Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Transkript

1 Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

2 Side 2 av 31 INNHOLD 2 Innholdsfortegnelse Grafisk formgivning: IN BY AS Forsidefoto: Tom Atle Bordevik, drammensbilder.no Grafer: INBY AS, v/ Helene Thorstensen Fotografer: Oddleiv Apneseth Tom Atle Bordevik Nils J. Maudal Tom Helgesen Marte Bøhm IN BY AS Drammen kommune 1. INNLEDNING RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLANPERIODE - OPPSUMMERING UTVIKLINGSTREKK TRENDER AKTIVITETSARENAER AKTIVITET FØRINGER UTFORDRINGER OG MULIGHETER UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR AKTIVITETSARENAER UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR AKTIVITET MÅLGRUPPER MÅL OG STRATEGIER STRATEGIER FOR GODE AKTIVITETSARENAER MOT STRATEGIER FOR ØKT AKTIVITET MOT HANDLINGSPLAN PLAN FOR AKTIVITETSARENAER (ANLEGGSPLAN) PLAN FOR AKTIVITET REFERANSER Referanseliste... 30

3 Side 3 av 31 Foto: Nils J. Maudal 1. INNLEDNING Temaplanen for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv bygger på vedtatt Bystrategi mot 2036 Byvekst med kvalitet, større smartere sunnere. Planen rulleres normalt hvert fjerde år og skal gi retning for kommunens arbeid innenfor fagfeltet, samt beskriver de spesifikke mål og tiltak som prioriteres i perioden. Rammene for arbeidet med denne rulleringen ble stadfestet i bystyrekomite for Kultur, idrett og byliv i mars Med bakgrunn i forrige temaplans grundige prosess er det ved denne rulleringen kun gjort enkle tilpasninger i gjeldende strategier, mens tiltak og målsettinger er forsøkt konkretisert og spisset for å sikre innbyggerne gode muligheter til å være fysisk aktive hele livet. Planen fokuserer på en videreutvikling av kommunens engasjement innenfor tilrettelegging for økt aktivitet og en tilpasset anleggsutvikling. Det er tatt spesielt hensyn til de innspill som de frivillige aktørene innenfor idrett, friluftsliv og andre har spilt inn av muligheter for økt aktivitet. Temaplanens tilhørende økonomiske rammer fastsettes hvert år gjennom økonomiplanprosessen. Iverksettelse og styring av konkrete tiltak vil bli ivaretatt i årlige virksomhetsplaner for de berørte virksomheter og foretak.

4 Side 4 av RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLANPERIODE - OPPSUMMERING Resultatvurderingen av forrige planperiode er gjort noe kortere enn normalt da rullering av planperioden er fremskyndet med et år. Tiltak og resultater er vurdert i kategoriene strategisk nivå, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Strategisk nivå Målene i temaplanen ble til parallelt med bystrategien mot Valgte strategier for måloppnåelse ble derfor presise og spesifikke for sine fokusområder. Rådmannen er av den oppfatning at valgte strategier for forrige planperiode har gitt god måloppnåelse, og at disse i hovedsak videreføres. Fysisk aktivitet Strategien med tilrettelegging for egenorganisert aktivitet i nær tilknytning til der hvor folk bor har kommet til syne igjennom oppgraderte og nye nærmiljøanlegg ved Brandenga skole, Aronsløkka skole og ved Vestbygda skole. I Drammen park er det planlagt ny utvidelse av aktivitetsområdet mot vest. I Elveparken er det etablert en trimløype gjennom offentlig/privat/frivillig samarbeid mellom Drammen Idrettsråd (DIR), Sparebanken Øst og Drammen kommune. Den økonomiske støtteordningen Målrettet Økonomisk Satsning (MØS) er videreført i perioden og har vært katalysator for det samarbeidsmønsteret som nå er etablert mellom kommunen og det frivillige. Ung leder er etablert som et kurs for engasjerte ungdom som vil bidra i frivillige organisasjoner. Der bygges kompetanse og nettverk på tvers av interesser. Brukerundersøkelsene gjennomført i perioden viser at innbyggerne er fornøyd med parkanleggene i byen og at nye nærmiljøanlegg benyttes i større grad enn før. Idrett Den prioriterte anleggsplanen for perioden inneholder 3 flerbrukshaller (Brandenga, Fjell og Øren) og et erstatningsanlegg for friidrett(berskog). Flerbrukshall på Øren er under bygging og planleggingen av Brandenga og Fjell er godt i gang. Reguleringsplan for Marienlyst vil danne grunnlag for videre arbeid med friidrettsanlegg på Berskog. Det er utredet forskjellige alternativer for etablering av erstatningsanlegg på Berskog i samsvar med mulig utbygging av travbaneområdet.

5 Side 5 av 31 Kunstgress/kunstisbane på Konnerud er realisert i perioden og vil bli ferdigstilt medio juni Alle nærmiljøanleggene som var planlagt bygget/rehabilitert i perioden er gjennomført i perioden (Brandenga, Aronsløkka og Vestbygda). Rehabiliteringer som er gjennomført i perioden er; Marienlyst kunstgress/kunstisbane har fått nytt kunstgress Brakerøyabanen og omgjort fra grus til kunstgressbane (gjenbruk fra Gamle gress) Fjellbanen vil få nytt kunstgress i 2016 Ørenbanen vil bli rehabilitert så fort Ørenhallen er ferdigbygget (2017). I har Drammen sendt inn 57 nye spillemiddelsøknader hvorav 29 er nærmiljøanlegg og 28 ordinære anlegg. 15 av søknadene er fra lag og foreninger. Av ordinære anlegg er det anlegg for fotball, is og ski, hall, o-kart, belysning og turveier, klubbhus og sanitetsanlegg. Det er i perioden gjennomført en tilpasning av hallrefusjonsordningen som medførte at lag som eier egne haller får tilskudd i stedet for refusjon. Denne omleggingen er blitt godt mottatt av idrettslagene. Brukerundersøkelser gjennomført med spørsmål om bruk av idrettsanlegg viser at brukerne er tilfreds med de anlegg som finnes, men at det er ønskelig med økt kapasitet i ukedagene (særlig på innendørsanlegg). Friluftsliv I perioden er det startet en offensiv oppgradering av stier og løypenett for å møte nye klimatiske forhold, spesielt vinterstid. Det er kommet to nye friluftsparker i perioden, Blektjern og Hamborgstrømskogen. Begge er tiltenkt en viktig rolle i lærings-, og opplevelsesmuligheten for barn og unge, samt være en arena for inkludering. Det pågående skilt- og merkeprosjektet har gjort friluftstilbudet mer kjent og tilgjengelig. I friluftslivets år ble det lagt til rette for bred deltakelse i friluftslivet med en egen friluftsstafett hvor det var ca registrerte deltakere. Brukerundersøkelser viser at brukerne er veldig fornøyde med tilretteleggingen av friluftsområdene rundt byen både sommer og vinter. Aktivitetstall fra utfartsparkeringene viser en stadig større bruk av skiløyper og friluftsområder, men med noe variasjon som kan forklares med vær og føreforhold.

6 Side 6 av 31 Foto: Oddleiv Apneseth 2. UTVIKLINGSTREKK Kapittelet oppsummerer og trekker sammen den kunnskapen som er innhentet i forbindelse foregående rulleringen av planen. I tillegg er det supplert med kunnskap og trender som har tilkommet i gjeldende planperiode. Sammenfatningen er gjort med ståsted lokalt i Drammen, og det er dratt paralleller mellom Drammen og nasjonal forskning. Siden forrige rulleringer er kommunereformen satt på dagsorden og det jobbes aktivt med fremtidens kommunestruktur i regionen. En ny kommunestruktur vil gi både muligheter og utfordringer for tjenestetilbudet innenfor dette planverket. Drammen kommunes egen digitaliseringsstrategi er vedtatt i forrige planperiode. Strategien vil gi drahjelp i arbeidet med å modernisere tjenestetilbudet, noe som potensielt vil forenkle brukernes hverdag. Drammensskolen har i forrige planperiode lagt opp en hverdag hvor alle skoleelever skal ha 1 times fysisk aktivitet hver dag i løpet av skoledagen. Det er i denne sammenheng inngått samarbeidsavtaler mellom enkelte skoler og idrettslag for å bidra til at denne målsettingen blir nådd.

7 Side 7 av 31 I bystrategien ble det laget en matrise for skjematisk fremstilling av trender, muligheter og utfordringer. Under følger en slik matrise for aktivitet i Drammen. TRENDER MULIGHETER UTFORDRINGER Vekst og kommune- Bruke nærmiljøet som arena for aktivitet for Stort, uoversiktlig og lite eierskap til utviklingen. Kan bli Sammenslåing å skape tilhørighet og relasjoner i nærheten store avstander mellom folk og anlegg. Større behov (samfunn) av der folk bor. Nye arealmuligheter for anleggsutvikling åpner seg. for koordinering av informasjon. 2.1 TRENDER Modernisering og Digitalisering (samfunn) Økt andel med annen etnisk bakgrunn (Samfunn) Samarbeid og Ny kunnskap og teknologi og større mulighet for at flere kan være aktive. Mange hjelpemidler og motivasjonsfaktorer som bidrar til enklere måloppnåelse. Tilpassning av anlegg og aktiviteter gir økt mangfold av muligheter for fysisk aktivitet. Nye måter å bruke park og friluftsområder på. Bedre tilbud for flere. Drammen er en stor Tilpasse og tilrettelegge for et større mangfold og holde oversikt på utvikling og ny teknologi.. Samkjøre og koordinere prioriteringer. Krevende å skape engasjementer fra foreldre etter normal norsk idrettsmodell. Unngå segregering i aktivitetstilbudet. Sikre inkludering igjennom frivillige organisasjoner. Selv om det er felles mål, kan det være ulike hensikter Med bakgrunn i datafangst kan det hevdes at aktivitetsnivået i befolkningen går nedover (Departementene, 2005). Det er gjort funn som tilsier at vi blir mer stillesittende, og at redusert hverdagsaktivitet som for eksempel å bruke kroppen som fremkomstmiddel, er en av hovedårsakene til lavere aktivitetsnivå (Breivik m.fl., 2011). Bildet må derimot nyanseres noe når vi samtidig ser at trening på fritiden er økende blant den aktive delen av befolkningen. Dette indikerer en polariseringstendens der de aktive stadig blir mer aktive, og de inaktive blir mer passive. Dette bildet forsterkes ytterligere av den massive tilretteleggingen for skjermaktiviteter som legges til rette for barn og unge. engasjement (Organisasjonsnivå) Formidling Og potensielt aktive (Organisasjonsnivå) by med mange aktører med felles mål som ønsker å ta et samfunnsansvar. Samhandling gir bedre tilbud til innbyggerne og større muligheter for synergieffekter. Alle bidrar med sitt. Lett, raskt og rimelig å formidle tilbud. Økt bruk av tilbud. Det er mange tilbud i Drammen som flere hadde hatt glede av dersom de hadde kjent til der. Mulig å promotere aktivitet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. med målet. Det kan være en utfordring å finne struktur på samhandlingen og bli enig om en effektiv og god samhandlingsform. Utfordringen er at det er for mange muligheter. Mye informasjon kommer ikke frem til de riktige personene(de inaktive). For mye informasjon gjør det vanskelig å prioritere hva som er viktig for den enkelte. Helsedirektoratet anbefaler 30 minutter moderat fysisk aktivitet for voksne og 60 minutter moderat fysisk aktivitet for barn, per dag. Blant seksåringer (jenter) er det bare 13% som tilfredsstiller dette kravet, og inaktiviteten øker med alderen. Hele 57% av jenter på 15 år er aktive mindre enn en time om dagen. Tilsvarende tall for gutter på 15 år er 42% (Helsedirektoratet, 2012). For å nå målet om fysisk aktive med og god helse i befolkningen i 2036 bør fokuset være på det potensielt aktive i befolkningen. Det er blant de passive og de inaktive at helseeffekten vil være størst hvis vi lykkes med tiltaks-, og aktiviseringsstrategien. Undersøkelser gjort på nasjonalt nivå viser at kun 17% av den voksne delen av befolkningen oppfyller kravet om 30 minutter moderat fysisk aktivitet per dag. 69% av befolkningen driver trening eller mosjon minst hver 14 dag og 76% oppgir at de kunne tenke seg å drive regelmessig med fysisk aktivitet (Ommundsen og Aadland, 2009). Profesjonalisering (Organisasjonsnivå) Polarisering og Store idrettslag utvikler seg. Godt utgangspunkt for samarbeid. Likeverdige aktører som er stabile og kjenner egne premisser og egen kapasitet. Mange potensielt aktive og mange gode Ulikeheter på organisasjonsnivå bidrar til ulike behov og vanskeligheter å overholde rettferdighetsprinsippet organisasjoner imellom. Det kan oppstår geografiske skjevheter i tilbud. De aktive blir stadig mer aktive og de inaktive blir med Figuren på neste side gir indikasjoner på hvilke strategier og målgrupper som bør få fokus hvis målsettingen om god helse blant hele befolkningen i 2036 skal nås. Det er blant de passive og de inaktive at helseeffekten vil være størst hvis vi lykkes med tiltaks-, og aktiviseringsstrategien. De mest effektive tiltakene vil da resultere i at de potensielt aktive beveger seg mot høyre på grafen. kamp mot tilbud. Aktivitetsglede, allsidighet, passive. Terskelen for aktivitet blir for høy. Resultat og stillesitting(skjerm) mestringsfølelse og kompetanse bidrar til prestasjons fokus. Det er for enkelt å bli sittende foran (Individnivå) et solid og bredt grunnlag for å være aktive en skjerm som har tilrettelagte spill for ungdom. hele livet. Økt kjøpekraft (Individnivå) Økt kjøpekraft har ført til økt tilbud som krever betaling. Delingskultur, Større mangfold i tilbud og utstyr Kan bidra til klasseinndeling på aktiviteter. Utstyrspress, mange som ikke har råd. Kommunens utfordring å balansere med gratis tilbud på aktiviteter(turstier og idrettsanlegg). Aktive eldre (Individnivå) Eldrebølgen gir mange nye brukere av spesielt turstier og naturområder. Masse ressurser i spreke eldre med overskudd. Behov for ytterligere tilrettelegging særlig om vinteren da fremkommeligheten til fots er lav.

8 Side 8 av 31 minutter aktivitetsnivå idrett stor helseeffekt mosjon Oppfyller anbefalingene 17% Potensielt aktiv 23% Ikke potensielt aktiv 8% Oppfyller anbefalingene 17% hverdagsaktivitet passive inaktive aktive idrett Oppfyller ikke 83% Aktiv i dag 69% Oppfyller ikke 83% Illustrasjonen viser polariseringstendens mellom inaktive og aktive Kilde: Drammen kommune Andelen som oppfyller helsemyndhetenes anbefaling av den voksne befolkningen i Norge. Kilde: Ommundsen & Aadland, 2009 Aktivitetspotensialet blant fysisk inaktive 2007 Det antas at Drammen er representativ i forhold til resten av landet hva gjelder disse undersøkelsene. Med bakgrunn i ovennevnte statistikk avdekkes det et stort potensial for å øke aktiviteten i befolkningen. Det er med andre ord, og som diagrammene til venstre viser (Ommundsen og Aadland, 2009), en stor andel potensielt aktive som ønsker å begynne med regelmessig mosjon. Lykkes vi med å aktivisere de potensielt aktive kan dette gi stor folkehelsegevinst (stor kost/nytte verdi) for befolkningen i Drammen. Forskningen viser at aktivitetsnivået varierer gjennom livsløpet (Breivik m.fl., 2011). Det er også påvist at inaktivitet har sammenheng med sosiokulturelle og sosioøkonomiske faktorer. Det har i tidligere plan ( ) vært fokus på grupper i befolkningen som statistisk er mindre aktive enn andre. Det er både aktive og potensielt aktive i alle deler av befolkningen. I inneværende planperiode har andelen av befolkningen med annen etnisk bakgrunn økt og har nå oversteget 25 %. Tilrettelegging for aktivitet må gjenspeile denne fordelingen. Bevissthet og kunnskap om hvem som er potensielt aktive innenfor denne gruppen, og hvordan vi når dem er viktig. Det oppgis at mangel på tid er hovedårsaken til at vi ikke er mer fysisk aktive (Ommundsen og Aadland, 2009). Mangel på informasjon og sosialt nettverk i aktivitetsmiljøene er også store barrierer uavhengig av befolkningsgrupper. Når det gjelder motivasjon er overskudd den viktigste faktoren for å være fysisk aktiv (Ommundsen og Aadland, 2009, Breivik m.fl., 2011). For Drammensere er det viktig å forebygge helseplager. I en undersøkelse gjennomført på 10. klassetrinn her i Drammen viser det seg at selvtillit er viktigst for motivasjonen. Dette gjenspeiles i valg av aktiviteter, der styrketrening er mest utbredt blant 10.klassinger (Drammen kommune, 2012).

9 Side 9 av AKTIVITETSARENAER Fotballanlegg (bane/hall) Gymsal i skole Idrettshall/flerbrukshall Lysløype Vekt-/styrketreningsrom Park- og grøntområde i tettsted/by Svømmehall/basseng Privat helsestudio/treningssenter Større utmarksarealer Turstier/turløyper Drammen er i vekst, og områder vil fortettes og utvikles videre (eksempler er Sundland, Gulskogen, og Åssiden). Drammen kan deles i åtte bydeler med ulike egenskaper og ulikt innhold. I kunnskapsgrunnlaget er det utarbeidet kart over bydelene med anleggsstatus, innspill fra det frivillige på behov, samt en vurdering av potensialet i området. For denne perioden vil det utarbeides digitale oversikter over bydelene med tilbud og muligheter. Urbanisering og fortetting av dalbunnen i Drammen fører til et stadig økende press på arealer som i dag benyttes til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Tilgjengelighet til arenaer i nærmiljøet har påvirkning på aktivitetsnivået. Småbarn har en aksjonsradius på ca. 50m, ungdom 1000m, eldre 300m og barn i følge med voksen 400m (Departementene, 2005). Flere mennesker bosatt i sentrum gir økt transportbehov. For å bidra til økt aktivitet er det behov for trygge adkomster og sammenhengende gangforbindelser som gjør alternativene til bil mer attraktivt. Små oppholdsarenaer langs gangforbindelser øker attraksjonsverdien og bidrar til at lokale aktivitetsarenaer kommer nærmere der du bor % Prosent av befolkningen over 15 år som år år år år 60 - år trener en eller flere ganger i uka I Drammen har vi 367 registrerte små og store anlegg som er tilrettelagt for aktivitet (kommunale og private). Disse krever vedlikehold og etter hvert rehabilitering for å innby til aktivitet. Idrettshaller og gymsaler er de anleggene barn og unge benytter seg av i størst grad (Breivik m.fl., 2011). Når det gjelder voksne og eldre er det turstier som benyttes mest. Dekningsgraden for store idrettsanlegg per innbygger i Drammen har vært stabil, og er lavere enn landsgjennom- snittet den siste perioden (Norges idrettsforbund, 2012). Idretten i Drammen har spilt inn anleggsbehov for flere særanlegg i tillegg til generelt mer hallkapasitet. Idretten har i medvirkningsprosessen og tidligere pekt på muligheten for offentlig frivillig samarbeid om investeringer i nyanlegg (OFS). Enkelte idrettslag som eier og drifter egne, større anlegg har erfaringsmessig hatt økonomiske utfordringer knyttet til driften. Tabellen til venstre viser prosentandel som har benyttet et gitt anlegg en eller fere ganger i uken fordelt på aldersgrupper (nasjonalt nivå). H v o r d a n b r u k e r u l i k e a l d e r s g r u p p e r i d r e t t s a n l e g g e n e? K i l d e :

10 Side 10 av 31 Foto: IN BY AS Foto:Drammen kommune Det jobbes allerede i dag systematisk med oppgradering av nærmiljøanleggene i tilknytning til skolene. I bystrategien er det en vedtatt strategi under både gode nærmiljøer og grunnskolen at skolen skal være arena for aktivitet. Alle nærmiljøanleggene ved ungdomskolene har blitt fornyet i forrige periode. Det er en uttalt strategi for Drammen kommune at når eksisterende gymsaler ved skoler må oppgraderes grunnet elevtallsvekst, skal det bygges flerbrukshaller i håndballbanestørrelse som idretten kan benytte på kveldstid. Dette gir en mer effektiv utnyttelse av anleggene gjennom hele døgnet. Egenorganisert aktivitet utøves stadig i nye former. Det er viktig å balansere mellom definert bruk og fleksibilitet, for å innby flest mulig inn på de åpne aktivitetsarenaene. Det er erfart at brukere kjører/blir kjørt til attraktive anlegg lokalisert utenfor sitt område i stedet for å benytte seg av løkkene i nærområdet. Lekeplassen i Drammen park er et eksempel på dette. Drammen har store skogsarealer med tur- og skiløyper på begge sider av byen. Det urbane friluftslivet er stadig mer populært og tilrettelegging av bynært friluftsliv har effekt på folkehelsa og også positiv innvirkning på klima og miljø. Det jobbes med å få innbyggerne til å bruke fritiden i marka der de bor og tilrettelegge for en fysisk sammenheng mellom by og natur. Skilting og markedsføring av eksisterende friluftstilbud bidrar til at flere inspireres til aktivitet. Friluftsorganisasjonene og eldrerådet med flere påpeker viktigheten av gode turveier på vinterstid. Friluftsliv har blitt mer mangfoldig og omfatter alt fra det tradisjonelle friluftslivet til det moderne og ekstreme friluftslivet. Trenden tyder på at vi bruker aktivitetsformer til å bygge identitet, og at vi i mye større grad er individualister og benytter oss av ulike aktivitetsformer i kortere perioder. Foto: IN BY AS

11 Side 11 av AKTIVITET Foto: IN BY AS Det er et stadig økende fokus på fysisk aktivitet i skolen, barnehager og SFO. Dette henger sammen med forskning som viser sammenheng mellom gode prestasjoner i skolen og graden av fysisk aktivitet blant barn og unge (Fisker, 2009). Det legges nå opp til mer aktivitet i løpet av barns hverdag i kommunale institusjoner. Skolen er en arena der alle kan nås, og er derfor meget viktig i folkehelsearbeidet. Positiv opplevelse og gode vaner som barn kan ha betydning for aktivitetsnivået senere i livet. Mestringsfølelse i aktivitetsarenaer kan ha overføringsverdi og positiv innvirkning på andre områder. Gode opplevelser og kunnskap om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv kan gi grunnlag for barnas aktivitetsvaner videre i livet, og motvirke senere inaktivitet. Som motpol kan inaktivitet føre til livsstilsproblemer og uønskede helseeffekter hos enkeltindivider som samfunnet må korrigere for på et senere tidspunkt. Det kan stilles spørsmål om slik behandling av symptomer effekten koster samfunnet mer enn forebygging gjennom å bidra til bedre helse. Drammen ligger over landsgjennomsnittet på ulike livstilssykdommer, sykefravær og antall arbeidsledige. Fysisk aktivitet har en positiv innvirkning på helsen. Andelen eldre øker og fysisk aktivitet kan bidra til en økt livskvalitet også i dette stadiet av livsløpet. Frivilligheten er en stor bidragsyter til aktivitetsskapning i samfunnet. Aktiviteten i Idretten i Drammen har de siste årene vært stabil med ca klubber med til sammen ca medlemmer. I tillegg er det ca medlemmer i bedriftsidretten. DNT Drammen og omegn har hatt en økning de siste ni årene og har nå ca medlemmer og rekrutterer sine medlemmer fra hele regionen. Blant byens ti treningssentre er det ca medlemmer. I Drammen er det også mange små og store arrangement for både bredde og topp som skaper aktivitet. Antall aktivitetstilbud øker og konkurransen mellom tilbudene blir større. Idretten har sett et stadig større markedspotensiale og stadig flere idrettslag dreier mot en profesjonalisering av egen drift og nye samarbeidsformer med andre aktører. Egne Idrettsfritidsordninger er et eksempel på nye samarbeidsformer mellom skole og idrett som bidrar til økt aktivitet blant barn. Et vellykket eksempel på dette er Idrettsfritidsordningen på Øren i regi av Drammen Ballklubb (DBK). Aktivitetstiltak generelt bidrar til tilhørighet, samhold og stolthet for innbyggerne i Drammen. Effekten av et økende aktivitetsnivå og engasjement rundt aktivitetstilbudene kan ha store samfunnsøkonomiske gevinster i form av reduserte utgifter til korrigerende helsetiltak. Foto: IN BY AS Toppidrett er for mange en viktig motivasjonskilde til aktivitet og mange har forbilder fra toppidretten som bidrar til at man enten starter med aktivitet eller forblir i en aktivitet man har vært inne i. Drammen kommune har hatt et bevisst forhold til toppidrett som et ledd i merkevarebyggingen for Drammen. Klubber som Strømsgodset Idrettsforening (SIF), Drammen Håndballklubb (DHK) og Glassverket Idrettsforening (GIF) bidrar til det kulturelle mangfoldet i bybildet og er med å skape stolthet for byen.

12 Side 12 av 31 Foto: Oddleiv Apneseth 3. FØRINGER Bystyrets vedtak om ny bystrategi av 18.juni 2013 i sak 73/13 gir følgende mål og strategier innenfor fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Planen er i tråd med nasjonale og lokale føringer. Temaplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv består av operasjonalisering av strategier for en fireårs periode, samt tiltaksplaner for arenaer og aktivitet. Gjennomføring av tiltak avhenger av de økonomiske rammene i Drammen kommunes økonomiplan.

13 Side 13 av 31 Bystrategien for Drammen 2036 er et overordnet styringsdokument for Drammen kommune i planperioden. Visjonen er Byvekst med kvalitet, større - smartere - sunnere. 3.1 NYE NASJONALE FØRINGER FRA FORRIGE PLAN Aktivitet er et bredt tema som favner flere emner i bystrategien Drammen Her er de mest relevante: Hovedmål for idrett og friluftsliv: Øke bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder. Langsiktige mål: 1. Drammens innbyggere skal være fysisk aktive og ha god helse. 2. Innbyggerne gis gode muligheter til å utøve idrett. Strategier: 1. Sikre og utvikle gode forhold for fysisk aktivitet i nærmiljøet. 2. Samarbeide med nabokommunene om realisering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. 3. Samarbeide med organisasjoner og frivillige for å øke aktiviteten og forebygge helseplager for alle grupper av befolkningen. 4. Styrke fysisk aktivitet som en del av kommunens tjenesteproduksjon. 5. Utbygging av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg rundt skoler prioriteres ut fra skolens og bydelens behov. 6. Sikre og utvikle gode forhold for friluftsliv og idrett i nærmiljøet i samarbeid med frivillige organisasjoner. 7. Sikre god merking og tilgjengelighet til turområder og marka. Hovedmål for gode nærmiljø i hele byen: Bydelene skal gi innbyggerne trygghet, tilhørighet og gode nærmiljøer. Langsiktige mål: 1. Et større og mer variert tilbud av boliger i bydelene. 2. Skolene skal være aktivitetssentra for sine bydeler. 3. Trygge skoleveier som innbyr til å gå og sykle hele året. 4. Ta vare på kulturlandskap og landbruksarealer utenfor bykjernen. Strategier: 1. Oppgradering av nærområder. 2. Forbedre forbindelsene mellom sentrum og bydelene for alle trafikanter hele året. 3. Organisert og uorganisert aktivitet etableres i tilknytning til skolene for å forsterke bydelsperspektivet Hovedmål: Norges beste skole et tilbud der hver enkelt barn oppfyller sitt fulle, faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske. Strategier: 4. Skolene skal være arenaer for aktivitet og læring på dag- og kveldstid. 8. En times fysisk aktivitet i skolehverdagen. Hovedmål: Alle barn skal ha trygge og gode oppvekstsvilkår. Strategier: 7. Sikre at alle barn og unge har mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Hovedmål kultur: Befolkningen skal stimuleres til flere og bedre opplevelser og økt aktivitet i byens kulturliv. Langsiktige mål: 4. Opplevelser og aktivitet for alle grupper av befolkningen. 7. Høyt aktivitetsnivå innen frivillig arbeid. Hovedmål på innbyggernes side: Drammen skal være blant de beste kommunene i landet når det gjelder kvalitet i tjenestene og effektiv ressursbruk. Andre relevante strategier: Vekst med kvalitet 11. Sikre sammenhengende grøntområder. Barnehager 8. Tilrettelegge arealene både ute og inne for fysisk aktivitet. Energi, miljø og klima: 3. Andelen myke trafikanter skal økes ved å utbedre sykkelveinettet til å bli sammenhengende og tidseffektivt, og veidrift skal sikre gående og syklende gode forhold hele året. Folkehelseloven (2014) Meld. St. om folkehelse mestring og muligheter ( ) Idrettspolitisk dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Meld. St. 18 om friluftsliv ( ) fremmet i statsråd Buskerud fylkeskommunes Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud (2014) 3.2 GJELDENDE LOKALE FØRINGER Bystrategien: Drammen 2036 Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kunnskapsgrunnlag Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Temaplan for hele, sosial omsorg høringsutkast Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Drammen Plan for Den kulturelle skolesekken (DKS) Plan for overgang barnehage/skole Levekårsplan (presentasjon) Levekårsplan Frivillighetspolitisk plattform Digitaliseringsstrategi Fjell 2020 Skole kompetanseplanen læringsløp Drammen 3.3 ØKONOMIPLAN Løft for fysisk aktivitet 440 millioner til idrett, aktivitet, park, natur og friluftsliv Bystyrets vedtatte idrettsløft vil bli gjennomført i økonomiplanperioden. Store investeringer er: Ny kunstis/kunstgressbane på Øren, flerbrukshaller ved Brandengen, Øren og Fjell skoler, fotballhall, aktivitetsområde for ungdom ved Drammen park, nærmiljøanlegg og bedre tilrettelegging av turveier og skiløyper. Totalt planlegges det investert 350 millioner kroner i idrettsanlegg og 90 millioner kroner i anlegg og områder for park, natur og friluftsliv i perioden. Investeringene er en oppfølging av den helhetlige strategien om å bedre folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet for alle grupper ved å tilgjengeliggjøre stadig flere aktivitetsarenaer. Rådmannen foreslår å øke driftsrammen med 2,2 millioner kroner for 2016, for å drifte flere idretts- og friluftsanlegg. Driftsrammen foreslås økt ytterligere etter hvert som flere anlegg tas i bruk senere i økonomiplanperioden. Drammen kommune benytter mål og resultatstyring (MRS) som målstyringsverktøy.

14 Side 14 av 31 Foto: Oddleiv Apneseth 4. UTFORDRINGER OG MULIGHETER Det langsiktige målet i bystrategien om at Drammens innbyggere skal være aktive og være ved god helse legges til grunn for videre strategiarbeid. Alle innbyggerne skal gis gode muligheter til å utøve idrett og friluftsliv og dette krever en tilpasset strategi, med målrettede tiltak. Det er utfordrende å få alle Drammensere til å være fysisk aktive på en slik måte at de trives og har god helse. Drammen kommune ser muligheter i å tilrettelegge for økt fysisk aktivitet særlig for barn og unge.

15 Side 15 av UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR AKTIVITETSARENAER Konkrete utfordringer for den videre strategi og tiltak vil være å sikre arealer som kan benyttes til både organisert og egenorganisert aktivitet. Dette gjelder både ivaretakelse av de arealer som i dag benyttes til dette formålet, samt å sikre tilstrekkelig og riktig lokaliserte arealer for nye arenaer. Befolkningsveksten med tilhørende fortetting må håndteres på en gjennomtenkt måte hva gjelder bruken av bynære arealer. Drammen skal kunne tilby den organiserte idretten et godt tilbud tilpasset sammensetningen i befolkningen. Dette er vesentlig fordi breddeidretten bidrar til innlæring av aktivitet særlig hos barn og unge. Det er i dag en relativt lav anleggsdekning pr innbygger i Drammen sammenliknet med andre store bykommuner. Tilrettelegging for både topp- og bredde aktivitet, organisert og egenorganisert, og et stort mangfold av behov i de ulike anleggene er en utfordring. De fleste friluftsarenaer oppfattes som en naturlig del av nærmiljøet og den bynære marka. Noen former for friluftsliv krever derimot store inngrep i naturen og det blir viktig å ivareta naturvern på den ene siden og nye tilrettelegging for allsidighet og økt bruk på den andre siden. Kunnskap om barrierer og motivasjonsfaktorer i enkelte grupper er viktig i forhold til tilrettelegging av aktivitet. Ved å ha fokus på de potensielt aktive kan vi bidra til å redusere polariseringen og oppnå større folkehelseeffekter, samt nå målsetting om god helse hos alle i befolkningen. Drammen kommune har gjennom sin omfattende tjenesteproduksjon muligheter til å søke synergieffekter mellom utvikling av bygg og tilrettelegging for idrettsanlegg. Muligheter for flerbruk og et mangfoldig aktivitetstilbud, samt estetikk, renhold, belysning og evt. åpningstider og bemanning har betydning for kvaliteten og bruken av anleggene. I løpet av de siste årene har det kommet ny teknologi på markedet som kan benyttes ved turgåing og eksempelvis sykling i naturen. Mange av disse har allerede blitt populære å bruke. Noen eksempler på slike er turregistrering TellTur, el-sykkel, fatbike og QR-koder. Virkemidlene kan gjøre det enklere å forberede seg til tur, og bidra til å øke interessen for friluftsliv, spesielt blant nye brukergrupper og potensielt aktive. Drammen kommunes friluftslivsområder vil innen utgangen av 2017 kartlegges og verdsettes. Arbeidet er knyttet opp mot det nasjonale målet i den statlige friluftslivspolitikken om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers. Formålet med kartleggingen er å øke kunnskapsgrunnlaget om arealenes friluftsverdi. Den kartbaserte dokumentasjonen vil være nyttig for å kunne ivareta et bredt spekter av områder med ulike kvaliteter, som gir befolkningen muligheter til å utøve friluftsliv ut fra egne preferanser og der de helst ønsker. Foto: IN BY AS

16 Side 16 av 31 Sammenheng mellom friluftsarenaene og tilgjengeligheten er avgjørende for hvor mye de blir brukt. Å bo i områder med gode aktivitetsarenaer er attraktivt og bidrar til økt livskvalitet. Det er ulikheter i levekår mellom bydelene og ivaretakelse av arealer for aktivitet kan bidra til å utjevne slike ulikheter. Både friluftslivet og idretten har selv foreslått samarbeidsløsninger med Drammen kommune for å få realisert anlegg. Denne modellen er av idretten kalt offentlig frivillig samarbeid (OFS). Denne planen vil derfor legge til rette for optimale samarbeidsformer for planlegging, bygging og drift av fremtidige idrettsanlegg. 4.2 UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR AKTIVITET Forskningen på samfunnsutviklingen som er vist i kunnskapsgrunnlaget til denne planen viser at det er for stor grad av inaktivitet i deler av befolkningen. En fortsatt polariseringen av aktivitetsnivået i befolkningen kan bidra til at terskelen for å bli mer aktiv blir høyere. Det å være bevisst i virkemiddelbruken for å tilrettelegge for nye brukere i aktivitetsarenaene og samtidig ivareta de som allerede er aktive er en utfordring for Drammen kommune. Det gledelige er at undersøkelser (Ommundsen og Aadland, 2009) viser at viljen til å bli mer aktiv er stor og dette tyder på at det er mulig å få flere aktive Drammensere. Det å ha de som i dag er potensielt aktive som hovedmålgruppe, er derfor et viktig fokus i arbeidet. I tillegg viser undersøkelser at aktivitetsvaner varierer gjennom livsløpet, og det er viktig å gi befolkningen muligheter for aktivitet i alle faser av livet. Særlig viktig er det å gi barn og unge mulighetene til å lære seg gode aktivitetsvaner som de da tar med seg senere i livet. Økt kjøpekraft blant en del av befolkningen fører til at de private aktivitetstilbudene dreier mer mot de som kan betale for å utøve sin aktivitet. Et økende antall av befolkningen i Drammen er under fattigdomsgrensen (Asplan Viak, 2011) og har behov for tilbud uten store økonomiske barrierer (terskelproblematikk). Det å redusere ulikhetene i det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen er en utfordring i seg selv. For å skape, opprettholde og utvikle aktivitet trengs det gode aktivitetsledere. Mennesker med kompetanse på hva som trengs for å gi et tilbud som er attraktivt for både de potensielt aktive og de aktive til å delta. Det er de frivillige som i hovedsak besitter kapasitet og kompetansen innenfor dette i dag. Eksempler på slik kapasitet og kompetanse internt i Drammen kommune er eksempelvis gymlærere, fysioterapeuter, aktivitetsleder i virksomhet kultur.

17 Side 17 av 31 Det sosiale miljøet og opplevelsen i anleggene er avgjørende for trivsel og at brukere fortsetter med aktivitetene. Inkludering og andre normer og regler har betydning for å ivareta brukere. Særlig i de åpne anleggene har normer og uskrevne regler betydning for følelsen av tilhørighet og trivselsopplevelsen for den enkelte. Kunnskap om hvor man kan drive fysisk aktivitet og hvilke variasjonsmuligheter anleggene har, kan bidra til å rekruttere nye brukere. Den sosiale statusen og strukturen på tilbudene har betydning for attraktiviteten. Det er i dag et allsidig tilbud av aktiviteter som tilbys befolkningen i Drammen. Det er i liten grad noen effektiv samlet fremstilling av alle aktivitetstilbud, eller noen elektronisk informasjonsplattform som viser det totale bildet. I vår egen kommunale tjenesteproduksjon er det pr i dag liten informasjonsutveksling på tvers av sektorene. Et eksempel på informasjon til innbyggere i dag er mosjonskatalogen (trykt katalog) som sammenstiller tiltak i regi av kommunale aktører, tiltak i samarbeid med frivillige aktører, og tiltak drevet av det frivillige. En fortsatt satsning på utvikling av nærmiljøet rundt skolene kan være med å skape gode relasjoner i nærmiljøet og bidra til mer aktivitet. Det er allerede gjort positive erfaringer med forskjellige fritidsordninger i nær tilknytning til skolene. Idrettslag ønsker i stadig større grad å gi aktivitetstilbud på dagtid. Idrett og skole bør i slike tilfeller finne hensiktsmessige samarbeidsmodeller der hvor det ligger til rette for det. Det er i hovedsak tre ulike varianter; idrettstilbud som et integrert tilbud i SFO, som et substitutt til SFO en eller flere dager i uka, IFO som et selvstendig alternativt tilbud til SFO. For å få ut potensialet i aktivitetslederkompetansen som det frivillige besitter er det viktig med gode samarbeidsmodeller og forutsigbare rammevilkår. Dette har vært utprøvd gjennom en av strategiene i gjeldende plan Drammen kommune skal igjennom målrettet økonomisk satsning (MØS) bidra til at barn og unge med ulik kulturell bakgrunn møtes til fysisk og idrettslig aktivitet. Strategien har resultert i økonomisk støtte til tiltak som Inkludering i idrettslag, og til aktiv i friluft. Dette er tiltak hvor hovedfokus er å skape aktivitet. Drammen kommune har et potensial i egen organisasjon for å kunne optimalisere ressursbruken og stimulere flere til aktivitet. I en stor organisasjon som Drammen kommune er det i så måte vesentlig med samarbeid på tvers av sektorene og kjennskap til hverandres tilbud. Dette vil kreve arenaer for samhandling og felles koordinering, samt utvikling av effektive verktøy for å informere om aktuelle tilbud i nærmiljøet hvor folk bor. Buskerud Idrettskrets har en visjon som skal gi energi og retning for alle som jobber i og for idretten Idrettsglede for alle. Bakgrunnen for visjonen er at Norsk Idrett ofte blir presentert som en trekant (se figur), ungdomsfrafallet og spissen i toppen står for de få som utgjør eliteidretten. Firkanten som er plassert foran trekanten representerer skolen, i det minste ut grunnskolen, og favner alle norske barn. Grunnen til dette er at det i Drammen er vedtatt at alle elevene ved skolene skal ha 60 minutters daglig fysisk aktivitet. For å realisere visjonen er det viktig at det etableres bærekraftige modeller for et samarbeid mellom det offentlige og idretten.

18 Side 18 av MÅLGRUPPER Målet i bystrategien er å ha aktive Drammensere. En viktig målgruppe blir de potensielt aktive. Det er et stort mangfold innenfor denne gruppen; Barn og unge, gutter og jenter, ungdom, eldre, personer med funksjonsnedsettelse og flerkulturelle. Målrettet arbeid for å senke barrierer for å være aktiv er viktig i dette arbeidet. Under er en fremstilling av barrierer og mulige tiltak for å senke terskelen for aktivitet: Barrierer Fysiske ferdigheter Økonomiske Kulturelle Tilgjengelighet, f.eks. elva, avstander, høyder mm. Kjennskap til tilbudene Sosialt Tid Overskudd Motivasjon Foreldreengasjement Bevisste tilpasninger Allsidig grunnlag, allsidig aktivitetstilbud, tilpassede aktiviteter Kontingentfritak, utlevering/utlån av utstyr, rimelige tilbud Kompetanseheving, tilpassede tilbud Infrastruktur, tilbud i nærheten av der folk bor, busstilbud sentrum-marka Informasjon, gode formidlingskanaler Inkluderende arbeid Nærhet, fleksibelt, åpent Fokus på hverdagsaktivitet Attraktive tilbud Foreldreinnvolvering

19 Side 19 av 31 Foto: Oddleiv Apneseth 5. MÅL OG STRATEGIER På bakgrunn av bystrategien, trender, utfordringer, muligheter, resultatvurdering av forrige plan og innspill i medvirkningsprosessen er det sett på hva som kan videreføres, utvikles og fornyes i perioden. Etter en gjennomgang av dette er det fire punkter det er mye potensial i å satse på for å få større effekt av arbeidet de nærmeste årene. Dette er trukket frem som satsingsområder: Byvekst med kvalitet: Et aktivt liv i nærmiljøet Alle skal gis muligheten til å utøve idrett, friluftsliv og hverdagsaktivitet hele livet STØRRE: Bygge, drifte og vedlikeholde med fokus på økt bruk SMARTERE: Tverrfaglig samhandling i struktur for å inkludere potensielt aktive SUNNERE: Trivsel, tilhørighet og allsidighet i aktivitet

20 Side 20 av 31 Byvekst med kvalitet: Et aktivt liv i nærmiljøet I økonomiplanen for er målet for budsjettforslaget Aktive Drammen med gode overganger og helhetligtjenester. Hensikten med temaplanen er å se utvikling av aktivitet i et fireårigperspektiv. For å sikre kvalitet i arbeidet på tvers av tjenester og frivillige organisasjoner vil det bli utarbeidet en modell for samarbeid. Modellen skal gi en merverdi for kommunen og samarbeidsaktørene ved å bygge et felles fundament av forståelse og rollefordelinger mot aktive Drammensere med god helse mot Modellen kalles Aktivital modellen. Hensikten med modellen er å gi barn og unge ferdighetsgrunnlag som bidrar til at kan benytte seg av de idrett - og friluftsmulighetene som finnes. Både friluftsliv og idrett er lært adferd. Partene kan bygge et fundament for barna som de kan ta med seg videre i livet. Aktivitalt er oversatt fra det canadiske utrykket Physical literacy som direkte oversatt kan kalles grunnleggende fysiske ferdigheter. Aktivital er ikke en statisk tilstand, men en positiv prosess i stadig utvikling. Dersom vi allerede som barn er motivert til bevegelse, trygge på og utforske dem og kompetente til å utføre- for så motivert til ytterligere bevegelse gir dette et godt fundament og grunnlag for et aktivt liv. For at du skal ha et langt liv med god helse kreves grunnleggende fysiske ferdigheter i tidlig alder og en driv etter å utforske, øve, mestre og et videre ønske om å strekke seg videre. Aktivitetsmønsteret endres i de ulike livsfaser. Livsløpsperspektivet er viktig å ha med i arbeidet for tilrettelegging av aktivitet. Tilbudene er i nærheten av der man bor bidrar til lavere terskel for deltagelse og større grad av tilhørighet og involvering i nærmiljøet. Alle skal gis muligheten til å utøve idrett, friluftsliv og hverdagsaktivitet hele livet For at alle skal ha mulighet til aktivitet i hele livsløpet trengs det et mangfold av tilrettelegging og tilbud. Mangfoldet fremkommer av strategimatrisen og er konkretisert videre i handlingsprogrammet. STØRRE: Bygge, drifte og vedlikeholde med fokus på økt bruk Anleggsutvikling i en by med nøktern økonomistyring krever prioritering og mest mulig effektiv bruk av midlene. Vi skal med andre ord skape mest mulig aktivitet per krone vi disponerer. En bevisstgjøring på dette vil bidra til at det er en felles forståelse for valg av hvordan det skal tilrettelegges på aktivitetsarenaer. Samarbeidsmodeller kan i mange tilfeller være en god løsning. I enkelte tidsperioder er det stort press på bruk av anlegg og andre perioder er det liten etterspørsel og mye ledig kapasitet. På dette området har vi potensial til økt bruk. Inspirasjon til anleggsutvikling kan hentes fra SMARTERE: Tverrfaglig samhandling i struktur for å inkludere potensielt aktive Det er mange aktører som jobber for aktive Drammensere. Samtidig er det mange som ønsker å være mer aktive enn det de er i dag. Dette er to grunnleggende forutsetninger for å lykkes med å få flere i aktivitet. For at organisasjoner og virksomheter skal kunne orientere seg om muligheter og samkjøre tiltak er det viktig med arenaer for dialog og samhandling. For at enkeltpersoner skal vite hvilke muligheter de har og inspireres og motiveres, er det hensiktsmessig å samkjøre formidling og enes om noen få, og gode formidlingsplattformer. I en by som blir større, kommuner som slår seg sammen og befolkningsøkning er behovet stadig større på en tydelig struktur på samarbeid. Det gjør det lettere for aktørene å bidra og grunnlaget for å skape synergieffekter øker SUNNERE: Trivsel, tilhørighet og allsidighet i aktivitet Med disse verdiene i fokus kan vi i fellesskap skape aktivitetsglede og grunnlag for aktive innbyggere. Positive opplevelser, samhold og fysisk robusthet kan forebygge mobbing, ensomhet og mistrivsel og hindre frafall i aktivitet med stort kopps- og konkurransepress og prestasjons- og resultatorientering.

21 Side 21 av 31 Bystrategien satt i matrise: 5.1 STRATEGIER FOR GODE AKTIVITETSARENAER MOT 2036 FOKUSOMRÅDE STRATEGIER STRATEGIER FOR AKTIVITETSARENAER STRATEGIER FOR ØKT AKTIVITET Idrettsfokus IDRETTSFOKUS Innbyggerne gis bedre muligheter til å utøve idrett hele livet 1.1 Det bygges kommunale idrettsanlegg som bidrar til økt aktivitet i tråd med politiske målsettinger 2.1 Sikre og utvikle gode forhold for idrett i nærmiljøet i samarbeid med frivillige organisasjoner 1.1 Det bygges kommunale idrettsanlegg som bidrar til økt aktivitet i tråd med politiske målsettinger Drammen kommune realiserer kommunale idrettsanlegg i bydelene for å nå målet om økt aktivitet i befolkningen. Når det bygges kommunale idrettsanlegg skal det søkes etter synergieffekter for mest mulig bruk. Anleggsprioriteringene skal drøftes med Drammen idrettsråd jf. egen samarbeidsavtale. FRILUFTSFOKUS Innbyggerne gis bedre muligheter til å utøve friluftsliv hele livet HVERDAGS AKTIVITET Økt aktivitet i nærheten av der folk bor og i tilknytning til skolene og i idrettslagene, med særlig vekt på barn og unge (både organisert og egenorganisert) 1.2. Samarbeide med nabokommunene om å realisere av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 1.3 Avtalemessig samarbeid med toppidrettsklubber for å sikre hensiktsmessige r a m m e b e t i n g e l s e r 1.4 Ivareta initiativ fra private og frivillige aktører som bidrar til økt mangfold (f. eks OFS-anlegg) 1.5 Sikre og utvikle gode forhold for friluftslivet i nærmiljøet, samt god tilgjengelighet til marka 1.6 Ut fra skolens og bydelens behov prioriteres utbygging av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg med særlig vekt på barn og unge 1.7 Etablere sammenhengende grøntstruktur i nærmiljøet til skolene 2.2 Videreføre samarbeidet med Drammen idrettsråd som samordner idrettens interesser og ivaretar breddeidretten 2.3 Tilstrebe idrettsarrangement med aktivitetsbasert innhold 2.4 Legge til rette for mer fysisk aktivitet ved skolene slik at 1 times fysisk aktivitet i skolehverdagen oppnås 2.5 Sikre og utvikle gode forhold for friluftsliv i nærmiljøet i samarbeid med frivillige organisasjoner 2.6 Styrke fysisk aktivitet som en del av kommunens tjenesteproduksjon 2.7 Samarbeide med organisasjoner og frivillige for å øke aktiviteten og forebygge helseplager for alle grupper av befolkningen 1.2 Samarbeide med nabokommuner om realisering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet Større særanlegg som er kostnads-, og arealkrevende bør sees i sammenheng med behovet i regionen for øvrig. Drammen er en liten kommune i areal og er relativt tett befolket sammenlignet med sine nabokommuner. Samarbeid om utvikling og drift av ulike særidrettsanlegg vil bidra til at regionen som helhet får en større bredde i sitt aktivitetstilbud. I neste planperiode er kommunestruktur også på dagsorden. 1.3 Avtalemessig samarbeid med toppidrettsklubber for å sikre hensiktsmessige rammebetingelser Drammen kommune tilrettelegger i dag for toppidretten gjennom egne avtaler. Toppidretten gir viktige bidrag til byutviklingen i Drammen og bidrar betydelig i det kulturelle tilbudet. Den inspirasjon som toppidretten gir er viktig for byens omdømme og identitetsbygging. Drammen kommune ønsker et fortsatt bevisst forhold til toppidrettens rolle i bysamfunnet. 1.4 Ivareta initiativ fra private og frivillige aktører som bidrar til økt mangfold (f.eks. OFS anlegg) Det er viktig å se nye private (kommersielle) og frivillige initiativ som en mulighet. Slike initiativ bør sees i sammenheng med eksisterende tilbud. Dersom kommunen, frivilligheten og private aktører samarbeider kan flere tiltak realiseres. Frivillige initiativ kan være idrettslag som ønsker å realisere et anlegg, eller inngå et offentlig-frivillig-samarbeids prosjekt (OFS) med Drammen kommune. I denne sammenheng vil mulighetene for rimelige bygge løsninger for haller undersøkes. 1.8 Drift, vedlikehold og rehabilitering med fokus på økt bruk 2.8 Satse på formidling av tilbud

22 Side 22 av 31 Foto: IN BY AS Friluftsfokus 1.5 Sikre og utvikle gode forhold for friluftslivet i nærmiljøet, samt god tilgjengelighet ut til marka Friluftsliv skal være en premiss i byutviklingen i tråd med prosjekter som Bynært friluftsliv, Buskerudbyen og Future built. Drammen satser på bynært friluftsliv med ønske om at drammensere vil bruker fritiden i marka der de bor. Det skal være fokus på en fysisk sammenheng mellom bysentrum og natur rundt byen. Planer for bruk er viktig tema for å være i forkant av eventuelle brukerkonflikter, særlig mellom det tradisjonelle og det moderne friluftslivet. Balansen mellom vern og bruk må ivaretas i samarbeid med relevante organisasjoner. Rekruttering til aktivitet 1.6 Ut fra skolens og bydelens behov prioriteres utbygging av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg med særlig vekt på barn og unge Satsing på hverdagsaktivitet i nærmiljøet er et virkemiddel for å nå flest mulig av befolkningen. Det er mye positivt ved det å ha tilbud i nærheten av der folk bor; tilhørigheten, tilgjengeligheten, tilliten til skolen, idrettslaget og tryggheten ved det kjente. Skolen og det lokale idrettslaget i bydelen er naturlige samlingspunkt i nærmiljøet, og det er stor kost-/nytteeffekt ved å ha aktivitetsarenaer som kan benyttes både på dagtid og kveldstid. 1.7 Etablere sammenhengende grøntstruktur i nærmiljøet til skolene Grønnstruktur med stier, gang- og sykkelveier som knytter nærmiljøet, skolen og marka sammen kan stimulere alle beboerne til hverdagsaktivitet. Det at det er trygt og gå til skolen og til kollektivknutepunkt, gjør at det bilfrie alternativet er mer attraktivt. Trygge skoleveier er viktig for å stimulere til aktivitet i nærmiljøet til skolene. Tilgjengelighet for ungdom og de som ikke kjører bil vil gjøre dem friere til å benytte seg av aktivitetsarenaene uten å være avhengig av transport. Store høydeforskjeller krever smarte løsninger og trygge overganger i trafikkerte veier gir flere tilgang til aktivitetsarenaer. Benker og sosiale møteplasser underveis inspirerer og gjør terskelen for en tur lavere og opplevelsen rikere. En viktig oppgave er å ivareta og forsterke/ nyskape aktivitetsarenaer generelt, særlig i fortettings/transformasjonsområder. 1.8 Drift, vedlikehold og rehabilitering med fokus på økt bruk I forarbeidene med temaplanen er det avdekket behov for fremtidige rehabiliteringer av idrettsanlegg i Drammen. Mange av anleggene begynner å nærme seg sin levetid (gjelder særlig kunstgressanlegg som ble anlagt for ca. 10 år siden). Drammen kommune og Drammen idrettsråd er enige om at rehabilitering av idrettsanlegg skal prioriteres etter faktisk teknisk tilstand, helsemessig effekt og antall brukstimer. Foto: IN BY AS