Strategisk næringsplan Side 1 av 27

Transkript

1 Strategisk næringsplan Side 1 av 27 Strategisk næringsplan

2 Strategisk næringsplan Side 2 av 27 Forord Årdal er den mest reindyrka industrikommunen i landet og vi har merka den internasjonale lågkonjunkturen ekstra sterkt og 2013 har vore svært utfordrande år for kommunen, og tal tilsette i industribedriftene har gått sterkt ned. Effektiviseringa i Hydro i perioden har gjort utfordringane ekstra store for kommunen. I 2014 snudde utviklinga for Årdal. Etter fleire år med nedbygging og raude tal for næringslivet, snudde utviklinga i siste halvår Vi opplever no svært positive tilbakemeldingar frå viktige bedrifter på tvers av bransjar i kommunen. Sjølv om tala for 2013 framleis viser at næringslivet har utfordringar, så er tilbakemeldingane eintydige i 2014 snudde utviklinga. På grunn av mindre økonomiske rammer enn før, må Årdal Utvikling prioritere rett og ha sterkt fokus på færre utviklingsområde enn før. Årdal Utvikling har også i år gjennomført ein grundig analyse av grunnlagsinformasjon og utviklingstrekk i kommunen og regionen. I dette arbeidet har vi nytta Telemarksforsking. I tillegg har Årdal Utvikling i samarbeid med BDO utarbeida ein analyse (ÅLØP) av næringslivet i Årdal. Innan besøksnæringane har vi nytta Balanza AS som leverandør av eigen analyse av denne bransjen. I 2015 startar Årdal Utvikling opp ei sterk satsing på reiseliv. Det er utarbeida ein eigen strategi for denne satsinga. Vi avsluttar no satsinga på handel, men vil likevel ha fokus på etableringa av dei siste store handelsprosjekta som Årdal vil få til hausten Næringsliv og verdiskaping er svært viktige motorar i samfunnsutviklinga. Det er difor viktig at kommunen også i året som kjem, opptrer samkøyrt og koordinert i arbeidet med å legge til rette for næringslivet. Den strategiske næringsplanen er eit verktøy for kommunen for dette arbeidet. Planen er såleis ein plan ikkje berre for Årdal Utvikling, men for heile kommuneorganisasjonen. Strategisk næringsplan klarlegg også korleis næringsarbeid og samfunnsutvikling høyrer saman og forsterkar kvarandre, og tek omsyn til kva ein kan få ut av regionalt samarbeid med nabokommunane. Desse erfaringane og konklusjonane har ein teke med seg i planen for neste periode. Strategisk næringsplan gjev eit overordna og heilskapleg grep på kva for utfordringar ein står framføre. Planen gjev også nokre klare strategiar og konkrete tiltak for korleis utfordringane kan møtast og måla nåast, sett på bakgrunn av dei erfaringane vi har gjort oss. Strategisk Næringsplan er konkretisert gjennom Handlingsplanen for komande år. Årdalstangen, 27.november 2014

3 Strategisk næringsplan Side 3 av 27 Innhald FORORD 2 1. INNLEIING Føremålet Organisering av arbeidet med samfunns og næringsutvikling Strategisk næringsplan 6 2. OPPGANG VIL KOME INNAN DEI FLESTE BRANSJAR I UTFORDRINGA FRAMOVER ALLE I ÅRDAL MÅ SAMHANDLE 7 4. ÅRDAL UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEN OG REGIONEN Fakta om Årdal som samfunn Generelt Næringsanalyse overordna Nedbemanninga i Hydro er slutt Utviklinga fram mot Utvikling i folketalet Pensjonsavgang Pendling Arbeidsløyse UTVIKLINGA I DEI ULIKE BRANSJANE KNYTT OPP TIL BEDRIFTENE I ÅRDAL Bransjar PRODUKSJON Omsetnad og tilsette Konklusjon BYGG OG ANLEGG Omsetnad og tilsette Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital Konklusjon KONSULENT Omsetnad og tilsette Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital 15

4 Strategisk næringsplan Side 4 av Konklusjon HANDEL Omsetnad og tilsette Utviklinga i soliditet Konklusjon TENESTEYTING Omsetnad og tilsette Utviklinga i soliditet Konklusjon IKT Omsetnad og tilsette Utviklinga i soliditet Konklusjon REISELIV Omsetnad og tilsette Utviklinga i soliditet Konklusjon VISJONAR OG MÅL Utfordringa ved inngangen til Visjon og mål for Årdal STRATEGISK GRUNNPILAR: ÅRDAL SOM TEKNOLOGISK KNUTEPUNKT Årdal sine naturlege fortrinn for næringsverksemd Teknologisk kompetanse Årdal sin ryggrad Kommunikasjon Vegsamband mellom Bergen og Trondheim Bu i Årdal satse på livskvalitet Tilflytting STRATEGIAR: SAMFUNN OG NÆRING HAND I HAND Levande sentrum 26 Transformasjon av områder for å sikre nybygg og endre bruk av eksisterande bygg 26 Etablere partnarskap mellom utbyggarar og mellom utbyggarar og kommune 26 Betre rammevilkåra for sentrumshandel og korttidsparkering 26 Satsinga på reiseliv, må få sin naturlege plass i sentrumsutviklinga 26 Stimulere til fleire sentrumsbustader 26

5 Strategisk næringsplan Side 5 av 27 Utnytte sentrumstorga for kulturarrangement Servicekommune Auke kunnskapsintensiteten i eksisterande næringsliv HANDLINGSPLANEN

6 1. Innleiing Strategisk næringsplan Side 6 av Føremålet Føremålet med ein rullerande strategisk næringsplan er å: Gjennomføre overordna mål for næringsutviklingsarbeidet til Årdal Kommune slik dei er fastsett i kommuneplanen. Prioritere overordna mål for næringsutviklingsarbeidet til Årdal Kommune dei neste 4 åra. Beskriva konkrete utviklingsoppgåver med tiltak og ansvarsdeling. Styrka den etablerte modellen for samarbeid mellom næringsliv, kommune og skule. Sikre at kommunen opptrer samkøyrt og koordinert på dei områda planen femner om Organisering av arbeidet med samfunns og næringsutvikling Arbeidet med samfunns og næringsutvikling er forankra politisk i Årdal Kommune sitt øvste politiske organ, kommunestyret. Strategisk næringsplan er eit sentralt dokument i Årdal Kommune sin planstruktur og omhandlar strategiar og tiltak knytt til samfunns og næringsutvikling som direkte eller indirekte bidreg til å auka folketalet og sysselsetjinga i kommunen. Årdal Utvikling er ansvarleg for å utarbeide strategiar og prioriterte tiltak og gjennomføra handlingsprogram i strategisk næringsplan. For dette løyver Årdal Kommune årleg eit tilskot til Årdal Utvikling. Selskapet er organisert som ei stifting med dagleg leiar og ein konsulent som fast tilsette. Totalt har selskapet 2 årsverk, men leiger også inn prosjektkompetanse knytt til prosjekt i handlingsplanen Strategisk næringsplan Plandokumentet inneheld ein strategisk del og eit handlingsprogram. Den strategiske delen skal omhandle nosituasjonen (faktadelen og analysedelen), utviklingstrekk, mål og strategival. Handlingsprogrammet inneheld prioriterte utviklingstiltak som skal gjennomførast i perioden. Strategisk næringsplan vert rullert kvart år. I handlingsplanen 2015 vil ein spisse tiltaka endå meir, då dei økonomiske rammene til kommunen, er blitt mindre, og dei generelle konjunkturutsiktene for næringslivet framleis er svært dårlege. 2. Oppgang vil kome innan dei fleste bransjar i 2015 Årdal har opplevd nedgangstider på grunn av den globale krisa vi har hatt innan industriproduksjonen. Årdal har vore spesielt utsett, då industrien vår er så eksportretta. Utviklinga innan oljesektoren vil likevel føre til utfordringar for Norge, men isolert for Årdal vil nedgang i oljeprisen, svak kronekurs og god tilgang på kompetansepersonell som no vert ledige i oljesektoren, føre til store føremoner. I tillegg er industrien i Årdal posisjonert mot marknader som er i fokus på grunn av ny satsing på klimapolitikken globalt. Aluminium og solenergi er såleis posisjonert i vekstnæringar globalt. Denne positive trenden ser vi også på utviklinga innan dei fleste bransjane våre for siste halvår Vi trur denne positive utviklinga vil halde fram og styrke seg ytterlegare i 2015.

7 Strategisk næringsplan Side 7 av 27 Talgrunnlaget for SNP er rekneskapstal frå Taktskiftet vi har opplevd i siste halvår av 2014, viser seg såleis ikkje i desse tala, men Årdal Utvikling er tett på næringslivet i Årdal, og informasjonen vi får frå næringslivet er eintydig oppgangen har starta for Årdal. 3. Utfordringa framover alle i Årdal må samhandle Vi ser i dag følgjande hovudutfordringar: Næringslivet kan oppleve rekrutteringsvanskar innan spesielle kompetanseområde. Nedgangen i oljesektoren kan hjelpe oss med å få tak i kompetansepersonar innan industrien. Årdal Utvikling har oppmoda Årdal Næringssamskipnad om å delta på rekrutteringsmesser i Kunnskapsøkonomien utviklar seg vidare. Bevegelse frå tradisjonell arealkrevjande industri til næringar med kunnskap som viktigaste produksjonsfaktor, held fram med aukande styrke. Årdal må satse på kompetanseaukande tiltak i næringslivet, og dra nytte av FOUmiljøet som er etablert i kommunen. Årdal må bli attraktiv som bustadkommune for mange som i dag pendlar til kommunen. Målretta infrastrukturarbeid der kommunikasjon internt i kommunen og til/frå kommunen vert fokusert gjennom målretta utviklingsprosjekt. Å realisere skyttelbuss mellom Årdalstangen og Øvre Årdal, bør prioriterast i 2015 Ein meir næringsvenleg kommune. Utfordringane vi står framføre set nye og større krav til samhandling. Utvikling av sentrumsfunksjonar med stor vekt på handel, reiseliv og kulturbaserte næringar. Arbeide for å få «nye» næringar og bransjar til å etablere seg i Årdal, for å sikre eit større mangfald, og at Årdal får sin del av dei nye vekstnæringane. 4. Årdal utviklingstrekk i kommunen og regionen Som innleiing skal me presentera nærare nokre viktige grunntal for Årdal. Dette talmaterialet har til føremål å beskriva situasjonen slik den er i dag. Føremålet er ikkje å gjennomføre ein full statistisk analyse, men å visa nokre viktige strukturelle forhold med omsyn til utvikling i folketal, sysselsetting og pendling, næringsstruktur, nyetableringar, vekst og lønnsemd i næringslivet som bakgrunn for det strategiske næringsplanarbeidet Fakta om Årdal som samfunn 4.2. Generelt Årdal hadde ei positiv utvikling rett etter at omstillingsperioden var over i Utfordringa for Årdalssamfunnet er at nedbygginga til Hydro har halde fram også i tida etter Årdal har ikkje makta å dimensjonere eit nyskapingsarbeid som nøytraliserer denne nedbygginga ser no ut til å bli siste året med store nedbemanningar i industrien. Vi ser at til dømes Hydro truleg vil auke tal sysselsette i Klarer Årdal å få til ei positiv utvikling innan andre bransjar, vil vi på nytt få vekst i Årdal. Fram til no har resultatet av alt nyskapingsarbeidet drukna i dei store nedbemanningane i industrien.

8 4.3. Næringsanalyse overordna Strategisk næringsplan Side 8 av 27 Virkelig Virkelig Virkelig Virkelig Virkelig Endring Endring Andel 2008 Andel 2011 Andel 2012 Andel 2013 Andel Antall % Antall % Sysselsatte Årdal Industri % % % % % 60 4 % % Kommune % % % % % 20 3 % 6 1 % Landbruk 17 1 % 17 1 % 8 0 % 11 0 % 9 0 % 2 25 % 8 47 % Handel % % % % % 12 5 % % Energi 50 2 % 28 1 % 54 2 % 51 2 % 53 2 % 2 4 % 3 6 % Forr. tenesteyting % % % % % 8 3 % % Bygg og anlegg % % % % % 7 5 % 3 2 % Transport % 93 3 % 78 3 % 71 3 % 40 2 % % % Fylke og Stat % % % % % 7 4 % % Hotell og restaurant 43 1 % 39 1 % 47 2 % 36 1 % 33 1 % 3 6 % % Totalt % % % % % % % Antall innbyggere , , , , ,1 Analysen syner at nedbygginga av industrien i Årdal held fram. Det er likevel slik at skjult i tala har vi gode dømer på industribedrifter som har makta omstillinga og funne seg marknader utanom Hydro. Dette er positivt og gjev signal om at industrien har ei framtid i Årdal, men truleg ikkje på same nivå som før. Lyspunktet er sjølvsagt at nedbemanninga i industrien no er over. Det overordna biletet viset ikkje så store endringar, men vi må vere klar over at industrisektoren nå vert utgjort av tre store aktørar og i tillegg fleire mindre bedrifter som har marknader utanom Årdal. Strukturendringane kjem sakte men sikkert til Årdal. Transportnæringa viser stor nedgang, men dette skuldast strukturelle grep i ei stor transportbedrift. Arbeidsplassane er framleis i Årdal, men er no registrert i Sogndal. Bygg og anlegg 4 % Forr. tenesteytin g 8 % Energi 2 % Landbruk 1 % Transport 3 % Årdal 2000 Handel 8 % Fylke og Stat 8 % Kommune 19 % Hotell og restaurant 1 % Industri 46 % Energi 1 % Bygg og anlegg 5 % Transport 3 % Landbruk 1 % Forr. tenesteyting 10 % Handel 9 % Årdal 2008 Fylke og Stat 5 % Kommune 20 % Hotell og restaurant 1 % Industri 45 % Bygg og anlegg 5 % Energi 2 % Transport 3 % Landbruk 0 % Årdal 2012 Forr. tenesteytin g 11 % Handel 8 % Fylke og Stat 6 % Kommune 21 % Hotell og restaurant 1 % Industri 43 % Bygg og anlegg 5 % Forr. tenesteytin g 11 % Energi 2 % Transport 2 % Landbruk 0 % Handel 8 % Årdal 2013 Fylke og Stat 6 % Kommune 22 % Hotell og restaurant 1 % Industri 43 %

9 4.4. Nedbemanninga i Hydro er slutt Strategisk næringsplan Side 9 av Fast ansatte Hydro i Årdal jul jul Nedbygginga i Hydro er no slutt. Sjølv om selskapet planlegg moderniseringar i Årdal, vil tal tilsette ikkje gå ned. Dette er svært positive nyhende for Årdal, og vi vil i åra som kjem merke effekten av at Hydro no kjem i ein rekrutteringsfase. Dette vil skuldast nye stillingar, men også erstatning av tilsette som går av med pensjon. Vi vil mellom anna oppleve at tal lærlingar vil auke, og at truleg dei fleste vil få tilbod om faste stillingar Utviklinga fram mot 2020 Virkelig Endring Mål Endring Mål Andel 2013 Nedgang Økning 2015 Andel Nedgang Økning 2020 Andel Sysselsatte Årdal Industri 43 % % % Kommune 22 % % % Landbruk 0 % % 9 0 % Handel 8 % % % Energi 2 % % 53 2 % Forr tjenesteyting 11 % % % Bygg og anlegg 5 % % % Transport 2 % % 42 1 % Fylke og Stat 6 % % % Hotell og restaurant 1 % % % Totalt 100 % % % Truleg vil nedbygginga av industrien stoppe opp, då vi trur at Årdal har nådd eit nivå på industriverksemda si som er berekraftig på sikt. Mykje tyder på at både aluminium og waferproduksjonen hjå Norsun er framtidsretta industriar, som vil kunne møte global konkurranse med dei rammvilkåra Norge og Årdal kan tilby. Interessante ekspansjonsprosjekt er i planfase hjå desse bedriftene.

10 Strategisk næringsplan Side 10 av 27 Dette gjer jobben enklare for Årdal. Vi kan jobbe på to frontar, få tak i etableringar knytt til industrimiljøa våre, og aktivt etablere nye bedrifter innan andre bransjar. Vi kan sjå føre oss fleire ulike utviklingsløp, men retninga blir truleg slik: Bygg og anlegg 5 % Transport 2 % Årdal 2013 Hotell og restaurant 1 % Fylke og Stat 6 % Transport 2 % Bygg og anlegg 5 % Årdal 2015 Fylke og Stat 7 % Hotell og restaurant 2 % Bygg og anlegg 6 % Hotell og Transport restaurant 1 % 2 % Årdal 2020 Fylke og Stat 9 % Energi 2% Forr tjeneste yting 11 % Industri 43 % Forr tjeneste yting 15 % Industri 38 % Forr tjenesteyting 20 % Industri 35 % Handel 8 % Landbruk 0 % Kommune 22 % Energi 2% Handel 8 % Landbruk 0 % Kommune 20 % Energi 2 % Handel 8 % Landbruk 0 % Kommune 20 % 4.6. Utvikling i folketalet I takt med nedgangen i tal arbeidsplassar, synk også folketalet. Mange hevdar at effekten av omstillingsarbeidet er borte, men dette blir heilt feil. Utan den folketalsveksten vi hadde som effekt av omstillingsarbeidet, ville Årdal no hatt eit folketal på godt under 5000 menneske. Omstillinga var difor heilt naudsynt for å gi oss armslag til å kunne bygge ein ein strategi som gjev oss stabilitet og kanskje vekst att i folketalet. Utfordringa for slike samfunn som Årdal er å etablere nye arbeidsplassar i andre bransjar samstundes som ein prøver å skape ei ny framtid for industrien. Når no industrien har stoppa nedbemanninga, aukar sjansane for at vi som samfunn kan kome på offensiven att. Utviklinga så langt i 2014 styrkar oss i trua på dette Pensjonsavgang Folkemengde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Bedrift Fødd 1952 og eldre Fødd 1953 Fødd 1954 Fødd 1955 Fødd 1956 Fødd 1957 Totalt Årdal kommune: Oppvekst Omsorg Adm Teknisk Andre Årdal kommune: Hydro Bilfinger HMR Hydeq ÅVS Norsun ISSB Årdal Energi Vibe Coop Kleiven Sogn Total avgang Akkumulert avgang

11 Strategisk næringsplan Side 11 av 27 Pensjonsavgangen vil halde seg høg i åra som kjem. Dette vil gi rom for nyrekruttering innan mange yrker i Årdal. Vi vil etter kvart merke ein positiv effekt av at eldre menneske vert erstatta med ynge menneske i mange eksisterande jobbar. Dette vil truleg ha ein positiv effekt på fødselstalet i kommunen. Ein eldre befolkning vil likevel føre til at dødstala stig og at fødselsbalansen difor vert negativ i ein periode framover. Men vi skal ikkje undervurdere effekten av at yngre tek over jobbane til folk som går av med pensjon. Årdal si evne til å tilby attraktive bustader til den yngre generasjonen, vil vere viktig for å lukkast i rekrutteringsarbeidet i åra som kjem Pendling Vi ser at arbeidsmarknaden i Årdal til ein viss grad er integrert i arbeidsmarknaden i regionen. Framleis er det fleire som pendlar inn til Årdal, enn ut Arbeidsløyse Arbeidsløysa har auka gjennom heile perioden med lågkonjunktur. Vi ser likevel ei klar betring, som starta i Denne positive utviklinga har halde fram i Arbeidsløyse Årdal (utgang av året) Totalt Menn Kvinner

12 Strategisk næringsplan Side 12 av Utviklinga i dei ulike bransjane knytt opp til bedriftene i Årdal Vi har sett på utviklinga av dei viktigaste bedriftene i Årdal Bransjar Produksjon Bygg og anlegg Handel Tenesteyting IKT Hydro Vi har i planen fokus på bransjane og ikkje einskildbedriftene. I tillegg til Strategisk Næringsplan (SNP), gjennomfører vi ein analyse(åløp) med fokus på einskildbedriftene. I utviklingsarbeidet set vi fokus på strategiske grep vi skal ta inn mot bransjane i Årdal. Metodikken vi legg opp til er å definere spesifikke prosjekt mot heile bransjen, og nærme oss einskildbedriftene i desse prosjekta. Dei siste åra ( ) har vi t.d. hatt eit slikt prosjekt inn mot handelen. I 2015 vil vi starte eit slikt prosjekt inn mot reiselivet. Dette fordi det er ein indre samanheng mellom handel og reiseliv dei representerer begge besøksnæringane. 6. Produksjon Vi har valt å dele analysen slik at vi held dei nye bedriftene i frå omstillingsarbeidet utanfor og deretter tek dei med i ein totalanalyse. Dette gjer at vi får eit betre bilete av korleis eksisterande næringsliv har utvikla seg Omsetnad og tilsette Ex. Hydro og Ny etableringer Omsetning Endring omsetning pr år 21 % 8 % 11 % 10 % 10 % 15 % 26 % 18 % 28 % 17 % 25 % 19 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 21 % 12 % 25 % 37 % 52 % 75 % 121 % 81 % 31 % 53 % 14 % 8 % Tilsette Endring ansatte pr år 5 % 1 % 3 % 2 % 3 % 13 % 1 % 9 % 10 % 14 % 17 % 14 % Akkumulert ansatt endring 0 % 5 % 4 % 7 % 9 % 12 % 3 % 4 % 5 % 6 % 19 % 33 % 42 % Totalt industri/produksjon Tilsette Endring ansatte pr år 2 % 3 % 3 % 8 % 1 % 3 % 9 % 5 % 0 % 8 % 7 % 9 % Akkumulert ansatt endring 0 % 2 % 5 % 8 % 16 % 16 % 14 % 6 % 1 % 1 % 9 % 15 % 23 % Totalt tal tilsette industri Årdal

13 Strategisk næringsplan Side 13 av 27 Omsetningsnedgang på 19% ca 38 MNOK frå 2012 til 2013 o Analysen inkluderer også Hydro Aluminium, Bilfinger og Norsun Nedgang totalt på 9% reduksjon på 102 tilsette sidan utgangen av 2012 Nedbemanninga i Hydro heng saman med kostnadskutt program og utfasing av PFA støyperi. Dette er ein no ferdig med og ein forventar å stabilisere bemanninga. BIS har redusert med 48 tilsette i 2013, nokon har gått tilbake til Hydro. Deler av reduksjonen heng saman med endring i organisering i leiing. Vi ventar ei positiv utvikling i BIS komande år. Norsun reduserer med 5 tilsette for å tilpasse seg marknadssituasjonen. Aukar igjen i Norsun vurderer også eit stort ekspansjonsprosjekt som kanskje kan starte opp i Konklusjon Produksjonsbedriftene representerer viktige arbeidsplassar i Årdal. Dette er ikkje utprega vekstbedrifter med omsyn til tal tilsette. Det er likevel slik at produksjonsbedriftene er viktige marknader for tenesteytande næringar, og såleis bidreg indirekte til auke i sysselsetjinga i desse bransjane. 7. Bygg og anlegg Bransjen er prega av ein stor aktør og mange små. Bransjen er og prega av at det er store/mange faggrupper som ikkje er etablerte i Årdal, og dette medfører stor innpendling av firma i regionen som har oppdrag i Årdal. Denne «innpendlinga» finn vi ikkje att som innpendling i samband med statistikkar over sysselsette etter bustad Omsetnad og tilsette Omsetning Endring omsetning pr år 4 % 16 % 3 % 10 % 12 % 43 % 18 % 17 % 14 % 28 % 9 % 5 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 4 % 21 % 26 % 13 % 26 % 81 % 113 % 78 % 53 % 96 % 79 % 88 % Tilsette Endring ansatte pr år 7 % 3 % 9 % 3 % 1 % 3 % 4 % 3 % 3 % 6 % 10 % 9 % Akkumulert ansatt endring 0 % 7 % 4 % 13 % 9 % 8 % 12 % 16 % 20 % 23 % 31 % 18 % 7 % Omsetningsutvikling Bygg og Anlegg Årdal 150 Tilsett utvikling Bygg og Anlegg Årdal Utviklinga frå 2012 til 2013 syner: Omsetningsauke på 5% auke på ca12mnok Tilsett reduksjon 9% reduksjon på 12 tilsette

14 7.2. Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital Strategisk næringsplan Side 14 av Eigenkapital utvikling Bygg og Anlegg Årdal Utvikling langsiktig gjeld Bygg og Anlegg Årdal Eigenkapital utvikling auke på 169% auke på 40 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke på 199% auke på 24,5 MNOK Bransjen har sidan 2004 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Som dei andre bransjane i Årdal var det ein tøff periode fram mot 2004 der eigenkapitalen vart svekka. Det var gjort tiltak i omstillingsarbeidet og ein ser at bedriftene har investert i perioden frå gjennom auke i langsiktig gjeld. Dette har gitt avkastning gjennom god resultatutvikling. Bransjen har ikkje redusert mengda langsiktig gjeld på same måte som andre bransjar. Det er enkelt aktørar som har investert i nytt utstyr siste åra og auka langsiktig gjeld. Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med Det er vidare viktig å merke seg at denne bransjen har store hol i faggruppene. Det burde vore eit potensiale for nyetableringar innan bransjen, eller at bedriftene i bransjen samarbeider om å etablere slike faggrupper. Bransjen må likevel bestemme seg for om sysselsetjingsveksten vil bli mot innleigd utanlandsk arbeidskraft, eller om ein ser føre seg ein vekst i fast tilsette Konklusjon Betringa av soliditeten i bransjen er ein svært viktig sideverknad av omstillingsarbeidet som vart gjennomført i Årdal, men som i for liten grad har vore «kjent» som ein positiv verknad av omstillingsprosjektet. Bransjen er friskmeld, men har stort utviklingspotensiale. 8. Konsulent Bransjen representerer ein delvis «ny» bransje i Årdal. Det er viktig å streke under at omsetnaden i bransjen er skapt av ein marknad som i stadig mindre grad er representert av dei store industrimiljøa vi har i Årdal Omsetnad og tilsette Omsetning Endring omsetning pr år 18 % 2 % 12 % 13 % 15 % 25 % 31 % 26 % 9 % 18 % 1 % 6 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 18 % 16 % 30 % 47 % 69 % 111 % 177 % 105 % 87 % 120 % 119 % 107 % Tilsette Endring ansatte pr år 5 % 35 % 15 % 9 % 48 % 3 % 8 % 0 % 2 % 3 % 0 % 5 % Akkumulert ansatt endring 0 % 5 % 42 % 21 % 32 % 95 % 100 % 116 % 116 % 111 % 116 % 116 % 105 %

15 Strategisk næringsplan Side 15 av Egenkapital utvikling Konsulent Årdal Utvikling langsiktig gjeld Konsulent Årdal Utviklinga frå 2012 til 2013 syner: Omsetningsreduksjon på 6% ca 4,0 MNOK Mange av aktørane, også dei større, har reduksjon i omsetning i 2013 samanlikna med 2012 Nokre aktørar held fram med fin vekst frå 2012 til 2013 Tillsette: reduksjon på 10%, 4 tilsette Etter stabile år i perioden opplever bransjen ein liten reduksjon i tal tilsette i 2013 Vi ser at utviklinga i tal tilsette har vore på 95% sidan Dette skil seg sterkt frå bransjane produktsjon/industri. Det er stabil vekst i tal fast tilsette. Innleige av arbeidskraft er ikkje noko tema i denne bransjen. Bedriftene argumenterer med at det er vanskeleg å rekruttere arbeidskraft Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital Egenkapital utvikling Konsulent Årdal Utvikling langsiktig gjeld Konsulent Årdal Eigenkapital utvikling auke på 128% auke på 12 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke på 618% auke på 9,0 MNOK Bransjen har sidan 2004 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Som dei andre bransjane i Årdal var det ein tøff periode fram mot 2004/2005 der eigenkapitalen vart svekka. Det var gjort større investeringar tidlig i omstillingsarbeidet på IT sida for å styrke konsulent tenestene. Bransjen har redusert den langsiktige gjelda gradvis frå 2006 gjennom god resultatutvikling. Det er enkelt aktørar som er knytt mot IT tenester som har gjennomført det største løftet. I 2013 er den langsiktige gjelda auka som følgje av investeringar.

16 Strategisk næringsplan Side 16 av 27 Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med Konklusjon Bedriftene innan konsulent representerer viktige arbeidsplassar i Årdal, og utviklinga knytt til tal tilsette, fortel oss at dei kan vere eit viktig reiskap for å auke talet på sysselsette i Årdal. Dette er vekstbedrifter med omsyn til tal tilsette. Det er vidare viktig å merke seg at denne bransjen har store hol i faggruppene. Det burde vore eit potensiale for nyetableringar innan bransjen, eller at bedriftene i bransjen samarbeider om å etablere slike faggrupper. 9. Handel Bransjen er prega av ein stor aktør og mange små. Bransjen er og prega av at det er store/mange faggrupper som ikkje er etablerte i Årdal, og dette medfører handelslekkasje. Årdal Utvikling har hatt eit utviklingsprosjekt knytt til handelen i Årdal. ÅU arbeider med å få på plass to nye større etableringar i 2014/2015. Desse etableringane vil tette hol i faggrupper vi i dag manglar i Årdal. ÅU arbeider ut ein eigen analyse på handel. Denne analysen viser at handelen i Årdal har hatt ei svært positiv utvikling frå 2013 til Omsetnad og tilsette Omsetning Endring omsetning pr år 23 % 13 % 13 % 17 % 11 % 7 % 5 % 4 % 6 % 3 % 2 % 6 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 23 % 39 % 58 % 85 % 105 % 120 % 131 % 121 % 135 % 143 % 139 % 125 % Tilsette Endring ansatte pr år 8 % 4 % 16 % 0 % 4 % 14 % 41 % 3 % 9 % 9 % 9 % 4 % Akkumulert ansatt endring 0 % 8 % 13 % 31 % 31 % 26 % 9 % 54 % 59 % 73 % 90 % 73 % 66 % Omsetningsutvikling Handel Årdal Tilsett utvikling Handel Årdal Omsetningsreduksjon på 6% ca 24 MNOK Dette viser at etableringa av det nye handelssenteret i slutten av 2013 var heilt naudsynt Tilsett reduksjon 4% 6 tilsette I 2014 har ein snudd nedgangen til god vekst. Veksten i landet var 3,1% første halvår 2014, og 5,6% i Årdal

17 Strategisk næringsplan Side 17 av Utviklinga i soliditet Utvikling eigenkapital Handel Årdal Utvikling langsiktig gjeld Handel Årdal Eigenkapital utvikling auke på 15% auke på 1,6 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke på 150% auke på 10 MNOK Bransjen har sidan 2004 hatt ein god styrking av eigenkapitalen, men ikkje på linje med dei andre bransjane. Det er nokre aktørar som har ein sterk utvikling, medan mange av dei små har utfordringar. Som dei andre bransjane i Årdal var det ein tøff periode fram mot 2004/2005 der eigenkapitalen vart svekka. Dei siste åra har og vore prega av fleire konkursar. Det har vore gjort investeringar i perioden fram mot 2010 for å styrkje handelstilbodet og kvaliteten på dette, spesielt innan dagligvare og klede. Det vil framleis vere nødvendig med konsentrasjon av tilbod slik at dei mindre aktørane kjem styrka ut av handelen. Etableringa av Årdalsenteret er eit uttrykk for dette Dei fleste bedriftene har likevel ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med Konklusjon Handel er ein typisk trivselsnæring og besøksnæring, og svært viktig for kor attraktiv Årdal er som bustadkommune. Å utvikle ei besøksnæring som handel er difor viktig av to grunnar: Handelen aukar attraktiviteten til Årdal Handelen er viktig for sysselsetjinga ÅU har gjennom målretta arbeid sidan 2008, fått fram ein konsentrasjon av tilbodet. Dette er heilt naudsynt for å kunne gje kommunen eit variert handelstilbod. Ein konsentrasjon medfører investeringar i nye bygg som er tilpassa handel. Infrastrukturen i Årdal i begge sentrumsområda var prega av eldre bustadmasse som gjorde det umogeleg å etablere effektive og attraktive handelsverksemder. I Øvre Årdal ser vi no at sentrumsområdet sakte endrar seg til eit moderne sentrum med urbane tilbod. På Årdalstangen står vi framføre store utfordringar knytt til sanering/nybygg i sentrumsområdet. Dette vil vere heilt naudsynt for å få på plass ei utvikling av området som investorar finn kommersielt interessant. 10. Tenesteyting Bransjen er prega av fleire spanande aktørar. Bransjen spenner over eit stort spenn med tenester, men vi vel likevel å sjå på desse i ei samla gruppe.

18 Strategisk næringsplan Side 18 av Omsetnad og tilsette Omsetning Endring omsetning pr år 5 % 9 % 2 % 18 % 10 % 9 % 16 % 11 % 7 % 5 % 13 % 3 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 5 % 14 % 16 % 37 % 23 % 35 % 56 % 73 % 61 % 68 % 90 % 96 % Tilsette Endring ansatte pr år 5 % 1 % 18 % 2 % 10 % 2 % 5 % 21 % 4 % 5 % 1 % 4 % Akkumulert ansatt endring 5 % 6 % 25 % 23 % 11 % 13 % 18 % 42 % 37 % 44 % 43 % 48 % Omsetningsutvikling Teneste yting Årdal 250 Tilsettutvikling Tenesteyting Årdal Omsetningsauke på 3% ca 8 MNOK Tilsett auke 4% auke på 9 tilsette Utviklinga i soliditet Utvikling eigenkapital Tenesteyting Årdal Utvikling langsiktig gjeld Tenesteyting Årdal Eigenkapital utvikling auke på 99% auke på 189 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke 239% auke på 51 MNOK Bransjen har sidan 2001 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Denne bransjen hadde ikkje den same negative utviklinga fram mot 2004 som dei andre bransjane i Årdal. Det kan sjå ut som den er mindre sårbar for generelle svingingar i den globale og lokale økonomien enn andre bransjar. Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med 2001.

19 Strategisk næringsplan Side 19 av Konklusjon Tenesteyting ein typisk bransje med mange kvinnelege kompetansearbeidsplassar, og svært viktig for kjønnsbalansen i Årdal. Å utvikle tenesteytande næringar er viktig av fleire grunnar: Tenesteytande næringar aukar kompetansenivået i Årdal Tenesteytande næringar er viktig for sysselsetjinga Tenesteytande næringar har mange kvinner sysselsett Tenesteytande næringar er naudsynte næringar for at andre bransjar kan utvikle seg 11. IKT Bransjen er prega av fleire spanande aktørar. Bransjen har vore spesielt flink til å etablere marknader utanfor Årdal Omsetnad og tilsette Omsetning Endring omsetning pr år 28 % 10 % 11 % 4 % 10 % 10 % 24 % 10 % 13 % 1 % 9 % 3 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 28 % 40 % 56 % 62 % 79 % 96 % 143 % 119 % 147 % 149 % 171 % 161 % Tilsette Endring ansatte pr år 8 % 30 % 0 % 7 % 32 % 3 % 6 % 5 % 3 % 3 % 0 % 5 % Akkumulert ansatt endring 0 % 8 % 20 % 20 % 12 % 48 % 44 % 52 % 60 % 56 % 60 % 60 % 68 % Omsetningsutvikling IKT Årdal 45 Tilsett utvikling IKT Årdal Omsetningsreduksjon på 3% ca 2 MNOK Ansatt auke på 5% 2 tilsette Utviklinga i soliditet Eigenkapital IKT Årdal Langsiktig gjeld IKT Årdal

20 Strategisk næringsplan Side 20 av 27 Eigenkapital utvikling auke på 379% auke på 12 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke på 256% auke på 10 MNOK Bransjen har sidan 2002 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Denne bransjen hadde ikkje den same negative utviklinga fram mot 2004 som enkelte andre bransjar i Årdal. Det kan sjå ut som den er mindre sårbare for generelle svingingar i den globale og lokale økonomien enn andre bransjar. Det var gjort større investeringar tidlig i omstillingsarbeidet på IT sida for å styrke teneste tilbodet. Bransjen har redusert den langsiktige gjelda gradvis frå 2006 gjennom god resultat utvikling. Det er enkelt aktørar som er knytt mot IT tenester som har gjennomført det største løftet. Langsiktig gjeld aukar noko i 2013, som følgje av at nokre av bedriftene har gjort investeringar i eigedom. Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med Konklusjon Bransjen er svært viktig som innsatsfaktor for alle andre næringar. Bransjen er spesielt attraktiv for ungdom, både kvinner og menn. Det er ingen andre bransjar som har så stor del av omsetnaden sin utanfor Årdal som IKTbransjen, med unntak av industri/produksjon.. Det ligg spanande utviklingspotensiale i å kople økonomikompetanse og IKT og sjå på forretningsmessig tenesteyting som ei spesialsatsing. ÅU vurderer i løpet av planperioden ei dedikert satsing på bransjen for å ta ut potensialet i denne næringa. 12. Reiseliv Bransjen har vore ein liten bransje i Årdal og kanskje «drukna» litt i fokus kommunen har hatt som industrikommune. Det er likevel slik at kommunen kan by på spennande attraksjonar som bør kunne gi grunnlag for ei satsing på reiseliv Omsetnad og tilsette Omsetning Endring omsetning pr år 4 % 2 % 2 % 2 % 12 % 29 % 4 % 1 % 13 % 5 % 15 % 8 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 4 % 2 % 4 % 6 % 19 % 53 % 59 % 58 % 37 % 44 % 22 % 32 % Tilsette Endring ansatte pr år 0 % 11 % 0 % 3 % 3 % 3 % 9 % 3 % 11 % 0 % 23 % 12 % Akkumulert ansatt endring 0 % 0 % 11 % 11 % 8 % 11 % 8 % 0 % 3 % 14 % 14 % 12 % 23 % Omsetningsutvikling Reiseliv Årdal Ansattutvikling Reiseliv Årdal Omsetningsreduksjon på 8% ca 2,3 MNOK Tillsette reduksjon på 4 personar

21 Strategisk næringsplan Side 21 av Utviklinga i soliditet Egenkapital utvikling Reiseliv Årdal Utvikling langsiktig gjeld Reiseliv Årdal Eigenkapital utvikling kraftig auke på 15,2 MNOK Kraftig auke siste år Alle aktørane styrka den økonomiske stillinga gjennom omstillingsperioden, men har vore inne i ein tøffare periode dei siste åra Langsiktig gjeld utvikling nedgang på 21% nedgang på 4,0 MNOK Konklusjon Årdal Utvikling har att spesiell merksemd på bransjen sidan Vi trur bransjen no er posisjonert for ei satsing. Det er vedteken ein eigen reiselivsstrategi som set konkrete kommersille mål for utvikling av bransjen dei neste 4 år

22 Strategisk næringsplan Side 22 av Visjonar og mål Utfordringa ved inngangen til 2015 Den djupe internasjonale krisa vi har vore inne i dei siste åra, er langt på veg over når det gjeld dei bransjane våre eksportbedrifter er eksponert i. Den nedbygginga vi har hatt i industrien i Årdal, er no over. Bedriftene bør vere godt posisjonert for vidare vekst. Utviklinga i tal ledige vil halde fram med å gå ned i For første gong på mange år, vil vi nå oppleve utfordringar knytt til rekruttering av arbeidskraft med spesiell kompetanse. Tal sysselsette er i dag under og vil mest truleg stabilisere seg i 2015 og auke, viss vi lukkast med å ta dei rette grepa i næringsutviklingsarbeidet. Det er likevel viktig å vere klar over at store etableringar i Årdal i 2014, ikkje er med i sysselsettingsstatistikken før sommaren Melås AS med sine 200 tilsette, er til dømes ikkje med i dei offisielle statistikkane enno. Det er viktig at vi ser på årsaka til arbeidsløysa i Årdal. Dei som vert arbeidsledige fordi vi har lågkonjunktur internasjonalt, vil også kome i arbeid att, når konjunkturane endrar seg. Det vil difor vere slik at ein forsiktig oppgang i næringslivet, vil føre til ein jamn auke i sysselsettinga framover uavhengig av korleis Årdal Utvikling lukkast med sitt arbeid. Arbeidsplassane er berre midlertidig borte på grunn av konjunktursituasjonen. Årdal har sjølvsagt også arbeidsledige på grunn av strukturelle endringar i næringslivet. Desse arbeidstakarane må ofte gjennom omskulering/etterutdanning for å finne seg nye jobbar i andre bransjar Visjon og mål for Årdal Årdal kommune sin overordna visjon er at Årdal skal vera ein god og trygg stad å bu, leva og arbeida. Årdal Utvikling stør opp om denne visjonen ved å bidra til ei berekraftig næringsutvikling med fokus på å legga tilhøva til rette for eit lønnsamt og variert næringsliv som gjev trygge arbeidsplassar, utvikla eit godt samarbeid mellom næringsliv og skule og mellom næringsliv og kommune. Hovudmåla for Årdal Utvikling sitt arbeid er at Årdal innan 2015 skal: Ha stabilisert tal sysselsette med arbeidsstad i kommunen Ha stabilisert folketalet i kommunen Legge eit godt grunnlag for framtidig vekst Ha ein meir variert næringsstruktur enn den vi har hatt fram til no

23 Strategisk næringsplan Side 23 av Strategisk grunnpilar: Årdal som teknologisk knutepunkt Årdal sine naturlege fortrinn for næringsverksemd Å kjenna sine naturlege fortrinn for næringsverksemd er viktig for ein kommune. Først då kan ein velja strategiar som arbeider med utviklinga og ikkje mot den. Nyare studiar viser at eit område gjerne har sine naturlege fortrinn for næringsverksemd i bransjar som er intensive i bruk av produksjonsfaktorar som området er rikeleg utrusta med. Det Årdal har rikeleg tilgang på av produksjonsfaktorar er: Ein sterk industrikultur med høg kompetanse innan prosessindustri og automatisert produksjon og eit sterkt forskingsmiljø. Årdal er ein diversifisert industristad med fleire større industribedrifter som har forskjellige konjunkturkurver. Høgkompetent leverandørindustri innan mekaniske fag, elektro/prosesstyring og bygg/anlegg i sterk utvikling Breiband gjennom fiber Spillvarme frå industrien Storslått natur Sognefjorden, Jotunheimen og tilknytte områder som gjev grunnlag for oppleving og besøksverksemd Årdal er også innfallsporten til Jotunheimen nasjonalpark gjennom Utladalen og Tindevegen. Når me søker etter fortrinn for ny næringsverksemd er det innanfor desse områda me bør satsa. Kraft og industrielt miljø har tidlegare vore basis for produksjon i Årdal. Utfordringa, i tillegg til å utvikle vidare industrimiljøet i Årdal frå dagens nivå, er å finna nye produkt og tenester som kan gjera nytte av andre kombinasjonar av dei produksjonsfaktorane Årdal har relativt rikelig tilgang på. Særleg gjev tradisjonelle produksjonsfaktorar kombinert med ny teknologi og forsking nye og spanande moglegheiter. Å vere eit koplingspunkt for kompetanse mellom næringar på tvers av dei tradisjonelle bransjane vil vere ei viktig rolle for Årdal Utvikling. I 2015 vil vi styrke satsinga på knoppskyting innan det teknologiske miljøet vårt Teknologisk kompetanse Årdal sin ryggrad I næringslivet i Årdal har ca. 15 prosent av dei sysselsette høgre utdanning. Det er faktisk over middels av norske kommunar. Dei store byane trekk opp utdanningsnivået så mykje at dei fleste kommunane har eit næringsliv med mindre del utdanna enn dei nasjonale tala. Årdal er eitt av få unntak. Tema som innovasjon og nyskaping, fagprosjekt på tvers av geografi og bransjar, utvikle ein innovativ underleverandørindustri og kompetanseutvikling og kompetansebygging, vil vere sentrale tema for den teknologisatsinga Årdal står framføre Kommunikasjon Det er heilt avgjerande at ein kan vidareutvikle sentral infrastruktur for å møte Årdal sine framtidige kommunikasjonsbehov i regionen og inn og ut av regionen, representert ved flyplassen, Fylkesveg 53, E16 og spesielle vegtilbod knytt til opplevingar/turisme.

24 Strategisk næringsplan Side 24 av 27 Årdal har store utfordringar knytt til kommunikasjon i regionen og inn og ut av regionen. Kommunikasjonsutfordringane knyter seg til både vedlikehald av eksisterande vegnett, etablering av nye vegar og ikkje minst vintervedlikehald på fjellovergangane våre. Kommunikasjon og infrastruktur er så viktig for all utvikling, at det er eit eige satsingsområde i næringsutviklingsarbeidet. Vi ser det slik at kommunikasjonsutfordringane Årdal og regionen slit med, er heilt avgjerande å få løyst, for at det skal vere mogeleg å arbeide målretta på andre utviklingsområde. Særleg er Fylkesveg 53 viktig for næringsutviklinga i Årdal. Årdal Utvikling har difor utarbeida eit notat knytt til korleis FV 53 skal utviklast til beste for kommunen. Næringslivet i regionen er svært internasjonalt. Det må difor arbeidast målretta med å lette tilgangen til og kompetansen om dei internasjonale marknadane som er relevante Vegsamband mellom Bergen og Trondheim Vegsamband mellom Bergen og Trondheim via Årdal og Luster er viktig for å trygge utvikling av næringslivet i regionen og kommunen. Ny veg skal sikre ei rask, effektiv og trafikksikker trafikkåre. Dette gjeld spesielt for næringstrafikken, samt bu og arbeidsmarknaden innanfor pendlarregionen til Årdal. Kommunen skal jobbe for at vegløysinga vert prioritert som ein framtidig transportkorridor. Planløysingar i Årdal skal bygge opp om og ikkje vanskeleggjere framføring av korridoren gjennom Årdal. Felles bu og arbeidsmarknad er viktig for å få fram dynamikken i regionen og gjere det totale arbeidstilbodet interessant for jobbsøkarar. Dette satsingsområdet er likevel slik at det er heilt avhengig av at vi lukkast på kommunikasjonssatsinga vår, og er difor meir å sjå på som ein oppfølgingsaktivitet etter at kommunikasjonsområdet er utvikla Bu i Årdal satse på livskvalitet Skal ein få folk til å bli buande i Årdal og ta seg arbeid i og utafor kommunen må bygda verta enno betre som bu kommune samt at kommunikasjonane må betrast ytterlegare. Ser me vekk frå Lærdal, Aurland, Vang og i nokon grad Luster, tyder framlagt talmateriale på at nærliggande reservearbeidsmarknadar kan vera mangelvare i Årdal. Å gjere Årdal meir attraktivt vil vere ei fundamental oppgåve i åra som kjem. Folk må trivast i Årdal. For å fokusere endå meir på trivselsfaktorane, vil vi halde fram arbeidet med å styrke alle besøksnæringane. Ei samordna satsing på handel, reiseliv og kultur vert difor naudsynt dei neste 4 åra Tilflytting Eit mål om å oppretthalda folketalet i kommunen er for defensivt på sikt. Nullvekst i ein kommune som Årdal er nesten umogleg å oppretthalde.

25 Strategisk næringsplan Side 25 av 27 Enten går folketalet langsamt ned, elles så går det opp, og eit samfunn i vekst vert oppfatta som mykje meir attraktivt enn eit samfunn i nedgang. Årdal må difor ha som mål å veksa. For å få til det må Årdal utanfrå verta oppfatta som ein attraktiv stad å bu. Moderne, velutdanna menneske er svært bevisste på kvar dei vel å busetja seg. Med desse menneska føl og høg næringskompetanse og kreativitet, nye impulsar utanfrå og eit stort sosialt engasjement. Skal me få slike menneske til å flytte til Årdal, må me stå fram utanfrå som ein interessant arbeidsplass og eit moderne samfunn i utvikling. Det er i utgangspunktet klart at Årdal vanskeleg kan konkurrera med storbyar som Oslo og Bergen i samla attraktivitet. Me trur likevel at særleg folk som søker attraktive arbeidsplassar, tilbakeflyttarar og folk som prioriterer høgt å bu i område som har eit rikt kulturliv og attraktive naturressursar vil vurdera å busetja seg i Årdal. Årdal har mange interessante arbeidsplassar særleg innan industri, administrasjon, FOUverksemd og offentleg sektor som kan få folk utanfrå til å vurdera å busetja seg her. Vidare vil utflytta ungdom i småbarnsfasen ofte vurdera å flytta attende dersom dei oppfattar heimstaden som ein god stad å busetja seg. 15. Strategiar: Samfunn og næring hand i hand Næringsutvikling og samfunnsutvikling er to sider av same sak. Begge deler må utviklast om Årdal skal utvikle seg vidare og også vere på offensiven om 4 år. Dette betyr at strategisk næringsplan for Årdal må basera seg på eit breitt spekter av strategiar og satsingsområde der ein tek omsyn til generell samfunnsutvikling som ein viktig føresetnad for auka folketal og sysselsetjing. Ein føresetnad for godt utviklingsarbeid er å bryte ned arbeidet i konkrete utviklingsprosjekt og finne dei individa som kan skape entusiasme/motivasjon og gjennomføre alle desse prosjekta. Utviklingsarbeid kan kort og godt sjåast på som at aktuelle aktørar tek eit personleg ansvar for å gjennomføre prosjekt i eit forpliktande samarbeid med andre for å realisere eit felles avtalt mål. Identifisering og bruk av personar/individ med gjennomføringsevne er såleis heilt avgjerande for kommunen, skal ein lukkast med utvikling. Som mange andre mindre kommunar, opplever Årdal spenningar mellom dei ulike bygdelaga. Slike spenningar kan vere positive for å få til ei utvikling av heile kommunen, men dei kan og vere negative, viss bygdelaga fokuserer på å «spenne krokfot» på kvarande. Alle i kommunen har eit ansvar for å fokusere på ei positiv utvikling for heile kommunen. Strategisk næringsplan er ikkje nok for å lage ei positiv utvikling. I Årdal som andre stader er det greitt at ein er samde om ein plan, men det heilt avgjerande er å identifisere og nytte personar som har gjennomføringsevne. I kommunen må det vere ein aksept for at desse har ein avgjerande rolle, og det må arbeidast aktivt med å hjelpe dei for at det skal kunne skje.

26 Strategisk næringsplan Side 26 av 27 Årdal må vere heilt tydelege på at dei vil halde fram med å styrke innovasjonskultur som skal vere grunnlaget for mange næringsetableringar i åra som kjem. Som samfunnsaktør må kommunen utvikle vidare eit tett samarbeid og koordinere arbeidet med andre aktørar for å lukkast. Dette gjeld både med ulike verkemiddelaktørar, næringsforeiningar, større bedrifter og relevante prosjekt i regionen. Kommunen må framleis vere ein tydeleg aktør på alle samhandlingsarenaer som er viktig for næringsutviklinga. Kunnskapsflyten mellom næringsliv, utdanningsinstitusjonar og det offentlege er grunnleggande viktig å få på plass. Eit overordna tema som difor vil vera sentralt i arbeidet med strategisk næringsutvikling er å mobilisere lokale krefter til å ta initiativ i det vidare utviklingsarbeidet. Årdal Utvikling vil nytta verkemiddel retta mot kvinner, ungdom, innbyggjarar generelt og næringsliv for å stimulera til lokalt engasjement og kreativitet. Handlingsplanen vil for 2015 fokusere spesielt på: Levande sentrum Transformasjon av områder for å sikre nybygg og endre bruk av eksisterande bygg Etablere partnarskap mellom utbyggarar og mellom utbyggarar og kommune Betre rammevilkåra for sentrumshandel og korttidsparkering Satsinga på reiseliv, må få sin naturlege plass i sentrumsutviklinga Stimulere til fleire sentrumsbustader Utnytte sentrumstorga for kulturarrangement Servicekommune Effektiv sakshandsaming med rask handsaming og gode prosesser i samband med reguleringsplanar, byggesøknader og bevillingar, er og skal vere eit konkurransefortrinn for Årdal. Brukarundersøkingar frå næringsliv og andre brukarar skal danne grunnlaget for kontinuerleg forbetring Auke kunnskapsintensiteten i eksisterande næringsliv Det vert viktig å legge endå betre til rette for fysiske møteplassar for småbedrifter og for hotell og konferansemarknaden. Rammevilkåra for å etablere samarbeidsordningar/nettverk og styrke næringsorganisasjonane er også svært viktig. Saman med aktørane innan undervisning/utdanning, bør ein arbeide vidare med å få formalisert eit senter for etterutdanning og kompetanseutvikling.