Norsk Ledelsesbarometer Del 1 - Noen vurderinger av lønn. Bitten Nordrik og Stein Stugu

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Ledelsesbarometer 2012. Del 1 - Noen vurderinger av lønn. Bitten Nordrik og Stein Stugu"

Transkript

1 Norsk Ledelsesbarometer 2012 Del 1 - Noen vurderinger av lønn Bitten Nordrik og Stein Stugu

2 Om undersøkelsen 2012 er femte året Lederne gjennomfører Norsk Ledelsesbarometer som bl.a. inneholder spørsmål om lønnsnivået blant medlemmene. I år har vi valgt å samle alle spørsmål til medlemmene i en undersøkelse. Antall svar på lønnsdelen i Norsk Ledelsesbarometer var i år 2 745, noe flere enn fjorårets Del 1 om lønn publiseres først slik at den skal kunne brukes som underlag for både informasjon og lønnsforhandlinger så tidlig som mulig. I tillegg til dette notatet foreligger det også en tabelloversikt som er tilgjengelig for medlemmer på Ledernes hjemmeside. Vi håper Ledernes medlemmer kan finne informasjon i Norsk Ledelsesbarometer som kan være et nyttig verktøy i arbeidet i organisasjon og bedrift. Del 2 av Norsk Ledelsesbarometer krever noe mer arbeid, og vil derfor bli publisert seinere. Vi har i år en svarprosent på litt over 30 prosent. Tallgrunnlaget i denne undersøkelsen er fullt på høyde med det som er vanlig svarprosent i denne type elektroniske undersøkelser, som ofte ligger mellom 20 og 30 prosent. Svarprosenten gir et godt bilde av tendenser, både hva gjelder lønn og vurdering av arbeidslivsforhold blant Ledernes medlemmer. Men det er ikke tilstrekkelig til at det er mulig å legge stor vekt på små endringer fra et år til et annet. Grunnlaget er ikke godt nok til en detaljert analyse av lønnsutviklingen blant medlemmene hvis vi skal analysere tallene ned på promillenivå. Dette skyldes både at antall svar innenfor enkelte kategorier er lavt (ofte fordi kategorien er liten). I tillegg er det endringer både blant de som har besvart undersøkelsen og endringer fordi Ledernes medlemmer skifter jobb, noen kommer til og andre slutter. I Ledelsesbarometeret har vi rundet av alle lønninger til nærmeste 100. I de tabellene der vi har tatt med tall for utvikling fra tidligere år har vi ikke behandlet grupper med under 100 svar fordi det for dårlig datagrunnlag til å gjøre en detaljert vurdering av lønnsspørsmål. Oslo 30/ Bitten Nordrik Stein Stugu

3 Innhold 1 Lønnsnivå blant Lederne Lønn etter bransje Lønn etter stilling Lønnsnivå Lederne sammenliknet med lønnsnivået i Norge Lønnsutvikling fra 2010 til Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn Regionale lønnsforskjeller Bakgrunn for lønnsforskjeller Lønn etter utdanningsnivå Lønnsforskjeller mellom ansatte i bedrifter basert på størrelse Lønn og ansiennitet Lønn, ledelses- og personalansvar Hva kan forklare lønnsforskjeller? Hvor fornøyd er Lederne med lønna? Omfang og betaling for overtid

4 1 Lønnsnivå blant Lederne Ledelsesbarometeret er et godt redskap for å si noe om lønnsnivået blant Ledernes medlemmer. Det gir en oversikt over hvordan lønna faktisk er, noe som gjør det mulig å sammenlikne med andres lønninger i samme bransje. Vi vil likevel påpeke at noen bransjer og stillingskategorier er så små at tallene må tolkes med stor varsomhet, i hovedsak som et utrykk for en tendens. Ledelsesbarometeret er likevel et godt virkemiddel som kan brukes når egen lønn eller lønn for egen gruppe skal sammenliknes med andre lønninger, både innenfor og utenfor Ledernes medlemsrekker. 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2011 etter bransje (n=2 745) Bransje Lønn 2011 (n) Barnehage (170) Bergverk (19) Bil (44) Bygg og anlegg (81) Handel (247) Hotell og restaurant (22) IKT (13) Industri (589) Landbruk (12) Luftfart (51) Offentlig virksomhet (89) Olje og gass (666) Rederi (14) Reiseliv (13) Servicebedrifter (89) Transport (38) Vekst- og (313) attføringsbedrifter Annet (275) Lederne i alt (2745) Ser vi på lønnsnivået blant Lederne vil vi se at det er betydelige forskjeller etter bransje. Blant de store områdene er det spesielt olje og gass som skiller seg ut, men et lønnsnivå 37 % høyere enn snittet blant lederne. I den andre enden finner vi vekst og attføringsbedrifter samt hotell og restaurant. I begge disse bransjene er snitt vesentlig lavere enn blant Lederne generelt. Lønn i vekst og attføring samt hotell og restaurant er neste 30 % under gjennomsnitt blant Lederne. 4

5 Figur 1.1: Årslønn Lederne rangert etter bransje (n=2745) Olje og gass Rederi Bergverk Lederne samlet IKT Lu<fart Annet Bygg og anlegg Industri Offentlig virksomhet Transport Handel Barnehage Servicebedri<er Bil Reiseliv Landbruk Hotell/restaurant Vekst- og a5øringsbedri<er Lønn etter stilling Når det gjelder lønn etter stillingskategori vil en slik oversikt gi et bilde av hvordan lønnsforholdene er. Nesten uansett hvor mange kategorier vi anvender finnes det et betydelig antall stillinger det er vanskelig å definere inn i den ene eller andre kategorien. Mange stillinger kan også plasseres inn i flere kategorier. Dette gjør at tallene må håndteres med stor forsiktighet. 5

6 Tabell 1.2: Årslønn Lederne 2011 etter stilling (n=2 745) Stilling Lønn 2011 (n) Annen administrativ leder (222) Arbeidsleder (457) Attføringskonsulent (55) Butikksjef (150) Daglig leder/adm dir (140) Driftssjef (105) Driftskoordinator (57) HR-leder/rådgiver (12) Jobbkonsulent (36) Koordinator (117) Operativ leder (196) Personalsjef (31) Prosjektleder/ansvarlig (108) Rådgiver/konsulent (80) Salgssjef (37) Styrer (117) Særlig betrodd stilling (28) merkantil Særlig betrodd stilling (152) teknisk Teamleder (137) Tilrettelegger (74) Varehussjef (27) Veileder arbeid med (57) bistand Økonomisjef (17) Annet (333) Lederne i alt (2 745) Ser vi på forholdene mellom stillinger innbyrdes, er de høyeste lønnsnivåene dominert av stillingsbetegnelser vi finner relativt mange av innenfor olje- og gass, en bransje med relativt høye lønninger og som representerer grovt regnet en fjerdedel av svarene i Norsk Ledelsesbarometer. 6

7 Figur 1.2: Årslønn Lederne 2011 rangert etter stilling (n=2745) OperaTv leder Særlig betrodd stlling- teknisk Rådgiver / konsulent Prosjektleder / ansvarlig Varehussjef Dri<skoordinator Dri<sjef Annet Daglig leder / administrerende direktør Total Personalsjef Annen administratv leder HR- leder/rådgiver Teamleder Koordinator Økonomisjef Arbeidsleder Salgssjef Særlig betrodd stlling - merkantl TilreUelegger Styrer A5øringsleder BuTkksjef Veileder arbeid med bistand Jobbkonsulent A5øringskonsulent

8 2 Lønnsnivå Lederne sammenliknet med lønnsnivået i Norge Lederne organiserer grupper som vanligvis ligger over gjennomsnittlig lønnsnivå i egen bedrift. Vi tar derfor med en sammenlikning av lønn slik vi registrerer det på grunnlag av Norsk Ledelsebarometer sammenliknet med vanlig årslønn for et årsverk i Norge. Fordi olje og gass er en relativt stor andel av Ledernes medlemmer sammenliknet med den tilsvarende andelen blant sysselsatte i Norge, gir vi en sammenlikning både med olje og gass og korrigert ved at olje og gass er tatt ut. Vi har valgt å sammenlikne med årslønn i Norge, heltidsansatte med alle tillegg, uten overtid. Gjennomsnittlig årslønn for alle heltidsansatte i Norge var i 2011 kr Tar vi med deltidsansatte, men korrigerer slik at deltidsansatte regnes om heltidslønn, er lønnsnivået i Norge pr. årsverk kr Korrigerer vi de nasjonale inntektstallene i Norge for olje- og gass medfører det vesentlig mindre endringer enn en tilsvarende korreksjon blant Ledernes medlemmer. Også nasjonalt er lønningene i olje og gass høyere enn vanlig lønnsnivå i Norge, men relativt sett er antall ansatte lavere. Trekker vi ut olje og gass også fra lønn i Norge som helhet er Ledernes lønnsnivå på ca. 111 % av nasjonalt lønnsnivå for heltidsansatte, ikke 108,9 % slik det framgår av tabell 2.1. Tabell 2.1: Lønnsnivå Lederne sammenliknet med lønn i Norge, 2011, årslønn og %. Lønn Lønn i forhold til Lønn i forhold til gjennomsnitt i gjennomsnitt i Norge, Norge, alle (inkl. heltidsansatte deltidsansatte) Norge 1, heltidsansatte Norge, inkl deltidsansatte Lederne, alle ,7 128,4 Lederne uten olje og gass ,9 113,1 1 Gjennomsnittslønn Norge er årslønn for heltidsansatte hentet fra hovedrapporten fra teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjøret Årslønn uten overtid, men med andre tillegg. Årslønn inklusive deltidsansatte, men korrigert slik at det er lønn pr. årsverk var i Tallene er beregnet ved at årslønn 2010 er korrigert opp med beregnet årslønnsvekst fra 2010 til

9 Vi har sammenliknet Ledernes lønn med nasjonale tall for sammenliknbare bransjer der vi mener det finnes kategorier nasjonalt som gir et forholdsvis relevant underlag. Spesielt der det er få svar blant Ledernes medlemmer må disse tallene behandles med varsomhet, men de gir et bilde på hva slags lønn Lederne har sammenliknet med lønn i bransjen. Tabell 2.2: Lønnsnivå for enkelte grupper sammenliknet med lønn i sammenliknbar bransje i Norge. Årslønn Lederne sammenliknet med beregnet årslønn for heltidsansatte, Statisisk Sentralbyrå 2. Lønn Lederne Lønn, bransje nasjonalt 3 Lønn Lederne, andel av bransje nasjonalt, i % Antall svar (N) Barnehage ,4 (170) Bergverk ,8 (19) Bil ,4 (44) Bygg og anlegg ,5 (81) Handel ,5 (247) Hotell og ,2 (22) restaurant Industri ,5 (589) Olje og gass ,0 (666) Transport ,6 (38) Her vil vi se at det er store forskjeller. Spesielt Ledernes medlemmer i barnehager har et relativt høy lønnsnivå sammenliknet med lønnsnivået i private barnehager generelt. I andre av de store medlemskategoriene er forskjellene vesentlig mindre mellom lønn til Ledernes medlemmer og det generelle lønnsnivået i bransjen. 2 SSB har lagt om sin lønnsstatistikk med tilpasning av næringsgrupperinger. Sammenlikning mellom Ledernes lønn og nasjonal lønn i årets Ledelsesbarometer er derfor ikke direkte sammenliknbart med tilsvarende tabeller i Norsk Ledelsesbarometer 2010 og Lønn nasjonalt er SSBs tall for månedslønn heltidsansatte ganger 12, inklusiv alle tillegg også overtid. 4 SSBs tall er handel og reparasjon av kjøretøy 5 SSBs tall er for handel samlet. Det er stor forskjell på engros- og detaljhandel. Årslønn i engroshandel er , tilsvarende for detaljhandel

10 3 Lønnsutvikling fra 2010 til 2011 Før vi ser på lønnsutviklingen for Lederne vil vi gi en kort oversikt over hovedtallene for Norge som helhet, hentet fra Teknisk Beregningsutvalg for Inntektsoppgjørene (TBU). Ser vi på Norge som helhet var lønnsutviklingen noe sterkere fra 2010 til 2011 med 4,3 % lønnstigning, mens tilsvarende lønnstigning fra 2009 til 2010 var på 3,7 %. Sterkest lønnsutvikling finner vi i finanssektoren. Dette er en videreføring av en trend en kunne se også fra 2009 til 2010, da finanssektoren hadde en lønnsvekst på 5,9 % (året før var den lavere enn snittet). Svakest utvikling var det innenfor varehandel. I tillegg kan det være verdt å merke seg at for varehandel er tallene i tabell 3.1 for heltidsansatte. Normalt vil årslønn pr. årsverk være noe lavere hvis vi også trekker inn deltidsansatte. Det kan også se ut som om arbeidere innenfor industri har en noe svakere lønnsvekst enn gjennomsnitt i bedriften. Skal en analysere tallene nærmere bør en være oppmerksom på at industrifunksjonær dekker svært store grupper med stort lønnsspenn, også grupper som ofte har lavere lønn enn de store arbeidergruppene. Tabell 3.1: Lønnsutviklingen fra 2009 til 2010 i Norge, TBU: Område Lønnsutvikling Lønn Gjennomsnitt alle ansatte 4, Industri i alt, NHObedrifter 4, Industriarbeidere, NHO 4, Industrifunksjonærer, 4, NHO Virke varehandel 3, Finanstjenester 4, Statsansatte Kommuneansatte 4, Spekter, helseforetakene (Spekter-tall) Spekter, øvrige bedrifter 4, TBU oppgir ikke årslønn for 2011, bare årslønn 2010 samt anslått lønnsvekst. Vi har valgt å beregne årslønn på bakgrunn av disse tallene, men de vil være litt unøyaktige. Tallene fra TBU er pr. årsverk, både hel- og deltidsansatte, med unntak av varehandel, finanstjenester og helseforetakene, som er bare heltidsansatte. 10

11 Blant Ledernes medlemmer er det svært store variasjoner i den lønnsvekst vi kan observere når vi ser på resultatet av Norsk Ledelsesbarometer. Vi velger her å presentere resultatene kun for grupper der det er registrert over 100 svar, med færre svar er datagrunnlaget så lite at tilfeldige utslag vil få for stor betydning. Hensikten er å gi et overordnet bilde av lønnsutviklingen blant Ledernes medlemmer. Tabell 3.2: Lønnsutvikling for Lederne fra 2010 til 2011 for utvalgte områder (bransjer med n>100): Område , % Lønn 2011 Lønn 2010 Lederne, alle 0, Industri 0, Vekst og attføring 4, Barnehage 4, Handel 4, Olje og gass 1, Som det fremgår av tabell 3.2 kan det se ut som om lønnsutviklingen for Lederne fra 2010 til 2011 er svakere enn i Norge som helhet. Avvikene er ikke større enn det som ligger innenfor rimelig usikkerhetsmargin for denne type utvalgsundersøkelse. En illustrasjon av det kan vøre at hvis vi vekter svarene ut fra samme fordeling mellom bransjer som i fjor er lønnstigningen på 1,6 %, ikke 0,6 %. For å gi et mer utfyllende bilde tar vi derfor også med lønnstall for 2009 (tabell 2.3), både for Lederne som helhet og i de største gruppene. Vi vil da se at utviklingen er mer i tråd med det en kan regne med som normal utvikling. Noen store grupper, som olje og gass og industri, der vi i år registrerte liten lønnsutvikling ble registrert med store tillegg i fjor. Tabell 3.3: Lønnsutvikling for Lederne fra 2009 til 2011 for utvalgte områder (bransjer med n>100): Område , % Lønn 2011 Lønn 2010 Lønn 2009 Lederne, alle 5, Industri 9, Vekst og attføring 6, Barnehage 8, Handel 6, Olje og gass 9,

12 4 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn Årets Ledelsesbarometer bekrefter at det er relativt store forskjeller på lønn mellom kvinner og menn blant Lederne. Forskjellen blir imidlertid vesentlig mindre når vi korrigerer for olje og gass, et område med høy lønn og sterkere overvekt av menn enn i Ledernes samlede medlemsmasse. Mens andel kvinner blant alle som har svart er omtrent 29 %, er den tilsvarende andelen i olje og gass noe over 11 %. Tabell 4.1: Kvinners lønn som andel av menns lønn, Lederne Kategori Kvinners årslønn (n=779) Menns (n=1925) årslønn Lederne, alle ,0 Lederne, uten olje ,1 Kvinners lønn, andel av menns lønn Ser vi på bransjene blant Lederne vil vi se at det er betydelige forskjeller. I noen bransjer som barnehage og vekst- og attføringsbedrifter kan vi se at det er tilnærmet likelønn. Forskjellen i store bransjer som olje og gass samt handel er derimot betydelig. Tabell 4.2: Kvinners lønn som andel av menns lønn, utvalgte grupper blant Lederne Kategori Kvinners årslønn Menns årslønn Kvinners lønn, andel av menns lønn 2011 Kvinners lønn, andel av menns lønn 2010 Barnehage ,0 97,4 91,5 Handel ,0 85,8 79,5 Industri ,4 88,6 86,5 Luftfart ,7 87,6 78,7 Offentlig ,5 88,9 87,2 virksomhet Olje og gass ,3 87,2 78,9 Servicebedrifter ,8 85,4 81,5 Vekst og ,9 97,6 97,8 attføring Kvinners lønn, andel av menns lønn 2009 Når vi ser utviklingen fra 2009 til 2011 under ett ser vi en underliggende tendens i retning av likelønn i de fleste bransjer blant medlemmene. 12

13 5 Regionale lønnsforskjeller Det er velkjent at det er regionale lønnsforskjeller i Norge. Vi har derfor sett både på lønn i Norge basert på hvilket fylke arbeidsplassen ligger i, men også sett på om det er en sammenheng mellom lønn og kommunestørrelse. I tabell 4.1 ser vi at lønn i kommune med over innbyggere er ca. 6 % høyere enn lønn i de minste kommunene, offshore er skilt ut som egen kategori. Av denne oversikten ser vi også tydelige lønnsforskjeller mellom arbeid offshore og på land. Isolert sett er forskjellen på lønn etter størrelse på kommunene mindre enn de regionale forskjellene vi ser når vi sammenlikner lønn i landets fylker (tabell 5.2). Tabell 5.1: Lønn etter kommunestørrelse, alle Arbeidssted lokalisert i: Kommune med under innbyggere Innbyggerantall mellom og Kommune med over innbyggere Lønn Lønn i % av små kommuner Svar (n) (786) ,6 (850) ,9 (745) Offshore ,2 (312) Når vi har sett på lønn på fylkesnivå (tabell 5.2)har vi valgt å legge hovedvekt på lønnsforskjellene når vi holder olje- og gass utenfor. De regionale forskjellene er betydelige, og lavest ligger Hedmark og Oppland. På Østlandet ligger ikke bare innlandsfylkene Hedmark og Oppland lavt, men også Vestfold og Østfold. Nasjonalt er det i tillegg fylkene fra Nord- Trøndelag og nordover som ligger under snitt for hele landet. Årets funn bekrefter tilsvarende sammenhenger fra tidligere Norsk Ledelsesbarometer, det er de samme fylkene som ligger både nederst og øverst i en nasjonal sammenlikning. 13

14 Tabell 5.2: Lønn etter fylke, alle, med og uten olje og gass Fylke Lønn inklusiv olje Svar (n) Lønn, uten olje og gass Svar (n) Lønn i andel av snitt, uten olje Finnmark (41) (36) 93,6 Troms (97) (95) 96,7 Nordland (141) (137) 94,8 Nord- Trøndelag (89) (78) 89,6 Sør-Trøndelag (117) (96) 103,1 Møre og (223) (144) Romsdal 98,2 Sogn og (48) (41) Fjordane 106,7 Hordaland (462) (262) 103,0 Rogaland (385) (189) 101,8 Vest-Agder (78) (69) 106,4 Aust-Agder (55) (46) 99,5 Vestfold (34) (33) 92,9 Buskerud (78) (73) 99,9 Telemark (58) (45) 98,1 Akershus (146) (141) 103,3 Oslo (112) (106) 109,7 Østfold (89) (85) 90,3 Hedmark (72) (72) 88,6 Oppland (70) (69) 84,1 Totalt (2745) (2079) 100,0 Tabell 5.2: Figur, lønn etter fylke, alle, uten olje og gass Oppland Hedmark Nord- Trøndelag Øs\old Ves\old Finnmark Troms Telemark Møre og Romsdal Aust- Agder Buskerud GjennomsniU Rogaland Hordaland Sør- Trøndelag Akershus Vest- Agder Sogn og Fjordane Oslo 14

15 6 Bakgrunn for lønnsforskjeller Underlagsmaterialet i Norsk Ledelsesbarometer gir mulighet for å vurdere hvilke faktorer som påvirker lønn. I dette kapitlet ser vi på noen elementer som tradisjonelt har effekt på lønnsnivå. 6.1 Lønn etter utdanningsnivå En vanlig forklaring på lønnsforskjeller er at lønn stiger med høyere utdanning. Utdanning betyr ofte kompetanse som er bedre betalt. I den sammenheng har det vært vanlig å tenke at de med lang utdannelse ofte komme senere ut i arbeidslivet enn de som har kort utdannelse, og at høyere lønn skal kompensere for årene uten inntekt. Forskjellene er mindre i Norge enn i mange andre land, men også lønnsforskjellene i Norge avhengig av utdanning er betydelige, i nasjonal sammenheng er riktig å si at utdannelse lønner seg. Som vi vil se av tabell 6.1 har universitetsutdannede 75 % høyere lønn enn de som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Ser vi bare på lønn for Lederne er disse forskjellene oppsiktsvekkende små. Tar vi ut olje og gass er ikke forskjellene større en at de befinner seg innenfor en ramme som kan tilskrives tilfeldige statistiske variasjoner. Forskjellen er i alle fall så små at det kan se ut som om utdanningsnivå ikke er en viktig forklaring på lønnsforskjell mellom Lederne. Ut i fra dette materialet kan det se ut som det i stor grad er realkompetanse og ikke formell kompetanse som er avgjørende for hvilken lønn Lederne får. Tabell 6.1: Lønn etter utdanning. Ledernes lønn sammenliknet med lønn i Norge (SSB). Utdanning Lønn Lederne (n) Lønn Lederne som andel av lønn grunnskole Lønn Norge, SSB 7 (2010) Lønn Norge, andel av lønn grunnskole Lønn Lederne, uten olje (n) Lønn Lederne, uten olje, som andel av lønn grunnskole Grunnskole (147) Videregående (1241) Høyskole opp til 4 år (1056) Universitet >4 år (279) 100, , (122) 103, , (917) 110, , (791) 107, , (233) 100,0 95,9 97,8 98,0 7SSBs tall for 2011 forelå ikke ved ferdigstilling av Norsk Ledelsesbarometer Vi har derfor valgt å sammenlikne med SSBs tall for

16 6.2 Lønnsforskjeller mellom ansatte i bedrifter basert på størrelse Når vi ser på hvordan lønn varierer avhengig av bedriftens størrelse ser vi tydelige variasjoner. Lønningene i store bedrifter er høyere enn i små. Dette kan skyldes at store bedrifter ofte har relativt god økonomi. Det er også sannsynlig at de ansatte i en stor bedrift har større forhandlingsstyrke i lønnsforhandlinger enn det man vil ha i mindre bedrifter. Lønn i bedrifter med over ansatte ligger rundt 30 % høyere enn lønn for de som er ansatt i de minste bedriftene. Tilsvarende forskjell for de som er ansatt i bedrifter med mer enn 1000 ansatte er ca. 40 %. Tabell 6.2: Lønn fordelt etter antall ansatte i egen bedrift. Antall ansatte i bedriften Lønn Lønn målt som andel av lønn i bedrift med 1-10 ansatte (%) Antall (n) (159) ,1 (370) ,2 (183) ,8 (273) ,7 (355) ,0 (197) ,1 (233) ,6 (199) Over ,7 (737) Total ,3 (2745) 6.3 Lønn og ansiennitet Vi har sett på lønnsvariasjoner avhengig av ansettelsestid i bedriften. Som en vil se av tabell 6.3 er lønn for nyansatte betydelig høyere enn for de med 1-2 års ansiennitet. Vi har derfor valgt å bruke lønn for gruppen med 1-2 års ansiennitet som sammenlikningsgrunnlag i denne tabellen. 16

17 Tabell 6.3: Lønn etter ansettelsestid (ansiennitet) Ansettelsestid Lønn Lønn i forhold til Antall (n) lønn med 1-2 år (%) < ,7 (127) ,0 (186) (346) ,6 (486) ,3 (313) ,7 (305) ,7 (192) ,0 (259) > ,2 (497) Total ,3 (2745) Det er overraskende at nyansatte, her definert som ansatte med mindre enn 1 års ansiennitet, har mer enn 13 % høyere lønn enn de som har 1-2 års ansiennitet. En skal faktisk ha mer enn 13 års ansiennitet før en kommer opp på samme lønnsnivå som nyansatte. Denne forskjellen er så stor at vi har sett på dette utslaget også innenfor hver enkelt bransje 8. Når vi gjør det finner vi at dette er en tendens som er klar i de fleste bransjer, eneste klare unntak er hotell og restaurant. Dette underbygger at dette trolig ikke er et utslag av statistiske tilfeldigheter. Mange bedrifter synes å være villig til å tilby høyere lønn for nyansatte enn for de som allerede er ansatt, trolig for å tiltrekke ønsket arbeidskraft. Også i fjorårets utgave av Norsk Ledelsesbarometer var det mulig å spore en slik tendens, men da var forskjellen bare omtrent 4 %, og det var kun gruppen 1-2 år som lå under nyansatte. Den kraftige økningen i lønn for nyansatte kan tyde på at det nå er sterk konkurranse om arbeidskraft på mange områder. Dette tilsier videre lønnsvekst i Norge. I alle de store medlemsgruppene blant Ledernes er lønn for nyansatte høyere enn for de med 1-2 års ansiennitet. Dette gjelder både barnehage (kr over), handel (kr over), industri (kr over), olje og gass (kr over) og vekst og attføring (kr over). Unntar vi gruppen av nyansatte er sammenhengen mellom ansiennitet og lønn mer som en tradisjonelt kan vente. Det var relativt jevnt stigende lønn med erfaring, bortsatt fra en liten dipp for gruppen med mellom 17 og 20 års ansiennitet og de med over 25 års fartstid. For den siste gruppen er ikke det veldig overraskende. Også i oversikter over lønn på nasjonalt nivå er det en tendens til at en når lønnstoppen i alderen år. Så går en noe ned. Vanlig forklaring på det er både mindre vilje til å jobbe overtid, mindre vilje til skift og personlige ønsker om å trappe noe ned på hvilke nye arbeidsbelastende utfordringer en ønsker å påta seg. 8 Vi gjengir ikke bransjetall her fordi antall i hver bransje er til dels små. 17

18 6.4 Lønn, ledelses- og personalansvar Et viktig element i lønnsdannelsen er hvordan en er betalt i forhold til ledelsesansvar og budsjettansvar. Ser vi på ledelsesansvar (tabell 6.4)vil vi se at lønn for de som har slik ansvar ligger ca. 4 % over de som ikke har ledelsesansvar. Tabell 6.4: Årslønn med (ja) og uten (nei) ledelse/personalansvar Lønn (n) Ja (1689) Nei (1019) Lønn varierer også med hvor mange år en har hatt ledelsesansvar (tabell 6.5). Tabell 6.5: Årslønn ut fra antall år med ledelsesansvar År med ledelsesansvar Lønn (n) < (177) (480) (367) (310) (163) > (194) Når vi ser på personalansvar viser det seg, noe overraskende, at lønn for de uten personalansvar er høyere enn for de som har personalansvar når vi ser Lederne under ett. Dette skyldes at en betydelig andel av medlemmene i olje og gass ikke har personalansvar, relativt sett flere enn i Lederne som helhet. Her presenterer vi derfor tall basert på de største medlemsgruppene. Disse viser at innenfor de fleste kategorier har ledere med personalansvar høyere lønn enn de som ikke har personalansvar. Unntaket er handel, som har lavere lønn for de som har personalansvar enn for de som ikke har det. Dette kan skyldes lavere lønn for grupper som butikksjef, som ofte har personalansvar. Butikksjef har en snittlønn på litt over (se tabell 2.2), betydelig under gjennomsnitt i gruppen handel som helhet. Tabell 6.6: Årslønn med og uten personalansvar, noen utvalgte grupper. Bransje Lønn med personalansvar Lønn uten personalansvar Barnehage Handel Industri Olje og gass Vekst- og attføring

19 Tabell 6.7: Årslønn med og uten personalansvar, ut fra hvor mange en har ansvar for. Antall en har ansvar for Lønn (n) > Hva kan forklare lønnsforskjeller? I Norsk Ledelsesbarometer 2011 har vi sett på lønn etter mange variable. Ser vi på helheten kan vi oppsummere noen hovedfunn: Viktigste forklaring er bransjevise forskjeller. Det er store lønnsforskjeller mellom bransjer også når vi holder olje- og gass utenfor. Men samtidig er det trolig slik at stor aktivitet innenfor olje og gass er med på å presse opp lønningene i de regionene oljevirksomheten er stor. Lønnsnivået ser ut til å variere sterkt avhengig av hvor i landet arbeidsplassen er. Spesielt innlandsfylkene Hedmark og Oppland, men også Vestfold, Østfold og fra Nord- Trøndelag og nordover har et lønnsnivå under gjennomsnitt for landet. Kjønn har betydning for lønn. Men også for Lederne kan det se ut som om den viktigste kjønnsforskjellen går på verdsetting av arbeidet, dvs. at forskjellene er vesentlig større mellom forskjellige yrkesgrupper enn det er innenfor hver enkelt bransje. Utdanning har vesentlig mindre betydning for Lederne enn for alle arbeidstakere i Norge sett under ett. Dette er ikke overraskende ut fra hvilke stillingsgrupper Lederne har som medlemmer, men forskjellene er likevel overraskende små og betydelig mindre enn de er mellom utdanningsnivåene vanligvis i det norske arbeidsmarkedet. Økt personalansvar gir høyere lønn. Spesielt markert er det hvis en har personalansvar av et relativt stort omfang. Bedriftsansiennitet har betydning for lønnsnivået, men ser ut til å stanse opp ved ansiennitet på år. Nyansatte ser ut til å få høyere lønn. Dette kan tyde på sterk konkurranse om arbeidskraft innenfor noen områder. Bedriftens størrelse har betydning for lønnsnivået, og lønnsnivået er høyere i store bedrifter enn i små. 19

20 7 Hvor fornøyd er Lederne med lønna? Av svarene i Ledelsesbarometeret ser vi at det er store lønnsforskjeller blant Lederne, både mellom kjønn, regionalt og mellom de forskjellige yrkesgruppene. En viktig drivkraft i arbeidet med lønnsforhandlinger kan være misnøye med egen lønn. Vi har derfor sett på i hvilken grad medlemmer av Lederne er tilfreds med den lønna de har. Som vi har sett er det betydelige forskjeller i lønn mellom kvinner og menn, også blant Lederne. Det er derfor interessant å se om disse forskjellene utløser store forskjeller i holdningen til egen lønn avhengig av kjønn. Tabell 7.1: Hvor fornøyd er du med lønnen din? (n=2 735) Svært fornøyd Ganske fornøyd Verken/eller Ganske misfornøyd Mann 4,8 31,6 39,9 19,6 4,2 Kvinne 6,2 33,8 30,3 22,7 7,0 Alle 5,2 32,2 37,0 20,6 5,0 Svært misfornøyd Svarene i årets undersøkelse samsvarer godt med det vi har registrert tidligere. Interessant er det at det ikke er veldig mye større misnøye med lønn blant kvinner enn blant menn. Det indikerer at hvordan en ser på egen lønn har sammenheng med hvilke forventninger en har, og at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn til en viss grad synes å være akseptert, i alle fall når det også kan forklares ut fra bransjeforskjeller. Ser vi på tabell 7.2 ser vi at olje og gass samt barnehage er de store gruppene som synes mest fornøyd med lønn. For olje og gass kan dette skyldes et relativt høyt generelt lønnsnivå. I barnehage kan det synes som om en får relativt god uttelling for lederstillinger sammenliknet med lønnsnivået i bransjen. Tabell 7.2: Vurdering av egen lønn, delt inn i fornøyd, verken eller og misfornøyd, bransjer med mer enn 100 svar. Bransje Andel som fornøyd med lønn Verken eller Andel som misfornøyd med lønn Lønn i bransjen Barnehage 44,7 35,5 19, Handel 33,5 37,1 29, Industri 32,7 43,8 23, Olje og gass 48,3 30,5 21, Vekst og attføring 26,6 35,1 38, Alle 37,4 37,0 25,

21 De bransjene der en er mest misfornøyd er vekst og attføring samt handel. Vekst og attføring er den av Ledernes store bransjer som har lavest lønnsnivå. Forskjellen er ikke så stor når vi ser på handel. Men av underlagsmaterialet kan vi se at det er den store gruppen av butikksjefer som er mest misfornøyd i handel. Butikksjefer representerer rundt halvparten av Ledernes medlemmer i handel, og har en snittlønn på kr , godt under gjennomsnitt for handel som helhet, der gjennomsnitt årslønn er kr Når vi ser på den andelen som er misfornøyd med lønna er den 41 % blant butikksjefer i handel. I den andre halvparten av Ledernes medlemmer i handel er den tilsvarende andelen bare rundt 19 %. 21

22 8 Omfang og betaling for overtid Et viktig spørsmål ved vurdering av lønn- og arbeidsforhold er omfang av overtidsarbeid. For Lederne er det mange som har stillinger som defineres slik at de ikke får betaling for overtid. Vi har bedt om svar både på omfang av overtidsarbeid og i hvilken grad en får betalt. Som vi ser av tabell 8.1 er det rundt 17 % av medlemmene som normalt ikke arbeider overtid. Tabell 8.1. Har du arbeidet overtid? (Definert som utover 37,5 timer pr. uke. Dersom du jobber turnus eller deltidsstilling: Overtid utover fast avtalt arbeidstid.) Alternativ Prosent (n) Ja 83,1 (2220) Nei 16,9 (451) Vi har i år endret spørsmålsstillingen til har du arbeidet overtid fra om du må arbeide overtid. Hypotesen var at årets spørsmålsstilling bedre fanger opp det reelle overtidsarbeidet, ikke bare det en i større eller mindre grad føler er pålagt. Det er derfor interessant å sammenlikne årets tall med fjorårets. Figur 8.1: Andel som oppgir at de har arbeidet overtid (2011) sammenliknet med de som må arbeide overtid (2010) (Ja) sammenliknet med de som ikke har (2011) eller ikke måtte (2010) arbeide overtid, % , , ,9 42, Ja Nei Dette viser at det er betydelig andel av Ledernes medlemmer som arbeider overtid ut fra egne vurderinger av hva som er nødvendig for å fylle stillingen. 22

23 For mange ikke i form av pålegg, men ut fra egen vurdering av hva som kreves i stillingen. Ser vi på bransjene er det store forskjell. I barnehage og handel er omfanget størst. Men forskjellene er mindre markerte når vi spør om det faktiske omfang av arbeidet overtid enn det som føles pålagt. Ut fra resultatene kan det se ut som svært mange av de stillingene Lederne er i reelt sett innebærer arbeidstidbelastning utover det som defineres som normal arbeidstid. Tabell 8.2: Andel som oppgir at de har arbeidet overtid (2011) sammenliknet med de som må arbeide overtid (2010) (Ja) sammenliknet med de som ikke har (2011) eller ikke måtte (2010) arbeide overtid. Noen utvalgte bransjer, % (N>100) Bransje Ja (2011) Ja (2010) Olje og gass 86,8 61,5 Barnehage 92,2 76,1 Handel 92,1 73,5 Industri 80,1 50,9 Vekst og attføring 63,0 24,9 Figur 8.2: Andel som oppgir at de har arbeidet overtid (2011) sammenliknet med de som må arbeide overtid (2010) (Ja). Noen utvalgte bransjer (n>100) ,8 61,5 92,2 76,1 92,1 73,5 80,1 50, ,9 Olje og gass Barnehage Handel Industri Vekst og a5øring Ja (2011) Ja (2010) Nettopp lederes uavhengig stilling gjør det viktig å vurdere hvor mange som får betalt for overtidsarbeid. I følge arbeidsmiljøloven er man unntatt overtidsbestemmelsene hvis man er i ledende eller særlig uavhengige stillinger. Dette er omdiskutert bestemmelser som der det kan være vanskelig å trekke klare grenser. Vi vil komme tilbake med en nærmere analyse av hvordan overtid ser ut vurdert i forhold til arbeidsmiljølovens 23

24 bestemmelser om særskilt uavhengige og ledende stillinger i neste del av årets Ledelsesbarometer. For å få et bilde på hvordan overtid godtgjøres har vi spurt om en får kompensasjon i form av overtidsbetaling, annen godtgjørelse (for eksempel avspasering) eller om lønn for overtid er en del av fastlønn. For Lederne under et er det 44,6 % (av de som jobber overtid) som får dette betalt i form av overtidsgodtgjørelse, mens 37,0 % har det som en del av fastlønn. Ser vi på de enkelte bransjer viser det at variasjonene er veldig store. Vi ser at det ikke er noen klar sammenheng mellom lønnsnivå og hvorvidt en har overtid inkludert i fastlønn. Spesielt handel skiller seg klart ut. Bransjen har både et stort omfang av overtidsarbeid og spesielt mange som har overtid inkludert i lønn. Dette er spesielt overraskende når vi ser at lønnsnivået ikke er høy. Funnet samsvarer for øvrig med resultatene i tidligere års Norsk Ledelsesbarometer. Tabell 8.3: Hvordan kompenseres det for overtidsarbeid? (% av de som oppgir at de jobber overtid). Noen utvalgte bransjer (n>100) Bransje Overtidsbetaling Annen godtgjørelse Del av fastlønn Lønn Barnehage 18,5 33,1 48, Handel 4,7 19,4 75, Industri 66,2 9,1 24, Olje og gass 61,4 6,4 32, Vekst og 26,7 52,4 20, attføring Lederne samlet 44,6 18,4 37, Figur 8.3: Andel som har betaling for overtid som del av fastlønn, % , ,3 37 Handel Barnehage Lederne samlet 32,2 24,8 20,9 Olje og gass Industri Vekst og a5øring 24

25 Vi har også sett på hva de som oppgir at de får annen godtgjørelse for overtid får. Det viser at svært mange får betaling for overtid i form av rett til avspasering, uten at vi vet om denne avspaseringen i praksis blir gjennomført. Tabell 8.4: Hvordan godtgjøres overtid blant de som ikke har overtid som en del av fastlønn og ikke får vanlig overtidsgodtgjørelse, %. Bransje Ekstra Rett til Ekstra Annet 9 lønnstillegg avspasering fridager Barnehage 1,9 41,5 49,1 7,6 Handel 1,9 75,5 15,1 7,6 Industri 15,8 61,4 15,8 7,1 Olje og gass 29,4 45,1 9,8 11,8 Vekst og 1,8 86,0 9,7 2,6 attføring Lederne samlet 9,1 65,5 17,3 6,9 Omfanget av overtidsarbeid varierer blant Ledernes medlemmer. Noe over 60 % arbeider mindre enn 6 timer i uka, mens ca. 13 % jobber mer enn 13 timer i uka. Arbeidsmiljølovens bestemmelser er at normal grense for overtidsarbeid er 10 timer i løpet av en 7 dagers periode, i praksis i uka. Dette er i forhold til en 40- timers uke, ikke 37,5 timer som er utgangspunktet i denne rapporten. Tabell 8.5: Anslagsvis hvor mange timer overtid jobber du i gjennomsnitt pr. uke, %? Lederne samlet. Timer i uka Prosent timer 34, timer 29, timer 13, timer 10, timer 3, timer 3,2 7 > 20 timer 5,7 Når vi ser på de største bransjene er det spesielt handel og olje- og gass som har mye overtid utover 10 timer i uka. Dette kan vi se illustrert i figur 8.4. En viktig forskjell mellom disse bransjene er imidlertid hvordan overtid kompenseres. I olje og gass er det et klart flertall som får kompensasjon i form av ordinær overtidsbetaling (61,4 %), mens i handel er det en enda større andel som har overtid som en del av fastlønna (75,8 %). Handel er også en av Ledernes grupper der misnøyen med lønna er størst (se kpt. 7). I tillegg til at dette er en vurdering av det generelle lønnsnivået kan det også 9 I spørreundersøkelsen hadde vi bonus som egen kategori. Antall som oppga at de fikk overtidsgodtgjørelse i form av bonus var imidlertid bare 1,2 %, vi har derfor valgt å legge dette inn under annet. 25

26 være et uttrykk for at dette er en sektor der det arbeides mye og overtid, og at svært mange har godtgjørelse for dette arbeidet inkludert i fast lønn. Tabell 8.6: Anslagsvis hvor mange timer overtid jobber du i gjennomsnitt pr. uke, noen bransjer med n>100, %. Timer i uka >20 Barnehage 44,0 26,8 13,4 7,6 1,3 2,6 4,5 Handel 23,8 30,1 14,2 19,0 5,3 4,9 4,4 Industri 37,5 28,0 12,0 7,4 2,3 1,9 6,7 Olje og gass 25,0 28,5 15,9 14,0 5,0 4,7 6,9 Vekst og attføring 61,6 24,8 5,6 2,0 3,5 1,0 1,5 Figur 8.4: Andel som arbeider overtid mer enn 10 timer uke. I % av de som jobber overtid ,6 30, , Handel Olje og gass Lederne totalt Industri Barnehage Vekst og a5øring 26

27 Kilder og litteratur: Arbeidsdepartementet: Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig hovedrapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Oslo, 20. februar Arbeidsmiljøloven, Nordrik, Bitten og Stein Stugu: Norsk Ledelsesbarometer 2009, 2010 og 2011 Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikk. 27

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

1 Lønnsnivå blant Lederne... 4. 1.1 Lønn etter bransje... 4. 1.2 Lønn etter stilling... 5

1 Lønnsnivå blant Lederne... 4. 1.1 Lønn etter bransje... 4. 1.2 Lønn etter stilling... 5 Om undersøkelsen 2013 er sjette året Lederne gjennomfører Norsk Ledelsesbarometer som bl.a. inneholder spørsmål om lønnsnivået blant medlemmene. I år, som i fjor, har vi valgt å samle alle spørsmål til

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014 LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014 Seniorrådgiver Hans Jørgen Sommerfelt Gjennomsnittslønn alle medlemmer Kr 534 000,- 2 Lønnsøkning alle medlemmer 2012-2013 2,3 % 3 Svarprosent 85 80 79 77 75

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Tall per 31.12.14 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2015) Svarprosent: 58 % Tabell 1 Tabell 2 Tabell 3 Tabell

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Norsk Ledelsesbarometer 2015. Del 1 - Noen vurderinger av lønn. Bitten Nordrik og Eivind Falkum

Norsk Ledelsesbarometer 2015. Del 1 - Noen vurderinger av lønn. Bitten Nordrik og Eivind Falkum Norsk Ledelsesbarometer 2015 Del 1 - Noen vurderinger av lønn Bitten Nordrik og Eivind Falkum NORSK LEDELSESBAROMETER 2015 DEL 1 LØNN 2 NORSK LEDELSESBAROMETER 2015 I 2015 gjennomføres Norsk Ledelsesbarometer

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Skriftserien nr 4/2004 1. INNLEDNING For å kartlegge lønnsnivået til Forskerforbundets medlemmer i kommunal sektor blir det gjennomført en årlig spørreskjemaundersøkelse

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2013

Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2013 Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2013 Som arbeidsgiverforening er det blant annet Arkitektbedriftene i Norge sin oppgave å følge med på lønnsutviklingen i vår bransje. Mange av medlemmene

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Tall per 31.12.13 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2014) Svarprosent: 54 % Tabell 1 Snittlønn alle stillinger

Detaljer

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 OM UNDERSØKELSEN Utvalget for yngre advokater har kartlagt yngre advokaters og fullmektigers arbeidsforhold. Undersøkelsen er gjort i

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Tall per 31.12.08 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer våren 2009 Skriftserien nr 3/2009 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 2. SNITTLØNN

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2006 Skriftserien nr 4/2007 1. Innledning Forskerforbundets lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor er basert på en spørreundersøkelse til alle medlemmer

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

NORSK LEDELSESBAROMETER 2016

NORSK LEDELSESBAROMETER 2016 NORSK LEDELSESBAROMETER 2016 I 2016 gjennomføres Norsk Ledelsesbarometer for åttende gang. I mars 2016 gikk det ut et spørreskjema til alle aktive medlemmer av Lederne, og vi fikk 3263 svar. Det innebærer

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Lønnsstatistikk 2015 Arkitektbedriftene i Norge

Lønnsstatistikk 2015 Arkitektbedriftene i Norge Lønnsstatistikk 2015 Arkitektbedriftene i Norge Arkitektbedriftene i Norge Association of Consulting Architects in Norway Essendrops gt 3 Pb 5482 Majorstuen, N-0305 Oslo Tlf +47 22 93 15 00 post@arkitektbedriftene.no

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Tall per 31.12.12 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2013) Tabell 1 Snittlønn alle stillinger og kjønn Tabell

Detaljer

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Funn for finanssektoren og øvrige bransjer basert på YS Arbeidslivsbarometer 2014 Ingar Brattbakk og Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Arkitektbransjen Konjunkturrapport Februar 2015

Arkitektbransjen Konjunkturrapport Februar 2015 Strukturendringer i «byggesaksfeltet» Hva er endringene i SAK og Byggesak? Verktøy fra Arkitektbedriftene- AY, Maks Hva er det fortsatt usikkerhet rundt? Arkitektbransjen Konjunkturrapport Februar 2015

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst?

Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Temanotat 2007/06 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste yrker dårligst? Lønn i forhold til kjønn, utdanning og næring. www.utdanningsforbundet.no Temanotat 2007/06 Hvorfor verdsettes samfunnets viktigste

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon HR - undersøkelsen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon 1 Litt om undersøkelsen Metode: Spørreskjema sendt på e-post til EBLs HR-nettverk Gjennomført januar og februar 2009 50 bedrifter/konsern

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Spørreundersøkelse i forbindelse med etablering av Arbeids- og velferdsetaten. Rapport

Spørreundersøkelse i forbindelse med etablering av Arbeids- og velferdsetaten. Rapport Spørreundersøkelse i forbindelse med etablering av Arbeids- og velferdsetaten Rapport Oktober 2006 Innhold Oppsummering...1 Forventninger til Arbeids- og velferdsetaten... 1 Kvalitet ved tjenester Arbeids-

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide Nyetableringer i Telemark Av Knut Vareide Arbeidsrapport 17/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 17/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer