Trine Deichman-Sørensen, Håkon Høst, Svein Michelsen, Hæge Nore, Ole Johnny Olsen og Anna Hagen Tønder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trine Deichman-Sørensen, Håkon Høst, Svein Michelsen, Hæge Nore, Ole Johnny Olsen og Anna Hagen Tønder"

Transkript

1 Trine Deichman-Sørensen, Håkon Høst, Svein Michelsen, Hæge Nore, Ole Johnny Olsen og Anna Hagen Tønder Prøvenemndenes arbeid med fag- og svenneprøver En undersøkelse av fem fag

2

3 Trine Deichman-Sørensen, Håkon Høst, Svein Michelsen, Hæge Nore, Ole Johnny Olsen og Anna Hagen Tønder Prøvenemndenes arbeid med fag- og svenneprøver En undersøkelse av fem fag Fafo-rapport 2011:11

4 Fafo 2011 ISBN (papirutgave) ISBN (nettutgave) ISSN Omslagsillustrasjon: Utsnitt fra fagbrev Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Problemstillinger Formelle bestemmelser om fag- og svenneprøver Datagrunnlag Gangen i rapporten Fag- og svenneprøvens institusjonelle forankring Prøvenemndsarbeid i fem ulike fag Møbelsnekkerfaget Kjemiprosessfaget Tømrerfaget Elektrikerfaget Helsearbeiderfaget Oppsummering og diskusjon Prøvenemndene roller og identiteter Fylkeskommunen og det lokale handlingsrommet Forberedelse, gjennomføring og vurdering Ansvar, selvstendighet og skjønnsutøvelse Videre forskningsbehov Litteratur

6 4

7 Forord Prøvenemndenes rolle i fag- og yrkesopplæringen er et viktig tema det i dag foreligger svært lite forskningsbasert kunnskap om. I juli 2010 sendte Utdanningsdirektoratet en invitasjon til Høgskolen i Akershus, Fafo og NIFU om å konkurrere om et forskningsoppdrag. Direktoratet ønsket å få kartlagt hvordan fag- og svenneprøver blir gjennomført etter innføringen av Kunnskapsløftet. Oppdraget hadde et begrenset omfang, og et viktig formål var å identifisere problemstillinger som kunne danne utgangspunkt for videre arbeid og forskning på feltet. I stedet for å levere separate og konkurrerende tilbud, valgte Høgskolen i Akershus, Fafo og NIFU å levere et felles tilbud på gjennomføringen av oppdraget. I tillegg ble forskere ved Universitetet i Bergen, med lang forskningserfaring på feltet, involvert. Samarbeidet mellom de fire forskningsmiljøene er et ledd i en samlet innsats for å styrke kvaliteten på forskningen ved å trekke på ulike typer fagkompetanse i de involverte fagmiljøene. Avtalen om forskningsoppdraget ble inngått i oktober 2010 med Fafo som formell oppdragstaker og med Høgskolen i Akershus, NIFU og Universitetet i Bergen som samarbeidspartnere. Resultatene fra prosjektet presenteres i denne rapporten. Rapporten er skrevet av Trine Deichman-Sørensen og Hæge Nore ved Høgskolen i Akershus, Håkon Høst ved NIFU, Svein Michelsen og Ole Johnny Olsen ved Universitetet i Bergen og Anna Hagen Tønder ved Fafo. Vi takker for oppdraget og for muligheten til å samarbeide om gjennomføringen. Sett fra vår side har prosjektet vært lærerikt og interessant. Selv om datagrunnlaget er begrenset, håper vi at rapporten vil bidra til økt kunnskap om prøvenemndenes viktige rolle i fag- og yrkesopplæringen og samtidig gi et utgangspunkt for en videre satsing på forskning på feltet. Vi vil gjerne takke prøvenemndsledere og -medlemmer som har bidratt med sine erfaringer og stilt sin tid til rådighet ved å delta i fokusgruppeintervjuer. Våre kolleger Torgeir Nyen og Odd Bjørn Ure ved Fafo og Asgeir Skålholt ved NIFU har bidratt med nyttige innspill underveis i prosjektet. Vi vil også takke Utdanningsdirektoratet for kommentarer til utkast til rapporten. Ansvaret for innholdet i rapporten ligger likevel hos forfatterne. Oslo, februar 2011 Anna Hagen Tønder, prosjektleder 5

8 6

9 Sammendrag Prøvenemndene nøkkelaktører i fagopplæringen I den norske fagopplæringsmodellen er ansvaret for yrkesrettet opplæring på videregående nivå delt mellom arbeidslivet og det offentlige utdanningssystemet. De fleste fagene følger hovedmodellen etter Reform 94, med to år i skole fulgt av to års læretid i bedrift. Etter fullført læretid, skal kandidatenes kompetanse vurderes i en fag- eller svenneprøve. Planlegging, gjennomføring og vurdering av fagprøver er prøvenemndenes ansvar. I dette arbeidet skal prøvenemndene forholde seg til gjeldende lover og forskrifter på utdanningsområdet, samtidig som de skal formidle arbeidslivets faglige normer og krav. Blir prøven bestått, får kandidaten tildelt sitt fag- eller svennebrev, der det utrykkelig framgår at «prøvenemnda har bekreftet at kandidaten har den ferdighet og kunnskap som kreves for faget». Kvalitetsvurdering i fagopplæringen er et viktig spørsmål som i dag får stor oppmerksomhet, også internasjonalt. I Norge er det vedtatt at det skal utformes et nytt helhetlig system for fag- og yrkesopplæringen. I det systemet man i dag har for kvalitetsvurdering, spiller prøvenemnda som institusjon en helt sentral rolle. Det er derfor påfallende at man vet lite om prøvenemndenes arbeid. Et viktig formål med denne undersøkelsen og rapporten er å få bedre innsikt i hvordan ulike kompetansekrav og normer i fagopplæringen blir fortolket og utformet i spenningsfeltet mellom ulike hensyn og interesser. Et annet viktig formål er å identifisere kunnskapsbehov og problemstillinger som kan gi grunnlag for videre arbeid og forskning om kvalitet og kvalitetsvurdering i fag- og yrkesopplæringen. Datagrunnlaget for rapporten er fokusgruppeintervjuer med prøvenemndsledere og medlemmer i fem fag: møbelsnekkerfaget, kjemiprosessfaget, tømrerfaget, elektrikerfaget og helsearbeiderfaget. Det må understrekes at datagrunnlaget for rapporten er begrenset. Denne undersøkelsen gir derfor ikke i seg selv grunnlag for sikre konklusjoner. Forhåpentligvis vil rapporten likevel kunne være et bidrag til økt forståelse for prøvenemndenes rolleforståelse og praksis og et godt utgangspunkt for videre forskning på området. Representerer faget, men også fylkeskommunen Prøvenemndenes faglige profil og graden av enighet om faglige vurderinger varierer fra fag til fag. Dette må ses i sammenheng med fagenes ulike karakter, historiske utvikling og forankring i arbeidslivet. Avstanden er stor mellom håndverksfagene på den ene siden og et ganske nytt fag som helsearbeiderfaget på den andre siden. I håndverksfag 7

10 med flere hundre år gamle tradisjoner, har prøvenemndene i stor grad samme type fagbakgrunn. Det betyr også at det er lettere å enes om «hva faget er» og hva som kreves for å kunne utøve yrket. Helsearbeiderfaget er på sin side preget både av at det er nytt og at prøvenemndsmedlemmene har ulik fagbakgrunn. De er litt prøvende til hva faget er, eller skal bli og hva som bør være minstekrav for å bestå en fagprøve. Tidligere skulle prøvenemndene ha like mange representanter fra arbeidsgiversom fra arbeidstakersiden. I dette prosjektet er flertallet av informantene foreslått av arbeidsgiver- eller bransjeorganisasjoner, mens et fåtall er oppnevnt etter innstilling eller forslag fra arbeidstakersiden. Prøvenemndslederne opplever seg imidlertid i liten grad som partsrepresentanter. Mange gir uttrykk for at de først og fremst representerer faget, i den forstand at de sitter i prøvenemnda for å bidra til å videreføre og utvikle faget. Samtidig opplever de, om enn i ulik grad, at de også representerer fylkeskommunen. I det store og hele er det i vårt materiale lite som tyder på at dette oppleves som en konflikt. En mulig forklaring kan være at det formelle regelverket og fylkeskommunens retningslinjer bare unntaksvis oppleves som en trussel mot kjernen i faget eller prøvenemndenes faglige autonomi. Gjensidig tillitsforhold mellom fylkeskommunen og prøvenemndene Det generelle inntrykket som formidles i undersøkelsen er at forholdet mellom fylke s kommunen og prøvenemndene i stor grad er basert på et gjensidig tillitsforhold. Prøvenemndene forholder seg til fylkeskommunens retningslinjer og til formelle bestemmelser knyttet til prøveavvikling og dokumentasjon. Samtidig opplever prøvenemndene at de blir vist stor tillit i faglige spørsmål. Fylkeskommunens folk blir omtalt som «prosessfullmektiger» som verken kan eller skal fungere som fagspesialister, men som må støtte seg på prøvenemndenes faglige vurderinger. Det gjelder også tolkninger og konkretisering av mål i læreplanene. Bare unntaksvis rapporteres det om konflikter eller uoverensstemmelser mellom fylkeskommunens administrasjon og prøvenemndene i spørsmål knyttet til avviklingen av fagprøver. I ett av fagene, kjemiprosessfaget, har det imidlertid i flere fylker vært store diskusjoner om endringer i gjennomføringen av fagprøven i forbindelse med Kunnskapsløftet. Rom for faglig skjønn og lokale tilpasninger Mange av prøvenemndslederne har lang erfaring med prøvenemndsarbeid, selv om det også her er forskjeller mellom fagene. Hovedinntrykket er at prøvenemndene forholder seg til gjeldende retningslinjer, samtidig som mye tyder på at det tar tid før endringer i begrepsbruk i forbindelse med innføringen av en ny reform også får gjennomslag for prøvenemndenes arbeid. Samtidig som prøvenemndene selv oppfatter at de gjennomfører prøvene i samsvar med gjeldende regler, viser intervjuene at det er rom for så vel faglig skjønn som lokale tilpasninger når det gjelder forberedelse, gjennomføring og vurdering av fag- og svenneprøvene. Forskjellene gjelder blant annet hva som dokumen- 8

11 teres, hvem som er til stede før og under prøven, involveringen av bedriftene, bruk av prøvested og tilsynsperson og det konkrete innholdet i prøvene. Slike forskjeller finner vi mellom fagene, men også innad i det enkelte fag. Hovedinntrykket fra fokusgruppeintervjuene er at slike forskjeller i stor grad handler om pragmatisk tilpasning ut fra tilgjengelige ressurser og etablerte vaner. På enkelte punkter kan forskjellene også være uttrykk for at prøvenemndene i varierende grad er klar over at det har skjedd endringer i regelverket som berører prøveavviklingen. Gjennom intervjuene formidles et inntrykk av at prøveavviklingen er preget av godt begrunnede og velprøvde ordninger. Pragmatisme preger innføringen av nye momenter. Samtidig som prøvenemndene føler et ansvar overfor fylkeskommunen, gir de også uttrykk for at forpliktelsen og motivasjonen for prøvenemndsarbeidet først og fremst er knyttet til det ansvaret de føler for faget. Når det gjelder den faglige bedømmelsen er det ingen tvil om at det utøves stor grad av faglig skjønn. Dette skjønnet bygger på egen erfaring så vel som på etablerte normer og på diskusjon og refleksjon om fagets utvikling. Når det gjelder de grunnleggende vurderingskriteriene i faget, er hovedinntrykket at det er stor grad av enighet mellom prøvenemndene. Samtidig er det verdt å merke seg at prøvenemndene selv på ingen måte tar denne enigheten for gitt. For informantene er fokusgruppeintervjuet en viktig og nyttig bekreftelse på at man har en felles forståelse av viktige vurderingskriterier. Dette understreker behovet for å etablere og utvikle flere faglige arenaer med mulighet til å diskutere så vel praktiske løsninger som rutiner for fortolkning av regelverk og bruk av vurderingskriterier innenfor det enkelte fag. Behov for videre forskning Dette prosjektet har i stor grad bekreftet vår tidligere oppfatning av prøvenemndenes sentrale rolle i utformingen av norsk fag- og yrkesopplæring. Prøvenemndene framstår både som tradisjonsbærere og som faglige fornyere gjennom sitt arbeid som kvalitetsbedømmere. Videre studier av prøvenemndenes arbeid vil være et viktig bidrag til forståelsen av utviklingen av norsk fag- og yrkesopplæring. I rapporten skisseres noen utvalgte tema og spørsmål som framstår som særlig aktuelle for videre forskning: En bred kartlegging av prøvenemndene oppnevning, sammensetning og nyrekruttering En kvalitativ undersøkelse av prøvenemndsmedlemmenes motivasjon, identitet og rolleforståelse Case-studier: Hvordan defineres og uttrykkes fagenes kjerne? En kvalitativ undersøkelse av prøvenemndenes vurderingsfaglige kompetanse En studie av prøvenemndenes relasjoner til andre aktører i det opplæringspolitiske feltet 9

12 10

13 1 Innledning Hva må man kunne for å få et fag- eller svennebrev? Hva skal til for å få den beste karakteren på fagprøven? Stiller man de samme kravene til en som skal opp til svenneprøven i møbelsnekkerfaget i dag, som man gjorde for 10 eller 20 år siden? Er kvalitetskravene i elektrikerfaget det samme uansett hvor i landet man tar fagbrevet? Spørsmål om vurdering av kvalitet i fag- og yrkesopplæringen får i dag stor oppmerksomhet, både i Norge og internasjonalt. I stortingsmeldingen «Utdanningslinja» varsles det at regjeringen vil innføre et «helhetlig kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen». Det pågående kvalitetsarbeidet i Norge er inspirert av og må ses i sammenheng med internasjonale prosesser, der særlig arbeidet i EU er av stor betydning (Deichman-Sørensen 2009). Utformingen av et helhetlig kvalitetsvurderingssystem aktualiserer en rekke viktige spørsmål om hva som skal vurderes, hvordan man vurderer, og ikke minst hvem som skal vurdere kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. 1.1 Bakgrunn og formål Fag- og svenneprøven er hovedarenaen for sluttvurdering for alle fag som leder fram mot fag- eller svennebrev i den norske fagopplæringsmodellen. Et viktig kjennetegn ved denne modellen etter Reform 94 er at ansvaret for opplæringen er delt mellom arbeidslivet og det offentlige utdanningssystemet. De fleste yrkesfag i videregående opplæring følger hovedmodellen med to års skolegang og to års læretid i bedrift. Gjennom praksiskandidatordningen er det også mulig å ta fag- og svenneprøven på grunnlag av allsidig praksis i faget, uten læreforhold og skole. Ansvaret for planlegging og gjennomføring av fag- og svenneprøver er lagt til prøvenemnder på regionalt nivå. Prøvenemndene oppnevnes av fylkeskommunen. Tidligere var prøvenemndene sammensatt med like mange representanter fra hver av partene i arbeidslivet. I dag er de formelle kravene at prøvenemnda skal ha minst to medlemmer som har «formell fagleg kompetanse» innenfor det aktuelle fagområdet. Medlemmene skal videre «så langt det er mogleg» ha oppdatert arbeidslivserfaring i faget. Ved oppnevning av prøvenemnder skal fylkeskommunen hente inn forslag fra partene i arbeidslivet. 1 1 FOR nr. 724: Forskrift til opplæringslova

14 Gjennom sitt ansvar for fag- og svenneprøver har prøvenemndene en sentral funksjon som forvaltere og fortolkere av kompetansekrav i fagopplæringen. Opplæringslova med forskrifter slår fast at fag- og svenneprøven skal prøve kandidatenes kompetanse slik denne er beskrevet i læreplanen for opplæring i bedrift. Samtidig er prøvenemndene viktige bærere og formidlere av arbeidslivets faglige normer og krav. Det foreligger i dag lite systematisk forskning om gjennomføringen av fag- og svenneprøver. Et viktig formål med denne studien har vært å få økt kunnskap om hvordan kompetansekrav og normer i fagopplæringen blir fortolket og utformet i spenningsfeltet mellom ulike hensyn og interesser. Per i dag vet man lite om i hvilken grad nye formelle krav, utvidelsen av fagopplæringssystemet og endringer i kompetansemål og læreplaner har bidratt til å omforme prøvenemndene og fag- og svenneprøven. Kunnskapsstatusen når det gjelder prøvenemnda som institusjon og fagprøven som prøveform, er preget av at lite systematisk forskning er gjort på dette feltet siden evalueringen av Reform 94. Et viktig formål med prosjektet har vært å få mer kunnskap om gjennomføringen av fag- og svenneprøver innenfor et økt lokalt handlingsrom i Kunnskapsløftet. Et annet formål med studien er å identifisere problemstillinger som kan danne utgangspunkt for videre arbeid og forskning rettet mot fag- og yrkesopplæringen. To analytiske dimensjoner har vært sentrale i prosjektet. Den første dimensjonen gjelder forholdet mellom offentlig regulering på den ene siden og faglig autonomi på den andre siden. Den andre dimensjonen er knyttet til spenningsfeltet mellom nasjonale standarder og lokal handlefrihet. Den siste dimensjonen aktualiseres av at Kunnskapsløftet som reform gir økt lokalt handlingsrom med mulighet for lokal tilpasning av innhold, arbeidsform og organisering av opplæringen. Et sentralt spørsmål er hvordan dette handlingsrommet blir tatt i bruk, og hvilke konsekvenser det får for de innholdsmessige sidene i fag- og yrkesopplæringen. 1.2 Problemstillinger Tre problemstillinger har vært sentrale i prosjektet: 1. Fag- og svenneprøven: Hvordan har prøvenemndene forberedt, gjennomført og vurdert fag- og svenneprøvene? I hvilken grad styres de av læreplanmål og prøveforskrifter med vekt på momenter som planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering? I hvilken grad styres de av fagmiljøenes egne oppfatninger av «hva faget er» og prøving av ferdigheter i forhold til dette? Kan det identifiseres systematiske ulikheter mellom ulike typer av fag? 12

15 2. Det lokale handlingsrommet: Hvordan forstås og praktiseres det økte lokale handlingsrommet for avvikling av fag- og svenneprøver etter Kunnskapsløftet? Hvilken rolle spiller fylkeskommunen i forberedelsen av prøvenemndene og prøvene? Kan det identifiseres store regionale og lokale forskjeller i hvordan prøvene gjennomføres og vurderes? 3. Prøvenemndene og deres identiteter: Hvilke hensyn vektlegges ved oppnevning av prøvenemndsmedlemmer innen ulike fagområder? I hvilken grad oppfatter prøvenemndsmedlemmene seg som offentlig oppnevnte medlemmer av en eksamenskommisjon i forhold til for eksempel å være forvaltere av faglige normer og standarder i arbeidslivet? Hvordan vurderer prøvenemndene sin faglige kompetanse i forhold til fagenes mangfold og det lokale handlingsrommet? 1.3 Formelle bestemmelser om fag- og svenneprøver Opplæringslova med forskrift og læreplanen for det enkelte fag inneholder bestemmelser om gjennomføring av fag- og svenneprøver. 2 Forskrift til opplæringslova 3 inneholder bestemmelser om oppnevning og sammensetning av prøvenemnda, innhold i og omfang av fag- og svenneprøven, gjennomføring og vurdering. Fylkeskommunen har det formelle ansvaret for at fag- og svenneprøven blir gjennomført i samsvar med retningslinjene. Under R94 hadde man også retningslinjer for den praktiske delen av prøvene. Disse retningslinjene var utformet som veiledninger for prøvenemndenes arbeid. I 2007 ble retningslinjene trukket tilbake. Bakgrunnen var at utdanningsmyndighetene oppfattet at det fra prøvenemndenes side ble lagt større vekt på retningslinjene enn på bestemmelsene i læreplanene. 4 De første fag- og svenneprøvene for lærlinger etter læreplanene i Kunnskapsløftet ble gjennomført våren Se også Rundskriv Udir om endringene i forskrift til opplæringslova. 3 FOR nr «Fag- og svenneprøven. Ny, særskilt prøving av kunnskap eller videreutvikling av dagens prøve? Rapport fra en arbeidsgruppe». Utdanningsdirektoratet,

16 1.4 Datagrunnlag Datagrunnlaget for rapporten er fokusgruppeintervjuer med prøvenemndsledere eller andre medlemmer av prøvenemnder i fem ulike fag. Et viktig siktemål har vært å få økt forståelse for ulike aktørers rolle i planleggingen og gjennomføringen av fag- og svenneprøver og å belyse eventuelle forskjeller og likheter mellom ulike fag og fylker. I fokusgruppeintervjuer bestemmes temaet for intervjuet, samtalen eller diskusjonen av forskeren eller moderatoren. Interaksjonen mellom informantene er sentral og gjør at metoden er særlig egnet for å belyse likheter og forskjeller i deltakernes vurderinger og erfaringer. Fokusgruppeintervjuer som datainnsamlingsmetode er også en ressursbesparende form for datainnsamling (Morgan 1997). I valg av fag ble det lagt vekt på å velge ut fag der fagopplæringen og fagprøven som prøveform har ulik institusjonell forankring. For å ta hensyn til dette er både tradisjonelle håndverksfag, industrifag og nyere fag rettet mot tjenesteyting i offentlig sektor representert i studien. Videre ble det lagt vekt på å velge ut både store og små fag. Dette valget ble gjort ut fra en forventning om at store fag med god rekruttering, mange yrkesutøvere og sterke bransjeorganisasjoner vil være preget av andre kommunikasjons- og samhandlingsformer enn små fag med mindre grad av profesjonalisering. Dette vil i sin tur også kunne tenkes å sette sitt preg på prøvenemndenes arbeid og muligheter for erfaringsutveksling og faglig utvikling. Fagene som omfattes av studien, er: møbelsnekkerfaget kjemiprosessfaget tømrerfaget elektrikerfaget helsearbeiderfaget Det er gjennomført ett fokusgruppeintervju i hvert fag. I utgangspunktet ønsket vi å intervjue prøvenemndsmedlemmer (fortrinnsvis lederne av prøvenemnda) fra fire ulike fylker. De fire fylkene som er valgt ut, er de samme for alle fagene, noe som gjør det mulig å undersøke om det er forskjeller mellom fylkene uavhengig av fag. Hovedkriteriet for valg av fylker var å sikre geografisk spredning. Fylkene som er valgt ut, er imidlertid også preget av en viss variasjon når det gjelder næringsstruktur. I rapporten er fylkene anonymisert og vil bli omtalt som fylke A, B, C og D. Tabell 1 viser en oversikt over informantene som er intervjuet i prosjektet. Hvert fokusgruppeintervju varte mellom tre og fire timer med en innlagt pause underveis. I hvert intervju deltok to til tre forskere. Alle intervjuene ble tatt opp på bånd og ble i etterkant transkribert (skrevet ut) i fulltekst. I all forskning, og spesielt ved bruk av kvalitative datainnsamlingsmetoder, må forskeren være oppmerksom på sin egen påvirkning på det som skal studeres. I 14

17 Tabell 1 Oversikt over informantene som er intervjuet i prosjektet Fylke A Fylke B Fylke C Fylke D I alt Møbelsnekker 1* 1 0** 1 3 Kjemiprosess Tømrer 1*** Elektriker 0**** Helsearbeider 0**** I alt * Informanten deltok bare på deler av intervjuet. ** Ingen informant på grunn av liten eller ingen prøvenemndsaktivitet siste året, ifølge opplysninger fra fylket. *** Informanten deltok bare på deler av intervjuet. **** Forfall. fokusgruppe intervjuer vil forskeren eller moderatoren gjennom sine spørsmålsformuleringer i stor grad kunne påvirke interaksjonen mellom informantene og hva slags svar informantene gir. I denne studien har det viktigste vært å få innsikt i hvordan fag- og svenneprøvene faktisk gjennomføres, og hvilke vurderinger prøvenemndsmedlemmene gjør. Formålet har ikke vært å kontrollere om praksis er i samsvar med det formelle regelverket. Om forskerne eller moderatorene hadde henvist til de formelle bestemmelsene i intervjuet, ville dette lett ha kunnet påvirke informantenes svar i en bestemt retning. Dette har vi bevisst forsøkt å unngå ved å formulere åpne spørsmål om prøvenemndenes arbeid, uten henvisninger til hvilke regler som gjelder. Det bør understrekes at datagrunnlaget i prosjektet er begrenset og ikke gir grunnlag for å trekke generelle konklusjoner om prøvenemndenes arbeid. Det har heller ikke vært formålet med denne studien, som på mange måter er å betrakte som et forprosjekt. 1.5 Gangen i rapporten Etter dette innledningskapitlet følger kapittel 2 med en mer teoretisk orientert bakgrunn for studien, med utgangspunkt i et institusjonelt perspektiv på fagopplæring og på fag- og svenneprøver som prøveform. I kapittel 3 presenteres og diskuteres erfaringer med prøvenemndsarbeid i fem ulike fag. Utgangspunktet for kapitlet er prøvenemndenes egne erfaringer slik disse kommer til uttrykk i fokusgruppeintervjuene. I kapittel 4 følger en oppsummering og diskusjon av viktige funn fra undersøkelsen, med vekt på å analysere forskjeller og likheter mellom de ulike fagene. Et viktig formål med prosjektet har vært å identifisere aktuelle tema og problemstillinger for videre forskning. Aktuelle forskningsbehov på bakgrunn av studien er tema for kapittel 5, som er det siste kapitlet i rapporten. 15

18 16

19 2 Fag- og svenneprøvens institusjonelle forankring Fag- og svenneprøven er en gammel ordning med dyptgående røtter. Dette gjelder også prøvenemnda som har ansvaret for å bedømme prøven. Medlemmene av nemnda er oppnevnt som privatpersoner, men de inngår i en større institusjonell arkitektur preget av lange tradisjoner og etablerte normer og verdier. Historisk kan svenneprøven dateres tilbake til moderniseringen av laugsvesenet i overgangen fra standssamfunnet til det borgerlige samfunnet (Stratmann 1993). I «den kvalifikasjonsmessige vendingen», hvor yrkesoppdragelse gikk over til yrkeskvalifisering, inngikk utforming av en egen svenneprøve innen de ulike håndverksfagene som skulle gjennomføres etter fullført læretid. Denne kan beskrives gjennom den yrkespedagogiske trekant i form av fagteoretiske, fagpraktiske og allmenne ytelser som kan måles med basis i prøvestykket (ibid.). Avleggelsen av en egen svenneprøve ble tillagt stor betydning i håndverkskretser i Norden (Von Wright 1908). Blant annet ble fagprøven sett på som en garanti for at opplæringen gikk for seg på rett vis, slik at kvaliteten på produktene som ble produsert, kunne antas å være tilfredsstillende. Selv om fagopplæringens formelle strukturer har endret seg, har trolig de underliggende verdiene endret seg i mindre grad. Men hvis det finnes en slik underliggende tradisjon, er det viktig å forstå hvordan disse tradisjonene tilpasses nye vilkår. Nyere reformer i fagopplæringen har et bredt fundament i håndverket og laugstradisjonen. Slik er det kontinuiteten i disse tradisjonene som ofte framheves og dyrkes. Mot denne bakgrunn kan vi analysere fag- og svenneprøven som innrammet av systemer for fagopplæring i arbeidslivet og dens tradisjon som bestående av både strukturer, normer og verdier. Fagopplæringens tradisjoner blir her å anse som et mer eller mindre varig mønster som kanaliserer prøvingen av lærlinger i de ulike fag og faggrupper «slik det alltid har vært». Disse tradisjonene lever gjennom verdier, normer, sosiale identifikasjoner og handlingsmønstre på den ene siden og de nedarvede strukturer som legger føringer for de samme elementene på den andre siden. Oppgaven til prøvenemndene i en slik sammenheng er å forvalte faget på vegne av lauget som faglig fellesskap og de normer og verdier som preger dette lokalt. Det at prøvenemndene i praksis forvalter et omfattende skjønn, åpner for at etablerte prøvingsmønstre og praksiser som anses som lokalt legitime, blir reprodusert, eller at de modifiseres langsomt. Det er også her de 17

20 vil stå til ansvar for sine praksiser som lokale faglige representanter for faget og fagets normer. Deltakelse i nemnda vil oppfattes som en plikt tett forbundet med sosial ære. Samtidig representerer forestillingen om laugstradisjonen et homogeniserende grep på et etter hvert svært heterogent felt (Olsen 2008). Tradisjoner vedvarer, men samtidig vet vi at institusjoner endres, av og til gjennom bevisste målrettede reformer og inngrep, av og til gjennom kriser (Pierson 2004). Institusjoner endres også gjennom inkrementelle tilpasninger, og på sikt kan disse vise seg å være vel så viktige som reformer (Thelen 2004). Videre kan det stilles spørsmål ved graden av enhetlighet i institusjoner, og at ulike deler kan være gjenstand for endringer i sterkere grad enn andre (Streeck og Thelen 2005). Noen elementer kan være mer robuste og resistente enn andre. Videre skjer endringer gjennom laglegging, der nye elementer legger seg over andre snarere enn å erstatte dem (ibid.) Nye elementer kan slik sameksistere med gamle. Fagopplæringens utvikling er særdeles godt egnet til å illustrere denne type poeng. Ved siden av håndverksfagene har det etter hvert som følge av industrialiseringen kommet til nye industrifag med sine særegne kompetanseprofiler og prøvingspraksiser. Senere har ordningen blitt ytterligere utvidet til å inkludere fag av mer tjenesteytende karakter. Per i dag skal i prinsippet alle former for videregående opplæring som defineres som lærefag, dokumenteres og avsluttes med egen fagprøve. De norske industrifagene vokste fram fra begynnelsen av 1900-tallet. Disse ble i stor grad utviklet gjennom uformelle konvensjoner og pragmatiske løsninger i bedriftene (Olsen 2008). Heller ikke innen industrifagene var formelle fagprøver nødvendig eller vanlig for å oppnå status som fagarbeider. Tildeling av fagarbeiderstatus ble gjort av det lokale verkstedet. Den skjønnsbaserte og pragmatiske reguleringen kjennetegnet industrifagene også i årene etter andre verdenskrig, med enkelte synlige spor helt fram til i dag. Snarere enn den enhetlige organiseringen gjennom lauget som karakteriserte håndverksfagene, ble formingen av industrifagene rammet inn av partsforholdet og de framvoksende arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Det var denne strukturen som kom til å bli normerende da en egen lærlinglov for første gang ble vedtatt i 1950 (Michelsen 1991). Loven sikret arbeidslivets organisasjoner betydelig autonomi og en sentral plass for formulering, administrasjon og iverksetting av offentlig politikk for lærlingordningen. Prøvenemndene var intet unntak. Det paritetiske prinsipp var retningsgivende, det vil si at det skulle være like mange representanter fra hver av partene i arbeidslivet i prøvenemnda. Oppnevning kunne kun foretas ut fra innstilling fra fagenes stedlige organisasjoner, eller fra hovedorganisasjonene dersom slike ikke fantes i faget. Det var ikke så viktig om disse hadde fagbrev eller ikke. Kommunene kunne ikke gå utenom innstillingen (Holm 1960). Selv om eksklusiviteten i representasjonsordningene er blitt modifisert gjennom flere suksessive steg, viste evalueringen av Reform 94 at representasjon i prøvenemnda fremdeles var knyttet til partene i arbeidslivet og det verdisett som preger arbeidslivets egen opplæringsordning (Michelsen, Høst og Gitlesen 1998, Olsen mfl. 1998). Dette 18

21 åpner for at fag- og svenneprøven og vervet som medlem av prøvenemnda kan tolkes ut fra en identitet som partsrepresentant. Oppgavene til nemnda vil slik kunne arte seg som forhandlinger mellom representantene i fastlegging av nivået for fagprøven og de praksiser som utvikles og reproduseres. Blandingen av konsensus og konflikt vil imidlertid kunne variere, der rollen som partsrepresentant vil kunne kvalifiseres gjennom utviklingen av en felles lokal kultur, der fellesinteresser i opprettholdelse av faget verdsettes i betydelig grad. I 1990-årene ble lærlingordningen utvidet til nye områder innenfor tjenestesektoren og primærnæringene. De nye servicefagene rettet seg både mot privat og offentlig sektor. Disse nye fagene har så langt fått lite fotfeste i norsk arbeidsliv sammenlignet med håndverks- og industrifagene, og fagopplæringen fungerer ikke i dag som en vanlig kvalifiseringsvei inn i de aktuelle yrkene (Olsen, Høst og Michelsen 2008, Hagen, Nadim og Nyen 2008). Formingen av prøvingsordningene innen disse fagene vil foregå i en helt annen kontekst enn håndverks- og industrifagene når faglige tradisjoner nå er i støpeskjeen. Vi vil trolig finne betydelige variasjoner mellom fag og innenfor fag der vervet som medlem av prøvenemnda vil kunne tolkes ut fra ulike identiteter, normer og verdier, og hvor det vil kunne være uklart hvilke verdier regelverket blir tolket ut fra. Fagenes karakter og tradisjoner er av stor betydning for prøvenemndas virke. Men disse er på langt nær de eneste forholdene som kan virke inn. Av sentral betydning er her statens posisjon som regulator. Gjennom lærlingloven av 1950 ble fagenes autonomi og prinsippet om lærlingordningens selvforvaltning retningsgivende. Tendensen til en sterkere integrasjon av lærlingordningen i et bredt og mer enhetlig organisert system for videregående opplæring har imidlertid bidratt til å endre denne situasjonen. Lærlingordningen blir i økende grad forstått og definert som et utdanningstiltak ekvivalent med andre typer videregående opplæring for unge. Den nye og brede definisjonen av fagopplæring som utdanning har medført at prinsippet om selvstyre gjennom egenadministrasjon er blitt vanskeligere å forsvare. I den nye orden er partene i arbeidslivets dominerende posisjon modifisert. Staten og fylkeskommunen er nå i førersetet. Innfellingen av fagopplæringen i en mer enhetlig byråkratisk orden har videre bidratt til å understreke prøvenemndas rolle og ansvar som representant for fylkeskommunen, som er tillagt det formelle ansvaret for gjennomføring av videregående opplæring. Sammenhengen mellom prøvenemndsmedlemmenes praksiser og fagprøvens reguleringer sikres formelt gjennom tjenestemannslovens bestemmelser og/eller gjennom kursvirksomhet og tilrettelegging av informasjon, og forventningen er lojal iverksetting ut fra fagplanens og prøvingsreglementets intensjoner, slik de er spesifisert av fylkeskommunen. Ut fra slike forutsetninger vil prøvenemnda bli forstått som å være på lik linje med offentlige tjenestemenn som vil kunne bli stilt til ansvar av fylkeskommunen for utøvelsen av det skjønn de er tildelt. Vi vil her legge til grunn at prøvenemndenes adferd må forstås ut fra den organisatoriske og institusjonelle konteksten som de er forankret i. I denne konteksten er det 19

Retningslinjer for den praktiske delen av fagprøven FISKE OG FANGST. Oslo, februar 1997 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Retningslinjer for den praktiske delen av fagprøven FISKE OG FANGST. Oslo, februar 1997 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Retningslinjer for den praktiske delen av fagprøven FISKE OG FANGST Oslo, februar 1997 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Innhold Kapittel I... 1 Generell informasjon... 1 Kapittel II... 2

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE Lærlinger og praksiskandidater Fag- eller svenneprøven markerer avslutningen av et godkjent utdanningsløp som i hovedmodellen

Detaljer

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Retningslinjer for den praktiske delen av fagprøven ENERGIMONTØRFAGET. Oslo, mars 1997 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Retningslinjer for den praktiske delen av fagprøven ENERGIMONTØRFAGET. Oslo, mars 1997 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Retningslinjer for den praktiske delen av fagprøven ENERGIMONTØRFAGET Oslo, mars 1997 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Innhold Kapittel I... 1 Generell informasjon... 1 Kapittel II... 2 Prøvenemndas

Detaljer

Avdeling for vurdering Bjørn W. Bjelke. Vandreboka 22.04.08

Avdeling for vurdering Bjørn W. Bjelke. Vandreboka 22.04.08 Avdeling for vurdering Bjørn W. Bjelke Vandreboka 22.04.08 Vurdering i f.t. kompetansemålene Elever og lærlinger har rett til vurdering Elever og lærlinger skal delta i vurdering av eget arbeide Vurdering

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Fagbrev - et kvalitetsstempel

Fagbrev - et kvalitetsstempel Fagbrev - et kvalitetsstempel Jobb med Energi - samling 21.nov 2012 Marit Strand Avdeling for fagopplæring Fylkeskommunens rolle og ansvar i prøveavviklingen Forvaltningsorgan Oppnevner prøvenemnder Godkjenner/avslår

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Svenneprøve i Kjole- og draktsyerfaget

Svenneprøve i Kjole- og draktsyerfaget Svenneprøve i Kjole- og draktsyerfaget PLAGGTYPE: RAMMER: (se vedlegg) Tema: Hjelpemidler: Lærerplaner for kjole- og draktsyerfaget, grunnformer og alle lærebøker. Kandidaten skal arbeide selvstendig.

Detaljer

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer

Detaljer

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Kan kvaliteten på opplæringen i bedrift styres på samme måte som i skole?

Kan kvaliteten på opplæringen i bedrift styres på samme måte som i skole? Håkon Høst og Svein Michelsen 24-11-15 Kan kvaliteten på opplæringen i bedrift styres på samme måte som i skole? Arena for kvalitet I fagopplæringen, Bergen 24. November 2015 Studie av kvalitet i fag-

Detaljer

Avdeling for videregående opplæring. FAG-/SVENNEPRØVE for PRAKSISKANDIDATER

Avdeling for videregående opplæring. FAG-/SVENNEPRØVE for PRAKSISKANDIDATER Avdeling for videregående opplæring FAG-/SVENNEPRØVE for PRAKSISKANDIDATER Juli 2015 Fag-/svennebrev Gir deg formell dokumentasjon på dine faglige kvalifikasjoner. Du står sterkere i konkurransen om ledige

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET

VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET Hovedområde: BESTÅTT MEGET GODT BESTÅTT IKKE BESTÅTT Planleggingsdel: Planleggingen er meget godt gjennomarbeidet, med oversiktlige og komplette

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet

Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet Håkon Høst og Svein Michelsen Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet Arena for kvalitet, Tromsø 11.09.2014 Hvorfor studere opplæringskontorene? Et kvalitetsvurderingssystem for fag-

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Startpakke for Restaurant- og matfag

Startpakke for Restaurant- og matfag Startpakke for Restaurant- og matfag 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til det faglige rådet Faglig råd for restaurant og matfag leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

Fagprøve. Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel.

Fagprøve. Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel. Fagprøve Barne- og ungdomsarbeiderfaget Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Leder prøvenemnd: Medlem prøvenemnd: Navn: Tel.: Navn: Tel.: Sist revidert juni 2016 Prøven består av 4 deler: Planlegging

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Lærlingeperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: 1 Bedrift: VELKOMMEN SOM LÆRLING i OKIO Opplæringskontoret

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget veien videre omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget Veien videre Byggdrifterfaget ble 15. januar 2013 vedtatt av kunnskapsdepartementet som eget lærefag innen fag- og yrkesopplæringen,

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

Fagarbeider i bibliotek. Hva er nå det for noe?

Fagarbeider i bibliotek. Hva er nå det for noe? Fagarbeider i bibliotek Hva er nå det for noe? Fagarbeider i bibliotek Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Samarbeidsråder for yrkesfagene- SRY Faglige råd Yrkesopplæringsnemnda i fylkene Prøvenemnder

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann 1 Rekrutteringsutfordringen Bransjens opplæringssystem Norsk Vanns 3-ukerskurs (inkl.

Detaljer

Kvalitetsvurderingssystem og kvalitetsstyring i fag- og yrkesopplæringen

Kvalitetsvurderingssystem og kvalitetsstyring i fag- og yrkesopplæringen Håkon Høst 29-05-15 Kvalitetsvurderingssystem og kvalitetsstyring i fag- og yrkesopplæringen Noen funn fra studien av kvalitet i fag- og yrkesopplæringen 2012-2015 NIFUs årskonferanse 2015 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Utarbeidelse av vurderingskriterier et lovpålagt hjelpemiddel for prøvenemnda og kandidaten

Utarbeidelse av vurderingskriterier et lovpålagt hjelpemiddel for prøvenemnda og kandidaten Utarbeidelse av vurderingskriterier et lovpålagt hjelpemiddel for prøvenemnda og kandidaten Hæge Nore, Institutt for yrkesfaglærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus PN sikrer kvalitet på fagkompetansen!

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Platearbeiderfaget. 2 Gjennomføring av et faglig arbeid (praktisk arbeid + logg) Prøven gjennomføres i samsvar med plan.

Platearbeiderfaget. 2 Gjennomføring av et faglig arbeid (praktisk arbeid + logg) Prøven gjennomføres i samsvar med plan. Platearbeiderfaget Grunnlag for gjennomføring av fagprøver Prøven består av fire hoveddeler: 1. Planlegging av arbeid med begrunnelse for valgte løsninger Kandidaten skal utarbeide en skriftlig arbeidsplan

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Faglig lederperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Faglig lederperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Faglig lederperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: Bedrift: Faglig leder/instruktørs ansvar og

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Uttalelse-vilkår for godkjenning av praksis for fagbrev og spørsmål om indirekte diskriminering av kvinner

Uttalelse-vilkår for godkjenning av praksis for fagbrev og spørsmål om indirekte diskriminering av kvinner Vår ref.: Dato: 10/2190-12- 23.08.2012 Uttalelse-vilkår for godkjenning av praksis for fagbrev og spørsmål om indirekte diskriminering av kvinner Sakens bakgrunn Sakens faktiske forhold: As søknad om avleggelse

Detaljer

Lærlinger og veiledere en utfordring

Lærlinger og veiledere en utfordring Lærlinger og veiledere en utfordring Rødkløver: Kommuneblomst for Steinkjer kommune Foto: Odd Georg Skjemstad 28.02.2012 1 Steinkjer kommune åpen, lys og glad 28.02.2012 2 Lærlinger siden 1996 Opprettet

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Oppstart info Prøvenemda Elektriker Rett kopi av: 17 April 2012

Oppstart info Prøvenemda Elektriker Rett kopi av: 17 April 2012 Oppstart info Prøvenemda Elektriker Rett kopi av: 17 April 2012 Informasjons møte dato: _ Arthur Kleivset arthur@sogneelektrisk.no 97184558 Kenneth Knudsen ke.knudsen@gmail.com 91531812 Kjell Rune Sløgedal

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del

Detaljer

Fag- og yrkesopplæringen Ressurser på nett. For deg som skal være med å forme framtidens fagarbeiderer

Fag- og yrkesopplæringen Ressurser på nett. For deg som skal være med å forme framtidens fagarbeiderer Fag- og yrkesopplæringen Ressurser på nett For deg som skal være med å forme framtidens fagarbeiderer «Den gode sirkel» og de mange ressurser Introduksjonsfilmer 1, 9 6, 7, 8 7 1 Fag- og svenneprøve 2

Detaljer

Hvorfor gjør lærlingene de valgene de gjør? Hvordan opplever læringene ulike fagkulturer?

Hvorfor gjør lærlingene de valgene de gjør? Hvordan opplever læringene ulike fagkulturer? Hvorfor gjør lærlingene de valgene de gjør? Hvordan opplever læringene ulike fagkulturer? Ole Johnny Olsen Universitetet i Bergen / FAFO Arena for kvalitet i fagopplæringen 2014: Relevant kompetanse for

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE VII. Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli

Detaljer

Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat?

Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? Asgeir Skålholt og Håkon Høst, NIFU 11.9.2014 Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? En studie av formidlingsprosessen i tre fylker Arena for kvalitet, Tromsø 11. September

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer