FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I BARNEHAGE STAVANGER KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I BARNEHAGE STAVANGER KOMMUNE"

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I BARNEHAGE STAVANGER KOMMUNE MAI 2013

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 9 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Kommunens barnehagetilbud Voksentetthet/bemanning Kompetanse Sykefravær Barn med særskilte behov Samarbeid mellom barnehage og skole Kommunens tilsynsansvar Likebehandling ved opptak Tilskudd til private barnehager Brukertilfredshet Vedlegg Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

4 SAMMENDRAG I denne rapporten gjennomgås kvaliteten på barnehagetjenestene i Stavanger kommune slik den styres av administrasjonen. Planverk I Stavanger kommunes kvalitetsplan for barnehagene, «Stadig bedre », står utvikling av barnas språkferdigheter, samt forståelse for antall, rom og form, sentralt. Hver enkelt barnehage er pålagt å utarbeide en egen årsplan for aktivitetene i barnehagen. I tillegg blir det utarbeidet delplaner som er styrende for innholdet. Det viktigste plandokumentet fra nasjonalt nivå er for øvrig «Rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver» 1. Barnehagetilbudet Stavanger kommune har i tråd med nasjonale prioriteringer vært gjennom en kraftig barnehageutbygging de siste årene. Alle barn med rett til barnehageplass fikk for barnehageåret 2012/13 plass i barnehagen. De som står på venteliste, er barn uten rett til barnehageplass. I kommunen finnes det i dag 57 kommunale og 55 private 2 barnehager. Kostnadsbildet Stavanger kommune prioriterer barnehagetilbudet noe høyere enn andre norske kommuner. Kommunen bruker 17,9 prosent av totale netto driftsutgifter, mens landsgjennomsnittet ligger på 14,6 prosent. Samtidig befinner en relativt høy andel av kommunens innbyggere seg i aldersgruppen 0-5 år; 8,2 prosent mot landssnittet på 7,4 prosent. Én medvirkende årsak kan være Stavanger kommunes vedtak om å gi de private barnehagene 100 prosent tilskudd, når minstekravet er 92 prosent (94 prosent fra ). En annen årsak er at tilbudet kjennetegnes av god dekning. I tillegg til barn med rett på barnehageplass, har barnehagene tatt inn 225 barn uten rett gitt plass, inneværende år. Produktiviteten i de kommunale barnehagene er omtrent som i andre kommuner, sett i lys av utgifter pr. barn. Brutto driftsutgifter per barn er på kr (ureviderte KOSTRA-tall for 2012) 3. Stavanger bruker noe mer enn andre kommuner på barn med særskilte behov, kr mot kr på landsbasis (Ureviderte KOSTRA-tall fra 2012). Det synes å være slik at barn som får ekstra ressurser, får noe mer sammenlignet med liknende kommuner ellers i landet. Mulige forklaringer på dette kan være hvordan tilbudet er 1 Kunnskapsdepartementet har 1. mars 2006 med hjemmel i barnehageloven 2 fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 2 I rapporten bruker vi begrepet private barnehager om bedriftsbarnehager, private og ideologiske barnehager. 3 Mens landssnittet her er på kr , er Rogalandssnittet på kr Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

5 organisert, ulik terskel for å få ressurser og omfanget av tilbudet som gis. Kommunen har også en relativt høy andel minoritetsspråklige sammenlignet med andre kommuner. Bemanning I likhet med mange andre kommuner, opplever Stavanger rekrutteringsproblemer i barnehagesektoren. Andelen ansatte med førskolelærerutdanning i Stavanger har i de senere årene gått ned. Andelen er nå 26,1 prosent i Stavanger, mens landsnittet og snittet i ASSS-kommunene er på henholdsvis 33,3 og 34,7 (ureviderte KOSTRA-tall for 2012). Tall fra desember 2012 viser at andelen som er tilsatt på dispensasjon blant de pedagogiske lederne, er 24 prosent i de kommunale og 14 prosent i de private barnehagene. Stavanger kommune opplever betydelige rekrutteringsproblemer i barnehagesektoren og satser derfor på flere tiltak for å rekruttere og beholde medarbeidere: Veiledning av nyutdannete førskolelærere Deltakelse på messer, blant annet ved Universitetet i Stavanger. Deltagelse i «GLØD», som er et statlig prosjekt for å fremme rekruttering til førskolelærerutdanningen. Stipend til bachelorutdanning 4 Kommunen tilbyr læreplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Reklame på kino. Opplæringsprogram for kommende barnehageledere i barnehagene. Økt lønn: I det lokale lønnsoppgjøret for 2012 fikk pedagogiske ledere en lønnsøkning for å stå bedre rustet i konkurransen om arbeidskraften fra omkringliggende kommuner. Utleieboliger til disposisjon for førskolelærere. Kursmuligheter for alle yrkesgrupper i barnehagen. Samarbeidsmøter med Universitetet i Stavanger. Blant assistentene er det også få som har relevant utdanning, under 20 %. I denne gruppen stilles det riktignok ingen formelle utdanningskrav. Men utdanning som for eksempel fagarbeider i barne- og ungdomsarbeiderfaget er nok absolutt ønskelig. Sykefravær I tillegg til mangel på kvalifisert arbeidskraft, kan også et høyt sykefravær ha negativ effekt på kvaliteten i barnehagetilbudet. Blant kommunens tjeneste- og virksomhetsområder, har barnehagesektoren høyest sykefravær. Mens sykefraværet i kommunen samlet sett har vist en nedgang, er trenden motsatt for barnehagene. Samtidig viser medarbeiderundersøkelsen at de barnehageansatte har høy jobbtilfredshet. 4 Tre førskolelærere og en barnevernspedagog med tilleggsfag (som kvalifiserer til pedagogisk leder) er ferdige med utdanningen nå i vår 2012, og alle fire har 100 % stilling i Stavanger kommune. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

6 I kommunens avvikssystem skilles det ikke mellom avvik hos de ansatte og hos barna. Med et mer nyansert avvikssystem som skiller mellom avvik knyttet til barna kontra personalet, vil man kunne sette inn tiltak som i neste omgang kan bidra til å redusere sykefraværet. Stavanger kommune har i lengre tid arbeidet for å redusere sykefraværet i barnehagene. Ulike tiltak som er iverksatt er blant annet: Kommunens avtale om «Inkluderende arbeidsliv» for å forebygge og redusere sykefraværet, bedre arbeidsmiljøet, og hindre frafall. For perioden har avtalen følgende delmål: Å redusere sykefraværet til 6 % (eller lavere) for kommunen som helhet. Bedre tilrettelegging for personer med redusert funksjonsevne. Økt gjennomsnittlig avgangsalder. Avtalen skal evalueres innen utgangen av september I 2011 startet rådmannen prosjektet «God praksis», for å utveksle «de gode løsningene». Forskjellige nærværstiltak som ledere har lykkes med, blir gjort kjent på tvers av organisasjonen. Etter Arbeidstilsynets tilsyn i 2010 har barnehagene utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). I tilknytning til disse er det utarbeidet handlingsplaner for HMS-arbeidet. Ett av tiltakene i barnehagenes handlingsplaner har vært undervisning i ergonomi og arbeidsteknikk. Revisjonen får for øvrig opplyst at alle avvik er lukket og at undervisning er gitt i samtlige barnehager. Barnehager med høyt sykefravær har hatt samtaler med representanter fra HMSseksjonen og personalavdelingen om iverksetting av tiltak. Kompetanseheving blant de ansatte Stavanger kommune arbeider aktivt med kompetanseheving for de barnehageansatte. Dette er spesielt viktig når en så høy andel medarbeidere ikke har ønsket utdanning. Kompetanseutviklingen foregår i et tett samarbeid mellom barnehagesjefen og den enkelte barnehage. Alle barnehagene har egen kompetansehevingstiltak og midler, og har planer ut fra sine satsningsområder og prioriteringer. Kommunens felles kompetansehevingstiltak kommer i tillegg. Barnehagestyrerne sier seg godt fornøyde med de tiltakene som er iverksatt og de mulighetene som er gis. Overgang fra barnehage til skole Stavanger kommune har utarbeidet planer og rutiner for å sikre det pedagogiske innholdet i barnehagene, herunder en egen rutine for overgangen fra barnehage til skole. Styrerne melder at denne rutinen blir fulgt. Overføringsmøtene er en viktig del av det- Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

7 te arbeidet. For å sikre at relevante forhold blir tatt opp på disse møtene, har kommunen utarbeidet et eget skjema, som blir benyttet i praksis. Barn med særskilte behov Etter vår vurdering gir Stavanger kommune et godt tilbud til barn med særskilte behov. Både foresatte, helsestasjon og barnehage kan henvende seg til PP-tjenesten for å få en sakkyndig vurdering. På bakgrunn av denne vurderingen fatter barnehagesjefen et enkeltvedtak om pedagogisk hjelp. Kommunen har valgt å opprette et eget ressurssenter som setter vedtakene ut i praksis. Barnehagene sier seg fornøyde med samarbeidet og den hjelpen de får. De opplever at både PP-tjenesten og ressurssenteret er preget av god tilgjengelighet. Brukernes vurdering av barnehagetilbudet Stavanger kommune gjennomfører en brukerundersøkelse i alle barnehagene hvert år. I 2013 sier foreldrene seg fornøyde med kvaliteten på barnehagetilbudet og svarene ligger på linje med landsgjennomsnittet 5. Samtidig ser vi at de private barnehagene har høyere score på samtlige indikatorer. De største forskjellene finner vi på indikatorene fysisk miljø og tilgjengelighet. Under 60 poeng har kommunen definert som uakseptabelt resultat (rød status i kommunens målstyringssystem BASIS). Blant de 21 barnehagene som havner under 60 poeng på en av indikatorene, er hele 16 kommunale. Kommunens tilsynsansvar Revisjonen har gått gjennom dokumentasjon på kommunens stedlige tilsyn i kommunale og private barnehager de siste tre årene. I tilsynsarbeidet har kommunen utarbeidet et system for tilbakemelding på planverk og praksis, dialog og oppfølging av eventuelle merknader. Så langt har kommunen maktet å følge opp sin egen fremdriftsplan for gjennomføring, noe som innebærer at alle barnehager får tilsynsbesøk hvert fjerde år. Tilsynsrapportene er dialogbasert, noe som innebærer at tilsynsmyndigheten gir skriftlige tilbakemeldinger på barnehagenes planverk, hvor barnehagene selv beskriver egen praksis knyttet til krav i lov og rammeplan. Tilsynsmyndigheten har tro på at dette gir best utvikling og læring. I rapportene brukes ikke begrepet avvik, men barnehagene gis merknader eller kommentarer om forhold som anses mangelfulle og som må innarbeides i neste årsplan. Alle barnehager får en skriftlig oppsummering av dialogsamtalen, hvor tilsynsmyndigheten kan påpeke behov for tiltak som må iverksettes innenfor bestemte tidsfrister. Revisjonen anser tilsynsarbeidet som tilfredsstillende. «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler» gir også helsesjefen plikt til å utføre tilsyn med barnehagene. Helsesjefen har gjennomført 13 tilsyn (i gjennomsnitt) hvert av de siste tre år. Men en slik frekvens vil det gå nærmere ni år mellom hver gang en barnehage i Stavanger kommune får tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern. Dette anses ikke tilfredsstillende. 5 For mer informasjon, se vedlegg. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

8 Likebehandling ved opptak Vår gjennomgang viser at kommunen har lagt godt til rette for en samordnet opptaksprosess, gjennom felles rutiner og opptakssystem. Det er revisjonens vurdering at kommunen tilfredsstiller krav til likebehandling av barnehagene når det gjelder opptak. Tilskudd til private barnehager Kommunen har plikt til å gi de private barnehagene minimum 92 prosent (94 prosent fra ) av utgiftsnivået i en tilsvarende kommunal barnehage. Stavanger kommune har valgt å gi de private barnehagene 100 prosent tilskudd, dvs. at de mottar like mye i offentlig støtte som de kommunale barnehagene i gjennomsnitt mottar, beregnet ut fra kostnadene til de kommunale barnehagene. Private Barnehagers Landsforbund oppgir at de private barnehagene i Stavanger som hovedregel opplever likebehandling med hensyn til tilskudd. Anbefalinger: Vi anbefaler kommunen å forsterke sin rekrutteringssatsing, for å styrke førskolelærerdekningen. Erfaring fra andre kommuner har vist at langsiktig satsing på egne ansatte kan være spesielt gunstig. Vi anbefaler kommunen å styrke sitt kompetanseutviklingsarbeid, slik at flere barnehageassistenter kan oppnå fagbrev. Vi anbefaler kommunen å arbeide for å øke bruken av avvikssystemet, for mer dermed å kunne få mer kunnskap om hvilke avvik som gjør seg gjeldende i barnehagene. Vi anbefaler kommunen å gjennomføre hyppigere stedlige tilsyn i barnehagene etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

9 RÅDMANNENS KOMMENTAR Kommentar fra rådmannen datert «Rådmannen er blitt forelagt en fyldig rapport fra Rogaland revisjon IKS om kvaliteten på barnehagetjenestene i Stavanger kommune. Rapporten viser en sektor med stor grad av kvalitet i tjenesteutførelsen. Det har vært gjennomført en grundig prosess hvor revisjonen har involvert alle parter som arbeider med barnehageområdet i kommunen. For å oppnå forbedret kvalitet i barnehagene i Stavanger, anbefaler Rogaland revisjon at: Kommunen bør forsterke sin rekrutteringssatsning, for å styrke førskolelærerdekningen. Erfaringer fra andre kommuner har vist at langsiktig satsing på egen ansatte kan være spesielt gunstig. Kommunen bør styrke sitt kompetanseutviklingsarbeid, slik at flere barnehageassistenter kan oppnå fagbrev. Kommunen må arbeide for å øke bruken av avvikssystemet, for dermed å kunne få mer kunnskap om hvilke avvik som gjør seg gjeldende i barnehagene. Kommunen bør gjennomføre hyppigere stedlige tilsyn i barnehagene etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Vedrørende anbefalingen om at kommunen bør forsterke sin rekrutteringssatsning, for å styrke førskolelærerdekningen, vil rådmannen påpeke at Stavanger kommune har jobbet strategisk med å rekruttere fagpersoner til barnehagene i mange år. De første årene ble det jobbet mye i forhold til å markedsføre yrket i gjennom å utvikle samarbeid med utdanningsinstitusjonene og på utdanningsmesser. I tillegg til dette har Stavanger kommune det siste året hatt fokus på hvordan ansattressursen i barnehagene kan utvikles enda mer. Nye tiltak i 2013 er; - Tilbud om etableringsboliger eller etableringstilskudd. - Tett oppfølging/rekruttering av potensielle søkere til barnehagelærerstillinger. - Trainee program som skal tilbys ungdomsskoleelever i praksisuken. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

10 - Månedlige middagstreff etter arbeidstid for nye pedagogiske ledere. - Markedsføringsgruppe som skal jobbe strategisk med kommunikasjonsplan og iverksetting. - Intern kampanje for å synligjøre karriereveier og utdanningsmuligheter. - Internt lederutdanningsprogram i barnehageledelse, masterprogram. - Kurs for ledere som skal styrke kompetansen i forhold til omdømmebygging. Rådmannen ser at det må opprettholdes et stort fokus og være en kontinuerlig satsning på kvalitet og arbeidsforhold, med tanke på rekruttering av barnehagelærere til barnehagen. Rådmannen tar forvaltningsrevisjon av kvalitet i barnehagen sine anbefalinger til etterretning, og vil prioritere å følge opp en utbedring i forhold til overnevnte anbefalinger. Det vil bli utarbeidet en plan for dette arbeidet innen desember 2013 hvor den enkelte avdeling vil presentere sine forslag til tiltak i henhold til revisjonens anbefalinger.» Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

11 RAPPORTEN Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

12 Formålet med prosjektet har vært å vurdere kvaliteten på barnehagetjenestene slik den styres av administrasjonen. Mandatet for prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan er barnehagetilbudet statistisk sammenlignet med andre kommuner (økonomi, dekningsgrader mv.)? Hvordan sikres likebehandling mellom kommunale og private barnehager med hensyn til: o finansiering? o tilsyn? o samordnet opptak? Kompetanse/ressurser i kommunale og private barnehager - barn med spesielle behov? Hvordan oppfattes tjenestetilbudet av de foresatte? Hvilke tiltak er iverksatt for å rekruttere og beholde førskolelærere? Hva gjøres for å redusere sykefraværet? I dette prosjektet er følgende kilder lagt til grunn for utvikling av revisjonskriterier: Barnehageloven med forskrifter, herunder «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» Kunnskapsdepartementets veileder for tilsyn med barnehager Kommuneplan for Stavanger kommune ( ) Stadig bedre Kvalitetsplan for barnehage ( ) Foruten fagpersonell i kommuneadministrasjonen, har revisjonen intervjuet styrerne i følgende kommunale barnehager: Madlavoll, Emmaus, Mariamarka, Kvitodden og Sundelia barnehage. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

13 Kommualstyret for oppvekst (KO) er kommunens utvalg for skole- og barnehagesaker. Administrativt sorterer Fagstab barnehage under avdeling Oppvekst og levekår. Stavanger kommune har utarbeidet en overordnet plan for de kommunale barnehagene, kalt «Stadig bedre! Kvalitetsplan for barnehage ( )». Hver enkelt barnehage må utarbeide en årsplan som viser hvilke lærings- og aktivitetstibud barnehagen ønsker å tilby. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet, men gir også verdifull informasjon til barnas foresatte. I kommuneadministrasjonens tilsyn med den enkelte barnehage vil årsplanens innhold være et sentralt tema. Det viktigste plandokumentet fra nasjonalt nivå er for øvrig «Rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver». Retten til barnehageplass ble innført i 2009, og innebærer at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august, har rett på plass. Ved hovedopptaket i 2012 fikk alle barn med rett på barnehageplass i Stavanger kommune, tildelt plass. I tillegg til barn med rett på barnehageplass, er 225 barn uten rett gitt plass i inneværende barnehageår. Figur 1 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i Stavanger kommune (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012): ,2 70,1 73, ,5 87,8 87,8 90,1 89,7 88,8 89, Kommentar: Etter en kraftig vekst de siste årene, har andelen bosatte barn som går i barnehage, flatet ut. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

14 Tabell 1 Barnehagedekning i prosent i Stavanger kommune (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012): Stavanger Fylket Landet Barnehagedekning 1-2 år 80,3 77,8 80,2 Barnehagedekning 3-5 år 96,2 96,2 96,6 Barnehagedekning 1-5 år 89,6 88,7 90,1 Kommentar: Det er nå tilnærmet full barnehagedekning, både i Stavanger og i landet som helhet. (Dekningsgraden viser kun andelen bosatte barn som går i barnehage. Ved lesing av tallene må man være klar over at det finnes mange barn som er blitt 1 år, men som likevel ikke har rett på plass). Figur 2 Antall kommunale og private barnehager i Stavanger (Kilde: KOSTRA): Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Kommentar: Mens antallet kommunale barnehager har gått opp, har antallet private barnehager gått ned i Stavanger kommune. Antallet kommunale er nå større enn antallet private barnehager. Slik var det ikke frem til Barnehagetilbudet i kommunen består i dag av 57 kommunale og 55 private barnehager. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

15 Figur 3 - Antall barn i kommunale og private barnehager i Stavanger (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012): Antall barn i kommunale barnehager Antall barn i private barnehager Kommentar: Siden 2006 har antallet barn i private barnehager gått ned, mens antallet barn i kommunale barnehager har gått opp. Veksten i antall kommunale barnehageplasser henger sammen med kommunens overtakelse av private barnehager, herunder menighetsbarnehager, samt kommunens plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen jf barnehageloven 8 andre ledd. Det er kommunens ansvar å oppfylle retten til barnehageplass for alle barn som er bosatt i kommunen. Av den grunn har kommunen bygget nye barnehager som er større enn de private. Figur 4 - Alderssammensetning barnehagene i Stavanger kommune og utviklingen de siste fem år (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012): Kommentar: Det er blant de yngste barna man finner den største endringen, dvs. økt interesse for barnehageplass Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

16 Tabell 2 Utgifter til barnehagesektoren (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012). Stavanger Rogaland Landet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 17,9 17,2 14,6 Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser Kommentar: Stavanger kommune bruker forholdsmessig mye på barnehager, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette er først og fremst et uttrykk for at kommunen har mange barn i barnehagealder. (En relativt høy andel av kommunens innbyggere befinner seg i aldersgruppen 0-5 år; 8,2 prosent mot landssnittet på 7,4 prosent). Kommunens vedtak om å gi de private barnehagene 100 prosent tilskudd, når minstekravet er 92 prosent, kan også være én medvirkende årsak. Samtidig er tilbudet som nevnt kjennetegnet av god dekning: I tillegg til barn med rett på barnehageplass, er 225 barn uten rett gitt plass i inneværende barnehageår. Det er naturlig også å se dette som uttrykk for gunstig økonomisk situasjon. Brutto driftsutgifter til førskolebarn som får ekstra ressurser er kr per barn, noe som er markant høyere enn landssnittet. Én mulig forklaring er at kommunen tilbyr logoped-hjelp, og utgiftene til dette er inkludert i tallene. Andre mulige forklaringer på dette kan være hvordan tilbudet er organisert, ulik terskel for å få ressurser og omfanget av tilbudet som gis. Samtidig ser vi at snittet i Rogaland er enda høyere. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

17 Figur 5 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager. Historisk utvikling (Kilde: KOSTRA) Landet Stavanger Kommunegrup Kommentar: På lik linje med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i kommunegruppe 14 har utgiftene i Stavanger kommunes barnehager økt. Samtidig har Stavanger kommune i hele perioden ligget litt under, men forskjellene er ikke store. Kommunegruppe 14 består av de sammenlignbare kommunene Stavanger, Bergen og Trondheim 6. Utgiftsøkningen både i Stavanger, Rogaland og landet som helhet kan ha sammenheng med at andelen barn som får ekstra ressurser til styrket barnehagetilbud har økt. Tabell 3 Utgifter til barnehagesektoren (Alle beløp i 1000 kr. Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012) Kommunens egenfinans. av barneh., konsern Netto driftsutg. barnehagesektoren, konsern Statsstøtte ikke-kommunale barnehager inkl. skjønnsmidler til alle barnehager, Statstilskudd kommunale barnehager, konsern Kommentar: Stavanger kommunes utgifter til barnehagesektoren har økt betydelig i perioden 2006 til Økningen er spesielt stor fra 2010 til Fra og med 2011 ble det øremerkede statstilskuddet til barnehager innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Dette gir en nedgang i direkte statlig finansiering og en økning i kommunal finansiering av kommunale barnehageplasser. 6 Statistisk sentralbyrå har på bakgrunn av folkemengde og økonomiske rammebetingelser kategorisert kommunene i 16 grupper. Grupperingen er ment som et hjelpemiddel til å foreta sammenligninger av kommuner. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

18 Kommunene har samtidig fått ansvaret for tildeling av tilskudd til private barnehager. Tilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i budsjettet til tilsvarende kommunale barnehager i kommunen. Midler som går til ordinær drift, samt byggutgifter skal tas med. Det samme gjelder pensjonspremier fratrukket bruk av premiefond. Produktiviteten i de kommunale barnehagene er omtrent som i andre kommuner, sett i lys av utgifter per barn. Brutto driftsutgifter per barn (ureviderte KOSTRA-tall for 2012): Stavanger kommune: kr Rogalandssnittet: kr Landssnittet: kr Med Stortingsmelding 24 ( ), kalt «Fremtidens barnehage», ønsker regjeringen å øke kvaliteten i barnehagene. De to viktigste tiltakene er å sikre tilstrekkelig bemanning og god kompetanse blant de ansatte. Tilstrekkelig bemanning skal sikres ved at det innføres krav om grunnbemanning i barnehagene: Det skal være én voksen per tre barn for småbarnsplasser og én voksen per seks barn for storbarnplasser. Figur 10 Antall barn, korrigert for alder 7, per årsverk til basisvirksomhet i kommunale og private barnehager. (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012). Kommunale Private ,5 6,1 6,2 6,3 6,3 6,5 6,2 6,4 0 Stavanger Sandnes Rogaland Landet Kommentar: Hovedinntrykket er at det er små forskjeller. Mangel på kvalifisert personale og høyt sykefravær kan true kvaliteten på barnehagetilbudet. Med store barnegrupper og lav per- 7 Korrigert for alder betyr at barna i utregningen er vektet etter alder. Antall barn 0-2 år multipliseres med 2, antall barn 3 år multipliseres med 1,5 og 4-6 åringer multipliseres med 1. Totalsummen deles på antall årsverk. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

19 sonaltetthet kan kvaliteten bli ytterligere svekket. Imidlertid gjør ikke sistnevnte seg gjeldende i Stavanger. Antallet barn per årsverk er lavest i Stavanger, i denne sammenligningen. Revisjonskriterier: Barnehageloven 17 stiller krav om at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Daglig leder skal ha utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. 18 stiller videre krav om at pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærere, eventuelt annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Funn: Med Stortingsmelding 24 ( ), kalt «Fremtidens barnehage», ønsker regjeringen også som nevnt å skjerpe kravet til kompetanse blant de ansatte. Regjeringen varsler en innstramming i muligheten til å innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk leder og styrer. Å fjerne muligheten til varig dispensasjon betyr at styrere og pedagogiske ledere bare kan få fast ansettelse dersom de har gjennomført barnehagelærerutdanning eller tilsvarende. Revisjonen får for øvrig opplyst at Stavanger kommune (med kun ett unntak) ikke har praktisert muligheten for å gi varig dispensasjon. Stavanger kommune har gjennomført en ny praksis for utregning av lovens krav om førskolelærere. Presiseringer fra Kunnskapsdepartementet gjør at man har gått fra å prosentvis beregne pedagogstillinger i forhold til antall barn i barnehagen, til å ansette pedagoger i 100 prosent stillinger. FØRSKOLELÆ RERMA NGEL Den raske utbyggingen av antall barnehageplasser og det faktum at det ikke finnes nok fagpersonale, er med på å forklare hvorfor andelen pedagogisk personale ikke har økt nevneverdig de siste årene. Dette er noe av grunnen til at andelen dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning er så høy. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

20 Tabell 4 Økning i antall barnehageplasser totalt, i både kommunale og private barnehager. Kommuneoversikt (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012) Endring i antall Endring i prosent Sandnes % Stavanger % Karmøy % Sola % Klepp % Hå % Time % Haugesund % Eigersund % Strand % Gjesdal % Tysvær % Rennesøy % Sauda % Lund % Randaberg % Vindafjord % Sokndal % Finnøy % Bjerkreim % Hjelmeland % Suldal % Forsand % Bokn % Kvitsøy % Utsira % Kommentar: Sammen med Sandnes har Stavanger en høy økning i antallet barnehageplasser, noe som gjør det ekstra vanskelig å øke andelen med pedagogisk personale (tabellen er rangert etter antallet). Men samtidig er den prosentvise økningen i antallet barnehageplasser noe mindre, sammenlignet med andre kommuner i Rogaland. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

21 Prosentandel Rogaland Revisjon IKS Figur 6 Andel ansatte med førskolelærerutdaning. Historisk utvikling for Stavanger kommune og landet som helhet (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012) Landet 31, ,3 33,5 33,7 32,9 31,7 32, ,4 33,3 Stavanger 32,2 30,9 36,1 34,7 34,2 32,7 29,3 28,4 29,1 27,3 28,1 26,1 Kommentar: Siden 2006 har barnehagene i Stavanger kommune hatt en lavere andel ansatte med førskolelærerutdanning enn landsgjennomsnittet. Grafen viser dessverre en nedadgående trend. Tabell 5 Andel ansatte med førskolelærerutdanning (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012) Stavanger 27,3 28,1 26,1 Bærum 27,9 25,4 26,8 Sandnes 28,9 28,7 29 Oslo kommune 27,7 28,7 30,4 Drammen 36,8 34,9 36,1 Tromsø 34,7 34,4 36,3 Fredrikstad 35,8 37,8 38,6 Kristiansand 37,2 37,7 39,5 Bergen 40,3 40,1 40,7 Trondheim 41,7 41,6 43,5 Gjennomsnitt ASSS 33,8 33,7 34,7 Kommentar: Stavanger har nå lavest andel ansatte med førskolelærerutdanning, sammenlignet med de andre kommunene i ASSS-nettverket 8. 8 ASSS-nettverket er et samarbeid mellom ti av de største kommunene i Norge; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad, Tromsø og Bærum. Formålet er effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

22 Prosentandel Rogaland Revisjon IKS Figur 7 Andel ansatte med førskolelærerutdanning historisk utvikling, sammenlignet med omkringliggende kommuner (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012) Stavanger Sandnes Klepp Sola Randaberg Rogaland Landet , ,2 34,4 30,2 32,1 32, , ,3 27,6 29,8 28,1 33,3 Kommentar: Stavanger kommune ligger like under snittet i Rogaland. Blant omkringliggende kommuner er det ingen som har maktet å høyne andelen ansatte med førskolelærerutdanning. Randaberg har klart utfordringen best, men er også den kommunen med lavest vekst i antall barnehageplasser (se forrige tabell). Andelen ansatte med førskolelærerutdanning har sunket mer i Rogaland, enn i landet som helhet. Antallet to-åringer i barnehagen vil sannsynligvis øke fremover, som følge av bortfallet av kontantstøtten for to-åringer fra og med august Da vil også behovet for førskolelærere øke. I tillegg er Stavanger kommunes egen bemanningsnorm strengere for de yngste barna enn for de eldste (for de yngste skisserer bemanningsnormen et krav om en pedagog per ni barn under tre år). ASSISTENTENE Ved siden av førskolelærerne er assistentene den andre store yrkesgruppen i barnehagene. Det stilles ingen formelle utdanningskrav for å være assistent i barnehage. KOSTRA viser også at det bare er lite mindretall av assistentene som har relevant utdanning. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

23 Prosentandel Rogaland Revisjon IKS Tabell 6 Andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012). Oslo kommune 15,1 Drammen 18,3 Stavanger 18,9 Bærum 19,8 Tromsø 23,3 Bergen 24,2 Sandnes 25,8 Fredrikstad 30,6 Trondheim 37,6 Kristiansand 42,2 Gjennomsnitt 25,6 Kommentar: Stavanger har også en lav andel faglærte blant assistentene under 20 %, også sammenlignet med de andre kommunene i ASSS-nettverket. Dette legger et ekstra stort press på førskolelærerdekningen i Stavanger kommune. En stor andel dispensjoner og et stort antall ufaglærte blant assistentene er ekstra bekymringsfullt. Figur 8 Andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning (Kilde: KOSTRA. Her finnes kun tall tilbake til Ureviderte tall for 2012) Stavanger 16,2 20,5 20,1 18,6 19,2 20,6 18,9 Rogaland 21,9 23,4 23,8 22,5 22,8 23,9 25,2 Landet 19,1 20,2 24,8 23,6 24,2 25,1 26,8 Kommentar: Mens andelen assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning har økt noe i landet og i Rogaland som helhet, er andelen i Stavanger omtrent uendret de siste 5 6 årene. Andelen med fagutdanning er som vi ser noe lavere i Stavanger, sammenlignet med snittet i Rogaland og i landet som helhet. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

24 I henhold til gjeldende bemanningsnorm for barnehager, skal de kommunale barnehagene i Stavanger ha 392,7 styrere/pedagogiske ledere med førskoleutdanning i inneværende barnehageår, (2012/2013). Kommunen har kun 300,5 førskolelærere i disse stillingene. I de resterende 94,2 stillingene har kommunen måttet tilsette ansatte på dispensasjon. Andelen som er tilsatt på dispensasjon blant de pedagogiske lederne er dermed 24 prosent i de kommunale barnehagene. De private barnehagene i Stavanger skulle hatt 214,6 styrere/pedagogiske ledere med førskoleutdanning i inneværende barnehageår. Realiteten er at de kun har 185,7 førskolelærere i disse stillingene. De private barnehagene har også måttet tilsette pedagogiske ledere på dispensasjon. Andelen utgjøre 14 prosent. Figur 9 Antall dispensasjoner fra kravet om førskoleutdanning blant pedagogiske ledere i barnehagene i Stavanger. Tallene er her i årsverk (Kilde: Årsmeldingene fra barnhagene per ) Kommunale barnehager Private barnehager ,2 55,2 46,5 29,8 28,9 24, Kommentar: Antall dispensasjoner i de kommunale barnehagene har økt betydelig i I august 2011 åpnet to nye kommunale barnehager, Jåttå barnehage og Sørmarka Arena barnehage, som til sammen utløste 14 nye pedagogiske lederstillinger. Ut fra dette var det i realiteten en reell nedgang i antall dispensasjoner i kommunale og private barnehager i Stavanger kommune fra 2010 til 2011, men som vi ser, har antallet igjen økt betydelig, og da spesielt i de kommunale barnehagene. At antallet dispensasjoner er høyere i de kommunale enn i de private må forøvrig ses i sammenheng med at antall barn i de kommunale barnehagene er 5089, mens antallet barn i de private er betydelig lavere, nærmere bestemt 2787 (i henhold til barnehagenes rapportering per ). Ansatte med dispensasjon er en uensartet gruppe. Noen har barnefaglig utdanning, som for eksempel utdanning som barnevernspedagog, barne- og ungdomsarbeider el- Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

25 ler høyskole/universitetsutdanning innen pedagogikk. Andre har lang erfaring fra arbeid i barnehage. Stavanger kommune opplever betydelige rekrutteringsproblemer i barnehagesektoren og satser derfor på flere tiltak for å rekruttere og beholde medarbeidere: Veiledning av nyutdannete førskolelærere Deltakelse på messer, blant annet ved Universitetet i Stavanger. Deltagelse i «GLØD», som er et statlig prosjekt for å fremme rekruttering til førskolelærerutdanningen. Stipend til bachelorutdanning 9 Reklame på kino. Opplæringsprogram for kommende virksomhetsledere i barnehagene. Økt lønn: I det lokale lønnsoppgjøret for 2012 fikk pedagogiske ledere en lønnsøkning for å stå bedre rustet i konkurransen om arbeidskraften fra omkringliggende kommuner. Utleieboliger til disposisjon for førskolelærere. Kursmuligheter for alle yrkesgrupper i barnehagen. Samarbeidsmøter med Universitetet i Stavanger. Stavanger kommune har tradisjonelt satset mye på å markedsføre barnehageyrket gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjoner og deltakelse på utdanningsmesser. Det siste året har kommunen hatt særlig fokus på hvordan ansattressursen i barnehagene kan utvikles enda mer: Nye tiltak i 2013 er: Tilbud om etableringsboliger eller etableringstilskudd. Tett oppfølging/rekruttering av potensielle søkere til barnehagelærerstillinger. Trainee-program som skal tilbys ungdomsskoleelever i praksisuken. Månedlige middagstreff etter arbeidstid for nye pedagogiske ledere. Markedsføringsgruppe som skal jobbe strategisk med kommunikasjonsplan og iverksetting. Intern kampanje for å synligjøre karriereveier og utdanningsmuligheter. Internt lederutdanningsprogram i barnehageledelse, masterprogram. Kurs for ledere som skal styrke kompetansen i forhold til omdømmebygging. I tillegg tilbyr Stavanger kommune læreplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Årlig utdannes ca fagarbeidere gjennom lærlingeordningen. Assistenter får tilbud 9 Tre førskolelærere og en barnevernspedagog med tilleggsfag (som kvalifiserer til pedagogisk leder) er ferdige med utdanningen nå i vår 2012, og alle fire har 100 % stilling i Stavanger kommune. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

26 om å delta på gratis kompetanseheving til fagarbeidere. Dette tilbudet er blitt gitt i og nå i Det gis mulighet for at 22 assistenter kan delta. Vurdering: At det må gis dispensasjon for manglende førskolelærerutdanning, er et uttrykk for at manglende kompetanse blant de ansatte fører til dårligere kvalitet i tjenesten. Det er imidlertid ikke lett å beskrive hvordan kompetanse og kvalitet henger sammen. Når det gjelder dispensasjoner vil for eksempel erfaring og utdanningsnivå i medarbeidergruppen totalt sett være av stor betydning. Det er en generell mangel på førskolelærere over hele landet. Situasjonen i Rogaland er spesielt vanskelig, fordi regionen kjennetegnes av et stramt arbeidsmarked. Sammenlignet med ASSS-kommunene, kommer Stavanger noe dårlig ut. Det finnes ingen enkle løsninger for å bedre rekrutteringssituasjonen. Ett alternativ er å satse på kompetanseutvikling for egne ansatte. Blant Stavanger kommunens tjeneste og virksomhetsområder, er det i barnehagene man finner det høyeste sykefraværet: Tabell 7 Sykefravær. Historisk utvikling 10 (Kilde: Stavanger kommune) Barnehager 9,5 8,5 10,2 10,3 Sykehjem 9,1 9,3 9,3 8,4 Hjemmebaserte tjenester 9,3 8,3 8,8 8,3 Oppvekst og levekår 7,9 7,4 7,7 7,7 Skoler 6,6 6,1 6,3 6,3 Bymiljø og utbygging 5,4 4 5,6 6 Helse og sosialkontor 1) 6,8 6,8 7,1 5,9 Økonomi 4,9 4,6 5,1 4,8 Personal og organisasjon 5,4 5 5,7 4,2 Kultur og byutvikling 4,2 2,4 1,8 3,2 Kommunen samlet 7,7 7 7,6 7,4 Kommentar: Mens sykefraværet i kommunen samlet sett har vist en nedgang, er trenden i barnehagene motsatt. 10 Tabell viser egenmeldt og legemeldt sykefravær for kommunens tjenesteområder og største virksomhetsområder, og målkrav. 1) For 2012 er Helse- og sosialkontor ekskl. NAV. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

27 Arbeidet med å få et lavest mulig sykefravær er nært knyttet til kommunens HMSarbeid. For å sikre et trivelig og trygt arbeidsmiljø, både blant barn og voksne, og for å kunne ta lærdom av de feil som gjøres, har kommunen innført et elektronisk avvikssystem. Revisjonen har hentet inn tall på registrerte avvik i barnehagene. I kommunens avvikssystem skilles det imidlertid ikke mellom avvik hos de ansatte og barna. Figur 12 Antall innmeldte avvik fra barnehagene fordelt på de mest sentrale sakstypene siste to år (Kilde: Stavanger kommunes avvikssystem Synergi) Uhell/ skade ved fysisk aktivitet Mangelfulle sikkerhetstiltak Fare for liv og helse Vold/ trusler/ utagering Brudd på avtaler/ rutiner Utilfredsstillende fysisk arbeidsmiljø Forslag til forbedring Tidspress/ stress Brann, branntilløp, mangler v/ brannsikring Hygiene/ renhold Trakassering/diskrim./uheldig psyk.belastn. Håndtering av avfall/ kjemikalier Kommentar: Økningen i kategorien «Uhell/skade ved fysisk aktivitet» kan skyldes økt bruk av innrapporteringssystemet, men kan også bety en faktisk økning i antall henvendelser. Revisjonen får opplyst at de fleste avvikene som er registrert i kategorien «Uhell/skade ved fysisk aktivitet» er knyttet til barn. Stavanger kommune har i lengre tid arbeidet for å redusere sykefraværet i barnehagene. Ulike tiltak som er iverksatt er blant annet: Kommunens avtale om «Inkluderende arbeidsliv» for å forebygge og redusere sykefraværet, bedre arbeidsmiljøet, og hindre frafall. For perioden har avtalen følgende delmål: Å redusere sykefraværet til 6 % (eller lavere) for kommunen som helhet. Bedre tilrettelegging for personer med redusert funksjonsevne. Økt gjennomsnittlig avgangsalder. Avtalen skal evalueres innen utgangen av september Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

28 I 2011 startet rådmannen prosjektet «God praksis», for å utveksle «de gode løsningene». Forskjellige nærværstiltak som ledere har lykkes med, blir gjort kjent på tvers av organisasjonen. Etter Arbeidstilsynets tilsyn i 2010 har barnehagene utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). I tilknytning til disse er det utarbeidet handlingsplaner for HMS-arbeidet. Ett av tiltakene i barnehagenes handlingsplaner har vært undervisning i ergonomi og arbeidsteknikk. Revisjonen får for øvrig opplyst at alle avvik er lukket og at undervisning er gitt i samtlige barnehager. Barnehager med høyt sykefravær har hatt samtaler med representanter fra HMS-seksjonen og personalavdelingen om iverksetting av tiltak. Til tross for en rekke tiltak har Stavanger kommune ikke lykkes med å redusere sykefraværet i barnehagene. Statistikken viser dessverre en negativ trend. Samtidig ser vi at medarbeidertilfredsheten er høy: Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

29 Figur 13 Medarbeidertilfredshet (Kilde: Medarbeiderundersøkelsen 2012, Stavanger kommune 11 ) Stavanger kommune Bydekkende tjenester oppvekst Bydekkende tjenester levekår Barnehager Bymiljø og utbygging Kultur og byutvikling Oppvekst og levekår Skoler Oppvekst og levekår stab Helse og sosialkontor Sykehjem Virksomheter barn og unge Økonomi Hjemmebaserte tjenester Personal og organisasjon Kommentar: Til tross for et høyt sykefravær, har de barnehageansatte høy jobbtilfredshet. Vurdering: Høyt sykefravær kombinert med høy jobbtilfredshet stemmer ikke med den vanlige oppfatningen om dess høyere jobbtilfredshet, dess lavere sykefravær. Et såpass stort sykefravær svekker kvaliteten på barnehagetilbudet. Mulige årsaker til det høye sykefraværet kan være: Utsatt for smitte blant barna Lav bemanning og mangel på vikarer fører til økt arbeidsintensitet Høyt og belastende støynivå, belastende fysisk arbeidsmiljø Høy kvinneandel og mange i svangerskapspermisjon 11 Bydekkende tjenester oppvekst/ levekår har ikke tall fra 2009 og 2010 grunnet vesentlig endret innhold. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

30 Grunnet rekrutteringsproblemer har barnehagesektoren mange midlertidige ansatte som gjerne har en noe svakere tilknytning til arbeidsplassen. Sykefraværet i denne gruppen kan bli høyt av denne grunn. Revisjonskriterium: Mens styrkingstiltakene i barnehagen er hjemlet i barnehageloven, er spesialpedagogisk hjelp hjemlet i opplæringsloven 5-7, som slår fast at "Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp". Stortingsmelding nr. 18 «Læring og fellesskap» tar til orde for tidlig innsats i barnehagen. Gjennom tidlig intervensjon og forebygging er målet å forhindre utvikling av alvorlige vansker. Stavanger kommune har i tråd med stortingsmeldingen iverksatt flere prosjekter for gjøre barnehagepersonalet bedre i stand til å oppdage barn med særskilte behov på et tidlig stadium: Med «Stavanger prosjektet» har de ansatte i barnehagene fått økt kunnskap om barns utvikling, herunder språk, matematikkferdigheter, motorikk og sosial kompetanse. Medarbeiderne har fått mer kunnskap om hva man kan forvente ut fra barnets alder. Prosjektet, som var et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune, startet i 2007 og ble avsluttet i Med prosjektet «Rett hjelp tidlig» har barnehageansatte fått mer kunnskap om observasjon og hvilke instanser man kan henvise barnet til. Stavanger kommune har etablert et lavterskeltilbud hvor det er mulig for både de kommunale og de private barnehagene å melde inn saker anonymt. Representanter fra barnevern, helsestasjon og PP-tjenesten gir her veiledning. I møtene har også barnets foresatte anledning til å delta. Både i Stavanger og i landet som helhet øker andelen barn som får ekstra ressurser. Årsaker til dette kan være: En større andel av alle barn går i barnehage. Barna begynner tidligere. Økt oppmerksomhet omkring betydning av tidlig intervensjon: Økt kunnskap om barnets utvikling og hva man kan forvente ut fra barnets alder. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

31 Økt kunnskap om hvem man kan henvise til. Holdningsendring; «vente og se-holdningen» er ikke lenger så aktuell. Tverrfaglige team, hvor det skal være lav terskel for å melde inn saker, er opprettet. Ny forskning resulterer i flere diagnoser. Flere minoritetspråklige/ tospråklige barn i barnehagen. Flere foreldre etterlyser tett oppfølging. Tabell 8 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i kommunale og private barnehager (Kilde: KOSTRA. Kun tall for disse fire år finnes i KOSTRA. Ureviderte tall for 2012) Stavanger 16,4 16,8 19,2 21 Rogaland 14,6 14,5 15,6 17,3 Landet 14,7 15,4 16,1 17,2 Kommentar: Vi ser at andelen barn som får ekstra ressurser har økt, og at den er noe høy i Stavanger, sammenlignet med andre kommuner. Figur 14 Antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7 (Kilde: Stavanger kommune) Antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i ordinære barnehager Antall barn med vedtak om logopedhjelp Antall barn i spesielt tilrettelagt avdeling, inklusiv Auglend barnehage Kommentar: Vi ser at antallet barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 i opplæringsloven har økt kraftig de senere årene. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

32 Prosentandel Rogaland Revisjon IKS Figur 15 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn i barnehage (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012) Stavanger 6,6 7,5 8,5 6,9 6,9 7,3 7,9 8,8 9,8 10,8 12,9 13,9 Rogaland 4,8 5,2 5,5 5 5,1 5,1 6,1 6,9 7,9 8,4 9,6 11,1 Landet 5,3 5,5 6 6,1 6,4 6,7 7,7 8,5 9,3 9,9 10,8 12 Kommentar: Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn i barnehage har i hele perioden ligget høyere i Stavanger enn i andre kommuner. Både i Stavanger, Rogaland og i landet som helhet ser vi at andelen har blitt om lag dobbelt så høy på ti år. Figur 16 Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn per barn (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2012) Stavanger Landet Kommentar: Stavanger bruker mer enn andre kommuner på barn med særskilte behov, kr mot kr på landsbasis. Én mulig forklaring er at kommunen tilbyr logoped-hjelp, og utgiftene til dette er inkludert i tallene. Andre forklaringer kan være hvordan tilbudet er organisert, ulik terskel for å få ressurser og omfanget av tilbudet som gis. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

33 PP-tjenesten mottar henvisninger både fra barnehager, foreldre, helsestasjon og sykehus. Henvisningene omhandler gjerne forhold som forsinket motorisk utvikling, språk eller sosial kompetanse. Ved oppmelding kommer PP-tjenesten for å observere og for å ha samtaler med barnehagepersonalet og foreldrene. I etterkant utarbeider PPtjenesten en sakkyndig vurdering med følgende innhold: Årsaken til henvisningen og eventuell diagnose. Hvilke tester og kartlegginger som er utført. Hvilken spesialpedagogisk hjelp som er gitt tidligere. En beskrivelse fra foreldre og/eller barnehagepersonellet. Konkret timeantall per uke (årstimer) på spesialpedagogisk hjelp og assistenthjelp. Organisering, som for eksempel hvorvidt barnet skal få timer én til én eller i gruppe med økt voksentetthet. Hvilke mål barnet skal ha for læring og utvikling. Saksbehandlingstiden hos PP-tjenesten vil variere etter hvilken type sak det dreier seg om. I mange tilfeller vil det være nødvendig med observering og samtaler med foreldre og barnehage over en lengre tidsperiode før den sakkyndige vurderingen kan utarbeides. På bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fatter barnehagesjefen vedtak etter opplæringsloven og barnehageloven. Barnehagesjefen samarbeider tett med barnehagen, PP-tjenesten og utøvende instans (Ressurssenteret) før vedtak fattes. Figur 17 Antall nye henvisninger til PP-tjenesten som omhandler førskolebarn (Kilde: Stavanger kommune) Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

34 Kommentar: Antallet førskolebarn som er blitt henvist til PP-tjenesten har økt nærmere 40 prosent de siste årene. Revisjonen får opplyst at noe av økningen skyldes økt antall henvisninger til logoped. Stavanger kommunes styrkede tilbud til barnehagebarn med særskilte behov består blant annet av: Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud Spesielt tilrettelagte avdelinger Barnehage for hørselshemmede Ressurssenterets 140 medarbeidere gir hjelp til barnehagebarn i tråd med vedtak etter opplæringsloven og barnehageloven, og skal være en støtte for byens barnehager. Ressurssenteret har følgende oppgaver: Observasjon og kartlegging. Oppfølging av barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp og tilpassede opplegg (barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven og styrket tilbud etter barnehageloven). Samarbeidsmøter med skoler om pedagogiske planer og overgangen mellom barnehage og skole, i henhold til kommunes rutine for overgangen mellom barnehage og skole. Utarbeidelse av individuelle utviklingsplaner og rapporter. Dette gjøres i samråd med barnehagen. Veiledning av personale og foreldre. Samarbeidsmøter med PP-tjenesten, fagstab skole, fagstab barnehage og andre relevante instanser. Språktiltak til et utvalg av barnehager med minoritetsspråklige og språksvake barn 12. Tiltak for bedring av barns psykiske helse, herunder opplæring og veiledning av barnehageansatte i å identifisere og følge opp risikoutsatte barn. Barnehagenes ansatte lærer mye av ressurssenterets medarbeidere, som bidrar med sin kompetanse gjennom praksis og veiledning. Pedagogene er gjerne med på personalmøter i barnehagen for å dele på kunnskapen. Senterets ansatte fungerer som en støtte til personalet og er således med å bøte på førskolelærermangelen i kommunen. All den tid barn med særskilte behov tilbringer mye tid sammen med andre barn i barnehagen, kommer tiltak som for eksempel økt voksentetthet, alle barn i barnehagen til gode. Ressurssenteret tilbyr også hjelp til selvhjelp - det vil si forslag til tiltak som barnehagene selv kan iverksette uten å måtte ansette ekstra personell. 12 Organisatorisk er tiltaket plassert i Ressurssenteret i påvente av permanent plassering etter at prosjektet Evaluering av organiseringen innenfor barnehageområdet (s 77 i HØP ) er gjennomført. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

35 Barnehagene revisjonen har vært i kontakt med, oppgir at de er godt fornøyde med samarbeidet med ressurssenteret. De opplever at ressurssenteret er preget av god tilgjengelighet og at personalet kommer på kort varsel. Styrerne opplever at ressursene blir rettferdig fordelt barnehagene i mellom. De anser hjelpen som uvurderlig, og hjelpen gjør dem tryggere på at barna får dekket sine behov. I løpet av 2013 vil det for første gang bli gjennomført en intern brukerundersøkelse om ressurssenterets tjenester, hvor barnehagene kan få gi sin respons. Stavanger kommune har også etablert 14 spesielt tilrettelagte avdelinger med redusert gruppestørrelse i ulike kommunale barnehager. Målgruppen er barn med såpass store og komplekse vansker, at spesielt tilrettelagte avdelinger er å anse som det beste tilbudet. I disse avdelingene har kommunen bygget opp en særskilt kompetanse. I tillegg har kommunen et eget tilbud for hørselshemmede i Auglend barnehage, hvor hørselshemmede barn får tegnspråkopplæring. Ressurssenteret er som nevnt utøvende instans og sender sine spesialpedagoger, språkpedagoger og ekstraressurser til barnehagene i tråd med gjeldende vedtak: Ved vedtak etter opplæringsloven, som gis for å dekke et enkeltindivids behov, sendes spesialpedagoger og/eller språkpedagoger. Ved vedtak etter barnehageloven, som gis for styrke grupper av barn, sendes ekstraressurser. Begge deler tildeles for ett år om gangen, men blir vanligvis forlenget frem til barnet begynner på skole. Alle barn som får tildelt ressurser etter opplæringsloven og barnehageloven får tildelt en individuell utviklingsplan 13, selv om dette ikke er noe lovkrav. Planen fungerer som et verktøy for tilrettelegging og evaluering, og ved henvisning til PP-tjenesten vil planen kunne vise hvilke tiltak som er iverksatt. Mens de private barnehagene får midler til å ansette ekstra personell ved vedtak etter barnehageloven, får de kommunale barnehagene personale som er fast ansatt ved Ressurssenteret. Personalet fra ressurssenteret får sitt faste arbeidssted ute i barnehagene 14. Per i dag blir ikke de private barnehagenes bruk av disse midlene kontrollert av barnehagesjefen i kommunen, men dette er under vurdering. Imidlertid må barnehagen sende inn en individuell utviklingsplan i forkant, samt en evaluering av utviklingsplanen i etterkant. Dette for å sikre en viss kontroll. Ekstrahjelpene/assistentene som de private barnehagene har ansatt, blir for øvrig invitert til kurs ved ressurssenteret eller fagstab barnehage. 13 Unntaket er barn med Down syndrom, hvor det gjerne foreligger en epikrise eller sakkyndig vurdering. 14 I tillegg til midler kan de private barnehagene også få tilbud om kompetanseheving. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

36 Dersom barnehagen trenger ekstra personell kan det ta tid før dette er på plass, men barnehagestyrerne sier seg fornøyde her. I «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning» heter det at «ved å sette inn spesialpedagogiske hjelpetiltak vil det være mulig å gripe inn på et tidlig stadium og ta tak i barnets problemer før de utvikler seg ytterligere». Dette følger også av Stortingsmelding nr. 18. Med dette som bakteppe har Stavanger kommune forsøkt å øke antallet timer med individuell, spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7, mens antallet timer med almennpedagogisk hjelp etter barnehageloven 13, som er ment å styrke hele barnegrupper, er redusert. Kommunen ønsker med dette å «spisse» hjelpen som gis, ved at ressursene dreies mot enkeltbarn hvor det enkelte barns behov er identifisert, fremfor å bruke ressursene til å styrke grupper av barn. Figur 18 Antall timer med spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7 (Kilde: Stavanger kommune. Tall per okt. 2011, juni 2012 og jan. 2013). Antall timer spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7 Antall timer med logopedhjelp Antall timer STA, inklusiv Auglend (30 timer x 50 barn) Antall timer med oppfølging til spesialpedagogisk hjelp Antall timer med spesialpedagogisk hjelp med spesialpedagog , , , ,5 3763, Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

37 Kommentar: Spesialpedagogisk hjelp er individrettet og gis etter opplæringsloven 5-7. Slike timer har økt kraftig de senere årene. Figur 19 Vedtak etter barnehageloven 13 om antall timer per uke til å styrke barnegruppene i kommunale og private barnehager i Stavanger kommune. (Kilde: Stavanger kommune) , , Kommentar: Almennpedagogisk hjelp, er ment å styrke barnegrupper, og gis etter barnehageloven 13. Her er antallet timer redusert. Vurdering: Det er vår vurdering at Stavanger kommune gir et svært godt tilbud til barn med særskilte behov. Barnehagene sier seg fornøyde med samarbeidet og den hjelpen de får både fra PP-tjenesten og ressurssenteret. De opplever at begge instanser er preget av god tilgjengelighet. I tråd med statlige føringer øker omfanget av individtilpasset spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7, mens omfanget av almennpedagogisk hjelp til grupper av barn reduseres. Med dreiningen er håpet å gi barn riktig hjelp på et tidlig tidspunkt, og dermed hindrer at problemene får utvikle seg ytterligere. Dreiningen vil nødvendigvis føre til høyere kostnader. Flere enkeltvedtak gir også foresatte flere rettigheter og klagemuligheter. Det er imidlertid en svakhet i tilbudet til barn med særskilte behov i private barnehager, at tildeling av midler etter barnehageloven 13 skjer uten noe direkte kontroll. I noen tilfeller vil en styrking av bemanningen gjøres ved å engasjere en ufaglært assistent. Ideelt sett skulle dette vært en førskolelærer, gjerne med spesialpedagogisk tilleggsutdanning. Men med den store førskolemangelen vi er vitne til i dag, er dette foreløpig kun ønsketenking. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

38 Revisjonskriterium: Stavanger kommunes rutine for overgang fra barnehage til skole. Rutinen inneholder et årshjul hvor overføringsmøter mellom barnehagen og skolen er en av flere aktiviteter som er lagt inn. Funn: I samarbeid med barnehagens nærmeste skole arrangeres overføringsmøter for hvert enkelt barn. På møtet gjennomgås hva barnet har arbeidet med i barnehagen. I forkant av møtet har barnehagen hatt samtaler med foreldrene, hvor foreldrene har fått anledning til å skrive under på hvilken informasjon som skal overføres til skolen. Overføringsmøtene finner sted i månedsskiftet mai/juni hvert år. Til bruk i disse møtene har kommunen utarbeidet et skjema for å sikre at relevante forhold blir tatt opp i samtalen. Styrerne opplever at disse møtene bidrar til en forventningsavklaring mellom barnehage og skole. Barnehagebarna får anledning til å komme på skolebesøk før de skal begynne på skolen i august. Her får de anledning til å treffe rektor og leke ute på gårdsplassen. Overføringsmøtene til barn med særskilte behov er det PP-tjenesten som gjennomfører. Også her er det slik at informasjon om barnets vansker overleveres skolen i den grad foreldrene gir samtykke til dette. Styrerne opplever at de vet hvilke forventninger skolen har til barnehagen. De opplever at lærerne setter pris på å få informasjon om barnets ferdigheter i forkant av skolestart. Vurdering: Stavanger kommune har utarbeidet en rutine for overgangen mellom barnehage og skole. Styrerne melder om at denne rutinen blir fulgt. Overføringsmøtene er en viktig del av dette arbeidet. For å sikre at relevante forhold blir behandlet i disse møtene, har kommunen utarbeidet et eget skjema. Dette skjemaet blir benyttet i praksis. Revisjonskriterier: Barnehageloven 7 gir kommunen som barnehageeier et ansvar for at virksomhetene drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Kommunen skal føre tilsyn med barnehagene, og gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold, jf. barnehageloven 16. Tilsynsmyn- Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

39 digheten skal herunder etterse det pedagogiske arbeidet i barnehagen, ettersom rammeplanen er en forskrift til barnehageloven. Funn: Barnehagesjefen fører tilsyn med både de kommunale og de private barnehagene. I tilsynsarbeidet inngår flere aktiviteter: Tilsyn med nyåpnede barnehager. Alle nye barnehager skal få tilsyn en gang i løpet av etableringsåret. Skriftlig rapportering: Alle barnehagene, både de kommunale og de private, fyller ut et egenrapporteringsskjema en gang i året. Tilsynsmyndigheten gir tilbakemelding på skjemaet, med godkjenning eller krav om endringer innen en fastsatt frist. Utvidet/ stedlig tilsyn: I tillegg til innhenting av informasjon gjennom skjema, gjennomføres utvidet tilsynsbesøk. Målsettingen er at det i løpet av en fireårsperiode skal det være gjennomført utvidet tilsynsbesøk i alle barnehager. I forkant av tilsynsbesøket får barnehagene både kommunale og private - tilsendt en respons på: o Utformingen av plandokumenter (årsplan, virksomhetsplan osv) o Barnehagens mål og innhold o Barnehagens satsingsområder o Barnehagens arbeid med planlegging, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk innhold o Resultatene fra brukerundersøkelsen (de private barnehagene kan forøvrig selv velge om de vil være en del av undersøkelsen). I tillegg blir barnehagene bedt om å melde inn områder de ønsker å ta opp i samtalen med kommunen. Barnehagene blir oppfordret til å møte med foreldre- og ansatterepresentant, styrer og eier. I etterkant av møtet blir det skrevet en oppsummering som underskrives av styrer. Eventuelle avvik vil fremgå av oppsummeringsnotatet. Det samme gjelder en frist for når avviket/avvikene skal være lukket. Uanmeldte eller forhåndsanmeldte tilsyn: Slike tilsynsbesøk gjennomføres når det er ekstraordinære saker som må kartlegges og drøftes med barnehagen. Vi har gjennomgått oppsummeringsrapportene fra samtlige utvidete tilsyn siste tre år. Som nevnt har kommunen en målsetting om å gjennomføre utvidete tilsynsbesøk i samtlige barnehager i løpet av en fireårsperiode. Kommunen oppgir at samtlige barnehager fikk utvidet tilsyn i løpet av fireårsperioden fra 2006 og Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

40 I inneværende fireårsperiode har kommunen gjennomført tilsyn i 48 av totalt 115 barnehager. Kommunen ligger med andre ord noe etter skjema, men vil fortsatt kunne klare å nå sin egen målsetting om å gjennomføre utvidete tilsyn i samtlige barnehager i inneværende fireårsperiode som går frem til utgangen av Utgangspunktet for tilsynet er som nevnt den dokumentasjonen barnehagene på forhånd har sendt inn. I både 2010, 2011 og 2012 har de utvidete tilsynene hatt følgende tema: Barnehagens visjon, hovedmål og satsningsområde Barnehagens arbeid med målområdene i rammeplanen og kvalitetsplanen Barnehagens pedagogiske utviklingsarbeid Barnehagens arbeid med: o Barn med nedsatt funksjonsevne og barn med særskilte behov o Barn med minoritetsspråklig bakgrunn o Barns medvirkning, lek og læring i aldersgruppen 1-3 år. Gjennomgangen av oppsummeringsrapportene viser at fagstab barnehage har nedlagt et grundig arbeid når det gjelder tilsyn med barnehagene. Oppsummeringsrapportene er varierte og grundige. Rapportene er imidlertid utformet annerledes enn tradisjonelle tilsynsrapporter. Man benytter seg ikke av begrepet «avvik». Rapportene omtales i stedet som dialogbasert, hvor man har tro på at læring og utvikling skjer best i en dialog mellom den som utfører tilsynet og den som blir kontrollert. Vi har ut fra vår gjennomgang ikke grunnlag for å vurdere effekten av denne måten å utføre tilsyn på. Barnehagestyrerne på sin side sier seg fornøyde med tilsynet. Dette gjelder både; den informasjonen som gis i forkant av tilsynsbesøket, hvilke tema som tas opp under besøket, dialogen med/veiledning fra tilsynsansvarlige tilbakemeldinger og oppfølging i etterkant av besøket. Barnehagestyrerne forteller om et godt samarbeid med barnehagesjefen.. Barnehagestyrerne har møter med barnehagesjefen én gang i måneden. Styrerne sender også skade- og avviksmeldinger til barnehagesjefen, samt resultater fra brukerundersøkelser. MILJØRETTET HELSEVERN I tillegg til barnehagesjefens tilsyn, gjennomfører også helsesjefen tilsyn etter «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler». Tilsyn etter forskriften omfatter flere forhold, blant annet fysisk utforming og innredning, barnas muligheter for aktiviteter og hvile, mat og hygiene, rengjøring og vedlikehold, sikkerhet og helsemessig beredskap, belysning og lydforhold og hvorvidt barnehagen ivaretar sin informasjons- og Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

41 opplysningsplikt overfor foreldrene. Ved hvert tilsyn gjennomgås alle forholdene opplistet i forskriften om miljørettet helsevern. Den konkrete gjennomføringen av helsesjefens tilsyn utføres av en avdeling i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, kalt avdeling for «Miljørettet helsevern og skjenkekontroll». Tilsynsansvaret og vedtaksmyndigheten ligger hos helsesjefen, mens de ansatte i avdelingen er rådgivere og saksbehandlere for helsesjefen. Avdelingen har utarbeidet risikovurderinger av barnehagene og har satt opp en tilsynsfrekvens etter vedtak fra fagrådet 15 Fagrådet har vedtatt at alle barnehagene i Stavanger kommune skal ha fått tilsyn i løpet av en tre års periode. Antall revisjoner/tilsyn avdeling Miljørettet helsevern og skjenkekontroll har gjennomført i Stavanger-barnehagene siste tre år: 2012: : : 9 Med et gjennomsnittlig antall tilsyn/revisjoner på 13 hvert enkelt år, vil det gå nærmere ni år mellom hver gang en barnehage i Stavanger kommune får tilsyn. Avdelingen oppgir at dette skyldes manglende tid og ressurser. Rådgiverne i avdelingen er fordelt etter innbyggertall i den enkelte kommune. I 2012 hadde Stavanger kommune tre personer som var rådgivere for helsesjefen i Stavanger 16. Fra år 2013 vil avdelingen ikke lenger gi barnehagene «avvik» eller «merknader», men «anbefalinger». Formålet med endringen er at barnehagene skal få anledning til å rette opp forholdet før en eventuell purring sendes ut. Avdelingen skiller ikke mellom små og store avvik i sitt tilsynsarbeid, og fører heller ingen detaljert statistikk over hvilke avvik som forekommer, men gir beskjed til barnehagen om hvilke avvik fra forskriften de finner. I henhold til årsrapport for avdeling Miljørettet helsevern i Stavanger ble det funnet avvik i alle de kontrollerte barnehagene i Disse barnehagene hadde først og fremst mangler i internkontrollsystemet, mangler på utforming og innredning, mangler i renholdsrutiner og mangler på sikkerhet. I Stortingsmelding 24 ( ) kalt «Fremtidens barnehage» tar regjeringen sikte på å flytte deler av tilsynsoppgaven fra kommunen til fylkesmannen. Mens regjeringen ønsker å flytte ansvaret for tilsyn etter barnehageloven fra kommunen til Fylkesmannen, vil tilsynet etter forskrift om miljørettet helsevern fremdeles skal ligge hos kommunen. 15 Miljørettet helsevern har et fagråd som består av fem kommuneoverleger/helsesjefer som representerer avdelingens 17 medlemskommuner i Sør-Rogaland. 16 Den enkelte rådgiver/saksbehandler behandler søknader og klager, avholder møter, gir veiledning, samt driver tilsyn med barnehager, skoler, kjøletårn og dusjanlegg, asylmottak, svømmehaller, campingplasser, samt drive skadedyrbekjempelse og kontrollere håndhevelse av røykeloven. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

42 Vurdering: I barnehagesjefens tilsyn med kommunale og private barnehager inngår flere aktiviteter, deriblant stedlige tilsyn. Slike tilsyn gir barnehagesjefen en anledning til å ta barnehagen nærmere i øyesyn, og samtidig danne seg et inntrykk av barnehagen som helhet. Barnehagesjefen har så langt maktet å følge opp sin egen fremtidsplan når det gjelder gjennomføringen av stedlige tilsyn, noe som innebærer at i løpet av en fireårsperiode vil alle barnehagene i kommunen ha fått tilsynsbesøk. Dette må anses tilfredsstillende. Etter forskrift om miljørettet helsevern har helsesjefen plikt til å utføre tilsyn med barnehagene. Helsesjefen har gjennomført 13 tilsyn i gjennomsnitt hvert av de siste tre år. Men en slik frekvens vil det gå nærmere ni år mellom hver gang en barnehage i Stavanger kommune får tilsyn fra Helsesjefen. Dette anses ikke tilfredsstillende. Revisjonskriterium: I henhold til barnehageloven 12 skal alle godkjente barnehager i kommunen samarbeide om opptak av barn og kommunen skal legge til rette for et samordnet opptak. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved opptaket. Funn: Stavanger kommune har et samordnet opptak for både kommunale og private barnehager med søknadsfrist 1. mars hvert år. Samordnet opptak innebærer at alle barnehagene i Stavanger har ett søknadsskjema og at søknadene registreres samlet. I henhold til barnehagelovens 13 og kommunens nettsider, blir følgende barn prioritert ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne Barn med vedtak fra barnevernet Opptakskretsen definerer hvem som kan søke om plass i barnehagen. De private barnehagene i kommunen har anledning til å ha opptakskriterier som åpner for at barn uten lovfestet rett får plass. Eksempelvis kan de ha kriterier som sikrer søsken og barn av ansatte plass. Vedtektene i de kommunale barnehagene har i tillegg nedfelt kriterier hvor barn fra familier med store belastninger gis prioritet. I praksis medfører dette at en større andel barn med prioritet får plass i kommunale barnehager enn i de private. Styrerne opplever at alle barnehagene tar inn like mange barn med særskilte behov. Det er først og fremst barnets bosted og hvilken barnehage foreldrene velger som førsteprioritet, som er avgjørende for valg av barnehage. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

43 Vurdering: Vår gjennomgang viser at kommunen har lagt godt til rette for en samordnet opptaksprosess, gjennom felles rutiner og opptakssystem for samtlige barnehager. Det er revisjonens vurdering at kommunen tilfredsstiller krav til likebehandling av barnehagene med hensyn til opptak. Revisjonskriterier: Barnehagelovens 14, samt forskrift pålegger kommunen et ansvar for å sørge for likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd. Kommunen har plikt til å gi tilskudd til de private barnehagene. Utmåling av minimumstilskudd til de private skal skje på bakgrunn av hva det koster å drive en kommunal barnehage. Det samlede offentlige tilskuddet må utgjøre minst 92 prosent (94 prosent fra ) av det en tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Funn: De øremerkede tilskuddene til barnehagene ble fra 2011 innlemmet i rammetilskuddet. I tråd med regjeringens opptrappingsplan skal de private barnehagene bli likestilt med de kommunale over en periode på fem år. Kommunen har plikt til å gi de private barnehagene minimum 92 prosent (94 prosent fra ) av utgiftsnivået i en tilsvarende kommunal barnehage. Stavanger kommune har valgt å gi de private barnehagene 100 prosent tilskudd, dvs. at de mottar like mye i offentlig støtte som de kommunale barnehagene i gjennomsnitt mottar, beregnet ut fra kostnadene til de kommunale barnehagene. Private Barnehagers Landsforbund oppgir at de private barnehagene i Stavanger som hovedregel opplever likebehandling med hensyn til tilskudd. Mens kommunen mottok tre klager i 2011, mottok kommunen ingen klager i Klagene går gjerne på om kommunen har foretatt en riktig beregning av kostnadene i de kommunale barnehagene. En kommunal barnehage benytter i stor grad kommunens felles tjenester innenfor områder som lønns- og personaladministrasjon, vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. Beregningsmodellen forutsetter at man legger inn hvor mye disse tjenestene koster den enkelte kommunale barnehage, men i praksis kan dette innebære skjønnsmessige vurderinger. Stavanger kommune har opprettet et eget beregningsutvalg som består av representanter fra to private barnehager, én representant fra Private Barnehagers Landsforbund, og representanter fra kommunen, tre ganger i året. Både forbundet og medlemmene sier seg fornøyde med dialogen med kommunen. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

44 Kommunale barnehager har gjerne et høyere kostnadsnivå enn de private. Årsaker til dette er først og fremst høyere pensjonskostnader. Imidlertid har de kommunale barnehagene i Stavanger noe lavere utgifter, sammenlignet med snittet for ASSSkommunene. Kommunens lavere utgifter kan forklares med lav andel faglærte og noe lavere voksentetthet. I finansieringssystemet ligger det sterke insentiver for kommunene til å presse ned kostnadene i de kommunale barnehagene. Dersom kommunen reduserer gjennomsnittskostnaden i de kommunale barnehagene, vil dette redusere tilskuddet til de private barnehagene. Vi har fått tilgang til en oversikt som viser årsresultatene til 31 av de 50 private barnehagene i Stavanger. Oversikten viser at kun tre av barnehagene gikk med underskudd i Vurdering: Stavanger kommune har valgt å gi de private barnehagene tilskudd tilsvarende 100 prosent, dvs. at de mottar like mye i offentlig støtte som de kommunale barnehagene mottar i gjennomsnitt, beregnet ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene. De private barnehagene opplever som hovedregel likebehandling med hensyn til tilskudd. Hvert år gjennomfører Oppvekst og levekår en kartlegging av tilfredshet blant foresatte til barn med barnehageplass i Stavanger kommune. Samtlige barnehager ble invitert til å delta i kartleggingen. Alle barnehagene er pålagt å legge resultatene fra brukerundersøkelsen ut på sine hjemmesider og behandle resultatene i samarbeidsutvalget. Ved det årlige brevtilsynet i barnehagene etterspør barnehagesjefen hvordan barnehagene har arbeidet med brukerundersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen inngår som en del av ledersamtalen med de kommunale virksomhetslederne. Som et ledd i oppfølging av resultatene, blir de barnehagene som scorer under 65 på indikatoren «helhetlig vurdering», bedt om å sende en tiltaksplan til barnehagesjefen som lokal tilsynsmyndighet. Denne tiltaksplanen blir brukt som grunnlag for å diskutere hva som kan gjøres for å bedre resultatene. Antallet barnehager som har scoret under 65 på indikatoren «helhetlig vurdering» har vært om lag 3 hvert av de siste tre årene. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

45 Tabell 9 Brukerundersøkelse blant foresatte i private og kommunale barnehager i Stavanger. Historisk utvikling (Kilde: Stavanger kommune) Trivsel 86,8 86,6 86,1 Tilgjengelighet 84,7 83,3 83,3 Hente og bringesituasjon 81,5 81,8 81,7 Forutsigbarhet og trygghet 81,4 81,2 80,9 Resultat for brukeren 80,3 80,2 80,0 Medvirkning 76,7 77,1 76,9 Informasjon 73,7 73,5 74,1 Fysisk miljø 70,1 70,7 70,6 Helhetlig vurdering 81,3 82,1 81,8 Kommentar: De siste tre årene er det indikatoren trivsel som har fått høyest score. Lavest score har fysisk miljø og informasjon fått. Resultatene er også tilnærmet konstant fra år til år. Vi ser at foreldrene i mindre grad er fornøyde med det fysiske miljøet og det er naturlig å se dette som et uttrykk for redusert kvalitet i barnehagetilbudet. Figur 20 Brukerundersøkelse blant foresatte i 2013, kommunale og private barnehager (Kilde: Stavanger kommune) 100 Kommunal Privat Målkrav ,1 83,9 88,0 79,7 84,0 77,4 75,9 88,2 85,0 84,3 81, ,1 77,6 84,9 75,1 80,3 72,1 67,4 80,3 78,3 82,2 81,6 Kommentar: Vi ser her at de private barnehagene har høyere score på samtlige indikatorer i brukerundersøkelsen i De største forskjellene mellom de kommunale og de private barnehagene finner vi på indikatorene fysisk miljø og tilgjengelighet. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

46 I de private andelsbarnehagene stilles det krav om egeninnsats hos andelseierne, noe som kan gi utslag i indikatoren fysisk miljø. Tabell 9 Foresattes fornøydhet med fysisk miljø i kommunale barnehager (Brukerundersøkelse blant foresatte i kommunale og private barnehager i Stavanger. Historisk utvikling. Kilde: Stavanger kommune) Barnehagen Tasta 41,09 Askeladden og Trollskogen barnehage 45,64 Kvitodden barnehage 50,00 Skeiehagen barnehage 51,50 Vågen barnehage 51,56 Kampen barnehage 51,57 Satelitten barnehage 51,97 Triade barnehage avd. Smietunet og Veden 52,00 Buøy og Roaldsøy barnehage 52,18 Aubeberget barnehage - bygg Skredbakka og Malthaug 53,09 Maurtua barnehage 53,33 Stokka barnehage 57,12 Sandal barnehage 58,03 Kløvereng barnehage - Storhaug 58,06 Bekketunet og Bekketunet familiebarnehage 58,57 Emmaus barnehage 59,11 Kommentar: Ser vi bort fra Tasta barnehage som nylig flyttet inn i nye modulbygg, er det Askeladden og Trollskogen barnehage som ligger lavest blant de kommunale barnehagene med en score på 45,64 på en scala fra 0 til 100. Under 60 poeng har kommunen definert som uakseptabelt resultat (rød status i kommunens målstyringssystem BASIS). Blant de 21 barnehagene som havner under 60 poeng, er hele 16 kommunale. De tre beste kommunale barnehagene når det gjelder fysisk miljø, er for øvrig Vålandshaugen (89,47), Nymannsveien (88,46) og Jåttå (86,43). I tillegg gjennomføres en undersøkelse overfor foreldrene til barn med som har behov for tilrettelagt barnehagetilbud, det være seg spesielt tilrettelagt avdeling (STA) eller spesialpedagogisk hjelp og /eller ekstrahjelp. Undersøkelsen dreier seg om disse foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet de får i sin respektive barnehage: Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

47 Figur 21 Brukerundersøkelse om foreldrenes fornøydhet med styrket barnehagetilbud i 2013 (Kilde: Stavanger kommune) 100 Tilrettelagt tilbud Ordinært tilbud Målkrav ,8 80,0 86,1 76,8 81,8 74,1 70,7 83,3 80, ,6 80,2 86,2 78,0 79,5 75,5 69,1 82,2 83,1 82,9 81,8 Kommentar: Fysisk miljø og informasjon er de indikatorene som også her får lavest score. Forskjellene mellom tilrettelagt tilbud og ordinært tilbud er imidlertid ikke store. En brukerundersøkelse om barnehagestyrernes tilfredshet med ressurssenteret for styrket barnehagetilbud vil bli gjennomført første gang i Stavangerbarnehagenes foreldreforening er et samlingsorgan for alle FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg) og samarbeidsutvalg i kommunale og private barnehager i Stavanger. Foreningen har møter med barnehagesjefen hvert kvartal, og blir invitert til å avgi svar høringsrunder. I kommunalstyret for oppvekst har foreningen tale- og forslagsrett. Foreningen sier seg fornøyd med samarbeidet med kommunen og er særlig opptatt av å få til kort reiseavstand mellom hjem og barnehage, høyere andel faglærte og voksentetthet, samt hvordan vedlikeholdsetterslep på lokalene kan unngås. Foreningen er tilfreds med kommunens ulike satsning på tidlig intervensjon. Samtidig er foreldreforeningen for å ta tilsynsoppgaven ut av kommunen, for å kunne skille «bukken fra havresekken». En overføring fra kommunen til fylkesmannen vil således være en forbedring. Samtidig fremhever foreningen at både barnas foreldre og de barnehageansattes synspunkter må få komme frem ved gjennomføringen av tilsyn. Kvaliteten på barnehagetjenestene Stavanger kommune

FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I BARNEHAGE

FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I BARNEHAGE FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I BARNEHAGE RENNESØY KOMMUNE AUGUST 2011 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Framtidens barnehage Meld. St. 24 (2012-2013)

Framtidens barnehage Meld. St. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage Meld. St. 24 (2012-2013) Fylkesmannen i Rogaland Regelverkssamling 12. juni 2013 Prosjektleder Marit R. Solheim Om stortingsmeldingen Prosess Kunnskapsgrunnlag Tiltak Videre arbeid

Detaljer

Tilsynsrapport Barnehage

Tilsynsrapport Barnehage -Nearegionen- Tilsynsrapport Barnehage Bakgrunn: Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) bestemmer at kommunen skal gi veiledning, samt påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

KOSTRA-rapportering for 2014

KOSTRA-rapportering for 2014 KOSTRA-rapportering for 2014 SSB foreløpige KOSTRA-tall pr 15. mars Kvalitetssikring Ressursbruk på rapportering Viktig å sikra nytteverdien Data må kunna samanliknast Rettefrist 15.4 Endeleg publisering

Detaljer

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 1: BARNEHAGE Mulige konsekvenser for barnehagene av en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I BARNEHAGE SANDNES KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I BARNEHAGE SANDNES KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I BARNEHAGE SANDNES KOMMUNE NOVEMBER 2010 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Vedlegg: Søknad av 15.12.2012 fra foreldre i Rognsund om opprettelse av barnehagetilbud i området.

SAKSFREMLEGG. Vedlegg: Søknad av 15.12.2012 fra foreldre i Rognsund om opprettelse av barnehagetilbud i området. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/267-3 Arkiv: A10 Sakbeh.: Kariann Hætta Sakstittel: BARNEHAGETILBUD I KVALFJORD Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Søknad av

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-1 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte Relevant

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 Kompetanseplan for kommunale og ikke-kommunale barnehager i Lindesnes kommune 2011 2014. Barnehagene fremmer trivsel,

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011

Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Oppsummering fra gruppearbeidene FUBs foreldrekonferansen 25. 26. november 2011 Til gruppediskusjonene: Jf. kunnskapsministerens innlegg tidligere i dag, skal det legges fram en Stortingsmelding om framtidens

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Harstad kommune Dok.id.: V.3-29 Side: 1

Harstad kommune Dok.id.: V.3-29 Side: 1 Harstad kommune Dok.id.: V.3-29 Side: 1 Rammebetingelser og utfordringer Status og kommunens utfordringer: Barnehageloven 12a, sier at barn som har fylt 1 år senest innen utgangen av august det året det

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Bemanning. Tromsø 18.november 2014 seniorrådgiver Remi A. Møller

Bemanning. Tromsø 18.november 2014 seniorrådgiver Remi A. Møller Bemanning Tromsø 18.november 2014 seniorrådgiver Remi A. Møller Styrer 17 «Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Årsrapport for Barnehageenheten 2010

Årsrapport for Barnehageenheten 2010 Årsrapport for Barnehageenheten 2010 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse 1 2. Brukere / innbyggere 2 2.1. Tiltak / handlingsplan 4 3. Medarbeidere 4 3.1. Resultat i forhold til mål 4 3.2. Tiltak

Detaljer

Tilsynsrapport Barnehage

Tilsynsrapport Barnehage -Nearegionen- Tilsynsrapport Barnehage Bakgrunn: Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) bestemmer at kommunen skal gi veiledning, samt påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Barn og ansatte i barnehager i 2014

Barn og ansatte i barnehager i 2014 Barn og ansatte i barnehager i 2014 Her finner du oversikt over tall for barn og ansatte i barnehager per 15. desember 2014. Du finner flere tall i rapportportalen BASIL. Artikkel Publisert: 14.0.201 Sist

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/267-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: SØKNAD OM BARNEHAGETILBUD I ROGNSUND

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/267-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: SØKNAD OM BARNEHAGETILBUD I ROGNSUND SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/267-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: SØKNAD OM BARNEHAGETILBUD I ROGNSUND Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Fylkeslagets valgundersøkelse

Fylkeslagets valgundersøkelse Vår dato 04.09.2013 Buskerud Fylkeslagets valgundersøkelse I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Utdanningsforbundet Buskerud stilt de politiske partiene i Buskerud tre spørsmål om barnehagepolitikk:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Plan for å rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene

Oslo kommune Bydel Østensjø. Plan for å rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene Oslo kommune Bydel Østensjø Plan for å rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene 2013-2015 2 Innledning Mange barnehager, både på landsbasis og i Oslo Kommune, mangler pedagogiske ledere

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/1-2014 Dokument nr.: 14/00376-1 Arkivkode: 0 Dato: 11.11.2014 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Barnehager, skolefritidsordninger, skole og

Detaljer

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv?

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv? ROGALAND Et godt fungerende arbeidsliv? Hva er omfanget av svart arbeid? 2-5% av det norske BNP anslås å være svart omsetning. Jan-Egil Kristiansen i Skatt øst til NRK 29.5.2014: Anslår at svart arbeid

Detaljer

Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth

Høring - NOU 2012: 1 Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2012/1486-6994/2012 Arkiv: A10 Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Hasvik kommune Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet 3. Om

Detaljer

Tiltak 1; En barnehage i to bygg

Tiltak 1; En barnehage i to bygg Vår dato 05.12.2012 Utdanningsforbundet Båtsfjord - Uttalelse vedrørende kutt i barnehagene Tiltak 1; En barnehage i to bygg Tiltaket innebærer en besparelse på kr. 87.000,- i 2013. Viser til formannskapets

Detaljer

Tilsyn med barnehagene i Vestby

Tilsyn med barnehagene i Vestby Vestby kommune Tilsyn med barnehagene i Vestby - overordnet plan BARNEHAGETILSYN I VESTBY KOMMUNE Vestby, januar 2015 Side 1 Lovgrunnlag for tilsyn Kommunens ansvar for tilsyn med barnehagene er nedfelt

Detaljer

Faglig veiledning Årsmelding for barnehager per 15.12.2009

Faglig veiledning Årsmelding for barnehager per 15.12.2009 BASIL Barnehage-Statistikk-InnrapporteringsLøsning Faglig veiledning Årsmelding for barnehager per 15.12.2009 1.Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Navn på skjemaansvarlig i kommunen

Detaljer

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2015

Årsmelding for barnehager per 15. desember 2015 Årsmelding for barnehager per 15. desember 2015 Kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere plikter å legge fram tjenestedata, jf. barnehageloven 7 andre ledd. Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Formål Barnehagelovens 1

Formål Barnehagelovens 1 HOF KOMMUNE Barnehagesjef Hofslundveien 5 3090 Hof Tel. 33 09 56 91 E-post: postmottak@hof.kommune.no TILSYN MED BARNEHAGER I HOF KOMMUNE Skjema 1 Skjema 1 fylles ut digitalt og sendes kommunen seinest

Detaljer

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager!

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager! Kvalifisert personale en nøkkel til gode barnehager! Tiltak for rekruttering av førskolelærere Norge er på god vei mot full barnehagedekning, og alle barn har fra 2009 rett til barnehageplass. Utbyggingen

Detaljer

Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi. Siri Westgård, KS

Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi. Siri Westgård, KS Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi Siri Westgård, KS 2 Barnehagesektoren har blitt stor 120 100 80 60 40 20 53,9 90,6 92,8 94,4 95,5 96,2 74,7 77,1 69,3 61,8 0 2005 2006 2007 2008 2009

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Gode resultater Oppslutningen er på prosent, og tilbakemeldingene viser også dette året at Stavanger kommune er en arbeidsplass med godt samarbeid,

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Vedtekter for Stokkebarnehagene Gjeldende fra 01.01.09 Kommunale og private barnehager

Vedtekter for Stokkebarnehagene Gjeldende fra 01.01.09 Kommunale og private barnehager STOKKE KOMMUNE Virksomhet barnehager Postboks 124 3161 STOKKE Telefon: 33 29 56 00 E-post: post.barnehage@stokke.kommune.no Vedtekter for Stokkebarnehagene Gjeldende fra 01.01.09 Kommunale og private barnehager

Detaljer

INNSPILL TIL BUDSJETT 2012

INNSPILL TIL BUDSJETT 2012 Vår dato 08.11.11 Deres dato Vår referanse U075/aa Vår saksbehandler AU Trondheim Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon INNSPILL TIL BUDSJETT 2012 INNLEDNING At Trondheim er en vekstkommune

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 14.12.2011 Revidert Kommunestyret 05.09.2012 Revidert Kommunestyret 12.12.2012 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN

Detaljer

Kompetansebehov i barnehagen En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving

Kompetansebehov i barnehagen En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving Kompetansebehov i barnehagen En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving Kjell Åge Gotvassli Anne Sigrid Haugset Birgitte Johansen Gunnar Nossum Håkon Sivertsen

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEHAGER

FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEHAGER FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEHAGER SOLA KOMMUNE 2015 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende

Detaljer

Enhet for Barnehage og ungdomstjeneste

Enhet for Barnehage og ungdomstjeneste VIRKSOMHETSPLAN 2011 Enhet for Barnehage og ungdomstjeneste Sist revidert: 27. januar 2011 RISØR KOMMUNE INNHOLD 1 Risør kommunes hovedmålsetting... 3 2 Risør kommunes verdier... 4 3 Enhetens ansvarsområde

Detaljer

Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011

Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011 Rundskriv Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011 1. Innledning 2. Styrer 2.1. Barnehageloven 17 2.2. Utdanningskravet for styrer

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 07/4599 Sakstittel: HØRING OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommunestyre støtter lovfestet rett til barnehageplass

Detaljer

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Stortinget Utdanningsdirektoratet opererer langs to akser 2 Sektoraksen

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp og/ eller tegnspråkopplæring.:

Spesialpedagogisk hjelp og/ eller tegnspråkopplæring.: Barnehagene i Tromsø INFORMASON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Egenmelding tilsyn: (barnehagens navn / kommune / eier)

Egenmelding tilsyn: (barnehagens navn / kommune / eier) Egenmelding tilsyn: (barnehagens navn / kommune / eier) Skjemaet benyttes under tilsynet og brukes som grunnlag for tilsynsrapport del A. Barnehagens godkjenningsdokument sendes sammen med denne egenmelding

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Faglig veiledning Årsmelding for barnehager per 15.12.2012

Faglig veiledning Årsmelding for barnehager per 15.12.2012 BASIL Barnehage-Statistikk-InnrapporteringsLøsning Faglig veiledning Årsmelding for barnehager per 15.12.2012 1. Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Navn og kontaktinformasjon til

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø Til Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - Støtte til minoritetsspråklige barn Barnehagens

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Myndighetsansvar, godkjenning, tilsyn, pedagogisk bemanning og dispensasjon Hurum kommune Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks 1604 3007

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Generasjonsanalyse, metode

Generasjonsanalyse, metode Generasjonsanalyse, metode Ut fra de nasjonale ungdata- undersøkelsene som NOVA gjennomfører nasjonalt har jeg laget en analyse om hvordan ungdom i Rogaland forteller at de har det. 14.310 ungdomsskoleelever

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarkedet i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 175 2,1 874 20 Delvis ledige 1 676 0,7 198 13 Arbeidssøkere på tiltak 689 0,3-108 -14 Kvinner av

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin samling for barnehagemyndigheten

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AGN-15/6511-2 38367/15 09.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 21.04.2015 ÅRSBERETNING

Detaljer

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT FORELØPIG TILSYNSRAPPORT KRAV TIL BEMANNING I BARNEHAGER OG KRAV TIL LIKEVERDIG BEHANDLING AV KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Eigersund kommune 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Krav til bemanning

Detaljer

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Orientering om status for drift av barnehager i Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270 Arkivref: 2011/1065 - /223 Saksordfører:

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

Sandnes - i sentrum for fremtiden MODIG ROMSLIG SUNN. Kvalitetsplan for de kommunale barnehagene i Sandnes SANDNES KOMMUNE

Sandnes - i sentrum for fremtiden MODIG ROMSLIG SUNN. Kvalitetsplan for de kommunale barnehagene i Sandnes SANDNES KOMMUNE MODIG ROMSLIG SUNN Kvalitetsplan for de kommunale barnehagene i Sandnes Sandnes - i sentrum for fremtiden SANDNES KOMMUNE Innhold Innhold Visjon og hovedmål s. 1 I våre barnehager opplever alle barn glede

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-2 053 &14 BARNEVERN Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte 1. Kompetanseutviklingsplan

Detaljer

09.06.2008 16.06.2008

09.06.2008 16.06.2008 Oslo kommune Saksframlegg Arkivsak: 200400384 Arkivkode: 051.1 Saksbeh: Tommy Grotterød Saksgang Oppvekstkomite Bydelsutvalget Møtedato 09.06.2008 16.06.2008 REKRUTTERING I BARNEHAGENE Bakgrunn: Barnehagene

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for barn og unge 27.01.2011 005/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for barn og unge 27.01.2011 005/11 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 11/568 Saksbehandler: Anita Schjelderup, telefon: 33 34 83 23 Oppvekst Høring - NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for

Detaljer

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport

Detaljer

VEDTEKTER/ OPPHOLDSTID - BARNEHAGENE I AGDENES

VEDTEKTER/ OPPHOLDSTID - BARNEHAGENE I AGDENES Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 24.01.2012 Tid: Kl.10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Strategi for kvalitet og kompetanse

Strategi for kvalitet og kompetanse Strategi for kvalitet og kompetanse for barnehagene i Asker kommune Liten og viktigst! Nasjonale føringer Hovedmålene til Stortingsmelding 41: Kvalitet i barnehagen er: Innledning > Sikre likeverdig kvalitet

Detaljer

Strategi for kvalitet og kompetanse

Strategi for kvalitet og kompetanse Strategi for kvalitet og kompetanse FOR BARNEHAGENE I ASKER KOMMUNE Liten og viktigst! NASJONALE FØRINGER Hovedmålene til Stortingsmelding 41: Kvalitet i barnehagen er: Innledning > Sikre likeverdig kvalitet

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE Gjeldende fra 01.01.2011 Vedtak i Tinn kommunestyre 02.12.10 sak 118/2010 saksnr 2010/ 3056 0 Vedtekter for de kommunale barnehagene i Tinn kommune

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

KOSTRA-seminar 10.4.2014

KOSTRA-seminar 10.4.2014 KOSTRA-seminar 10.4.2014 Rapporteringa for 2013 pr 17. mars Status for levering Litt datagjennomgang på ein del område og KOSTRA-funksjonar Status for 2013 Bevilgningsrekneskap som manglar: Rogaland: 0

Detaljer

Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013

Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013 Oppvekst og utdanning oktober 2013 Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013 Foto: Carl Erik Eriksson Vedtak i formannskapet Formannskapet vedtok 23.10.12 at det skal utarbeides en årlig Kvalitetsmelding

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1.1 Barnehagens visjon 1.2 Konklusjon... 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...

Detaljer

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

PROGRAMOMRÅDE 01 VIRKSOMHETSPLAN. FOR Konnerud/Fjell BARNEHAGEOMRÅDE. Britt Halden Kvernberg Virksomhetsleder

PROGRAMOMRÅDE 01 VIRKSOMHETSPLAN. FOR Konnerud/Fjell BARNEHAGEOMRÅDE. Britt Halden Kvernberg Virksomhetsleder PROGRAMOMRÅDE 01 VIRKSOMHETSPLAN FOR Konnerud/Fjell BARNEHAGEOMRÅDE 2012 Britt Halden Kvernberg Virksomhetsleder Virksomhetsleder har ansvar for virksomhetsplanen og gjennomføring av denne. Vedtatte strategier

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 7 065 2,8 1 588 29 Delvis ledige 1 775 0,7 218 14 Arbeidssøkere på tiltak 659 0,3-146 -18 Kvinner av Helt ledige 2 782 2,4 512 23

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 12.12.2012 Revidert Kommunestyret 25.12.2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN KOMMUNE 1 EIERFORHOLD Barnehagene

Detaljer