Masterplan reiseliv - Vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Masterplan reiseliv - Vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse"

Transkript

1 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 15/2 Komite for plan, næring og miljø /3 Bystyret Masterplan reiseliv - Vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse Forslag til innstilling Bodø kommune slutter seg til hovedtrekkene i den utarbeidede masterplan som har visjonen: Vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse og planen bør legges til grunn i videre planlegging og behandling av saker som berører Bodø som reisemål. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Forslag Fra Øystein Wik (FrP) på vegne av H, FrP og SP: Tilleggsforslag: I fase tre er det viktig at Samfunnskontoret har en koordinerende rolle på vegne av alle etater i kommunen. Videre utvikling av cruiseturisme bør ivaretas av Visit Bodø og Bodø Havn frigjøres således fra denne oppgaven. Fra Ingrid Lien (SP): Tilleggsforslag: Reisemål i hele kommunen må legges til grunn for det videre arbeidet. Votering Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslag fra H, FrP og SP 1. setning ble enstemmig vedtatt. Forslag fra H, FrP og SP 2. setning ble vedtatt mot 4 stemmer (4AP) Forslag fra SP ble enstemmig vedtatt. Side41

2 Innstilling Bodø kommune slutter seg til hovedtrekkene i den utarbeidede masterplan som har visjonen: Vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse og planen bør legges til grunn i videre planlegging og behandling av saker som berører Bodø som reisemål. I fase tre er det viktig at Samfunnskontoret har en koordinerende rolle på vegne av alle etater i kommunen. Videre utvikling av cruiseturisme bør ivaretas av Visit Bodø, og Bodø Havn frigjøres således fra denne oppgaven. Reisemål i hele kommunen må legges til grunn for det videre arbeidet. Sammendrag Masterplanen reiseliv for Bodø er utarbeidet gjennom en prosess i perioden januar desember Planen følger som trykt vedlegg. Visit Bodø har vært prosjekteier og prosjektansvarlig. Styringsgruppen har vært sammensatt av representanter fra både næring og kommune. Styringsgruppens mandat har vært selve strategiarbeidet i fase 2. Arbeidet med masterplanen har fulgt metodikken i Innovasjon Norges Hvitebok for reisemålsutvikling. Prosessen består av tre faser: 1. Forstudie som skal beskrive situasjonen og avklare forutsetningene for et eventuelt videre arbeid 2. Hovedprosjektet der det skal utarbeides en helhetlig strategi (masterplanen vedlagte dokument) 3. Gjennomføringsfases, dvs. der prosessen skal gå fra ord til handling Planen har visjonen: Vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse. Hovedstrategiene er: Posisjonere en attraktiv by i en opplevelsesrik region Utvikle helhetlige opplevelser basert på kundeinnsikt Utvikle tilgjengeligheten som konkurransefaktor Satse på arrangement og opplevelsesbaserte målgrupper Innovativ destinasjonsorganisering Reiselivsomsetningen i Bodø er betydelig og det anslås at Bodø står for omtrent 55% av reiselivsomsetningen i Nordland, dvs vel 4,3 milliarder i 2010 (siste kvalitetssikrede tall). Bodø har en profesjonell reiselivsnæring som så langt har hatt størstedelen av sin trafikk fra det som kalles det servicebaserte reiselivet. Bodø har også god arrangementskompetanse og arenaer for ulike typer arrangement. Byen, naturen og kulturtilbudet gjør at Bodø også kan ta en posisjon i det opplevelsesbaserte reiselivet. Hovedprinsippet i det opplevelsesbaserte reiselivet er å videreutvikle natur, kultur og andre typer ressurser til opplevelser som treffer mennesker emosjonelt. Dette krever en helt ny arbeidsform der kundeinnsikt, samhandling og utvikling står sentralt. Forutsetningen for å ta ut potensialet er dermed at aktørene i fellesskap tar spranget fra å levere god service til å levere god service og internasjonalt attraktive opplevelser. Den sentrale lokaliseringen, infrastruktur som havn, stor flyplass og tog, gjør at Bodø kan levere opplevelser med internasjonal attraksjonskraft Side42

3 lett tilgjengelig og for store målgrupper. Bodø er en av landets raskest voksende byer og i sterk utvikling. Store byutviklingstiltak og befolkningsvekst gir mulighet for store synergier mellom samfunnsutviklingen og utvikling av reiseliv, kultur og andre besøksnæringer. Ambisjonen i Masterplanen er at Bodøs overgang til et opplevelsesbasert reisemål skal bidra til at posisjonen hos eksisterende kunder beholdes og utvikles, samt at Bodø tar en posisjon i det opplevelsesbaserte reiselivet og forsterkes som knutepunktet i Nord-Norge. Hvis dette lykkes vil reiselivet bidra med både arbeidsplasser og opplevelsestilbud som styrker Bodø også som bo- og arbeidssted. For å sikre vekst og verdiskapning gjennom året er prioriterte målgrupper store kultur og idrettsarrangement, store konferanser og møter, cruise, utvalgte incentive- og turoperatørmarkeder samt individuelle reisende. Ut fra Bodøs potensial er det naturlig at visjonen i Masterplanen er knyttet til bærekraftig vekst, verdiskaping og internasjonalisering. Neste fase er gjennomføringsfase, dvs. der konkrete planer skal realiseres. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe som i løpet av 1. kvartal 2015 skal arbeide med konkretisering av gjennomføringsprosjektet. Bodø Kommune er representert i denne gruppen. Saksopplysninger Bakgrunn Masterplanprosessen for Bodø har vært gjennomført i perioden januar desember Visit Bodø har vært prosjekteier og prosjektansvarlig. Styringsgruppen har vært sammensatt av representanter fra både næring og kommune. Styringsgruppens mandat har vært selve strategiarbeidet i fase 2. Om planen Arbeidet med masterplanen har fulgt metodikken i Innovasjon Norges Hvitebok for reisemålsutvikling og skal beskrive strategiene i utviklingen av Bodø som reismål mot Prosessen består av tre faser 1. Forstudie som skal beskrive situasjonen og avklare forutsetningene for et ev videre arbeid 2. Hovedprosjektet der det skal utarbeides en helhetlig strategi (en såkalt masterplan) 3. Gjennomføringsfases, dvs. der prosessen skal gå fra ord til handling I tillegg til at arbeidet med en masterplan følger en struktur som er satt i Innovasjon Norges Hvitebok for reisemålsutvikling, så tilpasses planen til det som er spesielt for Bodø som reisemål. Forstudiet ble gjennomført mars-desember Fase 2, masterplanen, ble gjennomført i tidsrommet januar- desember Masterplanen har som funksjon å legge langsiktige rammer for utviklingen av en destinasjon. Planen skal først og fremst dekke det fellesrommet der det er hensiktsmessig at aktørene samarbeider om tiltak som gir bedre rammer for utviklingen på bedriftsnivå. Masterplanen er altså en strategi for arbeidet på destinasjonsnivå. Strategien beskriver hvordan aktørene i fellesskap kan utvikle attraksjonskraft både på kort og lang sikt. Den sterke sammenhengen mellom et godt sted å bo og et godt sted å besøke, gjør det offentlige, og særlig kommunen, til en viktig aktør også innen destinasjonsutvikling. Kommunen er tilrettelegger for utvikling lokalt, og derfor en vesentlig premissleverandør og samarbeidspartner for å lykkes i dette arbeidet. Bodø kommune er avgjørende for vekstmulighetene innenfor den opplevelsesbaserte Side43

4 destinasjonsutviklingen gjennom utbygging av infrastruktur, posisjonering samt tilrettelegging for næringsutvikling. Planen har visjonen: Vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse. Masterplanen konkluderer med følgende hovedstrategier: Posisjonere en attraktiv by i en opplevelsesrik region Utvikle helhetlige opplevelser basert på kundeinnsikt Utvikle tilgjengeligheten som konkurransefaktor Satse på arrangement og opplevelsesbaserte målgrupper Innovativ destinasjonsorganisering Neste fase er gjennomføringsfase, dvs. der konkrete planer skal realiseres. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe som i løpet av 1. kvartal 2015 skal arbeide med konkretisering av gjennomføringsprosjektet. Bodø Kommune er representert i denne gruppen Vurderinger Problemanalyse Reiselivet et verdiskapingssystem der en rekke aktører inngår. En slik helhetlig tilnærming er viktig for innovasjon og direkte og indirekte næringseffekter. Planen gir en omtale av de ulike aktørene i innovasjonssystemet og deres roller. Dette gjelder f.eks. musikkmiljøet og festivaler. Stormen Teater og Konserthus og Stormen Bibliotek og Litteraturhus vil ha stor attraksjonskraft i seg selv. Sammen med økt hotellkapasitet og fasiliteter som Bodø Spektrum, Nordlandshallen samt Bestemorenga, Bodø Golfbane, Aspmyra Stadion og Mørkvedlia Idrettspark, har Bodø nå både kompetanse, kapasitet og bredde til å videreutvikle store kultur- og idrettsarrangementer og tilhørende turisme og besøksøkning. Samferdsel og god tilgjengelighet er en kritisk forutsetning for reiselivsutviklingen. Cruiseturismen i nord er raskt voksende. Investeringene Bodø Havn KF er i gang med i forbedret havneinfrastruktur og kapasitet, samt at kystverket har prioritert utdyping av ny innseiling og snubasseng i indre havn vil være en sentral forutsetning for å videreutvikle Bodøs tilgjengelighet og betydning som stamnettknutepunkt. Bodø lufthavn sin beliggenhet og beskaffenhet bidrar til å gjøre Bodø egnet til snuhavn, og er et godt eksempel på hvordan ulike ressurser påvirker hverandre positivt. Som snuhavn styrkes også Bodø og regionens konkurranseposisjon om ruteutvikling og økt charteraktivitet i samarbeid med Avinor. Nordnorsk Charterfond representerer en viktig mulighet i den forbindelse. Tilknytning til jernbane gir grunnlag for tettere samspill med NSB. Gjennom tilskuddet til Visit Bodø har kommunen og reiselivet samarbeidet om å posisjonere Bodø som attraktiv by og reisemål. En god forankring av masterplanen i Bodø kommune, er derfor et vesentlig suksesskriterium. Bodø kommune jobber også sammen med de andre Saltenkommunene med å utvikle Salten som bo- og arbeidsregion. I et reiselivsperspektiv er det naturlig å se Salten som en opplevelsesregion, og det pågår per tiden dialog om et sterkere reiselivsmessig samarbeid mellom kommunene i Salten. Det er et premiss at all reiselivsutvikling i Norge skal være bærekraftig, dvs ta hensyn til både natur, kultur, miljø, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. I bærekraftbegrepet er de tre temaene Side44

5 likestilt. Det er altså like viktig for virksomheten å ta hensyn til samfunnet og egen økonomi, som til miljøet. Kommuneplanen strategisk samfunnsdel I kommuneplanen, strategisk samfunnsdel, kapitlet sysselsetting og etablering, heter det, sitat:bodø har en viktig jobb å gjøre med å tilrettelegge best mulig for besøkende og turister, både i forhold til god infrastruktur, aktive opplevelser og et urbant sentrum. Å tilby gode opplevelser og godt vertskap kan gi positiv effekt på de besøkende som gjør at de sitter igjen med gode minner og et ønske om å komme tilbake til Bodø(sitat slutt). Dette er nedfelt som følgende mål: «Bodø er et attraktivt reisemål og møtested». Derpå følgende strategier: Legge til rette for samhandling mellom aktører innen reiselivsbransjen og leverandør til denne. Aktiv tilrettelegging for besøkende og turister Skape et innbydende og levende sentrum Vurdere bruken av nasjonalparker og andre vernede områder i reiselivssammenheng. Strategisk næringsplan for Bodø, I hht gjeldende strategisk næringsplan for Bodø skal byen utvikles som reisemål og møtested gjennom: Identifisere og utvikle opplevelsestilbud for besøkende. Herunder fremme også det moderne Bodø med etterkrigshistorie mv. Tilrettelegge for kurs-/konferansetilbud i nasjonalt og internasjonal målestokk Markedsføre og selge Bodø som reisemål og møtested Konklusjon og anbefaling Innholdet i masterplanen er i samsvar med strategiene i Bodø kommunes kommuneplan, og beskrevne målsettinger for reiselivsutviklingen i Bodø. Ut fra dette bør Bodø kommune slutte seg til planens hovedtrekk og Masterplanen bør vektlegges/legges til grunn i videre planlegging og behandling av saker som berører Bodø som reisemål. Saksbehandler: Kyrre Didriksen Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristofersen utviklingssjef Trykte vedlegg: Masterplan Reiseliv for Bodø Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side45

6 Bodø som reisemål mot 2025: Foto: Rune Nilsen Vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse Foto: Bjørn Erik Olsen Foto: Rune Nilsen Foto: Ernst Furuhatt Foto: Tom Melby Foto: Ernst Furuhatt Foto: Arctic 360 Foto: NMFU Foto: Rune Nilsen Foto: Dama di Side46 Foto: Terje Rakke Foto: Nordlandsbadet

7 Forord Masterplanprosessen for Bodø har vært gjennomført i perioden januar desember Visit Bodø har vært prosjekteier og prosjektansvarlig, mens Mimir as ved Torill Olsson har hatt prosjektledelsen. Styringsgruppen har vært sammensatt av representanter fra både næring og kommune. Styringsgruppens mandat har vært selve strategiarbeidet i fase 2, og gruppens medlemmer påtar seg ingen økonomiske forpliktelser gjennom å legge fram dokumentet Bodø 2025: vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse. Styringsgruppen stiller seg kollektivt bak det framlagte strategidokumentet og understreker viktigheten av at Masterplanen gjennomføres etter intensjonene. Styringsgruppen har derfor vedtatt at prosjektet skal tas videre til Fra ord til handling. Ansvaret for videre oppfølging ligger hos Visit Bodø som prosjekteier. Gjennomføringsplaner og finansieringsmodeller for denne fasen vil bli utviklet som egne dokumenter. Dette er i tråd med faseinndelingen som beskrives i Innovasjon Norges Hvitebok for reisemålsutvikling. Styringsgruppen vil takke alle som i ulike sammenhenger har bidratt til gjennomføringen av dette arbeidet. Bodø, 16. desember 2014 Styringsgruppen Hanne Jakhelln Ann-Kristin Rønning Nilsen Muskat AS/Nordlandsmuseet Visit Bodø Leder av styringsgruppen Prosjektansvarlig/prosjekteeier Kyrre Didriksen Silje Brandvoll Bodø kommune, samfunnskontoret styreleder Visit Bodø/Widerøe Kjersti Bye Pedersen Toril Kartfjord Salten regionråd Bodø kommune, turistinformasjonen Fred Anton Ravneberg Rolf Cato Raade NHO Reiseliv Nord-Norge/Radisson Blu Stormen Konserthus Linda Skipnes Strand Inger-Hilde Tobiassen Nordland Musikkfestuke Avinor Bodø Lufthavn Steinar Bang Hansen Knut Westvig Bodø Spektrum Stella Polaris Arne Kjell Nyheim Einar Lier Madsen Skagen Opplevelser Nordlandsforskning Jarle Løvland Oddbjørn Olsen Nordlandsforskning Markedsrådet Kjerringøy Henrik Lamark Erlend Willumsen Dama di Bodø Havn Hilda Sigurdardottir Beate Tverbak Saltstraumen hotell Visit Bodø Kristin Konradsen trakk seg fra styringsgruppen i mai på grunn av jobbskifte. I tillegg har styringsgruppen hatt følgende observatører: Terje Haugen, Innovasjon Norge, avd Nordland Kai Erik Breivoll, Nordland fylkeskommune Liv Rask Sørensen, Nordland fylkeskommune Roger Johansen, NordNorsk Reiseliv as Heidi Soløy, NordNorsk Reiseliv as Side47

8 Sammendrag Bodø er fylkeshovedstad i Nordland og knutepunkt i Nord-Norge. Reiselivsomsetningen i Bodø er betydelig og det anslås at Bodø står for omtrent 55% av reiselivsomsetningen i Nordland, dvs vel 4,3 milliarder i Bodø har en profesjonell reiselivsnæring som så langt har hatt størstedelen av sin trafikk fra det som kalles det servicebaserte reiselivet. Bodø har også god arrangementskompetanse og arenaer for ulike typer arrangement. Byen, naturen og kulturtilbudet gjør at Bodø også kan ta en posisjon i det opplevelsesbaserte reiselivet. Hovedprinsippet i det opplevelsesbaserte reiselivet er å videreutvikle natur, kultur og andre typer ressurser til opplevelser som treffer mennesker emosjonelt. Dette krever en helt ny arbeidsform der kundeinnsikt, samhandling og utvikling står sentralt. Forutsetningen for å ta ut potensialet er dermed at aktørene i fellesskap tar spranget fra å levere god service til å levere god service og internasjonalt attraktive opplevelser. Den sentrale lokaliseringen, infrastruktur som havn, stor flyplass og tog, gjør at Bodø kan levere opplevelser med internasjonal attraksjonskraft, lett tilgjengelig og for store målgrupper. Bodø er en av landets raskest voksende byer og i sterk utvikling. Store byutviklingstiltak og befolkningsvekst gir mulighet for store synergier mellom samfunnsutviklingen og utvikling av reiseliv, kultur og andre besøksnæringer. Analysen av aktører og roller viser at Bodø har et profesjonelt reiseliv, sterke miljøer innen kultur, idrett, forskning og utvikling, en offensiv kommune og kompetente virkemiddelaktører. Dette gjør at en kan bygge en felles utviklingskultur og innovativ destinasjonsorganisering som kan koordinere og drive arbeidet over i det opplevelsesbaserte reiselivet. Ambisjonen er at Bodøs overgang til et opplevelsesbasert reisemål skal bidra til at Bodø beholder og videreutvikler posisjonen hos eksisterende kunder, tar en posisjon i det opplevelsesbaserte reiselivet og forsterkes som knutepunktet i Nord-Norge. Lykkes en med dette vil reiselivet bidra med både arbeidsplasser og opplevelsestilbud som styrker Bodø også som bo- og arbeidssted. For å sikre vekst og verdiskaping gjennom året er prioriterte målgrupper store kultur og idrettsarrangement, store konferanser og møter, cruise, utvalgte incentive- og turoperatørmarkeder samt individuelle reisende. Visjon: Masterplanen skal bidra til vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse Posisjonere en attraktiv by i en opplevelsesrik region Målrettet og langsiktig markedsføring og posisjonering Vertskap som strategisk faktor for leveranse og kundeinnsikt Utvikle helhetlige opplevelser basert på kundeinnsikt Utvikle en kolleksjon av Signaturprodukter Designprosess for den attraktive byen og den opplevelsesrike regionen STRATEGIER Utvikle tilgjengelighet som konkurransefaktor STRATEGISKE INNSATSOMRÅDER Bodø Walks Bodø Today Rute- og charterutvikling fly Bodø som snuhavn for cruise Interntransport Satse på arrangement og opplevelssøkende målgrupper Kompetansesenter for arrangement, cruise, MICE mm: research, kompetanseutvikling og relasjonbygging Innovativ destinasjonsorganisering Innovativ destinasjonsorganisering Effektmåling/ Norsk Monitor Merking som bærekraftig destinasjon Ut fra Bodøs potensial er det naturlig at visjonen i Masterplanen er knyttet til bærekraftig vekst, verdiskaping og internasjonalisering. Hovedstrategiene er Posisjonere en attraktiv by i en opplevelsesrik region Utvikle helhetlige opplevelser basert på kundeinnsikt Utvikle tilgjengeligheten som konkurransefaktor Satse på arrangement og opplevelsessøkende målgrupper Innovativ destinasjonsorganisering Forholdet mellom visjon, strategi og strategiske tiltak er oppsummert i bildet på neste side. Side48

9 Innholdsfortegnelse 1. Rammer og premisser MASTERPLANPROSESSEN EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING DEFINISJONER OG PRESISERINGER KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER FRA FORSTUDIET Bodø som destinasjon REISELIVETS ØKONOMISKE BETYDNING I BODØ OG I NORD-NORGE AKTØRER OG ROLLER BODØS POSISJON SOM REISEMÅL UTVIKLINGEN I BODØ OG SALTEN Viktige trender og utviklingstrekk DRIVKREFTER OG SCENARIER OPPLEVELSESØKONOMIEN SOM PREMISS DELINGSØKONOMIEN OG SMARTE LØSNINGER Signaturkolleksjon for Bodø Designprosess for byen og den opplevelsesrike regionen Bodø Walks Bodø Today Charter og ruteutvikling med fly Cruiseturisme Interntransport Kompetansesenter for arrangement, cruise og MICE Innovativ destinasjonsorganisering Merket for Bærekraftig destinasjon ORGANISERING ETTER INNOVASJON NORGES HVITEBOK FORSLAG TIL OVERGANG TIL FASE 3 FOR BODØ...45 VEDLEGG 1: LISTE OVER STORE ARRANGEMENT I SALTEN VEDLEGG 2: NOEN UTVIKLINGSPLANER SOM VIL ØKE BODØS ATTRAKSJONSKRAFT 50 Musikalske utsikter Utviklingsplaner Norsk Luftfartsmuseum Norsk Jektefartsmuseum Kjerringøy...51 Delight Health Resort Den kunstige sufebølgen Wavegarden VEDLEGG 3: MULIGHETSSTUDIE FOR SALTSTRAUMEN...54 VEDLEGG 4: BODØ WALKS - MULIGHETSSTUDIE FOR VANDRERUTER I BYEN Potensial og målgrupper BODØS POTENSIAL OG UTFORDRINGER BODØ SOM EKSPORTMODEN DESTINASJON MÅLGRUPPER Visjon og ambisjon VISJON FOR MASTERPLANEN AMBISJON Strategier og strategiske innsatsområder HOVEDSTRATEGIER Posisjonere en attraktiv by i en opplevelsesrik region Utvikle helhetlige opplevelser basert på kundeinnsikt Utvikle tilgjengeligheten som konkurransefaktor Satse på arrangement og andre opplevelsessøkende målgrupper Innovativ destinasjonsorganisering STRATEGISKE INNSATSOMRÅDER Målrettet markedsføring og posisjonering Vertskap som strategisk faktor...37 Side49 Ro og opplading Aktiv i naturen Opplyst Kultur og mat

10 R r r r M r r Arbeidet med denne masterplanen har fulgt metodikkeni Innovasjon Norges Hvitebok for reisemålsutvikling. Prosessen består av tre faser (se gur 1.1): 1. Forstudie som skal beskrivesituasjonenog avklareforutsetningene for et ev videre arbeid. 2. Hovedprosjektetder det skal utarbeides en helhetligstrategi(en såkaltmasterplan). 3. Gjennomføringsfase,dvs. der prosessen skal gå fra ord til handling. Figur1.1:Fasenei reisemålsprosessen (Hvitebokforreisemålsutvikling) Figur1.2 Fokusområder forreisemålsut - vikling(hvitebokforreisemålsutvikling) På mange måter lignerreiselivsopplevelsenpå det som skjer på et teater: den forestillingenteatergjesteneser på scenen, er et resultat av det som skjer og har skjedd bak scenen: planlegging,manus,regi,prøver, lys,lyd, kostymerog lignende. Det er samspilletmellom tiltak på og bak scenen som gjør en teaterforestillingvellykket. En masterplan skal først og fremst væreet verktøyfor å sikre koordineringog gjennomføringav tiltakenebak scenen. Arbeidet med en masterplan følger en struktur som er satt i Innovasjon Norges Hvitebok, men som tilpasses til det enkeltereisemål.i Bodø ble forstudiet gjennomført mars-desember2013.fase 2 ble gjennomført fra januar-desember2014. Masterplanenhar som funksjon å leggelangsiktigerammer for utviklingenav en destinasjon.planen skal først og fremst dekke det fellesrommetder det er hensiktsmessigat aktørene samarbeiderom tiltak som gir bedre rammer for utviklingenpå bedriftsnivå. Masterplanener altså en strategifor arbeidet på destinasjonsnivå.strategien beskriverhvordan aktørene i fellesskapkan redusere eksisterendeirritasjonsmomenterog utvikleattraksjonskraft både på kort og lang sikt (se gur 1.2). Figur1.3:Reiselivet påscenenogbak scenen(kilde:hvitebokforreisemålsut - vikling) Den sterke sammenhengenmellom et godt sted å bo og et godt sted å besøke,gjør det offentlige,og særlig kommunen, til en viktigaktør også innen destinasjonsutvikling.kommunen er tilretteleggerfor utviklinglokalt, og derfor en vesentligpremissleverandørog samarbeidspartnerfor å lykkesi dette arbeidet.kommunens rolle omtales nærmere i punkt 2.2 Rollerog arbeidsdeling. I tråd med PLP-metodikkener det etablert en lokal styringsgruppesom det besluttende fora i prosessen. I prosessen har det vært gjennomført 6 styringsgruppemøter,3 arbeidsgruppemøter,og ere innspillsmøtermed ulikeinteressenter.den eksterne prosjektledelsenhar hatt rollen som fasilitator.det er altså de lokaleaktørene som har fattet beslutningene,noe som er avgjørendefor gjennomføringeni neste fase fra ord til handling. Side50

11 2 r r Det er et premiss at all reiselivsutviklingi Norge skal være bærekraftig,dvs ta hensyn til både natur, kultur, miljø,sosialeverdier og økonomisk levedyktighet. Dette brede perspektiveter sammenfattet i tre temaer og ti prinsipper som er fremstilt nedenfor. I bærekraftbegrepeter de tre temaene likestilt.det er altså likeviktigfor virksomhetenå ta hensyn til samfunnet og egen økonomi, som til miljøet.på neste side er de 10 prinsippene mer spesi sert. Figur1.5 De10 bærekraftprinsippene (KildeUNWTO/InnovasjonNorge) Erfaringene fra bedrifter som har jobbet systematiskmed bærekrafter at arbeidet er et viktigverktøybåde for bedre styringog en kildetil innovasjonog utvikling. Figur1.4:Tretemaerogti prinsipper foretbærekraftigreiseliv(kilde:worldtourismorganisation/innovasjon Norge) r r, r S r r r 1. K. L L 3.. R j ressurse ektivitet 6. L j 7. J 8. Gj : 10. j j Side51

12 1.3 Definisjoner og presiseringer Denne masterplanen handler om Bodø spesielt, men tar utgangspunkt i at Bodø og Salten fremstår som en opplevelsesregion for de tilreisende. De strategiske mulighetene som ligger i tettere samhandling mellom Bodø og resten av Salten, blir derfor omtalt der det er relevant og naturlig i forhold til en langsiktig destinasjonsutvikling. Utfra Bodøs lokalisering som regionssenter og knutepunkt, er det hensiktsmessig at planen tar for seg reiseliv i vid forstand, her definert som reiseliv, kultur og besøksnæringer. For å forenkle språket brukes oftest begrepet reiseliv i teksten. På samme måte legger planen det utvidede kulturbegrep til grunn. Det betyr at idrett også betraktes som en del av kulturbegrepet, og at idrettsarrangement er en del av destinasjonsutviklingen. 1.4 Konklusjoner og anbefalinger fra forstudiet Konklusjonene fra forstudiet danner utgangspunkt for arbeidet med Masterplanen. Forstudiet konkluderte med at Bodøs konkurransefortrinn er knyttet til: god tilgjengelighet en urban og spennende by lett tilgang til spektakulær nordnorsk natur Forstudiet pekte også på at det som forkortes MICE 1 -segmentene er særlig viktige for Bodø som destinasjon fremover, ettersom de både er betalingsvillige og har behov som stemmer med Bodøs konkurransefortrinn. I tillegg er det viktig å bruke konkurransefortrinnene til å få enda mer ut av den eksisterende trafikken knyttet til rundreisegjester, vanlige møter, Hurtigruta og Cruise. For disse dreier det seg både om å øke antall gjester og å øke salget pr. gjest. Forstudiet anbefalte en strategi som fremhevet Bodøs tilgjengelighet, den spennende byen og nærheten til spektakulære natur- og kulturbaserte opplevelser i regionen rundt. Tilnærmingen hadde i forstudiet arbeidstittel «Byen i naturen». Bodø har potensial for å tiltrekke seg målgrupper som ønsker opplevelser og arrangement på en effektiv og sikker måte. For å forløse dette, må profesjonaliteten, logistikken og servicegraden videreutvikles samtidig som opplevelseskvaliteten fremstår som unik. Kontrasten og synergien - mellom byen og naturen er viktig. De analysene som lå til grunn for forstudiet (bla. a. Mimir 2013, Aniara 2010, Mark Up Consulting 2011) peker på mye av det samme potensialet. En hypotese er at det har gått såpass bra med reiselivet og besøksnæringene i Bodø at man ikke har vært nødt til å jobbe systematisk med utvikling. Spissformulert kan en si at aktørene i Bodø har vært mer trafikknytende enn trafikkskapende. Det er nå stor entusiasme og iver etter å jobbe sammen for å forløse Bodøs potensiale. 1 MICE står for Møter, Incentive, Kongresser og Arrangement. Side52

13 2 Figur2.1 Utviklingi gjestedøgn i Bodø,Tromsø,Vågan,Alta ogbrønnøysund (Kilde:Statistikknett) 2 R N r -N r Reiselivog besøksnæringerer ikkeen bransje i tradisjonellforstand, men heller et verdiskapingssystembestående av ere bransjer/virksomheter som har det til fellesat verdiskapingenskjer med basis av reisevirksomhetog besøk av nordmenn og utlendinger.verdiskapingenskjer gjennom et integrert samspillmellom transport, overnatting, servering,aktiviteterog formidlingstjenester. Effekten av reiselivkan måles på ulikemåter, for eksempelved hjelp av: overnattingsdøgnog losjiomsetningi kommersielleanlegg analyserav turistenes konsum samt direkte og indirekte ringvirkningerav konsumet analyserav verdiskapingeni næringen,de nert som summen av lønnskostnader og driftsresultatfør avskrivningerog nedskrivninger(ebitda) Verdiskapingeninnen primærproduksjoneni reiseliveti Bodø og Saltenskjer innenfor transport, overnatting, servering,aktiviteterog formidlingstjenester. I tilleggskapes det lokaleog regionaleringvirkningergjennom varehandel,bygg og anlegg,betalings-og forsikringstjenester. Statistikkgrunnlagetfor reiseliveter fragmentert,og ikkedekkendefor helheten.på nasjonalthold jobbes det derfor med utviklingav Norsk Reiselivsmonitor,et verktøyfor systematiskovervåkningav reiselivsnæringensutvikling. Monitorenskalomfatte både gjesteindikatorer(reisemotiv,valgkriterier,tilfredshetmm), bedriftsindikatorerbåde på bedriftsnivåog aggregert,destinasjonsindikatorer(markedsføring,ressursbruk,relasjoner/samhandlingmed mer). Slikvilen i fremtidenbedre måleeffekterav tiltakog endringeri produkter,investeringerog pro leringsarbeid. Nordlandsforskningdeltari utviklingenav Norsk Monitor og Bodø vilbli en pilot i uttestingen. Det som nnes av analyserog utredninger pr. dato, viser at Bodø er en betydeligreiselivskommune. I TransportøkonomiskInstitutts (TØI) analyseav ringvirkningeneav reiseliveti Nordland (2010)vises det at reiselivetskaper ringvirkningermålt i omsetning på nesten 7,9 milliarder,noe som utgjør mer enn Troms og Finnmark til sammen. Avdisse utgjør de indirekteringvirkningenenesten en tredjedel.transport sto samlet for over en tredjedel(2,6 milliarder)av virkningene,overnatting og serveringfor 20%, mens varehandelsto for om lag 1 milliard det samme som aktivitetsbaserteopplevelser. Andre undersøkelser,(som for eksempelet kunnskapsbasertreiseliv(menon, 2010)og Sektoranalyseav reiselivsnæringeni Nord-Norge - Kunnskapsinnhentingverdiskapingi Nord (Menon, 2014)viser at det er opplevelsesnæringenesom vokser mest av bransjene som inngår i reiselivetsverdiskapingssystem.i henhold til sektoranalysenhar opplevelsesbransjenhatt en verdiskapingsvekstpå 80% (in asjonsjustert) fra 2005 til Markedetsønske om opplevelserfører altså til verdiskapingog næringsmessigutviklingknyttet til formidling, tilretteleggingog liknende. Denne gjennomgangenillustrererat reiselivetgenererer stor økonomisk aktivitetog ringvirkningeri samspillet med andre næringer.et grovt estimat basert på Bodøs andel av overnattingstalli reiselivettilsierat ringvirkningene av reiseliveti Bodø utgjør ca 55% av tallenefor Nordland, det vil si vel 4,3 milliarderi Beregningerforetatt av Aniara,tyder videre på at Bodø står for 95% av den reiselivsmessigeverdiskapingeni Salten.Innad i Nordland er det altså ingen tvil om at det er Bodø som har den største reiselivsmessigeverdiskapingen også om en ser bort fra transportsektoren. Det er imidlertidingen grunn til at ikkeverdiskapingenfra reiseliveti Bodø kan økes ytterligeremed en systematiskog fellessatsing på reiselivog besøksnæringen.figur 2.1 nedenfor er hentet fra forstudiet for Bodø, og viser hvordan kombinasjonenav ny hotellkapasitetog økt attraksjonskraft(nordlys)har gitt økning i antallgjestedøgni Tromsø. En tilsvarendeutviklinger muligi Bodø. Tallfra Statistikknettviser for øvrig at Bodø pr. dato har 1037 sysselsattei reiselivet,mens hele Saltenhar 1395, Tromsø 2056 og Vågan r r r r Ser en på aktørene i reiselivetsverdiskapingssystemi Bodø får en følgende bilde: Transportaktiviteter,som utgjør en stor del av reiselivsproduktene,utføres gjennom yreiser, sjøtransport og landtransport gjennom selskapersom Widerøe,SB Nordlandsbuss,Nordland Taxi,Hurtigruten, Torghatten Nord m.. Byenhar i dag 746 hotellromav genereltgod standard.allede store kjedeneer representert Innen servering nner vi et betydeligantallsteder som tilbyrmat- og måltidsopplevelserbåde i tilknytningtil hoteller og andre spisesteder. Det tilbyset bredt sett av aktiviteterog opplevelsesbasertetilbud til turister og bedriftsmarkedet, bl.a. gjennom et bedriftsnettverksom rommer natur- og kulturbaserteopplevelser,luftfartsbyen Bodøs historie og utviklingav Saltensom opplevelsesområde. Som nevnt i punkt 2.1, er reiselivetet verdiskapingssystemder en rekke aktører inngår.en slikhelhetligtilnærming er viktigfor innovasjonog direkte og indirekte næringseffekter.det er derfor naturligå gi en omtale også av de andre aktørene i innovasjonssystemetog deres roller. Kulturaktører som for eksempeldet sterke musikkmiljøetog allefestivalenei Bodø er viktigebåde for å skape attraksjonskraftog lokal stolthet. Det samme er det nye KulturkvartaletStormen som består av Stormen Teater og Konserthus og Stormen Bibliotekog Litteraturhus.Stormen har alleredegitt Bodø mye oppmerksomhet og vil fungere som drivkraft i videre utvikling.stormen gir også nye arenamuligheterog tilbud om kulturopplevelser i større skalaenn tidligere,og vil også styrkebodøs posisjon som opplevelsessenteri regionen.bodø har et rikt idrettsmiljøog har stått som vertskap for store idrettsarrangement.sammen med økt hotellkapasitetog fasiliteter som Bodø Spektrum, Nordlandshallensamt Bestemorenga,Bodø Golfpark, AspmyraStadion og Mørkvedlia Idrettspark, har Bodø nå både kompetanse,kapasitetog bredde til å videreutviklestore kultur- og idrettsarrangementer og tilhørende turisme og besøksøkning. Side53

14 Samferdsel og god tilgjengelighet er en kritisk forutsetning for reiselivsutviklingen. Cruiseturismen i nord er raskt voksende. Investeringene Bodø Havn KF er i gang med i forbedret havneinfrastruktur og kapasitet, vil være en sentral forutsetning for å videreutvikle Bodøs tilgjengelighet og betydning som stamnettknutepunkt. Kystverket har prioritert utdyping av ny innseiling og snubasseng i indre havn i Nasjonal Transportplan, og arbeidet med dette starter om kort tid. Dette gjør at det vil være få eller ingen begrensninger på hvilke skip man kan ta inn til Bodø. Bodø lufthavn sin beliggenhet og beskaffenhet bidrar til å gjøre Bodø egnet til snuhavn, og er et godt eksempel på hvordan ulike ressurser påvirker hverandre positivt. Som snuhavn styrkes også Bodø og regionens konkurranseposisjon om ruteutvikling og økt charteraktivitet i samarbeid med Avinor. Nordnorsk Charterfond representerer en viktig mulighet i den forbindelse. Tilknytning til jernbane gir grunnlag for tettere samspill med NSB om økt satsing på transportutvikling med unikt naturbasert opplevelsesinnhold og aktivitetsturisme. Bodø kommune er avgjørende for vekstmulighetene innenfor den opplevelsesbaserte destinasjonsutviklingen gjennom utbygging av infrastruktur, posisjonering samt tilrettelegging for næringsutvikling. Bodø kommune driver Turistinformasjonen. Normalt har kommunen fire roller når det gjelder reiselivet: Som produkteier - dvs som eier av det offentlige rom, strender, parker, kulturhus, museer og annet. Som rammesetter - dvs som planmyndighet, som bestemmer åpningstider, gir skjenkebevilgninger og løyver med mer. Kommuneplanens arealdel er særlig viktig. Som utviklingspartner - dvs gjennom næringsfond, næringsplaner, være medinvestor, stimulere engasjement i destinasjonsselskaper og regionale reisemålsselskap etc. Vertskapsfunksjon - turistkontor, informasjon, skilting, offentlige toaletter etc. Under rollen som vertskapsfunksjon ligger også en del av reiselivets fellesgodeproblematikk 2 og viljen til å finansiere dette med kommunale midler, for eksempel drifte turistkontor og finansiere brosjyrer, nettsteder med mer. Gjennom tilskuddet til Visit Bodø har kommunen og reiselivet samarbeidet om å posisjonere Bodø som attraktiv by og reisemål. En god forankring av masterplanen i Bodø kommune, er derfor et vesentlig suksesskriterie. Bodø kommune jobber også sammen med de andre Saltenkommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold med å utvikle Salten som bo- og arbeidsregion. I et reiselivsperspektiv er det naturlig å se Salten som en opplevelsesregion, og det pågår per tiden dialog om et sterkere reiselivsmessig samarbeid mellom Visit Bodø og kommunene i Salten. Destinasjonsselskapet Visit Bodø er en medlemsorganisasjon som har ansvar for en omfattende tilrettelegging i utviklingen av Bodø og Saltenregionen som destinasjon. Hovedoppgavene er synliggjøring, markedsarbeid, konseptuering og vertskapsutvikling i samarbeid med tilrettelegger og næringsaktørene selv. Visit Bodø driver også utvikling av opplevelsesrettet infrastruktur og økt attraksjonskraft for destinasjonen i samarbeid med Nordland fylkeskommune, Bodø kommune og kommunene i Salten. Markedsføringen av Bodø skjer innenfor rammene av Innovasjon Norges merkevarestrategi for Norge, Nord- Norsk Reiselivs merkevare for Nord-Norge og merkevaren for Bodø. I dette merkevarehierarkiet skal Bodø levere både på aktiviteter i naturen, ro og oppladning, kunnskap og læring samt kultur og mat. Nordland fylkeskommunes reiselivsstrategi ( ) har som visjon: Nordland skal utvikle og levere opplevelser i verdensklasse - hele året. Hovedmålet er at Nordland skal være det foretrukne reisemålet innen natur- og kystopplevelser og at mangfoldet mellom fjell og hav skal være grunnlaget for opplevelsesproduksjon i Nordland. Kyst og kystkultur er en av bærebjelkene i den nordnorske merkevaren. Denne gir mulighet for økt synlighet for Bodø som opplevelsesdestinasjon samt posisjonering som knutepunkt i Nord-Norge. I destinasjonsutviklingen trekkes det også på samlokaliseringen med Nordland fylkeskommune. Fylkestinget i Nordland vedtok høsten 2014 innovasjonsstrategien Et nyskapende Nordland, som skal bidra til økt konkurranseevne i næringslivet ved å forsterke innovasjonsevnen i bedriftene og styrking av innovasjonssystemet i fylket. Opplevelsesbasert reiseliv og satsing på eksportmodne og bærekraftige destinasjoner er en av hovedpilarene i den strategiske næringsutviklingen fram mot Ett av satsingsområdene er utvikling av innovative destinasjoner. I dette ligger det muligheter for økt samarbeid mellom Visit Bodø og Nordland fylkeskommune for å få frem en sterk utviklingsaktør innen reiselivet i Salten. I Bodø finnes også et sterkt kunnskaps- og forskningsmiljø ved Universitetet i Nordland og Nordlandsforskning. Miljøet er ledende innen sitt felt og har sterk internasjonal forankring. Miljøet bidrar med viktig anvendt kompetanse- og forskningsstøtte i utviklingen av bedriftsklynger og destinasjoner. Universitetet i Nordland er også ansvarlig for det nasjonale prosjektet Forskningsløft i nord, der målet er å styrke og videreutvikle forskningskompetansen innenfor arktisk teknologi og reiseliv. Partnere i prosjektet er Nordlandsforskning, Høgskolen i Harstad, Universitetet i Tromsø (Norges arktiske Universitet), Bioforsk NORD og Norut Alta. Det er også flere andre nasjonale og utenlandske partnere involvert, og prosjektet samarbeider også med VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon). Bodø kan i større grad utnytte nærheten til institusjoner og kunnskapsmiljøer som et konkurransefortrinn i destinasjonsutviklingen. Bodø og Salten har også flere deltakere i nettverket Innovative opplevelser og bedriftsnettverket Opplevelser i Nordland. Dette er programmer og satsinger som sammen med Innovasjon Norges øvrige virkemidler bidrar til å øke utviklingskompetansen og innovasjonsevnen i regionen. De senere årene har det vært stort fokus og innsatsvilje hos næringslivet til å delta i disse utviklingsprosessene. Det gir et solid grunnlag for enda sterkere satsing på videreutvikling i regionen. Det er altså en rekke sterke aktører og institusjoner som inngår i verdiskapings- og innovasjonssystemet for reiselivet i Bodø. For å lykkes i å utnytte vekstmulighetene innenfor reiselivet til å styrke Bodø og Salten-regionen, er det avgjørende at destinasjonsstrategien legger til rette for å utvikle infrastrukturen for næringsutvikling og et tett samspill mellom destinasjonsutviklingen og samfunnsutviklingen. På lang sikt krever dette at destinasjonsstrategien er næringsmessig og kommunalt strategisk forankret, og at rammebetingelsene og ressursgrunnlaget for gjennomføring er bærekraftige og konkurransedyktige i forhold til konkurrenter i Norge og andre konkurrentland. 2 Kjennetegnet på et fellesgode er at godet eller nytten av godet ikke kan gjøres eksklusiv for den som betaler for det. Typiske fellesgoder i reiselivet er profilmarkedsføring, men også tilbud som skilting, merking, løyper og stier. Fellesgoder bidrar altså til konkurransefortrinn, men er ofte krevende å finansiere. Side54

15 2 3 r Etterspørselsforhold Som regionshovedstadog knutepunkt i Nordland og Nord-Norge, har Bodø et profesjonelt og leveringsdyktig reiselivog en jevnt høy etterspørsel gjennom året. Kapasitetsutnyttelseni Bodø har i de senere årene liggetpå nærmere 70%, noe som har ført til at man i perioder har måttet avvisegjester.bodø hadde i 2013en omsetning pr. tilgjengeligerom (RevPAR)på kr 584,-.Det er litt lavereenn Tromsø som hadde kr 598,- men høyere enn tilsvarendei Vågan.RevPARi Bodø kommune er også betydelighøyere enn i Saltensom helhet. Det er imidlertid viktigå se at Saltenhar et annerledestilbud enn Bodø med få hoteller,men mange campingplasserog hytter. Yrkestra kken er relatert til det lokalenæringslivetog Bodøs funksjon som fylkeshovedstad.denne tra kken lar seg i liten grad påvirke.hvis en ønsker å skape ny tra kk, er det altså ferie- og fritidsmarkedene,samt kurs/kon - feransemarkedenesom må bearbeides. Bruker en omsetning på losjisom mål, ser en at en typiskturistmåned som juli har lavereomsetning enn måneder med mer forretningsbasert tra kk. Det er altså særliginnen kurs/konferanse og arrangement (som inngår i MICE-segmentene)at Bodø har potensial for å skape ny og betalingsvilligtra kk. Figur2.2: Losjiinntektpr.månedi Bodøi 2013(Statistisksentralbyrå/Statistikknett) Figur2.1:Utviklingi RevPARi Bodø,Salten, TromsøogVågan2013 Åpningen av ScandicHavet sommeren 2014 har bidratt til at kapasitetsutnyttelsenhar gått noe ned, men at antallgjestedøgni byen har økt. Med åpningen av Havet og KulturkvartaletStormen, som også har konferansefasiliteter,både kan og bør Bodø jobbe offensivt for å nå nye målgrupper. Figur 2.2 viser hotellgjestedøgnpr. måned i 2013 fordelt på de tre hovedsegmenteneslikde kategoriseresav StatistiskSentralbyrå:ferie/fritid som står for 42 %, kurs/konferanse som står for 14 % og yrkestra kk som står for 44 % av totale gjestedøgn. Markedsmessig posisjon Tross den sterke stillingen,har Bodø i dag en lite synligposisjon som destinasjonfor opplevelsesbasertereiser. En omdømmeundersøkelsegjennomført i regi av Bodø kommune i 2010 (Synnovate,2010), viser at 57% av allenordmenn har et positivt inntrykk av Bodø. Dette gir en rangeringenomtrent som Molde,men svakereenn Tromsø og Trondheim. De positiveassosiasjoneneer knyttet til natur, åpenhet og gjestfrihet,mens de negative er knyttet til byens kulturlivog «utseende».dette er et viktigsignalom at omgivelseneikkehar fått med seg at byen har et spennende utelivog kulturliv.målingenble gjennomført før oppstart av de store byutviklingsprosjektene som pågår.det liggernå til rette for å posisjonerebodø som en helt ny by. Ett av de overordnede konseptene for Bodø de siste årene har vært lyset. VisitBodøs slogan for dette er Bodø by light.konseptet er knyttet opp mot Bodøs beliggenhetsom gir spesiellelysforholdhele året, med blått lysog nordlys om vinteren og midnattssol i sommerhalvåret.de spesiellelysforholdeneliggersom et bakteppe for de besøkendes aktiviteterog opplevelseri Bodø. Figur2.2: Hotellgjestedøgn pr.månedogsegment i Bodøi 2013(StatistiskSentralbyrå/Statistikk - nett) Bodø har de siste par årene oppnådd en rekke positiveomtaler og rankingerbåde i vanligmedia og i anerkjente reiselivsmagasinersom National Geographic og LonelyPlanet. VisitBodø driver også utstrakt markedsføringpå nett og har unike brukere i løpet av et år. Undersøkelser(Aniara,2010)og tilbakemeldingerfra studieturer for reiselivsansatte,viser at besøkende til Bodø blir positivt overrasket. Særliger det tilgjengelighet,naturen og opplevelsenesom overrasker.ser en på presseomtalenetrekker disse frem store attraksjonersom Saltstraumen, Kjerringøyog Luftfartsmuseet,men også mer spesielletilbud som SkulpturlandskapNordlands Forgotten Cityi Gildeskål,kunstprosjektetSalt i Gildeskål, ske på Sørarnøyog mat på Støtt. Side55

16 Slikepresseomtalergir en informasjon om hva som er interessant sett med journalistensøyne, samtidigsom det bidrar til å skape forventninger om hva en kan oppleve i Bodø. Omtalene fungerer dermed også som en slags indikator på hva som bør og kan inngå i et fremtidigopplevelsestilbudi Bodø. Illustrasjonennedenfor er hentet fra et styringsgruppemøteder det ble jobbet nettopp med å nne Bodøs identitet som destinasjon.kombinasjonen av det nord-norske og det urbane gjør at Bodø kan fremstå som tydelig annerledesenn destinasjonerpå Helgeland,Lofoten, Troms og Finnmark. Bildetbekrefter at Bodø kan ta en tydeligposisjon i det nord-norske reiselivsbildetog at posisjonen stemmer med VisitBodø stone of voiceog merkevarenfor Bodø. Utviklingsprosesser og andre tiltak som øker attraksjonskraften Bodøs potensialforsterkes gjennom en rekke prosesser knyttet til innovasjonog utvikling.eksempler på dette er blant annet cruiseprosjekt(inklbodø som snuhavn),opplevelsesutviklingog ruteutviklingsforum.disse og andre prosjekter er omtalt i punkt 2.2. Andre prosesser og tiltak som bidrar eller kan bidra til å øke Bodøs attraksjonskrafter: Bodøs 200-jubileumi 2016 med satsningsområdersom formidlingav byens historie, byutviklingstiltakog videre utviklingfrem mot 2030.Et viktigmål i jubileumsåreter også at Bodø skal være vertsbyfor nasjonaleog internasjonalearrangementer. Kunstprosjektet Salt på Sandhornøy er tuftet på at mennesker i det arktiskelandskapethar levd i pakt med naturen uten å sette fotavtrykk.saltbeskrivessom et nomade-prosjekt.etter ett år i Bodø skal prosjektet videre til andre land i arktiskestrøk som historisksett er knyttet sammen gjennom handel med skinn, sk og korn. Nordland Musikkfestukesitt prosjekt MusikalskeUtsikter der lokalemusikerekomponerer musikksom kan lastesned på sentrale opplevelsespunktsom Keiservarden,Moloen og liknende. Det gir enda sterkere attraksjonskrafttil steder de tilreisendealleredeoppsøker, og vil fungere som en spennende markør for Bodø. Se nærmere omtale i vedlegg2. Side56

17 På hver sin måte viser disse prosessene innovasjonsvilje og evne i regionen. De bidrar også konkret til å styrke Bodø og Saltens konkurranseposisjon. Det foreligger også planer om andre store utviklingsprosjekter som kan gi økt attraksjonskraft både til nye og eksisterende målgrupper. Eksempler på dette er den kunstige surfebølgen Wave Garden og Delight Health Resort Retreat i Geitvågen, planene om naturrom og våtmarkssenter på Kjerringøy, Norsk Jektefartmuseum i Bodøsjøen og arbeidet med ny sivil utstilling, planetarium og teknisk orientert opplevelsessenter på Luftfartsmuseet. For nærmere informasjon om disse tiltakene, se vedlegg Utviklingen i Bodø og Salten Bodø er i sterk utvikling og er en av landets raskest voksende byer når det gjelder folketall. Totalt investeres det 16 milliarder kroner i over 40 ulike prosjekter; blant annet store boligprosjekter, nye skoler og kulturkvartal, samt infrastruktur som hurtigrutekai og Bypakke Bodø. Videre planlegges det utbygging rundt Molokroken, noe som vil forsterke og videreutvikle det bymessige preget. Bodø kommune planlegger også en ny flyplass 2 km sør for dagens rullebane. Flyplassen skal ha status som en av to nasjonale flyplasser i Nord-Norge, og rullebane og fasiliteter for øvrig skal være av samme klassifisering som dagens, dvs med kapasitet til å ta ned de største og tyngste flyene. Kommuneplan for Bodø legger opp til at Bodø skal ha innbyggere i 2030 (mot i dag), mens det i hele Salten skal være (mot i dag). Også innen kommunal sektor tenker man altså på Bodø og Salten som en felles region. Skal de kommunale ambisjonene gjennomføres er det nødvendig at Bodø og Salten evner å tiltrekke seg nye innbyggere og ny kompetanse. Det opplevelsesbaserte reiselivet er en næring som gir profil og attraksjonskraft. Reiselivet kan derfor være en viktig partner for å nå kommunale mål. På samme måte er den by- og infrastrukturutviklingen som skjer avgjørende for videre utvikling av reiselivet. Det er altså sterke fellestrekk og samspillsmuligheter i utviklingen av et godt lokalsamfunn og en attraktiv destinasjon. Det er viktig å se at de ulike bransjene som inngår i begrepet reiselivsnæring har litt ulike effekter i lokalsamfunnet: Krav til kompetanse gir høyere lønnsnivå og også høyere verdiskaping i transport og opplevelsessektoren enn i overnattings- og serveringsnæringen. På den annen side er overnattings- og serveringsnæringen viktige næringer for integrering av innvandrere. Verdiskapingsanalysen fra Oslo (Menon 2/2014) viser for eksempel at 27% av de sysselsatte i hotell- og restaurantnæringen kommer fra land utenom Norden. Det er nærliggende å tro at det er sammenliknbare tall for Bodø. 3. Viktige trender og utviklingstrekk 3. 1 Drivkrefter og scenarier Norsk reiseliv gjennomgår per tiden store endringer. Dette skyldes både grunnleggende megatrender, endringer i reisemønster og etterspørsel generelt samt reiselivets behov for å tilpasse seg disse. Forskningsprosjektet Reisepol 3 har nylig utgitt scenarioanalysen Norsk Reiseliv 2025 (Menon, 2014) der de beskriver følgende drivkrefter og deres konsekvenser for reiselivet Figur 3.1: Drivkrefter i reiselivet og konsekvenser av dem (Norsk Reiseliv 2025) Driver Handler om Implikasjoner og utfordringer Vekst i internasjonal turisme Globalisering Sentralisering Globalisering, økonomisk vekst (fremvoksende økonomier) og demografiske endringer (eldrebølge) Økonomisk og kulturell globalisering, digitalisering, jakt på stordriftsfordeler og økte oppkjøp både horisontalt (for eksempel hotellkjeder) og vertikalt (eie hele verdikjeden) Konsentrasjon i byer og tettsteder for å øke effektiviteten Øker etterspørselen totalt sett, særlig fra Asia og andre fremvoksende økonomier. Norsk reiseliv må levere kvalitet som forsvarer kostnadsnivået, skreddersy tilbud i forhold til ulike kundegruppers behov feks eldre eller gjester fra nye nasjonaliteter som Brasil, Russland, India og Kina (BRIC-landene). Sosiale medier og bookingsider øker konkurransen og endrer maktforholdene. Selskaper med god kundekunnskap (for eksempel Amazon) kan komme til å etablere seg som distributører i reiselivet. Internasjonale konsern vil kjøpe seg opp i Norge. Byopplevelsene styrkes, distriktene svekkes, kultur-landskap gror igjen. Turister fra storbyer kan ønske rolige naturopplevelser, gjerne i kombinasjon med urbane tilbud. Storbyer kan også føre til økt fremvekst av «stammefellesskap» og nisjer som åndelighet, ekstremsport, fuglekikking og natur-fenomener som nordlys og midnattssol. Digitalisering Forenkling og effektivisering Økt forbrukermakt gjennom sosiale medier. God leveranse og godt vertskap blir helt kritisk. Stort potensial for online markedsføring og informasjonsspredning før, under og etter reisen. Tilgang på big data fra sosiale medier og andre former for elektroniske spor, gir mulighet for kirurgisk markedsføring og mer 1-til-1 markedsføring i alle målgrupper Klimaendringer Varmere og mer ustabilt klima Norsk reiseliv er naturbasert og dermed svært sårbart for et mer ustabilt klima. Særlige utfordringer er det for dem som driver med naturbaserte aktiviteter. Økte avgifter for eksempel på fly vil også ramme norsk reiseliv som er lokalisert langt fra markedene. Grønne tilbud og produkter vil gi et positivt omdømme. Etterspørselstrender Tid som knapt gode, tid er luksus, krav til effektivitet, spesifikke behov, krav til segmentering, fokus på ansvarlighet, helse, sunnhet, opplevelser, læring og deling av erfaring Særlig fremheves knapphet på tid og fokus på return on time. Mange korte, ferier. Compact tourism der alle ledd i kjøpsprosessen er optimalisert ift effektivitet. Slow travel, retreat, sykkel med mer blir viktig mottrend Delingsøkonomien Delingsøkonomi eller samarbeidsøkonomi Nye tilbud som for eksempler AirBnb eller Relay Rides (bilutleie fra privatpersoner). Tilbudene vokser frem pga informasjons-teknologi, mål om bærekraft, ressursutnyttelse eller opplevelseskvalitet 3 REISEPOL-prosjektet er et forskningsprosjekt som har som hovedmål å styrke konkurransekraften til norsk reiseliv ved å fremskaffe næringsrettet kunnskap. Prosjektet drives av Høgskolen i Buskerud og 19 partnere fra reiselivet. Side57

18 Sammen med opplevelsesøkonomienfører dette til store og radikaleendringer for reiselivet. Smartteknologien betyr krav om smarte løsningerog individuelltilpasning.konkurransen og de sosialemediene gjør at forbrukermakten øker. En annens reise er inspirasjontil egen reise,og mobile enheter er et hjelpemiddelfør, under og etter reisen. Kundene er krevende,man ønsker opplevelseog tar god service for gitt. Kundens formidling av opplevelsenblir den nye merkevarebyggingen.det blir derfor enda viktigereå leveretilbud som er tilpasset kundens behov.individualiteter en sterk driver,mens segmenteringog kunnskap om nisjer blir viktigeverktøy. Aktørenes verdiskapingkan øke gjennom foredlingog konseptualisering. Tid fremhevesi gur 3.1 som en viktigfremtidigetterspørselstrend som gjør at kunden stillerkrav til enkelhet og sømløshet både i når det gjelderplanleggingog gjennomføring.tid er alleredeekstremt viktig;i konferansesammenheng snakkerman om såkaltetimesbelterrundt byene som akseptabelreiseavstand.i turismesammenheng snakkerman nå om Nanoferier 4, ferier med èn overnatting.nanoferiene går naturlignok til lett tilgjengelige byer som en enkelt kan orientere seg i. Reisetid/avstand er viktigogså ut fra klimahensyn.bodø er i høyeste grad i posisjon til å leverepå dette. 3 2 O r Opplevelsesbasertverdiskapinger blitt en viktigereog viktigereinnfallsvinkeltil bærekraftigreiseliv.det er store forskjellerpå det tradisjonellereiselivetog det nye, opplevelsesbasertereiselivet.tradisjonelthar reiselivi stor grad handlet om å konkurrere på å leveretransport, overnatting og bespisningmed en høyest muligservicegrad balansert mot pris, og gjerne med volum som en viktiglønnsomhetsfaktor.det nye reiselivethandler primært om å ytte mennesker følelsesmessiggjennom sterke opplevelsersom skaper større betalingsviljeog en smartere produksjon av leveransen.dette byggerpå opplevelsesøkonomiskeprinsipper som i stor grad handler om å videreforedlede ressursene,de produktene og de tjenestene man alleredeleverer,slikat verdiskapingenøker. Det handler også om å mestre en del mekanismersom er i spilli opplevelsessamfunnet,ikkeminst dreier det seg om å prioritere målgrupper og produkter/tjenester/opplevelser, for eksempelå jobbe med nisjeturismeframfor tradisjonellvolumturisme.fire sentrale punkter innenfor opplevelsesøkonomiener: Eksempelpånisje: Gjennomtilretteleggingi naturenog markedsføring harprosjektet «Birding Varanger»gjortat Varangernåtiltrekkerseg fuglekikkerepr.år 1. Fokus på opplevelsesgradeni leveransen. 2. Fokus på opplevelsesrommetog hva den enkelteaktør kan fylledet med. 3. Fokus på evne til samskapingmed gjesten. 4. Konseptuell,helhetligtilnærming. Opplevelsesøkonomienstillerstørre og helt andre krav til arbeidet med å utvikletilbud, men gir også muligheter for økt verdiskapingogså i nye sesonger.endringene gir også et stort potensial for utviklingav ulikenisjeprodukter; for eksempelfuglekikkingi Varangerellerlangdistansesvømmingi Lofoten. Beggedisse tilbudene er byggetpå ressurser som er lett tilgjengelige(hhv fugler og hav), også i Bodø. Det er altså foredlingensom avgjør om det blir suksess. Eksempelpånisje: Langdistansesvømming i Lofoten,32 km på6 dager. Slikenisjer oppstår innimellomden mer ordinære turismen. I Saltstraumen,som er en av Bodøs hovedattraksjoner, nnes for eksempelen vellykket sketurismebedrift og dykkercamp. 4 Eksempelpånisje: Nakensnegl i Saltstraumen Side58

19 3 3 r r Også i overnattingssektorener det endringer.tilbud som AirBnb vokser hurtig samtidigsom det etableresnye kommersielletilbud. Smarthotel(www.smarthotel.no)er eksempelpå nye kommersiellebedrifter som tilbyr rimeligovernatting i fullservicebyhotell,mulighetfor leieav «Smartbil»for kr 500 pr. dag og har gratis utlån av sykler.smarthotel har i dag hoteller på Forus ved Stavanger,i Oslo og Tromsø, og åpner i Hammerfest 2015 og i Stavangeri P r r 4 r r r På bakgrunn av nåsituasjonenbeskreveti kapitel2 og trendene beskreveti kapitel3 kan Bodøs utfordringer og potensialeoppsummeres som følger: Bodøs største konkurransefortrinn er kombinasjonenav god tilgjengelighetog ressurser til å utviklespennende opplevelser.bodø er lett å reise til, det er enkelt å komme fra byen og ut til heftige opplevelser.flyturen tar 75 minutter fra Gardermoen. Fra yplassen kan man gå til sentrum. Med god tilretteleggingkan man være i overlevelsesdraktog på vei ut i båt rundt to timer etter avgangfra Gardermoen. Turister som bor i Bodø har en rekke opplevelseri dagsturavstand,og kan faktisktil og med reise på dagstur for å syklei Lofoten. Med y fra Bodø til de andre yplassene i Nordland tar det mellom minutter. Dette gjør Bodø til den lettest tilgjengeligedelen av Nord-Norge og til knutepunkt i landsdelenog langsverdensvakrestekyst. Byen har god infrastruktur,høy standard på hotellene,et spennende kulturlivog godt servicetilbud.reiselivsaktørene er profesjonelleog leveringsdyktige.infrastrukturen, med fasilitetersom Bodø Spektrum, Nordlandshallen og KulturkvartaletStormen samt leveringsdyktigheten,gjør at byen fungerer som arena for uliketyper av større møter, samt kultur- og idrettsarrangementer. Etterspørselen i dag er i hovedsakknyttet til funksjonellereiselivstjenester,dvs til det som kallesdet servicebaserte reiselivet.byen,naturen og kulturtilbudetgjør at Bodø også kan ta en posisjon i det opplevelsesbaserte reiselivet.ny hotellkapasitetog nye konferansefasilitetergjør det naturligå ta dette spranget nå. Ressursgrunnlaget og den gode lokaliseringengjør at Bodø har potensial til å bli en fremtidsrettet destinasjonmed internasjonal attraksjonskraft.forutsetningen er at aktørene i fellesskapjobber med satsingen.bodø har også sterke kompetansemiljøerinnen det opplevelsesbasertereiselivet;både Nordlandsforskningog Universitetet,deres fellesforskningssenterfor opplevelsesbasertreiselivnovadis,samt det store forskningsprosjekteti Opplevelseri Nord. For å få en tydeligposisjon i norsk og internasjonaltreiseliver det viktigat Bodø fremstår som ny og annerledes. Arbeidet med å synliggjøreog posisjoneretydeligeopplevelserog konsepter i digitalemedia og presse må derfor videreføres. Delingsøkonomienbidrar også til høy grad av trasparens og delingav kunnskap.visit Oslo åpner nå databasen sin slikat allekan hente informasjon om hva som skjer når. Slikkan for eksempel yselskapene leggeopp sine sider på en slikmåte at en gjest som søker billett til Oslo i gitte datoer, samtidigfår opp informasjon om hva som skjer,journalisterkan supplere sine reiseartiklermed oversiktover arrangementer osv.strategienbak dette er å gjøreandre aktører enda bedre i stand til å markedsføreoslo. Disse eksempleneviser hvordan hele strukturen i reiselivetendres. På en måte kan en si at allekort deles ut på ny,og morgendagensvinnere kan være helt andre enn dagens.her liggerdet muligheterfor alleaktører til å nne seg en helt annen posisjon i det nye reiselivetfrem mot For å utløse potensialetmå Bodø byggeopp en fellesutviklingskulturog en innovativdestinasjonsorganisering som kan koordinere og drive arbeidet med å få Bodø over i det opplevelsesbasertereiselivet.bodø må: Utnytte konkurransefortrinnet som liggeri den gode tilgjengeligheten. Utviklehelhetligeopplevelserbasert på kundeinnsikt. Sikreden langsiktigeutviklingsevnenog bærekrafteni reiselivsnæringen. Profesjonaliteteni næringen,de lokalekompetansemiljøenesom jobber med reiselivog opplevelsesutvikling samt utviklingenav Bodø som by og samarbeideti Saltener viktigeelementer for å ta ut dette potensialet. Side59

20 4.2 Bodø som eksportmoden destinasjon Leveringsdyktige og kompetente bedrifter, god infrastruktur og gode fasiliteter gjør at Bodø har et godt utgangspunkt for å bli en eksportmoden destinasjon. Satsningen fremover bør derfor ha en internasjonal ambisjon. Sveriges Turistråd definerer eksportmodenhet først og fremst som en arbeidsform, dvs som en destinasjon med klynger av samordnede bedrifter som forstår drivkrefter og behov i en internasjonal målgruppe og som evner å utvikle sine tilbud i henhold til det. Kravene i den svenske modellen er at: destinasjonen kan tilby 2-5 dagers helhetsopplevelse tilbudene er samlet, pakket og kjøpbare man har språktilpasset kommunikasjon destinasjonen har god tilgjengelighet destinasjonen har en lokal organisasjon med tydelig mandat destinasjonen har en samlet prioritering av markeder og målgrupper destinasjonen har en plan og langsiktig finansiering for markedsaktiviteter og en merkevareplattform den lokale organisasjonen han ansvar for utvikling og implementering av forretningsplan for destinasjonen en forretningsmodell for hvordan bedrifter som er samordnet kan utvikle lønnsomhet De tre siste kulepunktene går på arbeidsformen, de første på selve leveransen. Det er pr. i dag ingen kriterier for å få status som eksportmoden i norsk reiseliv. Bodø kan allikevel jobbe med eksportmodenhet som ett hovedelement i utviklingen, og vil slik kunne oppnå en struktur og profesjonalitet i det internasjonale arbeidet både på destinasjons- og bedriftsnivå. Arbeidet vil også kunne føre til at det etableres klynger eller nettverk med ambisiøse og langsiktige aktører. 4.3 Målgrupper Bodø er en by med et stort antall reiselivsaktører. Byen har god infrastruktur og god kapasitet både når det gjelder transport, hotell, konferanse- og messehaller etc. Bodø er en destinasjon som både tåler og trenger store volumer av gjester. Bodø kan derfor velge å jobbe mot et stort antall målgrupper, kort oppsummert som: Yrkesreisende og andre som ønsker god service og funksjonelle tjenester mens de er i byen eller på gjennomreise Opplevelssøkende reisende som konferanser, incentivegjester, individuelle reisende/turister, cruise, kortferier, andre nisjer Arrangører innen kultur, idrett, messer, store møter med mer Lokalbefolkning, besøk hos venner og kjente, andre besøkende til byen For en destinasjon som Bodø er det om å gjøre å få en kombinasjon av målgrupper som: Gir best mulig trafikk til flest mulig gjennom året Som gir grunnlag for næringsutvikling og økt verdiskaping Bodø har god tilgjengelighet og stor kapasitet. Det er derfor naturlig å prioritere segmenter som gir volum, her definert som: Store kultur- og idrettsarrangement Store konferanser og møter Cruise Utvalgte incentive- og turoperatørmarkeder Individuelle reisende med bil, båt, sykkel, tog og fly Attraktive opplevelser og leveringsdyktighet er en viktig driver i nesten alle de prioriterte segmentene. Bodø trenger altså unike opplevelser som kan inngå i et utfluktsprogram, noe som gir store muligheter for verdiskaping også for mindre aktører. Segmentene kjennetegnes også ved relasjonsmarkedsføring, dvs. at det må jobbes langsiktig og målrettet for å få resultater. Relasjonselementet gjør disse segmentene til krevende kunder som bidrar til videre utvikling av destinasjonen. En stor fordel med de prioriterte segmentene, er at de fleste innebærer forhåndsbestilling og dermed forutsigbarhet for leverandørene. Dette gjør det enklere å utvikle nye tilbud. Satsing på disse målgruppene kan derfor bidra til utvikling av tilbud som også blir robuste nok for lansering til individuelle gjester. I rammene nedenfor gis noen eksempler på næringsmessige effekter fra ulike målgrupper Kulturarrangement Leif Ove Andsnes skal i 2015 på turne med Mahler Chamber Orchestra. Sammen skal de fremføre Beethovens klaverkonserter 1-5 og Korfantasi i tre konserter på fire dager. På turnelista står Paris, New York, Shanghai, Tokyo, London og Bodø. Konsertserien synliggjør altså Bodø på det internasjonale kulturkartet. Bedriftsarrangement/incentive I november 2013 feiret Widerøe sitt 80-års jubileum med 1000 gjester på 3-retters middag og underholdning i Bodø Spektrum. Generelt regner en med en omsetning til byen på kr pr. person ved slike arrangement. Idrettsarrangement Bodø skal i 2015 arrangere NM Volleyball år. Arrangementet vil ha 400 deltakere, noe som gir 1200 hotelldøgn. I tillegg kommer bankett, sosiale tilbud og individuelt forbruk. Cruise Et vanlig cruiseanløp vil normalt ligge ved kai i Bodø i 8-12 timer. Rederiene har som mål at 80 % av passasjerene skal kjøpe landbaserte produkter (Shore Excursions). Bodø har et rikt antall tilbydere av gode og relevante produkter som med riktig tilrettelegging kan inngå i et utfluktsprogram. Tall Ships Race Analyser gjennomført av konsulentfirmaet PwC viser at arrangementet Tall Ships Race i Bergen ga restaurantene en salgsøkning på 79 prosent og hotellene en ekstraomsetning på 7,7 millioner kroner. PwC konkluderer også med at verdien av alle korttransaksjoner i Bergen i de fire dagene folkefesten pågikk økte med om lag 40 millioner kroner. Rapporten sier også at det var forskjellige personer som besøkte arrangementet. Mange kom flere ganger slik totalt at antall besøk kommer opp i Side60

Vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse

Vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse Bodø som reisemål mot 2025: Foto: Rune Nilsen Vekst, verdiskaping og opplevelser i verdensklasse Foto: Bjørn Erik Olsen Foto: Rune Nilsen Foto: Ernst Furuhatt Foto: Tom Melby Foto: Ernst Furuhatt Foto:

Detaljer

Opplevelser langs verdens vakreste kyst strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland

Opplevelser langs verdens vakreste kyst strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland Opplevelser langs verdens vakreste kyst strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland 2017-2021 Liv Rask Sørensen Bodø 30. november 2016 Foto: Ernst Furuhatt Fra reise til opplevelse en næring

Detaljer

1 Strategisk næringsplan Høringsdokument

1 Strategisk næringsplan Høringsdokument Næring og etablering Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.07.2016 54784/2016 2016/186 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/46 Komite for plan, næring og miljø 31.08.2016 16/145 Bystyret 08.09.2016 Strategisk

Detaljer

Prosjekt "Organisering og fellesgodefinansiering for reiselivet i Salten"

Prosjekt Organisering og fellesgodefinansiering for reiselivet i Salten Politisk sekretariat Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.05.2015 37715/2015 2014/1472 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/9 Formannskapet 03.06.2015 Prosjekt "Organisering og fellesgodefinansiering

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 107/09 Fylkesrådet

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 107/09 Fylkesrådet Journalpost.: 09/16202 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 107/09 Fylkesrådet 29.06.2009 Reiselivsstrategi for Nordland - opplevelser langs verdens vakreste kyst Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Opplevelser langs verdens vakreste kyst - ny strategi for reiseliv og opplevelsesnæringene Liv Rask Sørensen, Bodø 26.

Opplevelser langs verdens vakreste kyst - ny strategi for reiseliv og opplevelsesnæringene Liv Rask Sørensen, Bodø 26. Opplevelser langs verdens vakreste kyst - ny strategi for reiseliv og opplevelsesnæringene 2016-2020 Liv Rask Sørensen, Bodø 26. november 2015 Foto: Ernst Furuhatt HVORFOR OPPLEVELSESNÆRINGER? Erfaringene

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Organisering og lokalisering av Bodø turistinformasjon

Organisering og lokalisering av Bodø turistinformasjon Servicekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2011 30721/2011 2011/4725 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/83 Formannskapet 01.06.2011 Organisering og lokalisering av Bodø turistinformasjon

Detaljer

Byjubileet Framdrift og organisering.

Byjubileet Framdrift og organisering. Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.02.2013 10960/2013 2013/1078 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/24 Formannskapet 06.03.2013 Byjubileet 2016. Framdrift og organisering. Sammendrag

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Havner i nord Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Oppdragsbeskrivelse Fiskeri og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Q1 Bedriftens navn (frivillig):

Q1 Bedriftens navn (frivillig): Q1 Bedriftens navn (frivillig): Besvart: 24 Hoppet over: 12 1 / 32 Q2 Hvilke type bedrift representerer du (flere valg mulig)? Besvart: 36 Hoppet over: 0 1. Overnatting Aktivitet / attraksjon /... Bar

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: U Lnr.: 1143/17 Arkivsaksnr.: 17/ Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling 2. Søknad om prosjektstøtte

Saksframlegg. Ark.: U Lnr.: 1143/17 Arkivsaksnr.: 17/ Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling 2. Søknad om prosjektstøtte Saksframlegg Ark.: U64 233 Lnr.: 1143/17 Arkivsaksnr.: 17/233-2 Saksbehandler: Jon Sylte GODKJENNING AV HANDLINGSPLAN FOR BÆREKRAFTIG REISEMÅLSUTVIKLING - SØKNAD OM TILSKUDD Vedlegg: 1. Handlingsplan for

Detaljer

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Innkalling. Utvalg: Vesterålen regionråds arbeidsutvalg Møtested: E-postbehandling Dato: Tidspunkt: Kl 14:00

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Innkalling. Utvalg: Vesterålen regionråds arbeidsutvalg Møtested: E-postbehandling Dato: Tidspunkt: Kl 14:00 VESTERÅLEN REGIONRÅD Innkalling Utvalg: Vesterålen regionråds arbeidsutvalg Møtested: E-postbehandling Dato: 01.12.2016 Tidspunkt: Kl 14:00 Til medlemmer Jonni H Solsvik Sture Pedersen Siv Dagny Aasvik

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold Oppdragsgiver: Indre Østfold Regionråd Presentasjon 18.03.16 Bakgrunn Prosjekteier Indre Østfold Regionråd Styringsgruppe:Thor Hals, Kjersti

Detaljer

Arctic Race of Norway - kommunalt bidrag

Arctic Race of Norway - kommunalt bidrag Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.06.2013 38474/2013 2012/5940 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/107 Formannskapet 26.06.2013 Arctic Race of Norway - kommunalt bidrag Forslag

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Reiselivsnæringen i BARDU Morten Koster Martinussen

Reiselivsnæringen i BARDU Morten Koster Martinussen Reiselivsnæringen i BARDU Morten Koster Martinussen 16.01.2017 Visit Narvik 4 ansatte Lise Hansen Kine Andreassen June Berg-Sollund Morten K. Martinussen Daglig leder Turistkontor Web/Booking/Produkt Marked

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Per-Arne Tuftin «Innovasjon Norges ambisjon er å være reiselivsnæringens foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner» Bedre økonomi -> Mer fritid

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Nordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale

Nordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.10.2014 68210/2014 2010/6519 030 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/219 Formannskapet 19.11.2014 Nordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale

Detaljer

Cruisestrategi for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen

Cruisestrategi for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen Byrådssak 422/16 Cruisestrategi 2016-2020 for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen 2017-2020 ESDR ESARK-1134-201601452-104 Hva saken gjelder: har nylig lagt frem «Cruisestrategi for Bergen

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Reiselivsstrategi for Meløy 2015 MELØY KOMMUNE

Reiselivsstrategi for Meløy 2015 MELØY KOMMUNE Reiselivsstrategi for Meløy 2015 MELØY KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn s. 3 2. Reiselivet i Meløy s. 4 3. Utviklingsmuligheter s. 6 4. Utfordringer for reiselivsutvikling i Meløy s. 6 5. Mål og strategier

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Felles destinasjonsorganisering i Salten - deltakelse

Felles destinasjonsorganisering i Salten - deltakelse Næring og etablering Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.10.2016 78920/2016 2016/1700 U64 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 17.11.2016 Bystyret 08.12.2016 Felles destinasjonsorganisering

Detaljer

Referatsak - Petrostrategi for Bodø

Referatsak - Petrostrategi for Bodø Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2009 62450/2009 2002/619 U22 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/6 Komite for plan, næring og miljø 19.11.2009 09/16 Komite for oppvekst og kultur

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Svein Borkhus

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Svein Borkhus Saknr. 11/3505-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Turid Lie IDRETT SOM NÆRING - SØKNAD OM STØTTE 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet

Detaljer

Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter, Kjerringøy, «Ramsalten»

Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter, Kjerringøy, «Ramsalten» Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.07.2014 45798/2014 2014/4336 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/151 Formannskapet 03.09.2014 Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter,

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013.

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013. Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.06.2013 43012/2013 2013/4134 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/9 Formannskapet 26.06.2013 Viktige nasjonale og regionale oppgaver

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST Røst, 15 juni 2016 Regional plan for kulturminnevern Planprogram godkjent i fylkesutvalget mars 2015 Ønsker fokusendring fra vern til bruk Økt

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-U64 12/810 12/4552 Hilde Dalen 10.07.12 Reisemålsutvikling, fase 2 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Rådmannens

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan Næring og etablering Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 31.10.2016 81532/2016 2016/186 122 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 23.11.2016 Bystyret 08.12.2016 Strategisk

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Jan Velvin Oslo 14/2-14 Foto: Hemsedal turistkontor Reiseliv ved HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold har et av landets største og mest kompetente

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Saknr. 4703/08 Ark.nr. 223 N00. Saksbehandler: Ingrid Lundvall TILSKUDD TIL MARKEDSSAMARBEID FOR ØSTLANDSREGIONEN Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

Program for Partnerskap Ofoten

Program for Partnerskap Ofoten Program for Partnerskap Ofoten 2009-11 Første gang behandlet i Styremøte 03.04.09, sendt på sirkulasjon til Styret 29.04.09, godkjent i Styret 10.06.09 I tillegg til dette partnerskapsprogrammet skal det

Detaljer

Reisemålsselskapene i Norge

Reisemålsselskapene i Norge Reisemålsselskapene i Norge Foto: Jo Michael Bakgrunn Organiseringen av det etablerte reiseliv er en debatt med lang fartstid Reiselivsmilliarden - NHD Hvor mye offentlige midler brukes til reiseliv? Ny

Detaljer

Sør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring:

Sør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring: Sør-Varanger kommune Forslag til planprogram for strategisk næringsplan 2017-2027 Vedtatt av utvalg for miljø og næring: 30.01.2017 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Målsetninger med planarbeidet...

Detaljer

Prosjektbeskrivelse forstudie

Prosjektbeskrivelse forstudie Prosjektbeskrivelse forstudie Planlagt startdato: 01.02.13 Planlagt sluttdato: 30.06.13 Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Versjon 1.5 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Utvikling av attraktivitet og omdømme...

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Opplevelser i Nord Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Forskningsløft Nord Styrking av kompetansemiljøer i Nord-Norge Støtte til kompetanseoppbygging og langsiktig samarbeid

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Arktisk kvalitet Klima, lysforhold Arktisk landbruk Brukt som begrep på det nordnorske landbruket

Detaljer

Europeisk kulturhovedstad - Oppstart av søkeprosess

Europeisk kulturhovedstad - Oppstart av søkeprosess Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 01.11.2016 81980/2016 2015/6676 233 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 17.11.2016 Bystyret 08.12.2016 Europeisk kulturhovedstad - Oppstart

Detaljer

Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg

Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.01.2014 2245/2014 2013/2911 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Formannskapet 29.01.2014 Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg Forslag

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Bodø kommune - prioritering av DA søknader med søkefrist 1. mars 2014

Bodø kommune - prioritering av DA søknader med søkefrist 1. mars 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 01.04.2014 21743/2014 2013/372 233 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/62 Formannskapet 23.04.2014 Bodø kommune - prioritering av DA søknader med søkefrist

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Kl Felles møte med Røros formannskap på Tolga

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Kl Felles møte med Røros formannskap på Tolga TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.12.2014 Tid: Kl. 09.00 Kl. 11.30 Felles møte med Røros formannskap på Tolga TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 148/14 REGIONRÅDET

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Prosjektplan utvidet forstudie. Felles reisemålsutvikling Krødsherad og Sigdal

Prosjektplan utvidet forstudie. Felles reisemålsutvikling Krødsherad og Sigdal Prosjektplan utvidet forstudie Felles reisemålsutvikling Krødsherad og Sigdal Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Mål 3. Tilnærming 4. Involvering 5. Utredningstemaer 6. Hovedaktiviteter og resultat 7.

Detaljer

ByR STEINKJERREGIONEN SØKNAD TIL FASE 2

ByR STEINKJERREGIONEN SØKNAD TIL FASE 2 ByR STEINKJERREGIONEN SØKNAD TIL FASE 2 Landbruk 21 Skog 22 Midt i biomassen med blikket rettet framover ByREGIONS PROGRAMMET _ FASE1 Prosjektet har som mål å stimulere til samskapt merverdi i alle deler

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013 1 Rana Næringsforening - Formål Rana Næringsforening skal være en arena hvor medlemmene møter de mest toneangivende næringsaktørene i regionen, og fremstå som næringslivets mest attraktive nettverk. RNF

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer