Sjøvegan. Fugl og fisk i Lavangen Side Polar i Bardu Side har ordet Side 16

Transkript

1 SENTRE Rapport fra treårig prosjekt i regi av ITV Sjøvegan Sjøvegan satser Skolen vil utdanne unge og voksne til den økende reiselivsnæringa i regionen også i framtida. Side Polar pilot i Bardu Side Fugl og fisk i Lavangen Side Ordførerne har ordet Side 16

2 Sluttrapport for SENTREprosjektet - et treårig prosjekt for utvikling av Skole, ENTreprenørskap og Reiseliv som startet opp høsten Distribueres til prosjektdeltakere, strategiske samarbeidspartnere, involverte kommuner og næringsliv, elever, kursdeltakere fra offentlig og privat sektor, lag/foreninger, foredragsholdere og andre som på en eller annen måte har vært invovert, eller har interesse av SENTRE-prosjektet. Vi benytter anledningen til å rette en takk til alle som har bidratt! Organisering Prosjekteier: Sjøvegan videregående skole Prosjektansvarlig: Rektor Jon Myrmel Prosjektleder: Stig Stokkland Prosjektkoordinator Sjøvegan vgs.: Bjørn Tore Østby Styringsgruppe: Stig Stokkland, Jon Myrmel, Bjørn Tore Østby, Eva Ottesen, Sigbjørn Sørensen, Astrid Beer-Sist. Vara: Marit Johansen, Heidi Lundberg. Finansiering: Tromsø fylkeskommune, deltakende kommuner, ITV Sjøvegan og egeninnsats fra bedriftene. Redaksjon og grafisk produksjon: KRYSSPRESS Pegasus Publisering AS SENTRE Treårig prosjekt for utvikling av Skole - ENTreprenørskap - REiseliv Sentre og score! INNHOLD SENTRE Vi takker for oss med et lite tilbakeblikk og noen tanker om framtida. VG2 Reiseliv på Sjøvegan ble opprettet i 2007, som den eneste av de tre nye reiselivslinjene utenom Harstad og Tromsø. Samtidig fikk vi tilslag på RDA1- finansiering i fylkeskommunen og en del kommunal medfinansiering. Dermed var SENTRE-prosjektet i gang. Vi har hele tiden hatt et todelt fokus, nemlig å forsterke skolen som entreprenørskapsskole i reiseliv og mat, og samtidig bidra til utvikling av reiselivet i de seks kommunene som utgjør inntaksområdet til skolen. Vi har gjennom prosjektet hatt samarbeid med et tyvetalls bedrifter i de seks kommunene, og har oppdaget overraskende stor satsingslyst og mange små suksesser!. Når nå prosjektet avsluttes er det tid for refleksjon. Over hva vi har gjort? Hva vi har lært? Hva vi har betydd? Og hva skjer videre? Alle våre kommuner har erklært at reiseliv blir en av de tre viktigste næringene i framtida, og vi opplever sterkt fokus på Nord-Norge som reisemål. På Dyrøyseminarets Reiselivsdag i 2008 fokuserte vi på hvordan vi kan utvikle våre kommuner og steder som mer attraktive reisemål. Vi lærte at reiselivsnæring i Nord-Norge er steds- og naturbasert, og at det viktigste spørsmålet man kan stille seg i en kommune eller i en region, er: - Hva setter folk i bevegelse for å dra til et sted? Gjennom Lokalvertkurset lærte vi også at vi sammen har masse å by på, men hver for oss er vi små! SENTRE-prosjektet har vært en regional samarbeidsskaper mellom kommunene, skolen og reiselivsnæringa og andre viktige aktører. Grunnlaget er lagt for et tettere samarbeid og en felles satsing. Bedre tilrettelegging, målrettet områdemarkedsføring, kompetanseheving i bedriftene, pakking og andre fellestiltak er noen oppgaver som kan løses regionalt. Den regionale kultur og reiselivsportalen Blåfjorder.no og Visit Bardu er gode initiativ som kan bygges videre på, og vi håper skolen kan være en god samarbeidspartner. Våren 2009 ble hele studieretning Service og Samferdsel foreslått nedlagt. Den store støtten og engasjementet fra kommunene, skolen og reiselivsnæringa var med og sikret tilbudet. Nå er tilbudet på nytt truet, samtidig som reiseliv er satsingsområde nr 1 i Nordområdesatsinga, og kompetansebygging er sentralt i regjeringas nasjonale reiselivssatsing. Vi er vitne til at reiselivsnæringa i regionen satser og vokser og mulighetene står i kø framover. Tilbudet må bestå, og det må utvikles! Prosjektgruppa takker styringsgruppa, bedriftene, elever og lærere, kommunene og alle andre som vi har hatt samarbeid med, for engasjement og bidrag. Vi ønsker lykke til i det videre arbeid, og vi er gjerne med! Med SENTRE-magasinet vil vi få fram aktivitetene i prosjektet, synliggjøre satsingsviljen i næringa og, ikke minst, vil vi peke på muligheter framover. Debatt og engasjement! God lesning! Beste hilsen fra prosjektgruppa Stig Stokkland Prosjektleder Bjørn-Tore Østby Intern koordinator Jon Myrmel Et vellykket stranding På et øde nes i Gratangen reiser massive master seg mange meter opp i lufta. Morgans Skip er blitt en attraksjon, og en mulighet for de som tør. En av ildsjelene bak har gått lokalvertkurs for å bli mer bevisst på hva regionen har å by på. Entreprenørskolen Sjøvegan Utdanning av unge og voksne til ei reiselivsnæring i vekst. Det er målet til rektor Jon Myrmel ved ITV Sjøvegan. Han er opptatt av at skolen må beholde den posisjonen de nå har inntatt. Også etter at SENTRE-prosjektet er avsluttet Fra nord til sør Elevene Morten og Sara jobbet i sekretariatet på NHOs reiselivskonferanse «Nord i Sør». Dette er bare ett av flere stunt elevene har gjort for å markedsføre bedrifter og arrangementer i regionen. Les mer om Lapphaugen Turiststasjon og deres opplevelse av Reiselivsmessa på Lillestrøm. Tilbake til fordums prakt Hamnvik Handelssted var en gang bygdas stolthet. Nå gjenreises det gamle kraftsenteret ved hjelp av kreative krefter i Dons-familien. Både mor og datter har gått lokalvertkurs. Hva nå? Prosjektleder Stig Stokkland tenker høyt om framtida, og viser fram suksesshistorier fra regionen. Side 10 Helårsturisme i Lavangen Fjellkysten vil fylle sengene hele året gjennom satsing på nisjeturisme som isklatring, vandring og fugletitting. Innehaver Tor Lyngmo samarbeider med Aa gård om å gjøre turistene oppmerksomme på hva Lavangen har å by på. Side 11 Dyrisk mange besøkende Polar Zoo er blitt motoren i reiselivsnæringa i regionen. De deler gjerne turiststrømmen med andre. For å utvikle seg videre, er også de avhengig av lærlinger fra Sjøvegan. Jenny Olsen er den første de har tatt inn. Side Debatterer skolens fremtid Salangen-ordfører Ivar B. Prestbakmo vil ikke sitte og se på at linjer legges ned ved ITV Sjøvegan. Han får støtte fra de andre ordførerne som akter å bli hørt under strukturdebatten. Side 16 Prosjektansvarlig 2 3

3 reise livs messa Messe ga mersmak Heidi og Arne Lundberg foran minnesmerket som ble avduket av kongen sommeren SENTRale hendelser: Turen til Lillestrøm ga mersmak for Heidi og Arne Lundberg. Lapphaugen Turiststasjon var i år på nytt representert på Reiselivsmessa. Under Reiselivsmessa på Lillestrøm i 2008 samlet SENTRE-prosjektet fem bedrifter og to arrangementer fra vår region under Troms Reiseliv sin paraply, med det fengende navnet «Det Ville Ekstra». Elever fra Sjøvegan vgs. og bedriftene gikk i turnus på standen i fire dager, og ungdommene hadde stor innflytelse på både utformingen av, og aktiviteten ved, den flotte standen. Deltakerne var Tour de Andørja, Polar Zoo, Båtmuseet i Gratangen, Andørja Adventures, Bardu hotell, Millionfisken og Lapphaugen turiststasjon fra Lavangen. For sistnevnte var besøket sørpå så vellykket at de gjentok det i år. Heidi og Arne Lundberg synes elevene gjorde en god innsats med forhåndsomtale og markdsføring. Stor gulrot Effekten av turen til Lillestrøm er ikke så målbar, men vi så at vi måtte være der flere år for å kunne se en effekt, sier Heidi Lundberg, som synes det var spennende at elevene og bedriften fikk være med på å bygge ut Tromsstanden. Vi la merke til at mange journalister fanget opp at elevene deltok i destinasjonsarbeid på denne måten, sier hun og ektemannen Arne. Ifølge dem var besøket i Lillestrøm viktig for mindre bedrifter som Lapphaugen, men de tror det har gitt elevene ekstra stor motivasjon til å fortsette i samme spor. Dersom disse elevene etter hvert starter sine egne bedrifter i området, ville det skape masse synergi. Å beholde en slik reiselivsutdanning i regionen gir større sjanse for at de blir værende lokalt etter endt utdanning, mener Heidi Lundberg. Krigshistorie Lapphaugen Turiststasjon er et naturlig stoppested for reisende i Lavangen. Foruten 4 restaurant, overnatting og campingplass, kan stedet by på sjelden nær historie til andre verdenskrig; bombekraterne fra tyskernes offensiv er fremdeles synlige i landskapet rundt. I sommer ble det reist et minnesmerke på stedet der tyskerne for første gang ble slått tilbake. Det har vært veldig mye besøkt siden, og kongen stod i egen person for åpningen av det krigshistoriske landskapet, forteller Arne Lundberg. Den kongelige middagen ble unnagjort på Lapphaugen Turiststasjon, med elever fra ITV Sjøvegan som kokkeassistenter og i servering. Vi involverer dem ved behov. Det er viktig å få elevene ut i bedriftene og vise hva arbeidet består i, forteller Heidi Lundberg, som mener SENTREprosjektet bidrar til bedre kontakt mellom næring og skole. Nå er vi blitt mye mer opptatt av hva den andre part trenger, slår Arne Lundberg fast. Morten og Sara jubler. Millionfiskene Mary Anne Winstanley, leder i Salangen Næringsforening, og Morten Mikalsen som nå er «general» for arrangementet. De hadde spesialsydde «fiskekostymer» og lagde masse liv på standen. Heidi Lundberg in action. Heidi er innehaver av Lapphaugen Turiststasjon, og var sentral i «Det Ville Ekstra». Det lille ekstra Resultatet overgikk forventningene da skolen og SENTREprosjektet arrangerte restaurantkveld i februar 08. Elevene fikk særlig skryt for spennende meny, basert på tradisjonelle og velkjente råvarer, men med ny vri. Det gode vertskap Rundt 150 mennesker var samla under Dyrøyseminarets reiselivsdag i oktober 08. SENTRE-prosjektet var faglig ansvarlig og hadde fire klasser i aksjon bare denne dagen. De bidro til et knirkefritt arrangement, samtidig som de fikk med seg inspirerende foredrag og mulighet til å knytte kontakter i reiselivsbransjen. Nord i Sør Parallelt med Reiselivsmessa ble konferansen «Nord i Sør 2008» arrangert, med elever fra ITV Sjøvegan med på laget. NHO Reiseliv Nord-Norge og Arena Nord AS stod bak møteplassen, som ble arrangert første gang i 2006 med formål å diskutere reiselivets framtid i nord. Konferansen har som målsetting å skape en faglig og sosial møteplass mellom nordnorske reiselivsaktører og bedrifter, organisasjoner, samt lokale og sentrale myndigheter som er viktige premissgivere for den videre utvikling av nordnorsk reiseliv, forteller prosjektleder i NHO Reiseliv Nord-Norge, Ingrid Wiesener (bildet). Elevene fra Sjøvegan spilte i 2008 en viktig rolle både før og under konferansen. De sørget for forberedelser, lagde deltakermapper, reiselivsstatistikk, deltakerlister og navnelister. Samarbeidet er videreført både i 2009 og De er fremtidens reiselivsansatte. Det er viktig at vi er med på bidra til at elevene får et innblikk i vår nærings arbeidshverdag gjennom praktisk arbeid. Dette er også en måte å profilere NHO Reiseliv på til fremtidige reiselivsansatte. Kompetanse og rekruttering er en av våre hovedarbeidsområder. Dette gir også oss mulighet til å lære noe fra de unge generasjoner, forteller Wiesener, som sier SENTRE-prosjektet har ført til at de har tatt inn flere elever på prosjektene sine. 5

4 lokalvertkurs Lille Jamaica i Gratangen Turistmagneten er på plass. Nå tar Gratangen steg for å øke bevisstheten rundt Morgans Skip. Noe av den bevisstheten kom gjennom lokalvertkurset. Reisende i Gratangen har det siste året kunnet bevitne et uvanlig skue ved havkanten i Grøsnes. Mastene og baugspydet fra Morgans Skip kommer rett opp fra bakken og skaper illusjonen av et nedgravd skip. Skipet er en del av prosjektet «Morgans Skip - Kunsten å leve», som er et mobiliserings- og bygdeutviklingsprosjekt hvor kunst og kompetanseutvikling står sentralt. Svensk skulptur Skulpturen ble bygget av den svenske kunstneren Calle Örnemark og er en fantasi av fregatten Oxford. Orginalen ble på midten av 1600-tallet ført av kaptein Sir Henry Morgan i farvannet rundt Jamaica. Det var også der skulpturen egentlig skulle stå. Verket var spesialbestilt til et stort hotellprosjekt på øygruppen. Men orkanen Katrina satte en effektiv stopper for det. Skulpturen trengtes dermed ikke lenger der, men takket være kunstnerens bekjentskaper i Gratangen, og ildsjelers pågangsmot, havnet skipet til slutt på Grøsnes. Skulpturen kunne avdukes i september 2008 til stor fest. Området rundt fikk umiddelbart tilnavnet «Lille Jamaica». Samlet bygda Det ble et samlende prosjekt. Bygda ble kollektivt enig om å ta i mot skulpturen. De ville ha et symbol som skulle bli noe mer. Håpet er at dette etter hvert skal gi oss arbeidsplasser og bidra til vekst og utvikling av det som allerede finnes i regionen, forteller informasjonsleder for prosjektet, Paul Håvard Zylla. Ildsjelene rundt skulpturen har allerede skapt flere arrangement i Lille Jamaica: Konserter med reggaeband, folkefest, kunstutstillinger og feiring av jamaicansk OL-gull i sprint, bare for å nevne noe. Dette har vært med på å skape blest om det særegne prosjektet. Ifølge Zylla har også lokalvertkurset vært med på å øke bevisstheten om hva som finnes der ute i Gratangsfjorden. Gjennom lokalvertkurset fikk vi også noen vekkere om hva som finnes i regionen, både historie, natur, attraksjoner og aktiviteter. Jeg mener at alt som skjer i regionen har verdi for alle. Vi trenger at folk bosetter seg og opplever i vår region. Det har verdi for alle aktører, og er noe alle kan samarbeide om og bidra til, sier han. Ny dialog For Zyllas del handlet kurset ikke bare om Morgans Skip. Han driver et eget enmannsforetak uten relasjon til skulpturen der han driver med foto og informasjonsarbeid. Kurset ble gjennomført med begge prosjektene i tankene. Kurset bidro til at jeg ble mer bevisst på hva jeg ville gjøre med firmaet Photomotiv. Jeg hadde også tanker om at mitt firma kunne være nyttig for andre i området, forteller han. Selskapet hans er dermed et eksempel på bedrifter i periferien av reiselivet som har dratt nytte av lokalvertkurset. En stor del av min motivasjon for å være med på kurset, er at jeg er interessert i å bidra til samarbeid og samhold i regionen, og unngå at det oppstår barrierer som hindrer samarbeid, sier Zylla. Paul Håvard Zylla foran det han håper blir Gratangens store turistattraksjon. Håpet er at dette etter hvert skal gi oss arbeidsplasser, sier han. Tilbakemeldinger fra deltakerne Flott kurs som gjør deg nysgjerrig på hele regionen. Spennende med bruk av videokonferanse, og ellers bra. Vi blir kjent med hverandre i regionen topp! Flere kommunalt ansatte burde gjennomføre dette.? SENTrale fakta I løpet av fire kvelder tidligere i år ble 30 nye lokalverter utdannet til å selge sin kommune og region. To av kveldene ble gjennomført i fellessamlinger og to i lokale studio. Deltakerne var fra de seks kommunene i SENTRE-prosjektet: Ibestad, Lavangen, Gratangen, Salangen, Dyrøy og Bardu. Blant temaene som ble gjennomgått er: n Salg/service/vertskap n Fem høydepunkter fra hver av de seks kommunene n Ut på tur i hele regionen n De store landformenes utvikling i vår region n Vår felles historie n Lokal mat n Reindrift i Astafjordområdet før og nå Vil gjerne ha mer info om lokale opplevelser fra de ulike kommunene. Er klokere på regionen nå enn i starten på kurset. Opplever at dette har en betydelig nytteverdi og mange flere serviceyrker burde få muligheten til å ta dette kurset. 6 7

5 lokalvertkurs Hamnvik Handelssted er i ferd med å reise seg til fordums prakt. Lokalvertkurset har vært svært viktig for å utvikle stedet til turistformål, sier Gunn Torild Dons. Gjenreiser gammelt kraftsenter Det gjorde oss mer kjent i regionen og ga oss et nettverk, fortsetter hun. Handelsstedet har vært i drift i en eller annen form siden Det har hele tiden, i seks generasjoner, vært i Donsfamilien. Gunn Torild Dons datter, Ine Marie (15), blir syvende. I fordums tid inneholdt det blant annet poståpneri, skipsekspedisjon, kafé, butikk og varelager. Gjennom årene har anlegget hele tiden vært et kraftsenter for lokalmiljøet. Nå håper Gunn Torild Dons at det nok en gang skal bli det, men denne gangen i form av en turistattraksjon. Trinnvis utvikling Familien har startet i det små og skal ta utviklingen trinnvis. Som daglig leder for handelsstedet var lokalvertkurset et av de små, men nødvendige, stegene for Gunn Torild. Kurset har vært svært viktig for å utvikle stedet til turistformål, særlig for meg som ikke er faglært innen reiseliv. Jeg er blank på mange områder og setter stor pris på lærdommen, sier hun. Datteren Ine Marie deltok også på kurset. Hun har ansvaret for butikken ved handelsstedet og har planer om å utdanne seg innen reiseliv etter endt ungdomsskole. Økt lokalkunnskap En av tankene bak lokalvertkurset var å skape en bedre synergi blant reiselivsbedrifter i kommunene. Kunnskapen om Når turister spør om andre severdigheter i området, er jeg nå bedre i stand til å gi anbefalinger, sier Gunn Torild Dons. Ibestad kommune var ifølge Dons god nok i forkant av lokalvertkurset, men nå har hun mye større oversikt over hva som skjer i nabokommunene. Og nå har nabokommunene større kunnskap om Hamnvik Handelssted. Når turister spør om andre severdigheter i området er jeg nå i bedre stand til å anbefale enn før. Kurset har også gjort at man er bevisst kunnskapen man har, holdningene, og hvordan man presenterer ting. Det er viktig å være oppdatert og serviceinnstilt for å få gjestene til å føle seg velkomne. Kontaktene vi har fått, har gjort at vi blir anbefalt på samme måte som vi anbefaler andre, sier hun. Kurset har gjort oss bevisste på hva vi ønsker å gjøre i Hamnvik, og det har gjort oss sikre på at vi satser riktig, legger hun til. Lokal mat Byggene i handelsstedet er nylig registrert som verneverdige, noe som har gitt tilskudd fra Riksantikvaren. Nå holder familien på å bygge området opp slik at det blir mest mulig likt det det var i sin storhetstid. Hele anlegget er et levende museum, og det er vår jobb å bevare særpreget ved det, forteller Dons. Mer særpreg skal det bli for de besøkende. Lokalvertkurset hadde fokus på lokal mat og lokale råvarer. Nå skal Dons få hjelp til å utvikle en egen meny basert på det som finnes i området, det være seg kjøtt, fisk, bær eller grønnsaker. Ibestadlam er en lokal kvalitetssatsing som kan dukke opp på menyen. Høydepunkter fra kommunene I løpet av lokalvertkurset spurte vi representantene fra kommunene hva de selv mente de burde være kjent for og som har potensial for å trekke flere besøkende. Dette er hva de svarte: Ibestad: Tour de Andørja Sommer i Ibestad Stall Meyer og Astrids Oase Husdyrpark Hamnvik Handelssted Andørja Adventures Dyrøy: Finnlandsnes og Holmen Gokartbanen på Evertmoen Arvid Hanssen-huset Nordavindshagen Vertshuset Den glade heksa Midtsommerfestivalen Gratangen: Morgans skip Foldvik Brygger Foldvikmarkedet Båtmuseet og Fartøyvernsenteret Galleri Jensvold Lavangen: Krambuvika Bygdemuseum Lapphaugen Turiststasjon Krigshistorisk Landskap Lavangsvekka Spansdalen og Spanstind Salangen: Salangsverket Ruinpark med turstier Sagelvas grotter Salangsvassdraget og Elvelund Camping Millionfisken Lundbrygga kommunens 1000-årssted Bardu: Villmarkstur DA Huskyfarm Innset Polar Zoo Nordnorsk Villmarksmesse Vikbekken oppgangssag 8 9

6 Lavangen byr på seg selv Når SENTRE-prosjektet avsluttes, må lokale ildsjeler være motor i regionen. Fjellkysten i Lavangen kan være en slik. Tor Lyngmo satser på det kommunen har å by på: frisk luft, is og fugler. Lokalene til Fjellkysten stod tomme og ubrukte lenge før Tor Lyngmo overtok nøklene for halvannet år siden. Nå har eier og daglig leder Lyngmo på nytt åpnet dørene; denne gang som gjestgiveri for nisjeturisme. Fuglekikking, isklatring i Spansdalen og turgåing skal gjøre at rommene til Fjellkysten fylles i løpet av hele året. Det vi gjør her, er tilrettelegging. Vi har et vandreprosjekt der vi skal sørge for at turistene blir oppmerksomme på turopplevelsene vi kan by på i området. For oss innebærer det at løypene er merket godt nok, forteller Lyngmo (bildet). Fjellkysten samarbeider med turoperatøren Din Tur for å øke oppmerksomheten rundt Lavangen. En annen nær samarbeidspartner, er Aa gård som med sin fisketurisme bidrar sterkt til å markedsføre kommunen som reisemål. Vintersatsing De torvdekte lokalene på Fjellkysten regnes å være klare for fullt innrykk av turister sommeren Da skal gjestgiveriet legge til rette med fuglekikking og turgåing med kart og guiding. Pengene skal imidlertid tjenes inn på overnattinger. Overnattingskapasiteten var en ressurs som vi måtte finne ut hvordan vi skulle bruke på best mulig måte, sier Lyngmo. Allerede i januar skal Fjellkysten ta i mot overnattingsgjester, men da er det vinterturister som kommer. De frosne fossefallene i Spansdalen har fått godt nok ry på seg til at det blir arrangert en internasjonal isklatringssamling i Lavangen. Enkelte forhold, som for eksempel det at Spansdalen er skyggevendt, gjør at det er ypperlige forhold for isklatring, sier Lyngmo. Ifølge Lyngmo er det først og fremst aktiviteter utenfor primærsesongen det skal skapes blest om. Sommeren er mindre problematisk. Hva nå, SENTRE? SENTRE-prosjektet skulle kun vare i tre år. Men hva skjer nå videre med det som er bygget opp? Vil det forsvinne, eller spilles ballen videre? Aktivitetene som vi har hatt regi på, fases ut etter at prosjektperioden er over. Etter den jobben vi har gjort regionalt med reiselivsnæringa og skolen, ser vi at dette er et arbeide som må videreføres. Om dette skjer i form av et nytt prosjekt, forum eller nettverk, er vanskelig å si, men det burde videreføres i én eller annen form, mener prosjektleder Stig Stokkland. En møteplass I løpet av de siste tre årene er det blant annet tatt initiativ til kompetanseheving gjennom lokalvertkurs. Som følge av arbeidet har også dialogen på tvers av kommunene blitt forbedret betraktelig. Dette er et eksempel på fellesoppgaver Stokkland mener ikke kan gå tapt. Kontaktene som har blitt opprettet, er det største tapet, dersom dette forsvinner. Vi har vært en møteplass mellom bedriftene, mellom bedriftene og skolen, og mellom bedriftene og kommunene. Vi må i stedet klare å bygge videre på det som har blitt gjort til nå. Må utnytte mulighetene De seks involverte kommunene i prosjektet må ifølge Stokkland ta tak i markedsføringen av området og arbeide sammen for å utnytte mulighetene for økt trafikk. Tendensene viser at trafikken i Fjellandsbyen øker, Polar Zoo øker, fisketurisme øker, Hver for seg er ikke kommunene så store på reiseliv, men slår vi oss sammen, har vi svært mye. Bruker elever Fjellkysten holder døren åpen for elevene fra Sjøvegan videregående skole. Lyngmo ser verdien i samarbeid med skolen. Det hender rett som det er at elever fra skolen trår til for å skaffe seg praksiserfaring. For ikke lenge siden hadde vi elever fra Sjøvegan her en hel uke der de serverte til selskap. De er også inne for fullt når det nærmer seg julebordssesong, forteller han. Dette er et resultat av SENTRE-prosjektet. Det fine er at det knytter slike bedrifter som det jeg driver, sammen med skolen, og med hverandre. Reiselivsnæringen handler tross alt om det å bli kjent med hverandre, legger Lyngmo til. Prosjektleder i SENTRE, Stig Stokkland. antallet hytter øker og antallet arrangementer øker. Dette gjør at mulighetene for de mindre reiselivsbedriftene også øker. Vi kan utnytte mulighetene våre bedre. For eksempel er antallet hytter og fritidsboliger i kommunene på til sammen mer enn og vi forventer minst 200 nye de neste fem årene. Vi får flere besøkende og de bruker mer og mer tid i området. Vi må få dem til å se hva vi har her, bli flinkere til å tilrettelegge og få dem til å bruke flere av de tilbudene vi har, sier Stokkland. Unike kvaliteter Kommunene må ifølge prosjektlederen fokusere på det han kaller «unike kvaliteter», og at reiselivet i vårt område er 100 prosent natur- og lokalsamfunnsbasert. Det være seg isklatring i Spansdalen eller kunstlandskap på Grøsnes. Nesten alle kommunene har et uttalt mål om å bli bedre innen reiseliv. Muligheten er der, og den må bare gripes. Vi har flere gode satsinger i området, spesielt Gratangen med den regionale reiselivsportalen og Bardus satsing med Visit Bardu er spennende. Vi har oppdaget i løpet av de tre årene vi har jobbet med SENTRE-prosjektet, at vi har svært mye å by på i området. Hver for seg er ikke kommunene så store på reiseliv, men slår vi oss sammen, har vi svært mye, sier han

7 SENTRE Reiselivsmotoren Antall tilreisende øker dramatisk i Polar Zoo i Bardu. Nå er håpet at også andre reiselivsbedrifter kan dra nytte av turiststrømmen. SENTRale suksesshistorier SENTRE Andørja Adventures AS - Ibestad Familiebedrift og én av Nord-Norges beste fiskecamper, ledes av Terje Hansen. Gode og varierte fiskeforhold rundt øya, tilrettelagte fasiliteter og servicevennlig vertskap er oppskriften på suksessen. Bedriften har tredoblet sin omsetning de siste fem årene, og det omsettes i dag i nærheten av 3 millioner på de to anleggene de driver. Samtidig investeres det stort. Nå står 4 nye høystandard sjøbuer ferdig, sammen med nytt servicebygg m/sauna, dusj, møterom og kontor. Tar vi med de 5 nye båtene, er det investert 4,5 millioner kr siste årene. Økning i booking for neste sesong! Treårig prosjekt for utvikling av Skole - ENTreprenørskap - REiseliv Daglig leder i Polar Zoo, Cato Haakseth, sammen med lærling Jenny Olsen. Elvelund Camping - Salangen Etablert som en solid og veldrevet familiebedrift. Fra 30 vognplasser i starten har bedriften med innehaver Tor-Arne Chruickshank bygd stein på stein. «Campingen» har nå 80 vognplasser, to hytter, to rom for utleie og kafé, og ga jobb til seks personer i sommer. I sommer sto også en egen strandpromenade helt inn til Sjøvegan ferdig. Hovedvirksomheten er sportsfiskere som jakter på sjøørret og sjørøye i Salangsvassdraget. I 2009 omsatte Elvelund Camping for drøye to millioner, noe som er en dobling de siste fem årene. Polar Zoo opplever at antallet besøkende øker. Etter at bjørnene Salt og Pepper gjorde seg bemerket, opplever daglig leder Cato Haakseth at flere kommer til dyreparken langveisfra. Foregående år har det vært mellom og besøkende. I 2009 var tallet oppe i , forteller Haakseth. Tross økningen er sesongen ennå ikke over. Polar Zoo ser likevel opp og frem for å øke videre. Planene om å få tak i en isbjørn har lenge vært kjent. Dyreparken kan i fremtiden vise seg å bli en lenge etterlengtet motor for reiselivsnæringen i området. Bruker lærlinger Polar Zoo og Cato Haakseth setter stor pris på samarbeidet de har utviklet med ITV Sjøvegan de siste årene. Dyreparken har fått tilgang på lærlinger, og Jenny Olsen fra skolen på Sjøvegan er første lærling bedriften har tatt inn fra reiselivslinja. Det er vanskelig å si hvor omfattende bruken Cato Haakseth av lærlinger vil bli, men det er slett ikke uaktuelt å videreføre for vår del, sier Haakseth. Jenny Olsens første arbeidsdag i Polar Zoo var 17. august i år, og etter planen skal hun til slutt ha erfaring med alle aspekter av driften. Dette har vært bedre enn jeg trodde. Det er svært allsidig arbeid der jeg får jobbe med alt fra kontorvirksomhet til mating av dyr og andre jobber ute i parken, forteller hun. Før jeg begynte her hadde jeg mest lyst å reise til utlandet, men etter at jeg begynte her ser jeg at det er en plass for meg i lokalmiljøet. Jeg kan like godt slå meg ned her, legger hun til. Trenger kompetanse Siden oppstarten i 1993 har det blitt satset stort på anleggene i Salangsdalen. Den første investeringen var på 26 millioner kroner. Siden har dyreparken økt i omfang, antall dyr, anlegg og ansatte. Det er en stor satsing. Vi forsøker å gå foran, sier Haakseth. Men vi ser også stor verdi i kompetanseheving, noe samarbeidet med Sjøvegan er et eksempel på. Vi ønsker å dra veksler på skolen og vi ser verdien av at linja opprettholdes. Uten den er ikke Det er en stor satsing. Vi forsøker å gå foran. stigbrettet inn i bransjen så tydelig, legger han til. Dette kan settes i kontekst med den videre utviklingen i regionen. Ifølge Haakseth går utdanning og regionutvikling hånd i hånd. Det er et vanskelig å få lærlinger til å komme hit. Det er et paradoks at næringa skriker etter kompetanse, men likevel har gjort så lite for å holde på den. Derfor er det en god vei å satse på studenter og lærlinger, sier han. Aa gård - Lavangen Etter at Tor-Erik Lind overtok familiegården i Lavangen i år 2000, har han satset friskt videre på fisketurisme i samarbeid med turoperatøren «Din Tur», kombinert med utradisjonell landbruksdrift med Gammelnorsk Spelsau. Siden Tor-Erik overtok, har han investert rundt 3 millioner i ny fjøs og flere nye hytter, og han har mer en doblet omsetningen. Nå ser han nye muligheter i samarbeidet med Fjellkysten om vandring, isklatring og fuglekikking, og tenker sesongutvidelse med utgangspunkt i dagens kapasitet

8 Entreprenørskolen Elevene ved reiselivslinja 2RLA (fra venstre): Victoria Andreassen, Ina-Rebecca Aandahl og Jørn Ivar Kroken. Ikke tilstede: Albafritt Hetemi, Siri Øverås og Allan Inge Johan Nordberg. Voksenutdanning i reiseliv For Sjøvegan videregående skole er det viktig å skape et nært samarbeid med næringslivet. Utdanning kan ikke være en øy for seg selv, sier rektor Jon Myrmel. Det er et begrep som heter «nordområdesatsing» som krever en regional strategi for utviklingen. Her har reiseliv blitt fremhevet gang etter gang som en næring med stort potensial. Derfor har vi forsøkt å gå foran med konkrete tiltak og ønsker å være en entreprenørskapsskole; en naturlig samarbeidspartner for næringslivet, sier rektor Jon Myrmel (bildet). På denne måten blir elevene en naturlig del av reiselivet i kommunene. Næringslivet blir mindre avhengig av arbeidskraft utenfra, de som starter egne bedrifter etter endt utdanning gjør at tilbudet i reiselivet øker, og flere blir sysselsatt i sektoren. Alle blir vinnere. Utdanning innen reiseliv skal ikke bare være forbeholdt ungdom. Sjøvegan videregående skole skal snart i gang med voksenopplæring. Skolen har to kanaler for kompetansebygging innen reiseliv. Én mot ungdom og én mot voksne. Mange av de som jobber i reiselivet, og som har gjort det over mange år, har ikke nødvendigvis den relevante utdanningen. Dette ønsker skolen å gjøre noe med. Flere av aktørene i reiselivet ønsker å formalisere yrket sitt gjennom en utdanning. Vi har jobbet mye med dette slik at de som ønsker fagbrev, kan få det. De som ikke hadde fullført sin videregående utdanning fra før, har rett til å få det, forteller prosjektkoordinator Bjørn Tore Østby (bildet). Ifølge Østby er tilbudet forhåpentligvis på plass innen 1. januar Tenker regionalt Der andre skoler kun ville involvert sin egen kommune, var det viktig for Sjøvegan vgs. å tenke større. Realiteten er at tilreisende ikke nødvendigvis ser kommunegrensene. Et bredere perspektiv gir et større tilfang av kompetanse og muligheter. Derfor ble seks kommuner involvert i SENTRE-prosjektet i stedet for én. Vi har ikke tradisjon for å gå på tvers av kommunene på denne måten. Det har vært et konkurranseperspektiv til stede. Men vi har sett at jo flere vi er, jo mer får vi til. Vi må inn i nettverk for å realisere et godt reiselivsprodukt, sier Myrmel. Strategisk grep For flere av de involverte kommunene er fraflytting en realitet. Rektoren håper politikerne og flere innen næringslivet får øynene opp for mulighetene som finnes i regionen. Dette er et strategisk grep i næringssatsingen. Vi holder på å etablere en ny næring, men det har aldri vært erkjent som en næringssatsing. Det hoppes elegant over det faktum at det trengs rekruttering av kompetente folk lokalt. Det snakkes heller om import fra utlandet, sier rektoren. Utdanningen kan uansett ikke være en øy for seg selv i samfunnet. Den må settes i kontekst, legger han til. Lokal mat i fokus Når Myrmel snakker om reiselivssatsingen til Sjøvegan vgs. er det naturlig å nevne kokk og servitør i samme åndedrag. De har innsett at mat og mattradisjoner er en del av reiselivet og dermed også en del av reiselivsutdanningen. Derfor er det naturlig å ta lokal mat inn i SENTRE-prosjektet, og vise frem hva som finnes. Vi har fått et sterkere fokus på lokale råvarer og å få frem lokale retter. Dette vil igjen gi ringvirkninger for primærnæringene i regionen, forklarer rektoren. Få jobbmuligheter i hjemkommunen Det finnes rett og slett ingen restauranter der som har bruk for meg, sier servitørlærling fra Ibestad, Trine-Lise Hanssen (18). Hanssen (bildet) kunne i vår legge Sjøvegan vgs og 2KS bak seg. I august fikk hun jobb som lærling på Steakers i Tromsø. Under skolegangen var jeg utplassert her i to uker og jeg fikk siden tilbud om å steppe inn i helgearbeid. I mars fikk jeg jobb som lærling, forteller hun. Lærlingeperioden varer helt frem til Hun er da ferdig utdannet servitør. Opprinnelig var det konditor jeg ønsket å bli, men etter en utplassering fant jeg ut at det ikke var noe for meg. Jeg ønsket kontakt med mennesker, forteller servitørlærlingen. Gjennom SENTRE-prosjektet har hun og andre elever fra Sjøvegan vgs blant annet fått reise til Øst-Europa for å oppleve tsjekkiske mattradisjoner, delta på Reiselivsmessen i Lillestrøm og reist på ekskursjoner for å få bedre kontakt med aktører i næringslivet. Hansen var også en av elevene som fikk servere kongen da han åpnet krigshistorisk landskap i Lavangen sist sommer. For Trine-Lise Hanssens del er det dessverre lite sannsynlig at utdanningen blir brukt i hjemkommunen. Hun kan bli en av de som etter hvert flytter ut av kommunen. Grunnen er noe flere av kommunene i Midt-Troms har felles: Det er dessverre ingen jobbmuligheter for meg i Ibestad. Det finnes rett og slett ingen restauranter der som har bruk for meg. Det er mange flere muligheter i Harstad og Tromsø, forteller hun

9 En viktig brikke for lokalsamfunnet Ordfører Ivar B. Prestbakmo advarer på det sterkeste mot nedlegging av linjer ved ITV Sjøvegan. Da tas det enten en beslutning mot bedre vitende eller en aktiv beslutning om å stoppe utviklingen i lokalsamfunnet, sier han. VG1 Service og samferdsel og VG2 Reiseliv ved ITV Sjøvegan ble berget med et nødskrik og unngikk nedleggelse. Faren er likevel ikke over. Det er forespeilet kutt i de videregående skolene i Troms på mellom 16 og 30 millioner kroner, spørsmålet er bare hvor de vil komme. Det er dette fylkespolitikerne skal ta stilling til i løpet av den store strukturdebatten om de videregående skolene i fylket. Mye å takke for Ordfører i Salangen, Ivar B. Prestbakmo, håper kommunen greier å riste av seg spøkelset. Gjennom de siste årene har vi bygd opp et godt tilbud innen matfag og reiseliv. Det at vi har klart å bygge opp disse faggruppene, der vi har fått et nært samarbeid med næringsaktørene, har styrket skolens posisjon i samfunnet og som næringslivsaktør, sier Prestbakmo. De siste årene har det kommet flere nye næringsaktører innen reiseliv, og det har vi skolen på Sjøvegan og SENTRE-prosjektet mye å takke for, sier han. Prestbakmo roser aktørene, og mener prosjektet har ført til helt nødvendig bevissthet rundt samarbeid mellom skole og næringsliv. Ifølge ordføreren har bidragene med overordnet strategi, fokus på regionkunnskap og vertskapsrollen og innblikket i hva som kreves for å konkurrere, gjort at de involverte kommunene har fått tilbake mye. Det er også veldig mange små aktører, og vi ser at disse aktørene samarbeider bedre, sier han. Kan aldri være sikker Strukturdebatten vil til syvende og sist avgjøre hvordan fremtidens videregående skoler i Troms vil se ut i fremtiden. Det er her Prestbakmo mener vi ikke har råd til å miste linjene på Sjøvegan. Det er disse som skal ta opp arven etter SENTRE-prosjektet. Debatten kan føre til endringer, men jeg er bestemt på at det skal veldig mye til for å kutte ut én eller begge av disse retningene. Sjøvegan er en grunnleggende brikke for å utvikle lokalsamfunnet vårt videre. Men er det én ting man kan være sikker på, så er det at man aldri kan være sikker. Dersom det skjer, vil det - slik jeg ser det - enten tas en beslutning mot bedre vitende, eller en aktiv beslutning om å stoppe utviklingen i lokalsamfunnet, sier han. Hvorfor bør reiselivslinja og kokk og servitør på ITV Sjøvegan bevares? Ivar B. Prestbakmo Ordfører i Salangen kommune Det viktigste er disse to linjene har bidratt til og fortsetter å bidra til tettere samarbeid mellom reiselivsbedriftene og skole. Ved å ha en lokal utdanning viser det elevene hva det innebærer å jobbe i det lokale reiselivet. Det er en næring i utvikling, noe som gjør det svært viktig å beholde linjene. Eva Ottesen Ordfører i Gratangen kommune Det er en satsing i hele regionen på reiseliv. Det er mange små bedrifter og det foregår en oppbygging av tilbudene i kommunen. For oss er det viktig at lokal ungdom får en lokal utdanning innen reiseliv slik at de kan få en lokal utplassering og etter hvert blir boende. Det er en brikke i et veldig stort bilde av hva vi vil i kommunen. Arvid Randen Næringssjef i Bardu kommune Hva i himmelens navn skal vi ellers profilere oss på? Vi har naturen, men vi er nødt å ha kvalifiserte mennesker. Det er særdeles viktig for utviklingen av reiselivet i regionen å beholde linjene. Det er bare kortsiktig å rive beina under næringen på denne måten. Rolf Espenes Ordfører i Dyrøy kommune Disse linjene samsvarer med et reelt behov vi har i dag, samtidig som de er med å bygge opp en satsing på reiseliv som regionen tar alvorlig. Skolen har en viktig link til næringslivet noe som vil bygge en fremtidig plattform for videre utvikling. Viktor Andberg Ordfører i Lavangen kommune Lavangen kommune satser sterkt på reiseliv som næring. Vi trenger kompetanse innen reiseliv og starten på en slik kompetanse er den videregående skolen. Det medvirker også til å holde de unge i området og får de med på å utvikle reiselivet lokalt. Det lokale nettverket er veldig viktig. Marit Johansen Ordfører i Ibestad kommune Det er et tilbud vi i høyeste grad trenger i regionen. I Ibestad har vi elever med mulighet til å dagpendle til studiestedet. Reiselivet er en næring i vekst som vi ønsker å gjøre større. De omliggende kommunene får stort utbytte av linjene og jeg håper vi kan få bevare dem.