Brenner for fjernvarme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brenner for fjernvarme"

Transkript

1 september 2009 et magasin fra agder energi Brenner for fjernvarme Tema: Termisk energi side 6-15

2 Flyvende linjekontrollører Agder Energi Nett kontrollerer årlig kilometer høyspentlinjer. Det hadde ikke vært mulig uten helikopter. TEKST: Arne M. Larsen FOTO: KJELL INGE SØREIDE På høyspentlinjen mellom Rosfjord og Kvavik i Lyngdal har to isolatorer løsnet fra ei mast. Ledningene svaier i vinden. Hvis de kommer nær hverandre, kan hele linjen kortslutte. Montør Inge Einbeck og montørbas Frank Bringsjord i Otera har nettopp oppdaget feilen fra helikopteret. Pilot Tim Bergsrud flyr en ekstra runde over skadestedet, slik at Einbeck kan ta bilde med innlagt gps-anvisning. Bringsjord noterer skadested direkte i kartet før han melder inn skaden. Et montørlag sendes ut for å reparere skaden; de har en slitsom heitur foran seg. Imens flyr helikopteret videre langs høyspentlinja utover mot Farsund på leting etter flere skader. LOVPÅLAGT TILSYN Tilsyn med strømnettet skjer etter pålegg fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Loven om tilsyn skriver seg fra Det har vært et krav om tilsyn og inspeksjon siden elektrifiseringen av Norge. På bakgrunn av loven har driftsleder hos netteier utarbeidet en instruks som gir føringer for kontrollvirksomheten med hensyn til syklus og kontrollpunkter. Det vurderes i hvert tilfelle om inspeksjonen skal utføres med helikopter eller til fots, sier Terje Taraldsen, seksjonsjef for fordelingsnett vest i Agder Energi Nett. fa k ta Agder Energi Netts høyspente luftnett i Agder har en total lengde på rundt kilometer. Tilsyn eller inspeksjon av høyspentlinjer gjennomføres årlig. I tillegg skal det etter kraftig uvær gjennomføres lokale inspeksjoner i berørte områder. Lengden på det lavspente luftlinjenettet er innenfor samme område rundt kilometer. Lavspentnettet blir inspisert hvert femte år. Gjennomføringen av inspeksjonene av luftnettet på Agder koster fem millioner kroner årlig. Det skal også gjennomføres tilsyn/ inspeksjoner av alle andre nettanlegg tilhørende AE Nett. KREVENDE JOBB Per i dag er Otera områdeleverandør for AE Nett i Lyngdal/Farsund og inspeksjon og feilretting utføres av dem. I vårt område har vi rundt 500 kilometer høyspentlinjer som skal inspiseres. Det tar to-tre dager med helikopter, sier montørbas Bringsjord. Sammen med kollega Einbeck har han en krevende jobb i det lille helikopteret; i timesvis sitter de konsentrert og stirrer på linjene mens LUFTIG: Agder Energi Nett kontrollerer mange tusen kilomet vær, vind og skiftningene i landskapet gjør det hele til en gyngende opplevelse. Det er vekslingen mellom å holde utkikk i terrenget og på kartet som tar på, sier Bringsjord og innrømmer at han kjenner det i magen etter formiddagsøkta. Utfordringen er været. Vi skal fly lavt og med liten fart. Jo lavere ned, jo sterkere oppleves høydeforskjellen. Jo lavere fart, jo mer tar vinden i den lille helikopterkroppen. Flyforholdene har ikke vært særlig gode nå i august og september, sier Bergsrud som er innleid fra Helikopterdrift. VIKTIG GRUNNLAG Etter gjennomført inspeksjon utarbeides det avviksrapporter. Det er ikke uvanlig at inspeksjoner avdekker feil på porselenisolatorer, traverser, stolper, linjeoppheng og klemmer. Inspektørene vurderer også om trær står så nær linjene at snøfall kan bøye grener og føre 2 ae.no

3 er høyspentlinjer fra helikopter. LØSNET: Isolatorene har løsnet fra høyspentmasta. Ledningene kan slå i hverandre og dermed kortslutte linja. Slike skader rettes så raskt som mulig. til skader og brudd. Rapportene er et viktig grunnlag for de lokale nettansvarlige i AE Nett når vedlikeholds- eller reinvesteringstiltak skal vurderes. Eventuelle avvik som kan medføre strømbrudd eller fare for allmennheten, skal snarest mulig utbedres, sier Terje Taraldsen. HØYTSVEVENDE: Pilot Tim Bergsrud (t.v.), montørbas Frank Bringsjord (bak) og montør Inge Einbeck planlegger neste flyvning. ae.no 3

4 Vippen Fra rundt 1920 ville husholdninger med tilgang på elektrisitet ta del i de tekniske nyvinningene som var tilgjengelige på den tiden. Særlig var det å få elektrisk lys i hus og hjem et stort fremskritt. Mange abonnerte på lysstrøm, og bestilte maksimal effekt på for eksempel 300 watt nok til to eller tre lyspærer. Mange brukte imidlertid mye mer strøm enn de betalte for, og dermed fant elektrisitetsverkene det nødvendig å installere den såkalte vippen; et instrument som slo strømmen og lyset av og på eller vippet som det het den gangen når forbruket ble høyere enn bestilt. Fantasifulle og nevenyttige abonnenter fant metoder å sette vipperen ut av spill på noe e-verkene advarte sterkt mot. Vippen førte til at mange kunder forhøyet abonnementene sine, og det var det elektrisitetsverkene ønsket. De fleste e-verkene opererte den gang med ulike priser på strømmen; Vest-Agder Elektricitetsverk forlangte 360 kroner per kilowattår for lysstrøm i 1923, mens prisen på strøm til koking og oppvarming var 120 kroner per kilowattår i Forklaringen var enkel: På lysstrøm hadde e-verkene monopol, på oppvarming og koking møtte de konkurranse fra kull, gass og ved. Og vippen? Den forsvant en gang på 1950-tallet. OVER TIL VENSTRE: Vippen, innretning som slo strømmen av og på. OVER TIL HØYRE: Vippeinstruksen og medfølgende advarsel var viktig å få med seg. Bilder fra bøkene Folkestyre og folkekraft og Kristiansand Energiverk, i elektrisitetens århundre.

5 et magasin fra agder energi leder Kablene må på plass Om kort tid får vi klarhet i hvilke krav EU stiller til norsk energiproduksjon med bakgrunn i fornybardirektivet. Trolig vil Norge måtte godta å øke produksjonen av fornybar energi i de neste årene med minst 20 prosent. Det betyr i så fall en betydelig satsing på både vannkraft og vindkraft. Samtidig viser prognoser for kraftproduksjon og -forbruk at Norge og Norden vil ha et økende kraftoverskudd i årene fremover. Det kan medføre lavere strømpriser og utfordre lønnsomheten i utbyggingsprosjektene. Færre prosjekter vil bli realisert, spesielt innen vindkraft. For å unngå kraftoverskudd og lave priser, må det bygges overføringskabler til utlandet. Kablene gjør det mulig for Norge å eksportere overskuddskraft, og for europeiske land å importere den fornybare kraften de selv ikke har naturgitte forutsetninger for å produsere. Uten kabler blir det vanskelig, kanskje umulig, å få økonomi i nye fornybare prosjekter. Det er en utfordring som våre politikere må ta tak i snarest. Krav fra myndighetene ligger bak en annen satsing som Agder Energi er med på i disse dager. 1. juli i år ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall i Norge. Det er bakgrunnen for byggingen av det store, nye avfallsforbrenningsanlegget i Kristiansand, som står klart neste år. Forbrenningsanlegget frigjør energien fra avfallet vårt og skaper den om til elektrisitet eller bruker den til å varme vannet i fjernvarmerørene til Agder Energi. På den måte utnytter vi stadig mer energi som ellers ville gått til spille, enten det er overskuddsvarme fra industrien eller energi fra søppelforbrenning. Det er smarte måter å utnytte ressursene på til beste for miljøet. les mer om 6 Avfall gir fjernvarme AE Varme jakter på nye, store kunder for å utnytte fjernvarmen som fra neste år skal produseres ved det enorme forbrenningsanlegget i Kristiansand. 16 Norges sikreste vei arbeidstimer har Øystein Stebekk (t.v.), Roald Rydningen og resten av fagfolkene i Otera brukt på å gjøre nye E18 til Norges sikreste veianlegg. 20 EU påvirker Agder Energi EUs fornybardirektiv kan bli en pådriver for å realisere Agder Energis prosjekter innen fornybar energi. 28 Kontrollerer el-anlegg Det er ikke sjelden at Jarle Hodne i Nettkonsult finner feil i elektriske installasjoner i boliger. Han og kollegene sjekker anlegg på Agder hvert år. Utgiver: Agder Energi Redaktør: Realf Ottesen E-post: Telefon: Redaksjon: Realf Ottesen (Agder Energi), Mette M. Wigstøl (Agder Energi), Hanne Liv Refsnes (Solvea), Eli Marie Røkenes (Solvea), Arne Roger Janse (Mediepartner). Produksjon: Mediepartner Trykk: Birkeland Trykkeri Forsidefoto: Administrerende direktør Odd Terje Døvik (t.v.) i Returkraft og administrerende direktør Torstein Melhus i AE Varme skal omgjøre avfall til varmeenergi og elektrisitet. Foto: Kjell Inge Søreide Tom Nysted KONSERNSJEF

6 termisk energi Full av energi Når Returkrafts forbrenningsanlegg i Kristiansand åpner neste år, blir innholdet i så å si alle grå dunker på Sørlandet omgjort til energi. Agder Energi Varme utnytter energi fra avfall, metangass fra fyllinger, avfall fra skogsdrift og spillvarme fra industrien for å redusere CO2-utslippene og skape verdier for konsernet. 6 ae.no

7 fa k ta EN LITEN ENERGIBOMBE En grå dunk med restavfall er en liten energibombe med gjennomsnittlig 16 kilo brennbart avfall. I et forbrenningsanlegg blir avfallet omgjort til 9 kilowattimer strøm og 30 kilowattimer varmeenergi (fjernvarme). Innholdet kan gi energi til: STRØM: TV i 60 timer (150 watt flatskjerm) Lyspære i 9 døgn (40 watt) Bærbar PC i 128 timer VARME: Oppvarming av en bolig én vinterdag Erstatning for fire liter fyringsolje ae.no 7

8 termisk energi Nå kommer fjernvarmebølgen fa k ta TERMISK ENERGI: Ordet termisk betyr varme. I dagligtale brukes begrepet om energisystemer som transporterer varmeenergi. Fjernvarmeanlegg bruker vann som transportmiddel fordi vann har god kapasitet til å lede varme. MILJØGEVINSTEN: Ved å bruke varmeenergi i stedet for oljefyr vil 100 GWh fra AE Varme redusere CO2-utslippet med rundt tonn. Miljøet spares for et utslipp tilsvarende utslippet fra personbiler. AVFALLSBERG: Fra neste år blir det slutt på deponeringen på Støleheia; heretter skal avfallet omgjøres til energi. Administrerende direktør Odd Terje Døvik (t.v.) i Returkraft og administrerende direktør Torstein Melhus i AE Varme skal sørge for at energien blir produsert og transportert fram til brukerne. AE VARMES ENERGIKILDER: Total mengde: 100 GWh (tilsvarer årlig energiforbruk til over husstander) Spillvarme fra industrien: 70 GWh Bioenergi/gass: 10 GWh Elektrisitet: 10 GWh Olje: 10 GWh Avfallsforbrenning: 120 GWh (fra august 2010) I én grå dunk fylt med restavfall er det nok energi til å ha TV-en på i 60 timer og varme opp en bolig et helt døgn. Snart skal avfall fra tusenvis av dunker omdannes til store mengder ren energi i Kristiansand. TEKST: EIRIK VIGSNES FOTO: KJELL INGE SØREIDE ILLUSTRASJON: RAMBØLL MAPPING Neste år skal det skje: Norges største søppelforbrenningsanlegg settes i drift på Langemyr i Kristiansand. Produksjonen av fjernvarme i Kristiansand-regionen tredobles, fra rundt 80 GWh i dag, til over 250 GWh. Spillvarme fra industrien blir supplert med en strøm av fjernvarme fra Langemyr. Agder Energi Varme får tilgang på nok energi til å varme opp hele Kristiansand og vel så det. Men selv om utbyggingen av fjernvarmerør pågår for fullt, er det foreløpig bare mottakere til en del av energien. Det er opp til eierne av forbrenningsanlegget, Returkraft, og AE Varme, som har konsesjon for levering av fjernvarme i Kristiansand, å utnytte overskuddsenergien best mulig. Vi må samarbeide tett med AE Varme om å finne anvendelse for overskuddsenergien. Én løsning kan for eksempel være at vi i en periode tilbyr den til en lavere pris, slik at AE Varme får muligheter til å utvikle nye produkter, sier Odd Terje Døvik, administrerende direktør i Returkraft, som eies av de interkommunale avfallsselskapene på Agder. Torstein Melhus, daglig leder i AE Varme, bekrefter at det jobbes hardt med saken. 8 ae.no

9 ENORMT: Avfallsbunkeren i forbrenningsanlegget DEN VIKTIGSTE: på Langemyr - Vann vil har alltid enorme være dimensjoner. den største, Ser viktigste og på mest bildet pålite- litt du mannen over lige og til energikilden, venstre for midten? sier Jan I denne Tønnessen, hallen tømmes direktør for avfallet divisjon før det Vannkraft, mates over fotografert i ovnen og i omgjøres Nomeland til kraftstasjon være anno tørr når energi. Bunnen vil anlegget settes i drift. ae.no 9

10 termisk energi FORBRENNINGSANLEGGET PÅ LANGEMYR FORBRENNINGSOVN/KJEL Avfallet brennes og varmen brukes til å produsere damp i en dampkjel. Dampen har en temperatur på 420 C. TØMMEHALL Hvert år ankommer tonn avfall, i gjennomsnitt 475 tonn alle hverdager hele året. AVFALLSBUNKER Avfallet lagres i en enorm lagerhall og løftes over i ovnen med store kraner. Dette er hallen som er avbildet på side 9. OVN/RIST Avfallet mates inn på risten i ovnen hvor det tilsettes forbrenningsluft. Temperaturen i ovnen er ca C. BUNNASKE Forbrenning av 125 gir ca ton til deponi. Vårt mål er å finne et marked for all fjernvarmen som blir tilgjengelig, sier han. SØPPELBERG Støleheia i september: Lastebiler fullastet med avfall ankommer i en jevn strøm til landsdelens største mottaksanlegg. Restavfall som ikke kan gjenvinnes eller komposteres, ender på fyllinga. En dyp dal er i ferd med å bli fylt opp. Men nå er deponering av avfall forbudt. Restavfall skal brennes og bli energi. Mye energi. Når avfallsforbrenningsanlegget i Kristiansand settes i drift i august neste år, skal over tonn restavfall fra industri, næringsliv og innbyggere i Agder tømmes i ovnens gigantiske sluk. Ut i den andre enden kommer rundt 95 GWh elektrisitet og 255 GWh i form av oppvarmet vann. Strømmen er det ikke vanskelig for Døvik å bli kvitt. Den leveres rett på nettet. Verre er det med alt det varme vannet. AE Varme har avtale om å ta imot 120 GWh, med opsjon på ytterligere 30 GWh. Det er mer enn AE Varme leverer i år. Varmeenergi som ikke blir brukt må kjøles her på anlegget. Det er sikkert hyggelig for kråkene, men dårlig butikk for oss, sier Døvik. FINANSKRISEN Torstein Melhus liker heller ikke den tanken. AE Varme bygger ut sitt fjernvarmeanlegg så raskt som mulig for å skaffe flest mulig kunder. Men det er både tidkrevende og meget kostbart å legge rør i bakken. Det er en praktisk utfordring i forhold til stenging av veier, og vi er avhengige av å ha kunder nok før vi bygger ut i nye områder. Finanskrisen har bremset på utbyggingstakten av nye forretnings- og bo- 10 ae.no

11 POSEFILTER Støvsuger-prinsippet brukes til å fange opp partikler i røykgassen. KATALYSATOR I katalysatoren tilsettes røykgassen ammoniakk som i en kjemisk prosess fjerner NO X. SKORSTEIN Renset røykgass, hovedsakelig N 2, vanndamp, CO 2 og O 2, slippes ut gjennom skorsteinen. 000 tonn søppel n aske som kjøres TURBIN/GENERATOR Med damp fra forbrenningen produseres årlig 95 GWh strøm, nok til husstander. FJERNVARME Restenergien etter elproduksjonen (255 GWh) er tilgjengelig for fjernvarmenettet. Temperaturen på nettet er 100 C. FILTERSTØV Støvet fanges opp og håndteres som spesialavfall. SCRUBBER Ekstra sikkerhet mot utslipp av sure komponenter og støv. ligbygg og bidratt til at det tar lengre tid å sikre kundegrunnlaget, sier Melhus. AE Varme jobber derfor med nye forretningsideer for å kunne ta i bruk mest mulig av all den varmeenergien som blir tilgjengelig. Det utredes blant annet å bruke overskuddsvarme til å drive kjøleanlegg i sjønære bydeler om sommeren, ved hjelp av absorbsjonsteknologi. Leveranse av fjernkjøling til bygg vil også eliminere behovet for store kjølebatterier på tak. Utfordringen er at da må det graves ned kjølerør for distribusjon Vi arbeider også med andre konsepter for å bruke en større del av overskuddsenergien fra Returkraft, men det er for tidlig å si noe konkret om disse planene nå, sier Melhus. KJEPP OG GULROT Døvik sier at Returkraft vil strekke seg langt for å få til en fornuftig anvendelse av overskuddsenergien. Han mener dessuten at staten bør bruke mer penger på å støtte fjernvarmeutbygging enn den gjør i dag. Myndighetene må bruke både kjepp og gulrot for å få en raskere utbygging av fjernvarmenettet i byene. De må ta en større del av regningen gjennom gode støtteordninger og stille enda strengere krav om tilkopling. Det er i samfunnets langsiktige interesse at varmeenergien fra avfallet tas i bruk, sier Døvik. For Melhus er framtidig pris på kraft den mest kritiske faktoren. Vi kan alltid trenge bedre tilskuddsordninger, men det avgjørende er prisutviklingen på strøm. Prisen på fjernvarme henger sammen med prisen på elektrisitet og olje. Dersom det blir energioverskudd og fallende strømpriser i Norge, er det en trussel for lønnsomheten i fjernvarme, sier Melhus. ae.no 11

12 termisk energi LANGEMYR Storsatsing i Kristiansand Utbyggingen av fjernvarmenettet vil ta av i Kristiansand de nærmeste årene, lover Terje Erlandsen, prosjektdirektør i AE Varme. TEKST: EIRIK VIGSNES FOTO: IRENE HETLELID SVENDSEN ILLUSTRASJON: RAMBØLL MAPPING Agder Energi driver 30 store og små fjernvarmeanlegg fra Rogaland i vest til Risør i øst og leverer for tiden rundt 100 GWh energi årlig. Det er i Kristiansand de store utbyggingsplanene er lagt ut. De neste 10 årene har AE Varme planer om å legge ned fjernvarmerør for rundt 350 millioner kroner. I tillegg kommer oppgraderinger av eksisterende varmesentraler for anslagsvis 50 millioner kroner. Kristiansand har alt som skal til for å bli en av de fremste byene i Norge på fjernvarme; et kompakt sentrum og stor tilgang på energi. Få andre byer i landet er like gunstig stilt, sier Erlandsen. Det er vel 10 år siden utbyggingen av fjernvarmenettet i Kristiansand kom i gang. Siden den tid er rundt 30 kilometer fjernvarmerør blitt lagt. 142 bedrifter og rundt 400 husholdninger får i dag oppvarming fra fjernvarme. Energien er spillvarme fra industrien, samt biofyrte anlegg og noen midlertidige elektro- og oljefyrte anlegg. Når avfallsforbrenningsanlegget på FLERE GRØFTER: Kristiansanderne må belage seg på mer graving og mer rør i byen, sier prosjektdirektør Terje Erlandsen i AE Varme. Langemyr settes i drift neste år, blir det tilgang på mer varmeenergi enn Erlandsen og hans folk klarer å distribuere. Snakk om luksusproblem, sier Erlandsen. ETT NETT Løsningen er større nett og flere kunder. Om noen år vil fjernvarmerørene forgrene seg videre både i Vågsbygd, Kvadraturen, Lund, Kongsgård og Kristiansand øst. 20 kilometer nye fjernvarmerør er under planlegging. I dag består nettet av tre atskilte nett; ett i sentrum, med Lund, Gimle og Eg (sammenkopling med søppelforbrenningsanlegg på Langemyr neste år), ett i Vågsbygd sentrum og ett i Sørlandsparken. På sikt ønsker AE Varme å kople disse sammen til ett integrert nett. Vi planlegger og prosjekterer utvidelser kontinuerlig. Første prioritet er å få knyttet sammen fjernvarmenettet i Vågsbygd med hovednettet i Kvadraturen. En to kilometer lang rørforbindelse skal være på plass i løpet av to år, sier Erlandsen. En åtte kilometer lang forbindelse ut til Sørlandsparken ligger noe lenger fram i tid. Her beløper investeringene seg alene til bortimot 150 millioner kroner. Blant annet må Topdalsfjorden krysses. Det må sikres betydelige leveringsavtaler øst for 12 ae.no

13 AVKOBLING fa k ta FJERNVARME I KRISTIANSAND AE Varme har lagt ned ca. 30 km rør bare i Kristiansand. Det er investert for 260 millioner kroner. 142 bedrifter og 403 husholdninger får fjernvarme. Det er vedtatt nyinvesteringer for rundt 400 millioner kroner de neste 10 årene. Overskuddsvarme skal brukes til å produsere kjøling i sommerhalvåret. Det er et varmetap på under åtte prosent i rørene. : 20 km : 30 km Varoddbroa før et slikt strekk blir aktuelt å realisere, ifølge Erlandsen. Uavhengig av dette er det i løpet av neste år planlagt å etablere en ny flisbasert varmesentral i Sørlandsparken som vil forsyne dette området med fornybar varme. KJØLING FRA VARME Kjøling kan bli et spennende biprodukt av overskuddsvarme. Kundene har ikke behov for mye varme i sommerhalvåret når sola skinner. Da trenger bedrifter og boligbygg tvert om kjøling. Ved hjelp av blant annet absorbsjonsteknologi vil AE Varme gjøre varmt vann om til kjølevann. Vi er i gang med å legge kjølerør i deler av Kvadraturen. Om ikke lenge vil gjestene på Caledonien-hotellet få både oppvarming, varmt vann i dusjen og kjøling levert av AE Varme, sier Erlandsen. Prosjektdirektøren i AE Varme snakker seg fort varm om fjernvarme. Han mener miljøgevinsten ved å utnytte spillvarme fra industri og avfallsforbrenning er åpenbar. Vi reduserer forbruket av fyringsolje og frigjør store mengder strøm som har vært brukt til å varme opp bygg. Strømmen kan brukes til bedre formål. Dette er ren fornuft, sier Erlandsen. Om ikke lenge vil gjestene på Caledonienhotellet få både oppvarming, varmt vann i dusjen og kjøling levert av AE Varme. ae.no 13

14 termisk energi SELSKAPER INNEN TERMISK ENERGI: Går etter de s Eierandel Agder Energi: 100 % Adresse: Kristiansand Adm. dir.: Torstein Melhus Styreleder: Jan Pedersen Ansatte: 16 Forretningsutvikler Aina Adriansen i Agder Energi Varme tenker størrelse når hun søker nye fjernvarmekunder. TEKST: Eirk Vigsnes FOTO: ANDERS MARTINSEN Eierandel Agder Energi: 100 % Adresse: Grødaland Adm. dir.: Torstein Melhus Styreleder: Jan Pedersen Ansatte: Ingen (driftes av to ansatte i AE Varme) Eierandel Agder Energi: 50 % Øvrige eiere: Skagerak Energi 50% Adresse: Larvik Adm. dir.: Trond Ditlefsen (Skagerak Energi) Styreleder: Torstein Melhus (Agder Energi) Ansatte: En innleid fra Skagerak Eierandel Agder Energi: 14,9 % Øvrige eiere: Akershus Energi 42,2 %, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 23,8 %, Statskog 17,5 %, ansatte 1,6 %. Adresse: Oslo Adm. dir.: Alf Thorbjørn Mehli (Akershus Energi) Styreleder: Knut C. Gjermundsen (Agder Energi) Ansatte: 15 Det er så dyrt å legge røranlegg for vannbåren varme at vi er avhengige av større kunder for å få lønnsomhet. Å distribuere fjernvarme til eneboliger er ikke regningssvarende i dag, sier Adriansen. Nå jobber hun blant annet for å få de store eiendomsaktørene i Sørlandsparken til å velge fjernvarme som energikilde til sine gigantiske bygg. IKEA sitt nye bygg i Lillesand har allerede inngått avtale med AE Varme om fornybar energiforsyning, etter mange og lange forhandlingsrunder. Andre store eiendomsbesittere og borettslag som skal bygge ut eller renovere eksisterende bygg, får også telefoner fra Adriansen og hennes kolleger i AE Varme. I dag leverer AE Varme fjernvarme til 142 offentlige og private bedrifter og rundt 400 husholdninger i leilighetsbygg og borettslag på Sørlandet. Selskapet leverte i fjor rundt 80 GWh fjernvarme, det aller meste til Kristiansand-området. Målsettingen er å bli mye større. Vi vil gjøre Kristiansand til en suksesshistorie for fjernvarme. Når det nye avfallsforbrenningsanlegget er kommet i drift, kan vi levere vannbåren varme basert på avfall til så å si hele Kristiansand, sier Adriansen. ANBEFALES PÅ DET VARMESTE Styreleder Einar Asbjørnsen i Gislemyrveien borettslag er veldig fornøyd med fjernvarmen. 97 leiligheter i de to blokkene nederst på Slettheia i Kristiansand har vært tilknyttet fjernevarmenettet i godt over ett år, og erfaringene er absolutt positive. Varmen er mye mer behagelig, luften blir ikke så tørr som ved tradisjonell olje- STORE KUNDER: Det er viktig for oss å få de store nærin fyrvarme. En annen fordel er at hver beboer styrer varmen etter eget behov og kan følge forbruket på lettleste digitale målere. Mange klarer å spare ganske store beløp, sier Asbjørnsen. GRØNN ENERGI Under den omfattende renoveringen av høyblokkene, som er fra 1963, ble det bestemt å kutte ut oljefyren til fordel for fjernvarme til oppvarming av leilighetene. Fjernvarmeanlegg ble installert i fyrrommet og nytt røropplegg og nye radiatorer montert. I tillegg er det lagt inn vannbåren gulvvarme i allhuset og i søppelrommene. Fjernvarme er miljøvennlig, behagelig og økonomisk. Anbefales på det varmeste, sier Asbjørnsen. 14 ae.no

15 tore fiskene Investerer i Arendal AE Varmes anlegg i Arendal, som fyres med metangass fra avfallsdeponiet Heftingdalen, trenger mer energi til sine fjernvarmekunder. Deponiet gir ikke så store gassmengder som først antatt. Vi har planer om å installere en ny flisfyrt grunnlastkjele med en effekt på to MW. Det er snakk om en investering på rundt seks millioner kroner, sier prosjektdirektør Terje Erlandsen. Fjernvarmeanlegget i Parkveien produserer rundt 12 GWh fjernvarme årlig og forsyner blant annet sykehuset og en del næringsbygg i Arendal sentrum. Investerer i Grimstad Når Campus Grimstad åpner høsten 2010 vil studenter nyte godt av fjernvarme fra AE Varme. En flisfyrt varmesentral skal forsyne det kvadratmeter store universitetsanlegget og omkringliggende næringsbygg med til sammen 4-5 GWh varme fra neste år. Investeringen beløper seg til rundt 16 millioner kroner. Fjernvarmenettet blir dimensjonert for leveranser til framtidige næringsbygg i et planlagt utbyggingsområde mellom universitetet og E18. gsaktørene til å velge fjernvarme, sier forretningsutvikler Aina Adriansen her i varmesentralen på Vesterveien. Den store utfordringen for AE Varme er å få avtaler med de store eiendomsaktørene slik at det blir lønnsomt å bygge ut fjernvarmenettet. Bruker de penger på andre oppvarmingsløsninger vil det gå lang tid før fjernvarme kan bli aktuelt igjen. Varmeanlegg krever betydelige investeringer og skal vare en stund. Vi har gode argumenter for at fjernvarme er det mest fornuftige valget. Fjernvarme er grønn energi som reduserer miljøutslippene. Den er dessuten garantert rimeligere enn alternativ energi, sier Adriansen. Hun sier at de store eiendomsaktørene først og fremst er opptatt av kostnadene. Men stadig flere bedrifter krever at byggene de leier, skal være miljøvennlige. Mange virksomheter opplever at det er viktig for omdømmet. Blant kravene de stiller er at oppvarmingen skal skje med ren, fornybar energi. Det stiller krav til oss om at vi må klare å levere fornybar fjernvarme, sier Adriansen. SPARTE UTSLIPP Foreløpig er ikke all energien fra AE Varme ren og fornybar. I en del områder hvor fjernvarmenettet ennå ikke er bygd ut, blir kundene forsynt med blant annet oljefyrte fjernvarmeanlegg. Men en stadig større andel av energien vil komme fra spillvarme, biobrensel og avfallsforbrenningsanlegget når det kommer i drift. For hver ny kunde vi får, går CO2- utslippet ned. Fjernvarme er effektiv miljøpolitikk, sier Adriansen. fa k ta AE VARME ER OGSÅ I: Risør: Biofyrt anlegg (treflis) med en produksjon på 2,5 GWh årlig. Arendal: Fjernvarmeanlegg fyrt med metangass fra avfallsanlegg samt biobrensel. Årsproduksjon 12 GWh. Grimstad: Nytt flisfyrt anlegg med årsproduksjon på 4-5 GWh skal levere fjernvarme til det nye universitetsbygget samt omkringliggende næringsbygg. Hå i Rogaland: Fjernvarmeanlegg som fyres med rivningsavfall og næringsavfall. Årsproduksjon på 20 GWh som går til dampproduksjon for bedriften Norsk Protein A/S. ae.no 15

16 E18 fra bygging til drift Nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand er åpnet. Nå begynner drifts- og vedlikeholdsfasen. Otera har i 25 år ansvaret for lysanlegg og tekniske løsninger de har bygget. TEKST: ATLE CHRISTIANSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE Det er et fantastisk anlegg som vi er stolte av å ha vært med på å lage, sier Øystein Stebekk, direktør i Otera Samferdsel. Det var kalkulert med arbeidstimer da arbeidet startet i juni Ved åpningen av veien høsten 2009, hadde Otera brukt omkring timer. Otera har montert kilometer med kabler, deriblant 37 kilometer høyspentkabler. Selskapet har installert veilysmaster, veilysarmaturer, tunnelarmaturer, 80 tunnelvifter (som hver for seg veier 800 kilo) og sørget for skilting og nødlys i åtte tunneler langs den 38,3 kilometer lange veistrekningen. Vår største utfordring underveis har fa k ta Otera har hatt ansvaret for planlegging, bygging og installering av lys og teknisk anlegg på nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand fra juni 2006 til august Otera har nå to kontrakter med Agder OPS Vegselskap AS; én om vedlikehold av lys og elektrisk anlegg og én om utskifting av utstyr. Begge avtalene gjelder i 25 år. Totalt er de tre kontraktene verdt omkring 440 millioner kroner for Otera Trafikkteknikk, fordelt på rundt 55 prosent bygging og 45 prosent drift. vært å få tak i nok fagfolk. Det har jobbet over 70 mann med prosjektet på det meste. Vi har brukt det nyeste av utstyr og løsninger på hele strekningen. Mye er endret underveis for å ta i bruk det aller siste og beste som er å få tak i på markedet, sier Stebekk. For å stå bedre rustet i tordenvær, er det valgt fiberoptiske kabler i stedet for kobberkabler. Det har vært satset på energiøkonomisering og Otera har blant annet vært ute og målt lyset i tunnelene for å få korrekte verdier og så lavt energibruk SIKRERE VEI: Øystein Stebekk (til venstre) og Roald Rydnin som mulig. Energiforbruket følges opp ved hjelp av 32 energimålere som kontinuerlig fjernavleses. NORGES SIKRESTE VEI Det er radiokommunikasjon i alle tunneler og midtdeling langs hele den nye firefelts motorveien. Ingen vei i Norge skal være sikrere, sier Roald Rydningen, avdelingsleder i Otera Trafikkteknikk. Rydningen har ansvaret for vedlikehold og oppgradering av anlegget. 16 ae.no

17 AVKOBLING gen mener den nye E18 er Norges sikreste vei. Vi har aldri hatt en vedlikeholdskontrakt av en så lang varighet som 25 år, men vi har god erfaring og solide rutiner på denne typen arbeid. Det viktigste for oss er å få til et godt samarbeid med NCC Roads som har ansvaret for vedlikehold av selve veien, mens vi har alt av lys og tekniske installasjoner langs veien og i tunneler. Vi må samkjøre vedlikeholdet og sørge for at vi utfører vei- og lysarbeid samtidig, sier Rydningen. KABEL FOR FRAMTIDEN Graving og asfaltering utgjør en stor kostnadsandel av et kabelanlegg. Når du først graver ned kabel til veiforsyning i ny vei, kan du med begrenset merkostnad øke tverrsnittet og legge en kabel for framtiden, sier Tom Vestaby fra Nettkonsult, prosjektleder for Agder Energi Nett. AE Nett er netteier og forsyner hele området omkring nye E18 med strøm. I forbindelse med veiutbyggingen har selskapet fått oppgradert elforsyningen i området med en ny kabel på volt. Kabelen og de 25 nye nettstasjonene langs E18 skulle i utgangspunktet bare være elforsyning til veianlegget, men vil nå kunne forsyne hele området med strøm. Forbruket i området langs veien er foreløpig ikke så stort, men vi ser allerede nå at både IKEA, nye planlagte industribygg og boligområder rundt veien vil kunne forsynes fra det nye anlegget, sier Vestaby. ae.no 17

18 i vinden Strømmet til dyreparken HEKTISK: Kundekonsulent Beate Årseth-Ribe delte ut sitteunderlag til alle som ville ha under LOS Dagen i Kristiansand Dyrepark. Mer enn mennesker strømmet til Kristiansand Dyrepark da LOS spanderte inngangsbilletten første søndag i september. TEKST/foto: ARNE ROGER JANSE - Vanvittig hektisk, men utrolig gøy, sier kundekonsulent Beate Årseth-Ribe fra serviceteltet i Kjuttaviga. Hun delte ut flere hundre blå sitteunderlag, preget med LOS-logo. Program for LOS Dagen med innlagt spørrekonkurranse var også etterspurt. Ved inngangene til parken stod LOSansatte med gule markeringsvester og delte ut grønne vannflasker, hovedsakelig til barn, men også til voksne som spurte pent vannflasker var innkjøpt for anledningen og alle ble delt ut innen dagen var omme. Veldig moro å ønske så mange hyggelige mennesker velkommen til parken. Alle var så blide og fornøyd med å få gratis inngang, sier Dag Eivind Vestbakke, som til daglig jobber med krafthandel i LOS. FLASKET SEG: Dag Eivind Vestbakke i LOS krafthandel ønsket velkommen og gav bort tusenvis av vannflasker ved inngangen til dyreparken. ANSATTE DRO LASSET I alt 32 LOS-ansatte jobbet fra tidlig til sent under arrangementet, andre var på plass dagen før for å rigge bannere og fortøye digre gassballonger. Vi har en utrolig stå-på-vilje i organisasjonen. Ansatte har stått sammen og tråkket til for å gjøre LOS Dagen til en suksess, sier administrerende direktør Roald Mæsel i LOS. Han fikk også litt hjelp fra oven, for etter nærmere tre måneder med vått vær kom endelig sola. Ifølge Mæsel er det sjette året på rad at LOS Dagen byr på finvær. Med sola kom også LOS-kunder og andre fra hele Sørlandet for å kjøre tømmerrenna, minitoget og bobbanen, og for å se løvene, tigrene, apekattene og de andre dyrene. LOS Dagen er blitt en institusjon. Folk krysser av første søndag i september i kalenderen og benytter sjansen til å få en gratis dag i parken. Dette er en fantastisk måte å gi noe tilbake til landsdelen vår. Alle kundeundersøkelser viser at kundene setter veldig pris på tiltaket, sier Mæsel. FINALE I LOS FONDET De samme undersøkelsene viser at kundene også er tilfreds med at LOS årlig gir én million kroner til barn og unge på Sørlandet gjennom LOS Fondet. Finalen og finaleshowet er blant høydepunktene under LOSdagen. I år vant Langemyr spesialskole i Grimstad hovedpremien på kroner. Pengene skal brukes til å kjøpe en båt tilpasset elever i rullestol. På dager som dette er det spesielt moro å være sjef i LOS. Vi er glade for å kunne være med på å realisere små og store drømmer blant barn og unge på Sørlandet, sier Mæsel. 18 ae.no

19 Lov og rett i AE Rett skal være rett, derfor arrangerte AE Akademiet kurs om den nye plan- og bygningsloven. TEKST: ATLE CHRISTIANSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE Den nye loven er generelt noe strengere enn den gamle, og stiller større krav til saksbehandling, søknadsprosesser og samarbeidskrav, sier Svend Albert Toft, direktør Juridisk og Kvalitet i Agder Energi Nett. Toft var én av i alt 35 kursdeltakere fra AE Nett, Otera, AE Produksjon, Solvea og Otra Kraft. Kurset ble gjennomført på én dag og målgruppen var elektroingeniører, senioringeniører, driftsingeniører, prosjektledere, saksbehandlere og jurister. TREDELING Kurset var delt i tre bolker. Advokat Frode Andersen Innjord fra advokatfirmaet Hjort presenterte det juridiske i loven, og hadde fokus på endringene. Prosjektleder Gunnar Lindaas fra Lillesand kommune snakket om medvirkning og samarbeidsformer mellom Agder Energi og det offentlige og andre aktører. Prosjektleder Gunstein Treldal fra AE Nett presenterte saker hvor plan- og bygningsloven var godt og dårlig utnyttet. Foreleserne hadde satt seg godt inn i vår bransje og det som gjelder for oss, det gjorde kurset relevant og aktuelt. Som regel er kurs av denne typen generelle. Det er sjelden du får kurs som er så tilpasset de problemstillingene du jobber med til daglig, sier Toft, som særlig berømmer advokat Innjord for hans gjennomgang av den nye loven. DIALOG OG TILPASSING Selskapene i Agder Energi har ulike tilnærminger til plan- og bygningsloven. Vår oppgave var å kartlegge dette på en best KURS: Linda Wilhelmsen i AE Akademiet arrangerte skreddersydd kurs for Svend Albert Toft og 34 andre i Agder Energi. mulig måte slik at kursene blir optimalt tilpasset selskapene i Agder Energi, sier Linda Wilhelmsen, prosjektleder i AE Akademiet. Fagpersonene Gunstein Treldal fra AE Nett, Edgar Ommundsen og Glenn Austegard fra AE Produksjon hjalp AE Akademiet med å finne fram til det nye i loven og definere innholdet av kurset, som igjen ble gitt som en kravspesifikasjon til foredragsholderne. TILRETTELEGGER Vår jobb i AE Akademiet er å tilrettelegge kurs, og så innhente ekspertise fra ulike fagområder. Poenget med våre kurs er at de skal være tilpasset selskapene i Agder Energi, og da er vi avhengig av dialog og samhandling med fagfolkene i de ulike selskapene, sier Wilhelmsen. Etter det Svend Albert Toft sier, lyktes AE Akademiet med kurset. Kurset var veldig bra. Det kunne selvsagt vært mer tid til å gå i dybden, sier Toft, men fa k ta Plandelen av den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli Fra 1. januar 2010 trer resten av loven i kraft. I juni i år gjennomførte AE Akademiet kurs om plandelen av den nye loven. han er på det rene med at tiden var knapp og hovedpunktene mange. Det er viktig for oss at foreleseren forstår konsernets selskaper slik at kursdeltakerne får presentert det som er viktig for deres fagfelt, sier Wilhelmsen. Slike kurs står og faller på om foredragsholderne er gode, sier Toft og berømmer AE Akademiet for et veltilpasset og smidig kursopplegg. ae.no 19

20 EU vil ha mer fornybar energi fra Norge EUs fornybardirektiv vil få stor betydning for norsk energipolitikk, til tross for at Norge ikke er medlem av EU og til tross for at Norge allerede er blant Europas største produsenter av fornybar energi. TEKST: MARIE GARMANNSLUND EIDE EU-kommisjonen forventer at forhandlingene med Norge skal resultere i et ambisiøst mål for andelen fornybar energi Norge skal produsere, forteller Marit Engebretsen, energiråd i den norske EU-delegasjonen. Norge har høye CO2-utslipp fra oljeproduksjon og rikelig tilgang til fornybare kilder som vann og vind. Både EU, miljøvernorganisasjoner og energiaktører mener derfor at Norge har et særskilt ansvar for å være med på å forsyne Europa med fornybar energi. Fra sitt kontor i Brüssel har Engebretsen fulgt utformingen av det reviderte fornybardirektivet. Hun skal delta i forhandlingene mellom EU og EFTA-landene om hvor stor fornybarandel hvert land skal forplikte seg til. Dette er ikke et enkelt direktiv. Innholdet er omfattende og gjennomføringen blir krevende, sier Engebretsen Bakgrunnen for direktivet er EUs energi- og klimapakke fra januar 2008 hvor reduksjon i klimagassutslipp, mer bruk av fornybar energi og økt energieffektiviseringen var hovedmålene. Fornybardirektivet skal sikre at 20 prosent av EU-landenes totale energiforbruk i år 2020 kommer fra fornybare energikilder. STORE MULIGHETER: Tilgang på fornybare energikilder setter Norge i en spesiell situasjon, mener EU. Foto: Ander Utgangspunktet er en fornybarandel på 8,5 prosent, som var EUs andel i Økningen på 11,5 prosentpoeng frem til 2020 skal fordeles og hvert medlemsland har derfor fått mål på bakgrunn av landets andel fornybar energi, bruttonasjonalprodukt (BNP) og befolkning. Eksempelvis møter Sverige, med mye fornybar energi og høyt BNP, et krav om 49 prosent, mens Italia kun må nå 17 prosent. UAVKLART NORSK MÅL EU har sagt at fornybardirektivet er EØSrelevant og en implementering i norsk lovverk kan derfor bli en realitet. Dersom Norge skulle brukt samme grunnlag for utregning av fornybarandel som EU-landene, ville dagens andel på 60 prosent bli økt til prosent innen Men slik blir det ikke. Listen med kriterier som er lagt til grunn for å komme frem til EUs mål gjelder EU, ikke oss. EFTA-landene Norge, Island og fa k ta FORNYBARDIREKTIVET Fornybardirektivet er en del av EUs klima- og energipakke, også kalt EUs grønne pakke. Direktivets overordnede mål er å øke andelen fornybar energi i EUlandene fra 8,5 til 20 prosent innen år Liechtenstein må forhandle egne mål, sier Engebretsen. De nasjonale målene er bindende for hvert medlemsland og skal følges opp gjennom nasjonale handlingsplaner. Planene skal være klare innen utgangen av juni neste år. Endelig frist for implementering av direktivet er desember ae.no

21 Skaper muligheter for AE s Martinsen fotografer FELLES MARKED MED SVENSKENE Fornybardirektivet inneholder såkalte fleksible mekanismer; samarbeidsordninger som land kan enes om for å oppnå nasjonale mål. Blant disse er felles støtteordninger mellom land med en klar fordeling av fornybar gevinst. 7. september underskrev Norge og Sverige en avtale om felles grønt sertifikatmarked hvor kraftprodusentene selger sertifikater sammen med kraft. Inntektene fra sertifikatene skal finansiere ny fornybar energi. Endelig utforming av sertifikatmarkedet skal sees i sammenheng med aktuelle norske og svenske fleksibilitetsmekanismer. Dermed kan grønne sertifikater være med på å oppfylle det norske målet fra fornybardirektivet. For Agder Energi betyr EUs mål om mer fornybar energi at flere vann- og vindkraftprosjekter kan bli satt i gang. Det forutsetter imidlertid at det også bygges kabler til utlandet. Direktivet åpner for en betydelig utvikling av Agder Energis prosjekter innen fornybar energi, sier konserndirektør Energi Ole Th. Dønnestad. Han mener et ambisiøst norsk mål vil være positivt for Agder Energi. Dønnestad viser videre til at direktivet medfører økt vindkraftutbygging i Europa på bekostning av urene energiformer som kull- og kjernekraft. Vind er imidlertid en ustabil kraftkilde fordi ulik vindstyrke gir variabel kraftproduksjon. Norsk vannkraft kan bli et ettertraktet produkt på kontinentet i perioder med lite vind og høye priser i årene som kommer. Norge har en unik mulighet til å bli Europas bufferlager for kraft, sier Dønnestad. MÅ HA KABLER Men en betydelig økt produksjon av fornybar energi, kombinert med et synkende kraftforbruk, kan gi Norge et stort kraftoverskudd om få år. Det gir lavere priser, redusert utbygging av fornybar energi og reduserte insentiver til energieffektivisering. Dermed blir det umulig å nå EU-målene. Et ambisiøst mål for Norge forutsetter at tilstrekkelig infrastruktur for kraftoverføring, inkludert kabelforbindelser, bygges ut samtidig. Her har Agder Energi lenge vært en pådriver, sier Dønnestad. Dette synet deler også EU-delegasjonens energiråd, Marit Engebretsen. Norge behøver ikke store volum ny kraft. Skal vi produsere mer, oppgradere eksisterende anlegg eller bygge offshore vind, må det være for eksport. Og da må det være politisk enighet om at det er det Norge vil. Og man må være enige om å bygge kabler, sier Engebretsen. EU-FINANSIERING Store investeringer krever også finansiering. Fornybardirektivet åpner for at land i EU bidrar med finansiering av norske vindkraftprosjekter og nødvendig infrastruktur. Til gjengjeld vil fornybar energi fra prosjektene bidra til å oppfylle landenes forpliktelser. På denne måten hjelper landene hverandre til å oppnå både klima- og energimål, sier Dønnestad. OPTIMIST: Konserndirektør Energi, Ole Th. Dønnestad, har tro på nye muligheter for Norge og Agder Energi. Foto: Kjell Inge Søreide ae.no 21

22 i vinden HVEM: Trygve Knudsen i Solvea HVA: Resepsjonist og sentralbordbetjent på Stoa 22 ae.no

23 Lett på tråden, tung på strengene Agdå Enægi sentralbor væssego, svares det på brei, men slepen og distinkt arendalsdialekt. TEKST: KJETIL ANTHONSEN TEGNING: MIKE Når Trygve Knudsen (41) svarer, er folk i de aller beste hender. Han er lett på tråden i bokstavelig og beste forstand. Vennligheten selv, oppdatert, engasjert, serviceinnstilt og løsningsorientert. Dessuten er han et kreativt talent. Musikeren Trygve er kjent både nasjonalt og internasjonalt. Han kunne levd av elgitaren hvis han hadde villet og våget, sier bransjefolk. Han er butikksjefen som møtte veggen. Som skiftet beite og fant ut at gresset var grønnere hos Agder Energi. Men mest av alt er han kompisen til guttene sine som han og Siri fikk etter et nesten femten år langt svangerskap. Trygve er Agder Energis auditive ansikt utad. En av de tre stemmene som betjener sentralbordet og bemanner resepsjonen på Stoa, de sørger for intern postomdeling og innkjøp av rekvisita. Som fjerdemann på laget har de vaktmesteren, en god alliert når ting går galt. Trygve & co. prøver å gjøre livet lettere for sine medmennesker, enten det nå er en kollega som har tustet vekk kulepennen eller en kunde som har mistet strømmen. Han kom til konsernet som Manpowervikar i juni 2007, i april i fjor fikk han fast ansettelse. Det beste med jobben er å bli ferdig med den, mener Trygve. Og vil gjerne utdype det litt, for å unngå misforståelser: - Jeg har en viktig, sosial og utfordrende jobb, og vi er en fin gjeng, vi tre som sitter her midt i gjennomtrekken. Samtidig er hverdagen forutsigbar, gjort er gjort og spist er spist hver dag. Ikke noe å gruble over, bekymre seg for eller miste nattesøvnen av. Velsignet fritt for langåpent, lørdagsjobbing, varetelling, svinn og salgsbudsjetter som skal oppfylles. Hans eget lille, private univers består i hovedsak av ei kone, to sønner, en båt, ei campingvogn og mange gitarer. - Et musikalsk supertalent, en profesjonell amatør, sier venner og kolleger. Og legger til at han er snill, lojal, intelligent, kreativ og ekstremt opptatt av guttene sine på åtte og ni år. Til Agderpostens lørdagsutgave leverte han i unge år tegneseriestripa Klossen og ae.no 23

24 i vinden MED GUTTENE: På dragefestival. MED GITAREN: Trygve og el-gitar har alltid vært synonyme begreper, bildene er tatt med 30 års mellomrom. Jeg har en viktig, sosial og utfordrende jobb. Vi er en fin gjeng, vi tre som sitter her midt i gjennomtrekken. Klodrian, ikke helt fritt for selvbiografiske tilbøyeligheter. Senere ble det illustrasjoner i skoleavisen og noen reklameoppdrag på t- skjorter og bæreposer. Nå begrenser tegnevirksomheten seg til litt rablerier mens han snakker med folk i telefonen. Han ble hekta på elgitar som liten guttunge og har etter hvert drevet det langt. Med coverlåtbandene Fatal og Inside Out har han turnert indre Agder og de brede østlandsbygder. Med Rough and Ready har han spilt blues, rock og jazz, blant annet under Canal Street i Arendal. Han har vært gjestegitarist på kassetter og CD-er, spilt i brylluper, begravelser og på puber. - Ikke til å leve av, men absolutt til å leve for, sier Trygve. Han har egen side på MySpace, der internasjonale gitarstørrelser hilser den beskjedne fyren fra Arendal. Pete Haycock ( Climax Bluesband og Electric Light Orchestra, mannen bak filmmusikken til Thelma & Louise ) har lovet å kompe hvis Trygve får ut fingeren og får gitt ut CD-plata han aldri blir helt fornøyd og ferdig med. To ganger har han fått rosende omtale i USAs mest anerkjente gitarblad. Folk med forstand på el-gitar vet hvem Trygve er. - Noen sier det er noe melodisk og svevende over musikken jeg lager og at jeg burde prøve meg på filmmusikk. Når jeg får på meg gitaren, senker jeg virkelig skuldrene, jeg er aldri nervøs, bare spent og glad. Vi har eget, profesjonelt lyd- og bildestudio hjemme, et kreativt rom med gitarer og kameraer, der vi gjensidig inspirerer hverandre. Den han inspirerer er kona Siri, hans kreative soulmate, fotograf og fotokunstner. Alle tror det var han som sjekket henne. Lett match, med gitar på kneet og Leonard Cohen-blikk under luggen. - Jeg er ingen stor sjekker. Og slett ikke sånn kassegitaristfyr som spiller romantiske ballader i festlig lag. Det er el-gitar som gjelder, jeg vil gjøre musikk ordentlig, og da krever det en del rigging. Siri sjekket meg, jeg var 18 år og jobbet i videobutikk. Hun leide filmer, i stadig økende tempo, uten at jeg skjønte tegninga. Hun spurte om filmer i reolene lengst vekk, for å få 24 ae.no

25 MED SIRI: Siri og Trygve på ferie i Syden for noen år siden. MED BLYANT: Som guttunge leverte Trygve tegneseriestripa Klossen og Klodrian til Agderpostens lørdagsutgave. Her er de to figurene gjenskapt i anledning intervjuet. meg fram fra disken og komme litt tettere på. Men jeg stod spikra bak kassa og bare pekte, flirer Trygve. Omsider skjønte han det. De ble samboere året etter og giftet seg i Da jeg ringte ham for å avtale intervjuet, spurte jeg hva han drev med utenom Agder Energi. - Gitarene og guttene mine på åtte og ni år, sa Trygve. Og la til at de er brødre. Der og da lød det overflødig. Forklaringen er enkel. De ville ha barn, han og Siri, men fikk ingen til tross for årevis innsats av både legevitenskap og teknologi. - Strevsomme år. En nedtur det er vanskelig å sette ord på. Men vi skulle altså få to fantastiske plastre på sårene våre, smiler Trygve gjennom tårer. De søkte om å bli fosterforeldre og krysset av i rubrikken med 0-2 år. Få måneder senere, i november 1999, fikk han telefon: Om de kunne ta imot et lite menneske som skulle komme til verden utpå nyåret? Trygve grein. Han ringte Siri. Som lo og grein om hverandre. Gjett om de kunne! - En fantastisk adventtid, den fikk en helt ekstra dimensjon og dypere mening akkurat det året. Knapt et år etter fødselen fikk gutten deres en lillebror. De ble fosterforeldre for ham også. - Dere er helt åpne om den litt spesielle familiestrukturen? - Ja, også overfor guttene, vi har ingen ting å skjule. Vi fokuserer på at de er heldige, de som har to mammaer og pappaer. Men i det daglige tenker ingen av oss på at vi er litt annerledes enn andre, sier Trygve. Guttene har prøvd seg i korps, men det var ikke noe gøy å øve. Akkurat nå er det fotball og jiu jitsu som gjelder. De har el-gitar på veggen og pappa tar det med fatning at de ennå ikke er like ivrige som ham. De har vært med mamma på jobb og fotografert både Vamp og Canal Street. - Jeg merker de har kreativiteten i seg, sier Trygve Knudsen. Og er på nippet til å tilføye at de nok er arvelig belastet... p r o f i l TRYGVE KNUDSEN (41) Stilling: Resepsjon og sentralbord på Stoa Utdanning: Språklinja, Arendal gymnas Yrkeserfaring: Ekspeditør i videobutikk Sju år som selger i TV- og hifi-butikk Ti år som butikksjef i Preus Foto, Arendal Ellers: Selvlært tegner, hadde egen tegneseriestripe i Agderposten. Musiker; kjent som talentfull elgitarist, både nasjonalt og internasjonalt Flere detaljer: knudsen.htm Elsker: Båten, campingvogna, gitarene, guttene og kona i alfabetisk rekkefølge. ae.no 25

26 Dialogkameratene BRYTER MENINGER: Det er mer dialog enn kamp i konsernutvalgsmøtene, men Tom Nysted (t.v.) vil gjerne slå Johan Ekeland i håndbak for det. De representerer ansatte og eiere, men står sammen om de viktige veivalgene. Konsernutvalget fungerer som bindeleddet mellom de tillitsvalgte og konsernledelsen i Agder Energi. TEKST: ATLE CHRISTIANSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE Jeg er eiernes mann og de tillitsvalgte representerer de ansatte. Kunsten er å få til et samarbeid som gjør at vi ikke får 99 prosent, men 150 prosent ut av organisasjonen, sier Tom Nysted, konsernsjef i Agder Energi. Begge parter er klar over rollene sine, vi kan være uenige, men vi holder en saklig tone og fører gode diskusjoner, sier Johan Ekeland, leder av EL&IT-forbundet i Agder Energi. ÉN STEMME Sju-åtte ganger i året inviterer Ekeland konsernledelsen til møte i konsernutvalget. Det består av ti tillitsvalgte og åtte fra konsernledelsen. De ansatte i Agder Energi er organisert i EL&IT, NITO, Negotia og Tekna. Andre energiselskap kan se langt etter den type samarbeid og samkjøring som de fire ulike organisasjonene får til. Tillitsmannsapparatet i Agder Energi snakker ikke med fire, men med én stemme i møte med eiere og konsernledelse. Vi prøver å opptre ryddig og seriøst for å opparbeide tillit hos eiere og ledelse. Vi driver ikke og slår i bordet. Vi kommer med velbegrunnede forslag, og vi bygger opp omkring virksomheten, sier Ekeland. De tillitsvalgte er profesjonelle, det bidrar til en konstruktiv atmosfære og et fruktbart samarbeid, sier Nysted. Det er viktig at vi har en felles forståelse når det gjelder utviklingen av Agder Energi, sier Ekeland. FELLES MÅL Er konsernutvalget en maktarena? Jeg opplever det ikke som en kamp mellom to fronter, men som en kontinuer- 26 ae.no

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Fjernvarme. i passivhus

Fjernvarme. i passivhus Fjernvarme i passivhus En regional aktør på Agder Agder Energi Varme Leverer rundt 135 GWh i 2013, vekst ~10 GWh/år Konsesjon for Arendal, Grimstad og Kristiansand Arendal metangass fra avfall pluss bio

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Forretningsområde Energi

Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi Konsernstruktur i Agder Energi AS Konsernsjef Økonomi/ Finans Organisasjon Informasjon FO Energi FO Nett FO Marked FO Tjenester - AE Produksjon AS - AE Varme AS - Norsk Varme-

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund 12-15 juni Odd Helland Bakgrunn 1989 Ålesund & Sula Everk bygger Fjernvarme i Ålesund sentrum for å Avlaste elkablene inn til byen To varmepumper

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

ER DET OSS EN GANG TIL?

ER DET OSS EN GANG TIL? Kristiansand, 24. februar 2006 Til Kristiansand kommune v/ ordfører Oddvar Skisland ER DET OSS EN GANG TIL? Vil Kristiansand kommune ha et søppelforbrenningsanlegg i en av de mest tettbefolkede bydelene?

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Fjernvarmeutbygging på Fornebu Fjernvarmeutbygging på Fornebu Claus Heen 20.11.2008 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet, gass og varme Omsetning ca 30 milliarder kr/år Ansatte 8 900 Salg av elkraft 60 TWh/år

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008 ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 11. mars 2008 Svar på høring: Direktiv for å fremme bruk av fornybar energi Viser til brev fra OED der det

Detaljer