bladet God Jul & Godt Nytt År! Ett yrke én organisasjon BFOs lederkonferanse Hærens nye tjenesteuniform s Våre to hovedflystasjoner s.

Transkript

1 bladet Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon nr. 7 desember 2009 årgang 62 BFO God Jul & Godt Nytt År! Ett yrke én organisasjon BFOs lederkonferanse 2009 s Hærens nye tjenesteuniform s Våre to hovedflystasjoner s NH-90 testet på KV Nordkapp s.62-63

2

3 Offisersbladet Nr Årgang Organ for Befalets Fellesorganisasjon BFO: Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo Telefon Telefax E-post: post@bfo.no Internett: Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j (inngang fra Kirkegata) Ansvarlig utgiver: Eivind Røvde Solberg Redaktør: Einar Holst Clausen Redaksjon og abonnementsavdeling: Se adresse for BFO E-post: Offisersbladet@bfo.no Tlf. abonnementsavdeling: E-post: mona.eriksen@bfo.no Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat Annonseansvarlig: Karin Smedsrud karin@2punkt.no Ekebergåsen 76, 1900 Fetsund Telefon Mobil Telefax (Bekreftet opplag 2009: ) Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for innholdet og de meninger som fremholdes. Usignert innhold er redaksjonelt. Utgivelsesplan 2010: Nummer Matr.frist Utgivelse Nr. 1 februar Nr. 2 mars Nr. 3 mai Nr. 4 juni Nr. 5 september Nr. 6 oktober Nr. 7 desember Grafisk produksjon: Design: punkt&prikke punktprikke@me.com Trykk: Prinfo Unique Tordenskjolds soldater og Keiserens klær Alle er vel nå klar over at vårt forsvar er kraftig redusert, og langt under minimum i forhold til å ha et nasjonalt forsvar som skal verne og trygge norske interesser i tilfelle krise/ krig. I Hæren er flerbrigade- og divisjonstiden for lengst historie, men nå har vi i alle fall én godt utrustet og moderne brigade - trodde vi. I festtaler og på papiret orienteres det stolt om alle bataljonene med støttefunksjoner, og om våre tre manøverbataljoner 2. Bataljon på Skjold i Indre Troms, Panserbataljonen med hovedsete på Setermoen og Telemark bataljon på Rena. I siste utgave av Forsvarets Forum, kan man lese om Første steg mot operativ brigade, og at Hærens hovedsatsningsområder i neste langtidsperiode er å få en operativ brigadekommando. Brigadens ledelse har også effektivt blitt øvet i stabs- og ledertreneren på Rena, der man øver i reneste playstation stil. Jeg tror det er flere årsaker til at brigadestaben øver seg ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Stabs- og ledertreneren er tross alt et utmerket system og hjelpemiddel for å drille stabsoffiserer og ledelse på å lede operasjoner. Men kanskje enda viktigere ut ifra det faktum at brigadens, og da også underavdelingenes budsjetter nå er så marginalisert, at de ikke har råd til å gjennomføre nødvendige øvelser slik de ønsker. For det er nå nemlig bare på papiret og i programmeringen på harddisken til stabs- og ledertreneren på Rena at man opererer med fullt bemannede og fullt utrustede manøverbataljoner, med støtteelementer. Situasjonen for Hæren i dag, virker i alle fall på meg å være nedslående. Utilstrekkelig tildeling av midler, kombinert med for få soldater, stor manko på offiserer til å drive tjenesten (fordi de deltar i internasjonale operasjoner), For 2. bataljon eksempelvis ikke lenger er en bataljon, men under halvparten av den personelloppsettingen de skulle hatt. Dessuten mangler de en mengde kjøretøyer, etter at de på grunn av innsparinger måtte innlevere sine CV-90 vogner (eller omvæpning som det heter). Bn2 har enda ikke har fått det antall SISU kjøretøyer de var lovet som erstatning, og er pr dags dato ikke mobile slik de var. Jeg har i etterkant av mitt besøk ved 2. bataljon også fått vite at Panserbataljonen også sliter med for få offiserer til å drive tjenesten, manglende eskadrons- og troppeoppsett. I tillegg til at mye av det rullende materiellet ikke er operativt på grunn av stadig hyppigere vedlikehold og tekniske problemer. Og når Telemark bataljon i tillegg også sliter noe med bemanningen, da de vervede velger å slutte tidligere enn forventet (etter ca 2 år), så er det kanskje nødvendig, eller mest behagelig å øve brigaden fra lokaler på Rena i en velsmurt og fungerende stabs- og ledertrener, der alle bataljoner er fullt oppsatt, og alt materiell er på plass. Vi vet også at Sjøforsvaret ikke har personell til å bemanne våre to siste av i alt fem fregatter, og at det vurderes å beordre personell fra ubåt-våpnet, MTB-våpnet og fra mine-våpnet, for å omskolere de til fregattjeneste. Hva skjer da med bemanningssituasjonen i disse våpengrenene?? At Luftforsvaret sliter med en alt for stor basestruktur, og kampen om hvor hovedflystasjonen skal ligge, preges av særinteresser og distriktspolitikk. At vi har for få jagerflygere, at helikopterskvadronen 339 på Bardufoss i realiteten har vært nedlagt for nasjonale oppdrag i hele perioden de har hatt helikoptre og personell i NAD/Afghanistan, og at belastningen på personellet ved helikopterskvadronene nå er i overkant av det personellet bør utsettes for. Mange er også nervøse for den fremtidige finansieringen av våre nye kampfly, og ryktene går allerede nå om en rekke alternative løsninger. Til sammen danner dette dessverre ikke et pent bilde for Forsvarets fremtid. REDAKTØREN Bilder: Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt av Forsvarets Mediesenter. Forside: Xxxxxxx Foto: Xxxxxxx Redaksjonen avsluttet: 4. desember 2009 Det bør ikke overraske politikere at det er en stadig økende frustrasjon og usikkerhet i befalskorpset. Faretruende mange offiserer med mange intopsbeordringer bak seg, vurderer eller føler seg tvunget til å velge mellom et normalt familieliv(kanskje familie i det hele tatt), eller videre tjeneste i Forsvaret. Befalskorpsets lojalitet er riktig nok svært høy, men også krigsmenn har sine begrensninger. Det er derfor betimelig å stille politikerne følgende spørsmål: Når skal dere innse at dere må fullfinansiere et Forsvar der oppdragsporteføljen ikke står i forhold til tildelte midler? Vi må nå slutte med å bygge opp under illusjonen om at alt er såre vel. Vi trenger nå også mer kunnskap, realisme og forståelse blant politikerne for forsvarssaken. Det er også på tide at politikerne tar inn over seg at personellet tross alt er den viktigste ressursen i Forsvaret, og at slitasjen i store personellgrupper nå for lengst har passert smertegrensen. OPPLAGSKONTROLLERT God Jul & Godt Nytt År! Einar Holst Clausen Redaktør Offisersbladet ffisersbladet 3

4 UTENLANDSBEORDRING VURDERER DU Å KJØPE BIL PÅ EXPORT? VOLVO INTERNASJONAL CUSTOMERS SALES er en internasjonal salgsorgasnisasjon som selger biler til diplomater og militære som er på flyttetfot. Prisene er meget gunstige da bilene leveres rett fra fabrikk i Gøteborg. Vi har også mulighet til å levere biler i de fleste hovedsteder i Europa og USA. Bilene kan spesialtilpasses til de markeder de skal brukes/sluttbrukes. Velkommen til en informativ samtale med Jon Bergersen, Tax-Free Sales, tlf , mob jon.bergersen@bilia.no Besøk oss på - betjent med edialog, døgnet rundt, året rundt.

5 Redaktøren: Tordenskjolds soldater og Keiserens klær 3 Tøffe ungdommer i optimalt treningsmiljø Endelig en storøvelse i Hæren! BFOs lederkonferanse Litt av Hvert Hørens nye tjenesteuniform Forsvarsbudsjettet De får Forsvaret til å fungere Tilbakeblikk BFO leder: BFO vital og utviklingsorientert! Gule sider KAFO & BESO leder Aktuell debatt: Misbruk av frabeordning! Klart vi kan det ordner seg på Ørland! Litt av Hvert Dette er Bodø hovedflystasjon Julenøtter Ungdommen slår til! Hektisk og spennende! Våre festningsverker Del Kjekt å ha Endelig dukker NH-90 opp! Krigsskolekadett på jobb i FN New York Internasjonalenyheter innhold 5

6 Tøffe ungdommer i optimalt treningsmiljø Heimevernets Befalsskole (HVBS) på Porsangermoen har utmerkede øvings- og skytefasiliteter rett utenfor kasernedøra. Områdene er dessuten ideelle for de som liker jakt, fiske og friluftsliv. Siv Solstad er fullt fokusert i nærkamp med en noe kraftigere og høyere mannlig elev. Push-ups er noe de fleste er vel kjent med. God trening er det også! Major og skolesjef Ola Kviteng. Siv Solstad og Rune Haugen, han går UB Jeger. Av Irene Ulstein Soleim De elevene som starter på denne befalsutdanningen må være innstilt på et høyt tempo, å bli utfordret både fysisk og psykisk, utvikle lederegenskaper og jobbe i team, sier major Ola Kviteng, sjef ved skolen. Han ledet en klasse befalselever på ski 150 mil fra Værnes i Trøndelag til Porsangermoen i Finnmark da skolen flyttet nordover. Skolen har i dag 92 elever, fordelt på Befalsskolen for Informasjonssystemer (BSIF), BS Innsats, Utskrevet Befalskurs (UB) Jeger og UB Luft. Utdanningen er lagt opp som enten 6 eller 12 mnds skoleperiode, med tilsvarende praksis i etterkant. Her ligger alt vi har behov for innen gangavstand, skytebane, treningshaller og et flott terreng. Lunsjen tilbereder vi ofte ute i telt, noe som bidrar til å skape et eget samhold og felleskap, forteller Kviteng. Utfordringen er selvsagt at hovedtyngden av Forsvaret ikke befinner seg her. Det er vanskelig å rekruttere yrkesoffiserer med familie, fordi miljøet her er så lite, og tilbudet til resten av familien er heller labert. Selv har han valgt å pendle mellom familie i Trøndelag og jobben i nord. Han trives blant sine tøffe elever og har tro på det utdanningsløpet han tilbyr. Heimevernet har i størst grad opprettholdt merkevaren. Dette er en godt utprøvd modell og Garnisonen i Porsanger (GP) er en fantastisk plass å drive utdanning på, fastslår Kviteng. Slag, spark og fallteknikker Instruktør og veileder Ken-Jøran Jolma går UB Jeger. Under dagens nærkamp trening får han prøvd ut sine lederegenskaper. Hvis våpenet ikke fungerer, eller vi går tom for ammunisjon, må vi bruke kroppen i kamp. Derfor trener vi nærkamp med slag, spark og fallteknikker, forklarer fenrik Jolma. Blant hans elever finner vi også noen jenter. En av dem, Siv Solstad er fullt fokusert i 6 ffisersbladet

7 Patruljetjeneste og fremrykning intrueres og drilles. Våpenpuss er høyt prioritert, og noen må ta natten til hjelp. nærkamp med en noe kraftigere og høyere mannlig elev. Her spiller det ingen rolle om du er jente eller gutt. Kravene er tilnærmet like, og vi jentene blir sett på som en av gutta, sier Solstad. Hun beskriver selve utvelgelsesperioden på Kjevik sist sommer som utfordrende, konkurransen for å komme inn på skolen er hard. Jeg er lykkelig for at jeg kom gjennom nåløyet. Her skjer det noe hele tiden. Mestringsfølelsen, det ekstremt gode miljøet og samholdet her gjør at jeg stortrives på skolen, erklærer Solstad. Selv har hun foreløpig ikke tatt stilling til om hun vil fortsette i Forsvaret etter endt utdanning. Hennes medelev Rune Haugen, er derimot helt klar på at han ønsker en videre karriere i Forsvaret. Jeg håper å komme inn på Krigsskolens ingeniørlinje. Forsvaret har trygge rammer, bra betingelser og målbevisste oppgaver, poengterer Haugen. Gir mange muligheter Korporalene Glenn Erik Melby, Martin Rødsjø og Emil Dybdahl som alle er BSIF-elever, er i dag under opplæring på radio. Det å beherske sambandet er alfaomega for en befalsskoleelev. Det tøffeste her er å stå opp tidlig om morgenen og vaske gulv, presiserer Melby. Samtidig er han klar på at uansett om han velger å bli i Forsvaret, eller satser på en sivil karriere, vil han få brukt lederutdanningen fra befalsskolen. Det som er unikt her, er at vi får omsatt teorien direkte i praksis. Vi fungerer som et lag og det er positivt at det er noen jenter i klassen, skyter Rødsjø inn. Medeleven Emil Dybdahl som satser på å bli systemoperatør, fikk vite om utdanningen via nettet, samt at han besøkte messer der Forsvarets utdanningsmuligheter ble presentert. Han forteller at hverdagen på GP er enkel. >>> ffisersbladet 7

8 En velfortjent hvil med mulighet for å strekke på tærne og tørke sokkene. Utdanning på samband. Befalsskoleelevene Glenn Patrick Hoverud, Simen Bråten Vik og Kristoffer Abelsnes. Vi får lister over hva vi skal og hvor. Utdanningen er gratis, så vi slipper studielån. Her har du alle muligheter også på fritiden, jakt, fiske, en meget bra velferd, nordlys, bussruter til Lakselv med diskotek og handlerunder. Det eneste er at utvalget av damer er svært begrenset, spøker Dybdahl. Krigsskole, Politihøgskole, eller utenlandstjeneste? Elevene Glenn Patrick Hoverud, Simen Bråten Vik og Kristoffer Abelsnes er usikre på videre utdanningsløp. Jeg vil vente til etter praksisperioden. Dersom jeg fortsetter i Forsvaret, vil jeg søke Krigsskolen, sier Hoverud. Simen Bråten Vik har et ønske om å komme inn på Politihøgskolen. Samtidig vil også han først ta en endelig beslutning etter å ha praktisert det han nå lærer, innenfor Forsvaret. Da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn på skolen, var jeg usikker på hva jeg gikk til. Det å få vært mye ute i felt, en godt tilrettelagt utdanning og måten vi har blitt mottatt på både av befalet og lokalbefolkningen, gjør at jeg ikke har angret et sekund på at jeg søkte, bemerker Vik. Abelsnes ønske er å komme inn på Krigsskolen. Planen videre er utenlandstjeneste. Jeg ønsker å oppleve virkeligheten i Afghanistan. Fram til nå har jeg bare lest om det og hørt andre fortelle fra sine oppdrag. Er du ikke redd? Nei, jeg ser på det som en utfordring og tror det vil gi meg nye opplevelser og et nytt perspektiv. I den perioden jeg har vært her på GP, har jeg blitt mer moden. Rutiner, plikter og krav har gjort meg både sterkere, mer reflektert og tøffere, avslutter Abelsnes. 8 ffisersbladet

9 Bruk Bruk medlemsfordelenfordelene dine! medlems- dine! Samarbeidsavtalen mellom Befalets Fellesorganisasjonen og If sikrer Samarbeidsavtalen deg som medlem 10 mellom % rabatt Befalets på forsikring Fellesorganisasjonen av de fleste private og If sikrer skadeforsikringer. deg som medlem Det gjelder 10 % blant rabatt annet på forsikring forsikring av av de privatbil, fleste private villa, fritidsbåt, skadeforsikringer. hytte, tohjuling, Det gjelder husdyr blant og verdisaker. annet forsikring av privatbil, villa, fritidsbåt, hytte, tohjuling, husdyr og verdisaker. Og samler du alle forsikringene dine i If kan du bli If Pluss kunde Og og oppnå samler ytterligere du alle forsikringene rabatt og fordeler. dine i If Denne kan du rabatten bli If Pluss kunde kommer og i tillegg oppnå til ytterligere den du får rabatt som medlem og fordeler. av BFO. Denne rabatten kommer i tillegg til den du får som medlem av BFO. Vil du vite mer? Vil Ring du Forsvarets vite mer? Personellservice på Ring telefon Forsvarets Personellservice eller mil på telefon eller mil Navn Etternavn, risikospesialist Navn Etternavn, risikospesialist 9_a 5689_a

10 Fra kommandorommet der hele øvelsen monitoreres. På storskjermen ser man nøyaktig posisjon på kjøretøyer og personell. Major Reuter fra HTTS styrte krigsspillet under øvelsen. Endelig en storøvelse i H I løpet av en drøy uke i slutten av november, gjennomførte Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRF- High Readiness Force) en stor øvelse i området Stange/Rena. Det er snart fem år siden tilsvarende storøvelse i Sør-Norge, og ikke mindre gledelig at Hæren klarte å skrape sammen penger, materiell og personell for å gjennomføre denne øvelsen, som ble betegnet som meget vellykket. Av Einar Holst Clausen Årets øvelse ble kalt Ymer Viking, en sammenslåing av Gardens Ymer-øvelse og innsatsstyrkens Viking-øvelse. Øvelsen ble ledet av sjef Brigade Nord, oberst Arild Thobiassen og hans stab, som til daglig holder til i Troms. Hensikten med øvelsen var å gi våre profesjonelle soldater god trening, og dermed forutsetninger for å løse oppdrag i inn- og utland. Brigadesjefen uttalte at utbyttet ble meget bra for kampavdelingene, logistikk- og sambandsenhetene fordi øvelsen ble kjørt over lange distanser, og i nytt og ukjent terreng. Thobiassen understreket også at det under slike øvelser er viktig å sette ledelseselementene i fokus og skape realistiske utfordringer for disse. Garden deltok med sin Gardestridsgruppe (2 kompanier og HMKGs ledelse), og var under øvelsen en del av Hærens innsatsstyrke, som besto av Telemark To CV 90 vogner er slått ut, og debatten går om hvordan man kunne unngått det. bataljon, et pansret ingeniørkompani, et artilleribatteri, et sanitetskompani et CSSkompani (Combat Service Support), samt en tropp med militærpoliti. Som motstandere fant vi blant andre kampeskadronen på Rena og Gardens rekruttkompani. Garden tilhører ikke HRF, men med sine over 600 menn og kvinner, bidro de til at denne øvelsen fikk en størrelse som ga mer realisme og bedre ledelsesutfordring for alle fra brigadesjefen og nedover. Totalt deltok 1400 soldater og omtrent 250 kjøretøy, hvorav rundt 100 pansrede kjøretøy på belter(leopard1 og 2 CV-90 og M-113). Med andre ord er vel det nesten det som er igjen av Hæren her hjemme. Offisersbladet var ute i felten under sluttfasen av øvelsen, som foregikk i øvingsfeltet på Rena. Det som overrasket mest, var alle stridskjøretøyene som midt under striden ble stående rundt om i skogen og på veiene med blinkende hvitt lys fra påmonterte anordninger, og alle de soldater som ble liggende igjen under fremrykning med pipelyder fra vesten. Dette er dagens realistiske måte å øve på, og forklaringen fikk Offisersbladet i lokalene til Hærens Taktiske Treningssenter (HTTS) i Rena leir. Hele øvelsen er nemlig det 10 ffisersbladet

11 Pansret ingeniørkampani rykker frem. Veteranen M-113, Leopard med skuffe og skrape og bakerst kommer en brolegger (Leopard med utfoldbar bro). æren! man kaller fullinstrumentert, det vil si at stridskjøretøyene er påmontert sensorer, som med stor nøyaktighet registrer de skudd som blir avfyrt, hva de treffer, og selvfølgelig om de blir truffet. Blir de truffet, begynner påmonterte strobelights å blinke, og vogna må stanse fordi den da er dømt ut av striden. Det samme gjaldt også for soldatene, som med sine påmonterte sensorer på vest, hjelm og våpen, får registrert om de treffer fienden, eller om de selv blir truffet. Og her nytter det ikke å jukse, for et utall av stridsdommere følger avdelingene, og passer på at de ikke fortsetter, etter at lys og pipetoner er utløst. Alt dette styres fra kommandorommet i HTTS, der rutinerte offiserer monitorerer hele øvelsen helt ned til hver enkeltmann. For både kjøretøyer og soldater er i tillegg utstyrt med GPS sendere, så hver eneste meter de rykker frem, synes på PCer og storskjerm i det mørklagte lokalet. Alt blir registrert, og blir de truffet, så kommer det automatisk frem et kryss over soldaten eller stridskjøretøyet. Det hele kan sees på et situasjonskart over det aktuelle området. Ikke på et vanlig kart, men nesten live bilde, lagt inn på grunnlag av luftfoto av terrenget. Det er SAAB som har levert dette utrolig avanserte systemet, som betegnes som noe av det mest avanserte i verden. I følge brigader Rune Jakobsen, som er stabssjef i Hærstaben, så er dette systemet en unik måte å øve operasjoner på, så vel for enkeltmann som for ledelsen. For etter øvelsen, kan nemlig hele avdelingen sette seg ned å få avspilt alt som skjedde, minutt for minutt. De får også med seg en CD med hele den monitorerte øvelsen, og kan da med letthet se på hva enkeltmannen og hele avdelingen gjorde riktig, og hvor det eventuelt gikk galt. Læringseffekten er med andre ord svært høy. Ser man avslutningsvis på det faktum at det på Rena finnes realistiske og nøyaktige simulatorer for skyting på nivå helt fra enkeltmann til skyting med Leopard stridsvogn, så er det ikke vanskelig å forstå at Hæren på denne måten kan spare betydelige beløp på dette, i forhold til kostbare skyteøvelser med skarp ammunisjon. Og har ikke Hæren råd til å øve med skarpe skudd og granater som før, så må man, som på Rena, finne på andre gode løsninger. En omskrivning av et kjent ordtak, kan da bli Nød- lærer fattig Hær å vinne. Gardistene møtte hard motstand i landsbyen, og her tar de seg inn i ett av husene i SIBO-anlegget. ffisersbladet 11

12 BFOs lederkonferanse 2009 Med lederskap som hovedtema Nestleder i Befalets Fellesorganisasjon, Jens B Jahren åpnet årets Lederkonferanse. Han passet på å takke de over 100 deltagende BFO-tillitsvalgte for det flotte arbeidet som de gjør ute blant medlemmene, og han gledet seg til disse dagene sammen med tillitsvalgte med store BFO-hjerter. Tekst & Foto: Einar Holst Clausen BFOs tenketank Lederkonferansen ble i år lagt til Praha. Utrolig nok et opplegg som på grunn av prisnivået i Tsjekkia blir billigere enn å arrangere lederkonferansen i eksempelvis Oslo. Men lederkonferanser skal uansett fungere både som en belønning for innsatsen som de tillitsvalgte gjør ute ved avdelingene, og som en tenketank der BFO får nye impulser fra grunnfjellet i organisasjonen, nemlig de lokaltillitsvalgte. Årets tema lederskap er tidsaktuelt i dagens forsvar, der ledere på alle nivåer står overfor mange utfordringer. BFO har også under tidligere lederkonferanser, vært med på å sette agendaen for aktuell forsvarsdebatt. Tidligere temaer har vært Det gode arbeidsliv og Kompetanse/utdanning. Stappfull sal med ivrige BFOere. Vel på plass i Praha, var det hyggelig at ambassadøren i Tsjekkia, Jens Eikaas, hadde satt av tid til å orientere Lederkonferansen. Selv om han er helt ny i jobben, ga han likevel en fyldig og god orientering om Tsjekkia. Vi fikk et historisk tilbakeblikk med hovedvekt på fløyelsrevolusjonen(20 år siden), som senere førte til at Tsjekkia(tidligere Tsjekkoslovakia) rev seg løs fra kommunismen. Lederkonferansen fikk også et godt innblikk i Tsjekkias spennende historie. Eikaas tok også forsamlingen gjennom den politiske utviklingen frem til i dag, i tillegg til en politisk- og økonomisk tilstandsrapport fra dette europeiske landet mellom Øst og Vest. Hovedstyremedlem og kommandørkaptein Jan-Henri Jensen, innledet foredragsrekken om ledelse, og tok oss raskt om forskjellige ledelsesformer, lederprinsipper- og modeller, samt litt om lederetikk. Jan-Henri tok oss Leder BFO Eivind Røvde Solberg var svært fornøyd med denne lederkonferansen. også tilbake til hva store ledere og tenkere har ment om ledelse og lederskap opp gjennom tidene, og sammenlignet med dagens utøvelse av lederskap. Spørsmålet om hva som er forskjellen på ledelse og lederskap, ble stilt til forsamlingen for å få i gang tankene rundt årets tema. Lederplattform, profesjon og ledelse i den militære utdanning, drodlet BFOs regionsstyreleder Lars Ullensvang rundt, og der tok han for seg Plattform for ledelse i Staten, som Staten har bestemt at Forsvaret også skal drive ledelse etter. Spørsmålet om militære ledere, er de beste lederne, og om vi alle trenger å være ledere, ble stilt til forsamlingen, som forberedelse til plenumsdebatten. Lederskap i et operativt miljø Neste foredragsholder ut var den Danske hærkapteinen Martin Velin, som orienterte 12 ffisersbladet

13 BFOs lederkonferanse 2009 Det er med lederskap som med pornografi. Jeg kan ikke definere det, men jeg vet hva det er når jeg ser det. Norman Schwarzkopf BFO Den danske kapteinen Martin Velin. Oblt Arild Stange/FST. Leder og nestleder BFO på første benk sammen med NK FST/P brigader Geir Anda. Deltagerne på lederkonferansen fikk stort faglig utbytte. Lederkonferansen om hvordan danskene driver og utvikler lederskap på. Velin fortalte også mye om sine erfaringer fra flere operative lederstillinger i Afghanistan. Hans foredrag hadde tittelen Ledelse i et operativt miljø. I løpet av foredraget fikk han fint frem at ledelsesteori og ledelse i praksis er to vidt forskjellige ting, noe som blir tydelig når man befinner seg i krigssituasjoner og er i direkte trefninger i Afghanistan. Det er under slike ekstreme situasjoner at de beste lederne trer tydeligere frem, og de dårlige faller igjennom. Martin Velin pekte også på den utfordringen som ligger i at vi i dag lager ledelsesplattformer basert på fredsdrift, og ikke for det som mange etter hvert har opplevd og opplever eksempelvis i Afghanistan. Tidligere feltprester fornekter ikke Første dags foredragsrekke ble avsluttet av tidligere feltprest Aslak Brekke, nå adm. dir. for stiftelsen Arkivet. Brekke har også gjort tjeneste som feltprest i ISAF operasjoner. Det ble en morsom og lærerik prestens time, slik som mange vil huske feltprest Brekke fra år tilbake i tid. Han trollbandt forsamlingen og fikk full oppmerksomhet når han pratet om blant annet etikk, moral, kameratskap og holdninger. Han fikk da også alle med på å ramse opp noen dydsbegreper, som for eksempel ære, lojalitet, kameratskap, respekt og troverdighet for å nevne noen. Dette koblet han opp imot lederrollen og hvordan lederskap bør utøves i Forsvaret i dag. Dydsbegrepene preger vår militære hverdag i større grad enn vi kanskje er klar over, sa den tidligere feltpresten. Med referanse til tøffe opplevelser blant annet i felt, så vel vinter som sommer, og det faktum at kameratskap er viktig, hadde Brekke en morsom og tankevekkende kommentar, nemlig: Det ligger mye godt i det å hate litt sammen. Personellpolitikken i Forsvaret Lederkonferansens andre dag startet opp med en videreføring av debatten rundt temaet lederskap, og ble fulgt av en orientering fra brigader Geir Anda/ nestkommanderende i FST/P. Han orienterte om Utfordringer og fremtidsperspektiver og Beordring, belastning, lønn, avdelingsbefal, samt rekruttere & beholde. De tillitsvalgte ble delt inn i grupper, der de debatterte og kom frem til forslag til forbedringer til dagens ordninger. Påfølgende fremlegging av gruppebesvarelser viste at BFOs tillitsvalgte ikke nødvendigvis er 100% enig i den personellpolitikken som Forsvaret driver i dag. Brigader Anda fikk nok med seg et knippe nye tanker og ffisersbladet 13

14 BFOs lederkonferanse 2009 Det ble også tid til hyggelig samvær. Mange fikk anledning til se nærnmere på den vakre byen. Den beste sjefen er han som har vett nok til å velge dyktige menn til å gjøre det han vil ha gjort, og selvbeherskelse nok til å la være å blande seg opp i arbeidet når de gjør det. Theodore Roosevelt forslag til andre- eller etter BFOs syn bedre måter å ivareta personellet på. I løpet av ettermiddagen orienterte Anda også om den videre omstillingen, og spesielt utfordringene rundt FRIFLO. Oberstløytnant Arild Stange som er prosessleder i avdelingen for disponering og kompetansestyring, hadde oppgaven med å orientere Lederkonferansen om hvordan Forsvaret planlegger- og disponerer befalet. Stange kastet ut noen nye tanker og ideer om alt fra beordringssystemet til avdelingsbefalsordningen, og de forslag til forbedringer som Forsvarsstaben jobber med. Som varslet av Arild Stange, så ville saker bli satt på spissen - og helt riktig så ble det provosert mye i fremstillingen. Dette lurte frem engasjementet, og temperaturen økte markant i salen. Årsaken var nok at dette temaet handler om den enkeltes hverdag og fremtid i Forsvaret. Leder BFO Eivind Røvde Solberg spratt også plutselig opp fra sin stol, og holdt et følelsesladet og improvisert innlegg til de tillitsvalgte, der han med glimt i øyet sa at dette er deres fremtid, og at vi ikke kan sitte og godta alt som blir fremlagt! Den påfølgende debatten som varte til sen ettermiddag, var preget av både kritikk, bekymring og humor rundt dagens system, men også konstruktive forslag til forandring. Brigaderen og oberstløytnanten reiste nok hjem til Oslo med dokumentmappa full av god BFO-argumentasjon, samt en rekke nye forslag til videre arbeidet med omstilling og personellpolitikk. Den siste timen før årets Lederkonferanse formelt ble avsluttet, oppsummerte BFOs Hovedstyre hovedtrekkene i det som BFOs lederkonferanse 2009 hadde debattert og fått frem i løpet av noen spennende dager for alle deltagere. Hovedstyret var meget fornøyd med det faglige utbyttet. Da leder BFO Eivind Røvde Solberg på torsdag satte sluttstrek for årets lederkonferanse, kunne han konkludere med at årets store happening i BFO, hadde vært en ubetinget suksess både faglig og sosialt sett. Deltagerne har fått faglig påfyll og BFO har fått mange innspill til fortsatt arbeid til det beste for alle medlemmer, sa leder BFO. Solberg håpet at de tillitsvalgte i løpet av oppholdet i Praha, hadde fått ny giv til å stå på for sine medlemmer i de mange lokalforeningene, noe som er viktigere enn noen gang, da utfordringene står i kø om dagen. Det er dessverre ikke mulig å gå i detaljer i denne artikkelen, men BFO vil bruke mye av det som kom frem under Lederkonferansen i sitt videre arbeid for å forbedre vilkår og rettigheter for sine medlemmer. 14 ffisersbladet

15 områder. Konene oreldrene sitter kjære og uten å Rygg: 15 mm hanistan. Her er al dø, om savnet kle hverdagens små an kommer hjem, a over. med sentrale personer ed soldatenes familier s situasjon Bokomtale IRENE ULSTEIN SOLEIM OPPDRAG HJEMMEFRONT Format: 145 x 208 mm (Klaffer: 90 mm) IRENE ULSTEIN SOLEIM OPPDRAG HJEMMEFRONT DE NORSKE SOLDATENES USYNLIGE STØTTEAPPARAT Irene Ulstein Soleim er utdannet journalist og jobber som nettjournalist i Befalets Fellesorganisasjon. OMSLAGSDESIGN: KULSETH & CO Irene Ulstein Soleim, som for øvrig til daglig jobber som webansvarlig journalist i BFO, har skrevet bok om hvordan det oppleves å være den som har totalansvaret på hjemmefronten når ektefellen tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Hennes mann tjenestegjorde i Afghanistan, og Irene har på en ærlig og beskrivende måte klart å sette ord på ansvaret, frykten og savnet i sin bok med tittel Oppdrag hjemmefront de norske soldatenes usynlige støtteapparat. Boken kan kjøpes i bokhandelen og er utgitt hos J.M.Stenersen Forlag as. Einar Holst Clausen Flygerlegende tilbake på Ørland og Storfosna For 70 år siden var todekkere av typen Tiger Moth ofte å se i luften over Storfosna og fra Frohavet opp til Brønnøysund. Trøndelag flygeavdeling hadde opprettet en feltflyplass på Storfosna. Bak spakene på en av Tiger Mothene satt en ung pilot med navn Wilhelm Mohr. Oppdraget var nøytralitetsvakt som skulle observere og melde tilbake om eventuell fiendtlig skipstrafikk. Dette var et viktig ledd i å bevare den norske nøytraliteten, etter som Tyskerne høsten 1939 hadde angrepet Polen. På initiativ fra Ørland Hovedflystasjon ble det i oktober, på et jorde foran Storfosna kirke, arrangert en 70-års markering av nøytralitetsflygingen. Publikum fikk oppleve Tiger Moth på gresset igjen, og hvem møter også opp, jo den 92 år gamle flygerlegenden Wilhelm Mohr, still going strong! Wilhelm Mohr er nok mest kjent fra sin tid som Spitfireflyger under 2. verdenskrig, som 24-årig skvadronssjef for 332-skvadron, og som sjef for Luftforsvaret fra Men i senere tid også som en sprek 92-åring som fortsatt har god innsikt og et glødende engasjement for militær og sivil luftfart, og Luftforsvaret spesielt da selvfølgelig. Den 92-årige legenden fikk anledning til å friske opp opp i gamle minner fra Storfosna, da han selvfølgelig takket ja til å bli kledd opp i flight-suite og plassere seg bak spakene på Tiger Mothen, dog med en annen erfaren førstepilot om bord. Men som som Mohr uttalte, så skulle det ikke vært noe problem å fly den alene, for det å fly er like enkelt som å sykle. NATOs generalsekretærbesøkte i Norge Generalinspektøren for Hæren, Statsministeren og NATOsjefen Fogh Rasmussen, blir orientert av en soldat fra Telemark Bataljon. Vår nye forsvarsminister Faremo, statsminister Stoltenberg og NATOs generalsekretær Fogh Rasmussen følger godt med når soldaten fra TMBN viser frem materiellet. NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen var på offisielt Norgesbesøk den 6. november, for å ha samtaler med politisk og militær ledelse. Det var en stor og celeber kortesje som med politieskorte ankom Akershus Festning på formiddagen. Der fikk generalsekretæren oppleve en actionfylt demonstrasjon av noen norske militære kapasiteter knyttet opp mot vårt oppdrag i Afghanistan, med hovedvekt på å stanse masseopptøyer og dette med å takle terroristanslag. Sammen med Rasmussen var også Statsminister Stoltenberg, Forsvarsminister Faremo, Forsvarssjef Sunde, og generalinspektøren for Hæren, i tillegg til mange nysgjerrige tilskuere. Festningsplassen var fylt opp med militære stridskjøretøyer og militært materiell, i hovedsak materiell som brukes i Afghanistan. Etter oppvisningen ble det god tid for hele følget til å ta en nærmere titt på alt materiellet, og Fogh Rasmussen tok seg virkelig god tid til både å se på utstyret, og til å prate med soldatene. Einar Holst Clausen Sjøforsvaret på besøk i Trondheim Minerydderen KNM Hinnøy (tv) og Minesveiperen KNM Otra side om side på Ila pir i Trondheim. I forbindelse med øvelse Flotex Silver som ble avsluttet 4. desember, deltok Sjøforsvaret med en hel rekke av sine fartøyer. I helgen lå alle fartøyene til kai i Trondheim, der de fikk besøk av nysgjerrige trøndere og selvfølgelig OTV er fra BFO. Øvelse Flotex er en årlig nasjonal øvelse der Sjøforsvaret og Luftforsvaret øver sammen. På øvelsen i år deltar Sjøforsvaret med blant annet KNM Otto Sverdrup, KNM Valkyrien, KNM Otra, KNM Hinnøy samt en håndfull stridsbåt 90 fra Taktisk båtskvadron. I tillegg til disse deltar også KV Andenes og et dansk fartøy HDMS Absalon. For BFO er det naturlig at våre tillitsvalgte skal være der medlemmene er, så fartøyene fikk gjennom helgen besøk av tre områdetillitsvalgte. Å besøke personellet der de er, oppleves som svært verdifullt, og dette er det beste stedet for å snakke om utfordringer knyttet til tjenesten, rekruttering, lønn og fravær fra hjemmet. Morten Granhaug OTV BFO Midt-Norge llitt av hvert ffisersbladet 15

16 Hærens nye tjeneste Tjenesteantrekk uten kryss og med beret. Kvinners tj.antrekk med skjørt og menns tj.antrekk med kryss og høy lue. Ny ullfrakk/ panserfrakk i sort. Oberst (p) Arne Hagtvedt på sitt kontor i T-10. Luemerker beret med våpentilhørighet montert bak. Den nye tjenesteuniformen er nylig approbert av Hans Majestet Kong Harald, og er da klar for produksjon. Den nye tjenesteuniformen skal implementeres i 2010, men det vil bli en overgangsperiode på tre år, slik at de som har to til tre år igjen av sin tjeneste, slipper å anskaffe uniformen. Arbeidet med å komme frem til ny type tjenesteuniform i Hæren, startet i 2007, og mange modeller og enda flere fargevarianter har vært under lupen. Offisersbladet er blant de første som viser bilder av den approberte uniformen, som har fått et moderne snitt, og en tilsvarende farge som Hærens tjenesteuniform på 1930-tallet. Med andre ord en fjellgrå farge. Andre hovedtrekk er at belte, kryssbandolær, sko og hansker blir sorte. Ny allværsjakke, kort jakke, ullfrakk og regnfrakk blir også i sort utførelse. Det skal også nevnes at det blir ny beret i en mørk grønn farge som passer til uniformen, i tillegg til de varianter som 16 ffisersbladet

17 uniform Buksen med beiser, her med generalsbeiser som har flettet tråd i midten. Allværsjakke i sort. Her ser vi uniformene i helfigur. allerede finnes i dag. Bak luemerket skal det (se bilde) også monteres et skilt med farger som viser våpentilhørigheten. Offisersbladet takker oberst (p) Arne Hagtvedt for all informasjon og hjelp. Hagtvedt sitter i Hærens uniformsråd, og har spesielt det siste året jobbet intenst med dette prosjektet. Han skal også sluttføre arbeidet med nye distinksjoner og gradsbetegnelser, i tillegg til utarbeidelse av nytt uniformsreglement. Hagtvedt skal for øvrig fra nyttår overta som annonsesjef for Offisersbladet. Offisersbladet tar denne gang ikke med alle detaljer rundt nye gradstegn på spesialistbefal, avdelingsbefal og andre spennende nyheter, men kommer tilbake til dette i kommende utgaver. Einar Holst Clausen Redaktør Offisersbladet 17 ffisersbladet

18 Forsvarsbudsjettet er triks i ludo! Stortingsproposisjon nr 1 for budsjettåret 2010, er etter mitt skjønn en politisk beskrivelse av en vanskelig situasjon - som blir verre. Politikerne må jo bli blendet av de fagre ord og lovnader som er brukt i proposisjonen, men budsjettets realiteter og fakta endres ikke av den grunn. BFO er glad for at regjeringen ønsker en økning, men stiller spørsmålstegn med departementets evne til å forholde seg til fakta, samt de økonomiske realiteter Forsvaret er i. Av Ragnar Dahl Sammenlikning av budsjettet for 2009 og 2010 Å lese Stortingsdokumenter, er krevende, særlig om man skal få med seg det budskapet Regjeringen ønsker å gi. Jeg vil påstå at beskrivelsen i proposisjonen er mer egnet til å skape et drømmebilde, enn å levere et budsjett i forhold til de utfordringer Forsvaret har. Sammenlikner man Forsvarssjefens virksomhetsplan for budsjettet 2009, kontra utkastet for 2010, vil enhver økonom kunne boltre seg i talltriksingens mange muligheter. Det er stor avstand mellom Forsvarsdepartementets forherligelse, og vår opplevelse av den faktiske virkelighet. Forsvaret vil ha minst like store, om ikke større utfordringer i Så fagre ord til tross, dette kommer til å bli tøft. Hva sier regjeringen? Nedenfor er momenter, som sier noe om departementets situasjon, ifh til hvordan den enkelte av oss opplever hverdagen. Regjeringen sier blant annet: Det høye operative nivået og arbeidet med å møte krav til kvalitet og sikkerhet, legger et press på Forsvarets evne til å gjennomføre omstillingstiltak og interneffektivisering. Forsvarets oppgaver i langtidsperioden er omfattende og er for 2010, utvidet til å omfatte EU-oppdrag. BFO antar utvidelsen medfører økte kostnader, som ikke er særlig tydelig i budsjettet. Summen av de dimensjonerende oppgavene forutsetter et forsvar med tilstrekkelig kvalitet, hvor bl.a. et godt øvings- og treningsnivå, evne til samvirke med allierte, god reaksjonsevne, utholdenhet, egenbeskyttelse, strategisk mobilitet og deployerbarhet er avgjørende. De kalde fakta De aller fleste sjefene har de siste årene klaget over at budsjettene er for små. Antall seilingsdøgn er redusert, øvingsaktiviteten på et kritisk lavt nivå og flytimeproduksjonen redusert med nær 30 %. Det er en vedvarende underfinansiering som er årsaken, mye skyldes en omstilling som har pågått fra 18 ffisersbladet 2001, med manglende økonomisk oppfølging for de faktiske utgifter. Det er her Forsvarets og politikernes utfordring ligger forholdet mellom politisk drøm og faktisk virkelighet. Omstillingen koster Forsvarsbygg får omstillingspenger (kr 19 mill) i 2010, Forsvaret, som etat, får ikke en krone. Oversikt over de utgifter omstillingen i Forsvaret omfatter i tapt kompetanse, tid medgått til omstillingsarbeid, samt hva de reelle omstillingskostnadene blir, er uten kontroll og langt fa budsjettert. I 2010 skal man omstrukturere Forsvarets Logistikkorganisasjon. Mange avdelinger i Forsvaret vil få tilbakeført avdelinger de avga til FLO i FLO hentet ut gevinstene og blir pålagt å tilbakeføre ca 7000 stillinger, uten at merbelastning, omstillingskostnader mv. kompenseres med årsverk eller penger. Det regjeringen sier er at de vil komme tilbake til Stortinget og foreslå økonomiske overføringer mellom sjefene (kapitlene), dvs kostnadene skal tas innenfor tildelt budsjett. Vi vet at vi i 2010, må spare inn kr 47 millioner ekstra i interneffektivisering, etter at målet ikke ble nådd i Det betyr en interneffektivisering på godt over 200 millioner kr i Forsvarsbudsjettet forutsetter en årsverksramme som er nær rundt 700 årsverk lavere enn det Forsvaret forbruker i dag. For hver dag vi går inn i det nye året uten nedskjæring på personellsektoren, må vi finne andre innsparingsmuligheter. Det er da ord og drømmeformuleringer ikke lenger holder vann. I 2009 var det kun Forsvarets operative hovedkvarter (29 millioner) som ble tilgodesett med penger til omstillingstiltak. Vi vet at Sjøforsvaret sprakk betydelig på sitt flyttebudsjett til Bergen, status hos de andre vites ikke. Alle skjønner at mange ansvarlige sjefer tvinges til å trikse med budsjettene. Øvingsaktivitet Regjeringen legger opp til et økt treningsnivå i Hær og HV, flere seilingsdøgn i Sjøforsvaret, flere flytimer. Hæren BFO vil hevde at øvingsnivået i Hæren vil bli på samme nivå eller lavere ifh til 2009, et nivå som Generalinspektøren og tidligere Forsvarssjef Sverre Diesen beskrev som kritisk lav. Hæren skulle øke sin oppbemanning, men med en budsjettøkning på 10 mill kr ifh til 2009, skjønner alle at her vil det bli bråstopp. BFO etterlyser måltall for hvor mange øvingsdøgn soldater og befal skal ha, for å sies å være godkjent, til å løse de oppgaver de er tiltenkt. Alt befal i Hæren ønsker å trene seg selv, sin avdeling i et fellesskap for å redusere risikoen når kompetansen skal brukes i skarpe operasjoner. Her er det ingen forskjell på en sersjant og en general. Heimevernet HV vil ikke klare å nå det målet regjeringen har satt seg til det har de ikke nok personell eller tilstrekkelig med penger. Det virker uforståelig når regjeringen sier HV får 34 millioner ekstra til øvelse, mens årsbudsjettet er 8 millioner lavere enn for Å beskrive HV som landsdekkende, er nok riktig, men vi skal ikke glemme at for noen år siden hadde vi mann i HV, de øvde hvert år. I dag er det mann og mange er uøvd. Reduksjon i antall Heimeverndistrikter siste året, medfører enten større reiseutgifter, høyere belastning eller mindre samvirke med andre instanser som er en viktig del av totalforsvaret. At HV i stadig større grad brukes i INTOPS er motiverende, men også belastende ifh til oppgavene her hjemme. Sjøforsvaret For Sjøforsvaret vil antall seilingsdøgn vil holde seg på samme lave nivå som i dag, men man vil være mer i nordområdene. Bare dette betyr økte utgifter ifh til pendling, som ikke er budsjettert. BFO vil påstå at det personellet som velger Marinen som arbeidsplass ønsker å utøve sin profesjon om bord i et aktivt miljø som øver besetningen. For mye kai-ligge i Sør eller Nord er en fare for rekrutteringen. Det som redder Sjøforsvaret er innfasingen av nye fregatter, MTBer og Kystvaktfartøy, i tillegg til alle de fartøyene som ikke er bemannet og ligger til kai.

19 Luftforsvaret Luftforsvaret er satt på vent. Nye helikoptre (NH-90) skal innfases, likeså de nye transportflyene. Uavhengig av dette er flytimeproduksjonen i luftforsvaret marginalt endret fra 2008, som var unntaksåret. Helikoptermiljøet er sårbart, så lenge vi har et detasjement i Afghanistan. BFO tror manglende satsning på Luftforsvaret bidrar til redusert trygghet/-sikkerhet, men mest av alt er en fare for på arbeidsmiljø, rekruttering og troen på framtiden. På mange måter er Luftforsvaret de som rammes hardest, fordi hver flytime koster så mye. Ulempen er at det er alle andre som utsettes for risiko om vi ikke har et sterkt luftforsvar. Fellesoperative forhold Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er lite øvet, dette vet departementet. Det nytter ikke å beskrive behovet, når viljen ikke er tilstede. At FOH fortsatt er under full omstilling koster mye penger, penger som ikke er bevilget. En litt brutal påstand er at FOH leverer og har kontroll, ikke pga akseptable budsjetter, men på tross av. Her er det lojaliteten til eget yrke og viljen til å stå på som er fremtredende. Dette er motiverende for oss andre, men den dagen man går over streken, sier personellet nei og da har vi et kommando og ledelsesproblem. Som et eksempel nevnes øvelse Cold Response, som er beskrevet som den viktigste øvelsen i I 2010 vil man bruke samme kronesum som 2008, uten å justere for kroneverdien opp til 2010-nivå. Da sa man at den summen var et absolutt minimum. Nå er den reelt sett enda mindre, det må bety at øvelsen er under minimumsnivået fra tidligere år. Tilsvarende gjelder for de andre øvelsene som FD forutsetter skal gjennomføres. Utenlandsengasjementer Regjeringen ønsker å øke Norges militære bidrag til FN-operasjoner, først og fremst i Afrika i Sannheten er motsatt, med mindre regjeringen planlegger noe vi ikke kjenner til. Så vidt vi kjenner til termineres oppdraget i og utenfor Afrika i I tillegg skal vi bidra for fullt i Afghanistan. Dette belaster personellet, at vi skal redusere belastningen ved at alle skal bidra er en ideell målsetting. En Hærmann kan ikke fly Bell helikopter, en luftmann kan ikke teknikken og taktikken på land og en Marinemann har utfordringer på begge sider, men hver seg er de dyktige innenfor sine fagområder. Utfordringen er at vi får vi kanskje ikke den beste og tryggeste løsningen på denne måten, men belastningen reduseres. Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) i oppløsning Forsvarsdepartementet (FD) har bestemt at vi skal splitte opp FLO. Kanskje er det riktig, men det er like riktig å si at FLO aldri er gitt muligheten til å bevise at tanken om en organisasjon, som skulle understøtte den operative strukturen faktisk var en strategisk god tanke. Utfordringen er at de aldri har fått muligheten til å bevise det. Årsaken er forståsegpåere som tror alt blir bedre ved en omorganisering. Der må nok politikerne ta et betydelig ansvar. Det som skjer nå, vil koste mer, tjenesten vil bli bedre, men vi får ikke noe mere ressurser og da er vi like langt. Om FRIFLO vil være den riktige løsningen er jeg langt fra sikker på, men det er politisk bestemt og da forholder vi oss til det. Advarslene er gitt, FD har valgt en annen løsning dette er en av årsakene til en konstant underfinansiering av Forsvaret. Vi får aldri tid til å bevise at det som skal være kosteffektivt om 20 år, blir kosteffektivt når vi skal endre hvert 2 og 3 år. Tåpelig å si det, men politikerne vedtok FLO, basert på kost/nytte effekten over 20 år ikke 3 da blir det uøkonomisk. Det handler om å vise lederskap, politisk kløkt og ha tålmodighet til å la det fungere. Avdelingsbefal blir beordringsbefal Historien bak avdelingsbefalsordningen er en målrettet og systematisk undergraving av Tjenestemannsloven. Etter 4 år (6 i Forsvaret), ble du gitt særfordeler. Så fant man ut at man hadde behov for spesialistbefal (avdelingsbefal) som skulle tjenestegjøre ved samme avdeling i år. Erfaring og kompetanse var begrunnelsen som våre politikere valgte å fatte sine beslutninger på. Kostnaden er høy, nå ønsker man å gjøre om dette befalet til beordringsbefal, som vi hadde i befalsordningen fra 1985 nå vil politikerne innføre det de brukte årtier på å avskaffe, men den endringen at avdelingsbefalet har en langt dårligere rettsbeskyttelse enn tidligere. Spørsmålet er om de kan gjøre dette med tilbakevirkende kraft. Å søke er tillatt, men å beordre er det samme som å si at man har utvidet Tjenestemannslovens regler om midlertidighet fra 4 til år og det skal bare gjelde befal. Framtid, historie samfunnsøkonomisk og pensjonsmessig sett taper dette befalet. Fleksible overgangsordninger til pensjonsalder Regjeringen sier noe om fleksible overgangsordninger til pensjonsalder. En setning som kan bety endringer ifh til pensjonsreformen og avgang på avtalefestet pensjon, men det kan også bety at man her bereder grunnen for å tidligpensjonere gruppe 1 offiserer for ikke å ha for mange flaggoffiserer uten stilling. Med stadig yngre befal på oberst og høyere vil dette innvirke på karriere og opprykk, herunder rekruttering til yrke. Sivile kontra sivile stillinger ifh til gripbarhet Helt avslutningsvis, skal jeg legge meg ut med en tredjedel av Forsvaret. Politikerne har mer eller mindre sagt og besluttet at vi skal gjøre flest mulige stillinger om til sivile. Samtidig har de vedtatt at vi skal være gripbare og klar for innsats utfra regjeringen ønske om å bidra i det utenrikspolitiske spillet. De sivile skal gis militær kompetanse. Etter mitt skjønn kan de fleste militære gjøre en sivil jobb, men de færreste sivile en militær. Det handler om to forskjellige profesjoner, det er en direkte sikkerhetstrussel å tro at en med 2-4 ukers kurs, kan bidra noe i en styrke som krever opptil 16 måneders militær kompetanse. Jeg skjønner politikernes vinkling, men hvorfor ikke si at vi skal gjøre alle til profesjonelle militære arbeidstakere, som uavhengig av status, kan bidra til å løse Forsvertes utenriks- og forsvarspolitiske utfordringer. Jeg tror vi er gjensidig avhengig av hverandre, å sivilisere Forsvaret betyr å overlate belastningen til andre. Å militarisere de sivile betyr å inkludere å gjøre de like verdifulle ifh til de oppgaver Forsvaret skal løse i inn- og utland. Mitt juleønske er at sivile og militære slutter med kampen om ressursene. Vi skal løse militære oppgaver, det kan ikke være galt å bruke tid på å gjøre sivile til militære når målet er å dyktiggjøre de sivile ikke redusere antallet som ligger i langtidsproposisjonen. Utrykket Ett yrke én organisasjon! lever videre i mitt sinn, om enn, med en utvidet betydning. Jeg ønsker alle militære og sivile, venner og familie, i inn- og utland en riktig god jul og et fredelig godt nytt år. ffisersbladet 19

20 De får Forsvaret til å fungere KNM Fridtjof Nansens operasjoner i Adenbukta krevde nye materiellinvesteringer på ca. 90 mill. kroner til hurtiggående gummibåter, lydkanon og nærforsvarsvåpen. Nye hurtiggående rigger. Hugin heises ombord. Ny fregatt i Nansen-klassen. Tekst: Tor Husby Det er de relativt små investeringer i slike våpen for å møte nye trusler, samt utviklingen av nye operasjonskonsepter - og ikke fregattens egentlige funksjon i antiubåt-og antioverflaterolle som vil avgjøre hvor god figur Marinen vil gjøre i EU`s operasjon Atalanta mot somaliske pirater, fremhever oberst Bjarne Nermo. Han er leder for seksjon for kapasitetsog strukturutvikling i FD der han har et overordnet ansvar for Forsvarets investeringer på kort og lang sikt. Egen dynamikk Utgiftene til operasjonene i Adenbukten, i Tsjad og ikke minst i Afghanistan, benevner han som operasjonsspesifikke investeringer. Å møte dynamikken før og under en utenlandsoperasjon er krevende. Planleggerne i FD har vanskelig for å vite hva neste operasjon i utlandet krever av materiell. Enhver operasjon må ta utgangspunkt i det materiellet strukturen er oppsatt med. I Tsjad ble vannboringsutstyr og beskyttelse mot slanger plutselig en stor og viktig sak. I Afghanistan ble det behov for nye deployerbare logistikkkapasiteter eksempelvis i Mazar e Sharif samt et stort antall lettpansrede feltkjøretøyer. Dette førte til innkjøp av IVRECO kjøretøyer fra Italia. Slike anskaffelser krever i tillegg ofte utvikling av nye operasjonskonsepter for å møte nye trusler. -Det tar tid å skaffe nytt materiell og ikke vond vilje fra FD, som skaper forsinkelser. Spørsmålet er om vi har det, eller om vi må skaffe materiellet, da gjerne fra utlandet. Det er langt fra sikkert at vi kan tilby skreddersøm til INTOPS når avdelingene banker på døren med nye ønsker, sier Nermo, som også har en fortid som gardesjef. Forsvarets materiellinvesteringer frem til 2016 beløper seg til over 77 milliarder kroner. De nye fregattene, pansrede kampkjøretøyene, missiltorpedobåtene og kampflyene representerer de store steinene i sekken og som får all oppmerksomhet. Men vi må ikke glemme alle de mindre tingene som skal få de store kampsystemene til å fungere. Limet Slike lim -prosjekter er eksempelvis taktisk kommunikasjon for landstyrker, satellittkommunikasjon til Marinens og Kystvaktens fartøyer, deployerbare sanitetsmoduler, personlig utrustning til soldater, ingeniørmateriell, deployerbare logistikkbaser, nye lastevogner til Hæren (ca. 1 milliard fra 2014) og lignende. Disse mindre prosjektene har ofte 20 ffisersbladet