Strategisk næringsplan Side 1 av 27

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk næringsplan 2009-2013 Side 1 av 27"

Transkript

1 Strategisk næringsplan Side 1 av 27 Strategisk næringsplan

2 Strategisk næringsplan Side 2 av 27 Forord Årdal er den mest reindyrka industrikommunen i landet og vi har merka den internasjonale lågkonjunkturen ekstra sterkt og 2013 har vore svært utfordrande år for kommunen, og tal tilsette i industribedriftene har gått sterkt ned. Effektiviseringa i Hydro i perioden har gjort utfordringane ekstra store for kommunen. I 2014 snudde utviklinga for Årdal. Etter fleire år med nedbygging og raude tal for næringslivet, snudde utviklinga i siste halvår Vi opplever no svært positive tilbakemeldingar frå viktige bedrifter på tvers av bransjar i kommunen. Sjølv om tala for 2013 framleis viser at næringslivet har utfordringar, så er tilbakemeldingane eintydige i 2014 snudde utviklinga. På grunn av mindre økonomiske rammer enn før, må Årdal Utvikling prioritere rett og ha sterkt fokus på færre utviklingsområde enn før. Årdal Utvikling har også i år gjennomført ein grundig analyse av grunnlagsinformasjon og utviklingstrekk i kommunen og regionen. I dette arbeidet har vi nytta Telemarksforsking. I tillegg har Årdal Utvikling i samarbeid med BDO utarbeida ein analyse (ÅLØP) av næringslivet i Årdal. Innan besøksnæringane har vi nytta Balanza AS som leverandør av eigen analyse av denne bransjen. I 2015 startar Årdal Utvikling opp ei sterk satsing på reiseliv. Det er utarbeida ein eigen strategi for denne satsinga. Vi avsluttar no satsinga på handel, men vil likevel ha fokus på etableringa av dei siste store handelsprosjekta som Årdal vil få til hausten Næringsliv og verdiskaping er svært viktige motorar i samfunnsutviklinga. Det er difor viktig at kommunen også i året som kjem, opptrer samkøyrt og koordinert i arbeidet med å legge til rette for næringslivet. Den strategiske næringsplanen er eit verktøy for kommunen for dette arbeidet. Planen er såleis ein plan ikkje berre for Årdal Utvikling, men for heile kommuneorganisasjonen. Strategisk næringsplan klarlegg også korleis næringsarbeid og samfunnsutvikling høyrer saman og forsterkar kvarandre, og tek omsyn til kva ein kan få ut av regionalt samarbeid med nabokommunane. Desse erfaringane og konklusjonane har ein teke med seg i planen for neste periode. Strategisk næringsplan gjev eit overordna og heilskapleg grep på kva for utfordringar ein står framføre. Planen gjev også nokre klare strategiar og konkrete tiltak for korleis utfordringane kan møtast og måla nåast, sett på bakgrunn av dei erfaringane vi har gjort oss. Strategisk Næringsplan er konkretisert gjennom Handlingsplanen for komande år. Årdalstangen, 27.november 2014

3 Strategisk næringsplan Side 3 av 27 Innhald FORORD 2 1. INNLEIING Føremålet Organisering av arbeidet med samfunns og næringsutvikling Strategisk næringsplan 6 2. OPPGANG VIL KOME INNAN DEI FLESTE BRANSJAR I UTFORDRINGA FRAMOVER ALLE I ÅRDAL MÅ SAMHANDLE 7 4. ÅRDAL UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEN OG REGIONEN Fakta om Årdal som samfunn Generelt Næringsanalyse overordna Nedbemanninga i Hydro er slutt Utviklinga fram mot Utvikling i folketalet Pensjonsavgang Pendling Arbeidsløyse UTVIKLINGA I DEI ULIKE BRANSJANE KNYTT OPP TIL BEDRIFTENE I ÅRDAL Bransjar PRODUKSJON Omsetnad og tilsette Konklusjon BYGG OG ANLEGG Omsetnad og tilsette Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital Konklusjon KONSULENT Omsetnad og tilsette Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital 15

4 Strategisk næringsplan Side 4 av Konklusjon HANDEL Omsetnad og tilsette Utviklinga i soliditet Konklusjon TENESTEYTING Omsetnad og tilsette Utviklinga i soliditet Konklusjon IKT Omsetnad og tilsette Utviklinga i soliditet Konklusjon REISELIV Omsetnad og tilsette Utviklinga i soliditet Konklusjon VISJONAR OG MÅL Utfordringa ved inngangen til Visjon og mål for Årdal STRATEGISK GRUNNPILAR: ÅRDAL SOM TEKNOLOGISK KNUTEPUNKT Årdal sine naturlege fortrinn for næringsverksemd Teknologisk kompetanse Årdal sin ryggrad Kommunikasjon Vegsamband mellom Bergen og Trondheim Bu i Årdal satse på livskvalitet Tilflytting STRATEGIAR: SAMFUNN OG NÆRING HAND I HAND Levande sentrum 26 Transformasjon av områder for å sikre nybygg og endre bruk av eksisterande bygg 26 Etablere partnarskap mellom utbyggarar og mellom utbyggarar og kommune 26 Betre rammevilkåra for sentrumshandel og korttidsparkering 26 Satsinga på reiseliv, må få sin naturlege plass i sentrumsutviklinga 26 Stimulere til fleire sentrumsbustader 26

5 Strategisk næringsplan Side 5 av 27 Utnytte sentrumstorga for kulturarrangement Servicekommune Auke kunnskapsintensiteten i eksisterande næringsliv HANDLINGSPLANEN

6 1. Innleiing Strategisk næringsplan Side 6 av Føremålet Føremålet med ein rullerande strategisk næringsplan er å: Gjennomføre overordna mål for næringsutviklingsarbeidet til Årdal Kommune slik dei er fastsett i kommuneplanen. Prioritere overordna mål for næringsutviklingsarbeidet til Årdal Kommune dei neste 4 åra. Beskriva konkrete utviklingsoppgåver med tiltak og ansvarsdeling. Styrka den etablerte modellen for samarbeid mellom næringsliv, kommune og skule. Sikre at kommunen opptrer samkøyrt og koordinert på dei områda planen femner om Organisering av arbeidet med samfunns og næringsutvikling Arbeidet med samfunns og næringsutvikling er forankra politisk i Årdal Kommune sitt øvste politiske organ, kommunestyret. Strategisk næringsplan er eit sentralt dokument i Årdal Kommune sin planstruktur og omhandlar strategiar og tiltak knytt til samfunns og næringsutvikling som direkte eller indirekte bidreg til å auka folketalet og sysselsetjinga i kommunen. Årdal Utvikling er ansvarleg for å utarbeide strategiar og prioriterte tiltak og gjennomføra handlingsprogram i strategisk næringsplan. For dette løyver Årdal Kommune årleg eit tilskot til Årdal Utvikling. Selskapet er organisert som ei stifting med dagleg leiar og ein konsulent som fast tilsette. Totalt har selskapet 2 årsverk, men leiger også inn prosjektkompetanse knytt til prosjekt i handlingsplanen Strategisk næringsplan Plandokumentet inneheld ein strategisk del og eit handlingsprogram. Den strategiske delen skal omhandle nosituasjonen (faktadelen og analysedelen), utviklingstrekk, mål og strategival. Handlingsprogrammet inneheld prioriterte utviklingstiltak som skal gjennomførast i perioden. Strategisk næringsplan vert rullert kvart år. I handlingsplanen 2015 vil ein spisse tiltaka endå meir, då dei økonomiske rammene til kommunen, er blitt mindre, og dei generelle konjunkturutsiktene for næringslivet framleis er svært dårlege. 2. Oppgang vil kome innan dei fleste bransjar i 2015 Årdal har opplevd nedgangstider på grunn av den globale krisa vi har hatt innan industriproduksjonen. Årdal har vore spesielt utsett, då industrien vår er så eksportretta. Utviklinga innan oljesektoren vil likevel føre til utfordringar for Norge, men isolert for Årdal vil nedgang i oljeprisen, svak kronekurs og god tilgang på kompetansepersonell som no vert ledige i oljesektoren, føre til store føremoner. I tillegg er industrien i Årdal posisjonert mot marknader som er i fokus på grunn av ny satsing på klimapolitikken globalt. Aluminium og solenergi er såleis posisjonert i vekstnæringar globalt. Denne positive trenden ser vi også på utviklinga innan dei fleste bransjane våre for siste halvår Vi trur denne positive utviklinga vil halde fram og styrke seg ytterlegare i 2015.

7 Strategisk næringsplan Side 7 av 27 Talgrunnlaget for SNP er rekneskapstal frå Taktskiftet vi har opplevd i siste halvår av 2014, viser seg såleis ikkje i desse tala, men Årdal Utvikling er tett på næringslivet i Årdal, og informasjonen vi får frå næringslivet er eintydig oppgangen har starta for Årdal. 3. Utfordringa framover alle i Årdal må samhandle Vi ser i dag følgjande hovudutfordringar: Næringslivet kan oppleve rekrutteringsvanskar innan spesielle kompetanseområde. Nedgangen i oljesektoren kan hjelpe oss med å få tak i kompetansepersonar innan industrien. Årdal Utvikling har oppmoda Årdal Næringssamskipnad om å delta på rekrutteringsmesser i Kunnskapsøkonomien utviklar seg vidare. Bevegelse frå tradisjonell arealkrevjande industri til næringar med kunnskap som viktigaste produksjonsfaktor, held fram med aukande styrke. Årdal må satse på kompetanseaukande tiltak i næringslivet, og dra nytte av FOUmiljøet som er etablert i kommunen. Årdal må bli attraktiv som bustadkommune for mange som i dag pendlar til kommunen. Målretta infrastrukturarbeid der kommunikasjon internt i kommunen og til/frå kommunen vert fokusert gjennom målretta utviklingsprosjekt. Å realisere skyttelbuss mellom Årdalstangen og Øvre Årdal, bør prioriterast i 2015 Ein meir næringsvenleg kommune. Utfordringane vi står framføre set nye og større krav til samhandling. Utvikling av sentrumsfunksjonar med stor vekt på handel, reiseliv og kulturbaserte næringar. Arbeide for å få «nye» næringar og bransjar til å etablere seg i Årdal, for å sikre eit større mangfald, og at Årdal får sin del av dei nye vekstnæringane. 4. Årdal utviklingstrekk i kommunen og regionen Som innleiing skal me presentera nærare nokre viktige grunntal for Årdal. Dette talmaterialet har til føremål å beskriva situasjonen slik den er i dag. Føremålet er ikkje å gjennomføre ein full statistisk analyse, men å visa nokre viktige strukturelle forhold med omsyn til utvikling i folketal, sysselsetting og pendling, næringsstruktur, nyetableringar, vekst og lønnsemd i næringslivet som bakgrunn for det strategiske næringsplanarbeidet Fakta om Årdal som samfunn 4.2. Generelt Årdal hadde ei positiv utvikling rett etter at omstillingsperioden var over i Utfordringa for Årdalssamfunnet er at nedbygginga til Hydro har halde fram også i tida etter Årdal har ikkje makta å dimensjonere eit nyskapingsarbeid som nøytraliserer denne nedbygginga ser no ut til å bli siste året med store nedbemanningar i industrien. Vi ser at til dømes Hydro truleg vil auke tal sysselsette i Klarer Årdal å få til ei positiv utvikling innan andre bransjar, vil vi på nytt få vekst i Årdal. Fram til no har resultatet av alt nyskapingsarbeidet drukna i dei store nedbemanningane i industrien.

8 4.3. Næringsanalyse overordna Strategisk næringsplan Side 8 av 27 Virkelig Virkelig Virkelig Virkelig Virkelig Endring Endring Andel 2008 Andel 2011 Andel 2012 Andel 2013 Andel Antall % Antall % Sysselsatte Årdal Industri % % % % % 60 4 % % Kommune % % % % % 20 3 % 6 1 % Landbruk 17 1 % 17 1 % 8 0 % 11 0 % 9 0 % 2 25 % 8 47 % Handel % % % % % 12 5 % % Energi 50 2 % 28 1 % 54 2 % 51 2 % 53 2 % 2 4 % 3 6 % Forr. tenesteyting % % % % % 8 3 % % Bygg og anlegg % % % % % 7 5 % 3 2 % Transport % 93 3 % 78 3 % 71 3 % 40 2 % % % Fylke og Stat % % % % % 7 4 % % Hotell og restaurant 43 1 % 39 1 % 47 2 % 36 1 % 33 1 % 3 6 % % Totalt % % % % % % % Antall innbyggere , , , , ,1 Analysen syner at nedbygginga av industrien i Årdal held fram. Det er likevel slik at skjult i tala har vi gode dømer på industribedrifter som har makta omstillinga og funne seg marknader utanom Hydro. Dette er positivt og gjev signal om at industrien har ei framtid i Årdal, men truleg ikkje på same nivå som før. Lyspunktet er sjølvsagt at nedbemanninga i industrien no er over. Det overordna biletet viset ikkje så store endringar, men vi må vere klar over at industrisektoren nå vert utgjort av tre store aktørar og i tillegg fleire mindre bedrifter som har marknader utanom Årdal. Strukturendringane kjem sakte men sikkert til Årdal. Transportnæringa viser stor nedgang, men dette skuldast strukturelle grep i ei stor transportbedrift. Arbeidsplassane er framleis i Årdal, men er no registrert i Sogndal. Bygg og anlegg 4 % Forr. tenesteytin g 8 % Energi 2 % Landbruk 1 % Transport 3 % Årdal 2000 Handel 8 % Fylke og Stat 8 % Kommune 19 % Hotell og restaurant 1 % Industri 46 % Energi 1 % Bygg og anlegg 5 % Transport 3 % Landbruk 1 % Forr. tenesteyting 10 % Handel 9 % Årdal 2008 Fylke og Stat 5 % Kommune 20 % Hotell og restaurant 1 % Industri 45 % Bygg og anlegg 5 % Energi 2 % Transport 3 % Landbruk 0 % Årdal 2012 Forr. tenesteytin g 11 % Handel 8 % Fylke og Stat 6 % Kommune 21 % Hotell og restaurant 1 % Industri 43 % Bygg og anlegg 5 % Forr. tenesteytin g 11 % Energi 2 % Transport 2 % Landbruk 0 % Handel 8 % Årdal 2013 Fylke og Stat 6 % Kommune 22 % Hotell og restaurant 1 % Industri 43 %

9 4.4. Nedbemanninga i Hydro er slutt Strategisk næringsplan Side 9 av Fast ansatte Hydro i Årdal jul jul Nedbygginga i Hydro er no slutt. Sjølv om selskapet planlegg moderniseringar i Årdal, vil tal tilsette ikkje gå ned. Dette er svært positive nyhende for Årdal, og vi vil i åra som kjem merke effekten av at Hydro no kjem i ein rekrutteringsfase. Dette vil skuldast nye stillingar, men også erstatning av tilsette som går av med pensjon. Vi vil mellom anna oppleve at tal lærlingar vil auke, og at truleg dei fleste vil få tilbod om faste stillingar Utviklinga fram mot 2020 Virkelig Endring Mål Endring Mål Andel 2013 Nedgang Økning 2015 Andel Nedgang Økning 2020 Andel Sysselsatte Årdal Industri 43 % % % Kommune 22 % % % Landbruk 0 % % 9 0 % Handel 8 % % % Energi 2 % % 53 2 % Forr tjenesteyting 11 % % % Bygg og anlegg 5 % % % Transport 2 % % 42 1 % Fylke og Stat 6 % % % Hotell og restaurant 1 % % % Totalt 100 % % % Truleg vil nedbygginga av industrien stoppe opp, då vi trur at Årdal har nådd eit nivå på industriverksemda si som er berekraftig på sikt. Mykje tyder på at både aluminium og waferproduksjonen hjå Norsun er framtidsretta industriar, som vil kunne møte global konkurranse med dei rammvilkåra Norge og Årdal kan tilby. Interessante ekspansjonsprosjekt er i planfase hjå desse bedriftene.

10 Strategisk næringsplan Side 10 av 27 Dette gjer jobben enklare for Årdal. Vi kan jobbe på to frontar, få tak i etableringar knytt til industrimiljøa våre, og aktivt etablere nye bedrifter innan andre bransjar. Vi kan sjå føre oss fleire ulike utviklingsløp, men retninga blir truleg slik: Bygg og anlegg 5 % Transport 2 % Årdal 2013 Hotell og restaurant 1 % Fylke og Stat 6 % Transport 2 % Bygg og anlegg 5 % Årdal 2015 Fylke og Stat 7 % Hotell og restaurant 2 % Bygg og anlegg 6 % Hotell og Transport restaurant 1 % 2 % Årdal 2020 Fylke og Stat 9 % Energi 2% Forr tjeneste yting 11 % Industri 43 % Forr tjeneste yting 15 % Industri 38 % Forr tjenesteyting 20 % Industri 35 % Handel 8 % Landbruk 0 % Kommune 22 % Energi 2% Handel 8 % Landbruk 0 % Kommune 20 % Energi 2 % Handel 8 % Landbruk 0 % Kommune 20 % 4.6. Utvikling i folketalet I takt med nedgangen i tal arbeidsplassar, synk også folketalet. Mange hevdar at effekten av omstillingsarbeidet er borte, men dette blir heilt feil. Utan den folketalsveksten vi hadde som effekt av omstillingsarbeidet, ville Årdal no hatt eit folketal på godt under 5000 menneske. Omstillinga var difor heilt naudsynt for å gi oss armslag til å kunne bygge ein ein strategi som gjev oss stabilitet og kanskje vekst att i folketalet. Utfordringa for slike samfunn som Årdal er å etablere nye arbeidsplassar i andre bransjar samstundes som ein prøver å skape ei ny framtid for industrien. Når no industrien har stoppa nedbemanninga, aukar sjansane for at vi som samfunn kan kome på offensiven att. Utviklinga så langt i 2014 styrkar oss i trua på dette Pensjonsavgang Folkemengde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Bedrift Fødd 1952 og eldre Fødd 1953 Fødd 1954 Fødd 1955 Fødd 1956 Fødd 1957 Totalt Årdal kommune: Oppvekst Omsorg Adm Teknisk Andre Årdal kommune: Hydro Bilfinger HMR Hydeq ÅVS Norsun ISSB Årdal Energi Vibe Coop Kleiven Sogn Total avgang Akkumulert avgang

11 Strategisk næringsplan Side 11 av 27 Pensjonsavgangen vil halde seg høg i åra som kjem. Dette vil gi rom for nyrekruttering innan mange yrker i Årdal. Vi vil etter kvart merke ein positiv effekt av at eldre menneske vert erstatta med ynge menneske i mange eksisterande jobbar. Dette vil truleg ha ein positiv effekt på fødselstalet i kommunen. Ein eldre befolkning vil likevel føre til at dødstala stig og at fødselsbalansen difor vert negativ i ein periode framover. Men vi skal ikkje undervurdere effekten av at yngre tek over jobbane til folk som går av med pensjon. Årdal si evne til å tilby attraktive bustader til den yngre generasjonen, vil vere viktig for å lukkast i rekrutteringsarbeidet i åra som kjem Pendling Vi ser at arbeidsmarknaden i Årdal til ein viss grad er integrert i arbeidsmarknaden i regionen. Framleis er det fleire som pendlar inn til Årdal, enn ut Arbeidsløyse Arbeidsløysa har auka gjennom heile perioden med lågkonjunktur. Vi ser likevel ei klar betring, som starta i Denne positive utviklinga har halde fram i Arbeidsløyse Årdal (utgang av året) Totalt Menn Kvinner

12 Strategisk næringsplan Side 12 av Utviklinga i dei ulike bransjane knytt opp til bedriftene i Årdal Vi har sett på utviklinga av dei viktigaste bedriftene i Årdal Bransjar Produksjon Bygg og anlegg Handel Tenesteyting IKT Hydro Vi har i planen fokus på bransjane og ikkje einskildbedriftene. I tillegg til Strategisk Næringsplan (SNP), gjennomfører vi ein analyse(åløp) med fokus på einskildbedriftene. I utviklingsarbeidet set vi fokus på strategiske grep vi skal ta inn mot bransjane i Årdal. Metodikken vi legg opp til er å definere spesifikke prosjekt mot heile bransjen, og nærme oss einskildbedriftene i desse prosjekta. Dei siste åra ( ) har vi t.d. hatt eit slikt prosjekt inn mot handelen. I 2015 vil vi starte eit slikt prosjekt inn mot reiselivet. Dette fordi det er ein indre samanheng mellom handel og reiseliv dei representerer begge besøksnæringane. 6. Produksjon Vi har valt å dele analysen slik at vi held dei nye bedriftene i frå omstillingsarbeidet utanfor og deretter tek dei med i ein totalanalyse. Dette gjer at vi får eit betre bilete av korleis eksisterande næringsliv har utvikla seg Omsetnad og tilsette Ex. Hydro og Ny etableringer Omsetning Endring omsetning pr år 21 % 8 % 11 % 10 % 10 % 15 % 26 % 18 % 28 % 17 % 25 % 19 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 21 % 12 % 25 % 37 % 52 % 75 % 121 % 81 % 31 % 53 % 14 % 8 % Tilsette Endring ansatte pr år 5 % 1 % 3 % 2 % 3 % 13 % 1 % 9 % 10 % 14 % 17 % 14 % Akkumulert ansatt endring 0 % 5 % 4 % 7 % 9 % 12 % 3 % 4 % 5 % 6 % 19 % 33 % 42 % Totalt industri/produksjon Tilsette Endring ansatte pr år 2 % 3 % 3 % 8 % 1 % 3 % 9 % 5 % 0 % 8 % 7 % 9 % Akkumulert ansatt endring 0 % 2 % 5 % 8 % 16 % 16 % 14 % 6 % 1 % 1 % 9 % 15 % 23 % Totalt tal tilsette industri Årdal

13 Strategisk næringsplan Side 13 av 27 Omsetningsnedgang på 19% ca 38 MNOK frå 2012 til 2013 o Analysen inkluderer også Hydro Aluminium, Bilfinger og Norsun Nedgang totalt på 9% reduksjon på 102 tilsette sidan utgangen av 2012 Nedbemanninga i Hydro heng saman med kostnadskutt program og utfasing av PFA støyperi. Dette er ein no ferdig med og ein forventar å stabilisere bemanninga. BIS har redusert med 48 tilsette i 2013, nokon har gått tilbake til Hydro. Deler av reduksjonen heng saman med endring i organisering i leiing. Vi ventar ei positiv utvikling i BIS komande år. Norsun reduserer med 5 tilsette for å tilpasse seg marknadssituasjonen. Aukar igjen i Norsun vurderer også eit stort ekspansjonsprosjekt som kanskje kan starte opp i Konklusjon Produksjonsbedriftene representerer viktige arbeidsplassar i Årdal. Dette er ikkje utprega vekstbedrifter med omsyn til tal tilsette. Det er likevel slik at produksjonsbedriftene er viktige marknader for tenesteytande næringar, og såleis bidreg indirekte til auke i sysselsetjinga i desse bransjane. 7. Bygg og anlegg Bransjen er prega av ein stor aktør og mange små. Bransjen er og prega av at det er store/mange faggrupper som ikkje er etablerte i Årdal, og dette medfører stor innpendling av firma i regionen som har oppdrag i Årdal. Denne «innpendlinga» finn vi ikkje att som innpendling i samband med statistikkar over sysselsette etter bustad Omsetnad og tilsette Omsetning Endring omsetning pr år 4 % 16 % 3 % 10 % 12 % 43 % 18 % 17 % 14 % 28 % 9 % 5 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 4 % 21 % 26 % 13 % 26 % 81 % 113 % 78 % 53 % 96 % 79 % 88 % Tilsette Endring ansatte pr år 7 % 3 % 9 % 3 % 1 % 3 % 4 % 3 % 3 % 6 % 10 % 9 % Akkumulert ansatt endring 0 % 7 % 4 % 13 % 9 % 8 % 12 % 16 % 20 % 23 % 31 % 18 % 7 % Omsetningsutvikling Bygg og Anlegg Årdal 150 Tilsett utvikling Bygg og Anlegg Årdal Utviklinga frå 2012 til 2013 syner: Omsetningsauke på 5% auke på ca12mnok Tilsett reduksjon 9% reduksjon på 12 tilsette

14 7.2. Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital Strategisk næringsplan Side 14 av Eigenkapital utvikling Bygg og Anlegg Årdal Utvikling langsiktig gjeld Bygg og Anlegg Årdal Eigenkapital utvikling auke på 169% auke på 40 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke på 199% auke på 24,5 MNOK Bransjen har sidan 2004 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Som dei andre bransjane i Årdal var det ein tøff periode fram mot 2004 der eigenkapitalen vart svekka. Det var gjort tiltak i omstillingsarbeidet og ein ser at bedriftene har investert i perioden frå gjennom auke i langsiktig gjeld. Dette har gitt avkastning gjennom god resultatutvikling. Bransjen har ikkje redusert mengda langsiktig gjeld på same måte som andre bransjar. Det er enkelt aktørar som har investert i nytt utstyr siste åra og auka langsiktig gjeld. Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med Det er vidare viktig å merke seg at denne bransjen har store hol i faggruppene. Det burde vore eit potensiale for nyetableringar innan bransjen, eller at bedriftene i bransjen samarbeider om å etablere slike faggrupper. Bransjen må likevel bestemme seg for om sysselsetjingsveksten vil bli mot innleigd utanlandsk arbeidskraft, eller om ein ser føre seg ein vekst i fast tilsette Konklusjon Betringa av soliditeten i bransjen er ein svært viktig sideverknad av omstillingsarbeidet som vart gjennomført i Årdal, men som i for liten grad har vore «kjent» som ein positiv verknad av omstillingsprosjektet. Bransjen er friskmeld, men har stort utviklingspotensiale. 8. Konsulent Bransjen representerer ein delvis «ny» bransje i Årdal. Det er viktig å streke under at omsetnaden i bransjen er skapt av ein marknad som i stadig mindre grad er representert av dei store industrimiljøa vi har i Årdal Omsetnad og tilsette Omsetning Endring omsetning pr år 18 % 2 % 12 % 13 % 15 % 25 % 31 % 26 % 9 % 18 % 1 % 6 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 18 % 16 % 30 % 47 % 69 % 111 % 177 % 105 % 87 % 120 % 119 % 107 % Tilsette Endring ansatte pr år 5 % 35 % 15 % 9 % 48 % 3 % 8 % 0 % 2 % 3 % 0 % 5 % Akkumulert ansatt endring 0 % 5 % 42 % 21 % 32 % 95 % 100 % 116 % 116 % 111 % 116 % 116 % 105 %

15 Strategisk næringsplan Side 15 av Egenkapital utvikling Konsulent Årdal Utvikling langsiktig gjeld Konsulent Årdal Utviklinga frå 2012 til 2013 syner: Omsetningsreduksjon på 6% ca 4,0 MNOK Mange av aktørane, også dei større, har reduksjon i omsetning i 2013 samanlikna med 2012 Nokre aktørar held fram med fin vekst frå 2012 til 2013 Tillsette: reduksjon på 10%, 4 tilsette Etter stabile år i perioden opplever bransjen ein liten reduksjon i tal tilsette i 2013 Vi ser at utviklinga i tal tilsette har vore på 95% sidan Dette skil seg sterkt frå bransjane produktsjon/industri. Det er stabil vekst i tal fast tilsette. Innleige av arbeidskraft er ikkje noko tema i denne bransjen. Bedriftene argumenterer med at det er vanskeleg å rekruttere arbeidskraft Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital Egenkapital utvikling Konsulent Årdal Utvikling langsiktig gjeld Konsulent Årdal Eigenkapital utvikling auke på 128% auke på 12 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke på 618% auke på 9,0 MNOK Bransjen har sidan 2004 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Som dei andre bransjane i Årdal var det ein tøff periode fram mot 2004/2005 der eigenkapitalen vart svekka. Det var gjort større investeringar tidlig i omstillingsarbeidet på IT sida for å styrke konsulent tenestene. Bransjen har redusert den langsiktige gjelda gradvis frå 2006 gjennom god resultatutvikling. Det er enkelt aktørar som er knytt mot IT tenester som har gjennomført det største løftet. I 2013 er den langsiktige gjelda auka som følgje av investeringar.

16 Strategisk næringsplan Side 16 av 27 Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med Konklusjon Bedriftene innan konsulent representerer viktige arbeidsplassar i Årdal, og utviklinga knytt til tal tilsette, fortel oss at dei kan vere eit viktig reiskap for å auke talet på sysselsette i Årdal. Dette er vekstbedrifter med omsyn til tal tilsette. Det er vidare viktig å merke seg at denne bransjen har store hol i faggruppene. Det burde vore eit potensiale for nyetableringar innan bransjen, eller at bedriftene i bransjen samarbeider om å etablere slike faggrupper. 9. Handel Bransjen er prega av ein stor aktør og mange små. Bransjen er og prega av at det er store/mange faggrupper som ikkje er etablerte i Årdal, og dette medfører handelslekkasje. Årdal Utvikling har hatt eit utviklingsprosjekt knytt til handelen i Årdal. ÅU arbeider med å få på plass to nye større etableringar i 2014/2015. Desse etableringane vil tette hol i faggrupper vi i dag manglar i Årdal. ÅU arbeider ut ein eigen analyse på handel. Denne analysen viser at handelen i Årdal har hatt ei svært positiv utvikling frå 2013 til Omsetnad og tilsette Omsetning Endring omsetning pr år 23 % 13 % 13 % 17 % 11 % 7 % 5 % 4 % 6 % 3 % 2 % 6 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 23 % 39 % 58 % 85 % 105 % 120 % 131 % 121 % 135 % 143 % 139 % 125 % Tilsette Endring ansatte pr år 8 % 4 % 16 % 0 % 4 % 14 % 41 % 3 % 9 % 9 % 9 % 4 % Akkumulert ansatt endring 0 % 8 % 13 % 31 % 31 % 26 % 9 % 54 % 59 % 73 % 90 % 73 % 66 % Omsetningsutvikling Handel Årdal Tilsett utvikling Handel Årdal Omsetningsreduksjon på 6% ca 24 MNOK Dette viser at etableringa av det nye handelssenteret i slutten av 2013 var heilt naudsynt Tilsett reduksjon 4% 6 tilsette I 2014 har ein snudd nedgangen til god vekst. Veksten i landet var 3,1% første halvår 2014, og 5,6% i Årdal

17 Strategisk næringsplan Side 17 av Utviklinga i soliditet Utvikling eigenkapital Handel Årdal Utvikling langsiktig gjeld Handel Årdal Eigenkapital utvikling auke på 15% auke på 1,6 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke på 150% auke på 10 MNOK Bransjen har sidan 2004 hatt ein god styrking av eigenkapitalen, men ikkje på linje med dei andre bransjane. Det er nokre aktørar som har ein sterk utvikling, medan mange av dei små har utfordringar. Som dei andre bransjane i Årdal var det ein tøff periode fram mot 2004/2005 der eigenkapitalen vart svekka. Dei siste åra har og vore prega av fleire konkursar. Det har vore gjort investeringar i perioden fram mot 2010 for å styrkje handelstilbodet og kvaliteten på dette, spesielt innan dagligvare og klede. Det vil framleis vere nødvendig med konsentrasjon av tilbod slik at dei mindre aktørane kjem styrka ut av handelen. Etableringa av Årdalsenteret er eit uttrykk for dette Dei fleste bedriftene har likevel ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med Konklusjon Handel er ein typisk trivselsnæring og besøksnæring, og svært viktig for kor attraktiv Årdal er som bustadkommune. Å utvikle ei besøksnæring som handel er difor viktig av to grunnar: Handelen aukar attraktiviteten til Årdal Handelen er viktig for sysselsetjinga ÅU har gjennom målretta arbeid sidan 2008, fått fram ein konsentrasjon av tilbodet. Dette er heilt naudsynt for å kunne gje kommunen eit variert handelstilbod. Ein konsentrasjon medfører investeringar i nye bygg som er tilpassa handel. Infrastrukturen i Årdal i begge sentrumsområda var prega av eldre bustadmasse som gjorde det umogeleg å etablere effektive og attraktive handelsverksemder. I Øvre Årdal ser vi no at sentrumsområdet sakte endrar seg til eit moderne sentrum med urbane tilbod. På Årdalstangen står vi framføre store utfordringar knytt til sanering/nybygg i sentrumsområdet. Dette vil vere heilt naudsynt for å få på plass ei utvikling av området som investorar finn kommersielt interessant. 10. Tenesteyting Bransjen er prega av fleire spanande aktørar. Bransjen spenner over eit stort spenn med tenester, men vi vel likevel å sjå på desse i ei samla gruppe.

18 Strategisk næringsplan Side 18 av Omsetnad og tilsette Omsetning Endring omsetning pr år 5 % 9 % 2 % 18 % 10 % 9 % 16 % 11 % 7 % 5 % 13 % 3 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 5 % 14 % 16 % 37 % 23 % 35 % 56 % 73 % 61 % 68 % 90 % 96 % Tilsette Endring ansatte pr år 5 % 1 % 18 % 2 % 10 % 2 % 5 % 21 % 4 % 5 % 1 % 4 % Akkumulert ansatt endring 5 % 6 % 25 % 23 % 11 % 13 % 18 % 42 % 37 % 44 % 43 % 48 % Omsetningsutvikling Teneste yting Årdal 250 Tilsettutvikling Tenesteyting Årdal Omsetningsauke på 3% ca 8 MNOK Tilsett auke 4% auke på 9 tilsette Utviklinga i soliditet Utvikling eigenkapital Tenesteyting Årdal Utvikling langsiktig gjeld Tenesteyting Årdal Eigenkapital utvikling auke på 99% auke på 189 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke 239% auke på 51 MNOK Bransjen har sidan 2001 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Denne bransjen hadde ikkje den same negative utviklinga fram mot 2004 som dei andre bransjane i Årdal. Det kan sjå ut som den er mindre sårbar for generelle svingingar i den globale og lokale økonomien enn andre bransjar. Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med 2001.

19 Strategisk næringsplan Side 19 av Konklusjon Tenesteyting ein typisk bransje med mange kvinnelege kompetansearbeidsplassar, og svært viktig for kjønnsbalansen i Årdal. Å utvikle tenesteytande næringar er viktig av fleire grunnar: Tenesteytande næringar aukar kompetansenivået i Årdal Tenesteytande næringar er viktig for sysselsetjinga Tenesteytande næringar har mange kvinner sysselsett Tenesteytande næringar er naudsynte næringar for at andre bransjar kan utvikle seg 11. IKT Bransjen er prega av fleire spanande aktørar. Bransjen har vore spesielt flink til å etablere marknader utanfor Årdal Omsetnad og tilsette Omsetning Endring omsetning pr år 28 % 10 % 11 % 4 % 10 % 10 % 24 % 10 % 13 % 1 % 9 % 3 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 28 % 40 % 56 % 62 % 79 % 96 % 143 % 119 % 147 % 149 % 171 % 161 % Tilsette Endring ansatte pr år 8 % 30 % 0 % 7 % 32 % 3 % 6 % 5 % 3 % 3 % 0 % 5 % Akkumulert ansatt endring 0 % 8 % 20 % 20 % 12 % 48 % 44 % 52 % 60 % 56 % 60 % 60 % 68 % Omsetningsutvikling IKT Årdal 45 Tilsett utvikling IKT Årdal Omsetningsreduksjon på 3% ca 2 MNOK Ansatt auke på 5% 2 tilsette Utviklinga i soliditet Eigenkapital IKT Årdal Langsiktig gjeld IKT Årdal

20 Strategisk næringsplan Side 20 av 27 Eigenkapital utvikling auke på 379% auke på 12 MNOK Langsiktig gjeld utvikling auke på 256% auke på 10 MNOK Bransjen har sidan 2002 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Denne bransjen hadde ikkje den same negative utviklinga fram mot 2004 som enkelte andre bransjar i Årdal. Det kan sjå ut som den er mindre sårbare for generelle svingingar i den globale og lokale økonomien enn andre bransjar. Det var gjort større investeringar tidlig i omstillingsarbeidet på IT sida for å styrke teneste tilbodet. Bransjen har redusert den langsiktige gjelda gradvis frå 2006 gjennom god resultat utvikling. Det er enkelt aktørar som er knytt mot IT tenester som har gjennomført det største løftet. Langsiktig gjeld aukar noko i 2013, som følgje av at nokre av bedriftene har gjort investeringar i eigedom. Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med Konklusjon Bransjen er svært viktig som innsatsfaktor for alle andre næringar. Bransjen er spesielt attraktiv for ungdom, både kvinner og menn. Det er ingen andre bransjar som har så stor del av omsetnaden sin utanfor Årdal som IKTbransjen, med unntak av industri/produksjon.. Det ligg spanande utviklingspotensiale i å kople økonomikompetanse og IKT og sjå på forretningsmessig tenesteyting som ei spesialsatsing. ÅU vurderer i løpet av planperioden ei dedikert satsing på bransjen for å ta ut potensialet i denne næringa. 12. Reiseliv Bransjen har vore ein liten bransje i Årdal og kanskje «drukna» litt i fokus kommunen har hatt som industrikommune. Det er likevel slik at kommunen kan by på spennande attraksjonar som bør kunne gi grunnlag for ei satsing på reiseliv Omsetnad og tilsette Omsetning Endring omsetning pr år 4 % 2 % 2 % 2 % 12 % 29 % 4 % 1 % 13 % 5 % 15 % 8 % Akkumulert omsetningsendring 0 % 4 % 2 % 4 % 6 % 19 % 53 % 59 % 58 % 37 % 44 % 22 % 32 % Tilsette Endring ansatte pr år 0 % 11 % 0 % 3 % 3 % 3 % 9 % 3 % 11 % 0 % 23 % 12 % Akkumulert ansatt endring 0 % 0 % 11 % 11 % 8 % 11 % 8 % 0 % 3 % 14 % 14 % 12 % 23 % Omsetningsutvikling Reiseliv Årdal Ansattutvikling Reiseliv Årdal Omsetningsreduksjon på 8% ca 2,3 MNOK Tillsette reduksjon på 4 personar

21 Strategisk næringsplan Side 21 av Utviklinga i soliditet Egenkapital utvikling Reiseliv Årdal Utvikling langsiktig gjeld Reiseliv Årdal Eigenkapital utvikling kraftig auke på 15,2 MNOK Kraftig auke siste år Alle aktørane styrka den økonomiske stillinga gjennom omstillingsperioden, men har vore inne i ein tøffare periode dei siste åra Langsiktig gjeld utvikling nedgang på 21% nedgang på 4,0 MNOK Konklusjon Årdal Utvikling har att spesiell merksemd på bransjen sidan Vi trur bransjen no er posisjonert for ei satsing. Det er vedteken ein eigen reiselivsstrategi som set konkrete kommersille mål for utvikling av bransjen dei neste 4 år

22 Strategisk næringsplan Side 22 av Visjonar og mål Utfordringa ved inngangen til 2015 Den djupe internasjonale krisa vi har vore inne i dei siste åra, er langt på veg over når det gjeld dei bransjane våre eksportbedrifter er eksponert i. Den nedbygginga vi har hatt i industrien i Årdal, er no over. Bedriftene bør vere godt posisjonert for vidare vekst. Utviklinga i tal ledige vil halde fram med å gå ned i For første gong på mange år, vil vi nå oppleve utfordringar knytt til rekruttering av arbeidskraft med spesiell kompetanse. Tal sysselsette er i dag under og vil mest truleg stabilisere seg i 2015 og auke, viss vi lukkast med å ta dei rette grepa i næringsutviklingsarbeidet. Det er likevel viktig å vere klar over at store etableringar i Årdal i 2014, ikkje er med i sysselsettingsstatistikken før sommaren Melås AS med sine 200 tilsette, er til dømes ikkje med i dei offisielle statistikkane enno. Det er viktig at vi ser på årsaka til arbeidsløysa i Årdal. Dei som vert arbeidsledige fordi vi har lågkonjunktur internasjonalt, vil også kome i arbeid att, når konjunkturane endrar seg. Det vil difor vere slik at ein forsiktig oppgang i næringslivet, vil føre til ein jamn auke i sysselsettinga framover uavhengig av korleis Årdal Utvikling lukkast med sitt arbeid. Arbeidsplassane er berre midlertidig borte på grunn av konjunktursituasjonen. Årdal har sjølvsagt også arbeidsledige på grunn av strukturelle endringar i næringslivet. Desse arbeidstakarane må ofte gjennom omskulering/etterutdanning for å finne seg nye jobbar i andre bransjar Visjon og mål for Årdal Årdal kommune sin overordna visjon er at Årdal skal vera ein god og trygg stad å bu, leva og arbeida. Årdal Utvikling stør opp om denne visjonen ved å bidra til ei berekraftig næringsutvikling med fokus på å legga tilhøva til rette for eit lønnsamt og variert næringsliv som gjev trygge arbeidsplassar, utvikla eit godt samarbeid mellom næringsliv og skule og mellom næringsliv og kommune. Hovudmåla for Årdal Utvikling sitt arbeid er at Årdal innan 2015 skal: Ha stabilisert tal sysselsette med arbeidsstad i kommunen Ha stabilisert folketalet i kommunen Legge eit godt grunnlag for framtidig vekst Ha ein meir variert næringsstruktur enn den vi har hatt fram til no

23 Strategisk næringsplan Side 23 av Strategisk grunnpilar: Årdal som teknologisk knutepunkt Årdal sine naturlege fortrinn for næringsverksemd Å kjenna sine naturlege fortrinn for næringsverksemd er viktig for ein kommune. Først då kan ein velja strategiar som arbeider med utviklinga og ikkje mot den. Nyare studiar viser at eit område gjerne har sine naturlege fortrinn for næringsverksemd i bransjar som er intensive i bruk av produksjonsfaktorar som området er rikeleg utrusta med. Det Årdal har rikeleg tilgang på av produksjonsfaktorar er: Ein sterk industrikultur med høg kompetanse innan prosessindustri og automatisert produksjon og eit sterkt forskingsmiljø. Årdal er ein diversifisert industristad med fleire større industribedrifter som har forskjellige konjunkturkurver. Høgkompetent leverandørindustri innan mekaniske fag, elektro/prosesstyring og bygg/anlegg i sterk utvikling Breiband gjennom fiber Spillvarme frå industrien Storslått natur Sognefjorden, Jotunheimen og tilknytte områder som gjev grunnlag for oppleving og besøksverksemd Årdal er også innfallsporten til Jotunheimen nasjonalpark gjennom Utladalen og Tindevegen. Når me søker etter fortrinn for ny næringsverksemd er det innanfor desse områda me bør satsa. Kraft og industrielt miljø har tidlegare vore basis for produksjon i Årdal. Utfordringa, i tillegg til å utvikle vidare industrimiljøet i Årdal frå dagens nivå, er å finna nye produkt og tenester som kan gjera nytte av andre kombinasjonar av dei produksjonsfaktorane Årdal har relativt rikelig tilgang på. Særleg gjev tradisjonelle produksjonsfaktorar kombinert med ny teknologi og forsking nye og spanande moglegheiter. Å vere eit koplingspunkt for kompetanse mellom næringar på tvers av dei tradisjonelle bransjane vil vere ei viktig rolle for Årdal Utvikling. I 2015 vil vi styrke satsinga på knoppskyting innan det teknologiske miljøet vårt Teknologisk kompetanse Årdal sin ryggrad I næringslivet i Årdal har ca. 15 prosent av dei sysselsette høgre utdanning. Det er faktisk over middels av norske kommunar. Dei store byane trekk opp utdanningsnivået så mykje at dei fleste kommunane har eit næringsliv med mindre del utdanna enn dei nasjonale tala. Årdal er eitt av få unntak. Tema som innovasjon og nyskaping, fagprosjekt på tvers av geografi og bransjar, utvikle ein innovativ underleverandørindustri og kompetanseutvikling og kompetansebygging, vil vere sentrale tema for den teknologisatsinga Årdal står framføre Kommunikasjon Det er heilt avgjerande at ein kan vidareutvikle sentral infrastruktur for å møte Årdal sine framtidige kommunikasjonsbehov i regionen og inn og ut av regionen, representert ved flyplassen, Fylkesveg 53, E16 og spesielle vegtilbod knytt til opplevingar/turisme.

24 Strategisk næringsplan Side 24 av 27 Årdal har store utfordringar knytt til kommunikasjon i regionen og inn og ut av regionen. Kommunikasjonsutfordringane knyter seg til både vedlikehald av eksisterande vegnett, etablering av nye vegar og ikkje minst vintervedlikehald på fjellovergangane våre. Kommunikasjon og infrastruktur er så viktig for all utvikling, at det er eit eige satsingsområde i næringsutviklingsarbeidet. Vi ser det slik at kommunikasjonsutfordringane Årdal og regionen slit med, er heilt avgjerande å få løyst, for at det skal vere mogeleg å arbeide målretta på andre utviklingsområde. Særleg er Fylkesveg 53 viktig for næringsutviklinga i Årdal. Årdal Utvikling har difor utarbeida eit notat knytt til korleis FV 53 skal utviklast til beste for kommunen. Næringslivet i regionen er svært internasjonalt. Det må difor arbeidast målretta med å lette tilgangen til og kompetansen om dei internasjonale marknadane som er relevante Vegsamband mellom Bergen og Trondheim Vegsamband mellom Bergen og Trondheim via Årdal og Luster er viktig for å trygge utvikling av næringslivet i regionen og kommunen. Ny veg skal sikre ei rask, effektiv og trafikksikker trafikkåre. Dette gjeld spesielt for næringstrafikken, samt bu og arbeidsmarknaden innanfor pendlarregionen til Årdal. Kommunen skal jobbe for at vegløysinga vert prioritert som ein framtidig transportkorridor. Planløysingar i Årdal skal bygge opp om og ikkje vanskeleggjere framføring av korridoren gjennom Årdal. Felles bu og arbeidsmarknad er viktig for å få fram dynamikken i regionen og gjere det totale arbeidstilbodet interessant for jobbsøkarar. Dette satsingsområdet er likevel slik at det er heilt avhengig av at vi lukkast på kommunikasjonssatsinga vår, og er difor meir å sjå på som ein oppfølgingsaktivitet etter at kommunikasjonsområdet er utvikla Bu i Årdal satse på livskvalitet Skal ein få folk til å bli buande i Årdal og ta seg arbeid i og utafor kommunen må bygda verta enno betre som bu kommune samt at kommunikasjonane må betrast ytterlegare. Ser me vekk frå Lærdal, Aurland, Vang og i nokon grad Luster, tyder framlagt talmateriale på at nærliggande reservearbeidsmarknadar kan vera mangelvare i Årdal. Å gjere Årdal meir attraktivt vil vere ei fundamental oppgåve i åra som kjem. Folk må trivast i Årdal. For å fokusere endå meir på trivselsfaktorane, vil vi halde fram arbeidet med å styrke alle besøksnæringane. Ei samordna satsing på handel, reiseliv og kultur vert difor naudsynt dei neste 4 åra Tilflytting Eit mål om å oppretthalda folketalet i kommunen er for defensivt på sikt. Nullvekst i ein kommune som Årdal er nesten umogleg å oppretthalde.

25 Strategisk næringsplan Side 25 av 27 Enten går folketalet langsamt ned, elles så går det opp, og eit samfunn i vekst vert oppfatta som mykje meir attraktivt enn eit samfunn i nedgang. Årdal må difor ha som mål å veksa. For å få til det må Årdal utanfrå verta oppfatta som ein attraktiv stad å bu. Moderne, velutdanna menneske er svært bevisste på kvar dei vel å busetja seg. Med desse menneska føl og høg næringskompetanse og kreativitet, nye impulsar utanfrå og eit stort sosialt engasjement. Skal me få slike menneske til å flytte til Årdal, må me stå fram utanfrå som ein interessant arbeidsplass og eit moderne samfunn i utvikling. Det er i utgangspunktet klart at Årdal vanskeleg kan konkurrera med storbyar som Oslo og Bergen i samla attraktivitet. Me trur likevel at særleg folk som søker attraktive arbeidsplassar, tilbakeflyttarar og folk som prioriterer høgt å bu i område som har eit rikt kulturliv og attraktive naturressursar vil vurdera å busetja seg i Årdal. Årdal har mange interessante arbeidsplassar særleg innan industri, administrasjon, FOUverksemd og offentleg sektor som kan få folk utanfrå til å vurdera å busetja seg her. Vidare vil utflytta ungdom i småbarnsfasen ofte vurdera å flytta attende dersom dei oppfattar heimstaden som ein god stad å busetja seg. 15. Strategiar: Samfunn og næring hand i hand Næringsutvikling og samfunnsutvikling er to sider av same sak. Begge deler må utviklast om Årdal skal utvikle seg vidare og også vere på offensiven om 4 år. Dette betyr at strategisk næringsplan for Årdal må basera seg på eit breitt spekter av strategiar og satsingsområde der ein tek omsyn til generell samfunnsutvikling som ein viktig føresetnad for auka folketal og sysselsetjing. Ein føresetnad for godt utviklingsarbeid er å bryte ned arbeidet i konkrete utviklingsprosjekt og finne dei individa som kan skape entusiasme/motivasjon og gjennomføre alle desse prosjekta. Utviklingsarbeid kan kort og godt sjåast på som at aktuelle aktørar tek eit personleg ansvar for å gjennomføre prosjekt i eit forpliktande samarbeid med andre for å realisere eit felles avtalt mål. Identifisering og bruk av personar/individ med gjennomføringsevne er såleis heilt avgjerande for kommunen, skal ein lukkast med utvikling. Som mange andre mindre kommunar, opplever Årdal spenningar mellom dei ulike bygdelaga. Slike spenningar kan vere positive for å få til ei utvikling av heile kommunen, men dei kan og vere negative, viss bygdelaga fokuserer på å «spenne krokfot» på kvarande. Alle i kommunen har eit ansvar for å fokusere på ei positiv utvikling for heile kommunen. Strategisk næringsplan er ikkje nok for å lage ei positiv utvikling. I Årdal som andre stader er det greitt at ein er samde om ein plan, men det heilt avgjerande er å identifisere og nytte personar som har gjennomføringsevne. I kommunen må det vere ein aksept for at desse har ein avgjerande rolle, og det må arbeidast aktivt med å hjelpe dei for at det skal kunne skje.

26 Strategisk næringsplan Side 26 av 27 Årdal må vere heilt tydelege på at dei vil halde fram med å styrke innovasjonskultur som skal vere grunnlaget for mange næringsetableringar i åra som kjem. Som samfunnsaktør må kommunen utvikle vidare eit tett samarbeid og koordinere arbeidet med andre aktørar for å lukkast. Dette gjeld både med ulike verkemiddelaktørar, næringsforeiningar, større bedrifter og relevante prosjekt i regionen. Kommunen må framleis vere ein tydeleg aktør på alle samhandlingsarenaer som er viktig for næringsutviklinga. Kunnskapsflyten mellom næringsliv, utdanningsinstitusjonar og det offentlege er grunnleggande viktig å få på plass. Eit overordna tema som difor vil vera sentralt i arbeidet med strategisk næringsutvikling er å mobilisere lokale krefter til å ta initiativ i det vidare utviklingsarbeidet. Årdal Utvikling vil nytta verkemiddel retta mot kvinner, ungdom, innbyggjarar generelt og næringsliv for å stimulera til lokalt engasjement og kreativitet. Handlingsplanen vil for 2015 fokusere spesielt på: Levande sentrum Transformasjon av områder for å sikre nybygg og endre bruk av eksisterande bygg Etablere partnarskap mellom utbyggarar og mellom utbyggarar og kommune Betre rammevilkåra for sentrumshandel og korttidsparkering Satsinga på reiseliv, må få sin naturlege plass i sentrumsutviklinga Stimulere til fleire sentrumsbustader Utnytte sentrumstorga for kulturarrangement Servicekommune Effektiv sakshandsaming med rask handsaming og gode prosesser i samband med reguleringsplanar, byggesøknader og bevillingar, er og skal vere eit konkurransefortrinn for Årdal. Brukarundersøkingar frå næringsliv og andre brukarar skal danne grunnlaget for kontinuerleg forbetring Auke kunnskapsintensiteten i eksisterande næringsliv Det vert viktig å legge endå betre til rette for fysiske møteplassar for småbedrifter og for hotell og konferansemarknaden. Rammevilkåra for å etablere samarbeidsordningar/nettverk og styrke næringsorganisasjonane er også svært viktig. Saman med aktørane innan undervisning/utdanning, bør ein arbeide vidare med å få formalisert eit senter for etterutdanning og kompetanseutvikling.

Strategisk næringsplan 2009-2013 Side 1 av 27

Strategisk næringsplan 2009-2013 Side 1 av 27 Strategisk næringsplan 2009-2013 Side 1 av 27 Strategisk næringsplan 2016-2019 Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 2 av 27 Forord Dette er siste året med lett rullering av eksisterande næringsplan. Denne

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Vedlegg SNP 2015 2018 Side 1. Strategisk næringsplan 2015-2018

Vedlegg SNP 2015 2018 Side 1. Strategisk næringsplan 2015-2018 Vedlegg SNP 2018 Side 1 Strategisk næringsplan -2018 HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2018 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk i Luster kommune. Næringsarbeidet i Luster kommune 1.11.2011

Sentrale utviklingstrekk i Luster kommune. Næringsarbeidet i Luster kommune 1.11.2011 Sentrale utviklingstrekk i Luster kommune Næringsarbeidet i Luster kommune 1.11.2011 Luster kommune -folketalsutvikling 01.01.70 5126 01.01.90 5172 01.01.08 4870 01.01.11 5023 I 2010 er det 184 personar

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sogn og Fjordane resultat og erfaringar

Omstillingsprogrammet i Sogn og Fjordane resultat og erfaringar Hovudspørsmål i evalueringa Kva skjedde med omstillingsevne og arbeidsplasskaping i omstillingskommunane? Kva hadde omstillingsprogrammet å seie for omstillingsarbeidet i prosjektkommunane? Kva er erfaringane

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Ny kommune i Sogn Sogn kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal

Ny kommune i Sogn Sogn kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Ny kommune i Sogn Sogn kommune Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Vedteke i Balestand (dato), Leikanger (dato), Sogndal (dato) og Vik (dato) kommunestyrer. Innhald Innleiing... 3 1. Visjon og mål...

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,

Detaljer

Bygdemøte på kommuneplanen januar -2013

Bygdemøte på kommuneplanen januar -2013 Lustrasamfunnet i framtida - i går? - i morgon? Bygdemøte på kommuneplanen januar -2013 - Side 1 - Kommuneplanarbeidet er på gang. *********** Medverknad/ innspel er viktig. Difor bygdemøte. ***********

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

ÅRDAL - FULLSKALA FORSØKSHALL

ÅRDAL - FULLSKALA FORSØKSHALL ÅRDAL - FULLSKALA FORSØKSHALL 26. oktober 2012 Møte i Sogn Regionråd. Kvifor vil Årdal informere Sogn Regionråd no? 2 Hydro har signalisert satsing i Norge 3 ekspansjonsprosjekt er greidd ut i Norge No

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd.

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. SETESDAL SKAL VERE EIN ATTRAKTIV REGION Å BU, GJESTE OG DRIVE

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Regional delplan for attraktive byar og tettstader

Regional delplan for attraktive byar og tettstader Regional delplan for attraktive byar og tettstader -Ein tydeleg medspelar Foto: Cato Edvardsen/Wikimedia Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal med retningslinjer for lokalisering av handel og tenester

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Plan for 2010 2012 Næringsavdelinga hausten 2009 Bakgrunn: Formannskapet i Gol vedtok

Detaljer

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalet Dato: 20.01.2015 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/01622 Arkivkode: --- Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal NAV Årdal Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal ÅLA kven er me NAV, 31.10.2014 Side 2 Avstandar Årdal Lærdal 32 km (28 min) Årdal- Aurland

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling Bygdeforum Stongfjorden 11.6.13 Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

Detaljer

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Bakgrunn Styret i Destinasjon Voss, i fellesmøte med Voss Reiselivsråd 28.09.2011, gjorde slik vedtak om å gjennomføre

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Kommunestyrevalet 2015 Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Hyllestad KrF går til kommunevalet med et sterkt ynskje om å kunna bidra aktivt i kommunepolitikken i fireårsbolken 2015 2019.

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅRE VERDIAR arbeide for ei trygg og forutsigbar framtid for innbyggjarar, næringsliv og lag/ organisasjonar. Vi engasjerer oss, jobbar for ansvarlege løysingar

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA FOR KAMPEN EIT SVEIO FOR MED ET VARMT HØGE STAVANGER MILJØMÅL, UTAN KLASSESKILJE Valgprogram OG SOSIAL 2015-2019 URETT Stavanger Sveio SV Valprogram 2015-2019 SV har

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus

Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus Bustadsosial Moglegheitskonferanse «Brukartilpassa bu- og tenestetilbod» Kvar er i vi dag og i framtida når vi saman tek alle moglegheiter i bruk? Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus Oppsummert frå gruppearbeid

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2015 Næringsutvikling Fylkesgrenser kommunegrenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD I samband med den pågåande kommunereforma i Noreg tek Odda kommune, Jondal kommune og Ullensvang herad sikte på å slå

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer