Innhold Vår tids største utfordring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold Vår tids største utfordring"

Transkript

1 Innhold Innhold... 1 Vår tids største utfordring En global utfordring... 4 Ny internasjonal klimaavtale... 4 Norsk utviklingspolitikk... 5 Vern og forvaltning av skogene... 6 Mennesker på flukt fra klimaendringer... 6 Forebygging av katastrofer... 7 Klima og konsekvenser for handelspolitikken... 7 Utviklingen i arktiske strøk... 8 Norges kapitalstyrke Du og jeg... 8 De kollektive løsningene... 9 Forbrukersamfunnet... 9 Grønn økonomi Transport og infrastruktur Tenk by Veien frem Energilandet Norge Mindre energibruk Ren energi Reduserte utslipp fra energibruk Fremtidens teknologi Kraftkrevende industri Petroleumssektoren Energisektoren Transportsektoren Andre sektorer Vår tids største utfordring Klimaendringene er et resultat av økt drivhuseffekt. Drivhuseffekten er naturlig og oppstår når levende organismer slipper ut CO 2. Den naturlige drivhuseffekten holder på varme fra sola, og sørger for at temperaturen på jorda er levelig. Når vi slipper ut mer CO 2 enn det som inngår i det naturlige kretsløpet øker drivhuseffekten og vi får global oppvarming. CO 2 slippes ut når vi forbruker fossilt brensel som olje, kull og gass. Økte utslipp av CO 2 og andre klimagasser bidrar til at mer solvarme beholdes på jorda og klimaet endres. Klimatrusselen er vår tids største utfordring. FNs klimapanel har slått fast med over 90 % sikkerhet at de endringene vi observerer i klimaet skyldes menneskelig aktivitet. Temperaturen på jorda har alltid variert, men aldri i et slikt tempo som nå. Sammenhengen mellom økende CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren og stigende temperatur er utvetydig. Verden har tidligere håndtert alvorlige miljøtrusler som sur nedbør og hull i ozonlaget, men utfordringen vi nå står overfor er av en annen dimensjon fordi CO 2 -utslipp er så sterkt knyttet opp mot industrialisering og velstandsutvikling. Vekst og velferd må frakobles fra utslipp av klimagasser. Vi vet allerede mye om hvordan vi skal gjøre det, men vi må sørge for at de nye teknologiske løsningene tas i bruk. Samtidig må vi forholde oss til at jorda og økosystemene har en tålegrense 1

2 teknologien ikke kan oppheve. En årlig økonomisk vekst på 3,5 % fører til at forbruket vårt dobles hvert 20. år. Det er ikke bærekraftig over tid, og bidrar til at fattigdomskløfta mellom den rike og den fattige delen av verden blir stadig større. Norge har sluttet seg til målsetting om at temperaturøkning ikke må øke med mer enn 2 grader celsius. Når vi dette målet kan de mest dramatiske konsekvensene unngås, men klimaendr ingene kan ikke stoppes. Dette krever at utslippstrendene snur innen 2015, og at verdens utslipp kuttes med 50-80% innen midten av vårt århundre. Det er en formidabel utfordring. Oslo Arbeiderparti mener at den viktigste oppgaven er å sørge for at vi ikke setter i gang selvforsterkende prosesser ingen kan stoppe. Jordkloden har et skjørt klimasystem og endringer vil påvirke balansen i hele økosystemet. Klimagasser ligger naturlig lagret i planter og trær, i havet og nedfrosset i den enorme tundraen. Snø og is bidrar til å reflektere solstråling tilbake til atmosfæren. Når temperaturen stiger smelter isen, CO 2 i havet frigjøres, planter og trær råtner raskere og tundraen tiner slik at metangassen som ligger lagret der stiger opp i lufta. Dette forsterker oppvarmingen. Om disse naturlige forsterkende effektene kommer ut av kontroll, vil det føre til en langt raskere temperaturøkning enn vi har kunnet forvente. Vi ser allerede slike endringer er i gang og det forteller at det haster å redusere utslippene. Forskerne vet mye om hvilke konsekvenser ulik grad av oppvarming kan gi. Konsekvensene for Norge kan bli alvorlige, og krever at vi i fremtiden må bruke langt større ressurser på å håndtere flom, skred og ødeleggelser. Der likevel de fattigste landene som blir hardest rammet av vannmangel, sult og ekstremvær, og det er der folk er dårligst rustet til å møte utfordringene. Det er allerede flere mennesker i verden som flykter fra klimaendringer enn fra krig og væpnet konflikt. Det truer vår stabilitet på en helt fundamental måte. Den britiske Stern-rapporten har systematisk tatt for seg hvilke scenarioer vi kan vente oss ved ulik grad av temperaturøkning (se illustrasjon), og satt en prislapp på hva det vil koste oss å unngå de mest alvorlige fremtidsutsiktene. Handler vi nå, vil det være mulig å nå togradersmålet uten at det koster oss mer enn omtrent tre prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt. 81 2

3 Norges utslipp av CO 2 utgjør mindre enn 2 promille av verdens samlede klimagassutslipp. Mange av de billigste utslippsreduksjonene oppnår vi ved å betale for rensetiltak i andre land. Utslippskutt i Norge er likevel viktig. FNs klimakonvensjon slår fast at rike land bør gå foran og begrense sine utslipp av klimagasser før land med sosiale og økonomiske utviklingsbehov. For at utviklingslandene skal være villige til å gå med på en ny og mer forpliktene global klimaavtale, er det avgjørende at rike land går foran og kutter egne utslipp. Dessuten vil landene som tidlig utvikler nødvendig klimavennlig teknologi kunne få et fortrinn i en framtidig næringsutvikling. Oslo Arbeiderpartis visjon er å utvikle Oslo til en lavutslippsby og Norge til et lavutslippsland. Lavutslippsutvalget I Norge fikk det såkalte Lavutslippsutvalget i oppgave å utrede hvordan vi kan kutte våre nasjonale utslippe med 50-80% innen Resultatet ble en offentlig utredning (NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge ) som konkluderer med at det er nødvendig, gjennomførbart og ikke umulig dyrt å redusere norske utslipp med to tredjedeler. Oslo Arbeiderparti mener at Norge må redusere utslippene av klimagasser kraftig over de kommende år. Vi må samtidig finne løsninger for å tilpasse oss klimaendringene og minske effekten av den. Det betyr at vi må planlegge samfunnet vårt på en annen måte enn tidligere. I Norge vil klimaendringer først og fremst gi økte nedbørsmengder, mer flom og mer skred. Den stigende temperaturen gjør dessuten at artsmangfoldet trues både globalt og i Norge. Planter og dyr klarer ikke å flytte seg raskt nok når klimaet endres. FNs klimapanel anslår at en tredjedel av verdens arter er truet som følge av klimaendringer. Oslo Arbeiderparti vil derfor at det biologiske mangfoldet vernes. Klimaproblemet krever innsats på alle samfunnsområder. De store politiske grepene er viktige, men den enkeltes innsats og mulighet for å leve klimavennlig og ta riktige valg i hverdagen, er avgjørende for å skape forståelse og rom for viktige politiske avgjørelser. Dette dokumentet er bygget opp rundt fem hovedtemaer: 1. En global utfordring 2. Du og jeg 3. Transport og infrastruktur 4. Energilandet Norge 5. Fremtidens teknologi 3

4 Klimaforliket Klimaforliket ble inngått mellom regjeringspartiene og Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i januar 2008, og innebærer enighet om sentrale mål og virkemidler for klimapolitikken. Mål - Kyotoavtalen overoppfylles med 10 prosent - Norge skal være karbonnøøytralt innen Norske utslipp skal reduseres med millioner tonn CO2-ekvivalenter innen Det innebærer at omlag to tredjedeler av utslippsreduksjonene tas nasjonalt Tiltak - Norge skal bidra med tre milliarder kroner årlig til tiltak for å bevare regnskogen i utviklingsland. - Forskning på ny fornybar energi skal trappes kraftig opp med 70 millioner kroner i år, 300 millioner neste år og til minimum 600 millioner kroner i Regjeringen skal legge fram en opptrappingsplan for klimaforskning i Det settes av 150 millioner kroner til et demonstrasjonsprogram for utvikling av havvindmøller og andre umodne energiteknologier. - Arbeidet med utslippsfri kraft til petroleumsvirksomheten skal intensiveres. - Belønningsordningen for storbyer som satser på kollektivtransport blir fordoblet under forutsetning av at det inngås bindende avtaler om tiltak for å redusere biltrafikken. - Bevilgningene til jernbane vil bli økt med 250 millioner kroner neste år. - Forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater for fornybar kraftproduksjon gjenopptas. Hvis man ikke lykkes med dette innen 1. juli 2008, skal regjeringen innføre en ny ordning som legger til rette for utbygging av like mye fornybar kraft som en ordning med grønne sertifikater ville ha gjort. - Det skal vurderes tiltak for å redusere klimagassutslipp i den industrien som i dag ikke er med i kvotesystemet. 1. En global utfordring Ny internasjonal klimaavtale For å løse klimaproblemene er det avgjørende at en ny internasjonal klimaavtale kommer på plass. Oslo Arbeiderparti mener at Norge må arbeide for et ambisiø st regime med bredest mulig deltakelse etter Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode. En ny klimaavtale må dekke alle land og alle sektorer av økonomien. Ved at CO 2 -utslipp prises likt, tas innsparingene der klimaeffekten blir størst i forhold til ressursbruken. Prinsippet om langsiktighet må ivaretas, og avtalen må peke fram mot et karbonnøytralt samfunn. Avtalen må reforhandles og kontrolleres med hyppige mellomrom. Slik kan myndigheter, næringsliv og sivil sektor se at overgangen til en mindre CO 2 -intensiv økonomi er uunngåelig. Både de nødvendige investeringer og atferdsendringer vil da kunne gjøres. Arbeidet fram mot klimamøtet i København i 2009 må innebære et tett samarbeid mellom i-landene og 77- landsgruppa, og India, Kina, Brasil, samt andre regionale stormakter i sør. Det må samarbeides med u-land om teknologioverføring, klimatiltak, regnskog, klimautfordringer og kapitaloverføringer. Avtalen bør være rigid på totalutslipp og dynamisk på fordeling av kvoter. Oslo Arbeiderparti mener at det totale omfanget av utslipp må begrenses til det som er forenlig med en global oppvarming må maksimalt 2 o C. Hvordan utslippstillatelsene skal fordeles er et forhandlingsspørsmål. Oslo Arbeiderparti mener at det på lang sikt må vurderes et per capita-prinsipp. Hvert menneske på jorden har rett til like store utslipp. Landenes kvoter fordeles deretter. Kuttene tas der man får mest effekt av ressursinnsatsen. Regningen 4

5 tas av de landene som allerede forurenser mest. Et tak på totale utslipp, kombinert med kjøp og salg av utslippstillatelser opp til dette taket, er en effektiv måte å oppnå dette på. Oslo Arbeiderparti mener at prinsippet om at forurenser skal betale må fastholdes. Vi må ha mest mulig klimaeffekt ut av ressursene vi bruker. Norges ressurser må ikke bare prioriteres med direkte utslippskutt som målestokk, men også slik at Norge kan gå foran som et godt eksempel og bidra til å skapet et gunstig forhandlingsklima internasjonalt. Det må legges til rette for overgangen til en mer miljøvennlig økonomi. Langsiktighet må være et grunnleggende prinsipp. Rettferdighet må legges til grunn for vårt globale klimaarbeid. - Begrense den globale oppvarmingen til 2 C over før-industrielt nivå (før 1850). - Få en klimaavtale med en storskala kapital- og teknologioverføring fra de rike til de fattige områdene i verden. - Arbeide for en bindende, langsiktig og altomfattende global klimaavtale. - Norge må gå foran som et godt eksempel og ta store deler av klimakuttene nasjonalt. - Norge må aktivt bidra til teknologi- og kapitaloverføring. - Arbeide for internasjonalt forbud mot nye kullkraftverk og gasskraftverk uten CO2-håndtering innen At det innføres en internasjonal avgift på flyreiser, som kan brukes til klimatiltak i fattige land - At flytrafikk tas inn i en ny internasjonal klimaavtale Norsk utviklingspolitikk FN kom i 2000 med sin oppskrift for å bekjempe verdens fattigdom. Dette er 8 mål kalt Tusenårsmålene. Alle FNs medlemsland har forpliktet seg til å jobbe for å nå målene, som er: 1. Utryddelse av ekstrem fattigdom og sult. 2. Oppnå universell tilgang til grunnskoleutdanning 3. Fremme likestilling og styrke kvinners posisjon 4. Redusere barnedødelighet 5. Bedre mødres helse 6. Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer 7. Sikre miljømessig bærekraft 8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling Omfattende klimatiltak er en forutsetning for å nå FNs tusenårsmål. Fattige samfunn er særlig sårbare for klimaendringene på grunn av begrenset tilpasningsevne og avhengighet til klimasensitive ressurser som lokal forsyning av mat og vann. Mange av verdens fattige er direkte avhengig av miljøet som næringsvei, gjennom jordbruk, skogbruk og fiske. For Norge må klimarettet bistand være et viktig satsingsområde, og den vedtatte handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid må aktiveres og videreutvikles. Norge bør vurdere om den årlige økningen av bistandsbudsjettet som følge av økningen i BNI skal øremerkes utviklingsrettede klimatiltak. Verden må lage systemer som kombinerer pengeoverføringer med målbare tiltak. Det vil si at vi må bidra til lokale apparat og forvaltningsregimer som kan absorbere og nyttiggjøre seg økonomiske bidrag. For eksempel mangler land som Bolivia den nødvendige infrastrukturen for å sikre biologisk mangfold og ta vare på regnskogen. Oslo Arbeiderparti mener at Norge skal være med å utvikle robuste lokale organisasjoner. Stortinget har sluttet seg til tiltak mot avskoging i u-land med 3 mrd. kroner. Oslo Arbeiderparti krever at dette må være friske midler og komme i tillegg til de årlige bistandsbudsjettene. Regnskogsmidlene som Stortinget har bevilget må settes på fond nå, slik at man er sikret at pengene er der når mekanismene kommer. Pengene skal ikke være en del av bistandsmidlene, men stå på 5

6 Miljøverndepartementets budsjett. Oslo Arbeiderparti mener at det må etableres mekanismer gjennom for eksempel FN og Verdensbanken for å sikre bærekraftige kanaler for at regnskogpengene blir brukt på en effektiv måte. Det er særlig de fattigste landene som mangler virkemidler, tiltak og gjennomføringsmuligheter. Kvinner har bedre forutsetninger enn menn for å delta i og påvirke samfunnets politiske, sosiale, økonomiske og miljømessige utvikling. Økt kunnskap er nødvendig for å endre miljøskadelige handlingsmønstre i befolkningen, for å kunne utarbeide lokalt tilpassede handlingsplaner og benytte ny og energisparende teknologi. Skal klimavennlig/ forberedende kunnskap effektivt overføres fra rike til fattige land, må fattige land besitte egne (menneskelige) ressurser som er i stand til å forvalte dette. Regjeringens handlingsplan for klimarettet bistand tar til orde for fire satsingsområder: - Bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser. - Forvaltning av vannressurser, bedring av sanitære forhold. - Klimaendringer og tilgang til ren energi. - Miljøavgifter. - Støtte nasjonal og regional kompetanse- og kapasitetsbygging. - Støtte institusjonsarbeid som en viktig del av kompetansebygging. - Bruke Oil-for-development- programmet ikke bare til å skape et rettferdig forvaltningsregime, men et regime som er miljøvennlig. - Styrke ressursforvaltning som en del av et overordnet samarbeid og godt styresett. - Støtte sør-sør-nettverk. - støtte FN-prosessenUN Water som følger opp tusenårsmålene om tilgang til rent vann og sanitære forhold. - Norge bør fremme tiltak som sikrer utvikling og utstrakt salg av rettferdige råvarer og produkter. Varer som er sertifisert som Fair Trade sikrer at råvarene dyrkes etter internasjonale miljøstandarder. - Stimulere norske produsenter til å benytte rettferdige råvarer i deres produksjon. Vern og forvaltning av skogene Vi må bidra til målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen Avskoging bidrar i dag til over 20 % av utslippene. Norge må arbeide for at avskoging blir en del av en ny klimaavtale. Norge må være en aktiv aktør for å sikre oppslutning om tiltak mot avskoging i utviklingsland. Det må etableres finansieringsordninger og robuste organisasjoner for at regnskoglandene kan stoppe og reversere avskogingen. Et mål må være optimal karboneffektiv forvaltning og høsting av skogene med respekt for dem som hører til og bruker skogene, og for det livet som har tilhold der. - At det skal etableres et internasjonalt forsknings- og overvåkningsprogram på karbonkretsløpet i tropiske skoger. Dette skal gi grunnlag for prinsipper for forvaltning og bruk. - At det i samarbeid med Østersjølandene skal gjøres noe tilsvarende for de boreale (nordlige) skogene og deres overgangsområder mot arktiske strøk. - At det skal forskes på mikrobiologiske og biokjemiske prosesser for å få kunnskap om bærekraftig drift av jorda, sett i forhold til karboneffektiv høsting. Mennesker på flukt fra klimaendringer Klimaendringene vil tvinge svært mange mennesker på flukt. Universitet i Oxford har beregnet at 150 millioner mennesker kan være på flukt som følge av klimaendringer i Det er ingen tvil om hvor ansvaret for konsekvensene av den globale oppvarmingen ligger. De utviklede landene må ikke bare ta 6

7 ansvaret, men også kostnadene for konsekvensene av klimaendringene. UNEP har beregnet at klimatilpasninger i utviklingsland vil koste opp mot 500 milliarder kroner årlig. Det er en høy pris. Men prisen for å reparere i etterkant er langt høyere. Tar man også med i beregningene at katastrofer og flyktningstrømmer kan bidra til å utløse eller forverre konflikter er det ikke vanskelig å se hva man bør satse på. Det finnes i dag ingen enighet innen internasjonal lov og heller ingen FN-definisjon angående mennesker på flukt fra klimaendringene. Her er det upløyd folkerettslig mark. For at disse menneskene skal få nødvendige rettigheter, beskyttelse og assistanse er en internasjonalt anerkjent definisjon avgjørende. Med klimafordrevne mener Oslo Arbeiderparti: Mennesker som er fordrevet fra eller som føler tvungne til å forlate sitt faste hjemsted, fordi deres liv, levebrød og velferd har blitt utsatt for høy risiko som et resultat av negative miljømessige, økologiske eller klimatiske prosesser og hendelser. Sammenlignet med FNs flyktningkonvensjon refereres det ikke til at mennesker må befinne seg utenfor sitt eget land, at de må ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse eller at de flykter på grunn krig, konflikt eller menneskerettighetsbrudd. Oslo Arbeiderparti mener: - Norske myndigheter tar initiativ til å komme frem til en internasjonalt anerkjent definisjon innen FN-systemet innen En grundig debatt i internasjonale fora bør danne grunnlaget for definisjonen. - En slik definisjon sikrer alle mennesker helt eller delvis på flukt fra klimaendringene nødvendige rettigheter og assistanse. Forebygging av katastrofer Følgende tiltak gjennomføres for å forebygge naturkatastrofer forårsaket av klimaendringer: - Kapasitetsbygging og katastrofeberedskap - Forskning på og kartlegging av spesielt sårbare områder - By- og arealplanlegging som tar hensyn til klimaendringer - Sikring av jord- og skogbruksområder - Sørge for at det økende behovet for nødhjelpsressurser møtes av statlige bidrag - At klimafordrevne som ikke kan vende hjem gis nye muligheter et annet sted - Etablere en internasjonal rollefordeling for beskyttelse og assistanse av klimafordrevne innen få år - Nåværende og fremtidige klimafordrevne må gis beskyttelse og assistanse, samt innvilget asyl på grunnlag av flukt fra klimaendringer - At gjenoppbygningen samordnes og effektiviseres gjennom FN-systemet. - Å sørge for at mennesker i områder som vil bli rammet kan få emigrere i god tid før det blir krise Klima og konsekvenser for handelspolitikken Økt internasjonal handel vil føre med seg utfordringer i forhold til klima. Gjennom økt konsum og derav avfallsmengder pga. relativt billige varer produsert i lavkostnadsland, lange transportstrekninger, lave transport- og prosesskostnader og bruk av ikke-fornybare energikilder i produksjonsland ser vi økte utslipp av drivhusgasser. Oslo Arbeiderparti mener at det er nødvendig med et internasjonalt miljøorgan som kan sette klare regler for handel. Først da er det mulig å gjøre noe med WTOs verktøykasse. Norge bør bidra til dette gjennom FN. 7

8 EU har klart å stable på bena et system som tilsynelatende begynner å fungere. EUs Emissions Trading Scheme har vist seg å ha et potensial. Dette kombinert med eget mandat i WTO kan gjøre EU til en viktig aktør i de globale utfordringene, som Norge må samarbeide med. - Ha økt satsning på utvikling av teknologi for produksjon og transport - En felles global avtale må inneholde en ordning for klimamerking av produkter. - Miljøkrav skal inkorporeres i globale etiske kjøreregler for bedrifter. Utviklingen i arktiske strøk Kunnskap om utviklingen i nordområdene er nøkkelen til å forstå endringene i miljøet, klimaet og ressurssituasjonen. Kunnskap og forskning vil danne grunnlaget for politisk handling og god ressursforvaltning. Nordområdene er sårbare økologisk og biologisk. Klimaendringene berører alt mangfoldet i nordområdene. Temperaturøkning fører til økt issmelting i Arktis og på Grønland, og vil påvirke livsvilkårene for alle dyrearter, bl.a. isbjørn. Endringene i havtemperaturen vil påvirke havstrømmene utenfor norskekysten. Dette kan endre vandringsmønsteret til beskattede fiskearter, bl.a. torsk. Oslo Arbeiderparti mener at Norge må arbeide internasjonalt for å sikre det biologiske mangfoldet til havs og til lands i tråd med FNs konvensjon om biologisk mangfold. For Arktis er det av betydning at hav- og luftstrømmer dras nordover og bringer med seg forurensing i form av PCB og andre miljøgiftstoffer. En annen stor miljøutfordring i Norges nærområder er knyttet til utrangerte atomubåter og lagring av radioaktivt avfall i Nordvest-Russland. Arbeidet med fysisk sikring og rehabilitering av lageranlegg for brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall må videreføres. - Øke forskning om klimaendringene, artenes omfang, utbredelse og levekår i nordområdene. - Styrke forskningsprogrammet Barents Samarbeide tett med Russland om atomopprydding på Kolahalvøya. - Intensivere samarbeidet mellom landene med interesser i arktiske områder, bl.a. gjennom Arktisk Råd, Den arktiske parlamentariske forsamling, Barentsrådet og bilateralt med det enkelte land i regionen. - Jobbe for bevaring av urfolkenes kultur og bidra til de klimatilpasningene som blir nødvendige, i samarbeid med de andre landene som har urbefolkning i nord. - Jobbe for at det skal bli lettere å krysse grenser i nord og etablere seg i nye områder som en tilpasning til klimaendringene. - Styrke Norges bidrag til forskningsstasjonen i Antarktis Norges kapitalstyrke Pensjonsfond utland og liknende statlig kontrollerte fonds i en del andre, for det meste petroleumseksporterende land, disponerer kapital av størrelsesorden noen hundre milliarder dollar hver. I diskusjonen om bruken og kontrollen av fondene, vil investering i ny lavkarbon energiinfrastruktur komme opp. Norge bør ta initiativ til en slik diskusjon, om modeller for slike satsinger som supplement til de rene finansplasseringer. Parallelt med dette må Norge endre forvaltningen av det norske pensjonsfondet slik at det kan bli et aktivt redskap for å redusere utslipp og trygge klimaet. Oslo Arbeiderparti mener at det er viktigere å sikre at den globale oppvarmingen ikke overskrider 2 grader enn å sikre at avkastningen av pensjonsfondet til en hver tid er maksimal. 2. Du og jeg Samfunnet må organiseres slik at det som er bra for miljøet, også lønner seg for den enkelte. Det er et politisk ansvar å gjøre det lett å leve miljøvennlig. Arbeiderbevegelsens mål er å skape større sosial, 8

9 økonomisk og kulturell likhet mellom mennesker. Oslo Arbeiderparti vil alltid kjempe for en samfunnsutvikling som er i pakt med naturens tåleevne. En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer nåværende generasjoners behov uten å bringe fremtidens generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov i fare." Brundtland-kommisjonens rapport fra 1987: Vår felles framtid Den rike delen av verdens enorme overforbruk av jordas ressurser er den største miljøutfordringen og fordelingsutfordringen menneskeheten står overfor. Klimatrusselen er et symptom på dette overforbruket. Teknologien kan gjøre mye for å bøte på miljøskadene vi er ansvarlige for, men den kan aldri oppheve grensen for jordas tåleevne. Vår forbruksvekst må begrenses samtidig som vi sørger for å forbruke riktig. En bærekraftig utvikling innebærer at mer penger må kanaliseres inn i offentlig tjenesteproduksjon og i tid, kultur og opplevelser, i forhold til økt konsum av varer. Økt etterspørsel etter varer fører til økt klimaproblem. De kollektive løsningene Mennesker er låst til et forbruksmønster som ikke er bærekraftig, fordi det er begrenset mulighet til å foreta frie valg med hensyn til hva de skal forbruke og ikke forbruke. Dette kan skyldes økonomisk ufrihet, institusjonelle barrierer og ulik tilgang til bærekraftige varer og tjenester. Det kan også skyldes sosiale forventninger og kulturelle normer. Innbyggernes og næringslivets vilje til endring, gir oss en mulighet til å utforme ny politikk. Selv om flere ønsker å leve miljøvennlig er det et stort gap mellom menneskers holdninger og handlinger i hverdagen. Oslo Arbeiderparti mener politikk må utformes for å være rettferdig, skape kollektiv respons og nye normer. De fleste mennesker møter offentlig sektor hver eneste dag, derfor er det ekstra viktig at offentlig sektor drives bærekraftig. - At det offentlige (stat og kommune) benytter andre transportmidler enn fly der det er mulig, og kjøper klimakvoter for de flyreiser de eventuelt foretar innenlands og utenlands. - At alle offentlige virksomheter miljøsertifiseres og legger frem årlige klimaregnskap. - At alle bydeler, kommuner og fylkeskommuner skal utvikle egne klimahandlingsplaner. - At alle Oslo kommunes tjenestesteder miljøsertifiseres som Miljøfyrtårn eller ISO At Oslo kommune etablerer minst en minigjenbruksstasjon i hver bydel for retur av tekstil, plast, giftig avfall, glass og metall. Det må også innføres henteordninger for plast og matavfall så raskt som mulig. - Ha informasjonstiltak rettet mot forbrukerne på alle områder, slik at både voksne og barn tenker og handler klimavennlig. - Stille miljøkrav ved offentlige anskaffelser, herunder bruk av CO2 nøytrale drivstoff. - Støtte grønne idrettslag Forbrukersamfunnet Vi lever i et samfunn der vi overlesses med reklame hver eneste dag. Det er viktig at det finnes arenaer i samfunnet som er reklamefri. Spesielt er det viktig å beskytte barn og unge mot økt kjøpepress. Kommersielle aktører skal ikke få drive merkevarebygging i den offentlige skolen. Det er viktig å ivareta og påse at norske forbrukere mottar objektiv informasjon derfor er merkeordninger med internasjonal forankring viktige. Avfallshåndteringen må ha som mål å begrense klimautslippene. - At den offentlige skolen forblir en reklamefri arena. - Støtte det videre arbeid for klima- og miljømerking av forbruksvarer, slik som Svanemerket og EU-blomsten, basert på internasjonale retningslinjer og standarder. 9

10 Ansvaret for generisk markedsføring (markedsføring av en varegruppe der målet er å øke etterspørselen etter denne typen varer) av matvarer flyttes til Helsedepartementet. - ha et levedyktig landbruk som vil bli nødvendig og viktig, pga. miljøfordelene med kortreist mat. - Ta initiativ til dreining av støtteordninger i landbruket for å få til mer økologisk produksjon. - At melkeordningen i skolen skal bestå av økologisk melk. - Sørge for at det ikke skal være lov å selge plastposer i butikker, og gå over til papirposer/ handlenett. - Pantesystem på polets flasker gjeninnføres. - At reservasjonsretten mot reklame snus, slik at alle aktivt må si ja til reklame i postkasser, innstikk i aviser og telefonkataloger. Offentlig informasjon, informasjon fra frivillige organisasjoner og lokalaviser skal unntas. - At arbeidet med å få til kretsløpsbasert avfallssystem intensiveres - At det satses på tiltak som vil redusere avfallsmengden og øke graden av gjenvinning - Motivere byens private virksomheter til å miljøsertifisering Grønn økonomi Vårt kapitalistiske samfunn er basert på økonomisk vekst, og tar ikke hensyn til kloden. Vi må ta ansvar for klodens bærekraft og innse at vi ikke kan fortsette jaget etter økonomisk vekst før vi kan garantere at veksten er grønn og bærekraftig. BNP er ikke et riktig parameter for å måle om et samfunn er godt å leve i, fordi BNP ikke innholder nok miljøparametere. Forbruket i Norge har økt 40 % de 10 siste årene, og prognosene sier at dagens forbruk vil bli doblet innen Kravet om grønne skatter og avgifter er mer reelt nå enn for 12. år siden da den forrige grønne skattekommisjonen la fram sin innstilling. Dagens priser på varer og tjenester reflekterer i liten grad om produktene er økologiske eller ikke og hvor store klimagassutslipp de er ansvarlige for. Oslo Ap må la skatter og avgifter oppmuntre til å leve miljøvennlig, og at det skal være dyrt å forurense. - Ta initiativ til en ny grønn skattekommisjon der vil legger dagens kunnskap om økologisk produksjon og bærekraftig utvikling til grunn, og som har som mål å endre prisforholdet mellom ulike varer og tjenester gjennom grønne skatter og avgifter. - At karbonavtrykket til et hvert produkt vi importerer synliggjøres ved salg, slik at forbrukerne ser hvilke klimautslipp varen har forårsaket. - Målet må være at Norge skal gjennomføre en grønn skattereform 3. Transport og infrastruktur Oslo opplever på ny stort trykk. Oslo vil få en befolkningsøkning på personer frem mot 2025 (fra til ). De fleste av byens nye borgere skal bo, jobbe og ferdes innenfor byens grenser. Ikke siden drabantbyene tok sin form på og 60-tallet har Oslo vært inne i en periode med så store endringer. Oslo vil i fremtiden preges av urbanisering, transformasjon og fortetting. Oslo Arbeiderparti mener en sterk styring av arealplanleggingen er viktig for å begrense klimautslippene. I hovedstadsregion har bebyggelsen utviklet seg spredt mange steder. For å redusere privatbilismen og klimautslipp er det nødvendig med sterk satsing på kollektivtrafikk og fortetting av bebyggelsen i hovedstadregionen rundt større knutepunkt. Tenk by Fremveksten av bebyggelsen i Oslo skjedde først og fremst før bilen inntok byen fra 1970-årene. Frem til da ble mye av Oslo og nabokommunene utbygget med det kollektive transportsystemet som ryggrad. Oslo fikk sine drabantbyer med den kommunalt finansierte T-banen som et hovedpremiss for boligområder og senterstruktur. Dagens byplanlegging må ta utgangspunkt i gamle og mulige nye kollektivknutepunkt. 10

11 Ha samordnet planlegging av arealbruk og transport i Hovedstadsregionen - Minimere transport inn til sentrum ved å etablere kultur- og sosial infrastruktur i bydelene - Fortette langs kollektivkorridorer og på knutepunkt - Varehandel må lokaliseres ved kollektivknutepunkter - Ved etablering eller utvidelse av næringssentre i bomiljø er det en forutsetning at biltrafikken søkes begrenset mest mulig. Veien fram Befolkningsveksten i Osloregionen vil gi en kraftig vekst i transportetterspørsel, både internt i området, og til/fra området. Over halvparten av Oslos klimautslipp kommer fra vegtrafikken. Det er derfor avgjørende å redusere bilbruk og gjøre det enklere å reise kollektivt, gå og sykle. Oslo er navet i Norges transportsystem. Det er derfor viktig for person- og varetransport i hele landet at det fungerer. Siden 1980 har utslippene fra vegtrafikken økt med hele 75 %. Tre av ti bilturer i Norge er på under tre kilometer. Dette tilsvarer omtrent avstanden fra Grønland til Aker Brygge. De fleste slike turer er mulig å erstatte med sykkel eller gange. Oslo Arbeiderparti mener veksten i flytrafikken må begrenses. Oslo Arbeiderparti stiller seg bak det brede forliket i Oslopakke 3. Oslo Arbeiderparti vil jobbe for sterkere satsing på kollektivløsninger og transportreduserende tiltak i den videre prosessen med Oslopakke 3. - Jobbe for trafikkreduksjon. Da må tiltak som styrker kollektivtrafikken, restriksjoner for bilbruk og arealplanlegging for transport ses i sammen heng. - At kapasiteten på Gardemoen ikke skal utvides med utvidet terminal og en tredje rullebane. - At CO2- avgiften på flydrivstoff settes lik prisen på andre typer drivstoff - Det skal bli enklere å være fotgjenger, med bedre planoverganger, flere turveier og trygge skoleveier. - Satse på sykkel ved å bygge sykkelveier, trygg sykkelparkering og sykkelparkeringshus. Sykkelveier må henge sammen over kommunegrenser og være frakoblet bilveinettet. - Få godstrafikken over på skinner og kjøl - Øke kapasiteten på Alnabruterminalen og bedre togforbindelsen mellom Alnabru og havna - At busser går over til CO 2 -nøytrale drivstoff. Drosjenæringen må over på mer miljøvennlig drivstoff. Bil: - Innføre trengselsavgift i storbyer - Bilavgifter bør differensieres ytterligere ut fra utslipp - Skattlegge gratis p-plasser ved arbeidsplasser. - Forbud med tomgangskjøring må håndheves. - Det må satses mer på innfartsparkering i Oslo. Det må være et mål at innfartsparkeringsordningen i Oslo får like god kvalitet som de fremste byene i Europa. - Innføre bilfritt sentrum innenfor ring 1 og flere bilfrie gater - Innføre strenge parkeringsrestriksjoner i indre by. Det må bli mulig å bygge boliger uten parkeringsdekning. - Oslo skal bli elbilhovedstaden og innen 2010 skal det tilbys lademuligheter i eller i nærheten av alle kommunalt eide bygg over 1000 m2. - Alle biler som importeres til Norge skal kunne bruke CO2-nøytrale drivstoff innen Alle bensinstasjoner i Oslo skal ha egne pumper for biodrivstoff Skinnegående: - Løse flaskehalser under Oslo med nye tunneler for tog- og t-bane. 11

12 Bygge dobbeltspor i intercitytrianglet. Man må begynne innerst, og prioritere dobbeltspor Oslo S-Ski - At t-banen og trikken skal gå hvert 5. minutt - T-banetilbudet utvides slik at t-banen går natt til lørdag og natt til søndag - Utvide t-banenettet og få til en tverrforbindelse i Groruddalen over Alnabru. Binde sammen linje 2 og 5 ved A-hus. Kolsåsbanen forlenges til Rykkin. - Vedlikehold på trikk, tog og t-bane må bedres - Satse på høyhastighetstog som alternativ til fly blant annet på strekningene Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen - I London innførte man for noen år tilbake en såkalt Congestion Charge. Avgiftssonen ble utvidet i februar Ordningen har allerede redusert biltrafikken med rundt 20 % i sentrum, og sykkeltrafikken har økt med 72 % fra 2001 til 2007 I 2008 har Londons borgermester Ken Livingstone foreslått at avgiften skal differensieres etter gram CO2 de slipper ut per kilometer. Avgiften for biler med store utslipp skal tredobles. De økte inntektene skal gå til å finansiere tiltak for fotgjengere og syklister. På denne måten ønsker London å begrense de mest klimafiendtlige bilene. 4. Energilandet Norge Fra 1970 til i dag har de globale klimagassutslippene økt med omlag 70 %, og utslippene fra energisektoren har vokst mest med omlag 145 %. Veksten i energiforbruket og forurensingen drives av befolkningsvekst og økonomisk vekst. Utvinning av olje og gass står for omlag 90 % av primær energiproduksjon. Omlag 2/3 av Norges utslipp av klimagasser kommer fra energibruk, mye knyttet til petroleumssektoren og transport. I Norge brukes omlag 225 TWh energi, hvorav ca 125 er fornybar energi og 99TWh fra fossilt brensel. Rangering av de største punktu tslippene innenlands i Norge (Kilde: ZERO, 2007) Rangering Eier/Operatør Utslippsenhet 1000 tco 2 e 1 StatoilHydro Mongstad-raffineriet Naturkraft Kårstø gasskraftverk Gassco Kårstø gassterminal StatoilHydro Melkøya gasskraftverk Norcem Brevik Sement Yara Porsgrunn Gjødsel Hydro Aluminium Sunndalsøra Hydro Aluminium Karmøy 530 Norge er verdens tredje største eksportør av olje og naturgass, og dermed et av de landene som tjener på verdens avhengighet av fossile energikilder. I januar 2008 var eksportinntektene fra denne sektoren på 45 mrd (SSB). Oslo Arbeiderparti mener at Norge som storeksportør av fossilt brensel har et spesielt ansvar for å bidra til å hindre videre utvikling av drivhuseffekten. Et godt tiltak har vært verdens høyeste CO 2 -avgift på utslipp fra oljeutvinning. Et viktig bidrag har også vært at CO 2 blir skilt ut og deponert i havbunnen på Sleipner- feltet i Nordsjøen. Dette kan også være starten på et viktig bidrag til utvikling av teknologi for CO 2 -fangst og lagring for å redusere klimagassutslippene globalt. Oslo Arbeiderparti vil oppmuntre StatoilHydro til å utvikle seg til et bredere energiselskap, og er kritisk til at StatoilHydro går inn i svært forurensende prosjekter slik som utvinning av oljesand i Canada. 12

13 Kraftproduksjon i Norge og Europa 100 % % 51 Fossil 60 % 99 Fornybar 40 % 21 Kjernekraft 20 % 28 0 % Norge Europa* Norge er også en storprodusent av fornybar energi. Vannkraft har vært bærende for elektrifiseringen av landet og utbygging av tung industri. Der industri er forsynt av ren vannkraft vil dette gi betydelige miljøgevinster sammenlignet med tilsvarende produksjon basert på kraft produsert fra kull. Paradoksalt nok vil klimaendringer kunne lede til nedbørsmønstre som kan øke kraftproduksjonen fra eksisterende anlegg om enn med større sesongvariasjon. Ytterligere store naturinngrep og oppdemming av elver kan ikke forsvares, og tiden for de store vannkraftutbyggingene er over. Videre satsing på fornybare energikilder må skje innen vindkraft,bioenergi og småskala vannkraft. Det er viktig at Norge utnytter vannkraften på en best mulig måte og at det satses direkte på utprøving og utbygging av vindmøller til havs. Dersom vi ikke klarer å redusere veksten i elektrisitetsforbruket kan gasskraft med CO 2 -rensing være en siste utvei. Det er blant annet derfor viktig at Norge bidrar til å utvikle den teknologi som er nødvendig for å skille ut, samle opp og lagre CO 2. Økt kraftproduksjon og økt bruk av elektrisitet i transportsektoren kan redusere utslippene av klimagasser, slik at det på sikt kan være en omvendt sammenheng mellom stasjonære utslipp og utslipp fra transport. Økt elektrisitetsproduksjon balanserer da mellom det å forårsake utslipp og det å gi mulighet til betydelig utslippsreduksjon Oslo Arbeiderparti mener at utslippskuttene i energisektoren skal følge dette tiltakshierarkiet: 1. Mindre energibruk. Først skal vi se hvor vi kan klare oss med mindre energi, både gjennom å redusere behovet og effektivisere bruken. 2. Ren energi. Deretter skal vi søke å få mest mulig av den energibruken som er til å være basert på fornybare energikilder som ikke bidrar til drivhuseffekten. 13

14 Reduserte utslipp fra bruk av fossile energikilder. Til sist må vi sørge for å rense utslippene der det er mulig fra stasjonær bruk av fossile energikilder, for eksempel gjennom CO 2 fangst og lagring. Mindre energibruk Norge har gode strategier og mål for utbygging av ny fornybar energi. Vi mangler en tilsvarende strategi for å effektivisere energibruken. Oslo Arbeiderparti vil innføre et mål om 20% energieffektivisering innen Den nye strategien må ta inn over seg at det er en hovedutfordring å spre kunnskap om de mulighetene for energisparing som finnes. Dette kan gjøres ved å utvikle nye standarder, bruke offentlige organer aktivt i kunnskapsspredningen og støtte eksempelprosjekter. Samtidig må lover, regelverk og støtteordninger kontinuerlig utvikles for å være pådrivere i markedet. Kompetansen som finnes i Enova, Husbanken og lignende offentlige institusjoner bør utnyttes for å skape endringer i holdningene til energieffektivisering. Bygninger Oslo Arbeiderparti ønsker at byggtekniske standarder skal bli utviklet i tråd med økt kunnskap og mulighet til å sikre lavt energibehov i bygninger. Det offentlige må legge større vekt på mulighetene til å redusere energiforbruk i planlegging av nye offentlige bygg, og nye bygg må være lavenergibygninger. Danmark har hatt stor suksess med såkalt energimerking av bolig og bygg, hvor energiregnskap må vises ved omsetning eller utleie. Dette er inkludert i EUs bygningsenergidirektiv fra 2002 og må implementeres i Norge. Enova er statens instrument for energieffektivisering og satsing på fornybare energikilder. Det er viktig at programmene i Enova styrkes ytterligere, spesielt de som angår energieffektivisering. En viktig kilde til å redusere energibruk i boliger og bygg kan være bedre utnyttelse av solvarme. Oslo Arbeiderparti ønsker at det ved nye utbygginger legges inn et krav om at det for byggemelding skal gis en kort redegjørelse for hvordan solvarme er utnyttet for den planlagt utbygde eiendomsmassen. Vi håper at dette vil bevisstgjøre utbyggere på mulighetene som ligger i solvarme. I Norge brukes det i høy grad elektrisitet til oppvarming. Dette kan erstattes med andre varmesystemer som for eksempel fjernvarme. Det er viktig at fjernvarme ikke blir en barriere for å bygge energieffektivt. Varmepumper kan redusere behovet for energi gjennom at en utnytter jordvarme i tilknytning til oppvarming med vannbåren varme. - At det legges til rette for bruk av spillvarme, og at en utnytter etablert infrastruktur for fjernvarme. - Tilknytningsplikten for fjernvarme må kunne dispenseres fra ved svært energieffektive bygg. - At avgiftene for bruk av fossilt brensel må økes til det som er prisen for å forurense, og det må gis tilsvarende fritak for innføring og bruk av fornybar energi. - Viderefører tilskudd til varmepumper og at det gis objektiv og god informasjon til forbrukere om varmepumper. - At avgiften på gassfyring settes opp. - Innføre energimerking av bolig og bygg i Norge så snart som mulig og at Oslo må pilotkommune for dette. - At det skal bli rimeligere å få gjennomført energisjekk av bolig. - Satse på fjernvarme som oppvarming i store boligutbygginger - Satse på insentiver som får folk til å bytte ut oljefyr i private husholdinger 14

15 At alle nye kommunale bygninger bygges som lavenergi/ passivhus - Innføre en kommunal pris for årets mest energieffektive bygg. - Gå imot utbygging av infrastruktur for oppvarming og levering av gass i Oslo Produksjon Potensialet for utslippsreduksjoner i industrien er stort, men det er ikke hensiktsmessig at ren produksjon avløses av mer forurensende produksjon i utlandet. Derfor må Norge gå i bresjen internasjonalt for ambisiøse tiltak for kvote- og avgiftsplikt for tungindustrien i de viktigste produsentlandene. - At all kraftproduksjon og industri inkluderes i EUs kvotesystem - At det ikke deles ut gratiskvoter etter At større bedrifter pålegges å legge frem et energi- og miljøregnskap sammen med årsregnskapet Ren energi Vi kan ikke fortsette å være avhengige av fossile brensler, og stat og kommune må bidra til at tilgang av ren energi styrkes. Energibedriftenes Landsforening (EBL) viser i en ny rapport (Energi er Norges klimautfordring, februar 2008) hvordan enkelte tiltak kan sikres gjennomstøtteordninger i dag, mens andre teknologier krever videre utvikling (se figur under, kilde: Econ Pöyry) Oslo Arbeiderparti vil - At revisjonen av energiloven legger til grunn et behov for å dreie energiforbruket fra fossile til fornybare kilder. Kraft Dagens vannkraftproduksjon kan utnyttes enda bedre gjennom at anlegg og elektrisitetsnett rustes opp. Det er et betydelig potensial for videre utvikling av småskala vannkraft, dvs. Kraftverk med mindre enn 10MW kapasitet. NVE har 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. Det er Oslo Arbeiderpartis holding at dette potensialet skal realiseres. 15

16 Norge har et betydelig vindkraftpotensial, og samspillet med regulert vannkraft gjør det norske systemet godt rustet for å håndtere variasjonene i produksjon. Oslo Arbeiderparti støtter planlegging av vindparker langs kysten. Oslo Arbeiderparti vil at NVE tilføres tilleggsressurser for å få raskere saksbehandling for foreslåtte utbygginger. Solcelleselskapet REC har vokst ut av et lite norsk miljø og Norge er en eksportør av solceller. Med den teknologiske og markedsmessige utviklingen kan solceller bli et konkurransedyktig alternativ for forsyning av elektrisitet til små anlegg. Oslo Arbeiderparti vil - At det sikres at tiltak tilsvarende minst 5TWh gjennomføres i løpet av de tre neste årene. - At saksbehandlingskapasiteten i NVE økes kraftig, spesielt på vindkraftsiden. Bioenergi og biodrivstoff Norge har en positiv tilvekst av trevirke og et klart potensial for bedre utnyttelse av biomasse til energiformål. Vi har blant annet mye å lære av Sverige. Det er også et visst potensial for bedre utnyttelse av biomasse i kraftproduksjon. Dette gjelder trevirke samt avfall. Oslo Arbeiderparti er positiv til videre satsing på utnyttelse av bioenergi og avfall til kraftformål. Biodrivstoff kan også benyttes til å erstatte fossilt brensel i stasjonære anlegg, der en ikke kan benytte biomasse eller annen fornybar energi direkte. Oslo Arbiederparti vil: - At Enova gir en tilstrekkelig støtte til å sikre overgang fra oljefyr til fyring med pellets/ flis utenfor tettbebygde strøk. - At støtte til å bytte av gamle vedovner med mer rentbrennede ovner i byområder videreføres - At oljefyr forbys. - Ha sertifiseringsordning for biodrivstoff som dokumenterer positiv energibalanse, reelle utslippsreduksjoner og ingen ødeleggelse av regnskog eller våtmarkområder. Reduserte utslipp fra energibruk Der en ikke kan unngå bruken av fossil energi, må vi se om vi kan benytte mindre karbonintensive energiformer (f.eks. gassdrevne ferger til erstatning for tungolje) eller rense utslippene. Petroleumssektoren bruker i dag forurensende gassturbiner på plattformer og tildels i anlegg for foredling av olje og gass. Oljedirektoratet la i januar 2008 fram en rapport som konkluderte med at elektrifisering av eksisterende offshore installasjoner er dyrt, med kostnader rundt 1600 NOK per tonn CO 2 e spart. Det vil være langt rimeligere å gjennomføre elektrifisering av nye anlegg og ved betydelige ombygginger av eksisterende produksjon. Oslo Arbeiderparti går inn for elektrifisering av offshore olje- og gassinstallasjoner der dette koster under 500 kroner per tonn CO 2 e. Oslo Arbeiderparti støtter prinsippet om at forurenseren skal betale. All petroleums- og tungindustri må derfor inkluderes i nasjonale og internasjonale kvotesystem. Fritak for både prosess- og energirelaterte utslipp fra industrien kan bare rettferdiggjøres som overgangsordninger, og gjennomgående avgifts- og kvoteordninger må komme på plass så snart som mulig. Oslo Arbeiderparti vil - At det etableres støtteordninger og reguleringer for å stimulere til overgang fra kull og olje til mindre forurensende brensel der dette er mulig. - At eksisterende olje- og gassinstallasjoner elektrifiseres der dette koster under 500 kroner per tonn CO 2 e - At nye olje- og gassinstallasjoner elektrifiseres 16

17 At innenlands bruk av naturgass må underlegges samme kvote- og avgiftsregime som andre utslippskilder 5. Fremtidens teknologi Høyt press i økonomien og arbeidslivet stiller oss ovenfor viktige spørsmål når det gjelder hvordan vi skal disponere arbeidskraften vi har til rådighet. Kompetent arbeidskraft er en av nøklene for å både finne teknologiske løsninger som bidrar til at vi kan leve miljøvennlige liv, og til å ta slike teknologier i daglig bruk. Framtidens teknologi skal utvikles i norske bedrifter, med kompetente norske eller utenlandske ansatte. En annen viktig forutsetning for teknologiutvik ling er at det satses massivt på forskning og utvikling. - at statens bidrag til forskning på bærekraftige energiløsninger bør være dobbelt så stor som til petroleumsforskning innen Dette betyr samtidig at StatoilHydro og andre oljeselskaper framover må være villig til å bære større andel av nødvendig forskning selv. Kraftkrevende industri Norge har en stor andel eksportrettet industri. Vi vet at omstilling i denne industrien, spesielt i den kraftkrevende delen, vil bli nødvendig. Oslo Arbeiderparti har som mål at der industrielle arbeidsplasser forsvinner skal i størst mulig grad nye opprettes, men at disse skal være tuftet på miljøteknologi. Her går industrien foran og gode eksempler finnes: Orkla investerer 2,7 milliarder i ny fabrikk for produksjon av høyrent silisium til solceller ved Elkem Fiskaa i Kristiansand. Etter å ha bygget understell til oljebransjen i 37 år, har Aker Kværner Verdal nå vunnet sin første kontrakt på understell til havmøller. Oslo Arbeiderparti mener at staten der dette er mulig aktivt må bruke sin eierrolle for å fremme slik miljøriktig omstilling. For å få til en fremtidsrettet industriomstilling trenger vi folk med realfagskompetanse. Oslo Arbeiderparti mener at flere bør studere realfag. For at vi skal nå dette målet må innsatsen settes inn allerede i grunnskolen, med kompetente realfagslærere, og økte bevilgninger til Naturfagsenteret og Matematikksenteret. Rådgivere i skolen må få mer opplæring i mulighetene som ligger innenfor realfagene, og elevene må være i kontakt med bedrifter med realfaglig personell i skoleløpet. Flere personer med realfaglig kompetanse bør komme inn i skolen som forelesere. Mangel på høyt kvalifisert arbeidskraft i energisektoren kan vise seg å bli en av de største flaskehalsene i prosessen fram mot et karbonnøytralt Norge. Vi trenger kompetente medarbeidere i alle ledd, ikke bare på laboratoriene de trengs også ute på installasjonene, i bedriftene og i de offentlige systemene. Selv om antall realfagstudenter øker noe vil dette trolig ikke være nok til å dekke behovet dersom Norge skal bli gode på miljøteknologi. Derfor må det bli lettere å få forskeropphold og gjesteforskning i Norge. Den beste veien til å lykkes ute på verdensmarkedet er å ha et hjemmemarked for den teknologien vi ønsker å bygge opp. Oslo Arbeiderparti mener det er nødvendig å sikre en helhetstenkning fra forskning og demonstrasjon til næringsutvikling hjemme og videre til eksportrettet virksomhet. Petroleumssektoren Oslo Arbeiderparti ønsker at Norge skal forbli en produsent av både olje og gass. Men for at vi samtidig skal ha internasjonal troverdighet i klimapolitikken, må det settes nye mål for hvordan produksjon av petroleum skal foregå på norsk sokkel. Oslo Arbeiderparti krever at det skal settes krav om nullutslipp fra produksjonsprosessen på alle nye installasjoner. Oslo Arbeiderparti sier også nei til petroleumsvirksomhet i sårbare områder utenfor Lofoten, Barentshavet og Svalbard. Samtidig må utnyttelsen av ressursene på eksisterende felt bli mer miljøvennlig. Oslo Arbeiderparti krever at all offentlig finansiert petroleumsforskningen skal ha forbedringer innen miljø og klima som utgangspunkt. 17

18 En forutsetning for en klimavennlig petroleumsproduksjon i Norge er en bred satsing på CO 2 - håndtering og lagring. I global sammenheng er det imidlertid rensing av kull som er viktigst for å nå globale klimamålsetninger. Selv om teknologiene for rensing av kull, olje og gass er like, er det likevel viktig at Norge sørger for at teknologi som omfatter rensing av petroleum blir konkurransedyktig. Disse teknologiene er ikke ferdig utviklet og det trengs et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid i årene som kommer. Norge har gode miljøer og gode forutsetninger på flere av feltene men trenger også internasjonalt samarbeid for å få tilstrekkelig omfang og bredde. Mongstad-prosjektet - Test Center Mongstad (TCM) Formålet med TCM er å teste og demonstrere teknologi for fangst av CO 2, og derigjennom redusere kostnader og risiko for CO 2- fangst i storskala. Resultatene fra arbeidet i TCM vil kunne få bred internasjonal betydning for framtidige fangstanlegg. TCM skal bli et lokomotiv for å utvikle ny teknologi. To teknologier vil bli testet. Det er aminteknologi og karbonatteknologi. Aminteknologi vurderes til å ha moderat risiko, siden dette er en teknologi som har vært anvendt i liknende applikasjoner over mange tiår. Karbonatteknologi har potensial for mindre energibruk per tonn fanget CO 2. Karbonatprosessen er ikke testet i skala og representerer derfor en høyere risiko. TCM består av likeverdige parter som satser ambisiøst på CO 2 -fangst: Gassnova, Dong Energy, Shell og StatoilHydro. Oslo Arbeiderparti mener det må bevilges nok penger til å deponere CO2 fra pilotanlegget på Mongstad pga. nye kostnadsoverslag. Samtidig med fokus på CO 2 -fangst er det viktig å utvikle ny kunnskap om lagring av CO 2. Uten sikker lagring er det ikke noe poeng å fange CO 2. Her må det settes i verk et større internasjonalt arbeide i årene som kommer. Oslo Arbeiderparti vil at Norge skal ta på seg en pådriverrolle gjennom å teste ut potensielle CO 2 -lagrer på norsk sokkel. En stor utfordring i et globalt perspektiv er at det er først og fremst kull det blir viktig å rense. Oslo Arbeiderparti støtter derfor planene om et CO 2 -fritt Svalbard. Oslo Arbeiderparti støtter planene om at det gamle kullkraftverket i Longyearbyen skal skiftes ut med et moderne kullkraftverk med rensing og lagring av CO 2. Energisektoren Utfordringen for Norge framover blir å bygge opp en ny bærekraftig norsk industri basert på teknologi og kunnskap fra vårt oljeeventyr. Vi klarte dette på 1970-tallet og vi har all forutsetninger for å klare dette igjen. For å kunne bli en stor leverandør av grønn energi til Europa bør Norge satse på forskning og utvikling både i spiss og i bredde. Norge må ha en breddestasing på utdanning og innen grunnleggende og anvendt forskning på materialer og komponenter. I Energi 21, som er en samlet forsknings- og utviklingsstrategi for energisektoren, er følgende områder identifisert som satsingsområder: Effektiv energibruk, klimavennlig kraft (vann, vind, sol), CO 2 -nøytral oppvarming (bruk av bioenergi og omgivelsesvarme), et energisystem for fremtidens behov, attraktive rammebetingelser for forskning og utvikling. Oslo Arbeiderparti støtter opp om nødvendigheten av en slik spisset, men samtidig bred satsing. I praksis kan dette oppnås ved å etablere forskningsklynger og sentre innenfor ulike teknologiområder (f.eks energibruk, vind, sol, biomasse). Oslo Arbeiderparti vil støtte ulike teknologiske sentre for forskningsdrevet innovasjon. Norge må samtidig bli enda bedre til å utnytte mulighetene på energiområdet i EUs rammeprogram for forskning og utvikling. 18

19 Noen områder vil ha en spesiell betydning i en eksportrettet energistrategi. Det tekniske potensialet for vindkraft i Norge er unikt, både til lands og til havs. Til havs har Enova anslått potensialet til å ligge på minst TWh. Oslo Arbeiderparti ser utbyggingen av et nettverk av sjøkabler og et super grid i Nordsjøen som en mulighet til å kombinere de positive effektene av utslippreduksjoner ved elektrifisering av offshore installasjoner, med mulighetene til utbygging av offshore vindfarmer koplet til dette nettet. Thorium er av flere blitt lansert som et mulig nytt norsk energieventyr. Imidlertid har Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) slått fast at forekomstene av Thorium i Norge ikke er økonomisk drivverdige. Oslo Arbeiderparti ser ingen grunn til at det skal bygges kjernekraftverk i Norge. Transportsektoren Transportsektoren er den sektoren hvor minst har skjedd når det gjelder klimavennlige teknologier de senere år. Dette skjer selv om det finnes mange lovende nye teknologier. Oslo Arbeiderparti mener det er grunn til å være skeptisk til biodrivstoff basert på landbruksprodukter som fortrenger områder til matproduksjon. Det er begrenset med gode jordbruksarealer, slik at soya-, mais- og palmeoljeplantasjer for biodrivstoff konkurrer med matvareproduksjon og kan bidra til avskoging. Bruk av matvarer til fremstilling av biodrivstoff bidrar til en økning av matvareprisene globalt. Som en del av vår klimastrategi bør Norge satse på andregenerasjon biodrivstoff, d.v.s. syntetisk diesel produsert fra cellulose. Slikt biodrivstoff vil være mer bærekraftig i forhold til konkurranse om matjord, samtidig som råstofftilgangen er større. Biodrivstoff kan enten brukes i ren form eller blandes inn i tradisjonell diesel. Et av Norges fortrinn er vår lange erfaring innen prosessindustri, som treforedling og petroleum. Norske Skog (Follum) og Gausdal, Lillehammer og Øyer Renovasjonsselskap (GLØR) ligger lengst framme her i Norge i dag. Oslo Arbeiderparti støtter et omsetningspåbud for biodrivstoff i Norge og mener at Norge skal følge EU og ha som mål at biodrivstoff skal ha en 10 % andel av drivstofforbruket i transportsektoren i 2020, forutsetter annengenerasjons biodrivstoff. Samtidig må man innse at biodrivstoff alene ikke er nok. Å bringe verdens bilpark over på biodrivstoff vil være en umulighet p.g.a. begrenset ressurstilgang. Det er i dag stor forskning på å få frem mindre areal- og energikrevende produksjon av biodrivstoff, og en har blant annet håp knyttet til cellulose fra forskjellige hurtigvoksende planter og også alger. Norske Skog og StatoilHydro samarbeider om forsknin g på utvinning av etanol fra cellulose fra trevirke. Oslo Arbeiderparti ønsker at Norge øker satsingen på forskning på såkalt annen generasjons biodrivstoff. Norge ligger langt fremme når det gjelder hydrogenteknologier. Det arbeides også nå konkret med markedsintroduksjon av hydrogen i Norge. HyNor - hydrogenvegen mellom Stavanger og Oslo. Den viktigste praktiske utfordringen i prosjektet er å etablere den nødvendige infrastrukturen i form av tankstasjoner for hydrogen. Den første ble åpnet i Stavanger i 2006 og den andre i Porsgrunn i Det er skaffet finansiering også til den tredje stasjonen, som kommer i Drammen og en fjerde på Lillestrøm. Stasjoner er også planlagt i Oslo, Kristiansand og Lyngdal. Oslo Arbeiderparti vil arbeide for at det sikres finansiering av en tankstasjon Oslo og at det innen 2012 skal være åpnet 5 tankstasjoner for hydrogen i byen vår. En viktig utfordring for framtidens bilpark er batterikapasitet. Her må det forskes mer på utvidelse av levetid og mer miljøvennlige batterier. Oslo Arbeiderparti ønsker å legge til rette infrastruktur for at de nye plug-in-hybridbilene, som går på bensin og batteri, kommer raskt på norske veier. For hver mil på 19

20 strøm reduseres energibruken med 75 prosent og utslippene med 100 prosent. Oslo Arbeiderparti mener at avgifter på hybrydbiler og nye elbiler settes kraftig ned i en innfasingsperiode og at det gjennom plan- og bygningsloven skal pålegges at alle nye næringsbygg får et utvendig eluttak som kan benyttes av ansatte. Andre sektorer Utslipp fra andre sektorer enn energi og transport utgjør også en stor del av våre klimagassutslipp. De største utslippssektorene er industri, landbruk og avfall. Oslo Arbeiderparti vil ha økt satsing på miljøvennlige forbrenningsteknologier. Ny teknologi gjør at selv bioslam nå kan tørkes og brennes i store ovner sammen med f.eks bioenergi. Oslo Arbeiderparti ønsker en egen støtteordning overfor kommunene gjennom Enova slik at det raskt kan bygges nye forbrenningsanlegg eller at eksisterende anlegg kan bygges om slik at våtorganisk avfall kan brennes og bli til varme og/eller elektrisitet. Oslo Arbeiderparti mener Norges Forskningsråd må opprette et eget program for miljøteknologi, d.v.s. forskning og utvikling på teknologi som minsker klimautslipp som ikke er direkte relatert til energi. Det må også sikres at ny miljøteknologi blir kommersialisert. Det nye statlige investeringsfondet Innovasjon Invest skal prioritere satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor og ha spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter. Fondet har en oppstartskapital på 2,2 milliarder kroner for Oslo Arbeiderparti mener at dette innen 2010 bør økes til 10 mrd. kroner. Biomembran et eksempel på banebrytende miljøteknologi Biomembranen er et flytende biologisk produkt som påføres jordsmonnet, og som har den unike egenskapen at den holder på vann. Det gjør at vanningsbehovet reduseres betraktelig, og ørkenspredning kan reduseres. Samtidig bidrar membranen til at nedbrytningsprosessen i jordsmonnet går saktere slik at bakken holder lenger på karbonet. CO 2 -utslippene kan dermed reduseres betraktelig. Foreløpige tester viser lovende resultater, og Rogalandsbedriften Albedo Tech har nå satt i gang et omfattende forskningsprosjekt sammen med Cicero, Norsk Polarinstitutt og Bioforsk for å videreutvikle membranene. - At statens bidrag til forskning på bærekraftige energiløsninger må være dobbelt så stor som den som går til petroleumsforskning innen At den offentlige grunnskoleundervisningen i naturfag og energirelaterte emner styrkes betraktelig innen Oslo Arbeiderparti krever at det skal settes krav om nullutslipp fra produksjonsprosessen på alle nye installasjoner. - Oslo Arbeiderparti sier også nei til petroleumsvirksomhet i sårbare områder utenfor Lofoten, Barentshavet og Svalbard - At Norge samarbeider med de andre nordiske landene for å opprette flere nordiske sentre for fremragende energiforskning. - At en større del av den offentlige energiforskningen gjøres i samarbeid med relevant industri. - At Norge skal etablere forskningsklynger og sentre innen bærekraftige energiløsninger som kan tiltrekke og være attraktive for internasjonalt ledende forskere. - At Norge innen 2020 skal være verdensledende på produksjon av energi fra offshore vind. - At Norge ikke skal satse på kjernekraft. - Bidra vesentlig til den globale innsatsen for å styrke kunnskapsgrunnlaget i klimaarbeidet. - Bidra til internasjonalt samarbeid om skogforvaltning, integrerte energiløsninger i uland basert på lokalressurser og tilført teknologi og styring av petroleumsvirksomhet. - Bidra til forskning om klimaprognoser og tilpasningstiltak i utviklingsland. - Etablere et forum for strategisk samarbeid for klima- og miljøforskning. - Legge til rette for statlige tiltak og støtte som bidrar til å kommersialisere klimavennlig teknologi. 20

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Bygningsenergidirektivet Litt om energi i bygg Lavutslippsutvalget

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Dag Christensen, EBL Energiutnyttelse av avfall 10.9.2008 Energi er Norges klimautfordring

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Vi styrer perfekt mot en verden hvor temperaturen vil øke med 6 grader Sjefsøkonom Fatih Birol i det internasjonale

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer