NOU Fagopplæring for framtida

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOU Fagopplæring for framtida"

Transkript

1 Til Sentralstyret Kopi til Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Landsstyret, Valgkomiteen ra sentralstyremedlem Angelica Olsen Dato 2. desember 2008 Saksnr. SST249-08/09 NOU agopplæring for framtida Bakgrunn Den 13. Oktober la utvalget frem sin innstilling NOU 2008:18 agopplæring for framtida til Statsråd Bård Vegard Solhjell under en pressekonferanse i Operahuset, Oslo. Kunnskapsdepartementet har nå sendt hele dokumentet på høring, og ber om at man svarer på alle punkt, og spesifiserer hvilket punkt man svarer på. Det er 81 forslag til tiltak, 60 av disse er relevante for Elevorganisasjonen, 40 av disse har vi politikk på fra før. Det gjenstår 20 tiltak Elevorganisasjonen ikke har politikk på, og saksbehandler ber derfor om at debatten blir konsentrert rundt disse forslagene. or å gjøre behandlingen enklest mulig har saksbehandler valgt å dele opp forslagene etter tema. 1. kolonne til venstre er nummer på forslaget, 2. kolonne er selve forslaget fra utvalget eller tilleggsmerknad til forslaget, 3. kolonne er utredninger og 4. kolonne er innstilling fra saksbehandler. er for, M er mot og en stjerne betyr tilleggsmerknader. Om utvalget Utvalget for fag- og yrkesopplæringen ble nedsatt av Regjeringen 29. Juni 2007 og fikk mandat om å analysere, vurdere og utrede fag- og yrkesopplæringen, samt komme med forslag til tiltak. risten deres for å levere innstilling var opprinnelig satt til 1. September 2008, men ble senere forlenget til 1. Oktober Leder av utvalget, Rolf Jørn Karlsen sa at de ville gjerne ha satt opp forslagene etter prioritet, men rakk det ikke. De var opprinnelig 18 personer, men 2 måtte trekke seg av personlige årsaker. Jan Christian Vestre, tidligere leder av Elevorganisasjonen, satt også i utvalget. Til flere av møtene har utvalget invitert ressurspersoner som har innledet debatt om problemstillinger innenfor utvalgets mandat. lere av disse har også levert skriftlige bakgrunnsnotater. Utvalget har arrangert et seminar med deltagelse fra de faglige rådene, enkelte medlemmer av utvalget og utvalgets sekretariat, med utveksling av meninger knyttet til arbeidslivets framtidige behov for arbeidskraft og utfordringer i fag- og yrkesopplæringen. Utvalget har også arrangert et forskerseminar der utvalgte forskere, representanter for SRY og de faglige rådene var invitert. Omtrent 70 personer deltok. Hendelser etter 13. Oktober 2008 som har relevans for forslagene til tiltak Kompetanseheving i yrkesopplæringen: Postadresse: Postboks 8964 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Møllergata etasje Telefon: Telefaks: E-post: Internett: elev@elev.no Org.nr.: Bankgiro:

2 Det har blitt øremerket i statsbudsjettet 72 millioner til etterutdanning av yrkesfaglærere, instruktører, faglige ledere og prøvenemnder. 23. Oktober satt SRY ned en arbeidsgruppe bestående av EO, HSH, KS, YS og Utdanningsforbundet. Arbeidsgruppen skal fordele midlene, komme med innstilling på hvordan de skal brukes og på hvilke tiltak. Historikk 1 Det er vanlig å hevde at lærlingordningen har sin opprinnelse i middelalderen, ved at denne formen for opplæring ble formalisert i noen fag i byene. Det var laugene som tok seg av lærlingordningen. Gjennom middelalderen og tidlig ny tid varierte kongemaktens regulering av laugene, fordi de til tider ble sett på som en trussel. I 1869 ble det forbudt med laug i Norge, og lærlingordningen døde derfor ut, men i 1894 ble lovforbudet opphevet, og lærlingordningen har vokst seg til etter det. Tidlig på 1900-tallet ble det foreslått lærlinglov, med den ble ikke vedtatt før 1950, og førte til at fag utover håndsverksfagene ble omfattet. I følge lærlingloven var det kontraktsplikt i fag som var lagt under loven. Loven var ikke landsdekkende, men gjaldt i kommuner som hadde ønsket det, og der det ble bestemt i kongelig resolusjon. Lov om fagopplæring i arbeidslivet, som ble vedtatt i 1980, omfattet hele landet, og fagopplæringen var ikke lengre begrenset til noen områder av arbeidslivet. Avgjørende var også at lærlingordningen fikk en fylkeskommunal administrasjon, og at partene i arbeidslivet fikk sin innflytelse gjennom opprettelsen av RA, opplæringsrådene og yrkesopplæringsnemndene. Hovedproblemet var usikkerheten ved progresjonen for elevene og lærlingene. Skiftende konjunkturer påvirket bedriftenes villighet til å ta inn lærlinger, og fylkeskommunene hadde ofte ikke opprettet klasser, slik at mange elever ikke fikk plass på neste trinn. Dette førte til at mange elever ble gående horisontalt i systemet uten at de fikk fullført sin fagopplæring. Utfordringene i fag- og yrkesopplæringen førte til at det ble satt ned et utvalg, Blegenutvalget, til å foreslå endringer. Utvalgets anbefalinger var bakgrunnen for Reform 94. Hovedgrepet i denne reformen var lovfestet rett til treårig videregående utdanning som skulle gi studiekompetanse etter yrkesutdanning. or å gjøre det mulig å innfri denne retten ble det opprettet 10, senere utvidet til 12, brede yrkesrettede grunnkurs. Antallet VK1 ble redusert til drøyt 100. Hovedmodellen for yrkesopplæringen ble to år i skole og to år i bedrift, den såkalte 2+2 modellen. Læretiden ble definert som to deler; ett år opplæring og ett år verdiskaping. Reformen ble gjennomført i samråd med partene i arbeidslivet, som ved en intensjonsavtale sa seg villig til å bidra med nødvendige læreplasser. Raskere omstilling i utdanningssystemet Utvalget mener flere tiltak må gjennomføres for å få til en raskere omstilling i tråd med arbeidslivets behov. or det første må det etableres ordninger som raskere oppdager og definerer behov for endringer. Slike behov skal etter dagens organisering kanaliseres fra bransjene gjennom faglige råd til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. I dag finnes det ingen verktøy eller rutiner som sikrer at nye behov blir kartlagt om meldt fra om. Utvalget mener de faglige rådene som en fast rutine bør vurdere behovet for endringer i fagene innenfor sitt område. Dette vil inngå i de faglige rådenes mandat og vil ikke medføre ekstra kostnader. Som en del av dette arbeidet bør det vurderes om det er mulig å initiere forskning og utvikle statistiske verktøy for å kartlegge og analysere endringsbehovet. 1 agopplæringsboka

3 1 Utvalget foreslår at de faglige rådene bør som en fast rutine vurdere behovet for endringer i fagene innefor sitt område. Som en del av dette arbeidet bør det vurderes om det er mulig å initiere verktøy for å kartlegge og analysere endringsbehovet. 2 Utvalget foreslår at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet må legge til rette for at det kan skje nødvendige endringer i læreplaner for fag, i yrkesutdanninger eller i tilbudsstrukturen uten at det nødvendigvis gjennomføres som en del av en total reform i hele videregående opplæring. 3 Utvalget foreslår at fylkeskommunene pålegges å kartlegge utstyrssituasjonen på de videregående skolene. Kartleggingen bør vurderes fulgt opp med økte økonomiske ressurser til fylkeskommunene for å sikre at utstyr og undervisningsmateriell er oppdatert. Tilleggsmerknad 3.1: Om fylkeskommunen oppdager at elever lærer å bruke utstyr om ikke lenger er aktuelle i arbeidslivet finnes der ikke lengre noen grunn for å utdanne dem, og situasjonen må da straks endres til at det er relevant undervisning som foregår i skolen. 4 Utvalget foreslår at fylkeskommunene og lærebedriftene må følge med i utviklingen i fagene slik at opplæringen hele tiden er tilpasset produksjonsmetodene i arbeidslivet. Tilleggsmerknad 4.1: Samtidig burde det utvikles et rapporteringssystem som gir aglige Råd bedre innsikt til å gi råd om endringer. 5 Utvalget foreslår at Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen og de faglige rådene må tilstreve bedre kommunikasjon med miljøer som har interesser i fag- og yrkesopplæringen, men som ikke er representert i de faglige rådene. Dette er en oppgave som ligger ganske naturlig for de faglige rådene. (Mandatet er vedlagt.) Dagens struktur med spesialisering i siste del av opplæringen bidrar til at endringer i kompetansebehovene i et yrke ofte kan ivaretas med endringer bare i læreplanen for bedriftsopplæringen. I dag finnes det ingen verktøy eller rutiner som sikrer at nye behov blir kartlagt og meldt fra om. Det kan diskuteres hvorvidt fylkeskommunen skal kontrollere seg selv, eller om for eksempel Y- nemnda skal foreta kartleggingen. Elevorganisasjonen er representert i SRY. Ved å gjennomføre dette punktet vil funksjonen SRY er tiltenkt bli forsterket. * * Det finnes i dag om lag godkjente lærebedrifter og i overkant av 450 videregående skoler. Det overveiende flertall av skolene tilbyr fag- og yrkesopplæring. I skolene og lærebedriftene får til sammen elever og 30 lærlinger opplæring på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. 3

4 Opplæringen er innrettet på å forberede nesten 200 forskjellige yrker. Omstilling innenfor slike store strukturer, med så mange interessenter og deltakere og med så stor spredning i faglig innhold, er krevende. 2 Det er viktig at man kan gjøre raske endringer i fagene, etter hvert som arbeidslivet utvikler seg. Om det kommer nye krav til kvalitet i industrien, eller det blir tatt i bruk nye materialer som standard i byggfagene osv. er det små endringer som må gjøres for at elever skal ha fersk kunnskap og være attraktiv på arbeidsmarkedet som lærling. Utfordringen er å lage rutiner for at dette kan skje på en riktig måte, og raskt. Å legge oppgaven til aglige Råd er etter saksbehandlers mening den mest effektive, og fortsatt demokratiske, måten å skulle gjøre det på. Det kommer frem i rapporten at fylkesmannen har for lite kunnskap om fag- og yrkesopplæring, det burde derfor være en forutsetning at fylkesmannen har den kunnskapen det trengs for å kunne rette et kritisk blikk på utstyrssituasjoner, undervisningsmateriell og hvilke produksjonsmetoder opplæringen er tilpasset til. Gjennomføring Norsk institutt for innovasjon, forskning og utdanning har gjennomført prosjektet Bortvalg og kompetanse, som studerer bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse blant 9749 ungdommer på Østlandet. Prosjektet har fulgt ungdommene ut av grunnskolen, inn i, gjennom og ut av videregående opplæring, fra disse ungdommene søkte seg inn i videregående opplæring våren 2002 og helt frem til oktober 2007, altså gjennom en periode på fem og et halvt år. Prosjektet viser at 65,8 prosent av ungdomskullet hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse og 34,2 prosent hadde oppnådd kompetanse på lavere nivå. De med kompetanse på lavere nivå fordelte seg på 19,4 prosent som hadde gjennomført hele utdanningen uten å bestå, mens 14,8 prosent hadde sluttet før de var ferdige. Dette var situasjonen når vi måtte kompetanseoppnåelse i oktober 2007, fem skoleår etter at disse ungdommene gikk ut av grunnskolen. 3 6 Utvalget foreslår at det utarbeides et nasjonalt gjennomføringskart som til enhver tid viser frafallet i de ulike fylkene. ylkeskommunene bør ha en tilsvarende oversikt over skolene og lærebedriftene i sitt fylke. Derfor bør det utarbeides et felles rapporteringssystem som viser gjennomføringsgraden på den enkelte skole på hvert årstrinn og gjennomføringen i den enkelte lærebedrift. ylkeskommunene pålegges å bruke rapporteringssystemet. Tilleggsmerknad 6.1: Det er viktig at slik statistikk ikke brukes til å rangere skoler og lærebedrifter. 7 Utvalget foreslår at det settes i gang forsøk med bruk av økonomiske og andre insentiver som bidrar til at flere elever og lærlinger gjennomfører videregående opplæring. orsøkene skal evalueres. Dette vil føre til en skjevfordeling som ikke gir noe annet enn negative utviklinger. * M 2 NOU 2008:18 agopplæring for framtida 3 Rapport 20/2008 ag- og yrkesopplæringen i Norge noen sentrale utviklingstrekk 4

5 8 Utvalget foreslår at fylkeskommunene pålegges å kartlegge utstyrssituasjonen i skolen. Kartleggingen bør vurderes fulgt opp med overføringer til fylkeskommunene slik at utstyr og undervisningsmateriell er tilstrekkelig oppdatert. Tilleggsmerknad 8.1: Med bestemmelser i Opplæringsloven, forskrifter til denne, generell læreplan og læreplaner skal det gis tistrekkelige overføringer til fylkeskommunene slik at utstyr og undervisningsmateriell er tilstrekkelig oppdatert. Dette er ikke noe å sette spørsmål ved. 9 Utvalget foreslår at fylkeskommunene og yrkesopplæringsnemndene etablerer forpliktende møtearenaer mellom skolene og lærebedriftene, både for felles kompetanseheving av lærere og instruktører og for å utforme et helhetlig opplæringsløp for den enkelte elev/lærling. Viser til Kompetanseheving i yrkesopplæringen * Utvalget mener at en oversikt, som et nasjonalt gjennomføringskart, er en forutsetning for at alle nivåer prioriterer arbeidet med å øke gjennomføringsgraden, og for at de skal ha mulighet til å vurdere innsatsen av sitt eget arbeid. De peker også på at det bør publiseres, slik at andre kan lære av godt arbeid fra de som har høye gjennomføringstall, og foreslår at fylkeskommunen kan tildele en mindre andel av driftsmidlene til skolene på grunnlag av gjennomføringsgraden forrige skoleår. Det er uheldig med statistikk og undersøkelser som rangerer skoler og lærebedrifter. Da dette kan føre til store skiller mellom skolene. Hvis en skole kommer godt ut, vil det bli flere søkere der til neste år og skolen vil kunne ta inn de beste elevene som gir større gjennomføringsgrad til neste skoleår igjen osv. På lik linje vil skoler som ikke kommer like godt ut få færre søkere, og gjerne søkere som ikke kom inn på den flinke skolen. Dermed har man en negativ utvikling som gir store sosiale forskjeller, noe som ikke er ønskelig. Å belønne skoler som har høye gjennomføringstiltak er i utgangspunktet en god idé, men det stopper der. Det er ikke grunn til å tro at det vil fungere å gi økonomisk belønning til skoler på bakgrunn av statistikk. Om det finnes ekstra penger i fylkesbudsjetter burde dette bli gitt til skoler som trenger det for å kunne gi den opplæringen skolen skal gi, ikke til skoler som allerede gjør dette på en tilfredsstillende måte. Yrkesretting Utvalget legger denne definisjonen av yrkesretting til grunn: Med yrkesretting av fellesfagene, menes at fagstoff, læringsmetoder og vokabular som brukes i undervisningen av fellesfaget, i størst mulig grad skal ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Yrkesrettingen innebærer også å forklare hvordan kompetanser fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i opplæringen i programfagene og i yrkesutøvelsen innenfor de relevante yrker. 5

6 Ved innføringen av Reform 94 ble det lagt opp til at det skulle være yrkesretting i de felles allmenne fagene. Evalueringen av reformen antyder at dette ikke skjedde i så stor grad som det var tiltenkt. Det finnes ikke forskning eller annen dokumentasjon som kan si noe om i hvilken grad Kunnskapsløftet legger godt til rette for yrkesretting, eller om det drives yrkesretting i større grad enn før. or å fjerne en hver tvil vil utvalget at det stilles krav i forskriften eller i læreplanene for fellesfagene og programfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene om at opplæringen skal yrkesrettes Utvalget foreslår at alle skoler bør ha tilbud om ungdomsbedrift. Tilleggsmerknad 10.1: Alle skoler skal ha tilbud om ungdomsbedrift 11 Utvalget foreslår at læreplanene i fellesfagene gjennomgås med sikte på at læreplanmålene i størst mulig grad skal egne seg for yrkesretting. 12 Utvalget foreslår at det stilles krav i forskriften til opplæringsloven eller i læreplanene for fag om at opplæringen skal yrkesrettes i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og at det skal fastsettes hva yrkesretting innebærer. ormelle forhold som for eksempel eksamensordninger må støtte opp under muligheten til lokal og yrkesrettet innretning på opplæringen. Tilleggsmerknad 12.1 Krav om yrkesretting skal ikke overkjøre elevmedbestemmelsen og den tilpassede opplæringen. 13 Utvalget foreslår at det utarbeides forpliktende veiledninger for yrkesretting 14 Utvalget foreslår at det utvikles fagdidaktiske kurs i yrkesretting for lærere som underviser i fellesfag og programfag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Disse lærerne bør ha både rett og plikt til å delta i slik etterutdanning. 15 Utvalget foreslår at fylkeskommunen må ha plikt til å legge til rette for yrkesretting av fellesfagene. Elevgrupper/klasser i fellesfagene skal organiseres slik at yrkesretting muliggjøres og fremmes. I 2007 startet over elever sine egne bedrifter ungdomsbedrifter ble etablert i 2007, de fleste på yrkesfaglig studieretning. 5 or mange elever kan det føles mer motiverende å kunne se en sammenheng mellom fellesfagene og det yrkesløpet de har valgt. Yrkesretting er positivt for læringen i fellesfagene, men å låse det i forskrift til opplæringsloven eller i læreplanene er kanskje å gå litt langt. Det kan skje at læreren føler seg mer forpliktet til å overholde veiledningen enn å legge opp til den undervisningen klassen ønsker og har behov for Om skolen skal betale for at lærerne drar på kurs kan det går utover det helhetlige tilbudet i skolen. * * 4 Særmerknad fra utvalgsmedlem Marit Schønberg (fylkesutdanningssjef) 5 agopplæringsboka

7 16 Utvalget foreslår at fylkeskommunens system for yrkesretting må være gjenstand for nasjonalt tilsyn. Elever opplever mer motivasjon, og at faget er til mer nytte når man får forklart sammenhengen mellom det som står i læreplanen og det yrkesfaglige løpet man har valgt seg. Det er heller ikke til å se bort ifra at elever ved yrkesfag kan lære bedre ved en praktisk tilnærming av det teoretiske stoffet, noe som er positivt. Alle lærer forskjellig, og det er ikke sikkert at alle elever vil nytte best av yrkesretting.derfor bør elever og læringer være med og utforme den eventuelle yrkesrettingen i læreplanene, enten gjennom aglige Råd eller i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Det å drive ungdomsbedrift er en fin måte å forberede seg på arbeidslivet. 92 prosent 6 av de ungdommene som har vært med i en ungdomsbedrift anbefaler andre ungdommer å gjøre det samme. Mange av de som har vært med i en ungdomsbedrift, etablerer sin egen når de har blitt yrkesaktive. leksible løp i fagopplæringen Det er to forskjellige ordninger som skal fange opp elever som ikke har reel mulighet til å fullføre videregående opplæring. Det ene er lærekandidatordningen som omfatter læretiden, det andre er praksisbrevordningen som omfatter hele videregående. Begge tar sikte på å få dokumentert den kunnskapen man har, selv om man ikke har bestått, for man har fortsatt lært noe og har kompetanse, bare på et lavere nivå. 17 Utvalget foreslår at forsøksordningen med praksisbrevet videreføres, og at den, etter råd fra de faglige rådene, utvides til flere fag og fylkeskommuner. Etter at ordningen er evaluert, bør det tas stilling til om ordningen skal formaliseres. Dette er en ordning som sikrer større og bedre gjennomstrømming i videregående opplæring. De elevene/lærlingene som tidligere ikke har mulighet til å gjennomføre fagopplæringen på ordinært vis, har muligheten til å gå et mer tilpasset løp som lærekandidat. Om man ikke har forutsetninger til å ta hele fag- eller svennebrevet har man mulighet til å søke læreplass som lærekandidat. Man tegner da en opplæringskontrakt, som må godkjennes av fylkeskommunen. I tillegg må man lage en individuelt tilpasset opplæringsplan (ITP), også kalt kompetanseplan. I opplæringskontrakten må det komme klart frem hvilke mål i læreplanen lærekandidaten skal nå i løpet av læretiden. Tidligere har dette vært en prøveordning med lærekandidater, men fra høsten 2008 har det vært mulig over hele landet. Per 15. Mai 2008 var det 177 alternative tilbud til dem som ville ta fag- eller svennebrev alle med nye læreplaner. 7 I 2007 var det 876 løpende opplæringskontrakter som helhet. 8 Det kan anslås at så mye som 30% av alle som har gått eller skulle gått ut i lære har kompetanse til å få et praksisbrev, men ikke har fått det. 9 Siktemålet med praksisbrevordningen er å får flere til å gjennomføre videregående opplæring og få fag- eller svennebrev gjennom en mer praktisk innrettet opplæring fra første år i videregående opplæring. Samtidig er opplæringen lagt opp slik at kandidatene sikter mot læringsmål som skal nås etter to år, og som gir en dokumentert og gjenkjennelig kompetanse som arbeidslivet etterspør. Det er fastsatt mål for opplæringen som skal nås etter to år, der målene er hentet fra læreplanene i de 6 agopplæringsboka agopplæringsboka SSB 9 Rapport 20/2008 ag- og yrkesopplæringen noen sentrale utviklingstrekk (prosjekt Bortvalg og kompetanse) 7

8 aktuelle fagene. Målene er valgt fra læreplanene for opplæring i bedrift i faget og det Vg1 og Vg2 faget bygger på. Opplæringen er i hovedsak praktisk og foregår i lærebedrift. Kandidatene får også opplæring etter læreplanen i norsk for Vg1, matematikk for Vg1 og samfunnsfag for Vg2. Etter to år får kandidaten kompetansebevis med ordinær vurdering i fellesfagene og en praktisk prøve etter modell fra fagprøven. Begge ordningene er gode ordninger, men skal man satse bare på den ene, eller på begge bør vi uttale oss om. Saksbehandler vet ikke hvorfor utvalget har valgt kun å neve den ene ordningen. Oppfølging av elevene 18 Utvalget foreslår at det presiseres i opplæringsloven eller forskriftene til denne at fylkeskommunene er forpliktet til å skaffe seg kunnskap om den enkelte elevs kunnskaper og ferdigheter ved skolestart. Tilleggsmerknad 18.1: Det er viktig at kartleggingen utelukkende brukes til å kunne differensiere opplæringen for elevene. 19 Utvalget foreslår at det innføres en plikt for kommunen til å informere fylkeskommunen om elever som på en eller annen måte har behov for ekstra opplæringstiltak. Plikten trer i kraft med mindre eleven eller elevens foresatte motsetter seg at slik informasjon blir gitt. Informasjonsplikten gjelder både elever som er omfattet av opplæringsloven 5-1, og elever som ikke er omfattet av opplæringsloven 5-1, men som har behov for ekstra opplæringstiltak. Tilleggsmerknad 19.1: Kommunen skal være pliktig til å spørre eleven og foresatte om tilatelse. 20 Utvalget foreslår at det opprettes mentorordninger for elever og lærlinger som er i faresonen for å avbryte opplæringen. 21 Utvalget foreslår å utvikle en ny ungdomsgaranti for ungdom mellom 20 og 24 år. I følge opplæringsloven 1-2 og 5-1, må skolen kartlegge elevenes evner og forutsetninger og mulighet til å få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. 5-1 i opplæringsloven omtaler elever som har spesialundervisning. I perioden ble det iverksatt en forsterket innsats rettet mot langtidsledige ungdommer i aldersgruppen år. Innsatsen fikk navnet Ungdomsgarantien og innebar at ungdom i den aktuelle aldersgruppen var garantert et utdanningstilbud eller en jobb. * * Utvalget foreslår videre at ungdom som har behov for ekstra tid til opplæringen fordi de mangler nødvendige ferdigheter fra grunnskolen, får utvidet opplæringsretten med et år. 8

9 Tilgang på læreplasser 22 Utvalget foreslår at staten tar initiativ overfor alle aktuelle parter for å vurdere å inngå en ny samfunnskontrakt om forpliktelser til å opprette læreplasser. 23 Utvalget foreslår at de sentrale myndighetene utarbeider en strategi for læreplasser i statlige og kommunale virksomheter. Strategien må omhandle forpliktelser, støttetiltak, veiledning, erfaringsspredning, måltall og oppfølging av måloppnåelse. Tilsvarende strategi utarbeides for læreplasser i regionale helseforetak. 24 Utvalget foreslår å pålegge fylkeskommunene å tilby plasser til alle elever som søker seg til helseog sosialfag, og at staten pålegger sine egne helseforetak å opprette læreplasser for helsefagarbeidere. 25 Utvalget foreslår at ett av konkurransekriteriene ved offentlige innkjøp skal være at tilbyderne deltar i opplæring innenfor fag- og yrkesopplæringen. 26 Utvalget foreslår at lærlingtilskuddet justeres slik at det følger kostnaden for elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående skole. Det foreslås at økonomien i fagopplæringen gjennomgås for å vurdere en mer fleksibel tilskuddsordning, der blant annet ulike fag og ulike kategorier lærlinger vurderes. 27 Utvalget foreslår at det gis ekstra tilskudd og tilbud om annen støtte som oppfølging fra fylkeskommunen til lærebedrifter som tegner lærekontrakt med elever med spesielle oppfølgingsbehov. 28 Utvalget foreslår at det gis større adgang til å tegne lærekontrakt i fag utenom eget utdanningsprogram (kryssløp), med et større ansvar for fylkeskommunen til å tilby opplæring i områder slike lærlinger mangler fra Vg2. De faglige rådenes rolle ved fastsetting av kryssløp må opprettholdes. I denne sammenhengen må reglene Dette er en kontrakt mellom staten og partene i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å ta inn lærlinger i høyog lavkonjunkturer, og gi dem opplæring etter statens retningslinjer. Staten har forpliktet seg til å gi elever en utdanning på et nivå arbeidsmarkedet kan ta inn, og samtidig drive nært samarbeid i forvaltningen av yrkesopplæringen. I år 2010 er det forventet å være mangel på helsefagarbeidere. 10 Dette er et steg nærmere lovfestet rett til læreplass. Dette betyr at vis staten skal kjøpe en tjeneste eller vare, må tilbyderne ha lærlinger. Det finnes forskjellige tilskuddsordninger og satser. 11 Se tabellen nedenfor Man vil få mer igjen for pengene ved en heldigere fordeling, som dekker de utgiftene lærebedriften faktisk har. Se vedlagte Mandat for aglige Råd Godskriving og realkompetansevurdering er ordninger som allerede er opp og går. 10 SSB 11 agopplæringsboka

10 for godskriving i læretiden for gjennomført opplæring i andre utdanningsprogrammer gjennomgås. Det må også gis anledning til å avkorte læretiden med bakgrunn i realkompetansevurdering. 29 Utvalget foreslår at alle elever som ikke får læreplass etter Vg2, får rett til to års yrkesfaglig opplæring. Tilleggsmerknad 29.1: Elever som ikke får læreplass skal få tilbud om to år i skole. or å gjøre Vg3 og Vg4 relevant for fagopplæringen skal elevene få tilbud om å opprette en ungdomsbedrift innenfor sitt fagområde. Om elevene ikke står på fag- /svenneprøven skal de få et kompetansebevis på hvilke læreplanmål de har oppnådd i bedriftslæreplanen for faget, i tillegg til å bli realkompetansevurdert. Viser til tilleggsmerknad. * En ny samfunnskontrakt kan skaffe flere læreplasser. Om man skal få flere læreplasser er det nødvendig at statlige og kommunale virksomheter også tar i et tak, det gir også et godt forbilde som kan gi ringvirkninger. Basistilskudd 1: Utbetales for lærlinger og lærekandidater med rett til videregående opplæring. Basistilskudd 2: Utbetales for lærlinger som har fylt 21 år, eller for lærlinger som har fått oppfylt sin rett til videregående opplæring. Det er ekstra tilskudd i små handverkfag (verneverdige fag) og ekstraordinært tilskudd for lærlinger med spesielle behov. Satser: 5961 kroner per måned i 48 måneder (tilsvarer 3 års opplæring og 1 år verdiskaping) 5299 kroner per måned i 36 måneder (tilsvarer 2 års opplæring og 1 år verdiskaping) 3974 kroner per måned i 24 måneder (tilsvarer 1 års opplæring og 1 års verdiskaping) I Danmark betales lærlinglønnen ut fra et kollektivt fond, Arbeidsgivernes Elevrefusjon (AER). AER ble opprettet ved lov i 1977, og omfatter alle private arbeidsgivere som omfattes av lov om Arbeidsmarkedets Tilleggspensjon. AER er en solidarisk ordning som skal redusere den økonomiske belastningen som ligger i det å ta inn lærlinger. Samtlige arbeidsgivere som er omfattet av lov om Arbeidsmarkedets Tilleggspensjon, har rett til lønnsrefusjon og tilskudd. Arbeidsgiverne har plikt til innbetaling av bidrag til AER. Det årlige bidraget fastsettes av finansloven. 10

11 Bidrag beregnes og kreves kvartalsvis av Arbeidsgivernes Elevrefusjon på grunnlag av samlede bidrag til Arbeidsmarkedets Tilleggspensjon. Staten dekker en andel av Arbeidsgivernes Elevrefusjons utgifter til lønnsrefusjon. 12 Saksbehandler vil kommentere tilleggsmerknad på forslag 29: Elever som ikke får læreplass skal få tilbud om to år i skole. or å gjøre Vg3 og Vg4 relevant for fagopplæringen skal elevene få tilbud om å opprette en ungdomsbedrift innenfor sitt fagområde. Om elevene ikke står på fag-/svenneprøven skal de få et kompetansebevis på hvilke læreplanmål de har oppnådd i bedriftslæreplanen for faget, i tillegg til å bli realkompetansevurdert. En ungdomsbedrift er organisert etter modell av en virkelig bedrift og ligger nær opp til et aksjeselskap. Gjennom et skoleår skal elevene etablere, drive og avvikle en ungdomsbedrift, med støtte fra lærere og en mentor fra næringslivet. Ledere fra over 700 norske bedrifter er involvert som mentorer. Ungdomsbedriften har eget styre og må skaffe andelskapital. Bedriften blir registrert i enhetsregisteret i Brønnøysund, og den må markedsføre eller produsere en var eller tjeneste. Når året er slutt, må elevene avvikle bedriften, samt lage årsrapport og regnskap. Elevene arbeider ut fra virkelige ideer, driver virkelig produksjon, virkelig salg, har virkelige kunder, virkelige penger og virkelig regnskap. Overskuddet bedriften gir, er det elevene som selv bestemmer over. En person har maksimalt lov til å eie andeler for 200 kroner i en ungdomsbedrift. En ungdomsbedrift har ikke lov til å gjøre innkjøp eller avtaler som overstiger egenkapitalen. Ingen leverandør skal derfor tape på dette. Ofte er ungdomsbedrifter underleverandører til ordinære bedrifter, eller de produserer til det åpne markedet. Det er allerede flere skoler som tilbyr ungdomsbedrift 3. året på skole. På arbeidsmarkedet blir jevnaldrede som har fagbrev fra bedrift sterkt foretrukket fremfor de som har fagbrev fra skole. Så et tredje år i skole, slik ordningen er nå, gir ikke store nok muligheter for jobb innenfor yrkesområdet senere. 13 Opplæringsloven gir voksne, født før 1. Januar 1978, rett til videregående opplæring hvis de ikke har fullført slik opplæring tidligere. Videre opplæring skal bygge på den formal- og realkompetansen den voksne har fra før. Med realkompetanse menes den formelle og uformelle kompetansen som den enkelte har opparbeidet gjennom arbeid, organisasjonsmessig virksomhet eller på annen måte. Det er fylkeskommunen som skal gjennomføre realkompetansevurderingen blant annet ved å bruke yrkesprøving, en praktisk/teoretisk prøving av kunnskaper relatert til yrker og læreplaner. En realkompetansevurdering kan si noe om hva man trenger av praksis og teori før man kan melde seg opp for fagprøven. Dokumentasjon for bestått teori, enten ved bestått eksamen på grunnlag av realkompetanse, blir gitt ved et kompetansebevis. 14 Rådgivning og karriereveiledning ra LS02 08/ Sak Høring om retten til rådgivning og kompetanse for rådgivere Vedtak: 12 Regjeringen.no (St.meld. nr. 22 ( )) 13 Rapport 20/2008 ag- og yrkesopplæringen noen sentrale utviklingstrekk 14 agopplæringsboka

12 Del 1a Elevorganisasjonen er fornøyd med at forskriften utdypes og konkretiseres på punktet om Retten til nødvendig rådgivning. Elevorganisasjonen mener at skolene trenger flere resurser for å kunne oppfylle gjeldende og foreslåtte krav til nødvendig rådgivning. De forskjellige typene rådgivning er så forskjellige at en og samme rådgiver ikke kan dekke begge behovene. Tillegg til første ledd i 22-1: Sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning skal deles mellom to forskjellige rådgivere.. Nytt femte ledd i 22-1: Det skal være minimum en 100 % -rådgiverstilling per 200 elever.. Tillegg til 22-4 Ansvar Sikre at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende, og de ansatte i rådgivningstjenesten får nødvendig oppfriskningskurs. Del 1b Vedtakene fra del 1a videreføres til å gjelde del 1b, med redaksjonelle endringer. Del 2 Elevorganisasjonen støtter de foreslåtte anbefalingene til formell utdannelse og de anbefalte kompetansekravene skissert i høringen, med noen endringer. Elevorganisasjonen mener at anbefalingene burde bli omformulert til krav og få lov- og forskriftshjemmel. Det er den eneste måten å sikre økt kvalitet på rådgivere. Endring i 4.1 Anbefalt formell kompetanse, punkt 3: I tillegg bør den som ansettes som rådgiver har kjennskap til skolen, utdannings- og yrkesrådgivere bør ha yrkeserfaring. Nytt punkt under (særskilte kompetansekriterier): Ha god kunnskap om stipendordninger og andre finansieringsmåte 30 Utvalget foreslår at Kunnskapsdepartementet fastsetter nasjonale kompetansekrav for å arbeide som utdannings- og yrkesrådgivere i grunnskolen og videregående opplæring og ved karrieresentre. 31 Utvalget foreslår at det utarbeides klare forskrifte om mål og oppgaver for utdannings- og yrkesrådgiverarbeidet. Rådgivertjenesten må være en del av skolens oppgave, og rådgiveren må ha en rolle som bidrar til at kollegiet og avdelingslederen settes i stand til å gi råd og bidra i karriereveiledningen. 32 Utvalget foreslår at etter- og videreutdanningstilbud for rådgivere styrkes. Viser til vedtak fattet av LS02 08/ i sak 041 Høring om retten til rådgivning og kompetanse for rådgivere Viser til vedtak fattet av LS02 08/ i sak 041 Høring om retten til rådgivning og kompetanse for rådgivere Viser til vedtak fattet av LS02 08/ i sak 041 Høring om retten til rådgivning og kompetanse for rådgivere

13 33 Utvalget foreslår at dagens rådgivningsressurs dobles. 34 Utvalget foreslår at lærlingene gis rett til å benytte skolenes yrkes- og sosialpedagogiske rådgivertjeneste etter tegnet lærekontrakt. 35 Utvalget foreslår å opprette et nasjonalt senter for karriereveiledning. Viser til vedtak fattet av LS02 08/ i sak 041 Høring om retten til rådgivning og kompetanse for rådgivere or utvalget sin del vil det si et årsverk per 250 elev - LS02 fattet politikk på rådgivertjenesten i sak 041 Høring om retten til rådgivning og kompetanse for rådgivere, som dekker forslagene Når det gjelder forslag 34 er lærlinger i følge opplæringsloven 1-1 under videregående opplæring, og burde derfor ha alle rettigheter som hører inn under utdanning på lik linje med elever. Et nasjonalt senter kan koordinere det forskjellige samarbeidet som finnes mellom fylkene i landet. 15. Det kan også brukes til å få et helhetlig blikk på rådgivningstjenesten, og forskning i dens forbindelse. Utvalget kommer ikke med noe overslag på hvor mye dette vil koste, men i revidert nasjonalbudsjett 2008 ble det bevilget 10 millioner kroner til regionale karriereveiledningssentre i fylkeskommunene. Behov for mer spesialisert kunnskap Utdrag fra utvalgets innstilling: En mulighet for å sikre høyere kompetanse blant fagarbeidere er å foreta en generell utvidelse av videregående opplæring til fem år. Dette vil sikre en høyere kompetanse for alle fagarbeidere ved at man kan legge inn mer spesialisering i fagene. Utvalget mener likevel at dette kan være problematisk av flere grunner. or det første er ikke høyere kompetanse og mer spesialisering like nødvendig i alle fag i videregående opplæring. Det viktigste er at det finnes tilbud for de som har behov for det. Det vil også være veldig kostbart å innføre ett år ekstra opplæringstid for alle. Gitt det store frafallet fra yrkesfag i dag kan heller ikke utvalget se at det er hensiktsmessig å innføre et lengre studieløp for alle, men heller fokusere på at flere skal oppnå yrkeskompetanse. Et lengre utdanningsløp gjør det også vanskelig å gjennomføre endringer raskt Utvalget foreslår at faglig spesialisering som ikke kan finne sin plass innenfor dagens videregående opplæring, som hovedregel skal gis som tilbud i fagskolen. 37 Utvalget mener at staten bør etablere ett eget råd for fagskoleutdanning. Rådet bør fortløpende vurdere kompetansebehovet i arbeidslivet, og gi råd om hvilke agskoleutdanning bygger videre på fag- eller svennebrev. Det kan tas som halvt-, helt- eller toårsstudium. agskoleutdanningen tar utgangspunkt i at tilbudet av utdanninger skal være styrt av etterspørsel i arbeidslivet. Elevorganisasjonen er part i SRY og kan derfor bli spurt om vår mening om dette i rådet. 15 VOX NOU 2008:18 agopplæring for framtida (6.4.1 Behovet for mer spesialisert kunnskap) 13

14 utdanningstilbud i fagskole som bør få offentlig støtte. Rådet bør samarbeide med SRY, de faglige rådene og de nasjonale utvalgene for fagskoleutdanning 38 Utvalget foreslår at fagskoletilbud som er en spesialisering som bygger på et fag- eller svennebrev, som hovedregel skal gis offentlig finansiering 39 Utvalget foreslår å bedre kunnskapsgrunnlaget om fagskoleutdanningen ved at Kunnskapsdepartementet får ansvar for innhenting a aktuell statistikk. Dette er ikke relevant for Elevorganisasjonen - Dette er ikke relevant for Elevorganisasjonen - Om utdanningstilbud som ikke får plass i videregående opplæring blir lagt til fagskolen, vil det bli uforutsigbare utdanningsløp. En må gjøre ferdig fire år i videregående før man kan begynne på fagskole, og vet derfor ikke om utdanningstilbudet vil være tilgjengelig. Man kan vente, og ta fagskole når man vil, men det vil kunne gi et utdanningsløp som ikke er ønskelig. Til gjengjeld er det bedre enn at utdanningstilbudet ikke eksisterer. Individuelle løsninger 40 Utvalget foreslår at aldersgrensen for realkompetansevurdering vurderes satt ned Studieforberedthet Dette er ikke relevant for Elevorganisasjonen Se side 10 - LS02 08/ Sak Studiekompetanse Vedtak: Lærlinger skal ha rett på allmennfaglig tillegg i ett år etter avsluttet lærlingperiode. Alle elever som har gått treårig videregående skole eller tatt fag-/svennebrev skal ha muligheten til å ta høyere utdanning innen sitt fagfelt. Elevorganisasjonen mener det skal legges til rette for å kunne ha praksistid i bedrift innenfor et ønsket yrke, selv om man går studieforberedende. Elevorganisasjonen mener at elever ved yrkesfaglige linjer skal kunne velge å utvide læreplanene i allmenne fag tilsvarende læreplanene ved studieforberedende linje. EO mener at det må opprettes flere teknisk allmennfaglige (TA-) og tilsvarende linjer som gir både yrkesfaglig kompetanse/fagbrev og allmennfaglig kompetanse. 41 Utvalget foreslår at fullført videregående opplæring skal gjøre elevene generelt Viser til vedtak fattet av LS02 08/ i sak Studiekompetanse 14

15 studieforberedte uavhengig av utdanningsprogram. Kravet om generell studiekompetanse faller dermed bort. 42 Utvalget foreslår at retten til videregående opplæring utvides slik at de som har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram, har rett til påbyggingskurs i fellesfagene. 43 Utvalget foreslår å bygge ut Y-veien til flere fagområder Viser til vedtak fattet av LS02 08/ i sak Studiekompetanse Viser til vedtak fattet av LS02 08/ i sak Studiekompetanse Ved Høgskolen i Telemark kan søkere med fagbrev i elektrofag starte direkte på en 3-årig bachelor i ingeniørfagutdanning innen allmenn bygg, elektronikk, elkraftteknikk, informatikk og automatisering, gass- og energiteknologi, maskinteknisk design. Høgskolen i Narvik har godkjente Y-vei-tilbud innenfor fagområdene elektro og datateknikk. Ved Høgskolen i Ålesund kan kandidater med relevant fagbrev starte direkte på en 3-årig bachelorutdanning i ingeniørfag innen studieretningene produktutvikling og design, bygg, automatiseringsteknikk og data. Høgskolen i Agder har også fire Y-vei-tilbud som gir bachelor i ingeniørfag innen mekatronikk, elektronikk og mobilkommunikasjon, fornybar energi og flyteteknikk. Grunnopplæring for voksne 44 Utvalget foreslår at det utarbeides en nasjonal strategi for oppfølging av voksnes lovfestede rettigheter til grunnopplæring 45 Utvalget foreslår at det blir laget en oversikt over vellykkede fleksible modeller knyttet til voksenopplæring, og at denne gjøres tilgjengelig for alle tilbydere av grunnopplæring for voksne 46 Utvalget foreslår at det vurderes å etablere egne ordninger for finansiering av livsopphold for voksne som tar grunnopplæring 47 Utvalget foreslår at BKA-programmet gjøres til en permanent ordning og utvides til 80 millioner kroner årlig. 48 Utvalget foreslår at ordningen som gir fagforeninger og arbeidstakerorganisasjoner i samarbeid med virksomhetene mulighet til å søke om støtte til opplæringstiltak i BKAprogrammet, gjøres permanent og utvides til også å gjelde grupper av bedrifter eller bransjeorganisasjoner. 49 Utvalget foreslår at arbeidet med en lovhjemmel som sikrer egne tillitsvalgte som jobber med motivering og tilrettelegging av Ikke relevant for Elevorganisasjonen - Ikke relevant for Elevorganisasjonen - Ikke relevant for Elevorganisasjonen - Ikke relevant for Elevorganisasjonen - Ikke relevant for Elevorganisasjonen - Ikke relevant for Elevorganisasjonen - 15

16 opplæring for de ansatte, prioriteres. Dette i tråd med forslaget i St. meld. Nr. 16 ( ) 50 Utvalget foreslår at arbeidsinnvandrere får rett til 300 timers opplæring i norsk og samfunnskunnskap 51 Utvalget foreslår at ansvaret for godkjenning av utenlandsk fagutdanning legges på sentralt nivå 52 Utvalget foreslår at aldersgrensen for å kunne få videregående opplæring som arbeidsmarkedstiltak reduseres til 19 år. Det forutsettes at ungdomsretten i henhold til 3-1 i opplæringslova er fullt ut benyttet. 53 Utvalget foreslår at det utarbeides nasjonale prinsipper for realkompetansevurdering av voksne som ønsker å ta videregående opplæring. Ikke relevant for Elevorganisasjonen - Ikke relevant for Elevorganisasjonen - Ikke relevant for Elevorganisasjonen - Ikke relevant for Elevorganisasjonen - Det er saksbehandlers vurdering at Elevorganisasjonen ikke uttaler seg om forslag 52, men dersom dette endres under saksbehandling er paragrafen det refereres til her: 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa. Elevar, lærlingar og lærekandidatar har rett til opplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. ylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot. Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår. ( ) Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett av departementet. 16

17 ylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom ein elev, ein lærling eller ein lærekandidat har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald. ( ) Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. ylkeskommunen har ansvaret for å halde elevane med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Elevane kan ikkje påleggjast å dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det som følgjer av forskrift. ylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane og lærekandidatane å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Departementet kan gi nærmare forskrifter. Ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter paragrafen her kan, etter søknad og når det ligg føre særlege grunnar, i staden få vidaregåande opplæring etter 4A-3. Kvalitetsutvikling i fag- og yrkesopplæringen Det har aldri blitt etablert noe felles nasjonalt system for systematisk sikring, utvikling og måling av kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Ser man dette i sammenheng med historikken kommer det frem at lærlingordningen har ikke vært stabil i 50 år engang. Lærlingordningen slik vi kjenner den i dag ble til ved Reform 94, noe som gjør den 14 år gammel, det er naturlig at man ikke igangsetter store forskningsverktøy på utdanningsordninger før man vet at de skal vare en stund. Utvalget har i dette kapittelet hentet elementer fra rapporten orslag til nasjonale føringer for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen som Utdanningsdirektoratet avleverte i Saksbehandler har ikke rukket å lese dette dokumentet, men som det står i NOU en: ( )Nasjonale føringer bygger i sin tur på EUs kvalitetsrammeverk for yrkesfagene (Commom Quality Assurance ramework for VET) 17. I 2008 kom det et forslag til rekommandasjon fra EU-kommisjonen som bygger på og konkretiserer kvalitetsrammeverket fra EU-samarbeidet om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen inngår i den såkalte København-prosessen, som igjen er en del av Lisboa-prosessen. Basert på et forarbeid i perioden ble det i 2005 opprettet et europeisk nettverk for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen, ENQA VET.( )Det er viktig å koble gjennomføringen av det norske kvalitetsarbeidet. Det bør inngå i det systematiske arbeidet med kvalitet å innhente erfaringer med oppfølging og utvikling av kvalitet også fra andre land og delta i samarbeid om løsninger.( ) 54 Utvalget ønsker at arbeidet med læringsutbytte og gjennomføring skal prioriteres i arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen 55 Utvalget foreslår at sentrale myndigheter tar initiativ til utvikling av konkrete indikatorer og kvalitetsutviklingsverktøy på følgende områder: 1. Lærlingsutbytte og gjennomføring i fag- og yrkesopplæringen 2. Samarbeid mellom skole og bedrift 3. Undervisning i fellesfagene på yrkesfaglige Se læringsutbytte i sammenheng med LSA-VET, og gjennomføring i sammenheng med bortvalg vs. frafall. Alt nevnt lenger nede 17 European Commision

18 utdanningsprogrammer 4. Lærer- og instruktørkompetanse 5. Elev- og lærlingvurdering 6. Læringsmiljø 56 Utvalget foreslår at Læringsplakaten brukes som rammeverk for en nasjonal kvalitetsutvikling i fag- og yrkesopplæringen og at den kobles til læreplaner for fag i den konkrete utformingen av kvalitetsindikatorer. 57 Utvalget foreslår at sentrale myndigheter tar initiativ til å lage en kunnskapsoversikt som sammenfatter, vurderer og kategoriserer det utviklingsarbeidet som har vært gjort innenfor fag- og yrkesopplæringen i de siste årene med vekt på de store, nasjonale utviklingsprosjektene. Arbeidet skal munne ut i veiledere og konkrete verktøy for skoleeier, skoler og lærebedrifter innfor de seks satsingsområdene. orskere og praktikere fra skoler og bedrifter bør delta i et slikt arbeid. 58 Utvalget foreslår at det nasjonale tilsynet utvides til en mer helhetlig kvalitetssikring av fag- og yrkesopplæringen. Kvalitetssikringen skal inngå som en del av et kvalitetsutviklingssystem i fylkeskommunene. 59 Utvalget foreslår at de nasjonale tilsynsrapportene brukes til å identifisere fylkeskommuner, skoler og lærebedrifter som må gjennomføre tiltak, og som trenger ekstra støtte 60 Utvalget foreslår at fag- og yrkesopplæringskompetansen styrkes hos ylkesmannen 61 Utvalget foreslår at det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen bygges ut på en måte som er relevant for fag- og yrkesopplæringen. Arbeidet bør skje i samarbeid mellom nasjonale myndigheter, skoleeiere og arbeidslivets parter. 62 Utvalget foreslår at det utvikles løpende statistikk som sier noe om gjennomføring etter hvert trinn i videregående opplæring. Som resten av læreplanverket har Læringsplakaten status som forskrift til opplæringslova. 18 Læringsplakaten er vedlagt Med større ansvar i flere områder i fag- og yrkesopplæringen er det en forutsetning av ylkesmannens kompetanse styrkes. 18 NOU 2008:18 agopplæring for framtida 18

19 Det har aldri blitt forsket eller dokumentert hvor bra læringsutbyttet er i norsk fag- og yrkesopplæring, dels fordi det ikke er så lenge siden den ble anerkjent av skolesystemet, og dels fordi lærlingene er så langt ut i arbeidslivet når fagopplæringen er ferdig at det er til hinder for å gjennomføre undersøkelser. Gjennomføring har det blitt forsket litt på 19, men det mangler fortsatt et helhetlig system som kartlegger gjennomføringen i videregående opplæring. Saksbehandler opplever det som svært uheldig at utvalget velger å foreslå tiltak som implementerer så store deler av europeiske initiativer. agopplæringsordningen vår er som nevnt tidligere bare 14 år gammel, det er for tidlig å la seg styres av hva andre land og EU gjør. Norge har allerede kvalitetssikringssystem for skolen, fag- og yrkesopplæringen må inkluderes i større grad der og kunne differensieres. Vi står også i en særskilt posisjon i forhold til andre land, da næringslivet er en så aktiv part, gjennom blant annet samfunnskontrakten. Bortvalg vs. frafall: Gjennomføringen kan bli stoppet på to måter: bortvalg og frafall. rafall er strukturelle hindringer og rammevilkår som gjør at man ikke har mulighet til å gjennomføre utdannelsen, bortvalg er å ikke gjennomføre selv om man har muligheten. Eksempel: Hvis en elev får læreplass i et annet fylke, og dermed må flytte for å fullføre utdannelsen sin, men velger å ikke gjøre det er det bortvalg. Hvis eleven derimot flytter hjemmefra og over til nabofylket, får for lite lønn og stipend til at han/hun kan gjennomføre utdanningen sin er det frafall. Saksbehandler vil si seg enig i at læringsutbytte og gjennomføring er gode prioriteringer i arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen, da dette er de to viktigste områdene å kvalitetsutvikle nå. Nasjonale føringer og europeiske initiativer: Det er saksbehandlers konklusjon at utvalget har tatt mesteparten av sin utredning og sine forslag til kvalitetsutvikling i fag- og yrkesopplæringen fra EUs og europeiske organisasjoners initiativer. Det kan være derfor dette kapittelets forslag inneholder så mye svadaformuleringer. EU har satt i verk flere tiltak som er rettet mot fag- og yrkesopplæringen, eller som har betydning for dette området. Norge er aktivt med i arbeidet med flere av prosessene, og EUs tiltak får uansett betydning for norsk fag- og yrkesopplæring. Mye av arbeidet har sin bakgrunn i Lisboa-prosessen fra 2000, der EU satte seg som mål å bli verdens mest kunnskapsbaserte og konkurransedyktige økonomi innen At fag- og yrkesopplæringen har fått høy prioritet, har sin årsak i at det å styrke yrkesopplæringen ble antatt å gi de sterkeste og raskeste effektene, og at yrkesopplæringen har hatt svakere status enn annen utdanning. Noen av EUs og europeiske organisasjoners initiativer er LSA-VET, EQ, ECVET, ReferNet, Skillsnet, EQAR-VET og Europass. LSA-VET 20 Large Scale Assessment of Vocational Education and Training I EU og innenfor OECD-landene har det vært en stigende interesse for å undersøke læringsresultater ved bruk at storskala-undersøkelser. På grunnskoleområdet har PISA-undersøkelsene hatt stor betydning for mange lands vurdering av egen utdanning. Ikke minst i Norge har denne og andre tilsvarende undersøkelser hatt stor innvirkning på utdanningsdebatten og utdanningspolitikken. 19 Norsk institutt for innovasjon, forskning og utdanning har gjennomført det longitudinelle prosjektet Bortvalg og kompetanse, som studerer bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse blant 9749 ungdommer på Østlandet. 20 En forstudie VET%20utredning%20SM%20og%20OJO.pdf 19

NOU Fagopplæring for framtida

NOU Fagopplæring for framtida Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Angelica Olsen ra Dato 8. desember 2008 Saksnr. LS097-08/09 NOU

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo

Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Vår dato 22/12/2009 Vår referanse 08/656-1 Ingebjørg Johannessen Deres dato 27.10.08 Deres referanse 200806239 Høring

Detaljer

HØRING - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA

HØRING - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA Arkivsak-dok. 200800077-143 Arkivkode 020 &13 Saksbehandler Svein Thore Jensen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 13.1.2009 HØRING - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA Forslag til VEDTAK 1. Oppland fylkeskommune

Detaljer

Høring om innstillingen til utvalget om fag- og yrkesopplæringen

Høring om innstillingen til utvalget om fag- og yrkesopplæringen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres referanse: Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: 200806239 27. januar 2009 0340809-AKO Angelica Konstanse Brokke Olsen angelica@elev.no Høring

Detaljer

Arne Solheim Kaldahl Granveien 27b 1430 Ås 05.12.2008

Arne Solheim Kaldahl Granveien 27b 1430 Ås 05.12.2008 Arne Solheim Kaldahl Granveien 27b 1430 Ås 05.12.2008 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo På de neste sidene er høringsuttalelse til NOU 2008:18 Fagopplæring til framtida. Vil først si

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen. Det kongelige kunnskapsdepartementet Vår ref. 08/ HØRING FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen. Det kongelige kunnskapsdepartementet Vår ref. 08/ HØRING FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen Ref. Det kongelige kunnskapsdepartementet Vår ref. 08/5257-5 postmottak@kd.dep.no A50 /EDVJ Dato 14.01.2009 HØRING FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA NOU 2008:18 Fagopplæring

Detaljer

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen 23.01.2009 2008-0015 200806239 Høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Karlsenutvalget - høringsuttatelse fra faglig råd for service og samferdsel

Karlsenutvalget - høringsuttatelse fra faglig råd for service og samferdsel Sekretær: Knut Maarud + 47 23 30 13 19 / 96 23 24 68 kma@utdanningsdirektoratet.no Møte 06.08 Referat oppdatert: 22.12.2008 Til Kunnskapsdepartementet Ref nr 2008/06239 Karlsenutvalget - høringsuttatelse

Detaljer

Tromsø maritime skole

Tromsø maritime skole Postmottak@kd.dep.no Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 08/2520-4 Snorre Bråthen A50 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 1194/09 77 66 62 02 16.01.2009 HØRINGSUTTALE TIL NOU 2008:18 - FAGOPPLÆRING

Detaljer

Høring - fagbrev på jobb

Høring - fagbrev på jobb Journalpost:17/40140 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato Høring - fagbrev på jobb Sammendrag Kunnskapsdepartementet ber i denne høringen om høringsinstansenes synspunkter på en

Detaljer

HØRINGSSVAR TIL NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA

HØRINGSSVAR TIL NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 08/6091-5 A00 &13 07.01.2009 Kristine Hansen / tlf. 23064349 HØRINGSSVAR TIL NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

LS02 08/09. Vedtaksprotokoll. Mathilde Emilie Pettersvold 12/09/ - 14/09/ Studiekompetanse... 1

LS02 08/09. Vedtaksprotokoll. Mathilde Emilie Pettersvold 12/09/ - 14/09/ Studiekompetanse... 1 Mathilde Emilie Pettersvold 12/09/ - 14/09/2008 Saker : 040 Studiekompetanse... 1 041 Høring om retten til rådgivning og kompetanse for rådgivere...2 042 Uttalelse til støtte for Elevorganisasjonen i Colombia,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Minoritetsspråklege søkarar/ elevar

Minoritetsspråklege søkarar/ elevar -Ein tydeleg medspelar Minoritetsspråklege søkarar/ elevar Kari Volden, 19 oktober 2016 Kari Volden 2 Kari Volden 3 Søknadsfrist 6-8. Søknadsfrist Søknadsfristen for inntak til vidaregåande opplæring er

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb.

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. Svar på høring om Fagbrev på jobb fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. 1 Innledning Buskerud fylkeskommune er positive til at departementet

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Høring - Fagbrev på jobb

Høring - Fagbrev på jobb 1 Vår saksbehandler: Are Solli Vår dato: 18.05.2017 Vår referanse: 2017/81 Deres dato: 04.04.2017 Deres referanse: Jan Ellertsen Kunnskapsdepartementet Høring - Fagbrev på jobb Departementet har i brev

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

5 Departementets forslag

5 Departementets forslag Videregående opplæring Vår ref.: 201606938-94 LILLEHAMMER, 16. mai 2017 Høringssvar - Fagbrev på jobb. Frist 19.5.2017 Oppland fylkeskommune har gjennomgått og svart på de punktene departementet har ønsket

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kvalitet i fagopplæringen

Kvalitet i fagopplæringen BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune bestilte i sak 13/17 forvaltningsrevisjon av kvalitet i fagopplæringen. Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

Høring - Rapport fra arbeidsgruppe med forslag om endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen

Høring - Rapport fra arbeidsgruppe med forslag om endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen Vår saksbehandler: Tor-Åge Brekkvassmo Direkte tlf: 23 30 12 40 E-post: tbr@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 14.09.2006 Deres dato: Vår referanse: 2006/3107 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks

Detaljer

Lærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune

Lærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune Lærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune 2018 Forord Videregående opplæring gir adgang til tre ulike sluttkompetanser: Studiekompetanse, yrkeskompetanse og grunnkompetanse. Lærekandidatordningen

Detaljer

Alternative opplæringsmodeller. Bodø,

Alternative opplæringsmodeller. Bodø, Alternative opplæringsmodeller Bodø, 24.01.2019 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører til enda flere yrker

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA (KARLSENUTVALET)

HØYRINGSUTTALE - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA (KARLSENUTVALET) HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 200811372-2 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Sture Berg Helgesen, avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen Bodø, 24. januar 2017 Diagnosen fra Meld.

Detaljer

Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring for de med slik opplæring fra utlandet

Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring for de med slik opplæring fra utlandet Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/12774-3 Saksbehandler Karen Eva Grundesen Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 16.12.2016 Fylkesutvalget 20.12.2016 Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring

Detaljer

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Hva skjedde? 1994 Reform 94 2004 Kunnskapsløftet Litt reform Sentrale utfordringer: Frafall og arbeidslivets

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/1019-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tiltaksmidler

Detaljer

Høring Kompetanse 2010, utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen

Høring Kompetanse 2010, utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen 1 av 5 Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 Oslo Vår saksbehandler 2004/00187/027 Solveig Skogs 2006-02-27 Arkiv: -L22 Tlf. 22 05 45 58 Deres dato Deres referanse 2006-01-10 Høring Kompetanse

Detaljer

Hva vil det si å være lærebedrift?

Hva vil det si å være lærebedrift? Vilje gir vekst Hva vil det si å være lærebedrift? ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Seksjon for fag- og yrkesopplæring (Fagopplæringskontoret) Postboks 130 4001 STAVANGER Resepsjon Stavanger

Detaljer

Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring

Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring Meld. St. 16 (2015 2016) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring Mange aktører Mål - Å utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Alternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana

Alternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana Alternative opplæringsmodeller Rådgiverkonferanse, Mo i Rana 29.11.2017 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører

Detaljer

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Temaer for kurset: BLI KJENT MED GRUNNLEGGENDE ORGANISERING

Detaljer

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett

Detaljer

Organisering av tilbud for ungdom år som ikke har bestått videregående opplæring

Organisering av tilbud for ungdom år som ikke har bestått videregående opplæring Side 1 av 9 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/34124-1 Saksbehandler: John Gunnar Johnsen Avdeling: OPS Organisering av tilbud for ungdom 22-24 år som ikke har bestått videregående opplæring Sakens gang

Detaljer

Høringsuttalelse innstillingen til utvalget for fagog yrkesopplæringen (Karlsenutvalget)

Høringsuttalelse innstillingen til utvalget for fagog yrkesopplæringen (Karlsenutvalget) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200806239 Oslo, 19. juni 2008 Høringsuttalelse innstillingen til utvalget for fagog yrkesopplæringen (Karlsenutvalget) Vi viser til departementets

Detaljer

FRDH Faglig råd for Design og håndverksfag Kolstadgata OSLO. Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO

FRDH Faglig råd for Design og håndverksfag Kolstadgata OSLO. Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Leder Morten Ø. Klemp Sekretær: Harald E. Bue Telefon: + 47 23 30 12 63 Telefaks: + 47 23 30 13 86 E-post: harald.bue@utdanningsdirektoratet.no Dato: 10.03.2006 Utdanningsdirektoratet Her Høring utkast

Detaljer

!AN aeite)go6a

!AN aeite)go6a KÇ Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO o!an. 2009 aeite)go6a Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: (Referanse må oppgis) 08/02544-2 A70 Christine Norum 200806239

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

HANDLINGSPLAN. Vedlegg til. Regional samfunnskontrakt Agder

HANDLINGSPLAN. Vedlegg til. Regional samfunnskontrakt Agder HANDLINGSPLAN Vedlegg til Regional samfunnskontrakt Agder 2016-2020 BAKGRUNN Regional samfunnskontrakt for Agder skal opprettholde og sikre rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. Fullført

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: 2017/82

Vår dato: Vår referanse: 2017/82 1 Vår saksbehandler: Knut Maarud Vår dato: 10.11.2017 Vår referanse: 2017/82 Deres dato: Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Ny høring - fagbrev på jobb Kunnskapsdepartementet

Detaljer

. Sak 10/2006 YON. Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn for saken

. Sak 10/2006 YON. Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn for saken . Sak 10/2006 YON Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn for saken Det foreligger en forskningsrapport fra Fafo, Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen-kartlegging av kunnskapsstatus, ved

Detaljer

Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget

Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget Det er behov for mer kunnskap om fag- og yrkesopplæring på en rekke områder. Nedenfor følger en oversikt over de indikatorer

Detaljer

Høringsnotat om Fagbrev på jobb

Høringsnotat om Fagbrev på jobb Høringsnotat om Fagbrev på jobb 0 Innhold Innledning... 1 2 Bakgrunnen for forslaget... 1 3 Gjeldende rett... 2 4 Departementets vurderinger... 3 5 Departementets forslag... 4 5.1 Bør ordningen gjelde

Detaljer

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Ny høring, «Fagbrev på jobb»

Ny høring, «Fagbrev på jobb» Saksbehandler: Øivind Bøås Vår dato: 16.11.2017 Deres dato: Vår referanse: 2017/6827 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høring - Svar Ny høring, «Fagbrev på jobb» Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Skolelederkonferansen Bergen John Arve Eide, Liedutvalget

Skolelederkonferansen Bergen John Arve Eide, Liedutvalget Skolelederkonferansen Bergen 22.10.18 John Arve Eide, Liedutvalget Bakgrunn: Bakgrunn Det har ikke vært foretatt dyptgripende endringer i videregående opplæring siden Reform 94 og elevene møter i all hovedsak

Detaljer

Endring til pkt. 3 siste avsnitt i høringsuttalelsen vedr. studiespesialiserende påbygning etter oppnådd fag- eller svennebrev:

Endring til pkt. 3 siste avsnitt i høringsuttalelsen vedr. studiespesialiserende påbygning etter oppnådd fag- eller svennebrev: Fra: Husebø, John Til: Postmottak KD Emne: HØRING- innstilling til utvalget for fag- og yrkesopplæringen/ Karlsenutvalget Dato: 27. januar 2009 15:16:05 Vedlegg: image001.jpg Høringen er behandlet i Aust-Agder

Detaljer

Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet

Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet Håkon Høst 23.09.2016 Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet NAVs inkluderingskonferanse Gardermoen Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og

Detaljer

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Saksutskrift Sak nr 09/10 Fagopplæring for framtida NOU 2008:18 - høring Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

Detaljer

Høringssvar NOU 2008: 18 - Fagopplæring for framtida

Høringssvar NOU 2008: 18 - Fagopplæring for framtida Til Kunnskapsdepartementet Oslo, 27.januar 2009 Høringssvar NOU 2008: 18 - Fagopplæring for framtida Faglig råd for design og håndverk (FRDH) har behandlet NOU 2008:18 og mener utvalget foreslår mange

Detaljer

Praksisbrevordningen delmål på veien til fagbrevet?

Praksisbrevordningen delmål på veien til fagbrevet? Praksisbrevordningen delmål på veien til fagbrevet? Rådgiversamling Scandic Hell 23. 24.10.2017 Per-Kristian Storstad Bakgrunn for praksisbrevordningen Motvirke frafall i vgo Innført som prøveordning /

Detaljer

HØRING NOU 2008: 18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA INNSTILLING FRA UTVALGET FOR FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN (KARLSENUTVALGET)

HØRING NOU 2008: 18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA INNSTILLING FRA UTVALGET FOR FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN (KARLSENUTVALGET) www.hio.no Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Ref: 200806239 Vår ref: 08/3906-008 Saksbeh.: Anne Løken 2245 3002 Dato: 22. januar 2009 HØRING NOU 2008: 18 FAGOPPLÆRING

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Svar på høring - Innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen Karlsenutvalget

Svar på høring - Innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen Karlsenutvalget Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200806239 200805516-/VBS 04.02.2009 Svar på høring - Innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen Karlsenutvalget Vi

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning \* Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning O Byrådens sak Byrådens sak nr.: 42/2015 Vår ref. (saksnr.): 201305567-23 Vedtaksdato: 18.12.2015 Arkivkode: 431 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Lærekandidatordningen og avklaringer om spesialundervisning

Lærekandidatordningen og avklaringer om spesialundervisning Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/35375-1 Saksbehandler: Lilian Helberg Avdeling: FAGOPPLÆRING Lærekandidatordningen og avklaringer om spesialundervisning Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg

Detaljer

Utdanningsmuligheter i videregående opplæring VEILEDNINGSSENTERET ROMERIKE

Utdanningsmuligheter i videregående opplæring VEILEDNINGSSENTERET ROMERIKE Utdanningsmuligheter i videregående opplæring VEILEDNINGSSENTERET ROMERIKE 1 Innhold RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR UNGDOM... 3 Ungdomsrett...3 Rett til omvalg...3 Viktige frister...3 RETT TIL VIDEREGÅENDE

Detaljer

Fylkesrådet vedtar at ekstraordinære midler til fagopplæring avsatt i Hedmark fylkeskommunes budsjett for 2012 fordeles på følgende tiltak:

Fylkesrådet vedtar at ekstraordinære midler til fagopplæring avsatt i Hedmark fylkeskommunes budsjett for 2012 fordeles på følgende tiltak: Saknr. 12/3362-3 Ark.nr. 223 A50 Saksbehandler: Turid Borud Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at ekstraordinære midler til fagopplæring

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak: Saknr. 12/175-14 Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud Handlingsplan 2012-2015 for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Den framlagte Handlingsplan

Detaljer

Høring - rapport fra arbeidsgruppe med forslag om endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen

Høring - rapport fra arbeidsgruppe med forslag om endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 15.9.2006 06/00503-2 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Avdeling for utdanningspolitikk 200601145 62 +47 24142231

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

HØRING-"KOMPETANSE 2010", UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN

HØRING-KOMPETANSE 2010, UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN Saknr. 1105/06 Løpenr.3810/06 Ark.nr. A50 &13. Saksbehandler: Magnar Næss HØRING-"KOMPETANSE 2010", UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Høringssvar Februar 2009

Høringssvar Februar 2009 Høringssvar Februar 2009 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Med utredningen har utvalget foretatt en bred gjennomgang av fagopplæringa i Norge. Det er fremmet i overkant av 80, ulike forslag til tiltak

Detaljer

Innspill til Liedutvalget fra faglig råd for design og tradisjonshåndverk

Innspill til Liedutvalget fra faglig råd for design og tradisjonshåndverk Faglig råd for design og tradisjonshåndverk post@udir.no Dato: 30.08.2019 Vår referanse: 2019/153 Innspill til Liedutvalget fra faglig råd for design og tradisjonshåndverk Faglig råd for design og tradisjonshåndverk

Detaljer

Utdanningsmuligheter i videregående opplæring

Utdanningsmuligheter i videregående opplæring Utdanningsmuligheter i videregående opplæring Akershus fylkeskommune, Veiledningssenteret Romerike 1 Oktober 2016 Innhold Rett til videregående opplæring for ungdom side 3 Rett til videregående opplæring

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Innst. 263 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:6 ( )

Innst. 263 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:6 ( ) Innst. 263 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:6 (2012 2013) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Høring - NOU 2018:13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring, finansiering av livsopphold

Høring - NOU 2018:13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring, finansiering av livsopphold Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/30218-1 Saksbehandler: Lasse Eide Avdeling: Seksjon for veiledning og livslang læring Høring - NOU 2018:13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring, finansiering

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Praksiskandidatordningen

Praksiskandidatordningen Praksiskandidatordningen TOLKNINGSUTTALELSE SIST ENDRET: 22.02.2016 Praksiskandidatordningen er en ordning for personer som kan dokumentere lang og allsidig yrkespraksis. Praksiskandidatordningen er derfor

Detaljer

NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida

NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida NORGES TEKNISKE VITENSKAPSAKADEMI Norwegian Academy of Technological Sciences NTVA http://www.ntva.no Lerchendal gård, NO- 7491 TRONDHEIM Saksbehandler: Generalsekretær Hein Johnson Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Punkter i nasjonal kompetansepolitisk strategi. Spekters rapportering på oppfølging av strategien.

Punkter i nasjonal kompetansepolitisk strategi. Spekters rapportering på oppfølging av strategien. Punkter i nasjonal kompetansepolitisk strategi. Spekters rapportering på oppfølging av strategien. 1. Gode valg for den enkelte og samfunnet 1.1. Etablere et kompetansebehovsutvalg (KBU) bestående av forskere,

Detaljer

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer