Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi

Transkript

1 Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2010 Hedmark fylkesrevisjon Parkgt Hamar

2 Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi. Kontrollutvalget vedtok i møte den at fylkesrevisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunen, etter kommunelovens 77. nr.4, som har følgende ordlyd: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Fylkesrevisjonen vil takke Enhet for næring og nyskaping ved Hedmark fylkeskommune, Hedmark Reiseliv BA og Fylkeskommunens samarbeidspartnere i Partnerskap for reiseliv i Hedmark, for bistand i løpet av prosjektet. Hamar den Tove Marie Martinsen Fylkesrevisjonssjef Randi Sletnes Bjørlo Forvaltningsrevisor Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Formål, problemstillinger og avgrensninger Metode og datagrunnlag Revisjonskriterier Rapportens struktur Om reiselivsstrategi og reiselivets økonomiske rolle Nasjonal reiselivsstrategi Reiselivets økonomiske betydning Hedmark fylkeskommunes arbeid med reiseliv Planer og strategier Organisering av arbeidet med reiseliv i Hedmark Hvordan er måloppnåelsen på de mål som er satt i Fylkesdelplan for Reiseliv? Økt omsetning, lønnsomme arbeidsplasser og økning i antall gjestedøgn Revisjonskriterium Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Sterkere samordning gjennom etablering av Partnerskap for reiseliv Revisjonskriterium Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Merkevarebygging, utvikling av reiselivsprodukter, salg og markedsføring Revisjonskriterier Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Ivareta reiselivets interesser i en samordnet, regional planlegging Revisjonskriterium Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Trekke relevante utdannings- og forskingsmiljøer inn for å styrke kompetanseutvikling Revisjonskriterium Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Finansiering av reiselivets fellesgoder Revisjonskriterium Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Partnerskapet for Reiseliv i Hedmark og Hedmark Reiseliv BA iverksetting av mål og oppfølging av arbeidet Revisjonskriterier Fakta Fylkesrevisjonens vurderinger Villmarksriket natur og kulturopplevelser for en hel verden i reiselivsstrategien i Hedmark Revisjonskriterium Fakta Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 3

4 5.3 Fylkesrevisjonens vurderinger Konklusjon og anbefalinger Referanser Vedlegg 1. Partnerskap for reiseliv: Partnerskapsavtale (Avtalen er en videreføring av avtalen fra mars 2006) Vedlegg 2. Revisjonskriterier Vedlegg 3. Mål og tiltak for Vedlegg 4. Oppsummering av rapporter fra Hedmark Reiseliv BA Vedlegg 5. Kopi fra visitnorway.com Vedlegg 6. Kopi fra reiseguide.osl.no (Oslo Lufthavn) Vedlegg 7. Kopi fra villmarksriket.com Vedlegg 8. Spørreskjema sendt til samarbeidsparter av Fylkeskommunen Vedlegg 9. Mal - Intervju med Anne Hegglund, leder ved Hedmark Reiseliv BA Vedlegg 10. Mal intervju med leder for Enhet for Næring og nyskaping, og rådgiverreiseliv Vedlegg 11. Brev fra Fylkesdirektøren vedrørende verifisering av fakta Vedlegg 12. Oversikt over omsetning i reiselivsnæringen Vedlegg 13. Høringsuttalelse fra Fylkesrådet Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 4

5 Sammendrag Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi er nedfelt i Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10). Strategien involverer flere parter, og krever stor grad av samhandling. Hedmark fylkeskommunens kontrollutvalg har bedt Fylkesrevisjonen gjennomføre en revisjon av Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi. Formålet med revisjonen er: Å vurdere hvorvidt Hedmark fylkeskommunes mål, planer og strategier for reiselivet i Hedmark implementeres, og hvordan fylkets måloppnåelse er på dette området. Revisjonen har vært knyttet opp mot revisjonskriterier, kriterier som kan sies å være målestokken som revisjonen måler praksisen opp mot. Kriteriene er hentet fra Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10) og Partnerskapsavtalene, av og , til Partnerskap for reiseliv i Hedmark. Fylkesrevisjonen har sett på tre problemstillinger som etter vår vurdering belyser formålet: 1. Hvordan er måloppnåelsen på de mål som er satt i Fylkesdelplanen for Reiseliv Hedmark (10)? Etter Fylkesrevisjonens vurdering har revisjonsgjennomgangen vist at det har vært en positiv utvikling når det gjelder å nå hovedmålet i Fylkesdelplanen: Økt verdiskapning gjennom økt omsetning og lønnsomme arbeidsplasser skal bidra til en 20 % økning i antall gjestedøgn i Hedmark fra Tilgjengelig statistikk viser at Hedmark fra 2005 til 2009 har hatt en økning på 10 % i antall gjestedøgn i denne perioden. Denne statistikken inkluderer imidlertid ikke all hytteutleie, og det er derfor grunn til å anta at økningen er større. Når det gjelder tall på omsetning og lønnsomme arbeidsplasser, har ikke Fylkesrevisjonen funnet statistikk som kan vise utviklingen i planperioden, men anslår en positiv utvikling på bakgrunn av vekst i antall gjestedøgn. Da en vekst i turisme har ringvirkninger, også for andre næringer enn reiselivsnæringene, er dette svært positivt for fylket. Fylkesrevisjonen mener det kunne vært gjort grundigere analyser i forkant av fastsettingen av måltall, slik at man visste at målene var målbare, og at måltallene kunne anses å være realistiske. Det faktum at den største økningen i antall gjestedøgn skjedde i 2009, hvor man hadde nedjustert målet til en vekst tilsvarende den nasjonale kan tyde på at analysene ikke har vært gode nok. Fylkesrevisjonen er også av den oppfatning at endringer av måltall i Hedmark Reiseliv BA (HR)s og Partnerskapets handlingsplaner bør komme i etterkant av revidering av måltall i Fylkesdelplanen. Dersom det ikke foreligger et mål om økning i 2010 som vil medføre en 20 % økning fra 2005 til 2010, vil nedjusteringen av målet i 2009 være i strid med Partnerskapsavtalen. Når det gjelder delmålene i Fylkesdelplanen, viser Fylkesrevisjonens gjennomgang at det har vært jobbet aktivt med disse. Etablering av Partnerskap for reiseliv i Hedmark har bidratt til sterkere samordning av ressursbruken når det gjelder reiselivsnæringene og reiselivets fellesskap. En slik samordning er også i tråd med målsettingene i den nasjonale reiselivsstrategien. Hedmark har også fått på plass et fylkesoverspennende organ; Hedmark Reiseliv BA (HR). Dette styrker samordningen, og bidrar til en god organisering av reiselivsarbeidet generelt, og markedsføringen spesielt. Videre har vi funnet at HR har Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 5

6 arbeidet for å bygge opp under merkevareprofilen Villmarksriket, og utviklet reiselivsprodukter som støtter opp under merkevarebyggingen. Fylkesrevisjonen mener imidlertid at det fremdeles gjenstår arbeid før fungerer godt nok. Etter vår vurdering jobbes det for å ivareta reiselivets interesser i en samordnet regional planlegging. Særlig når det gjelder IKT jobbes det systematisk med gode løsninger. Hva gjelder regional planlegging, vil det nå når Forvaltningsreformen og ny Lov om planlegging og byggesaksbehandling har trådt i kraft, skje endringer knyttet til Fylkeskommunens planarbeid. Fylkesrevisjonen har funnet at både Fylkeskommunen og HR trekker inn utdannings- og forskningsmiljøer for å styrke kompetanseutviklingen innen reiselivsnæringen. Vi har også sett at Fylkeskommunen har bidratt i arbeidet med å utvikle et nasjonalt lovverk for finansiering av reiselivets fellesgoder. 2. Hvordan arbeider Partnerskapet for reiseliv og Hedmark Reiseliv BA (HR) med å iverksette Fylkeskommunens mål og strategier, og hvordan følger Fylkeskommunen opp arbeidet som gjøres? Fylkesrevisjonens vurdering er at både Partnerskapet og HR jobber med å iverksette målene og strategiene i Fylkesdelplanen for Reiseliv. HR har en viktig rolle i Partnerskap for reiseliv, og skal utarbeide årlige handlingsplaner basert på Fylkesdelplanen, samt koordinere arbeid som vedrører produktutvikling, profilering og markedsaktiviteter på vegne av reiselivsnæringen og fylkeskommunen. En gjennomgang av HRs handlingsplaner og rapporter i perioden viser at tiltakene de iverksetter er tett knyttet opp mot Fylkesdelplanen for Reiseliv. Fylkesrevisjonen mener Partnerskap for reiseliv bidrar til samordning av virkemidler, noe som blant annet vises ved at ca 40 % av tiltakene i Partnerskapets handlingsplan finansieres av flere enn en partner. Det faktum at Partnerskapet kun har utarbeidet en handlingsplan i perioden , er slik Fylkesrevisjonen vurderer det, ikke i henhold til Partnerskapsavtalen. Handlingsplaner fra HR har imidlertid fungert som handlingsplaner for Partnerskapet i årene , og gjennom disse har man sikret at målene i Fylkesdelplanen har vært fulgt opp. HR har utarbeidet tiltak i tråd med Fylkesdelplanens 4 programområder, og lagt planen til grunn for sine handlingsplaner. Det er Fylkesrevisjonens vurdering at de rapportene Fylkeskommunen mottar fra HR er utfyllende når det gjelder disponering av midler fra Fylkeskommunen, og at disse gir Fylkeskommunen en god mulighet til å følge opp arbeidet som gjøres. Partnerskapet har ikke utarbeidet rapporter, men siden opprettelsen har Partnerskapet avholdt 9 møter, hvor målene fra Fylkesdelplanen, har vært gjennomgått. 3. Har Fylkeskommunen lykkes med å innarbeide visjonen Villmarksriket natur og kulturopplevelser for en hel verden i reiselivsstrategiene i Hedmark? Det er Fylkesrevisjonens vurdering at det her er oppnådd mye, men det gjenstår noe før visjonen er innarbeidet i hele fylket. Søk på internett viser at Villmarksriket Hedmark blir omtalt i mange sammenhenger. Videre er det omtalt på flere reiselivsrealterte nettsteder. Rapportene fra Hedmark Reiseliv BA (HR) viser at markedsføringen av Hedmark som Villmarksriket er kommunisert under messer, i forbindelse med pressebesøk, gjennom brosjyrer og via nettestedet Villmarksriket.com. Det er videre utarbeidet en rekke produkter Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 6

7 knyttet til merkevaren. Merkevaren Villmarksriket er videre en del av Merkevaren Norge, noe som Fylkesrevisjonen mener er heldig i forhold til nasjonal og internasjonal markedsføring. Vi ser imidlertid at motstand blant reiselivsaktører internt i fylket mot valgt merkevarestrategi, kan bidra til en mindre entydig markedsføring av Villmarksriket. Vurderingene knyttet til de tre problemstillingene tilsier at Fylkeskommunens mål, planer og strategier i tilknytning til reiselivsnæringene i hovedsak implementeres, og at måloppnåelsen anses å være god. Undersøkelsen har etter Fylkesrevisjonens vurdering vist at det finnes enkelte områder med forbedringspotensial. Fylkesrevisjonen mener det er viktig at måltall som settes er realistiske, og at det foreligger tallmateriale som kan vise faktisk måloppnåelse. Målsettinger om vekst eller økning er, slik Fylkesrevisjonen ser det, ofte for lite presise, og gjør det vanskelig å vurdere hvor gode resultatene er. Videre har undersøkelsen vist at har et forbedringspotensial. Merkevaren Villmarkriket er etter Fylkesrevisjonens vurdering delvis innarbeidet utenfor fylkesgrensene, men er fremdeles omdiskutert innad i fylket. Det er derfor sannsynlig at navnet og produktene ikke alltid kommuniseres entydig og klart i markedet. Fylkesdelplanen for Reiseliv Hedmark (10), er etter Fylkesrevisjonens vurdering, et langt og omfattende dokument, hvor kun noen får sider går direkte på mål og plan. Videre er det formuleringer flere steder i dokumentet som fremstår som målsettinger. Dette kan gjøre det utfordrende å styre og rapportere på bakgrunn av dokumentet. På bakgrunn av funnene gir Fylkesrevisjonen i Hedmark følgende anbefalinger: Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10) bør revideres. Det bør vurderes å innføre flere måleindikatorer. Der det settes kvantitative mål, bør disse være realistiske, og det bør foreligge tallmateriale som gir tilstrekkelig grunnlag til å vurdere måloppnåelsen. Endringer i hovedmålsettinger bør, etter Fylkesrevisjonens vurdering, først revideres i overordnede planer, deretter i handlingsplaner. Det bør vurderes om det er mulig å påvirke slik at en får på plass et enda bedre Det bør vurderes om det er mulig å oppnå større oppslutning blant reiselivsaktører i fylket når det gjelder merkevarebygging Fylkeskommunen bør vurdere om det er mulig å bidra til at de deler av fylket som ikke har destinasjonsselskap på plass, får til en sterkere regional samordning. Høringsuttalelse Fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune har kommentert rapporten i brev av Fylkesrevisjonen ser det som positivt at Fylkesrådet varsler at de har iverksatt eller vil iverksette tiltak i tråd med Fylkesrevisjonens anbefalinger. Tilbakemeldingene fra Fylkesrådet ga ikke grunnlag for å endre rapportens opprinnelige vurderinger, konklusjoner eller anbefalinger. Fylkesrådets brev er vedlagt denne rapporten (vedlegg 13). Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 7

8 1. Innledning Hedmark fylkeskommune sier i plandokumenter som Fylkesplan for Hedmark (20), Regionalt Utviklingsprogram for Hedmark , og Fylkesdelplan for Reiseliv (10), at reiseliv er et satsningsområde. I Fylkesplan for Hedmark (20) vedtatt av Fylkestinget , sies det blant annet: Utviklingen i Innlandet skal bygge på å utvikle en egen politisk plattform for Innlandet, med utgangspunkt i flere samarbeidsområder. Herunder kommer å utvikle Innlandet til besøksregion nr 1 med fokus på opplevelse og utfoldelse. Det sies videre at utviklingen i Hedmark skal bygge på oppfølgingen av Fjellregionssamarbeidets satsingsområder, herunder en reiselivspolitikk som er koblet til lokal kultur- og naturbasert næringsutvikling. Regionalt utviklingsprogram (RUP) er det strategiske dokumentet som utarbeides for å sikre gjennomføring av fylkesplanen. I RUP for står det under programområde næringsutvikling : Fylkesplanens overordnede mål er å stimulere til vekst, utvikling og bredde innen reiselivsnæringen. Utmarksbasert næringsutvikling er nært knyttet til reiselivsutvikling, og fylkesplanens mål er å tilrettelegge for å øke verdiskaping i hele kjeden, og å oppnå lønnsom omsetning hos næringsaktørene. Da fylkesutvalget i Hedmark fylkeskommune i møte av , fattet vedtak om at det skulle utarbeides en egen Fylkesdelsplan for Reiseliv, fikk Hedmark Reiseliv BA (HR) ansvaret for å utarbeide planen. Fylkesdelsplanen ble godkjent i Fylkestingets møte september Målsetting med planen er å avdekke og prioritere konkrete handlinger og tiltak som styrker og forsterker Hedmarks konkurransemessige fortrinn innen reiselivsproduksjon. Planen skal være et praktisk dokument med forslag til programområder og tiltak som det er realistisk å kunne iverksette. Fylkesdelsplanen skal følges opp gjennom årlige handlingsplaner i regi av Partnerskap for reiseliv. Partnerskap for reiseliv består av representanter fra fylkeskommunen, Innovasjon Norge Hedmark, Fylkesmannen og Hedmark Reiseliv BA, og fra januar 2009; NHO. Regionrådene er knyttet til partnerskapet gjennom egne avtaler. Fylkeskommunen bevilger gjennom partnerskapsavtalen årlig ca 2,5 millioner kroner til HR, fordelt på driftstilskudd og rammetilskudd. HR ble stiftet i 1997, med Hedmark fylkeskommune som største andelseier. I tillegg til bevilgningene til HR, yter Hedmark Fylkeskommune penger til reiselivsrelatert arbeid knyttet til Interreg prosjekter og regionale utviklingsprosjekter. Det ble i 2009 bevilget vel kroner til regionale utviklingsprosjekter innenfor reiselivet. I tillegg ble det bevilget kroner til prosjekter knyttet til prosjekter hvor reiseliv berøres (kilde: oversikt over tilsagn gitt av Enhet for Næring og nyskaping). Mat i Hedmark er et eksempel på dette, idet lokal mat ses som et reiselivsprodukt som skal utvikles og selges til turister. Visjonen i reiselivspolitikken til Hedmark Fylkeskommune er: Villmarksriket natur og kulturopplevelser for en hel verden (Fylkesdelplan for Hedmark (10), side 20). Merkevaren Villmarksriket er sentral i reiselivsstrategien. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 8

9 1.1 Formål, problemstillinger og avgrensninger Hedmark fylkeskommunes kontrollutvalg vedtok den 20. oktober 2009 å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørende reiselivsstrategi. Kontrollutvalget sier i Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon , at det i tilsynssammenheng er interessant å se om og hvordan strategier som er lagt i ovennevnte planer settes ut i livet og etterleves. Videre sies det i tilknytning til risiko og vesenlighetsvurderingen knyttet til revisjonsprosjektet at sannsynlighet er knyttet til mulige avvik når det gjelder å nå målene i en slik strategi som involverer flere parter og krever stor grad av samhandling. Det er dessuten en generell utfordring å lage målbare mål som kan gi styringssignaler til de involverte parter (Kontrollutvalget, Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon ). På bakgrunn av ovennevnte, er det satt følgende formål for revisjonen: Å vurdere hvorvidt Hedmark fylkeskommunes mål, planer og strategier for reiselivet i Hedmark implementeres, og hvordan fylkets måloppnåelse er på dette området. Følgende problemstillingene er utledet på bakgrunn av formålet: Hvordan er måloppnåelsen på de mål som er satt i Fylkesdelplanen for Reiseliv Hedmark (10)? Hvordan arbeider Partnerskapet for reiseliv i Hedmark og Hedmark Reiseliv BA (HR) med å iverksette Fylkeskommunens mål og strategier, og hvordan følger Fylkeskommunen opp arbeidet som gjøres? Har Fylkeskommunen lykkes med å innarbeide visjonen Villmarksriket natur- og kulturopplevelser for en hel verden i reiselivsstrategiene i Hedmark? I prosjektet ser vi på måloppnåelse i forhold til Fylkesdelplanen, og går ikke inn på eventuelle plandokumenter som omhandler interreg prosjekter eller regionale utviklingsprosjekter. Disse prosjektene er heller ikke gjenstand for noen dyptgående analyse, men noe av dette arbeidet omtales og vises til, i deler av revisjonsgjennomgangen. I prosjektet gjøres det ingen grundig evaluering av hvordan Partnerskap for reiseliv i Hedmark fungerer, men vi ser på dokumenter som viser møtehyppighet og referater fra møtene, samt planer som Partnerskapet har utarbeidet/bidratt til å utarbeide. Videre har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant flere av fylkeskommunens partnere. Vi ser ikke på egne planer og rapporter knyttet til reiseliv hos andre partnere enn Hedmark Reiseliv BA (HR) og Hedmark Fylkeskommune. Vi har begrenset oss til å gjennomføre intervjuer med leder og rådgiver med ansvar for reiseliv ved Enhet for Næring og nyskaping, og leder av Hedmark Reiseliv BA (HR). I revisjonsgjennomgangen vil vi komme inn på arbeidsoppgavene HR gjør, samt oppfølgingen av disse. Vi kommer også inn på hvordan andre partnere i Partnerskap for Reiseliv oppfatter HR, og vurderinger av det arbeidet selskapet utøver. Det er imidlertid ikke aktuelt å evaluere HR som organisasjon, idet dette er et selskap med flere eiere enn fylkeskommunen. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 9

10 1.2 Metode og datagrunnlag Standard for forvaltningsrevisjon ligger til grunn når det gjelder metode i dette revisjonsprosjektet. Dette innebærer at problemstillingene er bestemmende for valg av metode. Data er valgt ut fra problemstillingene og det er brukt flere kilder for å innhente data: Intervjuer, spørreskjema, statistiske analyser og dokumentanalyser. Datainnsamlingen er gjennomført på en måte som sikrer at de er pålitelige: Data som er innsamlet ved hjelp av intervjuer er verifisert. Videre er store deler av faktagrunnlaget, oversendt Fylkesrådet/Fylkesdirektøren for verifisering, og de merknader som fremkom i den forbindelse er tatt til etterretning (se vedlegg 11). Fakta som vedrører handlingsplaner og rapporter (vedlegg 3 og 6 ) fra Hedmark Reiseliv BA er pr mail av 11. februar, 1. og 4. mars d.å., oversendt til leder for selskapet til gjennomsyn. Det har ikke kommet innsigelser mot disse. Fylkesrevisjonen mener det foreligger tilstrekkelig med data til at problemstillingene kan belyses. Fylkesrevisjonen har foretatt intervjuer med leder for Enhet for næring og nyskaping, samt rådgiver/reiseliv ved samme enhet. Leder for Hedmark Reiseliv BA er også intervjuet (se vedlegg 9 og 10 for intervjumaler). Videre har Fylkesrevisjonen foretatt en spørreundersøkelse blant partnere fra Partnerskap for Reiseliv, herunder 3 av 4 regionråd, Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Videre har et destinasjonsselskap vært med i undersøkelsen (se vedlegg 8 hvor spørreskjema er gjengitt, samme skjema sendt ut til alle som var med i undersøkelsen). Formålene med intervjuene og spørreundersøkelsen var å få belyst problemstilling 2 og 3 i undersøkelsen. I tillegg til intervjuene og spørreundersøkelsen har Fylkesrevisjonen gjennomgått samtlige av Hedmark Reiseliv BAs handlingsplaner, samt de rapporter selskapet har oversendt Fylkeskommunen. Partnerskap for Reiseliv sin handlingsplan er også gjennomgått. Disse dataene er brukt for å vurdere alle de 3 problemstillingene i undersøkelsen. Videre har Enhet for Næring og nyskaping fremskaffet oversikter over tilsagn gitt til reiselivsrelaterte aktiviteter utenom Hedmark Reiseliv BA, og disse er gjennomgått. Vi har sett på referater fra møter i Partnerskap for reiseliv. Videre har vi sett gjennom saksdokumenter knyttet til utviklingen av merkevarestrategi. Hedmark fylkeskommunens planer som vedrører reiseliv, samt nasjonale planer og strategier på området, artikler og omtale på Innovasjon Norge sine nettsider har videre vært viktig dokumentasjon som belyser alle problemstillingene, samt gir viktig faglig informasjon. Fylkesrevisjonen har innhentet statistikk via Statistisk Sentralbyrå (SSB). Vi har sammenstilt tall innhentet via statistikkområde 10, Næringsvirksomhet, underemne Hotell og restaurantvirksomhet. Tallene er hovedsakelig kjørt ut via statistikkbanken. Videre har vi benyttet tall fra SSB rapport 2009/32, Norsk reiselivs økonomiske rolle. Vi har også utarbeidet sammenstillinger av tall fra Transport Økonomisk Institutt, Statistikknett og Innovasjon Norge (se referanser og fotnoter for nærmere informasjon). Tallmaterialet er innhentet for å belyse problemstilling 1. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 10

11 1.3 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er de krav og forventninger revisjonsobjektet skal vurderes i forhold til (Standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001). En kan si at kriteriene vil være målestokk som revisor vurderer praksisen opp mot, og det er de som danner grunnlag for å vurdere om det foreligger avvik eller svakheter på det området som revideres. Revisjonskriteriene i denne revisjonen er utledet fra Fylkesdelplan for Reiseliv (10), samt Partnerskapsavtalene; Partnerskap for reiseliv i Hedmark, av og , og er som følger: Hovedmål i Fylkesdelplanen -Øke verdiskapingen innen reiselivsproduksjon gjennom økt omsetning og lønnsomme arbeidsplasser. De tiltak som iverksettes skal bidra til en 20 % økning i antall gjestedøgn i Hedmark innen 2010, med utgangspunkt i gjestedøgnsstatistikk for Hedmark Delmål i Fylkesdelplanen -Styrke samordningen av den regionale og offentlige ressursbruken i forhold til reiselivsnæringene og reiselivets fellesapparat gjennom etablering av partnerskap for reiseliv. -Bygge opp under det som skal være Hedmarks merkeprofil Villmarksriket ved å utvikle natur- og kulturbaserte reiselivsprodukter. -Videreutvikle reiselivsprodukter i Hedmark slik at de får en sterkere attraksjonskraft gjennom merkevarebygging og en tydeligere profil. -Etablere en hensiktsmessig arbeidsfordeling og organisering, herunder formalisert samarbeid om en felles markedsføring av Hedmark (Innlandet) innenfor reiselivets fellesapparat. -Ivareta reiselivets interesser på en god måte, i en samordnet, regional planlegging innen transport/samferdsel, informasjons-/kommunikasjonsteknologi og arealforvaltning. -Trekke relevante utdannings- og forskningsmiljøer mer aktivt inn for å styrke en systematisk kompetanseutvikling i reiselivsnæringene, med særlig vekt på tiltak som kan stimulere til oppbyggingen av et sammenhengende kvalitetssystem. -Bidra til å utvikle et nasjonalt lovverk for finansiering av reiselivets fellesgoder. -Bidra til å etablere en felles, nettbasert salgs- og markedsføringskanal for reiselivet i Hedmark. - Om merkevaren Villmarksriket i Fylkesdelplanen: Å ta posisjonen som Villmarksriket i Norge forplikter, også med hensyn til hvilken type produktutvikling som må prioriteres i årene fremover. Skal merkenavnet ha gjennomslagskraft, må det kommuniseres entydig og klart i de markedene Hedmark henvender seg til. Partnerskap for reiseliv i Hedmark er opprettet for å følge opp intensjonene i Fylkesdelplan for Reiseliv - Hedmark (10): -Partnerskapet skal bidra til samordning av virkemidler og en felles forpliktelse til å følge opp og legge Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark til grunn for prioriteringer knyttet til reiseliv. -Partene skal, i samarbeid med lederforum i Hedmark Reiseliv BA, utarbeide årlig handlingsprogram i tilknytning til Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10) med prioriterte tiltak og budsjett innenfor planens fire programområder (se for øvrig vedlegg 1, hvor Partnerskapsavtalene er gjengitt i sin helhet). -Hedmark Reiseliv BA (HR) rapporterer til Hedmark fylkeskommune og Partnerskapsforum om disponeringen av rammetilskudd fra Hedmark fylkeskommune etter nærmere fastsatt Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 11

12 avtale.dette punktet i Partnerskapsavtalen omhandler all rapportering, men vi mener det er naturlig å avgrense kriteriet til å gjelde rapportering til Fylkeskommunen. Hvilke kriterier som ligger til grunn for de ulike vurderingene, presenteres innledningsvis i kapitlene utover i rapporten. I vedlegg 2 gis en samlet oversikt over revisjonskriteriene og hvordan disse er utledet. 1.4 Rapportens struktur I kapittel 2 gir vi en oversikt over den nasjonale reiselivsstrategien og reiselivets økonomiske rolle. Vi mener denne bakgrunnen er viktig å ha med, idet Hedmarks merkevarestrategi ses i sammenheng med den nasjonale. Videre er reiselivets betydning økonomisk sett, et element som særlig er trukket frem i forbindelse med den nasjonale reiselivsstrategien, og som viser hvor viktig det er med vekst i turisme, ikke bare for reiselivsnæringene, men også andre næringer. Videre gis det i kapittel 2 bakgrunnsinformasjon når det gjelder Hedmark Fylkeskommunes planer og strategier knyttet til reiselivsnæringen(e). I kapittel 3 til 5 blir de tre problemstillingene drøftet, på bakgrunn av relevante revisjonskriterier og fakta. I kapittel 3 blir revisjonskriterier, fakta og vurderinger knyttet til måloppnåelsen på mål satt i Fylkesdelplan for reiseliv, presentert. Her foreligger det forholdsvis mange revisjonskriterier, slik at vi har valgt å presentere kriterier, fakta og Fylkesrevisjonens vurderinger i underkapitler. I kapitel 4 ser vi på hvordan Partnerskap for reiseliv og Hedmark Reiseliv BA jobber med å iverksette fylkeskommunens mål og strategier, og hvordan fylkeskommunen følger opp arbeidet. Her presenteres revisjonskriteriene samlet innledningsvis, alle fakta er samlet i ett underkapittel, mens fylkesrevisjonens samlede vurdering kommer sist i kapittelet. Kapittel 5, hvor vi vurderer hvorvidt fylkeskommunen har lykkes med å innarbeide visjonen Villmarksriket natur- og kulturopplevelser for en hel verden, er bygget opp som kapittel 4. I kapittel 6 oppsummerer vi de viktigste funnene, konkluderer og gir anbefalinger om tiltak. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 12

13 2. Om reiselivsstrategi og reiselivets økonomiske rolle 2.1 Nasjonal reiselivsstrategi Et av punktene i den rød -grønne regjeringens politiske plattform, Soria Moria - erklæringen var at regjeringen ville utarbeide en nasjonal strategi for reiselivsnæringene 1. Strategien skulle bygge på nærhet til natur og norsk kultur, som ivaretar satsingen på et grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring (Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet ). Regjeringen uttalte i Soria Moria - erklæringen at den ønsket å styrke den internasjonale markedsføringen av Norge som reiselivsmål, sikre kvaliteten på reiselivsproduktene og tilliten i markedet, innføre en frivillig sertifiseringsordning for bedrifter som ønsker å markedsføre seg som en del av den norske merkevaren og innføre et eget opplæringsprogram som følger opp den strategiske reiselivssatsingen. Regjeringens reiselivsstrategi ble nedfelt i publikasjonen Verdifulle opplevelser nasjonal strategi for reiselivsnæringen som forelå i desember Regjeringens tre hovedmål for strategien er: Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen Dette skal skje gjennom å styrke samarbeidet innad i næringen, og samhandlingen mellom relevante aktører. Innovasjon, kompetansebygging og enhetlig markedsføring krever tett samarbeid mellom næringsaktørene og det offentlige. Regjeringen påpeker at fylkeskommunene og fylkesmennene som utviklingsaktører, har et spesielt ansvar når det gjelder innovasjon og utviklingen inn mot reiselivsnæringen. Det settes krav til at innovative reiselivsprosjekter som får tilskudd fra det offentlige gjennom Innovasjon Norge, er samarbeids- og/eller nettverksprosjekter. Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen Reiselivsnæringen er en viktig distriktsnæring og bidrar til attraktive lokalsamfunn. Flere helårs arbeidsplasser vil bidra til bedre kvalitet innenfor reiselivsnæringen og mer stabil bosetning og arbeidskraft i distriktene. Reiselivsnæringen preges av bedrifter med få ansatte hvor hver enkelt ansatt fyller mange funksjoner og utfører en rekke ulike oppgaver. Krav til tverrfaglighet står sentralt. Det er viktig å sikre at reiselivet har nok kompetent arbeidskraft og relevant kunnskap. Betydningen av å ha kvalitetssikringsordninger når det gjelder overnattingsbedrifter, høy kvalitet på mat med fokus på norske råvarer og norske spesialprodukter fremheves i reiselivsstrategien. Regjeringen vektlegger totalopplevelser og helhetlig reisemålsutvikling i sin reiselivsstrategi. Dette innebærer å skape et variert tilbud innen overnatting og servering, natur- og kulturopplevelser, attraksjoner og handel. Regjeringen viser i denne sammenheng til områdeutvikling : Med områdeutvikling menes her utvikling av et reisemål med et felles 1 Den rød grønne regjeringen: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fikk samlet flertall på Stortinget etter valget i Partiene fremforhandlet en politisk plattform som grunnlag for en flertallsregjering. Plattformen ble forhandlet frem på hotell og konferansesenteret Soria Moria, og fikk navnet Soria Moria erklæringen. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 13

14 tematisk eller geografisk utgangspunkt, som nordområdene, kyst, fjell- og innland og storbyene. Når det gjelder områdeutvikling mener Regjeringen det er viktig å ha fokus på utvikling av reiselivsprodukter, særlig produkter som kan bidra til helårig drift. Dette skal bidra til økt lønnsomhet og stabile arbeidsplasser. Norge et bærekraftig reisemål Samtidig som næringen utvikles, må miljøperspektivet ivaretas. Reiselivet må bestrebe lave utslipp av klimagasser og avfall og ivareta natur- og kulturlandskap. For å sikre at Norge også i fremtiden skal kunne utnytte sine strategiske fortrinn som et land med muligheter for unike opplevelser må man sikre at naturen og kulturarven ivaretas på en god måte. Ivaretakelse av lokal egenart ses som en forutsetning for et godt reiselivsprodukt. Kvalitetsopplevelser knyttet til lokal mat, natur og kultur skal tiltrekke seg ansvarlig reisende. Nasjonal merkevarebygging Når det gjelder markedsføring, vises det i strategien til Merkevaren Norge som Innovasjon Norge har utviklet i samarbeid med reiselivsnæringen, hvor det er 4 opplevelsesområder som skal være spydspisser i profileringen av Norge; fjord- og fjellandskapet, kysten og kystkultur, fjell og villmark og det arktiske Norge. I 2005 gjennomførte Innovasjon Norge en merkevareundersøkelse, og analysen av resultatene fra undersøkelsen viste at Norge best kan plasseres under hovedkategorien naturbaserte opplevelser og underkategorien nordiske og alpine naturopplevelser ( Verdifulle opplevelser, side 64). Norge bør i henhold til undersøkelsen, ta sikte på å profilerere seg som et land med muligheter for opplevelser i vakker og ren natur, aktive naturopplevelser, opplevelse av lokal kultur og levemåte, samt et godt vertskap. Basert på dette er det pekt ut fire opplevelsesområder som skal være spydspisser i profileringen av Norge: fjord- og fjellandskapet kysten og kystkultur fjell og villmark det arktiske Norge Dette danner grunnlaget for Merkevaren Norge og den grafiske profilen i markedskampanjer som Innovasjon Norge har utviklet i samarbeid med reiselivsnæringen. I henhold til Innovasjon Norge skal Merkevaren Norge bidra til at man får en enhetlig, relevant og differensierende markedsføring av Norge som reisemål, over tid, med et budskap som er tydelig og spisset mot viktige målgrupper (innovasjonnorge.no). Friskhet og sterke opplevelser i vakker og ren natur er i henhold til Innovasjon Norge essensen i Norges merkevare. Kommunikasjonsstrategien til Innovasjon Norge peker på de nevnte fire opplevelsesområdene, men her er Fjord- og fjell-landskapet valgt som fyrtårn. Dette opplevelsesområdet er, i henhold til Innovasjon Norge, mest unikt og har størst attraktivitet. I tillegg er det pekt ut tre viktige fyrlykter : Kysten og kystkultur, Fjell og villmark og Det arktiske Norge. Profileringen av Norge som reisemål i utlandet skal bidra til at Norge blir det foretrukne reisemålet i sitt marked. Sverige og Finland regnes for å være de fremste konkurrentene, men også Canada, Alaska, Østerrike og Sveits ses på som sterke konkurrenter. I 2008 ble det satt av 215 millioner kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, og disse pengene gikk i hovedsak til profilering. I henhold til regjeringens reiselivsstrategi, skal den offentlige Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 14

15 finansieringen av profileringen av Norge som reisemål, utfylle og styrke næringens egne bidrag. Bidraget fra reiselivsnæringen skal være minst like stort som bidraget fra det offentlige. Innovasjon Norge og reiselivsnæringen har i samarbeid utarbeidet en skisse til finansieringsmodell for profileringsarbeidet. Prinsippet som ligger til grunn er at myndighetene i hovedsak skal finansiere overbyggende aktiviteter, som merkevarebygging og profilmarkedsføring av Norge som reisemål, mens næringen selv skal finansiere aktiviteter som er mer direkte salgsutløsende. Profilering av opplevelsesområder, produktgrupper og destinasjoner skal samfinansieres (Verdifulle opplevelser, s.65). All markedsføring skal inneholde en overordnet Norges-/destinasjonsprofilering, og støtten må være i samsvar med statsstøtteregelveket. Visitnorway.com er en nasjonal reiselivsportal på internett. Portalen drives av Innovasjon Norge. Ambisjonen med portalen er å samle reiselivet i Norge til ett rike på nettet og være den komplette oversikten over alle relevante norske reiselivsprodukter. Samtidig skal portalen bidra til å skape salgsmuligheter for deltakerne gjennom en nasjonal bookingkanal. 2.2 Reiselivets økonomiske betydning I forordet til Verdifulle Opplevelser heter det at reiselivet er en av verdens raskest voksende næringer og at Norge har de beste forutsetninger for å ta sin del av den internasjonale veksten. Behovet for markedsanalyser, og kunnskap om etterspørselsforhold, trender og konkurranseforhold med mer, blir nevnt som viktig. Nærings- og handelsdepartementet avdekket som en følge av den nasjonale reiselivssatsningen behov for økt kunnskap om reiseliv, herunder kunnskap bygget på eksisterende, forbedret og ny statistikk (Auno og Sørensen, 2009). Et av tiltakene som ble igangsatt i forbindelse med regjeringens reiselivssatsning var prosjektet Utredning om statistikk om reiselivsnæringen. Statistisk Sentralbyrå (SSB) fikk i oppdrag å utføre prosjektet, og målene med utredningen var å gi et bilde over reiselivets økonomiske rolle i Norge, samt en oversikt over statistikkene som brukes til dette, og udekkede databehov. Turisme er et forhold som ikke kan belyses direkte ved hjelp av det ordinære nasjonalregnskapet fordi detaljgraden ikke er tilstrekkelig. Man trenger et system som kan trekke ut de næringer som defineres som reiselivsnæringer, og som gjør at man kan skille mellom produksjon av reiselivsprodukter og produksjon av andre produkter. De næringene som omtales som reiselivsnæringer er, i henhold til SSB, næringer hvor salget til turister utgjør en markant andel av samlet produksjon (Auno og Sørensen 2009). Videre kjennetegnes disse næringene ved at de produserer produkter som regnes som spesielt reiselivsrelaterte. Det vil si produkter som overnattingstjenester, serveringstjenester, transporttjenester med mer 2. Det er imidlertid ikke bare turister som kjøper produkter innenfor disse næringene. Turistene kjøper dessuten varer og tjenester fra en rekke andre næringer enn de som omtales som reiselivsnæringene. Derfor kan det ikke settes likhetstegn mellom produksjonen i disse 2 I henhold til SSB inngår følgende næringer i reiselivsnæringene: Hotell- og restaurantvirksomhet, Transport med jernbane, sporvei og forstadsbane, transport med rutebil og drosje, utenrikssjøfart og passasjertransport, innenriks sjøfart, lufttransport, reisebyråvirksomhet mv, utleie av transportmidler og underholdning (Auno og Sørensen, 2009) Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 15

16 næringene og reiselivets betydning for norsk økonomi. For å få oversikt over reiselivets økonomiske betydning utarbeides det er satelittregnskap for turisme 3. Satelittregnskapet gir muligheter for å sammenlikne turistkonsum og økonomiske forhold i reiselivsnæringene, med den norske økonomien for øvrig. I Norsk reiselivs økonomiske rolle har SSB beregnet ringvirkninger av endringer i turistkonsumet. Der anslås det at 10 prosent økning i turistkonsumet vil gi samlet produksjonsøkning i Norge på 10,6 milliarder kroner. Produksjonsøkningen er størst i hotellog restaurantvirksomhet, der produksjonen øker med 1,6 milliarder kroner. Det er også for denne næringen at sysselsettingsveksten (som følge av økt turistkonsum) blir størst. Det blir også en stor produksjonsøkning for annen privat tjenesteyting, 1,2 milliarder. Den tredje næringsgruppen som får en produksjonsøkning på over en milliard kroner, er reisebyråvirksomhet. Det er videre store produksjonsøkninger i industri og luftfart, og betydelige ringvirkninger for varehandel og bygg og anlegg (Auno og Sørensen, side 44-45). Resultatene fra utredningen viser i henhold til SSB, at reiselivsnæringene har betydelig større sysselsettingsmultiplikatorer enn andre næringer, og at en økning i utlendingers turistkonsum gir større ringvirkninger enn økning i norske husholdningers turistkonsum. Konsekvensene for sysselsettingen av økt turistkonsum er størst for hotell- og restaurantnæringen. Reiselivets økonomiske betydning varierer i de ulike fylkene, og i henhold til SSBs utredning, sto Oslo og Akershus for over 40 prosent av den nasjonale produksjonen i reiselivsnæringene i Når det gjelder reiselivets betydning for den økonomiske utviklingen innenfor hvert fylke, er det forholdsvis store variasjoner. I Akershus hadde næringene størst betydning. SSB sin oversikt fra 2006 viser at produksjonen i reiselivsnæringene i Akershus utgjorde 9,7 prosent av den totale produksjonen for fylket i For Hedmarks del lå andelen på 3,6 prosent (Auno og Sørensen, 2009) 2.3 Hedmark fylkeskommunes arbeid med reiseliv Planer og strategier Fylkesplan for Hedmark (20) Fylkesplan for Hedmark ( ) trekker opp de overordnede politiske prioriteringene og legger føringer for statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet. Fylkesplanen er utformet på en slik måte at den ivaretar nasjonale mål og politikk, samtidig som planen fastsetter mål og strategier for regionalpolitikken. Flere deler av planen kan sies å berøre mål og strategier knyttet til reiselivet i Hedmark, idet utvikling og satsning på dette området kan ses i sammenheng med næringsutvikling og nyskaping, natur- og utmarksressurser, senterstruktur og stedsutvikling, kulturminner og kulturmiljøer, og samferdsel og infrastruktur. Når det gjelder regionalpolitisk samarbeid 3 Satellittregnskap er betegnelsen på et regnskap som i utgangspunktet bygger på nasjonalregnskapsbegreper og nasjonalregnskapstall, men der man foretar en spesiell tilpasning for å belyse et bestemt økonomisk område. Dette kan gjøres ved å legge til grunn en annen klassifisering av næringer eller gruppere næringer og produkter annerledes enn de tradisjonelle standardene gjør (Auno og Sørensen, 2009). Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 16

17 vektlegges utvikling knyttet til reiselivet innenfor innlandssamarbeidet (Hedmark og Oppland), fjellregionssamarbeidet, og innad i de ulike regionene innenfor fylket 4. I Fylkesplanen er det skissert mål og veivalg for å nå disse målene, og noen av disse er spesifikt rettet mot reiselivet: Mål for 2012: - Det skal være økt innovasjonsevne og lønnsomhet i næringslivet i Hedmark. - Etablererfrekvensen i Hedmark skal øke, og være på nivå med landsgjennomsnittet. Blant veivalgene knyttet til disse målene sies følgende om reiselivet: Økt innsats for å etablere og gjennomføre tiltak som styrker de eksisterende konkurransedyktige næringsmiljøene i Hedmark. Det legges særlig vekt på utviklingen innen tre - og næringsmiddelindustri, bioteknologi, landbruk og reiseliv. Fylkesdelsplan for reiseliv nevnes som en av strategiplanene som skal ligge til grunn for arbeidet. Et annet veivalg er at vekstpotensialet innen kultur- og opplevelsesnæringene skal utnyttes. Regionalt utviklingsprogram for Hedmark Regionalt utviklingsprogram er det strategiske dokumentet som skal sikre gjennomføring av fylkesplanen. Regionalt utviklingsprogram er utviklet av regionalt partnerskap som består av Innovasjon Norge, Statens vegvesen region Øst, Høgskolen i Hedmark, NAV Hedmark, LO i Hedmark, NHO Innlandet, de fire regionrådene ved leder, Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen v/fylkesrådet leder partnerskapet og fylkesdirektøren er sekreteriat. Regionalt utviklingsprogram bygger i første rekke på Fylkesplanens kapittel vedrørende politikk for Hedmark. Strategiene er utviklet med basis i føringer som er gitt i regionale og nasjonale dokumenter innenfor programområdene: Næringsutvikling Kompetanseutvikling Miljø, kulturarv og areal Senterstruktur, by- og stedsutvikling Kulturutvikling Folkehelse Under programområde næringsutvikling, står det at Fylkesplanens overordnede mål er et lønnsomt, variert og konkurransedyktig næringsliv som sikrer befolkningen inntekt og meningsfylt arbeid. Hedmark skal være et fylke hvor mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter for å utvikle lønnsom virksomhet. Næringspolitikken skal tilrettelegge for økt utvikling og verdiskaping i hele fylket, basert på regionale muligheter og fortrinn. Av virkemidler som er direkte relatert til hovedpunktet om næringsliv, nevnes i RUP: Følge opp satsingsområdene i Innlandet 2010 som er reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringer, informasjonsteknologi og industri 5. 4 Fjellregionsamarbeidet er en organisasjon som arbeider spesielt for fjellområdene i Sør-Norge. Telemark, Buskerud, Sogn og Fjordane, Oppland og Hedmark er medlemmer, i tillegg til fire regionråd og tre enkeltkommuner ( Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 17

18 Kultur- og opplevelsesnæringer Det er et mål å utnytte vekstpotensialet innen kultur- og opplevelsesnæringer til å fremme verdiskaping og arbeidsplasser i Hedmark, gjennom blant annet å øke samhandlingen mellom kultur- og opplevelsesnæringene, tradisjonelt næringsliv, kunnskapsmiljøene og virkemiddelapparatet. Av virkemidler nevnes her: Videreføre støtteordningen til kultur- og opplevelsesnæringer i Hedmark Fylkeskommune Bidra til utvikling av klynger, møteplasser og nettverk innenfor de kultur- og opplevelsesbaserte næringene. Fylkesdelplan for Reiseliv (10) I Fylkesutvalgssak 0052/03, ble det den 27. mai 2003 fattet følgende vedtak: Fylkesutvalget vedtar å starte opp prosessen med utarbeidelse av fylkesdelsplan for reiseliv. Hedmark Reiseliv BA skal være prosjektleder for gjennomføring av prosessen. Hedmark fylkeskommune er prosjekteier. Styringsgruppen for reiseliv involveres i prosessen som faglig ansvarlig for utviklingsarbeidet. (Fylkesdelsplan for reiseliv (10), side 7). Fylkesdelsplanen ble godkjent i Fylkestingets møte september Fylkesdelsplan for Reiseliv er grunnlaget for reiselivssatsingen i fylket, og skal følges opp gjennom årlige handlingsprogram i regi av Partnerskap for reiseliv (Partnerskapsavtale av ; Partnerskap for reiseliv i Hedmark). Målsettingen med planen er å avdekke og prioritere konkrete handlinger og tiltak som styrker og forsterker Hedmarks konkurransemessige fortrinn innen reiselivsproduksjon. I planen sies det at 2005 til 2008 anses som en realistisk arbeidsperiode for å gjennomføre foreslåtte programområder, og igangsette tiltak. Videre sies det at Fylkesdelplanen er en plan som bør evalueres hvert år (Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10), side 4). Hovedmålet i Fylkesdelplanen er å øke verdiskapingen innen reiselivsproduksjon gjennom økt omsetning og lønnsomme arbeidsplasser. De tiltak som iverksettes skal bidra til en 20 % økning i antall gjestedøgn i Hedmark innen 2010 med utgangspunkt i gjestedøgnsstatistikk for Hedmark Av virkemidler som skal bidra til måloppnåelsen nevnes: -Bygge videre på Partnerskap for reiseliv som organ for implementering av Fylkesdelsplan for reiseliv Hedmark (10) og samordning av den regionale og offentlige ressursbruken i forhold til reiselivsnæringene og reiselivets fellesapparat. -Sikre gjennomføring og oppnåelse av fylkesdelsplanens strategier og mål gjennom vedtak og oppfølging av årlig handlingsplan for Partnerskap for reiseliv. 5 Innlandet 2010: Regjeringens innovasjonsutvalg av plukket ut ti prosjekter som skulle konkretisere regjeringens innovasjonspolitiske satsing Innovasjon Innlandet 2010 var et av disse. Arbeidet som ble gjort i denne er innlemmet i Hedmark Fylkeskommune planer (Kilde: Enhet for Næring og nyskaping). Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 18

19 Reiselivsutviklingen i Hedmark i perioden (10) anbefales konsentrert til fire hovedprogramområder: Produkt Kompetanse/kvalitet Profilering/markedsføring/salg Organisering Programområde - Produkt Tiltak: Utvikle jakt, fiske og friluftslivsprodukter = aktiv fritid Bærekraftig reiselivsutvikling i tilknytning til store verneområder Utvikle produkter innen mat og matopplevelser Videreutvikle skiturisme Utvikle produkter knyttet til Hedmarks historie Tilrettelagte produkter for funksjonshemmede Programområde - Kompetanse/kvalitet Tiltak: Utvikle og gjennomføre kompetanseutviklingsprogram tilpasset næringen Opprette formelt samarbeid med relevante forsknings- og utdanningsinstitusjoner Opplæring i bruk av IKT og IKT verktøy Formalisere reiselivets medvirkning i kommunale og regionale planprosesser som vedrører næringsutvikling Utvikle målbare kvalitetssystemer for markedsinformasjon, kvalitet og kompetanse basert på kundenes forventninger. Programområde - Profilering/markedsføring/salg Tiltak: Utvikle og implementere merkevaren Hedmark Villmarksriket Tiltak for å øke samordning av offentlig og privat innsats Legge til rette for reisemåls-, steds- og produktutvikling og en økt grad av tematisk pakking av kundeorienterte og salgbare produkter Etablere formidlings-/ bookingsystem for omsetning av reiselivsproduktene i Hedmark. Programområde - Organisering Tiltak: Initiere og formalisere ny organisasjonsstruktur for fellesapparatet knyttet til reiselivsnæringen i Hedmark Finansiere og iverksette implementeringsprosjekt for det nye Hedmark Reiseliv Medvirke til å knytte aktører som har interesser i innovasjon i Hedmark, tettere sammen Programområdene konkretiseres i underprogrammer i Regionalt Utviklingsprogram. I RUP for ble det tatt hensyn til at Saker i reiselivssammenheng må følge Fylkesdelsplan for Reiseliv og de årlige handlingsplanene knyttet til dette arbeidet. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 19

20 2.3.2 Organisering av arbeidet med reiseliv i Hedmark Regjeringen er opptatt av at reiselivspolitikken og innsatsen på reiselivsområdet samordnes på og mellom alle nivåer, både på statlig og regionalt nivå, samt mot virkemiddelapparatet. Gjennom forvaltningsreformen legger regjeringen opp til et tett, forpliktende samarbeid mellom nasjonalt og regionalt nivå. Intensjonen er at det regionale potensialet kan utnyttes bedre og legge grunnlaget for en næringspolitikk som er bedre tilpasset regionale forutsetninger og muligheter, (St.meld. nr. 12 ( Regionale fortrinn -regional fremtid). Et bredt lokalt partnerskap og samarbeid med næringslivet er viktig, også innen reiselivsnæringen. Regjeringen er positiv til mulige initiativ som vil kunne styrke samordning der det er formålstjenelig for reiselivsarbeidet på lokalt og regionalt nivå. Det er viktig at innsatsen rettet mot reiselivet fra underliggende etater og organisasjoner er koordinert (Nasjonal strategi for reiselivsnæringen, Verdifulle Opplevelser ). Det finnes i dag ikke noen fast struktur på regional organisering av reiseliv i Norge. En del fylker, herunder Oppland, har en fragmentert struktur uten noe fylkesoverspennede organ, mens Hedmark har dette gjennom Hedmark Reiseliv BA (HR). Hedmark Fylkeskommune inngikk i 2006 en partnerskapsavtale med samarbeidsaktører innenfor reiseliv i Hedmark. Fylkeskommunen skal, i henhold til avtalen, lede og ivareta partnerskapet, og sikre Fylkesdelplanens forankring i Hedmark Fylkeskommunes prioriteringer, politisk og administrativt. Partnerskapet har som mål å utarbeide en årlig felles handlingsplan som skal være overordnet partnerskapets arbeid. De to første årene forelå det ikke en slik handlingsplan, men det er utarbeidet en slik plan for HR har en sentral rolle i partnerskapet. Selskapets formål er å være et fellesorgan for de organisasjoner, institusjoner og bedrifter som har interesser knyttet til reiselivsnæringen i Hedmark. I Fylkekommunens årsbudsjett for 2009, er det bevilget kr til utvikling av reiselivsnæringen. Dette er en videreføring av beløpet for Pengene fordeles som et driftstilskudd på til HR. I tillegg får selskapet et tilskudd på kr til gjennomføring av egen handlingsplan for Deler av fylket har i dag ikke et organisert fellesapparat. HRs samarbeidspartnere representerer alt fra enkeltbedrifter til store og tunge destinasjonsapparat som Destinasjon Trysil, Røros Reiseliv og Hamarregionen Reiseliv. HR har arbeidet med å få på plass samarbeidsavtaler mellom partnerskapet og kommunene i Hedmark. Pr i dag er det kun 4 kommuner som ikke har slik avtale: Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Tynset. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 20