Vi vil gjerne at en million mennesker bor i Marka...
|
|
- Arne Andreassen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vi vil gjerne at en million mennesker bor i Marka... Skiforeningen Oslo og Omland Friluftsråd
2
3 ...bare ikke hele tiden Bevar markagrensen for fremtidige generasjoner
4 Bevar markagrensen for fremtidige generasjoner Dette heftet er utgitt i juni 1999 og er et samarbeid mellom Skiforeningen og Oslo og Omland Friluftsråd. Innhold og redaksjon: Oddvin Lund, OOF/Skiforeningen. Tilrettelegging av tallmateriale m.m.: Inger Merete Vereide, OOF. Redaksjonskomité: Steinar Saghaug, Oddvar Rolstad, Knut Kirkesund, Line Andersen, Christian Eitrem, Morten Torgersen, Gunnar Germundson, Bjørn Kåre Salvesen. Design og layout: Almås Design Prosjektstyring: Grimstad & Ulvestad ANS Foto: Omslagsfoto: Håkan Olsén. Øvrige foto: Skiforeningen/OOF. Takk til: Wiktor A. Martinsen for bearbeiding av teksten. Dinamo Reklamebyrå for forside-idé og tittel. Friluftsrådenes Landsforbund har støttet prosjektet økonomisk. Disse organisasjonene har gitt tilslutning til innholdet og støtter arbeidet for bevaring av markagrensen: Bærumsmarkas Venner Den Norske Turistforening Den Norske Turistforening Oslo og Akershus Kontaktutvalget for velforeningene i Oslo Lillomarkas Venner Maridalens Venner Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus Norges Jeger- og Fiskerforbund - Oslo Oslo Idrettskrets Oslo krets av Natur og Ungdom Oslo og Omegn Turistforening Oslomarkas Fiskeadministrasjon Selskabet for Oslo byes vel Østmarkas Venner ISBN
5 Oslo og Omland Friluftsråd er et samarbeidsorgan med formål å arbeide for friluftsliv og naturvern, herunder sikring og bruk av friluftsområder i Akershus, Buskerud, Oppland, Oslo og Østfold. 36 organisasjoner og 18 kommuner er medlem. OOF foreslo markagrensen i 1938, og har siden den gang særlig arbeidet som paraplyorganisasjon for bevaring av Marka og atkomstmulighetene i alle markakommunene. OOF er høringsorgan i plansaker. I tillegg fremmer OOF friluftsliv blant barn og unge gjennom blant annet å arrangere seminarer for lærere og ansatte i skolefritidsordningen og barnehager. Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) Nedre Vollgate 9, 0158 OSLO Tlf.: Faks.: E-post: Nettside: Skiforeningen er åpen for alle og har til formål å virke for utbredelse av skiidrett og annet friluftsliv, og har over medlemmer. Foreningen rydder, merker og preparerer de fleste av løypene i Marka, driver fem stuer og arrangerer skiskole og friluftsskole for barn. Skiforeningen arrangerer også Holmenkollen Skifestival, Holmenkollmarsjen, Barnas Holmenkolldag samt driver Holmenkollen Kultur-og Turistanlegg med Skimuseet. Det er en hovedoppgave for Skiforeningen å bevare markagrensen og dermed Marka for kommende generasjoner. Foreningen til Ski- Idrettens Fremme (Skiforeningen) Kongeveien 5, 0787 OSLO Tlf.: Faks.: E-post: Nettside:
6 Lyset siler aldri så vakkert gjennom Markas skoghav som når bjørka bærer sitt første spede slør, og granas myke årsskudd spruter lysegrønt freidig frem fra mørke barheng. «Tenk om vi kunne få satt detta på sparebluss, 'a!» Hjertesukket kom fra en turkamerat sist helg. Vi hadde slått oss til på en rabbe høyt over et gammelt hogstfelt. For førti år siden var det en grov skog her som vi var glade i, så kom hogstmaskinene. Lenge ble lia liggende som en heslig kvist-ørken, utrivelig i sin ribbete nakenhet. Og vi sørget oppriktig over alt som var meid ned for fote. Likevel: Det kom nytt liv. Først gras og kjerr, siden rogn og småbjørk. Men om vi tittet godt efter: Små granspirer begynte å strutte opp mellom stubber og stein. Og så en sommer kom der folk og ryddet krattet, og vi kunne se selv: En ny skog var i anmarsj for alvor der krattet hadde gitt smågrana ly for sterk sol og tørke. På dette måtte vi altså vente i et halvt liv, lenge nok til at gammelskogen som suste her før bare var blitt et fjernt minne. Og så sitter vi altså her på denne rabben og gleder oss over lysspillet i alt dette struttende unge, og ber om sparebluss! Akkurat dette silende forsommerlyset, om så bare én helg til... For er ikke dette en liten andakt i juni, å være vitner til at et nytt skogens omløp er halvt fullført! Skogsbilveier, flatehogster. Solid konfliktstoff i Marka i generasjoner. Og riktig nok: Mye burde vært gjort annerledes. Mer nennsomt, i alle fall. Men det kommer i alle fall ny skog. Det gjør det ikke, dersom byen får ete seg innover, slik noen ivrer for. Og håner dem som protesterer, som sier: Dere får ikke ta dette fra oss, ikke bit for bit en gang! De svarer igjen: Marka er ingen helligdom. Slik kan de snakke, de som nok har hjerter, men i så fall av rustfritt stål. Som ikke har åpning for det himmelske junilyset i skogenes grønne katedraler. For visst er disse duvende kirkerom hellige. Og vi kan ikke miste noen av dem uten å bli fattigere et sted innunder skjorta. Hører dere? Knut A. Nilsen
7 i Innhold 1. Sammendrag 8 2. Markas omfang Markas betydning for befolkningen Fremskriving av befolkning og boligbygging Arealsituasjonen i Oslo-regionen Slik kan grøntområdene bevares 39
8 1 Sammendrag Kan vi bevare Marka som store sammenhengende skogsområder, mest mulig frie for tekniske inngrep, for kommende generasjoner? 8 Vårt svar er et klart JA. For en befolkning på ca 1 million mennesker er Marka den viktigste kilde for naturopplevelser og rekreasjon. Det er derfor av uvurderlig betydning at Marka beskyttes og beholdes i sin helhet som et verdifullt og helsebringende frilufts- og naturområde. Nærheten til 1600 kvadratkilometer skog, vann, fjell og daler, med et rikt dyre- og planteliv, er en enestående kilde for trivsel, helse og velvære for både voksne, ungdom og barn som lever i de 19 markakommunene. Titusener av mennesker bruker Marka daglig. 600 km blåmerkete stier, 2600 km rødmerkete skiløyper og et yrende folkeliv, vinter som sommer, vitner om den intensive bruken. I et «bærekraftighetsperspektiv» blir det stadig viktigere å fremme friluftsliv som alternativ til de mer ressurskrevende fritidsaktiviteter. Bevaring av tilstrekkelige friluftsarealer i tilknytning til boligområdene blir nødvendig også i dette perspektivet. Kan vi bevare Marka som store sammenhengende skogsområder, mest mulig frie for tekniske inngrep, for kommende generasjoner? Vårt svar er et klart JA. Vi vil vise at det er mulig å føre en arealpolitikk som kan gi en fornuftig og tilstrekkelig boligbygging uten å belaste de verdifulle naturområdene i Marka. Med dette heftet ønsker vi å gi et konstruktivt bidrag til debatten om utviklingen i regionen. Kommunene har vedtatt markagrensen og gjennomført egne planbestemmelser for å beskytte Marka. I kommuneplanene understrekes Markas sterke nasjonale, regionale og lokale friluftsinteresser. Fram til år 2015 ventes det i følge Statistisk sentralbyrås fremskrivinger en økning på rundt innbyggere i markakommunene. Dette vil i så fall innebære at behovet for boliger vil komme til å øke med et sted mellom og , avhengig av fremtidig botetthet. Hvis vi legger til grunn dagens kraftige folketallsvekst i Akershus fram til 2015, ser det ut til at
9 Finn din egen favorittfoss i Marka! boligbehovet blir et sted mellom og boliger. Imidlertid er det slik at det i kommunene er vedtatt eller foreslått områder for boligbygging for til sammen ca boliger i et noe kortere tidsperspektiv enn dette. Fremskrevet til år 2015 kan det se ut som om at potensialet for nye boliger i følge kommuneplanene vil bli i omkring 35 prosent høyere enn forventet behov. Hele denne økningen i boligmassen skal skje innenfor dagens byggesoner, altså uten at det blir behov for å bygge boliger i Marka. 9
10 Spredt by- og tettstedsutvikling medvirker sterkt til økende biltrafikk. Bevaring av markagrensen er god miljøpolitikk med virkning også for andre sektorer. 10 Vi har valgt å konsentrere oss om boligsektoren, selvsagt vel vitende om at det også finnes andre interesser som utgjør press på Marka. Mye av den argumentasjon vi framhever vil også gjelde i forhold til annen omdisponering av arealer i Marka, så som næringsutbygging og samferdselstiltak (veier, jernbane). Arbeidsplassetableringen i regionen vil forsterke presset på boligmarkedet og må vurderes i den sammenheng i kommunene og regionalt. Arealøkonomisering og riktig lokalisering i forhold til transport blir viktig. Vi har dessuten sett en betydelig sløsing med arealer til næringsformål og transportformål. Arealforbruket i byer og tettsteder har økt sterkt de siste tiårene. I Oslo-regionen har imidlertid Markagrensen tydelig bidratt til å dempe veksten i arealforbruk. En utflytende by- og tettstedsutvikling fører til økte samfunnskostnader, herunder miljøkostnader og kostnader for både den enkelte og for samfunnet. Internasjonalt skjer det i dag en stor innsats når det gjelder å begrense skadevirkningene av utflytende by- og tettstedsutvikling. Innføring av en byggegrense tilsvarende markagrensen går hånd i hånd med fornyet byutvikling som skal gjenskape liv i sentrum i byer og tettsteder, og samtidig legge bedre til rette for kollektivtransport. Den stadige økende personbiltrafikken er kanskje det alvorligste miljøproblemet i dag. Spredt by- og tettstedsutvikling medvirker sterkt til økende biltrafikk. Bevaring av markagrensen er god miljøpolitikk med virkning også for andre sektorer. Vi er overbevist om at det er mulig både å verne Marka og bevare de verdifulle grøntområdene i de bebyggede områder. Bevisstheten omkring verdifulle grøntområders betydning har økt sterkt i løpet av 1990-årene, og de politiske myndigheter har mange steder tatt konsekvensen av økt miljøbevissthet og nye kunnskaper. Mange kommuner er kommet langt i kartleggingsarbeidet, og legger vekt på frilufts- og naturverninteressene i saksbehandlingen. Det er ikke lenger like enkelt for ulike interesser å legge beslag på de verdifulle grøntområdene. Vi må allikevel regne med at presset på grøntområdene vil vedvare uansett bygging i Marka eller ikke. Det er derfor liten grunn til å sette markavern opp mot vern av grøntområder i byggesonene. I alle markakommunene finnes det i mer eller mindre grad arealreserver som ikke omfatter verdifulle natur- eller rekreasjonsverdier. Disse kan tas i bruk til boligbygging. Hvis dagens vekst på 1 prosent fortsetter, vil folketallet i
11 markakommunene komme opp i nærmere 1,2 millioner i år Med god utnyttelse av arealreservene, intensivering av fortettingen og bymessig fornyelse, vil mulighetene for at vi kan spare Marka for utbygging være gode også i dette tidsperspektivet. Med utgangspunkt i Oslos nye kommuneplan og Akershus fylkeskommunes forslag til plan for utbyggingsmønster på Romerike, innledes det nå forhåpentlig en epoke hvor disse planene blir mønstergivende for alle markakommunene. I et 50-års perspektiv vil et regionalt samarbeid i Østlandsregionen kunne gi muligheter for utvikling av boligkonsentrasjoner som kan avlaste Oslo og de nærmeste nabokommunene. «Kollektivbasert knutepunktutvikling», som beskrevet i Oslos utkast til kommuneplan, er realistisk og bør legges til grunn for planleggingen nå. Dette innebærer utvikling av knutepunkter/sentra i kommunene langs et banenett. På lang sikt er en «regional byutvikling», med stasjonsbyer rundt indre Oslofjord knyttet sammen i et banenett, en interessant mulighet. Det regionale samarbeidet i regionen må styrkes vesentlig og bli forpliktende slik at arealbruk, bosetning, næringsutvikling og samferdsel bidrar til å løse miljøutfordringene, herunder bevaring av Marka. Vi står overfor presserende samarbeidsutfordringer og løsningene ligger i å «tenke stort», planmessig og regionalt. De vedtak som fattes nå er avgjørende for utviklingen på lang sikt. Uansett hvilket politisk styringsystem som gjelder (kommunene, fylkeskommunene eller et eventuelt nytt «nivå» i fremtida), er det ønskelig at politikere som gjør en innsats for forpliktende regional og langsiktig planlegging, får anerkjennelse for dette ved gjenvalg. Organisasjonene som står bak dette heftet har alltid vært Skileik på markagrensen i Sørmarka. Området ble nylig reddet fra nedbygging. 11
12 forsvarere av Marka og markagrensen. Med denne bakgrunn kan det være en viss risiko for at våre argumenter blir møtt med tvilen om vi bevisst eller ubevisst har gjort et selektivt utvalg av data for å underbygge våre egne standpunkter. Vi er vel vitende om dette, og har vært på vakt mot at noe slik skulle skje. Vi har imidlertid fremskaffet data som oss bekjent, ingen andre har satt sammen i et helhetlig marka-perspektiv. Disse data tyder etter vårt syn tydelig på at det vil være feil å legge opp til en utflytende by- og tettstedsutvikling som innebærer brudd på markagrensen. Vi påstår ikke at det blir uproblematisk å legge til rette for en «riktig» utvikling, men vi vil understreke at mulighetene finnes, og at vi bør ta tak i dem. I praksis er det mange krefter som skal dra i samme retning, og mye godt samarbeid skal gjennomføres for at målsetningen om bevaring av Marka skal oppfylles. Vårt budskap er at vi kan, hvis vi vil. 12
13 2 Markas omfang Oversiktskart over Marka med markagrensen Utarbeidet av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Marka deles gjerne inn i følgende områder: Kjekstadmarka, Vestmarka, Bærumsmarka, Krokskogen, Nordmarka, Lillomarka, Romeriksåsen, Gjelleråsen, Østmarka og Sørmarka. Tilsammen utgjør arealene ca 1600 km 2. 13
Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.
1) OOF stiftes : Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner
BYMARKER- HVA KAN VI LÆRE FRA OSLO? 1) OOF stiftes : 17.04.36 - Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner 2) Nils Houge geograf - Den sorte strek 1938
Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv
Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av
Folk i Oslo og Bærum, og deres forhold til marka
Folk i Oslo og Bærum, og deres forhold til marka En representativ undersøkelse om holdninger til og bruken av marka blant befolkningen i Oslo og Bærum Gjennomført januar 2006 Om undersøkelsen En representativ
Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål
Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.
Det vi sier her er selvforklarende. Marka er til låns og skal overlates til neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok.
Innspill fra Oslo og Omland Friluftsråd høsten 2015: Friluftsliv Marka grøntstruktur - turveier Marka unik og umistelig for naturopplevelse, helse og trivsel Oslo og Omland friluftsråd ga ut i 1937 en
Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog
Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Denne høringsuttalelsen er ført i pennen av Oslo og Omland Friluftsråd (OOF). I tillegg stiller Skiforeningen og DNT Oslo og Omegn seg også bak denne
Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre
Regional plan for ATP i Oslo og Akershus
Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Hva skjer når føringene i planen møter den lokale politikken? Grønn kommunekonferanse 2016, Hafslund konferansesenter Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef i
Til fots og på hjul- plass til alle Marka?
Til fots og på hjul- plass til alle Marka? Kort om OOF - Paraplyorganisasjon etablert i 1936 43 medlemsorganisasjoner 17 kommuner - Vern og Bruk av Marka - Markaloven, vedtatt i 2009, regulerer bruken
Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Markarådet 10.02.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur.
By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder
By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring
> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,
> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen
Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv
Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av
Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus
Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet
Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011
Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere
Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv
Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av
nærmiljøet - to sider av samme sak
Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt
forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer
Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og
Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene
Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene Resultater fra en undersøkelse gjort for FRIFO. Røyrivannet, Østmarka i Akershus Værnes,
Vår ref Arkiv: 2015/955. Møte i Markarådet: 10. februar 2015, kl Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens hus, møterom 525.
MARKARÅDET Vår ref Arkiv: 2015/955 Sekretær Tone Mejlgaard Vår dato 10.02.2015 Protokoll Møte i Markarådet: 10. februar 2015, kl. 12.00-15.00. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens hus, møterom 525.
Urbant friluftsliv i Oslo
Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse
Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom
Utfordringer og tiltak
Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer
Overordnede mål for Trondheims byutvikling
17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere
UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER LUNNER KOMMUNE
Regionalenheten Arkivsak-dok. 201201846-6 Saksbehandler Ingvil Aarholt Hegna Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 26.06.2012 UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER
Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.
Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur. Et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig,
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
SAK 6 Naturvernforbundets Uttalelser
Landsmøte 2015 Sarpsborg, 6. 8. november SAK 6 Naturvernforbundets Uttalelser Inneholder: Redaksjonskomiteens innstilling til Uttalelser 1 Sak 6 uttalelser Redaksjonskomiteens forslag. Bare politiske endringer
ÅRSPLAN/HANDLINGSPLAN 2017
ÅRSPLAN/HANDLINGSPLAN 2017 Suksessfaktorer for FNF Tydelige fordeler for organisasjoner av å være med i FNF Aktivt engasjement, informasjonsutveksling og deltakelse Organisasjonsstabilitet og gode rutiner
KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN
KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus
Vår ref.: 2.21.81 Deres ref.: Dato: 27.02.15 Felles plansekretariat for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune v/akershus fylkeskommune post@akershus-fk.no Kopi: Alle OOFs medlemmer Høringsuttalelse til
Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd
Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000
Vår ref Arkiv: 2016/275. Møte i Markarådet: 27. september 2016, kl Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens hus, møterom 678.
MARKARÅDET Vår ref Arkiv: 2016/275 Markasekretariat Tone Mejlgaard Vår dato 27.09.2016 Protokoll Møte i Markarådet: 27. september 2016, kl. 12.00-15.00. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens hus, møterom
Møte i Markarådet: 29. mai 2012, kl. 09.15-12.00. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, møterom 525.
MARKARÅDET Deres dato Deres ref Vår ref 2012/1423-17 Sekretær Carina Rossebø Isdahl Vår dato 14.06.2012 Protokoll Møte i Markarådet: 29. mai 2012, kl. 09.15-12.00. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, møterom
Vår ref Arkiv: 2014/464. Møte i Markarådet: 10. oktober 2014, kl Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens hus, møterom 525.
MARKARÅDET Vår ref Arkiv: 2014/464 Sekretær Tone Mejlgaard Vår dato 10.10.2014 Protokoll Møte i Markarådet: 10. oktober 2014, kl. 14.00-16.10. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens hus, møterom 525.
En bedre start på et godt liv
gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom
Grønne planer nasjonale føringer
Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen
Saksframlegg. NY REGULERINGSPLAN FOR LIAN OG KYSTADMARKA FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNING OG VALG AV ALTERNATIV Arkivsaksnr.
Saksframlegg NY REGULERINGSPLAN FOR LIAN OG KYSTADMARKA FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNING OG VALG AV ALTERNATIV Arkivsaksnr.: 05/4687 Saksbehandler: Ingunn Midtgård Høyvik Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det
VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER
PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,
ARBEIDSPROGRAM FOR NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA)
ARBEIDSPROGRAM FOR NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA) 2017 2018 NOAs formål (vedtektenes 1) Naturvernforbundet i Oslo og Akershus vil arbeide for å verne naturen og sikre livsmiljøer slik at menneskelig
Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen
Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 200703012 200702742-/MT Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Saken er oversendt Miljøverndepartementet
NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA) NOAs ARK
Nr. 2, 5. juni 2007. Frønsvollen åpner10. juni. Onsdags-samlinger på Frønsvollen starter 13. juni. Innhold: Åpning av Frønsvollen 10. juni side 1 Sommerfest på Frønsvollen 10. juni side 2 Onsdagssamlinger
Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014
Friluftsliv til det beste for reiseliv og folkehelse Natur og folkehelse Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014 Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Nordbergkonferansen
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer
Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse
Referat fra styremøte i FNF Akershus
Referat fra styremøte i FNF Tid: onsdag 23. november 2016, kl. 17.00-19.00 Sted: Oslo og Omland Friluftsråd, Storgata 28 Tilstede: Sverre A. Larssen (DNT Oslo og Omegn), Bjørn Faafeng (NOA), Lisa Näsholm
Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka
Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende
Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth
Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter
Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet
Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Lillehammer 5.september 2012 1 Hvorfor fortette? Struktur for innlegget Hva er fortetting? Byene vokser Kravene til effektivitet øker Miljøkravene skjerpes Samfunnsfokus
Lillomarkas Venner. Oslo, 2008-10-05. Til Oslo Kommune Plan og bygningsetaten. Oslo kommune friluftsetaten,
Lillomarkas Venner Til Oslo Kommune Plan og bygningsetaten. Oslo kommune friluftsetaten, Oslo, 2008-10-05 Kopi: Fylkesmannens miljøvernavdeling, Den norske Turistforening, Naturvernforbundet Oslo og Akershus
Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold
Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!
22.01.13, Styre i Osloregionen Ellen Grepperud, sekretariatsleder
22.01.13, Styre i Osloregionen Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativene til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser
, Polyteknisk forening Samferdsel Ellen Grepperud og Marit Øhrn Langslet
31.01.13, Polyteknisk forening Samferdsel Ellen Grepperud og Marit Øhrn Langslet Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser
Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse
Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal og Oslo kommuner
Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200909783-7 201000392-2 10.09.2010 Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal
Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune
Strandsone Vegårshei Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Kommuneplanen Er fra 2006 Trenger oppdatering Overordnet Langsiktig Viktig Strategisk Førende Hvorfor strandsone-emne aktuell? Selv om
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
Regulering Gjersrud-Stensrud
Regulering Gjersrud-Stensrud Gjersrud-Stensrud er et flott område med mange kvaliteter. Her finnes attraktive naturområder med fugleliv og sjeldne arter. Her er allerede barnebondegård og badeplass for
Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring
Saksbehandler ArkivsakID Per Arnesen 15/539 Saksnr Utvalg Type Dato 006/17 Eldre og funksjonshemmedes råd PS 14.03.2017 014/17 Kultur og oppvekst PS 15.03.2017 021/17 Næring, miljø og teknisk PS 16.03.2017
Friluftsråd. www.friluftsrad.no
Friluftsråd www.friluftsrad.no 2009 LOKAL FORANKRING - SENTRAL KONTAKT Interkommunale friluftsråd Friluftsrådene er interkommunale samarbeidsorgan som ivaretar friluftsoppgaver for medlemskommunene. I
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
Hvilket samfunn skal vi bli?
Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001
Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap?
Naturvernforbundet møte 10/10-17 : Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap? Arthur Wøhni kommunaldirektør Samfunn i = 1000 innbyggere 1872 1. verdenskrig fra 6-14.000 Fossum
på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen?
1 Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? En god grunn til å ta vare på strandsonen er at det er fin natur og vakkert landskap ved sjøen. Områdene her er ofte attraktive og har kvaliteter som er viktige å
Hvordan påvirke planprosesser?
Hvordan påvirke planprosesser? Hvordan redde verden der du bor, 18. februar 2017 Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet Foto: Arnodd Håpnes Formålet med denne sesjonen Hvorfor er arealplanlegging
Hvem er vi og hva gjør vi?
Foto: Friluftsrådet Vest FRILUFTSRÅD www.friluftsrad.no Hvem er vi og hva gjør vi? Foto: FL 2014 Eyvind Lyches vei 23B, 1338 Sandvika Tlf. 67 81 51 80 friluft@online.no INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD Hva er
Alternativ til Prinsdal skytebane - Østmarkas Venners høringssvar
Østmarkas Venner Postboks 129 Tveita 0617 Oslo Oslo kommune Kultur- og idrettsetaten Postboks 1443 Vika 0115 Oslo Oslo 8. mars 2005 Alternativ til Prinsdal skytebane - Østmarkas Venners høringssvar INNLEDNING
Slik kan din kommune bli en naturvennlig klimavinner
Slik kan din kommune bli en naturvennlig klimavinner Foto: Chris-Håvard Berge/Flickr.com Tips til kommunepolitikere og de som skal påvirke dem Er du kommunepolitiker? Er du opptatt av nærmiljøet ditt?
Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012
Modul 5 Friluftsområder Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland Leikanger 24. oktober 2012 Modulens innhold Introduksjon Kommunal planlegging Fysisk utforming Kommunale handlingsplaner Ressurser Universell
Rydding av stier og løyper i barskog reservat. Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010
Rydding av stier og løyper i barskog reservat Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010 Bakgrunn for veilederen I september 2010 avholdt vi et seminar om hvordan rydde stier og skiløyper
Fortetting eller jordvern?
Fortetting eller jordvern? Bruk av ATP-modellen i et miljø- og samfunnsregnskap for å vurdere miljøaspekter ved fortetting på stasjonsnære jordbruksområder i forhold til å bevare områdene som dyrka mark
Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as
Til Norges vassdrags- og energidirektorat P.b. 5091 Majorstua 0301 OSLO 12. august 2010 Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as Det vises til melding med forslag til utredningsprogram
Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder
Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER Morten Dåsnes, daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund www.friluftsrad.no Hovedtema - Om friluftsliv
Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN
Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling
Møte i Markarådet: , kl Fylkesmannen i Oslo og Akershus, møterom 525.
MARKARÅDET Deres dato Deres ref Vår ref Arkiv: 2012/1423-5 Sekretær Carina Rossebø Isdahl Vår dato 06.03.2012 Protokoll Møte i Markarådet: 24.01.2012, kl. 12.15-15.00. Fylkesmannen i Oslo og Akershus,
Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse
Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten
Fjellandsbyer i Norge
Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter
DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT. Markarådet - oppnevning av medlemmer, retningslinjer for valg av rådets leder og nærmere detaljer om første møte
DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201004677-/ESM o9 NOV 2011 Markarådet - oppnevning av medlemmer, retningslinjer for valg av rådets leder og nærmere detaljer
Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056
SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret
forum for natur og friluftsliv Akershus OOF og FNF Akershus` medlemsorganisasjoner Oslo kommune, Oppegård kommune og Ski kommune
forum for natur og friluftsliv Akershus Dato: 21.11.17 Luftsfartstilsynet postmottak@caa.no Kopi: OOF og FNF Akershus` medlemsorganisasjoner Oslo kommune, Oppegård kommune og Ski kommune Høringsuttalelse
Vedtekter for FNF Akershus Vedtatt 15. mars 2017
Vedtekter for FNF Vedtatt 15. mars 2017 1 Navn Navnet på foreningen er Forum for (FNF ). 2 Organisasjonstilhørighet FNF er tilsluttet Forum for (FNF) nasjonalt og skal drive sin virksomhet i tråd med det
Om naturverdier innen byggesonen hva betyr det å ha natur tilgjengelig nært for økologi og opplevelse?
Om naturverdier innen byggesonen hva betyr det å ha natur tilgjengelig nært for økologi og opplevelse? Åpent møte om arealplanlegging i Bærum kommune. Vinner eller taper natur og kulturlandskap? Bekkestua
Hva rører seg på hver side av grensen?
Nettverkssamling i Tilgjengelig Friluftsliv Moss, 20.mai 2015 Hva rører seg på hver side av grensen? Liv-Marit Hansen (livmarit@oslofjf.no) Friluftslivets år 2015 Turskiltprosjektet Skiltmal for kyststien
PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune
PSN 20. august 2015 Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 Bakgrunn Plan- og bygningslov 2008: Planstrategien: - et verktøy for ønsket samfunnsutvikling - et verktøy
Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv
forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-
Hvordan følges RPR-BATP arbeidet opp på regionalt og lokalt nivå? Innlegg nettverk for regional og kommunal planlegging
Hvordan følges RPR-BATP arbeidet opp på regionalt og lokalt nivå? Innlegg nettverk for regional og kommunal planlegging 1.12.14 Arthur Wøhni Kommunaldirektør Kommuneplanens arealdel 2015-2030 BÆRUM KOMMUNE
Fra RPR-ATP til SPR-BATP
Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet
Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.
Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret
Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder
13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser I påvente
Ifølge liste. Dato /631. Postadresse Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Kontoradresse Teatergata 9
Ifølge liste Deres ref Vår ref 15/631 Dato 07.07.2017 Høringsbrev - Forslag til ny forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggende kommuner, og endring i forskrift 29. mai 2015 om planlegging
Protokoll årsmøte i FNF Akershus 2017
Protokoll årsmøte i FNF 2017 Tid: Onsdag 15. mars 2017 kl. 18.00 20:00 Sted: DNT Oslo og Omegns lokaler, Storgaten 3, Oslo Foredrag Før selve årsmøtet holdt den prisbelønte naturfotografen og forfatteren
OSLO OG OMLAND FRILUFTSRÅD
OSLO OG OMLAND FRILUFTSRÅD FORSLAG TIL ARBEIDSPROGRAM 2017 Arbeidsprogram 2017 ene i arbeidsprogrammet for 2017 er hentet fra den vedtatte langtidsplanen for OOF 2014-2017. Langtidsplanen er godt gjennomarbeidet
Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art
Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014
KOMMUNEPLAN FOR MOSS
KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger