Politi nr. 1 // oktober 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Politi nr. 1 // oktober 2006"

Transkript

1 Norsk Politi nr. 1 // oktober 2006 gjengkriminalitet lover langvarig kamp Politidirektør Ingelin Killengreen har satt i gang en felles innsats mot de kriminelle gjengene. Operasjon Gjengbekjempelse skal få de nødvendige ressursene og fortsette over tid. I første omgang er seks millioner kroner ekstra lagt på bordet. Oslo politidistrikt leder an i operasjonen, sammen med Kripos, Økokrim og tre andre politidistrikter. Fiskerikrim Kunnskapsutvikling i politiet Medarbeiderundersøkelse

2 Norsk Politi Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb 8051 Dep, 0031 Oslo (sentralbord) intern e-post: Postmottak POD ekstern e-post: Fagblad for politi- og lensmannsetaten Utgitt av Politidirektoratet Ansvarlig utgiver: Politidirektør Ingelin Killengreen Redaktør: Runar Kvernen Desk: Siv Ellen Omland Medarbeidere i denne utgave: Anne Malm Monstad, Søndre Buskerud politidistrikt Kari Anne Dobloug, Hedmark politidistrikt Dag Gjærum, Utrykningspolitiet Siv Ellen Omland, Politidirektoratet Tore Kamfjord, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Jan P. Solberg, frilansjournalist Arve Bartnes, Novemberfilm Truls Brekke, frilansjournalist/fotograf Guro Ardal Hagen, frilansjournalist Øvrige bidragsytere: Riksadvokat Tor-Aksel Busch Professor Tore Bjørgo, Politihøgskolen Design/produksjon/rådgivning: Teft Design as Forsidefoto: Truls Brekke Trykk og distribusjon: Stens Trykkeri Opplag: Neste utgave: 1. desember 2006 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. Den beste søknaden for en ytterligere satsing på politiet er en tydeligere synliggjøring av hva vi kan og hva vi faktisk får til. P olitiet er en kunnskapsbedrift. Bedrift? Selvsagt er ikke politiet en bedrift i tradisjonell forstand, men beskrivelsen er spennende anvendt på vår virksomhet. Etatens evne til å produsere resultater avhenger i betydelig grad av den kompetansen som den enkelte har, og hvordan vi evner å utnytte den samlet. Vi skal forebygge og bekjempe kriminalitet best mulig og mest mulig effektivt innenfor de rammene som bevilgende myndigheter setter. Diskusjonen om ressurser kontra oppgaver er løpende, også for vår virksomhet. Vi må prioritere, mange dyktige ansatte skulle gjerne gjort mer, og noen ganger er det helt opplagt at politiet har begrenesde muligheter til å utføre alt som kreves på en gang. Det å satse på politiet er en god investering for samfunnet. Det er verdt å nevne igjen, nå i disse statsbudsjettider. Politiet skal ta vare på oss alle, og det er nesten umulig å innfri forventningene på alle områder, i alle saker og til enhver tid. Nettopp derfor er det så avgjørende at politiet makter å utvikle sin kunnskap, og dele den, slik at flest mulig jobber best mulig. Like viktig er det at vi i politiet makter å Leder Runar kvernen Redaktør Kunnskap og formidling formidle den kunnskapen vi har, og de resultater vi oppnår, ut til det samfunnet vi er satt til å betjene. Det er en maksimal interesse for politiet, fordi det politiet gjør eller ikke gjør, er av så avgjørende betydning. For enkeltmennesker og for samfunnet. I løpet av ett år registrerer vi over oppslag om politiet gjennom vår elektroniske medieovervåkning. I tillegg kommer mange saker i radio og på TV. Media er kritiske, ikke minst mot makt og myndighet, som politiet har rikelig av. Vi må leve med det meste av dette. Men er vi flinke nok til å formidle vår kunnskap og våre resultater? Er vi dyktige nok til å sette premissene for debatten om politiet? Er vi overbevisende nok i vår argumentasjon når det gjelder hvorfor politiet bør settes enda bedre i stand til å løse mange og krevende oppgaver? Eller blir vi oppfattet som «etaten som aldri har nok»? Den beste søknaden for en ytterligere satsing på politiet er en tydeligere synliggjøring av hva vi kan, og hva vi faktisk får til. Fremføres det gode argumenter og mange gode resultater vil disse trenge igjennom, til slutt. Dette vil skape tillit til at også forsterket innsats og økt satsing på politiet vil gi effekt. Innhold Tema Operasjon Gjengbekjempelse Gjengoppgjøret på Aker Brygge i sommer har utløst den største politiinnsatsen mot gjengkriminalitet noensinne. Nå skal de farligste knyttes til konkrete saker, og tas. side kunnskapsutvikling i politiet Et av de mest spennende utviklingstrekk når det gjelder kunnskapsutvikling i politiet, er at stadig flere erfarne politifolk tar ulike masterutdannelser, skriver professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen. justisministeren vil måles Justisminister Knut Storberget er overbevist om at Norge har alle forutsetninger for å få gjengkriminaliteten ned mot null. æresrelatert vold Når vi skal håndtere saker om æresrelatert vold blant minoritetsgrupper, må vi vite og forstå hvordan strukturene i disse miljøene er bygd opp og fungerer. stolte ansatte De ansatte i politi- og lensmannsetaten er stolte av arbeidsplassen sin, viser stor medarbeidermåling. beredskapen settes på prøve Øvelse Oslo 2006 skal teste samfunnets evne og kapasitet til å håndtere konsekvensene av et omfattende terroranslag og katastrofer. kriminalitet til havs Fiskerikriminalitet kan utrydde Norges tredje største eksportvare. NORSK POLITI NORSK POLITI

3 Sett Innenfra Tore Bjørgo professor og forskningssjef ved Politihøgskolen E t av de mest spennende utviklingstrekk når det gjelder kunnskapsutvikling i politiet, er at stadig flere erfarne politifolk tar ulike masterutdannelser, og enkelte går videre til doktorgrad. Noen har dratt til utlandet for å ta mastergrader i rettspsykologi, krisehåndtering, IKT-kriminalitet, politiledelse eller internasjonalt politiarbeid. Nå i høst har 18 nye studenter, de fleste politifolk, begynt på Politihøgskolens nye masterstudium i politivitenskap. Hvordan kan det at politifolk får høyere utdanning, bidra til å heve kvaliteten i politiets arbeid? La meg gi et enkelt og konkret eksempel. Kunnskapsutvikling i politiet En videreutvikling av kvaliteten i politiets arbeid forutsetter en kritisk revurdering av etablert praksis og en stadig utvikling av ny kunnskap. Det er et uttalt mål at norsk politi skal arbeide mindre reaktivt og hendelsesstyrt, og mer proaktivt og problemorientert. For å oppnå en slik endring, er det nødvendig å kombinere politifolks erfaringsbaserte kunnskap med forskningsbasert kunnskap og metodikk. Politiavhør i endring. I perioden mellom 1998 og 2002 dro tre erfarne, norske politietterforskere til England for å ta sine mastergrader i Forensic Psychology (rettspsykologi) ved universitetene i Liverpool og Leicester. Da de kom tilbake, brukte de sine nye kunnskaper til å reformere måten norsk politi gjennomfører politiavhør på. En av de tre etterforskerne som tok master i England, Asbjørn Rachlew, publiserte i 2003 en meget kritisk artikkel i Tidsskrift for strafferett om «Norske politiavhør i et internasjonalt perspektiv». Ut fra internasjonal forskningslitteratur sammenliknet han avhørssystemene som brukes i andre land, og han dokumenterte at den etablerte avhørsmetodikken for norsk politi i hovedsak var basert på svært tvilsomme amerikanske forbilder. Han påviste at norsk politi gjorde bruk av manipulative teknikker som politiet ikke kan være bekjent av, og at en del av lærestoffet om avhør som tidligere ble brukt ved Politihøgskolen, ga opplæring i slike tvilsomme triks. Han tydeliggjorde også at dersom publikum og rettsapparatet skal kunne ha tillit til politiavhør, er det helt nødvendig at politiet slutter å bruke slike teknikker, og i stedet innfører en ny avhørspraksis som bygger på åpenhet, etikk og rettssikkerhet. Artikkelen var et knallhardt oppgjør med veletablerte avhørsmetoder i norsk politi signert en politioverbetjent ved Oslo politidistrikt. Det er ingen tvil om at denne kritikken gjorde sterkt inntrykk på norske politifolk og politiledere. Og det fikk utvilsomt langt større virkning nettopp fordi det kom fra en av deres egne og ikke fra en eller annen «tvilsom» forsvarsadvokat eller «venstrevridd» kriminolog. Og på dette tidspunkt var reformen alt i full gang. Allerede i 2000 var disse nyutdannede rettspsykologene/politiavhørerne i gang med å gjennomføre de første kursene i de nye avhørsmetodene, en metodikk som gikk under navnet KREATIV. Disse nye avhørsmetodene setter en stopper for manipulative avhørsmetoder, og har som mål å høyne både kvaliteten, etikken og rettssikkerheten i forbindelse med politiets avhør. Og til forskjell fra de gamle og hemmelige forhørstriksene er den nye avhørsmetodikken tilgjengelig for offentlig innsyn, både fra forsvarsadvokater og tiltalte. Setter preg. Siden 2003 har Politihøgskolen utdannet 50 avhørsinstruktører fra hele landet som utdanner politiavhørere lokalt. Hittil er 850 politiavhørere utdannet lokalt eller sentralt. I tillegg får alle studentene ved Politihøgskolens grunnutdanning ca. 350 i året en forkortet versjon av avhørskurset. Dermed har nå et par tusen politifolk fått denne opplæringen, slik at den nye avhørsstandarden nå begynner å sette sitt preg på politiets praksis. Evalueringer viser også at avhørsutdannelsen i svært høy grad bidrar til å endre kursdeltakernes egen avhørspraksis, og at de selv mener at kvaliteten på avhørene er blitt vesentlig bedre gjennom en mer effektiv taktikk som gir sikrere informasjon. Fram til 1998 dro norske politifolk til Sverige for å lære seg avhørsmetodikk, men nå kommer lederne for det som tilsvarer KRI- POS i Sverige (Rikskrim) og Danmark (Reiseholdet) til Norge for å ta avhørsutdanning her. Og de er fulle av lovord om den norske avhørsutdanningen. Den ledende svenske professoren i rettspsykologi Sven Åke Christiansson har uttalt at norsk politi har kjørt fra sine svenske kolleger, fordi norsk politi nå selv er i stand til å drive fagutviklingen på avhørsområdet. Svensk politi er derimot fortsatt avhengig av å leie inn eksterne eksperter fra universitetene, mens fagutviklingen internt i politiet har stått stille. Han er meget imponert over hvordan norsk politi har klart å kombinere praktisk politierfaring med akademisk kompetanse og forskning, og at man har klart å ta vare på denne kompetansen gjennom å gi disse personene posisjoner hvor de kan formidle sin kunnskap videre til andre politifolk. Gjennom at de tre politifolkene har tatt en akademisk utdannelse på masternivå, har de klart å definere den tause kunnskapen om avhør i politiet. De har kunnet sette fingeren på svake punkter og stille kritiske spørsmål om sin egen praksis. Og endelig har de innført en ny og bedre praksis på grunnlag av forskningsbasert kunnskap. De har også utarbeidet et utdanningsopplegg som sprer denne kompetansen ut i politiet på alle nivå. Kombinasjonen av ny fagkompetanse, profesjonell troverdighet og kunnskap om det å trene politifolk har til sammen gitt et sterkt gjennomslag. Nærhet. Og dette startet altså med at tre politimenn dro til England og tok en mastergrad. Samtidig er 18 nye studenter med bred erfaring fra politiarbeid og kriminalitetsforebygging i gang med å ta sine mastergrader ved vår egen Politihøgskole, og tilsvarende kull vil starte hvert år fremover. Vi har grunn til å tro at dette etter hvert vil gi en kvalitetsheving for norsk politi innenfor en rekke andre områder. Ved at disse studentene skriver sine masteroppgaver om temaer og problemer de har arbeidet med som politifolk, vil vi få en stor produksjon av ny erfaringsnær og forskningsbasert kunnskap til dels innenfor områder som hittil er nærmest uberørt av forskerhånd. Disse kandidatene vil dessuten gå tilbake til sine enheter med nye metodiske og analytiske ferdighe- ter som vil gjøre politidistriktet i stand til å gjennomføre intensjonene om mer problemorientert og proaktivt politiarbeid, noe som tidligere ofte har strandet på manglende analytisk kompetanse. Da vil de også bringe med seg nye perspektiver som kan bidra til å ruske opp i gammel (og ikke alltid god) politipraksis. Betydelig investering. Det er en betydelig investering for norsk politi å sette i gang vårt nye masterstudium. Det er også en stor investering for den enkelte student å gjennomføre et så omfattende studium. Da er det viktig at politiets ledelse sørger for at de politifolkene som skaffer seg en slik høyere utdanning, får posisjoner og funksjoner hvor det blir mulig å sette denne nye kunnskapen ut i praksis. Politihøgskolens masterstudium gir nå kompetanse i analysebasert politiarbeid, med fordypninger i lokalorientert politiarbeid og organisert kriminalitet og terrorisme. I fremtiden ønsker vi å utvikle masterfordypninger innenfor en rekke andre felt, som etterforskning, politirett, internasjonalt politiarbeid, ledelse og krisehåndtering. Målet er å heve kompetansen og kvaliteten innenfor hele bredden av politiets virksomhet. Politihøgskolens masterstudium gir nå kompetanse i analysebasert politiarbeid, med fordypninger i lokalorientert politiarbeid og organisert kriminalitet og terrorisme. Faglig sett Riksadvokat Tor-Aksel Busch beskyttelse av sensitiv informasjon Det synes å være bred enighet om at organisert kriminalitet dessverre også har fått et visst fotfeste i vårt land. Politiet og påtalemyndigheten har i løpet av de siste årene, sist ved endringer 17. juni 2005 (i kraft 5. august d.å.) i straffeprosessloven, fått tilgang til etterforskingsmetoder som innebærer at man metodemessig bør stå godt rustet til å kunne avdekke og straffeforfølge alvorlige forbrytelser. Men de siktede/tiltaltes rett til dokumentinnsyn, herunder hva som er saken og dens dokumenter, jf. straffeprosessloven 242 og 264, har gjennom flere avgjørelser i tilknytning til NOKAS-saken utviklet seg i en meget negativ retning, for så vidt gjelder muligheter til å beskytte sensitiv informasjon. Rettssamfunnet som sådant må være i stand til å beskytte følsomme opplysninger, f.eks kunnskap fra og om politiets informanter, etterforskingsstrategier og metodebruk. Beskyttelse av slik informasjon er av vital betydning for å lykkes i bekjempelsen av den særlig ondsinnede kriminaliteten. Det er ikke situasjonen i dag. Jeg understreker at denne beskyttelsesverdige informasjon selvsagt ikke skal benyttes ved avgjørelse av skyld eller straffespørsmålet. Den skal i så måte ikke påberopes, og tiltaltes ønsker om fullt innsyn må følgelig vike. Vedtagelsen av straffeprosessloven 242a i 2003 var et meget viktig tiltak i kriminalitetsbekjempelsen. Men Høyesteretts avgjørelser i den senere tid har redusert bestemmelsens betydning. Den er ikke lenger det verktøy den var ment å være. Får de siktede innsyn i opplysninger som danner grunnlag for å bruke ekstraordinære etterforskingsmetoder, jf. Rt side 1137, gis de samtidig kunnskap om inngangsopplysningene ; det som gjorde at etterforsking ble satt i verk. Den situasjon som nå foreligger, er med andre ord at politiet har store problemer med å sette i gang etterforsking mot de tyngste kriminelle miljøene, fordi man, ikke uten grunn, er engstelig for at dem etterforskingen ville rette seg mot gjennom dokumentinnsyn får kunnskap om politiets inngang til saken. Kunnskap om slike inngangsopplysninger kan sette informantens liv og helse i fare og nærmest gi organiserte kriminelle en illustrasjon av hvordan politiet arbeider. Det er da lett å iverksette effektive mottiltak. Denne utviklingen kunne vi ved Riksadvokatembetet vanskelig sitte rolig og se på. I brev av 7. juli 2006 til samtlige politimestre m.fl oppsummerte vi rettstilstanden og gav samtidig enkelte påtalemessige direktiver. Samtidig fremmet vi overfor Justisdepartementets lovavdeling forslag om både umiddelbare lovendringer og en utredning. Lovendringsforslagene 1) Det må uttrykkelig klargjøres at straffeprosessloven 242a kan anvendes også for å unnta fra innsyn opplysninger påberopt som grunnlag for ekstraordinære metoder. Ved Riksadvokatembetet har vi riktignok lagt til grunn at dette allerede i dag følger av gjeldende rett, men det erkjennes at spørsmålet ikke er opplagt. 2) Skal straffeprosessloven 242a virke etter sin hensikt, fremstår det som åpenbart for undertegnede at påtalemyndighetens nærmere begrunnelse om at vilkårene for innsynsnekt foreligger, må behandles slik at ikke de mistenkte får kunnskap om den. Det er en umulig ordning at personer påtalemyndigheten mener kan komme til å begå en alvorlig forbrytelse mot noens liv, helse eller frihet om opplysninger i saken blir kjent for dem, skal få rede på selve grunnlaget for påtalemyndighetens oppfatning. Siktede har gjennomgående heller intet behov for slik kunnskap for senere å kunne forsvare seg mot tiltale. Dokumentene inneholder som nevnt opplysninger for å underbygge at lovens vilkår for innsynsnekt er til stede, ikke informasjon som bidrar til å opplyse den aktuelle straffesak. Siktedes interesser i innsynssaken ivaretas som kjent av den offentlige advokaten oppnevnt i medhold av straffeprosessloven 100a. 3) Siktede bør ikke opplyses om at retten har nektet dokumentinnsyn eller bevisførsel, jf. straffeprosessloven 57 tredje ledd, jf. første punktum. Slik kunnskap kan i seg selv være tilstrekkelig til at siktede forstår at sensitiv informasjon har kommet til politiets kunnskap, og endog hvem som har formidlet denne. Dersom påtalemyndighetens begjæring ikke tas til følge, bør siktede heller ikke gjøres kjent med selve kjennelsen hvor spørsmålet avgjøres, jf. de samme hensyn som er nevnt under pkt. 2. Ved Riksadvokatembetet er vi av den formening at disse forslagene verken enkeltvis eller samlet er av en slik karakter at ordinær utvalgsutredning bør iverksettes, vurdert opp mot det åpenbare hasteelementet som foreligger. Den forrige regjering reagerte meget raskt da straffeprosessloven 242a så dagens lys, og det er vårt håp at den nåværende regjering vil være minst like rask ved nødvendige justeringer/klargjøringer av bestemmelsen. Politiet og påtalemyndigheten står, så vidt jeg kan forstå, samlet bak riksadvokatens forslag og vår bedømmelse av alvoret i situasjonen. Stortinget har gjennomgående vist stor forståelse for endringer som er nødvendige for effektivt å bekjempe den alvorlige kriminaliteten. Foranstående forslag er faktisk viktigere enn enkelte av de utradisjonelle metoder vi så langt har fått tilgang til. Jeg håper ikke at hasteelementet nedtones av justisministeren. De som begår den mest alvorlige kriminaliteten, gir oss ikke et slikt tidsmessig spillerom, dessverre. NORSK POLITI NORSK POLITI

4 T iver stensrud Tema gjengkriminalitet T Nok er nok. Nå skal gjengene stanses. stor fellesaksjon Fra Politihuset på Grønland skal 70 ansatte fra Økokrim, Kripos og politidistriktene Oslo, Asker og Bærum, Romerike og Follo jobbe sammen med Operasjon Gjengbekjempelse. langt perspektiv Politidirekoratet har lagt seks millioner kroner på bordet, og politidirektøren lover at det vil bli avsatt tilstrekkelige ressurser til at arbeidet kan fortsette. raskere soningskø Norge har alle forutsetninger for å få gjengkriminaliteten ned mot null, mener justisministeren. Fjerning av soningskø og hardere trøkk på forebyggende arbeid er nøkkelordene. Operasjon Gjengbekjempelse på beina her er strategien kommunal satsing Vi må være der ungdom ferdes, og fange opp dem som står i fare for å bli kriminelle eller utvikle rusproblemer, sier Sylvi Listhaug, byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo. tettere samarbeid Norges og Nordens største moské driver forebyggende virksomhet sammen med Røde Kors. Nå ønsker de et tettere samarbeid med Oslo kommune og andre myndigheter. offensive skoler Rektor ved Etterstad videregående skole, Bjarne Asgrimsplass, har satt i gang tiltak som skal bidra til å minske rekrutteringen til kriminelle gjenger, bl.a. daglig kontakt med politiet. NORSK POLITI NORSK POLITI

5 T gjengkriminalitet // iver stensrud Jeg vet det ikke er politisk korrekt å si dette, men jeg er fornøyd med seks millioner. - Vi skal ta dem sak for sak Oppgjøret mellom A- og B-gjengen på Aker Brygge i august har utløst den største politiinnsatsen mot gjengkriminalitet i Norge noensinne. Nå skal de farligste knyttes til konkrete kriminelle saker og tas. Oslo: Foran skrekkslagne mennesker som spaserte søndagstur på Aker Brygge, skjedde skuddramaet 20. august i år. To gjengmedlemmer ble skutt i beina. Oslos paradeplass var et kaos av folk som løp og skrek. Politiet reagerte umiddelbart. Både på gateplan og i møterommene. Nå var det nok! Bare to-tre uker etter at kruttrøyken la seg på Aker Brygge, var Operasjon Gjengbekjempelse på beina. Politidirektoratet ledet an og la seks millioner kroner på bordet. Politiet i Oslo, Follo, Romerike, Asker og Bærum, samt Kripos og Økokrim stilte med personell, ca. 70 i tallet. Alle skal etter hvert ha base på politihuset på Grønland i Oslo. To stillinger som politiadvokater er øremerket. De skal blant annet jobbe med å få sakene fort til domstolene. I tiden fremover må de kriminelle gjengene passe seg, har politidirektør Ingelin Killengreen sagt til pressen. Spydspissen i fellesprosjektet er seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo-politiet, som politiinspektør Iver Stensrud leder. Enheten har vært med og etterforsket NO- KAS-ranet, Munch-tyveriene og en rekke store narkosaker. Forventningspress Stensrud er klar over at pressen kommer til å henge i hælene hans. Om Operasjon Gjengbekjempelse gir dårlig med fangst, kommer også det på trykk. Føler du forventningspresset? Ikke mer enn vanlig. Vi har levd med forventningspress siden vår avdeling ble etablert for tre og et halvt år siden. Hva kan dere utrette for seks millioner? Jeg vet det ikke er politisk korrekt å si dette, men jeg er fornøyd med seks millioner. Jeg tror vi kan utrette mye for det. Beløpet går ikke til lønn, men dekker merutgifer som fellessatsingen medfører nå i Når vi nærmer oss 2007, håper jeg vi har anvendt pengene så bra at vi får mer. Når er du fornøyd med resultatet? Jeg er fornøyd når sentrale gjengmedlemmer blir dømt, og vi ser en vesentlig nedgang i gjengkriminaliteten. Hvorfor kan man ikke bare bure inn de gjengkriminelle og få dem vekk fra gata? Norge er en rettsstat, og politiet må gjøre ting ordentlig og følge regler og prosedyrer. Vi kan ikke pågripe folk for kriminelle handlinger de ennå ikke har gjort. Det vi må gjøre, er å ta dem sak for sak. Og det skal vi klare, sier Stensrud. Fra balltre til automatvåpen Noe av det første Oslo politidistrikt gjorde da penger og personell var på plass, var å få laget en manual for hvordan politifolk på gateplan skal opptre. Nulltoleranse er et uttrykk som ofte er blitt brukt for å beskrive politiets linje mot gjengkriminelle, og det er greit å definere hva som skal legges i begrepet. Nulltoleranse er ikke å henge etter gjengmedlemmene døgnet rundt og stoppe dem om de glemmer å bruke blinklys i Eiriks gate, sier Stensrud. Det vi skal gjøre først, er å velge oss ut hvilke av gjengmedlemmene vi skal satse på, hvem vi skal legge trøkket mot. Det er en krevende prosess. Vi må vurdere medlemmenes rolle og posisjon i gjengen, hvem som er løpegutter, hvem som har innflytelse, hvem som allerede har rettskraftige dommer. Politiets kamp mot MC-gjengene er et godt eksempel på at ekstra innstats hjelper. Vi skal kjøre noe av samme taktikk mot A- og B-gjengen, sier politiinspektør Iver Stensrud. Tidlig på sommeren i år fikk etterforskerne nyss om at det snart ville komme til en ny trefning mellom de to gjengene. Stemningen var eksplosiv. Etterretningen ble intensivert, men sted og tid for oppgjøret klarte ikke politiet å finne ut av. Ikke før det smalt. Det er en av de store utfordringene med de kriminelle gjengene, sier Stensrud. Handlingene deres er svært uforutsigbare. Medlemmene kjører rundt med skarpladde våpen, og de kan være ruset på narkotika. Når og hvor det smeller, er vanskelig å fortutsi. Tre liv er gått tapt i oppgjøret mellom A- og B-gjengen i Oslo. I alle tilfellene ble feil mann skutt, ifølge Stensrud. Det viser hvor spontane oppgjørene er. Stensrud beskriver gjengoppgjørene som en voldsspiral som aldri tar slutt. Hele ti skyteepisoder i og rundt Oslo det siste året kan knyttes til gjengene. Gjengkriminalitet er en alvorlig trussel for Oslo by, sier Stensrud. Det er bare flaks at det ikke er gått flere liv. Satser på narkotika Det finnes også andre kriminelle gjenger i hovedstadsområdet, men de er for tiden mindre aktive. To sentrale medlemmer av Furusetgjengen sitter i fengsel. Gjengen fortsetter å ta betalte oppdrag for A- og B-gjengen, men holder ellers en lav profil. Flere sentrale medlemmer fra MC-gjengene soner også dommer. Politiets kamp mot MC-gjengene er et godt eksempel på at ekstra innstats hjelper, sier Stensrud. Vi skal kjøre noe av samme taktikk mot A- og B-gjengen. Vi skal ta dem sak for sak. Fordi narkotikahandel utgjør en stor del av virksomheten deres, skal vi særlig satse på narkotikaetterforskningen. Narkotikasaker gir lange fengselsdommer, og det innebærer at sentrale gjengmedlemmer settes ut av spill i lang tid. Å få de gjengkriminelle dømt vil ifølge Stensrud også virke forebyggende på rekrutteringen. Ungdom på vei mot miljøet ser da at kriminalitet straffer seg. Ifølge Stensrud skal hele politiets verktøykasse tas i bruk i prosjektet, inkludert spaning, romavlytting, hemmelig ransaking. Oslo-politiets seksjon for organisert kriminalitet, sammen med Kriminalpolitisentralen, tester ut et nytt informasjonssystem som skal sikre bedre flyt av informasjon innad i politiet. Økokrim og Kripos stiller med sin spesialkompetanse, som blant annet er til stor hjelp for å spore pengetransaksjoner. Kan ikke vinne kampen alene Politiet kan ikke vinne kampen mot de gjengkriminelle alene, sier Stensrud. Hele samfunnet må trå til, og spesielt håper han at foreldrene i de pakistanske miljøene engasjerer seg. Foreldre som ser at ungene kommer hjem med dyre klær og ting, bør ta rede på hvor ungene får pengene fra, og hva ungene driver med på fritiden. De aller fleste foreldrene bryr seg og engasjerer seg. Men vi skulle ønske alle gjorde det. Stensrud og etterforskerne hans peker også på at barn og unge må ha noe å konstruktivt å gjøre på fritiden. Et medlem av B-gjengen fortalte at det ble enkelt å rekruttere da fritidsklubben på Furuset ble nedlagt, forteller en av etterforskerne. Også barnevernet har en viktig rolle, mener Stensrud & co. Barn som tas ut av hjemmet og flyttes til en annen bydel, kan komme seg ut av et spor som ville ha ledet mot gjengkriminalitet. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Truls Brekke NORSK POLITI NORSK POLITI

6 T gjengkriminalitet // ingelin killengreen Det er viktig å fremholde at politiet verken kan eller skal bekjempe de kriminelle gjengene alene. Felles innsats over lang tid Politidirektør Ingelin Killengreen sørget for en resolutt og forsterket innsats mot gjengene etter skyteepisoden på Aker Brygge. Flere politidistrikter og særorganer gikk sammen i en koordinert aksjon, som allerede har gitt resultater. Men hva er egentlig planen? Oslo: Hvordan vil politidirektøren kort beskrive politiets hovedstrategi for å bekjempe den gjengkriminaliteten som vi nå ser, spesielt på Østlandet? Det er igangsatt en «fellesaksjon» med øremerkede ekstra midler, er dette en vei å gå også i fremtiden? Ekstrainnsatsen er godt i gang, og har allerede gitt resultater i form av pågripelser. Alle involverte politidistrikter og særorganer legger nå bredsiden til. Innsatsen koster penger, og den vil strekke seg ut over det budsjettåret vi nå er inne i. Politidirektoratet vil sørge for at det avsettes tilstrekkelige ressurser til at arbeidet kan fortsette, forsikrer politidirektør Ingelin Killengreen. Ellers er det viktig å understreke at bekjempelse av gjengkriminaliteten krever bredde i tiltakene. Først og fremst er det selvfølgelig viktig at etterforsking, oppklaring, påtalebehandling og iretteføring av disse sakene skjer raskt og med høy kvalitet. Minst like viktig er det imidlertid at vi hele tiden har oppmerksomheten rettet mot gjengmedlemmene og ikke aksepterer verken småkriminalitet eller uakseptabel adferd. Grensesetting og nulltoleranse er viktige stikkord. Til sist er det avgjørende at vi klarer å kombinere strakstiltak med innsats i et lengre perspektiv. Vi må forhindre at etablerte miljøer får videreutvikle seg, og vi må forhindre nyrekruttering til, og nyetablering av, kriminelt belastede gjengmiljøer. Til dette trengs det et omfattende samarbeid først og fremst med andre offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner. Hva ser politidirektøren som de viktigste samarbeidsflatene med øvrige myndigheter og etater for å få bukt med gjengproblematikken? Mye av gjengproblematikken er knyttet til barn og ungdoms oppvekstvilkår. Det betyr at samarbeid med skolemyndigheter står sentralt. Det samme gjelder samarbeid med barnevernet. Nøkkelen ligger nok i å se faresignalene og raskt få på plass ordninger som ansvarliggjør alle berørte etater og myndigheter. Det såkalte SLT-samarbeidet, (samordnede lokale tiltak), som koordinerer lokale myndigheter i det forebyggende arbeid i kommunene, er en god ramme for etablering av slike individuelle opplegg. Jeg tror gjengproblematikk kommer tydeligere på dagsordenen i dette samarbeidet. Overfor eldre gjengmedlemmer er det andre tiltak som må til. Her er det snakk om å motvirke antisosial adferd, og kontrolletatene (trygdemyndigheter, skattemyndigheter og tilsynsmyndigheter) vil stå sentralt her. Mange har med rette påpekt at gjengkriminelle disponerer penger og verdigjenstander som ikke står i rimelig forhold til den inntekten de har gjennom lovlig arbeid. Arbeidet med en strategi for bekjempelse av gjengkriminaliteten må naturlig nok inkludere forslag om samarbeidstiltak for å forhindre at kriminalitet og misbruk av støtteordninger skal være lønnsomme, sier politidirektøren. Er arbeidet mot gjengene vel så mye en oppgave for det norske samfunnet som for politiet? Det tenkes her på integrering, helse, skole, arbeidsmarked osv. Det er viktig å fremholde at politiet verken kan eller skal bekjempe de kriminelle gjengene alene. Gjengdannelser og gjengkriminalitet må sees i sammenheng med alle de faktorer som får unge mennesker til å slutte seg til gjenger og utøve antisosial og kriminell virksomhet. Vi vet hvor viktig det er at barn og unge føler sosial aksept på skole og i lokalmiljø, at de er godt integrert, og at de får utdanning og arbeid. Det er ikke tvil om at det er her vi må begynne. Politiet vil være grensesetter og lokomotiv, og vi skal sørge for en rask og effektiv reaksjon mot uakseptabel opptreden og kriminell virksomhet. Men på forebyggingssiden er vi bare én av flere som må føle og ta ansvar, understreker Ingelin Killengreen. Tekst: Runar Kvernen - Investering å være med i prosjektet De tre politidistriktene som grenser mot hovedstaden Follo, Romerike og Asker og Bærum har alle avgitt en ressursperson hver til fellesprosjektet. I tillegg skal de avgi operasjonelt personell når det er behov. Asker og Bærum: Ifølge kriminalsjef ved politiet i Asker og Bærum, Einar Aas, var det ingen vanskelig prioritering å være med på prosjektet. Vi ser på det som en investering. På sikt kommer vi til å tjene på det. Vårt distrikt er en del av Stor-Oslo. Vi vet at gjengkriminelle sporadisk har tilholdssted hos oss, og vi har hatt flere skyteepisoder med gjengmedlemmer involvert. Aas tviler på at politiet alene klarer å komme gjengene til livs, uansett ressurser. Det han håper på, er en endring i gjengenes mentalitet. I dag er det gjenger som kjører rundt med skarpladde våpen, og de tror det skal være slik. De har et romantisk forhold til våpen og vold. Dessuten tror de at de kommer seg unna politi og straffeforfølgelse uansett hva de gjør. Den mentaliteten må vi få slutt på! Vi må reagere hurtig, uavhengig av om saken er stor eller liten, sier Aas. Aas har stor tro på at samarbeidet med de andre distriktene og Oslo, og bretter opp ermene i tiden som kommer. Også ved Romerike politidistrikt har fellesprosjektet skapt entusiasme, ifølge politiinspektør Geir Bang Danielsen. Prosjektet er noe det snakkes om på jobben. De ansatte ser at det legges ressurser i den felles satsingen, og det motiverer til innsats! Vi vet at flere gjengkriminelle er bosatt i distriktet vårt, og synes derfor det er viktig at politiet kan samarbeide på tvers av grenser. De kriminelle bryr seg jo ingenting om kommunegrensene. 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 T gjengkriminalitet // bakgrunn Dette er A- og B-gjengen Oslo-politiet har i årevis fulgt med A- og B-gjengen, og formidler nå etterretningsinformasjonen til Operasjon Gjengbekjempelse. Det er ikke akkurat solskinnshistorier det er snakk om. Oslo: Norsk Politi har snakket med flere av etterforskerne som har lang erfaring med gjengkriminalitet, for å få et bilde av situasjonen. Hvor store er gjengene? Hvordan opptrer de? Hvordan rekrutterer de? Det kriminelle gjengmiljøet er pill råttent. Medlemmene er kynisk kriminelle som kun motiveres av profitt, hevn og ære, og de skyr ingen midler for å oppnå det de vil, sier en etterforsker som har fulgt gjengmiljøet i hovedstaden i flere år. En annen beskriver gjengmiljøet som et flerhodet troll. Om politiet lykkes med å få et sentralt gjengmedlem i fengsel, står flere og venter på å ta plassen hans i gjengen. Dette forteller etterforskerne som kjenner A- og B-gjengen best: Tilholdssted: Både A-gjengen og B- gjengen har hovedsete i Oslo. Noen gjengmedlemmer er også bosatt i kommunene rundt Oslo. Ytterligere noen bor eller oppholder seg perioder i Pakistan. Dette er gjerne folk som frykter for sitt eget liv i Norge. Antall medlemmer: Gjengene har en hard kjerne på ca. 25 medlemmer hver. Disse tar bestemmelser og planlegger. Rundt seg har de en skog av undergrupper og smågjenger som utfører oppdrag. Når gjengene får inn et stort parti narkotika, er det gjengene med løpegutter som leverer varer og står for salg. Det er sjelden at de på toppen tar slike risikooppdrag selv. Begge gjengene har et hundretalls løpegutter de kan tilkalle. Alder: A-gjengens kjerne er førstegenerasjons innvandrere som flyttet fra Pakistan til Norge på 70-tallet med foreldrene. Mange er nå i 40-årene. Kjernen i B-gjengen er i slutten av 20-årene, og er andregenerasjons innvandrere fra Pakistan. Kjønnsfordeling: Kun menn er medlemmer. Medlemmene omgir seg med venninner og elskerinner, som er norske. Jentenes leiligheter er gjerne betalt av gjengmedlemmene, og brukes til å lagre stoff og som møtested. Kostbar livsstil: Flotte biler, narkotika, kostbare ferier, damer som påspanderes. Har et svært høyt pengeforbruk. Religiøs tilhørighet: Muslimer, men lever ikke etter Koranen. På hjemmebane har mange av medlemmene kone og barn, men i gjengmiljøet er det vanlig med elskerinner. Sterke vennskap: Svært sterke bånd innad i gjengen. Medlemmene er gjerne brødre, fettere eller kamerater som har kjent hverandre siden de var små. Sterk lojalitet én for alle og alle for én. Fasade: En del gjengmedlemmer kan utad virke som ordentlige samfunnsborgere. De har jobb og familie og bor som folk flest. Disse medlemmene fungerer som fasade for resten av gjengen. For eksempel blir biler registrert på dem som har skattbar inntekt. Kriminell virksomhet: Hovedsaklig narkotika. De får inn store partier med stoff som selges videre. Gjengene har mye på gang samtidig. Mens de ennå selger siste rest av et parti narkotika, samler de inn penger til et nytt parti. Det er ikke alltid at høyre hånd vet hva venstre gjør, hvilket kan føre til beskyldninger og interne oppgjør. Gjengene driver også torpedovirksomhet, våpenformidling, trygdesvindel, forsikringssvindel og innkreving av beskyttelsespenger. Investerer: Flere av medlemmene har bygget seg luksusboliger i Pakistan. Investerer også i eiendom i Norge, gjerne i restauranter og utesteder. Spontan atferd: Hevnoppgjørene er gjerne spontane, for eksempel ved at våpen rettes ut vinduet på en bil i fart. Vinningsforbrytelser kan også være impulsive. Da noen medlemmer fra B-gjengen gikk tom for penger i Danmark, løp de inn på en bensinstasjon og ranet kassen. Rekruttering: To hovedveier inn: En del ungdom ser på gjengene som helter. De drømmer selv om gullkjeder, damer og raske biler og verver seg. Gjengene driver også rekruttering selv. De søker da folk med egenskaper som er nyttige for gjengens virksomhet. Disse tilbys gratis stoff, ferieturer til utlandet etc. og får smake på det gode liv. Alvoret begynner gradvis når gjengen forventer gjenytelser. De nye må da selge stoff og skaffe våpen for å gjøre opp for gjelden de har satt seg i. Ikke ramp: Rampegjenger har forekommet i alle tider. Mange husker Veitvedtgjengen som herjet på 70-tallet. Ifølge Oslo-politiet er de tidligere medlemmene av rampegjengen i dag voksne, velfungerende borgere som holder seg på riktig side av loven. De fleste har jobb og familie. A- og B-gjengen er ingen rampegjeng, men organisert kriminelle og et langt alvorligere fenomen. Kontaktnett: Har stort kontaktnett i de kriminelle miljøene i Norge. Samarbeider for eksempel med MC-gjengene og kriminelle smågjenger. Om A- eller B-gjengen skal begå et ran, gjør de det sjelden selv. I stedet hyrer de andre karer fra en annen gjeng. Har også kontaktnett utenlands. Hevn: Rivaliseringen er en voldsspiral. Hevnen tar aldri slutt og glemmes aldri. Det viser forbindelsen mellom Romsåsdrapet i 1988 og oppgjøret på Aker Brygge i sommer. Mellom de to hendelsene er det 18 år, men de samme aktørene var involvert. I Pakistan er det vanlig at familier gjør opp seg imellom. Gjengene viderefører praksisen i Norge. Sterk fokus på ære og hevn. Våpen: De første sammenstøtene mellom A- og B-gjengen skjedde med balltre. Gjengene besitter nå mye våpen, også automatvåpen, som brukes i oppgjørene. Selvjustis: Straff og trusler er en del av selvjustisen i gjengen. En av lederne i gjengen kan for eksempel beskylde et medlem for å ha kikket på dama hans, og forlanger at den andre betaler kroner i straff. Interne pengestraffer er med og finansierer driften av gjengen, og setter særlig yngre gjengmedlemmer i gjeld. Status: Gjengmedlemmer som soner, får enda høyere status i gjengen når de løslates. Også i gata har gjengene en viss status. Med sine dyre biler og flashy stil har B-gjengen vist de unge at det finnes en rask vei til rikdom. På et tidspunkt hadde B- gjengen to Ferrarier. Familien: Mange foreldre fortviler over sønnene. Som pakistansk tradisjon tilsier, velger fedrene å forsøke å rydde opp selv. Kan gå til drastiske skritt for å redde sønnene, for eksempel sende dem til Pakistan på religiøse skoler. Det finnes eks-medlemmer som har fortsatt på det religiøse sporet og er bosatt i Pakistan. Fedrene tar ikke kontakt med politiet for å be om hjelp. Selv ikke om de innser at de selv ikke kan gjøre noe. Redde vitner: Naboer eller andre vitner i det pakistanske miljøet er redde for represalier og kvier seg for å si noe til politiet. Romsåsdrapet De pakistanske gjengene oppstod tidlig på 80-tallet og hadde i begynnelsen politiske og til dels edle motiver. Young Guns og Killers var blant annet opptatt av å bekjempe rasisme. Men så oppstod en rivalisering, som endte med Romsås-drapet i Mens to av hovedmennene i Young Guns-miljøet satt inne for drapet, fikk gjengen nye ledere. Disse kalte seg A-gjengen. Medlemmene drev utbredt utpressing for å skaffe penger, blant annet kidnappet de barn av velstående pakistanere. På midten av 90-tallet kom B-gjengen på banen. De la seg på en flashy stil med gullkjeder og kostbare biler. B-gjengen satset på narkotika og svindel for å drive inn penger, og konkurrerte om de samme pengene som A-gjengen. Ti år med gjengkrig 1996: Masseslagsmål mellom A- og B- gjengen på Jordal. 2000: Skudd mot bil i Hausmannsgate. 18- åring tilknyttet B-gjengen skadet. 2001: Skudd mot bil på Stovner. Tre alvorlig skadet. 2003: Leder i A-gjengen skutt i hodet i avgangshallen på Gardermoen. 2004: En vietnameser drept og en pakistaner skadet på Sandaker. Ofrene skal ha vært tilknyttet A-gjengen. To uker etter ble fem personer beskutt i en bil ved Sognsvann under narkotikahandel. 2005: To personer beskutt på Furuset. Den ene tilknyttet B-gjengen, han var siktet for Sandaker-drapet. 2006: To menn tilknyttet A-gjengen skutt i beina på Aker Brygge. Leder i A- gjengen arrestert på Romerike i september blant annet for kidnapping. Dommer og varetekt Fra A-gjengen sitter det nå anslagsvis seks personer relatert til A-gjengen i varetekt og tre dømte i fengsel. Fra B-gjengen sitter det anslagsvis fire-fem i varetekt og fire personer på dom. 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 T gjengkriminalitet // Det pakistanske samfunnet Vi ønsker å inngå et strategisk samarbeid med politiet for å lage en modell til forebygging av gjengkriminalitet. Du må tenke selv Hanah og Omar har ingen tro på at andre enn dem selv kan forhindre at de blir gjengmedlemmer. Imam Syed Nehmat Ali Shah og Central-Jamaat-e Ahl-e sunnat-moskeen i Oslo har nylig startet et holdningsarbeid for å hindre gjengrekruttering. Hanah Naseri (17) og Omar Aslam (18) er elever ved Etterstad videregående skole. Imam inviterer til samarbeid Nordens største moské på Grønland i Oslo ønsker tettere kontakt med politi og andre myndigheter. Oslo: Gjengene ødelegger vårt renommé som gruppe. Vi ønsker ikke at de skal fremstå som representanter for oss. Det er politiets oppgave å kvele gjengkriminaliteten. Vi som muslimske ledere kan ikke gjøre annet enn å være oppmerksomme på problemet, sier Syed Nehmat Ali Shah, imam i den nye Central-Jamaat-e Ahl-e sunnat-moskeen på østkanten i Oslo. Den pakistanske lederen er overhode for imamene i Norge, og bekymrer seg over økende kriminalitet i innvandringsmiljøene. Menigheten har nylig startet et holdningsarbeid for å hindre gjengrekruttering. Seksti prosent av moskeens arealer er viet et kunnskapssenter, der Røde Kors blant annet driver leksehjelp og opplæring i data for unge. Etterlyser ekspertise Imamen mener å se resultater av tiltaket, men ønsker å utvide konseptet. Vi vil at kommunen og myndighetene skal komme på banen. Ikke i form av økonomisk hjelp, men kompetanse. Vi ønsker også å samarbeide med politiet i det forebyggende arbeidet, sier han, og påpeker at dette strengt tatt ikke er moskeens hovedoppgave, som det heller ikke er Den norske kirkes. I årevis har vi skreket etter hjelp i form av ekspertise. Nå har vi gjort noe med det selv. Av og til kommer politiet innom for å holde en kort appell, men vi ønsker å samarbeide mer med dem. Snakker dere med ungdommene i menigheten om gjengene? Vi kan ikke oppsøke hver enkelt. Men vi ser at det er viktig å starte fra grunnen, det er derfor vi tilbyr barn og unge aktiviteter gjennom Røde Kors. Dette er vår måte å forebygge på. Vi gir dem et alternativ til gata. Av og til kommer bekymrede foreldre til imamen med håp om at han gjennom en samtale med sønnen deres kan få ham på rett spor. Men de er så dypt inne i det. Mange har forbindelse til internasjonale bander. Det er vanskelig å få dem vekk derfra. Og dem vi kommer i kontakt med, avviser at de er medlemmer. De sier bare de kjenner noen i miljøet. Ifølge imamen er den store friheten i det norske samfunnet et problem for foreldre som vil hjelpe barna sine. Mange unge mis- Vi tilbyr barn og unge aktiviteter gjennom Røde Kors. Dette er vår måte å forebygge på. Syed Nehmat Ali Shah bruker den ved å true foreldrene med å gå til barnevernet om de rører dem. Tilbyr alternativer Selv om vi satser tungt på de yngste for å gi dem muligheter, er ikke det nødvendigvis nok. Mange unge ser at eldre søsken ikke får jobb etter lange studier. Slikt kan få en til å miste motet, og det er fort gjort å tenke at man kan selge narkotika i stedet. Gull og glitter lokker mange, sier imamen. Moskeens intensjon med kunnskapssenteret er å vise unge at det finnes alternativer. De vil fortelle dem at utdannelse og jobb gjør at de kan realisere seg selv. Håpet er å opprette bibliotek og holde faste foredrag i samarbeid med politiet. Politiet har ekspertise og er en stor og viktig instans i samfunnet. Vi ønsker å inngå et strategisk samarbeid med dem for å lage en modell til forebygging av gjengkriminalitet. Imamen mener også skolen har et forebyggende ansvar, men at det er et stort problem at unge ikke har respekt for lærerne. Det er en prosess som har pågått i år. Nå har det gått for langt, og vi må alle prøve å reversere utviklingen. Tekst: Guro Aardal Hagen Foto: Truls Brekke Oslo: Hanah Naseri (17) og Omar Aslam (18) kjenner til folk som har tilknytning til Young Guns og A- og B-gjengen. Det er penger og miljøet som trekker unge dit. Hvis du er i nærheten av slike gjenger, havner du ofte i dem selv. Penger betyr alt for folk, sier Omar. Status er også viktig. I en gjeng får du et navn og respekt som gjør at folk beundrer deg, sier Hanah. Elevene sier graden av respekt avhenger av hvor tøff du er. Du kan bli bedt om å gjøre en jobb for kroner. Klarer du den, blir du en del av gjengen. Etter hvert blir oppdragene større og større, og til slutt sitter du der med en BMW eller Mercedes, sier Omar. Gjengene de snakker om, har ikke jentemedlemmer, men mange jenter er likevel en del av kretsen. De liker badboy-imaget og tenker at pengene de har, vil de også nyte godt av, sier Hanah. Er dere redde for gjengene? Det kommer an på om du har problemer med dem eller ikke. Jeg er ikke redd, men har selv en konflikt med noen i en av gjengene nå, sier han. Da han var fjorten, var han på nippet til å bli med i en gjeng. Medlemmene hadde kule, dyre klær, og han betraktet dem som forbilder. Jeg hadde lyst på pengene. Et par kompiser ble med i en gjeng, og jeg så hvordan de endte opp. Etter hvert fant jeg ut at jeg heller ville ha en ordentlig jobb enn å selge dop og risikere fengsel. Er du først med i en gjeng, er det umulig å komme ut av den. Fordi du kjenner til planene deres, er du knyttet til gjengen resten av livet. Hanah og Omar tror ikke det kan gjøres noe for å forhindre gjengkriminalitet. Politiet eller andre kan ikke hjelpe deg om du først har bestemt deg for å bli medlem. Det eneste er å tenke selv, for at du ikke skal bli dratt inn i det, sier Hanah. De to tror heller ikke flere fritidstilbud har betydning for om man blir med eller ikke. Det gjør ingen forskjell, det er pengene som trekker, sier Omar. Kan foreldre gjøre noe for å hindre at barna blir kriminelle? Ungdom nå til dags hører ikke på noen, sier Omar. De kan sende deg til hjemlandet. Det er det eneste de kan gjøre. De kan ikke stenge deg inne heller, sier Hanah. Tekst: Guro Aardal Hagen Foto: Truls Brekke 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

9 T gjengkriminalitet // det sivile samfunn Vi har en elev nå som ligger i dekning på Sørlandet fordi han føler seg så truet av en gjeng. Gjengene må avkles som et tapersystem Kommunen må hjelpe unge innvandrere Innad i gjengene er rikdom ensbetydende med suksess. Det er viktig at foreldrene reagerer, sier antropolog. Oslo: Gatemiljøer har vi hatt hele tiden, men det var først på tallet at de ble flerkulturelle. De fleste samfunnsinstitusjoner har sin historie beskrevet, men gata er sjelden Geir Moshuus blitt sett på som et fenomen og et miljø med kontinuitet som bygges opp over tid, sier Geir Moshuus, antropolog og forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). For å forebygge gjengkriminalitet må det skapes gode sosiale forhold; fritidstilbud, skoletilbud og praksisplasser på yrkesfaglig studieretning, ifølge Moshuus. Den overordnede utfordringen for skolen er å bygge opp og forsterke kontakten med foreldre. Får man til det, vil ikke ungdom oppleve at de befinner seg i et vakuum mellom gjengen og skolen. Unge med innvandrerbakgrunn har ofte fedre med et dårlig forhold til det norske samfunnet. Derfor er det viktig å jobbe aktivt mot foreldregruppa. Moshuus mener det er viktig at foreldre viser null aksept for rikdom som åpenbart ikke er tjent på lovlig vis. Det var få som leet på øyelokket over de dyre, fine bilene til Tveita-gjengen. De stjal moteklær fra et varelager og solgte dem billig. Dagen etter gikk alle med klærne. Slikt gir en indirekte aksept til gjengene, sier han og trekker paralleller til den norske filmen «Izzat» fra 2005: En sliten far jobber i Sporveiene døgnet rundt og har barn som skaper seg egne miljøer. De får stilltiende aksept, og familien lukker øynene for hva som er inntektsgrunnlaget bak rikdommen deres. Likhetstanken som preger vårt samfunn, er problematisk. Det innebærer at ingen vil instruere, men vi trenger voksne som tør å være «speiderledere», som korrigerer og setter grenser. Gjengene må avkles som et tapersystem, sier Moshuus. Frykter gjengoppgjør i skolegården Rektor ved Etterstad videregående skole, Bjarne Asgrimsplass, har satt i gang fire nye tiltak ved skolen som Etterstad videregående skole i Oslo samarbeider tett med politiet for å forebygge kriminalitet blant elevene. Oslo: Blant Etterstad videregående skoles 560 elever er 25 prosent minoritetspråklige. Bjarne Asgrimplass begynte som lærer i 1995 og merker at omfanget av gjengoppgjør har økt. I dag er han rektor ved skolen. Det vi er mest redd for, er at det skal komme noen fra en gjeng for å ta en av våre elever, sier han. Rektoren har flere ganger opplevd at elever som oppsøker ham, forteller at de har tilhørighet til gjenger gjennom foreldre eller onkler. Vi har en elev nå som ligger i dekning på Sørlandet fordi han føler seg så truet av en gjeng. Nå har vi bare kontakt med ham gjennom e-post, sier han. Elever har også fortalt at de som er mistenkt for å stå bak skytingen mot synagogen i Oslo, er bekjente eller slektninger av dem. Gjengkriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem. Det er sterkt når man snakker med foreldre og elever som er redde for gjengene. Og føler du deg ikke komfortabel og trygg, er det veldig vanskelig å lære. Møter med politiet Rektor Asgrimplass håper fire nye tiltak ved skolen skal bidra til å minske rekrutteringen til kriminelle gjenger. Et av dem går under navnet 16 pluss og går ut på at skolen, ungdomsledere, politiet, sosialkontoret og barnevernet møtes for å diskutere enkeltelevers situasjon. Målet er å finne løsninger for dem. For eksempel får vi voldelige elever inn i treningsprogrammer for at de skal lære å kontrollere aggresjon. Og av og til anbefaler vi at elever må flytte fra bydelen de bor i. Under møtene snakkes det blant annet om hvor det omsettes narkotika i bydelen. Vi har nesten daglig kontakt med politiet. Det ser vi på som veldig nyttig, sier han. Et annet tiltak er at lærerne, så langt det forhåpentlig skal bidra til å minske rekrutteringen til kriminelle gjenger. lar seg gjøre, skal følge med på hva elevene gjør utenfor undervisningen. Det innebærer at de går inspeksjonsrunder i skolegården, såkalt ravning. Det er vanlig at elever her trues via sms med at de for eksempel skal utføre ran. Det er der det starter, og det vil vi forhindre. Egen utekontakt Etterstad videregående har i tillegg opprettet et samarbeid med Ungdom mot vold. Representanter fra organisasjonen holder jevnlig kontakt og kurs i skoletiden om rus, vold og tvangsgifte. I tillegg organiserer de aktiviteter utenom skolen. Hvis elever forbrøt seg mot skolereglementet tidligere, ble de bortvist. Nå får de i stedet tilbud om å jobbe for Ungdom mot vold som en slags samfunnstjeneste, sier rektoren. Det siste tiltaket skolen er i ferd med å få på plass for å forebygge kriminalitet blant elevene, er tilsetting av en utekontakt. Vi klarer ikke håndtere alt som skjer utenfor skolens vegger selv. Utekontakten blir øremerket vår skole og skal være så godt kjent i bydelen at vedkommende vet hvor det selges stoff. Han eller hun skal også kjenne våre elever og ha samtaler med dem. Elevene ved skolen sier selv at fritidstilbud har svært liten effekt mot rekruttering til gjengene. De som ønsker å bli med, gjør det uavhengig av hva de tilbys etter skoletid. Asgrimplass innser problemet, men har tro på tiltakene som er iverksatt. Han roser samarbeidet med politiet og fremhever viktigheten av å ha et skikkelig nettverk der problemene fanges opp. Vi er svært opptatt av å holde kriminaliteten unna skolen, derfor må vi ha visse tiltak. Ellers oppdager vi aldri hvem som er kriminelle. Det er viktig at alle medarbeidere på skolen viser at de bryr seg om elevene og hva de foretar seg på og utenfor skolen. Vi legger også stor vekt på kontakt med hjemmet. Når vi oppdager at eleven har problemer, har vi rutiner for å ta kontakt med hjem, barnevern eller politi. Tekst: Guro Aardal Hagen Foto: Truls Brekke I Oslo kommune satses det for å hindre unge i å havne på skråplanet. Oslo: I budsjettet for neste år er det blant annet satt av penger slik at samtlige bydeler skal få såkalte SLT-koordinatorer, som skal drive samordnet kriminalitetsforebyggende arbeid, sier Sylvi Listhaug Sylvi Listhaug (FrP), byråd for velferd og sosiale tjenester. Dette er et samarbeid mellom flere typer oppveksttjenester som politiet, barnevernet, fritidsklubber og rusmiddeletaten. Poenget er å være der ungdom ferdes, og fange opp dem som står i fare for å bli kriminelle eller utvikle rusproblemer. Kommunen er heldig som har fått til så godt samarbeid med politiet. Det tjener alle parter på. Ikke minst unge som er i ferd med å havne i kriminelle miljøer. Byråden mener det er viktig at kommunen driver kriminalitetsforebygging, og reagerer på at justisministeren ber Oslo kommune om å opprette flere fritidstilbud, å ruste opp barnevernet og sørge for at fremmedkulturelle lettere får seg jobb (se portrettintervju s ). Vi har et godt ungdomstilbud i kommunen og har ingenting å skamme oss over. Storberget prøver å skyve problemet over på kommunen fordi han gir politiet for få ressurser. For å forebygge kriminalitet må det være et samarbeid mellom kommune og stat. Listhaug er enig med justisministeren i at kommunen må hjelpe unge med innvandrerbakgrunn å få jobb. For å hindre at ungdom havner på skråplanet, må de få like muligheter. De må få lære norsk, slik at de kan gå gjennom skolen som vinnere, ikke tapere. Målet er å få folk vekk fra passiv sosialhjelp. Vi skal lage tiltak for å hjelpe dem som har størst problemer med å få jobb. For å få disse integrert må det stilles større krav i form av norskkurs og arbeidstrening. Men de må ville det selv. Det må også til et holdningsarbeid i næringslivet og kommunal og statlig sektor. 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

10 P portrettet Knut storberget «Jeg ønsker å bli husket som den justisministeren som avskaffet de kriminelle gjengene» Navn: Knut Storberget (42) Sivilstatus: Gift, to barn Stilling: Justisminister Bakgrunn: Juridisk embetseksamen og grunnfag statsvitenskap ved UiO. Medlem av Hedmark Arbeiderppartis styre. Stortingsrepresentant for Hedmark. Medlem i Justiskomiteen Advokat med møterett for Høyesterett fra J ustisministeren er nettopp kommet tilbake fra skolebesøk da vi møter ham på kontoret i regjeringskvartalet. Skolebesøk? Mens de kriminelle gjengene herjer i hovedstaden? Storberget forteller oppglødd om Jordal skole på Oslos østkant som har tatt i bruk uortodokse metoder for å få elevene til å møte opp på skolen. En gruppe sivilarbeidere drar hjem og henter dem som ikke kommer, da ser man også hvordan elevene har det hjemme. Metoden fanger opp elever som er i ferd med å falle utenfor, sier justisministeren. Jordal skole, som har stor andel fremmedkulturelle, satser også på alternativ avstraffing. I stedet for å bli utvist, blir elever bortvist fra undervisningen. De tilbringer dagene vekk fra klassen, men er fremdeles på skolens grunn. Storberget liker den ideen. Elever som utvises, blir jo overlatt til seg selv. Hvem vet hvilke miljøer de ender opp i da? Klart de vil se etter noen å være sammen med. Det er slik vi mennesker er. Vi søker sosiale fellesskap og aksept. Men risikoen er stor for at de ender opp sammen med folk de ikke burde ha truffet. Justisministeren fikk snakke med en ung fremmedkulturull gutt som hadde 90 prosent fravær på ungdomsskolen, men som nå går på videregående og får strålende karakterer. Han har klart seg takket være massiv hjelp på Jordal skole. Hvem vet hvor langt gutten kan nå? Kanskje er han noens fastlege om ti år? Og hvem vet hvordan det hadde gått med gutten om skolen ikke hadde tatt grep. Storberget tror han vet svaret: Han ville nok ha havnet «hos n Knut», som vi sier i min regjering. 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

11 Et av de mest skremmende trekkene ved de kriminelle gjengene, ifølge justisministeren, er at de rekrutterer ungdom som er i en svært sårbar fase. Han kaller det «fluepapireffekten». Politiet sier gjengene er helter i gata. Hva tenker du om det? Det er derfor de må tas! Og vi må sørge for at de unge som trekkes mot gjengene, får noe annet som gir status. Storberget, som ellers snakker som en foss, blir stille et par sekunder. Jeg drar ofte rundt og besøker fengsler, sier han, tankefull. Men det er kanskje på skolene jeg burde vært. I løpet av det året han har vært justisminster, har Arbeiderparti-mannen besøkt samtlige av landets 45 fengsler. Det har vært svært nyttig, sier han. Noen ganger har han hatt med seg utdanningsminister Øystein Djupedal. De innsatte har vært tydelige i sine innspill til tospannet fra regjeringen. De ønsker utdanning, deretter en jobb. De ønsker seg et vanlig liv. Justisministeren er overbevist om at utdanning er veien å gå for å få kriminelle tilbake på rett spor. Folk som sitter inne, må rustes opp. Storberget er stolt over at regjeringen har økt bevilgningene til utdanning i fengslene med 30 prosent, men han sier dette bare er starten. Fremover skal det satses på utdanning under soning. Tror du at gjengkriminelle ønsker å begynne som lavtlønnet snekkerlærling mens resten av gjengen kjører rundt i en rød Ferrari? Ja, det tror jeg. Jeg er overbevist om at utdanning og jobb virker. Om de får utdanning og fagbrev, vil de få et annet fokus i livet. Da blir det status å snekre hus. Ved Berg fengsel opplevde justisministeren at fagbrevene som de innsatte tok, ble innrammet og hengt på veggen. Han syntes det var fantastisk å se gutta stå foran fagbrevene sine, kjempestolte. Jeg snakket med en som jobbet som lærling på kjøkkenet i fengselet. Da han ble løslatt, fikk han jobb på en gourmetrestaurant i Oslo. Han inviterte meg til å komme og spise der, og det har jeg tenkt å gjøre. Han het kanskje ikke Ali og var mørk i huden? Nei, han var norsk. Det er vanskeligere for fremmedkulturelle, men det går an. Min regjering er svært opptatt av å få fremmedkulturelle i jobb. Omkvedet er at vi må få flere i jobb, «ellers blir det mer jobb for n Knut». Men det jeg forsøker å si med denne historien, er at kokkelærlingen hadde fått noe annet å skryte av enn en rød Ferrari. «Rettsvernet skal ikke være like godt for penger som for mennesker.» Bort med soningskø Storberget diskuterer ofte gjengproblematikken med resten av regjeringen. Det er slik han mener gjengkriminaliteten skal bekjempes. Med samarbeid. Forskjellige instanser og departmenter må trå til. Ikke bare Justis. I kriminalpolitikken er det oftest snakk om strafferammer og mer ressurser til politi, fengsel og domstoler. Men det er for snevert. Denne regjering har som mål å forebygge. Vi er blitt altfor gode til å reparere, både i kriminalpolitikken og ellers. Når det smeller, skal vi selvfølgelig reagere og pågripe og fengsle. Men vi kan ikke bare gjøre det. Vi må gjøre noe mer. Særlig tett samarbeider han med helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og utdanningsminister Øystein Djupedal. Fordi det er en klar sammenheng mellom kriminalitet og rusmisbruk, må Brustad legge trøkk på rusproblemene. Djupedal må sørge for utdanningstilbud i fengslene, og forhindre at elever dropper ut fra ungdomsskolen og videregående. Hansen må gjøre det lettere for fremmedkulturelle og straffedømte å komme seg i jobb. Er det mange ansatte som heter Ali hos deg? Det er det nok ikke. Vi i staten må bli mye flinkere til å rekruttere fremmedkulturelle. Ikke minst er det viktig i politiet. Vi må jobbe for å få flere fremmedkulturelle inn på Politihøgskolen. Hvorfor? Politiet skal reflektere det samfunnet som etaten er satt til å vokte. Samtidig er fremmedkulturelle en ressurs. De har en kjempefordel i sin jobb fordi de kjenner miljøer og tenkesett som kan være ukjent for etniske nordmenn, og de får lettere tillit i de miljøene. Å se fremmedkulturelle i politiuniform tror han dessuten gjør noe med innvandrernes tillit til politiet. Hva er din rolle som justisminister i kampen mot de kriminelle gjengene? Kriminalpolitikken preges mye av hendelser og blaff. Noe skjer, og politikerne reagerer. Men så går det litt tid, og hendelsen er glemt. Jeg må sørge for at vi holder trøkket til gjengene er bekjempet. Som justisminister ser jeg det som min rolle å sette riktig dagsorden, få fokus på det som teller: Hvordan unngå at unge folk rekrutteres inn i gjenger, hvordan gjøre politiet i stand til å reagere når noe skjer. Du tror det lar seg gjøre å få bukt med de gjengene? Ja visst! Hvorfor skulle vi ikke klare det! Norge har alle forutsetninger for å få gjengkriminaliteten ned mot null. Vi klarer det jo med annen type kriminalitet. Hvem skulle trodd for noen år siden at det ikke ville være noen ran av postkontor, banker eller verditransporter de første ni månedene av 2006? Men det er tilfelle! Og hvem ville trodd det skulle være en rekordlav drapsstatistikk? Tallene viser at det nytter. Godt politiarbeid og godt forebyggende arbeid virker! Det vi må passe oss for, er frykt og pessimisme. Det øyeblikket man tror ting er umulig og frykten lammer oss, har vi tapt. Hva skal til mot gjengene? Mye hardere trøkk på forebygging. Vi må ansvarliggjøre alle fra kommunepolitikere til justisministeren. Dessuten er vi er nødt til å oppklare mer kriminalitet, og vi trenger soning som virker. De gjengkriminelle må pågripes og fengslet, og det må skje fort! Ellers mister reaksjonen noe av sin verdi. At gjengmedlemmer med rettskraftige dommer fremdeles er på frifot og kjører rundt i flotte biler, gir dårlig signaleffekt, mener justisministeren. Småguttene i gata kan da tenke at de gjengkriminelle kommer seg unna, uansett. For å gjøre reaksjonstiden kortere har Storberget tatt mål av seg å fjerne soningskøen. I dag venter 3000 med rettskraftig dom på å få fengselsstraffen sin unnagjort. Når er soningskøen borte? Jeg håper det skjer i min periode som justisminister. Han vil ikke forklare i detalj hvordan han skal gå frem, men sier det skal bygges nye fengsler. Det er både snakk om flere varetektsplasser og vanlige soningsplasser. Det jeg særlig ønsker å bli målt på som justisminister, er at soningskøen reduseres, og at det blir flere varetektsplasser. Om det er noe jeg ønsker å bli husket for, så er det at jeg var den justisministeren som ble kvitt gjengkriminaliteten og skapte mer trygghet. Roser politiet Det gjenstår å se hvem som tar sin del av forebyggingsansvaret. Men én ting er sikkert: Justisministeren er svært fornøyd med politiets fellesinnsats mot de gjenkriminelle, som startet i midten av september. Det som er avgjørende nå, er at trøkket mot gjengene holdes over tid. Det forutsetter vel at politiet får mer penger? Ikke nødvendigvis. Jeg mener politiet og justissektoren for øvrig må være mer fleksible. Man må kunne omdisponere midler når kriminaliteten endrer seg. Slik tilfellet er nå. For eksempel har det vært 20 prosent nedgang i vinningsforbrytelser. Og hittil i år har det bare vært 28 drap, og det har ikke vært et eneste ran av postkontor, bank eller verditransport. Kriminaliteten er mobil og dynamisk, den forandrer seg og flytter seg. Og da er det naturlig at politiet omdisponerer midlene etter behov. Men når det er sagt, så synes jeg at politiet gjør en kjempejobb. At flere typer kriminalitet går ned, tyder på at godt politiarbeid nytter. Og nettopp derfor mener jeg at politiet skal få mer ressurser. Politiet skal ha mer penger fordi det gjøres en god jobb. Det Storberget ikke liker, er ensidig fokus på penger og strafferammer noe han mener ofte er tilfelle i kriminalpolitikken. Erling Lae, byrådsleder i Oslo, kan komme til meg og be om all verdens polititiltak. Men da må jeg si: «Hør her, Erling Lae, du må skaffe mer fritidstilbud til ungene, du må ruste opp barnevernet, du må sørge for at fremmedkulturelle lettere får seg jobb.» Når det har vært snakk om gjengkriminelle og skudd i gatene og røde Ferrarier, har man hatt en tendens til å legge alt ansvaret på justisministeren. Det vi gjør nå, er å ansvarliggjøre større deler av samfunnet. Gjengkriminaliteten i Oslo er også kommunens ansvar. Mer DNA-bruk Storberget forteller at Justisdepartementet nå utreder flere tiltak mot gjengene. Allerede i høst kommer han til å foreslå for Stortinget å utvide DNA-registreringen. DNA-data har blant annet vist seg svært nyttig i kampen mot vinningskriminaliteten. Justisministeren har allerede økt bemanningen på Økokrims hvitvaskingsteam, og kommer også til å supplere med penger til mer utstyr. Et godt rustet Økokrim ser han som nødvendig for å spore pengetransaksjoner. Vi jobber dessuten med nye regler som skal gjøre det lettere for politiet å inndra penger og eiendom fra kriminelle. Blant annet vurderer vi muligheten å inndra eiendom i saker hvor vi ikke har bevis nok til å kjøre straffesak. Jeg mener at rettsvernet ikke skal være like godt for penger som for mennesker. Internasjonalt samarbeid ser Storberget som helt nødvendig for å bekjempe organisert kriminalitet i fremtiden. Dette fordi gjengkriminelle er mobile. Norge har nå formannskapet i Schengen, og Storberget benytter enhver mulighet til å diskutere forpliktende politisamarbeid med Europas justisministere. Særlig mye snakker han med sine nordiske kolleger, og det er blant annet «Det jeg særlig ønsker å bli målt på som justisminister, er at soningskøen reduseres og at det blir flere varetektsplasser.» løse planer om et tettere påtalesamarbeid. Det gjør det mulig å påtale en sak i ett land og etterforske den i et annet. En felles nordisk påtalemyndighet drøftes også. I Schengen-samarbeidet er Norge med i et nytt informasjonssystem som innebærer at politi i ulike land lettere skal kunne utveksle informasjon. For eksempel skal det lages registre over etterlyste kriminelle og stjålne biler. Nøktern i språket Storberget innrømmer at den organiserte gjengkriminaliteten skremmer ham. Han bruker ord som «grov» og «rå» og «brutal», men vokter seg for tøffere beskrivelser. Kidnapping, drap, utpressing og salg av store partier narkotika. Vil ikke du kalle det mafiavirksomhet? Nei. Jeg liker ikke å bruke slike ord. Når jeg beskriver kriminalitet, så prøver jeg å være nøktern. Ord som «mafia» kan lamme oss, og da kan virkemidlene bli uproporsjonale. Jeg ønsker å peke på optimismen og mulighetene, at det nytter å forebygge og bekjempe. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Truls Brekke 20 NORSK POLITI NORSK POLITI

12 tvangsekteskap Politiet må lære om tvang og ære I 2005 fall ein historisk dom i Drammen tingrett. For fyrste gong i norsk rettshistorie blei to personar dømde for å ha gifta bort dottera i familien utan hennar samtykkje. Drammen: Politiet står ovanfor store utfordringar i å handsame saker der kultur og tradisjon står i vegen for retten til å bestemme over eige liv. Vi må forstå denne kulturen for å takle slike saker. Det seier leiar for kriminalavsnittet på Drammen politistasjon, Nina Karstensen Bjørlo. Hennar avsnitt er i gang med etterforskinga av nok ei sak der ei ung jente er gifta bort mot eiga vilje. Ser ein bort frå hovudstaden, er Drammen den byen som har flest innbyggjarar med framandkulturell bakgrunn, og dette slår ut på statistikken til politiet. Vi ser at talet på saker med personar frå minoritetsgrupper aukar stadig, og ofte handlar det om såkalla æresrelatert vald. Når vi skal handsame slike saker, kan vi ikkje tenkje norsk vi må vite og forstå korleis strukturane i desse miljøa er bygde opp og fungerer, seier Bjørlo. Studiar og samarbeid Drapet på Fadime i Sverige i 2002 var ein vekkjar for den svenske staten, seier Lasse Johansson på telefon frå Västra Götalands län. I hans distrikt bur det no 50 unge menneske i såkalla «skyddade bo» på flukt frå eigen familie. Johansson leiar innsatsen mot æresrelatert vald i sitt län. Han har fått nokre av dei 180 millionar kronene som den Fakta førespurnader og kontakt registrert i 2005 SEIF: 587 førespurnader med råd og rettleiing, 79 svært kompliserte og dels farlege saker. MIRA: 350 førespurnader frå unge kvinner med familieproblem, 138 melder om vald og mishandling. Røde Kors informasjonstelefon om tvangsekteskap: 175 telefonsamtalar med råd og rettleiing, 57 med vidare oppføljing og sakshandsaming. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap: 93 saker. I 2005 fall den fyrste dommen i ei sak om tvangsekteskap i Drammen tingrett. Far og bror til jenta anka saka heilt til høgsterett der dommen mot dei to vart skjerpa. Foto: Gunnar Rasti Larsen, Drammen Tidende Vald relatert til ære Angrip grunnleggjande menneskerettar som retten til å bestemme over eige liv og velje sin eigen ekteskapspartnar. Handlar både om psykiske krenkingar (audmjuking, skam, skuldkjensle og utfrysning), Sosiale krenkingar (isolering, forbod mot å delta i sosiale aktivitetar, direkte eller indirekte tvang til å gifte seg) og fysiske krenkingar (valdtekt, mishandling, påtvinga sjølvmord og mord). Kilde: Monica Rygh, KRIPOS svenske staten har sett av til dette arbeidet. Litt av pengane går til å heve kompetansen hjå offentleg tilsette om æresrelatert vald. No har to norske politibetjentar frå Søndre Buskerud politidistrikt fått plass på eit svensk studium om emnet. Kompetansen i Drammen i arbeidet mot æresrelatert vald har blitt god, både innanfor barnevern, skule og helse, seier Bjørlo. Konkrete saker som krev ekstra oppfølgjing blir melde inn frå alle etatar. Mellom anna er det møte kvar veke mellom politi, tidlegførebyggjar frå barnevernet og uteteam i byen. Vi ser at tilliten hjå ungdommen til skule, helsevesen og politi er viktig, fortsett Bjørlo. Seinast i sommar melde to unge jenter frå til barnevernet, før dei reiste til heimlandet, at dei frykta at dei ville bli gifta bort mot sin eigen vilje. Med på studiet i Sverige er også personar frå sosialtenesta og skulen i Drammen. Studiet gir dei kunnskap om kva som er mekanismar og årsaker i den æresrelaterte valden, korleis den kan oppdagast, og ikkje minst korleis den kan førebyggjast. Ny kunnskap Å forstå mannskulturen og mannen si sentrale rolle i desse kulturane er grunnleggjande for å forstå den æresrelaterte valden, meinar politibetjent Arne Guddal. Han har sjølv vakse opp på Fjell, som er den bydelen med flest innvandrarar i Drammen. Her har han møtt mange unge gutar og menn som slit mellom norsk kultur og den kulturen dei har med seg frå heimlandet eller familien. Rolla til mennene er å ta ansvar når æra i familien står på spel. Ein bror må vakte systera si. Det er hans jobb å passe på at ho ikkje fører skam over familien. Det kan være eit tung ansvar å bere, seier Guddal. Han deltek saman med politibetjent Sissel Sylling Berg frå Drammen politistasjon på det svenske studiet. I Sverige har dei gått grundig til verks, fortel Berg. Skulane tek dette inn i undervisninga, og dei nyttar mykje tid til kulturforståing, å gjere elevane medvitne om menneskeverd, og informere om korleis det svenske samfunnet fungerer. For det handlar like mykje om at desse menneska skal forstå det samfunnet dei har flytta til; Våre lover og reglar, vår kultur og ikkje minst dei grunnleggjande menneskerettane som handlar om fridom for individet og eigne val, seier Berg. Den kollektive familien Æresrelatert vald vert utøvd i familiar som er kjenneteikna av ei sterk patriarkalsk oppbygging, der mannen har ein naturleg plass som overhovud i familien. Han har som oppgåve Arne Guddal (f.v.), Sissel Sylling Berg og Nina Karstensen Bjørlo på Drammen politistasjon ser nye utfordringar i å jobbe i ein by der ein stor del av folkesetnaden i byen har framandkulturell bakgrunn. å verne familien mot tap av ære. Her er individet underordna. Det er familien som eining som betyr noko. Du blir definert i forhold til familien, ikkje deg sjølv. Å ha med seg denne forståinga er viktig når du går inn i ein familie, seier Arne Guddal. Det handlar om å ha riktig tilnærming til dei menneska du møter. Kjønnsforståing kan òg være ei utfordring i slike saker, meiner Berg. Då er det viktig med ein gong å vere klar på føresetnadane og rammene for dei som er involverte. Vi må gjere det klart korleis politiet jobbar i slike saker, forklarar ho. Eit offentleg ansvar I Noreg har mykje av arbeidet opp mot unge menneske som er utsette for æresrelatert vald, blitt handsama av dei frivillige organisasjonane. Både Røde Kors, SEIF (Sjølvhjelp for innvandrarar og flyktningar) og MIRA (Ressurssenter for innvandrar- og flyktningkvinner) har teke imot mange førespurnader frå unge menneske som er utsette for vald i familien. Æresrelatert vald er eit offentleg ansvar. Det skal ikkje handle om evne og kapasitet hjå dei frivillege organisasjonane til å avsløre og hjelpe desse menneska. Politiet har ein viktig jobb å gjere her, seier Bjørlo. Ho drøymer om eit tverrfagleg lag med spesialkompetanse som kan nyttast i opplæring i skule, helsevesen og politi. I Sverige er 2000 personar utdanna til dette. Og no er ho i ferd med å få to kollegaer med same kompetanse. Dette er ein stor jobb. Det viktigaste vi kan gjere, er å skape forståing for at Noreg ikkje aksepterer brot på grunnleggjande menneskerettar til å gjere eigne val, avsluttar Bjørlo. Tekst: Anne Malm Monstad Foto: Torbjørn Tandberg 22 NORSK POLITI NORSK POLITI

13 Medarbeiderundersøkelsen Vi er stolte av å jobbe i politiet Oppslutningen om fellesverdier, formål og visjon for politi- og lensmannsetaten er sterk. De ansatte er stolte av arbeidsplassen sin, viser den første store medarbeiderundersøkelsen. Den skal gjennomføres årlig. Politidirektoratet (POD) gjennomførte i mai en medarbeidermåling i samtlige politidistrikter og tre særorgan (Utrykningspolitiet, Politiets data- og materielltjeneste og Politiets utlendingsenhet) ansatte ble invitert til å delta i undersøkelsen. Hele 8381 personer svarte. POD er godt fornøyd med en svarprosent på 71. Hovedhensikten med undersøkelsen er å skaffe et bedre beslutningsgrunnlag for langsiktige og strategiske personaltiltak, samt utvikle lederpotensialet i etaten. Ideen er at ledere som styrker medarbeidernes engasjement, leverer bedre resultater, skaper bedre arbeidsmiljø og får mer tilfredse brukere. Målingen forteller først og fremst om lederne utnytter potensialet hos medarbeiderne i sin egen enhet fullt ut. Den gir tilbakemelding på den enkeltes lederatferd. Medarbeiderne ble spurt om å ta stilling til 30 enkeltpåstander på en skår fra én til fem. Påstandene er delt inn i fem indekser; Identitet, energi, kunnskap, klima og kvalitet. Resultatet sammenlignes med forventede normtall for en virksomhet som fungerer godt. Normtallene viser hvor høyt de gjennomsnittelige skårene bør være for de enkelte påstandene, og markerer standarden som hver enhet bør bestemme seg for å passere. Krav til lederne POD forventer at lederne følger opp de ansatte etter medarbeiderundersøkelsen. I fremtiden vil det ikke være nok å levere gode resultater etter tradisjonelle måleparameter som oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Nå skal politimesteren også måles på resultatene fra årlige medarbeiderundersøkelser. De legges inn i politimesterens styringsverktøy (PSV) og blir tema i styringsdialogen. Politimesteren konfronteres med resultatet hvis tendensen går i feil retning og ikke forbedres over tid. En utmerket leder kan få dårlige resultater ett år. Årsaken kan være at vedkommende måtte ta noen upopulære beslutninger. Men man kan ikke være en utmerket leder med dårligere resultater fra medarbeiderundersøkelsen flere år på rad, sier Einar Wergeland Jenssen, seksjonssjef på avdeling for organisasjonsutvikling i POD, og understreker at de ansatte også har ansvar for å forbedre forholdene sammen med lederen. Lederne har hovedansvaret, men de ansatte må følge opp. Undersøkelsen måler forhold som lederen kan påvirke. Derfor er den et godt lederverktøy, mener han. Oppfølging i flere trinn I medarbeiderundersøkelsens lederveiledning kommer POD med forslag til oppfølging på hvert enkelt nivå i politiet. Det anbefales at politimesteren starter med et oppfølgingsmøte i sin egen ledergruppe. Videre er det viktig å få fram hvilke problemstillinger underordnede ledere bør ta opp med medarbeiderne i lokale oppfølgingsmøter. Tolkning av resultatene, prioriteringer og gjennomføring av tiltak med tidsfrister bør skje i den enkelte enhet. POD oppfordrer distriktene til å lage strategiske handlingsplaner med aktuelle tiltak, for eksempel skreddersy et lederutviklingsprogram og oppmuntre til læring og utvikling. POD gjennomførte i mai en personalnettverkssamling der de personalansvarlige fikk trening i å tolke resultatene. De kan bidra med råd og veiledning når distriktene og de utvalgte særorganene går i gang med å bedre resultatene i forkant av neste års medarbeiderundersøkelse. Tekst: Siv Ellen Omland 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 Medarbeiderundersøkelsen personlighetsundersøkelse Undersøkelsens hovedfunn De viktigste indeksene for å gjøre jobben best mulig er identitet og energi. Einar Wergeland Jenssen presenterer følgende regnestykke; identitet + energi = engasjement. Engasjement gir resultater, og de ansatte opplever klimaet som bedre. 1 Sterk identitet Tilfredse medarbeidere gjør en grei jobb, men engasjerte medarbeidere med sterk tilknytning til arbeidsplassen sin gjør en kjempejobb. POD vil ha både resultater og engasjement, sier Einar Wergeland Jenssen. Undersøkelsen viser at de ansatte identifiserer seg sterkt med etatens formål om å bekjempe kriminalitet og skape trygghet. De skårer langt over normtallet når de uttrykker at etatens fellesverdier passer dem svært godt. Samtidig liker de å fortelle at de jobber i politi- og lensmannsetaten. 2 Opp med energien Etaten skårer ganske bra på energiindeksen, men den enkelte enhet har utfordringer å gripe fatt i. Det er bra at de ansatte opplever tydelighet i hva som forventes av dem. De har fokus på arbeidsoppgavene sine. Dessverre er de ikke like fornøyd med hvordan arbeidssituasjonen er tilrettelagt, slik at de kan gjøre en meget god jobb, sier Jenssen. Han mener arbeidsgiveren må vurdere hva som kan gjøres for å tilrettelegge den enkeltes arbeidssituasjon bedre. Kanskje bør oppfølgingsarbeidet også fokusere på å få medarbeiderne til å innse at ressursene er begrenset. Energien måles videre på i hvilken grad de ansatte opplever at de får bruke sine kunnskaper, evner og ferdigheter. Denne skåren kan bli langt bedre. Jeg oppfordrer lederne til å bli godt kjent med medarbeiderne og finne ut hva de er gode til, sier seksjonssjefen. De ansatte er flinke til å gi hverandre positiv oppmerksomhet og støtte i hverdagen. Det gir energi å ha noen som oppmuntrer deg, deler dine bekymringer eller tar en kaffe sammen med deg. Samtidig er ikke dette nødvendigvis et uttrykk for at vi er flinke til å rose hverandre eller dele kunnskap. På dette punktet skårer de ansatte for lavt. Kunnskapsdeling 3 blir suksessfaktor Medarbeiderne opplever at folk på jobben i liten grad oppmuntrer dem regelmessig til å lære mer. Dette punktet får den laveste skåren i hele medarbeiderundersøkelsen. Wergeland Jenssen mener det er et stort potensial for bedre kunnskapsdeling i politiet. Effekten av personlig kunnskapsdeling kan bli bedre hvis den settes mer i system. Vi bør ikke bare fokusere på nye datasystemer, kurs og utdanning, men være ytterligere bevisst på verdien av erfaringsoverføring. Kunnskapsindeksen går ytterligere inn på politiet som kunnskapsbasert virksomhet. De ansatte uttrykker at de oftere deler kunnskap og erfaringer med sine kollegaer enn at de lærer noe nytt av dem. Det er også svak skår på utsagnet om at lederen, eller noen på jobben, ofte oppmuntrer til kunnskapsdeling i praksis. Lederne har et spesielt ansvar for å tilrettelegge kunnskapsdelingen. De bør sette av tid så alle kan lære av hverandres erfaringer. Medarbeiderne må oppmuntres til å komme med ideer, mener Wergeland Jenssen. Godt klima mellom 4 kollegaene De ansatte opplever at de fungerer godt sammen med kollegene, viser klimaindeksen. Flertallet trives godt i kulturen som preger deres egen enhet. Tilliten til nærmeste leder er imidlertid langt sterkere enn respekten for måten politimesterens ledergruppe leder politidistriktet på. Mange skårer også lavt på utsagnet om at det skjer gode endringsprosesser på arbeidsplassen. Topplederne må finne ut hvorfor de ikke får den respekten de bør ha. De bør kartlegge hvordan de kan bli bedre som enkeltpersoner og som ledergruppe. Kanskje en faktor er at de må bli synligere og tydeligere, mener Wergeland Jensen. 5 Politiets kvalitet Respondentene skårer generelt lavt på kvalitetsindeksen. Spørsmålsstillingen er ekstrem i den grad at de må ta stilling til om innbyggerne i deres distrikt alltid føler seg trygge, eller om de tror at folk alltid er fornøyd med politiets publikumsservice. Det skal mye til for at folk i Oslo alltid føler seg trygge. Vi vil aldri oppnå at publikum alltid er fornøyd med politiet, men vi kan likevel skåre høyere på kvalitetsindeksen. Det blir interessant å sammenligne politiets opplevelse av brukernes tilfredshet med svarene i publikumsundersøkelsen vi gjennomfører nå, mener Wergeland Jenssen. Selv om de ansatte tror at publikum ikke er godt nok fornøyd med politiet, skårer de likevel godt over normtallet på utsagnet når de mener at saker løses av et politi med høy faglig kompetanse. De fleste mener også at distriktet alltid forebygger og bekjemper kriminalitet på en meget god måte. Medarbeiderne mener med andre ord at politiet gjør en god jobb, men at publikum ikke i tilsvarende grad mener det samme. Politiet stresser mest over papirbunkene Polititjenestemenn har flere fysiske plager enn andre yrkesgrupper. Men de sier de har lite angst og depresjoner. I 2000/2001 gjennomførte psykolog Anne Marie Berg en undersøkelse blant drøyt 3000 politimenn og -kvinner i Norge. Hun er førsteamanuensis ved Norges politihøgskole. Hensikten med undersøkelsen var hovedsakelig å finne ut hva som stresset polititjenestemenn, og hvordan de opplevde sin egen mentale og fysiske helse. Avhandlingen omhandler stress, helse, alkoholbruk, hjelpsøkende adferd, selvmordstanker og selvmord. I fjor disputerte Berg med doktorgraden «Work stress and health in the Norwegian police service». Ett av funnene i Bergs undersøkelse er at organisatorisk arbeid og mangelfull støtte i forhold til det utløser mest stress. Politiet er godt opplært i å jobbe ute på gata. Papirarbeid og administrative oppgaver er de ikke så godt trent i, sier forskeren. Hun fant også ut at politifolk har en del helseproblemer. Jeg kan ikke si om de er forårsaket av stress. De kan ha vært utløst av faktorer utenfor jobben. Undersøkelsen er en tverrsnittsstudie, og jeg har ikke fulgt dem over tid, sier Berg. Mange oppga likevel at mye vondt i skuldre, rygg og nakke henger sammen med jobben. Berg tror yrkesgruppen har en tendens til å konvertere psykiske spenninger til vonde skuldre og nakke fordi det er mer akseptert å skylde på det. De svarte at de hadde relativt lite angst og depresjoner. Men det er neppe lett for politifolk å si at de har psykiske lidelser. Det er lettere å si de har vondt i nakken. Og når de trenger hjelp, går de til kiropraktor eller fysioterapeut, også når de har angst og selvmordstanker. Det er mulig de tenker det er mer akseptert. Men polititjenestemenn har generelt god helse, både fysisk og psykisk, sier Berg. Forskeren fant ut at selvmordstanker er sjeldnere hos politifolk enn blant andre yrkesgrupper. Gjennom en litteraturstudie om selvmordshyppighet over en 40-årsperiode har hun også funnet ut at det er få selvmord i politiet. Men det er kjønnsforskjeller i begrunnelsen for hvorfor man har selvmordstanker. Når menn beskriver årsaken, sier de at jobben har større betydning for slike tanker enn hva kvinner gjør. Kvinner tilskriver slike tanker mer personlige problemer. Prestisje på jobben kan ha større betydning for menn. Det er også generelle trekk i befolkningen, sier hun. I tillegg har Berg skrevet en artikkel om personlighet på grunnlag av doktoravhandlingen. Hensikten var å finne ut om yrkesgruppen var karakterisert ved visse personlighetstyper, med utgangspunkt i nevrotiske, utadvendte og samvittighetsfulle. Det viste seg at de som scorer høyt på utadvendthet og lavt på nevrotisme, opplever mindre stress enn de andre typene, som er mer sårbare og usikre. Det er en interessant problemstilling å tenke på politifolk og personlighet i forhold til rekruttering. Man er alltid ute etter å finne de mest egnede, sier hun. Tekst: Guro Aardal Hagen Psykolog Anne Marie Berg tror politiansatte har en tendens til å konvertere psykiske spenninger til vonde skuldre og nakke fordi det er mer akseptert å skylde på det. Illustrasjonsfoto: Politiet 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 øvelse oslo 2006 Hvis katastrofen rammer 17. og 18. oktober skal samfunnets evne og kapasitet til å håndtere konsekvensene av omfattende terroranslag og katastrofer testes i Øvelse Oslo OSLO: 11. mars 2004 gjennomførte islamistiske fundamentalister et omfattende terrorangrep mot en rekke jernbaneknutepunkter i Madrid. I løpet av få minutter detonerte ti bomber på fire forskjellige steder. 192 personer omkom, og over 1500 ble skadet i angrepene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utarbeidet høsten 2004 en rapport basert på terroranslaget der paralleller ble trukket mot Oslos evne og kapasitet til å kunne håndtere en lignende situasjon. Rapportens konklusjoner påpekte at det innenfor flere fagområder var et forbedringspotensial, spesielt innen samarbeid og samordning mellom de ulike aktørene. Politiet med sentral rolle Politiet har en viktig rolle i øvelsen. Politidirektoratet leder spillstaben, som under selve øvelsen planlegger de hendelsene som skal håndteres. Politiet er også representert i øvingsledelsen, styringsgruppen og bidrar med mange på planleggersiden. Under øvelsen vil Oslo politidistrikt være den sentrale aktøren fra politietaten, men også Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste og andre enheter vil delta. Terrorbekjempelse er en politioppgave, og samarbeid med andre aktører på dette området er et sentralt øvingsaspekt. Øvelse Oslo er likevel ikke en ren terrorøvelse, men en øvelse som skal teste håndteringen av alle fasetter ved omfattende og kompliserte katastrofer. Kompleks øvelse Øvelse Oslo skal trene de operative etatene i hvordan de skal takle en krise, men utfordringene strekker seg langt ut over «blålysfasen». Like mye er det en øvelse i hvordan lokale, regionale og nasjonale myndigheter skal håndtere en slik stor hendelse, ikke minst når det gjelder samhandling og informasjonsutveksling. Noe av det som gjør øvelsen unik, er at man på én og samme tid øver hele kjeden av aktører, fra operative redningsmannskaper på skadestedet til strategiske beslutningstagere i departementene. Det er også lagt stor vekt på å øve prosedyrer for å få samfunnet raskest mulig tilbake til «normalen» igjen. Her har blant annet helsevesenet, Oslo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus viktige roller. Overføringsverdi Bakteppet for Øvelse Oslo er en terrorhandling, men det er ikke definert noen spesiell gruppering eller noe miljø som står bak. For øvingsformålet er det uinteressant. Poenget med øvelsen er å trene på håndtering av store katastrofer, med spesiell vekt på koordinering og samarbeid. De erfaringer øvingsdeltagerne gjør seg, vil også komme til nytte ved håndtering av andre store katastrofer, enten de er natur-, eller menneskeskapt. Øvelser er viktig for å teste kapasitet og prosedyrer, og for å trene alle som har ansvar under en reell situasjon. Hensikten med øvelsen er å avdekke forbedringspunkter, slik at disse kan utbedres og beredskapen styrkes. Tekst: Tore Kamfjord Foto: Scanpix Fakta Øvelse Oslo 2006 Justis- og politidepartementet har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede planleggingen og gjennomføringen av Øvelse Oslo Politidirektoratet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo kommune og Sosial- og helsedirektoratet utgjør øvingsledelsen sammen med DSB. En rekke andre etater og institusjoner er sentrale i planleggingen og gjennomføringen av øvelsen. Om lag 3000 mennesker blir øvet. Følgende hovedmomenter skal øves: Samspill og koordinering mellom lokal, regional og sentral kriseledelse Bruk av den nasjonale krisestøtteenheten Bruk av informasjonsstrategi på flere nivåer (lokal, regional og sentral) Bruk av og koordineringen mellom samfunnets totale rednings- og beredskapsressurser, også private bedrifter og frivillige organisasjoner Kartlegge evne og kapasitet til å håndtere flere parallelle høyrisikoskadesteder til samme tid Utprøve innsats og prioritering på skadested Mottak og behandling av masseskadde/ mange pasienter Militær støtte til politiet De viktigste øvingsmomentene for politiet er: Skadestedsledelse og redningsarbeid i en masseskadesituasjon Lokalisering og pågripelse av terrorister Forebygging av nye angrep Kommunikasjon med befolkningen for å gi råd om hvordan de kan verne seg, og hindre unødig frykt Kommunikasjon med medier og pårørende Iverksetting av tiltak i forhold til trusselvurdering Rapportering oppover i linjen for å danne grunnlag for strategiske beslutninger på departementsnivå Øvelse Oslo 2006 skal øve samfunnets evne og kapasitet til å håndtere konsekvensene av omfattende terroranslag og katastrofer. Alle nivåer skal øves, fra operativ redningsinnsats på skadestedene til strategiske beslutninger på departementsnivå. Øvelsen gjennomføres 17. og 18. oktober. 28 NORSK POLITI NORSK POLITI

16 fiskerikriminalitet Kjemper mot et hav av kriminelle Fiskerikriminalitet kan utrydde Norges tredje største eksportvare. På uendelige havområder er Kystvakten politiets forlengede arm «havets politi». Nye internasjonale avtaler skal knekke piratfisket før det er for sent. Kystvaktsskipet KV Svalbard ligger i kjølvannet av en russisk tråler, Severnaya Zvezda, mens inspektører sjekker fangsten. For kriminelle fiskere og redere fra alle verdens hjørner er norsk fisk det store kuppet. Fortjenesten er enorm, risikoen liten. Norsk politi, Kystvakten og sivile myndigheter samarbeider tett i en komplisert og krevende kamp mot ressurssterke og godt organiserte motstandere. Slagene utkjempes både til vanns og til lands. Fiskeriene er milliardindustri. Det er lett å se de økonomiske motivene for denne formen for kriminalitet, sier politimester Håkon Skulstad i Øst-Finnmark politidistrikt. Dette er en veldig egoistisk virksomhet som kun har maksimal profitt for øyet. Den foregår på bekostning av fremtidige generasjoner. Fiske hvor man for eksempel tråler opp alt og spyler det som er mindre lønnsomt på havet igjen, ødelegger vekstgrunnlaget for viktige fiskeressurser. Fiskerikriminalitet er også miljøkriminalitet, sier Skulstad. Virksomheten er komplisert å avdekke. Det finnes mange måter å jukse på, og mye skjer langt til havs. Oppfinnsomheten er stor. Det er krevende for myndighetene å komme i inngrep med den ulovlige virksomheten, sier Skulstad. Slik jukser de Norsk politi og Kystvakten har likevel god oversikt over metodene som benyttes. Det er tre hovedmåter det jukses på. Den mest miljøkriminelle er omlasting. Et lasteskip oppsøker trålerne til havs og tar over fangsten. Denne kan omsettes svart utenfor kvotesystemet og ofte direkte til mottakere i utenlandsk havn. Dermed kan trålerne fange hele kvoten på nytt. Det gir et ukontrollert overfiske og store svarte ekstrainntekter til de involverte. Dumping er også utbredt. Dersom fisken er for liten til å gi toppris, klemt eller forringet på annen måte, kastes den over bord, og man tar et nytt tråldrag for å fylle opp det som gjenstår av kvoten. Underrapportering er den vanligste formen for juks. Fangstdagbøkene føres feil eller forfalskes slik at den reelle fangsten er større en det som er meldt inn. Dette er en form for juks som ganske ofte oppdages under inspeksjoner på havet. Utfordringen er at oppdagelsesrisikoen er begrenset fordi det nødvendigvis ikke er kapasitet til å kontrollere alle fartøy. Vi har også eksempler på at fangst som ennå ikke er tatt opp, loggføres, slik at den etterpå kan fiskes i et område som er stengt, forteller Skulstad. Fisket er svært detaljregulert: Tid, sted, art, størrelse, kvantum, redskap og dybde skal loggføres. Området som skal kontrolleres, er enormt - mer enn seks ganger arealet av Fastlands-Norge. Kystvakten er min politiressurs i det øyeblikket det er grunnlag for etterforskning av et skip i et område som direkte ligger innenfor min jurisdiksjonskompetanse, eller hvor jeg er utpekt til å ha et ansvar av statsadvokaten. Politiet har ingen ressurser til dette selv. Kystvakten er underlagt Forsvaret, men fungerer også i medhold av kystvaktloven som sivilt politi på havet. I sivile politi- og etterforskningssaker svarer de til politimyndighetene og påtalemyndigheten, forklarer han. Kostbart Ifølge Skulstad prioriterer fiskerisakene seg selv. Det blir veldig kostbart hvis vi ikke tar dem med en gang. Det er et stort inngrep å oppbringe en båt til nærmeste havn. Et trålermannskap består gjerne av 30 til 50 mann, og representerer en stor kostnad og tapt dagsomsetning. Vi kan komme i en situasjon der oppbringelsen kan bli et

17 fiskerikriminalitet «Oppdagelsesrisikoen er liten, mens gevinsten for den som vil være kriminell er enorm. Dette er en kriminalitet som involverer skipper, rederi og mottak.» Førstestatsadvokat Lars Fause Inspektører fra kysvaktskipet KV «Svalbard», ombord det russiske frakteskipet «Murminsk». Russisk tråler tar opp fangst med torsk og uer, mens inspektører sjekker fangsten. Fakta Elektron-skandalen I Murmansk pågår rettssaken mot skipperen på den russiske tråleren «Elektron». Under en inspeksjon slo norske inspektører fra KV «Tromsø» fast at «Elektron» drev ulovlig fiske, og ville ta henne til land. Båten stakk av med de to inspektørene om bord. I fire dager, fra 16. til 20. oktober i fjor, ble hun jaget av den norske Kystvakten i Barentshavet. Overskriftene både i russiske og norske medier kunne minne om den kalde krigen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre insisterte på Norges rett til å inspisere fisket i Svalbardsonen, selv om internasjonalt fiske er tillatt der. Norge har et spesielt ansvar for å forvalte ressursene i Svalbardsonen, sa han under sitt Russlands-besøk i februar. Svaldbarsonen er internasjonalt farvann, og ingen har rett til å ta noen i arrest i internasjonalt farvann, mente Russlands utenriksminister Sergei Lavrov, mens dramaet var en verdensnyhet. Rettssaken i Murmansk dreier seg om hvorvidt «Elektron» drev ulovlig fiske, og om kapteinen handlet i nødverge da båten stakk av med de norske inspektørene om bord. Utfallet av saken kan få følger for kontrollen med fiskeriene i Svalbardsonen. Det er ingen andre som mener Norge har rett til å inspisere fisket i Svalbardsonen. Spør Spania, spør Portugal, spør England, sa kaptein Valerij Jarantsev til Dagbladet da rettssaken startet. uforholdsmessig inngrep. Derfor må vi ha en rask etterforskning for å klarlegge saken, og vi må ofte slippe andre saker når en tråler bringes til havn, sier Skulstad. Oppsynet til sjøs utføres av Kystvakten. Dersom de avdekker brudd på lover og regler, sikrer de bevis og briefer politi på land om de observasjonene som er gjort på havet. Deretter overføres bevisene, ansvaret for skipet og den videre etterforskningen til det stedlige politiet. Vi avhører kapteinen og andre nøkkelpersoner, beregner mengden av fangsten og fastslår kvantum som er om bord, før vi vurderer strafferettslige reaksjoner mot kaptein og rederi. Typiske reaksjoner er bøter og inndragning av verdien av fangst og inndragning av ulovlig redskap. Vanligvis inndras 1,5 ganger verdien av fangsten, sier politimester Håkon Skulstad. Enorm gevinst Ifølge Norges Råfisklag utgjorde førstehåndsverdien på fisk levert til norske mottak i fjor mer enn 5,1 milliarder kroner. 230 fiskemottak langs kysten tok imot landinger, men bare én til to prosent av disse ble kontrollert. Her ligger det helt klart en kontrollutfordring, sier førstestatsadvokat Lars Fause ved Statsadvokaten i Troms og Finnmark. Han har overordnet påtaleansvar for alle fiskerisaker i Nord-Norge. Oppdagelsesrisikoen er liten, mens gevinsten for den som vil være kriminell, er enorm. Dette er en kriminalitet som involverer skipper, rederi og mottak, og alle partene har interesse av å holde dette skjult. Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon for de involverte, sier Fause. Antallet fiskerisaker er egentlig forsvinnende lite i forhold til andre saker. I Nord-Norge har vi over anmeldelser i året i fjor gjaldt bare 72 av disse fiskerisaker. 15 knyttet seg til utenlandske fartøyer, resten dreide seg om norske båter, sier Fause. Fiskerisakene er ofte kompliserte, både juridisk, med hensyn til å få klarlagt faktum, og når det gjelder utforming av reaksjon. Selv om det er få saker, tar vi det svært så alvorlig. Nest etter olje og gass er fisk Norges største eksportartikkel. Dette dreier seg om økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet på en fornybar, men sårbar ressurs. Derfor må vi holde et våkent øye med situasjonen. Det er snart bare i Barentshavet det ennå finnes en bærekraftig stamme torsk. Hvis det tas ut mer enn den fastlagte kvoten, blir det et problem å beregne hvor mye fisk det er i havet. Går det galt, tar det ikke så mange årene før fiskeressursene får seg en alvorlig knekk, sier førstestatsadvokat Lars Fause. «Fast fisk» De gangene Kystvakten og politiet får fast fisk, skal det svi i pungen. I Tromsø har de tre spanske trålerne «Arosa IX», «Arosa XII» og «Arosa XV» ligget til kai i tre måneder. Da Kystvakten i sommer inspiserte lasten til de tre trålerne i Barentshavet, så alt først ut til å være i skjønneste orden. Ifølge fangstdagboka hadde trålerne full last med sløyd og hodekappet torsk. De fire fem første kasseradene var som rapportert. Men ved nærmere undersøkelse fant inspektørene kasserader som kun inneholdt renskårne fileter. Underrapporteringen ble beregnet til 700 tonn fra de tre trålerne - med en verdi på 11 millioner kroner. Kravet mot skipperne og rederiene er til sammen på 16,5 millioner kroner. Foreleggene er nå vedtatt, og rederiet har stilt bankgaranti for beløpene. Fartøyene fikk endelig seile fra Tromsø i slutten av september. Tekst: Truls Brekke Foto: Fredrik Naumann/Samfoto Inspektører fra kysvaktskipet KV «Svalbard» på vei til det russiske frakteskipet «Murminsk» som tar imot fisk fra tråleren «Topaz A». Kystvakten er havets politi På havet er det vi som er politi, forklarer Steve Olsen, skvadronsjef for Kystvaktskvadron Nord (KV Nord). Hovedoppgaven er fiskerikriminalitet til havs. Fra basen på Sortland i Vesterålen har Olsen ansvar for å overvåke havområdet fra Rørvik og nordover, og har flere hundre oppdrag for politiet i året. Mange nordmennn er ikke klar over at Kystvakten på enkelte saksområder er politiets forlengede arm til havs. Fartøysjefen fungerer som en operativ uteleder, mens jeg nærmest har rollen som politimester. I fiskerisaker samarbeider vi tett med politi og statsadvokat på land, og fiskerisakene overleveres til dem for videre etterforskning dersom det er nødvendig. Vår rolle er å samle bevis, og å eskortere fartøy til lands dersom det er nødvendig. Jeg rådfører meg ofte med politi og statsadvokatembete før vi skriver ut anmeldelser eller bringer fartøy til land. Det er jo liten vits i å gjennomføre en kostbar operasjon dersom det likevel ikke kommer til å bli noen straffesak, sier Olsen. Sikrer bevis Et straffbart forhold som blir avdekket, blir anmeldt til politiet. Vår jobb er å sikre bevis. Det kan være inspeksjonsnotater, fotodokumentasjon, måling av fangst, volum eller egenrapporter fra fiskeriinspektør, eventuelle dokumentbevis som fangstdagbok, sluttseddel/bryggeseddel i tillegg til avhør av skipperen og nøkkelpersoner om bord, sier Olsen. I de tilfellene der det er mistanke om lovbrudd på norske fartøyer, anmeldes forholdet til politidistriktet til fartøyets hjemmehavn for videre etterforskning. Arrest Dersom fartøyet er utenlandsk, er det vanskeligere. Da må vi oppbringe fartøyet til land for å sikre at de ikke stikker av. Vi velger en stasjon å bringe fartøyet til - oftest Vadsø, Hammerfest eller Tromsø - og overleverer det til politiet for nærmere etterforskning. Politiet utsteder da forelegg og holder skipet i arrest til rederiet kan stille bankgaranti tilsvarende eventuelle bøter og inndragninger før fartøyet får seile igjen, sier Olsen. 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

18 fiskerikriminalitet POLITIREFORMA Ny avtale skal knekke piratene Kampen mot rovfisket utkjempes ikke bare med bording og trålkutting. Internasjonale avtaler og forhandlinger er sentrale virkemidler. Maskinist ombord på et Lynx helikopter fra 337-skvadronen fotograferer en portugisisk tråler, «Coimbra». Helikopteret opererer fra kystvaktsskipet KV «Svalbard». Nå forsøker norske myndigheter å få i havn en avtale: Ved å regulere fiskemottakene på land skal man komme fiskerikriminaliteten på havet til livs. Vi har store forhåpninger til forhandlingene som pågår om den såkalte havnestatskontrollavtalen, sier Bjarne Schultz. Han er seniorrådgiver i kontrollutvalget ved Fiskeridirektoratet. Fangsten godkjennes Avtalen skal koordinere havner i hele North East Atlantic Fisherys Commission-området - NEAFC - slik at vi kan ansvarliggjøre havnene der fisken landes. Poenget er å få verifisert at fangsten som skal landes, er godkjent av landet den er fisket for. Hvis for eksempel en russisk båt skal lande i Nederland, må den gi beskjed i god tid. Dermed kan mottaket i Nederland sjekke med russiske myndigheter at lasten er innenfor kvoten. Dersom dette er i orden, får hun tillatelse til å lande lasten, forklarer Schultz. Norge har investert mye prestisje i å få avtalen i havn, og håpet er at den skal være gyldig allerede neste år. I tillegg jobbes det med å skape en database, hvor all informasjon lagres, og alle medlemsland har tilgang for å sikre gjennomsiktighet. Vi har også en rekke bilaterale avtaler som skal regulere fiskeriene, sier Schultz. Den siste avtalen ble skrevet med Marokko i september. Etter som det blir vanskeligere å levere svart fisk i Europa, er det viktig å sikre samarbeid med land også utenfor. Marokko er den største fiskerinasjonen i Afrika, derfor er det spesielt viktig å spille på lag med dem, sier han. Omlasting av fisk ved Bjørnøya. Det russiske frakteskipet «Murminsk» tar i mot fisk fra tråleren «Topaz A». Tilstedeværelse Norsk tilstedeværelse og overvåking på havet vil likefullt være helt sentrale virkemidler i årene som kommer. Foruten Kystvaktens egne fartøyer brukes overvåkingsfly og satellittovervåking for å overvåke havområdene og for å spore mistenkelige skip. Kontroll av fiskeriene i norsk økonomisk sone og fiskerisonen rundt Jan Mayen er uproblematisk, mens vernesonen rundt Svalbard er omstridt. I Gråsonen er fisket regulert mellom Norge og Russland, og kontrollen går stort sett greit. I tillegg patruljerer Kystvakten fisket i Smutthullet og Smutthavet, som er internasjonalt territorium. Kvoten i Barentshavet er delt mellom Norge og Russland. Alle andre nasjoner som fisker i Barentshavet, har blir tildelt kvoter ut fra historiske rettigheter og forhandlinger mellom Norge, Russland og tredjeland som for eksempel EU. Vi har et godt samarbeid med russisk kystvakt om inspeksjoner i Barentshavet, og kan inspisere norske skip i russisk sone. Russerne kan inspisere sine fartøy i vår sone, forteller skvadronsjef Steve Olsen i Kystvaktskvadron Nord (KV Nord). Senest i sommer samarbeidet vi under aksjon mot den beliziske tråleren «Castor». Den skiftet til russisk flagg for å gå inn i russisk sone og laste om. Vi oppdaget det ved flyovervåking, og meldte fra til russerne. De klarte ikke borde den før den igjen var ute av deres sone, så vi gjorde det og oppbrakte henne i Gråsonen for overlevering til russisk kystvakt. Både Castor og omlastingsskipet ligger i dag i arrest i Murmansk, forteller Steve Olsen. Endeleg evaluering av politireforma Reforma har styrka arbeidet i dei fleste politidistrikta. Vi skal finne ut om distrikta utnyttar utviklingspotensialet godt nok, seier prosjektleiar Knut Kværner og seniorrådgjevar Anne Berit Støyva i Politidirektoratet (POD). Sju politidistrikt vert undersøkte i den tredje og endelege evalueringa av politireforma denne hausten. Sluttevalueringa av reforma er i hovudsak ei vidareføring av evalueringa gjennomført i 2004 og Målsetjinga er å evaluere i kva grad dei tre hovudmåla i reforma er nådd, og å sjå utvikling og endring over tid. Denne evalueringa skal òg omfatte fase to i politireforma; ulike geografiske og funksjonelle samarbeidsordningar innanfor politidistrikta (mellom anna regionordninga). Politidistrikta vert målte på evne til å løyse større saker sjølve, korleis dei utnyttar ressursane sine, kva slags kompetanse dei har, og kor fleksible dei er i dagleg drift. Eit døme på fleksibilitet er det regionale samarbeidet. Håpet er at evalueringa kan seie noko om i kva grad reforma har lagt grunnlag for vidareutvikling ut frå politidistrikta sine behov. Konsulentfirmaet Agenda har gjennomført dei to tidlegare evalueringane, og skal levere den tredje og endelege til POD i midten av november i år. Brei gjennomgang i utvalde distrikt Sju politidistrikt er valde ut for denne evalueringa: Agder, Søndre Buskerud, Vestoppland, Gudbrandsdal, Romerike, Midtre Hålogaland og Hordaland. I kvart distrikt vert leiarar og tillitsvalde intervjua, dessutan statsadvokatane og kommunale samarbeidspartar. Alle tilsette i dei sju distrikta har òg fått høve til å seie sitt i ei spørjeundersøking på e-post. Ut over dette vert alle dei 27 politimeistrane intervjua, og leiinga i POD. Ei stor landsomfattande publikumsundersøking med 5400 tilfeldig utvalde respondentar er òg ein svært viktig del av evalueringa. Publikum skal mellom anna svare på kor nøgde dei er med politiet sine tenester, om dei kjenner seg trygge, og om dei har tillit til oss. Vi har i hovudsak stilt dei same spørsmåla som i 2004 for å sjå utvikling/endring over tid. Resultata skal brytast ned på distriktsnivå. I denne publikumsundersøkinga spør vi særleg om korleis brukarane opplever møtet med politiet. Førre undersøking viste at vi har eit forbetringspotensial på fleire område, mellom anna når brukarane melder eit lovbrot. Resultata frå publikumsundersøkinga vert følgde opp i eit eige prosjekt om brukarretting, seier Anne Berit Støyva, som leiar prosjektet. Eit anna døme på oppfølgjingsprosjekt i reforma er rettleiinga om eit betre samarbeid med kommunane. Andre døme er auka satsing på problemorientert politiarbeid og leiarutviklinga i politiet. Hovudfunn i evalueringa i 2004 Evalueringsrapportane frå 2004 viser at leiarane i politiet var mest nøgde. Dei meinte reforma var riktig og nødvendig. Dei tilsette var gjennomgåande meir kritiske til effekten av reforma. Fleire av politimeistrane uttrykte at utan reforma ville dei tronge økonomiske rammene i etaten gjort situasjonen heilt uhaldbar. Hovudfunna i førre evaluering var: Etter reforma utnyttar politidistrikta ressursane betre. Det er lettare å prioritere og disponere ressursane. Organisatoriske og styringsmessige føresetnader for å løyse oppgåvene er på veg til å betre seg, meinte politimeistrane. Dette gjaldt først og fremst i nye distrikt. Betre leiing; Leiarane i politiet ser ut til å vere meir opptekne av leiarrolla enn tidlegare. Reforma har bedra høva til å byggje opp og behalde kompetanse. Etaten handterer alvorleg kriminalitet på ein betre måte. Det førebyggjande arbeidet er òg noko meir styrka. Handtering av kvardagskriminalitet må prioriterast, og politiet må bli meir synleg. Fleirtalet av publikum har eit positivt totalinntrykk av politiet, men dette varierer mellom distrikta. Folk ønskjer meir innsats i førebyggjande arbeid. Eit synleg og tilgjengeleg politi kjem på andre plass. Både dei tilsette og leiarane peikte på ressurssituasjonen som den mest kritiske fakto Resultata frå publikumsundersøkinga vert følgde opp i eit eige prosjekt om brukarretting, seier Anne Berit Støyva. ren i reforma. Geografi og ramma for fase to vart også trekte fram. I alle høve meinte politimeistrane at det var for tidleg med ei resultatevaluering i Derfor har vi venta med sluttevalueringa til 2006 Forbetringsområde Vi evaluerer for å finne fram til ytterlegare forbetringsområde for å nå måla i reforma. I etterkant av evalueringa skal POD gje ei tilråding til Justisdepartementet på bakgrunn av resultata. Denne skal mellom anna omfatte ei vurdering av samanslåing av Vestoppland og Gudbrandsdal politidistrikt, og Søndre Buskerud og Nordre Buskerud politidistrikt. Vi oppfordrar alle til å delta på best mogleg måte slik at evalueringa får god kvalitet, og kan nyttast i dei einskilde politidistrikta for vidare utvikling, avsluttar Kværner og Støyva. Tekst og foto: Siv Ellen Omland 34 NORSK POLITI NORSK POLITI

19 inkluderande arbeidsliv Fleire med nedsett funksjonsevne skal inn i politiet Skarpe skot med ein arm. Mette Irene Mælen er noregsmeister i leirdueskyting og rutinert medarbeidar på Tynset lensmannskontor. Ein arm inga hindring Eit av måla i avtala om eit inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen) er å få fem prosent tilsette i politiog lensmannsetaten med nedsett funksjonsevne. Ei evaluering syner at det har vore få tilsetjingar i etaten av personar med nedsett funksjonsevne. Regjeringa og partane i arbeidslivet inngjekk IA-avtalen i Den skal medverka til eit meir inkluderande arbeidsliv til beste for den einskilde arbeidstakar, arbeidsgjevar og samfunnet. Eit av måla er å tilsetje fleire med redusert funksjonsevne; yrkeshemma, uføretrygda og folk på attføringstiltak. Andre mål er å redusere sjukefråværet og auke den reelle pensjonsalderen. Tilføra kompetanse Alle politidistrikta og særorgana, med unntak av Økokrim, inngjekk lokale avtaler fram til Politidirektoratet (POD) evaluerte IA-avtalen ved utgangen av same år. Den syner at 27 av distrikta/særorgana ikkje har gjort noko særskilt for å rekruttere personar med nedsett funksjonsevne. Tre distrikt har teke denne gruppa med i kunngjeringstekstane. To meinte problemstillinga var lite aktuell då dei treng politifolk med god helse i operative stillingar. Dette syner at målet i utgangspunktet ikkje vart prioritert. Folk med redusert funksjonsevne kan òg tilføra etaten betre kompetanse, meiner Bodhild Ferking i HMS-seksjonen i POD. Tilsette som sit i rullestol, eller har anna funksjonshemming, kan gjere det like bra i den rette jobben som andre. Problemet ligg kanskje meir i hovudet på den som tilset, enn hjå den funksjonshemma. Mangfaldsprosjektet POD starta i januar prosjektet «Mangfald i politi- og lensmannsetaten». Prosjektet jobbar aktivt med å kartleggje diskriminering som brukarar og medarbeidarar kan bli utsette for på grunn av nedsett funksjonsevne, kjønn, alder, etnisk opphav og seksuell orientering. Prosjektet utarbeider òg tiltak for å hindre at dette skal skje. Mandatet inneber ei koordinering av mangfaldsarbeidet. I tillegg skal prosjektleiaren koordinere oppfølginga av «Regjeringas handlingsplan mot rasisme og diskriminering ( ).» Auka mangfald krev ein tilpassingsdyktig etat for å handtere dei særskilde utfordringane i samfunnet. Ved å auke kompetansen på dei ulike mangfaldsarenaene vert etaten dyktigare til å tilpasse servicen. Ein meir samansett stab kan auke kompetansen på avgjerande arbeidsfelt. Mangfaldsprosjektet er forankra i overordna føringar og mål i etaten som til dømes arbeidsmiljølova, diskrimineringslova, diskrimineringsombodslova og likestillingslova. To stortingsmeldingar, tildelingsbrev frå Justisdepartementet, hovudavtalen 2006 og direktoratet sin eigen strategiske plan er mellom de mange føringane som ligg til grunn. Tekst: Siv Ellen Omland Folk med redusert funksjonsevne kan tilføra etaten betre kompetanse. Bodhild Ferking i HMS-seksjonen i POD. Mette Irene Mælen er den mest treffsikre kvinna på leirduebana i Noreg. Roleg, men raskt får ho hagla opp i skytestilling, følgjer leirdua i siktet og trekkjer av. Skotet er ein fulltreffar oransje bitar sprutar og fell ned på bakken. tynset: Skyttaren på leirduebana til Tynset jeger- og fiskeforeining blei norsk meister i sommar. 41-årige Mette Irene Mælen vann kvinneklassa i jegertrap under NM i leirdueskyting, med berre ein funksjonsfrisk arm. Hennar venstre arm er lam etter ei ulykke for 23 år sidan. I 20 år har ho jobba på Tynset lensmannskontor i Hedmark. Er her for å gjera ein jobb Eg likar meg i politi- og lensmannsetaten, har gode kollegaer på kontoret, på nabokontora og elles i politidistriktet. Etter så mange år er eg ein sivil generalist, seier ho og legg til med fast stemme: På kontoret blir eg behandla som alle andre. Eg vil ikkje ha noko spesiell behandling fordi eg har eit handikap. Eg er her for å gjere ein jobb, ikkje fordi eg har «ein invalid arm». Klart det er oppgåver andre gjer raskare enn meg. Eg lèt andre overta eller hjelpe meg om det er trong for det. Kollegaene på Tynset seier at Mette Irene har ei sterk vilje, er god til å hjelpe andre, har gode faglege kunnskapar om mange av gjeremåla i etaten og kjem med kjappe kommentarar. Dei opplever ho som ein triveleg kollega. Mælen er ei engasjert dame, og har mange meiningar om etaten. No er ho oppteken av utvikling og endring av oppgåvene til lensmannskontora. Samfunnet endrar seg, publikum stiller andre krav til oss. Det må vi ta omsyn til, om vi likar det eller ei, seier Mælen. Vi må bli flinkare til å samarbeide med nabokontora. På Tynset kan vi vere dyktige til noko, i Alvdal er dei gode til noko anna. Vi må bruke kunnskapen vår betre og lære meir om gjeremåla. Vi sivilt tilsette må òg vere med og legge til rette for publikum. Kanskje burde vi gje publikum eit tilbod om ope kontor på ettermiddagstid, foreslår ho. Vi kan oppleve negative reaksjonar frå publikum når dei må ta seg fri frå jobb og skule for å ordne pass til seg og familien. Dette kan vi gjere noko med. Vil meistre utfordringa Mælen likar å ha eit mål å strekke seg mot. Etter ulykka ville eg klare meg sjølv, ville ikkje ha hjelp. Eg sa nok klart ifrå til venene mine om nokon prøvde å hjelpe meg, og ikkje alltid på ein pen måte! For meg var det viktig at eg hadde prøvd. Det er slik eg er. Med ein lam arm fekk eg ei spesiell utfordring, og eg ville meistre det. Eg kjøpte meg ein fuglehund. Den måtte lærast opp. Det var spanande å vere ute i naturen, sjå samspelet mellom jeger og hund for å finne rype. Lysta blei tent. Eg ville òg prøve meg på jakt, tok jegerprøva og kom inn i miljøet. No har eg jakta rype i åtte år, fortel ho. I sommarhalvåret er Mælen på bana totre kveldar i veka. På trening skyt ho mellom 50 og 75 skot. Å skyte med hagle er ikkje noko vanskelegare for meg enn for andre. Skilnaden er at eg nyttar ein arm. Då har eg eit anna balansepunkt enn dei som brukar to armar. Leirdueskyting tek mykje av fritida, men ho er saman med mange andre med same interesse. Ekstra morosamt var det å halda fram då ho fekk resultata under NM i sommar. I dette miljøet trivst eg. Med min kunnskap kan eg vere instruktør for nye og gamle skyttarar. Mælen har òg bestemt seg for å prøve elgjakt i år, storviltprøva er teken. Den rutinerte medarbeidaren på lensmannskontoret skal sitje på post med eit stativ som støttar rifla. Ho er oppteken av at ein lam arm verken er til hinder for å gjere ein god jobb i etaten eller dyrke fritidsinteressa. Tekst og foto: Kari Anne Dobloug 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 Indicia henter ut hva politiet vet Politiet tester nå ut Indicia i et nytt pilotprosjekt. Programvaren setter sammen informasjon fra politi- og lensmannsetatens mange databaser. INTERNETT DEBATT PÅ NETT Eit alternativ til den tabloide debatten Ein ny vevstad om kriminalpolitikk skal vere eit alternativ til den offentlege tabloide debatten. To rettssosiologar vil påverke media og skape grunnlag for gode rettslege avgjerder. I dag har etaten en rekke databaser som ikke «snakker sammen». Etterretningsregisteret Indicia dykker ned i hver enkelt database og trekker ut den informasjonen brukeren ber om. En eventuell innføring av Indicia vil være et viktig bidrag for å bekjempe og forebygge kriminalitet mer effektivt. Systemet kan benyttes i små og store etterretnings- og analyseprosjekter. Det bør være et godt etterforskningsverktøy for hele etaten. Dessuten kan Indicia forbedre samarbeidet og kunnskapsdelingen mellom politidistriktene og særorganene, sier Tor Tanke Holm, leder for seksjon for analyse og forebygging i Politidirektoratet (POD). Utgangspunktet er den såkalte business intelligence (BI) tankegangen. Man skal kunne logge seg på et system, og ikke bekymre seg for hvilket system som ligger i bakkant. På en enkel måte sammenfattes informasjon fra mange databaser. Foreløpig tester 400 ansatte i Oslo politidistrikt og 70 ansatte i Kripos ut programvaren. Piloten evalueres i slutten av oktober. Etterpå tar styringsgruppen stilling til om piloten er godt nok gjennomført, og om resten av Politi-Norge skal nyte godt av Indicia. I så fall er planen at politiet på sikt utstyres med mobile løsninger, slik at den enkelte politimann kan bruke det nye systemet i felten. Utviklingen av Indicia har skjedd i regi av Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), i samarbeid med representanter fra Kripos, Oslo, Hordaland, Rogaland, Troms og Østfold. Før årsskiftet legger en arbeidsgruppe ledet av POD frem forslag til en nasjonal strategi for etterretning og analyse i etaten. Hensikten er blant annet å bidra til en mest mulig ensartet innsamling og bearbeiding av etterretningsinformasjon. Eit stabilt og brukarvenleg nett er målet for seier prosjektkoordinator Annar Hansen og prosjektleiar Knut Kværner. Nett på nytt i tre steg Eit betra Internett og intranett som brukarane er nøgde med. Det er målet for Nett på nytt-prosjektet. Knut Kværner er prosjektleiar og Annar Hansen prosjektkoordinator for Nett på nytt i Politidirektoratet. Tilsette i etaten skal i høgste grad vere med og styre utviklinga av vevsidene. Fire brukargrupper har vurdert kvar sine tema, og laga eit samla dokument som blir eit felles oppdrag til Politiets dataog materiellteneste (PDMT). Det noverande intranettet vart teke i bruk i 2004, medan Internett blei tilgjengeleg i mai året etter. Dette har medført at ein breiare del av etaten no har røynsle med felles nettløysingar. Mange einingar har blitt flinke til å publisere. Det er eit godt utgangspunkt for å kunne bringe inn nye forslag til endringar når nettløysinga no skal vidareutviklast. Nett no kan ikkje Kværner og Hansen gå i detalj om korleis dei nye vevstadene skal sjå ut. Dette skal brukarane i politiet sjølve vere med å styre. I dag medfører politiet sin sterke brannmur (tryggleiksløysinga) at tilgangen til nettet fell ut med jamne mellomrom. Målsetjinga er at nettet skal verte stabilt. Det skal skje gjennom PDMT sitt prosjekt. «Sikker tilgang til Internett» (STI). I framtida skal vi heller ikkje måtte gå via intranett for å kome på Internett. Intranett som operativ hjelp Intranett skal bli eit verktøy med hjelpemiddel for tilsette i operativ teneste. Til dømes skal ein nytte intranett til å etterlyse gjerningsmenn. Kanskje skal det òg bli slik at kvar einskild tilsett kan skreddarsy sin eigen profil ved å hente ut dei mest aktuelle tenestene på nettet. Internett skal bli raskare tilgjengeleg, vere tydelegare og intuitivt, få fleire funksjonar og vere lett å finne via søkjemotorar. Designen skal endrast, men politilogoen forsvinn ikkje. Det aller viktigaste er at Internett vert meir brukarvenleg og funksjonelt. Vi skal òg kunne telje talet på treff for å finne ut korleis vevstadane vert nytta. Tre steg Kværner og Hansen ser for seg utviklinga i tre steg. I første steg skal politiet kome raskt på nett med enkle løysingar. I andre og tredje steg kan det tenkjast tenester der kvar einskild brukar kan få ein individuell profil. Politiet si nettløysing skal tilpassast «Min side» i staten. Det vert vurdert om ein skal melde saker til politiet via nettet. Teknologisk er ikkje dette vanskeleg, men det krev juridiske og organisatoriske endringar i politiet for å kunne gjennomføre det. Det skal opprettast ein krisevev, som det einskilde politidistrikt kan aktivere om naudsynt. I dag fell nettet for mykje ned til å kunne ha ein effektiv kriseweb. Dei nye løysingane skal vere på plass om halvanna år. Tekst og foto: Siv Ellen Omland Elise Myrstad Koppang og William Bratlie- Jensen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo blei engasjerte då dei såg debattprogrammet Holmgang på TV2. Dei meinte at debatten om straffenivået var skeiv. Då eit fleirtal av innringjarane ønskte seg høgare straffer, bestemte dei to forskarane for å freiste å skape ein alternativ kriminalpolitisk offentleg debatt. På vevstaden kriminalpolitikk.uio.no kan ulike forskarar publisere artiklar og kommentarar innanfor sine fagfelt. Kvar veke dekkjer ein person aktuelle tema som er omhandla i media. Brei og forskingsbasert debatt Media har innverknad på rettsapparatet, og vi vil leggje grunnlag for gode rettslege avgjerder. Derfor må debatten vere brei og forskingsbasert. Ønsket er at vevstaden vil påverke den kriminalpolitiske debatten, seier dei to redaktørane. Kva er gale med debatten i media? Den tabloide debatten er sensasjonsprega, hendingsstyrt og kjenslebasert. Dette kan påverke rettssystemet og få konsekvensar for einskildindividet. I staden vil vi ha ein kunnskapsbasert debatt på akademiske premiss. Akademikare likar ikkje å svare ja eller nei på vanskelege spørsmål. Mange sit på mykje kunnskap, men vil ikkje formidle den på media sine premiss, seier redaktørane. Målgruppa er avgjerdstakarane, journalistar, vidaregåande skular og universitet- og høgskulesektoren. Tema i tida Redaktørane meiner dei rir på den kriminalpolitiske interessa i samfunnet. Dei trur stadig fleire akademikarar vil publisere artikla sine på vevstaden, sjølv om dei ikkje får poeng for å publisere. Her er det dugnadsånda som gjeld. I framtida håpar redaktørane at fleire studentar òg vil levere bidrag. Vevstaden er finansiert av Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi og institusjonen Fritt Ord. Dersom finansieringa går i orden for framtida, lovar redaktørane at vevstaden skal vere eit tidsaktuelt debattforum der debattantane sjølve set dagsorden. Redaktørane håpar at politi- og lensmannsetaten òg kan yte viktige bidrag. - Kriminalpolitikk.uio.no skal setje dagsorden på akademikarane sine premiss, seier redaktørane Elise Myrstad Koppang og William Bratlie-Jensen. Smittsamt engasjement Vevstaden er ei vidareføring av masteroppgåva om alternativ offentlegheit, som redaktørane skreiv saman. Dei forska på temaet ved å hospitere hos to organisasjonar i utlandet. I juni i fjor blei dei uteksaminerte som det første kullet med rettssosiologar ved UiO. Dei har professor Thomas Mathiesen som fagleg rettleiar for vevstaden. Vi nyt godt av engasjementet her på instituttet. Det er smittsamt, seier Elise Myrstad Koppang og William Bratlie-Jensen. Tekst og foto: Siv Ellen Omland 38 NORSK POLITI NORSK POLITI

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00

MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtedato/sted: Torsdag 10.02.2011 Formannskapssalen, Rakkestad kulturhus kl: 17.00 SAKLISTE: Godkjenning av protokoll 10/11 FOREBYGGING AV MC

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Terje Bjøranger 2014 Æresrelatert vold Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Kort CV Jurist Pi Romerike pd, leder for utlending siden 2010 UDI 2002 2009 etablerte Kompetanseteamet

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiinspektør Leif Ole Topnes

Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiinspektør Leif Ole Topnes Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet Politiinspektør Leif Ole Topnes Politiets samfunnsoppdrag Politiets samfunnsoppdrag er

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE 1 2 Hvordan møter PHS forventningene til fremtidens ledere? 3 Tema Mulighetsvindu Forventninger til politiet Forventninger til fremtidens ledere Kjennetegn på en god politileder en internasjonal studie

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Seksjonssjef Steinar Talgø Juridisk forvaltningsseksjon, Politifagavdelingen Politidirektoratet 29. oktober 2014 Aktuelle emner Politidirektoratets rolle

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet.

Bokomtale 1. Paul Larsson: Organisert kriminalitet. (KRÅD)Det kriminalitetsforebyggende råd Jan Georg Christophersen Oslo, mars 2009, 5 sider ISBN: 978-82-91437-63-7 Bokomtale 1 Paul Larsson: Organisert kriminalitet. Oslo: Pax Forlag 2008. ISBN: 978-82-530-3143-9.

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 01-4 630.0 Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskrivet gir retningslinjer for etterforskingsmessige tiltak i forbindelse

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Farlig avfall konferansen 2014 Norsk Gjenvinning-konsernet i 2013

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Politiets kommunikasjonsstrategi

Politiets kommunikasjonsstrategi Politiets kommunikasjonsstrategi Politiets kommunikasjon mot 2012 Innholdsfortegnelse God kommunikasjon skaper trygghet og tillit 3 Kommunikasjonsoppdraget 4 Å virkeliggjøre strategien 5 Tillit og omdømme

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Bokhandleren på Grønland

Bokhandleren på Grønland Liv Hilde Boe Bokhandleren på Grønland Meningers mot mellom to kulturer QAPPELEN D/YMM INNHOLD FORORD 11 En stor del av dagens norske befolkning er preget av en oppvekst langt fra Norge 12 Det man ikke

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer