EUROPAVEGEN /09. Barn som forskere. Flere lærlinger ut i Europa /20. Internasjonalisering har ingen aldersgrense /18. Ungdom med selvtillit /29

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EUROPAVEGEN /09. Barn som forskere. Flere lærlinger ut i Europa /20. Internasjonalisering har ingen aldersgrense /18. Ungdom med selvtillit /29"

Transkript

1 EUROPAVEGEN /09 EUROPEISKE UTDANNINGS- OG UNGDOMSPROGRAMMER Barn som forskere Førsteklassingene på Vinnes kan hilse god morgen på åtte språk. De tenker at Gud bor bak stjernene, men har ikke helt funnet svaret på som hvem som i sin tid skapte Gud. /16 Hvor går norsk skole? /04 / Internasjonalisering har ingen aldersgrense /18 / Flere lærlinger / ut i Europa /20 Ungdom med selvtillit /29

2 Beriker norsk skole Innhold NORSK SKOLE har fått mye negativ oppmerksomhet det siste året. PISA-undersøkelsen viste en negativ utvikling og avfødte en ganske intens debatt i media om kvaliteten på den utdanningen norske barn og ungdommer tilbys og de krav som stilles til dem. Selv om norsk skole står overfor store utfordringer (som utdanningssystemet g jør i mange andre land), mener vi at bildet er langt mer nyansert enn det som har kommet fram i media. Ikke minst er det gledelig å se at interessen for internasjonalt samarbeid holder seg, og at vi stadig tydeligere ser at dette samarbeidet er kvalitetsfremmende for norsk skole. Tidligere ble internasjonalt samarbeid g jerne sett på som en ekstra aktivitet: Verdifull for dem som deltok, men ikke med noen innflytelse på den enkelte skole eller utdanningssystemet som sådan. Nå ser vi derimot en tydelig dreining mot å integrere den internasjonale aktiviteten i skolenes ordinære virksomhet. Gjennom løpende kontakt med prosjekter ser SIU tydelig at internasjonalt samarbeid i skolen fører til kvalitetsheving. Deltakerne forteller om økt pedagogisk innsikt, et nytt blikk på egen og andres praksis samt økt kulturforståelse og bedre språkkunnskaper. I tillegg ser vi at utdanningspolitiske prioriteringer er felles i mange europeiske land. Dette fører til at internasjonalt samarbeid bidrar positivt til reformarbeidet som er i gang i forbindelse med Kunnskapsløftet. Nettopp kvalitetsheving er en sentral grunn til at internasjonalisering på politisk nivå blir fremhevet som en viktig og integrert del av norsk utdanningspolitikk. Gjennom internasjonalt samarbeid berikes norsk utdanning, og det blir stadig viktigere å la denne erfaringen komme ikke bare de enkelte deltakere, men også den enkelt skole og på sikt hele utdanningssystemet til gode. Det fremste verktøyet for å internasjonalisere norsk utdanning er de nordiske og europeiske programmene. Europavegen formidler informasjon om og resultater fra den norske deltakelsen i disse, både fra EUs program for livslang læring (LLP), men også fra aktiviteter innen Aktiv Ungdom, EUs ungdomsprogram. Vi håper at magasinet vil gi enda flere kunnskap og inspirasjon til å engasjere seg i internasjonale prosjekter, og på den måten bidra til å bringe norsk skole framover. VIDAR PEDERSEN SEKSJONSSJEF, EU-PROGRAMMENE VED SIU Europavegen formidler norske erfaringer fra europeisk samarbeid innenfor utdanning og opplæring. Målet er å spre informasjon om pågående eller g jennomførte prosjekter som andre kan lære og g jerne la seg inspirere av. EUs utdanningsprogram for livslang læring tilbyr rike muligheter for internasjonalt samarbeid og erfaringsutveksling. Programmet omfatter hele utdanningsløpet fra barnehage, via grunn- og videregående opplæring til høyere utdanning og voksnes læring. I tillegg finnes et eget program for ikke-formell læring, Aktiv ungdom. Europavegen utgis av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), norsk nasjonalkontor for EUs program for livslang læring (LLP). Europavegen representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet utgis årlig og distribueres gratis. Utgitt med støtte av Europakommisjonen, som ikke er ansvarlig for innholdet. UTGITT AV/ Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i november ANSVARLIG REDAKTØR/ Informasjonssjef Hanne Alver Krum REDAKTØRER/ Runo Isaksen og Tordis Marie Espeland REDAKSJON/ Egil Eiene, Anne Hunderi, Tordis Marie Espeland, Runo Isaksen UTFORMING OG PRODUKSJON/ Konvoi TRYKK/ Molvik OPPLAG/ ISSN/ / 04/ Hvor går 08/ norsk skole? Hvordan kan inter nasjonalisering bidra til økt kvalitet i skolen? Lisbet Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, mener vi må utdanne verdensborgere, mens Kristin Clemet, leder for tankesmia Civita, vil ha høyere krav til kvalitet og kunnskap. 10/ 12/ 13/ 06/ COMENIUS /8-18/ Lokal natur, internasjonalt terreng Lærarar frå Europas utkantar var blant deltakarane på kontaktseminar i Tønsberg, der naturfaga var tema. Me er ambassadørar for Karasjok Sår frø frå Europa Comenius gjer verda mindre/ Korleis komma i gang? 2 /EUROPAVEGEN

3 18/ 20/ 30/ 14/ 15/ 16/ 18/ Ungdommer om internasjonalisering Comenius-prisen til Linderud skole Hvem bor bak stjernene? Internasjonalisering har ingen aldersgrense Mimi Bjerkestrand, leder for barnehageseksjonen i Utdanningsforbundet, om virtuell mobilitet og eksempelets makt. 20/ 21/ 22/ 24/ 26/ LEONARDO DA VINCI /20-27/ Flere lærlinger ut i Europa Internasjonalt servicekontor på Hamar har sendt over 300 lærlinger til blant annet Spania, England og Italia. Kokkelerte for Berlusconi Stå på, for alt løser seg Teori i praksis Mer attraktiv fagopplæring 28/ 29/ 30/ AKTIV UNGDOM /28-29/ Anerkjenner ikke-formell opplæring Ungdom med selvtillit X-ray ungdomskulturhus holdt europeisk konferanse for ungdom. STUDIEBESØKS- PROGRAMMET Norske skular inspirerer Norske elevar er ansvarsfulle og glade. Det meiner franske lærarar på studiebesøk i Hordaland. 32/ 34/ EØS-FONDENE Plukkar kunnskap i Hardanger Ungarske elevar lærer om siderproduksjon. GJØR DET! Bygger venskap i Oberhof Norsk handverk g jenreiser laftehus i Tyskland. EUROPAVEGEN/ 3

4 Hvor går norsk skole? Angsten for K-ordene Finland topper PISA-testene, som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Norske elever henger etter. Hva er grunnene til dette? Hva trengs for å heve kvaliteten i norsk skole? Og hvordan kan internasjonalisering bidra til økt kvalitet? Til å reflektere over disse spørsmålene inviterte vi: Lisbet Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepar te mentet med særlig ansvar for barne - hager, grunnskole, videregående opplæring og voksnes læring (SV). Kristin Clemet, utdannings- og forskningsminister i årene (Høyre) og nå leder for tankesmia Civita. Mangel på krav og konsekvens har altfor lenge preget norsk skole og skolepolitikk, ifølge Kristin Clemet. TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ ADRIAN ØHRN JOHANSEN I NORGE HAR VI LIDD under en grunnleggende mangel på ansvarligg jøring i hele sektoren, fra klasserom til Storting. Vi kom uhyre sent i gang med å måle kvaliteten i skolen. Senest under min forg jenger Trond Giske var dette tabu. I dag er det fortsatt tabuer forbundet med det å skulle måle lærernes prestasjoner. Ettergivende kultur Det sier Kristin Clemet, som var utdannings- og forskningsminister i årene (Høyre). Clemet regnes som en av hovedarkitektene bak Kunnskapsløftet, som ble innført i norske skoler fra høsten Forskere har påvist at vi har fått en ettergivenhetskultur i videre gående skole. Uten særlige anstrengelser har unge mennesker kommet inn på både videregående skole og universitetet. «Skolen bidrar ikke til sosial utjevning.» Til lærerutdanningen har man kommet inn med karakteren 2 i matte og engelsk. Vi har en situasjon der noen lærere faktisk lærer barna å lese mens andre lærere ikke g jør det. Men disse utslagene får ingen konsekvenser. Svake elever I dette lyset er det mange grunner til at Utdannings-Norge bør engasjere seg mer i internasjonalt samarbeid, slik Clemet ser det. Internasjonalt samarbeid gir muligheter til å lære av hverandre, samtidig som det gir bedre kunnskap om kvaliteten i vår egen skole, poengterer hun. Men det er totalt feil å tro at norsk skole styres av PISA-målinger, for Norge utmerker seg med mye god skoleforskning. Ett hovedbilde avtegnes: Nesten 20 prosent av elevene går årlig ut fra grunnskolen med så svake lese- og skriveferdigheter at de kan få problemer med videre skolegang og arbeid. Så sies det at norsk skole er middels, og vi hører politikere si at det må være greit å være middels. Men norske elever er ikke egentlig middels, for det er enorme sprik mellom sterke og svake elever. Ulikheter som følge av sosial og kulturell bakgrunn reproduseres, skolen bidrar ikke til sosial utjevning. Vi har forholdsvis mange faglig svake elever. På dette området utmerker vi oss særlig negativt. Forskjellene vil øke Men nå er Kunnskapsløftet på plass. Er norsk skole på rett vei? Det er for tidlig å si. Generelt tror jeg at forskjellene mellom skolene bare vil øke framover. Noen kommuner og skoler er veldig ambisiøse og flinke. I andre kommuner er man mindre ambisiøse, i forvissning om at rødgrønn reg jering innebærer mindre målinger, evalueringer og krav. «Skolens formål er å forberede elevene på livet.» Det som kan g jemmes unna, er farlig, slik Clemet ser det. Hun er for full åpenhet om resultater fra eksempelvis nasjonale prøver, i troen på at åpenhet vil gi insentiver til økt innsats. Se på Oslo kommune. Der har man virkelig satset på skolen de siste årene og resultatene har da også kommet. I Oslo har man fått en ansvarligg jøring. Det er full åpenhet om resultater og det satses på lederutvikling. Man er ikke redd for K-ordene, men stiller krav til kvalitet og kunnskap. Rektorer for skoler som kommer svakt ut, blir ikke sure, men tar grep: Vi må skjerpe oss! 4 /EUROPAVEGEN

5 Klam enighet Det er et paradoks at alle andre sektorer i samfunnet møtes med krav om åpenhet, bare ikke skolene. Nesten ingen journalister krever åpenhet om skolen, og det er i grunnen rart. Det ser ut til å være et slags ideologisk fellesskap mellom journalister og lærere. Se hva mange næringslivsledere må tåle av kritisk journalistikk i forhold. Hva skulle et slikt fellesskap være redd for? Alt som begynner på K: Krav, konkurranse, kvalitet og konse kvens. Mange mer ker tydeligvis lukten av noe markeds liberalistisk når de hører ord som krav og konkurranse. Men skolen opererer ikke i et marked, og nettopp derfor bør det være åpenhet og valgfrihet. Forberedelse på livet Mer generelt, hva vil du si er hovedgrunnene til at norske skoler bør søke mer internasjonalt samarbeid? Dette handler både om dannelse, verdiskaping og moral. Skolens formål er å forberede elevene på livet. Og hva er dagens og morgendagens virkelighet? Jo, vi reiser mer, vi forsker og arbeider stadig mer internasjonalt. Dagens elever skal forberedes på et mye mindre lukket og nasjonalt samfunn enn gårsdagens elever møtte. Dessuten kan det være sunt for oss nordmenn å lære at vi ikke er så fantastiske i alt. Vi har en inngrodd tro på at vi står over alle andre, men det g jør vi ikke. Clemet mener at internasjonalt samarbeid gir helt nye muligheter for hele utdanningsfeltet. Innenfor forskning er det bare én målestokk for kvalitet, og det er den internasjonale, påpeker hun. Og uten god skole, ingen god forskning. Skal vi beholde vårt høye velstandsnivå, må vi ta vår del av ansvaret for kunnskapsutviklingen globalt. Men det er også en moralsk side her: Vi høster absolutt av den internasjonale kunnskapsfronten, og da bør vi også bidra. Noe sånt som en nasjonal kunnskapsfront finnes ikke. REDD FOR KVALITET/ Redselen for krav, konkurranse og kvalitet er utbredt i norsk skole, ifølge Kristin Clemet, tidligere utdanningsog forskningsminister, nå leder for tankesmia Civita. EUROPAVEGEN/ 5

6 Vil utdanne verdensborgere Tidlig innsats i lesing og regning, omlegging av lærerutdanningen og mer systematikk i skolenes internasjonale arbeid. Dette er blant regjeringens virkemidler for å heve kvaliteten i norsk skole. TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ ADRIAN ØHRN JOHANSEN DET ALLER VIKTIGSTE ved internasjonalt samarbeid er at det kan bidra til å sikre kvalitet og relevans i norsk skole, sier Lisbet Rugtvedt, som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet med særlig ansvar for barnehager, grunnskole, videregående opplæring og voksnes læring. Tidlig læring trengs Hun viser til internasjonale tester som et helt konkret eksempel på verdien av internasjonale relasjoner på utdanningsfeltet. I tre år på rad har Finland toppet PISA-testene, som måler 15-åringers kompetanse i lesing, mate matikk og naturfag. Dette lar vi oss inspirere av. Vi ser at finnene jobber systematisk med tidlig innsats i grunnleggende ferdigheter som det å lese og regne. I Norge har vi hatt en vent og se -holdning, men nå setter vi inn tiltak. Vi fremmer en lovbestemmelse om tidlig læring, som blir lagt fram for Stortinget til våren. Vi har også satt av midler til tidlig læring på årets statsbudsjett. Planen er å iverksette tiltak allerede fra skolestart høsten Spesialisering kommer Reg jeringen jobber også med en stortingsmelding om lærerutdanningen, et område som vil bli betydelig forandret, varsler Rugtvedt. Også denne endringen er inspirert av Finland. Finland har høyere kvalitet i lærerutdanningen enn oss, de har dyktige lærere med en helt annen prestisje enn hva tilfellet er i Norge. I dag underviser mange norske lærere i fag som de egentlig ikke er kvalifisert for. Vi trenger mer spesialisering i lærerutdanningen både mot fag og trinn. En slik spesialisering vil i sin tur bidra til å heve statusen for norske lærere. Oppleve mestring Internasjonalisering på utdanningsfel tet er viktig også fordi utfordringene er svært like over lande - grensene, poengterer Rugtvedt. Et generelt problem, Europa sett under ett, hand ler om frafall i videregående skole. «Jeg er opptatt av at norske barn skal utvikle seg og bli verdensborgere.» Frafall er et kjempestort problem. Vi snakker om ungdom som faller ut av skoleløpet og risikerer å bli marginalisert på mange områder. I vårt moderne arbeidsliv er det ikke så enkelt som før i tiden å hoppe av for å ta en praktisk jobb, så vi må sørge for å legge til rette for at de skal oppleve mestring, fullføre sin utdanning og få sine vitnemål. Hva g jør reg jeringen konkret for å motvirke frafall? Mye av det vi g jør, vil gi resultater på lang sikt. Vi vet at de som går ut fra grunnskolen med svake grunnleggende ferdigheter er i høyrisikogruppen for å falle av på videregående trinn. Fra 2006 innførte vi leseopplæring allerede fra første klassetrinn, noe som vil gi resultater på lang sikt. Husk på at dagens PISA-målinger måler kompetansen til dagens 15-åringer. På noe lengre sikt vil vi se klare norske forbedringer som følger av de grepene vi nå tar på lavere trinn. Hva g jøres på kort sikt? Å hindre feilvalg, at ungdommer opplever å havne på feil hylle, er avg jørende. Utdanningsvalg er innført som eget fag på ungdomstrinnet, og skal gi smakebiter på og forberedelser til både videregående opplæring og arbeidslivet. I tillegg har vi satt inn ekstramidler til rådgivningstjenesten, inkludert tydelige regler for hva slags rådgivning elever faktisk har krav på. Mange fylker jobber bevisst med redusering av frafall, med tett oppfølging av elever i risikosonen. Jeg mener at reg jeringen har en god strategi. Det vi trenger nå, er god oppfølging. Men vi er ikke i mål, vi må hele tiden jobbe videre med å forbedre kvaliteten i skolen. Verdensborgere En rekke norske skoler deltar årlig i internasjonale samarbeidsprosjekter med partnere i andre land, eksempelvis g jennom Comeniusprogrammet. Hva er verdien av slikt samarbeid, slik du ser det? Det aller viktigste er at våre barn får internasjonale erfaringer og perspektiver med seg fra unge år. Jeg er opptatt av at norske barn skal utvikle seg og bli verdensborgere. De skal få oppleve det å samarbeide med andre land som noe positivt. Og samarbeidet skal bidra til å heve kvaliteten på norsk skole, understreker Rugtvedt og viser til at dagens norske ungdommer skal ut i et internasjonalt arbeidsliv. De skal forholde seg til en verden som er tett sammenvevd. Arbeidsmarkedet både i Norge og utenlands blir stadig mer internasjonalt. I dette lyset bør vi få til mye mer eksempelvis innenfor Leonardo da Vinci mobilitet, hvor norske lærlinger kan ta deler av lærlingetiden ved en europeisk bedrift. Dette er absolutt satt på dagsorden i stortingsmeldingen om internasjonalisering som reg jeringen jobber med. «Vi ønsker mer internasjonalisering, men også bedre internasjonalisering.» Mer systematikk Den kommende stortingsmeldingen om internasjonalisering vil legge 6 /EUROPAVEGEN

7 grunnen for mer systematikk i inter nasjonaliseringen av norsk ut - dan ning, varsler Lisbet Rugtvedt. Vi ønsker mer internasjonalisering, men også bedre internasjonalisering. Først og fremst er det viktig å styrke kunnskapen her hjemme om de mulighetene som finnes for internasjonalt utdanningssamarbeid, for eksempel innenfor EUs utdanningsprogrammer. Norske lærere vil fort oppdage at det her er mye støtte å hente både materielt, økonomisk og faglig, samt mye inspirasjon å hente for både elever og lærere. Men vi etterlyser mer systematikk i hvordan norsk skole jobber internasjonalt. I dag er arbeidet i stor grad drevet av enkeltlærere ut fra deres særlige interesser. Systematikken og kvalitetssikringen må opp. Hvilke tiltak vil komme? Det er ennå litt tidlig å si, men tiltak vil komme for å heve kvali teten på og relevansen av inter nasjonalt utdanningssamarbeid, for sikrer Rugtvedt. Lærer i fellesskap Hvilken vei går norsk skole nå? Er vi på vei bort fra enhetsskolen over mot større differensiering og valgfrihet? Vi vil ha en inkluderende fellesskole med rom for alle og blikk for den enkelte, som det heter i læreplanen. Jo da, det kan godt hende at handlingsrommet tidligere har vært for lite. Med kunnskapsløftet er det lagt opp til stort lokalt handlingsrom for å kunne tilby mer tilpasset opplæring. Det er verken mulig eller ønskelig for skolen å bygge på rendyrket individualisering eller skreddersøm. Vi er opptatt av det å lære i fellesskap, av hverandre. Jeg tror at vi må bort fra diskusjoner om fellesskap versus individ og heller se på det vi trenger: lærere med høy kompetanse, mer ressurser og mer variert undervisning. ETTERLYSER SYSTEMATIKK/ Regjeringen etterlyser mer systematikk i hvordan norsk skole jobber internasjonalt, ifølge statssekretær Lisbet Rugtvedt. EUROPAVEGEN/ 7

8 COMENIUS Europeisk samarbeid i skule og barnehage Comenius er EUs utdanningsprogram for barnehagar, grunnskule, vidaregåande opplæring og lærarutdanning. Gjennom Comeniusprogrammet kan lærarar og elevar samarbeida med skular i andre europeiske land. Europeisk skulesamarbeid gir motivasjon og meining langt ut over planlagde læringsmål, viser ei undersøking SIU har utført. Deltakarane fortel om auka fagleg motivasjon og overskot, større interesse for andre lands språk og kulturar, samt nye venskap. Støtteordningane: Comenius skulepartnarskap Comenius etterutdanning Comenius lærarassistent Comenius multilaterale prosjekt Comenius nettverk Comenius Regio Lokal natur, internasjonalt terreng Me kjem frå svært ulike skular, men naturfagsprosjektet vårt kan alle dra nytte av, seier Bjarte Steine, deltakar på kontaktseminaret i Tønsberg og lærar ved Kjølnes ungdomsskule. TEKST OG FOTO/ TORDIS MARIE ESPELAND HAN ER EIN AV om lag 35 lærarar frå 13 ulike land samla på kontaktseminaret The Nature of Science i Tønsberg. I løpet av fire dagar skal lærarane arbeida fram gode samarbeidsprosjekt, som skal bli til Comenius-søknader. Truleg er kontaktseminaret starten på to år med g jensidige besøk, utveksling av elevarbeid og inspirerande samarbeid. Ulike skuletradisjonar Bjarte Steine frå Kjølnes ungdomsskule i Porsgrunn planlegg prosjektet Our local nature trail, saman med lærarar frå Tyskland, England og Tyrkia i tillegg til Noreg. Å laga ei prosjektskisse saman tek tid. Den første ideen vår vart for komplisert, og me starta heilt på nytt ig jen. No trur eg me har eit godt forslag som alle føler dei kan dra nytte av, fortel Steine. Han har stor tru på at skulane skal få til ei utveksling av informasjon om sine lokale naturtilhøve. Det er første gongen eg er på eit slikt kontaktseminar, og det heile er ganske nytt for meg. I VERDSDELAR/ Passar verdsdelane saman? Deltakarar puslar under eit besøk i Geoparken, som ligg i Vestfold og Telemark. gruppa vår har me med lærarar frå både sentrale land i Europa og frå utkantane. Me kjem frå ulike skuletradisjonar, men alle jobbar med elevar frå 12 til 14 år. Lokale naturkart Me skal blant anna utarbeida kart for lokale turstiar, og legga dette på ei felles nettside, fortel britiskgreske Kiki Haines, som jobbar ved ein ungdomsskule i England. Langs naturløypene kan me legga inn oppgåver relatert til både naturfag, matte og geografi. Elevane kan til dømes måla temperaturen på vatn i området, undersøka jorda og fotografera. Alt kan innlemmast i nettbaserte kart, som me kan legga på ei nettside. Dette kan bli eit nydeleg prosjekt, trur Haines. Bjarte Steine trur elevane vil få både fagleg og sosialt utbyte av naturfagsprosjektet. Me vil g jerne få til at elevane også kan besøka kvarandre, i tillegg til å utveksla materiale. No er det om å g jera å få til ein Comenius-søknad som kjem g jennom nålauget. KONTAKTSEMINAR ER SAMARBEID/ Bjarte Steine frå Noreg, Kerstin Krause frå Tyskland og Kiki Haines frå England. 8 /EUROPAVEGEN

9 Geologi til inspirasjon Klart det er spennande å forelesa for folk som har opplevd flaum eller jordskjelv på nært hald. Kvifor kontaktseminar? Målbevisste elevar, etterutdanning og andre kulturar motivasjonane er like mange som det er lærarar på kontaktseminaret. Me spurte nokre av deltakarane kva som er motivasjonen deira for å delta i prosjekt med andre europeiske lærarar. TEKST OG FOTO/ TORDIS MARIE ESPELAND Å snakka om naturkatastrofar for om lag 30 lærarar frå heile Europa blir noko meir enn med berre nordmenn i klasserommet, synst Merethe Frøyland, geolog frå Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo, det nasjonale ressurssenteret for naturfaga. Frøyland var innleiar på kontaktseminaret i Tønsberg, og snakka bl.a. om prosjektet Forskerspiren og om det nye geofaget i norsk vidare gåande opplæring. Plutseleg slo det meg at her satt det jo folk som hadde eit nært forhold både til jordskjelv i Tyrkia og til flaum i England. Å dra inn folk sine erfaringar g jer alltid undervisninga mykje meir levande. FAKTA/ Comenius kontaktseminar Comenius kontaktseminar er møteplassar for barnehagar og skular som ønskjer å delta i europeiske barnehage- eller skulepartnarskap. LEVANDE UNDERVISNING/ Geolog Merethe Frøyland frå Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo var fagleg innleiar på kontaktseminaret. KERSTIN KRAUSE Lærar ved 1. Oberschule Velten i Tyskland, med elevar frå 10 til 16 år. Dei to siste åra har eg opplevd at elevane er lite motiverte. No håpar eg å finna ei gruppe elevar som er interesserte i å delta i dette samarbeidsprosjektet med andre skular i Europa. Eg håpar dei vil forstå at læring er spennande, og at ein kan nå dei måla ein sett seg. ESRA ALKAN Lærar ved Fatih Primary School i Tyrkia, med elevar frå 7 til 14 år. Eg synest det er viktig å opna seg for andre kulturar. Skulen min er svært interessert i Comenius, og elevane ventar i spenning på at eg kjem tilbake med eit prosjekt me kan delta i. SIRI GJØNNES Lærar ved Thor Heyerdal videre gående skole i Larvik. Samarbeidsprosjekta fungerer g jerne som ei slags etterutdanning, også fordi ein må tenkja g jennom korleis ein sjølv underviser. Det er ein måte å utvikla seg på, og gir meg energi. Dessutan - dei klassane eg huskar med eit ekstra smil, er g jerne dei som var med på slike prosjekt. The Nature of Science var tittelen på kontaktseminaret arrangert i Tønsberg september. Hausten 2008 blir det arrangert 35 ulike kontaktseminar i 21 europeiske land. Les meir på EUROPAVEGEN/ 9

10 [NOTISER] Comenius Regio EU lanserer i høst Comenius Regio som en del av programmet for livs lang læring (LLP). I et Comenius Regio-partnerskap kan lokale og regionale utdanningsmyndigheter, barne hager, skoler og andre opplærings organisa sjoner i Europa ut veksle erfaringer og lære av hver andre. Partnerskapet vil være et toårig prosjekt samarbeid mellom institu sjoner i to europeiske land. Tema kan være kvalitet i opplæringen, skole ledelse, elever med spesielle behov, minori tetselever eller annet. Prosjektgruppene skal bestå av en lokal eller regional opp læringsmyndighet, minst én skole eller barnehage og minst én organisasjon eller bedrift involvert i grunnopplæring fra begge land ene. Prosjektet ledes av det ene landets opplærings myndighet. Søknadsfrist er 20. februar Mer informasjon finnes på 70 millioner uten skole Det anslås at over 70 millioner barn i skolealder på verdensbasis ikke går på skole. Det melder Kunn skaps departe mentet i forkant av det internasjonale toppmøtet om utdan ning som av holdes i Oslo desember. Miljø- og utvik lings minister Erik Solheim og kunn skapsminister Bård Vegar Solhjell har sammen løftet frem lærer mangelen som et hovedtema på møtet. Kunn skapsdeparte men tet opp lyser også at Norge sam arbeider med UNESCO i en arbeids gruppe som skal jobbe spesifikt med lærer problematikken. Ti år med europeiske bidrag Den samiske vidaregåande skulen i Karasjok har i løpet av dei siste ti åra hatt seks lærarassistentar, fem frå Tyskland og ei frå Slovakia. I år samla dei alle til jubileum. TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND DET VART EI VEKE med g jensynsglede, nordnorsk natur og utveksling av ulike minne frå same bygd. Martin Pope, engelsklærar og internasjonal koordinator ved skulen, er glad for det europeiske bidraget Comenius-assistentane har tilført både skulen og bygda, på kvar sin måte og i kvart sitt år. For oss som bur såpass langt unna resten av Europa er lærarassistentane med på å gi oss eit anna syn på kvardagen, og ikkje minst lærer dei oss mykje om sin eigen kultur, seier Pope, som sjølv flytta frå England til Karasjok for mange år sidan. Fornyar og motiverer I tillegg fornyar assistentane undervisninga, til dømes når dei tyske assistentane underviser i sitt eige morsmål. Og dei g jev ein yngre snittalder til eit kollegium der dei fleste er over femti, smiler Pope. Han får frigitt tid frå skulen for å ta seg av lærarassistentordninga, i tillegg til å motivera lærarane til å delta i andre Comenius-prosjekt. Viktige ambassadørar Det er ikkje berre skulen som får nye impulsar frå lærarassistentane, fortel Pope. Også bygda Karasjok, med sine rundt tre tusen innbyggarar, har fått mykje ig jen for å innkvartera unge lærarar. Assistentane har budd privat og deltek g jerne i lokalsamfunnet på fritida. Lærarassistentane får ei viktig rolle også etter at dei har reist tilbake til heimlandet sitt, trur Martin Pope. Medan dei er her får dei innblikk i norsk og samisk språk og levemåte, og bidreg med sine kunnskapar. Også i etterkant er dei viktige, både fordi me vitjar dei saman med elevar på studieturar, og fordi dei blir ambassadørar for Noreg og spesielt for den samiske kulturen. Og ti år med lærarassistentar er ikkje nok, ifølg je Pope. For skuleåret 08/09 har skulen fått tildelt sin første lærarassistent frå England. VIKTIGE/ Lærarassistentane er viktige også i etterkant av opphaldet sitt, seier Martin Pope frå Samisk VGS i Karasjok. (Foto/ privat) FAKTA/ Lærarassistent Barnehagar, skular og vaksenopplæringssenter kan ta imot ein lærarassistent. Ordninga omfattar lærarar i alle fag og opphaldet varer mellom tre og ti månader. Opphaldet er utan kostnader for vertsskulen, men skulen må hjelpa assistenten med å finna bustad. Assistenten mottek stipend frå heimlandet som skal dekka reise og opphald. Vertsskulen opplever gjerne at elevane særskilt får auka interesse for assistentens heimland, språk og kultur, og generelt sett får ein større motivasjon for å læra framandspråk. 10 /EUROPAVEGEN

11 Me er ambassadørar for Karasjok Det seier Armin Scholler og Julia Keil, to av dei første lærar assistentane ved den samiske vidaregåande skulen. TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND ARMIN SCHOLLER frå Nürnberg i Tyskland var den første som kom til den samiske vidaregåande skulen i Karasjok som lærarassistent, i Eg hadde nett avslutta studia, og testa om eg ville bli lærar eller ikkje. Alt var uvant i starten; språk et, utsjånaden til folk, oppførselen og landskapet. Og så er det jo så langt frå Sentral-Europa. I dag jobbar Armin med kunst og pedagogikk på Gotland. Sjølv om han ikkje vart lærar, fekk Armin mykje ig jen for Karasjok-opphaldet. Eg lærte mykje både om meg sjølv og andre. No er eg ein slags ambassadør for samisk kultur både i Tyskland og i Sverige, smiler han. Reklamerer for nord Denne opplevinga har også Julia Keil frå Berlin. Ho var lærarassistent i 1999/2000, og har vore attende i Karasjok fleire gonger etterpå. Eg måtte jo finna ut korleis her såg ut om sommaren også. Dessutan skreiv eg hovudoppgåva mi i skandinaviske studiar om nordnorske museum, forklarar Julia, som no underviser i norsk i Berlin, for tyskarar som vil reisa til Noreg for å finna arbeid. Eg reklamerer sjølvsagt så godt eg kan for Nord-Noreg, sjølv om dei fleste ønskjer seg til større byar. Språk er uansett uvurderleg for å finna seg til rette i eit lokalsamfunn, seier Julia på klingande nordnorsk. Opne dører Sjølv kom Julia til Karasjok første gong utan å vita så mykje meir enn at der var kaldt om vinteren. Å flytta til Karasjok var eit kultursjokk. Eg kom frå storbyen Berlin, var ikkje van med at folk hadde dørene opne og g jerne kom innom utan å avtala først. Etterkvart vart kaffi, vaflar og ho Julia ein del av kvardagen. Eg hadde heller ingen problem med mørketida, men synst det var spennande med snø, nordlys og månelys. Personleg utvikling Både Julia og Armin hadde ansvar for tyskundervisninga i fleire klassar. Det var ganske hardt i starten, men ei fin utfordring, synst Julia, som fekk svært god kontakt med elevane. Armin oppretta musikk valfag og elevbandet MuVa, som også feirar tiårsjubileum i år. Fridomen i undervisninga og det at klassane var små g jorde det mulig å vera fleksibel. Eg utvikla meg personleg på grunn av møta både med folk og landskap i løpet av dette året. No er det fint å vera tilbake ig jen, å vandra på vidda, spidda pølser og utveksla erfaringar med dei andre lærarassistentane. Me kjenner alle Karasjok på kvar vår måte, smiler Armin. REKLAMERER FOR NORD/ Stefan Vogel, Armin Scholler, Evelyn Radke, Ludmila Monakova, Julia Keil og Jutta Neumeyer har alle eit spesielt forhold til Karasjok. (Foto/ privat) EUROPAVEGEN/ 11

12 Sår frø frå Europa Kultur- og samfunnskunnskap er ein viktig del av opplæringa, meiner barnehageleiar Marja-Lena Nilsen. Difor sår borna i Oksfjord barnehage engelske frø og syng tyrkiske songar TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND OKSFJORD BARNEHAGE i Nord- Troms deltek i Comenius-prosjektet From seed to plant saman med barnehagar i Tyrkia, Litauen og England. Sidan hausten 2007 har dei utveksla frø, songar, teikningar og videosnuttar frå kvardagen i barnehagen. I tillegg har personalet vore på fleire studie turar til kvarandre. Utvekslar frø og fargekodar Prosjektet vert meir og meir spennande, synst barnehagestyrar Nilsen. Det første me g jorde i fjor haust, var å gå i skogen og finna konglefrø som me sende til partnarane våre, fortel ho. Etterpå venta me i spenning på at dei engelske frøa me fekk i retur skulle starta spiringa. Me har også utveksla små tre, fordi det viste seg at mange frø ikkje tålte endringane. I tillegg har kvar barnehage funne ein plantesong som me har lært oss og tatt opp på video. Akkurat no held me på å læra oss den litauiske songen, og borna går stadig rundt og nynnar på den engelske songen me allereie kan. Klima er også ein viktig del av prosjektet. Kvifor trivst nokre frø i andre land, medan enkelte ikkje klarer seg? Når me snakkar om klima med borna, må me vera konkrete. Til dømes snakkar me om at dei tyrkiske borna har sol heile året. Me har også laga eit slags vêrmeldingssystem, ei tavle med avtrykk av barnehender, der det er fem dagar på ei hand. Så har me ulike fargar for ulikt vær, og viser desse vêrmeldingane til kvarandre på video. Tettare kontakt Planteprosjektet til Oksfjord inkluderer også førsteklassen ved Oksfjord skule, som kjenner ig jen prosjektet frå barnehagen i fjor. Comenius-prosjektet har ført til tettare kontakt med skulen, fortel Nilsen. Ho legg til at aktivitetane vert integrert i kvardagen både på skulen og i barnehagen. For førsteklassen er dessutan kultur og samfunnskunnskap ein viktig del av opplæringa innan kunnskapsløftet. Comenius-prosjektet varer i heile to år, noko Nilsen trur er bra både for vaksne og born. Borna treng tid på å forstå til dømes at ungane dei ser på video, ikkje er her. Dei forstår jo ikkje konseptet framandspråk, men oppfattar at noko som er lett for dei sjølv, ikkje nødvendigvis er lett for alle andre born. Dei er utruleg nysg jerrige, og synst det er veldig artig når me viser video av dei engelske borna som syng songen vår om hestehoven, smiler barnehageleiaren. Nye impulsar For dei vaksne g jev to år tid til å bli kjend med kvarandre sine ulike pedagogiske metodar. For oss som bur så langt oppe i nord er det utruleg viktig å sjå utover vår eigen vesle kommune. Oksfjord har fem hundre innbyggarar, og 14 barnehageborn. Impulsane går begge vegar, fortel Marja-Lena Nilsen. Å vera med i eit slikt prosjekt gir svært mykje, sjølv om det også tek tid. Eg må seia at både Tyrkia og Litauen sin måte å driva barnehage og førskule på er veldig inspirerande. I den tyrkiske barnehagen er der berre seksåringar før det er borna heime. Dei utfordrar borna på læring, medan Litauen legg stor vekt på det estetiske, fortel Nilsen. Ho har også fått stadfesta at dei sjølv g jer mykje bra. Det at me sender borna ut i all slags vêr var noko partnarane våre verkeleg la merke til, smiler Nilsen. I haust går studieturen til Izmir i Tyrkia for andre gong, og ho har også håp om å fortsetja samarbeidet etter at dei to prosjektåra er over. Comenius har absolutt gitt meirsmak. Og for borna sin del er slike gode erfaringar frå barndomen heilt klart viktige også seinare i livet. MALAR TIL EUROPA/ Isak malar tre i grønt og brunt. Teikningane vert tekne med til samarbeidspartnarane i Tyrkia, England og Litauen. (Foto/ privat) FRÅ FRØ TIL PLANTE Comeniusprosjektet From Seed to Plant har partnarar frå Dartford i England, Kaunas i Litauen og Izmir i Tyrkia i tillegg til Oksfjord barnehage og skule. Oksfjord ligg i Nordreisa kommune i Nord-Troms, og barne hagen har 14 born og fire tilsette. Partnarane har blant anna sendt frø og planter til kvarandre, lært songar om planter, laga felles værkart, utveksla teikningar og sendt kvarandre videoar og bilete. Dei har også arrangert studiebesøk til kvarandre. 12 /EUROPAVEGEN

13 [NOTISER] Comenius gjer verda mindre Utdanning vert stadig meir sentralt i EU, sidan det er eit område der ein kan samarbeida utanom politikken. TEKST OG FOTO/ TORDIS MARIE ESPELAND DET ER TYDELEG at EU satsar meir og meir på utdanning og kultur. Lærarar snakkar saman på ein heilt annan måte enn politikarar, og Comenius-prosjekt skaper som regel varige venskapsband både mellom skular og individ, seier Egil Eiene, som hadde ansvaret for Comeniusprogrammet i Noreg fram til i haust. Utvidast stadig No jobbar Eiene i Europakommisjonen i Brussel som nasjonal ekspert på utdanningsfeltet. Vigdis Berg har tatt over som Comenius-koordinator på SIU. Ho ser fram til eit innhaldsrikt år, der det blant anna vert arrangert mange kontaktseminar rundt omkring i Europa. Kontaktseminara er ein glimrande plass for nye skular å komma i gang med Comenius-prosjekt. Her møter dei mulige samarbeidspartnarar i ei uformell setting. Fører til kvalitet Dei to har mange tankar om kva Comenius-prosjekt kan bidra med i ein travel skulekvardag. Det å vera nysg jerrig er drivkrafta bak mykje av det internasjonale arbeidet i skulen, i tillegg til samanlikning. Mange av prosjekta handlar til dømes om levekår og utdanning. Då blir det fort klart at ein har mykje til felles, men også at alle har sitt særpreg, seier Eiene, som har stor tru på å nytta Comenius-prosjekt som instrument for kvalitetsheving av undervisninga. I og med at eitt tema vert behandla av til dømes fem skular, vert det også sett på frå fem innfallsvinklar. Slik kan ein sortera ut dei beste elementa, og få eit rikare innhald, både fagleg og pedagogisk. Mange ringverknader Vigdis Berg understrekar også at ringverknadene av prosjektarbeidet er mange. Comenius-prosjekt g jer verda mindre og utvidar horisonten. Deltakarane får internasjonale kontaktar, blir muligens motivert til å læra seg andre språk, eller reisa på utveksling på andre måtar. KVALITETSHEVING/ Internasjonale prosjekt kan vera eit instrument for kvalitetsheving av undervisninga, seier Egil Eiene og Vigdis Berg. PESTALOZZI - læring for lærarar Etterutdanningsprogrammet Pestalozzi tilbyr ei rekkje kurs retta mot lærarar, skuleleiarar og andre tilknytt grunn- og vidaregåande opplæring, samt lærarutdanninga. Årleg vert eit kurs arrangert i Noreg, medan dei resterande vert g jennomført i andre land i Europa. Pestalozzi er administrert av Europa rådet, og SIU er nasjo nal kontakt for kursarrangørar og del takarar. Det overordna målet med kursa er å inkorporere prinsippa for men neskerettar, demokrati, toleranse, rettsstaten og fredeleg konflikt løysing i den daglege undervisnings praksisen. Ein ynskjer å utvide deltakarane sin kulturelle og faglege horisont, g je dei høve til å utveksle idear, informasjon og undervisnings materiell, samt å knyte kontaktar med kollegaer frå andre land. Sjå for informa sjon om kurs. Vil du bli fransklærar? I Caen, nordvest i Frankrike, kan norske lærarar og lærarstudentar oppleve eitt år med fransk språk, litteratur, kulturkunnskap og fag didaktikk. Korleis undervise i fransk som framandspråk er særleg vekt lagt. Årskurset i fransk er for lærarar som ynskjer å vidareutdanne seg og studentar som vil ta fransk som ein del av sin allmennlærarutdanning. Kurset er eit samarbeid mellom SIU, Universitetet i Oslo og Fransk-norsk senter ved Universitetet i Caen, og studentane er tilknytt Institutt for litteratur, om - råde studier og euro peiske språk (ILOS) ved UiO. Gjen nomført studium gir 60 studiepoeng og undervisningskompetanse i fransk. Meir informasjon finn du på EUROPAVEGEN/ 13

14 Korleis komma i gang? Ønskjer du å samarbeida med andre skular eller barnehagar i Europa, men lurer på korleis du skal få kontakt med desse? Ungdommer om internasjonalisering Det var veldig lærerikt å skrive mail med noen som har engelsk som morsmål, sier Martine Røsand Hernæs. Hun fikk en skotsk brevvenn gjennom Comenius-prosjektet. TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND TEKST/ KRISTIAN MYRE DÅ BØR DU dra på kontakt seminar, i følg je Vigdis Berg, koordinator for Comenius-programmet. Kontaktseminaret er ein enkel måte å komma i kontakt med andre som også vil starta opp nye prosjekt, seier Berg. Desse seminara fungerer som ein møteplass for tilsette i skuleog barnehage som ønskjer å delta i europeiske samarbeidsprosjekt. Det vert årleg arrangert om lag tretti kontaktseminar i Europa inkludert eitt i Noreg, og det er vanleg at lærarar frå ulike land deltek. Ofte tek kontaktseminaret utgangspunkt i eit fagområde som til dømes språk eller naturvitskap, noko som g jer det lettare å finna likesinna å planlegga prosjekt saman med. Reise og opphald for ein deltakar per skule/barnehage vert dekka av SIU. Dersom ein allereie har kontakt med aktuelle samarbeids partnarar, kan skulen eller barne hagen søka om støtte til eit førebuande besøk, fortel Vigdis Berg. Målet med eit slikt besøk er å utforma ein søknad om støtte til partnarskap, og besøket kan vara i opptil fem arbeidsdagar. Programkoordinatoren for Co - m e nius viser også til at det finst ulike partnarsøkdatabaser som kan nyttast for å skaffa seg internasjonale kontaktar. Her kan skular og barnehagar legga inn sin eigen profil, i tillegg til å søka etter samarbeidspartnarar frå Europa. Grip sjansane som finst til å få nye, internasjonale impulsar, er oppmodinga frå Vigdis Berg. Meir informasjon om kontaktseminar, forberedande besøk og partnarsøk finst på Martine Røsand Hernæs og Mahyar Mirzazadeh er elever ved Linderud skole i Oslo, som får tildelt Comenius-prisen 2008 for sitt aktive arbeid med internasjonalisering g jennom prosjekter som fokuserer på sunt kosthold og fysisk aktivitet. Europavegen slo av en prat med Martine og klassekameraten Mahyar, begge niendeklassinger. De deltar i Comenius-prosjektet Health and Physical Education og deltok også i Health Matters! på barneskolen. Vi spurte: 1) Hva husker du best fra prosjektet? 2) Hva lærte du? MARTINE RØSAND HERNÆS Elev, Linderud skole, Oslo 1) Jeg husker at det var gøy å utveksle og oversette matoppskrifter. Jeg prøvde blant annet en pai fra England, den smakte godt på en rar måte. Jeg likte også at vi utvekslet leker og spill som vi prøvde i gymtimene. 2) Jeg lærte at mye er ulikt, men også likt i de andre landene. De har lange skoledager og får varmt skolemåltid. Jeg fikk en epost-venn fra Skottland, og det var veldig lærerikt å skrive med noen som har engelsk som morsmål. Ikke alle fra de andre skolene var så flinke i engelsk, så jeg lærte at det er viktig å lære språk. Jeg fikk lyst til å lære flere språk og tar nå fransk. (Foto/ privat) MAHYAR MIRZAZADEH Elev, Linderud skole, Oslo 1) Jeg husker best at vi så bilder og presentasjonsfilmer fra de andre skolene, og at skolene var ulike fra her i Norge. Det var interessant å se hvor mye som er likt og ulikt, de bruker for eksempel skoleuniformer. 2) Det var spennende å lære om hvordan de har det i andre land og jeg lærte mye om mat fra våre samarbeidsland. Vi lagde maten selv og det var gøy å prøve ut nye oppskrifter og få nye ideer om mat. (Foto/ privat) 14 /EUROPAVEGEN

15 Comenius-prisen til Linderud skole Sunne og aktive elever lærer mer og bedre. Sunt kosthold er et viktig område som jeg er glad for at vi har satt fokus på, sier inspektør Reidunn Aarre Matthiessen. TEKST/ KRISTIAN MYRE FOTO/ TRULS BREKKE ÅRETS COMENIUS-PRIS går til Linderud skole i Oslo for prosjektet Health and Physical Education. Prosjektet bygger delvis videre på det forrige Comenius-prosjektet de deltok i, Health Matters! I begrunnelsen skriver juryen blant annet at prosjektene har vært tverrfaglige og integrert i den daglige undervisningen. Resultatene har ført til nytenking på mange felt, spesielt innen helse og kosthold. (...) Det interkulturelle aspektet er fremherskende i alt skolen engasjerer seg i, ikke minst fordi 70 prosent av elevene er minoritetsspråklige. Linderud skole har nå partnerskoler i Tyskland, Østerrike, Spania og Tsjekkia. Inspirerende Reidunn Aarre Matthiessen er prosjektansvarlig og veldig fornøyd med tildelingen. Dette er overraskende og fantastisk flott! Det er inspirerende å bli lagt merke til og verdsatt på denne måten. Matthiessen understreker at æren går til alle involverte, både lærere, elever og foreldre. Hun synes det er viktig å få oppmerksomhet rundt sunt kosthold og fysisk aktivitet, som de har jobbet med i Comenius-sammenheng siden Usunt kosthold og inaktivitet er et økende problem i hele Europa og det er veldig lærerikt å samarbeide med lærere i andre land for å få nye ideer om temaet. Tett samspill Linderud skole har også et godt samarbeid med Norges idrettshøgskole. Det tette samspillet med idrettshøgskolen har vært veldig nyttig. Vi har blant annet hatt en dansepedagog i kroppsøvingstimene som har undervist i kroppsholdning, bevegelse og dans fra andre land, og vi har hatt med en kokk i mat og helse-timene som har undervist om ernæring og mat fra andre verdensdeler. sen forklarer at elevene lettere for står hvor viktig det er med gode språkkunnskaper når de selv får prøve å kommunisere over landegrensene. Vi er opptatt av internasjonalisering i undervisningen. Nå ser vi frem til å jobbe enda mer med dette. Kristian Myre var praktikant ved SIUs informasjonsavdeling høsten MER KRYDDER/ Latinamerikansk gryte på menyen. Scott Givot, kokk tilknyttet Norges idrettshøgskole, er raus med krydringen. Fra venstre: Tasica, Runa, Scott Givot og Simen. PÅ NETT/ Rett på nett med pc på skolebiblioteket. Inspektør Reidunn Aarre Matthiessen sammen med Jafar (f.v.), Yahya, Samrand (b.v.) og Klaudius. Økt interesse for språk Engasjementet slår også ut på interessen for og nivået i språkfag. Elevene har hatt kontakt med elever ved partnerskolene, blant annet g jennom e-post. Matthies- EUROPAVEGEN/ 15

16 Hvem bor bak stjernene? Førsteklassingene på Vinnes kan hilse god morgen på åtte språk. De tenker at Gud bor bak stjernene, men har ikke helt funnet svaret på som hvem som i sin tid skapte Gud. TEKST OG FOTO/ RUNO ISAKSEN BARN SOM FORSKERE heter Comenius-partnerskapet som Vinnes skule koordinerer. Prosjektet handler om alternative måter å lære på, med rom for undring, undersøkelse og kreativitet. Elevens forskningstrang utfordres, noe som gir mange dype tanker og noen mulige svar. Jeg setter av ti minutter til filosofi innimellom. Det er utrolig hvor mye kunnskap ungene sitter på og hva de grubler over. De er fantastiske filosofer som små, med en naturlig lekenhet i måten å jobbe på, forklarer Hanne Gro Solbakken, som er kontaktlærer for skolens første- og andreklassinger. Er hummeren dum? Sover fisken eller ikke? Er hummeren dum, siden den går i teinen? Eller gal, rett og slett? Eller kanskje den leter etter ungene sine? Hvor kommer tannfeen fra? Og hvem var det egentlig som skapte Gud? «Hvis nøkken finnes, så har jeg sett den.» Europavegen er på skolebesøk på Vinnes skule i Austevoll kommune, Hordaland. Innspillene kommer tett når en elevgruppe utfordres til å fortelle litt om hva slags problemstillinger de har jobbet med. Gror ikke fast Partnerskolene er fra flere europeiske land. De involverte lærere møtes et par ganger i året for å diskutere hva de har jobbet med, og utveksle erfaringer. Kulturelle forskjeller belyses, og som lærer ser man også tydeligere både positive og mer negative sider ved vår «Europeisk skolesamarbeid er gull verdt for oss.» hjemlige skole, forteller Solbakken. Dette er en utradisjonell og morsom måte å jobbe på. Elevene utfordrer seg selv og hverandre. Toleransen øker, man blir mer åpen. Vi kommer ikke som turister, vi ser ting innenfra: skolesystemer, klasserom. Arbeidet gir en utrolig giv. Det er så mye du vil g jøre når du kommer fra slike møter. Du gror ikke fast, men tenker: Yes, jeg har lyst til å.! Og ungene merker dette. Jeg merker at jeg blir glad bare jeg snakker om det, smiler Hanne Gro Solbakken. Naturlig data På Vinnes skule har man i en årrekke jobbet aktivt med bruk av data. Men skolen har aldri hatt rene datatimer, lærerne har undervist i data kun når det har passet naturlig inn i den vanlige undervisningen. FANTASTISKE FILOSOFER/ Barn er fantastiske filosofer, med en naturlig lekenhet i måten å jobbe på, ifølge lærer Hanne Gro Solbakken, her omkranset av Vinnes-elever med Comenius-erfaring. 16 /EUROPAVEGEN

17 Denne tenkningen har de tatt med inn i Comenius-prosjektet, forklarer rektor Thomas Johnson. Læreplanene legger stor vekt på å øke fem grunnleggende ferdigheter. Å lese, å utrykke seg både skriftlig og muntlig samt å kunne bruke digitale verktøy ligger i bunn for alt vårt internasjonale arbeid. Vi prøver å aktualisere temaene vi jobber med. Og vi setter klare elevmål. Elevene skal blant annet publisere elevarbeid på våre nettsider. Dermed blir det også viktig for dem å g jøre skikkelig arbeid. Det handler om å g jøre ting betydningsfullt for elevene, understreker Johnson, som tror at elevene på Vinnes føler seg litt spesielle. De er med på forskning, de får oppbakking og skryt hjemmefra. Fra tid til annen får de en notis i lokalavisa og dermed blest i lokalmiljøet. Slike ting er med på å heve skolens status. Med én fot i Europa Med cirka 30 elever er Vinnes skule blant landets minste. Men engasjementet er stort. Ikke minst for en liten skole i distriktet er det viktig å få en fot innenfor det som skjer ute i Europa, mener Johnson. Vi lærere får innsikt i andre lands skolesystemer, vi sammenligner og utveksler ideer, vi kommer hjem med nye metoder vi vil teste ut. For eksempel bruker vi nå musikk strategisk i spesialundervisning, en metode vi lærte av en tidligere partnerskole på Færøyene. Omvendt har flere europeiske skoler overtatt vår modell for integrert dataopplæring. Europeisk skolesamarbeid er gull verdt for oss. LIGGER I BUNN/ Å lese, å utrykke seg både skriftlig og muntlig samt å kunne bruke digitale verktøy ligger i bunn for alt internasjonale arbeid ved Vinnes skule, ifølge rektor Thomas Johnson. BARN SOM FORSKERE I 1998 fant rektor og lærere ved Vinnes skule ut at de ville kombinere den årlige personalsamlingen med studietur til Summerhill School i England. Dette ble startskuddet for skolens europeiske engasjement. Etterfølgende kontaktseminar i Romania munnet ut i Comeniuspart nerskapet The European Neighbourhood ( ), koordinert av Vinnes skule. Partnerskolene kom fra Island, Litauen, Tyskland, Portugal, Frankrike og Romania. NØKKEN/ Hvis nøkken finnes, så har jeg sett den, kommer det bestemt fra en av elevene på tokt i skogen bak Vinnes skule. Children as Researchers (CAR) sprin ger ut fra et samarbeidsprosjekt initiert av europeiske lærerut dan nings institusjoner (CARIPSIE), koor di nert av Høgskolen i Bergen. Deltagende skoler og barnehager under CAR: Grenling Gibbons School (UK), Hotspur school (UK), Daugavpils Vienibas Basic School (Lv), Siauliai centro Primary School (Lt), Augustenborgsskolan (Se), Özel Ari Ilkögretim Okulu (Tr), Lægdene barnehage (N), Vinnes skule (N). EUROPAVEGEN/ 17

18 IDENTITET/ Gjennom kontakt med barn i andre land lærer barna om mangfold og ulike kulturer, og får økt forståelse for egen identitet, påpeker Bjerkestrand. (Illustrasonsfoto/ Lujza Hamitouche 18 /EUROPAVEGEN Olsen)

19 Internasjonalisering har ingen aldersgrense Gjennom innvandring og flerkulturelle barnehager kommer verden til oss. Dette er en naturlig utvikling som gir oss et stort potensial, poengterer Mimi Bjerkestrand, leder for barnehageseksjonen i Utdanningsforbundet. TEKST OG FOTO/ MARI MOLDESTAD MIMI BJERKESTRAND har lenge enga sjert seg i utviklingen av barnehagen, både som førskolelærer og g jennom en rekke tillitsverv. Vi møtte Bjerkestrand for å høre hvordan barnehager kan dra nytte av internasjonalisering i Europa. Økt oppmerksomhet Da FN la fram målet om at alle skal ha tilgang til grunnutdanning med godt innhold innen år 2015, ble barnehagen for første gang definert som en utdanningsinstitusjon. Det ble også lagt mer vekt på politisk samarbeid over landegrensene. Bjerke strand mener dette er noe av bakgrunnen for den endringen i barnehagepolitikken vi nå ser. Nettopp på grunn av internasjonalt fokus og forskning, kommer det et økende behov for internasjonalt samarbeid innen sektoren. Dette er en positiv utvikling, sier Bjerkestrand, som ser en tydelig endring i barnehagepolitikken, spesielt de siste ti årene. Historisk har barnehager gått fra å være sosialpolitikk, familie- og kvinnepolitikk, til generell samfunns politikk, og nå utdanningspolitikk. Barnehagens verdi i seg selv får nå økt oppmerksomhet hos politikerne. Til barnas beste Hvorfor skal barnehagene internasjonaliseres? Når vi snakker om internasjonalisering, tenker vi først og fremst på utveksling av erfaringer og kunnskap mellom fagpersonell og ansatte innen sektoren, forklarer Bjerkestrand, og presiserer at internasjonalisering av barnehagene ikke bare er et valg vi tar. Gjennom innvandring og flerkulturelle barnehager kommer ver den til oss. Dette er en naturlig utvikling vi må se potensialet og nytten av. Men er barnehagene så forskjellige fra land til land? Det finnes en tydelig skillelinje i Europa når det g jelder satsing på og tolkning av barnehagepolitikk. På den ene siden har vi de som mener at barnehagens oppgave er å være en inngangsport til videre læring, «Vi må styrke barne - hagene til barnas beste.» på den andre de som mener at barnehagen skal fokusere på å gi barna en god barndom og gi stimuli her og nå. Kommunikasjon er viktig for at vi alle skal kunne lære av hverandre og se nye løsninger. Slik kan vi styrke barnehagene til barnas beste. Eksempelets makt Du snakker om erfaringsutveksling mellom førskolelærere og sam - arbeid mellom politikere. Hva er barnas rolle i dette samarbeidet? «Vi må ikke undervurdere eksempelets makt.» Fysisk mobilitet av fireåringer er ikke realistisk, derimot ligger det et stort potensial i virtuell mobilitet. Arbeidet kan revolusjoneres av IKT, g jennom visualisering og direkte kommunikasjon. Gjennom kontakt med barn i andre land, lærer barna om mangfold, kulturforståelse, og for ståelse av egen identitet. Det finnes ingen begrensning for når internasjonalisering er nyttig, mener Bjerkestrand, heller ikke aldersmessig. Flere norske barnehager har deltatt i Comeniusprogrammet under EUs program for livslang læring (LLP). Er dette veien å gå? Absolutt. En av hovedutfordringene vi har er å spre erfaringene i barnehagesektoren og g jøre barnehagene bevisste på potensialet som ligger der. De første Comenius-prosjektene har vært svært vellykket. Vi må ikke undervurdere eksempelets makt. Det er derfor viktig at barnehagene oppfordres I NATUREN/ Det norske fokuset på å bruke naturen som arena for læring, er unikt, sier Mimi Bjerkestrand, leder for barnehageseksjonen i Utdanningsforbundet. til å dele sine erfaringer med andre barnehager. Bjerkestrand trekker frem FNdagen som eksempel på internasjonalisering. Denne dagen arrangeres hvert år 24. oktober, og er veletablert i de fleste norske barnehager. FN-dagen gir kunnskap om verden utenfor, og viser at internasjonalt arbeid med små barn både er mulig og nyttig. Holder høyt nivå Det har den siste tiden foregått en debatt om barnehager i Norge. Hvordan er kvaliteten på norske barnehager i forhold til resten av Europa? Norske barnehager holder et høyt nivå, det bekrefter også OECD sin internasjonale barnehagerapport fra 2006, men vi har likevel mye å lære. Vi er gode på fysisk aktivitet og kulturbevissthet, og på å gi barna en følelse av identitet. Den norske bruken av naturen, som en del av kulturen og som arena for læring, er unik. Samtidig har vi en stor utfordring når det g jelder dekningen av førskolelærere. Bare 1/3 av de som jobber i barnehagene er utdannet førskolelærere. Dette er et alvorlig problem, og viser at statusen til førskolelærerne må heves. Her har vi mye å lære av å rette blikket utover i Europa og samarbeide med andre land. Mari Moldestad var praktikant ved SIUs gruppe for EU-programmer høsten EUROPAVEGEN/ 19

20 Flere lærlinger ut i Europa Solid forankring i lokalt næringsråd og opplæringskontor samt en god porsjon entusiasme det er suksesskriteriene bak Internasjonalt Servicekontor for Oppland og Hedmark. LEONARD0 DA VINCI Fag- og yrkes opplæring i Europa Leonardo da Vinci er EUs program for fag- og yrkesopplæring samt etter- og videreutdanning i arbeidslivet. Ett mål med Leonardo-program met er å gi deltakere muligheter til å tilegne seg og bruke kunnskaper, ferdigheter og kvalifikasjoner som også gir personlig utvikling for den enkelte. Et annet mål er å støtte videreutvikling av kvalitet og nyskaping i fag- og yrkesopplæring, på læringsinstitusjoner og i praksistrening. Et tredje mål er å g jøre fagog yrkesopplæring attraktiv og relevant for både enkeltpersoner og arbeidsgivere, og legge til rette for utveksling av lærlinger. Mer informasjon TEKST OG FOTO/ RUNO ISAKSEN HITTIL HAR Internasjonalt Ser vicekontor (IS) sendt over 300 unge lærlinger ut til bedrifter i Spania, England, Tyskland, Italia og andre europeiske land. Antall utreisende øker trutt og ny rekord settes høsten 2008, når 35 lærlinger og åtte faglige ledere reiser ut. Gir åpninger Vi ser at lærlingene vokser personlig under disse utenlandsoppholdene, de blir mer språksikre og selvstendige. Og vi ser at utplasseringen gagner våre lokale bedrifter også. De får mer fornøyde lærlinger og nye faglige impulser på kjøpet, forteller Gard Tekrø, prosjektleder for Servicekontoret avdeling Oppland. Absolutt best resultat oppnås når ansatte i bedriften her hjemme reiser på besøk i bedriften utenlands. Da får selve utplasseringen bedre forankring, samtidig som personlig kontakt fort gir forretningsmessige åpninger. IS ble opprettet i 2002 som et prosjektsamarbeid mellom Oppland fylkeskommune, Næringsrådet i Gjøvik-regionen og Opplæringskontoret for håndverk og industrifag på Gjøvik. Leonardo da Vinci-programmet var en nødvendig forutsetning for at prosjektet kunne g jennomføres, understreker Tekrø. Vi hadde behov for å styrke fagopplæringen og dessuten øke rekrutteringen til yrkesfag. I tillegg kom næringslivets behov. Regionen vår har mange bedrifter som er internasjonalt rettet. Unikt samarbeid I 2006 gikk også Hedmark fylkeskommune inn i IS. Denne modellen, hvor to fylker går sammen i en felles internasjonal satsing, er unik i norsk sammenheng. Vanligvis er det lite operativt samarbeid på tvers av fylkesgrensene, påpeker Pål Tvete, som er prosjektleder for IS avdeling Hedmark. Ildsjeler i Oppland har utviklet og drevet fram dette kontoret. Vi i Hedmark har nytt godt av deres arbeid. Dagens samarbeid fungerer veldig godt. Vi er prisgitt en fylkeskommunal ledelse som skjønner verdien av internasjonalisering og det arbeidet vi g jør. Alle får muligheten Språkmestring er nøkkelen for å sikre vellykket utplassering, poengterer Tekrø. Øv på språket, er det viktigste rådet han gir til ungdommene som skal reise ut. Samtlige får utdelt cd og annet språkopplæringsmateriell i god tid før utreise. Oppholdet innledes med tre uker med språkopplæring, før elleve ukers utplassering i bedrift. ARBEIDSSOMME/ Gard Tekrø (t.h.) og Pål Tvete får stadig tilbakemeldinger på at norske lærlinger er både flinke og arbeidsomme. Et opphold på 14 uker betyr at du virkelig bor i landet, med gode muligheter for å lære språket ordentlig. Det blir noe helt annet enn å være der som turist, påpeker Tekrø og bedyrer at noe sånt som en typisk utreisende ikke finnes. Vi vil gi alle lærlinger her i regionen muligheten til å reise ut. Derfor sender vi brev til samtlige lærlinger i våre to fylker og forteller om muligheten. Og vi har da også god fordeling både når det g jelder kjønn og fag på våre utreisende. INTERNASJONALT SERVICEKONTOR Internasjonalt Servicekontor er et samarbeidsprosjekt mellom Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune og Næringsrådet i Gjøvik-regionen. Målet er å styrke Innlandets posisjon internasjonalt. Kontorets hovedoppgave er å koordinere internasjonale prosjekter, deriblant utplassering av lærlinger og unge arbeidstakere. Internasjonalt Servicekontor tilbyr 14-ukers utplassering i utvalgte bedrifter i flere europeiske land, støttet av Leonardo da Vinci-programmet. Kontoret gir stipend som dekker størstedelen av lærlingens utgifter (reise, opphold og forsikringer). I tillegg er lærlingen berettiget til stipend fra Lånekassen (g jelder kun ved opphold på minimum 14 uker). 20 /EUROPAVEGEN

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar Nasjonal konferanse for leiarar i kommunal vaksenopplæring Fornebu 10. februar 2015 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Vargstad er engasjert i fem internasjonale prosjekter, og har flere under utvikling:» Skolebygging i Sierra Leone Lillehammerhuset i Oberhof Treasures of the Mountains

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

REGISTRERINGSSKJEMA FOR PERSONOPPLYSNINGAR SKULEÅRET 2015/2016 (leverast barneskulen innan 10.april)

REGISTRERINGSSKJEMA FOR PERSONOPPLYSNINGAR SKULEÅRET 2015/2016 (leverast barneskulen innan 10.april) TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no Konfidensielt REGISTRERINGSSKJEMA FOR PERSONOPPLYSNINGAR SKULEÅRET 2015/2016 (leverast

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd Lærande nettverk Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar Ungdomstrinn i utvikling - UDIR Claus Røynesdal Programleiar barnehage- og skuleutvikling Målsetjing for dagen i dag 1. Motivere til bruk av nettverk

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 450 elevar 2012-2013 2013 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut og 2 rådgjevar/sosiallærarrar

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer