innholdsfortegnelse forord, innledning fokusområde hjem-skole fokusområde læringsmiljø fokusområde digitale verktøy fokusområde skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "innholdsfortegnelse forord, innledning fokusområde hjem-skole fokusområde læringsmiljø fokusområde digitale verktøy fokusområde skoleledelse"

Transkript

1

2

3 innholdsfortegnelse forord, innledning fokusområde hjem-skole fokusområde læringsmiljø fokusområde digitale verktøy fokusområde skoleledelse kvalitetssikring kompetanseplan 1

4 2 forord Grunnskolen i Lillesand består for tiden av 5 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring. I tillegg har vi voksenopplæringen som har ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, spesialundervisning for voksne, samt for grunnskoleopplæring for voksne. Vi har tre barneskoler i sentrum (Tingsaker, Brentemoen og Borkedalen). Her ligger også Lillesand ungdomsskole. I Høvåg har vi Høvåg skole Voksenopplæringen er lokalisert på Dovre. Hver skole ledes av en enhetsleder/rektor. Enhetsleder rapporterer for sin virksomhet til Rådmannen gjennom sektorsjef for skole og barnehage. Lillesand kommunes visjon er unik, trygg og skapende! Overordnet verdigrunnlag for kommunen er: Trygghet og livskvalitet Bærekraftig samfunnsutvikling Åpenhet og samhandling Kommuneplanen ( ) har formulert følgende for skole: Helhet og sammenheng: Verdigrunnlag. Gjennom skolens samlede virksomhet gis elevene mulighet til å utvikle seg til selvstendige og gagnlege menneskje, som kan engasjere seg aktivt i et demokratisk samfunn i stadig endring. Faglighet. Alle elever gis mulighet til å lære så mye som mulig. Arbeidet med skolens planer, der kompetansemål gjøres til læringsmål og tiltak, gjelder alle elever. Planene har en sammenheng og progresjon fra trinn. Personlig og sosial utvikling. Alle barn opplever å lykkes og ser at de er betydningsfulle individer i samfunnet. Har et tverrfaglig perspektiv på kommunale tjenester for barn og unge. Lillesand arbeider ut fra en nullvisjon for å motvirke mobbing i skolen. Læringsutbytte: Lillesandskolen har et læringsutbytte målt gjennom nasjonale prøver og grunnskolepoeng som ligger over landsgjennomsnitt. Vektlegger vurdering og tilbakemelding til elevene, brukt i et fremadrettet perspektiv. Lillesandskolen tar vare på kvalifiserte medarbeidere gjennom intern og ekstern opplæring, samt målrettet rekruttering. Samarbeidet med foreldrene bidrar til et godt læringsmiljø og påvirker læringsutbyttet. Dette samarbeidet videreføres og videreutvikles. Øker bevisstheten om sammenhengen mellom læringsutbytte og arbeid med barn og unge i et folkehelseperspektiv. Ledelse: Skolens ledelse er bevisst sin lederrolle og utøver ledelse i tråd med kommunens verdigrunnlag og retningslinjer.

5 innledning En kvalitetsplan for Lillesandskolen skal bidra til å nå vår visjon om en unik, trygg og skapende kommune. Det er også vårt mål å fylle begrepet Lillesandskolen med innhold. Vi legger vekt på at alle skolene har en felles plattform og felles utviklingsområder. Gjennom å fokusere på noen prioriterte områder som skal være felles for alle skolene i Lillesand kommune, kommuniserer skoleeier tydelig både krav og forventninger overfor skolene. Dette er et viktig styringssignal for å utvikle kvaliteten i skolen. Det vil også være en viktig faktor med tanke på resultatoppfølging av den enkelte skole. Både skoler og skoleeier har et felles ønske om samme mål for Lillesandskolen. En felles plan skal være med på å styrke en vifølelse i kommunen. Planen definerer felles forpliktelser for skolene, og skal stimulere til deling av erfaringer og ideskaping mellom skolene. Alle skoler skal med utgangspunkt i den kommunale kvalitetsplanen utforme sin egen lokale kvalitetsplan for utvikling. Der vil de også ha muligheten til å ta inn lokale utviklingsmål tilpasset den enkelte skole. Prosessen med å utvikle en felles kvalitetsplan for Lillesandskolen startet i april 2012, og underveis i prosessen har det vært viktig å involvere alle ledd i organisasjonen: skoleeier, skolelederne, ansatte, elever, foresatte og organisasjonen. I arbeidet med planen har vi selvsagt bygd videre på det gode utviklingsarbeidet som har vært gjort i denne kommunen i en årrekke. 3

6 4 fo k u s o m rå d e hjem-skole Hjem-skole samarbeidet er nedfelt i opplæringslov og forskrift til opplæringslov. Fra opplæringslova: 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, åpne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. 13-3d. Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for foreldresamarbeid Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for samarbeid med foreldre, henholdsvis i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Organiseringa av foreldresamarbeidet skal ta omsyn til lokale tilhøve. Departementet gir nærmare forskrifter. Fra forskriften: Formålet med foreldresamarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring. Samarbeid mellom hjem og skole forbedrer elevenes motivasjon og læring. Alle foreldre ønsker en positiv utvikling for barna sine, og skolen er en av de viktigste medspillerne vi har for å oppnå dette. Foreldre er viktig for barns læring, og barn som får hjelp og støtte hjemme, har større muligheter for å gjøre det bra på skolen. For å få til et godt hjem-skole-samarbeid, må foreldrene ha reell medvirkning og medbestemmelse, og hjem og skole sammen må ta felles forpliktende beslutninger. MÅLSETTING Samarbeidet mellom hjem og skole fremmer motivasjon og læring DET BETYR Hjem og skole har klare og uttalte forventninger til hverandre. Skolen gir foreldrene informasjon om læringsmål og læringsutbytte. Foreldrene har gode rutiner for og tydelige forventninger om at barnet anstrenger seg for å nå læringsmål.

7 KRITERIER FOR MÅLOPPNÅELSE fokusområde hjem - skole NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 NIVÅ 4 Samarbeidet med foreldrene består i å utveksle informasjon i de lovfestede samtalene to ganger i året. Skolene har etablert elevråd, FAU, SU og SMU. Kompetansemålene er skriftlig formidlet til foreldrene. Foreldrene får regelmessig informasjon om elevens progresjon i læringsarbeidet. Læringsmålene er skriftlig formidlet til foreldrene. Skolen gir råd til foreldrene om hva de kan gjøre for å støtte elevens læring. Skolen verdsetter og oppfordrer til innspill fra foreldrene. Foreldrene viser engasjement for elevenes læring. Foreldrene har innflytelse/medvirkning i forhold til elevenes læring. Foreldrenes innspill blir vurdert og fulgt opp. Samarbeidet er preget av likeverdighet, tillit og respekt. VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, SFO undersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen Tilbakemelding fra skolens samarbeidsorganer. Nasjonale prøver Eksamensresultater 5

8 6 fo k u s o m rå d e læringsmiljø Fra opplæringslova: 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Hva Kjennetegner et godt læringsmiljø? Forskning viser at fem forhold er grunnleggende når skoler arbeider med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. Positive relasjoner mellom elev og lærer. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene. Godt samarbeid mellom skole og hjem. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. Det er hvordan den enkelte elev opplever forholdene i læringsmiljøet sitt, som har betydning for elevens faglige og sosiale utvikling. I Norge er det større variasjon i hvordan elever opplever læringsmiljøet sitt innad på hver enkelt skole, enn det er skolene i mellom. Elevene på en skole kan altså oppleve læringsmiljøet nokså forskjellig. Noe skyldes at elevene tilhører ulike basisgrupper og klasser, men også innenfor den enkelte gruppe vil det være individuelle forskjeller. Når vi arbeider med elevenes læringsmiljø, er det derfor viktig at vi aldri slår oss til ro med gode gjennomsnittstall. Vi må ta hver enkelt elevs opplevelse på alvor. MÅLSETTING Læringsmiljøet gir økt læring og trivsel DET BETYR Læringsarbeidet i klasserommet er kjennetegnet av tydelig klasseledelse. Elevene har høy motivasjon for læring, og de har gode relasjoner i læringsmiljøet. Elevene får tatt ut sitt potensial, og miljøet er preget av høye forventninger til læring.

9 KRITERIER FOR MÅLOPPNÅELSE fokusområde læringsmiljø NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 NIVÅ 4 Arbeidet med skolens læringsmiljø er lite systematisert. Kvaliteten på læringsarbeidet preges av stor variasjon, fra klasse til klasse. Det er beskrevet noen rutiner og standarder for læringsmiljøet og læringsarbeidet. Det er utarbeidet og implementert rutiner og standarder for læringsarbeid og læringsmiljø. Vurdering Læringsstrategier Klasseledelse Skolemiljøplan jf 9a Kompetanseplan Spesialundervisning og tilpasset opplæring Grunnleggende ferdigheter Skolens rutiner og standarder for læringsarbeid og læringsmiljø er institusjonalisert og er blitt en del av skolens kultur. VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, SFO undersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen Elevsamtalen Utviklingssamtalen Medarbeidersamtalen Innspill fra diskusjoner i skolens samarbeidsorganer Nasjonale prøver Eksamensresultater 7

10 8 fo k u s o m rå d e digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne bruke digitale verktøy er den femte grunnleggende ferdigheten i norsk skole. Fra ITU monitor 2009: ITU Monitor 2009 viser at norsk skole er på rett vei når det gjelder dekning av datamaskiner for elevene. For at elever og lærere skal utvikle digital kompetanse, må de ha tid og mulighet til å bruke datamaskin, og så godt som alle elever i kartleggingen mener de har mulighet til det. Tilgjengelige datamaskiner er en forutsetning for læring og undervisning med IKT, men samtidig er det ikke et tilstrekkelig premiss for pedagogisk og faglig bruk av IKT. Bedre læring krever mer enn god tilgjengelighet og én datamaskin per elev. Det er avgjørende at det samtidig gjennomføres kompetanseheving hos lærere, at infrastrukturen er tilstrekkelig og at skolen og læreren har utviklet tydelige læringsmål. ITU Monitor 2009 viser at en motivert og kompetent lærer som har støtte fra skoleledelsen har langt bedre forutsetninger for å ta i bruk digitale verktøy. Digitale verktøy virker inn på skoleprestasjonene og elevens digitale kompetanse når de brukes på en systematisk, faglig og pedagogisk måte. En av skolens viktigste oppgaver er å legge til rette for elevers læring. IKT kan gi bedre kvalitet til læreres undervisning og elevers læring, men det forutsetter god teknologisk infrastruktur, digitale læremidler av høy kvalitet og lærere som anvender IKT som et didaktisk redskap i undervisningen. En bevisst satsing på målrettet kompetanseheving hos lærere vil kunne bidra til å redusere digitale skiller hos både lærere og elever. MÅLSETTING Ansatte og elever bruker innførte digitale verktøy i læringsarbeidet. DET BETYR Lærene har god kompetanse i digitale verktøy. Lærerne og elevene bruker de muligheter som ligger i it s learning og digitale tavler for å fremme læring.

11 KRITERIER FOR MÅLOPPNÅELSE fokusområde digitale verktøy NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 NIVÅ 4 Lærerne har grunnleggende dataferdigheter. Elevene og lærerne bruker digitale verktøy og læringsplattformen it s i varierende grad. Skolen har tilgjengelig IT-utstyr. It s brukes som kommunikasjonsplattform på skolen. It s brukes som læringsplattform i noen klasser. Det er digitale tavler og projektorer tilgjengelig. En it -plan er utarbeidet og implementert (hva eleven skal kunne på ulike nivå). Lærerne har god kompetanse i og bruker digitale verktøy på en hensiktsmessig måte i undervisningen. Skolen er godt utstyrt med digitale verktøy. Alle bruker læringsplattformen it s learning. Skolens IT-plan er institusjonalisert. Det er kultur for egen oppdatering og deling av IT-kompetanse blant personalet. Det er god support på digitalt utstyr. VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, SFO undersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen Elevsamtalen Medarbeidersamtalen 9

12 10 fo k u s o m rå d e skoleledelse Skoleledelsen skal ha god oversikt over gjeldende lovverk, og hver kommune skal ha rutiner knyttet til praktiseringen av lovverket (opll 13-10). Tilsyn av kommunene viser at dette er svakt utviklet i mange kommuner. Det gjør at det er vanskelig å være skoleleder i disse kommunene. Det er Rådmannen som har ansvaret for å utvikle rektor. Rektor har hovedansvaret for at elevene utvikler den nødvendige kompetansen og da må rektor ha støtte og hjelp fra både kommunen, sitt lederteam og lærerkollegiet. Forskning viser at elevene lærer mer og har det bedre på skoler som har et godt læringsmiljø og har utviklet en lærende organisasjon. Disse skolene har også orden i huset og har gode rutiner og kontroll på virksomheten. Ledelsen og de ansatte på en skole må alltid være bevisst skolens mandat og oppgave. Dette betyr at en må bruke tid til å sørge for at skolens pedagogiske plattform er oppdatert og operativ i forhold til rådene regelverk, læreplaner, verdier, normer, elev-, kunnskaps- og læringssyn. Det utvikles ny kunnskap kontinuerlig i samspillet mellom erfaring og forskning. Å ha arenaer hvor dette drøftes og reflekteres over, er vesentlig for å skape endring, utvikling og læring i organisasjonen.

13 En skole er en kunnskapsorganisasjon med strenge krav til faglighet. Faglige spørsmål blir viet stor oppmerksomhet på alle nivåer. En rektors evne til å lede læringsprosesser er avgjørende. I en slik situasjon blir det viktig både å være en god leder og en tilstrekkelig god fagperson til at man kan gjøre egne faglige vurderinger, samt spille på fagpersoner internt og eksternt. Som regel vil det være slik at den enkelte lærer har høyere faglig kompetanse enn rektor. Det krever blant annet at rektor har tilstrekkelig legitimitet. Dette stiller krav til både leder og medarbeidere. Det kan ofte være vanskeligere å lede en kunnskapsorganisasjon enn andre typer organisasjoner, blant annet fordi kunnskapsmedarbeidere gjerne er selvstendige og uavhengige, kraftfulle, kompetente og svært faglig orientert. Dette stiller store krav til ledelse av en skole. Offentlig sektor er kjennetegnet ved en kompleks bunnlinje, og ledere i det offentlige arbeider for å nå mål som kan være motstridende. Ledere i offentlig sektor skal ofte balansere en rekke ulike hensyn opp mot hverandre. Det dreier seg blant annet om realisering av politisk definerte mål, hensyn overfor brukere, åpenhet og innsyn i beslutningsprosesser, forutsigbarhet, faglig skjønn, likebehandling og kostnadseffektivitet ved bruk av offentlige midler. En leder i en offentlig virksomhet er forpliktet til å oppnå resultater innenfor rammer som folkevalgte har vedtatt. Videre er det nødvendig at arbeidet utføres i samsvar med sentrale normer, verdier og prinsipper i vårt samfunn. En rektor har derfor også et samfunnsoppdrag, i tillegg til å sørge for den daglige ledelsen av den enkelte skole. MÅLSETTING Skoleledelsen samarbeider om å utvikle og definere Lillesandskolen. (I denne sammenheng defineres skoleledelsen som sektorledelse, rektor, inspektør og tillitsvalgte.) DET BETYR Skolelederne fremstår enhetlig og utøver god ledelse. Skoleledelsen kommer i fellesskap fram til mål og strategier som kommuniseres tydelig til ansatte, foreldre og politikere. Ledergruppa gis faglig utvikling og kompetanseheving. KRITERIER FOR MÅLOPPNÅELSE fokusområde skoleledelse NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 NIVÅ 4 Skolenes pedagogiske utviklingsarbeid preges av tilfeldighet og lite systematisk arbeid. Skolene har noe systematikk i det pedagogiske utviklingsarbeidet i forhold til sentrale og lokale planer og styringsdokumenter. Skolens resultater presenteres for personalet. Skolenes pedagogiske utviklingsarbeid følger sentrale og lokale planer og styringsdokumenter. Skolens mål og prioriteringer er kjent i personalet. Skolen analyserer egne resultater og setter resultatmål. Skolenes utviklingsarbeid er preget av samarbeid og refleksjon over egen praksis, analyse av egne resultater og tilgjengelig forskning. Skolene er i forkant av faglig og pedagogisk utvikling. VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Medarbeidersamtaler Tilbakemelding fra brukere Tilbakemelding 11

14 12 kvalitetssikring

15 LILLESAND KOMMUNES SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING I SKOLEN I forskrift til opplæringsloven 2-1 Skolebasert vurdering heter det: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Opplæringens pålegger også skoleeier å ha et forsvarlig system for å vurdere om og følge opp at skoleeier etterlever opplæringslovverket: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Lillesand kommune følger kravene i opplæringslovverket på følgende måter: Det elektroniske systemet 1310.no. Dette er et årshjul med gjøremål som er lenket opp mot aktuell paragraf i opplæringslovverket. Rektor logger seg inn og merker av når gjøremålet er gjort. Alle skolene får et skolebesøk pr.år av sektorledelsen. Mål for besøkene: Gjennomgå skolens system for skolebasert vurdering Gjennomgå resultater (kartlegginger, nasjonale prøver, karakterer, økonomi etc). Dialog om resultatene. Dialog med ledelsen, ansatte og elever Besøkene blir etterfulgt av en medarbeidersamtale med rektor. Det utarbeides årlig en tilstandsrapport som drøftes politisk. 13

16 14 kompetanseplan Strategi for kompetanseheving i grunnskolen i Lillesand

17 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning for å skape bedre læringsresultater i skolen. Nasjonale og internasjonale studier viser at høy faglig kompetanse betyr mye for hva elevene lærer. Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Lærere må ha både faglig og pedagogisk kompetanse. (St.meld.nr.31 Kvalitet i skolen). Videre sies det i samme stortingsmelding at Rektor og den øvrige skoleledelsen er viktig for elevenes utbytte av opplæringen. Skoleledernes kompetanse har stor betydning. Kompetanseplan for grunnskolene i Lillesand kommune er forankret i, og har sitt oppdrag med bakgrunn i Strategiplan for grunnskolene , Kommuneplanen, samt nasjonale føringer som ligger inne i kommunens styringsdokumenter. I denne planen vil kompetanseutviklingstiltakene deles i tre kategorier: 1. Videreutdanning 2. Etterutdanning 3. Veiledning Med videreutdanning menes formell utdanning på høyskole - / universitetsnivå som krever eksamen og gir studiepoeng. Denne utdanningen bygger videre på grunnutdanning /tidligere utdanning. Med etterutdanning menes utdanning/kurs/kompetanseheving satt i system. Etterutdanningen bygger videre på grunnutdanning/tidligere utdanning. Denne utdanningen krever ikke eksamen og gir ikke studiepoeng. Med veiledning menes tilbud om støtte og veiledning til nyutdannede lærere. Lillesand kommune arbeider målrettet og systematisk med å forbedre elevenes læringsutbytte. Arbeidet med å stimulere skolene til pedagogisk utviklingsarbeid som fremmer tilpasset opplæring og bidrar til å øke elevenes lyst og evne til å lære vektlegges. I Lillesand kommune jobbes det mot å utvikle skolene som lærende organisasjoner. I dette ligger blant annet krav om strategisk ledelse og strategisk planlegging på alle områder i hver virksomhet. Videreutdanning for lærere Nasjonal strategiplan for videreutdanning av lærere, Kompetanse for kvalitet gir føringer for kommunene og skoleeier. Systemet for videreutdanning som omtales i dette dokumentet, vil gi deltakerne videreutdanning i et omfang på inntil 60 studiepoeng i det enkelte fag eller område. Satsingen omfatter både de som ikke har fordypning i faget fra tidligere og de som har noe fordypning. Videreutdanningen skal være knyttet til de prioriterte fagene og emnene, samtidig som det også kan gis rom for prioriteringer ut fra lokale behov. De prioriterte statlige områdene er: Norsk og samisk, matematikk og engelsk, fortrinnsvis på ungdomstrinnet Leseopplæring, fortrinnsvis på barnetrinnet Andre fag ut fra lokale og nasjonale behov (fysikk, kjemi, yrkesfaglige programfag, fortrinnsvis i videregående opplæring, og i praktisk-estetiske fag og rådgivning) I St.meld. 31 ( ) er det lagt vekt på strammere prioritering av hva slags kompetanseutvikling de statlige bevilgningene skal kunne benyttes til. Et naturlig valg i perioden er fagene som omfattes av endringene i kompetanseforskriften, dvs. norsk/samisk, matematikk og engelsk. Skoleledelsen ønsker å tilby videreutdanning til minimum en lærer hvert år. Etterutdanning Utdanningsdirektoratet vil sørge for at det utvikles og tilbys etterutdanningstilbud av høy kvalitet innen fem prioriterte områder: 1. Leseopplæring 2. Regneopplæring 3. Vurdering 4. Klasseledelse 5. Fag- og yrkesopplæring Informasjon om innholdet i disse etterutdanningstilbudene er tilgjengelige på Det vil være naturlig for Lillesand kommune å tilby etterutdanning innenfor alle de fire føreste områdene. Etterutdanningen skal være praksisnær, vare over noe tid og innebære refleksjon og utprøving mellom samlingene ved bruk av arbeidsplassen som læringsarena. Lillesand kommune vil blant annet benytte kompetanse fra pedagogisk senter i Kristiansand og Vitensenteret i Arendal. Skoleledermøter Skoleledelsen samarbeider om å utvikle og definere Lillesandskolen. Skolelederne har to ganger i halvåret utviklingsmøter for i fellesskap komme frem til mål og strategier som kommuniseres tydelig til ansatte, foreldre og politikere. Veiledning Veiledning av nyutdannede lærere vil være et insitament i arbeidet med å rekruttere, videreutvikle og beholde nyutdannede lærere (Udir 2009). I regjeringens satsing på lærere er veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere et hovedelement. Veiledning av nyutdannede lærere er et av de statlige satsingsområdene i Kompetanse for kvalitet. Lillesandskolen har hatt mange lærere på videreutdanning ved dette studiet. Det er opprettet ordning med veiledning av nyutdannede lærere på kommune- / skolenivå. Dette arbeidet videreføres og alle nyutdannede i Lillesandskolen har en mentor. Finansiering I det varige systemet for videreutdanning dekker staten 50 % av kostnadene, skoleeier 25 % og læreren selv 25 %. Etterutdanning og veiledning. Fra statlig hold bevilges det midler til etterutdanning. Midlene tildeles Fylkesmannen for videre tildeling til skoleeier på bakgrunn av søknad til Fylkesmannen. Målgruppen for etterutdanningsmidlene er lærere og rådgivere i hele grunnopplæringen. Midlene fordeles mellom fylkesmennene etter en objektiv fordelingsnøkkel. Fylkesmannen skal fordele midler til gjennomføring av etterutdanning til skoleeier på bakgrunn av søknad, søknadsfrist er 15.mai. Det er en forutsetning for å få tildelt statlige kompetansemidler at kommunen kan vise til prioritering og bruk av kommunale midler både når det gjelder videre- og etterutdanning. Kommunen har ansvar for kvaliteten i grunnopplæringen. Det er derfor viktig at kommunen legger forholdene til rette for at hele personalet i skolen får den kompetansehevingen som er nødvendig. Oppsummering Skoleeier har hovedansvaret for å gi sine ansatte i grunnopplæringen nødvendig kompetanseutvikling, selv om staten vil bidra på utvalgte områder. På det lokale nivået må derfor tiltakene i den statlige satsingen inngå i en helhetlig lokal plan som omfatter alle typer Kompetanseutviklingstiltak rettet mot målgruppen. (Kompetanse for kvalitet, 2009) 15

18 Videreutdanning Kommunal andel Statlig andel Videreutdanning i lesing barnetrinnet, 1 lærer , ,- Videreutdanning NAFO, Matematikk ,-

19 Etterutdanning TILTAK NR. EMNE PLANLAGT ANTALL LÆRERE SOM SKAL DELTA SKOLER SOM SKAL DELTA KOMPETANSEMILJØ SOM SKOLE- EIER PLANLEGGER Å BENYTTE PLANLAGT OMFANG AV ETTERUTDANNINGEN 1 Regning 20 Tingsaker skole Brentemoen skole Vitensenteret i Arendal 25 dagsverk 2 Ledelse av læreprosesser og læringsmiljø 130 Alle Pedagogisk senter i Kristiansand Kursrekke med for- og etterarbeid mellom samlingene 3 It s learning 130 Alle Pedagogisk senter i Kristiansand Internopplæring 4 Hjem skole samarbeid 7 Alle FUG Årlig kursing 2,5 timer 5 Ledelse på alle nivå Skoleleder 35 Alle Læringslaben/Conexus. Ledersamling: Jarl Inge Wærness, analytiker, Læringslaben. Ledere og lærere 20 Læringsmiljøteamet, Oslo Kommune: Klasseledelse, Charlotte Duesund. Ledere og lærere 20 Gyldendal Kompetanse: Vurdering for læring, Line Tyrdal. Dagskurs (krusrekke) Dagskurs (kursrekke) Dagskurs (kursrekke) Ledere og lærere 20 Læringsmiljøteamet, Oslo kommune: Læringstrykk og god undervisning, Charlotte Duesund. Dagskurs (kursrekke) Alle ansatte i skolen (foresatte) 6 Effektivitetsnettverk 7 System for kvalitetsutvikling 50 Alle Ledelse og læringsmiljø: Thomas Nordahl Skole/hjem samarbeid læringsmiljø: Thomas Nordahl 7 Alle Lindvig: Endringsledelse og analysekompetanse 7 4 Analyseverktøy for å kunne reflektere, lage mål og velge tiltak: KS Jarl Vidar Eriksen Dagskurs Kursrekke 4 dager Kursrekke 17

20 Videreutdanning Kommunal andel Statlig andel Videreutdanning NAFO spesialpedagogikk ,- Kommunal andel Statlig andel 1. Engelsk 1 30 studiepoeng , ,- 2. Spansk 30 studiepoeng , ,- 3. Leseopplæring 2, 30 studiepoeng , ,- 4. Matematikk 1, 30 studiepoeng , ,- 5. IKT i læring , ,- 6. Rådgivning og veiledning , ,- 7. Norsk 2, 30 studiepoeng , ,- 8. Tysk 30 studiepoeng , ,-

21 Etterutdanning TILTAK NR EMNE PLANLAGT ANTALL LÆRERE SOM SKAL DELTA SKOLER SOM SKAL DELTA KOMPETANSE- MILJØ SOM SKOLEEIER PLANLEGGER Å BENYTTE PLANLAGT OMFANG AV ETTER -UTDANNINGEN 1 Klasseledelse 130 Alle Pedagogisk senter Kristiansand Kursrekke med for og etterarbeid mellom samlingene. 2 Verdibasert skoleutvikling og metoder som fremmer samhandling. Lærende organisasjonspraksis Endringsmot og endringsvilje Rollestandarder 3 Tilpasset og inkluderende skoleutvikling. Systematisk skoleutvikling. Tidlig innsats og tverrfaglig tilnærming. Fra forskning til praksis Metoder Elev lærer relasjoner Hvordan skape motivasjon blant lærerne 4 Motivasjon og mestring. Foreldre, lærer og kameraters støtte til motivasjon Om å skape kontinuerlig mestring. 5 Endringsledelse hvordan endre praksis i skolen. Implementering av omforente standarder. Veiledning og skolevandring som metode for ledere. Hvordan holde fokus på det viktigste. 6 Undervisnings- og læringsledelse Praktisk kurs som setter fokus på god undervisnings- og læringsledelse gjennom å iverksette, lede og opprettholde opplæring. 7 Tilpasset og inkluderende opplæring og den gode elevsamtalen Gyldendal kompetanse Kursleder Thomas Koefoed 30 6 Gyldendal kompetanse Charlotte Duesund Beate Aske Løtveit Kursrekke Prosjekt økt læringsutbytte for grunnskolene i Aust-Agder 8 Slik lykkes du med læringspartnere vurdering for læring. Hilde Ødegaard Olsen 9 Relasjoner elev / lærer 85 4 Pedagogisk senter 10 Relasjoner elev / elev Kursrekke med for og etterarbeid mellom samlingene. 11 Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 65 2 UIA Krusrekke med tre samlinger på semester over 1,5 år 19

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kompetanseplan 2011-2014 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum

Kompetanseplan 2011-2014 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Kompetanseplan 2011-2014 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Kvalitetsutviklingsplan for 2011 2013 Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Grunnleggende ferdigheter Kongsbergskolen: Elevene skal gjennom hele grunnskoleløpet

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 18.06. i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Innhold Kompetansestrategier...

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

22114 Levekårsutvalget 11.09.2014 42114 Kommunestyre 23.09.2014 Tilstandsrapport for skoler, barnehager og bibtiotek

22114 Levekårsutvalget 11.09.2014 42114 Kommunestyre 23.09.2014 Tilstandsrapport for skoler, barnehager og bibtiotek LOPPA KOMMUNE Oppvekst- og kulturavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2014 20141470-0 I Liv Beate Karlsen liv.b.karsen@loppa.kommune.no Saknsnr Utvalg Møtedato 22114 Levekårsutvalget 11.09.2014

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 1. Innledning Et samfunn i utvikling forventer at skolen skal bidra til at barn og unge utvikler kompetanse for å ta hånd om egne liv, mestre oppgaver alene og

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Vurdering for læring i Osloskolen

Vurdering for læring i Osloskolen Vurdering for læring i Osloskolen Om tilbakemeldinger satt i system Margareth Tomren og Tone Bowitz, i Oslo 4. samling i VFL-pulje 3 Hva skal vi snakke om? Vurdering for læring i Osloskolen VFL-pulje 3

Detaljer

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: 16.05.2013 kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Kompetanse gir resultater

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Jo Fiske og Torgunn Skaaland Asker kommune i Utdanningsdirektoratet 26. januar 2015 Asker kommune i tall > Ca 58 000 innbyggere

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer