HAAKON SHANGHAIEN SCHØNNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAAKON SHANGHAIEN SCHØNNING"

Transkript

1 HAAKON SHANGHAIEN SCHØNNING (Dette bildet av H.Schønning henger den dag i dag på veggen i Politihuset i Oslo) (16. april april 1950) FRA STORHET TIL TRAGEDIE Av: Ronny Få personer i Norge s ju-jitsu miljø er omspunnet med mer usikkerhet og tåke enn nettopp Haakon Schønning. Hvem var denne mannen som var en pioneer og er en legende innenfor både det norske politiets arrestasjonsteknikker og norsk selvforsvar og ju-jitsu instruksjon? Undertegnede har kjent til Haakon Schønning siden 1995, og har siden den gang visst at Haakon Schønning, jo det var han som var den første til å instruere ju-jitsu på organisert vis i Norge. Undertegnede startet på denne tiden, det dengang vanskelige jakten på Schønnings bøker. Vi vet idag relativt lite om mannen før han dukker opp med sine bøker, som omhandler hans mange reiser og hospiteringer ved politiavdelinger rundt om i verden. En ting er imidlertid sikkert. Han må uten tvil ha vært en umåtelig dyktig polititjenestemann og hatt en meget høy stjerne innad i Oslo Politikorps, da han gjentatte ganger får tillatelse til å reise rundt om i verden og hospitere ved noen av verdens fremste politiavdelinger. Dessverre har han vært offer for flere tiår med feilaktige og ondsinnede rykter om hans person. Denne artikkelen ble planlagt for flere år siden, da undertegnede fikk et spørsmål fra en svensk nærkampinstruktør om vi (nordmenn) syntes det var leit at Schønning ble nazist og gikk i tyskernes tjeneste under krigen? Dette spørsmålet fikk meg til å gruble: Hvis Schønning gikk tyskernes ærend, hvorfor i all verden lærte ham dem ikke William Fairbairn s form for nærkamp??? Fairbairn instruerte jo den ju-jitsu en og nærkampen (Defendu) som Schønning hadde lært i Shanghai før krigen til britiske agenter og commando soldater under den annen verdenskrig. Denne nærkampen hadde jo tyskerne en voldsom respekt for. De var rett og slett liv redde for den. Det var blandt annet av denne grunn at tyskerne bestemte seg for at alle allierte commandos og agenter som ble tatt til fange, skulle henrettes umiddelbart. Haakon Schønning er kanskje den mest bemerkelsesverdige norske politimann gjennom alle tider, og det sier ikke så rent lite. Det er i år (2009) et slags Schønning jubileum, da det er nøyaktig 80 år siden Shanghai Schønning, som han også ble kalt, i 1929 begynte å instruere den Fairbairn inspirerte ju-jitsuen han hadde lært i

2 Shanghai, på den nyopprettede Statens Politiskole, og 80 år siden han skrev boken Razziaer i Shanghai. Journalist, historiker, forfatter og Rådgiver Jørn-Kr. Jørgensen ved informasjonsavdelingen i Oslo Politidistrikt uttaler i boken Politiliv fra 2004 at: Haakon Schønning var en av de mest visjonære politiledere Norge noen gang har hatt! Jeg vil takke spesielt Rådgiver Jørn-Kr. Jørgensen ved Oslo Politidistrikt og Politioverbetjent A.H. Andresen ved Politihøgskolen for alle samtaler, og deres mange uvurderlige bidrag og arbeide for å få sannheten om Haakon Schønning fram i lyset. Jeg håper med denne artikkelen å bidra med å renvaske Haakon Schønning fra alle nazimistanker for all fremtid. ********************** Haakon Schønning ble født i Kabelvåg i Nordland fylke 16.april Han var nummer tre i en søskenflokk på fem. Haakon s foreldre var Peder Christian Schønning (F: 1865) fra Trondenes i Troms, og Emma Kaarbø (f: 1874 d: 1952) fra Henningsvær i Lofoten. Peder og Emma skal ha giftet seg den 20.januar 1894 i Kabelvåg. Peder C. Schønning og Emma Kaarbø fikk fem barn: Sofie 2.oktober 1895, Brynjulf 17. november 1897, Haakon 16. april 1901, Karl 20. februar 1906 og Dagfinn 13. mai d1938 Haakon s besteforeldre var Peder Hagerup Schønning (farfar), Anne Margrete Pedersdatter (farmor), Erik Olssøn Kaarbø (morfar) og Simonette Sofie Lund (mormor). Haakon flyttet som barn med sine foreldre til Trondheim, hvor han også hadde en stor del av sin oppvekst. Hans far praktiserte som høyesterettsadvokat i byen. Schønning tok artium, og fortsatte etter skoleårene på Krigsskolen. Etter et år på KS, gikk Schønning ut som sersjant og nr 1 i sitt kull. Han har høyst sannsynlig hatt et eller to pliktår som sersjant før han i 1922 blir forfremmet til second løytnant. I 1925 tar Schønning juridikum og praktiserer en kortere periode ved et advokatkontor i Oslo. Fra våren til høsten 1926 arbeider Schønning som politibetjent i Aker. SCHØNNING REISER TIL DET FJERNE ØSTEN I årene reiste Schønning til Østasia. Dette fortelles av Schønning selv i boken Razziaer i Shanghai fra I denne boken forteller Schønning at han hospiterte et halvt år i 1928 i byens politistyrke, men han forteller også at han tidligere hadde gjort studier ved europeiske og asiatiske politikorps. I hans bok fra 1934 Fra Scotland Yard til Singapore. Forteller han om besøk i flere av de største byene i Europa og Asia. Han forteller at han er i Berlin i 1932, London i 1933, og Paris i 1934, men de to første byene som nevnes i boken, Singapore og Manila, mangler beskrevet årstall. I Norsk Politiblad nr 19 fra 1940 eller 41, i forbindelse med at Schønning har gått inn i en ny stilling som ny konstituert politiinspektør i Oslo, står det litt om Schønnings CV så langt i karrieren. Der fortelles det at han i årene reiste til Østasia. Forfatteren av denne artikkelen antar derfor at Schønning kan ha besøkt Singapore i 1927 og Manila i 1927 eller I denne rekkefølgen fordi Singapore nevnes først av de to byene i boken fra 1934, samt at Singapore hadde en britisk styrt politistyke i byen. Altså et slags Shanghai i mindre målestokk, da Singapore hadde innbyggere mot Shanghai s over 2 millioner innbyggere i slutten av 20-årene. Vi må anta at Shanghai var reisens store mål. Da denne byen var et verdensberømt metropol, men også berømt for sin voldsomme kriminalitet, og at Singapore og Manila kanskje var ment som en form for tilvenning og oppvarming før Schønning skulle gjennom den store ildprøven, nemlig Shanghai. Det kan derfor tenkes at dette er grunnen til at Schønning skriver en ren bok om Shanghai før han kommer tilbake og

3 først forteller om oppholdene i Singapore og Manila i boken fra Men, det er også en åpning for at besøkene i de to respektive byene kan ha skjedd etter Shanghai oppholdet men før Berlin oppholdet i Det som imidlertid kan tale mot denne siste teorien, er at Schønning i 1929 skrev bok og arbeidet som lærer ved den nyopprettede Statens politiskole, noe han helt sikkert gjorde frem mot sommeren Han arbeider også ved skolen i 1931, skriver en ny bok, deltar i Menstadslaget. Det virker derfor mest trolig at besøkene i Singapore og Manila må ha foregått etter høsten 1926 hvor han arbeider i Aker og før 1928 hvor han er i nevnte Shanghai. Det er dessuten lite trolig at han har foretatt to reiser til Østen med kun et par år i mellom dem, da dette på slutten av tyvetallet var en kostbar, lang og strevsom reise. Det er derfor undertegnede heller sin lit til den første teorien. SINGAPORE Ca 1927 reiser Haakon Schønning til Singapore for å hospitere ved The Straits Settlements Police, som var en britiskstyrt politistyrke i den britiske kolonien. Politistyrken besto totalt av 4000 mann. På en tur i havneområdet i byen ble Schønning var et voldsomt oppstyr på en av bryggene. Det var en ung gutt som hadde falt i vannet, men denne ble reddet av den britiske politimannen Robertson. Schønning går bort og presenterer seg for Robertson, og ble invitert på kontoret hans ved The Strait Settlement Police. Inspektør Robertson forteller Schønning flere historier fra byens polititjeneste. Kapittlet om Singapore inneholder flere av Robertsons historier, men det er ikke gjengitt noen hendelser som forteller om Schønning faktisk var ute i polititjeneste her eller ikke. Hvis Schønning på noen måte har hospitert eller vært med på patrulje i denne byen, så har det ikke skjedd noe som hadde noe større hensikt å fortelle om. Vi kan uansett anta at Schønnings visitt i Singapore var av kort varighet. MANILA Ca 1927 eller 1928 Manila på Filipinene I Manila treffer Schønning den amerikanske politimannen Simkers. Simkers er etterforsker i byens politistyrke. Simkers tar med seg Schønning i etterforskningen av en drapssak. H.Schønning i Manila, Filippinene

4 (Bildet er hentet fra Fra Singapore til Scotland Yard av H.Schønning) SHANGHAI 1928 blir på mange måter Schønnings viktigste år. Her legges mye av grunnlaget for hans videre suksessfulle politikarriere. Schønning reiser til Shanghai, som i 20- og 30-årene var verdens mest kriminelle by, og hospiterer ved det viden berømte Shanghai Municipal Police (SMP). SMP var en britisk styrt internasjonal politistyrke i et område kalt The International Settlement i millionbyen. The International Settlement hadde en befolkning på omlag 1 million innbyggere, mens Shanghai totalt hadde en befolkning på 2 millioner innbyggere i Schønning er i Shanghai et halvt år. The Bund ved bredden av Yangtsze elven (Bildet er hentet fra s.9 i Razziaer i Shanghai, Foto: H.Schønning)...Det er middagstider i Nanking Road, Shaghais hovedpulsåre. En yrende vrimmel av kjøretøier, biler, rischaer, trikker, omnibusser, kjerrer, drosjer og trillebører fyller gaten fra The Bund ved floden til den store, åpne plass ved Race Course. Dertil alle fotgjengerne, representanter fra alle provinser i det store himmelskerike og fra alle verdensdeler. Gaten yrer av farver og merkverdige klesplagg. Klokkeklemt, automobilhorn og gneldrende musikk blander sig med den summende lyd fra folkeskaren. Settlementets britiske politi dirigerer dette veld av kjøretøier og fotgjengere efter et glimrende trafikksystem. Plutselig blir det stans. En ricshakuli har ignorert politimannens røde stoppesignal. En politikølle hviner mot den ulykkelige; der høres et skrik, gaten sperres av nysgjerrige. Kulien trekker seg hostende tilbake til fortauet. Politifløiten skingrer, og gaten er atter farbar. Bare et lite trekk i gatens fysiogami. Sådan må det være i Shanghai. De urolige tider, denne udisiplinerte hærskare avfordrer en en knivskarp justis. Daglige mord, plyndringer og ran, borgerkrigens uhyggelige følgesvenner, martrer verdensbyen. Men det britiske politi skjerper sine våpen i kampen mot det overtagende forbryteronde; og ingen er i tvil om at tilsist vil politiet og rettferdigheten seire.

5 --Shanghai, Kinas og Asiens kommersielle Metropolis er hvad briterne kaller a peculiar mixture of East and West. Slik starter første kapittel Shanghai, Østens Metropolis i Haakon Schønnings første bok Razziaer i Shanghai. Shanghai var i følge Schønning åstedet for utallige forbrytelser. Under den kinesiske borgerkrigen vekslet byen mellom å være midt i kampsonen, i Nordarméens hender, eller i Sydarméens hender. Byen var et konsentrasjonspunkt for de militære operasjoner. Som en direkte følge av borgerkrigen er at kriminelles tilgang til skytevåpen blir vesentlig enklere og større. Krimialiteten skal ha et toppunkt i 1928 i følge Peter Robins bok om W.E Fairbairn Gentleman & Warrior. Shanghai Municipal Police hadde en styrke på 4000 mann i Styrken besto i hovedsak av 10% briter, 5% japanere, 25% indere og 60% kinesere. Schønning forteller at Shanghais politi tok opp kampen ikke bare mot enkeltvis opererende forbrytere, men mot hele bander og organisasjoner. Man kan gjerne si at man allerede i 20-årenes Shanghai arbeidet målrettet mot både organisert kriminalitet og gjeng-/bandeproblematikk. Dette er helt i tråd med det som gjøres i dag over åtti år senere i Oslo Politidistrikt. Videre forteller Schønning at politiet var nødt til å gripe til hardhendte og skarpe midler. Datidens siste oppfinnelser innen Politi- og militærteknikk ble benyttet. Det ble benyttet skuddsikre stålvester og stålskjold, mitralijøser, armerte biler og motorsykler, hånd-, røyk-, gass-, og tåregassgranter. Det fortelles også at samtlige som skulle tiltre i korpset måtte gjennomgå en seks måneders streng politiskole. Det sier også en hel del om tilstandene i Shanghai, at det i løpet av kun en måned var mer alvorlig kriminalitet enn i løpet av et helt år i USA!!! Dette samtidig mens Al Capone med hans like sinnede, med organiserte kriminelle bander (mafiaen) herjet som verst i USA med maskinpistol i hånd. I 1927 var det hele 1468 væpnede ran i den internasjonale delen av Shanghai, hvorav 833 ranere ble arrestert for udådene. (Det siste innen polititeknikk, Bildene er hentet fra Razziaer i Shanghai ) Schønning blir godt kjent med den britiske politimannen William E. Fairbairns eget politiselvforsvarssystem, Defendu, og ju-jitsu mens han er i SMP. Fairbairn skrev boken Defendu i 1925, og fra 1926 skal alle polititjenestemenn i Hong Kong, Singapore og Shanghai ha mottat sitt eget eksemplar av boken. I disse storbyene ble også Defendu innført som offisielt politisystem. Vi kan med rimelig høy grad av sikkerhet anta at også Schønning har mottatt et eksemplar av boken med samme navn. Bekjentskapen med Fairbairns Defendu skal i veldig høy grad komme til å prege Schønnings videre virke i det norske politi.

6 (Bildet er hentet fra Selvforsvar ) W.E. Fairbairn er fra leder og grunnlegger av Shanghai Reserve Unit. Verdens første politi spesialstyrke, og en forløper til dagens SWAT, ERT/HRT eller Beredskapstropper rundt om i verden. Styrken besto av 100 spesialtrente menn. Det var Fairbairn selv som sto for treningen av styrken. The Red Maria som ble bygget i 1927 på et Guy chassis. Sannsynligvis med Shanghai Reserve Units, øverste sjef og grunnlegger, William E. Fairbairn til høyre. (Bildet er hentet fra s. 87 i Razziaer i Shanghai, Foto H.Schønning) I Shanghai deltar Schønning på alt fra opium razziaer til raid mot desperate ransmenn bl.a. med Shanghai Reserve Unit. Under følger en episode fra en væpnet politiaksjon som Schønning deltok på:

7 ...En motorordonans svinger inn ad politikasernens port i en svimlende fart. Han stanser den prustende motor og springer op til charge-room, vaktrummet. Kort efter høres en en skingrende politifløite og en skarp kommando: Alle mann klar!. Patrollvognen kjører frem, og i et øieblikk er 16 mann på plass. I et stormende jag under sirenenes hyl farer vi gjennom gatene ut mot Shanghais Eastend. Bevæpnede røvere har atter vært på ferde. Det blir igjen krig på kniven mellem banditter og politi. Biler, ricshaer og trillebører, gateselgere og fotgjengere skvetter til side og gir plass for politibilen. Man vet hvad det gjelder. Det er armed robbers raid. Bilen stanser med et rykk, og med dragne revolvere hopper vi ut. En police-inspector forklarer oss med få ord situasjonen.. Tre banditter er overrasket på fersk gjerning under plyndringen av en butikk. Forfulgt av politiet har de søkt tilflukt i et hus i en sidegate. Vi har dem som rotter i en felle. Med megafon har politiet anmodet dem om å overgi sig. En salve fra deres revolvere er svaret. De forstår at døden venter dem i ethvert tilfelle foran domstolen. Hvorfor ikke selge livet dyrt og drepe så mange som mulig av disse hvite menn? Vi omringer huset. Atter opfordres røverne på kinesisk gjennem megafon om å overgi sig. En rekke nye skudd er deres svar. De skyter gjennem veggen i det skrøplige kineserhuset. Vel, hansken er kastet. Her må altså brukes makt mot makt. Der kommanderes ildgivning. Vi anvender kineserenes taktikk og skyter gjennem veggen.et hyl lar oss forstå at en er truffet. Så en rasende knitren igjen, som atter besvares fra vår side. Enda et kvarters ildkamp, så blir alt stille. Har bandittene gitt op, eller er de drept? Der gis ordre til fremrykning, og vi baner oss i vei inn i huset. To av røverne ligger urørlige på gulvet. En tredje ligger blodigsåret i en seng. Han taler svakt og vinker til oss. En politisersjant nærmer sig sengen for å undersøke ham. Plutselig smeller et skudd, og sersjanten synker om, dødelig truffet i underlivet. Banditten har skutt gjennem sengeteppet. Kun et nytt bevis på røvernes nedrige og desperate taktikk.. Krigshelten Gunnar Sønsteby fortalte en gang undertegnede at Haakon Schønning var den perfekte politimann. Han fulgte alle orderer til prikke og var alltid ulastelig antrukket, korrekt og elegant! I 1929 utgir Schønning sin første bok, Razziaer i Shanghai. Boken blir utgitt i to utgaver, en med hard perm og en med myk perm. Boka kostet kr 3.80,- Soft-cover utgaven Morgenavisen gir følgende omtale om Razziaer i Shanhai : Næsten uutholdelig spennende og full av de villeste eventyr. Han er med på alt, faller i klørne på banditter, rømmer og deltar i vågelige razziaer langt inne i det Ingenmannsland som heter Østens forbryder-kvarter. Boken er velsignet fri for litterære ambisjoner, men virker til gjengjeld uhyggelig selvoplevet, gir dessuten et godt bilde av våre dagers Kina. Schønning var også sterkt inne i bildet ved opprettelsen av det aller første konstabelkurset ved Statens Politiskole i Schønning var lærer i bl.a arrestasjonsteknikk (AT) og selvforsvar ved skolen.

8 Schønning har AT instruksjon på Statens Politiskole. (Bildene er hentet fra H.Schønnings Selvforsvar fra 1931 øverst og 1941 nederst) Den 12.mars 1931 deltok Schønning i et konstituert styremøte i en nedsatt komiteé kalt Idrettskomiteen av Målet var å danne et landsforbund for politiidrett. Komiteen valgte Schønning til formann. Det er i dette møtet enighet om å danne et landsforbund, kalt Norsk Landslag for Politiidrett, samt et råd som først skulle bli etablert den 23. mars 1934, kalt Norsk

9 Politiidrettsråd. Politirådets første formann ble Haakon Schønning. Dette var forløperen til dagens Norges Politiidrettsforbund. Den 8. juni 1931 skal Schønning ha vært blant lederene for det nye opprørspolitiet, Statspolitiet, som faktisk ble opprettet denne dagen, og som for første gang ble satt inn under Menstadslaget ved Skien. For første gang hadde staten full disposisjonsrett over et opprørspoliti bygget opp etter et tysk forbilde. Statspolitiet hadde et større antall spesialtrente politifolk under en militærstruktur, som var opprettet nettopp for bruk under indre konflikter. Opprørspoliti enheten skal ha bestått av ca 100 polititjenestemenn fra Oslo, Bergen og Trondheim. I det såkalte Menstadslaget kom det til sammenstøt mellom streikende arbeidere og demonstranter, tilsammen 2000 mann på den ene siden, og til og begynne med et 100 talls politimenn på den andre siden. Demonstantene ga imidlertid de fåtallige politifolkene store problemer og mange av dem ble regelrett banket opp. Senere fikk politiet hjelp fra flere politifolk og militære slik at de nå kom opp i tilsammen 1500 mann. Blant de militære var 145 gardesoldater som ble sendt fra Oslo, samt 4 marinefartøyer ble sendt opp i Skiensfjorden som sikring etter ordre fra daværende Forsvarsminister Vidkun Quisling. Bakgrunnen for bråket var at NAF (Norsk arbeidgiverforening) bestemte at lønnen skulle settes ned mellom 15 og 20 prosent på grunn av rasjonaliseringspolitikken. LO (Landsorganisasjonen) godtok ikke dette, og foreslo en reduksjon av arbeidstiden. NAF svarte med lockout. Mens lockouten pågikk lot Norsk Hydro og Union Co. noen kontraktsarbeidere utføre endel arbeid. Dette ble oppfattet som streikebryteri og førte til en opptrapping av konfliktnivået. I 1931 skriver Schønning selvforsvarsmanualen Selvforsvar, Jiu-Jitsu og politigrep, som fungerer som pensum i selvforsvar og arrestasjonsteknikk ved Statens politiskole i Oslo. Boken er i høyeste grad basert på W.E.Fairbairn s Defendu system, som Schønning har trenet mens han tjenestegjorde i Shanghai Municipal Police. Schønning refererer også til Fairbairn s Defendu innledningsvis i boken. De aller fleste teknikkene i Selvforsvar kan man finne igjen i boken Defendu fra Denne førsteutgaven blir også utgitt i soft-cover. (Bildet er lånt fra I Selvforsvar forteller Schønning: Jiu-jitsu er forlengst adoptert av de fleste større og moderne politikorps som særlig hensiktsmessig og nyttig for politimenn. Enkelte politieksperter har på grunnlag av jiu-jitsu utviklet spesielle, effektive politi- og arrestasjonsgrep. Som en foregangsmann kan nevnes W.E. Fairbairn ved Shanghai Municipal Police. Han fungerer som chef-instruktør i jiujitsu ved dette politikorps. Efter årelang praksis utgav han i 1925 sitt Defendu system, som er en kombinasjon av jiu-jitsu, bryte-, bokse- og politigrep. Dette system er i det vesentlige bygget over jiujitsu. Det er et uhyre virkningsfullt selvforsvarssystem, som i særlig grad tar sikte på de mange rough situasjoner og desperate forbrydertyper, som Østens politimenn under tjeneste støter på. Defendu er innført som fag ved de britiske politikorps i Shanghai, Hong-Kong og Singapore. I Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Østerrike og De Forenede Stater inngår jiu-jitsu som en fast og viktig del av politiets utdannelse. SCHØNNING HOSPITERER VED POLITIET I DE STORE BYENE I EUROPA

10 MED SCHÜPOENE I BERLIN I 1932 hospitere Haakon Schønning ved Berlin politiet. (juni/sommerhalvåret?). I følge Schønning hadde Berlin politimenn i tjeneste. Schønning forteller om et Berlin preget av en politisk brytningstid mellom de ytterliggående politiske partiene. Tiden er preget av usikker innenrikspolitikk, hyppige riksdagsvalg, nødforordninger, stadige politioppbud og tallrike og økende sammenstøt mellom nasjonalsoialister og komunister. I Berlin besøker Schønning blant annet politiskolen i Brandenburg, rytterpolitiet, og Den berlonske Überfallkommando. Schønning gir en veldig interessant betraktning av de politiske forholdene i Tyskland i 1932, innledningsvis i kapittlet Med Schüpoene i Berlin i boken Fra Singapore til Scotland Yard. Under følger et utdrag:...det er ennu socialdemokratene som har makten i Tyskland, men de styrende kjemper en fortvilet kamp mot de mange stormløp som rettes mot dem, snart fra det en, snart fra det annet politiske parti. Nasjonalsocialismen griper stadig om sig og vinner terreng; men dens siste overveldende fremstøt mot regjeringsmakten er ennu ikke begynt. Forpostfektningene er imidlertid i full sving. Særlig ille blir det i juni måned da uniformsforbudet, som har vært gjeldende en tid, blir ophevet. Det blir signalet til de voldsomste politiske optøier. Ikke bare nazister og kommunister trekker da i uniform, men også Stahlhem og Reichsbanner. Den ene politiske partimønstring i uniform avløser den annen. Slagsmål og skuddveksling blir en daglig foreteelse. Det bitre og uutslukkelige hat mellem nazister og kommunister gir sig utslag i blodige feider. Antallet av dødsoffer og sårede stiger stadig. Begge partier betjener sig av de skarpeste midler i kampen mot hinannen. De optrer avvekslende som den angripende part. Det drier seg ikke bare om enkeltmannsskamper, men om voldsomme bataljer mellem grupper og bander......tyskland er politisk oprevet. Siden verdenskrigen (kommentar: Den første) har vel neppe noget land i Europa gjennemgått så mange kriser og vanskeligheter som dette land...det er kanskje lett nok å komme med kritikk over tilstandene. Jeg foretrekker imidlertid å holde meg nøitral, da det kan være meget som en utenforstående ikke kjenner til av Tysklands indre politiske forhold siden krigen, og som kan gi en plausibel forklaring på den utvikling situasjonen har tatt. Jeg finner det derfor klokest i å avholde mig fra kritiske, politiske betraktninger og ofrer mig isteden for polititekniske studier. Arbeidsfeltet er jo stort rikt og interessant. SCOTLAND YARD - LONDON I 1933 reiste Haakon Schønning til verdensmetropolen London med sine 8,2 mill innbyggere og politimenn for å hospitere ved det verdensberømte Scotland Yard og Metropolitan Police. Schønning forteller i boka Fra Scotland Yard til Singapore at London politiet var blandt verdens fremste politikorps og var banebrytende på en rekke områder hva angår både ordenspoliti og kriminaltjeneste. Schønning forteller imponert at London politiet hadde tatt i brukt radiobiler. D.v.s politibiler med innmontert radiosender/mottaker for å kunne kommunisere mot andre biler eller deres operasjonssentral. Hver radiobil var utstyrt med en radiotelegrafist som kommuniserte via morse kode. Dette var noe London politiet hadde hatt i bruk siden begynnelsen av 1920-tallet. Schønning forteller videre: at radioen i politiets tjeneste har sin store berettigelse ja nødvendighet, ikke bare i kampen mot de bilende forbrydere, men også i det ordinære politiarbeide, både av forbyggende og forfølgende art. Radioen forsterker politiets mobilitet og slagkreft i en hittil ukjent grad...det fortelles videre at: Londons politi har hatt så megen nytte av sine radiobiler at ledelsen nu ikke kan tenke sig å være dem foruten. De inngår som et viktig ledd i det forbryterske ondet. En fremtidsvisjonert Schønning forteller at: Den fremtidige radiotjeneste i politiet vil sannsynligvis bygge på apparater som er tjenlige i både telegrafi og telefoni. Schønning forteller også at: Av særlig interesse er det å studere de såkalte Q-cars, kamuflerte politibiler med radio. De ser ut som ganske almindelige vare- eller transportbiler og er beregnet på helt ubemerket komme inn på livet av forbryderne.

11 POLITIET I PARIS I 1934 hospitere Haakon Schønning ved Paris politiet. (februar til juli?) politimenn I følge R.Henrichsen og T.Arntsen i boka Ju Jitsu et tradisjonelt kampsystem skal H. Schønning ha i 1934 demonstrert ju jitsu for den franske politiskolen samtidig som han hospiterer ved La Guarde Repulicaine i Paris politiet. I 1934 skriver Scønning boken Fra Singapore til Scotland Yard om sine internasjonale hospiteringer. (Bildet er lånt fra Fra høsten 1934 til våren 1935 sitter Haakon Schønning (nr 3 bakerst fra venstre) som en av tre norske politioffiserer i den internasjonale politikomisjonen Interpol, som overvåker folkeavstemningen i Saar. Avstemningen i grensefylket mellom Tyskland og Frankrike ble fulgt med internasjonale argusdøyne. De to andre er: Ola Frizner (nr 5 bakerst fra venstre) og den senere meget beryktede nazisten og politiminister Jonas Lie (nr 6 bakerst fra høyre). (Bildet er lånt fra

12 Våren 1935 ba politimester Kristian Welhaven, politifullmektig Haakon Schønning om å undersøke mulighetene for å danne et janitsjarorkester innen Oslo politiet. I begynnelsen av november 1935 sendte Schønning ut et rundskriv til alle polititjenestemennene med anmodning om at musikkinteresserte ved Oslo politikammer skulle møte på Grønland politistasjon den 12. desember 1935 for å diskutere muligheten for å danne et janitsjarorkester. Dette møtet 12.desember var en ekstra ordinær generalforsamling i Oslo politiforening, og her ba politifullmektig Schønning om at det dannes et hornorkester ved Oslo politiet, og anmodet videre om utlån av foreningens instrumenter. Saken ble enstemmig vedtatt og musikkorpset opprettet. Oslo Politiets musikkorps hadde sin første opptreden i februar 1936, og sin første offisielle opptreden den 17.mai 1936 på utsiden av Møllergata 19. (Bildet er hentet fra Politiliv av Jørn Chr Jørgensen) I 1936 begynner Schønning som politifullmektig ved Trafikkavdelingen i Oslo Politikammer. På politihuset i Oslo henger et stort personalbilde av ansatte ved Civilavdelingen i Oslo Politikammer den Politifullmektig og leder for avdelingen er ingen ringere enn nettopp Haakon Schønning. Bildeutsnittet av Schønning ses helt øverst i denne artikkelen.. Schønning fortsetter samtidig som lærer i AT ved politiskolen. I 1936 blir også Otto von Porat ( ), Norges eneste olympiske mester i tungvektboksing og tidligere proffesjonell bokser, engasjert som faglærer i boksing ved Statens Politiskole. Elevene trener boksingen parallelt med Schønnings ju-jitsu og trening i arrestasjonsteknikk (AT). Det kan vel tenkes at Schønning med sine erfaringer fra Fairbairn s Defendu i Shanghai kan ha vært en av pådriverne for å få engasjert Otto von Porat, for å kunne mikse sammen boksing og ju-jitsu.

13 Otto von Porat (Bildet er lånt fra 9.APRIL april 1940 er en dato som kaster mørke skygger over den norske historien. Tyskland angriper Norge om morgenen denne dagen. Vi kjenner alle de berømte bildene og filmene som viser Tyske militære avdelinger som marsjerer opp Norges paradegate, Karl Johansgate i Oslo. Noen har sågar også lagt merke til at foran de marsjerende tyske avdelingene, så rir noen norske polititjenestemenn til hest. Det er derimot ikke så mange som vet at: polititjenestemennene til hest og til fots er under Politifullmektig Haakon Schønnings kommando. Tyske soldater marsjerer nedover Karl Johan 9.april 1940, flankert av ridende politi under Haakon Schønnings ledelse. Personen med sykkel i bildets venstre side er Gunnar Sønsteby. Om morgenen 9.april ved Oslo Politiet blir Politifullmektig Haakon Schønning tilkalt av Politimester Welhaven i Oslo. Schønning som er politifullmektig og en av politimesterens mest betrodde menn, samt sjef for Trafikkavdelingen, får jobben med å lose de tyske styrkene gjennom Oslo s gater og sørge for at ro opprettholdes. Politimester Welhaven hadde selv fått ordre fra Justisminister Terje

14 Wold om å bli på sin plass i byen og ivareta norske interesser best mulig. Justisminister Wold flyktet selv fra byen og senere landet sammen med de andre regjeringsmedlemmene og kongehuset. Politimesteren prøver på denne måten å hindre at ting kommer ut av kontroll i et forsøk på å beskytte Oslo s borgere mot dem selv. Schønning med 40 polititjenestemenn reiser tyskerne i møte på Olav Kyrres plass, hvor Drammensveien krysser Bygdø Allé. De norske politimennene møter her en stor tysk hæravdeling som har maskinpistolene klare. Schønning tar dette opp med de ansvarlige tyske offiserer, og våpnene ble dermed trukket tilbake. De tyske troppene ble deretter eksortert videre langs Drammensveien og ned Karl Johansgate. Noe som imidlertid ikke er kjent er at Schønning, som var kaptein i luftforsvaret, tidligere om morgenen den 9.april hadde forsøkt å stille til mobilisering, men det hadde på dette tidspunkt blitt for sent å komme i kontakt med noen fra våpengrenen. Dessuten skulle politiansatte kun mobilisere etter nærmere ordre. Schønning var også en kjensdis, etter sin tids målestokk. Han brukte slengkappe og monokkel, utpregede mandighetssymboler i samtiden, han hadde skrevet bøker om selvforsvar og var hyppig omtalt i avisene. Med sin bakgrunn fra Forsvaret var Schønning spesialist i militær drill og disiplinert utrykning, var adskillige gutters store forbilde, og bidro i kraft av sin person til politiyrketsprestisje. Nå geleidet ha tyskerne inn i byen. og hans prestisje hjalp ham her også. ( Mellom barken og veden av Nils Johan Ringdal. Under den tyske innmarsjen i Oslo, uttryker mange av innbyggerne i byen sin misnøye med at politiet eskorterer fienden, og kommer med negative tiltrop. Det legges merke til at det er kjendispolitimannen Haakon Schønning. HAAKON SCHØNNING VILLE ARRESTERE VIDKUN QUISLING I forbindelse med den tyske okupasjonen av Oslo 9.april 1940 og den flyktede norske regjeringen og kongehus, benyttet Vidkun Quisling anledningen til å begå statskupp. Dagen etter, den 10.april, kontaktet Haakon Schønning, politimester Kristian Welhaven, og tilbød seg å arrestere Quisling. Schønning ville ha med seg 20 mann til jobben. Welhaven mente imidlertid at det ikke var gjennomførbart, da Quisling hadde den tyske okupasjonsmakten i ryggen. Schønning blir sammen med de andre politiembetsmennene den samme dagen innkalt til møte på politimester Welhavens kontor og underskrev erklæring om å bli i stillingen så lenge det var forsvarlig. Like etterpå er Haakon Schønning ved Drøbaksundet og samler sammen døde tyskere fra den senkede tyske krysseren Blücher, som ettervært har begynt å flyte i land. Blücher ble som kjent senket tidlig om morgenen den 9.april av Oscarsborg festning. Schønning hadde ganske sikkert en meget sterk personlighet. Dette kommer godt frem i den tyske samtids dokumentarfilmen om den tyske invasjonen av Norge, Kampf um Norwegen. 17 minutter og 11 sekunder ut i filmen er filmfotografen fokusert på politilederen Haakon Schønning i et par sekunder. Dette antagelig i forbindelse med at han ledet arbeidet med innsamling av de døde tyske soldatene fra Blücher. Den 15.april må Quisling trekke seg etter press fra de tyske makthaverne. Tyskerne forsto at Quisling manglet støtte i det norske folket. Den 24.april innsatte tyskerne istedet Josef Terboven som rikskommisær i Norge. POLIMESTER I PORSGRUNN I juni 1940 blir Porsgrunns politimester Chr. Sveaas avsatt av Jonas Lie, og Haakon Schønning blir av Jonas Lie tilsatt som konstituert politimester i Porsgrunn fra midten av juni. Schønning får sitt kontor i 3.etasje i Folkerestaurantens bygg i Jernbanegaten. I sin nye posisjon kommer Schønning raskt i kontakt med et gryende motstandsarbeide i byen. Schønning sørger for både treg saksgang og varsling til motstandsfolk som skulle arresteres eller inn til avhør på politistasjonen, slik at de hadde anledning både til å kvitte seg med illegalt materiale de

15 var i besittelse av og forberede seg til avhøret de var innkalt til. Schønning på sin side lot det skinne igjennom under avhørene med motstandsfolkene at han visste at de hadde bedrevet illegalt arbeide, men på sin måte hadde hjulpet dem ut av en vanskelig situasjon. Haakon Schønning blir antagelig sittende i stillingen til begynnelsen av august måned Vidkun Quisling ønsket på dette tidspunkt å holde tale i Porsgrunn, men ble nektet av Schønning. I juni 1940 skulle det være et NS møte i Porsgrunn, og to motstandsmenn i byen ble pågrepet for å ha delt ut illegaleløpesedler. De ble forhørt på Schønnings kontor, og Schønning sa til dem at de hadde gjort et godt arbeide og skulle derfor slippe bot. Det ble nesten samtidig arrestert en NS mann, vedkommende fikk 50 kroner i bot. I slutten av juni 1940 ble det sprengt en hjemmelaget bombe på jernbanestasjonen i Porsgrunn av en sterkt bedugget mann. Samtidig var en av motstandsmennene (Sverre Løberg) som var blitt pågrepet for utedeling av løpesedler på stasjonen med en mengde illegale papirer på seg. Schønning og et par politimenn ankommer stasjonen kort tid etter. Schønning skal ha gått rett bort til Løberg som han visste var knyttet til motstandsarbeide, og gjort en rask beføling over kappen hans og ba Løberg stille som vitne på sitt kontor neste dag. Deretter arresterte han bombemannen. Neste dag stilte Løberg på Schønnings kontor. Schønning lar det skinne igjennom at han visste at Løberg hadde hatt noe illegalt fore, og derfor latt han få tid til å gjemme unna det kompromiterende materialet. Bombemannen ble gitt en bot og sluppet fri igjen. POLITIINSPEKTØR OG SJEF FOR BEREDSKAPSAVDELINGEN Den 5. august 1940 blir Haakon Schønning innkalt til politimester Kristian Welhavens kontor i Oslo. Welhaven tilbyr Schønning stilling som leder og politiinspektør for en nyopprettet politiinsatstyrke, Beredskapsavdelingen. Schønning som er ansett som særlig skikket til jobben, blir tilsatt dagen etter uten konkurranse fra andre. Den 29. august er startdatoen for den nye Beredskapsavdelingen i Oslo. Beredskapsavdelingen fikk tilhold i Gardekasserna på Majorstua. Gardekasserna er i dag en del av Politihøgskolen i Oslo. Avdelingen ble opprettet fordi landet var i krig og politiet hadde behov for en skarp innsatsstyrke. Schønning får til og begynne med 300 pålitelige nasjonalt instilte polititjenestemenn til styrken, og senere blir avdelingen supplert med 100 elever fra politiskolen. Selv etter nord-europeisk målestokk i nåtid, er dette en meget stor og tung politiavdeling. Avdelingen ble senere delt opp i to tropper/kompanier bestående av 150 mann i hver av dem. Avdelingen var tungt bevæpnet til en politiavdeling å være med en mengde våpen og ammunisjon etter Garden. Det er slettes ikke utenkelig at Schønning selv står for utformingen av avdelingen, og da antagelig etter model fra politiavdelinger han har studert under sine mange reiser i Østen med bl.a. Shanghai Reserve Unit og Europa. Det kan vel tenkes at Schønning, som ble sterkt påvirket av William Fairbairn s arbeide mens han hospiterte i Shanghai, husket Fairbairn s hjertebarn Shanghai Reserve Unit. Denne styrken ble opprettet og ledet av Fairbairn selv. Dette var verdens første politiinsatsstyrke. Beredskapsavdelingen tok vare på Gardens gamle tradisjoner og ære, og Schønning hadde selv et bilde av kong Haakon hengende på veggen i sjefskontoret. Haakon Schønning hadde i følge ham selv planer om å sette inn styrken i sluttkampen mot tyskerne. Vi må vel regne med høy grad av sikkerhet, at avdelingen var både godt trent fysisk og i ju-jitsu, og at motivasjonen innad i avdelingen må ha vært rimelig høy til og begynne med. 24. september kom det til uroligheter og tumulter på Universitetsplassen mellom Hirden og studenter. Hirden i Oslo besto av 300 uniformerte mann, og 3200 på landsbasis. Beredskapsavdelingen med Haakon Schønning i spissen ble utkalt. Schønning kastet seg inn i kampene mot Hirden med stor entusiasme, og hans personlige prestisje i denne saken skal ha bidratt sterkt til å sveise Oslo Politiet sammen. Schønning ga lederen for Hirden beskjed om at Hirden hadde å forsvinne i løpet av 5 minutter. Fra det tidspunktet var hansken mot Hirden kastet. Schønning fikk kritikk og ble etter denne episoden suspendert for 14 dager: Schønning ble imidlertid gjeninnsatt allerede neste natt, da Hirden gikk til

16 angrep på studenter i Aulakjelleren. Det var bare han og Beredskapsavdelingen som kunne lykkes i å roe gemyttene. 29.september ble politimester Kristian Welhaven avsatt, og erstattet av Bernhard Askvig, som var tidligere politimester i Aker og NS-sympatisør. HAAKON SCHØNNING PRESSES INN I NASJONAL SAMLING Den 15. oktober ble politiembetsmennene i Oslo bedt om å melde seg inn i NS. De fikk en frist på 4 dager, men allerede samme dag meldte de fleste politiinspektørene seg inn sammen med en del fullmektiger og adjutanter. Haakon Schønning lot være å melde seg. Den 18.oktober hadde samtlige politiinspektører bortsett fra Schønning meldt seg inn i NS. Politimester Askvig hadde gitt alle inspektørene en henstilling om å melde seg inn, bortsett fra til Schønning hvor det hadde vært et direkte krav. Dette på grunn av hans umåtelige popularitet blant de andre tjenestemennene, og hans posisjon som leder for Beredskapsavdelingen. Haakon Schønning uttalte at han var 135% sikker på at han aldri skulle melde seg inn i NS, og han ble trodd av de andre tjenestemennene. Schønning blir nå satt under hardt press av politiminister Jonas Lie. Den 22.oktober ble Schønning innkalt til NS Justisminister Sverre Riisnæs, som truer Schønning med avskjed om han ikke melder seg inn i Nasjonal samling.riisnæs skal ha skreket følgende til Schønning: Det brenner et blått lys over deg Schønning!. Schønning svarer at avskjed fra politiet ikke ville sjenere ham det ringeste. Schønning ba nå om en utsettelse, men blir avfeid av Riisnæs som sier: Det er nå eller aldri!. Schønning gjør Riisnæs oppmerksom på at han er i mot partiets ideologi og tvang. Da truet Riisnæs med at Hirden skulle overta Beredskapsavdelingen. Dette mente Schønning var en vanvittig idé og at Hirden bare var en samling bøller. Justisminister Risnæs var nå blitt nærmest hysterisk rasende og slår i bordet og truer med at hvis Schønning sier det en gang til så skal han få ham arrestert. Riisnæs truer da med å la Hirden overta politiets uniformer, men Schønning svarer: Ulv i fåreklær!. Schønning kjente til store våpenlagre og ammunisjon på Gardekassernen og ville ikke på noen måte at dette skulle bli kjent eller tilfalle Hirden eller tyskerne. Schønning uttaler senere at han på dette tidspunktet trodde krigen snart var over og håpet å innsette Beredskapsavdelingen i sluttkampen mot tyskerne. Schønning gir nå etter for presset om innmelding i NS, da han i bakhodet også har General Otto Ruges ferske uttalelse fra september 1940, om at alle må stå i mot innmeldelse i partiet. Den eneste gruppe som kunne unntas var politiet, som kunne melde seg inn dersom det var nødvendig og hensiktsmessig. Schønning sier nå at han aldri vil komme til å betale parti-kontigent og vil ha seg fra bedt at hans navn blir nevnt i forbindelse med NS-propaganda. Da Haakon Schønning ga etter og meldte seg inn i NS, var det en skanse ved Oslo politiet som falt, for Haakon Schønning var ansett som en fremragende dyktig politimann, og flere NS-motstandere i korpset ga opp motstanden og meldte seg inn i partiet. Schønning ble imidlertid aldri noe fullverdig medlem av NS, men kun aspirantmedlem i partiet. Dette fordi Schønning var frimurer og av den grunn måtte stå som aspirant i 3 år før han eventuelt kunne tas opp som et ekte NS-medlem. Både Jonas Lie og Sverre Riisnæs forsøkte imidlertid flere ganger og fremskynde prosessen med å få Schønning som et fullverdig NSmedlem, men Haakon Schønning avslo hver eneste gang. Jens Christian Hauge, var også jurist og politiembetsmann, og ansatt i Oslo Politikammer som politifullmektig i prispolitiet. Hauge ble også utsatt for et NS-innmeldingspress, om enn ikke på langt nær like kraftig som presset hadde vært mot Schønning. Hauge går ut av sin stilling i politiet, og går for fullt inn i Milorg-ledelsen, som daværende leder Knut Møyens høyre hånd. Hauge ble senere Milorgs øverste leder. HAAKON SCHØNNING I KAMP MOT HIRDEN Høsten 1940 arresterte politiet i Oslo en gang en hirdmann, og like etter opptrådte 50 hirdmenn utenfor politistasjonen på Møllergata 19 og forlangte den arresterte utlevert. Haakon Schønning bevæpnet politiet med langkøller og ga dem ordre om å slå Hirden til plukkfisk, som han selv uttrykte det. 13. desember 1940 var bindersslaget. Hirden hadde gått løs på en pukkelrygget mann fordi han bar binders. Bindersen var et symbol på at man støttet motstandskampen, da bindersen var en norsk-

17 oppfinnelse. Publikum tok parti for bindersbærerene og det ble opptøyer. 17 hirdmenn ble arrestert av politiet med Schønning i spissen. Schønning foreslår derfor for politimester Askvig at man utnyttet situasjonen og øyeblikkelig stormet Hirdens hovedkvarter for å gjøre rent bord, som Schønning selv uttalte det. Politiet skulle utstyres med skytevåpen. Askvig vurderte saken, men ble presset fra høyere NS-kretser til å la være. Det tyske sikkerhetspolitiet la videre press på Oslo politiet og fikk dermed satt fri de arresterte hirdmennene. 14. desember hevnet hirden seg på politiet ved å slå ned en polititjenestemann, og kidnappe denne til Hirdens hovedkvarter i Tollbugata. Schønning med 150 mann i hovedsak fra Beredskapavdelingen rykker ut og er klare til å storme Hirdhuset. Igjen blir de stoppet fra høyere NS-regjeringskretser. 15.desember gikk Hirden til angrep igjen i det såkalte nisselueangrepet. Nå i slalombakken, Tryvannskleiva. Hirden skulle angripe folk som bar nisseluer. Nisselua var som bindersen et symbol på støtte til den norske motstandskampen. Politiet med Schønning i spissen var tidlig på pletten og fikk stoppet Hirden. Den 16.desember 1940 kommer det så en bestemmelse fra NS-regjeringshold om at politiet ikke hadde tillatelse til å arrestere hirdmedlemmer, så sant de ikke gjorde noe kriminelt. Haakon Schønning søkte med dette avskjed fra sin stilling som leder ved Beredskapspolitiet. Den samme dag som Schønning sa opp sin stilling, ble han avskjediget av politimester Askvig, som selv var NS-sympatisør, bakgrunnen var at man hadde funnet ut at Haakon Schønning hadde sørget for at alle Quisling plakater ved Gardekasserna var revet ned, og at Schønning selv hadde et bilde av Kong Haakon hengende på sin egen kontorvegg. Haakon Schønning fikk nå tilbake sin gamle stilling som leder for Trafikkavdelingen. Schønnings gamle venn Ola Fritzner ble innsatt som ny leder av beredskapsavdelingen rundt 1.januar 1941 (se bilde med Fritzner høyere opp på siden). Schønning overveide nå å melde seg ut av NS, men fryktet øyeblikkelig avskjedigelse dersom han gjorde dette. Noe som ville satt en stopper for hans illegale arbeid, som han allerede var i gang med. Bakgrunnen var at Kaptein Ola Fritzner en gang hadde forevist Schønning en anmeldelse han hadde mottatt på Schønning fra en adjutant i politiet. Adjutanten kalte Haakon Schønning for Den verste NS-hateren i politiet. Det er kanskje på denne tiden at Haakon Schønning skal ha oppsøkt en bekjent av seg som arbeidet ved Universitets Biblioteket i Oslo. Schønning skal ha levert dagboken sin, og bedt vedkommende om å gjemme denne på et sikkert sted. Universitetet var selve motstandsbevegelsens høyborg. Man lette etter dagboken etter krigen, men den skal aldri ha blitt funnet. Noen hadde antagelig fjernet den. Vi kan bare spekulere i hva som sto skrevet i den. Trafikkpolitiet i Oslo hadde sine kontorer i Rådhusgata 7, et gammelt ærverdig bygg. I kjelleren på bygget var det et par meter tykke murer, og her hadde Hans Nilsen Hauge sittet fengslet mange år tidligere. Politiinspektør og sjef for trafikkpolitiet Haakon Schønning hadde sitt kontor i annen etasje av denne bygningen. Under seg hadde Schønning to politifullmektiger. Fra sommeren 1940 ble det i norsk idrett iverksatt Idrettsfront. Hvilket betø at man i idrettsmiljøet avsto fra å delta på stevner og konkurranser, som en protest mot okkupasjonen. Politiet stilte seg med en gang soldidariske til Idrettsfronten. Vinteren 1940/41 og våren 1941 ble det gjorde mange forsøk fra okkupasjonsmakten og nazistene til å tvinge politiet med i konkurranser. Tyskerne krevde å møte det norske politiet i konkurranser, og i treningsleir men politiet avslo gang på gang. Tilslutt satte tyskerne hardt mot hardt, og truet med å overta hele politiforvaltningen om ikke ordren om å gjennomføre en polititreningsleir, med det norske politiet til stede. Tyskerne samlet nå sine politiavdelinger, som sto klare til å overta. Ministrene befalte dermed Norsk politiidrettsforening at det skulle gjennomføres en treningsleir i Eggedal og utnevnte samtidig Haakon Schønning til sjef for denne. Under den nevnte treningsleiren som ble avholdt i Eggedal i august 1941, hvor Schønning var kommandert som sjef, kom det en ny ordre. Deltakerne på treningsleiren skulle være med i Norgesmesterskapet. Dette bidro Schønning meget sterkt til at ble forhindret. Schønning ble imidlertid angitt og truet med folkedomstolen. Politiets arrangement av treningsleiren i Eggedal fikk flengende og foraktfull kritikk av London Radio.

18 I 1941 gir Schønning ut 4.utgave av boken Selvforsvar fra utgave trykkes i 7500 eksemplarer. I 1941 (september/oktober) blir tidligere politimester i Oslo, Kristian Welhavenm arrestert av tyskerne og satt på Grini. I januar 1943 blir Welhaven ført til Tyskland for fangenskap i Berlin, og like etter til fornem isolasjon med sin kone i den tyske middelalderbyen Landsberg i Bayern. Her ble de værende i to år. HAAKON SCHØNNING BEGÅR EN TABBE Den 1. november 1941 fikk politiet nye grønne uniformer, som hadde et mer militært utseende, men var samtidig både mer praktiske og komfortable enn de gamle. Haakon Schønning bidro til at de nye politi-uniformene ikke ble alt for like de tyske uniformene. Uniformerte polititjenestemenn i tjeneste kunne reise gratis med Oslo Sporveier, og sporveien var informert om det nye uniformsreglementet. Den 27.november 1941 gjorde Schønning sin kanskje største tabbe i karrieren. Schønning som denne dagen reiste med Skøyentrikken i den nye uniformen skal ha blitt avkrevet å løse billett av konduktøren. Schønning skal ha spurt om han ikke kjente politiets nye uniform? Nå skal det ha oppstått munnhuggeri mellom Schønning på den ene siden og konduktør og trikkefører på den andre siden. Schønning krever å få navn og nummer, for å innrapportere hendelsen både til sporveisledelse og politiledelse. Etter episoden ringte Schønning til sporveisdirektøren, som lovet å skjerpe bestemmelsene. Schønning skal imidlertid ikke ha visst at sporveisdirektøren selv var NS-medlem. Schønning skal ha forklart at han ikke tok hendelsen som en krenkelse mot NS men mot politiets autoritet. Schønning bestemte seg videre for å innkalle de to sporveisansatte til politikammeret for å gi dem en skrape. Schønning hadde under den påfølgende samtalen med de to sporveisfunksjonærene uttalt at det ikke var med glede han gikk i den nye grønne politiuniformen. Schønning skal først ha tenkt å å nøye seg med å gi dem en skrape eller en bot, men det hadde vært mange vitner til episoden, så han ringer politimester Askvig og setter ham inn i saken. Askvig ga ordre om at saken måtte anmeldes som en fornærmelse mot NS. Schønning sier til Askvig at saken ikke har noe med NS å gjøre, men at det var politiets autoritet som her var krenket. De to sporveisfunksjoærene ble dermed arrestert. Schønning skal ha protestert mot arrestasjonen og sagt til Askvig at den var meningsløs og at saken hadde tatt en uheldig vending. Schønning skal nå ha tatt kontakt med Stapo for å få sporveisfunksjonærene løslatt. Den 4.desember 1941 trekker Schønning sin anmeldelse tilbake. Sporveisfunksjonærene blir nå løslatt. Sporveisdirektøren hadde avskjediget begge to, men Schønning tar på ny kontakt med direktøren og ber om at de får tilbake jobbene sine. Schønning beklaget hendelsen overfor de to sporveisfolkene. Schønning fikk nå en alvorlig reprimande av politimester Askvig for å ha trukket tilbake anmeldelsen og løslatt de to sporveisfolkene. Schønning skal siden ha forklart hendelsen med at han var i psykisk ubalanse denne dagen. Denne episoden skal noen år senere slå tilbake på Schønning. Schønning fikk så hatten passet av den illegale presse etter denne episoden. HAAKON SCHØNNING MELDER SEG UT AV NASJONAL SAMLING Etter de tyske mordene på de to norske fagforeningslederene Hansteen og Wickstrøm 10. september Gikk Haakon Schønning til Ola Fritzner og sa at han ønsket å melde seg ut av NS. Fritzner frarådet Schønning dette, og sa han hadde stor bruk for pålitelige folk i politiet, når den dagen de skal ta knekken på nazistene kommer. Den 26.mars 1942 meldte imidlertid Haakon Schønning seg ut av partiet. Utmeldelsen ble godkjent den 14.juli Den 1.februar 1942 ble Vidkun Quisling utnevnt til Ministerpresident (tilsv. Statsminister) med godkjenning av de tyske makthaverne. Man kan også forstå litt av hvilket press spesielt politifullmektigene ble utsatt for, da leder for Ordenspolitiet ved Oslo Politikammer, Politifullmektig Gunnar Eilifsen, i 1943 regelrett ble henrettet for å ha nektet å arrestere tre jenter som ikke hadde møtt til arbeidstjeneste. Mannen bak arrestasjonen og drapet, var den tidligere nevnte NS justistminister Sverre Rinsnæs. Eilifsen hadde også meldt seg inn i NS i 1941, men som Schønning meldte også han seg ut igjen av partiet i 1942.

19 I 1943 gir Haakon Schønning ut 5.utgave av boken Selvforsvar fra utgave trykkes i eksemplarer. Et stykke ut i 1943 skal motstandsbevegelsen ha tenkt på Haakon Schønning som en potensiell illegal politimester i Oslo ( Mellom barken og veden av Nils Johan Ringdal). GESTAPO ARRESTERER SCHØNNING Den 20. desember 1944 arresteres Haakon Schønning av tyskerne. Han ble først brakt til Gestapo kontoret på Victoria Terrasse, og deretter overført til enecelle på Akershus festning hvor han ble sittende fengslet. Haakon Schønning skal ha stått bak oppbygningen av en bilpark som skulle stå til disposisjon ved en eventuell alliert innvasjon. Over 100 biler skal ha blitt fjernet fra kartoteket ved Oslo Politikammer. Videre skal det ha blitt samlet inn ytterligere 76 biler. Totalt hadde han 160 biler klare til en kampkolonne da han ble arrestert av tyskerne. Dette var et av anklagepunktene til tyskerne da han ble arrestert. Ola Fritzner, Schønnings arvtager som leder av Beredskapsavdelingen, ble også arrestert av Gestapo høsten Foranledningen var at Fritzner sørget for å pleie et vennskap med Gestaposjef Fehmer, hvorpå noen maskerte Milorg soldater med leder Jens Christian Hauge i spissen, oppsøkte Fritzner hjemme hos ham. Milorg hadde krevet at Fritzner med sitt vennskap med Fehmer skulle bistå dem til å lure Fehmer inn i et bakhold, slik at Gestaposjef Fehmer skulle kidnappes av Milorg. Fritzner fikk kalde føtter og trakk seg fra opplegget. Gestapo fikk etterpå nyss om planene, og gikk til arrestasjon av Fritzner, og anklaget ham for spionasje til fordel for motstandsbevegelsen. Gestapo mente det var meget suspekt at Hjemmefronten viste Fritzner så mye tillit. Fritzner skulle derfor henrettes ved skyting, men fikk beholde livet takket være sitt vennskap med Gestaposjef Fehmer selv. Han var allikevel fryktelig nær en fullbyrding av dødsdommen etter Milorgs attentat og henrettelse av Statspolitisjef Karl A. Marthinsen. Fritzner ble som Schønning fengslet og plassert på enecelle på Akershus festning. Nyttårsaften 1944 får Haakon Schønning beskjed om at han skulle henrettes ved skyting den påfølgende mandag, dvs enten mandag 1.januar eller mandag 8.januar Henrettelsen ble deretter utsatt i to dager til onsdag den 3.januar eller den 10.januar, men ingen ting skjedde. Schønning og Fritzner ble plassert på celler i den samme korridoren i 3.etasje på Akershus festning. Schønning satt antagelig i celle 1 og Fritzner i celle 17 i korridoren. Ved ett tilfelle ble en sabotør som satt fengslet i celle nr 1 i 4.etasje utsatt for et voldsomt forhør og fryktelig tortur. Fangene i etasjen under hørte piskeslag, dumpe slag og de grusomme hylene fra den torturerte fangen i etasjen over. Både Schønning og Fritzner forlangte å få snakke med fengselskommandanten, og protesterte mot den umennskelige behandlingen av en landsmann. Om morgenen 8. februar 1945 blir sjefen for det norske sikkerhetspolitiet Karl A. Marthinsen drept av Hjemmefronten i et attentat i Blindernveien i Oslo. Det ble voldsomt sterke reaksjoner på både tysk og norsk side, og som en hevnaksjon ble 34 mann som stort sett satt fengslet i tyske fengsler dømt til døden. Ingen av dem hadde hatt noe med mordet å gjøre. Henrettelsene ble iverksatt allerede neste dag. Imidlertid glemte man 5 mann på celle nr 19 på Akershus som slapp fra det med livet i behold. Både Fritzner og Schønning var ved denne anledning antagelig farlig nær en henrettelse igjen. Optimisme og stemning blandt Akershus fangene skal ha steget fra uke til uke utover våren 1945, ettersom nyhetene fra verden utenfor cellene begynte å sive inn fra forskjellige kilder. De mest optimistiske trodde de ville være ute allerede til påske, mens de mer nøkterne mente de fikk være glade om de fikk oppleve 17.mai utenfor murene.. Den 7.mai 1945, ved 17-tiden, fikk fangene beskjed om at de ville bli løslatt neste dag. Celledørene ble åpnet, og de innsatte fikk bevege seg fritt inne på fengselsområdet. Tyskland hadde kapitulert. De

20 tyske vaktmannskapene ble mer og mer påvirket av alkohol utover kvelden, mens de innsatte trengte seg sammen på ulike celler for å diskutere situasjonen. Ved 21-tiden ble det holdt appell i fengselsgården. Fengselssjef Benzer, fortalte de innsatte at det var kommet ordre fra kommunistene om at alle fanger skulle løslates med en gang, samme kveld. Den tyske fengselssjefen nektet dette, men ordnete slik at fangene ble satt under beskyttelse fra den Svenske legasjonen. Mange av fangene ble overført til Grini for å tilbringe den siste natten der. Både Schønning og Fritzner ble antagelig værende på Akershus. Haakon Schønning og Ola Fritzner ble satt fri om morgenen den 8.mai Begge to er preget av oppholdet i fengselet, og er kraftig reduserte. Fritzner er kraftig oppsvulmet av beri-beri, og kan knapt bevege seg uten store smerter. HAAKON SCHØNNING ARRESTERES IGJEN OG SIKTES FOR LANDSSVIK Men det norske folk jublet og feiret etter frigjøringen, meldte Haakon Schønning seg på ny til tjeneste på politistasjonen på Møllergata 19, men ble avvist og suspendert uten lønn fra sin gamle stilling. I følge Nils Johan Ringdal i Mellom barken og veden, skal Schønning ha følt seg fullstendig æreløs og i desperasjon skal han ha gått bort og forøkt å ta livet sitt. Han overlevde imidlertid selvmordsforsøket. Haakon Schønning blir knapt fri fra det tyske fangeskapet før han pånytt ble arrestert. Nå av norske myndigheter den 27.juni Nå var Schønning mistenkt for landssvik. Schønning satt varetektsfengslet, antagelig på sin gamle arbeidsplass Møllergata 19, fram til 6.oktober november 1945 ble Schønning innlagt på Ullevål sykehus på grunn av sykdom. Fritzner som også ble mistenkt for landssvik, gikk føst i dekning hos noen venner, da det var utstedt arrestordre på han også. Siden ble Fritzner innlagt på Ullevål sykehus, før han melder seg selv, og ble sittende fengslet på Møllergata 19, også han. LANDSSVIKSOPPGJØRET Et år senere, den 15. oktober 1946 ble Byretten satt i landssvik sak mot Haakon Schønning. Tiltalebeslutningen mot Haakon Schønning gikk ut på: - at han fra desember 1940 var medlem av NS, og sto som medlem her fram til 14.juli at han i august 1941 ble beordret som idrettsleder for en idrettsleir i Eggedal, som var satt opp i forbindelse et Norgesmesterskap i friidrett arragert av det nazistiske idrettsstyre. - at han den 27.november 1941 hadde inngitt anmeldelse med krav om tilltale mot en sporvognsfører og en reserve sporvognskonduktør, for alvorlig ondartet demonstrasjon mot den nye politiuniform og NS. Anmeldelsen førte til at begge to ble arrestert og satt fengslet i henholdsvis 10 dager og 21 dager. Haakon Schønning erklærte seg ikke skyldig med et kraftig NEI!. Haakon Schønning ble kjent skyldig og dømt til 90 dager fengsel, som ble ansett som ferdigsonet på grunn av varetektsfengslingen. Han ble dessuten dømt til tap av offentlige tjenester etter lanssviksanordningen og straffeloven. Schønning begjærte umiddelbart saken tatt opp igjen i Lagmannsretten, med en videre anke til Høyesterett. Den 24.oktober skriver Schønning at han finner at saken bør opptas til ny behandling i sin helhet på grunn av feil i bevisbedømmelse og feil ved lovanvendelsen og straffeutmålingen. Her kommer juristen Haakon Schønning til sin rett. (fra Politiliv av J.Kr.Jørgensen) Den 11.oktober 1948 kommer saken hans på ny opp, nå i Lagmannsretten.. Aktor Rode tegner et sympatisk bilde av Haakon Schønning og sier i sin sluttrepplikk: Hovedtyngden i denne sak vil dreie seg om Schønnings gode gjerninger kan oppveie hans straffbare. Og jeg vil med en gang si at det er utvilsomt at Schønning har utført mange gode gjerninger. Disse har heller ikke vært ro-manøvrer, fordi han begynte tidlig med dem. Haakon Schønning som ved siden av å være politimann også er offiser, er en typisk uniformsglad herre.

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Gestapos hemmelige terrorplan

Gestapos hemmelige terrorplan Christopher Hals Gylseth Gestapos hemmelige terrorplan Operasjon Blumenpflücken Om forfatteren: Christopher Hals Gylseth (f. 1965). Cand. philol, hovedfag i idéhistorie. Forfatter av biografier og dokumentarbøker.

Detaljer

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene - nyheter - Dagbladet.no 22.12.11 10:50 SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

1942 Litt om familien Hoås under krigen

1942 Litt om familien Hoås under krigen Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1942 Litt om familien Hoås under krigen Petra Gulli Hoås, gift med Kjeld-Enok Vollestad - og bosatt på Løten, forteller om sin far, Johan Hoås, som

Detaljer

JO NESBØ (f. 1960) har oppnådd eventyrlig suksess både hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole.

JO NESBØ (f. 1960) har oppnådd eventyrlig suksess både hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole. Jo Nesbø Politi OM FORFATTEREN: JO NESBØ (f. 1960) har oppnådd eventyrlig suksess både hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole. Bøkene er utgitt på over 40 språk,

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Bjarne Borgersen. Kampen om sannheten

Bjarne Borgersen. Kampen om sannheten Bjarne Borgersen Kampen om sannheten Forfatteromtale: Bjarne Borgersen (f. 1953) er jurist og leder for konsulentselskapet Borgersen& Partners AS. Han har lang erfaring fra toppledelse i norsk bankvirksomhet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

To barns flukt under andre verdenskrig

To barns flukt under andre verdenskrig To barns flukt under andre verdenskrig Siegmund og Karl Peters historie Nazistene kom til makten i Tyskland i 1933 og satte i gang forfølgelse av jøder. Året 1938 gjorde nazistene Østerrike og områder

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

2014 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Omslagsfoto: NTB scanpix Layout og e-bok: akzidenz as Dag Brekke Repro: Løvaas Lito AS

2014 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Omslagsfoto: NTB scanpix Layout og e-bok: akzidenz as Dag Brekke Repro: Løvaas Lito AS 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Omslagsfoto: NTB scanpix Layout og e-bok: akzidenz as Dag Brekke Repro: Løvaas Lito AS ISBN: 978-82-489-1562-1 Kagge Forlag AS Stortingsg.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen

Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen 2 Jagerfly 2 Panservernkanon 1 Ubåt 1 Forsterkninger 5 symboler Bataljoner Hvert land starter med et bestemt antall bataljoner på brettet i de landområdene som

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: C86 Arkivsaksnr.: 15/401. Formannskapet 23.02.2015

Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: C86 Arkivsaksnr.: 15/401. Formannskapet 23.02.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: C86 Arkivsaksnr.: 15/401 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 23.02.2015 MINNEPLATE FOR ASBJØRN SUNDE OG OSVALDGRUPPEN Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Om forfatteren: Rankin Photography Ltd.

Om forfatteren: Rankin Photography Ltd. Jo Nesbø Sønnen Om forfatteren: Jo Nesbø (f. 1960) har med sine ti romaner om Harry Hole, den filmatiserte suksessromanen Hodejegerne og barnebøkene om Doktor Proktor, blitt et verdensnavn. Han hylles

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Go Beyond, Create Tomorrow

Go Beyond, Create Tomorrow Go Beyond, Create Tomorrow Skrevet av Bendik Luthentun Scene 1 EXT. SKOG. HØSTDAG. Vinden blåser kraftig høyt oppe i trærne. Fargerike blader flyr rundt. Ikke unormalt for å være Sør-Norge. Året er 1942.

Detaljer

Gyldendal Norsk Forlag AS 2008 Elektronisk utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 Bibliotekutgave kun for distribusjon gjennom bibliotekene

Gyldendal Norsk Forlag AS 2008 Elektronisk utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 Bibliotekutgave kun for distribusjon gjennom bibliotekene Gyldendal Norsk Forlag AS 2008 Elektronisk utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 Bibliotekutgave kun for distribusjon gjennom bibliotekene Produsert i epub av: Type-it AS, Trondheim 2009 Versjon 1 ISBN

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

SPØRSMÅL TIL SAMTALE:

SPØRSMÅL TIL SAMTALE: «Fury» samtaleguide SPØRSMÅL TIL SAMTALE: «Jeg er helt skjelven», forteller en eldre mann meg på vei ut av kinosalen. Vi har sett David Ayers film, «Fury», sammen, og jeg skjønner godt hva han mener. «Fury»

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig»

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» CReating Independence through Student-owned Strategies Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» Lærer: Gabriela Hetland Sandnes Læringssenter 2011 1 Adolf Hitler, nazismen og

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje).

Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). OPPGAVE 1 ANGREPET PÅ NORGE 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2 Lag en oversikt over hendelsene

Detaljer

FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945

FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945 DORABIBLIOTEKET PRESENTERER FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945 BILDENE ER FRA TRONDHEIM OG GRONG, TATT AV FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG, SOM VAR ANSATT HOS NSB. BILDENE

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Norges'Seilforbund' seiling.no'

Norges'Seilforbund' seiling.no' Tekst& Seilere&kan&gjøre&en&forskjell& Vik3g&at&NSF&og&seilere&tar&samfunnsansvar& NSF&prosjekt&mot&marin&forsøpling& Stø:et&av&Sparebanks3

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945

JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945 DORABIBLIOTEKET PRESENTERER FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945 BILDENE ER FRA TRONDHEIM OG GRONG, TATT AV FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG, SOM VAR ANSATT HOS NSB. BILDENE

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer