FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2008"

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2008 FORSVARETS FORUM NR 1/2 08 JANUAR/FEBRUAR DOKUMENT Ungdomsjakten SIDE 32 SPORT En av to jenter strøk på løpetest SIDE 60 UTLAND Frykter for livet i Sør-Afghanistan SIDE 46 JEGER GIR ALT FOR Å BLI Bli med fremtidens marinejegere på øvelse. SIDE Kr. 39,- ISSN

2 annonse annonse 2 JANUAR/FEBRUAR 2008 F F JANUAR/FEBRUAR

3 annonse F JANUAR/FEBRUAR

4 dokument Foto: BJØRN ERIK LARSEN aktuelt Sjef fra levra Oberst Ivar Sakserud om: soldaten som ble drept, intense kamper i Nord-Afghanistan og mediestorm om legemangel. 22 forsvaret & jeg Foto: ARNE FLAATEN Foto: KREFTFORENINGEN 4 Ungdomsfrieriet Forsvaret vil samle rekrutteringsarbeidet, men fortsatt kjører forsvarsgrener sololøp. Bli med på rekrutteringskurs. 32 innhold: FORSIDEN: Marinejegeraspiranter på Øvelse Mammut. Foto: ERIK LARSEN. JANUAR/FEBRUAR 2008 F AKTUELT millioner i erstatning 10 Gir ikke opp Eurofighter 11 Leger får bedre vilkår 12 Lager ny reserve 16 Tolv karar kjempar om å bli marinejeger 26 I det aller hemmeligste 30 Livet etter Forsvaret: Steinkjer TEKNIKK OG VITEN 42 Laser røper ubåter fra lufta 44 Kryptisk polprat UTENRIKS 46 Frykter for livet i Sør-Afghanistan 49 Urolig valg i Kirgisistan MENINGER 13 Kommentar nå: Tvilen om Afghanistan, av Aslak Bonde 15 Akkurat nå: Viktig og farlig, av Finn Hannestad 25 Livet: Samliv på service II, av Arne Svilosen 48 Utsyn: Putins valg, av Helge Blakkisrud Kutt kodene Generalsekretæren i Kreftforeningen ber Forsvaret snakke så folk forstår det TMO-kommentar: På høy tid, av Thomas Granerud SPORT OG FRILUFT 59 F kårer årets militære idrettsutøver 60 Jentestryk på 3000-meter bekymrar 61 Helse og kosthold KULTUR 64 Forsvaret sender musikanter til Vietnam 66 Oslo vil være fredsby

5 portrett redaksjonelt En sterk opplevelse Langt fra Frisch Etter en tale som toastmaster på forsvarsledelsens årlige høstfest, ble Birgitte Frisch anmeldt til Verneombudet. Møt kommunikasjonssjefen i Forsvaret. 38 Forsvarets smøreguide Skiinstruktør Arne Alexander Strand gir deg de beste tipsene. 62 FASTE SPALTER 6 Sideblikk 8 Skråblikk på Forsvaret 8 Nyhetsbildet 8 Fikk du med deg at... 9 Det skjer i februar 11 Fire kjappe: Espen Stenersen 12 Tall 14 Dilemma: Vi spør deg og 50 år siden 50 Forsvaret og jeg: Anne Lise Ryel 52 Holdt! Hvem der? 53 Miniportrett: Kyrre Klevberg 55 Klipp 56 Svar skyldig 68 Miks 71 Hodebry 72 Kryssord 73 Aktuelt fra Forsvaret 66 VINN reisepremie! TRYKKSTART DETTE NUMMER: 23. JANUAR. Foto: ARNE FLAATEN friluft Foto: KAI NYGAARD 8. november 2007 eksploderte en bombe under kjøretøyet til Kristoffer Sørli Jørgensen i Afghanistan. Den unge gutten fra Stange mistet livet i et land uendelig langt borte fra familien hjemme på Hedmarken. Møtet med Kristoffers aller nærmeste på Dagsrevyen i romjulen ble en sterk opplevelse. Morens beretning om sønnens brennende engasjement og inderlige sterke ønske om å hjelpe den vanskeligstilte befolkningen i Afghanistan, gjorde et nærmest uutslettelig inntrykk. Det ble ikke levnet mye tvil om at Kristoffer var stolt over den tjenesten han utførte i et av verdens fattigste land. Til tross for at situasjonen i Afghanistan for mange her hjemme fortoner seg håpløs, er det menn og kvinner som i likhet med Kristoffer velger å gjøre en innsats. I november år 1202 brøt det ut krig mellom Assisi og Perugia. Blant dem som dro ut i felt var det en ung mann med navnet Frans. Etter flere opplevelser skulle hans liv få en dramatisk vending. I dag huskes han som Frans av Assisi. Gjennom generasjoner har man lært om hans engasjement for de svake i samfunnet. Han ønsket å spre kjærlighet der hatet hersket, tro der tvilen rådet, håp hvor det var angst og nød. Han ba om hjelp til å bringe forlatelse der urett ble begått, skape enighet der det var strid, spre lys der det var mørke og å bringe glede der sorgen tynget. For Frans var det viktigste ikke så mye å bli trøstet som å trøste, ikke så mye å bli forstått som å forstå og ikke så mye å bli elsket som å elske. Hans bønn og tanker har like stor aktualitet i dag som for mer en 800 år siden. «MØTET MED KRISTOFFERS ALLER NÆRMESTE PÅ DAGSREVYEN I ROMJULEN BLE EN STERK OPPLEVELSE» De siste ukene har en liten plakat dukket opp på mange oppslagstavler rundt om i Forsvaret. Den handler om Kristoffers minnefond. Foreldrene hans sier at sønnens død er en påminnelse om at tjenesten for fredens og frihetens sak har en høy pris. Det er noe vi har lett for å glemme. Med blant annet Kirkens Nødhjelp og Norges Fotballforbund som støttespillere ønsker Kristoffers familie å realisere det som også var noen av Frans av Assisis tanker og ønsker. Det har allerede kommet inn betydelige midler på kontoen penger som skal gi afghanske barn et bedre liv. Erling Eikli Ansvarlig redaktør F JANUAR/FEBRUAR

6 sideblikk Meter frå tragedie Dette biletet er eitt av få André Severin Johansen har igjen etter det han kallar ein skandale på Rygge flystasjon. Johansen var i førstegongsteneste hjå Forsvarets rekrutterings- og mediesenter (FRM) seinhausten 1996 då Forsvaret skulle laga rekrutteringsfilm for å få opp jenteprosenten. Moland film sto for produksjonen. Helikopterpiloten skulle fly lågt, jagande etter den kvinnelege hovudrolleinnehavaren som kom springande mot hangaren. Splintar. Etter ti opptak blei manøvreringa meir dristig, og helikopteret sveva nokre centimeter frå bakken med kurs for hangaren. Delar av halerotoren slo ned i bakken og splintar fauk i lufta, fortel Johansen. Den eine lysteknikaren frå produksjonsselskapet fekk lampa han heldt over seg, på grunn av det enorme vindtrykket helikopteret laga. 6 JANUAR/FEBRUAR 2008 F

7 Forsvaret hysja ned noko som kunne blitt ein katastrofe, meiner fotograf André Severin Johansen. På eksponeringane som vart tekne etter dette biletet var det røyk og blod ved hangaren, ifølgje fotografen. Konfiskert. Meinig Johansen fortel at då han prøvde å ta bilete av den skadde, sa tryggleiksoffiseren ved stasjonen stopp. Han ville beslaglegga filmen, men eg nekta og gav han nokre ueksponerte filmrullar. Den kvelden fekk eg heldigvis laga ein papirkopi, for seinare blei filmen konfiskert, forklarar han. Johansen fortel om eit produksjonsselskap som ville få hendinga til å sjå mest mogleg realistisk ut. Eg opplevde eit forsvar som eg meiner ikkje ville innrømma at dei hadde vore vitne til eit tryggleiksproblem. Det er kanskje naturleg å forstå at dei ville verne seg sjølv. Det som er meir uforståeleg for meg er at dei brukte bilete frå denne hendinga i seinare annonsar for rekruttering, seier han. Kunne gått gale. Fotografen trur skadane frå landinga var minst like kostbare som sjølve produksjonen av filmen. På veg heim gjekk det opp for meg og journalisten at det kunne gått svært gale. Inne i hangaren stod nemleg fleire F 5- jagarfly. Hadde halen rotert på innsida av hangaren, kunne det teke med seg resten av helikopteret, og mange personar kunne mista livet. Skremmande. Det var meter frå tragedie, seier den tidlegare fotografen i FRM. Gjennom ein e-post frå Luftforsvaret stadfestar oberstløytnant Dag Olav Kleppestø hendinga. I dette tilfellet er det ikkje gjort noko forsøk på å hysje eller tone ned hendinga, seier sjefen for flytryggingsavdelinga. Utfordringa er nok at fotografen og tryggingsoffiseren har ulike motiv for kva bileta skal brukast til, seier han, og legg til at det generelt er fotoforbod inne på militært område. VIDAR HOPE FOTOGRAFEN Foto: KNUT BRY ANDRÉ SEVERIN JOHANSEN (31) André Severin Johansen var vernepliktig fotograf i FRM frå 1996 til I dag er han arkitektstudent, samt dagleg leiar i firmaet Postproduksjon. F JANUAR/FEBRUAR

8 Skråblikk på Forsvaret? Er det noen sak Du skal høre mye.. het det kjente humorprogrammet i NRK fra Rorbua i Tromsø. Rett før jul kunne man nesten mistenke Stortinget for å ville lage en oppfølger. Men det var langt fra noen munter høring parlamentarikerne hadde trukket Forsvarets ledelse inn til. aktuelt 8 Det lignet mer på en oppvask, der legedekning i Afghanistan var hovedtema, og forsvarssjef, statsråd og permittert leder for Forsvarets sanitet var pålagt å rydde opp i hva som var sagt, gjort, tenkt, truet eller tiet om. Og kanskje var det en betimelig julerengjøring etter uker med eventyrlige medieoppslag? Fem dager før jul fikk legesaken sin hørbare utløsning. Og det var sikkert flere som kunne tenke seg å starte med blanke ark. Smøring og korrupsjon samt urovekkende riksrevisjonsrapport var stikkord som avisenes lederskribenter hadde gitt seg i kast med. Og det var langt fra superlativer de hentet fra sine vokabularer. «Det er liten tvil om at vi her står overfor en ukultur», skrev VG, som samtidig påpekte at det ikke var grunn til å tvile på forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsens ord om at hun akter å rydde opp. Aftenposten brukte også ordet ukultur, men mente at forsvarsministeren bare hadde gjort halve jobben når hun viste til at hun har tatt tak i uregelmessighetene. En liten trøst til dem som nærmest er blitt hengt ut som korrupte og uredelige, kan være at Dagbladet understrekte: «Under alle omstendigheter er det grunn til å holde hardt på prinsippet om at det er domstolene som avgjør skyldspørsmålet. Rettssikkerheten gjelder også for admiraler». Én positiv overraskelse kunne forsvarsledelsen notere seg, dersom førjulstiden tillot det. I Ny Tid ble Forsvarsdepartementets nettsted «forsvarsdialog.no» nærmest rost opp i skyene. Det var redaktør Martine Aurdal som synes at dette initiativet var for godt til å stå uprøvd. Her så hun en gyllen sjanse til å spørre, grave, krangle og opplyse. Herved er oppfordringen gitt: Du skal chatte mye... Vekten JANUAR/FEBRUAR 2008 F vi få til, for et slikt forum trenger vi, sier general Diesen til F. Forsvarssjefen var invitert av Folk och Försvar til å delta i den tradisjonelle Sälen-konferansen i midten av januar. Rikskonferansen, som har vært arrangert i 60 år, blir blant annet overført på tv. Et av temaene var nordisk samarbeid, der blant andre forsvarssjefene fra Finland, Norge og Sverige stilte opp. På spørsmål om hvor langt et samar- nyhetsbildet Rekreasjonsstedet for veteraner, Bæreia ved Kongsvinger, skal kjøpes tilbake av Forsvaret. Stedet ble solgt for én krone til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) for tre år siden. Det drives lobbyvirksomhet for å holde liv i Ørland hovedflystasjon. Argumentet er at stedet bør drives som treningssted for Natos Awacs-fly, ifølge Fosnafolket. DIESEN SER MOT SVERIGE: Forsvarssjef Sverre Diesen (t.h.) er imponert over omfanget av, og oppslutningen om, den svenske rikskonferansen om forsvars- og sikkerhetspolitikk og vil ta eget initiativ for å se om det er mulig å få til noe lignende på hjemmebane. Vi har en rekke konferanser i Norge, der forsvars- og sikkerhetspolitikk blir drøftet, men på langt nær i samme omfang. Dette burde Fikk du med deg at... Den russiske forsvarssjefen møtte Sverre Diesen i begynnelsen av desember. Jurij Balujevskij skal ha forsikret at Russland ikke kommer til å øke antallet soldater langs grensa mot Norge. Det skal ha vært spekulasjoner om dette fordi russerne trakk seg fra CFE-avtalen, som begrenser størrelsen på konvensjonelle styrker i Europa. Det diskuteres heftig hvor Norges hovedflystasjon skal ligge etter at forsvarssjefen i Forsvarsstudie 07 selv foreslo Bodø. Støyrapporten som kom midt i desember førte til at Evenes og Ørland ble fremhevet som aktuelle kandidater.

9 Foto: JAHN RØNNE Skoleturné rundt Oslofjorden Med Stian Barsnes Simonsen som glad gast skal Marinen synliggjøres. dette skjer februar beid mellom nabolandene kan gå, begrenset forsvarssjefene dette til å gjelde støttefunksjoner, utdanning og øvelser. Nordisk samarbeid skal ikke være noe alternativ til et større samarbeid innenfor EU og Nato, men et supplement, ble det påpekt i debatten. Fra venstre på bildet ser vi general Håkan Syrén og admiral Juhani Kaskeala. Under en konferanse i Wien i desember var 133 stater samlet for å diskutere et forbud mot klaseammunisjon. En rapport fra Norsk Folkehjelp viser at ammunisjon som Norge sitter med, M85, har en feilprosent så stor at den må forbys. Norske soldater skal tidligere ha brukt vold mot afghanere for å hindre dem i å plukke tomhylser på skytebanen utenfor Mazar-e-Sharif. Det skjedde fordi afghanerne ikke rettet seg etter vaktenes advarsel, ifølge Adresseavisa, som har hentet omtalen av episoden fra en masteroppgave. Generalinspektøren for Sjøforsvaret ba musikkinspektøren lage noe kreativt for å synliggjøre Marinen. Og litt inspirert av Luftforsvarets suksess med forestillingen «Lufta er for alle» får nå flere videregående skoler i Oslo-området besøk av Marinemusikken og Stian Barsnes Simonsen. «En Glad Gast» er et pionerprosjekt hvor vi kombinerer Forsvarets tradisjonelle informerende skolebesøk med Forsvarets musikks evne til å begeistre publikum i alle aldre. Vi ønsker å presentere Forsvaret for målgruppa på en spennende, utadvendt og uventet måte. Kongelige Norske Marines Musikkorps og Stian Barsnes Simonsen leverer en konsertforestilling fylt av svingende og fengende musikk, humor og informasjon i en herlig blanding, forteller produksjonsansvarlig Kjersti Tubaas i Forsvarets musikk. Vernepliktsverket, Forsvarets mediesenter og Forsvarets musikk samarbeider i dette prosjektet, som helt sikkert vil være på landeveien ved senere MØTER & SEMINARER 5-6/2: Haugesund-konferansen om sivilt og militært ansvar på sjøen. 5-7/2: GILs luftmaktseminar i Trondheim. 7-8/2: Uformelt forsvarsministermøte i Nato, både forsvarssjefen og statsråden stiller fra norsk side i Vilnius, Litauen. 8-10/2: München-konferansen om sikkerhetspolitikk. 11/2: Diskusjonsaften på Oslo militære samfund om Forsvarets fremtidige utvikling /2: CBRN-vernkonferanse på Sessvollmoen. 25/2: Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben arrangerer Afghanistan-seminar i Oslo militære samfund. 5/2: Seminar i Oslo om bruk av militærmakt med den britiske generalen Sir Mike Jackson. MARINEMUSIKKEN: Fra 7. til 15. februar reiser Stian Barsnes Simonsen og musikkorpset rundt Oslofjorden med forestillingen «En glad gast». Begge foto: MARIA ÅSLI AKERØ. KULTUR 7/2: Fransk aften med Stabsmusikken og Tine Thing Helseth/Heidi Gjermundsen Broch i Ridehuset Akershus festning. 12/2 på Drammen teater og 13/2 i Nes kulturhus. 9/2: Forsvarsattacheenes årlige ball med Marinemusikkens storband i Oslo. 14/2: Forsvarets Musikkorps Nord-Norge og Sigvart Dagsland i Harstad kulturhus, dagen etter på Sortland. 14/2 og 15/2: Valentineskonsert med Luftforsvarets musikkorps i henholdsvis Meråker samfunnshus og Olavshallen Lille Sal. 29/2: Barokkonsert med Luftforsvarets musikkorps og Ole Kristian Andersen i Vår Frue kirke i Trondheim. skoleturneer i år. Forestillingen varer en time, og vil i første omgang besøke syv-åtte skoler. Stian Barsnes Simonsen er både manusforfatter, sanger og komiker, og Tubaas tror ungdommene vil bli positivt overrasket. TORBJØRN LØVLAND ANDRE BEGIVENHETER 1-15/2: Gulating lagmannsrett behandler ankesaka mot admiral Atle T. Karlsvik i Bergen. 4 15/2: EOD-øvelse i Troms, eksplosiv kompetanse fra 17 nasjoner samles på Olavsvern. 26/2: Den lokale øvingsledelse for Armatura Borealis etablerer seg på Evenes. Også øvelse Tundra og øvelse Nordlys starter opp. Avsluttes 12. mars /2: Sjefen for russiske FSB og LDKN-sjefen møtes til samtaler i Kirkenes. 28/2: Nedleggelse av luftoperasjonssenteret CAOC-3 markeres med seremoni på Reitan. NB! 15. februar er søknadsfrist for treårig krigsskole (15. april for fireårig). F JANUAR/FEBRUAR

10 10 60 millioner i erstatning 228 personer har søkt erstatning for senskader etter deltakelse i internasjonale operasjoner. En tre år gammel særordning hvor forskriften ikke tar hensyn til normal foreldelsesfrist er dermed avsluttet. Det er Pensjonskassen som administrerer erstatningsordningen på vegne av Forsvarsdepartementet. Særforskriften har vært virksom i tre år og skulle fange opp dem som falt utenfor den normale erstatningsordningen for yrkesskader. Det vil si at en skade må rapporteres senest tre år etter at den har oppstått. Fortsatt kan vi få inn gamle saker, men vedkommende må ha blitt klar over skaden i løpet av de tre siste årene, sier Rachel Husebø Chambenoit, avdelingsleder i Statens pensjonskasse. Må påvises. Hun opplyser at mange har rapportert både vanlige yrkesskader og psykiske senskader. Men for å bli definert som yrkesskade, må den ha oppstått som følge av en konkret hendelse. Det kan veldig få påvise. De fleste får imidlertid godkjent en psykisk belastningsskade når det foreligger en medisinsk erklæring fra fastlege eller psykiater og det er en sammenheng mellom tjenesten og invaliditetsgraden, sier hun. 228 søknader. Ved 15 prosents invaliditet er erstatningsløpet rundt kroner. Maksimalt erstatningsbeløp etter denne forskriften er seks ganger grunnbeløpet i Folketrygden, det tilsvarer drøyt kroner. Av de 228 søknadene er 172 behandlet ferdig i Pensjonskassen. 144 er innvilget erstatning, med et snittbeløp på kroner per person. 28 skader er avvist. 50 krav.tall fra Forsvarsdepartementet viser at det siden 2004 i tillegg til Pensjonskassens ordning er utbetalt ni erstatningsbeløp for senskader, de fleste etter forlik. 27 millioner kroner er utbetalt, det kommer altså i tillegg til de 32 millionene Pensjonskassen har utbetalt. Ifølge kommunikasjonsrådgiver Lars Magne Hovtun ligger nå 50 krav til behandling i FD, i to saker foreligger også stevning. TORBJØRN LØVLAND JANUAR/FEBRUAR 2008 F Gir ikke opp Eurofighter Vi vil fortsatt ha med Eurofighter i den norske konkurransen, sier prosjektleder Pål Bjørseth. Etter at den franske flyprodusenten Rafale i 2006 trakk seg fra konkurransen om å levere nye kampfly til Norge, har amerikanske Joint Strike Fighter (JSF), svenske JAS Gripen og europeiske Eurofighter stått igjen som de tre aktuelle kandidatene til å erstatte Norges aldrende F-16-flåte. Like før nyttår meldte Eurofighter fra i et brev til Forsvarsdepartementet at de «suspenderte sitt engasjement» i konkurransen. 10. januar bekreftet Eurofighter i et møte med Forsvarsdepartementet (FD) at de definitivt har innstilt sin deltakelse. Uten Eurofighter blir Norge i større grad «prisgitt» de tilbyderne som står igjen? Vi tror Eurofighter har et godt og konkurransedyktig produkt, og vi tror de kan tilby en god gjenkjøpsavtale til beste for norsk industri og Forsvaret. Det er imidlertid slik at vi fortsatt har en konkurranse, selv uten Eurofighters deltakelse. Det er på ingen måte snakk om å bli «prisgitt» noen verken i forhold til pris eller kvalitet, sier Bjørseth som leder kampflyprosjektet på vegne av FD. Bindende avtale. Request for binding information (RBI), eller Forespørsel til tilbyder, på godt norsk, ble 11. januar sendt til de tre tilbyderne, inkludert Eurofighter. Svarfrist er 28. april. Den ultimate testen på hvem som faktisk er med i konkurransen, er hvem som svarer på denne forespørselen, fastslår Bjørseth. Hva betyr det for prosessen og fremdriften i kampflyprosjektet at Eurofighter «suspenderer samarbeidet»? Det betyr ikke noe for prosess og tidsplan. Tidsplanen står fast. Hvis det skulle vise seg at Eurofighter ikke blir med videre, hva synes norske myndigheter om å ha brukt mange millioner på denne kandidaten? De millionene som allerede er brukt, er gått med til å kvalifisere og dyktiggjøre norske industribedrifter noe som helt sikkert kommer Forsvaret tilgode på et senere tidspunkt. Denne aktiviteten har for øvrig vært et spleiselag mellom norske bedrifter, Eurofighter-bedriftene og norske myndigheter, sier Bjørseth. Det er meget oppmuntrende for oss at Eurofighter har trukket seg fra konkurransen i Norge. Det samme har de gjort i Danmark, forklarer kommunikasjonsdirektør Owe Wagermark for Jas Gripen. Det betyr at vi har gjort det meget bra, og vi er fornøyd med den norske prosessen i dette. Bjørseth sier at amerikanske JSFs roller i kampflyprosjektet ikke er påvirket av Eurofighters utspill. Ikke avklart. Til tross for at Eurofighter ikke lenger vil være med i konkurransen, ønsker de å videreføre industriavtalen som ble inngått med FD 15. mai i fjor. Denne avtalen vil, ifølge Eurofighter, gi syv norske industriselskaper ni konkrete utviklingsprosjekter, uavhengig av hvilket jagerfly Norge velger. Denne problemstillingen har ikke norske myndigheter ennå tatt stilling til, så lenge det ikke er endelig avklart om Eurofighter kommer til å besvare forespørselen eller ikke, sier prosjektleder Bjørseth. GRO ANITA FURREVIK UTE? Eurofighter INNE: JSF INNE: Gripen Stengte leir. Rena leir ble stengt da adgangskort til personell i Telemark bataljon ble funnet i hjemmet til en grenader som var under etterforskning for narkotikabrudd. Det var rett før jul at militærpolitiet og politiet gjennomførte en ransakelse av hjemmet til grenaderen. Asker og Bærum politidistrikt etterforsker fremdeles narkotikasaken. Sjef i Telemark bataljon, major Lars Sivert Lervik, sier han vil vente til politiet er ferdige før man tar skritt videre med den militære reaksjonen. Den betrodde grenaderen har allerede avsluttet sitt arbeidsforhold med Forsvaret. Vi traff tiltak umiddelbart, stengte leiren og skiftet ut samtlige kort. Ingenting er borte. Vi teller dessuten nummerspesifisert materiell, det vil si våpen og sambandsutstyr, ukentlig, så det ville ha blitt oppdaget, sier Lervik.

11 Foto: ARNE FLAATEN 4 kjappe om: Langtidsproposisjonen Avdelingsdirektør Espen Stenersen (38), Prosjektleder i Forsvarsdepartementet BEKYMRA: Forsvarets sanitet klarar berre fylle halvparten av kvotane dei har sett av til vernepliktige legar. No lovar Forsvaret betre vilkår. Arkivfoto: ARNE FLAATEN. Legane får betre kår Forsvaret vil få bukt med rekrutteringskrisa. Det betyr betre vilkår for vernepliktige legar. Me ynskjer ein meir attraktiv teneste for vernepliktig akademisk befal (VAB), og då spesielt legar som me slit ekstra med å rekruttere, seier Dag Hjelle, sjef for Forsvarets sanitet. I dag greier forsvarsgreinene å fylle halvparten av kvotane dei har sett av til vernepliktige legar. Det betyr at havgåande kystvaktfartøy seglar i vêrharde Barentshavet utan lege om bord. Meir arbeid. Me har fordelt elendigheita utover avdelingane våre. Det vil seia at einingar som fregattar, logistikkvåpenet og kystvakta står utan legar. I nord ynskjer me å setje om bord sjukepleiarar for å avhjelpe situasjonen, fortel sanitetssjefen i Sjøforsvaret, Jan Sommerfelt- Pettersen. Sanitetskollegaen i Hæren, Terje Svellet, slit med dei same utfordringane. Rekrutteringsproblemet er bekymringsverdig og går direkte utover dei få som er inne i teneste, då dei må ta på seg meir arbeid, seier han. Betre løn. Fram mot våren skal Forsvarets sanitet, personellavdelinga (PØS) og Forsvarsdepartementet gå gjennom dagens VAB-ordning. På sikt skal legane få betre kurstilbod og moglegheit til å prøva seg som hospitant i internasjonale operasjonar. VAB-ordninga er ein viktig rekrutteringsbase til vidare teneste som lege i Forsvaret. Det er difor me prøver å få på plass ein attraktiv pakke med blant anna fagleg påfyll, løn og rettar. Dette gjer me i tett samarbeid med legeforeininga, seier Morten Svinndal i Forsvarsdepartementet. Ein god start. Ante Matti Kalstad er driftskoordinator i Forsvarets sanitet. Han har tidlegare uttalt seg kritisk om VAB-ordninga. I dag er han meir positiv. Dette er ein god start, men det trengs svært mykje arbeid. Noko av det positive som har blitt føreslått er å tilby VAB-ar hospitering i internasjonale operasjonar mot slutten av fullført førstegongsteneste. I tillegg må me bli flinkare til å få inn kvinnelege legar, fortel han. Nettopp det er Jan Sommerfelt-Pettersen samd om. I Sjøforsvaret har me aldri hatt ein kvinneleg vernepliktig lege. Grunnen er enkel; forholda som vert tilboden i dag er for dårlege. Me ser at VAB-ordninga ikkje har vore godt nok innretta mot rekruttering. Det gjer me noko med no, seier Dag Hjelle. VIDAR HOPE VAB VAB står for vernepliktig akademisk befal. n Ein VAB vert rulleført av Forsvarets sanitet. Saniteten treng i hovudsak legar som VAB, men ordninga gjeld også tannlegar, prestar, psykologar, farmasøytar og veterinærar. VAB-ordninga har haldt fram sidan Ein VAB har løytnants grad. Kilde: Forsvarsnett Hvordan går det med langtidspropen? Vi jobber for fullt med å utarbeide den. De to mest sentrale innspillene til dette arbeidet er anbefalingene fra Forsvarspolitisk utvalg og forsvarsstudien. Vi har også mottatt en lang rekke høringsmerknader til disse rapportene og mange andre innspill som vi vurderer i arbeidet. Propen blir et omfattende dokument som speiler helheten for utviklingen i Forsvaret. Hele departementet og flere eksterne aktører er involvert i arbeidet, men det er ei kjernegruppe som har den som hovedoppgave. Valg av ord og språk betyr vel mye, er statsråden direkte involvert? Det er tett dialog mot den politiske ledelsen i departementet. Proposisjonen er et politisk dokument som vil reflektere regjeringens sentrale forslag og prioriteringer for den videre utviklingen av Forsvaret. Vi må sørge for at teksten er klar, logisk og korrekt og at den utgjør et helhetlig og robust beslutningsunderlag. I motsetning til under forrige langtidsplan, har vi nå flertallsregjering, og dermed er vel noe av spenningen borte når propen er klar? Stortinget skal behandle helheten og fatte de nødvendige vedtak, så ingenting er avgjort før den er ferdig behandlet. Hva skjer nå? Målsettingen er at propen skal legges fram for Stortinget før påske. Da blir den samtidig offentliggjort. Når Stortinget har fattet sin beslutning, trolig en gang på forsommeren, har vi en langtidsplan for Forsvaret fra 2009 til TORBJØRN F JANUAR/FEBRUAR

12 12 10 kroner skal de som møter på sesjon nå slippe å betale. Den berømmelige egenandelen på reise, som har vært hjemlet i et gammelt stortingsvedtak, skal altså vekk. Det har Forsvarsdepartementet bestemt. Vi har praktisert egenandelen litt fleksibelt i det siste, for den var jo urimelig. Fra årsskiftet er den helt borte. Dessuten tilbyr vi nå også et lett måltid med drikke til ungdommene som møter Forsvaret for første gang, sier stabssjefen i Vernepliktsverket, oberstløytnant Per-Ivar Normann. Fjerningen av den beskjedne egenandelen utgjør i sum en merutgift for Forsvaret på en kvart million kroner årlig. 206 tall EOD-oppdrag ble gjennomført av Forsvaret i Det har vært ryddet alt fra store mengder sprengstoff til felger og hjulkapsler. Vi ser en ny trend med bruk av bilder av objektene som er funnet. Dette er svært positivt og letter oppdragsløsningen, forteller presseoffiser John Espen Lien ved Landsdelskommando Nord- Norge. Den årlige ryddeaksjonen i Øst-Finnmark resulterte i funn av 650 objekter i fjor sommer. Da er ikke håndvåpenammunisjon regnet med er antall maskinpistoler som Norge donerer til Afghanistan. Det vil også bli donert 100 mitraljøser av 12,7 kaliber og 100 bombekastere til Afghanistan. Dette er overskuddsmateriell. Departementet har bevilget fem millioner kroner til klargjøring og transport. Nå kan vi kanskje også få sendt nedover en del intendanturmateriell som har blitt liggende på grunn av transportkostnadene, sier kommandørkaptein Odd Stein Melsæter, sjef for avhendingsprosjektet kroner er summen som Forsvaret antar å spare på den nye flyavtalen med Norwegian. Avtalen gjelder innenlandsflygninger og trer i kraft fra 1. februar. Avtalen har en varighet på tre år med mulighet for ett års forlengelse. Den totale verdien er anslått til å være på omtrent én milliard kroner. Lars Sande, som er salgsdirektør i Norwegian, forsikrer at de vil starte ruter mellom Oslo og Bardufoss i løpet av våren. De har også planlagt rute mellom Tromsø, Bodø og Trondheim. Avtalen gjelder ikke for chartring av fly. På det området vil Forsvaret fortsette å innhente tilbud i hvert enkelt tilfelle. JANUAR/FEBRUAR 2008 F FN-oppdrag fortsatt aktuelt Til tross for nei til Sudan: Norge holder døren åpen for å delta i en FN-operasjon. Jeg vet at FN vurderer å spørre om norsk innsats i andre områder, og det er sagt at en ingeniørenhet kan være nyttig. Men hvor det eventuelt skal være, må vi bare avvente en henvendelse om, sier statssekretær Espen Barth Eide. Han er derimot klar på at Unifil (Libanon) er uaktuelt. NY RESERVE? I fremtiden vil personell som dimmiteres bli låst i inntil to år i en egen reserve. Dette erstatter mobiliseringshæren. Foto: TORBJØRN LØVLAND. Den gamle mobiliseringshæren er historie. Nå registreres i stedet frivillige i forsvarssjefens egen reserve. I dag er mobiliseringshæren i praksis bare en lang liste navn som fortsatt er å regne som vernepliktige til de fyller 44 år. I den fremtidige løsningen vil personell som dimitteres bli låst i inntil to år i forsvarssjefens reserve. Etter de to årene overtar Heimevernet årlig mannskaper fra denne reserven, noen havner i politireserven, noen i Sivilforsvaret mens andre forblir udisponert, selv om de fortsatt er å regne som vernepliktige til de fyller 44 år. Frivillig styrkebrønn. Det er investert mye i utdanning av personell. Vi ønsker å sette i system de som utdannes. Da kan vi gjenbruke dem med kritisk kompetanse, for eksempel til Samarbeidet med svenskene er avsluttet for denne gang, men vi er ikke er avhengig av å ha med svenskene så lenge det ikke er snakk om noe på bataljonsnivå, sier han. Statssekretæren mener det er lett å innkalle ingeniørpersonell igjen for de har materiellet, har gjennomført mye trening, og mange har gitt positiv tilbakemelding om å stille på nytt. Og det er først og fremst ingeniørinnsats som vil være aktuelt, dersom Norge skal si ja til FN. Andre aktuelle styrker er bundet opp i Afghanistan. Jeg ser ikke bort fra at et nytt oppdrag kan Lager ny reserve internasjonale operasjoner. Da sliter vi også mindre på det stadig tjenestegjørende personellet, sier major Per Bergstrøm i Vernepliktsverket. I forsvarssjefens reserve vil det bli etablert det Bergstrøm kaller en frivillig styrkebrønn hvor personell som kan tenke seg ekstra tjeneste føres inn i et interesseregister for noen år. Her skal kvalifikasjoner, erfaring, utdanning og tidligere tjeneste komme fram, samt hva slags tjeneste de kan tenke seg. Så, når ei avdeling får problemer med å fylle ei oppsetning, kan de fylle hullene med kvalifisert personell fra interesseregisteret. Tusen navn. Bergstrøm forklarer at det nye interesseregisteret vil være

13 iverksettes allerede før året er omme, sier Eide. Hvorfor har man ikke hatt et alternativt område å delta i, ettersom Darfur lenge var usikkert? Vi ønsket å signalisere at vi gikk 100 prosent inn for Darfur og ville ikke la noe annet forstyrre, forklarer han. JAHN RØNNE disponibelt for hele Forsvaret. Det vil omfatte både menige og befal, og tar også hensyn til fysisk skikkethet og at personellet er sikkerhetsklarert. Det skal bli unødvendig for avdelingene å ha lokale styrkeregistre. Vi rendyrker «Get Back-kampanjen» Hæren prøvde for å få tilbake ungt befal og grenaderer. Det er ikke noe mål å ha et størst mulig interesseregister, men det er et mål at de som står der er de riktige personene. Vi må legge arbeid i å sikre oss at de som står der kan brukes når behovet dukker opp. Kanskje er det tilstrekkelig med rundt tusen navn, antyder han. FN-KLAR: Norge har fortsatt ambisjoner om å delta i en FN-operasjon. Arkivfoto: JAHN RØNNE. Uten lønn. Forsvarspolitisk utvalg foreslo å opprette frivillige reservestyrker i alle forsvarsgrener for å øke den militære utholdenhet. Det ble vist til at noen land endog bruker frivillige ansatt på deltid. Slike planer har ikke Norge, det bekrefter også stabssjef i Hærstaben brigader Rune Jakobsen: Så langt er ikke det vurdert av oss, sier han. De som står i interesseregisteret vil ikke få lønn før de eventuelt trer i uniform. Vernepliktsverket vil på sikt etablere en rekrutteringsportal på Internett. Men allerede før personellet forlater førstegangstjenesten, vil det være hensiktsmessig for avdelingssjefen å ta opp videre disponering i medarbeidersamtalen som alle soldater nå skal ha. Hæren vil trolig bli største bruker av interesseregisteret. Vi begynte så smått i mars i fjor, og har allerede registrert 600 navn, sier major Bergstrøm. TORBJØRN LØVLAND kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør i politiskanalyse.no. Norge har bygget skoler i utviklingsland i mange tiår, men vi har aldri kriget. Derfor tviler folket på Afghanistanengasjementet, skriver Aslak Bonde. Tvilen om Afghanistan Meningsmålingene viser at en stor del av befolkningen vil trekke Norge ut av Afghanistan. Det er vanskelig å forstå for de fleste av dem som er involvert. Mange føler at de politiske lederne er for lite flinke til å få frem poenget med vår tilstedeværelse, og at de som argumenterer for tilbaketrekning slipper altfor lett unna spørsmålet om hva som er alternativet. «HVORFOR SKAL MAN GI SÅ MYE OPPMERK- SOMHET TIL ET BISTANDS- ARBEID SOM HAR PÅGÅTT I ANDRE UTVIK- LINGSLAND HELT SIDEN 1960-TALLET?» Sett fra mitt ståsted er det overraskende at regjeringen har så stor folkelig støtte som den har for Afghanistan-politikken. Det er noe historisk nytt som skjer i dette fjerne fjellandet. For «vanlige» norske soldater er det nytt at man i sitt beskyttelses- og stabiliseringsarbeid går så langt at man uskadeliggjør fienden før han har angrepet, slik de norske soldatene var med på å gjøre i Jare-Siah i begynnelsen av november. Om det kan kalles et forkjøpsangrep, er omstridt, men det ligner. Dersom man går noen år tilbake og ser på den norske debatten om den amerikanske «forkjøpstenkningen», er det forunderlig at det ikke er enda flere her hjemme som protesterer mot den norske militæraktiviteten i Afghanistan. Det skyldes trolig at det i den offentlige debatten er et ganske unyansert bilde av våre lokale fiender. Stort sett alle de grupperingene som kjemper mot sentralmyndighetene i Kabul, blir i den norske debatten kategorisert som Taliban. Det igjen fører til at det er relativt lett å få aksept for at man uskadeliggjør dem før de rekker å angripe oss eller andre allierte. Taliban er så antivestlige og brutale at det ikke kan være tvil om deres hensikter i forhold til oss. Så vet vi alle at den militære innsatsen bare utgjør en nødvendig ramme for det egentlige og viktige arbeidet i Afghanistan, som er å støtte sentralmyndighetene og bygge opp samfunnet. Selv om dette arbeidet har gått tregere enn det burde, er det ikke det minste vanskelig å vise frem både enkeltmennesker og lokalsamfunn som har fått fremtidstro takket være oss. Hvorfor kommer ikke denne positive innsatsen tydeligere frem? Jeg synes den er kommet frem i overraskende stor grad. Hvorfor skal man gi så mye oppmerksomhet til et bistandsarbeid som har pågått i andre utviklingsland helt siden 1960-tallet? Det nye, og oppmerksomhetskrevende, er at vi nå har valgt å gjøre det i Afghanistan, og at det medfører at vi bruker mer våpen enn noen gang siden andre verdenskrig. Da er det forståelig at folket tviler. F JANUAR/FEBRUAR

14 dilemma Skal, skal ikke... Du har for få vaktsoldater og de som er der, må jobbe for mye. Hva gjør du? Har du stått overfor et dilemma i din arbeidssituasjon? Send inn ditt dilemma til Bruker vi dilemmaet, honoreres du med 500 kroner. Du har hatt for lite folk i leirvakten i flere måneder. Soldatene er tydelig slitne, og du vet at du bryter forsvarssjefens retningslinjer på området til gagns. Flere av soldatene har vært på vakt åtte uker i strekk, og du har også måttet hente inn soldater fra andre tjenestestillinger til å være på vakt. Du vet ikke hvem de er eller hva slags erfaring de har, men du kan jo ikke droppe vaktholdet heller. Eller kan du det? Hva gjør du? HVA GJØR DU? Hege Simonsen (21), fenrik, Oslo: Jeg ville tenkt meg godt om før jeg hadde satt ukjente soldater til stillingen. Jeg ville ha varslet min sjef om situasjonen og forsøkt å finne ut om det var mulig å få tilført kvalifisert personell fra andre avdelinger. Det ville også vært naturlig for meg å finne ut hvorvidt det var i orden å innføre noe redusert vakthold. Retningslinjene som forsvarssjefen har satt ønsker jeg uansett ikke å bryte. Kim-Andreas Larsen Rolfsen (20), sersjant, Bardufoss: Jeg synes det er viktig å ta hensyn til soldatene slik at de får litt velferd og fritid for å kunne kople av. Da blir de også bedre operative vakter. Slitne soldater gir dårligere vakthold, og jeg har inntrykk av at underbemanning er ei aktuell problemstilling. En annen sak er at mange leirer er relativt åpne, og det kunne satses på bedre gjerder hvis man virkelig ville holde uvedkommende vekk. Vidar Sæther (53), major, Gratangen: Man dropper ikke vaktholdet i en militær leir selv om det er lite folk. Men det kan av og til være nødvendig å redusere vaktholdet til et minimum. I dette tilfellet ville jeg sørge for en fortjent langperm for hovedstyrken av leirvakten. Ved hjelp av de mest motiverte samt soldater fra andre tjenestestillinger ville jeg gjennomført en redusert leirvakt under permisjonen. Med uthvilte soldater tilbake fra perm ville jeg organiserte leirvakten i henhold til tilgjengelige mannskaper og gitte retningslinjer. Illustrasjon: STEIN LØKEN Rune Jakobsen (46), brigader, stabssjef i Hærstaben: Man kan ikke droppe vaktholdet der militære installasjoner skal sikres. Men stilt overfor valget å bryte norsk lov eller forsvarssjefens retningslinjer, ville jeg valgt det siste. Jeg ville ha gitt soldatene en ordentlig påskjønnelse for vel utført jobb og sendt dem på perm for å hente seg inn igjen. Samtidig ville jeg fått tak i soldater fra annen tjeneste, men påse at de hadde utdanning og kvalifikasjoner til å løse oppdraget. Dersom vakttjenesten for eksempel innebærer politimyndighet og mulig bruk av våpen, da kan ikke ansvaret overlates til hvem som helst. En avdeling som har knapt med ressurser må se hvilke vaktoppdrag som midlertidig kan utsettes. Det er også mulig å forsterke vakttjenesten med sivilt mannskap fra et godkjent selskap. Måten å forebygge problemet på er å kalle inn nok vernepliktige mannskaper, skjønt man vet aldri hvor stort frafallet blir underveis. 14 JANUAR/FEBRUAR 2008 F

15 akkurat nå Viktig og farlig Drapet på Carsten Thomassen viser hvor farlig det kan være i Afghanistan. Dagbladets journalist var på et viktig oppdrag da han ble skutt av terrorister inne i Kabuls sikreste hotell. Burde norske pressefolk holde seg hjemme? Nei, det håper jeg da inderlig ikke de gjør. Det ville vært et stort tap for det norske samfunn. Men de må være forsiktige, og det vet vi i Forsvaret en del om. Carsten Thomassen var, så vidt jeg vet, ikke på noen måte uforsiktig. Han var en meget erfaren utenriksreporter, og han visste godt hva han reiste til både gjennom egne besøk i Afghanistan, gjennom god kontakt med Forsvaret og gjennom annen journalistisk virksomhet. Likevel gikk det så forferdelig galt. Det som skjedde forteller mye om oppdraget Forsvaret er ute på, det forteller mye om hvilke midler demokratiets motstandere i Afghanistan besitter og er villige til å bruke, det forteller mye om hvor stor risiko man utsetter seg for ved å dra dit ned enten man er soldat, hjelpearbeider eller journalist. Mest av alt forteller det hvor viktig det er å forberede seg så grundig som mulig før utreise, samt å sette sikkerheten først på prioriteringslisten. Alt dette visste Dagbladets journalist, alt dette tok han hensyn til. Og selv da Noen spør seg kanskje hvorfor norske journalister absolutt må dra til farlige områder selv heller enn å støtte seg på informasjonsflommen fra BBC, CNN, Al Jaazera og så videre. Jeg skal ikke svare på vegne av mediene. Men jeg Av Finn Kristian Hannestad Generalmajor Sjef for operasjonsstaben ved FOHK «FORSVARET ØNSKER AT JOUR- NALISTENE KAN MEST MULIG OM HVA VI GJØR I AFGHANISTAN, SLIK AT DE KAN BRINGE BEST MULIG OG MEST MULIG RELEVANT INFORMASJON UT TIL DET NORSKE FOLK» kan svare fra Forsvarets synsvinkel: Forsvaret ønsker at journalistene kan mest mulig om hva vi gjør i Afghanistan, slik at de kan bringe best mulig og mest mulig relevant informasjon ut til det norske folk. Fordi informasjon og kunnskap er nødvendige forutsetninger for sunne debatter om Forsvarets virksomhet. Og slike debatter ønsker vi. Jeg håper minnet om Carsten Thomassen lever videre i journalistmiljøet ved at enda flere følger hans eksempel og forsøker å sette seg grundigst mulig inn i viktige saker. Her bidrar vi i Forsvaret gjerne med det vi kan. 20 år siden 50 år siden Etter at en intern arbeidsgruppe har vurdert saken, får nå utålmodige soldater tilgang til flere kanaler. Hovedoppgaven til Velferden har vært å fremme egenaktivitet. Likevel kan vi ikke lukke øynene for at satelitt-tv er i ferd med å bli en del av TV-hverdagen også her i landet, sier oberst II Audun Ommedal, sjefen for Velferdstjenesten. Forum har kontaktet 20 kjendiser og avslører at 12 av dem ikke har avtjent militærtjeneste. Fravær fra scenen, studio, øvelser og miljøet FAKSIMILE: Forsvarets Forum nr. 1/2, 23. januar kan være skjebnesvangert for en nyetablert artist, sier Terje Storli i Stage Dolls. Oberst Sven Arnljot Sved, ved Forsvarets overkommando ser ikke bort fra at man kan komme fram til en feltartistordning. SAS har foreslått til Samferdselsdepartementet å ikke lenger innvilge 25 prosent rabatt og reserverte seter for Forsvarets personell på tjenesteeller permisjonsreise. Grunnen til at vi går til dette skritt er at det i toppsesongen ofte oppstår plassmangel, og da vil vi selvsagt først plassere dem som betaler sin billett fullt ut, sier Leif Strandenæs i SAS, til Mannskapsavisa. Med en pungillustrasjon proklamerer Tower Mixture: Tidens tobakk i framtidens pakning. Alltid like frisk og fin i praktisk PLAST-PUNG. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 2, 20. januar Ansvarlig redaktør: ERLING EIKLI (FUNG.) F FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo Redaktør: JAHN RØNNE (FUNG.) F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: F JANUAR/FEBRUAR

16 aktuelt Stille før stormen 16 JANUAR/FEBRUAR 2008 F

17 Det kan sjå idyllisk ut når tolv karar padlar gjennom krystallklår, vestlandsk fjord. Hadde det berre vore så enkelt. Forut ventar 20 nautiske mil og sju dagar med helvete. F JANUAR/FEBRUAR

18 MAMMUT SJØMENN: I tillegg til å beherska fallskjermhopping, slusing frå ubåt og ekstremvarme i ørkenlandskap, skal marinejegerane padla. Langt og lengre enn langt. BÅTTAXI: Dei siste åra har Marinejegerkommandoen heva kvaliteten på spesialbåtførarane. No må dei gjennom store delar av marinejegerkurset. Her vert aspirantane transportert til den første basen. Dei har nyss fått kajakkane vekk frå fjæresteinane og ut på sjøen, marinejegeraspirantane. Allereie no ligg dei over ein time bak tidsskjema. Instruktørane «Arne» og «Robert» rynkar på nasen dette har dei ikkje heilt trua på. Det blir vel som i fjor, tenkjer eg. Ligg dei så langt bak så tidleg, då blir det tøft å henta seg inn att. Svært tøft, bles den erfarne marinejegeren Arne, som har blitt instruktør på sine eldre dagar. Han skulle vite kva han snakkar om. Krig. Det såg betre ut på morgonkvisten same dagen. Dei tolv aspirantane som er igjen etter ein nøysam seleksjon og som nær sagt er piska gjennom Marinejegerkommandoen (MJK) sitt tronge nålauga på opptaket i fjor sommar, skal bevisa ein gong for alle kva dei har lært dei første månadane. På helvetesøvinga «Mammut» er det vinn eller forsvinn-prinsippet som tel. Greier ikkje aspirantane dette, er dei heller ikkje eigna for skarpe, internasjonale operasjonar. Kapteinløytnant Roar Birkeland held morgontalen i eit undervisningsrom på Haakonsvern. Aspirantane er kledd frå topp til tå, det same er dei fire spesialbåtførarane som dei har ein del fellesundervisning med. Birkeland les opp ordren før han peiker mot exitdøra. Jubilant. I år er det 40 år sidan MJK blei etablert. Det skjedde då froskemannstenesta blei delt i to. Marinejegerane fekk i oppgåve å føre sabotasjar og drive kystnære operasjonar, medan minedykkarane skulle rydde sprengstoff frå verdskrigen. I dag er «DET ER IKKJE PLAYSTATION- FOLK, MEN UNGE MENN SOM HAR KLATRA I TRE GJENNOM OPPVEKSTEN» ARNE, MARINEJEGER MJK organisert i Marinens jegervåpen, saman med Kystjegerkommandoen, Minedykkerkommandoen, Taktisk båtskvadron og eit treningssenter. Birkeland erkjenner at det er ei hard påkjenning å gå gjennom det eitt år lange aspirantkurset. Desse karane førebur seg på skarpe, internasjonale operasjonar. Me snakkar ikkje om dersom dei skal ut, men når, forklarar han. Klatra i tre. Påhengseksos heng over det blikkstille hamnebassenget på marinebasen i Bergen, før aspirantane glir vest i havet. F mønstrar om bord i følgjebåten som skal sirkulera rundt aspirantane dei komande sju dagane. Me set kursen nordover innaskjers. Aspirantane plaskar i førevegen i gummibåtane. I følgjebåten står varmeapparatet på. Dei tidlegare operatørane Arne 18 JANUAR/FEBRUAR 2008 F

19 aktuelt MARINEJEGERKOMMANDOEN (MJK) Har 40-årsjubileum i 2008 Den hardaste seleksjonsperioden i det norske forsvaret. Marinejegerkommandoen vert delt inn i tre underavdelingar: marinejegerteneste, spesialbåtteneste og støttefunksjonar. Les meir om marinejegerane på nettstaden Søknadsfrist 15. april MJK tek imot søknader frå alle våpengreiner. og Robert kikar mot land, før dei ser ned i dei varme kaffikoppane. Aspirantane på si side leitar etter kajakkane dei skal padla i dei komande ti timane 20 nautiske mil (cirka 37 km). Bølgjene er fråverande. Eit lite solglimt flørtar på himmelen i vest og gummibåtane er parkert. Kven er det som vil bli marinejeger? Det er normal, norsk ungdom som ynskjer å oppleva noko, seier Arne utan å nøla. Mange av dei er like som personar. Det er ikkje PlayStation-folk, men unge menn som har klatra i tre gjennom oppveksten. Står ikkje fram. Av aspirantane, som tek seg rikelig med tid når dei skal finne fram og klargjere kajakkane som ligg gøymde i skogholtet ved ei strand, er fire rekruttert rett frå det sivile samfunnet, resten internt. Arne og Robert gjekk det same kurset i høvesvis 1993 og Dei har etter kvart vore mykje ute i skarpe operasjonar. Det er difor dei ikkje vil stå fram med bilete og fullt namn. MJK har eit samansveisa miljø. Me jobbar og bur saman over lengre periodar og kjenner kvarandre betre enn gamle kompisar som har vore med oss heile livet, seier han. Kva tenkjer du om å ha ein sånn jobb? Eg trur det er individuelt, seier Robert. Somme har nok ideologiske grunnar for at dei er her, medan andre er meir nonchalante. Fellesnemnaren er at alle er viljuge til å gjera dette, sjølv om det er gjort ulike refleksjonar. For Arne sin del var det ei utfordrande førstegongsteneste som stod øvst på ynskjelista. KYSTNÆR: Den maritime spesialkommandoen har over femti års erfaring innan kystnære operasjonar. Det gjer dei til ein av verdas beste spesialvåpen. Eg ville gjera noko som var meir fornuftig enn å løfta ein bom på vegen, seier han. Ikkje helsestudio. I tillegg til den lange kajakkturen skal aspirantane gå og gå og gå. Over fjell, elvar, inn i tett skog. Sjølv om aspirantane sjølve har planlagt delar av øvinga, byr Mammut på store overraskingar. Blodsmak i munnen, mjølkesyre, minimalt med søvn og endå mindre mat. Meistringsøvingar på befalsskulen og krigsskulen er ingenting mot det desse tolv karane er med på. Eit knekkebrød med kaviar er på veg inn i munnen til Arne. Ein skal vera godt trent, men ikkje sånn toppidrettsutøvar-god, seier han. Det er vel heller den mentale moti- F JANUAR/FEBRUAR

20 MAMMUT aktuelt 20 PÅKJENNING: Etter ti timar med padling står marsjering på programmet. Mot slutten av øvinga Mammut er aspirantane langt nede både fysisk og psykisk. vasjonen det står på, skyt Robert inn. Jo, det hjelp lite å trena i helsestudio. Ein må ut i skogen med sekken på ryggen og kjenna sine eigne grenser. Psyke og uthald er viktig, vert det konkludert. Kvile om ti timar. Det flotte vêret Vestlandet hadde om morgonen er blitt endå flottare utpå ettermiddagen. Det set heilt sikkert dei padlande aspirantane nokre meter frå følgjebåten pris på. Om ti timar skal dei få kvila seg litt. Tek dei ekstra godt i innover fjordane kan dei til og med hale innpå litt tid. Det vil gje meir søvn. Tenesta er tidkrevjande og uforutsigbar. Difor er det viktig å vera open om det med eventuell sambuar og familie før ein melder seg til opptak, seier Robert. Etter så mange år har dei heime blitt vande med at eg plutseleg reiser ut. Og sjølv om det me gjer er hemmeleg, lyt ein fortelje litt til familien. Då skjønar dei kva det er snakk om, seier Arne. «Rambo-typar». Dei to tidlegare marinejegeroperatørane får besøk av ein endå meir erfaren marinejeger om bord. Han har slutta i Forsvaret på grunn av dei fysiske belastningsskadane åra som jeger har påført han. Folk vert slitne i deler av skjelleta når dei nærmar seg 40 år, får me høyre. No er han leigd inn for å følgja Mammut og vera ei hjelpande hand. Me er i eit lite land, me ligg langt mot nord og har mykje dårleg vêr, seier Arne. Det vil seia at me har eit gedigent treningsfelt i landet vårt. Engelskmennene har ikkje det. JANUAR/FEBRUAR 2008 F Ifølgje jegerane ligg Noreg langt framme i arktisk krigføring. Mange seier at det er den vanskelegaste disiplinen. Då me hadde ørkentrening var det lett å overføre det me hadde lært gjennom trening heime, fortel Arne. De er nokre hardbarka tøffingar? Klisjeen er jo «Rambo-typar», svarar Robert. Men me har mange metodar for å luke ut sånne folk, mange parameter som vil ta knekken på dei. Og ikkje minst, me har ein indrejustis me vil alltid høyre om det. Arne nikkar. Ein som er ein tryggleiksrisiko, som har høge tankar om seg sjølv, som ikkje har eit realistisk forhold til sine eigne kapasitetar, utgjer ein risiko. Me vil ikkje ha inn den einsame ulven som taklar alt sjølv. Kva typar vil de ha då? I snitt har ein marinejeger relativt høg sosial intelligens. Det er ikkje dumskoltar som blir sendt til internasjonale operasjonar, men personell med medmenneskelege eigenskapar, seier Arne. Ein person som ikkje fungerer saman med andre, klarer ikkje å gjennomføre kurset, seier kollegaen hans. Det er jo ein og annan blindgjenger som søker kurset, for det er fritt for alle å søka. Men me sit att med ein tilnærma homogen gjeng eit stykke ut i kurset. Tøff teneste. Det er der dei er no, aspirantane eit stykke ut i kurset. Sjølve øving Mammut har dei så vidt starta på. F får ikkje vera med på heile øvinga, spesielt den siste biten vil dei «DET ER IKKJE DUMSKOLTAR SOM BLIR SENDT TIL INTERNASJONALE OPERASJONAR, MEN PERSONELL MED MEDMEN- NESKELEGE EIGENSKAPAR» ARNE, MARINEJEGER halda for seg sjølve. Padlarane har fått opp farta. To og to kjem dei på rekkje rundt eit nes. Alvorlege, konsentrerte blikk forsvinn forbi følgjebåten. Det er mange unge folk her med eventyrlyst og actioninteresse, kjem det frå Robert. Det kan ein sjå att i pengebruken: ski, motorsykkel og fallskjerm. Det er typisk for dei i starten av tjueåra. Så de får godt betalt? Nja, grunnløna er standard, det er tillegga som får opp løna. Når ein ser kva me gjer for dette, er vel kanskje ikkje løna så god, seier Arne. Veker og månader i afghanske fjell, skarpe livsfarlige operasjonar i Irak. Alltid på hogget, alltid godt trent. Og alltid motivert. Slik er livet til ein maritim spesialsoldat, ifølgje spesialsoldatane. Det er Nato som har gitt MJK status som spesialsoldatar. Dei har ein av dei hardaste jobbane i det norske forsvaret. Godt humør. Me er frykteleg glade i humor, seier Arne, nett etter at han har imitert ein TV-reklame der dei snakkar nordlendingdialekt. Folk kan ha eit humoristisk glimt i augo, sjølv om situasjonen er ganske svart. Folk er flinke til å skru av og på brytaren etter behov. Me kan tøysa når det er behov for det, for så å vera på tå hev. Stemmer det at de hjernevaskar aspirantane? Tja, dei kjem jo rett frå mors skjørtekant. Me pregar dei gjennom aktivitetane og ynskjer å forma dei til det som trengs. Dei skal tåla å frysa og kjenna ubehag på kroppen. Dei skal tåla smerte over tid, seier Arne. Mot slutten av Mammut er dei lengst nede. Det går skeis viss alle berre synes synd i seg sjølv. Ein må halde standarden oppe, meiner Robert. F skal snart gå i land og koma tilbake til det siviliserte samfunnet, medan aspirantane går seks lange dagar og netter i møte, med smerte. Dei får ti prosent av den næringa og søvnen dei treng. Det er imponerande å sjå kor disiplinerte dei er, seier Robert. Når dei trur det er over, kjem det meir skuffingar. Til slutt skal dei ikkje bli skuffa meir. Ein blir jo herda over tid, legg Arne til. Det idylliske padlebiletet i vestlandsk skjergard er blitt noko meir nyansert, men det såg jo ikkje så gale ut. Skjønt, kva veit me eigentleg om resten av øvinga Mammut? VIDAR HOPE Foto: BJØRN ERIK LARSEN

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi ? Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer