Vi vil gjerne at en million mennesker bor i Marka...

Transkript

1 Vi vil gjerne at en million mennesker bor i Marka... Skiforeningen Oslo og Omland Friluftsråd

2

3 ...bare ikke hele tiden Bevar markagrensen for fremtidige generasjoner

4 Bevar markagrensen for fremtidige generasjoner Dette heftet er utgitt i juni 1999 og er et samarbeid mellom Skiforeningen og Oslo og Omland Friluftsråd. Innhold og redaksjon: Oddvin Lund, OOF/Skiforeningen. Tilrettelegging av tallmateriale m.m.: Inger Merete Vereide, OOF. Redaksjonskomité: Steinar Saghaug, Oddvar Rolstad, Knut Kirkesund, Line Andersen, Christian Eitrem, Morten Torgersen, Gunnar Germundson, Bjørn Kåre Salvesen. Design og layout: Almås Design Prosjektstyring: Grimstad & Ulvestad ANS Foto: Omslagsfoto: Håkan Olsén. Øvrige foto: Skiforeningen/OOF. Takk til: Wiktor A. Martinsen for bearbeiding av teksten. Dinamo Reklamebyrå for forside-idé og tittel. Friluftsrådenes Landsforbund har støttet prosjektet økonomisk. Disse organisasjonene har gitt tilslutning til innholdet og støtter arbeidet for bevaring av markagrensen: Bærumsmarkas Venner Den Norske Turistforening Den Norske Turistforening Oslo og Akershus Kontaktutvalget for velforeningene i Oslo Lillomarkas Venner Maridalens Venner Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus Norges Jeger- og Fiskerforbund - Oslo Oslo Idrettskrets Oslo krets av Natur og Ungdom Oslo og Omegn Turistforening Oslomarkas Fiskeadministrasjon Selskabet for Oslo byes vel Østmarkas Venner ISBN

5 Oslo og Omland Friluftsråd er et samarbeidsorgan med formål å arbeide for friluftsliv og naturvern, herunder sikring og bruk av friluftsområder i Akershus, Buskerud, Oppland, Oslo og Østfold. 36 organisasjoner og 18 kommuner er medlem. OOF foreslo markagrensen i 1938, og har siden den gang særlig arbeidet som paraplyorganisasjon for bevaring av Marka og atkomstmulighetene i alle markakommunene. OOF er høringsorgan i plansaker. I tillegg fremmer OOF friluftsliv blant barn og unge gjennom blant annet å arrangere seminarer for lærere og ansatte i skolefritidsordningen og barnehager. Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) Nedre Vollgate 9, 0158 OSLO Tlf.: Faks.: E-post: Nettside: Skiforeningen er åpen for alle og har til formål å virke for utbredelse av skiidrett og annet friluftsliv, og har over medlemmer. Foreningen rydder, merker og preparerer de fleste av løypene i Marka, driver fem stuer og arrangerer skiskole og friluftsskole for barn. Skiforeningen arrangerer også Holmenkollen Skifestival, Holmenkollmarsjen, Barnas Holmenkolldag samt driver Holmenkollen Kultur-og Turistanlegg med Skimuseet. Det er en hovedoppgave for Skiforeningen å bevare markagrensen og dermed Marka for kommende generasjoner. Foreningen til Ski- Idrettens Fremme (Skiforeningen) Kongeveien 5, 0787 OSLO Tlf.: Faks.: E-post: Nettside:

6 Lyset siler aldri så vakkert gjennom Markas skoghav som når bjørka bærer sitt første spede slør, og granas myke årsskudd spruter lysegrønt freidig frem fra mørke barheng. «Tenk om vi kunne få satt detta på sparebluss, 'a!» Hjertesukket kom fra en turkamerat sist helg. Vi hadde slått oss til på en rabbe høyt over et gammelt hogstfelt. For førti år siden var det en grov skog her som vi var glade i, så kom hogstmaskinene. Lenge ble lia liggende som en heslig kvist-ørken, utrivelig i sin ribbete nakenhet. Og vi sørget oppriktig over alt som var meid ned for fote. Likevel: Det kom nytt liv. Først gras og kjerr, siden rogn og småbjørk. Men om vi tittet godt efter: Små granspirer begynte å strutte opp mellom stubber og stein. Og så en sommer kom der folk og ryddet krattet, og vi kunne se selv: En ny skog var i anmarsj for alvor der krattet hadde gitt smågrana ly for sterk sol og tørke. På dette måtte vi altså vente i et halvt liv, lenge nok til at gammelskogen som suste her før bare var blitt et fjernt minne. Og så sitter vi altså her på denne rabben og gleder oss over lysspillet i alt dette struttende unge, og ber om sparebluss! Akkurat dette silende forsommerlyset, om så bare én helg til... For er ikke dette en liten andakt i juni, å være vitner til at et nytt skogens omløp er halvt fullført! Skogsbilveier, flatehogster. Solid konfliktstoff i Marka i generasjoner. Og riktig nok: Mye burde vært gjort annerledes. Mer nennsomt, i alle fall. Men det kommer i alle fall ny skog. Det gjør det ikke, dersom byen får ete seg innover, slik noen ivrer for. Og håner dem som protesterer, som sier: Dere får ikke ta dette fra oss, ikke bit for bit en gang! De svarer igjen: Marka er ingen helligdom. Slik kan de snakke, de som nok har hjerter, men i så fall av rustfritt stål. Som ikke har åpning for det himmelske junilyset i skogenes grønne katedraler. For visst er disse duvende kirkerom hellige. Og vi kan ikke miste noen av dem uten å bli fattigere et sted innunder skjorta. Hører dere? Knut A. Nilsen

7 i Innhold 1. Sammendrag 8 2. Markas omfang Markas betydning for befolkningen Fremskriving av befolkning og boligbygging Arealsituasjonen i Oslo-regionen Slik kan grøntområdene bevares 39

8 1 Sammendrag Kan vi bevare Marka som store sammenhengende skogsområder, mest mulig frie for tekniske inngrep, for kommende generasjoner? 8 Vårt svar er et klart JA. For en befolkning på ca 1 million mennesker er Marka den viktigste kilde for naturopplevelser og rekreasjon. Det er derfor av uvurderlig betydning at Marka beskyttes og beholdes i sin helhet som et verdifullt og helsebringende frilufts- og naturområde. Nærheten til 1600 kvadratkilometer skog, vann, fjell og daler, med et rikt dyre- og planteliv, er en enestående kilde for trivsel, helse og velvære for både voksne, ungdom og barn som lever i de 19 markakommunene. Titusener av mennesker bruker Marka daglig. 600 km blåmerkete stier, 2600 km rødmerkete skiløyper og et yrende folkeliv, vinter som sommer, vitner om den intensive bruken. I et «bærekraftighetsperspektiv» blir det stadig viktigere å fremme friluftsliv som alternativ til de mer ressurskrevende fritidsaktiviteter. Bevaring av tilstrekkelige friluftsarealer i tilknytning til boligområdene blir nødvendig også i dette perspektivet. Kan vi bevare Marka som store sammenhengende skogsområder, mest mulig frie for tekniske inngrep, for kommende generasjoner? Vårt svar er et klart JA. Vi vil vise at det er mulig å føre en arealpolitikk som kan gi en fornuftig og tilstrekkelig boligbygging uten å belaste de verdifulle naturområdene i Marka. Med dette heftet ønsker vi å gi et konstruktivt bidrag til debatten om utviklingen i regionen. Kommunene har vedtatt markagrensen og gjennomført egne planbestemmelser for å beskytte Marka. I kommuneplanene understrekes Markas sterke nasjonale, regionale og lokale friluftsinteresser. Fram til år 2015 ventes det i følge Statistisk sentralbyrås fremskrivinger en økning på rundt innbyggere i markakommunene. Dette vil i så fall innebære at behovet for boliger vil komme til å øke med et sted mellom og , avhengig av fremtidig botetthet. Hvis vi legger til grunn dagens kraftige folketallsvekst i Akershus fram til 2015, ser det ut til at

9 Finn din egen favorittfoss i Marka! boligbehovet blir et sted mellom og boliger. Imidlertid er det slik at det i kommunene er vedtatt eller foreslått områder for boligbygging for til sammen ca boliger i et noe kortere tidsperspektiv enn dette. Fremskrevet til år 2015 kan det se ut som om at potensialet for nye boliger i følge kommuneplanene vil bli i omkring 35 prosent høyere enn forventet behov. Hele denne økningen i boligmassen skal skje innenfor dagens byggesoner, altså uten at det blir behov for å bygge boliger i Marka. 9

10 Spredt by- og tettstedsutvikling medvirker sterkt til økende biltrafikk. Bevaring av markagrensen er god miljøpolitikk med virkning også for andre sektorer. 10 Vi har valgt å konsentrere oss om boligsektoren, selvsagt vel vitende om at det også finnes andre interesser som utgjør press på Marka. Mye av den argumentasjon vi framhever vil også gjelde i forhold til annen omdisponering av arealer i Marka, så som næringsutbygging og samferdselstiltak (veier, jernbane). Arbeidsplassetableringen i regionen vil forsterke presset på boligmarkedet og må vurderes i den sammenheng i kommunene og regionalt. Arealøkonomisering og riktig lokalisering i forhold til transport blir viktig. Vi har dessuten sett en betydelig sløsing med arealer til næringsformål og transportformål. Arealforbruket i byer og tettsteder har økt sterkt de siste tiårene. I Oslo-regionen har imidlertid Markagrensen tydelig bidratt til å dempe veksten i arealforbruk. En utflytende by- og tettstedsutvikling fører til økte samfunnskostnader, herunder miljøkostnader og kostnader for både den enkelte og for samfunnet. Internasjonalt skjer det i dag en stor innsats når det gjelder å begrense skadevirkningene av utflytende by- og tettstedsutvikling. Innføring av en byggegrense tilsvarende markagrensen går hånd i hånd med fornyet byutvikling som skal gjenskape liv i sentrum i byer og tettsteder, og samtidig legge bedre til rette for kollektivtransport. Den stadige økende personbiltrafikken er kanskje det alvorligste miljøproblemet i dag. Spredt by- og tettstedsutvikling medvirker sterkt til økende biltrafikk. Bevaring av markagrensen er god miljøpolitikk med virkning også for andre sektorer. Vi er overbevist om at det er mulig både å verne Marka og bevare de verdifulle grøntområdene i de bebyggede områder. Bevisstheten omkring verdifulle grøntområders betydning har økt sterkt i løpet av 1990-årene, og de politiske myndigheter har mange steder tatt konsekvensen av økt miljøbevissthet og nye kunnskaper. Mange kommuner er kommet langt i kartleggingsarbeidet, og legger vekt på frilufts- og naturverninteressene i saksbehandlingen. Det er ikke lenger like enkelt for ulike interesser å legge beslag på de verdifulle grøntområdene. Vi må allikevel regne med at presset på grøntområdene vil vedvare uansett bygging i Marka eller ikke. Det er derfor liten grunn til å sette markavern opp mot vern av grøntområder i byggesonene. I alle markakommunene finnes det i mer eller mindre grad arealreserver som ikke omfatter verdifulle natur- eller rekreasjonsverdier. Disse kan tas i bruk til boligbygging. Hvis dagens vekst på 1 prosent fortsetter, vil folketallet i

11 markakommunene komme opp i nærmere 1,2 millioner i år Med god utnyttelse av arealreservene, intensivering av fortettingen og bymessig fornyelse, vil mulighetene for at vi kan spare Marka for utbygging være gode også i dette tidsperspektivet. Med utgangspunkt i Oslos nye kommuneplan og Akershus fylkeskommunes forslag til plan for utbyggingsmønster på Romerike, innledes det nå forhåpentlig en epoke hvor disse planene blir mønstergivende for alle markakommunene. I et 50-års perspektiv vil et regionalt samarbeid i Østlandsregionen kunne gi muligheter for utvikling av boligkonsentrasjoner som kan avlaste Oslo og de nærmeste nabokommunene. «Kollektivbasert knutepunktutvikling», som beskrevet i Oslos utkast til kommuneplan, er realistisk og bør legges til grunn for planleggingen nå. Dette innebærer utvikling av knutepunkter/sentra i kommunene langs et banenett. På lang sikt er en «regional byutvikling», med stasjonsbyer rundt indre Oslofjord knyttet sammen i et banenett, en interessant mulighet. Det regionale samarbeidet i regionen må styrkes vesentlig og bli forpliktende slik at arealbruk, bosetning, næringsutvikling og samferdsel bidrar til å løse miljøutfordringene, herunder bevaring av Marka. Vi står overfor presserende samarbeidsutfordringer og løsningene ligger i å «tenke stort», planmessig og regionalt. De vedtak som fattes nå er avgjørende for utviklingen på lang sikt. Uansett hvilket politisk styringsystem som gjelder (kommunene, fylkeskommunene eller et eventuelt nytt «nivå» i fremtida), er det ønskelig at politikere som gjør en innsats for forpliktende regional og langsiktig planlegging, får anerkjennelse for dette ved gjenvalg. Organisasjonene som står bak dette heftet har alltid vært Skileik på markagrensen i Sørmarka. Området ble nylig reddet fra nedbygging. 11

12 forsvarere av Marka og markagrensen. Med denne bakgrunn kan det være en viss risiko for at våre argumenter blir møtt med tvilen om vi bevisst eller ubevisst har gjort et selektivt utvalg av data for å underbygge våre egne standpunkter. Vi er vel vitende om dette, og har vært på vakt mot at noe slik skulle skje. Vi har imidlertid fremskaffet data som oss bekjent, ingen andre har satt sammen i et helhetlig marka-perspektiv. Disse data tyder etter vårt syn tydelig på at det vil være feil å legge opp til en utflytende by- og tettstedsutvikling som innebærer brudd på markagrensen. Vi påstår ikke at det blir uproblematisk å legge til rette for en «riktig» utvikling, men vi vil understreke at mulighetene finnes, og at vi bør ta tak i dem. I praksis er det mange krefter som skal dra i samme retning, og mye godt samarbeid skal gjennomføres for at målsetningen om bevaring av Marka skal oppfylles. Vårt budskap er at vi kan, hvis vi vil. 12

13 2 Markas omfang Oversiktskart over Marka med markagrensen Utarbeidet av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Marka deles gjerne inn i følgende områder: Kjekstadmarka, Vestmarka, Bærumsmarka, Krokskogen, Nordmarka, Lillomarka, Romeriksåsen, Gjelleråsen, Østmarka og Sørmarka. Tilsammen utgjør arealene ca 1600 km 2. 13