser er det ingen store forskjeller. Det kan derfor være grunn til å anta at det også vil være en utfordring for regionen å få innbyggere som har innvandret til regionen til å bli der. Dersom ikke dette skjer, vil nok ikke prognosene slå til. Figur 35 Flytting, alder og kjønn i to perioder ( og ). 44

45 9.3 Bilde 2: Næringsdrevet - eksisterende næringer NATUR OG KULTUR I fremtidsbilde 2 vil se på i hvilken grad en økning i antall sysselsatte i reiselivsnæringen (hotell- og restaurantvirksomheten) kan påvirke befolkningsutviklingen og utviklingen i sysselsettingen. Som nevnt i innledningen om fremtidsbilder har vi i modellen valgt å la enkelte næringer være på 2008 nivå. I denne prognosen er fiske og fangst holdt på 2008-nivå. Å holde fiske og fangst på 2008 nivå kan være optimistisk da denne næringen de siste årene har gjennomgått strukturelle endringer. Dette vil være vår referanse til den næringsdrevne prognosen. Den næringsdrevne prognosen forutsetter at reiselivssatsingen i regionen lykkes, og at sesongen utvides fra 4 til 8 måneder frem mot Prognosen har videre som forutsetning at eksisterende infrastruktur benyttes. Det tas ikke hensyn til eventuell utbedring av veier og lignende Øvrige Tjenesteyting Transport Hotell og resturantvirksomhet Bygg og anlegg Industri Fiskenæringene 0 LoVe fiske og fangst stabilt LoVe - Fiske og fangst stabilt - reiseliv opp 400 sysselsatte Figur 36 Sysselsettingsvrikninger (Årsverk). Som vist i figur 36 vil ringvirkningene utenfor reiseliv (hotell- og resturant-virksomhet) bli forholdsvis små. Transportnæringen, bygg/anlegg og øvrige næringer øker litt, mens den største ringvirkningen finner vi ikke overraskende i tjenesteytende næringer. Ringvirkningene av en slik økning innen reiseliv er på om lag 70 årsverk. Imidlertid vil nok ikke dette være den reelle økningen da beregninger i PANDA viser at et årsverk innen hotell- og restaurantvirksomhet består av 1,86 sysselsatte. Det kan derfor være grunn til å anta at disse får økt sin stillingsandel. Dette kan også omfatte andre næringer. 45

46 Figur 37 Befolkningsutvikling LoVe. I dette fremtidsbilde vil befolkningsveksten bli noe høyere for regionen enn i fremtidsbilde 1. Forskjellen er på 200 personer i Imidlertid forutsetter også dette fremtidsbildet at innflyttingen til regionen er større enn utflyttingen fra regionen som figuren under viser. Figur 38 Inn- og utflyttingsmobilitet LoVe. Som figuren nedenfor viser er det liten forskjell i alderssammensetningene i fremtidsbilde 1 (F1) og fremtidsbilde 2 (F2). Ikke uventet er tendensen at befolkningsvekst fører til endringer i de utsatte aldersgruppene. 46

47 Figur 39 Sammenligning alderssammensetning LoVe Dersom en sammenligner alderssammensetningen i fremtidsbilde 1 og 2, ser vi at det vil være i overkant av 8000 personer som er mellom 67 og 79 år. I tillegg kommer de over 80 år. Av en beregnet befolkning på i 2025, vil i underkant av ¼ av befolkningen være over 67 år. 9.4 Bilde 3: LoVe med petroleum, ikke ilandføring. Hva var det som skjedde? Vi har valgt å lage kun beskrivelser i dette bildet. Dette fordi bilde 3 i realiteten vil være ganske lik prognosene i bilde 2, men med en sannsynlig vekst innenfor noen andre næringer. I denne prognosen er det besluttet at LoVe skal få petroleumsvirksomhet utenfor regionen. I tillegg har reiselivet hatt en vekst og turistene kommer utenfor det som har vært kjernesesongen. Fiskeriene har vært igjennom en omstrukturering, men det tas opp mer råstoff enn tidligere utenfor kysten i regionen. Ny teknologi gjør imidlertid at det kreves mindre menneskelige ressurser for å videreforedle marine råstoffer. Dette bildet ser lovende ut for en region som ønsker en vitamininnsprøytning for å utvikle seg videre. Imidlertid ble ikke petroleumsvirksomheten den store vitamininnsprøytningen som mange håpet at den skulle bli. Forsyningsbasen er lagt til Harstad. Olje og gassen som er funnet på brønnene transporteres ut av regionen. Dette har resultert i at det er begrensede ringvirkninger for regionen. Likevel, verkstedindustrien, transport, hotell- og restaurantvirksomhet samt varehandel har fått noe økning i sysselsettingen på bakgrunn av aktiviteten utenfor LoVe. I tilegg er det noen lokalt sysselsatte på installasjonene til havs. Selv om det ikke blir de store ringvirkningene på land, vil det bli opprettet en beredskapsbase i regionen. Kravene til beredskap og miljø medfører at det kan bli opprettet et eget kompetansesenter i regionen. Kompetansesenteret vil ha som formål å utvikle ny teknologi, 47

48 samt utdanne personell som skal håndtere eventuelle uhell. Arena Beredskap er blant initiativtakerne, men store nasjonale aktører er også med. Dette kan medføre at viktig forskningsarbeid vil foregå andre steder i landet, mens selve utdanningen skjer i regionen. Dette bildet medfører større sysselsetting enn i bilde 2. Helårsturismen gir nye muligheter, men stiller også regionen ovenfor nye utfordringer for hva som forventes av opplevelser i regionen. Nye forventninger og krav fra den økte turismen gir også mulighet for en ny type kompetanse som det legges til rette for å utdanne i regionen. Økt turisme kan også gi mulighet for økt satsing innen for produksjon av lokal mat. Eiendomsskatten fra installasjonene til havs gir regionen mulighet til å få gjennomført nødvendige og ønskede infrastrukturtiltak. Dette skaper en del arbeidsplasser innen bygg og anlegg, men flesteparten av de sysselsatte er pendlere i utbyggingsperioden. Eiendomsskatten gir også mulighet for å opprettholde velferdsgoder som ellers ville ha blitt redusert. Bilde 3 gir også grunnlag til å anta at det vil stilles større krav til kompetanse på ulike utdanningsnivå i regionen i fremskrivingsperioden. Petroleumsaktiviteten og økt turisme kan også gi mulighet til å opprettholde sykehustilbudet i regionen. Det er imidlertid grunn til å anta at det i løpet av perioden vil skje en omstrukturering innenfor sykehussektoren. Under de forutsetningene som er beskrevet ovenfor vil befolkningstallet øke i noe større grad mot 2025 enn i bilde 2. Utflyttingen i aldersgruppen 19 til 24 år vil fortsatt være en utfordring, men det er grunn til å anta at det under de forutsetningene som er beskrevet her vil utflyttingen i aldersgruppen 25 til 44 år dempes noe, eller at det kan bli større innflytting i denne aldersgruppen. Dersom dette skjer, vil en i løpet av perioden også få en vekst i de yngre aldergrupper. På bakgrunn av dette kan balansen mellom aldersgrupperingene utjevnes noe frem mot Bilde 4: LoVe med petroleum positiv utvikling VI HAR STYRINGEN! I dette bildet har vi lagt til grunn at petroleumsvirksomheten i LoVe genererer anlegg på land, forsyningsbasen er i regionen, samt at veksten i reiseliv/opplevelse segmentet har den samme utviklingen som i bilde 2. Prognosene i bilde 4 forutsetter en leteboringsfase i perioden , oppstart utbygging og oppstart drift På grunnlag av opplysninger i rapporten Dette er Snøhvit sluttrapport fra følgeforskningen av Snøhvit-utbyggingen (Norut Alta), har vi foretatt en fordeling av leveransene i disse fremtidsbildene for LoVe. Det er skjønnsmessig laget en litt mer detaljert fordeling tilsvarende næringsinndelingen i Panda. Den høye utbyggingskostnaden på 50 mrd totalt indikerer at en ser for seg etablering av et prosessanlegg på land i samme omfang som Snøhvit-utbyggingen inkl. prosessanlegg på Melkøya. Det vites ikke om det vil bli produsert LNG (flytende tørrgass) eller om det er en annen form for petroleumsrelatert prosessanlegg, men for å illustrere effektene av en petroleumsrelatert utbygging i regionen kan dette være greit å ha som utgangspunkt på dette stadiet. Regionale ringvirkninger er 3 mrd kroner. 48

49 Antall sysselsatte (Årsverk) LoVe 2025 juni 2010 Litt om erfaringene fra utbyggingen av Snøhvit: Utbyggingen var todelt, en utbygging til havs og en på Melkøya. De regionale leveransene gikk i hovedsak til den landbaserte utbyggingen på Melkøya. Utbyggingsperiode: ,8 mrd av 47,6 mrd ble levert fra bedrifter hjemmehørende i regionen (Hammerfest, Alta, Kvalsund), og ytterligere 0,9 mrd ble levert fra Nord-Norge for øvrig, til sammen var verdien totalt 2,7 mrd fra nordnorske leverandører. Ca. 40 % av de nordnorske leveransene var knyttet til anleggsdriften, og ca 25 % kom fra transport og samferdsel. På Melkøya: ca personer bosatt i Norge har utført større eller mindre arbeidsoppgaver på Melkøya. NB! Dette omfatter dels personer som har vært ansatt i de bedriftene som er regionale, dels personer som er ansatt i firma hjemmehørende i andre deler av landet og i utlandet. Den siste andelen er den dominerende. Innpendlingen økte fra 248 i 2001 til 527 i Dette er innpendling til bedrifter registrert i kommunen. Alle som arbeidet i bedrifter hjemmehørende i andre deler av landet og utlandet blir ikke registrert med arbeidssted Melkøya, men på kontoradressene til bedriften. Prognosens forutsetninger er at vi får vekst i følgende næringer; hotell/restaurant, bygg/anlegg, verkstedindustrien, servicenæringer (varer/tjenester) og transport Sysselsetting År Statistikk LOVE Alle aktiviteter (Høy) LOVE Referanse Figur 41 Antall sysselsatte og mulig utvikling som følge av petroleumsaktivitet. 49

50 Som figur 41 viser vil det i følge referansen bli en nedgang i antall sysselsatte frem mot Deretter vil sysselsettingen øke moderat frem mot 2025, men vil ikke nå opp på 2008 nivå. Dersom en skulle få petroleumsvirksomhet til regionen med landbasert anlegg, vil utbyggingsfasen medføre at en i 2020 får en midlertidig vekst i sysselsettingen på 2400 personer i forhold til referansen. Når en går over i driftsfasen vil differansen mellom referanseprognose og bilde 4 bli på om lag 1000 sysselsatte. I bilde 4 har vi, ut fra erfaringer på Aukra og Hammerfest, lagt opp til at innpendling til regionen vil utgjøre hovedtyngden av sysselsettingsøkningen i både utbyggings- og driftsfase. Figur 42 Bolkningsutviklingen i bilde 4. LoVe vil, under forutsetning av at prognosene i bilde 2 slår til, få en moderat befolkningsvekst frem mot Figur 42 viser at det kan bli en vekst på 600 personer fra 2019 til 2020 dersom utbyggingsfasen starter i Veksten når en topp i I 2024 kan det bli en nedgang i befolkningen på grunn av at utbyggingsfasen er avsluttet, samt overgangen til driftsfasen. Samme tendens ble observert på Aukra og Hammerfest. Likevel vil en fra 2025 få en normalisering, og bakgrunnsprognoser tyder på en fortsatt befolkningsvekst etter

51 Figur 43 Utvikling i folketall aldersgruppen år. Petroleumsvirksomhet med prosessanlegg på land kan bremse nedgangen i aldersgruppen 25 til 44 år frem mot Det vil være en topp for denne aldersgruppen under utbyggingsfasen. Prognosen gir en indikasjon på at det er en differanse på 1600 personer mellom referansen og bilde 4 i denne aldersgruppen. I en prognose som dette, kan det også bli 200 flere i aldersgruppen 0 til 5 år enn referansen tilsier. For aldersgruppen 6 til 15 år er det 300 flere i prognosen for bilde 4 enn i referansen. Derimot er det ingen forskjell for aldersgruppen 16 til 19 år. 51

52 10 Framtidsbilder LoVe 10.1 Hvorfor framtidsbilder. I dette kapitlet har vi utviklet fire framtidsbilder av utviklingen i Lofoten og Vesterålen LoVe i Disse framtidsbildene er utviklet på bakgrunn av faktagrunnlaget (foran) og åpne prosessmøter i Lofoten og i Vesterålen. Framtidsbilder gir en skisse av mulige utviklingsbaner, men er gitt ulike forutsetninger og veivalg. Framtidsbildene er ikke ment å være scenarioer eller nøyaktige beskrivelser av situasjonen i Det må også tilføyes at de fire fremtidsbildene skisserer mulige utviklingsveier for regionen. Sannheten kan komme til å være noe midt i mellom eller man kan ha tatt helt feil i hvilken retning utviklingen vil gå uansett hva som måtte bli det fremtidige næringsgrunnlaget i Lofoten og Vesterålen. Hensikten med å tegne disse framtidsbildene er imidlertid å gi et bidrag til en vanskelig debatt der befolkningen i LoVe inviteres til diskutere hvilke veivalg som bør gjøres. Det er store verdier i regionen både med og uten en eventuell oljevirksomhet. Det er derfor viktig at befolkningen i regionen selv tar styringen før andre interessenter gjør valg på vegne av LoVe. Det er viktig å bygge en bevissthet omkring disse valgene, slik at vi kan snu en negativ utvikling Prosessmøter i Svolvær og på Sortland Den 5. mai ble det avholdt et prosessmøte i Svolvær. Et tilsvarende prosessmøte ble avholdt på Sortland den 3. juni. Hensikten med disse møtene var å kunne; Presentere utviklingen i Lofoten og Vesterålen fram til i dag og prognoser for framtiden for å kunne diskutere regionens muligheter Utvikle ideer/framtidsbilder av Lofoten og Vesterålen i tidsperspektivet 2025 basert på 8 problemstillinger/spørsmål knyttet til bolyst Ha dialog med befolkningen i regionen Målet med prosessmøtene var å lage fire balanserte framtidsbilder av Lofoten og Vesterålen sett under ett Teorigrunnlag Begrepet bolyst ble brukt som grunnlag for prosessmøtene. Dette er et begrep som Norut har operasjonalisert på følgende måte: Bolyst kan bli definert til å dreie seg både om lysten til å bli boende et sted eller flytte til/tilbake til et sted. Bolyst henger sammen med flere forhold som kan variere fra gruppe til gruppe, avhengig av slike faktorer som alder, kjønn, bakgrunn osv. Når alt kommer til alt vil bolyst avhenge av innbyggerne og de potensielle innbyggernes personlige vurderinger, men viktige elementer for bolyst har vist seg å være slike ting som Trygghet (helsetilbud, barnehagedekning) (Videre)utdanningsmuligheter Bomiljø og boligstandard Arbeidsmarked (egen jobb, arbeid/miljø i regionen som helhet) 52

53 Fritidstilbud (kulturtilbud, treningssenter, kafeer, butikker) Kommunikasjon (veinett, flyruter) Sosialt nettverk (venner, slekt, tilhørighet) Steders omdømme og identitet, eierskap til dette Metode Metoden som ble valgt var som følger; Regionrådene i Lofoten og Vesterålen inviterte til møtene. Nordland fylkeskommune ga i en presentasjon faktakunnskap om; Utviklingen av innbyggertall Aldersfordeling Flyttestrømmer Næringsliv Arbeidsplasser/sysselsetting. Prognoser om framtiden Deretter ble det gjennomført gruppearbeid der de åtte problemstillinger knyttet til bolyst ble drøftet. Hver av disse problemstillingene ble drøftet ut fra følgende arbeidsopplegg; LoVe uten petroleumsaktivitet Positiv utvikling Negativ utvikling LoVe med petroleumsaktivitet Positiv utvikling Negativ utvikling 10.3 Bilde 1 LoVe uten petroleum - negativ utvikling 2025: hva skjer dersom intet skjer? Dette bildet legger til grunn at de utviklingsbanene som har preget LoVe de siste år fortsetter og går sin vante gang fram til Det blir ingen petroleumsaktivitet utenfor LoVe. Dette alternativet tegner et framtidsbilde der alt går på det jevne. Etter en kortvarig oppgang i folketallet i 2010 noe som skyldtes lav fraflytting under lavkonjunkturen fortsatte reduksjonen i folketallet fram til år Reduksjonen ble spesielt sterk i de yngre aldersklassene, mens vi fikk en økning i antallet eldre. Fødselsoverskuddet fortsatte å gå ned. LoVe opplevde en regional sentralisering ved at en stadig større andel av befolkningen bosatte seg i Sortland og Vågan. Helsereformens krav til en sterkere samordning mellom sykehusene og primærhelsetjenesten, førte til en sentralisering innen helsesektoren og færre offentlige legekontor. Sykehusene i regionen mistet tjenestetilbud til sykehusene i Bodø, Harstad og Tromsø. Økningen i antallet eldre økte presset på pleie- og omsorgsinstitusjoner i regionen. Ordningene med desentralisert høgere utdanning ble opprettholdt, men en stadig økende del av ungdomskullene søkte utdanningstilbud i de større byene nasjonalt / internasjonalt. 53

54 Universitetet i Bodø ble etablert. Forskjellene i formalkompetanse mellom LoVe og Nordland samt Norge for øvrig har ikke utjevnet seg. Regionen opplevde en økende kompetanseflukt på grunn av at kompetansebaserte og attraktive jobber i all hovedsak ble etablert i de store byene utenfor regionen. Det er blitt færre tilbud innenfor den videregående skole og på høyere nivå enn tidligere. På grunn av reduksjonen i folketallet, ble det generelt overskudd av boliger i regionen, med unntak i regionsentra. Generelt falt boligprisene i regionen, og salg av boliger ble gjennomgående vanskeligere. En del boliger ble kjøpt opp til fritidsformål / bolig II av fraflyttere og personer fra de store byene. Sysselsettingen i de tradisjonelle næringene fiskeri og landbruk fortsatte å gå ned. Fiskeflåten gjennomgår en strukturendring der båtene blir større og færre. Fiskerihavnene blir tilsvarende større og færre. Innen fiskeindustri og oppdrett gikk sysselsettingen litt ned i perioden, som følge av en stadig større grad av automasjon som preger denne industrien. Sysselsettingen innen reiselivsnæringen spesielt i Lofoten fikk en svak økning. Reiselivsnæringen i Vesterålen greide ikke å etablere seg som en tydelig aktør i markedet. Fortsatt var mye av reiselivsnæringen basert på sesongarbeid. På grunn av lav egenkapital/lav lønnsomhet, gikk investeringsraten ned, noe som førte til færre nyetableringer i regionen. Sysselsettingsveksten i denne perioden kom alt vesentlig i offentlig sektor, og da spesielt innen helse/omsorgsektoren. Offentlig sektor ble i perioden en stadig mer dominerende del av arbeidsmarkedet i regionen. Sysselsettingsveksten i perioden ble totalt sett negativ. Fritids- og kulturtilbudet i regionen er opprettholdt takket være en stor privat dugnadsvilje i regionen. Imidlertid oppleves en stadig økende slitasje ved at ildsjelene blir eldre/brenner seg ut. Frivillighetsarbeidet fikk oppsving ikke minst på grunn av engasjement blant innvandrere og feriefolk/ferierende utflyttere i bolig II, men også på grunn av en økt arbeidsledighet / mer fritid. Det skjedde ingen vesentlige endringer i kommunikasjonsmønsteret i regionen i denne perioden. Etter at fylkeskommunen tok over ansvaret for de aller fleste veiene, ferjene og hurtigbåtene i 2010, ble det vanskelig for LoVe-regionen - med negativ vekst - å fremme sine krav på kommunikasjonssektoren i konkurranse med de andre og mer vekstkraftige regionene. Salten og Ytre Helgeland ble her vinnere ikke minst som følge av oljeaktiviteten utenfor Helgeland. De sosiale nettverkene i regionen endret seg i perioden. Ungdomsgenerasjonen innførte en ny standard innen elektronisk kommunikasjon, og denne kommunikasjonsformen føltes fremmed for den etablerte foreldregenerasjonen. Dette har igjen bidratt til at de sosiale nettverkene har kommet under press. En vesentlig del av ungdommen har flyttet ut til områder med andre utfordringer og mer attraktive tilbud. Da Lofoten og Vesterålen ble vernet mot framtidig oljevirksomhet, ble det samtidig ikke iverksatt tiltak for å endre utviklingen. På grunn av intern uenighet, hadde LoVe heller ikke utviklet strategier for å møte denne situasjonen. Derved kom regionen inn i en negativ spiral som vanskeliggjorde ny tilflytting og bolyst. Det forsterket dermed de negative tendensene man så i Omdømmet til regionen er blitt redusert på grunn av usikre rammer både fra offentlig og privat virksomhet samt negative forventninger innenfor helsetilbud, utdanning, boligmarkedet, arbeidsmarkedet, fritidstilbud, kommunikasjon og sosiale nettverk. Dette har i sum skapt et omdømme av LoVe der både omverdenen og regionens innbyggere betrakter LoVe som et forvitringssamfunn. 54

55 10.4 Bilde 2 LoVe uten petroleum - positiv utvikling 2025: kultur og natur Dette bildet legger til grunn at de utviklingsbanene som har preget LoVe de siste år, fikk et vendepunkt etter 2010 og at det ble satt i gang en del positive prosesser som bygde videre på de ressurser som allerede var til stede i LoVe og forsterket disse. Man greide i tillegg å skape allianser nasjonalt og internasjonalt som ville investere kapital i denne utviklingen. Oppgangen i folketallet i 2010 førte til at befolkningsutviklingen stabiliserte seg, og at regionen opplevde en jevn oppgang fram til Befolkningssammensetningen ble bedre, og fødselsoverskuddet økte i regionen. Den regionale sentraliseringen fortsatte, men regionen fikk samtidig flere levedyktige bygder/steder med god vekstkraft. Etter oljekatastrofen i Mexicogulfen våren 2010 tok Norge og USA initiativet til en ny internasjonal avtale- en ny havrett - som satte nye og strenge krav til offshore olje/gassvirksomhet. Denne avtalen førte bl.a. til økt fokus på utvikling av oljevernberedskap og miljøsikkerhet der LoVe fikk en sentral plass i utviklingen av ny kunnskap og ny teknologi. Lofoten ble verdensarvområde i denne perioden. Dette førte til en betydelig vekst i reiselivsnæringen i hele LoVe. Stabiliseringen i folketallet og den sterke helårlige veksten i reiselivsnæringen førte til at strukturene innen helsesektoren ble opprettholdt og forsterket. Turismestrømmen medførte dessverre også en økt kriminalitet, men dette ble løst gjennom en sterkere tilstedeværelse av politiet. Det offentlige helsesystemet har blitt tilpasset de behov befolkningen har, både knyttet til pleie av en aldrende befolkning og mer desentraliserte spesialhelsetjenester. LoVe lå i lang tid etter resten av landet mht. formell kompetanse. Befolkningens økte kompetansebehov, utviklingen av ny oljevernberedskap og Nordlandsutvalgets rapport i 2010, ga et gjennombrudd for etablering av høgere utdanning i LoVe. Derved kunne flere unge få høgere utdanning i LoVe. Dette stabiliserte fraflyttingen av ungdomsgenerasjonen og førte igjen til familieetableringer. Økningen i folketallet, og interessen for å etablere seg i LoVe, førte til økt etterspørsel etter nye boliger og bygging av nye reiselivsbedrifter. Byggeaktiviteten økte. Den økningen i reiselivs- og opplevelsesnæringen en så fram til i 2010 fortsatte fram til 2025 i regionen, og denne utviklingen fortsatte. Næringsstrukturen ble mer solid gjennom nye jobber innenfor matproduksjon, kulturnæringer og teknologi. Mat fra LoVe markedsføres i det globale markedet der det fokuseres på det eksotiske, det rene og det miljøvennlige. Utviklingen i reiselivsnæringen gjør at næringen har blitt mer attraktiv for ungdom, med flere arbeidsplasser og spennende helårsjobber. Regionen har vokst seg i stand til å tiltrekke seg kompetansearbeidskraft, og kompetansebedrifter viser økende interesse for å investere / etablere seg i området. Sjømat og fornybar energi gir nye arbeidsplasser og genererer utdanningstilbud i regionen. Nye næringer innenfor matproduksjon, kulturnæringer og teknologi har gitt økt sysselsetting og mer robust næringsstruktur i regionen, som igjen har vært avgjørende for tilflytning og bolyst. Sysselsettingen innen tjenesteytende næringer vokste sterkt i perioden. Spesielt innen varehandel, hotell/restaurant, forretningsmessig tjenesteyting og transport. Offentlig sektor øker også, i tillegg til kommunal tjenesteyting (pleie og omsorg) desentraliserer også staten oppgaver til LoVe. Kulturbasert næringsutvikling vokste som følge av etablering av flere festivaler, kunstskoler, film/bilde/lyd og kulturbaserte bedrifter. Sysselsettingsveksten i perioden ble totalt sett positiv. 55

56 Fritids og kulturtilbudet i regionen er blitt tilført en ny dimensjon. Mens dette tilbudet tidligere var basert på frivillig innsats og dugnad, er det i stigende grad blitt utviklet et profesjonelt kulturtilbud der frivillige, amatører og profesjonelle kan samarbeide om nye produksjoner. Økningen i turismetrafikken spesielt førte til en felles satsing mellom Fylkeskommunen og LoVe på å utvikle kommunikasjonslinjene i regionen. Blant annet ble det et bedret flytilbud. Økt trafikk og en sterkere (inter)nasjonal innflytelse overfor næringslivet i LoVe ga grobunn for nye og endrede sosiale nettverk i LoVe. Dette førte til en to-deling der mange spesielt blant de yngre fant de nye nettverkene både utfordrende og spennende, mens andre følte en utrygghet overfor de nye sosiale nettverkene. Dette medførte en økt spenning i befolkningen i LoVe mellom det nye og det tradisjonelle. Med økt satsing på beredskap og verning av sårbare områder mot forurensing, fikk befolkningen en opplevelse av å leve i et trygt samfunn. Uten petroleumsaktivitet føler innbyggerne seg sikrere på at naturen og naturressursene bevares slik de er, og kan i meget stor grad utnytte de mulighetene dette gir, både i fritid og gjennom næring. Spesielt i internasjonale fora har LoVe fått et positivt omdømme og mye god omtale. Dette har skapt et positivt omdømme og skapt mye stolthet i regionen Bilde 3 LoVe med petroleum, negativ utvikling 2025: Hva var det som skjedde?. Dette bildet legger til grunn at havområdene utenfor LoVe ble åpnet for olje/gassvirksomhet i perioden. Prøveboringen har gitt positive resultater, men feltene er ikke større enn de feltene som ble bygd ut på begynnelsen av 2000 tallet. Dette har gjort at en ikke har fått ilandføring. Innad i LoVe og i Nordland fylke er befolkningen sterkt splittet. Denne splittelsen har resultert i en handlingslammelse der man internt ikke greide å bli enige om hvilke krav man burde stille til operatørselskapene og storsamfunnet. Dette ga en følelse av regional apati. På grunn av dominerende nasjonale interesser, har olje/gassfunnene utenfor LoVe ikke gitt forventede resultater i forhold til næringsaktivitet i LoVe, men det ble en liten oppgang i bygge- og anleggssektoren og innen servicenæringene i regionen. Olje og gass planlegges transportert i eksisterende rørledninger til anlegg på Mørekysten. Driftsorganisasjonen legges til Stjørdal og forsyningsbasene legges utenfor LoVe. I LoVe har man opplevd flere store demonstasjoner med innslag av bl.a. internasjonale miljøaktivister. Noen av disse aksjonene har medført vold og sabotasje mot anlegg. Politiet og kystvakten ble satt i beredskap. Den negative befolkningsutviklingen fram til 2010 endret seg lite. LoVe opplevde en sterk regional sentralisering og en økt utflytting blant yngre arbeidstakere. På tross av beredskapssituasjonen i forhold til den økte aktiviteten i regionen, fikk ikke sykehusene i LoVe beholde akuttberedskapen. Imidlertid ble akuttmedisintilbudet noe bedret gjennom helikopterberedskapen til oljeselskapene. Oljeaktiviteten utenfor kysten har medført en sterkt økende interesse for kurs/utdanning innen petroleumsrettede fag og fag i tilknytning til petroleumsvirksomheten. Dette har gitt grunnlag for å etablere noen desentraliserte tilbud innen petroleumsrettede fag med utgangspunkt i Høgskolen i Narvik og NTNU. Fiskeriutdanningen i regionen er blitt redusert som følge av stor satsing på petroleum. Dette har også ført til at satsingen på andre utdanninger innen reiseliv, mat og fornybar energi ikke er blitt satt i gang eller blitt trappet ned. 56

57 Boligmarkedet er videre også kommet stedvis under press, da mange av hus og leiligheter er blitt overtatt av bedrifter som pendler inn personer. En stor del av lokalbefolkningen har dermed vanskeligheter med å få innpass på grunn av høye priser og liten grad av nybygg. I bygdene oppleves det motsatte her blir husene stående tomme. Det er blitt trangere på fiskefeltene når en ikke har kommet fram til klare kjøreregler mellom fiskeri- og petroleumsaktivitet. Arealkonflikten mellom petroleum og fiskeriinteresser har dermed tilspisset seg. Det har blitt vanskeligere å utvikle og beholde nyskapende arbeidsplasser. Den ensidige satsingen på petroleum har svekket grunnlaget for annet næringsliv. Sysselsettingen i de tradisjonelle næringene fiskeri og landbruk fortsatte å gå ned, og det ble svært vanskelig å rekruttere sjøfolk og andre til fiskeflåten. Fiskeindustrien fikk problemer med å konkurrere med oljenæringen om arbeidskraften i regionen. Det lokale eierskapet forvant helt ut av regionen. Verdiene havnet i Ålesund og på Aker Brygge. På grunn av økt reiseaktivitet og generell aktivitetsøkning, fikk deler av reiselivsnæringen et oppsving i perioden. Flere større petroleumsrelaterte konferanser ble lagt til regionen. Det ble satt økt fokus på oljevernberedskap, og det ble etablert et Beredskapssenter for oljevern i regionen. Sysselsettingsveksten i perioden ble totalt sett svakt positiv. Fritids- og kulturtilbudet i regionen opplevde en sterk endring i perioden. Frivilligheten og dugnadsånden gikk ned som følge av økt travelhet og økt innslag av innflyttere og pendlere uten røtter og kontaktnett inn i samfunnet. På grunn av en økt pengestrøm og store sponsoravtaler med oljeselskapene, fikk det profesjonelle kulturlivet og idretten i regionen et visst løft. Kommunikasjonsforholdene fikk en bedring i perioden, men nye tilbud ble i stor grad tilpasset petroleumsindustriens behov. I 2025 opplever innbyggerne i Lofoten og Vesterålen å leve i et mer risikofylt samfunn. Dette både på grunn av usikkerhet grunnet miljøtrusler, samtidig som at den opprinnelige befolkningen i LoVe er blitt mindre og arbeidsmarkedet er preget av sesongarbeidere og innpendling. Konfliktene i forhold til oljevirksomheten har skapt mye uro, og de sosiale nettverkene har blitt sterkt endret og i noen sammenhenger ødelagt. Det er store ulikheter mellom de med høye oljelønninger, de som har vanlige lønninger og de arbeidsledige. Dette har skapt en økende spenning mellom vi og dem, og det er generelt en sterkt økende tendens til bråk, vold og uro. På grunn av mye negativ omtale har attraktiviteten til Lofoten blitt svekket. Færre turister ønsker å besøke regionen, og merkevaren LoVe har ikke samme gjennomslag i markedet. Verdensarvstatusen blir lagt på is på grunn av de endringer regionen har gjennomgått. 57

58 10.6 Bilde 4 LoVe med petroleum - positiv utvikling 2025: Vi har styringen!. Dette bildet legger til grunn at havområdene utenfor LoVe ble åpnet for olje/gassvirksomhet i perioden. Prøveboringen har gitt meget positive resultater. Dette har satt LoVe på det internasjonale kartet og store investorer viser sterk interesse for å etablere virksomhet i regionen. Storting og regjering har lagt inn meget sterke føringer til oljeselskapenes samfunnsansvar og ansvar for regionale ringvirkninger. Det kreves blant annet at operatørene skal inngå samfunnskontrakter med regionalt politisk nivå før konsesjon til leteboring. Baser, ilandføring og ringvirkninger er viktige elementer. Implementeringen av disse samfunnskontraktene er godkjent av overnasjonale handelsorganisasjoner og er dermed akseptert av oljeselskapene. Etter oljekatastrofen i Mexicogulfen våren 2010 tok Norge og USA initiativet til en ny internasjonal avtale- en ny havrett - som satte nye og strenge krav til offshore olje/gassvirksomhet og samfunnsansvar. Denne avtalen førte bl.a. til økt fokus på utvikling av oljevernberedskap og miljøsikkerhet der LoVe fikk en sentral plass i utviklingen av ny kunnskap og ny teknologi. Det ble i perioden gjort teknologiske gjennombrudd som åpnet for mulighetene til å kunne operere olje- og gassfeltene utenfor LoVe fra landbaserte anlegg. Det ble tidlig opprette et beredskapssenter i LoVe med fokus på miljøkonsekvenser, arealkonflikter på fiskefeltene, oljevern, teknologiutvikling og organisasjonsutvikling. På tross av uenigheter om petroleum greide innbyggerne å utvikle en enighet om hovedtrekkene i en strategi som kunne møte utviklingen. Man innså at; dersom vi ikke blir enige vil de andre ta makta. Man forente verdensarv og petroleumsaktivitet ved at deler av Lofoten fikk verdensarvstatus. En har blitt enig om fordelingen av eiendomskatteinntekter fra petroleumsaktivitet i regionen. Disse midlene brukes til beste for hele LoVe. Stabiliseringen i folketallet og den sterke helårlige veksten i næringslivet førte til at strukturene innen helsesektoren ble opprettholdt og forsterket. Det offentlige helsesystemet har blitt tilpasset de behov befolkningen har, både knyttet til pleie av en aldrende befolkning og mer desentraliserte spesialhelsetjenester. Akuttfunksjonen på sykehusene er blitt styrket, og samspillet med primærhelsetjenesten er god. Fødselsunderskuddet er snudd til overskudd og det har blitt flere barn i regionen. Både behovet og tilbudet av barnehageplasser har økt. Den økte tilflyttingen under anleggsperioden medførte dessverre også noe økt kriminalitet, men dette ble løst gjennom en sterkere tilstedeværelse av politiet. Befolkningens økte kompetansebehov, utviklingen av ny oljevirksomhet og oljevernberedskap og Nordlandsutvalgets rapport i 2010, ga et gjennombrudd for etablering av høgere utdanning i LoVe. Dette stabiliserte fraflyttingen av ungdomsgenerasjonen og førte igjen til familieetableringer. Økningen i folketallet, og interessen for å etablere seg i LoVe, førte til økt etterspørsel etter nye boliger og bygging av nye reiselivsbedrifter. Byggeaktiviteten økte. Boligprisene har økt, men det finnes også gode tilbud til ungdom i etableringsfasen gjennom målrettede virkemidler. Dette har bidratt til å styrke bosettingen i kommunene. Kommunene har ressurser til å være en aktiv medspiller i utviklingen av nye boliger og boligområder. Den regionale 58

59 sentraliseringen fortsatte, men regionen fikk samtidig flere levedyktige bygder /steder med god vekstkraft. Den generelle økningen i næringslivsaktiviteten fortsatte fram til 2025 i regionen. Næringsstrukturen ble mer solid gjennom nye jobber innenfor matproduksjon, kulturnæringer og teknologi. Produkter fra LoVe markedsføres i det globale markedet. Sjømatnæringen fikk en del utfordringer knyttet opp mot tilgang til areal, men gjennom et godt samarbeid med oljeselskapene ble konfliktene mindre enn forventet. De strenge konsesjonsbetingelsene knyttet til skyting av ny seismikk og boringer ble fulgt av selskapene, og hendelser som kunne ført til konflikter ble løst gjennom dialog. Det gode samspillet mellom næringene i regionen har blitt til at regionen har blitt mer attraktiv for ungdom, med flere kompetansearbeidsplasser og spennende helårsjobber. Nye næringer innenfor matproduksjon, kulturnæringer og teknologi har gitt økt sysselsetting og mer robust næringsstruktur i regionen, som igjen har vært avgjørende for tilflytning og bolyst. Verkstedsindustrien fått gode utviklingsmuligheter, gjennom godt samspill med både oljeselskap og nasjonal leverandørindustri. Det har vært en oppblomstring av lokale leverandører til oljevirksomhet i både lete- og driftsfasen. Det har blitt mange arbeidsplasser tilknyttet ilandføring. Fritids og kulturtilbudet i regionen er blitt tilført en ny dimensjon. Mens dette tilbudet tidligere var basert på frivillig innsats og dugnad, er det i stigende grad blitt utviklet et profesjonelt kulturtilbud der frivillige, amatører og profesjonelle kan samarbeide om nye produksjoner. Økningen i næringsaktiviteten og spesielt petroleumsvirksomheten førte til en felles satsing på å utvikle kommunikasjonslinjene i regionen. Flytilbudt ble bedre. Havnene i regionen har også blitt opprustet og er tilpasset både reiseliv og frakt. Veinettet er blitt opprustet til å møte regionens behov. Økt trafikk og en sterkere (inter)nasjonal innflytelse overfor næringslivet i LoVe ga grobunn for nye og endrede sosiale nettverk i LoVe. LoVe har begynt med å utvikle en ny identitet, der både teknologi, industri og miljø står i sentrum. 59

60 11 Anbefalinger Styringsgruppen med unntak Nordland Fylkes Fiskarlag av mener at en konsekvensutredning etter petroleumsloven må iverksettes. Konsekvensutredningen må utrede både Nordland VI, Nordland VII og Troms II samlet. Sammenhengene mellom havstrømmer, oppvekst- og gyteområder, fiskeriaktivitet og mulige petroleumsforekomster i de ulike områdene gjør det nødvendig å ha en helhetlig tilnærming til mulig fremtidig petroleumsvirksomhet i disse havområdene Arbeid mot sentrale myndigheter og oljeselskap Utvikle en felles strategi for LoVe der målet er enighet om hvilke betingelser LoVe skal stille for en eventuell utnyttelse av petroleumsressurser utenfor LoVe Utvikle konkrete og realistiske krav til ringvirkninger både i lete- og utvinningsfaser ovenfor staten og petroleumsindustrien Kreve at regionale ringvirkninger skal være et myndighetskrav Konsekvensutrede Lofoten som verdensarvområde Utvikle en samfunnskontrakt mellom regionen og storsamfunnet Etablering av et beredskapssenter i regionen. Regionrådene i LoVe og Nordland fylkeskommune ber om dialog med regjeringen om prosjektets anbefalinger 11.2 Regionale satsinger Utrede et beredskapssenter for miljø, areal, oljevern, maritim beredskap, teknologiutvikling mv i LoVe Etablering av målrettede tiltak mot familier med barn i førskolealder og i ungdomsskolen, da det er disse familiene som har størst sjanse for å flytte. Insentiver til bedrifter som ansette ungdom med høy formalkompetanse, da dette på sikt vil bidra til å øke det generelle kompetansenivået i næringslivet og bidra til innovasjon Næringslivet i LoVe er i dag kapitalsvakt og lønnsomheten er lav. På bakgrunn av dette bør det etableres et eget investeringsselskap med basis i regionen. Dette investeringsselskapet bør særlig bygge kompetanse innen energi, reiseliv, sjømat og landbruksprodukter. Kartlegge behov knyttet til infrastruktur med en eventuell petroleumsaktivitet i regionen Utrede hvilke kompetansetiltak som må etableres i regionen dersom en åpner for petroleumsaktivitet i regionen Få felles forståelse av fordeling av eiendomsskatt Analysere flytte- og pendlemønster samt kompetansesammensetningen i regionen for å avdekke muligheter knyttet til etablering av nye arbeidsplasser. 60

61 Kilder: Advokatfirmaet Lund & co. Utredning 9. april 2008 for kommuner i Finnmark. Interkommunalt utredningsprosjekt: Solidarisk naturressursfond Asplan Viak, Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten - Konsekvenser for reiseliv i Lofoten-Vesterålen av petroleumsvirksomhet og av akuttutslipp fra skipstrafikk eller petroleumsvirksomhet, Olje- og Energidepartementet 2010 Asplan Viak, Regional ringvirkningsanalyse i forbindelse med oppdatering av helhetlig forvaltningsplan Barentshavet-Lofoten, Olje- og Energidepartementet 2010 Direktoratet for naturforvaltning, Sluttdokument fase 1, Vurdering av Lofoten som framtidig verdensarvområde, 15. desember 2006 Energi- og miljøkomiteen, Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om utbygging, anlegg og drift av Snøhvit LNG. Innst. S. nr. 100 ( ) Energi- og miljøkomiteen, Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, Eikeland S.(red.), Dette er Snøhvit, rapport , Norut Alta-Áltá Gjertsen, Arild. Olje-Fisk-Miljø. Informasjon og dokumentasjon i et fremtidig senter, Nordlandsforskning. Rapport Havforskningsinstituttet, Effekter av seismiske undersøkelser på fiskefordeling og fangstrater for garn og line i Vesterålen sommeren 2009, Bergen 2010 Konraft,: Olje- og gassindustrien i nord, Konkraft-rapport 6, Oslo 2009 Lofotrådet/Vesterålen regionråd, Eiendomsbeskatning petroleumsinstallasjoner i Lofoten og Vesterålen, 2010 Lofotrådet/Vesterålen regionråd, ulike utredninger og strategier Nordland fylkeskommune m.fl, Perspektiver for Lofoten og Vesterålen mot 2025 med og uten petroleumsvirksomhet, Bodø 2006 Nygaard, V. m.fl. Regional utvikling, boligsosialt arbeid og stedsutvikling i Nord- Troms og Finnmark. Sluttrapport fra kompetansehevingsprosjekt (prosjekt for Husbanken region Hammerfest) rapport , Norut Alta-Áltá OLF, Betydning av HMS i IO OLF, Verdipotensialet av Integrerte Operasjoner på Norsk Sokkel. april 2006 Oljedirektoratet, Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Stavanger 2010 Telemarksforskning, Upublisert notat

62 Vedlegg 1: Gruppeoppgaver i Svolvær og på Stortland Norut om bolyst: Bolyst kan bli definert til å dreie seg både om lysten til å bli boende et sted eller flytte til/tilbake til et sted. Bolyst henger sammen med flere forhold som kan variere fra gruppe til gruppe, avhengig av slike faktorer som alder, kjønn, bakgrunn osv. Når alt kommer til alt vil bolyst avhenge av innbyggerne og de potensielle innbyggernes personlige vurderinger, men viktige elementer for bolyst har vist seg å være slike ting som Trygghet (helsetilbud, barnehagedekning) (Videre)utdanningsmuligheter Bomiljø og boligstandard Arbeidsmarked (egen jobb, arbeid/miljø i regionen som helhet) Fritidstilbud (kulturtilbud, treningssenter, kafeer, butikker) Kommunikasjon (veinett, flyruter) Sosialt nettverk (venner, slekt, tilhørighet) Steders omdømme og identitet, eierskap til dette På denne bakgrunn ønsker vi å ha et prosessmøte der vi ser på hva som kan true og hva som kan bidra til økt bolyst i regionen. De enkelte gruppeoppgavene tar for seg de punktene som er satt opp ovenfor. Arbeidsgruppen vil i etterkant sette disse innspillene sammen til fire framtidsbilder. To uten petroleumsaktivitet og to med petroleumsaktivitet. Del 3 gruppearbeid 45 minutter (inklusiv pause) 6 til 8 personer per gruppe. Oppgave gruppe 1 Hvordan ser en for seg at regionen vil kunne utvikle seg med hensyn til å ha et godt helsetilbud, nok barnehageplasser (sikkerhet for barnas sikkerhet) og andre faktorer knyttet til å leve i et trygt samfunn. Hvordan kan utviklingen bli med eller uten petroleumsvirksomhet i regionen? Hvordan kan tryggheten økes og hva kan true tryggheten fram mot 2025? Er det andre viktige elementer knyttet til å ha et forsatt ønske om å bo i Vesterålen og Lofoten enn de åtte punktene under innledningen? Oppgave gruppe 2 Hvordan ser en at utdanningsmulighetene i Lofoten vil utvikle seg de kommende årene? Hva truer tilbudet og hva kan gjøre at tilbudet blir bedre? Hvordan vil petroleumsaktivitet kunne påvirke utdanningsmulighetene i regionen fram mot 2025? Er det andre viktige elementer knyttet til å ha et forsatt ønske om å bo i Vesterålen og Lofoten enn de åtte punktene under innledningen? 62

63 Oppgave gruppe 3 Gode boliger er viktig for å holde på innbyggere og få tilflytting. Hvordan ser en for seg at tilgangen på hus og boliger vil utvikle seg fram mot 2025? Hva kan virke positivt og hva kan virke negativt på den framtidige boligsituasjonen i regionen? Hvordan vil petroleumsutvikling i regionen kunne påvirke tilgangen på gode boliger? Er det andre viktige elementer knyttet til å ha et forsatt ønske om å bo i Vesterålen og Lofoten enn de åtte punktene under innledningen? Oppgave gruppe 4 Hvordan vil arbeidsmarkedet påvirke et ønske om å fortsatt bo i, eller flytte til regionen fram mot Er det typer arbeidsplasser som må bli etablert for at det skal bli mer attraktivt å bo i regionen? Hva vil virke positivt og hva vil virke negativt på muligheten for å få etablert arbeidsplasser? Hva vil være de positive og negative konsekvensene for arbeidsmarkedet ved at en etablerer petroleumsaktivitet i regionen? Hvordan skal en unngå for mye arbeidspendling? Er det andre viktige elementer knyttet til å ha et forsatt ønske om å bo i Vesterålen og Lofoten enn de åtte punktene under innledningen? Oppgave gruppe 5 Fritidstilbud (kulturtilbud, treningssenter, kafeer, butikker, friluftsliv) anses som viktig for å få øke trivselen på et sted. Hva vil kunne gjøre at dette tilbudet blir bedre og hva kan gjøre at det blir dårligere i regionen fra mot 2025? Hvordan vil petroleumsaktivitet i regionen kunne påvirke fritidstilbudene? Er det andre viktige elementer knyttet til å ha et forsatt ønske om å bo i Vesterålen og Lofoten enn de åtte punktene under innledningen? Oppgave gruppe 6 Kommunikasjon er viktig for en region. Hva vil kunne gjøre kommunikasjonene bedre og hva vil kunne true kommunikasjonene fram mot 2025? Hvordan vil petroleumsaktivitet kunne påvirke utviklingen av kommunikasjoner i regionen? Er det andre viktige elementer knyttet til å ha et forsatt ønske om å bo i Vesterålen og Lofoten enn de åtte punktene under innledningen? Oppgave gruppe 7 Sosiale nettverk er en viktig del for å ha et ønske om å bli boende et sted. Hva er det som kan gjøre de sosiale nettverkene i regionen bedre og hva vil kunne true de sosiale nettverkene fram mot 2025? Hvordan vil petroleumsaktivitet kunne påvirke de sosiale nettverkene i regionen? Er det andre viktige elementer knyttet til å ha et forsatt ønske om å bo i Vesterålen og Lofoten enn de åtte punktene under innledningen? Oppgave gruppe 8 Steders omdømme, identitet og eierskap til dette påvirkes hele tiden, men det har vist seg at det har vært lettere å videreutvikle en etablert identitet enn å etablere en ny identitet. Det er 63

64 også lettere å ødelegge et omdømme enn å bygge et nytt godt omdømme. Hva truer omdømmet og identiteten til regionen fram mot 2025? Hvordan vil petroleumsaktivitet kunne påvirke omdømmet og identiteten til regionen? Er det andre viktige elementer knyttet til å ha et forsatt ønske om å bo i Vesterålen og Lofoten enn de åtte punktene under innledningen? 64

65 Vedlegg 2 Befolkningsutvikling i kommuner/regioner og omkringliggende kommuner/regioner som har petroleumsaktivitet. 65