IPR-FAGNETTVERK. Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IPR-FAGNETTVERK. Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015"

Transkript

1 IPR-FAGNETTVERK Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015

2 Innhold Forord 3 Forord 4 Bakgrunn 6 Prosessen 7 Deltakerne fra reiselivet 8 De utfordrende debattene 12 Presentasjon av bærekraftprinsippene 14 Transportbransjens mål og forslag til tiltak 16 Overnattingsbransjens mål og forslag til tiltak 18 Matbransjens mål og forslag til tiltak 20 Aktivitets- og familieattraksjoner, mål og forslag til tiltak 22 Natur- og kulturbaserte opplevelser, mål og forslag til tiltak 24 Salg og markedsføring, mål og forslag til tiltak 26 Oppsummering 27 Veien framover De miljø- og klimautfordringene som verden står overfor vil i stor grad måtte bli håndtert av myndigheter verden over. I den grad reiselivsnæringene selv tar tak i sine miljø- og klimautfordringer, gjør noe med dem, og ikke minst løser dem, før myndighetspålagte restriksjoner kommer, vil det sette reiselivsnæringene i en bedre posisjon til å styre egen utvikling, enn andre næringer som ikke gjør dette. Det er derfor gledelig at så mange reiselivsbedrifter har engasjert seg i dette prosjektet, bidratt med innspill, og ikke minst ønsker å medvirke i dette viktige arbeid videre. De som går foran i arbeidet, vil virke som inspiratorer for de mange som nå forhåpentlig kommer med i tillegg. Ved dette vil reiselivsnæringene utgjøre en forskjell. Dette er helt nødvendig hvis næringen skal fremstå som bærekraftig i det lange løp. Bransjegruppene i Bærekraftig reiseliv 2015 har lagt et aktivt år bak seg. NHO Reiseliv og Innovasjon Norge tok initiativ til en Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv satsing på økt bærekraft i norsk reiseliv. Arbeidet ble gitt en klar forankring i Regjeringens reiselivsstrategi. Målet var å involvere reiselivsnæringen i tanken om økt bærekraft, og oppgaven var å finne frem til status og ambisjon, mål og tiltak. Dette skal gjøre Norge til et reisemål av høy kvalitet og med aktivt ansvar for miljø- og klimautfordringer, det lokalsamfunn de opererer innenfor, sine ansattes velferd og gjesters trivsel. Etter et år med stor aktivitet er vi langt fra ferdige. Økt bærekraft i reiselivet er et vedvarende arbeid, helt avhengig av et tett og konstruktivt samarbeid mellom myndigheter og næring. Vi inviterte reiselivsnæringen til en ansvarlig prosess som vi på sikt håper vil bringe Norge i front som en samfunnsansvarlig reiselivsnasjon. Takk for innsatsen så langt! Per-Arne Tuftin Dir. Reiseliv Innovasjon Norge Utgitt av Innovasjon Norge Opplag: 200 design: Fete typer Trykk: RK grafisk Foto : Forside, Ole Musken/Moods of Norway Side 4 5, C.H./Innovasjon Norge 2 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv

3 Bakgrunn Vi er alle påvirket av våre omgivelser. Store temaer som rettferdig fordeling, klima og finanskrise preger både hvordan vi tenker og hvordan vi handler. Reiselivet ute i verden og her hjemme merker effektene av endret klima, endrede holdninger blant turister og en dreiing mot en «grønnere» verdensøkonomi. Et bærekraftig reiseliv er et reiseliv som strekker seg lengre enn til kortsiktige mål og prioriteringer. Det fokuserer ikke bare på fordelene for de reisende, men også på hvordan reiselivet påvirker kjerneverdier som natur, kultur, lokalsamfunn (reisemål) og lønnsomhet. Norge som reiselivsdestinasjon er unik når det gjelder verdier i natur og kultur. Fjord- og fjellandskapet, fjell og villmark, kyst og kystkulturen og det arktiske Norge innbyr til sterke og varige minner. Vi har en spredt bosetting. Det betyr at vi har levende lokalsamfunn i hele landet, med nok plass til både oss selv og reisende. Det er essensielt at våre unike natur- og kulturressurser forvaltes på en ansvarlig måte for at kommende generasjoner skal gis samme opplevelsesmuligheter som vi har. Bærekraftsbegrepets omfattende innhold gir store utfordringer når det gjelder operasjonalisering og konkrete handlinger. Innenfor en bærekraftig ramme vil ulike hensyn klart kunne komme i konflikt med hverandre. Det er derfor nødvendig å bygge på kunnskap, bevisste vurderinger og konkrete problemstillinger for å finne gode løsninger og tiltak. For eksempel regnes tog som et bærekraftig transportalternativ, men hvor bærekraftig toget er, avhenger av hva slags strømkilde toget bruker. I fremtiden vil markedet kreve at reiselivsbedrifter kan gjøre rede for sine valg og prioriteringer, og at disse vurderingene gjenspeiles i produkter og tjenester som tilbys. Slik vil reiselivet ta sin del av ansvaret for globale utslipp, lokale miljøsynder og vise ansvarlighet overfor omgivelsene i sin videre utvikling. Reiselivets hovedansvar er å sikre ansvarlig drift i egen virksomhet. Men alle aktører i en «reiselivspakke» må bidra og samarbeide for å oppnå resultater som gjør at selve reisemålet og reisen kan bli mer bærekraftig. Målet med arbeidet som denne trykksaken presenterer var å involvere reiselivsnæringen i Norge i et felles løft for økt bærekraft. Seks bransjegrupper innen reiselivsnæringen har gjennom 2009 møttes for å diskutere hva som skal til for at de skal bidra til å dreie norsk reiseliv i en mer bærekraftig retning. Tilbakemeldingen er klar: norsk reiseliv vil tape både markedsmessig og i forhold til fremtidige krav og reguleringer fra det offentlige, om det ikke prioriteres konkrete og innovative tiltak med høy grad av bærekraft i årene fremover. Bærekraft i reiselivet er ansvarlighet, kvalitet og langsiktighet. Globalt er bærekraftig reiseliv (sustainable tourism) et sterkt voksende og lønnsomt segment. De reiselivsaktørene som i dag jobber aktivt med bærekraftig reiseliv, er klar på at dette er en «smart» utvikling både økonomisk og verdimessig. Stadig flere norske reiselivsbedrifter konkretiserer sitt klima- og miljøarbeid gjennom en miljøsertifisering. Dette gir en selvforsterkende utvikling hvor miljøsertifiserte bedrifter igjen stiller strengere krav til sine underleverandører. Gjennomgående tilbakemelding fra bransjegruppene er at det å stå utenfor et bærekraftig reiseliv i fremtiden vil være lite lønnsomt. Et mer bærekraftig reiseliv med sterkt fokus på bedrifters samfunnsansvar er fremtiden. Resultatet av møtene i bransjegruppene presenteres her. De vil ikke dekke alt en næring må gjøre for å oppnå økt bærekraft, ei heller alt en nasjon må satse på for å utvikle seg til et mer bærekraftig reisemål. Men prosessen har kartlagt opplevde hindringer og viktige forutsetninger for en sterkere satsing. Og resultatene angir hvordan deler av disse utfordringene kan løses. Involvering har vært målet, økt bevissthet og forslag til tiltak er resultatet og effekten skal vi kunne måle i Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv

4 Prosessen Deltakere fra reiselivet Utgangspunktet for bransjegruppenes arbeid var et forent rammeverk som definerte et bærekraftig reiseliv. Målet var å finne forslag til satsing i forlengelsen av det som foregår i den enkelte reiselivsbedrift. Hva kan bransjen samlet gjøre for å styrke bærekraftsarbeidet? Seks bransjegrupper med sentrale aktører fra reiselivsnæringens ulike bransjer møttes fire ganger i løpet av I tillegg møtte de til oppstart i 2008 og avslutning nå i Dette viser at temaet vurderes som så interessant og aktuelt at travle reiselivsaktører har valgt å bruke tid på prosessen. Gjennom arbeidet er det også opparbeidet kompetanse og erfaringer, og nettverk og kontakter er etablert og styrket. Gjennom samlingene har gruppene fått tilgang til faglige innspill og eksempler, og de er ledet gjennom en strukturert prosess rundt fire temaer som dreide seg om bransjens: 1. Status og hindringer for et mer bærekraftig reiseliv 2. Mål 3. Tiltak 4. Forslag til indikatorer Espen Eliassen og Jan Erik Dietrichson fra RePlan har vært prosessledere. Prosessleders rolle har i hovedsak vært å få deltagerne opp på et høyere kunnskaps- og beslutningsnivå. Ulike metoder som er brukt for å få til dette: Faglige utfordringspresentasjoner Peke på og inspirere gjennom gode eksempler Temabaserte debatter Provokasjon Sette aktørene i ulike «moduser» og skape følelser Søke uttradisjonelle tiltak og løsninger Ingunn Sørnes og Haaken Christensen har utgjort prosjektledelsen i Innovasjon Norge. Vestlandsforskning, ved Agnes Brudvik Engeset, Frida Ekstrøm, Marte Lange Vik, Carlo Aall med flere fra Forskningssenter for bærekraftig reiseliv/vestlandsforskning, har bidratt med faglige innspill og vurderinger og deltatt i samlingene som forskere. Siri Stang fra NHO Reiseliv har vært NHO Reiselivs representant i arbeidet. Nærings- og handelsdepartementet har deltatt på mange av samlingene og fått innblikk i arbeidet undervegs. Transport Håkon Myhre, NSB Bjørn Østby, NOR-WAY bussekspress Leif Nybø, Norges Bilutleieforbund Odd Aksland, Veolia Transport Norge as Terje Sundfjord, Transportbedriftenes landsforening Kirsten Schultz, Hurtigruten Arthur Kordt, European Cruise Service Nurket Klem, KS Jan Mannerud, SAS Aktivitets- og familiepark Marit Foss, Skistar, Hemsedal Thomas Nygård, Tusenfryd Trude Arnesen, Maihaugen Anders Wassgren, Tryvann alpin Tage Krogsrud, Maverick Consult Tuva Thorson, Langedrag Linnèa E. Svensson, Øyafestivalen Overnatting Tove Mowé, Scandic Hotels Kjetil Smørås, Augustin Hotell Bergen Mads Henrik Sandnes, Sørlandet feriesenter Kim Skaara, Skaara arkitekter Ole Røhnebek, Hamar, Gjøvik, Lillehammer Vandrerhjem Nils-Henrik Geitle /Cecilie Laeskog, De historiske hotell Jarle Storaas, Storaas Gjestegaard Tordis Berre, Ramberg gjestegård Bernt Junger, Geilo Fjellandsby Knut Ivar Helgaker, Helgaker Gård Kari-Anne Røisland, Choice Matservering Eric Saudan, Bellevue Restauranter Espen Holm, TGI Fridays Svein Berfjord, Berg gård Sunni G. Aamodt /Tove Raastad Breien, Hanen Sølvi Ness, Select Service partner Guri Heggem, Rørosmeieriet Natur- og kulturbaserte opplevelser Jann Engstad, Lofoten kajakk Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning Stene Berg, Riksantikvaren Kristin Krohn Devold /Anne Mari Aamelfot Hjelle, DNT Mette F. Reinertsen, Norgesguidene as Øyvind Wang, Norges Skogeierforbund Malin Åkesson Skålholt, Teur Helene Maristuen, Norsk villakssenter Sjur Heap, Havpadlern Salg og markedsføring Vibeke Raddum/ Carl Langstrand, Tumlare Torunn Dyrkorn, Dest Molde og Romsdal Gudrun Sanaker Lohne, Destinasjon Trysil Inger Persen/Beate Juliussen, Finnmark Reiseliv Hilde Charlotte Solheim, HSH Tor Sannerud, Visit Oslo Linda Ramberg, Røros Reiseliv 6 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv

5 De utfordrende debattene Diskusjonene i gruppene har engasjert deltagerne. Gruppene var sammensatt for å få en bred representasjon fra bransjen, og ikke for å samle «likesinnede» med samsvar i interesser og mål. Slik har deltagerne bidratt til å gjøre samlingene både interessante og innholdsrike. Deltagerne har i noen tilfeller opplevd frustrasjon over at man ikke finner «løsninger» på vanskelige problemstillinger, sentrale definisjoner eller samlende og effektive tiltak. En uttømmende liste over hva deltakerne så som hindringer for en bærekraftig utvikling i reiselivet finnes i referatene fra sam- Motorisert ferdsel Tema «motorisert ferdsel» som en del av norske reiselivs- og opplevelsespakker har engasjert sterkt. I samling to ble det pekt på internasjonale eksempler på bærekraftig reiselivsutvikling. Vi fikk innsyn i New Zealand sin satsning og dreining mot bærekraftig utvikling. Ulike nettsøk fra kjente destinasjoner på New Zealand viser en økning av bærekraftige reiselivspakker, men fortsatt flere pakker med problematisk motorferdsel. Eksempelvis kunne vi lese om «helikopterlanding på isbre med champagne». del av pakken og for å komme sge til et reisemål, men der hvor det motoriserte kjøretøyet er selve opplevelsen eller en betydelig del av opplevelsen. Utestenge eller involvere enkelte reiselivsaktører Med referanse til foregående avsnitt om motorisert ferdsel, ble det også en stor debatt om reiselivsaktører med lav bærekraftsprofil skal tas med i et videre arbeid for økt bærekraft. Mange natur- og kulturbaserte opplevelsestilbydere opplever det som Videre ble det vist til at cruisetrafikk kan ha direkte negative miljøeffekter, som oljesøl og utslipp til luft. Noen mente også at crusieturismen i liten grad bidrar til «fellesgodefinansiering» på reisemålene, slik hoteller betaler inn bidrag til reisemålsselskap. Samtidig er cruise en viktig kilde til turisttrafikk og verdiskaping på reisemålene. Transporten er effektiv da det alltid er fulle skip og dette er positivt med hensyn til den relative miljøbelastning per transportert person. Det er behov for å se på hvordan Norge kan minimere de lingene (www.innovasjonnorge.no/bærekraftigreiseliv). Her har vi forsøkt å samle hva som ble oppfattet som mer overordnede og generelle hindringer for hele reiselivsnæringen. Det er viktig å presisere at det ikke er konkludert med noe i disse diskusjonene, ei heller knytte utsagn og meninger mot enkeltpersoner. Slike eksempler skapte debatt og oppfattes som uforenlige med en satsing på økt bærekraft. Det førte også til en diskusjon rundt hvilken utvikling vi har og ønsker å ha her i Norge. Eksempler som reiselivspakker med snøskuterkjøring, raske rib-båter i fjordene, hvalsafari, snøskuterkjøring/ reiselivsutvikling på Sval- problematisk at deler av reiselivet fremstår som motsetninger til en bærekraftig utvikling. Et motargument var at ved å inkludere aktører med lav bærekraftsprofil i videre arbeid kan man endre holdninger og øke kunnskapen om bærekraftighet i gruppen. negative effektene av cruisetrafikk, og maksimere de positive effektene. God samhandling mellom myndigheter, lokalsamfunn, landbasert aktivitet og cruise, er en forutsetning for økt bærekraft i bransjen. Hva legger vi i begrepet bærekraftig utvikling? Til dette sentrale spørsmålet har det vært mange meninger, både mellom enkeldeltagere og bransjegruppene. Mange deltagere mente at det er viktig at Norge har stor fokus på bærekraftig planlegging og utvikling, det vil si at vi er troverdige ved å sikre at tiltak, holdninger og resultater er på plass før Norge kan profilere seg som et bærekraftig reisemål. Andre mente at vi, på grunn av vår natur, distriktsbosetting og lange friluftstradisjoner allerede er svært bærekraftige og allerede nå må bruke dette aktivt i vår markedskommunikasjon. bard, helikopterturer til kjente reisemål, heliskiing og turisme i vernede områder - er alle temaer som opptar bransjeaktørene. Spørsmålet om det i det hele tatt er mulig å tilby reiselivsopplevelser i Norge med sterk begrensing i motorferdsel, ble behørig debattert. Det fremkom en klar vilje blant bransjeaktørene til å begrense bruk av motorisert ferdsel. Både reelle utslipp og støy var viktige moment, men også det inntrykket vi skaper ved å tillate dette. Flere var tydelige på at norsk reiseliv og offentlige myndigheter må gjøre veivalg og innføre begrensninger på bruk av motorisert ferdsel som en del av en reiselivsopplevelse. Denne debatten dreide seg altså ikke om transport som en nødvendig Generelt ber reiselivsaktørene de offentlige myndighetene om å være restriktive, slik at det ikke er fritt fram for næringsetablering og drift med liten grad av bærekraftig reiselivsutvikling. Cruisetrafikk til Norge Cruisetrafikk i norske fjorder ble sett på som problematisk for flere aktører. Enkelte mente at cruisetrafikk «stjeler» gjestedøgn fra fjordhoteller til cruisebåtene (les flytende hoteller). Denne påstanden var det en viss uenighet om. Internasjonal markedsføring og naturlige markeder for Norge Et tiltak som ble understreket av flere bransjegrupper, er at Norge i større grad må rette sin markedsføring i en «nord-syd akse». Det ble pekt på utfordringen med å bruke store ressurser på fjerne markeder som i sum gir få gjester, men store utslipp. Et flertall pekte på potensialet i nærmarkedene med «kortreiste» gjester fra Norge, Skandinavia og Nord-Europa. Flere ønsket en mer bevisst prioritering av nærmarkeder med gjestepotensiale hvor forhold til bærekraft er vektlagt. Samtidig legger gjester fra mer fjerntliggende land igjen mer penger per døgn, og kommer 8 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv

6 ofte på tider av året hvor vi har lite gjester, noe som er viktig for å kunne ha helårlige arbeidsplasser. Utviklingen i retning av flere og kortere ferier anser gruppene også som en stor klimautfordring. Også her pekte flere på at det var riktig å få til flere kortferier i eget land, noe som ville være en riktig utvikling i forhold til klima. Diskusjonene pekte på behovet for å legge økt vekt på bærekraft i vurderingen av markeder. Uklare definisjoner Generelt ble det brukt mye tid til å forsøke å definere ulike begreper. Det vanskeligste var nok begrepet «kortreist mat». Selv bransjegruppen «matservering» hadde problemer med dette. Noen ville hevde at det var mat fra egen region eller land. Når aktørene begynte å diskutere transport i forbindelse med verdikjeden for mat ble diskusjonen komplisert. Dette er forhold vi ikke har full oversikt over. Dog var alle gruppene enige om at det er mer bærekraftig å kjøpe varer og tjenester fra egen region. Det var også en sentral diskusjon rundt hvem tilbyderne av «natur- og kulturbaserte opplevelsesaktører» er. Dette er en fragmentert og mangfoldig gruppe med mange enkeltstående aktører, ofte mindre foretak og kanskje uten formell registrering. Hvordan kommuniserer vi med denne gruppen? Det fremkom et klart ønske om en sterkere regulering og kartlegging av disse tilbyderne, også for å kunne involvere dem i et arbeid for økt bærekraft, kvalitet og profesjonalitet. Dette fremkom som et sentralt tiltak, ikke minst fordi det er disse aktørene som bringer turistene ut i nærkontakt med naturen og de er derfor viktig formidlere av verdier og holdninger. «Gulrot eller pisk» I diskusjonen om effektive tiltak for en mer bærekraftig reiselivsutvikling kom aktørene flere ganger inn på bruk av «gulrot eller pisk». Begrepet ble diskutert i forbindelse med bruk av offentlig regulerte tiltak. Det ansees som nødvendig å etablere stimulerende og motiverende tiltak fra myndighetene. Eksempelvis bør det legges opp til gode virkemidler for å få flest mulig reiselivsbedrifter til å miljøsertifisere seg. Tilsvarende er det nødvendig med tiltak som regulerer, forbyr, gir økte avgifter etc. Eksempelvis kan nevnes diskusjonen rundt bruk av motorisert ferdsel i utmark som en del av en reiselivsopplevelse i Norge. Deltagerne anser det som vesentlig at det offentlige er med og setter «spillereglene» for en god utvikling av reiselivet. Reiselivet vil ikke være i stand til å ordne opp i dette selv. Mange miljøtiltak vil på sikt gi en opplagt bedret økonomi i bedriftene. Men det er klart at en beskjeden lønnsomhet i norsk reiseliv i seg selv vil være en hindring for en mer bærekraftig utvikling. Aktører vil ofte velge de enkleste og billigste løsningene, ikke nødvendigvis de beste for miljøet og omgivelsene. «I takt med stadig mer ustabilt klima ser man en økende bevissthet rundt miljø og betydningen av klimaendringer. Å utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål handler om å utvikle og fremme bærekraftige reiselivsdestinasjoner og reiselivsbedrifter. I tillegg handler det om å tiltrekke seg de ansvarlige reisende som er bevisste på å ta vare på miljø og kulturell egenart og som verdsetter kvalitetsopplevelser knyttet til lokal mat, natur og kultur. Reisen i seg selv bør også i størst mulig grad være miljøvennlig.«fra Regjeringens reiselivsstrategi, Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv

7 Presentasjon av bærekraftsprinsippene Gruppenes prioritering av prinsippene Rammeverket definerer et bærekraftig reiseliv med ti prinsipper. Dette er prinsipper som omhandler reiselivets forhold til miljø/ natur, samfunn og økonomi. Dette er, som tidligere nevnt, en omfattende definisjon av bærekraft. For å se hvilke områder aktørene fant viktigst, ble aktørene utfordret til å prioritere de fem prinsippene aktørene selv mente var de viktigste for bedriften på den ene siden og for utviklingen av Norge som reisemål på den andre siden. Ikke uventet prioriterte bedriftene miljøtiltakene og de økonomiske forholdene for bedriften og destinasjonen. Bransjer med stor grad av politisk styring, som transport, var svært tydelig på de økonomiske og miljømessige prioriteringene. Mens bransjer som ikke er så sterkt regulert og med tett kundekontakt i sterkere grad pekte på viktigheten av at reiselivet formidler vår kulturelle rikdom, utøver godt vertskap og er ansvarlige arbeidsgivere. på plass slik at reiselivet får et verdimessig innhold som grunnlag for en økonomisk verdiskaping. Vi illustrerer her den prioritering gruppene mente var viktig for utviklingen av Norge som reiselivsnasjon. Det reflekterer det ansvar en også pålegger myndigheter og virkemiddelapparatet. Med mer tid til rådighet ville det vært naturlig å føre diskusjonene mer inn på de områder som i mindre grad ble dekket. Rent miljø og ressurseffektivitet Økonomisk leve- og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning Landskapets fysiske og visuelle integritet Økonomisk leve- og konkurransedyktige reiselivsbedrifter Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet Lokal livskvalititet ot sosial verdiskapning Kulturell rikdom Biologisk mangfold Prioriteringen er opplagt på flere vis. Klima og klimaendringer var gjennomgående et viktig tema, noe deltagerne i all hovedsak knyttet opp mot bærekraftprinsipp nr. 4: «Rent miljø og ressurseffektivitet». At økonomien ble satt som en forutsetning er naturlig, uten lønnsomhet i bunnen vil virksomhetene ha vansker med å eksistere, men også ta gode strategiske valg. På den annen side, uten å oppfylle målene om ivaretakelse av miljø, kultur, lokalsamfunn, ansatte og gjester vil ikke bedriften kunne oppnå en sunn økonomi på sikt. Denne balansen må derfor være Jobbkvalitet for reiselivsansatte Lokal kontroll og engasjement 12 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv

8 Transportbransjens, mål og forslag til tiltak Hovedmål 1: Innen 2020 skal reiselivsbedriftenes og turistenes forurensing av luft, vann og land pr. tra nsportert enhet reduseres med 10% Delmål: Reduserte utslipp av klimagasser til luft, vann og land, samt støy (db) med 10% innen 2020* Ansvar Enkeltbedrifter Ansvar bransje-/bransjeforeninger Ansvar Innovasjon Norge Ansvar myndigheter (NHD) Opplæring i økokjøring hos transportaktører i reiselivet. Samarbeid, koordinering og informasjon mellom transportalternativer. Transportbedrifter lager egne planer for økt bærekraft og redusert forurensing til luft, vann og land. Fokus på å følge prinsippet om «BAT» (best available technology) for mindre utslipp. Salg og markedsføring bør foregå i en nord-syd akse for å minimere transportbehov. Bransjeforeningene må gi tilbud om opplæring i økokjøring til sine medlemmer (bil, båt, fly, buss). Utvikle nasjonale indikatorer og målesystem for bærekraft i reiselivet. Profilering og markedsføring av Norge må hovedsakelig rettes mot markeder i en nord-syd akse. Økt bruk av differensierte grønne avgifter som favoriserer klimariktige valg, for eksempel motorvalg, lavutslipp. Det er behov for bedre infrastruktur som vil kunne gi mer effektiv transport og reduserte utslipp. Det må stimuleres til bruk av og skifte til BAT (best available technology) for til enhver tid å minimere klimagassutslipp og lokal forurensning. Det må utvikles verktøy for å tilgjengeliggjøre og informere turistene om kollektive transporttilbud (en nasjonal reiseplanlegger). Hovedmål 2: Økt konkurransekraft som kan doble resultatgraden for transportbedriftene innen 2020 (mer lønnsomhet i bransjen gir mer rom for å kunne ta miljøvennlige valg og beslutninger) Delmål: Øke antall reiselivskunder hos transportbedrifter med 30% og øke lønnsomheten med 3 prose ntpoeng for transportbedriftene i reiselivet innen 2020 Redusere kostnader gjennom økt effektivitet. Øke beleggsprosent (kabinfaktor). Øke inntektene pr gjest. Stimulere til økt bruk av kollektivtransport til kjente norske reisemål, med et hovedfokus på overgang fra privatbil til kollektivtransport (et samarbeid mellom myndigheter, virkemiddelapparat og transportbransjen). Det er viktig med rammebetingelser som gjør det økonomisk attraktivt å forflytte turister kollektivt. Det er behov for overgang fra «røde» til «grønne» avgifter og for regulering som stimulerer til klima- og miljøvennlige valg. * Det europeiske miljøbyrået (EEA) sine tall for 2005 benyttes som utgangspunkt. 14 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv

9 Overnattingsbransjens, mål og forslag til tiltak Hovedmål: Innen 2015 skal norsk overnattingsbransje være et internasjonalt forbilde for en bærekraft ig reislivsutvikling gruppens Visjon: Best i verden! Delmål 1: Norsk overnattingsbransje mobiliserer og gjennomfører sentrale tiltak med klare mål og kon krete indikatorer* Ansvar Enkeltbedrifter Ansvar bransje-/bransjeforeninger Ansvar Innovasjon Norge Ansvar myndigheter (NHD) Overnattingsbedrifter miljøsertifiserer seg. Bransjeforeningene må anbefale miljøsertifiseringsordning for Det må utvikles indikatorer for en bærekraftig reiselivsutvikling og Alle bedrifter i overnattingsbransjen pålegges å innrapportere på bransjen. systemer for innrapportering av disse. sentrale indikatorer (energiforbruk, vannforbruk, kjemikaliebruk, Alle bedrifter skal ha en bærekraftsansvarlig som initierer og sortert og usortert avfall pr. gjestedøgn). overvåker aktivitet ihht målet om økt bærekraft i norsk reiseliv. Bransjeforeningene må tilgjengeliggjøre kunnskap og kompetanse Bærekraftig reiseliv må sterkere inn i utdanning innenfor reiseliv gjennom gode eksempler og prosjekter, teknologi, miljøvennlig (universitet og høyskoler) Det etableres et obligatorisk og offentlig finansiert lederprogram Det må utvikles et indikatorsett som er forståelig for ansatte og bygging etc. på temaet bærekraftig reiseliv, evt. som del av HMS for gjester. reiselivsbedrifter. Delmål 2: Økt fokus på historiefortelling slik at ansatte i reiselivet formidler lokalsamfunnets kultur, mat, historie og næringer. Overnattingsbedrifter gjennomfører kurs og opplæring slik at alle faste ansatte kan gjenfortelle stedets og bedriftens historie og kultur. Delmål 3: I løpet av 2010 skal reiselivsbransjen ha formulert en felles forståelse av bærekraftig utvikling som bygger på en balanse mellom miljø, kultur og samfunn. Alle ansatte og ledelse må ha kunnskap om og en forståelse av hvordan en kan jobbe i forhold til de 10 bærekraftsprinsipper. Forståelsen av bærekraftig reiseliv i form av de 10 bærekraftsprinsipper forankres i bransjeorganisasjonene og kommuniseres ut til medlemmer. Innovasjon Norge kommuniserer de 10 bærekraftsprinsipper som en del av sin profil- og markedskommunikasjon. Innovasjon Norge prioriterer markedsføring av bedrifter som støtter opp under en bærekraftig reiselivsutvikling gjennom konkret miljøsertifisering eller gjennom andre konkrete tiltak. * gruppens forslag til mål og indikatorer: CO2-utslipp (2,5 kg pr gjestenatt), årlig energiforbruk kwh pr kvm på 45 kwh i nybygg og 85 kwh i eksisterende bygg, 85% av reisende fra Norge (reisende i eget land), usortert avfall (1 kg. pr. gjestedøgn), bidra til lokalmiljøet med 1,5% av netto omsetning tilbake til lokalmiljøet (øremerket fellesgoder). Betydelig reduksjon av matavfall er og et sentralt punkt 16 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv

10 Matbransjens, mål og forslag til tiltak Hovedmål: Innen 2015 skal mat som serveres gjester oppfattes som mer autentisk og bærekraftig enn Delmål 1: Innen 2011 må begrepet kortreist mat være definert også i en miljøsammenheng (fra råvare i dag (målt ut fra kundetilfredshet/gjesteundersøkelser) til servert mat inkl all transport). Ansvar Enkeltbedrifter Ansvar bransje-/bransjeforeninger Ansvar Innovasjon Norge Ansvar myndigheter (NHD) Kommunisere til bransjen en forståelse av kortreist/lokal/ småskala og økologisk mat i et klimaperspektiv. Bevisstgjøring gjennom eksempler og vurdering basert på geografi, kultur og kvalitet. Bidra til en forent definisjon og forståelse av begrepene kortreist/ lokal/småskala og økologisk mat i et klimaperspektiv. Delmål 2: Innen 2012 må en ha tilgjengelig informasjon om lokale og økologiske matprodusenter og spisesteder som serverer mat fra disse. Økt bruk av miljøsertifisering og informasjon om dette til forbruker. Delta på markedsdager og fellesmøter mellom innkjøper og produsenter. Mattilsynet, KSL, Debio, Hanen m.fl. er med på å tilgjengeliggjøre informasjon i et nasjonalt register (nett- og søkebasert) om hvem som produserer hva, hvor og mengde (et slags matbransjens finn.no). Bransjeorganisasjoner bidrar med informasjon til forbruker om spisesteder som serverer kortreist og/eller økologisk mat. Innovasjon Norge gjennom VisitNorway gir god oversikt over spisesteder som serverer kortreist/økologisk mat. Delmål 3: Innen 2015 skal matbransjen oppnå en 10% miljøforbedring basert på relevante indikatorer mellom produsent og salgsledd) (avfall, vannforbruk, energiforbruk, kjemoikalier, lokale innkjøp, emballasje, kundetilfredshet Serveringsbedrifter beslutter og gjennomfører miljøsertifisering. Serveringsbedrifter rapporterer på relevante indikatorer (bruk av kortreiste/økologiske råvarer, avfall (inkl. matavfall), vannforbruk, energiforbruk, kjemikalier, emballasje, kundetilfredshet mellom produsent og salgsledd Det må utarbeides et system for måling av kundetilfredshet (mellom produsent og salgsledd) Serveringsbransjen inngår i nasjonale indikatorer for bærekraft i reiselivet. Det avsettes nasjonale midler til utvikling av et indikatorsett for reiselivet hvor serveringsbransjen inkluderes. 18 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv

11 Aktivitets- og familieattraksjoner, mål og forslag til tiltak Hovedmål: Innen 2020 skal aktivitets- og familieattraksjoner redusere forbruket av ikke fornybare res surser med 50% (spesielt fossile innsatsfaktorer; diesel, bensin, olje, gass, kull) Delmål 1: Innen 2011 skal det utvikles nasjonale og bransjespesifikke indikatorer på bærekraftig reiseliv Ansvar Enkeltbedrifter Ansvar bransje-/bransjeforeninger Ansvar Innovasjon Norge Ansvar myndigheter (NHD) Hver enkelt bedrift lager sin egen målbare 10-års handlingsplan ( ) som beskriver tiltak for å redusere forbruk av ikke fornybare ressurser med 50% innen Bransjeorganisasjonene tar i bruk og påvirker medlemsbedrifter til aktiv bruk av indikatorer. Utvikling av nasjonale indikatorer for reiselivet og spesifikke for bransjen Alle reiselivsbedrifter pålegges å innrapportere nasjonale og bransjespesifikke indikatorer. Delmål 2: Økt kunnskap om en bærekraftig utvikling, som igjen kan gi positiv endret adferd i bransjen, hos gjester og leverandører Bevisst spredning av informasjon om miljø- og bærekraft til gjester da god informasjon gir grunnlag for læring og adferdsendring hos gjestene. Bransjeorganisasjonene bidrar til økt kunnskap og informasjon om en bærekraftig utvikling og bidrar i utviklingen hos medlemsbedrifter. Det er behov for å etablere en kunnskapsbase med tema bærekraftig reiseliv hvor en samler gode eksempler og verktøy (eks. NHD tas initiativ til å opprette et kompetanseutviklingsprogram for en bærekraftig utvikling. Økt bruk av og koordinering av kollektivtransport til og fra attraksjoner, inkl. nye pakker hvor kollekivtransport til og fra attraksjonen er inkludert. Det etableres et utviklingsprogram for formidling av kunnskap om bærekraftig utvikling. Ordningen bør administreres av Innovasjon Norge. Enkeltbedrifter kan påvirke egne bransjeorganisasjoner til å være pådriver ift hovedmålet om redusert forbruk av ikke fornybare ressurser. Delmål 3: Innen 2015 skal 80% av bransjeaktørene (lukkede parker, festivaler, aktivitetsselskap/alpin, museum som mottar offentlig støtte) være miljøsertifisert. Styret/ledelsen i bedriftene beslutter å gjennomføre miljøsertifisering av bedriften. Bransjeorganisasjonene skal orientere bedriftene om ulike anbefalte miljøsertifiseringsordninger. Innovasjon Norge informerer om relevante sertifiseringsordninger for bransjen og peker på gode eksempler og effekter av en miljøsertifisering. Inngår i kunnskapsbasen for bærekraftig reiselivsutvikling. 20 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv

12 Natur- og kulturbaserte opplevelser, mål og forslag til tiltak Hovedmål: Innen 2015 skal 90% av definerte tilbydere innen natur- og kulturbasert reiseliv inneha et Delmål 1: Innen 2011 må det etableres et nasjonalt register over tilbydere av natur- og kulturbaserte (firmanavn/varemerke, omsetning, resultat, ansatte, produkter/tjenester og kategorisering av tilby bærekraftssymbol* opplevelser dere) gruppens Visjon: Norge skal tilby de beste bærekraftige natur- og kulturbaserte opplevelser i verden; unik kobling mellom natur og kultur. Ansvar Enkeltbedrifter Ansvar bransje-/bransjeforeninger Ansvar Innovasjon Norge Ansvar myndigheter (NHD) Delta i definering og kriterier for hva som er en profesjonell tilbyder av natur- og kulturbaserte opplevelser. Kartlegge tilbydere av natur- og kulturbaserte opplevelser (varemerke, omsetning, ansatte, sertifiseringer, ulike kategorier). Definere kriterier for hva som er en profesjonell tilbyder av natur- og kulturbaserte opplevelser. Hvilken informasjon ønsker vi å få om disse tilbyderne? En slik definisjon må gjøres i samarbeid mellom myndigheter og næring. Delmål 2: Innen 2011 etablere et nasjonalt bærekraftssymbol/-bevis som angir kompetansekrav i hen Å inneha et bærekraftssymbol må gi fordeler i forhold til profilering og markedsføring med mer. hold til de 10 bærekraftsprinsipper og som går ut over en miljøsertifisering. Tilbydere av natur- og kulturbaserte tjenester og produkter miljøsertifiserer seg. Bedriftene deltar i et kompetanseprogram «Bærekraftig reiseliv» som kommer i tillegg til en miljøsertifisering. Kartlegger eksisterende miljøsertifiseringsordninger som danner basis for et bærekraftssymbol/-bevis. Dette må gjøres i et samarbeid mellom næring, miljømerkene og Innovasjon Norge. I samarbeid med næringen definere krav til kompetanseprogram som leder frem til et bærekraftssymbol/-bevis. Opprette et årlig fond til «bærekraftig reiselivstiltak» som kan gå til kompetanseprogrammer, bransjesatsinger, innovasjon, felles miljøsertifiseringer. Det er behov for en vurdering av reglene rundt matchingsprinsippet om bidrag fra næringen i profilerings- og markedsarbeid. Det må på sikt være et mål å prioritere å markedsføre bedrifter, produkter og tjenester som innehar et bærekraftssymbol/-bevis. Forslaget er ikke fremmet som en ny sertifiseringsordning, men et bevis/diplom for tilegnet kompetanse som kommer i tillegg til en miljøsertifisering og som utfyller forståelsen av et bærekraftig reiseliv. 22 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv

13 Salg- og markedsføring, mål og forslag til tiltak Hovedmål: Innen 2015 skal Norge være ledende posisjonert som et bærekraftig reisemål. Delmål 1: Innen 2011 skal bærekraftsarbeid i reiselivet i Norge være forankret og formalisert. Det er et mellom myndigheter og næring, og hvor målet om bærekraft er godt forankret i reiselivsnæringen. profesjonelt og godt samarbeid Ansvar Enkeltbedrifter Ansvar bransje-/bransjeforeninger Ansvar Innovasjon Norge Ansvar myndigheter (NHD) Bedriftene deltar i kompetanseheving/bærekraftskurs for ansatte og ledere. Bransjeorganisasjonene vedtar å følge og arbeide for de 10 bærekraftsprinsippene. Bærekraftig reiselivsutvikling må være en del av kompetanseprogrammer som tilbys. De 10 bærekraftsprinsippene implementeres tydelig i fremtidige nasjonale reiselivsstrategier. Bransjeorganisasjonene formidler og oppfordrer sine medlemmer til å vedta og følge de 10 bærekraftsprinsipper. Det må utvikles og tilbys program for kompetanseheving innenfor temaet bærekraftig reiselivsutvikling. Kunnskapsdepartementet involveres for å sikre at bærekraftig reiselivsutvikling tas inn i læreplaner i vgs, høyskoler og universitet. Delmål 2: Innen 2011 skal det presenteres en samlet informasjon om miljøsertifiserings- og kvalitetssik ringssystemer pr. bransje Salgs- og markedsføringsbedrifter beslutter å sertifisere seg for å gå foran som et godt eksempel. Dette vil også medføre krav til underleverandør. Det må utvikles en nettbasert oversikt over relevante sertifiseringsog kvalitetssikringssystemer pr. bransje. Eksempler på sertifiserte bedrifter må også presenteres. Delmål 3: Innen 2015 skal det være en synlig bærekraftsdimensjon i salg og markedsføring av reisemål et Norge, av norske destinasjoner og bedrifter Bedrifter og destinasjoner har fokus på bærekraftige reiselivsopplevelser i sin produktutvikling og markedskommunikasjon. IInnovasjon Norge har fokus på bærekraftige reiselivsopplevelser i sin markedskommunikasjon. Bærekraft skal fremstå som en synlig og integrert del av gjesteopplevelsen. Innovasjon Norge «overvåker» og informerer fra internasjonalt arbeid på tiltak, verktøy, indikatorer på bærekraftig reiseliv. Reiser og reiselivspakker miljødeklareres med informasjon til forbruker. Baseres på miljømerking og bevisst transportbruk. Innovasjon Norge melder på Norge til internasjonale priser for «sustainable and responsible tourism». Økt grad av miljøsertifisering av bedrifter og destinasjoner/ destinasjonsselskap. 24 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv

14 Oppsummering Veien framover Bærekraft er et komplekst og innholdsrikt begrep slik reiselivsnæringen har tatt det i bruk. Diskusjonene i gruppene har vist både et behov for faglig innsikt og bevisste vurderinger i enkeltsituasjoner. Prosessen med bransjegruppene i Bærekraftig reiseliv 2015 tydeliggjør noe. Men vi må fortsette, og ikke minst må flere enkeltbedrifter i gang, myndighetene må sette klarere rammer og virkemiddelappareatet må få på plass verktøy, kompetanse og involverende prosesser. Gjennom prosessen utviklet bransjegruppene konkrete forslag til tiltak. En mer systematisk satsing på miljøsertifisering av reiselivsbedrifter, kompetanseprogram, utviklingsfond for bærekraftig reiseliv, nasjonale og bransjevise indikatorer for å overvåke reiselivets bærekraft er noen av de foreslåtte tiltakene på veien mot et mer bærekraftig norsk reiseliv. «Bærekraftig reiseliv 2015» har vært et betydelig og viktig reiselivsprosjekt i Prosjektet legger et godt grunnlag for videre arbeid med å utvikle norsk reiseliv i en mer bærekraftig retning. Prosessen har gitt konkrete resultater. Det har vært en dedikert og vel gjennomført prosess basert på motivasjon og vilje hos de involverte. Deltagerne har gitt tilbakemelding om meningsfulle samlinger med godt faglig innhold, noe som har resultert i større forståelse og motivasjon for temaet. Kompetanseprogram må utvikles. Innenfor Innovasjon Norge sitt ansvarsområde må bærekraftsperspektivet integreres i eksisterende kurstilbud til reiselivet og det må utvikles nye kompetansepakker for ledere og ansatte i reiselivsbedrifter. Kunnskapsspredning, mobilisering og motivering av hele reiselivet til en sterkere satsing på bærekraft må fortsette i et samarbeid mellom bransjeforeninger, kunnskapsmiljøer, Innovasjon Norge og myndigheter. Siden bransjegruppene ble bedt om å prioritere eller angi hvilke bærekraftprinsipper de mente var viktigst, har gruppene utviklet målsettinger og tiltak spesielt rettet mot disse. Tidsmessig har det ikke vært mulig å levere mål og tiltak i forhold til alle prinsippene, men aktørene har valgt å komme fram til viktige tiltak som er vurdert å ha stor effekt i forhold til egen bransje. Gruppene har diskutert hvorvidt deres prioriteringer virkelig vil føre reiselivet i en bærekraftig retning. Alle har vært klare på at dette er viktige bidrag til økt bærekraft. Sett utenfra kan man alltid være kritisk til bransjegruppenes prioriteringer og resultater. Noen grupper følte selv at de fikk for dårlig tid mot slutten, etter hvert som kunnskapen økte og de forslagene de hadde til tiltak tilsynelatende hadde mangler. Det var tydelig en «iver» etter å levere bedre kvalitet og innhold i forslagene. Flere av deltakerne ytret et ønske om å kunne arbeide videre med temaet i gruppene etter at det siste møtet var ferdig. Videre har gruppene vært inne på teknologiske innovasjoner som viktige og spennende bidrag til økt bærekraft. Ny teknologi som reduserer energibehovet med hensyn til snøproduksjon, valgfritt energiforbruk med prispremiering på hotell og camping, innovative tiltak som kan redusere matavfall i overnatting og servering. Det er i det hele stort rom for miljøteknologiske innovasjoner og nye kommersielle produkter som bygger på økt bærekraft innen reiselivet. Det ligger mye spennende i løypa foran oss. Innsatsen og dugnadsånden i reiselivet er stor for en bærekraftig reiselivsutvikling. Dette tegner bra for fortsettelsen. For vi er ikke i mål. Alle bransjegruppene har vært tydelige på viktigheten av at prosjektet videreføres, herunder; Forslagene til tiltak må implementeres og videreutvikles. Det må formaliseres et aktivt samarbeid mellom næring, virkemiddelapparat og myndigheter. Nasjonale og bransjemessige indikatorer må utvikles på grunnlag av gruppenes forslag. Dette for å kunne måle både hvor vi står i dag og utviklingen fremover. Innovasjon Norge iverksetter i samarbeid med bransjene. Markedsføring og profilering av Norge må reflektere målbar innsats i forhold til bærekraft. Det må finnes en hensiktsmessig måte å gi prioritering til de bedrifter som har en bærekraftig drift samt tjenester og produkter som er bærekraftige. Det forventes sterkere styring fra myndighetene her. Myndighetene utfordres også på å ta beslutninger basert på vurdering av bærekraft i reiselivet, spesielt klima- og miljøhensyn. Spesielt er det behov for styring som kan regulere uønsket adferd eller forbruk av naturressursene. Vi ser at jobben i stor grad starter med viktige miljø- og klimatiltak, og framover vil reiselivets øvrige samfunnsansvar også styrkes slik at den fulle bredden i et bærekraftig reiseliv utdypes. Vel møtt til videre arbeid! 26 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv

15 Prosjektet «Bærekraftig reiseliv 2015» er initiert av Innovasjon Norge og NHO Reiseliv sammen og er forankret i Regjeringens reiselivsstrategi. Prosjektets hovedmål er å bidra til utviklingen av Norge som et mer bærekraftig reisemål innen I dette heftet får du et innblikk i de foreløpige resultatene fra et av delprosjektene i Bærekraftig reiseliv Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum, 0104 Oslo Telefon: , Faks:

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014 Bærekraftige reisemål først mot fremtiden Geilo 26.-27.mai 2014 Tema Bærekraftig reiseliv Bærekraftig reisemål Erfaringer og resultater 2 Et bærekraftig reiseliv 10 prinsipper som bygger på UNWTOs definisjon

Detaljer

bærekraftig reisemålsutvikling

bærekraftig reisemålsutvikling BÆREKRAFTIG REISEMÅL VI ER I GANG Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016 Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Lise Fotland Aaseng Innovasjon Norge Anne Dorte Carlson Prosessveileder Merket for Bærekraftig reiseliv Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Bærekraftig utvikling

Detaljer

Håndbok Bærekraftig reiseliv

Håndbok Bærekraftig reiseliv Håndbok Bærekraftig reiseliv NCE konferansen 24. november 2010 Agnes Brudvik Engeset, Vestlandsforsking Ståle Brandshaug, Høgskulen i Sogn og Fjordane Tema Bærekraftig reiseliv Sertifiseringsordninger

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

Håndbok Berekraftig reiseliv

Håndbok Berekraftig reiseliv Håndbok Berekraftig reiseliv Avsparkskonferansen, Lærdal 2. desember 2010 Ståle Brandshaug, Høgskulen i Sogn og Fjordane Frida Ekström og Agnes Brudvik Engeset, Vestlandsforsking Pilotbedriftene Bergen

Detaljer

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv og økoturisme Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Hvorfor skal reiselivet opptre ansvarlig? 2. Hva skjer i marked

Detaljer

Fjord 2.0 Konferanse 2012

Fjord 2.0 Konferanse 2012 Fjord 2.0 Konferanse 2012 Lærdal Erfaringar frå Lærdal Berekraft og kommersialisering hand i hand Ny nasjonal reiselivsstrategi Berekraft som premiss Mål: 1. Auke i verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringa

Detaljer

Dialogkonferanse, Flåm

Dialogkonferanse, Flåm Dialogkonferanse, Flåm 28. Januar 2015 Tor Johan Pedersen Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre

Detaljer

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Innovasjonsseminaret for fjellturismen, Hovden 27.-28. oktober 2008 Marte Lange Vik, Vestlandsforsking Om forskingssenter for bærekraftig reiseliv Bakgrunn Etablert

Detaljer

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking INDIKATORUTVIKLING 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? - av Frida Ekström, Marte

Detaljer

Velkommen til Kurs for prosessveileder. Gardermoen 5-6 juni 2013

Velkommen til Kurs for prosessveileder. Gardermoen 5-6 juni 2013 Velkommen til Kurs for prosessveileder Gardermoen 5-6 juni 2013 Program DAG 1 Tema BAKGRUNN Bakgrunn og målsetting med ordningen Status i arbeidet med internasjonale sertifiserings- og merkeordninger Å

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling

Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling Innlegg under Sustainable Destination Norway 2025 - Summit in Balestrand Arrangert av Vestlandsforsking og Høgskulen I Sogn og Fjordane

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2015

Kirkeneskonferansen 2015 Kirkeneskonferansen 2015 Hva må til for å få et økt grenseoverskridende reiselivssamarbeid i nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Reiselivsnæringen en samfunnsøkonomi Transport

Detaljer

Standard for Bærekraftig reisemål Kriterier og indikatorer Versjon 1.1 18.12.2013

Standard for Bærekraftig reisemål Kriterier og indikatorer Versjon 1.1 18.12.2013 Standard for Bærekraftig reisemål og indikatorer Versjon 1.1 18.12.2013 Innhold A Forankring og implementering politisk... 2 B Forankring og implementering på destinasjonen... 2 C Bevaring av natur, kultur

Detaljer

90% Sertifisert. Først mot fremtiden. Geilo, 26. og 27. mai 2014. RePlan as Jan Erik Dietrichson

90% Sertifisert. Først mot fremtiden. Geilo, 26. og 27. mai 2014. RePlan as Jan Erik Dietrichson 90% Sertifisert Først mot fremtiden Geilo, 26. og 27. mai 2014 RePlan as Jan Erik Dietrichson Et ambisiøst mål: 90% miljøsertifiserte reiselivsbedrifter innen utgangen av 2016 Kort om prosjektet 90% sertifiserte

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Reisemålsselskapene i Norge

Reisemålsselskapene i Norge Reisemålsselskapene i Norge Foto: Jo Michael Bakgrunn Organiseringen av det etablerte reiseliv er en debatt med lang fartstid Reiselivsmilliarden - NHD Hvor mye offentlige midler brukes til reiseliv? Ny

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

NHO-Reiseliv Cruise policy

NHO-Reiseliv Cruise policy NHO-Reiseliv Cruise policy Samarbeid - lønnsomhet - bærekraft rapport - cruise og landbasert reiseliv - januar 2010 Voss, 15. april 2010 Lorentz Hjelle Arbeidsgruppe for NHO si cruisesatsing PerEide/Innovasjon

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves?

Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves? Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves? Svalbard Reiselivsråd Visit Svalbard AS Ronny Brunvoll Reiselivssjef Reiseliv på Svalbard Stortingsmelding # 50, 1990-1991, om Svalbard Stortingsmelding

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1440-8967/2015 Saksbehandler: Katrine Kleiven Saksframlegg Bærekraftig reisemål - tilskudd fra Femundfondet Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon. dialogkonferansen?

Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon. dialogkonferansen? Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon -Hva kom fram på dialogkonferansen? DIALOGKONFERANSE FOR REISELIVET PÅ HELGELAND 23.-24.SEPT 09 Hensikten med konferansen var

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

«Naturarven som verdiskaper» Bente Rønning September 2012

«Naturarven som verdiskaper» Bente Rønning September 2012 «Naturarven som verdiskaper» Bente Rønning September 2012 Hva er dette? Foto: Norsk Villreinsenter Nord Viewpoint Snøhetta Foto: Norsk Villreinsenter Nord Fra vern til verdiskaping Samfoto: Pål Hermansen

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver

2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver 2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver Katrina Rønningen, Reidun Heggem, Agnes Brudvik Engeset Bygdeforskning, Vestlandsforskning Fagseminar Norsk senter for Bygdeforskning Røros

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 8,6 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Nasta AS

Miljørapport - Nasta AS - Nasta AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning årsverk 213 75, Millioner kr. 78 796, Millioner kr. 73 NB! Omsetning ble

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS.

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS. Nord i Sør 2015 Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Utvikling Nord-Norge Jan-okt 2013 mot 2014 Diskusjon Kilde NHO Reiseliv

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. NASJONAL UTDANNING OG SERTIFISERINGSORDNINGER FOR PROFESJONELLE GUIDER Stavanger, 28. oktober 2013

NCE TOURISM FJORD NORWAY. NASJONAL UTDANNING OG SERTIFISERINGSORDNINGER FOR PROFESJONELLE GUIDER Stavanger, 28. oktober 2013 NCE TOURISM FJORD NORWAY NASJONAL UTDANNING OG SERTIFISERINGSORDNINGER FOR PROFESJONELLE GUIDER Stavanger, 28. oktober 2013 1 Norwegian Centres of Expertise. NCE Norwegian Centres of Expertise «...er et

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge

Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør NHO Reiseliv Vest-Norge Luftspenn eller kabel? Hvorfor er det viktig for reiselivet å unngå de store luftspennene? Er det økonomisk å kreve store luftspenn i bakken eller i sjøen? Else Marie Gulseth Fungerende Regiondirektør

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Velkommen til Kurs for prosessveileder. Voksenkollen 28-29 november 2013

Velkommen til Kurs for prosessveileder. Voksenkollen 28-29 november 2013 Velkommen til Kurs for prosessveileder Voksenkollen 28-29 november 2013 DAG 1 Tema VELKOMMEN BAKGRUNN Presentasjon av kursholdere, kursdeltagere og programmet Hva er Merket for bærekraftig reisemål? Bakgrunn

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv?

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Per-Arne Tuftin 9. September 2009 Foto: Nils-Erik Bjørholt / Innovasjon Norge Agenda 1. Sommeren

Detaljer

Innsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013

Innsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013 Innsyn & Utsyn Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013 Hvem er NHO Reiseliv? NHO Reiseliv er den største arbeidsgiverog næringslivsorganisasjonen for reiselivsnæringen

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene. Studieplan. - Reiseliv. side 1. Lofoten reiselivfagskole, studieplan

Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene. Studieplan. - Reiseliv. side 1. Lofoten reiselivfagskole, studieplan Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene Studieplan - Reiseliv side 1 Overordnet læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført utdanning har kandidaten innsikt i reiselivets

Detaljer

Bærekraftig reiseliv Pilot for bærekraftige opplevelsesbedrifter

Bærekraftig reiseliv Pilot for bærekraftige opplevelsesbedrifter Bærekraftig reiseliv Pilot for bærekraftige opplevelsesbedrifter Svolvær 4. november 2009 - av Frida Ekström, Forskningssenter for Bærekraftig Reiseliv Hva skal jeg snakke om? Hva er bærekraftig reiseliv?

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Oppstart Miljøfyrtårn Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS Miljøfyrtårn er Miljøledelse! MILJØLEDELSE M-rutiner etableres - Energi, avfall, innkjøp, transport, rapportering M-rutiner integreres

Detaljer

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig 1 Grønn turisme i EU Hva er grønn turisme? Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte,

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Et kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon

Et kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon Et kunnskapsbasert reiseliv Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon Hva skal jeg snakke om? 1. Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal utvikling siste 10 år 2. Hvordan har norsk

Detaljer