Kommuneplanutvalget (KPU) - arbeid med dimensjonene

Transkript

1 Grimstad kommune Kommuneplanen Kommuneplanutvalget (KPU) - arbeid med dimensjonene Dette notatet inneholder oversikt over alle dimensjonene som kommunestyret (sak- 016/09) har valgt for arbeidet med kommuneplanen. Planprogrammets beskrivelse av den enkelte dimensjon (fakta og utfordringer/veivalg) er kopiert inn i notatet. Notatet skal brukes som utgangspunkt for prosess-arbeidet i KPU. Dette er et dynamisk arbeidsnotat. Notatet vil derfor over tid/fortløpende endre seg som følge av innspill slik: Innspill fra arbeidet i KPU Vedtak Resultater fra prosessene Innspill fra administrasjonen Fakta Analyser Forslag KPU skal vår/høst-2009 arbeide med hver enkelt dimensjon. Hver dimensjon skal utdypes etter følgende struktur: Fakta Problemstillinger og utfordringer Mål Strategier Tiltak Kommuneplanutvalget vil i hovedsak benytte følgende arbeidsmetoder: diskutere (helst refleksjons-/dialogformen), idedugnad, swot-analyse, skalering og analyse av fordeler og ulemper. Rådgiver Ragnar Holvik vil fortløpende redigere arbeidsnotatet. NOTATET ER OPPDATERT PER:

2 Miljø og klimautfordringer i Grimstad Utslipp av klimagasser kan føre til at gjennomsnittstemperaturen ved jordoverflaten øker. Dette vil kunne endre nedbørsmønstre og vindsystemer, forflytte klimasoner og heve havnivået. Slike endringer kan få store konsekvenser både for naturlige økosystemer og for samfunnet. Utfordringen er å stabilisere klimagassene på et nivå som forhindrer farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Norge har forpliktelser i Kyotoprotokollen om at klimagassutslippene i perioden ikke skal være mer enn 1 % høyere enn i Klimaendringene betyr nye utfordringer for kommuner og fylker. Endringene er ulike fra sted til sted, og krever lokale tilpasningsstrategier. Her er noen typiske utfordringer: Havnivå: Havnivåstigning og økt stormflo kan bety endringer for hvordan og hvor man bør bygge, bl.a. i strandsonen. Avløp: Mer intens nedbør krever større kapasitet på avløp og at overvann må håndteres på en annen måte enn tidligere. Vegtransport: I byområdene utgjør vegtransport over halvparten av utslippene og er økende. Dette skyldes byspredning og økt bilbruk. Energi: 40 prosent av energibruken er knyttet til bygningsmassen. Her ligger det store muligheter til å redusere forbruket. Avfall: Økende forbruk bidrar til store klimagassutslipp både i forhold til produksjon, transport og avfallsmengder. Det er behov for grunnleggende endringer i holdninger og vaner. Temperaturavhengige næringer: Landbruk, fiskeri, fiskeoppdrett og reiseliv er eksempler på næringer som kan få nye og endrede betingelser med et endret klima. Naturområder: Klimaendringene påvirker det biologiske mangfoldet. Fremmede arter kan lettere komme til, og andre arter vil bli utsatt for økt press. Flomsikring og skredfare: Økt og mer intens nedbør vil endre flom-mønsteret og faren for skred øker. Særlig øker risikoen for regnflom. Det blir enda viktigere å ta vare på kantvegetasjon, myrområder, åpne bekker og sideelver. Kommunestyret har bestemt at det skal lages en klima- og energiplan for Grimstad. Arbeidet vil foregå parallelt med kommuneplanarbeidet. Grimstad kommune har også meldt interesse for å ha en observatørstatus i et kommunenettverk innen energi og klimaspørsmål (GAFT- nettverket). Nettverket er organisert som del av prosjektet Livskraftige kommuner som er et samarbeidsprosjekt mellom KS og Miljøverndepartementet. Om lag 160 kommuner deltar i ulike nettverk. Arbeidet i GAFT-nettverket vil starte med en energikonferanse høsten 2008 med temaet Det klimanøytrale Sørlandet. 2

3 Netthenvisninger: Grimstadrådhus-svein tveitdal.ppt Hvilke konsekvenser har klimautfordringen for hvor og hvordan nye bolig-, nærings- og industriområder skal bygges og utformes? Hvordan kan Grimstad kommune legge til rette for mindre bilbruk? Hvilke konsekvenser har klimautfordringen for energibruk og nye investeringer i Grimstad kommune? Hvilke konsekvenser får klimautfordringene for planlegging og dimensjonering av kommunens infrastruktur? 3

4 Grimstad i en regional sammenheng Agder består av to fylker og 30 kommuner. Grimstad har en strategisk plassering i Agderbyen mellom de store kommunene Kristiansand ( innb) og Arendal ( innb). Mindre enn 6 % av landets befolkning bor i Agder, men samtidig er noen av byregionene blant de med sterkest vekst i landet. Det arbeides for tiden med en felles strategiplan for Aust- og Vest-Agder. I innledningen til dokumentet Regionalplan Agder 2010 (mai 2008) heter det: Agderfylkene framstår i mange sammenhenger som en enhet, og har i de fleste sammenhenger felles utfordringer. Mange problemstillinger er av en slik art at de må løses på tvers av fylkesgrensa. Det tette samarbeidet mellom Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner, det kommunale samarbeidet på tvers av fylkesgrensa i Knutepunkt Sørlandet, felles organisering i Universitetet i Agder, Agderforskning, Innovasjon Norge og Sørlandet sykehus (HF), KS, NHO og en rekke andre organisasjoner som dekker begge fylkene underbygger argumentasjonen for at det er behov for felles planlegging. I forbindelse med regionreformen er sammenslåing av Agderfylkene, eller eventuell danning av en større region der begge Agderfylkene inngår, et aktuelt tema. Sørlandet som landsdel har en tiltrekningskraft som er større enn de enkelte byenes (kilde: Omdømmebarometer Sør 2007). Det som skaper attraktivitet, er først og fremst en oppfatning av at landsdelen er et godt sted å vokse opp, muligheter for å få interessante jobber og tilgang til vakker natur. Globale, nasjonale og regionale utviklingstrekk påvirker i vesentlig grad utviklingen i Grimstad. Dette synliggjøres for eksempel når stillinger ved Ericsson forsvinner og når store shippingselskaper flytter virksomhet fra Grimstad. Ny E18 vil trolig påvirke næringslivet og handlingsrommet for den enkelte innbygger i Grimstad. Kommunene på Agder, med unntak av Grimstad, inngår i fem interkommunale samarbeidsorganer. Arendal og Grimstad utgjør det østre tyngdepunktet i Agderbyen. Både når det gjelder pendling og når det gjelder interkommunalt samarbeid, forholder Grimstad seg i dag i det alt vesentlige til Arendal. Kommunestyret har sluttet seg til forprosjekt for felles areal- og transportplanlegging (ATP-prosjekt) i Arendal/Grimstad, i regi av vegvesenets Byregion-prosjekt. Ny E18 forventes imidlertid å endre situasjonen og reelt bidra til at hele Agderbyen blir ett felles bo- og arbeidsmarked. Som universitetsby har Grimstad felles interesser med Kristiansand. Noen Aust-Agder kommuner har uttrykt at de ønsker overgang til Vest- Agder dersom det ikke blir noen fylkessammenslåing. Dette vil i tilfelle også kunne få konsekvenser for Grimstads plass i det regionale bildet. 4

5 Netthenvisninger: Hva er Grimstads rolle i det regionale bildet? Skal Grimstad fortsette i sin posisjon mellom Knutepunkt Sør (Kristiansand) og Østre Agder 2015 (Arendal), eller skal Grimstad tydelig orientere seg i en retning? Hvilken rolle skal Grimstad ha i arbeidet med eventuell fylkessammenslåing? Hvordan kan Grimstad bidra til å styrke Agder som region i konkurranse og samarbeid med andre nasjonale og internasjonale regioner? Hvilke muligheter og utfordringer skaper ny E18 for Grimstad i et felles bo- og arbeidsmarked i Agderbyen? Hva er de viktigste utfordringene i en felles areal- og transportplan (ATPsamarbeidet) for Grimstad og Arendal? Hvordan ønsker Grimstad å markedsføre seg i en regional sammenheng? 5

6 Universitetsbyen Grimstad I 2007 endret Høyskolen i Agder sin status og ble universitet Universitetet i Agder (UiA). Nytt kampus Grimstad er under bygging og skal stå ferdig i I gjeldende kommuneplan ble området universitetet er en del av, definert som Kompetanseområdet et område for utvikling av universitetsbyen og kompetansebasert næring. I 2007 utarbeidet UiA, Grimstad kommune, Studentsamskipnaden i Agder, Grimstad Næringsråd og Ugland Eiendom en Mulighetsstudie for Kompetanseområdet. I studien heter det blant annet følgende: Fakta om Kompetanseområdet: i 2010 vil mer enn mennesker vil ha sitt daglige virke innenfor området ca studenter, hvorav ca halvparten innenfor teknologi og realfag ca kompetansearbeidsplasser, hvorav ca 250 knyttet til UiA inneholder ledende internasjonale kompetansemiljøer innen mobil kommunikasjon et strategisk område for Grimstad kommune hvor kun 1/3 er utbygd.. Fellesnevneren for universitetet og næringslivet innenfor området er at de er sterkt teknologidrevet. Det er ønskelig at dette teknologifokuset videreføres og forsterkes i fremtiden. Det langsiktige målet (20-50 år) er derfor at: Kompetanseområdet skal være et nasjonalt sentrum for anvendt teknologi. På lang TEKNOLOGI sikt bør teknologi utvikles til å gjennomsyre de andre fagområdene (jfr illustrasjonen)... En forenklet beskrivelse av sammenhengene er at dersom universitetet lykkes med å tiltrekke seg studenter, sikrer dette universitetets finansiering og muligheter for langsiktig målrettet satsing i samarbeid med næringslivet. Studenttilgangen er således den viktigste forutsetningen for å lykkes, og store krefter må settes inn for å tilrettelegge for en attraktiv studenttilværelse i Grimstad. Dette stiller også krav til Grimstad kommune både som tilrettelegger og sentral premissgiver for de som skal forme og bygge ut det fremtidige Kompetanseområdet. Ønskede utviklingstrekk for området er: Alle etableringer innenfor Kompetanseområdet skal støtte opp om universitetet En ny miljøbydel integrert i dagens sentrum utviklet etter fremtidens teknologiske løsninger på materialbruk, kommunikasjon og energibruk Urbant preg, arealøkonomisering der vekst tar utgangspunkt i eksisterende bygningsmasse (kortest mulig fysisk avstand til hverandre mangfold av møteplasser) Inneha attraktive funksjoner og tilbud som skaper aktivitet i området (døgnet rundt) TEKNOLOGI HELSE LÆRER ENERGI & ELKRAFT BYGG ANDRE 6

7 Mulighetsstudien for Kompetanseområdet skal videreføres i en rammeplan som vil inngå i kommuneplanarbeidet. Rammeplanen danner grunnlag for reguleringsplaner for området. Universitetet er en viktig aktør for kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning i regionen. En videreutvikling av et effektivt samspill mellom UiA, offentlig sektor og næringsliv, vil ha stor betydning for den regionale utviklingen (fra Regionplan Agder 2010). Netthenvisninger: Hva er Grimstad kommunes rolle i forhold til universitetet og hvordan kan kommunen bidra til et godt samarbeid med UiA? Hvordan kan Grimstad kommune bidra til at UiA blir et sterkt universitet og en sterk regional utviklingsaktør? Hva kan Grimstad kommune konkret gjøre for å sikre at UiA blir i Grimstad og at Grimstad bli et attraktivt sted for studenter? Hvilke funksjoner bør en legge til rette for innenfor Kompetanseområdet? 7

8 Levekår i Grimstad Oppdatert: Grimstad har i stor grad utfordringer knyttet til levekår felles med resten av Agder/ Agderbyen. Regionplan Agder 2010 omtaler noen forhold knyttet til levekår på Agder: Levekårsindeksen viser at levekårene på Agder relativt sett har forverret seg noe siden Agder har lavere inntektsnivå enn landet. Uføretrygdgraden er høy på Sørlandet. Agder har en vedvarende bunnplassering på SSBs likestillingsindeks. Dette skyldes særlig kvinners svake tilknytning til arbeidsmarkedet. Folkehelse har globale perspektiver og livstilssykdommer dominerer i økende grad helseutviklingen i den vestlige verden. En hovedutfordring i regionen er å legge til rette for sunn livsstil. Arbeidsledigheten i innvandrerbefolkningen har gått ned i takt med synkende ledighet ellers, men er fortsatt tre ganger høyere enn i majoritetsbefolkningen. Flere kommuner på Agder har satt sterkt fokus på universell utforming for å sikre alle innbyggere god tilgjengelighet og god informasjon. Levekårsindeksen til SSB beskriver ikke levekårene generelt i befolkningen, men setter fokus på noen forhold som kan indikere at noen mennesker eller grupper av mennesker har vanskeligere levekår enn andre. For Grimstad har levekårsindeksen forbedret seg noe fra 7,9 i 2000 til 7,2 i 2007 (skala 1 til 10 hvor 10 er dårligst). På indeksene sosialhjelp, uføretrygd, attføring og arbeidsledighet, har Grimstad over mange år scoret dårligere enn landet, men har scoret bedre enn landet på utdanning. Arbeidsledigheten har i det siste gått vesentlig ned og er nå ca 1,3%. Grimstad er preget av stor mobilitet. Årlig flytter det nær personer til kommunen. Dette medfører utfordringer for sosiale nettverk. Levekårsundersøkelsen for Grimstad (1998) viste at mange i Grimstad opplever ensomhet. Andelen enslige husholdninger øker. Mange eldre er enslige. Kravet til universell utforming av boliger og bomiljøene vil øke, blant annet som følge av flere eldre. Netthenvisninger: 8

9 Mange opplever at Grimstad er en god by å bo og leve i, men er det slik for alle? Hva skal til for å bedre levekårene og redusere de sosiale forskjellene på Agder og i Grimstad? Hvordan kan Grimstad legge til rette for gode sosiale nettverk for sine innbyggere? Er det god samsvar mellom innbyggernes behov for tjenester fra det offentlige og det offentlige tjenestetilbudet i Grimstad? Hvordan kan Grimstad kommune legge til rette for god folkehelse og sunn livsstil? Grimstad er sykkelby. Utnytter Grimstad sitt potensiale som sykkelby? Hvordan kan universell utforming av bygg og uterom bli en selvfølgelig standard i Grimstad slik at livskvaliteten kan øke og omsorgsbehovet minke? Hvordan kan Grimstad sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge? Har kommunen sikret nok grønne rekreasjonsarealer, herunder turområder for skoler og barnehager, i tilknytning til områdene med sterkest befolkningskonsentrasjon? Hvordan kan Grimstad legge til rette for et rikt og allsidig kulturtilbud og en meningsfull fritid for sine innbyggere? Grimstad har et internasjonalt arbeidsmarked og har ansvar for integrering av flyktninger fra ulike land. Hvordan kan Grimstad bidra til god integrering og inkludere mangfoldet mennesker fra ulike land representerer på ulike arenaer? Hvordan kan Grimstad tiltrekke seg nok kompetent arbeidskraft og hvordan kan offentlig sektor bidra til å gjøre Agder og Grimstad til et enda mer attraktivt sted å bosette seg? Hvordan kan Grimstad bidra til et mer likestilt arbeids- og samfunnsliv? Hvordan kan privat og frivillig sektor bidra til å løse offentlige oppgaver? 9

10 Kultur, opplevelse og deltakelse i Grimstad Grimstad kommune har samlet lave utgifter til ulike kulturtiltak sammenlignet med andre kommuner. Det er tradisjon i Grimstad for at foreninger, organisasjoner og initiativrike enkeltpersoner står bak mye av det praktiske kulturarbeidet. Kommunens rolle er ofte å bidra til å legge forholdene til rette. På den ene siden fører denne politikken til å få fram engasjement og utvikling av talenter. På den andre siden står en i fare for å slite ut ildsjelene De daglige kulturaktivitetene skjer 0 året rundt i over 160 lag og foreninger innen idrett, religion og ulike kreative grupper. Lag og foreninger gir et rikholdig tilbud til barn og unge. Kulturskolen er her et viktig supplement Netto driftsutgifter til kultur per innbygger Grimstad 07 K-gruppe Arendal 07 Fjell 07 Stjørdal 07 Eidsvoll 07 Vestby 07 Skedsmo 07 Andre kulturaktiviteter Aktivitetstilbud barn og unge Musikkskoler Idrett Kino, museer og kunstformidling Bibliotek Musikk og kulturskole er tatt med i dette diagrammet for å gi ett utfyllende bilde. Merk imidlertid at det også er tatt med under I de siste årene har opplevelsesøkonomi og kulturbasert næring fått økt oppmerksomhet. Opplevelser produseres av bedrifter og institusjoner knyttet til kultur, kunst, natur, sport, design, events, reiseliv m.v. Opplevelser er hendelser som engasjerer mennesker på en personlig måte (Pine & Gilmore, 1999). I Norge anslås det en årlig verdiskapning innen opplevelsesnæringer utenom reiselivsnæringen på over 30 milliarder kroner. EU antar at opplevelsesbransjen vil ha en årlig vekst på 5-20% (BI-nyhetsbrev 2006). Dømmesmoen er et sted for opplevelser for mange innbyggere. Dikterne Henrik Ibsen og Knut Hamsun gir Grimstad muligheter i et opplevelsesperspektiv, men Grimstad har også naturgitte forutsetninger for en blomstrende opplevelsesøkonomi; blant annet skjærgården. Nytt bibliotek skal stå ferdig på rutebilstasjonen i 2010, samtidig med nytt Kampus Grimstad. Begrepet Dikternes by har fått nasjonal utbredelse (jfr, Omdømmebarometer Sør). Fjæreheia, Ibsen/Hamsun-dagene, Kortfilmfestivalen, Nytelsesfestivalen og Barnebokfestivalen har de siste årene blitt viktige opplevelsesarenaer. Universitetets tilstedeværelse gir muligheter til samarbeid mellom lokale kulturinstitusjoner og aktiviteter, og studentene bidrar til mangfold i lokalmiljøet. 10

11 Netthenvisninger: Har Grimstad en profil på kulturtilbudet som legger til rette for opplevelse og deltakelse for alle innbyggere, og har kommunen en god balanse i sine prioriteringer mellom ulike kulturaktiviteter? Hvilke muligheter har Grimstad innenfor opplevelsesøkonomien? Hva er Dømmesmoens framtid? Er profileringen av Ibsen og Hamsun først og fremst kulturøkonomisk motivert eller har den også verdimessig betydning for den enkelte innbygger? Hvordan kan Dikternes by bidra til god dannelse hos både unge og voksne i kommunen? Hvordan kan lag og foreninger bidra til utvikling av Grimstad? Hvilken betydning har kultur for trivsel og helse? 11

12 Boligmønster og boligbygging i Grimstad I kommuneplanarbeidet legges det til grunn at Grimstad får flere innbyggere innen ca og at andelen innbyggere over 60 år vil øke særlig sterkt. Plan- og bygningsloven gir kommunen mulighet til å påvirke hvor i kommunen, i hvilken boligtype og i hva slags fysisk boligmiljø nye innbyggere skal bo. Boligtyper 2007 Annet; 8 % Bygård; 5 % Tomanns; 3 % Hus i kjede; 5 % Enebolig; 79 % Husholdninger og antall personer 5+ pers; 10 % Det er ca 9000 boliger i Grimstad (2007). Grimstad er en utpreget enebolig-by. Det er bygget flere leiligheter de siste årene og andelen eneboliger av den samlede boligmassen har sunket fra 87% i 2001 til dagens 79%. På landsbasis utgjør eneboliger 49% av boligmassen (SSB). Boligstrukturen i Grimstad skaper problemer for mange; enslige, enslige forsørgere, lavinntektsfamilier og unge barnefamilier. Inngangskostnaden er høy på boligmarkedet i Grimstad pers; 14 % 3 pers; 13 % 2 pers; 28 % Befolkningsvekst og nye boliger Husholdningsstørrelse 2007 = 2,3 pers/bolig 1 pers; 35 % (HH = 2,0 gir 2600 nye) (HH = 2,3 gir 1120 nye) HH 2,0 HH 2,3 Antall personer per husholdning har sunket fra i snitt 2,8 personer i 1990 til 2,3 personer i Husbanken tror denne tendensen vil fortsette slik at det vil være ca 2,0 personer per husholdning i Grimstad i Dette har sammenheng med økningen i andelen enslige husholdninger (35% i dag). Befolkningsvekst og prognosen om færre personer per husholdning, vil medføre et behov for rundt nye boliger i Grimstad innen Perspektivet Grimstad i innbyggere vil medføre et behov for rundt nye boliger innen ca Ca husholdninger (22%) leier bolig i Grimstad. Ca leier av private, i hovedsak i sokkelleiligheter. Utleiemarkedet preges av kortvarige leieforhold, liten stabilitet i tilbudet, leieobjektene har ymse kvalitet og det er ofte familier som leier (Kilde: Husbanken). Netthenvisninger: 12

13 Det vil være behov for nye boliger de neste 25 årene. Hvor i kommunen skal de nye boligene bygges? Grimstad er en enebolig-by. Hvilke boligpolitiske prioriteringer kan gjøres for å få til en god sammenheng mellom boligmassen og behovene til alle grupper i befolkningen? Utbygging av boliger i og nær sentrum kan innebære konflikt i forhold til ulike interesser; landbruk, handel, grønnstruktur/rekreasjon og bevaring av særegne bygningsmiljøer. Hvordan kan en best ivareta de ulike verdiene/interessene og hvilke kontroversielle valg vil være nødvendige? Hvilken betydning vil ny E 18 mellom Grimstad og Kristiansand kunne ha for hvor nye boligområder skal ligge? I hvilken grad kan boligbygging skje gjennom fortetting med kvalitet? Hva er en fornuftig framtidig skolestruktur i Grimstad med forventet befolkningsvekst? 13

14 Grimstad bysentrum I gjeldende kommuneplan er Byutvikling en av fire satsingsområder, med følgende hovedmål; Grimstad har et variert bysentrum, som gir grobunn for utvikling i hele kommunen. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en stedsanalysen (På jakt etter det ekte og særegne) samt en trafikkanalyse for bysentrum. Analysene danner grunnlag for Kommunedelplan for Grimstad byområde (Byplanen), som våren/sommeren 2008 har vært på høring. I byplanforslaget er det vist en skjematisk byvekstmodell som rendyrker og forsterker dagens utbyggingsmønster. Selv om Kompetanseområdet ligger utenfor planområdet, understrekes det i byplanen behovet for å se utviklingen i bysentrum og Kompetanseområdet i sammenheng. Parallelt med ovenstående har bl.a. følgende skjedd; Estetikkutvalg har utarbeidet en estetikk-veileder Det skal bygges parkering i fjell i Vardeheia Nytt bibliotek skal ligge på rutebilområdet Prosjekt sykkelby Videre har kommunestyret, med finansiering fra Husbanken, satt i gang et byutviklingsprosjekt for havneområdene fra Biodden til Grømbukt. Foreløpig er det gjennomført en interessentanalyse, et arbeidsseminar og et folkemøte. Prosjektet fremhever noen suksess-kriterier for en vellykket by- og tettstedsutvikling; At de sjønære arealene ikke utsettes for tilfeldig utbygging At ulike funksjoner/aktiviteter samlokaliseres (utdanning, boliger, handel, arbeidsplasser, underholdning/kultur, møteplasser), slik at byen lever hele døgnet At det skapes gode møteplasser inne og ute Grimstad har store utbyggingsmuligheter i sitt bysentrum, men behovene/ønskene er større enn disponible arealer. Kartlegging viser bl.a. at Grimstad har behov for nytt hotell, økte handelsarealer (Oddensenteret ønsker f.eks. en dobling av arealene) og boliger i bysentrum. Det er også behov for å vurdere trafikkhavnens framtid. 14

15 Netthenvisninger: Hvordan kan Grimstad skape et levende bysentrum med et allsidig tilbud av boliger, funksjoner og aktiviteter? Hvor mange boliger er det ønskelig å etablere i bysentrum? Hvordan kan Grimstad utvikle et bysentrum som ivaretar universitetsbyens behov og som gir god tilknytning til Kompetanseområdet? Bør det etablere studentboliger i bysentrum? Hvordan og hvor skal Grimstad skape gode inkluderende møteplasser i bysentrum? Grimstads bysentrum er mer eller mindre delt i en eldre og yngre del. Hvordan kan byens tradisjonelle identitet og særpreg best ivaretas? Hvordan kan handel og annen aktivitet i det historiske bysentrum styrkes? Hvordan oppnå en god trafikkavvikling for både biler og myke trafikkanter i bysentrum? Hva er framtiden for Grimstad Havn? Hvor skal nytt hotell eller nye hoteller lokaliseres? 15

16 Næringsliv i Grimstad Netthenvisninger: 16

17 Styringsvilje i Grimstad kommune Netthenvisninger: 17

18 Grimstad kommune som organisasjon og tjenesteyter Netthenvisninger: 18

19 Det flerkulturelle Grimstad Netthenvisninger: 19

20 Langsiktig arealdisponering i Grimstad Netthenvisninger: 20