Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi"

Transkript

1 Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2010 Hedmark fylkesrevisjon Parkgt Hamar

2 Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi. Kontrollutvalget vedtok i møte den at fylkesrevisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunen, etter kommunelovens 77. nr.4, som har følgende ordlyd: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Fylkesrevisjonen vil takke Enhet for næring og nyskaping ved Hedmark fylkeskommune, Hedmark Reiseliv BA og Fylkeskommunens samarbeidspartnere i Partnerskap for reiseliv i Hedmark, for bistand i løpet av prosjektet. Hamar den Tove Marie Martinsen Fylkesrevisjonssjef Randi Sletnes Bjørlo Forvaltningsrevisor Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Formål, problemstillinger og avgrensninger Metode og datagrunnlag Revisjonskriterier Rapportens struktur Om reiselivsstrategi og reiselivets økonomiske rolle Nasjonal reiselivsstrategi Reiselivets økonomiske betydning Hedmark fylkeskommunes arbeid med reiseliv Planer og strategier Organisering av arbeidet med reiseliv i Hedmark Hvordan er måloppnåelsen på de mål som er satt i Fylkesdelplan for Reiseliv? Økt omsetning, lønnsomme arbeidsplasser og økning i antall gjestedøgn Revisjonskriterium Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Sterkere samordning gjennom etablering av Partnerskap for reiseliv Revisjonskriterium Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Merkevarebygging, utvikling av reiselivsprodukter, salg og markedsføring Revisjonskriterier Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Ivareta reiselivets interesser i en samordnet, regional planlegging Revisjonskriterium Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Trekke relevante utdannings- og forskingsmiljøer inn for å styrke kompetanseutvikling Revisjonskriterium Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Finansiering av reiselivets fellesgoder Revisjonskriterium Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Partnerskapet for Reiseliv i Hedmark og Hedmark Reiseliv BA iverksetting av mål og oppfølging av arbeidet Revisjonskriterier Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Villmarksriket natur og kulturopplevelser for en hel verden i reiselivsstrategien i Hedmark Revisjonskriterium Fakta Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 3

4 5.3 Fylkesrevisjonens vurderinger Konklusjon og anbefalinger Referanser Vedlegg 1. Partnerskap for reiseliv: Partnerskapsavtale (Avtalen er en videreføring av avtalen fra mars 2006) Vedlegg 2. Revisjonskriterier Vedlegg 3. Mål og tiltak for Vedlegg 4. Oppsummering av rapporter fra Hedmark Reiseliv BA Vedlegg 5. Kopi fra visitnorway.com Vedlegg 6. Kopi fra reiseguide.osl.no (Oslo Lufthavn) Vedlegg 7. Kopi fra villmarksriket.com Vedlegg 8. Spørreskjema sendt til samarbeidsparter av Fylkeskommunen Vedlegg 9. Mal - Intervju med Anne Hegglund, leder ved Hedmark Reiseliv BA Vedlegg 10. Mal intervju med leder for Enhet for Næring og nyskaping, og rådgiverreiseliv Vedlegg 11. Brev fra Fylkesdirektøren vedrørende verifisering av fakta Vedlegg 12. Oversikt over omsetning i reiselivsnæringen Vedlegg 13. Høringsuttalelse fra Fylkesrådet Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 4

5 Sammendrag Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi er nedfelt i Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10). Strategien involverer flere parter, og krever stor grad av samhandling. Hedmark fylkeskommunens kontrollutvalg har bedt Fylkesrevisjonen gjennomføre en revisjon av Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi. Formålet med revisjonen er: Å vurdere hvorvidt Hedmark fylkeskommunes mål, planer og strategier for reiselivet i Hedmark implementeres, og hvordan fylkets måloppnåelse er på dette området. Revisjonen har vært knyttet opp mot revisjonskriterier, kriterier som kan sies å være målestokken som revisjonen måler praksisen opp mot. Kriteriene er hentet fra Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10) og Partnerskapsavtalene, av og , til Partnerskap for reiseliv i Hedmark. Fylkesrevisjonen har sett på tre problemstillinger som etter vår vurdering belyser formålet: 1. Hvordan er måloppnåelsen på de mål som er satt i Fylkesdelplanen for Reiseliv Hedmark (10)? Etter Fylkesrevisjonens vurdering har revisjonsgjennomgangen vist at det har vært en positiv utvikling når det gjelder å nå hovedmålet i Fylkesdelplanen: Økt verdiskapning gjennom økt omsetning og lønnsomme arbeidsplasser skal bidra til en 20 % økning i antall gjestedøgn i Hedmark fra Tilgjengelig statistikk viser at Hedmark fra 2005 til 2009 har hatt en økning på 10 % i antall gjestedøgn i denne perioden. Denne statistikken inkluderer imidlertid ikke all hytteutleie, og det er derfor grunn til å anta at økningen er større. Når det gjelder tall på omsetning og lønnsomme arbeidsplasser, har ikke Fylkesrevisjonen funnet statistikk som kan vise utviklingen i planperioden, men anslår en positiv utvikling på bakgrunn av vekst i antall gjestedøgn. Da en vekst i turisme har ringvirkninger, også for andre næringer enn reiselivsnæringene, er dette svært positivt for fylket. Fylkesrevisjonen mener det kunne vært gjort grundigere analyser i forkant av fastsettingen av måltall, slik at man visste at målene var målbare, og at måltallene kunne anses å være realistiske. Det faktum at den største økningen i antall gjestedøgn skjedde i 2009, hvor man hadde nedjustert målet til en vekst tilsvarende den nasjonale kan tyde på at analysene ikke har vært gode nok. Fylkesrevisjonen er også av den oppfatning at endringer av måltall i Hedmark Reiseliv BA (HR)s og Partnerskapets handlingsplaner bør komme i etterkant av revidering av måltall i Fylkesdelplanen. Dersom det ikke foreligger et mål om økning i 2010 som vil medføre en 20 % økning fra 2005 til 2010, vil nedjusteringen av målet i 2009 være i strid med Partnerskapsavtalen. Når det gjelder delmålene i Fylkesdelplanen, viser Fylkesrevisjonens gjennomgang at det har vært jobbet aktivt med disse. Etablering av Partnerskap for reiseliv i Hedmark har bidratt til sterkere samordning av ressursbruken når det gjelder reiselivsnæringene og reiselivets fellesskap. En slik samordning er også i tråd med målsettingene i den nasjonale reiselivsstrategien. Hedmark har også fått på plass et fylkesoverspennende organ; Hedmark Reiseliv BA (HR). Dette styrker samordningen, og bidrar til en god organisering av reiselivsarbeidet generelt, og markedsføringen spesielt. Videre har vi funnet at HR har Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 5

6 arbeidet for å bygge opp under merkevareprofilen Villmarksriket, og utviklet reiselivsprodukter som støtter opp under merkevarebyggingen. Fylkesrevisjonen mener imidlertid at det fremdeles gjenstår arbeid før fungerer godt nok. Etter vår vurdering jobbes det for å ivareta reiselivets interesser i en samordnet regional planlegging. Særlig når det gjelder IKT jobbes det systematisk med gode løsninger. Hva gjelder regional planlegging, vil det nå når Forvaltningsreformen og ny Lov om planlegging og byggesaksbehandling har trådt i kraft, skje endringer knyttet til Fylkeskommunens planarbeid. Fylkesrevisjonen har funnet at både Fylkeskommunen og HR trekker inn utdannings- og forskningsmiljøer for å styrke kompetanseutviklingen innen reiselivsnæringen. Vi har også sett at Fylkeskommunen har bidratt i arbeidet med å utvikle et nasjonalt lovverk for finansiering av reiselivets fellesgoder. 2. Hvordan arbeider Partnerskapet for reiseliv og Hedmark Reiseliv BA (HR) med å iverksette Fylkeskommunens mål og strategier, og hvordan følger Fylkeskommunen opp arbeidet som gjøres? Fylkesrevisjonens vurdering er at både Partnerskapet og HR jobber med å iverksette målene og strategiene i Fylkesdelplanen for Reiseliv. HR har en viktig rolle i Partnerskap for reiseliv, og skal utarbeide årlige handlingsplaner basert på Fylkesdelplanen, samt koordinere arbeid som vedrører produktutvikling, profilering og markedsaktiviteter på vegne av reiselivsnæringen og fylkeskommunen. En gjennomgang av HRs handlingsplaner og rapporter i perioden viser at tiltakene de iverksetter er tett knyttet opp mot Fylkesdelplanen for Reiseliv. Fylkesrevisjonen mener Partnerskap for reiseliv bidrar til samordning av virkemidler, noe som blant annet vises ved at ca 40 % av tiltakene i Partnerskapets handlingsplan finansieres av flere enn en partner. Det faktum at Partnerskapet kun har utarbeidet en handlingsplan i perioden , er slik Fylkesrevisjonen vurderer det, ikke i henhold til Partnerskapsavtalen. Handlingsplaner fra HR har imidlertid fungert som handlingsplaner for Partnerskapet i årene , og gjennom disse har man sikret at målene i Fylkesdelplanen har vært fulgt opp. HR har utarbeidet tiltak i tråd med Fylkesdelplanens 4 programområder, og lagt planen til grunn for sine handlingsplaner. Det er Fylkesrevisjonens vurdering at de rapportene Fylkeskommunen mottar fra HR er utfyllende når det gjelder disponering av midler fra Fylkeskommunen, og at disse gir Fylkeskommunen en god mulighet til å følge opp arbeidet som gjøres. Partnerskapet har ikke utarbeidet rapporter, men siden opprettelsen har Partnerskapet avholdt 9 møter, hvor målene fra Fylkesdelplanen, har vært gjennomgått. 3. Har Fylkeskommunen lykkes med å innarbeide visjonen Villmarksriket natur og kulturopplevelser for en hel verden i reiselivsstrategiene i Hedmark? Det er Fylkesrevisjonens vurdering at det her er oppnådd mye, men det gjenstår noe før visjonen er innarbeidet i hele fylket. Søk på internett viser at Villmarksriket Hedmark blir omtalt i mange sammenhenger. Videre er det omtalt på flere reiselivsrealterte nettsteder. Rapportene fra Hedmark Reiseliv BA (HR) viser at markedsføringen av Hedmark som Villmarksriket er kommunisert under messer, i forbindelse med pressebesøk, gjennom brosjyrer og via nettestedet Villmarksriket.com. Det er videre utarbeidet en rekke produkter Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 6

7 knyttet til merkevaren. Merkevaren Villmarksriket er videre en del av Merkevaren Norge, noe som Fylkesrevisjonen mener er heldig i forhold til nasjonal og internasjonal markedsføring. Vi ser imidlertid at motstand blant reiselivsaktører internt i fylket mot valgt merkevarestrategi, kan bidra til en mindre entydig markedsføring av Villmarksriket. Vurderingene knyttet til de tre problemstillingene tilsier at Fylkeskommunens mål, planer og strategier i tilknytning til reiselivsnæringene i hovedsak implementeres, og at måloppnåelsen anses å være god. Undersøkelsen har etter Fylkesrevisjonens vurdering vist at det finnes enkelte områder med forbedringspotensial. Fylkesrevisjonen mener det er viktig at måltall som settes er realistiske, og at det foreligger tallmateriale som kan vise faktisk måloppnåelse. Målsettinger om vekst eller økning er, slik Fylkesrevisjonen ser det, ofte for lite presise, og gjør det vanskelig å vurdere hvor gode resultatene er. Videre har undersøkelsen vist at har et forbedringspotensial. Merkevaren Villmarkriket er etter Fylkesrevisjonens vurdering delvis innarbeidet utenfor fylkesgrensene, men er fremdeles omdiskutert innad i fylket. Det er derfor sannsynlig at navnet og produktene ikke alltid kommuniseres entydig og klart i markedet. Fylkesdelplanen for Reiseliv Hedmark (10), er etter Fylkesrevisjonens vurdering, et langt og omfattende dokument, hvor kun noen får sider går direkte på mål og plan. Videre er det formuleringer flere steder i dokumentet som fremstår som målsettinger. Dette kan gjøre det utfordrende å styre og rapportere på bakgrunn av dokumentet. På bakgrunn av funnene gir Fylkesrevisjonen i Hedmark følgende anbefalinger: Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10) bør revideres. Det bør vurderes å innføre flere måleindikatorer. Der det settes kvantitative mål, bør disse være realistiske, og det bør foreligge tallmateriale som gir tilstrekkelig grunnlag til å vurdere måloppnåelsen. Endringer i hovedmålsettinger bør, etter Fylkesrevisjonens vurdering, først revideres i overordnede planer, deretter i handlingsplaner. Det bør vurderes om det er mulig å påvirke slik at en får på plass et enda bedre Det bør vurderes om det er mulig å oppnå større oppslutning blant reiselivsaktører i fylket når det gjelder merkevarebygging Fylkeskommunen bør vurdere om det er mulig å bidra til at de deler av fylket som ikke har destinasjonsselskap på plass, får til en sterkere regional samordning. Høringsuttalelse Fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune har kommentert rapporten i brev av Fylkesrevisjonen ser det som positivt at Fylkesrådet varsler at de har iverksatt eller vil iverksette tiltak i tråd med Fylkesrevisjonens anbefalinger. Tilbakemeldingene fra Fylkesrådet ga ikke grunnlag for å endre rapportens opprinnelige vurderinger, konklusjoner eller anbefalinger. Fylkesrådets brev er vedlagt denne rapporten (vedlegg 13). Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 7

8 1. Innledning Hedmark fylkeskommune sier i plandokumenter som Fylkesplan for Hedmark (20), Regionalt Utviklingsprogram for Hedmark , og Fylkesdelplan for Reiseliv (10), at reiseliv er et satsningsområde. I Fylkesplan for Hedmark (20) vedtatt av Fylkestinget , sies det blant annet: Utviklingen i Innlandet skal bygge på å utvikle en egen politisk plattform for Innlandet, med utgangspunkt i flere samarbeidsområder. Herunder kommer å utvikle Innlandet til besøksregion nr 1 med fokus på opplevelse og utfoldelse. Det sies videre at utviklingen i Hedmark skal bygge på oppfølgingen av Fjellregionssamarbeidets satsingsområder, herunder en reiselivspolitikk som er koblet til lokal kultur- og naturbasert næringsutvikling. Regionalt utviklingsprogram (RUP) er det strategiske dokumentet som utarbeides for å sikre gjennomføring av fylkesplanen. I RUP for står det under programområde næringsutvikling : Fylkesplanens overordnede mål er å stimulere til vekst, utvikling og bredde innen reiselivsnæringen. Utmarksbasert næringsutvikling er nært knyttet til reiselivsutvikling, og fylkesplanens mål er å tilrettelegge for å øke verdiskaping i hele kjeden, og å oppnå lønnsom omsetning hos næringsaktørene. Da fylkesutvalget i Hedmark fylkeskommune i møte av , fattet vedtak om at det skulle utarbeides en egen Fylkesdelsplan for Reiseliv, fikk Hedmark Reiseliv BA (HR) ansvaret for å utarbeide planen. Fylkesdelsplanen ble godkjent i Fylkestingets møte september Målsetting med planen er å avdekke og prioritere konkrete handlinger og tiltak som styrker og forsterker Hedmarks konkurransemessige fortrinn innen reiselivsproduksjon. Planen skal være et praktisk dokument med forslag til programområder og tiltak som det er realistisk å kunne iverksette. Fylkesdelsplanen skal følges opp gjennom årlige handlingsplaner i regi av Partnerskap for reiseliv. Partnerskap for reiseliv består av representanter fra fylkeskommunen, Innovasjon Norge Hedmark, Fylkesmannen og Hedmark Reiseliv BA, og fra januar 2009; NHO. Regionrådene er knyttet til partnerskapet gjennom egne avtaler. Fylkeskommunen bevilger gjennom partnerskapsavtalen årlig ca 2,5 millioner kroner til HR, fordelt på driftstilskudd og rammetilskudd. HR ble stiftet i 1997, med Hedmark fylkeskommune som største andelseier. I tillegg til bevilgningene til HR, yter Hedmark Fylkeskommune penger til reiselivsrelatert arbeid knyttet til Interreg prosjekter og regionale utviklingsprosjekter. Det ble i 2009 bevilget vel kroner til regionale utviklingsprosjekter innenfor reiselivet. I tillegg ble det bevilget kroner til prosjekter knyttet til prosjekter hvor reiseliv berøres (kilde: oversikt over tilsagn gitt av Enhet for Næring og nyskaping). Mat i Hedmark er et eksempel på dette, idet lokal mat ses som et reiselivsprodukt som skal utvikles og selges til turister. Visjonen i reiselivspolitikken til Hedmark Fylkeskommune er: Villmarksriket natur og kulturopplevelser for en hel verden (Fylkesdelplan for Hedmark (10), side 20). Merkevaren Villmarksriket er sentral i reiselivsstrategien. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 8

9 1.1 Formål, problemstillinger og avgrensninger Hedmark fylkeskommunes kontrollutvalg vedtok den 20. oktober 2009 å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørende reiselivsstrategi. Kontrollutvalget sier i Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon , at det i tilsynssammenheng er interessant å se om og hvordan strategier som er lagt i ovennevnte planer settes ut i livet og etterleves. Videre sies det i tilknytning til risiko og vesenlighetsvurderingen knyttet til revisjonsprosjektet at sannsynlighet er knyttet til mulige avvik når det gjelder å nå målene i en slik strategi som involverer flere parter og krever stor grad av samhandling. Det er dessuten en generell utfordring å lage målbare mål som kan gi styringssignaler til de involverte parter (Kontrollutvalget, Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon ). På bakgrunn av ovennevnte, er det satt følgende formål for revisjonen: Å vurdere hvorvidt Hedmark fylkeskommunes mål, planer og strategier for reiselivet i Hedmark implementeres, og hvordan fylkets måloppnåelse er på dette området. Følgende problemstillingene er utledet på bakgrunn av formålet: Hvordan er måloppnåelsen på de mål som er satt i Fylkesdelplanen for Reiseliv Hedmark (10)? Hvordan arbeider Partnerskapet for reiseliv i Hedmark og Hedmark Reiseliv BA (HR) med å iverksette Fylkeskommunens mål og strategier, og hvordan følger Fylkeskommunen opp arbeidet som gjøres? Har Fylkeskommunen lykkes med å innarbeide visjonen Villmarksriket natur- og kulturopplevelser for en hel verden i reiselivsstrategiene i Hedmark? I prosjektet ser vi på måloppnåelse i forhold til Fylkesdelplanen, og går ikke inn på eventuelle plandokumenter som omhandler interreg prosjekter eller regionale utviklingsprosjekter. Disse prosjektene er heller ikke gjenstand for noen dyptgående analyse, men noe av dette arbeidet omtales og vises til, i deler av revisjonsgjennomgangen. I prosjektet gjøres det ingen grundig evaluering av hvordan Partnerskap for reiseliv i Hedmark fungerer, men vi ser på dokumenter som viser møtehyppighet og referater fra møtene, samt planer som Partnerskapet har utarbeidet/bidratt til å utarbeide. Videre har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant flere av fylkeskommunens partnere. Vi ser ikke på egne planer og rapporter knyttet til reiseliv hos andre partnere enn Hedmark Reiseliv BA (HR) og Hedmark Fylkeskommune. Vi har begrenset oss til å gjennomføre intervjuer med leder og rådgiver med ansvar for reiseliv ved Enhet for Næring og nyskaping, og leder av Hedmark Reiseliv BA (HR). I revisjonsgjennomgangen vil vi komme inn på arbeidsoppgavene HR gjør, samt oppfølgingen av disse. Vi kommer også inn på hvordan andre partnere i Partnerskap for Reiseliv oppfatter HR, og vurderinger av det arbeidet selskapet utøver. Det er imidlertid ikke aktuelt å evaluere HR som organisasjon, idet dette er et selskap med flere eiere enn fylkeskommunen. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 9

10 1.2 Metode og datagrunnlag Standard for forvaltningsrevisjon ligger til grunn når det gjelder metode i dette revisjonsprosjektet. Dette innebærer at problemstillingene er bestemmende for valg av metode. Data er valgt ut fra problemstillingene og det er brukt flere kilder for å innhente data: Intervjuer, spørreskjema, statistiske analyser og dokumentanalyser. Datainnsamlingen er gjennomført på en måte som sikrer at de er pålitelige: Data som er innsamlet ved hjelp av intervjuer er verifisert. Videre er store deler av faktagrunnlaget, oversendt Fylkesrådet/Fylkesdirektøren for verifisering, og de merknader som fremkom i den forbindelse er tatt til etterretning (se vedlegg 11). Fakta som vedrører handlingsplaner og rapporter (vedlegg 3 og 6 ) fra Hedmark Reiseliv BA er pr mail av 11. februar, 1. og 4. mars d.å., oversendt til leder for selskapet til gjennomsyn. Det har ikke kommet innsigelser mot disse. Fylkesrevisjonen mener det foreligger tilstrekkelig med data til at problemstillingene kan belyses. Fylkesrevisjonen har foretatt intervjuer med leder for Enhet for næring og nyskaping, samt rådgiver/reiseliv ved samme enhet. Leder for Hedmark Reiseliv BA er også intervjuet (se vedlegg 9 og 10 for intervjumaler). Videre har Fylkesrevisjonen foretatt en spørreundersøkelse blant partnere fra Partnerskap for Reiseliv, herunder 3 av 4 regionråd, Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Videre har et destinasjonsselskap vært med i undersøkelsen (se vedlegg 8 hvor spørreskjema er gjengitt, samme skjema sendt ut til alle som var med i undersøkelsen). Formålene med intervjuene og spørreundersøkelsen var å få belyst problemstilling 2 og 3 i undersøkelsen. I tillegg til intervjuene og spørreundersøkelsen har Fylkesrevisjonen gjennomgått samtlige av Hedmark Reiseliv BAs handlingsplaner, samt de rapporter selskapet har oversendt Fylkeskommunen. Partnerskap for Reiseliv sin handlingsplan er også gjennomgått. Disse dataene er brukt for å vurdere alle de 3 problemstillingene i undersøkelsen. Videre har Enhet for Næring og nyskaping fremskaffet oversikter over tilsagn gitt til reiselivsrelaterte aktiviteter utenom Hedmark Reiseliv BA, og disse er gjennomgått. Vi har sett på referater fra møter i Partnerskap for reiseliv. Videre har vi sett gjennom saksdokumenter knyttet til utviklingen av merkevarestrategi. Hedmark fylkeskommunens planer som vedrører reiseliv, samt nasjonale planer og strategier på området, artikler og omtale på Innovasjon Norge sine nettsider har videre vært viktig dokumentasjon som belyser alle problemstillingene, samt gir viktig faglig informasjon. Fylkesrevisjonen har innhentet statistikk via Statistisk Sentralbyrå (SSB). Vi har sammenstilt tall innhentet via statistikkområde 10, Næringsvirksomhet, underemne Hotell og restaurantvirksomhet. Tallene er hovedsakelig kjørt ut via statistikkbanken. Videre har vi benyttet tall fra SSB rapport 2009/32, Norsk reiselivs økonomiske rolle. Vi har også utarbeidet sammenstillinger av tall fra Transport Økonomisk Institutt, Statistikknett og Innovasjon Norge (se referanser og fotnoter for nærmere informasjon). Tallmaterialet er innhentet for å belyse problemstilling 1. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 10

11 1.3 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er de krav og forventninger revisjonsobjektet skal vurderes i forhold til (Standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001). En kan si at kriteriene vil være målestokk som revisor vurderer praksisen opp mot, og det er de som danner grunnlag for å vurdere om det foreligger avvik eller svakheter på det området som revideres. Revisjonskriteriene i denne revisjonen er utledet fra Fylkesdelplan for Reiseliv (10), samt Partnerskapsavtalene; Partnerskap for reiseliv i Hedmark, av og , og er som følger: Hovedmål i Fylkesdelplanen -Øke verdiskapingen innen reiselivsproduksjon gjennom økt omsetning og lønnsomme arbeidsplasser. De tiltak som iverksettes skal bidra til en 20 % økning i antall gjestedøgn i Hedmark innen 2010, med utgangspunkt i gjestedøgnsstatistikk for Hedmark Delmål i Fylkesdelplanen -Styrke samordningen av den regionale og offentlige ressursbruken i forhold til reiselivsnæringene og reiselivets fellesapparat gjennom etablering av partnerskap for reiseliv. -Bygge opp under det som skal være Hedmarks merkeprofil Villmarksriket ved å utvikle natur- og kulturbaserte reiselivsprodukter. -Videreutvikle reiselivsprodukter i Hedmark slik at de får en sterkere attraksjonskraft gjennom merkevarebygging og en tydeligere profil. -Etablere en hensiktsmessig arbeidsfordeling og organisering, herunder formalisert samarbeid om en felles markedsføring av Hedmark (Innlandet) innenfor reiselivets fellesapparat. -Ivareta reiselivets interesser på en god måte, i en samordnet, regional planlegging innen transport/samferdsel, informasjons-/kommunikasjonsteknologi og arealforvaltning. -Trekke relevante utdannings- og forskningsmiljøer mer aktivt inn for å styrke en systematisk kompetanseutvikling i reiselivsnæringene, med særlig vekt på tiltak som kan stimulere til oppbyggingen av et sammenhengende kvalitetssystem. -Bidra til å utvikle et nasjonalt lovverk for finansiering av reiselivets fellesgoder. -Bidra til å etablere en felles, nettbasert salgs- og markedsføringskanal for reiselivet i Hedmark. - Om merkevaren Villmarksriket i Fylkesdelplanen: Å ta posisjonen som Villmarksriket i Norge forplikter, også med hensyn til hvilken type produktutvikling som må prioriteres i årene fremover. Skal merkenavnet ha gjennomslagskraft, må det kommuniseres entydig og klart i de markedene Hedmark henvender seg til. Partnerskap for reiseliv i Hedmark er opprettet for å følge opp intensjonene i Fylkesdelplan for Reiseliv - Hedmark (10): -Partnerskapet skal bidra til samordning av virkemidler og en felles forpliktelse til å følge opp og legge Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark til grunn for prioriteringer knyttet til reiseliv. -Partene skal, i samarbeid med lederforum i Hedmark Reiseliv BA, utarbeide årlig handlingsprogram i tilknytning til Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10) med prioriterte tiltak og budsjett innenfor planens fire programområder (se for øvrig vedlegg 1, hvor Partnerskapsavtalene er gjengitt i sin helhet). -Hedmark Reiseliv BA (HR) rapporterer til Hedmark fylkeskommune og Partnerskapsforum om disponeringen av rammetilskudd fra Hedmark fylkeskommune etter nærmere fastsatt Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 11

12 avtale.dette punktet i Partnerskapsavtalen omhandler all rapportering, men vi mener det er naturlig å avgrense kriteriet til å gjelde rapportering til Fylkeskommunen. Hvilke kriterier som ligger til grunn for de ulike vurderingene, presenteres innledningsvis i kapitlene utover i rapporten. I vedlegg 2 gis en samlet oversikt over revisjonskriteriene og hvordan disse er utledet. 1.4 Rapportens struktur I kapittel 2 gir vi en oversikt over den nasjonale reiselivsstrategien og reiselivets økonomiske rolle. Vi mener denne bakgrunnen er viktig å ha med, idet Hedmarks merkevarestrategi ses i sammenheng med den nasjonale. Videre er reiselivets betydning økonomisk sett, et element som særlig er trukket frem i forbindelse med den nasjonale reiselivsstrategien, og som viser hvor viktig det er med vekst i turisme, ikke bare for reiselivsnæringene, men også andre næringer. Videre gis det i kapittel 2 bakgrunnsinformasjon når det gjelder Hedmark Fylkeskommunes planer og strategier knyttet til reiselivsnæringen(e). I kapittel 3 til 5 blir de tre problemstillingene drøftet, på bakgrunn av relevante revisjonskriterier og fakta. I kapittel 3 blir revisjonskriterier, fakta og vurderinger knyttet til måloppnåelsen på mål satt i Fylkesdelplan for reiseliv, presentert. Her foreligger det forholdsvis mange revisjonskriterier, slik at vi har valgt å presentere kriterier, fakta og Fylkesrevisjonens vurderinger i underkapitler. I kapitel 4 ser vi på hvordan Partnerskap for reiseliv og Hedmark Reiseliv BA jobber med å iverksette fylkeskommunens mål og strategier, og hvordan fylkeskommunen følger opp arbeidet. Her presenteres revisjonskriteriene samlet innledningsvis, alle fakta er samlet i ett underkapittel, mens fylkesrevisjonens samlede vurdering kommer sist i kapittelet. Kapittel 5, hvor vi vurderer hvorvidt fylkeskommunen har lykkes med å innarbeide visjonen Villmarksriket natur- og kulturopplevelser for en hel verden, er bygget opp som kapittel 4. I kapittel 6 oppsummerer vi de viktigste funnene, konkluderer og gir anbefalinger om tiltak. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 12

13 2. Om reiselivsstrategi og reiselivets økonomiske rolle 2.1 Nasjonal reiselivsstrategi Et av punktene i den rød -grønne regjeringens politiske plattform, Soria Moria - erklæringen var at regjeringen ville utarbeide en nasjonal strategi for reiselivsnæringene 1. Strategien skulle bygge på nærhet til natur og norsk kultur, som ivaretar satsingen på et grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring (Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet ). Regjeringen uttalte i Soria Moria - erklæringen at den ønsket å styrke den internasjonale markedsføringen av Norge som reiselivsmål, sikre kvaliteten på reiselivsproduktene og tilliten i markedet, innføre en frivillig sertifiseringsordning for bedrifter som ønsker å markedsføre seg som en del av den norske merkevaren og innføre et eget opplæringsprogram som følger opp den strategiske reiselivssatsingen. Regjeringens reiselivsstrategi ble nedfelt i publikasjonen Verdifulle opplevelser nasjonal strategi for reiselivsnæringen som forelå i desember Regjeringens tre hovedmål for strategien er: Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen Dette skal skje gjennom å styrke samarbeidet innad i næringen, og samhandlingen mellom relevante aktører. Innovasjon, kompetansebygging og enhetlig markedsføring krever tett samarbeid mellom næringsaktørene og det offentlige. Regjeringen påpeker at fylkeskommunene og fylkesmennene som utviklingsaktører, har et spesielt ansvar når det gjelder innovasjon og utviklingen inn mot reiselivsnæringen. Det settes krav til at innovative reiselivsprosjekter som får tilskudd fra det offentlige gjennom Innovasjon Norge, er samarbeids- og/eller nettverksprosjekter. Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen Reiselivsnæringen er en viktig distriktsnæring og bidrar til attraktive lokalsamfunn. Flere helårs arbeidsplasser vil bidra til bedre kvalitet innenfor reiselivsnæringen og mer stabil bosetning og arbeidskraft i distriktene. Reiselivsnæringen preges av bedrifter med få ansatte hvor hver enkelt ansatt fyller mange funksjoner og utfører en rekke ulike oppgaver. Krav til tverrfaglighet står sentralt. Det er viktig å sikre at reiselivet har nok kompetent arbeidskraft og relevant kunnskap. Betydningen av å ha kvalitetssikringsordninger når det gjelder overnattingsbedrifter, høy kvalitet på mat med fokus på norske råvarer og norske spesialprodukter fremheves i reiselivsstrategien. Regjeringen vektlegger totalopplevelser og helhetlig reisemålsutvikling i sin reiselivsstrategi. Dette innebærer å skape et variert tilbud innen overnatting og servering, natur- og kulturopplevelser, attraksjoner og handel. Regjeringen viser i denne sammenheng til områdeutvikling : Med områdeutvikling menes her utvikling av et reisemål med et felles 1 Den rød grønne regjeringen: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fikk samlet flertall på Stortinget etter valget i Partiene fremforhandlet en politisk plattform som grunnlag for en flertallsregjering. Plattformen ble forhandlet frem på hotell og konferansesenteret Soria Moria, og fikk navnet Soria Moria erklæringen. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 13

14 tematisk eller geografisk utgangspunkt, som nordområdene, kyst, fjell- og innland og storbyene. Når det gjelder områdeutvikling mener Regjeringen det er viktig å ha fokus på utvikling av reiselivsprodukter, særlig produkter som kan bidra til helårig drift. Dette skal bidra til økt lønnsomhet og stabile arbeidsplasser. Norge et bærekraftig reisemål Samtidig som næringen utvikles, må miljøperspektivet ivaretas. Reiselivet må bestrebe lave utslipp av klimagasser og avfall og ivareta natur- og kulturlandskap. For å sikre at Norge også i fremtiden skal kunne utnytte sine strategiske fortrinn som et land med muligheter for unike opplevelser må man sikre at naturen og kulturarven ivaretas på en god måte. Ivaretakelse av lokal egenart ses som en forutsetning for et godt reiselivsprodukt. Kvalitetsopplevelser knyttet til lokal mat, natur og kultur skal tiltrekke seg ansvarlig reisende. Nasjonal merkevarebygging Når det gjelder markedsføring, vises det i strategien til Merkevaren Norge som Innovasjon Norge har utviklet i samarbeid med reiselivsnæringen, hvor det er 4 opplevelsesområder som skal være spydspisser i profileringen av Norge; fjord- og fjellandskapet, kysten og kystkultur, fjell og villmark og det arktiske Norge. I 2005 gjennomførte Innovasjon Norge en merkevareundersøkelse, og analysen av resultatene fra undersøkelsen viste at Norge best kan plasseres under hovedkategorien naturbaserte opplevelser og underkategorien nordiske og alpine naturopplevelser ( Verdifulle opplevelser, side 64). Norge bør i henhold til undersøkelsen, ta sikte på å profilerere seg som et land med muligheter for opplevelser i vakker og ren natur, aktive naturopplevelser, opplevelse av lokal kultur og levemåte, samt et godt vertskap. Basert på dette er det pekt ut fire opplevelsesområder som skal være spydspisser i profileringen av Norge: fjord- og fjellandskapet kysten og kystkultur fjell og villmark det arktiske Norge Dette danner grunnlaget for Merkevaren Norge og den grafiske profilen i markedskampanjer som Innovasjon Norge har utviklet i samarbeid med reiselivsnæringen. I henhold til Innovasjon Norge skal Merkevaren Norge bidra til at man får en enhetlig, relevant og differensierende markedsføring av Norge som reisemål, over tid, med et budskap som er tydelig og spisset mot viktige målgrupper (innovasjonnorge.no). Friskhet og sterke opplevelser i vakker og ren natur er i henhold til Innovasjon Norge essensen i Norges merkevare. Kommunikasjonsstrategien til Innovasjon Norge peker på de nevnte fire opplevelsesområdene, men her er Fjord- og fjell-landskapet valgt som fyrtårn. Dette opplevelsesområdet er, i henhold til Innovasjon Norge, mest unikt og har størst attraktivitet. I tillegg er det pekt ut tre viktige fyrlykter : Kysten og kystkultur, Fjell og villmark og Det arktiske Norge. Profileringen av Norge som reisemål i utlandet skal bidra til at Norge blir det foretrukne reisemålet i sitt marked. Sverige og Finland regnes for å være de fremste konkurrentene, men også Canada, Alaska, Østerrike og Sveits ses på som sterke konkurrenter. I 2008 ble det satt av 215 millioner kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, og disse pengene gikk i hovedsak til profilering. I henhold til regjeringens reiselivsstrategi, skal den offentlige Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 14

15 finansieringen av profileringen av Norge som reisemål, utfylle og styrke næringens egne bidrag. Bidraget fra reiselivsnæringen skal være minst like stort som bidraget fra det offentlige. Innovasjon Norge og reiselivsnæringen har i samarbeid utarbeidet en skisse til finansieringsmodell for profileringsarbeidet. Prinsippet som ligger til grunn er at myndighetene i hovedsak skal finansiere overbyggende aktiviteter, som merkevarebygging og profilmarkedsføring av Norge som reisemål, mens næringen selv skal finansiere aktiviteter som er mer direkte salgsutløsende. Profilering av opplevelsesområder, produktgrupper og destinasjoner skal samfinansieres (Verdifulle opplevelser, s.65). All markedsføring skal inneholde en overordnet Norges-/destinasjonsprofilering, og støtten må være i samsvar med statsstøtteregelveket. Visitnorway.com er en nasjonal reiselivsportal på internett. Portalen drives av Innovasjon Norge. Ambisjonen med portalen er å samle reiselivet i Norge til ett rike på nettet og være den komplette oversikten over alle relevante norske reiselivsprodukter. Samtidig skal portalen bidra til å skape salgsmuligheter for deltakerne gjennom en nasjonal bookingkanal. 2.2 Reiselivets økonomiske betydning I forordet til Verdifulle Opplevelser heter det at reiselivet er en av verdens raskest voksende næringer og at Norge har de beste forutsetninger for å ta sin del av den internasjonale veksten. Behovet for markedsanalyser, og kunnskap om etterspørselsforhold, trender og konkurranseforhold med mer, blir nevnt som viktig. Nærings- og handelsdepartementet avdekket som en følge av den nasjonale reiselivssatsningen behov for økt kunnskap om reiseliv, herunder kunnskap bygget på eksisterende, forbedret og ny statistikk (Auno og Sørensen, 2009). Et av tiltakene som ble igangsatt i forbindelse med regjeringens reiselivssatsning var prosjektet Utredning om statistikk om reiselivsnæringen. Statistisk Sentralbyrå (SSB) fikk i oppdrag å utføre prosjektet, og målene med utredningen var å gi et bilde over reiselivets økonomiske rolle i Norge, samt en oversikt over statistikkene som brukes til dette, og udekkede databehov. Turisme er et forhold som ikke kan belyses direkte ved hjelp av det ordinære nasjonalregnskapet fordi detaljgraden ikke er tilstrekkelig. Man trenger et system som kan trekke ut de næringer som defineres som reiselivsnæringer, og som gjør at man kan skille mellom produksjon av reiselivsprodukter og produksjon av andre produkter. De næringene som omtales som reiselivsnæringer er, i henhold til SSB, næringer hvor salget til turister utgjør en markant andel av samlet produksjon (Auno og Sørensen 2009). Videre kjennetegnes disse næringene ved at de produserer produkter som regnes som spesielt reiselivsrelaterte. Det vil si produkter som overnattingstjenester, serveringstjenester, transporttjenester med mer 2. Det er imidlertid ikke bare turister som kjøper produkter innenfor disse næringene. Turistene kjøper dessuten varer og tjenester fra en rekke andre næringer enn de som omtales som reiselivsnæringene. Derfor kan det ikke settes likhetstegn mellom produksjonen i disse 2 I henhold til SSB inngår følgende næringer i reiselivsnæringene: Hotell- og restaurantvirksomhet, Transport med jernbane, sporvei og forstadsbane, transport med rutebil og drosje, utenrikssjøfart og passasjertransport, innenriks sjøfart, lufttransport, reisebyråvirksomhet mv, utleie av transportmidler og underholdning (Auno og Sørensen, 2009) Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 15

16 næringene og reiselivets betydning for norsk økonomi. For å få oversikt over reiselivets økonomiske betydning utarbeides det er satelittregnskap for turisme 3. Satelittregnskapet gir muligheter for å sammenlikne turistkonsum og økonomiske forhold i reiselivsnæringene, med den norske økonomien for øvrig. I Norsk reiselivs økonomiske rolle har SSB beregnet ringvirkninger av endringer i turistkonsumet. Der anslås det at 10 prosent økning i turistkonsumet vil gi samlet produksjonsøkning i Norge på 10,6 milliarder kroner. Produksjonsøkningen er størst i hotellog restaurantvirksomhet, der produksjonen øker med 1,6 milliarder kroner. Det er også for denne næringen at sysselsettingsveksten (som følge av økt turistkonsum) blir størst. Det blir også en stor produksjonsøkning for annen privat tjenesteyting, 1,2 milliarder. Den tredje næringsgruppen som får en produksjonsøkning på over en milliard kroner, er reisebyråvirksomhet. Det er videre store produksjonsøkninger i industri og luftfart, og betydelige ringvirkninger for varehandel og bygg og anlegg (Auno og Sørensen, side 44-45). Resultatene fra utredningen viser i henhold til SSB, at reiselivsnæringene har betydelig større sysselsettingsmultiplikatorer enn andre næringer, og at en økning i utlendingers turistkonsum gir større ringvirkninger enn økning i norske husholdningers turistkonsum. Konsekvensene for sysselsettingen av økt turistkonsum er størst for hotell- og restaurantnæringen. Reiselivets økonomiske betydning varierer i de ulike fylkene, og i henhold til SSBs utredning, sto Oslo og Akershus for over 40 prosent av den nasjonale produksjonen i reiselivsnæringene i Når det gjelder reiselivets betydning for den økonomiske utviklingen innenfor hvert fylke, er det forholdsvis store variasjoner. I Akershus hadde næringene størst betydning. SSB sin oversikt fra 2006 viser at produksjonen i reiselivsnæringene i Akershus utgjorde 9,7 prosent av den totale produksjonen for fylket i For Hedmarks del lå andelen på 3,6 prosent (Auno og Sørensen, 2009) 2.3 Hedmark fylkeskommunes arbeid med reiseliv Planer og strategier Fylkesplan for Hedmark (20) Fylkesplan for Hedmark ( ) trekker opp de overordnede politiske prioriteringene og legger føringer for statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet. Fylkesplanen er utformet på en slik måte at den ivaretar nasjonale mål og politikk, samtidig som planen fastsetter mål og strategier for regionalpolitikken. Flere deler av planen kan sies å berøre mål og strategier knyttet til reiselivet i Hedmark, idet utvikling og satsning på dette området kan ses i sammenheng med næringsutvikling og nyskaping, natur- og utmarksressurser, senterstruktur og stedsutvikling, kulturminner og kulturmiljøer, og samferdsel og infrastruktur. Når det gjelder regionalpolitisk samarbeid 3 Satellittregnskap er betegnelsen på et regnskap som i utgangspunktet bygger på nasjonalregnskapsbegreper og nasjonalregnskapstall, men der man foretar en spesiell tilpasning for å belyse et bestemt økonomisk område. Dette kan gjøres ved å legge til grunn en annen klassifisering av næringer eller gruppere næringer og produkter annerledes enn de tradisjonelle standardene gjør (Auno og Sørensen, 2009). Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 16

17 vektlegges utvikling knyttet til reiselivet innenfor innlandssamarbeidet (Hedmark og Oppland), fjellregionssamarbeidet, og innad i de ulike regionene innenfor fylket 4. I Fylkesplanen er det skissert mål og veivalg for å nå disse målene, og noen av disse er spesifikt rettet mot reiselivet: Mål for 2012: - Det skal være økt innovasjonsevne og lønnsomhet i næringslivet i Hedmark. - Etablererfrekvensen i Hedmark skal øke, og være på nivå med landsgjennomsnittet. Blant veivalgene knyttet til disse målene sies følgende om reiselivet: Økt innsats for å etablere og gjennomføre tiltak som styrker de eksisterende konkurransedyktige næringsmiljøene i Hedmark. Det legges særlig vekt på utviklingen innen tre - og næringsmiddelindustri, bioteknologi, landbruk og reiseliv. Fylkesdelsplan for reiseliv nevnes som en av strategiplanene som skal ligge til grunn for arbeidet. Et annet veivalg er at vekstpotensialet innen kultur- og opplevelsesnæringene skal utnyttes. Regionalt utviklingsprogram for Hedmark Regionalt utviklingsprogram er det strategiske dokumentet som skal sikre gjennomføring av fylkesplanen. Regionalt utviklingsprogram er utviklet av regionalt partnerskap som består av Innovasjon Norge, Statens vegvesen region Øst, Høgskolen i Hedmark, NAV Hedmark, LO i Hedmark, NHO Innlandet, de fire regionrådene ved leder, Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen v/fylkesrådet leder partnerskapet og fylkesdirektøren er sekreteriat. Regionalt utviklingsprogram bygger i første rekke på Fylkesplanens kapittel vedrørende politikk for Hedmark. Strategiene er utviklet med basis i føringer som er gitt i regionale og nasjonale dokumenter innenfor programområdene: Næringsutvikling Kompetanseutvikling Miljø, kulturarv og areal Senterstruktur, by- og stedsutvikling Kulturutvikling Folkehelse Under programområde næringsutvikling, står det at Fylkesplanens overordnede mål er et lønnsomt, variert og konkurransedyktig næringsliv som sikrer befolkningen inntekt og meningsfylt arbeid. Hedmark skal være et fylke hvor mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter for å utvikle lønnsom virksomhet. Næringspolitikken skal tilrettelegge for økt utvikling og verdiskaping i hele fylket, basert på regionale muligheter og fortrinn. Av virkemidler som er direkte relatert til hovedpunktet om næringsliv, nevnes i RUP: Følge opp satsingsområdene i Innlandet 2010 som er reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringer, informasjonsteknologi og industri 5. 4 Fjellregionsamarbeidet er en organisasjon som arbeider spesielt for fjellområdene i Sør-Norge. Telemark, Buskerud, Sogn og Fjordane, Oppland og Hedmark er medlemmer, i tillegg til fire regionråd og tre enkeltkommuner (www.hedmark.org\næringsutvikling). Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 17

18 Kultur- og opplevelsesnæringer Det er et mål å utnytte vekstpotensialet innen kultur- og opplevelsesnæringer til å fremme verdiskaping og arbeidsplasser i Hedmark, gjennom blant annet å øke samhandlingen mellom kultur- og opplevelsesnæringene, tradisjonelt næringsliv, kunnskapsmiljøene og virkemiddelapparatet. Av virkemidler nevnes her: Videreføre støtteordningen til kultur- og opplevelsesnæringer i Hedmark Fylkeskommune Bidra til utvikling av klynger, møteplasser og nettverk innenfor de kultur- og opplevelsesbaserte næringene. Fylkesdelplan for Reiseliv (10) I Fylkesutvalgssak 0052/03, ble det den 27. mai 2003 fattet følgende vedtak: Fylkesutvalget vedtar å starte opp prosessen med utarbeidelse av fylkesdelsplan for reiseliv. Hedmark Reiseliv BA skal være prosjektleder for gjennomføring av prosessen. Hedmark fylkeskommune er prosjekteier. Styringsgruppen for reiseliv involveres i prosessen som faglig ansvarlig for utviklingsarbeidet. (Fylkesdelsplan for reiseliv (10), side 7). Fylkesdelsplanen ble godkjent i Fylkestingets møte september Fylkesdelsplan for Reiseliv er grunnlaget for reiselivssatsingen i fylket, og skal følges opp gjennom årlige handlingsprogram i regi av Partnerskap for reiseliv (Partnerskapsavtale av ; Partnerskap for reiseliv i Hedmark). Målsettingen med planen er å avdekke og prioritere konkrete handlinger og tiltak som styrker og forsterker Hedmarks konkurransemessige fortrinn innen reiselivsproduksjon. I planen sies det at 2005 til 2008 anses som en realistisk arbeidsperiode for å gjennomføre foreslåtte programområder, og igangsette tiltak. Videre sies det at Fylkesdelplanen er en plan som bør evalueres hvert år (Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10), side 4). Hovedmålet i Fylkesdelplanen er å øke verdiskapingen innen reiselivsproduksjon gjennom økt omsetning og lønnsomme arbeidsplasser. De tiltak som iverksettes skal bidra til en 20 % økning i antall gjestedøgn i Hedmark innen 2010 med utgangspunkt i gjestedøgnsstatistikk for Hedmark Av virkemidler som skal bidra til måloppnåelsen nevnes: -Bygge videre på Partnerskap for reiseliv som organ for implementering av Fylkesdelsplan for reiseliv Hedmark (10) og samordning av den regionale og offentlige ressursbruken i forhold til reiselivsnæringene og reiselivets fellesapparat. -Sikre gjennomføring og oppnåelse av fylkesdelsplanens strategier og mål gjennom vedtak og oppfølging av årlig handlingsplan for Partnerskap for reiseliv. 5 Innlandet 2010: Regjeringens innovasjonsutvalg av plukket ut ti prosjekter som skulle konkretisere regjeringens innovasjonspolitiske satsing Innovasjon Innlandet 2010 var et av disse. Arbeidet som ble gjort i denne er innlemmet i Hedmark Fylkeskommune planer (Kilde: Enhet for Næring og nyskaping). Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 18

19 Reiselivsutviklingen i Hedmark i perioden (10) anbefales konsentrert til fire hovedprogramområder: Produkt Kompetanse/kvalitet Profilering/markedsføring/salg Organisering Programområde - Produkt Tiltak: Utvikle jakt, fiske og friluftslivsprodukter = aktiv fritid Bærekraftig reiselivsutvikling i tilknytning til store verneområder Utvikle produkter innen mat og matopplevelser Videreutvikle skiturisme Utvikle produkter knyttet til Hedmarks historie Tilrettelagte produkter for funksjonshemmede Programområde - Kompetanse/kvalitet Tiltak: Utvikle og gjennomføre kompetanseutviklingsprogram tilpasset næringen Opprette formelt samarbeid med relevante forsknings- og utdanningsinstitusjoner Opplæring i bruk av IKT og IKT verktøy Formalisere reiselivets medvirkning i kommunale og regionale planprosesser som vedrører næringsutvikling Utvikle målbare kvalitetssystemer for markedsinformasjon, kvalitet og kompetanse basert på kundenes forventninger. Programområde - Profilering/markedsføring/salg Tiltak: Utvikle og implementere merkevaren Hedmark Villmarksriket Tiltak for å øke samordning av offentlig og privat innsats Legge til rette for reisemåls-, steds- og produktutvikling og en økt grad av tematisk pakking av kundeorienterte og salgbare produkter Etablere formidlings-/ bookingsystem for omsetning av reiselivsproduktene i Hedmark. Programområde - Organisering Tiltak: Initiere og formalisere ny organisasjonsstruktur for fellesapparatet knyttet til reiselivsnæringen i Hedmark Finansiere og iverksette implementeringsprosjekt for det nye Hedmark Reiseliv Medvirke til å knytte aktører som har interesser i innovasjon i Hedmark, tettere sammen Programområdene konkretiseres i underprogrammer i Regionalt Utviklingsprogram. I RUP for ble det tatt hensyn til at Saker i reiselivssammenheng må følge Fylkesdelsplan for Reiseliv og de årlige handlingsplanene knyttet til dette arbeidet. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 19

20 2.3.2 Organisering av arbeidet med reiseliv i Hedmark Regjeringen er opptatt av at reiselivspolitikken og innsatsen på reiselivsområdet samordnes på og mellom alle nivåer, både på statlig og regionalt nivå, samt mot virkemiddelapparatet. Gjennom forvaltningsreformen legger regjeringen opp til et tett, forpliktende samarbeid mellom nasjonalt og regionalt nivå. Intensjonen er at det regionale potensialet kan utnyttes bedre og legge grunnlaget for en næringspolitikk som er bedre tilpasset regionale forutsetninger og muligheter, (St.meld. nr. 12 ( Regionale fortrinn -regional fremtid). Et bredt lokalt partnerskap og samarbeid med næringslivet er viktig, også innen reiselivsnæringen. Regjeringen er positiv til mulige initiativ som vil kunne styrke samordning der det er formålstjenelig for reiselivsarbeidet på lokalt og regionalt nivå. Det er viktig at innsatsen rettet mot reiselivet fra underliggende etater og organisasjoner er koordinert (Nasjonal strategi for reiselivsnæringen, Verdifulle Opplevelser ). Det finnes i dag ikke noen fast struktur på regional organisering av reiseliv i Norge. En del fylker, herunder Oppland, har en fragmentert struktur uten noe fylkesoverspennede organ, mens Hedmark har dette gjennom Hedmark Reiseliv BA (HR). Hedmark Fylkeskommune inngikk i 2006 en partnerskapsavtale med samarbeidsaktører innenfor reiseliv i Hedmark. Fylkeskommunen skal, i henhold til avtalen, lede og ivareta partnerskapet, og sikre Fylkesdelplanens forankring i Hedmark Fylkeskommunes prioriteringer, politisk og administrativt. Partnerskapet har som mål å utarbeide en årlig felles handlingsplan som skal være overordnet partnerskapets arbeid. De to første årene forelå det ikke en slik handlingsplan, men det er utarbeidet en slik plan for HR har en sentral rolle i partnerskapet. Selskapets formål er å være et fellesorgan for de organisasjoner, institusjoner og bedrifter som har interesser knyttet til reiselivsnæringen i Hedmark. I Fylkekommunens årsbudsjett for 2009, er det bevilget kr til utvikling av reiselivsnæringen. Dette er en videreføring av beløpet for Pengene fordeles som et driftstilskudd på til HR. I tillegg får selskapet et tilskudd på kr til gjennomføring av egen handlingsplan for Deler av fylket har i dag ikke et organisert fellesapparat. HRs samarbeidspartnere representerer alt fra enkeltbedrifter til store og tunge destinasjonsapparat som Destinasjon Trysil, Røros Reiseliv og Hamarregionen Reiseliv. HR har arbeidet med å få på plass samarbeidsavtaler mellom partnerskapet og kommunene i Hedmark. Pr i dag er det kun 4 kommuner som ikke har slik avtale: Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Tynset. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 20

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark. Saknr. 226/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim REGIONAL PLAN FOR OPPLEVELSESNÆRINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/9440-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Etablering av VisitOsloRegion 2015» som viktig strategisk

Detaljer

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 12/00132-63 12/143-3 11.07.2013 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Vi viser til innsendt

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/5249-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Midt i Matfatet mat og landbruksfestival

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Innledning. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovation Norway. 8 innledning

Innledning. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovation Norway. 8 innledning Innledning Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovation Norway 8 innledning 1 1.1 Regjeringens visjoner og mål for reiselivspolitikken Målet for regjeringens næringspolitikk er størst mulig verdiskaping i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse basert på kyst og kystkultur til norske og utenlandske turister hele året Opplevelsesnæringen

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013 Reiseliv er en av fem satsingssektorer Energi Maritim Miljøteknologi Marin Reiseliv Reiseliv skaper store verdier Reiselivsnæringen

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes)

DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes) NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes)

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunenes og statens vurderinger Utarbeidet på oppdrag av KS Desember 2013 1 Problemstillinger I 2010 trådte forvaltningsreformen

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Organisering. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge. 70 organisering

Organisering. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge. 70 organisering Organisering Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge 70 organisering 8 Regjeringens mål er å bedre koordineringen av den offentlige innsatsen på reiseliv og styrke samarbeidet med og i reiselivsnæringen.

Detaljer

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Energi Destinasjon Norge Reiseliv er en av fem satsingssektorer Maritim Marin Miljøteknologi Reiseliv Destinasjon

Detaljer

6. Satellittregnskapet for turisme

6. Satellittregnskapet for turisme Anne Mari Auno 6. Turisme kan være en viktig kilde for inntekter og sysselsetting for privatpersoner, næringsliv og land. De siste årene har turistenes konsum i Norge utgjort mer enn 100 milliarder kroner,

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09.

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09. Horten kommune Vår ref. 13/37970 13/4230-2 / FA-U00 Saksbehandler: Karl Jørgen Tofte Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge NCE Tourism Fjord Norway NCE innen reiseliv i Fjord Norge Hvorfor bør Fjord Norge-regionen få NCE innen reiseliv? Vestlandsfylkene kan vise til det lengste og mest vellykkede regionale samarbeidet innen

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger

Saksfremlegg. HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Arkivsak: 07/1518 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING Arkivsak-dok. 11/04825-35 Saksbehandler Manuel Birnbrich Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 08.10.2012 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder 10.10.2012 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 17.10.2012 Råd for

Detaljer

STIFTELSEN SYKKELTURISME I NORGE - 3-ÅRIG SAMARBEIDSAVTALE

STIFTELSEN SYKKELTURISME I NORGE - 3-ÅRIG SAMARBEIDSAVTALE Saknr. 4389/08 Løpenr.16733/08 Ark.nr. 223 U01 &10. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim STIFTELSEN SYKKELTURISME I NORGE - 3-ÅRIG SAMARBEIDSAVTALE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen

Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møtested: Tidspunkt: Fylkeshuset, Sarpsborg, 02.12.2010 - Tidspunkt: Etter fylkestingets slutt Eventuelle forfall meldes til Nina Johansen, telefon 69117402

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET Møtedato: 08.10.2008 Fra kl. 09.00 Møtested: Formannskapssalen, 2. etg., Rådhuset Fra saknr.: 125/08 Til saknr.: 132/08 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse Vår dato: 05.12.2013 Vår referanse: 2007/9109 Arkivnr.: 421.3 Deres referanse: Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Innvalgstelefon: 32 26 66 80 Kommunedelplan

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer

Organisering av reiseliv

Organisering av reiseliv Organisering av reiseliv Om Norge generelt og Hordaland spesielt Stipendiat Solveig Garnes Norsk hotellhøgskole Hvilke spørsmål har du tenkt å stille? Hvorfor har vi i dag nærmere 200 ulike reiselivsorganisasjoner

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer