Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten"

Transkript

1 Oslo kommune Rapport 15/2009 Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten integritet og verdiskaping

2 Rapport 15/2009 Tidligere publikasjoner fra i Oslo 1/2008 Bydelenes tilsyn, oppfølging og kontroll ved fosterhjemsplasseringer. Oppfølging av rapportene 23/2004 og 29/2004 om barn i fosterhjem 2/2008 Internkontroll i og rundt Socio 3/2008 Anskaffelser i Kollektivtransportproduksjon AS 4/2008 Forvaltning av utplassert kunst 5/2008 Økonomisk styring og oppfølging av investeringsprosjekter i Omsorgsbygg Oslo KF 6/2008 Behandling av drosjeløyvesaker 7/2008 Kjøp av hjemmehjelpstjenester fra private leverandører - anskaffelse, kontroll og tilrettelegging 8/2008 Offentlige anskaffelser i Energigjenvinningsetaten 9/2008 Kvalitet i sykehjem - Nordseterhjemmet 10/2008 Intern kontroll i og rundt TiPS 11/2008 Sosialtjenestens forvaltning av klientmidler 12/2008 Resultater, undervisning og ledelse ved Haugenstua skole 13/2008 Økonomisk sosialhjelp: planer, klientarbeid og utvalgte resultatindikatorer 14/2008 Offentlige anskaffelser i Vann- og avløpsetaten 15/2008 Lønn: Godtgjørelser og naturalytelser 16/2008 Bydelenes forvaltning av midler fra Groruddalssatsingen 17/2008 Ansvarsdelingen mellom Utdanningsetaten og Undervisningsbygg Oslo KF 18/2008 Intern kontroll i og rundt leverandørregisteret 1/2009 Behandling av skjenkebevillinger og kontroll av skjenkesteder 2/2009 Nytt billettsystem - kontroll og oppfølging 3/2009 Barnehageopptakene i 2008: Er søknadsbehandling og opptakene gjennomført som forutsatt? 4/2009 Anskaffelser i idrettsprosjekter 5/2009 Kontroll av anskaffelser i 13 virksomheter 6/2009 Oppsummering av rapporter og undersøkelser om IKT-organiseringen i Oslo kommune 7/2009 Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommune 8/2009 Økonomistyring i Bydel Nordstrand - oppfølging av rapport 15/2005 9/2009 Avgangskarakterer i grunnskolen - Likebehandles elevene i grunnskolen? 10/2009 Leveranser fra PEAB Norge AS til Omsorgsbygg Oslo KF 11/2009 Undersøkelse av påstander om mulige kritikkverdige forhold i Sporveisbussene AS 12/2009 Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommune 13/2009 Intern kontroll i og rundt IT-systemer - Samlerapport /2009 Utviklings- og kompetanseetaten - anskaffelser av IKT-tjenester for Oslo kommune For nærmere informasjon om og våre rapporter, se 2

3 Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten Forord Denne rapporten er et resultat av et forvaltningsrevisjonsprosjekt om forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Oslo kommune etter kommuneloven av 25. september 1992 med endringer av 12. desember Formålet med forvaltningsrevisjon er med virkning fra nedfelt i kommuneloven 77 nr. 4, som har følgende ordlyd: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommune - styrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forvaltningsrevisjonsprosjektet er vedtatt gjennomført av kontrollutvalget i møte , sak 8. Prosjektet tilhører området brukertilpassede tjenester og myndighetsutøvelse i overordnet plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av bystyret , sak 259. Prosjektet er gjennomført med Cecilie Karlsen som prosjektleder og Stig Eliassen som prosjektmedarbeider. Seniorforsker og professor Bjørg Aase Sørensen ved Arbeidsforskningsinstituttet har vært engasjert som ekstern konsulent i prosjektgjennomføringen. Vi vil takke alle berørte i Sykehjemsetaten for nødvendig bistand i løpet av prosjektet

4

5 Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten Innhold Hovedbudskap...7 Sammendrag Innledning Bakgrunn Formål Problemstillinger Avgrensning Revisjonskriterier Metode og gjennomføring Rapportstruktur Sykehjemsetatens målsettinger og rapporterte resultater Sykehjemsetatens virkemidler Overordnet revisjonskriterium Fakta Ledelse, organisering og styring Målsetting og rapportering Vernetjeneste Rutiner og intern kontroll HMS-informasjon og kompetanse Bedriftshelsetjeneste Ekstern oppfølging Særskilte tiltak for å forebygge og redusere sykefravær s vurdering Forbedringsområder Bruk av relevant styringsinformasjon i overordnede risikovurderinger Revisjonskriterium Fakta s vurdering Medarbeiderundersøkelser Revisjonskriterium Fakta s vurdering Gjennomføring av årlige medarbeidersamtaler Revisjonskriterium Fakta s vurdering Tiltak for å øke gjennomsnittlig pensjonsalder Revisjonskriterier Fakta s vurdering Arbeidsmiljøutvalg Revisjonskriterium Fakta s vurdering

6 Rapport 15/ Observerte risikoområder Språklige utfordringer Registrering og rapportering av HMS-avvik Konklusjon og anbefalinger Tilbakemeldinger og avsluttende vurderinger Sykehjemsetaten s vurdering av Sykehjemsetatens høringsuttalelse Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester s vurdering av byrådsavdelingens høringsuttalelse Avsluttende kommentar...29 Referanser...31 Vedlegg 1 Metode...33 Vedlegg 2 Revisjonskriterier...35 Vedlegg 3 Høringsuttalelse fra Sykehjemsetaten...39 Vedlegg 4 Høringsuttalelse fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester

7 Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten Hovedbudskap Sykehjemsetaten sentralt har etablert systemer, strategier og rutiner som, hvis de blir etterlevd i sykehjemmene, samlet sett kan bidra til å sikre at sykehjemmene arbeider systematisk med å forebygge og redusere sykefravær. Arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær synes å ha god lederforankring sentralt i etaten og følges opp kontinuerlig både gjennom styringsdialogen med sykehjemmene og i samspillet mellom administrasjonen og vernetjenesten. Etaten har utviklings- og forbedringsbehov når det gjelder bruk av flere typer relevant styringsinformasjon ved overordnede risikovurderinger sikring av representative medarbeiderundersøkelser oppfølging av gjennomføring av medarbeidersamtaler tiltak for å øke gjennomsnittlig pensjonsalder Sammendrag har undersøkt om Sykehjemsetaten sentralt har en hensiktsmessig innretning på arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær i sykehjemmene. Denne hovedproblemstillingen er vurdert gjennom å beskrive status mht. sykefraværsrelaterte målsettinger og resultater, å kartlegge og beskrive hvilke virkemidler etaten har iverksatt, og å vurdere om disse samlet sett synes egnet til å bidra til at sykehjemmene arbeider systematisk med å forebygge og redusere sykefravær. Prosjektet har dreid seg om å undersøke etatens sentralt etablerte systemer, strategier og rutiner på HMSog arbeidsmiljøområdet. har ikke undersøkt hvordan disse systemer, strategier og rutiner blir fulgt i sykehjemmene. Data i undersøkelsen bygger på sykefraværsstatistikk, etatens egne dokumenter og intervjuer med sentrale ledere og ansatte. Det er avgjørende at systemer, strategier og rutiner blir etterlevd i alle ledd av etaten for at de skal ha ønsket effekt. har som nevnt ikke undersøkt etterlevelsen i sykehjemmene, men undersøkelsen viser at sykehjemmenes arbeid og eventuelle avvik fra rutiner for å sikre et godt arbeidsmiljø og å forebygge og redusere sykefravær, nå kan bli fulgt med på og fulgt opp fra flere hold: Både administrasjonen, vernetjenesten og bedriftshelsetjenesten er involvert i styringsprosessene. Sykehjemsetaten er dessuten omfattet av eksterne tilsyn, oppfølging og forskning som bidrar til å overvåke prosesser, dokumentere resultater og vise forbedringsbehov. Undersøkelsen har vist enkelte områder der mener Sykehjemsetaten har forbedringsbehov: ser at Sykehjemsetaten kan vise eksempler på bruk av en del relevant styrings informasjon i overordnede risikovurderinger som angår HMS og sykefravær. Denne styringsinformasjonen er imidlertid ikke tilstrekkelig til å vurdere HMS-relatert risiko som etaten står overfor. Det gjelder blant annet informasjon om norskkompetanse og IKT-kompetanse hos ansatte. Mangelfull norsk- og IKTkompetanse representerer risikoområder i seg selv. Norskkunnskaper og IKT-kompetanse hos den enkelte ansatte er nødvendig for at HMSsystemet skal fungere optimalt, og er dessuten avgjørende for at tjenesteytingen skal skje som forutsatt. mener derfor at etaten har utviklingsbehov knyttet til å innhente og bruke styringsinformasjon fra flere kilder. Etaten bør også vurdere status og resultater på HMS-området opp mot etatens øvrige målsettinger og resultater. Sykehjemsetaten har gjennomført medarbeiderundersøkelser blant de som er fast ansatt eller på fast lønn, og lagt opp til at det arbeides systematisk med forbedringstiltak som følge av undersøkelsene. 7

8 Rapport 15/2009 Det har imidlertid vært et høyt frafall fra medarbeiderundersøkelsene både i 2007 og Undersøkelsen er ikke innrettet slik at det er mulig å vurdere om de som har svart, skiller seg systematisk fra de som ikke har svart. Det er usikkert om respondentene som har svart, utgjør et representativt utvalg av fast ansatte og ansatte på fast lønn, og dermed om resultatene i undersøkelsen er pålitelige nok til å tjene som styringsinformasjon om medarbeider tilfredsheten i denne gruppen. peker dessuten på lav PC-tilgjengelighet på sykehjemmene og manglende IKT- og norskkompetanse hos ansatte som risikoområder som kan svekke oppslutningen om medarbeiderundersøkelsene. ser at Sykehjemsetaten har tilrettelagt for at det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler med ansatte på sykehjem, og at gjennomføringen blir fulgt opp i linjen. Etaten ser imidlertid ikke ut til å ha lagt opp til en systematisk rapportering om gjennomføringsgraden mht. årlige medarbeidersamtaler. Rapporteringen vi har sett, er basert på medarbeiderundersøkelsene og på HMS-årsrapportene. Medarbeiderundersøkelsene er som nevnt forbundet med flere svakheter. Resultatene indikerer likevel at det ikke er gjennomført medarbeidersamtaler med alle. stiller derfor spørsmål om etaten i tilstrekkelig grad sikrer at alle ansatte får gjennomført årlig medarbeidersamtale, slik de skal. Undersøkelsen viser videre at etaten har et generelt mål om å øke pensjonsalderen for personer over 56 år, men har ikke kvantifisert resultatmålet eller utarbeidet konkrete aktivitetsmål eller handlingsplaner knyttet til å nå dette. Etaten har heller ikke rapportering om status eller utvikling på området. Sykehjemsetaten har ikke planlagt eller iverksatt tiltak for å gi fleksible arbeidsvilkår til seniormedarbeidere og/eller motiveringstiltak rettet mot eldre arbeidstakere som bidrar til at de ønsker å stå lenger i arbeid. Vi merker oss imidlertid at etaten oppgir at den er i ferd med å utarbeide strategi på området. trekker også fram risikoområder for etatens arbeid med å forebygge og redusere sykefravær. Vi har nevnt manglende norskkunnskaper. Manglende registrering og rapportering av HMS-relaterte avvik representerer et annet risikoområde. I intervjuene går det fram at sannsynligheten for underrapportering er høy. Det er grunn til å tro at ikke alle avvik blir meldt, og en har ingen holdepunkter for å fastslå omfanget av underrapporteringen. På bakgrunn av disse funnene har følgende anbefalinger til Sykehjemsetaten: Sykehjemsetaten bør videreutvikle arbeidet med å gjøre systematisk bruk av ulike typer og kilder for relevant styringsinformasjon som grunnlag for overordnede risikovurderinger. Når et helhetlig kvalitetssystem er innført, bør etaten vurdere HMS-informasjonen opp mot øvrig resultatinformasjon om oppnådd kvalitet, produktivitet og effektivitet i tjenesteytingen. Sykehjemsetaten bør iverksette ytterligere tiltak som kan bidra til høyere oppslutning om medarbeiderundersøkelsene. anbefaler også at etaten tar i bruk metoder som kan gi informasjon om frafall i undersøkelsen er systematisk, og dermed truer representativiteten, uten at dette går ut over respondentenes anonymitet. Sykehjemsetaten bør i større grad sikre at det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler med ansatte. anbefaler videre at etaten vurderer å gjennomføre medarbeidersamtaler med langtidsvikarer og faste ekstravakter, siden disse ofte gjør en vesentlig innsats på arbeidsstedet og representerer en viktig personellressurs for etaten. 8

9 Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten Sykehjemsetatens planlagte strategi for økt gjennomsnittlig avgangsalder bør inneholde strategier og tiltak for å gi fleksible arbeidsvilkår til seniormedarbeidere og motiveringstiltak som bidrar til at de ønsker å stå lenger i arbeid. Etaten bør videre utarbeide måltall og aktivitetsmål eller handlingsplaner knyttet til å nå målet om økt gjennomsnittlig pensjoneringsalder. Etaten bør sørge for at det etableres tilsvarende målsettinger og handlingsplaner for sykehjemmene med utgangspunkt i lokale muligheter og utfordringer. Etaten bør rapportere på måloppnåelse i henhold til målene. Sykehjemsetaten bør vurdere hvordan den kan tilrettelegge for å øke systemforståelse og avviksregistrering/-håndtering blant ansatte på sykehjemmene, både mht. HMSog det helhetlige kvalitetssystemet. Sykehjemsetaten og Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester avga høringsuttalelser på rapporten. Både Sykehjemsetaten og byrådsavdelingen varsler at de vil vurdere og/eller iverksette tiltak basert på s anbefalinger. Tilbakemeldingene gir ikke grunnlag for å endre rapportens opprinnelige vurderinger, konklusjoner eller anbefalinger. Sykehjemsetaten bør skaffe informasjon om norskopplæringsbehov og behov for økt IKT-kompetanse hos ansatte i sykehjemmene, og tilrettelegge for opplæringstiltak. 9

10

11 Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Nivået på sykefravær i arbeidslivet har i flere år vært gjenstand for stor oppmerksomhet både fra nasjonale og lokale myndigheter og fra media. Sykefravær kan ha både individuelle, arbeidsplassrelaterte og samfunnsmessige årsaker 1, og vil som regel også medføre ulemper og kostnader både for den enkelte arbeidstaker, for arbeidsplassen og for samfunnet. For arbeidsgiver vil et høyt sykefravær blant annet innebære økte utgifter, i tillegg til økt risiko for manglende måloppnåelse i form av redusert produktivitet og tjenestekvalitet. Innsats for å forebygge og redusere sykefravær er derfor gitt høy prioritet av både myndigheter og partene i arbeidslivet, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom den nasjonale satsingen på IA-avtalen. En av de nasjonale målsettingene i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 20 % fram til Oslo bystyre har besluttet at alle virksomheter skal være tilsluttet IA-avtalen, og dermed underlagt målsettingene på virksomhetsnivå som følger av avtalen, herunder å arbeide for å redusere sykefraværet. Sykehjemsetaten med sine sentrale samfunnsoppgaver og ca ansatte og ca årsverk er en viktig etat for Oslo kommune og dens innbyggere. I 1. halvår 2007, det vil si perioden etter at driften av sykehjemmene ble overtatt fra bydelene og samlet i en egen etat, var sykefraværet på 12,7 %, mot 8,5 % som var gjennomsnittet for kommunen som helhet. Det bør her tilføyes at sykefraværet i pleie- og omsorgssektoren gjennomgående er noe høyere enn i andre sektorer. 2 1 Jf. St.prp. nr.1 ( ) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (Statsbudsjettet) s Jf. for eksempel sykefraværsstatistikk på NAVs internettsider: Sykefraværsprosent 4. kvartal Totalt, næring, kjønn og IA-avtale., som viser sykefravær innen helse- og sosiale tjenester sammenlignet med andre næringer. Som nevnt kan sykefravær ha mange årsaker, også årsaker som ikke er relatert til arbeidsplassen. Når sykefraværet er så vidt høyt som det som her er tilfelle, er det likevel rimelig å anta at det også skyldes arbeidsrelaterte forhold. Pleie- og omsorgsyrker innebærer blant annet en høy risiko for belastningsskader. Sykehjemsetaten er relativt nyetablert, og Kommune revisjonen har sett det som viktig å komme tidlig inn for å bidra til å synliggjøre eventuelle forbedringsområder. En god og samordnet innsats i Sykehjemsetaten vil kunne gi positiv gevinst både for kommunen og den enkelte ansatte. Det er imidlertid viktig at innsatsen er hensiktsmessig innrettet, dvs. at den bygger på gode risikovurderinger, og at relevante virkemidler blir tatt i bruk for å håndtere risiko knyttet til arbeidsmiljø og sykefravær. 1.2 Formål Prosjektets formål har vært å vurdere om det er behov for ytterligere tiltak som kan bidra til forebygging og reduksjon av sykefravær blant ansatte i Sykehjemsetaten. Gjennom dette vil prosjektet kunne bidra til å redusere kommunens sykefraværsrelaterte utgifter i en av kommunens største etater og på et område det er knyttet vesentlig risiko til. 1.3 Problemstillinger Hovedproblemstillingen er: Har Sykehjemsetaten sentralt en hensiktsmessig innretning på arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær? Hva er status mht. etatens sykefraværsrelaterte målsettinger og resultater? Hvilke virkemidler har etaten sentralt iverksatt? Er disse virkemidlene samlet sett egnet til å bidra til at sykehjemmene arbeider systematisk med å forebygge og redusere sykefravær? 11

12 Rapport 15/ Avgrensning s undersøkelse dreier seg om Sykehjemsetatens sentralt utarbeidede strategier, systemer og rutiner for å bidra til og sikre godt arbeid med forebygging og reduksjon av sykefravær i sykehjemmene. Prosjektet har ikke undersøkt eller vurdert faktisk etterlevelse eller praksis i de enkelte sykehjemmene. Prosjektet vurderer bare etatens strategier, systemer og rutiner mht. sykehjem som etaten har arbeidsgiveransvar for. 1.5 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene baseres både på formelle føringer og på anerkjent forvaltningspraksis. De formelle føringene er hentet fra: Arbeidsmiljøloven (AML) Internkontrollforskriften IA-avtalen Oslo kommunes personalpolitiske strategi og øvrige personalpolitiske retningslinjer har utarbeidet et omfattende sett av revisjonskriterier basert på disse føringene. Disse er lagt ved rapporten i et eget vedlegg. 1.6 Metode og gjennomføring De sentrale elementene i prosjektets metode er standard for forvaltningsrevisjon: Med utgangspunktet i tema og problemstillinger som ligger i oppdraget fra kontrollutvalget, utleder vi relevante revisjonskriterier. Deretter kartlegger og beskriver vi undersøkt virksomhets systemer, praksis eller resultater på aktuelle områder. Fakta beskrivelsen blir så vurdert med utgangspunkt i revisjonskriteriene med fokus på avvik/ sammenfall. Dette leder fram til konklusjoner og anbefalinger. Vi har kartlagt sykefraværsstatus ved å innhente Sykehjemsetatens statistikk fra 2007 til 2009 via Oslo kommunes datavarehus i samarbeid med Utviklings- og kompetanseetaten, og statistikk over legemeldt sykefravær fra Statistisk sentralbyrå. For å vurdere etatsledelsens strategier, systemer og rutiner har vi innhentet og gjennomgått en rekke dokumenter, rapporter og annet skriftlig materiale fra Sykehjemsetaten, deriblant årsmeldinger og strategisk plan, AMU-saker og gjennomførte HMS-revisjoner. har dessuten gjennomgått innholdet i Sykehjemsetatens elektroniske HMS-håndbok, slik den framsto per har videre intervjuet etatsdirektør, avdelingssjef i Avdeling personal og organisasjon, to områdedirektører, avdelingssjef i Avdeling bygg og vedlikehold, to IA- og to HMS-konsulenter og hovedverneombudet. Intervjuene ble gjort i perioden januar - februar Ytterligere informasjon om undersøkelsens metoder er lagt som vedlegg 1 i rapporten. Prosjektets samlede revisjonskriteriesett ligger som vedlegg Rapportstruktur I kapittel 2 gir vi en nærmere framstilling av Syke hjemsetatens målsettinger og resultater relatert til forebygging og reduksjon av sykefravær. Kapittel 3 er viet en presentasjon og overordnet vurdering av etatens virkemidler for å forebygge og redusere arbeidsmiljørelatert sykefravær. Kapittel 4 går inn på områder der undersøkelsen har avdekket forbedrings behov, mens kapittel 5 dreier seg om observerte risikoforhold knyttet til arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær i sykehjemmene. Kommune revisjonens konklusjon og anbefalinger framgår i kapittel 6. I kapittel 7 gjengir og kommenterer vi høringsuttalelsene fra Sykehjemsetaten og Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester. Høringsuttalelsene ligger i sin helhet som vedlegg 3 og 4 i rapporten, i tillegg til de nevnte vedleggene om undersøkelsens metoder og datas gyldighet og pålitelighet og settet av revisjonskriterier som vi har lagt til grunn i undersøkelsen. 12

13 Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten 2. Sykehjemsetatens målsettinger og rapporterte resultater Sykehjemsetaten har inngått avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). 3 I 2008 var Syke hjemsetatens målsettinger på HMSområdet først i hovedsak knyttet til IA-avtalen. IA-avtalens tre delmål er: 1. Reduksjon i sykefraværet 2. Beholde, rekruttere og tilrettelegge for ansatte med nedsatt funksjonsevne 3. Øke gjennomsnittlig avgangsalder 4 Etatens målsetting knyttet til IA-avtalens 1. delmål Sykefravær var å redusere gjennomsnittlig sykefravær fra 12,7 % i 2007 til 11,5 % i Etaten rapporterer i årsberetningen for 2008 om delvis resultatoppnåelse, ved at sykefraværsprosenten for 2008 ble 11,7 %. Årsberetningen viser også at sykefraværet for mannlige ansatte var uendret fra 2007 til 2008, og at sykefraværet for kvinner var redusert med 6,9 %. Sykehjemsetaten har som målsetting å redusere sykefraværet ytterligere, ved at måltallet for 2009 er 10,9 %. 6 Utviklingen i sykefravær i etaten fra 2007 til og med mars 2009 går fram av figur 1. Figur 1: Sykefraværsprosent i Sykehjems etaten per måned. Januar 2007 til mars Sykefraværsprosent Måltall for året Måltall for året 14 Sykefravær i % Note: Kilde NLP. Tallene t.o.m. februar 2009 er hentet fra AMU-sak 09/2009, mens Sykehjemsetaten har supplert tall for mars 2009 i etterkant. Det opplyses samme sted at sykefraværet er beregnet ekskl. ekstravakters/timelønnedes fravær, da disse ikke medregnes i de ordinære statistikkrapportene i kommunen. 3 Etaten inngikk IA-avtale med NAV IAgruppe i etaten ble opprettet i AMU i sak 12/07. Rutiner for oppfølging av sykefravær ble vedtatt i sak 13/07 og presisert i sak 3/08. 4 Jf. AMU-sak 10/09 og IA-avtale for Oslo kommune 5 Jf. AMU-sak 25/2007 og 26/ Jf. bl.a. AMU-sak 10/09 og SYEs HMS-portal 13

14 Rapport 15/2009 Figur 1 viser at sykefraværet som nevnt var lavere i 2008 enn i Måltallet på 11,5 % ble imidlertid ikke nådd. Hvis vi sammenligner månedlige sykefraværstall i 2008 med 2007, ser vi at fraværet var lavere i 2008 med unntak av april. Sykefraværet de tre første månedene i 2009 var litt høyere enn tilsvarende periode i 2008, men betydelig lavere enn samme periode i Vi ser også at mens det var en nedgang i sykefraværet fra 4. kvartal 2007 til 1. kvartal 2008, var det en økning fra 4. kvartal 2008 til 1. kvartal IA-avtalens andre delmål dreier seg på virksomhetsnivå om arbeid for å forebygge utstøting av ansatte med redusert funksjons- eller arbeidsevne samt opprettelse av IA-plasser for personer som ikke har et arbeidsforhold. Sykehjemsetaten rapporterer at den har gjennomført flere aktiviteter for å beholde og rekruttere personer med redusert funksjonsevne, som: tilrettelegging internt, bedriftsintern attføring, arbeidspraksis, yrkesrettet attføring og bruk av IA-plasser i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter i Oslo. Sykehjemsetaten rapporterer også at den har fokusert på bruk av NAVs økonomiske virkemidler og benyttet tilretteleggingstilskudd både individrettet og systemrettet. IA-avtalens 3. delmål er å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen. Sykehjemsetaten har satt mål om å øke pensjonsalderen for personer over 56 år. På dette området rapporterer etaten ikke om resultater, men opplyser at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til seniorpolitiske tiltak, jf. pkt Nåværende IA-avtale gjelder ut Det er et politisk spørsmål hvorvidt avtalen vil bli videreført. Hvis avtalen ikke blir videreført, er etaten ikke lenger forpliktet av denne til å oppfylle delmålene. 7 Dette er beregnet som gjennomsnitt av sykefraværsprosenten per måned (tallene som er lagt til grunn for beregningene er sykefraværsprosent per måned oppgitt med en desimal, jf. AMU-sak 9/09). Etaten innførte høsten 2008 flere målsettinger for HMS-arbeidet for dette året. 8 Hovedmålsettingene var at Sykehjemsetaten skal ha HMSsystem som sikrer at kravene i lovgivningen på HMS-området og byrådets HMS-instruks blir etterlevd, i tillegg til det tidligere nevnte måltallet for sykefravær. Målsettingene for arbeidsmiljø presiserer at arbeidstakere skal ha et godt og forsvarlig arbeidsmiljø der de er vernet mot psykiske og fysiske skader, og at ledelsen og vernetjenesten skal ha tilstrekkelig opplæring til å ivareta sitt HMS-ansvar. Det ble også vedtatt delmål om krav til utarbeidelse av lokale HMS-mål, gjennomføring av medarbeidersamtale med alle månedslønnede ansatte, lokal oppfølging av medarbeiderundersøkelse samt krav om at alle verneområder skal kunne dokumentere risiko i eget arbeidsmiljø. Årsrapportering HMS for 2008 fra verneområdene 9 til Arbeidsmiljøutvalget i etaten viser hva verneområdene oppgir å ha gjennomført av HMS-aktiviteter på en rekke områder. 10 Med tanke på delmålene nevnt over, går det blant annet fram at 83 % av verneområdene oppgir å ha utarbeidet egne HMS-mål og gjennomført vernerunde, og at 78 % hadde gjennomført risikovurdering i løpet av året. Rapporten omtaler også andel som har fått tilbud om medarbeidersamtale, jf. pkt Jf. AMU-sak 41/ Arbeidsmiljøloven 25 sier blant annet at antall verneombud fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Dersom virksomheten består av flere atskilte avdelinger, skal det i alminnelighet velges minst ett verneombud for hver avdeling. Hvert område skal være klart avgrenset og må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på forsvarlig måte. Ved organisering av verneområder skal det tas hensyn til at alle ansatte innen et verneområde skal ha ett verneombud å forholde seg til. 10 Sykehjemsetaten skriver i rapporten at enkelte nei-svar og manglende svar i rapporteringen fra verneområdene ikke utgjør et problem, for eksempel på grunn av nyopprettede verneområder og forhold som har ført til unøyaktige/manglende innrapportering av aktiviteter. 14

15 Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten Blant andre forhold Sykehjemsetaten drøfter i rapporten, er en økning fra 20 til 30 % i andel av verneombud som oppgir å ha for liten tid til å utøve sitt verv. Det pekes også på at flere (14 %) av verneområdene oppgir ikke å ha utarbeidet en oppfølgingsplan for alle med sykefravær på 6 uker eller mer, og at flere verneområder (22 %) svarer nei på spørsmålet om det ble gjennomført dialogmøter ved samtlige nye 3 måneders fravær. Sykehjemsetaten skriver i AMU-saken at disse forholdene vil bli fulgt opp av etats- og institusjonsledelsen. Sykehjemsetaten konkluderer på bakgrunn av rapporteringen fra verneområdene blant annet med at HMS-arbeidet i etaten er i en positiv utvikling og viser en tydelig forbedring i forhold til verneområdenes HMSaktiviteter i

16 Rapport 15/ Sykehjemsetatens virkemidler 3.1 Overordnet revisjonskriterium Sykehjemsetaten skal sikre at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. (Arbeidsmiljøloven 3-1 1) Arbeidsmiljøloven omfatter både overordnede og detaljerte krav til virksomheters systemer og rutiner som til sammen skal understøtte og fremme et godt arbeidsmiljø og et systematisk arbeid med å forebygge og redusere arbeidsrelatert sykefravær. har utarbeidet og benyttet et omfattende sett av underkriterier som bygger opp om det overordnede kriteriet. Vi har vurdert etatens sentralt etablerte systemer, strategier og rutiner opp mot disse. En detaljert oppstilling av de underliggende revisjonskriteriene og deres formelle basis er lagt som vedlegg 2 i rapporten. har sett på de virkemidlene Sykehjemsetaten har tatt i bruk for å nå målsettingene på sykefraværsområdet og revidert etatens tilrettelegging for at etaten skal kunne innfri arbeidsmiljølovens krav og Oslo kommunes vedtak. Som nevnt er det etatens sentralt etablerte strategier, systemer og rutiner for å bidra til og sikre etterlevelse i sykehjemmene som er undersøkt, ikke selve praksisen eller resultatene i sykehjem. 3.2 Fakta Ledelse, organisering og styring I flere av intervjuene går det fram at etatsledelsen siden etableringen har prioritert arbeid med å forebygge og redusere sykefravær, og å få felles HMS-systemer og rutiner på plass i sykehjemmene. Sykehjemsetatens ledelse har lagt opp til en ledelsesstruktur som skal bidra til systematisk sykefraværsoppfølging i linjen. Etatens 29 sykehjem er fordelt på to områder, hver fulgt opp av en områdedirektør med ansvar for oppfølging av hhv. 14 og 15 institusjonssjefer. Områdedirektørene holder hver 2. eller 3. uke områdemøter, dvs. samlinger for alle 16 institusjonssjefer, der også personalkonsulentene bidrar. Områdedirektørene holder månedlige oppfølgingsmøter med institusjonssjefene der økonomi, sykefravær, vikarinnleie og drift er faste punkter. De har i tillegg mye uformell kontakt med institusjonssjefene. Etatens personal- og organisasjonsavdeling har egne personalkonsulenter som bistår lederne i oppfølging, opplæring og veiledning på arbeidsmiljø- og sykefraværsområdet. Personalkonsulentene har faste møter med områdedirektørene og bidrar på områdemøtene, i tillegg til at de bl.a. driver opplæring og bistår sykehjemmene med rådgivning og veiledning. Fra 2007 har etaten gjennomført en rekke samlinger og kurs for ledere på alle nivåer og for verneombud/tillitsvalgte. Disse har vært rettet spesielt mot arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, arbeidstakers medvirkningsplikt og oppfølgingsrutiner av sykmeldte medarbeidere. Ved oppstart av Sykehjemsetaten i 2007 ble ca. 350 gamle sykefraværssaker overført fra bydelene. Ved utgangen av 2008 hadde ca. 300 av disse blitt gjennomgått og avklart. Sykehjemsetaten har inngått IA-avtale, jf. kap. 2. Ifølge lederkontraktene i etaten forplikter institusjonssjefene seg til å videreføre HMS-tiltak og følge opp IA-avtalen med spesielt fokus på nærværsarbeid ved å gjennomføre møter i HMSgruppen minst en gang pr. mnd. og gjennomførte møtevedtak Målsetting og rapportering Sykehjemsetatens mål på arbeidsmiljøområdet går blant annet fram i strategisk plan, i etatens budsjett 11 og i egne AMU-saker Jf. budsjettforslag 2009 jf. AMU-sak 67/08 av Jf. AMU-sakene 25 og 26 av , sak 41/08 av , sak 67/08 av og sakene 10 og 11/09 av Målsetting er også omtalt i HMS-håndbokas pkt

17 Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten Etaten rapporterer om målsettinger, tiltak og resultater på arbeidsmiljø- og sykefraværsområdet i årsberetningene for 2007 og 2008 og i egne AMU-saker Vernetjeneste Etaten har etablert vernetjeneste med et sentralt, heltidsansatt hovedverneombud og ca. 170 lokale verneombud. Etaten har et sentralt arbeidsmiljøutvalg som behandler og vedtar saker på HMS-området, deriblant handlingsplaner, rutiner og tiltak. AMU avholder møter om lag hver måned. Innkallinger, saksframlegg og protokoller er tilgjengelige elektronisk via etatens HMS-portal på kommunens intranettsider. Hvert sykehjem har flere, ofte avdelingsavgrensede verneområder. Lokale HMS-grupper på hvert verneområde består av leder av verneområdet og verneombud, eventuelt også andre ansatte i verneområdet. Det avholdes månedlige møter i HMS-gruppen på det enkelte verneområde. Faste møtetema er bl.a. verneområdets HMSårshjul og gjennomgang av innkomne avvik. HMS-gruppen har kvartalsvise møter med institusjonssjefen. Bedriftshelsetjenesten skal delta på tre av fire kvartalsvise møter. Etatsadministrasjonen følger med på og følger opp HMSaktivitetene i verneområdene bl.a. gjennom oppfølging av lederkontrakter og gjennom årlig HMS-rapportering, som legges fram for AMU Rutiner og intern kontroll Sykehjemsetaten har en omfattende elektronisk HMS-håndbok som inneholder relevante regler og føringer, rutinebeskrivelser og skjemaer på HMS-området. Lederne er pålagt å bruke håndboka. Den er tilgjengelig under en egen HMSportal, som også omfatter øvrig informasjon på HMS-området. HMS-håndboka omfatter bl.a. rutiner og verktøy for arbeidsmiljøkartlegginger og risikovurderinger som skal foregå på det enkelte verneområde. Både verneombudene og leder av verneområdet (avdelingsleder e.l.) skal forestå HMS-intern- kontrollen lokalt. Verneområdene skal ha etablert årshjul for HMS-aktiviteter, og rapporterer om disse i egne HMS-årsrapporteringer. Sykehjemsetaten har årlig gjennomført to egne HMS-revisjoner, og har vedtatt to nye for Revisjonsbesøkene har skjedd på en avdeling (verneområde) i utvalgte sykehjem. I forkant mottar og gjennomgår revisjonsgruppen dokumentasjonspermer fra samtlige verneområder på sykehjemmet. Revisjonsrapportene behandles i AMU. Sykehjemsetaten har innført et felles skjema for rapportering av alle typer avvik, uavhengig av om avviket gjelder HMS, pasientbehandling, driftsproblemer, legemidler, medisinsk utstyr eller annet, jf. etatens HMS-portal. Ifølge intervjuene er det grunn til å tro at det er en generell underrapportering av avvik. Etaten skal etablere et helhetlig elektronisk kvalitetssystem som skal bidra til måloppnåelse og tjenestekvalitet i sykehjemmene, og som vil forutsette ytterligere kompetansebygging innen avviksrapportering for at det skal fungere HMS-informasjon og kompetanse Sykehjemsetaten arrangerer HMS-opplæring gjennom introduksjonskurs og grunnopplæring (40-timerskurs) og andre arbeidsmiljørelaterte temakurs for ledere og verneombud/ansatte, deriblant kurs i risikovurdering. I 2007 deltok et flertall av lederne på et introduksjonskurs i etatens HMS-system. I 2008 holdt etaten to samlinger à 40 ledere/verneombud som fikk grunnopplæring i HMS. Det er planlagt to tilsvarende kurs i I tillegg har etaten gjennomført en rekke HMS-minikurs med temaene risikovurderinger, avviksbehandling og generell innføring i HMS. Hovedverneombudet har årlig avholdt to samlinger for samtlige verneombud. 13 Jf. f.eks AMU-sakene 7/07, 12/07, 13/07, 3/08, 67/08, 7/09 og 9/09. 17

18 Rapport 15/2009 Etaten har innført LØFT-metodikk 14 som arbeidsmiljøforbedringsverktøy, og det har blitt avholdt kurs og samlinger i dette. I tillegg har personalkonsulentene veiledet i bruk av metoden ved gjennomgang og oppfølging av medarbeiderundersøkelsene på institusjoner, jf. også pkt Bedriftshelsetjeneste Sykehjemsetaten inngikk i 2008 avtale med Hjelp 24 NIMI AS om kjøp av bedriftshelsetjeneste (BHT), deriblant lovpålagte helsekontroller for ansatte som jobber nattskift og for kjøkkenpersonell. Etaten har dessuten rutiner som kan legge til rette for at bedriftshelsetjenesten bidrar i sykehjemmenes arbeid med å forebygge og redusere sykefravær Ekstern oppfølging Etaten samarbeider med NAV Arbeidslivssenter i Oslo. Etatsledelsen har to ganger i året IA-statusmøte med ledelsen ved arbeidslivssenteret, i tillegg til regelmessige samarbeidsmøter på konsulentnivå. Senteret har dessuten særskilt oppfølging av enkeltsykehjem. I prosjektperioden ble antallet sykehjem som følges særskilt opp av NAV, utvidet fra seks til ti. NAV bidrar med tilretteleggingstilskudd for individer og grupper på sykehjemmene. Sykehjemsetaten mottok samlet kr. 6,4 mill. i tilretteleggingstilskudd i 2008 og NAV arbeidslivssenter er også involvert i andre nærværsprosjekter i etaten, dvs. prosjekter rettet mot forebygging og reduksjon av sykefravær: Særskilte tiltak for å forebygge og redusere sykefravær I MASAI-prosjektet har 793 medarbeidere fått prøvd ut instabile sko for å se om disse er egnet til å forebygge og redusere smerteplager i bevegelsesapparatet. Sykehjemsetaten og Helse Fonna har inngått en samarbeidsavtale som innebærer at Masaiprosjektet inngår i et forskningsprosjekt v/hau- 14 Løsningsfokusert konflikthåndtering basert på Gro J. Langslets konsept (LØFT - Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning, Gyldendal Akademisk 1999) 15 Jf. AMU-sak 10/09 av gesund sykehus. Prosjektet foregår i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter i Oslo. Gravid og glad i jobben er et samarbeidsprosjekt mellom Sykehjemsetaten og Oslo jordmor- og kvinnesenter, finansiert ved hjelp av tilskudd fra NAV. Tiltaket er ment å forebygge sykefravær blant gravide kvinner i etaten. Jordmor kommer ut på sykehjemmet og har tre samtaler med den gravide og leder. Det utarbeides en egen oppfølgingsplan og det vurderes fortløpende tiltak som kan bidra til at den gravide kan stå i lenger i arbeid er et landsomfattende prosjekt som foregår i samarbeid mellom NAV, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet. Prosjektet er en forsterket innsats innenfor IA-arbeidet, og fokuserer spesielt på ledelse, partssamarbeid og kompetanse. Sykehjemsetaten har to sykehjem med i prosjektet, Lindeberg omsorgssenter og Smestadhjemmet. Raskere tilbake er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Pensjonsforsikring AS, Oslo Forsikring AS og Byrådsavdeling for finans og utvikling, der alle sykehjem deltar. Målet er å forebygge sykefravær og få sykmeldte raskere til utredning og behandling. Sykehjemsetaten er også underlagt tilsyn fra og står i dialog med Arbeidstilsynet. I 2008 ble det ifølge etaten gjennomført seks tilsynsbesøk i syke hjem under Sykehjemsetaten. Arbeidstilsynet ga pålegg om tiltak i tre av tilsynsrapportene. 16 Tilsynet anmerket dessuten to forhold som gjaldt for alle de besøkte sykehjemmene, nærmere bestemt fraværet av lokalt arbeidsmiljøutvalg og manglende lokal periodisk plan for hva bedriftshelsetjenesten skal bidra med. I tillegg er Oslos sykehjem del av et forskningsprosjekt om sykefravær som Nordlandsforskning gjennomfører i regi av Storbyforskning. Prosjektet er planlagt ferdigstilt ultimo har mottatt og gjennomgått fem av rapportene fra Arbeidstilsynet.

19 Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten 3.3 s vurdering Undersøkelsen viser at Sykehjemsetaten sentralt har etablert systemer, strategier og rutiner som samlet sett kan bidra til å sikre at sykehjemmene arbeider systematisk med å forebygge og redusere sykefravær. Det er imidlertid avgjørende at disse systemene fungerer ved at strategiene og rutinene blir fulgt på alle nivå i etaten, og at innsatsen følges opp, vurderes og justeres kontinuerlig. Dette er forhold og prosesser som ikke har undersøkt. Undersøkelsen har imidlertid vist at etaten har systemer som bidrar til at arbeidet følges opp kontinuerlig, både gjennom styringsdialogen og i samspillet mellom administrasjonen og vernetjenesten. Videre viser undersøkelsen at arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær har god lederforankring sentralt i etaten. 19

20 Rapport 15/ Forbedringsområder Undersøkelsen har vist enkelte områder der mener at Sykehjemsetaten har forbedringsbehov. Vi vil i det følgende gå nærmere inn på disse områdene. 4.1 Bruk av relevant styringsinformasjon i overordnede risikovurderinger Revisjonskriterium Sykehjemsetaten bør basere sine overordnede risikovurderinger, strategier og tiltak for å forebygge og redusere sykefravær på analyser av relevant styringsinformasjon. Eksempler på slik informasjon kan være sykefraværsstatistikk, HMS-avviksrapportering, arbeidsmiljøkartlegginger, bemanningssammensetning (for eksempel alder, kjønn, faglært/ufaglært, heltid/deltid, norskkompetanse etc.), resultatrapportering fra sykehjemmene, kvalitets- og HMS-revisjoner, antall ansatte på IA- eller attføringstiltak, overordnet informasjon fra oversikter over planlagt og faktisk bemanning, ubesatte stillinger og turnover Fakta har undersøkt om det er gjennomført overordnede risikovurderinger, men vi har ikke vurdert kvaliteten i risikovurderingene. Ifølge intervju gjennomfører etaten overordnede risikovurderinger på HMS- og sykefraværsområdet, og egne risikoanalyser ved endringer som berører arbeidsmiljøet. Det gjøres både sentrale og lokale risikovurderinger ved alle omstillinger på sykehjemmene. Etaten kan framvise eksempler på overordnede og lokale vurderinger av risikoforhold i virksomheten, jf. AMU-sak 44/08 om Prosjekt mulighetsrom og AMU-sak 2/2009 Ny kjøkkenløsning i etaten. Sakene har vedlegg med risikoanalyse og handlingsplan. Ifølge informantene er blant annet sykefraværs- 17 baserer seg på hva som vil være god forvaltningspraksis mht. tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. statistikken, HMS-årsrapport, sentrale og lokale arbeidsmiljøkartlegginger som f.eks. medarbeiderundersøkelser, risikovurderinger og handlingsplaner brukt som grunnlag for overordnede risikovurderinger i etaten. Flere AMU-saker viser analyser av sykefraværet fordelt på kategorier som kjønn, alder, fraværslengde og sykehjem. Analysene har blant annet vært grunnlag for nærværstiltakene Masaisko og Gravid og glad i jobben. Informantene oppgir å ha brukt bemanningsoversikter i sykehjemmene og resultater fra medarbeiderundersøkelsene i overordnede vurderinger. Etaten opplyser om at den utarbeider statistikker over ubesatte stillinger og turnover som brukes som grunnlag for strategiske planer for etaten. Lederne peker dessuten på at etaten har brukt resultater fra pårørendeundersøkelser og brukerundersøkelser i sykehjemmene, og informasjon fra HEVs kvalitetsrevisjoner i sykehjem. HMS-årsrapporteringen i 2007 og 2008 og medarbeiderundersøkelsene er dokumenterte eksempler på styringsinformasjon som blir lagt til grunn for arbeidsmiljørelaterte strategier og tiltak. Ifølge lederne har etaten i oppstartsfasen prioritert å få HMS-systemet på plass, noe som blant annet bidrar til forbedret styringsinformasjon og mer systematisk bruk av styringsinformasjonen i utformingen av HMS-strategier enn det som har vært tilfelle i etableringsfasen. Ledergruppen oppgir også at den har betydelig uformell styringsinformasjon gjennom utstrakt kontakt med institusjonssjefene i linjen, og gjennom samarbeid med vernetjenesten. Etaten har ikke oversikter over norskkompetanse eller IKT-kompetanse blant ansatte i sykehjemmene. Sykehjemsetaten har foreløpig ikke et helhetlig kvalitetssystem, men oppgir at dette skal anskaffes og implementeres i

21 Forebygging og reduksjon av sykefravær i Sykehjemsetaten s vurdering ser at Sykehjemsetaten kan vise eksempler på bruk av en del relevant styringsinformasjon i overordnede risikovurderinger som angår HMS og sykefravær, i tråd med revisjonskriteriene. Styringsinformasjonen som etaten viser til, er imidlertid ikke tilstrekkelig til å vurdere HMS-relatert risiko som etaten står overfor. Det gjelder blant annet informasjon om norskkompetanse og IKT-kompetanse hos ansatte. Mangelfull norsk- og IKT-kompetanse representerer risikoområder i seg selv. Norskkunnskaper og IKT-kompetanse hos den enkelte ansatte er nødvendig for at HMS-systemet skal fungere optimalt, og er dessuten avgjørende for at tjenesteytingen skal skje som forutsatt. mener derfor at etaten har utviklingsbehov knyttet til å innhente og bruke styringsinformasjon fra flere kilder. Etaten bør også vurdere status og resultater på HMSområdet opp mot etatens øvrige målsettinger og resultater. Når et helhetlig kvalitetssystem er på plass, vil det kunne gi styringsinformasjon om tjenesten gjennom avviksrapportering relatert til kvalitet, produktivitet og effektivitet. Denne informasjonen kan i sin tur vurderes i lys av tilsvarende styringsinformasjon på HMS- og sykefraværsområdet. Resultater fra medarbeiderundersøkelsen blir ifølge etaten brukt som styringsinformasjon ved risikovurderinger. Resultatene bør bygge på representative undersøkelser hvis de være tjenlige som styringsinformasjon, se nærmere om dette i neste punkt. 4.2 Medarbeiderundersøkelser Revisjonskriterium Sykehjemsetaten skal gjennomføre medarbeiderundersøkelser og sikre at det arbeides systematisk med forbedringstiltak som følge av undersøkelsen Byrådssak 1295/05 Oslo kommunes personalpolitiske strategi Fakta Sykehjemsetaten har gjennomført medarbeiderundersøkelser i 2007 og AMU vedtok gjennomføring av medarbeiderundersøkelse etter invitasjon fra UKE i sak 23/07. Ifølge AMU-saken er medarbeidere som er på fastlønn og medarbeidere som er fast ansatt invitert til å delta i undersøkelsen. Medarbeiderundersøkelsen er basert på et skjema utviklet av KS, og ble gjennomført av Avdeling personal og organisasjon i etaten. Områdedirektørene har formidlet resultater til institusjonssjefene. Alle verneområder skal ha behandlet resultatet av medarbeiderundersøkelsen 2008 og ha planlagt relevante aktiviteter i etterkant innen Medarbeiderundersøkelsene oppnådde en svarprosent på 61 % i 2007 og 56 % i Undersøkelsen gir ikke informasjon som kan fortelle om eventuelt systematisk frafall blant respondentene. Sykehjemsetaten har basert seg på elektronisk gjennomføring av medarbeiderundersøkelsen. Ifølge etaten har alle medarbeidere i målgruppen for undersøkelsen tilgang på PC på arbeidsstedet. har ikke undersøkt denne tilgjengeligheten. Etaten opplyser at undersøkelsen også kan besvares hjemmefra. Undersøkelser har vist at Sykehjemsetaten har mer enn 40 % ansatte med innvandrerbakgrunn. 19 Norskkompetansen blant ansatte med innvandrerbakgrunn kan variere. Etaten har ikke oversikt over om alle aktuelle ansatte behersker norsk i tilfredsstillende grad til å kunne respondere på medarbeiderundersøkelsen. 19 ECON-rapport Evaluering av handlingsplan for likebehandling og økt rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn til stillinger i Oslo kommune. ECON baserer seg på SSBs data om ansatte i Oslo kommune / Sykehjemsetaten etter innvandringsbakgrunn (1.generasjons innvandrere fra ikke-vestlige land og deres barn). Statistisk sentralbyrås beregninger av sykefravær i SYE på oppdrag av tar utgangspunkt i etatens ansatte etter innvandringsbakgrunn (1.generasjons innvandrere alene, fordelt på vestlige og ikke-vestlige land). 21

22 Rapport 15/2009 Ifølge intervju har ledergruppen gått gjennom og analysert resultatene for å fastslå status og finne risikoområder og forbedringsbehov. Ifølge områdedirektør blir skårene vurdert mot sykefraværstall. Områdedirektørene har presentert funnene til institusjonssjefene i samlinger. Ifølge informantene er både institusjonssjefer og verneombud forpliktet til å følge opp resultatene, og de lokale HMS-gruppene utarbeider interne tiltak basert på skårene. Ifølge områdedirektør skal tiltak som innebærer kostnader i hovedsak iverksettes innenfor eget budsjett. Hvis verneområdet kan dokumentere behov for tiltak ut over dette, meldes det oppover i linjen, til institusjonssjef eller områdedirektør. Personalavdelingen har ifølge informantene tatt initiativ til å innføre LØFT-metodikk 20 som arbeidsmiljøforbedringsverktøy i etaten. Både sykehjem som skårer under og over gjennomsnittet i medarbeiderundersøkelsen blir fulgt opp av områdedirektører og personalkonsulenter. Ifølge informantene blir institusjonssjefene fulgt opp på resultater og korresponderende gjennomføring av forbedringstiltak i ledersamtaler og gjennom styringsdialogen for øvrig s vurdering Sykehjemsetaten har i 2007 og 2008 gjennomført medarbeiderundersøkelser blant medarbeidere som er fast ansatt eller på fastlønn, og lagt opp til at det arbeides systematisk med forbedringstiltak som følge av undersøkelsene, i samsvar med revisjonskriteriet. Det har vært et høyt frafall fra medarbeiderundersøkelsene både i 2007 og Undersøkelsen er ikke innrettet slik at det er mulig å vurdere om de som har svart, skiller seg systematisk fra de som ikke har svart. Det er usikkert om respondentene som har svart, utgjør et representativt utvalg av ansatte som er omfattet av undersøkelsen, og dermed om resultatene i undersøkelsen er pålitelige nok til å tjene som styringsinformasjon om medarbeidertilfredshet. 20 Løsningsfokusert konflikthåndtering Sykehjemsetaten gjennomfører som nevnt medarbeiderundersøkelsen elektronisk, og opplyser om at alle aktuelle respondenter har tilgang på PC på arbeidsstedet, i tillegg til at den lar seg besvare hjemmefra. Etter s oppfatning bygger en vellykket gjennomføring på en rekke forutsetninger, hvorav tilgang på PC er én, og IT-kompetanse er en annen. Både manglende tilgang på og kompetanse i bruken av PC kan bidra til lavere oppslutning om og systematiske skjevheter i undersøkelsen, som i sin tur svekker representativiteten. Videre observerer at etaten ikke har tilfredsstillende oversikt over norskferdigheter blant ansatte. Manglende norskkompetanse kan være til hinder for at ansatte besvarer undersøkelsen, eller at respondenten ikke forstår spørsmålene i undersøkelsen, noe som i begge tilfeller bidrar til å svekke representativiteten. Sykehjemsetaten ser ut til å ha et tilfredsstillende system for å sikre at det arbeides systematisk med forbedringstiltak som følge av undersøkelsen. 4.3 Gjennomføring av årlige medarbeidersamtaler Revisjonskriterium Sykehjemsetaten skal sikre at det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler med alle ansatte for å sikre at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid Fakta Sykehjemsetaten har etablert rutiner og verktøy for gjennomføring av årlige medarbeidersamtaler. AMU ble orientert om disse i møte HMS-håndbokas pkt fastslår at medarbeidersamtalen er en avtalefestet samtale i Oslo kommune. Veiledning og skjema for gjennomføring av medarbeidersamtaler er vedlegg til Sykehjemsetatens HMS-perm. Årlige medarbeidersamtaler er som nevnt et 21 Dok. 24 Opplærings- og utviklingsavtale 14, framgår også av Oslo kommunes personalpolitiske strategi, kunngjort i rundskriv 15/2008 Nytt personalreglement i Oslo kommune. 22

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hardangerfjord hotell 07.09.11 Trine Samuelsberg 1 Kjært barn har mange navn IA-avtalen Intensjonsavtalen Samarbeidsavtalen -

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune KJVO ESARK-038-201110374-16 Hva saken gjelder: Bergen kommune har siden 15. januar 2011 hatt en konsernovergripende

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med?

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Tove Istad Rådgiver Overordnet mål Å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Å forebygge

Detaljer

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 Edvard Velsvik Bele Rådgiver Personal- og organisasjonsavdelingen BAKGRUNN I februar 2010 ble regjeringen og partene i arbeidslivet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller

Detaljer

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA Praktisk IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA arbeid BAKGRUNN IA-arbeid i Bergen kommune Denne veilederen i praktisk IA-arbeid

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALGET

ARBEIDSMILJØUTVALGET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.06.2014 Tid: Kl. 09.00 SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/14 SYKEFRAVÆR 2013 2/14 PROSEDYRE FOR VURDERING AV ARBEIDSMILJØKONSEKVENSER

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 3. etg. Organisasjons- og personalavdelingen. 12.4.2011 kl. 12.00

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 3. etg. Organisasjons- og personalavdelingen. 12.4.2011 kl. 12.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 3. etg. Organisasjons- og personalavdelingen. 12.4.2011 kl. 12.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KGH-14/2956-12 58135/15 05.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Hovedarbeidmiljøutvalget 7/15 02.06.2015

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) for Byrådsavdeling for helse og omsorg

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) for Byrådsavdeling for helse og omsorg /14 Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. for helse og omsorg Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) for Byrådsavdeling for helse og omsorg ALSC ESARK-0305-201200435-74 Hva saken gjelder: Regjeringen

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtedato: 19.11.2012 Fra kl. 13.00 Møtested: Møterom 5. etg. Fra saknr.: 13/12 Til saknr.: 19/12 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

Rindal kommune. Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018

Rindal kommune. Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018 Rindal kommune Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018 Bakgrunn Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er videreført for perioden 2014 2018. Avtalen stiller fortsatt krav til

Detaljer

EVALUERING AV IA-AVTALEN

EVALUERING AV IA-AVTALEN EVALUERING AV IA-AVTALEN Til hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Ny IA- avtale Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Utdanningsforbundet 16.03.2011 Hvorfor intensjonsavtale

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom. 2.2.2010 kl. 12.00

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom. 2.2.2010 kl. 12.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom 2.2.2010 kl. 12.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.03.2015 Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr.

Detaljer

SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING

SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING Styresaknr. 34/07 REF: 2007/000294 SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING Saksbehandler: Kerstin Thoresen Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: AMU-sak: Sykefravær. Statistikk og oppfølging Saksbehandlers kommentar:

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter som

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte. 07.02.2012 kl. 1200, Org./- og pers.avd. møterom, Erik Johansenbygget, 3. etg.

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte. 07.02.2012 kl. 1200, Org./- og pers.avd. møterom, Erik Johansenbygget, 3. etg. ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte 07.02.2012 kl. 1200, Org./- og pers.avd. møterom, Erik Johansenbygget, 3. etg. Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom. 10.11.2009 kl. 1200

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom. 10.11.2009 kl. 1200 ÅS KOMMUNE Arbeidsmiljøutvalget Sak 13/09 MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom 10.11.2009 kl. 1200 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007)

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Prosjekt igangsatt på initiativ fra AID Hvordan kan etatene hver for seg og i samarbeid arbeide mer effektivt for å motvirke at arbeidstakere som har fått

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 008/2011 27.01.11

Styret ved Vestre Viken HF 008/2011 27.01.11 Saksfremlegg Inkluderende arbeidsliv. (IA) Foretaksovergripende IA- mål og pilotprosjekter Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.01.11 Karin Ask-Henriksen Saksnr. Møtedato Styret

Detaljer

Referat fra møte 4. desember 2006. Arbeidsmiljøutvalget ved Høgskolen i Lillehammer

Referat fra møte 4. desember 2006. Arbeidsmiljøutvalget ved Høgskolen i Lillehammer Referat fra møte 4. desember 2006 Arbeidsmiljøutvalget ved Høgskolen i Lillehammer Tilstede: Arbeidsgivers representanter: Dekan Ellen Birgitte Strømø ASV/AHS Dekan Malte Wadman DnF/TVF Økonomi, personal-

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Verdal arbeidsmiljøutvalg Møtested: Stiklestad skole Dato: 19.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG- HAMMER SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hammer skole i Lørenskog kommune dato 20.10.2010.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG- HAMMER SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hammer skole i Lørenskog kommune dato 20.10.2010. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 16.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

Handlingsplan for HMS Sandnessjøen videregående skole

Handlingsplan for HMS Sandnessjøen videregående skole Handlingsplan for HMS Sandnessjøen videregående skole ID UTS.SVS.HMS.4.1.1 Versjon 2.04 Gyldig fra 14.10.2014 Forfatter Linda Karlsen Verifisert AMU Godkjent Knut Pettersen Side 1 av5 VISJON: KOMPIS Kunnskap

Detaljer

Hvordan bruker Oslo kommune HMS Styring på ulike nivåer i virksomheten 1.april.2014. HMS Styring

Hvordan bruker Oslo kommune HMS Styring på ulike nivåer i virksomheten 1.april.2014. HMS Styring 1.april.2014 HMS Styring Agenda Om Oslo kommune og innføring av modulen Gjennomgang av løsning individuell del Gjennomgang av løsning HMS Styring Gjennomgang av bruk og erfaringer med HMS Styring 1 Nytt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV 2011 2014 1 Innholdsfortegnelse: 1. Ansvar og organisering HMS-organisering ved HiST s 5 Oversikt over antall verneombud og verneområder

Detaljer

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Mona Helene Brakstad tlf 952 22 599 Vinje Kommune v/rådmannen 3890 VINJE Tilsynsrapport med varsel om pålegg Åmot skule

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune Saksnr: 201533154-1 Saksbehandler: MAAN Delarkiv: ESARK-0383 Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune 1.0 Partene Det er inngått avtale om leveranse av bedriftshelsetjenester

Detaljer

Årsrapport for AMU 2014

Årsrapport for AMU 2014 Hattfjelldal kommune Årsrapport for AMU 2014 Rapport over arbeidsmiljøutvalgets virke i 2014 Behandlet av AMU som sak nr.: 6/14 Av arbeidsmiljøloven 7-2 (6) følger det at arbeidsmiljøutvalget hvert år

Detaljer

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Mål og handlingsplan for IA-arbeidet

Mål og handlingsplan for IA-arbeidet Virksomhetens navn: Nidaros Bispedømme IA kontaktperson virksomhet: Bente Husom Tillitsvalgt/ ansatterepresentant: Tom Elvebakk Per H. Andersen E-post virksomhet: Nidaros.bdr@kirken.no E-post kontaktperson:

Detaljer

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013. (IA-avtalen) 24. februar 2010

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013. (IA-avtalen) 24. februar 2010 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013 (IA-avtalen) 24. februar 2010 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013 IA-samarbeidet

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen 24. februar 2010 Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr. 2/2011 Møtedato: 01.03.11 Notatdato: 22.02.11 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR HMS Arendal kommune

HANDLINGSPLAN FOR HMS Arendal kommune HANDLINGSPLAN FOR HMS Arendal kommune - Handlingsplan for HMS er en samling av generelle handlingsplaner og HMStiltak knyttet til arbeidet med IA, AKAN og bedriftshelsetjeneste Agder Arbeidsmiljø. Plan

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert i 13. desember 2011. Planen vil bli oppdatert

Detaljer

Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

Tittelen endres i Topp- og Bunntekst... s1 Med skolen som arbeidsplass «Med skolen som arbeidsplass» har vært Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing rettet mot private og offentlige skoler i 2009/2010. I løpet av denne perioden har Arbeidstilsynet

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert 1. juli 2011. Planen vil bli oppdatert halvårlig.

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Forebygging og oppfølging av sykefravær. Evenes kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Forebygging og oppfølging av sykefravær. Evenes kommune FORVALTNINGSREVISJON Evenes kommune Rapport 2015 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Evenes kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon av kommunens arbeid med forebygging

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

I tilsynet fremkom det blant annet at:

I tilsynet fremkom det blant annet at: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 17.12.2010 2010/12243 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Elin Skancke tlf 92812064 Bjugn kommune v/ Rådmannen Rådhuset, Alf Nebbs gate 2 7160 BJUGN TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv mellom NAV Hordaland og Bergen kommune Overordnede nasjonale mål: Å forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 200900253-32 Arkivkode: 121 Saksbeh: Åse Merete Ternå /Anette Bøhn Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 18.10.2010 RAPPORTERING VEDRØRENDE

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Evaluering av IA-avtalen (2010 2013)

Evaluering av IA-avtalen (2010 2013) Forskningsrapport Evaluering av IA-avtalen (2010 2013) Forskere bak rapporten SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse Gruppe for arbeid og helse Diskusjonogsammendrag NåværendeIAavtalebleunderskrevetavparteneiarbeidslivetogmyndighetene(regjeringenvedarbeids

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer