Kunnskapspark Ringerike. Forprosjektrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapspark Ringerike. Forprosjektrapport"

Transkript

1 Kunnskapspark Ringerike Frprsjektrapprt Ringerike 12. Mai 2010

2

3 Frrd Denne rapprten markerer avslutningen på frprsjektet fr Kunnskapspark Ringerike. Rapprten dkumenter hvrdan arbeidet med frprsjektet har vært gjennmført g hvem sm har deltatt på ulike måter. Samtidig utgjør rapprten et kunnskapsgrunnlag fr aktørene i Ringeriksreginen fr å kunne arbeide videre med realisering. Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe sm står bak denne rapprten g de anbefalinger sm gis m videre arbeid. Styringsgruppen har bestått av: Lars Olsen, utviklingssjef, Ringerike kmmune, (leder) Henrik Brørby, kmmunalsjef, Jevnaker kmmune Ståle Tangestuen, rådmann, Hle kmmune Rar Hammerstad, leder, Reginrådet i Ringerike Kristin Ørmen Jhnsen, rektr, Høgsklen i Buskerud (HiBu) Kjersti Hulbakk, leder fr Utviklingsavdelingen, Buskerud fylkeskmmune Per Steinar Jensen, NHO Buskerud En ressursgruppe bestående av ca. 30 nøkkelpersner fra både næringsliv, ffentlig sektr samt aktører innenfr kmpetanseutvikling har deltatt på tre verksteder g bidratt med viktig kunnskap, ideer g vurderinger. insam as v/trine Steen g Lars Wang har bistått med prsessledelse, strategisk rådgivning g har gså fungert sm sekretariat fr styrings- g arbeidsgruppen. Anbefalingene i rapprten er primært rettet mt Rådet fr Ringeriksreginen g de tre kmmunene på Ringerike (Jevnaker, Hle g Ringerike) sm grunnlag fr plitiske avklaringer m videre arbeid. Rapprten er samtidig ment å inngå sm et underlag fr behandling i styrende rgan hs øvrige aktører sm kan ha en rlle i å realisere anbefalingene. Styringsgruppen retter en str takk til alle sm har bidratt i arbeidet gjennm deltakelse på møter, samlinger g andre frmer fr bidrag! Ringerike, 12. mai 2010 Lars Olsen Henrik Brørby Ståle Tangestuen Kjersti Hulbakk Kristin Ørmen Jhnsen Rar Hammerstad Per Steinar Jensen

4 Kunnskapspark Ringerike - frprsjekt 1. Bakgrunn Campusutvalget fr Ringerike avga i 2009 en rapprt til høgsklens styre fr strategiperiden Her ble mulige nye utdanningstilbud knyttet til reginen g mulige fellesfunksjner eller tilbud sm kan legges til studiestedet presentert. Samtidig ble det freslått at studiestedet skulle videreutvikles i retning av en kunnskapspark. Fra Ringeriksreginens side ble det ansett sm viktig å påvirke g ha eierskap til plassering g innhld i et fremtidig kmpetansesenter, hvilke funksjner det skal ha g hvilken rlle kmpetansesentret skal spille i utvikling av reginen. Mulig sambruk av lkaler med relevante aktører ble gså ansett sm viktig å avklare. Studiested Hønefss har gså vært inne i en prsess med avklaring av fremtidig lkalisering. Det har vært en prsess med Ringerike kmmune g Buskerud fylkeskmmune m en mulig sentrumstmt hvr det gså har blitt drøftet mulig samlkalisering av høgskle g videregående skle. Et viktig utgangspunkt har gså vært at det skapes frutsigbarhet m lkalisering g innhld fr å sikre en best mulig utvikling av Campus Ringerike framver. I samarbeid med Buskerud fylkeskmmune g Høysklen i Buskerud tk derfr kmmunene i Ringerikereginen høsten 2009 i initiativ til et prsjekt med betegnelsen "Studiestedutvikling - HiBu Hønefss". Prsjekt eier er Rådet fr Ringeriksreginen. Frmålet med prsjektet var å utvikle handlingsalternativer/strategier sm kan sikre psitiv vekst g utvikling av studiested Hønefss. Prsjektet ble gitt navnet Kunnskapspark Ringerike fr å signalisere en bred g inkluderende tilnærming i prsessen. Visjnen fr Ringeriksreginen er Ringeriksreginen Mrgendagens samfunn i et attraktivt kulturlandskap. Frprsjektet Kunnskapspark Ringerike er et skritt på veien til å nå denne ambisjnen! 4

5 Kunnskapspark Ringerike - frprsjekt 2. Arbeidsfrm Prsjektet er gjennmført i periden desember 2009 til mai Kjernen i utviklingsprsessen har vært de tre verkstedene hvr ulike reginale aktører g stakehlders har vært representert g til sammen dannet ressursgruppen fr prsjektet. Tanken har vært at en bred sammensetning vil sikre at relevante tanker, ideer g fakta kmmer på brdet g at de sm har nen å melde gså har hatt en arena til å ta pp ulike hensyn, perspektiver g knkrete prsjekter. Verkstedene er gjennmført sm en deltakerbasert utviklingsprsess med innspill fra eksterne på særlige viktige mråder, innspill fra aktørene selv g arbeid i ulike gruppe- sammensetninger fr å få frem en idé-base, bygge knsepter g priritere mellm disse. Verksted 1 ble arrangert på studiested Hønefss 10. feb, verksted 2 på Helgelandsmen 11. mars g verksted 3 ble arrangert på Thrbjørnrud Htell på Jevnaker. På hvert verksted var det rundt deltager. Det er gså gjennmført tre styringsgruppemøter hvr det har blitt lagt rammer fr prsessen, drøftet mulige strategier g tatt stilling til felles anbefalinger Ekstern prsessbistand er benyttet til å kjøre prsessene g ha dialg med styringsgruppen sm et besluttende rgan. Hjemmesiden til Rådet fr Ringeriksreginen, er blitt benyttet sm en infrmasjnsprtal fr prsessen. Her er relevante fagrapprter, ntater g prsessntater samlet g har slik vært åpent tilgjengelig både fr deltagere i prsessen g eventuelt andre interesserte. 5

6 Kunnskapspark Ringerike - frprsjekt 3. Utviklingstrekk g mulighetsrm Fkuset på verksted 1 var å klargjøre rammer g ambisjner fr Kunnskapspark Ringerike g å skissere relevante utviklingstrekk fr reginen g gjennm dette mulighetsrmmet fr prsjektet. Verkstedet skapte et felles utgangspunkt fr den kmmende prsessen ved at relevant kunnskap m strategiske utfrdringer g utviklingstrekk innen høyere utdanning g i reginen, samt m samhandlings- g rganisasjnsfrmer, reginalutvikling g innvasjn ble gjrt til felleseie. Til verksted 1 1 var det invitert inn flere eksterne miljøer g enkeltpersner til å bidra med relevant kunnskap g erfaringer. Dette gav ressursgruppa et felles kunnskapsgrunnlag g et enhetlig utgangspunkt fr å frstå hverandre i kmmende diskusjner. Det var blant annet viktig å knkretisere begrepet Kunnskapspark g å skape en frståelse fr kunnskap g kmpetanse sm kanskje den viktigste verdigskapingsfaktr fr reginen. Den gjengse ppfattelsen av en kunnskapspark er at det er en fysisk samlkalisering av næringsliv g ffentlig aktører sm kunnskapsinstitusjner g FU-miljøer g at det er en funksjn eller et selskap sm arbeider med å kmmersialisere ideer/utvikle nye frretningsprsesser (inkubatr). Kunnskapsparker er gså gjerne knyttet pp mt et venture-kapital-miljø både nasjnalt g internasjnalt. Følgende figur ble presentert av SIVA sm en ppsummering av viktige hensyn g faktrer i en Kunnskapspark: På verksted 1 var det en gjennmgang av Ringeriksreginen, særtrekk, utfrdringer g muligheter 2. Reginen har en variert næringsstruktur hvr primærnæringene g frsvarsrelatert aktivitet har hatt særlige utfrdringer de senere årene. Både sysselsettingen g verdiskapingen i skg- g landbruket har vært synkende, samtidig sm det arbeides aktivt med å bruke skgen, jrda, kulturlandskapet g de histriske røttene sm grunnlag fr nye næringsvirksmhet. 1 Se her ligger rapprt fra verkstedene, samt presentasjner g relevante rapprter. 2 Se er ligger presentasjn av dette tema. 6

7 Kunnskapspark Ringerike - frprsjekt Sm et resultat av at Frsvaret har bygget ned sin tilstedeværelse i reginen, er det etablert ulike type nærings- eller industriparker på de tidligere militær-mene rundt Hønefss sentrum. Hver m har sin prfil, sitt eierskap g egne utviklingsambisjner. Det kan synes sm at Fllum Industripark er sterkt knyttet til skg/tre- g energibasert industri, Hvervenmen Næringshage til øknmi/data/it/kartverk, Eggemen næringspark til HiTec/engineering g Helgelandsmen til idrett, helse, kultur g primærnæring. De sentrale næringene på Ringerike er i dag altså gegrafisk tilknyttet andre industri- eller næringsparksmråder enn Hønefss sentrum. Næringslivet har ver tid valgt å lkalisere seg i frskjellige knsentrasjner utenfr Hønefss sentrum. Det er i prsessen ikke blitt gitt signaler m at næringer eller enkeltbedrifter ønsker å flytte på seg fr å kmme fysisk nærmere høgsklen eller Hønefss sentrum, eller har tanker m å invitere Høgsklen inn på sitt mråde. Det ble altså ikke identifisert drivkrefter eller behv sm skulle tilsi en annen lkalisering fr frtsatt utvikling av Høgsklen g campus. Erfaring viser at reginale høgskler utvikler seg psitivt der de har naturlige bindinger g felles interesser med næringslivet i reginen. Det kan være enten sm FU-partner eller sm leverandør av kmpetanse (kandidater med relevant utdanning, etterutdanning sv.). På Hønefss har denne relasjnen histrisk vært svak. Det er i dag et samarbeid mellm høgsklen g banknæringen. Men, det er f.eks. ikke særlig høgskle-samarbeid med skgsindustrien, landbruket, reiselivet eller industribedriftene idag. HiBu ferdigstilte i februar 2010 ny strategiplan. Målet fr periden er å bli et universitet sammen med andre stre høgskler på Østlandet innen Oslfjrdalliansen består i dag av Universitetet fr miljø- g bivitenskap, Høgsklen i Vestfld, Høgsklen i Østfld g Høgsklen i Buskerud. I denne prsessen er ambisjnen m å utvikle en handelshøgskle på Hønefss knkretisert g ppslutningen m å være med g utvikle et kunnskapspark-miljø på Hønefss uttrykt. Mulighetene i et fremtidig Oslfjrd Universitet er synliggjrt med referanse til et større kunnskapsnettverk med fagmiljøer, sm UMB, med relevant kunnskap fr sentrale næringer på Ringerike. Høgsklen ønsker gså å bygge pp en inkubatr i reginen sm et supplement til reginens øvrige satsing på entreprenørskap g frretningsutvikling. Den viktigste innsatsfaktren i fremtidig verdiskapning i Nrge er kunnskap. Den kan rganiseres på mange måter, både fysisk g virtuelt, men det er først når kunnskap brukes g deles at den skaper ne g øker i verdi. Derfr er samarbeid m kunnskapsdeling g -utvikling en suksessfaktr. Kmpetanse, kunnskap g læring hele livet er sentrale stikkrd fr denne utviklingsprsessen, g frståelse av at kmpetanse g mulighet fr læring er viktig fr å heve attraktiviteten til reginen er blitt befestet gjennm prsessen, g danner grunnlag fr å tenke at det bør utfrmes en arena der mange ulike interessenter, institusjner g persner kan møtes. I arbeidet med FU- g innvasjnsstrategi fr Buskerud 3, ble det utviklet fire fremtidsbilder med utgangspunkt i t viktige g usikre endringsfaktrer; kunnskapens status i fremtiden g hvrdan klimaendringene møtes. Dersm det blir slik at kunnskap gir status i fremtiden, g sannsynligheten fr det er str, er det særlig viktig fr Ringerike sm regin samlet fkuserer på kunnskap, både bruk av den g sm innsatsfaktr i verdiskapingen både i ffentlig g privat sektr. 3 Se fr den fullstendige rapprten. 7

8 Kunnskapspark Ringerike - frprsjekt 4. Strategiske knsepter Sm et resultat av verksted 1 g diskusjner både i plenum g i gruppene, ble tre hvedknsepter presentert sm startpunkt fr utviklingsarbeidet på Verksted 2. Dette var Knutepunktet, Handelshøgsklen g SIVA Kunnskapsparken. Hensikten med verksted 2 var å utvikle ulike knsepter fr Kunnskapspark Ringerike g å klargjøre kritiske suksessfaktrer. Følgende struktur var utgangspunktet fr arbeidet med å knkretisere de alternative knseptene: Utviklingsarbeidet viste at det var svært krevende å bygge pp innhld g aktørsett etter en tradisjnell SIVA Kunnskapspark-mdell. Dette spret ble i det videre arbeidet i hvedsak frlatt til frdel fr knseptene Knutepunkt g Handelshøgskle. Nen kjernefunksjner, sm nettverksaktivitet, arenabygging, kbling mellm aktører g en inkubatr sm fte asssieres med SIVA Kunnskapsparker, kan integreres i et Knutepunkt. Gjennm verksted 2 ble knseptene Knutepunkt g Handelshøgsklen utviklet, g disse ble nærmere diskutert på verksted 3. Sentrale aktører presenterte her sine tanker, ideer g frutsetninger fr realisering. Knutepunktet Knutepunktet skal være en arena fr kunnskap, kreativitet, samhandling g utvikling der fremtidens brer bygges. Det skal være et mangfld av aktiviteter, åpent g tilgjengelig hele døgnet g være synlig både i byen g reginen g ppleves sm en urban-lkalitet. Det skal være den selvfølgelige møteplassen fr studenter, næringsliv, kunnskapstilbyder, frskingsaktiviteter, etter- g videreutdanningsaktører, ffentlige tjenestetilbud sm relaterer seg til innvasjn, nærings- g reginalutvikling g verdiskaping. Studentbliger er en naturlig del av Knutepunktet. Gjennm nye infrastrukturgrep ppleves nærheten til idrettsanlegg, ffentlig transprt g sentrum str. Lkalitetene er tilpasset g tilrettelagt fr læringsaktivitet med velutstyrte undervisningsrm gså egnet fr e-læring g ulike frmer fr fjernundervisning. Kunnskapspark Ringerike skal vær et gdt sted å lære! 8

9 Kunnskapspark Ringerike - frprsjekt I Knutepunktet er følgende aktører lkalisert: Ringerike Utvikling AS Karrieresenteret Ringerike Etablerersenter Ringerike Reiseliv Inkubatr Ringerike Næringsfrening EVU aktører sm Opus, Friundervisningen, AOF m.fl. Bedrifter sm finner det relevant å være lkalisert der det skjer /næringshage Senter fr videre- g etterutdanning (mulig etablering) Utviklingsprsjekter i regi av ffentlige aktører, næringsaktører g/eller kunnskapsaktører. Følgende aktiviteter fregår: Utdanning g læring, både frmell gjennm Handelshøgsklen g mer praksisrientert i samarbeid med relevante tilbydere av utdanningstjenester Brbygging mellm privat g ffentlig sektr, g mellm privat næringsliv g Høgsklen/utdanningsinstitusjner gjøre det umulige mulig! Erfaringsdeling gjennm ulike arena- g samhandlingsprsjekter g aktiviteter Kunnskapsrelaterte aktiviteter myntet på de sentrale næringene i reginen Frskning etterspurt av reginens aktører Styringsgruppens vurdering er at knutepunktsknseptet vil være rbust verfr endringer i rammebetingelser g sammensetning av aktører/aktiviteter. Sett fra reginens perspektiv vil derfr dette knseptet gså kunne være fleksibelt g framtidsrettet. Handelshøgsklen Handelshøgsklen skal være fanen, sm synes på nasjnalt nivå g sm gir Kunnskapspark Ringerike en faglig tyngde g prfil. Utdanningstilbudet må ppleves relevant g attraktivt både fr studenter nasjnalt g fr reginalt næringsliv g ffentlig sektr på Ringerike. Handelshøgsklen må fremstå mderne g inviterende g være preget av fleksibilitet g åpenhet i valg av løsninger. Sklen må gså ppleves sm en mulig br eller prtal til Oslfjrd Universitetet g til andre kunnskapsmiljøer sm er viktige samarbeidspartnere fr reginale aktører både nasjnalt g internasjnalt. HiBus hvedmål m å bli universitet innen 2015, gir retning mt en handelshøgskle på Hønefss g legger samtidig premisser g frutseninger fr utviklingen. Fr å nå universitetsambisjnen må antall 9

10 Kunnskapspark Ringerike - frprsjekt dktrgrader pp g fagmiljøene generelt styrkes. Dette gjelder gså innen øknmi, administrasjn g ledelsesfagene sm er tenkt sm basis fr en Handelshøgskle. HiBus miljø på øknmi g administrasjn er i dag spredt på alle de tre campusene til høgsklen. Det vil være krevende å utvikle en handelshøgskle med tilstrekkelig sterk faglig prfil g tilstedeværelse m miljøet gså i fremtiden er like spredt. En styrking av fagmiljøet gjennm f. eks å få tilkjent PhD akkreditering, krever mer kmpetanse på prfessrnivå g flere stipendiatstillinger enn man har i dag. Den nødvendige kmpetansestyrkingen må finansieres av midler gså utenfra HiBu sm institusjn. Etableringen av en dktrgrad ved handelshøgsklen vil gjøre sklen mer attraktiv g øke dens knkurranseevne både i frhld til studenter g ansatte. Det vil gi økt synlighet eksternt g være et psitivt bidrag til det lkale næringsliv. I periden sept 2010 til juni 2014, har HiBu skissert følgende mulig fase-inndelte arbeidsfrm: Fr å gjennmføre første del av den nødvendige kmpetansestyrkingen anser HiBu at det er behv fr inntil 6 mill. pr. år i 5 år. Sm mulige finansieringskilder pekes på lkalt/reginalt næringsliv, kmmuner/fylkeskmmune/reginråd, egenfinansiering fra HiBu g et eventuelt frskningsfnd. Tanker knyttet til ppbygningen av nødvendig fagmiljø ved handelshøgsklen, viser tydelig at dette er et kraftig løft sm flere må ta sammen. J høyere relevans den angjeldende utdanningen har fr næringslivet g reginale aktører i ffentlig sektr, j lettere er det å mbilisere til samlet løft. Fr å skille seg ut g kunne markere seg i frhld til øvrige handelshøgskle-tilbud nasjnalt g internasjnalt, må handelshøgsklen på Hønefss både utvikle en tilstrekkelig faglig tyngde, men samtidig en faglig prfil sm gjør den attraktiv både fr reginen g fr fremtidige studenter, ansatte g samarbeidspartnere. Handelshøgsklens spiss eller særtrekk må appellere til studenter g ansatte i årene sm kmmer. Fkus på innvasjn, frretningsprsesser, entreprenørskap g grønn business, kan være aktuelt. Spissingen vil danne grunnlag fr samarbeid med reginalt næringsliv: skg-bi-aktørene sm er pptatt av miljø g innvasjnsperspektivet, g reiselivsnæringen, landbruket g kulturaktører sm er pptatt av grønne verdier sm krtreist mat, øklgisk drift g gde ppvekstvilkår fr hele mennesket. 10

11 Kunnskapspark Ringerike - frprsjekt 5. Anbefalinger Realisering av Kunnskapspark Ringerike Styringsgruppen anbefaler at det arbeides videre med sikte på å realisere Kunnskapspark Ringerike. Det frslås at Kunnskapspark Ringerike brukes sm arbeidsnavn i hvedprsjektet slik at man gjennm hvedprsjektet ppretthlder muligheten til å finne et navn med mer særpreg g sm avspeiler Kunnskapspark Ringerike sin prfil g identitet. Knutepunktet Det innhldsmessige knsept fr Kunnskapspark Ringerike utvikles med utgangspunkt at reginen etablerer et knutepunkt sm arena fr kunnskap, kreativitet, samhandling g utvikling der fremtidens brer bygges. Det skal være et mangfld av aktører g aktiviteter, str grad av åpenhet g tilgjengelighet. Kunnskapspark Ringerike skal framstå sm synlig både i byen g reginen g være et gdt sted både å være g å lære. Knutepunktet er ytterligere beskrevet i tidligere kapitel. Faglig prfil g mangfld av kmpetanseaktører Den kunnskapsmessige kjernen i Kunnskapspark Ringerike bør være HiBus ambisjner m å utvikle et handelshøgskleknsept på Ringerike ( Handelshøgsklen Ringerike ). Realiseringen av en slik ambisjn bør imidlertid kbles tett pp mt reginalt næringslivs behv g muligheter. Det anes spesielt interessant dersm man gså kan utvikle en faglig prfil sm skiller seg fra andre utdanningsaktører. Prfilering gjennm satsninger innenfr miljøledelse, miljø øknmi, utvikling av grønne tjenester (fr eksempel innenfr reiseliv), kmmunal ledelse samt innvasjn g entreprenørskap bør være spesielt interessant. Parallelt med utvikling av den faglige kjerne søkes aktivt å utvikle bredden i utdannings- g kmpetanseutviklingstilbudene knyttet til Kunnskapspark Ringerike. Et viktig utgangspunkt vil her være HiBu tilbud innefr PPU samt desentralisert tilbud innen lærer- g helsefagutdanning. Dette kan innebære tilbud på ulike utdanningsnivå, men bør knyttes pp mt reginale behv. Kmbinasjn av tilbud på ulike nivå, men innenfr samme fagmråder kan bidra til et styrket fagmiljø g synergieffekter. Lkalisering g byutvikling Hvedprsjektet legger til grunn at Kunnskapspark Ringerike lkaliseres til dagens campus/studiested fr HiBu. Samtidig tas det utgangspunkt i at både bygningsmassen, campusmrådet g mrådet mkring dagens campus må utvikles fr å kunne møte Kunnskapspark Ringerike sine behv fr å framstå sm et framtidsrettet g prfilert anlegg g ppleves sm en urban lkalitet. Videre utvikling av campus bør sees sm en viktig del av byutviklingsarbeidet i Hønefss. Fysisk utvikling av campus/kunnskapsparkmrådet bør derfr gså mfatte g være integrert med Ringerike kmmunes prsesser fr utvikling av sentrum g sentrumsnære mråder, herunder infrastrukturelle hvedgrep i byutviklingen fr Hønefss g utviklingen av aksen mellm sentrum g Hvervenmen/ Statens Kartverk. Kunnskapsparkmrådet bør gså mfatte studentbliger g evt. andre funksjner sm kan styrke g/eller bidra til at det innhldmessige knseptet kan realiseres. Utviklingsarbeidet bør gså integreres med Statsbyggs videre utvikling av dagens campus g søke status sm et utviklings/piltprsjekt i Statsbygg når det gjelder framtidens campusutvikling. 11

12 Kunnskapspark Ringerike - frprsjekt Det bør gså legges til rette fr at videregående utdanning har mulighet fr å være lkalisert innenfr kunnskapsparkmrådet fr å utnytte sambruksmuligheter g fr å samarbeide m læring g utvikling. Arena fr reginalt næringsliv Frprsjektet har vist at man i første mgang ikke bør frvente at bedrifter eller bransjer generelt lkaliseres til Kunnskapspark Ringerike. Samtidig kan Kunnskapspark Ringerike fungere sm en felles arena gså fr næringslivet i reginen. Det vil være viktig at de funksjner sm er etablert fr å bidra til nyetableringer, næringsutvikling g innvasjn lkaliseres til Kunnskapspark Ringerike. Det sammen vil gjelde utviklingsprsjekter g bedrifter i tidlig fase. Fr utviklingen på Ringerike vil det være viktig at øvrige næringssatsninger, fr eksempel utvikling av nærings/industrimiljøer i regin, gså utnytter mulighetene Kunnskapspark Ringerike sm knutepunkt g brbygger gir. 12

13 Kunnskapspark Ringerike - frprsjekt 6. Rammer fr hvedprsjektet Ut fra behvet fr å ikke miste tid i arbeidet med å styrke g psisjnere Ringerike sm campus, kunnskapspark g knutepunkt anbefales det at man umiddelbart går videre med et hvedprsjekt. Hvedprsjektet anbefales rganisert sm et reginalt utviklingsprsjekt g må gis en øknmisk ramme sm avspeiler at Kunnskapspark Ringerike er en strategisk viktig satsning fr reginen g representerer en krevende g kmpleks ppgave. Hvedprsjektet bør søkes finansiert både gjennm reginale utviklingsmidler g gjennm bidrag fra de aktørene sm har (del)ansvar fr gjennmføringen. Det etableres et vergripende prsjektstyre fr å sikre helhet g krdinering med Ringerike Utvikling AS sm sentral aktør. Det anbefales at man i hvedprsjektet legger str vekt på løpende å gjennmføre knkret tiltak sm bygger pp under de mer langsiktige strategiene, samtidig sm defineres følgende delprsesser/ delansvarlige fr det videre arbeidet: 1. Stedsutvikling Kunnskapspark Ringerike Fkus er fysisk tilrettelegging av dagens campus samt mulige utvidelsesmråder, frbindelse mt sentrum g andre tyngdepunkter, infrastruktur mv. Prsjektet bør gså vurdere flere/sambruk av arealer samt m realisering kan skjer sm en del av en mer mfattende utvikling (fr eksempel bligbygging). Ansvar: Ringerike kmmune g Statsbygg i samarbeid med HiBu, Sibu evt. gså relevante eiendmsutviklere. 2. Handelshøgsklen Ringerike Utvikling g knkretisering av knsept. Ansvar: HiBu i samarbeid med reginens næringsliv g ffentlige aktører. 3. Knutepunktsutvikling Fkus er å legge til rette fr at nye aktører g funksjner lkaliseres til Kunnskapspark Ringerike. Prsjektet bør gså ta ansvar fr utvikling av drifts/service funksjner på krt g lang sikt. Ansvar: Ringerike Utvikling i samarbeid med HiBu. 4. Aktiviteter g brbygging Fkus er at Kunnskapspark Ringerike skal fungere sm en aktiv arena fr kmmunikasjn g samhandling mellm ulike aktører. Ansvar: Ringerike Utvikling i samarbeid med næringslivets rganisasjner, kmmunene i reginen samt kmpetanseutviklingsaktørene. 13

14 Kunnskapspark Ringerike - frprsjekt 7. Vedlegg 1. Ntat sm ppsummerer verksted 1 2. Ntat sm ppsummerer verksted 2 3. Deltakere i ressursgruppe 14

15 Rådet fr Ringeriksreginen Prsjekt Kunnskapsparken Ringerike Utviklingstrekk g mulighetsrm Rapprt fra verksted februar 2010

16 Kunnskapsparken Ringerike 1. BAKGRUNN Rådet fr Ringeriksreginen står bak utviklingsprsjektet Kunnskapsparken Ringerike. Frmålet er å utvikle strategier g handlingsalternativer sm kan sikre psitiv utvikling av studiested Hønefss eller Kunnskapsparken Ringerike. Reginrådet mener det er viktig å styrke samhandlingen mellm Høgsklen i Buskerud, næringsaktørene g ffentlig sektr i Ringeriksreginen fr å sikre en kunnskapsbasert utvikling i reginen. Prsjektet gjennmføres våren 2010 g lagt pp sm en deltakerbasert utviklingsprsess. Kjernen i prsessen er tre verksteder hvr en ressursgruppe(jfr. vedlegg) med deltakelse med ca 30 representanter fra næringsliv, ffentlig virksmhet g FU miljøer er invitert til å bidra med kunnskap g erfaringer. Samtidig vil verkstedene gså bidra til å gi kunnskap m relevante utviklingstrekk, aktører g erfaringer fra sammenlignbare reginer. Hensikten med verksted 1 var å klargjøre rammer g ambisjner fr Kunnskapsparken Ringerike. Verkstedet skulle gså skape et felles utgangspunkt fr kmmende prsess ved å dele g diskutere relevant kunnskap m strategiske utfrdringer g utviklingstrekk innen høyere utdanning g i reginen, samt m samhandlings- g rganisasjnsfrmer, reginalutvikling g innvasjn. Om disse målsettingen ble nådd, er du den beste til å vurdere. Vi er gdt frnøyd med verksted 1. Verkstedet samlet sentrale aktører fra både privat g ffentlig sektr i Ringeriksreginen. Svært relevant infrmasjn g meninger ble brakt til trgs g gjrt til felles eie gjennm diskusjn både i plenum g rundt gruppebrdene. Grunnlaget ble lagt fr spennende diskusjner på Verksted 2 knyttet til hvilke Kunnskapspark-knsepter sm kan realiseres på Ringerike. 2. OPPSUMMERING Utgangspunktet fr prsjektet Kunnskapsparken Ringerike er ønsker g behvet fr å videreutvikle HiBu s studiested på Hønefss g gjennm dette øke reginens attraktivitet. Det verst tenkelige scenari er at studiestedet legges ned eller svekkes så sterkt, at dets betydning i arbeidet med å videreutvikle g styrke verdiskapingen i Ringeriksreginen blir liten. Da har Ringerike gått glipp av en mulighet! Gjennm prsjektet Kunnskapsparken Ringerike er et av målene å identifisere interesser g aktører sm er ønsker å arbeide sammen fr å å realisere Kunnskapsparken Ringerike. På verksted 1 var det til stede representanter fr alle relevante næringer i reginen, ffentlig aktører både på kmmunalt g fylkeskmmunalt nivå g fra HiBu både sentralt g fra studiestedet på Hønefss. HIBU HØNEFOSS HiBu har vært i Hønefss siden Statens Lærerhøgskle fr Handel g Kntr ble flyttet til tidlig på 80-tallet. I 2009 var det 816 studenter på studiested Hønefss sm tk utdannelse innen Øknmi g administrasjn, IT, lærerutdanning, juss g ledelse g PPU heltid/årsstudier. Fremver kan prfilen fr studietilbudet på Hønefss bli Handelshøgsklen med tyngdepunkt innen Øknmi & Ledelse, ITutdanninger g Lærerutdanninger. Målet fr høgsklen er sammen med de andre partene i Oslfjrdalliansen å bli Universitet. Gjennm HiBus samarbeid i Oslfjrd Alliansen, kan næringslivet i reginen bygge relasjner til relevante FU-miljøer g studie- g utdanningsmiljøet vil være en del av et større nettverk. Dette kan f. eks gjelde styrket samarbeidet med UMB når det gjelder bienergisatsingen på Ringerike. Det km tydelig frem gjennm verksted 1 at mange synes det er viktig å bevare et student- g høgskle miljø i reginen g på Hønefss. Hvedbegrunnelsene synes å være at det i seg selv er verdifullt å ha studenter i reginen frdi dette kan gjøre det lettere å senere rekruttere disse til arbeidslivet i reginene ut fra at frdi høgsklen representerer mange arbeidsplasser g inngår i flere samarbeidsrelasjner i reginen.

17 Kunnskapsparken Ringerike KUNNSKAP I FREMTIDEN ØKT BETYDNING Erfaring viser at reginale høgskler utvikler seg psitivt der de har naturlige kblinger g felles interesser med næringslivet i reginen. Det kan være enten sm FU-partner eller sm leverandør av kmpetanse (kandidater med relevant utdanning, etterutdanning sv.) På Hønefss har denne relasjnen histrisk vært svak. Det er et samarbeid mellm høgsklen g banknæringen i dag. Samtidig er det lite samarbeid mellm fr eksempel skgindustrien, landbruket, reiselivet eller industribedriftene g høgsklen. På verkstedet ble betydningen av kunnskap g kmpetanse sm fremtidens verdiskapingsfaktr nr. 1 både i privat g ffentlig sektr sterkt fremhevet av flere av innlederne g i diskusjnene. Det å utdanne seg vil være ne man gjør hele livet, alle vil gjøre det g det vil fregå på ulike steder, arenaer g frmater. HVA KREVES FOR Å ETABLERE OG DRIVE EN KUNNSKAPSPARK? Knseptet Kunnskapspark ble på verkstedet knkretisert gjennm presentasjnen til Jn Jhansen fra SIVA. Sentralt i hans refleksjner var eierskap, engasjement g vilje sm viktige elementer fr suksess. Vil man nk, så får man det til. Samtidig må en Kunnskapspark være ne mer enn en samling av enkeltaktører, 2+2 må bli mer enn 4. I SIVA Kunnskapsparker skjer dette fte gjennm at det etableres et innvasjnsselskap med målsetting å bidra til å skape nye frretningsideer g bedrifter i skjæringspunktet mellm de bedriftene g de andre aktørene i Kunnskapsparken g reginen. IT Frnebu-eksempelet synliggjrde at det å drive med kmmersialisering er svært krevende funksjn hvr betydelig prfesjnalitet er nødvendig. NÆRINGSSTRUKTUR RINGERIKE Reginen har en variert næringsstruktur hvr primærnæringene g frsvarsrelatert aktivitet har hatt særlige utfrdringer de senere årene. Både sysselsettingen g verdiskapingen i skg- g landbruket har vært synkende. Samtidig arbeides det aktivt med å bruke skgen, jrda, kulturlandskapet g de histriske røttene sm grunnlag fr nye næringsvirksmhet. Ringerike har vært en regin i mstilling de siste 10 årene, med særlige utfrdringer knyttet til nedbygging av Frsvarets aktiviteter. Mye utviklingskraft har blitt brukt på å utvikle mene etter at Frsvaret trakk seg ut. Resultatet av disse prsessene er desentralisering av aktivitet g virksmheter i Hønefss sm reginsenter. Det kan synes sm m skg/tre- g energibasert industri er sterkt knyttet til Fllum Industripark, at øknmi/data/it/kartverk miljøene er sterkt knyttet til Hvervenmen Næringshage, HiTec g engineering knytte til Eggemen Næringspark g Idrett, helse, kultur g primærnæring til Helgelandsmen. De sentrale næringene på Ringerike er altså i dag gegrafisk tilknyttet andre industri- eller næringspark mråder enn Hønefss sentrum. 3. KORTVERSJON AV FOREDRAGENE Prsjektleder fr Kunnskapsparken Ringerike, Rar Hammerstad, åpnet dagen med krt å frtelle m den utviklingsprsessen sm er startet av Rådet fr Ringeriksreginen. Under følger krte referat av de ni innleggene sm ble hldt: VELKOMMEN VED ORDFØRER KJELL HANSEN, RINGERIKE KOMMUNE Ordføreren ppsummerte i krte trekk dagens situasjn g de utfrdringer Ringerike kmmune har. Dette er en kmmune sm har et sterkt behv fr mstilling g nyvinning. HiBu Hønefss har i mange år levd sitt eget liv, g fr å møte dagens situasjn g fremtidens utfrdringer, er det på tide å se på hvrdan samhandlingen mellm HiBu, næringslivet g kmmunen kan frsterkes. Det er samtidig viktig fr kmmune at man gså fkuserer på den videregående utdanning, ikke bare på

18 Kunnskapsparken Ringerike høgsklenivå. Kmmunen, g reginen sm sådan, har gså et ansvar fr å legge til rette fr både eksisterende industri, næringslivet g innbyggerne slik at alle kan ha en psitiv utvikling. MÅLSETTING OG ARBEIDSFORM I PROSJEKTET VED TRINE STEEN, INSAM AS Frmålet med prsjektet er å utvikle alternativer knsepter sm kan sikre psitiv vekst g utvikling av studiested Hønefss. Prsjektet er gitt navnet Kunnskapspark Ringerike fr å signalisere en brei g inkluderende tilnærming i prsessen sm favner bredere enn dagens studiested. Prsjektperide Desember 09 juni 10. Prsjektrapprten frligger fra styringsgruppen 15. mai Organisering Prsjekteier: Lars Olsen, utviklingssjef, Ringerike kmmune Prsjektleder: Rar Hammerstad, reginkrdinatr Ringeriksreginen Reginrådet fr Ringeriksreginen har engasjert insam as ved Trine Steen g Lars Wang til å bistå i prsjektet. Det etableres en arbeidsgruppe, en styringsgruppe g ressursgruppe. Deltakere i ressursgruppa er svært viktig fr prsjektet, frdi den representerer et ankerfest fr en fremtidig kunnskapspark på Ringerike. Den viktigste innsatsfaktren i fremtidig verdiskapning i Nrge er kunnskap. Den kan rganiseres på mange måter, både fysisk g virtuelt, men det er først når kunnskap brukes g deles at den skaper ne g øker i verdi. Derfr er samarbeid m kunnskapsdeling g utvikling en suksessfaktr. Innvasjnsstrategier I arbeidet med FU- g innvasjnsstrategi fr Buskerud, ble det utviklet fire fremtidsbilder med utgangspunkt i t viktige g usikre endringsfaktrer; kunnskapens status i fremtiden g hvrdan klimaendringene møtes. Deltagerne i prsessen ppfrdres til å lese Ecnrapprten hvr disse scenariene er beskrevet. (Ecn, ) I arbeidet med å utvikle alternative knsepter fr Kunnskapsparken Ringerike, er det sentrale elementer sm må diskuteres. Hvilke hvedelementer skal parken bestå av, hvilken prfil skal parken ha, hvrdan er parken en del av kunnskaps- g innvasjnsinfrastrukturen i reginen sv. Dette er spørsmål vi sammen skal søke svar på gjennm Verksted 2. Ringerike må finne den mdellen sm best bruker eksisterende ressurser g strukturer g samtidig er basert på fremtidige utfrdringer g trender. Hvedelementer? Prfil/knsept? Bransjer/fag? Det reginale nettverket? Fysiske strukturer? Organisering?

19 Kunnskapsparken Ringerike RINGERIKSREGIONEN; SÆRTREKK, UTFORDRINGER OG MULIGHETER VED ROAR HAMMERSTAD, RÅDET FOR RINGERIKSREGIONEN Rådet vedtk 5. nvember 2009 en utviklingsplan fr reginen. Planen pririterer satsning innen fem hvedmråder; næringsutvikling, frnybar energi, samferdsel g kmmunikasjn, utdanning g kmpetanseheving samt by- g tettstedsutvikling sm vist i lysarkene under. Fr å sikre at aktiviteten sm er beskrevet blir gjennmført, er det etablert et eget utviklingsselskap; Ringerike Utvikling AS. Etter planen skal dette hlde til på hs HiBu i Hønefss. Her gjengis hvedinnhldet i Utviklingsplanen, samt en versikt ver utviklingsprsjekter mv. i reginen: NÆRINGSUTVIKLING Herunder HiTec Eggemen samt videreføring av reiselivssamarbeidet med Hadeland g kulturbasert næringsvirksmhet Det er et mål å etablere minst 200 nye arbeidsplasser i Reginen hvert år, fra g med 2010, med en tilsvarende psitiv effekt fr beflkningstilveksten. Det utarbeides en plan fr videreutvikling av reiselivssamarbeidet. Planen skal være klar i løpet av første halvår Prsjekter g initiativ: BiRingerike nettverk/ klyngedannelse g samarbeid med BiReg HadelandXynerg - Bi-lje Fllum/Vardar/RIK frbrenningsanlegg, Trnrud Engineering - HiTec Eggemen Eggemen flyplass g Helgelandsmen næringspark M.M. KULTURBASERT NÆRINGSUTVIKLING Reiselivssamarbeid Hadeland/Ringerike Hadeland glassverk, Kistefs-Museet, Hringariki, pilgrimsleden, m.fl. Klevjer, Fengslet, m.fl., Ringerike kultursenter, Ringeriksbadet, Kunstisbane Jevnaker Aka Arena g Hønefss Ballklubb BIORINGERIKE /SATSING PÅ FORNYBAR ENERGI Det bygges videre på pågående nettverksprsjekt BiRingerike, med hvedvekt på næringsetablering g verdiskaping knyttet til bi-lje prduksjn g et frbrenningsanlegg, i regi av Nrske Skg Fllum, Xynerg, Vardar g Ringerikskraft. I følge prsjektledelsen vil framdriften fr bi-ljeanlegget g Ringerike Energisentral være: byggestart medi 2010 g prduksjsstart ultim Prsjekter g initiativ: Det planlegges med ppstart av en bi-diesel fabrikk i Kmmunene starter umiddelbart planarbeidet med utskifting av ljefyringsanlegg til mer miljøvennlige alternative fyringsanlegg i kmmunale bygninger. Planene skal være klare prim 2010 Bi-samarbeidet med Hadelandsreginen på bienergimrådet skal videreutvikles. En versikt ver aktuelle samarbeidsprsjekter skal freligge ultim SAMFERDSEL/KOMMUNIKASJON Et mål er at det skal være åpnet en 4-felts mtrvei mellm Sandvika g Hønefss innen utgangen av Utbyggingen prsjektfinansieres. Dette betinger: 1. Umiddelbar planavklaring fr strekningen Bjørum Skaret 2. Planavklaring Skaret Hvervenmen innen utgangen av 2012 Traseen fr RV35 skal være avklart innenfr Reginen i løpet av Allerede gdkjente utbyggingsplaner igangsettes i 2013 g planer fr den øvrige utbygging skal freligge i løpet av 2010.

20 Kunnskapsparken Ringerike Det intensiveres et arbeid fr bygging av Ringeriksbanen fram til Hønefss innen Prsjekter g aktiviteter: Kmmunedelplan E16 Skaret- Hønefss, RV 35, RV7 g fylkesveiene Ringeriksbanen UTDANNING OG KOMPETANSEHEVING I samarbeid med HiBu g Campus Ringerike utarbeides en versikt ver studieretninger det er nødvendig å legge til Reginen. Planen skal være klar prim Det legges spesiell vekt på studieretninger innen miljø g frnybar energi. Fr øvrig skal reginen bidra til å ppfylle intensjner sm er nedfelt i Campus-utvalgets innstilling (øk./adm. fag, lærerutdanning g utvikling av studiestedet, herunder Kunnskapsparken Ringerike ) Prsjekter g aktiviteter: HiBu Ringerike strategiarbeid, Studiestedutvikling Kunnskapsparken Ringerike Kmmunalhøyskle-tilbud, Karrieresenter/OPUS g videregående pplæring Frskning g innvasjn, Livslang læring BY OG TETTSSTEDSUTVIKLING Økt satsing på pplevelsesnæringer g et frdelaktig ffentlig g privat servicetilbud i alle kmmuner. Utvikling av en samlet versikt ver tilbudet skal være klar innen utgangen av første halvår Arbeidet skal være et samarbeid mellm kmmunene. Planen skal dekke tilbud g lkalisering. Prsjekter g aktiviteter: Handel/kjøpesentra, Kafeer, restauranter, pplevelser Ringeriksdagen, Ringeriksknferansen, Ringeriksmessa Ringerike Grand Prix, Ringeriksmaratn, m.m. HØGSKOLENS TILBUD OG PLANER VED STUDIESTED HØNEFOSS VED REKTOR KRISTIN ØRMEN JOHNSEN, HIBU HiBu har akkurat ferdigstilt ny Strategiplan fr høgsklen. Målet fr periden er å bli et universitet sammen med andre stre høgskler på Østlandet innen Oslfjrdalliansen består i dag av Universitetet fr miljø- g bivitenskap, Høgsklen i Vestfld, Høgsklen i Østfld g Høgsklen i Buskerud. Nøkkeltall fra HiBu 2009 Studier: Allmennlærerutdanning, 16 bachelrutdanninger g 10 spesialiseringsmråder innen mastergrad. Årsstudier, PPU, frkurs fr ingeniører, tresemesterrdning fr ingeniører, videreutdanninger.3 mastergrader i samarbeid med utenlandske universiteter; Stevens Institute f Technlgy, Pennsylvania Cllege f Optmetry g Glasgw Calednian University. Antall studen 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Ø stfld A kershus A ntall studenter pr 1000 innb yg gere. Studenter 2006, innbyggere pr 1. januar 2007 Os l Hedm ark Oppla n d B uskerud Vestfld Telemar k Aust-Agder Vest-Agder R g a lend Sklefylke Hrdaland Sgn g Fjrdanene M øre g Rmsda S ør-t røndelag N r d-t røndelag Nrdla n d Trms k Finnmar Fra statsbudsjettet: Tildeling til

21 Kunnskapsparken Ringerike drift g investeringer kr mill. krner i 2009 fra statsbudsjettet. Bygg: kvm bygg ttalt, frdelt med kvm i Drammen, kvm på Hønefss, kvm på Kngsberg g 288 kvm i Sandvika Stipendiatstillinger: 15 stipendiatstillinger finansiert av KD, 6 eksternfinansierte stipendiatstillinger g 1,5 dktrgradsprgram med intern finansiering egenfinansierte, registrerte studenter høsten 2009 (2928 i 2008). Ansatte årsverk på eget grunnbudsjett (266 i 2008), i tillegg kmmer timelærere, gjestefrelesere g sensrer Studiesteder: Studiested Drammen: Helsefag, visuell kmmunikasjn, radigraf, lærerutdanning, lysdesign. 1182,9 studenter (1026,4 studenter i 2008). Studiested Hønefss: Øknmi g administrasjn, IT, lærerutdanning, juss g ledelse, PPU heltid, årsstudie. 815,8 studenter (843,8 studenter i 2008). Studiested Kngsberg: Ingeniørutdanning, ptmetri, øknmi g administrasjn, statsvitenskap. 943,3 studenter (918,8 studenter i 2008). Lkasjn Sandvika, PPU deltid: 145 studenter (139 studenter i 2008). Mulighetsrm Studietilbudet må bygge på eksisterende tilbud, fagmiljøets kmpetanse g FU aktivitet. Her må vi tenke smart, bruke de allianser vi har, bygge pp under andre tilbud g finne nye samarbeidsmuligheter. Studietilbudet bør kbles mt kunnskaps- utvikling reginalt, nasjnalt g internasjnalt. Høgsklen vil gjerne bygge pp under utvikling av en næringshage/inkubatr på Hønefss. Denne reginen har ikke en slik rugekasse sm det er skikkelig driv i. Oslfjrdalliansen med kunnskapsnettverk fra Hønefss til Halden (HH). Kble sammen den kmpetansen man møyesmmelig har bygd pp hver fr seg, samt følge pp utredning m en mulig fusjn mellm flere av de mindre høgsklene. Campusutvikling Hønefss Frslag til vedtak i styremøte 11.feb i sak m Utvikling av høgsklens studiesteder Styret ser psitivt på initiativet fra Ringerike km mune g Ringeriksreginen g det utredningsarbeidet sm er igangsatt fr å utvikle Kunnskapspark Ringerike. Styret ber seg frelagt prsjektgruppens anbefalinger når disse freligger. Styret vil understreke viktigheten av videreutvikling av høysklens samar beid med kunnskapsbasert næringsliv i reginen. Styret ber m at det i utredningsarbeidet vurderes mulig samlkalisering av relevant næ ringsl ivsaktiv itet g ffentlig virksmhet med høysklen. Innspill til Kristin Ørmen Jhnsen - Det ble stilt spørsmål m det ikke er bedre å være en skikkelig gd høgskle i stedet fr å være et middelmådig universitet? Svar: Det blir ikke et middelmådig universitet, men et annerledes et. Akademia får stadig høyere status i Nrge - derfr vi må møte knkurransen g kjempe m studentene. - Videre km det gså et innspill på at man/flk i fremtiden/ vil trenge tung kmpetanse g utdanning innen sitt fagfelt, selv m man ikke skal bli frsker.

22 Kunnskapsparken Ringerike HØYERE UTDANNING, UTVIKLINGSTREKK OG TRENDER NASJONALT OG INTERNASJONALT VED FORSKNINGSLEDER AGNETE VABØ, NIFU STEP Utviklingstrendene viser en dreining mt kgnitiv kapitalisme*. Akademisk entreprenørskap g reginalt samspill blir dest viktigere i en slik setting. Frskning viser at frskning har gått fra å være et individuelt anliggende, til å være et institusjnelt ansvar. Dette preger strategier, intern rganisering g insentivsystemer. Vi ser en fusjnsbølge innen høyere utdanning både i Nrge g internasjnalt. Dette setter stadig økende krav til kvalitet g kreditering. Ser fr seg at videre utviklingsstrategi på Hønefss må bygge på analyser av blant annet markedet g dets behv. Innspill til Agnete Vabø - Oppmerksmheten ble rettet mt den tredje ppgaven til høyere utdanning. Hva vet man m effekten av høgsklens ppgave i frhld til frskning, utvikling g innvasjn? - Man må gså se på effekten av virtuelt samarbeid g undervisning, bruken av IKT g muligheter fr fjernundervisning. Man vet at det er mange ved de stre universitetene (f. eks. Osl), sm publiserer i samarbeid med andre, gså utenlandske, gjennm virtuelt samarbeid. HVEM ER STUDENTEN I 2030 OG HVORDAN VIL LÆRESITUASJONEN KUNNE SE UT DA? VED MADELEINE ASPEBAKKEN OG ANNE MARIT RINGVOLD, STUDENTER HIBU HØNEFOSS Man vil, sm i dag, har t typer (grupper) med studenter; ungdm g vksne men gjennmsnitts alderen vil bli høyere. Det blir mer g mer vanlig at vksne studerer g skaffer seg mer utdannelse/etterutdannelse g, det vil være helt nrmalt å gå på skle med sine freldre. Det vil bli mer vanlig med kmbinasjns utdanninger; man kmbinerer jbb g utdanning eller gså flere utdanninger. Arbeidsgiver betaler videreutdanning g det en del av arbeidsavtalen. Alle, Mannen i gata, vil trenge utdanning fr å få jbb i Flere vksne pplever at de trenger påfyll fr å stille sterkere på jbbmarkedet livslanglæring blir helt naturlig. Hvrdan ser utdanningsinstitusjnene ut? Hvr ble det av høgsklene? Alle høgsklene har inngått samarbeid med andre høgskler (eks. OFA) g blitt universiteter Utdanningsinstitusjnene ligger i tilknytning til kunnskapsparker Nrge gjør sm USA Nrske utdanningsinstitusjner ser ut sm amerikanske Studentene br på campus Det er dagligdags å velge m man vil følge frelesninger ver nett eller på sklen Utdanningsinstitusjner i de mindre byene er etterspurt, det er her flk vil studere samtidig sm de jbber Mye teknisk utstyr gjør at man kan studere hvr sm helst. Freleserne bruker stadig mer avansert teknlgi fr e-learning Man slipper å b ekymre seg fr å start på bilen når det er minus 40 m vinteren frelesningen kan man j følge på nett. Studenter fra utlandet knkurrerer på linje med nrske studenter m jbber; utdanninger blir sertifisert g anerkjente internasjnalt. Innspill til studentene - Den eneste måten fr høgsklen å verleve til 2030 vil være å fkusere på samarbeid g allianser, skape en unikhet fr å verleve i markedet. Andre fagfelt sm f. eks. grønn øknmi bør vurderes (innenfr de mråder man allerede er på). - Trr dere at det gjør nen frskjell m sklen ligger her eller i sentrum? Svar: Studentene ser fr seg større muligheter på campus enn i sentrum. - Det ble gså satt fkus på at handelssentrene ikke er klar ver at studentene finnes - man vet ikke hva de driver med. Studentene tar heller ikke initiativ verfr næringslivet, de frsøker ikke å selge seg selv. Det må de gjøre næringslivet står klart med åpne armer fr å ta i mt dem. - Hvr er fkuset på det ssiale mellm studentene? Det er fr lett fr studentene ved HiBu Hønefss å kmme seg hjem etter endt frelesning. Det handler m å b, leve, trene, psitiv fritid, barnehage, nettverk, kulturtilbud g mye mer. Studentene bør ha mye mer fkus på det ssiale utver det faglige tilbudet til studentene.

23 Kunnskapsparken Ringerike LÆRING HELE LIVET ER DET MULIG, ØNSKELIG ELLER KANSKJE NØDVENDIG? VED TOM MARTINSEN, VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Livslang læring er en av de åtte satsningsmrådene sm ligger i fylkets reginale planstrategi. Hvedbegrunnelse fr arbeidet er at: Utdanningsnivået i Buskerud ligger under landsgjennmsnittet Fylket har færrest studieplasser pr. innbygger på høysklenivå Ola g Kari er i dag 3 g 5 år hva vil de studere g leve av når de er 30 år? Det er deres fremtid vi legger grunnlaget fr nå. Innspill til Tm Martinsen - Hvrdan ser du på sammenhengen mellm livslang læring g kunnskapsparken? Svar: Martinsen mener at man må sette livslang læring i fkus fr planlegging av kunnskapsdeling. Slike ting kan meget gdt samles i en kunnskapspark. - Man ser en økende trend i å fange talentene tidligere g tidligere; de fleste fanges rett etter endt bachelr g få fullfører master med en gang før de begynner å jbbe. Dette blir ne sm må fanges pp gjennm samarbeide med arbeidsgivere g næringslivet. Man blir mer g mer styrt av internasjnalt samarbeid g felles prsjekter. INNOVASJONS- OG KUNNSKAPSMILJØER, ERFARINGER OG UTVIKLINGSTREKK VED JON JOHANSEN, SIVA SIVA har et særlig ansvar fr å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene. De skal bidra til innvasjns- g næringsutvikling gjennm eiendmsvirksmhet g utvikling av sterke reginale innvasjns- g verdiskapningsmiljøer i alle deler av landet. Frskning skaper nye muligheter innvasjn skaper en ny virkelighet. Kunnskapsparken må være et innvasjnsselskap fr å kunne bidra til å at frskning g kunnskap legger grunnlaget fr økt verdiskaping. Underveis i prsessen må man lytte til hva næringen g brukerne/kundene ønsker av kunnskapsparken. Kunnskapsparken skal/kan bestå av: Kunnskapsparken bør være spesialisert (ha spisset kmpetanse), samle kmpetanse (skape tyngde), samle spennende flk, ha en reginal rlle (bruk den kmpetansen man allerede har i reginen), den må ha aktive eiere g en strategisk bruk. Det ble lagt særlig vekt på at man må ville det (les: etablere en Kunnskapspark) sterkt nk gjør man det så får man det til! SIVA deltar veldig gjerne i prsesser knyttet til f. eks å arbeide med prsjektet Kunnskapsparken Ringerike, g har persner sm kan delta i prsessene. ILLUSTRERENDE CASE FRA IT FORNEBU (IFT) VED NILS HAGA, IFT VISJON Et fremtidsrettet kunnskapsmiljø må ha mangfld g ha fkus på å øke den nasjnale nyskapning g kunnskapsbasert næringsutvikling dette er et samspill mellm frskning, utdanning g næringslivet. IFT Visjn skaper innvasjn g næringsutvikling gjennm kmmersielt nyskapningsarbeid, nettverksarbeid, rådgivning g knseptutvikling.

24 Kunnskapsparken Ringerike På veien til vekst fkuserer IFT på tppen av pyramiden, sluttbrukerens behv, kmpatibilitet g byttekstnadene. 4. INNSPILL FRA REFLEKSJONSRUNDENE Innspillene i refleksjnsrunden på slutten av dagen følges pp, g temaene innarbeides i arbeidet på Versted 2. Til neste verksted ga flere av deltakerne uttrykk fr at de gjerne vil høre fra en av de andre 15 kunnskapsparkene i Nrge. Det km gså spørsmål m man har vært i kntakt med mulige investrer, sm kan være interessert i å finansiere prsjekter i Ringeriksreginen (muligheter g interesse). Videre km det et innspill på at høgsklens primærppgave er å levere undervisning, sekundærppgaven er frskning g man stiller spørsmål til hva slags frventninger man har til høgsklen i en kunnskapspark. 5. NESTE SAMLING 11. MARS Neste samling av ressursgruppen blir på Verksted 2, 11. mars på General Htell. Prgram fr dagen kmmer m ikke lenge. 6. ANNEN INFORMASJON Fredragene ligger i rginal-versjn på Ringeriksreginene hjemmeside All annen relevant infrmasjn m prsjektet g verkstedene blir gså lagt ut på Ringeriksreginens hjemmesider. Savner du ne så ta kntakt med Rar Hammerstad,Trine Steen eller Lars Wang.

25 Rådet fr Ringeriksreginen Prsjekt Kunnskapsparken Ringerike Utvikling av strategisk knsepter Rapprt fra verksted mars 2010 * Øknmi Administrasjn IT * Ledelse Jus Reiseliv (Pedaggikk) Grønn øknmi Gegrafiske infsystemer PPU Offentlig ledelse Kultur- g naturbasert reiseliv

26 Kunnskapsparken Ringerike 1.BAKGRUNN Rådet fr Ringeriksreginen står bak utviklingsprsjektet Kunnskapsparken Ringerike. Frmålet er å utvikle strategier g handlingsalternativer sm kan sikre psitiv utvikling av studiested Hønefss eller Kunnskapsparken Ringerike. Reginrådet mener det er viktig å styrke samhandlingen mellm Høgsklen i Buskerud, næringsaktørene g ffentlig sektr i Ringeriksreginen fr å sikre en kunnskapsbasert utvikling i reginen. Prsjektet gjennmføres våren 2010 g er lagt pp sm en deltakerbasert utviklingsprsess. Kjernen i prsessen er tre verksteder hvr en ressursgruppe(jfr. vedlegg) med deltakelse av ca 30 representanter fra næringsliv, ffentlig virksmhet g FU miljøer er invitert til å bidra med kunnskap g erfaringer. Samtidig vil verkstedene gså bidra til å gi kunnskap m relevante utviklingstrekk, aktører g erfaringer fra sammenlignbare reginer. Verksted 1 ble gjennmført 10. februar. Det vises til egen verkstedrapprt sm er tilgjengelig på hjemmesiden til Rådet fr Ringeriksreginen. Hensikten med verksted 2 var å utvikle ulike knsepter fr Kunnskapsparken Ringerike g å klargjøre kritiske suksessfaktrer m tiden strakk til. Prgrammet fr verksted 2 best av tre hvedblker: Oppsummering fra verksted 1 Fredrag fra Statsbygg Arbeid med alternative knsepter 2. OPPSUMMERING FRA VERKSTED 1 Følgende punkter ble fremhevet: HiBu må være et av utgangspunktene, kanskje til g med bærebjelken i Kunnskapsparken Ringerike Dagens studentantall ligger under Stjernø-utvalgets anbefaling er studiestedets fundament truet? På Hønefss vil HiBu satse på Handelshøysklen, med tyngdepunkt på øknmi, ledelse, IT g lærerutdanning Det arbeides med å se på muligheten fr å lage en Rådmannsskle i Ringerike Gjennm Oslfjrdalliansen g universitetsambisjnen kan Ringerike kmme nærmere UMB med kmpetanse blant annet innen bienergi, skg- g landbruk, sm er viktige kmpetansefelt fr reginen Et høgskle- g studiemiljø er viktig fr reginen frdi det kan gjøre det lettere å utdanne g rekruttere relevant arbeidskraft til reginen g frdi høgsklen representerer viktige arbeidsplasser Trenden i høyere utdanning i Nrge g internasjnalt er samrdning, arbeidsdeling g knsentrasjn (SAK) HiBu på Hønefss har en svak relasjn til reginalt næringsliv - reginen har næringsmessige tyngdepunkt på: Skgbruk, tre, bi, jrdbruk Reiseliv, handel g kulturlandskap Øknmi/administrasjn, IT g bank Høgsklen matcher ikke næringslivet i reginen innen f.eks. Bi g Reiseliv Er matchen sterk nk på øknmi/administrasjn? De sentrale næringene i Ringerike er i dag gegrafisk tilknyttet andre industri- eller næringsparker enn Hønefss sentrum Fllum + Eggemen; bienergi, HiTec g engineering Hvervenmen; øknmi, data g IT + sykehuset g Kartverket Helgelandsmen; idrett, helse, kultur g primærnæring 2

27 Kunnskapsparken Ringerike Kunnskap g kmpetanse vil være fremtidens verdiskapingsfaktr nr. 1 Det må legges til rette fr læring hele livet Alle vil trenge utdanning fr å få jbb i 2030; kmbinasjn jbb g utdanning blir regelen barn g freldre går på skle samtidig Ordet Kunnskapspark asssieres med samlkalisering av kunnskapsinstitusjner g relevant næringsliv + et innvasjnsselskap sm fasiliterer utviklingsprsjekter sm gir økt verdiskaping (nye bedriftsetableringer, nye samarbeid, FU-prsjekter sv.) Kmmersialisering; fra frskning/ide til vellykket bedriftsetablering er svært lang g kstbar Fysiske struktur (g aktørmix) på Hønefss/Ringerike vil være et element i tilpasning av knsept Kmmentarer: - Utdanningen inne reiseliv ved HiBu matcher reginens reiseliv ganske bra! - HiBu Hønefss har gså et tilbud innen juridiske fag - Vi må ikke glemme de t mene; Hensmen g Kilesmen - Mer infrmasjn ønskes m fusjnsprsessen i Oslfjrdalliansen Oslfjrdalliansen Prsessen med å fusjnere de tre høgsklene i Vestfld, Østfld g Buskerud er i gang. 10. mars la et utvalg frem en tilstandsrapprt. Denne er å finne på g på hjemmesiden til Ringeriksreginen. 3. STATSBYGG SOM PARTNER I CAMPUSUTVIKLING Statsbyggs arbeid med Fremtidens campus ble presentert Tre Kildahl, Statsbygg. Alle lysarkene ligger på Reginrådets hjemmesiden. Hvedelementene i presentasjnen var: Universitets g Høgsklesektren utgjør nærmere 40 % av Statsbyggs eiendmsmasse. Stre strukturelle endringer innen universitets- g høysklesektren. En sterk utvikling i krav g behv til bygningene. Stikkrd fr de nye krav; åpenhet, tilgjengelig, møteplasser, samspill g fleksibilitet mellm læringsrm g fellesrm. Utfrdringer innen planlegging g behv sm endrer seg ver tid. Statsbygg går inn i prsesser med å utvikle campusmråder. Mal fr en Plan fr campusutvikling testes ut i piltprsjekter nå. Denne arbeidsprsessen medfører at Statsbygg tilfører utviklingsprsjekter både kmpetanse g ressurser. Statsbygg har gjrt en systematisk innhenting av infrmasjn fra alle høgskler g campuser. Denne blir tilgjengelig ca 1. juni. Det er høgsklen selv sm har gitt infrmasjn m status til Statsbygg. Følgende frhld er sentrale i en Plan fr campusutvikling: BYPLANMESSIGE FORHOLD (stedet, mrådet utenfr campus) Området/stedet/kmmunikasjn Gjeldende reguleringer Kmmunale planer FYSISKE / FUNKSJONELLE FORHOLD (på campus) Campus Eiendmmer Bygninger g pågående prsjekt Leiefrhld Utemråder Universell utfrming Antikvariske frhld SOSIALE FORHOLD Organisering/struktur/antall studenter g ansatte Eksisterende tilbud; ssiale g kulturelle Møtesteder LÆRINGSMESSIGE FORHOLD Studietilbud/fag Læringsfrmer 3

28 Kunnskapsparken Ringerike Akademisk status Hvilke frventninger har brukerne? Utfrdringer fr Campusplanleggingen Samspill mellm IKT, pedaggikk g fysisk utfrming av læringslkaler Kblingen mellm frskning/utdanning, næringsliv g kultur sm kreativt kraftsentrum Campusmrådets tilknytning til g drivkraft i urban steds- g byutvikling Fremtidens Campus 8.september 2009, UMB, Ås Fremtidens Campus 8. september 2009, UMB, Ås 4. KUNNSKAPSPARKEN RINGERIKE ALTERNATIVE KONSEPTER Insam spilte pp ideer g kjerneelementer til tre mulige knsepter; Kunnskapspark Ringerike - tre hvedknsept KNUTEPUNKTET Nåværende lkalisering benyttes Høgsklen er lkalisert her, sammen med andre aktører det kan være psitivt fr dem eller lkalmiljøet at er lkalisert her Mangfld av aktiviteter åpent hele døgnet Pulserende g attraktiv atmsfære HANDELSHØGSKOLEN Høy attraktivitet fr studenter, lærere g frskere Anerkjent nasjnalt Tydelige prfil g satsingsmråder fr utdanningstilbud g frskning SIVA KUNNSKAPSPARK Samarbeidet mellm kunnskapsmiljø g næringsliv Knsentrasjn m et eller t fagfelt Fysisk samlkalisering eller virtuell krdinering Utviklings/innvasjnsselskap etableres fr å fasilitere aktivitet sm sikrer økt verdiskaping/ synergier Parken tiltrekker seg bedrifter g kunnskapsmiljøer/ frskningseneheter innen utvalgt felt Deltagerne valgte selv hvilket knsept de ville arbeide med å knkretisere gjennm dagen. Knkretisering skulle skje langs følgende akser g i frhld til en mulig brukerprfil eller målgruppe: 4

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08) STUDIEPLAN Årsstudium i landmåling (07/08) (One Year Curse in Land Surveying) 60 studiepeng (ECTS) Fulltid ver 1 år Utarbeidet av: Bjørn Gdager AVDELING FOR INGENIØRFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2.

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015 Oppsummering fra dialgmøte med Valdres 8. juni 2015 Velkmmen g bakgrunn fr samlinga v/wibeke Børresen Grpen g Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskmmune (vedlegg 1) Prsessen fr dialgmøtet, presentasjn av deltakerne

Detaljer

Referat fra møte 15.01.13 i koordineringsgruppen i Osloregionen

Referat fra møte 15.01.13 i koordineringsgruppen i Osloregionen TJT, 22.01.13/Arkivnr. 2013-321 Referat fra møte 15.01.13 i krdineringsgruppen i Oslreginen Til stede:. Hallvard Lunde, Byrådslederens kntr, Osl kmmune (møteleder) Kjersti Helene Garberg, Østfld fylkeskmmune

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE NR 16. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel

MØTEINNKALLING SAKSLISTE NR 16. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel RINGERIKE KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET EKSTRAORDINÆRT MØTE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.12.2009 Tid: 13.00 Forfall meldes til sekretariatet, tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet: Dette er en krt gjennmgang av hva vi vil spørre m når du kmmer inn i søknadsskjemaet: På de tre første skjemasidene ber vi m pplysninger m bedriften sm er søker. Vi trenger pplysninger m firmaet slik det

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Inga Marie Lund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell?

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell? INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en nrsk mdell? Det histriske perspektivet Universiteter del av lkal fyrstemakt g av Kristenheten Ett språk Omreisende studenter Knkurranse (til en viss grad) m prfessrer

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Etablering av et regionalt informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene i Stavanger-regionen

Etablering av et regionalt informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene i Stavanger-regionen Rapprt fra frprsjekt Etablering av et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene i Stavanger-reginen Oppdragsgiver: Greater Stavanger ipax AS Tel: (+47) 51 87 40 00 Pstbks 8034 E-pst: pst@ipax.n

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013. Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3

Detaljer

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa Kmmunerefrmen «Ny kmmune N-Helgeland» Referat fra møte i utredningsgruppa (RG) bestående av rådmenn i kmmunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna g Rana - 12.03.2015 kl. 12.00 16.00 på Meyergården htell.

Detaljer

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg Arbeidsgruppe: Ansvar fr å freslå løsninger i en ny kmmune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prsjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie g msrg Arbeidsrapprt 01.09.15 Arbeidsrapprten er et dkument

Detaljer

Evaluering av Arena prosjektet Teknologi akvarena

Evaluering av Arena prosjektet Teknologi akvarena Evaluering av Arena prsjektet Teknlgi akvarena Oppdragsgiver: Teknlgi akvarena Stavanger, 10.05.2012 ipax AS Tel: (+47) 51 87 40 00 Pstbks 8034 E-pst: pst@ipax.n 4068 Stavanger, Nrge Internett: www.ipax.n

Detaljer

FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2009 4. Profilering 4. Kompetanse og verdiskaping 5. Areal og transportutvikling 5. Sosial infrastruktur 6

FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2009 4. Profilering 4. Kompetanse og verdiskaping 5. Areal og transportutvikling 5. Sosial infrastruktur 6 Årsrapprt 2009 Utkast pr.25.1.2010 INNHOLD: FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2009 4 Prfilering 4 Kmpetanse g verdiskaping 5 Areal g transprtutvikling 5 Ssial infrastruktur 6 Oslreginens rlle i

Detaljer

Rosa parole: Rett til hele og faste stillinger i Oslo kommune, fjern ufrivillig deltid. Grønn parole: Bygg T-banetunnel - Stopp E18 utbyggingen

Rosa parole: Rett til hele og faste stillinger i Oslo kommune, fjern ufrivillig deltid. Grønn parole: Bygg T-banetunnel - Stopp E18 utbyggingen Osl er en mulighetenes by. Den vakre naturen, det rike kulturlivet, de stre utdanningsinstitusjnene g mangfldet gjør Osl til et attraktivt sted å b. Siden 2001 har innbyggertallet i byen økt med 25 prsent.

Detaljer

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen.

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen. Tlf: 69 87 87 17 pst@indrestfld.n www.indrestfld.n Representantskapets medlemmer Representantskapets varamedlemmer INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE Fredag den 24. ktber 2014 klkken 09.30 10.00 i Spydeberg,

Detaljer

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte!

Idrettsglede for alle, også for døve og tunghørte! Oppdatert 12.06.12 HANDLINGSPLAN FOR NORGES DØVEIDRETTSUTVALG 2011-2015 Idrettsglede fr alle, gså fr døve g tunghørte! Nrges idrettsfrbund g lympiske g paralympiske kmité Innledning Nrges Døveidrettsutvalg

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010 Nettverksmøte Trndheim-Osl 26. nvember 2010 Myldrende samarbeid m gdt inneklima g termitt inspirert byutvikling ved bl.a. MVRDV i Gwanggy Sør-Krea. Hvrfr er vi her? Det er viktige tema sm tas pp g jeg

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb Virksmhetsplan fr Osl Glfklubb 2016 2019 1 INNHOLD: Innledning s. 3 Visjn s. 4 Verdigrunnlag s. 5 Virksmhetsidé s. 6 Hvedmål s. 7 Mål fr planperiden s. 8 Aktiviteter g virkemidler s. 9 Histrie s. 10 Medlemsutvikling

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer