I dette plandokumentet er følgende betydning av en del nøkkelbegreper lagt til grunn:

Transkript

1 1. Innledning Dette dokumentet er strategisk næringsplan (SNP) for Ringeriksregionen. Det er blitt til gjennom følgende prosess: a) Prosessamling 4. april 2000 med bred deltakelse fra forvaltning og næringsliv definerte i grove trekk nå-situasjonen og utfordringene for regionen. b) Prosjektgruppen for SNP har innsnevret utfordringene og formulert tre skisser til strategier. Disse skissene er bearbeidet av tre arbeidsgrupper. c) Arbeidsgruppene har presentert sine forslag for styringsgruppen og prosjektgruppen, som har lagt noen føringer for hvordan dette førsteutkastet til SNP skal utformes. d) På en prosessamling for regionen 28. juni 2000 ble strategiene drøftet og bearbeidet. Det var enighet om at det bør være fire strategier. Temafordelingen mellom strategiene ble dessuten noe endret. I dette plandokumentet er følgende betydning av en del nøkkelbegreper lagt til grunn: VISJON: MÅL: En beskrivelse av den tilstanden vi ønsker å oppnå. Tidfestingen er ikke nøyaktig, og det er heller ikke vesentlig. Visjonen skal vi tøye oss etter, men det er ikke den vi skal teste måloppnåelsen mot. Dette er uttrykk for hva vi konkret tar sikte på å oppnå i løpet av planperioden. Målene skal være etterprøvbare. STRATEGI: Begrepet brukes i to betydninger: de viktige veivalgene vi gjør (skal vi gå over, rundt eller gjennom fjellet), og sett av enkelttiltak (de skrittene vi tar underveis) som skal føre oss fra nå-situasjonen til målet. TILTAK: Byggeklossene i strategiene skrittene som skal bringe oss fram på den veien som den enkelte strategi representerer. Noen skal realiseres lokalt, andre vil bli tatt inn i de årlige regionale utviklingsprogrammene for Buskerud. VISJON Ringeriksregionen 2012 MÅL: MÅL: MÅL: MÅL: STRATEGI STRATEGI STRATEGI STRATEGI Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak NÅ-SITUASJON Premisser for valg av strategier Side 1

2 2. Visjonen: Ringeriksregionen 2012 Ringeriksregionen har etablert seg som Stor- - og vekstområde. Kommunikasjonene i regionen er blitt dramatisk forbedret etter at flere store vegprosjekter er har gjort vedtak om Bergensbanens forkortelse med en løsning som gir næringslivet og t til buss og personbil. og relevante utdanningstilbud for næringslivet. Regionen har på en forbilledlig måte klart å utnytte - il å oppgradere kunnskaper og kompetanse i både bedrifter og Ringeriksregionen har skapt en sterk identitet som er knyttet til de naturgitte og historiske - nn og grus) har reiselivsdestinasjon med et mangfold av tilbud som kjennetegnes av kvalitet. en vital regionhovedstad med funksjoner og kvalitete attraktivitet. Vik og Jevnaker sentrum er utviklet til trivelige tettsteder som dekker det lokale 2. Nåsituasjonen premisser for valg av strategier ngeriksregionen av kommunene Hole og Ringerike i innbyggere. I diagrammet nedenfor er folketallet pr og forventet folketall 2010 vekst vist. Den fjerde kommunenes egne kommuneplanmål k.pl Ringerike Hole Jevnaker k.pl middels vekst for Jevnaker og den faktiske folketallsutviklingen l planmål sregionen styringsgruppens forslag behan Side

3 Tettstedsstrukturen er ulik i de tre kommunene. Hønefoss by er den dominerende befolkningskonsentrasjonen i regionen. 2/3 av innbyggerne både i Ringerike og i Jevnaker kommuner bor i tettbygd strøk. I Hole kommune bor bare vel 1/3 i tettbygd strøk. Næringsstrukturen i Ringeriksregionen har endret seg mye i løpet av de siste tiårene. Offentlig og privat tjenesteyting sysselsetter nå flest arbeidstakere med industri/bergverk på annen plass, og varehandel, hotell og restaurant på tredje plass. Mellom kommunene er det store forskjeller. I Jevnaker er industriens sysselsettingsandel (34 %) langt større enn i Ringerike og Hole. Diagrammet viser sysselsetting i hver av kommunene og fylket. OFFENTLIG OG PRIV. TJENESTER FINANS, FORRETN. TJENESTER TRANSPORT LAGER KOMMUNIK VAREHAND HOTELL OG RESTAUR. BYGG OG ANLEGG JEVNAKER HOLE RINGERIKE BUSKERUD KRAFT OG VANNFORS INDUSTRI BERGVERK Ringeriksregionen er i stor grad ett arbeidsmarked. Det framgår av diagrammene nedenfor som viser sammenhengen mellom arbeidstakeres bosted og arbeidssted. Arbeidstakere som bor i Jevnaker arbeider i Arbeidstakere som bor i Hole arbeider i Egen komm Ringerike Gran/Lunner Oslo Bærum 0 Egen komm Ringerike Oslo Bærum Drammen Arbeidstakere som bor i Ringerike arbeider i 0 Egen komm Oslo Bærum Hole Jevnaker Side 3

4 Diagrammene illustrerer bl. a. følgende forhold: Ringerikes (og Hønefoss bys) sentrale posisjon når det gjelder sysselsetting i regionen Den omfattende utpendlingen fra regionen til Oslo og Bærum spesielt fra Hole, men også fra Jevnaker og Ringerike Hole kommunes preg av å være bokommune framfor arbeidskommune Arbeidstakere som bor i Jevnaker søker i langt større grad arbeid i Ringerike, Oslo og Bærum enn i nabokommunene på Hadeland Utdanningsnivået hos befolkningen i kommunene varierer: 100 % 80 % 60 % 40 % Univ/høgsk Vdrg. Sk Grunnsk. 20 % 0 % Jevnaker Hole Ringerike Hele landet Univ/høgsk 12 % 24 % 17 % 22 % Vdrg. Sk 54 % 56 % 53 % 54 % Grunnsk. 34 % 20 % 30 % 24 % I særdeleshet Jevnaker - men også Ringerike - kommunes befolkning har en lav andel med universitets- og høgskoleutdanning. Bildet blir noenlunde det samme om vi ser på arbeidstakere etter kommune og utdanning. Det er imidlertid viktig å være klar over at denne statistiske informasjonen ikke sier noe om kompetansen hos arbeidstakerne i næringslivet i regionen. Før prosessamlingen 4. april 2000 ble det foretatt en spørreundersøkelse hos en relativt liten, men relevant målgruppe, om nå-situasjonen for en del forhold av betydning for næringsutvikling i Ringeriksregionen. De største utslagene var: Vesentlige fortrinn ved Ringeriksregionen er knyttet til geografi og fysiske forhold: naturen og miljøet med vann, skog, topografi, kulturlandskapet Et annet fortrinn er historien, kulturminner og koblingen mellom natur, kultur og historie. Særlig av de nevnte årsakene er regionen et godt sted å bo og vokse opp på og å drive næringsvirksomhet i. Infrastrukturen i form av offentlige kommunikasjoner er vurdert til å være dårlige, og i alle fall relativt sett i dårlig utvikling. Dette gjelder både veger og jernbane, og dermed også forbindelse med flyplass. Regionen er ikke spesielt godt stilt når det gjelder utdanning på høgskole- og universitetsnivå. Hole kommune representerer imidlertid et unntak. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en flaskehals for enkelte bransjer. Under planprosessen er det blitt kjent at Forsvarets virksomhet på Hvalsmoen, Eggemoen og Helgelandsmoen kan bli nedlagt. Denne virksomheten representerer om lag 500 arbeidsplasser i de tre kommunene. Nedlegging vil i tilfelle bety svært store utfordringer for regionen. Parallelt med og som et supplement til den foreliggende næringsplanen må regionen derfor samarbeide for å redusere virkningene av Forsvarets nedtrapping og å utnytte de ressursene som vil bli frigjort. Side 4

5 Et annet viktig forhold er at samarbeidet mellom kommunene Hole og Ringerike i Buskerud og Jevnaker i Oppland er godt utbygd. Fylkesgrensen er ikke noe hinder for samarbeid om næringsutvikling og heller ikke for utvikling av kommunale tjenester i denne regionen som utgjør en naturlig samarbeidsenhet. På linje med fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har regionen som felles mål å få til en mer balansert utvikling på Østlandet, med byer i en flerkjernestruktur, som også kan fungere som avlastning (alternativt satsingssenter) for hovedstadsområdet. Hønefoss utpeker seg naturlig som Stor-Oslo-regionens nordvestlige alternative satsingssenter, med framtidig utviklet infrastruktur i form av stamveg (besluttet, men med store mangler) og bane til Oslo, og stamveg til Oslo Lufthavn Gardermoen (besluttet). Hønefoss har, med utbygget infrastruktur, alle forutsetninger for å avlaste Stor-Oslo så vel hva angår næringsutvikling som boligutvikling. Oslo vest, Bærum og Asker er nær fullt utbygget, og arealer i Nordmarka er under press. En satsing på Ringeriksregionen - med Hønefoss som den naturlige regionhovedstad - ved hjelp av forbedret infrastruktur, vil løse ekspansjonsproblemene i Oslo vest i de neste år, samtidig som man kan beholde markagrensene. Jernbaneprosjektet Bergensbanens forkortelse vil dersom det realiseres - bidra til overføring av både lokal- og fjerntrafikk fra veg til bane, og sikre rask og miljøvennlig transport mellom Osloområdet, Ringerike, turistområder i Hallingdal og Bergen. Hønefoss er i dag den eneste by av betydning i næravstand til Oslo som i realiteten ikke har et konkurransedyktig jernbanetilbud. Prosjektet vil også bidra til at Hole og Ringerike kommuner får avklart sine rammebetingelser for fremtidig bolig- og næringsutvikling. E 16 Sandvika - Bergen og Rv 35 Jessheim Hønefoss har status som stamveger. I henhold til St.meld. nr 37; Norsk veg- og vegtrafikkplan fremgår bl.a. følgende: Stortinget sluttet seg til departementets forslag om at fremtidige investeringstiltak på stamvegene skal ta utgangspunkt i følgende standardkrav: Som hovedregel skal stamveger være motorveger eller avkjørselsfrie veger (E16 har henholdsvis 122 og 94 av/påkjøringer på vest/østsiden av vegen i 60 -km.- sonene mellom Wøyen og Vik). Kryss bør bygges planskilte, spesielt ved trafikk større enn 5000 kjøretøy i døgnet. (Årsdøgntrafikken (ÅDT) var på kjt/døgn (1997) på strekningen Rørvik Vik) Minste vegbredde for stamveger bør være 8,5 meter. Standardproblemet gjelder også for rv. 7. En forutsetning for næringsutvikling og boligutvikling i Ringeriksregionen vil være utbygging av stamvegene mellom Sandvika Hønefoss og Hønefoss Oslo Lufthavn Gardermoen. Det er et meget følbart problem at E16 samtidig er stamvegrute mellom Sandvika- Bergen og lokalveg som skal ivareta lokalsamfunnets transportbehov på strekningen Sundvollen Hønefoss. Fylkeskommunene på Østlandet innser at det vil være nødvendig med betydelig trafikantbetaling for å realisere utbyggingen av de foreslåtte vegprosjekter innen akseptabel tid (NTP 2011), og er innstilt på å medvirke tilopplegg og praktiske ordninger for dette. I tillegg må statlige bevilgninger til vegnettet på Østlandet økes for å stå i et rimelig forhold til trafikkmengdene som Side 5

6 går innen og gjennom Østlandet. En revidert og justert fordeling innen Buskerud med Drammenspakka synes nødvendig for å realisere Ringeriksregionens mål. Hønefoss er tilknyttet moderne bredbåndteknologi, og er således i en gunstig konkurransesituasjon hva gjelder næringsutvikling innen IKT-avhengige bransjer. Midt oppe i entusiasmen over ny teknologi må vi ikke glemme at Ringeriksregionen har gode naturgitte forhold og kompetanse for rasjonell produksjon av tradisjonelle landbruksprodukter. Det er viktig at denne produksjonen fortsatt får utviklingsmuligheter. Samtidig er den et godt utgangspunkt for videreutvikling av mer spesialisert og nisjepregede produkter. Jord- og skogbruket i Ringerike er dessuten grunnlag for utvikling av utmarksprodukter og opplevelser. Dermed har det også stor betydning for reiselivet i regionen. Vann- og grusforekomstene i representerer også et stort potensial for næringsutvikling. Side 6

7 3. Mål, strategier og tiltak 3.1 Infrastruktur Jernbane Å skaffe regionen konkurransedyktig jernbaneforbindelse med hovedstaden ved bygging av Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss (Bergensbanens forkortelse). Målet er å bidra til at Ringeriksbanen blir realisert innen år Korridorvalget må foretas i inneværende stortingsperiode. Samarbeid med og påvirkning av fagmyndigheter og politiske beslutningstakere for å synliggjøre verdien av jernbaneprosjektet. Dokumentasjon av effektene av realisering, evt. ikke-realisering, av jernbaneprosjektet. Påvirkning av sentrale beslutningstakere for å få jernbaneprosjektet besluttet realisert tidligst mulig Stamveger/riksveger Å sikre regionen bedre forbindelser til det nasjonale stamvegnettet og til hovedflyplassen, og heve standarden på stamvegene gjennom regionen. Samarbeid med og påvirkning av fagmyndigheter og politiske beslutningstakere for å sikre vegprosjekter av stor betydning for regionen prioritert plass i Nasjonal Transportplan (NTP). Utvikle E 16 fra lokal avlastningsveg til stamveg, øke framkommelighet, redusere antall ulykker og forbedre miljøet. Legge til rette for en ytre ringveg rundt Oslo/Nordmarka. 1. Etablere arenaer for å fremme regionens interesser i vegprosjektene: Forum Nye rv 35, Vegforum E Bidra til realisering av følgende vegprosjekter: Utbedre E 16 Hamang Wøyen, Wøyen Økri, og Sollihøgda, Rørvik Vik Utbedre rv 35 fra vegkryss E 16/Nymoen til Eggemoen, og strekningen Jevnaker Olimb Utbedre rv 7 ved Ramsrudhellinga Ny rv 7 Sokna - Ørgenvika Side 7

8 4.1.3 Lokale vegløsninger Hønefoss Sikre Hønefoss by bedre vekstmuligheter ved å øke framkommeligheten, redusere gjennomgangstrafikken, forbedre trafikksikkerheten, bymiljøet og tilgjengeligheten, og legge til rette for bedre kollektive transportløsninger. Utrede, planlegge og gjennomføre trafikkløsninger som bidrar til å fremme det målet som er skissert. Etablere Transportforum Hønefoss Egen vegpakke for Hønefoss Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Sikre at regionen har en teknologisk infrastruktur som setter næringslivet og forvaltningen i stand til å utnytte moderne teknologi og kompetanse i produksjon, tjenesteyting og informasjon. Utvikle eksisterende bredbåndnett og skape synergier med teknologiintensive virksomheter i regionen (RIK, Statens Kartverk, HiBu, Jevnaker sentrum, m.fl.) Utvikle felles arena for IKT-intensive virksomheter miljøer innen IKT i regionen som også kan danne faglige cluster og samarbeid om markedsføring og teknologiutvikling Markedsføre regionens konkurransefortrinn når det gjelder IKT og tilgang på bredbåndnett Felles webmarkedsføring av regionen vurdere interkommunalt IT-selskap Side 8

9 4.2 Kompetanse 4.2.1: Øke det generelle kompetansenivået i regionen Opprettholde eksisterende næringsliv, samt få til en videreutvikling og nyutvikling av næringslivet i regionen. Øke det generelle kompetansenivået i regionen minst til landsgjennomsnittet. Følgende delmål legges til grunn: Den generelle kompetansen/realkompetansen i regionen må heves Det må motiveres for økt fagutdanning Det må arbeides for rekruttering av nødvendig spisskompetanse Det må etableres en bedre balanse mellom næringslivets behov og etterspørsel i utdanningstilbudet. 1. Planlegge et «Ungdomsbyen»-prosjekt (jfr. dansk pilotprosjekt). Prosjektet skal rette seg inn på grunnskolen - basert på nært samspill mellom det lokale næringsliv og ulike offentlige og private tjenesteområder. 2. Kartlegge nåsituasjonen m.h.t. grunnkompetanse - både generell grunnkompetanse og økt fagutdanning/tilbud ved de videregående skoler med tanke på lærlingeplasser og rekruttering. 3. Utvikle en helhetlig nettverksmodell for næringsliv, offentlig virksomhet, høyskoler og universitet med fokus på kompetanse. 4. Motivere og bevisstgjøre elever, lærere, foreldre og bedrifter (ledere, tillitsvalgte, arbeidstakere) i framtidas kompetansestrategier. Side 9

10 4.2.2 Kompetanse som framtidig utviklingsstrategi Gjøre kompetanse som er tilpasset næringslivets behov til et konkurransefortrinn for regionen. Etablere og synliggjøre kompetansenettverk i regionen Skape synergieffekt av næringslivets internasjonale erfaring og HiBus satsing på ledelsesstudier Utvikle spisskompetanse mellom høgskoler og enkeltbedrifter eller bransjer 1. Videreutvikling av kompetansemiljøet ved HIS/Forsvaret i samspill/samarbeid med HiBu, næringslivet og det videregående skoleverk i regionen- f eks studieretninger innen bygg/drift/vedlikehold i tillegg til anlegg, EDB, optikk, m.v. som inngår i Forsvarets fagområder. 2. Prosjekt «spisskompetanse» i et nært samarbeid mellom HiBu/HIS og den enkelte bedrift eller bransje. Kartlegging og strategivurdering for den enkelte bedrift/bransje. Utformes med virkemidler knyttet til infrastruktur, lønn/incentiver og informasjonsstrategier for hvordan denne kompetansen kan rekrutteres. Kartlegge den spisskompetansen som regionen allerede har bl a ved sine pendlere. 3. Etablere et senter for treteknologisk kompetanse som skal heve nivået i regionen og selge kompetanse til et større distrikt. 4. Tung kompetansesatsing innen reiseliv for å fremme en ønsket næringsutvikling. Tiltaket må underbygge en reiselivsutvikling som støtter de kvaliteter og konkurransefortrinn som regionen ønsker å profilere. 5. Utarbeide en helhetlig plan for videre- og etterutdanningstiltak i regionen - målrettet mot behovet i regionens næringsliv. Side 10

11 4.3 Ringerike et merkenavn for kvalitet Å utnytte de ressursene og fordelene som regionen har knyttet til kultur, historie, beliggenheten, naturen (vann, skog, geografi, topografi, kulturlandskap, grusforekomster etc), reiselivsprodukter, mv med en felles miljøprofil som overbygning. Økt bruk av eksisterende ressurser medfører også utvikling. Samarbeid er stikkordet for en vellykket utvikling i dette tilfellet, og det bør i utgangspunktet opprettes et regionalt koordineringsorgan / markedsføringskontor eller tilsvarende, som har et helt klart mandat og et langsiktig økonomisk fundament å forholde seg til. Organet kan for eksempel tillegges som en egen avdeling under RNF (betinger muligens at Jevnaker melder seg inn i RNF på lik linje med de andre to kommunene), utvikles fra et eksisterende reiselivs-/markedsføringsorgan, eller annet. 1. Opprette eget koordinerende organ (kontor) for reiseliv / markedsføring 2. Lokal bevisstgjøring og styrket lokalkunnskap Historisk materiale legges ut på web, slik at tilgangen er lett for de fleste. Egen kultur turistweb i regionen. 3. Hringariki et spydspissprosjekt som sammen med Hadeland Glassverk og KistefosMuseet vil profilere regionens natur, kultur- og historiebaserte kvaliteter. 4. Mat vilt: Prosjekt for å foreta registrering, organisering og videreutvikling av nisjeprodukter med opprinnelsesmerking. Stikkord for innhold: Ringerikspoteten, vilt, fisk, fiskeforedling, foredling og tilrettelegging av fiskevann og elver for sportsfiske og råstoffproduksjon. 5. Bioenergi - tilrettelegge for økt bruk av alternativ energi i regionen. Miljøprofilering skaper positivt omdømme, nytter stedegne ressurser, og gir grunnlag for arbeidsplasser. 6. Videreføre forprosjektet Kulturrunden Hadeland og Ringerike. Side 11

12 4.4 Regional- og stedsutvikling Å styrke Ringeriksregionens identitet, å skape forståelse for funksjonsfordelingen mellom byen, tettstedene og omlandet, og å fremme god offentlig tjenesteyting overfor innbyggerne uavhengig av administrative grenser. Å innarbeide og markedsføre Ringeriksregionen som én enhet når det gjelder næringsutvikling, som et område å bo og leve i. Gjøre byen Hønefoss og tettstedene i regionen enda mer attraktive for innbyggerne, næringslivet og tilreisende ved ålegge vekt på estetiske verdier, trafikksikkerhet, miljø og tilgjengelighet. Utbygge videre det interkommunale samarbeidet om offentlig tjenesteyting og administrasjon. 1. Kartlegge lokaler, arealer, kompetanse og andre forhold av betydning for etablering av næringsvirksomhet i regionen uavhengig av kommunegrenser. 2. Opprette og gjennomføre et prosjekt By- og tettstedsutvikling i Ringeriksregionen. Prosjektet ses i sammenheng med 150-årsjubileet for Hønefoss by i år Utvikle «Regionhovedstaden Hønefoss» som en magnet i den næringsutviklingen som drives innen regionen med handel som en betydelig opplevelse. 4. Utrede spørsmålet om utvikling av kommunale tjenester og administrativ samordning for å møte utfordringene til omstilling som kommunene står overfor. Side 12

13 5. Sammenstilling av strategier og tiltak Strategi Tiltak Tid for gjennomføring Ansvar Infrastruktur 1. Påvirkning for å få realisert Kommunene Ringeriksbanen 2. Etablere arenaer for å fremme regionens 2001 Kommunene interesser i betydningsfulle vegprosjekter 3.Bidra til utbedring av rv E16, rv 35 og rv Kommunene 4. Etablere Transportforum Hønefoss 2000 Kommunene 5. Utvikle felles arena for IKT-intensive 2001 Næringslivet virksomheter markedsføre regionen Kompetanse 6. Prosjekt Ungdomsbyen Forprosj: 2001 Hovedpr: 2002 Kommunene, næringslivet, HiBu 7. Kartlegge situasjonen mht grunnkompetanse 2002 Kommunene og næringslivet 8. Utvikle helhetlig nettverksmodell for kompetanseutvikling Kommunene og næringslivet 9. Motivere sentrale målgrupper mht valg av utdanning og kompetanse Kommunene, fylkeskommunen og næringslivet 10. Videreutvikle eksisterende HIS og HiBu kompetansemiljøer særlig HiBu/HIS 11. Prosjekt Spisskompetanse Næringslivet, HIS, HiBu og vdrg.sk. 12.Etablere senter for treteknologisk 2001 RNF Ringerike et merkenavn for kvalitet Regional- og stedsutvikling kompetanse 13. Spesifikk satsing på kompetanse innen reiseliv Kommunene/ Utviklingsforum og næringslivet 2001 Næringslivet, kommunene og fylkeskommunen 2001 Næringslivet og kommunene 2001 Skoleverket 14. Helhetlig plan for videre- og etterutdanning i regionen 15. Opprette koordinerende organ for reiseliv herunder markedsføring 16. Lokal bevisstgjøring av regionens kvaliteter 17. Prosjektet Hringariki Fylkeskommuner, kommuner og næringsliv 18. Prosjekt for utvikling av nisjeprodukter 2003 RNF, primærnæringen fra Ringerike innen mat/vilt kommuner mfl 19. Bioenergi økt bruk av alternativ energi i RNF, kommuner regionen 20. Prosjektet Kulturrunden Hadeland og Næringslivet og Ringerike kommunene 21. Kartlegge lokaler, arealer, kompetanse og Næringslivet og andre forhold av betydning for næringsvirksomhet kommunene i regionen 22. Prosjekt By- og stedsutvikling i Kommunene Ringerike 23. Handelsbyen Hønefoss Kommunene og næringslivet 24. Utrede utvikling av kommunale tjenester og administrativ samordning Kommunene Side 13

14 6. Gjennomføring av planen I matrisen på foregående side er ansvar for tiltakene vist som forslag. Med ansvar menes her ansvar for å initiere gjennomføring av tiltakene. Detaljplanleggingen av tiltakene vil omfatte kostnadsberegning, finansiering, organisering av selve gjennomføringen og etablering av samspill mellom ulike aktører. Ringeriksregionen representert ved næringslivet og kommunene er eiere av denne næringsplanen. Initieringsansvar er fortrinnsvis foreslått lagt til næringslivet og kommunene ikke til enkeltkommuner, organer eller bedrifter. Kommunene i Ringeriksregionen har et godt organisert samarbeid med arenaer som er velegnet til å behandle initiere gjennomføring av planen. Tilsvarende er næringslivet særlig i Hole og Ringerike godt organisert gjennom Ringerike Næringsforum. Under planprosessen har rådmennene i de tre kommunene og direktør for Ringerike Næringsforum (fram til mai 2000 også daglig leder for Hadeland Næringsselskap) utgjort prosjektgruppen som har ledet det løpende arbeidet sammen med prosjektlederen og representanten for Buskerud fylkeskommune. Denne gruppen kan ivareta rollen som tilrettelegger for behandling av i de regionale samarbeidsorganene. Samarbeidsrådet for Ringeriksregionen vil stå sentralt i denne forbindelsen. Det anses som viktig at beslutningsprosessen om gjennomføring av strategisk næringsplan foregår i eksisterende organer. For hvert prosjekt/tiltak vil det være opp til kommunene på en felles arena å ta stilling til enkeltheter ved gjennomføringen. Ansvar for initiering, samordning og gjennomføring kan etter dette i grove trekke illustreres slik: Samarbeidsrådet for Ringeriksregionen Organisere og samordne Rådmennene Dir. i Ringerike Næringsforum Initiere og tilrettelegge Kommuner, RNF, Andre organer og virksomheter Realisering av prosjekter Side 14

15 7. Deltakere i planarbeidet Arbeidsgruppene: Infrastruktur: Jan F. Andersen; Frode Hagen; Viktor Herdlevær; Jens Ingebrigtsen; Per Ole Rønning; Ketil Nissen-Lie; Kompetanse: Roar Hammerstad Per E. Moi Iver Engebretsen Kjetil Gjerdalen/Are Bentzen Jon Vestli Carsten Blom Rud Ole Christian Styri Kirsten Orebråten Produkt Ringerike : Roar Olsen Andreas Groseth Kjeld Nørgaard Monica G. Lundal Randi Marit Klemmestad Per Aa. Mandt Næringsliv Jevnaker Næringsliv Hole Ringerike kommune Hole kommune Jevnaker kommune Ringerike Næringsforum Hole kommune Næringsliv Hole Næringsliv Ringerike Næringsliv Jevnaker Hærens Ingeniørhøgskole Høgskolen i Buskerud Jevnaker kommune Ringerike kommune Næringsliv Jevnaker Næringsliv Ringerike Næringsliv Hole Jevnaker kommune Ringerike kommune Hole kommune Styringsgruppe for planarbeidet: Utviklingsforum - ordfører, opposisjonsleder og rådmann fra hver av de tre kommunene, samt representanter for Ringerike Næringsforum, Hadeland Næringsselskap, fylkeskommunene Buskerud og Oppland og SND Buskerud. Prosjektgruppe: Prosjektleder: Rådmennene i de tre kommunene, daglige ledere i RNF og HNS, representant for Buskerud fylkeskommune og prosjektleder. Berulf Vaagan, Buskerud fylkeskommune/vaagan rådgivning Communova Side 15