Verneplan for kulturmiljø side 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verneplan for kulturmiljø side 2"

Transkript

1

2 Verneplan for kulturmiljø side 2

3 Verneplan for kulturmiljø side 3

4 Forord I «Handlingsplan for kulturminneforvaltning» (Miljøverndepartementet 1992) ble det foreslått å utarbeide fylkesvise verne- og forvaltningsplaner innen kulturminnevernet. Miljøverndepartementet nedsatte høsten 1992 en arbeidsgruppe som utarbeidet foreløpige retningslinjer for dette arbeidet. Hovedmålsettingen med prøveprosjektene var å utarbeide en representativ oversikt over verdifulle kulturminner og kulturmiljøer i fylkene, med forslag til ulike sikringstiltak av juridisk, økonomisk og administrativ karakter. Fra 1993 ble det igangsatt prøveprosjekter i tre fylker; fylkesvis verneplan for nyere tids kulturminner i Telemark, fylkesvis verneplan for kulturmiljøer i Nord-Trøndelag og fylkesvis forvaltningsplan for automatisk freda kulturminner i Østfold. Prøveprosjektene ble organisert med en sentral styringsgruppe som har drøftet strategiske og overordnete spørsmål og fungert som rådgiver i planarbeidet. Gruppen har bestått av Stein Schelle og Anne-Sophie Hygen fra Østfold fylkeskommune, Oddvar Bjørvik og Finn H. Christiansen fra Telemark fylkeskommune, Kolbein Dahle og Erna Svarte fra Nord- Trøndelag fylkeskommune, Svein Karlsen og Asbjørn Tingstad fra fylkesmannens miljøvernavdeling i Nord-Trøndelag, Ivar Ekanger og Gunhild Stugaard fra Landbruksdepartementet, Jon Suul fra Direktoratet for naturforvaltning, Unni Grønn og Even Gaukstad fra Riksantikvaren og Atle Haga, Anne Kristin Endresen og Torbjørn Lange fra Miljøverndepartementet. Ansvar for utarbeidelse av utkast til verne- og forvaltningsplanene ble lagt til fylkeskommunene Østfold og Telemark. I Nord-Trøndelag ble ansvaret delt mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. Prøvefylkene ble gitt stor frihet til å løse oppgaven på hver sin måte innenfor de opptrukne rammer. Fylkene er også ansvarlig for innholdet i planene, herunder valg av objekter/områder og utvalgskriterier. Gjennomføringen av prøveprosjektene i de tre fylkene har skjedd både ved en systematisering av eksisterende registreringsmateriale og ved noe supplerende registreringer. Videre er det utarbeidet kriterier for utvelgelse av objekter og områder samt utviklet samarbeidsrutiner for kontakt med berørte parter i planarbeidet. Miljøverndepartementet er meget tilfreds med den måten fylkeskommunene og fylkesmannen i Nord-Trøndelag har utført arbeidet på. Miljøverndepartementet har i hovedsak dekket lønn-, reise- og utredningsmidler til de tre prosjektene, samlet kr ,-, mens fylkene har dekket kontorplass og materiell og noe lønnsmidler. Oslo, 1. september 1995 For Miljøverndepartementet: Atle Haga Leder for styringsgruppen Torbjørn Lange Sekretær Verneplan for kulturmiljø side 4

5 Innholdsfortegnelse: KAP. 1. INNLEDNING Om bakgrunnen for planen Mål for planen 8 KAP. 2. KULTURMILJØ Definisjon. Forvaltningsmessig tilnærming Kulturmiljø, faglig innhold og verdisetting 7 KAP. 3. SAKSBEHANDLING/FORVALTNING Fram til nå Videre oppfølging 15 KAP. 4. KULTURMILJØ I NORD-TRØNDELAG Innledning Presentasjon av fylkets topografi og historie Eksisterende fredninger/vernevedtak 26 KAP. 5. VERKTØY FOR VURDERING AV KVALITET, VERDI OG VERN Om fredningsverdige kulturmiljø Kriterier Prioritering av de mest verneverdige kulturmiljø i fylket 34 KAP. 6 LOVVERK/VIRKEMIDLER Oversikt over lovverket Vern, fredning og saksbehandling Erstatninger ved fredning Andre virkemidler 39 KAP. 7 OMTALE AV DE PRIORITERTE OMRÅDENE 42 Verneplan for kulturmiljø side 5

6 Område 1. Kopperå i Meråker kommune 45 Område 2. Hegra i Stjørdal kommune 49 Område 3. Logtun/Logstein i Frosta kommune 51 Område 4. Tautra i Frosta kommune 54 Område 5. Alstadhaug i Levanger kommune 61 Område 6. Ytterøy i Levanger kommune 64 Område 7. Levanger sentrum i Levanger kommune 67 Område 8. Øvre-Forra i Levanger kommune 70 Område 9. Stiklestad i Verdal kommune 73 Område 10. Inndalen i Verdal kommune 77 Område 11. Vinje bruk, Mosvik kommune 81 Område 12. Egge i Steinkjer kommune 84 Område 13. Gressåmoen i Snåsa kommune 88 Område 14. Snåsa sentrum i Snåsa kommune 91 Område 15. Oppgården i Kvelia i Lierne kommune 95 Område 16. Johkegaske i Røyrvik kommune 97 Område 17. Namsos sentrum i Namsos kommune 100 Område 18. Villa/Halmøya i Flatanger kommune 103 Område 19. Nærøya i Nærøy kommune 108 Område 20. Sørgjæslingan i Vikna kommune 112 Område 21. Skeisnesset i Leka kommune 116 Område 22. Stein i Leka kommune 120 Område 23. Rinnleiret i Levanger kommune 123 KAP. 8. KILDER, REFERANSER 125 KAP 9. VEDLEGG 128 Vedlegg 1. Oversikt over registrerte kulturmiljø, kommunevis fordelt 128 Vedlegg 2. Utkast til standardbestemmelse for kulturmiljø-fredninger 132 Verneplan for kulturmiljø side 6

7 Verneplan for kulturmiljø side 7

8 Kap. 1. Innledning 1.1. Om bakgrunnen for planen Gjennom de siste 10-årene har vernet av kulturminnene utviklet seg fra et vern av enkeltobjekter til en del av et samlet miljøvern. Dette kommer klart til uttrykk i Innst. S. nr 273 ( ) til St.meld. nr 46 ( ) Miljø og utvikling, samt Innst.O. nr 73 ( ) til Ot.prp. nr 51 om lov om endringer i kulturminnelova. Begge disse slår fast at vern av kulturminner inngår i en samlet miljø- og ressursforvaltning. Kulturminnevernet er et ledd i en sektorovergripende miljøvernpolitikk, der ansvaret for å ta vare på kulturminneverdier tilligger alle samfunnssektorer. Dette ble lagt til grunn i "Handlingsplan for kulturminneforvaltning", avgitt av Handlingsplanutvalget Handlingsplanutvalget foreslo at det ble utarbeidet fylkesvise verneplaner innen kulturminnevernet. Verneplanene skal vise helheten i kulturminnebestanden, på tvers av kategorier og tidsperioder. I 1992 ble det gjort vesentlige endringer i lov om kulturminner. Lova fikk en formålsparagraf og en definisjonsparagraf som bl.a lanserte en ny vernekategori: kulturmiljø. Hjemmelen til å frede kulturmiljø kom i en ny 20: Et kulturmiljø kan fredes av Kongen for å bevare områdets kulturhistoriske verdi. I fredningsvedtak etter første ledd kan Kongen forby eller på annen måte regulere enhver virksomhet og ferdsel i fredningsområdet som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Det samme gjelder fradeling eller bortfeste av grunn til virksomhet som nevnt i første punktum. Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det freda området. Denne bestemmelsen i kulturminnelova, som trådte i kraft fra , gjør det mulig å frede større helhetlige kulturmiljø. Fredninger etter kulturminnelova vil utgjøre en viktig del av vernet, men målene kan også nås med andre virkemidler. Som ett av tre prøvefylker fikk Nord-Trøndelag som oppgave å utarbeide en verneplan for kulturmiljø. Telemark fylke arbeider med en verneplan for nyere tids kulturminner og Østfold fylke lager en forvaltningsplan for automatisk freda kulturminner. For prøveprosjektet i Nord-Trøndelag har fylkesmannen og fylkeskommunen likeverdig ansvar for framdrift og innhold i prosjektet. Under arbeidet er det lagt vekt på å ha kontakt med samarbeidsgruppen for kulturlandskap i fylket i tillegg til berørte kommuner og grunneiere samt andre grupper, institusjoner og enkeltpersoner som arbeider med tilgrensende oppgaver/prosjekter. Der samiske interesser er berørt har Samisk kulturminnevern og reindriftsmyndighetene vært aktuelle samarbeidsparter. Fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunens kulturetat engasjerte prosjektmedarbeidere som har hatt det daglige ansvaret for gjennomføringen av prosjektet Mål for planen Hovedmålet med verneplanen er å sikre et representativt utvalg kulturmiljø ut fra en samlet vurdering av fylkets kulturhistoriske og økologiske forutsetninger. Det skal også legges vekt på kulturmiljøenes lokale betydning for opplevelse, trivsel og identitet, dessuten at området har et utviklingspotensiale på miljøets premisser. Dette ønsker vi å oppnå gjennom å sikre et så stort og sammensatt utvalg av kulturmiljø at folk kan oppleve hvordan samfunnet har utviklet seg gjenom en lengre tidsperiode. Verneplanen skal vise et representativt tverrsnitt av vår kulturminnearv, og for å oppnå dette blir det viktig å sikre områder som tilsammen viser mangfoldet og tidsdimensjonen i Verneplan for kulturmiljø side 8

9 kulturarven vår. Det vil være vesentlig at både helhetlige bygningsmiljø og alle typer kulturpåvirket landskap blir med i verneplanen. Med den sentrale plass landbruket har og har hatt i fylket, vil sikring av et representativt utvalg av landbrukets kulturlandskap være en spesiell utfordring. Dessuten har kystlandskapet alltid vært av avgjørende betydning for levekår og næringsvirksomhet her, på samme måte som utmarks- og fjellområder i deler av fylket har gitt livsgrunnlag både for samer og bumenn. Sikring av de viktigste kulturhistoriske, biologisk/økologiske og rekreative verdiene i landskapet, krever en helhetstenkning i forvaltningen. Vern og utvikling av kulturmiljøkvalitetene krever en samlet arealbrukspolitikk med en samordning av juridiske, økonomiske og andre virkemidler. De offentlige forvaltningsnivåene har et planansvar innenfor arealplanlegging, natur- og kulturminnevern og jord- og skogbrukssektoren, men det er de private grunneierne som bruker arealene til daglig. Det trengs derfor et tverrfaglig samarbeid som involverer alle forvaltningsnivåer, grunneiere, kommune, fylkeskommune og stat, for få til en forsvarlig kulturmiljøforvaltning, men det vil hvile et særlig ansvar på fylkeskommunen som fylkesplanmyndighet og regional forvaltningsmyndighet for kulturminnevernet Målformulering Målet for prosjektet kan sammenfattes slik: Finne kulturmiljø i Nord-Trøndelag med mangfold, historisk dybde og muligheter for opplevelse, trivsel og identitetsfølelse. Foreslå verneform for et representativt utvalg av fredningsverdige kulturmiljø i fylket. Bidra til økt bevissthet om kulturmiljøvern i all arealplanlegging og arealdisponering. Høste erfaringer med arbeidsmåter som kan ha overføringsverdi. Målet med prosjektet er å finne miljø i Nord-Trøndelag som gjennom menneskelig påvirkning har utviklet kvaliteter som bør bevares. I enkelte tilfelle kan vern være å hindre store nye påvirkninger eller endringer fra mennesker eller natur, men det vil oftest dreie seg om å ta særlige hensyn til miljøkvalitetene og søke en utvikling der de legges til grunn. Kulturmiljøbegrepet kan være med på å skape en arena der kultur- og miljøforvaltningen kan bidra positivt mot å etablere en ramme for den videre utvikling. Verneplan for kulturmiljø side 9

10 bilde nr. 1 Kulturmiljøet Stiklestad har forandret seg dramatisk de siste 10 år. Et fredet eller fredningsverdig kulturmiljø skal kunne være en levende del av landskapet omkring oss, men med de historiske og miljømessige kvalitetene som premiss. Et godt kulturmiljø vil være sårbart for store inngrep, det er viktig å sette krav til tålegrense. Verneplan for kulturmiljø side 10

11 Kap. 2. Kulturmiljø 2.1. Definisjon. Forvaltningsmessig tilnærming I kulturminnelova (KML) defineres kulturmiljø som områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Dette omfatter bl.a. områder og bygningsmiljøer i byer og tettsteder og områder som faller inn under begrepet kulturlandskap, jf Ot. prp. nr. 51 ( ) Om lov om endringer i lov av 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Selv om begrepet i utgangspunktet dekker alle grader av kulturpåvirkning, må hovedkriteriet for definisjon av kulturmiljø være at den menneskelige påvirkning er et vesentlig element i området. Imidlertid vil områder hvor den menneskelige påvirkningen ikke har vært dominerende kunne fredes som kulturmiljø dersom kulturpåvirkningen har vært særegen eller det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til området. Det er kulturmiljø av internasjonal, nasjonal og regional verdi som det er aktuelt å frede i medhold av kulturminneloven. Også annet lovverk har bestemmelser om vern av områder. Etter lov av 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern kan områder vernes som nasjonalparker ( 3) eller landskapsvernområder ( 5). Videre har plan- og bygningsloven av 14.juni 1985 nr. 77 bestemmelser som kan bidra til å sikre kulturmiljø. I arbeidet med å sikre kulturmiljø kan en kombinasjon av kulturminneloven, naturvernloven og plan- og bygningsloven være aktuelt. Det er eiere og rettighetshavere som gjennom sine enkeltbeslutninger i hovedsak påvirker utviklingen i kulturmiljøet og kulturlandskapet. Offentlige myndigheters oppgave blir derfor dels å sikre at kulturmiljø- og kulturlanskapshensyn blir ivaretatt på en miljømessig forsvarlig måte. Her spiller bl.a. kommunene en sentral rolle og skal innenfor nasjonale og regionale mål og rammebetingelser sørge for at det gjennomføres en forsvarlig forvaltning av natur- og kulturminneressursene etter plan- og bygningsloven. Kulturminne- og naturvernmyndighetene har et hovedansvar for å sikre verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap av internasjonal, nasjonal og regional betydning Kulturmiljø, faglig innhold og verdisetting. I Nord-Trøndelag, som i alle deler av landet vårt, er miljøet satt sammen av områder som er utnyttet over lang tid og områder der menneskers spor knapt er synlige. Kulturmiljø er en syntese av naturgrunnlaget og menneskets påvirkning av det. I miljøet omkring oss kan vi i større eller mindre grad registrere tidsdimensjonen, innholdsmessige variasjoner og spor etter varig eller endret virksomhet. Når kulturmiljøet skal beskrives og vurderes, er det et stort sett av verdier som må evalueres opp mot hverandre. Det enkelte mennesket skal kunne oppleve landskapet som en historiefortellende og visuell omgivelse, avhengig av den bakgrunn den enkelte har. At et kulturmiljø har informasjons- og opplevelsesverdier for mange mennesker, vil gi det større samfunnsverdi. Ofte ligger slike verdier latent. Der er det en viktig oppgave å påvise og formidle kvalitetene miljøet har og forvalte dem slik at disse egenskapene ved miljøet blir ivaretatt. Verneplan for kulturmiljø side 11

12 Bilde nr. 2 Utsnitt av "Billedkarter over Norge.Trøndelag" Verneplan for kulturmiljø side 12

13 Kap. 3. Saksbehandling/forvaltning 3.1. Fram til nå Arbeidet med verneplanen for kulturmiljø i Nord-Trøndelag kom igang våren 1993 med Erna Svarte (NTFK) og Asbjørn Tingstad (FMNT) som medarbeidere. I tillegg var Wenche Wolff Hatling (NTFK) engasjert med stedsanalyser. Fra har Kolbein Dahle vært fylkeskommunens prosjektmedarbeider. Prøveprosjektet skulle i utgangspunktet bygge på de erfaringene naturforvaltningen har fått gjennom arbeid med fylkesvise verneplaner for ulike naturtyper. Dette er et arbeid som har pågått over en 20 års periode. En viktig målsetting med dette prosjektet, var å vurdere om en slik arbeidsmåte er en god måte å styrke og forsere arbeidet med vern av verdifulle kulturmiljø på. Det var derfor viktig at prossessen ble gjennomført så raskt som mulig, slik at erfaringene som kom fram kunne overføres til andre fylker. Det første målet for arbeidet da arbeidet startet i 1993, var å informere om det igangsatte arbeidet, og å skaffe fram en oversikt over verneverdige kulturmiljø i fylket. Gjennom prosjektet er et stort antall områder som kunne passe inn i Kulturminnelovas definisjon av kulturmiljø kartlagt i hele fylket. Tilfanget er kommet fram ved: likelydende brev til alle kommuner med orientering om prosjektet og ønske om nærmere kontakt. egen oversikt på bakgrunn av prosjektets lokale kjennskap til fylket, gjennomgang av ulikt rapportmateriale, lokallitteratur, arkivmateriale etc. møte med informasjon og orientering i de enkelte kommuner der prosjektet har kommet med faglige utspill og innspill, og der lokalmiljøet som ressurs for kunnskap om og forvaltning av kulturmiljø er understreka. Det samla materialet som er framskaffa gjennom dette har resultert i kommunevise lister over verdifulle kulturmiljø. Det har hatt stor betydning for prosjektet at de fleste kommunene har kommet med gode forslag til verneverdige kulturmiljø, og også der områder er valgt ut på annen måte, har det som regel skjedd i forståelse med vedkommende kommune. Det har også vært lagt vekt på å være i takt med den kommunale planlegging som foregår, først og fremst kommuneplaner. Snåsa sentrumsområde var det første og kanskje beste eksemplet på dette. Synkronitet med kommunal planlegging er en ressursbesparende måte å avklare konflikter på. Innspillene fra kommunene er kommet både fra administrasjonen og politikere. Prosjektet har lagt mye arbeid i å prøve å utvikle et sett kriterier for å sålde ut de mest verdifulle av disse kulturmiljøene. I samsvar med målsettingen har begrepet representativitet hele tida stått sentralt i denne prosessen. Det utvalget vi skulle sitte igjen med skulle gi et representativt uttrykk for fylkets kulturhistoriske utvikling og økologiske forutsetninger. Det er dessuten lagt vekt på de andre vanlige vernekriteriene og på miljømessige og estetiske kvaliteter. Det var enkelte områder som det helt fra starten av var klart ville få sin plass blant de mest verdifulle områdene, andre områder kom til underveis og noen fikk ikke sin plass på lista før helt mot slutten av prosessen. Kontakten med de forskjellige kommuner og grunneiere har derfor vært ulik. Noen har vi hatt kontakt med over lang tid, og gjennom møter og Verneplan for kulturmiljø side 13

14 befaringer diskutert aktuelle utfordringer og løsningsmåter slik at arbeid med sikte på formelt vern nærmest er startet opp. I to tilfeller er en fredningsprosess til og med startet. Arbeidsmåten har fungert godt i forhold til kommuner og grunneiere. Arbeidsmåten er tidskrevende. I forhold til den videre oppfølginga, er det viktig at det settes av tilstrekkelige arbeidsressurser. Rapporten er ingen fredningsliste, men gir en oversikt over kulturmiljø som er vurdert som fredningsverdige her i fylket. Ut over de kriterier vi har lagt til grunn, er det også lagt vekt på geografisk spredning, tematisk variasjon, tidsdybde og mangfold. Flere av kommunenene burde ha vært representert. Ny erkjennelse kan endre vurderingene i framtida. Ellers er kulturmiljøbegrepet anvendelig også der virkemidlet ikke er fredning etter KML. Vern og utvikling av kulturmiljø vil dermed bli en kontinuerlig prosess. Noen områder har kvaliteter som sikres gjennom en tradisjonell fredning, men i de fleste tilfellene vil målet være å finne fram til forvaltningsmåter som både ivaretar de historiske kvalitetene og videreutvikler miljøkvalitetene. Områdene bør også bli mønster for en utvikling av trivielle steder til trivelige kulturmiljø. Verneplan for kulturmiljø side 14

15 3.2. Videre oppfølging Denne rapporten sendes til orientering til alle kommunene i fylket, til ulike etater i fylket, lag og organisasjoner som arbeider med natur/kultur, og til berørte grunneiere der vi har oversikt over disse. Vi ønsker komentarer til rapporten og til utvalget av områder som er prioritert, men som det er presisert tidligere, er ikke utvalget av områder et forslag til fredningsliste, heller ikke der fredning antydes som virkemiddel. I det videre arbeidet vil det bli startet opp arbeid med hvert enkelt område etter hvert som det er kapasitet til det og ut fra en vurdering av behov. Et av målene med dette prøveprosjektet, er å utprøve den nye 20 i kulturminnelova, og i det videre arbeidet vil det bli lagt vekt på at et utvalg av de omtalte områdene blir vurdert i forhold til dette. I kap.6 omtales ulike lovverk og virkemidler, og målet for det videre arbeidet, blir gjennom diskusjon med kommuner og berørte grunneiere å finne fram til egna måter å sikre verneverdiene i de omtalte områdene. Utvalget av områder spenner vidt, både i forhold til størrelse og type, og utfordringene og virkemiddelbruk vil derfor måtte variere fra område til område. I løpet av 1995 er det startet opp arbeid i to områder der vi ser for oss bruk av 20 i kulturminnelova som virkemiddel. Det gjelder Egge i Steinkjer kommune og Sørgjæslingan i Vikna kommune. For Egge var det avgjørende å komme inn samtidig med arbeidet med kommunedelplan for Steinkjer sentrum, som bl.a. skal avklare ny trasé for E6 gjennom området. For Sørgjæslingan ønsker både fylkeskommunen og Vikna kommune at det skal være størst mulig samtidighet med fredningen av Nordøyan. I flere av de andre områdene er det igangsatt prosesser der ulike andre måter å sikre verdiene på vil være aktuelle. Viktigst er den kommuneplanprosessen som foregår nettopp nå, men hensynet til andre virkemidler som f.eks. landbrukets kulturlandskapsmidler, påvirker arbeidet. For de områdene der bruk av 20 i kulturminnelova vil bli foreslått, må det vedtas av Kongen i statsråd på linje med fredninger i medhold av naturvernlova, og det vil bli en omfattende saksbehandling før vedtak kan fattes. Parallelt med dette arbeidet vil det bli gjennomført tilleggsregistreringer i enkelte områder, der vi mangler god nok dokumentasjon om enkelte forhold. Dette gjelder både kulturminner og biologiske forhold. Den videre oppfølging av verneplanen bør fortsatt bli et samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. Den felles styringsgruppa bør fortsette som nå, der begge etater har et likeverdig ansvar for arbeidet, men det praktiske arbeidet kan deles opp i samsvar med de faglige forutsetningene. Direkte lovforvaltning vil imidlertid følge de til enhver tid gjeldende forskrifter, saker med hjemmel i KML vil dermed bli behandlet i første linje av fylkeskommunen. Verneplan for kulturmiljø side 15

16 Kap. 4. Kulturmiljø i Nord-Trøndelag 4.1. Innledning Med sin kjærlighet til norsk natur, historie og folkeliv, lar vi dikteren Teodor Caspari komme til orde: Vil du gjeste Trøndelagens jord, det store sagaland i Norges rike, da stig til værs som kongeørnens like og se det ovenfra - fra syd til nord. Stig høyere, stig høyt på spente vinger, og for ditt øye blåner Trondheimsfjord med bygd ved bygd så langt som øyet skuer, med gård ved gård langs strandens sterke buer, med kvitmalt trønderlån på odelsjord. I Stjørdal vil på flate berg du finne helleristninger fra svunnen tid, og gjennom skogen mellom høye birke, lyser herlig Værnes gamle kirke, og Steinviksholmen lengre derinne, om sterke tider - satt i stein et minne, om Frostating på Frosta, om klosterborg på Tautra og i Frol - se sagas billedblad i mur og bauta. Vi krysser Forbordskampens brede baug, og skimter så i glimt Alf Konges kjempehaug. Så møter oss Levanger by - Innherreds perle lunt i ly av byrge Skogn og Frol - og Nesset med skogfiol og hagebrukets hegn om Trøndertunet. Fra Suul da Olav trådte på Trøndelagens jord, da så han over Norges land og rike, hans varme hjerte stormet hans eget folk imot, hans ånd steg høyt som kongeørnens like. Da reistes himmelstigen som kongen drømte om før nattens dype mørke måtte vike, Trøndelag - med Stiklestad og Mære, de siste skanser for gamle lære, med korsets seier - sagabladet vendt og korset lyser - åndens bluss er tent. Verdal - bredeste bygd i Trøndelagen - hårdt den ramtes den vårdagen skredet slukte gård og grend. Men av grus og leir igjen reiser folket nybrottsheimer, bøtt blir skaden - Olav rider enn idag rundt tråkket åker, troen seirer - aks seg reiserover nye slekter våker Herren selv og signer jorden døpt i blod i farne tider. Dog videre på ferden - tiden iler og vi med den med raske vingeslag, Inderøy med store utsyn smiler mot Ytterøy og Mosviks bygdelag. Og fra det høye - blikket søker videre om Sparbu, Beitstad, Ongdal, Kvam og Stod Verneplan for kulturmiljø side 16

17 og Verran, Follafoss på andre siden fra bygd til bygd, der samler seg om viken om jarlesetet oppi Egge-lien om Steinkjer by som prikken over i-en. Så stanser fjorden opp og vet ei råd. Det store landet reiser seg og stenger. - Men nettopp her tar Snåsavatnet på og fører sindig - langt og enda lenger - til tornerosen bak om fjellet blå. Der ligger hun gjemt under Hartkjølfjell så endeløst langt avveie, men elgen og ørnen de kjenner dem vel de glitrende sjøer, de dypgrønne held og engene gule av soleie. - Vær hilset du Liernes lukkete land så såre du våkner av vinterens bann, du Trøndelags skjønneste eie! Fra Jåmas malm og Børgefjellets tinder i foss og stup sprang Namsens viltre kilder, snart blir den større, rinner dyp og stille, men laksen stimer opp til Fiskum foss. Namsskogan, Grong og Overhalla, Namdal, fra brede bygder og fra skoger vide den samler sterke krefter for å bære skogens avdrått fram til Namsos by, trelastbyen fram for noen annen. Men vester på hvor Follahavet bryter i hvite skavler over bå og strand, og fyret blink i blink i mulmet skyter sitt S.O.S. inn over brott og brann, her ender Trøndelagens stride land. Hvem grunnet dette rike midt i landet, der hvor kysten bøyer av, og de barske klippestrande seigt og sindig rygger unna for det herskesyke hav? Så vet sagasmunn å melde: Ikke konge - adelsvelde, nei, men tunge bonderygger, hårde never, de tok løftet, grov og grøftet, ryddet jorden, sådde, bygget, hugget skogen, festet lensen, samlet folk fra fjern og nær i fra grensen til det siste nakne skjær. Tømmerøksen, plogen, harven, fiskerbåten, det var odelen og arven, trønderfolkets adelsmerke gjennom tusen lange år. Men når krigens bauer tentes, bonden, der han slet i uren, hørte luren, rettet han den slitne ryggen, slengte spettet, smatt i brynjen, smidde plogen om til brynje, Verneplan for kulturmiljø side 17

18 rundt mot hver som vilde fram med vold. Våpenklædd, med løftet bringe, røystet han på Frostatinget, trønderbonden Tambarskjelve, tordnet han i Dynekilen, trøndergutten Tordenskjold. Endefram og blyg som dagen, Steil og sikker på seg selv, enig sto alt Trøndelagen. Hundre fredsår kommer - svinner, krigsår læges - bundne krefter løses ut til større dåd: Bygge landet, rydde grender i fra fjell til havets strender. Nye åkrer brutt og sådd, fredens sysler, - fredens tanker formet folkets sinn og sjel. Stans, stig av og lær det kjenne, bak knappet kufte snart du finner et stort og trofast hjerte banker varmt for fedrelandets vel Presentasjon av fylkets topografi og historie (Fra reisebok over Nord-Trøndelag fylke, 1938) Få har som Teodor Caspari gitt en lyrisk skildring av Trøndelag, landskapet omkring oss. På en konsentrert måte gir han et bilde av landsdelen gjennom historia. Også vår topografiskhistoriske beskrivelse av Trøndelag burde funnet en litterær form som på samme måte kan trenge sammen stoffet som ellers kan bli for overveldende, også om vi bare skal forholde oss til Nord-Trøndelag Den faglige bakgrunnen Den faglige bakgrunnen for et prosjekt som dette omfatter mange ulike kunnskaps- og forskningsområder med forskjellige fagtradisjoner og siktemål. Vi søker å gi et bilde av menneskets utnyttelse av Nord-Trøndelag gjennom tidene. Det landskapet vi kjenner i dag er et resultat av naturens krefter og av den påvirkningen som skriver seg fra menneskene som har levd i dette landskapet. Få har etterlatt seg spor som kan identifiseres på person, de aller fleste har ikke engang etterlatt navnet sitt. Fra 9 av de10 tusen år det har bodd folk i Trøndelag, er det ingen skriftlige opptegnelser. Men allerede de første menneskene virket inn på miljøet sitt. Mellom de mange anonyme kvinner og menn, er det noen som vi kjenner fordi de forandret historia. Det er personer som kom til å bety mye i sin samtid, og som påvirket livet til mange i sin tid og ettertid. Sammen har alle som har gått framfor oss vært med på å forme landskap og samfunn. Vi skal utvikle det videre i respekt for den naturen som omgir oss og de menneskene som har levd, men nye generasjoner skal kunne bruke sin kreativitet og skaperkraft i det samme miljøet, kanskje til å skape et bedre samfunn Topografi, navn, og forhistorie Topografi Nord-Trøndelag fylke strekker seg langs grensa mot Sverige(Jämtland) fra fjellpartiet Sylane i sørøst til Børgefjell i nordøst. I nord grenser fylket mot Binndalen i Nordland. Leka er utposten mot havet i nordvest. Fylkets kyst strekker seg sørover til og med Flatanger. Verneplan for kulturmiljø side 18

19 Derfra går grensa på langs av Fosenhalvøya til Trondheimsfjorden vest for Vanvikan i Leksvik kommune. De indre delene av dette området hører med til det en kaller lågfjell og fjellskog. Landformen veksler fra slake vidder til kupert, oppbrutt terreng avgrenset og gjennomskåret av daler. Klimaet er kjølig oseanisk i vest og kontinentalt i øst. Blåbærhei og vierkratt er vanlige vegetasjonssamfunn. Bakkemyrene er karakteristiske for Vestlandet og Trøndelag. Berggrunnen er rik på kalk, og mange områder har en interessant fjellflora. Litt lavere er fjellskogsonen, dels dominert av bjørkeskog, dels av lågvokst, glissen barskog. Jordvannsmyrer dekker store arealer i fylket. Store dalfører skjærer seg helt inn mot grensefjellene med landskap som veksler fra fjellbygder med åpent engbrukslandskap til lukkede skogsbygder i trange dalfører og åpne jordbruksbygder på dalsletter og ved innsjøer. I nordvest er landskapet preget av kystnære lågfjell og kystbygder. Langs ytterkysten ligger flere fiskevær og gamle handelssteder. Disse områdene har den siste generasjonen hatt stor fraflytting. Berggrunnen har sterke innslag av serpentin (Leka), marmor og kalkstein, flere steder med grotter og underjordiske elveløp. Flere grotter har bosetningsspor. I Solsemhula på Leka og Fingalshula i Nærøy er det bergmaleri fra forhistorisk tid. Det er et storslagent og værhardt kystlandskap med sterke kontraster, men også med skjermede områder der et oppbrutt terreng med sund, viker, skogholt, grønne øyer og bebyggelse som gir et omvekslende småskalalandskap. Lengere sørover og innover går kystlandskapet over i et typisk fjordlandskap med markerte landskapsrom avgrenset av brattlendte skogkledte lier og med jordbruksland som sammenhengende bånd eller adskilte felter langs fjord og dalbunn. Kystbarskogen i denne regionen er en naturtype med store biologiske verneverdier. Namsen med sideelver dominerer dalbygdene i Namdalen med brede skogs- og jordbruksbygder. Lenger innover blir karakteren for det meste lukket skogsbygd med granskog i slake lier og spredte innslag av åpent jordbruk. Det aller rikeste jordbrukslandskapet finner vi sør i fylket, langs Trondheimsfjorden. Det er et kulturlandskapet med samspill mellom åpen jordbruksmark, skogbelter og åser, nær den vide Trondheimsfjorden. I denne delen av fylket finnes de største gårdene og den eldste jordbruksbosetningen. Store gravrøyser og rik bergkunst finnes i mange bygder her. De gamle markedsplassene ved elveosene er gjennom de siste par hundreårene utviklet til byer og tettsteder. På nordsida av Trondheimsfjorden møtes Trondheimsfjordens jordbruksområder med kystbygdenes karakteristiske skog- og fjellområder. Denne landskapstypen er typisk for Verran, Mosvik og Leksvik. Forhistorie Nord-Trøndelag er ett av de fylkene som har de fleste kjente kulturminnene fra de mange tusen år før de første skriftlige kildene. Også i fra den tid vi har nedskrevet historie, finnes mange spor i landskapet. Det er en viktig oppgave å bevare dette kildegrunnlaget. Statsråd Torbjørn Berntsen ordla seg slik i Miljøverndepartementets redegjørelse i Stortinget 11. april 1994:...det er i seg selv en del av kulturarven å ta til oss, bearbeide og glede oss over det som er annerledes... Med tanke på tendensene i samtida er jeg vel heller etter snar enn føre var når jeg presiserer at kulturminnevernet handler både om lokal tradisjon og om internasjonal kommunikasjon - om både identitet og åpenhet - om røtter og føtter. De første spor etter mennesker finnes ute ved kysten, men mennesker satte snart også sine spor inne i landet og i fjellet. Reinen var det viktigste byttedyret, men fiske og sanking av Verneplan for kulturmiljø side 19

20 bær og spiselige planter var en del av næringsgrunnlaget. Dette er aktivitet som har fortsatt, men som i det siste hundreåret har fått sterkere preg av å være fritidssyssel. Gjennom minst et par tusenår er beitet i fjellet utnyttet på en kontrollert måte både av bønder og samer. Bilde nr. 3 På hødedrag i fylket ligger gravrøyser og gravhauger og forteller om aktivitet i fjerne hundreår. Sterkest markerer de seg i kystlandskapet. Eksemplet er fra Nærøy. Folk som lever av samling, jakt og fangst setter ikke mange spor etter seg i naturen, det gjør heller ikke nomader som er avhengige av å følge dyra i deres beitesyklus. Blomsterstøv i myrene forteller oss om klima og vegetasjon. For omlag 4000 år siden gikk skogen tilbake samtidig med at beiteplantene var i framgang og sporene etter kornavl ble tydelig. Funn fra denne tiden viser et omfattende landnåm. Gjenstander og funnforhold er forbausende like over hele låglandet i Sør-Norge og Trøndelag. Utviklingen var den samme også i Sør-Sverige, Danmark og Nord-Tyskland. Flintdolker og pilspisser fra Trøndelag kan neppe skilles fra de som er funnet i de sørlige områdene. Det må ha vært et omfattende samkvem mellom de ulike distriktene fra Trøndelag og sørover som har ført til en såpass ensartet kultur. Handelen mellom områdene har fått større omfang enn tidligere, særlig må dette gjelde handelen mellom Jylland og Sør-Norge. Oppdyrkingen av landet og omfanget av handel og samkvem fikk et stadig større omfang gjennom bronsealderen og jernalderen. Særlig tydelig blir dette i jernalderen. Trøndelag fikk forholdsvis tidlig en omfattende jernproduksjon, og mye av jernet må ha vært eksportert. Funn av romerske gjenstander i et ganske stort omfang, tyder på at denne handelen har nådd et stadig større geografisk område, noe som har hatt stor betydning for kulturutviklingen. I Forraområdet er det omfattende spor etter jernutvinning fra hundreårene omkring Kristi fødsel, i Meråker kan en snakke om metallsmelting mer eller mindre kontinuerlig gjennom 2000 år. Verneplan for kulturmiljø side 20

21 4.2.3 Samfunnsorganisasjon. Navn og styresett. Navnet Trøndelag har en politisk opprinnelse, det beskriver et lovområde. Det andre gamle navnet på landsdelen var Trondheimen. Begge navna skal ha utgangspunkt i folkenavnet trønder. Det opprinnelige Trøndelag var inndelt i 8 fylker, 4 uttrønderske: Strindafylket, Gauldølafylket, Orkdølafylket og Stjordølafylket, og 4 inntrønderske: Skeynafylket, Verdølafylket, Eynafylket og Sparbyggjafylket. I middelalderen var området utvidet og omfattet også Naumdølafylket eller Namdalen, Nordmøre og Romsdalen. Binndalen hørte verdslig til Namdalen men geistlig til Helgeland. Dagens Nord-Trøndelag omfatter 4 av de gamle trønderfylkene og Namdalen bortsett fra Binndal. Dertil kommer Leksvik og Frosta som hørte med til Strindafylket og Stjørdal og Meråker, som sammen med Selbu dannet det gamle Stjørdølafylket. Kulturhistorisk kan sporene etter disse fylkene fortsatt merkes. Navna gjenkjennes og grensene kan falle sammen med dagens kommunegrenser og registreres som kultur- og dialektgrenser. Fem av de gamle fylkeskirkene står fortsatt, Værnes, Alstadhaug, Mære, Sakshaug og Nærøy. Bare Haug i Verdalen er borte. Fylkene hadde også sine halvfylkeskirker. Av disse står Selbu (nå i ST), Stiklestad, Hustad, Snåsa og Rannem. Levanger gamle kirke er revet. De gamle fylkene hadde sentrum ved fjorden, noen av dem hadde store utmarks- og fjellområder. De avspeiler dermed ikke bare en politisk organisering, men like mye en tradisjonell utnyttelse av landskapet. For hele lovområdet var tingstedet på Frosta, og lagdømmet heter fortsatt Frostating, men er nå flyttet til Trondheim. Gjennom middelalderen etablerte den nasjonale kongemakten seg og Trondheim ble landets kirkelige hovedstad og et av landets kulturelle og politiske tyngdepunkt. I dansketida ble Trondheim sentrum for den regionale administrasjonen av Trondhjems len, fra 1660 av Trondhjems Amt til dette fra 1804 ble delt i et Nordre- og et Søndre Trondhjems Amt. (Logtun) Kirke og tru. Kirkene, og ikke minst middelalderkirkene er blant de viktigste kulturminnene, ja, kulturminner i den videste forstand. I tillegg til å være faste kulturminner, har de gjennom hundreårene vært sentra for åndsliv og kulturliv. Kirken var en del av et europeisk fellesskap og formidlet nye ideer, kunnskaper og holdninger inn i landet. Men kirken var også en politisk maktfaktor. Det finnes også eldre religiøse minnesmerker i fylket. Nærøy var Njords øy. Mye tyder på at øya har hatt religiøs betydning lenge før fylkeskirka for Namdalen ble lagt dit i middelalderen. På Mære er det temmelig sikre spor etter anlegg som kan ha hatt religiøs funksjon i førkristen tid. På Sakshaug, Haug og Alstadhaug er, eller har det vært store gravhauger. Alle fylkessentrene har derfor trolig tilknytning til førkristen religion eller trosoppfatning, i det minste kan makten være knyttet til en person som ikke er fysisk til stede. Det organiserte kulturminnevernet har også en av sine grunnsteiner i tilknytning til ett av de viktigste minnene fra 1200-tallet, klosteret på Tautra. Ruinene etter dette klosteret ble den første eiendom Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring ervervet nokså snart etter at den var grunnlagt i (Stiklestad, Tautra, Alstadhaug, Nærøya) Kjente personer Fra 900-tallet kjenner vi de første navngitte personene i denne delen av landet, menn og senere også kvinner som levde lenge nok i tradisjonen til noen fikk skrevet ned navnet og Verneplan for kulturmiljø side 21

22 noen ord om liv og gjerning. Med det samme vi får kjennskap til navngitte personer, kommer historia oss nærmere. Ett av de første stedene vi har navngitte personer fra i Nord-Trøndelag er fra Egge. Snorre Sturlasson ga Egge en plass i historia med personer som Olve, Sigrid og Kalv Arneson. Fylkets historie har mange flere navn på kjente personer, men bare noen få har fått navnet sitt nært knyttet til bevarte kulturminner eller miljø. Hellig Olav falt på Stiklestad, general Armfeldt hadde heller ikke den store suksessen i Trøndelag, men navnet hans er knyttet til mange steder i fylket, ikke minst i Verdalen. Kong Karl Johan tok initiativet til og betalte delvis den første mellomriksvegen i Trøndelag. Kongen åpnet sjøl vegen i 1835 samtidig med at han holdt en jubeltale på Stiklestad ved olsokmarkeringen det året. Fredrikke Marie Qvams navn lever også fortsatt, og ikke fordi hun var gift med Ole Anton Qvam, statsminister i Stockholm , men på grunn av arbeidet sitt med kvinnesak og sosiale tiltak. Major Holtermanns navn er uløselig knyttet til Hegra Festning. (Hegra, Egge, Stiklestad, Inndalen) Krig og konflikt Slaget på Stiklestad var ikke det første slaget her i området, men det ble det mest kjente. Kong Olav Haraldson falt der, og med hans død, og kirkens kanonisering av Olav, fikk kristendommen fast fotfeste i landet. Denne hendelsen regnes også som den endelige samling av landet politisk. Gjennom unionstiden med Danmark var det flere ganger konflikt med Sverige. I var hele Trøndelag underlagt Sverige. Bonderepublikken Jamtland som i middelalderne ble lagt under den norske kongen, men som kirkelig var orientert mot Sverige, ble i 1570 både politisk og kirkelig norsk. Fra 1645 ble Jämtland en del av Sverige. En av innfallsvegene gikk gjennom Verdalen. Fra Stene og oppover dalen finnes forsvarsanlegg fra mer enn halvtannet tusenår, og en militær tradisjon som har vart til nå, heimevernsleiren er nedlagt i Mellom Verdal og Levanger ligger Rinnleiret, en dragonleir som er meget godt bevart. Også Stjørdal er rikt på krigsminner. Den siste kampen om nasjonalt sjølstyre og tilvant katolsk tro, fant sted ved Steinvikholmen, erkebiskop Olav Engelbrektsons befestete slott i Åsenfjorden, ikke langt fra bygdeborgen på Digerberget. Ellers er det bygd vern mot svenskene fra gammel tid. Ved Fordal skanse i Hegra falt den finske generalen Pietari Långström i november At fienden senere kunne komme fra annet hold, regnet de neppe med i tida like etter 1905 da Ingstadkleven Fort ble bygd, fortet som i 1940 ble kjent som Hegra Festning. Den andre verdenskrigen etterlot seg også andre spor i fylket. Okkupasjonsmakten skulle bygge sin Festung Norwegen med sterk befestning av kysten. Fortet på Utvorda er et eksempel på dette, men spor finnes også mange andre steder i fylket, kanskje ikke minst i Åsenfjorden der store flåteenheter med Tirpitz i spissen var forlagt eller hadde base. Fangleirer vitner om fangenskap, tortur og brudd på menneskerettigheter. Det okkupasjonsmakten og deres medspillere har etterlatt seg, er for ettertiden blitt viktige minner om røvet frihet og fornedrelse. Falstadskogen og internatbygningen som var fengsel under krigen, er nå sikret som minnesmerker. Bombete og brente byer er også krigens konsekvens. Namsos og Steinkjer ble offer for tyske brannbomber 20. og 21. april Ruinene er borte, byene ble gjenreist basert på planer fra Brente Steders Regulering, ledet av professor Sverre Pedersen. Dette preger fortsatt både byplan og bygninger. (Inndalen, Rinnleiret, Hegra, Namsos) Verneplan for kulturmiljø side 22

23 Primærnæringer, reindrift, fiske og landbruk Reindrift I fjellregionene og på kysten er det store områder med egnete reinbeiter. Sørsamisk bosetning er godt dokumentert fra tallet i Nord-Trøndelag, kanskje er den eldre. Tamreinsdrift er her fortsatt en samisk næring og fundamentet for den sørsamiske kulturen. (Johkegaske, Gressåmoen) Fiske Nord-Trøndelag har alltid hatt store fiskeressurser. I de rike sesongfiskeriene rodde og seilte fiskere fra hele Trøndelag til fiskevær omkring Folla. Det var også andre sesongfiskerier og spesielle fiske inne i fjordene. Verratorsken og silda i Trondheimsfjorden kan være eksempel på det. (Halmøya/Villa og Sørgjæslingan) De fleste elvene er gode lakeseelver, Namsen, Stjørdalselva og Verdalselva er blant de beste i landet. (Hegra, Vinje Bruk) I de store sjøene og fjellvatna var det et omfattende fiske på ferskvannsarter uten at det er utviklet til en sjølstendig profesjonell næring. (Johkegaske, Oppgården i Kvelia, Vinje Bruk) Landbruk Landbruket omfatter først og fremst jordbruk og skogbruk. Fram i forrige hundreår var det jordbruket som satte sitt sterkeste preg på kulturlandskapet, men i over hundre år har skogbruket også drevet systematisk dyrking, ikke bare høsting. Bonden baserer seg på å utnytte biologi til menneskets beste. De naturlige forutsetningene har alltid satt rammene, men behovet for nye ressurser og teknologiske hjelpemidler til å utnytte dem, har gjort mer land dyrkbart. I 1661 tilhørte bare vel 8% av jorda bøndene i Stjørdal fogderi. I Inderøy fogderi eide bøndene 35,2 % av jorda, i Namdalen var andelen 24,7%. Mot slutten av 1800-tallet eide bøndene det meste av jorda, mens staten eller eiere uten tilknytning til lokalt jordbruk fortsatt har store skog- og utmarksarealer. På 17- og 1800-tallet spilte husmannsvesenet en viktig rolle over hele fylket, men variasjonene var store fra bygd til bygd og innenfor bygdene. Husmenn ved sjøen kunne hente vesentlige deler av livsgrunnlaget der. I slike områder kunne det være liten forskjell på husmann og bonde, mens de sosiale forskjellene var større i jordbruksbygder lengre inn i landet. Den store jorddyrkingsperioden fra midten av 1920-tallet til omkring 1980 illustrerer hvordan nye metoder endrer de naturlige forutsetningene. Nedlagte gårder kan på den andre siden vise at det som en gang var økonomisk drivverdig ikke er det nå. (Gressåmoen, Sørgjæslingan) Jordbrukets landskap kan ikke bevares uten å holdes i hevd. Det er som jernet, brukes det ikke, går det tilbake til en naturtilstand nær den det ble funnet i. På den andre siden har bonden nå fått hjelpemidler til å omforme landskapet og redusere det kulturhistoriske og biologiske mangfoldet som han ikke hadde i tidligere tider. Åkerreiner, rydningsrøyser og kantvegetasjon er eksempler på truete elementer i landskapet. (Egge, Hegra, Ytterøya) Skogbruk. Utnyttinga av skogen har satt spor etter seg gjennom tidene. Skogbruket har også etterlatt kullmiler, tjæremiler, transportveger, tilrettelegging av vassdrag for fløting osv. Fra midten av 1800-tallet fikk vi en bevisst dyrking av skogen gjennom skogplanting og annen skogskjøtsel. I vårt hundreår er skogen også blitt et verneobjekt som natur. Dette gjelder i særlig grad skogen opp mot fjellet og ut mot kysten. Verneplan for kulturmiljø side 23

24 Kapitalsterke folk og selskap utenfor bondesamfunnet eier mye av skogen i Nord-Trøndelag. Dette har ført til store driftsenheter med økonomi til å ta i bruk ny kunnskap og teknologi. Skogbrukets kulturmiljø er preget av dette. (Vinje Bruk, Inndalen) Andre næringer Industri Med industri mener vi spesialisert framstilling av varer og utvinning av råvarer. Vi har tidlige spor etter industriell utnytting av stein som i Slipsteinsberget og jernmalm fra Meråker til Snåsa. Andre viktige råvarer har vært kopperkis, leire og råstoff fra skogbruk, jordbruk og fiske. Industrien er lokaliser slik at den kunne utnytte energi, råstoff, arbeidskraft og markeder. Slik vi har lært å kjenne industrivirksomheten, er den et enda sterkere brudd med naturen og de økologiske forutsetningene enn landbruket. Industrien har sjelden den samme kontinuitet i sin utvikling som primærnæringene. En avlegs industri bevares bare som museum eller ruin. Men sammen med tradisjon og litterære kilder er disse minnene med på å belyse historia. (Kopperå, Namsos, Ytterøya) Handel, kommunikasjon og tjenester. Så lenge det har bodd mennesker her, er det kommet varer hit fra andre steder. Det omfanget vareutvekslingen har hatt, har økt gjennom tidene og med de praktiske mulighetene. Den tidligste kommunikasjon mellom mennesker vises først og fremst gjennom materialer som finnes på steder de ikke forekommer i naturlig tilstand. Det finnes vegfar fra forhistorisk tid mange steder i fylket. De eldste vegene ser vi som holveger eller kavlveger. Fra 1600-tallet kom veger for hest og vogn, det siste hundreåret for automobilen. Sjøfarten har behov for sjømerker, fyr og havneanlegg, og på Værnes står flytårnet fra 1926 og minner om at også luftfarten har en historie. Verneplan for kulturmiljø side 24

25 Bilde nr. 5 Ved Fisknes i Steinkjer er det funnet lange strekninger av middelaldersk kavlveg i myra. Med økende spesialisering har kommunikasjon, transport og samferdselens omfang økt. Denne delen av menneskets virksomhet er blitt den store energiforbrukeren og den legger beslag på en stadig større del av den samlete arbeidskapasiteten. Den fører også til de største inngrepene i landskapet når veger, jernbaner og flyplasser skal ha sine arealer. Kanskje er det enda vanskeligere å tolke, forstå og ta vare på kommunikasjonens kulturminner, kulturmiljø og landskap enn for annen menneskelig virksomhet. (Inndalen, Sørgjæslingan, Villa/Halmøya, Nærøya, Levanger, Namsos) Heimen og husholdet For bonden og i stor utstrekning også for fangstfolk og nomader, ja, den gamle håndverkeren med, er det et nært forhold mellom bosted og arbeidsplass. Liv og virksomhet var ett. I industrisamfunnet er livet delt i arbeid og fritid. De andre samfunnstypene faller mellom disse ytterpunktene. Dette forholdet varierer også gjennom det enkelte menneskets livssyklus. Produksjon, arbeid og annen virksomhet som knytter seg til heimen og kanskje særlig til kvinnenes tradisjonelle roller, har bevart sin gamle struktur mer enn arbeidslivet utenfor heimen. Vi oppfatter fortsatt heller ikke reproduksjon som et industrielt anliggende. En livsform nær knyttet til heimen er fortstatt levende i et primærfylke som Nord-Trøndelag, men bruken av egne ressurser i husholdet er ikke like naturlig som før. (Gressåmoen, Sørgjæslingan, Oppgården i Kvelia). Verneplan for kulturmiljø side 25

26 Levanger fikk sin første reguleringplan etter brannen i Planen er fortsatt godt synlig, fordi om den nok var enda klarere på 1950-tallet før villabebyggelsen tok til å spre seg for alvor Sammendrag. Dette kapitlet viser en nær sammenheng mellom steder og områder som har betydd mye i fylkets historie og kulturhistorie og de utvalgte kulturmiljøene. Nord-Trøndelag blir ofte karakterisert som et typisk norsk fylke, men i denne sammenhengen er det noen særdrag som også kommer klart fram: Fylket har store utmarks- og villmarksarealer med verneinteresser bl.a. knyttet til nasjonalparker og kjerneområde for store rovdyr. Primærnæringene er mer dominerende enn i andre fylker Betydelige nasjonale historiske begivenheter har tilknytning til fylket. Kulturminner og kulturmiljø skal avspeile disse forhold. Det er riktig å tillegge miljøene betydning både ved sin kulturhistoriske representativitet og gjennom sin historiske betydning og sin tilknytning til personer og begivenheter. Dette avspeiler seg i valget av kulturmiljø som Stiklestad, Egge, Hegra og Namsos Eksisterende fredninger/vernevedtak Naturvernområder. Gjennom de siste 10 åra er det opprettet en rekke nye naturvernområder i fylket. Dette arbeidet har i hovedsak vært gjennomført gjennom tematiske fylkesvise verneplaner. Formålet med å opprette og forvalte spesielle naturvernområder har vært todelt: Hensynet til naturens egenverdi, for å sikre et utvalg av ulike miljøtyper intakte for ettertiden. Dermed kan også sjeldne og sårbare arter overleve på sikt. Verneplan for kulturmiljø side 26

27 Hensynet til mennesket selv, både nålevende og framtidige generasjoner. Viktige elementer er naturen som kulturarv, forvalteransvaret og ikke minst områdenes estetiske og friluftsmessige verdier, samt hensynet til forskning og undervisning. De fleste verneområdene er områder som er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Det har vært et av kriteriene for verneverdi. Gjennom disse verneplanene er det vernet områder som har store kulturlandskapsverdier, eller som ligger i eller inn mot verdifulle kulturmiljø. Naturvernområder med store kulturlandskapskvaliteter: I biologisk sammenheng, vil endel gamle kulturmarkstyper ha spesielle kvaliteter, dette dreier seg om: 1. Slåtteenger/slåttemyrer 2. Kystenger med kalkpreg 3. Store strandenger brukt til slåttemark og/eller beite 4. Rike kystlyngheier 5. Seterlandskap 6. Artsrike enger/beiteområder Innen eksisterende verneområder, er disse kulturmarkstypene tilstede i følgende områder: 1. Slåtteenger/slåttemyrer Øvre-Forra naturreservat i kommunene Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker Fjellmannmyra-Vargdalsfloa naturreservat i Verdal kommune Hattmoenget naturreservat i Høylandet kommune 2. Kystenger med kalkpreg Denne vegetasjonstypen er ikke dekt innen noen av de eksisterende verneområdene 3. Store strandenger brukt til slåttemark/beite Åsnes naturreservat i Namdalseid kommune Hammeren naturreservat i Steinkjer kommune Rinnleiret naturreservat i Levanger og Verdal kommuner 4. Rik kystlynghei Kalvøya innen Borgann og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredningsområde i Vikna kommune Skeisnesset fuglefredningsområde i Leka kommune 5.Seterlandskap Øvre-Forra naturreservat i kommunene Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker 6. Artsrike enger/beiteområder Naturreservatene på Tautra i Frosta kommune Naturvernområder som ligger i eller inn mot fredningsverdige kulturmiljø. Det er påfallende at det innen eller inn mot flere av de store naturvernområdene i fylket er verdifulle kulturmiljø, og der utnytting av ressusene i verneområdene har vært noe av grunnlaget for utviklinga av kulturmiljøene. Dette dreier seg om de to nasjonalparkene i fylket, Gressåmoen og Børgefjell, og store naturreservater som Øvre Forra, Tautra, Skeisnesset og verneområdene på Ytre Vikna. Naturvernområder som ligger i eller inn mot prioriterte kulturmiljø, er: Hegra: Hegramo naturreservat i Stjørdal kommune (flommarksskog) Tautra: Tautra naturreservat og fuglefredningsområder i Frosta kommune (våtmark) Ytterøy: Sandstad og Sandsøra naturreservat på Ytterøy i Levanger kommune (edellauvskog) Verneplan for kulturmiljø side 27

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Nord-Trøndelag. v o k s e o p p b o l æ r e a r b e i d e l e v e. Namsos

Nord-Trøndelag. v o k s e o p p b o l æ r e a r b e i d e l e v e. Namsos LEKA Leka VIKNA Vikna Store Namsvatnet Rørvik Kolvereid Namsskogan RØYRVIK FLATANGER Lauvsnes Abelvær Namdalseid Seierstad Statland Bangsund NAMDALSEID NÆRØY FOSNES NAMSOS Salsvatnet Salsbruket Namsos

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet

Detaljer

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011.

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske 17.02.2012. Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca.

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra).

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2011. Paul Harald Pedersen Overhalla,

Detaljer

Enhetsnr. PiB sted 125496 Namdalseid. 125579 Kolvereid 125497 Follafoss. 125591 Namsos 125502 Grong. 126102 Skogn 125505 Høylandet

Enhetsnr. PiB sted 125496 Namdalseid. 125579 Kolvereid 125497 Follafoss. 125591 Namsos 125502 Grong. 126102 Skogn 125505 Høylandet Enhetsnr. PiB sted 125169 Limingen 125211 Vanvikan 125212 Leksvik 125330 Limingen 125332 Ottersøy 125333 Austafjord 125334 Harran 125353 Inderøy 125361 Røra 125364 Levanger 125374 Verdal 125379 Harran

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus Oddmund Rustad Solheimsveien 1 1914 Ytre Enebakk Deres ref Vår ref Dato 06/03349-18 201002407-/IAA Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Spørsmålet om regionalt næringsfond ble behandlet i styringsgruppa for samkommuneforsøket 10. februar, hvor følgende vedtak ble fattet:

Spørsmålet om regionalt næringsfond ble behandlet i styringsgruppa for samkommuneforsøket 10. februar, hvor følgende vedtak ble fattet: NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDMANNEN FYLKETS HUS 7735 STEINKJER Deres ref.: Vår ref.: OST 2003000802-4 Arkiv: 242 &13 Dato: 11.02.2003 REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM 2003. Jeg viser til fylkeskommunens

Detaljer

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KULTURMINNER Åpent og verdinøytralt begrep: - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune

Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune Planprogram Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune Innhold: 1 Bakgrunn og mål 2 Rammer og føringer for planarbeidet 3 Aktuelle problemstillinger - avgrensing 4 Planprosess: organisering, medvirkning

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014

Detaljer

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark

Detaljer

Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer

Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer AGENDA 09.45 10.00 Kaffe med nogo attåt 10.00 12.00 Vedlikeholdsårsmøte v/liv Iversen m/flere (pause innlagt) - Nye avtaler/vedlegg - Nytt vedlikeholdssystem

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Eller: Hvordan ser Innherred ut i 2030?

Eller: Hvordan ser Innherred ut i 2030? Innherred samkommune Videre samarbeid mellom Levanger og Verdal på bakgrunn av erfaringer fra samkommune-forsøkene, lovfesting av modellen og forventede rammebetingelser og styringssignal fra sentralt

Detaljer

Museumsvirksomheten i Levanger

Museumsvirksomheten i Levanger Museumsvirksomheten i Levanger Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering i (2009-2010) Mandatet t (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede kompetansebehovet Kommunens ansvar, roller og ambisjonsnivå

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HWI-04/2885-100 PLN 122K 24169/11 08.04.2011 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Kapittel 10. Tillegg

Kapittel 10. Tillegg Kapittel 10. Tillegg Side 106 Verneplan for De verdalske befestninger 10. Tillegg Tillegget inneholder kart i A4-størrelse over Oversiktskart Midt-Norge Vaterholmen leir Historiske forsvarsverk i Inndalen

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

Kapittel 1. Innledning

Kapittel 1. Innledning Kapittel 1. Innledning 1. Innledning Bakgrunn Som del av Karlstad-forliket, avtalen mellom Sverige og Norge i 1905 om oppløsning av unionen, ble det opprettet en såkalt demilitarisert sone opp til 61.

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10. PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.12 1 Bakgrunn 2 Planprosess 3 Planstatus og rammebetingelser

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget

Kulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Side 2 Beskrivelse Ruinen på Rokoberget er en kirkeruin

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

Sør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet

Sør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet Sør-og Vestlandet image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Region Sør-og Vestlandet Utvalget av bygninger og restene etter Forsvarets virksomhet på Sør- og Vestlandet som er tatt med i Landsverneplan

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag.

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Samarbeidsavtale tilbys: Alle kommuner i Nord og Sør-Trøndelag får tilbud om samarbeidsavtale med UE. Tilbudet sendes alle ordførere og rådmenn.

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarv i Lofoten Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal omvær, Røst Sko Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten et øyrike i havet Lofoten er under utredning for nominering

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

Dato: 2009/5566 ARE-VE-GK 29.06.2009. Vår ref. (bes oppgitt ved svar):

Dato: 2009/5566 ARE-VE-GK 29.06.2009. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/5566 ARE-VE-GK 29.06.2009 Arkivkode: 422.3/17 Direktoratet for naturforvaltnings tilråding for

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Verdensarvutredning i Lofoten

Verdensarvutredning i Lofoten Verdensarvutredning i Lofoten Orientering 03.03.11 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten Lofoten består av seks øykommuner: Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær Fra: Nord-Trøndelag KrF Sendt: 5. februar 2016 10:47 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Re: Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Vedlegg: Høring Trøndelagsutredningen

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FROSTATING 28.11.03, FONNFJELL HOTELL, MERÅKER

REFERAT FRA MØTE I FROSTATING 28.11.03, FONNFJELL HOTELL, MERÅKER Levanger 01.12.03 REFERAT FRA MØTE I FROSTATING 28.11.03, FONNFJELL HOTELL, MERÅKER Til stede: 1. Per Sverre Rannem Steinkjer kommune 2. Trond Waldal Steinkjer kommune 3. Tomas Iver Hallem Verdal kommune

Detaljer