Cappelen Damm Akademisk. Humanistiske fag
|
|
- Karen Paulsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Cappelen Damm Akademisk Humanistiske fag 2015
2 Kjære leser Velkommen til 2015-katalogen for humanistiske fag. Her finner du en oversikt over nye titler og utgaver samt andre aktuelle bøker og produkter. På finner du til enhver tid en oppdatert oversikt over alle utgivelsene våre. Vi i Cappelen Damm Akademisk ser det som en viktig oppgave å gi ut gode lærebøker og fagbøker for studenter, akademia og profesjon. Vi lever i et digitalisert samfunn, hvor tilgangen på informasjon synes uendelig. Da er det viktigere enn noensinne at det finnes læremidler av høy faglig og pedagogisk kvalitet, utviklet av norske forfattere og fagmiljøer, og tilpasset behovene ved de norske universitetene og høgskolene. Dersom du ønsker å vurdere en eller flere av våre bøker for pensum til kurs innen høyere utdanning, kan du bestille gratis vurderingseksemplar på Her kan du også melde deg på nyhetsbrev for å få løpende informasjon om nye utgivelser innen ditt fagområde. Vi har også egne kataloger for følgende fagområder: Barnehagelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningene Helse- og sosialfag Juridiske fag Samfunnsvitenskapelige fag Økonomi, markedsføring og organisasjonsfag Oslo, februar 2015 Birgit Skaldehaug forlagssjef 3
3 Innholdsfortegnelse Historie Filosofi og idéhistorie Religion Språk og litteratur Cappelens upopulære skrifter 5
4 Dorte Østreng redaksjonssjef samfunnsfag og humaniora dir.: mobil: Knut Vegard Bergem redaktør samfunnsfag og humaniora cappelendamm.no dir.: mobil: Camilla K. Danielsen redaktør norsk og humanistiske fag cappelendamm.no dir.: mobil: Mary-Ann Hjemdahl redaktør religionsfag cappelendamm.no dir.: mobil: Gerd Irene Ødeskaug markedsansvarlig samfunnsfag og humaniora cappelendamm.no dir.: mobil: Birgit Skaldehaug forlagssjef cappelendamm.no dir.: mobil: Cappelen Damm Akademisk Besøksadresse: Akersgata 47/49, 0180 Oslo Postadresse: 0055 Oslo Sentralbord: Direkte: Avdeling Kristiansand Besøks- og postadresse: Gimlemoen 19, 4630 Kristiansand
5 Faglitterære forfatterstipend Faglitterære forfatterstipend Cappelen Damm Akademisk inviterer nye og etablerte forfattere til å delta i konkurransen om forlagets faglitterære forfatterstipend for Det vil bli delt ut ett hovedstipend på kroner til én vinner. I tillegg er det anledning til å dele ut to stimuleringsstipend på kroner hver. Vinnerprosjektene vil bli gitt ut hos Cappelen Damm Akademisk. Stipend deles ut til den forfatteren eller det teamet som presenterer det beste konseptet for en lærebok for høyere utdanning. Vurderingen vil skje på grunnlag av en prosjektbeskrivelse og minst ett prøvekapittel. Prosjektbeskrivelsen må inneholde: kortfattet beskrivelse av innhold, struktur og faglig og pedagogisk idé, og en plan for framdrift disposisjon begrunnelse for behovet for læreboka beskrivelse av målgruppe og faglig nivå forfatters CV Boka skal være på norsk. Ved vurderingen av bidragene vil det bli lagt stor vekt på faglig kvalitet og god formidling. Alle innsendte bidrag vil bli vurdert for utgivelse, og prosjektet kan derfor ikke tilbys andre forlag i konkurranseperioden. Juryen vil bestå av representanter fra alle forlagets fagredaksjoner, og vil bli ledet av forlagssjef Birgit Skaldehaug. Innsendingsfrist er 1. oktober 2015 kl Søknad sendes på e-post til forfatterstipend@cappelendamm.no. Vinneren offentliggjøres i midten av november 2015.
6 Akademisk frokost Akademisk frokost er et fast arrangement i regi av Cappelen Damm Akademisk. Her får du faglig påfyll, kaffe/frokost og mulighet for å treffe fagfeller. Tema varierer fra gang til gang, og vil gjenspeile bredden i utgivelsene våre. Akademisk frokost arrangeres i Cappelen Damm-huset, Akersgata 47/49, fra kl til 9.30 (frokost fra kl. 8). Se for oppdatert program.
7 Ønsker du å motta nyhetsbrev? Nyhetsbrev og pensumvurdering Hver måned sender vi ut informasjon om nye bøker og nye utgaver per e-post. Du kan velge blant følgende utgivelsesområder: Juridiske fag Helse- og sosialfag Humanistiske fag Lærerutdanningene Samfunnsvitenskapelige fag Økonomi, markedsføring og organisasjonsfag IJ-forlaget Cappelens upopulære skrifter (1 2 ganger pr år) Vi håper og tror at dette vil være en enkel og oversiktlig måte å holde seg oppdatert om våre utgivelser på. For å motta nyhetsbrev registrerer du deg som bruker på Du kan også sende en e-post til akademisk@cappelendamm.no med ønskede fagområder. Bøker for pensumvurdering Som foreleser/fagansvarlig ved et universitet eller en høgskole kan du bestille pensumvurderingseksemplar av de fleste bøker fra Cappelen Damm Akademisk. For å bestille vurderingseksemplar av en bok, søker du opp boka du ønsker å vurdere på klikker på lenken «Be om vurderingseksemplar» og fyller ut skjemaet. Du kan også ta direkte kontakt med oss på telefon eller sende en e-post til akademisk@ cappelendamm.no. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan sende mange eksemplarer av samme tittel til hvert institutt/avdeling. Dersom en eller flere av dine kollegaer allerede har fått et vurderingseksemplar av boka, kan det være vi ber deg om å låne den av dem.
8
9 Historie
10 Historie Rolf Hobson Europeisk politisk historie s Kr 498,- Hvordan har demokratisering, liberalisering og nasjonalisme formet de politiske regimene som oppsto i Europa etter 1750? På 1700-tallet fantes det en rekke forskjellige politiske regimer i Europa, blant annet eneveldet, adelsrepublikker, autokrati, konstitusjonelt monarki og føderative ordninger. Oppløsningen av standssamfunnets rettslige ulikhet var uttrykk for en liberalisering, som sammen med demokratiseringen og nasjonalismen skapte nye former for legitimitet og nytegnet europakartet. Etter den franske revolusjonen oppsto politiske regimer som påberopte seg demokratisk legitimitet, men nye former for despoti oppsto under revolusjonskrigene. Utover på 1800-tallet ble imidlertid det konstitusjonelle monarkiet, med et voksende demokratisk innslag, den dominerende regimeformen. Samtidig utfordret nasjonalstaten de multinasjonale rikene, og de europeiske statene eksporterte en form for opplyst enevelde til sine oversjøiske kolonier. Nasjonalismen skjerpet konkurransen innenfor statssystemet mot slutten av århundret, noe som bidro til utbruddet av første verdenskrig. De krigførende statene mobiliserte ressurser i et hittil ukjent omfang og skapte forutsetningene for nye totalitære bevegelser og regimer. Den første ettpartistaten oppsto i Sovjetunionen etter en ødeleggende borgerkrig. Mellomkrigstiden ble preget av polarisering mellom uforenlige regimer etter hvert som det parlamentariske demokratiet ble skjøvet til side i en rekke stater, til fordel for autoritære og fascistiske regimer. De ideologiske motsetningene formet i stor grad andre verdenskrig, da det nazistiske Tyskland forsøkte å etablere et raseimperium i Europa. Rolf Hobson Krig og strategisk tenkning i Europa Kr 469,- Leidulf Melve Europeisk politisk historie Kr 409,-
11 Historie Harald Høiback Krigskunstens historie Fra 1500 til i dag Hva var Napoleons suksessformel? Hvilke prinsipper for krigføring fulgte de amerikanske borgerkrigssoldatene? Hva avgjorde den første verdenskrigen? Hvordan førte den internasjonale koalisjonen i Irak og Afghanistan krig på 2000-tallet? Krigskunstens historie beskriver på levende vis hvordan krigføring har utviklet seg fra kruttet tas i bruk på midten av 1400-tallet, fram til de høyteknologiske krigene i vår egen tid. I løpet av disse århundrene har prinsippene for krigføring, finansiering av krig og militær tenkning endret seg radikalt. Samtidig viser forfatteren hvordan teknologi, politikk og samfunnsliv har preget måten krig er blitt ført på, og ikke minst hvordan mennesker til ulike tider har tenkt og følt om krig. Krig har til alle tider vært en viktig del av den historiske utviklingen, samtidig som skiftende sosiale og politiske forhold på avgjørende vis har påvirket hvordan kriger har blitt utkjempet s Kr 449,- Skal man forstå fortiden og tiden vi lever i nå må man simpelthen ha kjennskap til krigføring og bruken av militærmakt opp gjennom historien. Krigskunstens historie gir i så måte en unik oversikt over 500 års militærhistorie. Harald Høiback (f. 1969) er oberstløytnant i Luftforsvaret og hovedlærer ved Forsvarets stabsskole/forsvarets høgskole. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oslo og mastergrad i historie fra University of Glasgow. Høiback har sitt spesialfelt innenfor doktriner og militær idéhistorie.
12 Historie Ola Tjørhom Fornyelsen som forsvant Et kritisk blikk på Den katolske kirkes utvikling fra 1850 til i dag Fornyelsen som forsvant drøfter det forfatteren beskriver som en krise innenfor Den katolske kirke. Linjene trekkes fra den kirkelige «antimodernismen» som dominerte fra 1850 til 1950, før Det andre vatikankonsil ( ) brakte med seg viktige reformer og forslag til fornyelse av kirken s Kr 449,- Utover 1970-tallet stoppet imidlertid denne reformprosessen opp. Antimoderne holdninger vendte tilbake og skapte grobunn for en «nykonservativ» og reaksjonær katolisisme. Ifølge forfatteren toppet krisen seg under pave Benedikt XVI. Boka dokumenterer blant annet Den katolske kirkes unnfallenhet i forhold til de mange overgrepssakene som er avdekket de siste tiårene, og setter et kritisk søkelys på de offisielle katolske holdningene i spørsmål om alt fra likestilling og skilsmisse til fascisme og høyrepopulisme. Den katolske kirke i Norge preges også i stor grad av reaksjonære holdninger og tankesett, ifølge forfatteren. Resultatet er at katolisismen, både nasjonalt og internasjonalt, befinner seg på kollisjonskurs med den moderne verden. Og til tross for en viss bedring under pave Frans, har problemene så langt ikke blitt løst. Egil Erikson Ola Tjørhom (f. 1953) er cand.theol. fra Menighetsfakultetet og dr.theol. fra Universitetet i Oslo. Han har innehatt ulike professorater i inn- og utland. Tjørhom har skrevet en rekke artikler og bøker om kirkeforskning og kirkelig enhetsarbeid og er selv katolikk.
13 Historie Astri Andresen, Steinar Pedersen, Einar Niemi og Bjørg Evjen Samenes historie fra 1750 til våre dager Boka tar for seg samenes omskiftelige historie fra 1750 og fram til våre dager. Basert på et omfattede og tverrfaglig forskningsmateriale presenterer forfatterteamet en helhetlig og oppdatert sammenfatning av utviklingstrekkene innenfor nyere samisk historie. Boka diskuterer inngående aktuelle spørsmål omkring fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen Samenes historie fra 1750 til våre dager bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie. Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen Samenes historie fram til Kr 489,-
14 Historie Ola Honningdal Grytten og Arngrim Hunnes Krakk og kriser i historisk perspektiv Hvordan oppstår en økonomisk krise? Hva kjennetegner den, og hvordan kan man forhindre at den oppstår, eller nøytralisere den når den først har oppstått? Krakk og kriser i historisk perspektiv søker å svare på disse spørsmålene. Forfatterne diskuterer økonomiske kriser som fenomen med utgangspunkt i verdens økonomiske historie fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til i dag, og presenterer relevante teorier fra ulike økonomiske skoler. Nøkkeltemaer i boka er: Gjennomgang av økonomiske kriser fra begynnelsen av 1800-tallet og til i dag. Kartlegging av likheter og forskjeller i forløpene til krisene. Oversikt over sentrale konjunktur- og kriseteorier. Analyse av makroøkonomiske faktorer som historisk sett har ledet til kriser. Forfatternes forskings- og formidlingserfaring innen temaet kommer leseren til gode gjennom en grundig gjennomgang av både historiske kriser og økonomiske teorier om hvordan kriser oppstår og hvordan de kan forhindres eller lindres. Ola Honningdal Grytten er professor i økonomisk historie ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han har spesielt forsket på makroøkonomisk historie med vekt på arbeidsmarkedet, økonomiske kriser og langsiktige makroindikatorer, som historiske nasjonalregnskaper og lønns- og prisutvikling. Arngrim Hunnes er førsteamanuensis ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Agder. Hans fagområder er økonomisk historie, samfunnsøkonomi og økonometri. Han har doktorgrad fra NHH fra 2007.
15 Historie Gunnar W. Knutsen Religionskrig i Europa I århundrene etter den osmanske erobringen av Konstantinopel i 1453 var Europa preget av en rekke kriger og konflikter som kan defineres som religionskriger. I noen av disse stod kampen mellom kristne og muslimer, selv om bildet ikke er like entydig når vi ser på sammensetningen av de kjempende hærene. Andre konflikter stod mellom forskjellige kristne denominasjoner, som kalvinismen, lutheranismen og katolisismen. Felles for disse krigene var at religion var en del av motivasjonen for og rettferdiggjøringen av krigføringen. I Religionskrig i Europa tar Gunnar W. Knutsen leseren med på en reise i religionskrigenes historie fra Konstantinopels fall og den kristne gjenerobringen av Granada, via sjøkrigen i Middelhavet, franske religionskriger og engelsk borgerkrig, til en tid hvor religion gradvis mistet betydning for krigføringen i Europa s Kr 339,- Gunnar W. Knutsen (red.) I inkvisisjonens klør I 1687 ga Charles Dellon ut et selvbiografisk anklageskrift mot den portugisiske inkvisisjonens tribunal i Goa. Det var en gripende beretning, og boka fikk en voldsom oppmerksomhet i samtidens Europa. Dellons bok preger fortsatt vår moderne oppfatning av inkvisisjonsdomstolene i Europa og de europeiske koloniene. Hans personlige vitnesbyrd om hvor ødeleggende det er for et menneske å sitte i enecelle uten å vite hva man er anklaget for, har også stor relevans i vår tid. Gunnar W. Knutsen er dr. philos og professor i tidlig moderne historie ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet bøker og artikler om norsk, europeisk og global historie. Knutsen underviser regelmessig ved spanske universiteter og er en internasjonalt anerkjent ekspert på Den spanske inkvisisjonen og de europeiske trolldomsprosessene på og 1600-tallet s Kr 198,-
16 Historie Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik (red.) Krig og fred i det lange 20. århundre Hvordan skjedde stormakters vekst og fall i det «lange århundre» etter Tysklands samling i 1871? Hvordan har utviklingen vært i regioner av stor betydning for krig og fred? Hvordan har folk og stater arbeidet for å tøyle makten og sikre en fredelig utvikling i og mellom land? s Kr 469,- Krig og fred i det lange 20. århundre samler noen av landets fremste eksperter innenfor internasjonal historie. Boka gir nye innblikk i det internasjonale maktsystemet og den kalde krigens historie. I tillegg presenteres de maktpolitiske utviklingstrekkene i Europa, Midtøsten, Afrika, Sør-Asia og Øst-Asia. Bokas avsluttende del omhandler bestrebelsene på å skape fred og utvikling. Bidragsytere er Helge Danielsen, Sunniva Engh, Mona Fixdal, Rolf Hobson, Dag Axel Kristoffersen, Eldrid I. Mageli, Olav Njølstad, Lars Rowe, Jarle Simensen, Hallvard Kvale Svenbalrud, Rolf Tamnes, Stein Tønnesson, Øyvind Tønnesson, Hanne Hagtvedt Vik og Hilde Henriksen Waage. Hilde Henriksen Waage Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten En levende innføring i Midtøstens turbulente historie fra en av våre fremste Midtøsten-eksperter. Boka gir en grundig innføring i nasjonale og internasjonale maktstrukturer, og vektlegger spesielt stormaktenes rolle i regionen, fra Storbritannia og Frankrike delte området mellom seg etter 1. verdenskrig, over den kalde krigens alliansepolitikk til USAs og de andre stormaktenes rolle i Midtøsten i nyere tid s Kr 519,- Universitetet i Oslo Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Hun har publisert en rekke bøker og artikler nasjonalt og internasjonalt om Norges forhold til Israel, Oslo-prosessen og årsakene til konfliktene mellom Israel, palestinerne og de omkringliggende arabiske statene.
17 Historie Arild Engelsen Ruud, Geir Heierstad og Lars Tore Flåten Indiske utfordringer Det har gått sport i å enten spå Indias nært forestående fall, eller å hevde at India seiler opp som en framtidig stormakt, både økonomisk og politisk. Hvor er så dette gigantiske landet på vei? Framfor å gi bastante svar, gir denne boka en mangefasettert og dyptloddende innføring i de utfordringene det samtidige India står overfor. Disse utfordringene representerer både hindringer og muligheter for Indias videre utvikling. Arild Engelsen Ruud er professor i Sør-Asia-studier ved Universitetet i Oslo. Geir Heierstad er sosialantropolog og forskningssjef for NIBRs avdeling for internasjonale studier s Kr 399,- Lars Tore Flåten er førstelektor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Dag Henrik Tuastad Palestinske utfordringer Palestinske utfordringer er den første boka på norsk som analyserer de store politiske utfordringer palestinerne står overfor i dag, og endringer i måten å tilnærme seg disse på. Boka drøfter særlig tre dype splittelser, som setter sitt preg på det palestinske samfunnet. En rød tråd i boka er de historiske årsakene til at palestinerne ikke har lyktes med å utvikle en samlende, demokratisk politisk ledelse. I boka diskuterer Tuastad i tillegg lite belyste palestinske temaer med stor politisk sprengkraft, blant annet basert på forfatterens egne intervjuer med sentrale palestinske aktører. Dag Henrik Tuastad er Midtøsten-forsker og ekspert på palestinsk politikk. Han har tidligere skrevet en lang rekke artikler og rapporter om emnet og underviser ved Universitetet i Oslo s Kr 329,-
18 Historie Benedicte Bull Latinamerikanske utfordringer Latinamerikanske utfordringer gir en balansert og pedagogisk innføring i Latin-Amerikas nyere historie. Boka viser hvordan markante lederskikkelser, massebevegelser og politiske reformer har skapt ny optimisme og gjort Latin-Amerika til en stadig viktigere aktør i internasjonal politikk, samtidig som det fortsatt er mange uløste problemer i regionen s Kr 379,- Ragnhild Louise Muriaas Afrikanske utfordringer En innføring i afrikansk politikk Afrikanske utfordringer gir en grundig innføring i de viktigste politiske, økonomiske og sosiale utfordringene landene i Afrika sør for Sahara står overfor. Boka retter et særlig fokus på stats- og nasjonsbygging, folkelig representasjon, demokrati og velferdsutvikling s Kr 349,- Geir Hønneland Arktiske utfordringer Arktiske utfordringer gir en balansert innføring i de mest sentrale utfordringene og uavklarte spørsmålene i nordområdene, og retter et særskilt fokus på miljø, ressurser og energi. Samtidig presenteres de politiske prosessene som er satt i gang for å finne gode løsninger i regionen, med folkeretten som rettesnor s Kr 349,-
19 Historie Sten Inge Jørgensen Globale utfordringer Globale utfordringer gir en grundig og tankevekkende innføring i internasjonal politikk, og viser hvordan nye aktører og institusjoner i økende grad setter sitt preg på verdenssamfunnet. Hvordan håndteres de globale utfordringene i den nye verdensordenen? Hvilket internasjonalt system kommer til å erstatte det som ble skapt etter andre verdenskrig? s Kr 389,- Tore Linné Eriksen Globalhistorie En sammenvevd og delt verden Denne boka tar for seg hovedtrekkene i de globalhistoriske utviklingslinjene i verden mellom 1750 og Forfatteren viser hvordan det gikk til at en industrialisert del av verden sikret seg teknologisk og økonomisk overtak som ble brukt til å underlegge seg eller kontrollere enorme områder rundt om på kloden s Kr 519,- Randi Rønning Balsvik Det 20. århundrets historie et globalt perspektiv Det 20. århundret viser fram et janusansikt av ekstremisme, den ene delen preget av bestialitet, den andre av humanitære bestrebelser. Forfatteren gir et overblikk over de store aktørene, hendelsene og drivkreftene på verdensscenen og formidler slik også kunnskap om framtredende spørsmål og underliggende endringsprosesser i vår tid s Kr 419,-
20 Historie Bjørg Seland (red.) Gud og Mammon Religion og næringsliv Denne boka beskriver forholdet mellom åndelige og materielle verdier i og 1900-tallets økonomiske historie. I norsk historie er det lett å peke på haugianernes næringsvirksomhet, men tendensen er også tydelig i miljøer rundt en rekke av 1900-tallets økonomiske entreprenører, og den kan i alle fall på det retoriske planet spores i deler av dagens næringsliv s Kr 298,- Berit Eide Johnsen (red.) Sørlandet og utlandet Transnasjonal kontakt, internasjonal påvirkning Sørlandet og utlandet. Transnasjonal kontakt, internasjonal påvirkning retter søkelyset mot sentrale områder der kontakt og påvirkning over landegrensene og utenlandske interesser har bidratt til å utvikle og endre landsdelen og dens innbyggere. Gjennom de siste århundrene har europeiske land og oversjøiske områder på avgjørende vis vært med på å forme landsdelen økonomisk og politisk, sosialt og kulturelt s Kr 329,- Bjørg Seland Den vanskelige historien Agderseminaret 2011 Den vanskelige historien tar for seg formidling av vonde og kontroversielle hendelser i fortiden. Det kan dreie seg om store konflikter knyttet til krig og okkupasjon, om makt og avmakt i forholdet mellom samfunnsklasser, eller om hvordan lokalsamfunn har forholdt seg til ulike minoriteter og utgrupper opp gjennom historien s Kr 269,-
21 Historie Berit Eide Johnsen og Kathrin Pabst Formidling Bruk og misbruk av historie Boka retter et kritisk søkelys mot hvordan historisk stoff blir popularisert og formidlet på ulike arenaer i inn- og utland. Artiklene favner bredt, med beskrivelser og analyser av alt fra jubileer, minnesmerker, festivaler og filmturisme, til offentlige arkivers og museers bevissthet og refleksjon rundt egen formidling s Kr 349,- Berit Eide Johnsen Sørlandsk kultur Mangfoldet og motsetningene Boka setter et kritisk søkelys på forestillinger om landsdelens kultur og identitet. Et grunnleggende spørsmål er om Sørlandet rent geografisk lar seg avgrense. Er det snakk om en region med unike kulturelle, sosiale og politiske særtrekk? Eller bør det vi kaller «sørlandsk» heller forstås som et «forestilt fellesskap»? s Kr 349,- Bjørg Seland (red.) Regionen Historiske perspektiver, aktuelle utfordringer Regionen. Historiske perspektiver, aktuelle utfordringer gir en grundig innføring i regionsbegrepet og drøfter konkrete eksempler på regionalisme og regionsbygging i norsk og europeisk sammenheng. Fra ulike vinkler utfordrer historikere, samfunnsvitere og økonomer allmenne oppfatninger om hva en region er og hvordan regioner dannes og fungerer s Kr 319,-
22 Historie Gunnar W. Knutsen Lange linjer i historien Dette er en ny og annerledes historiebok: Hele menneskehetens historie framlegges på 120 engasjerende sider. Dette er mulig fordi boka konsentrerer seg om de generelle utviklingstrekkene i menneskenes historie. Til tross for store kulturelle og materielle forskjeller har samfunn opp gjennom historien hatt viktige fellestrekk i teknologi og i sosial og politisk organisering s Kr 279,- Jarle Simensen Afrikas historie Boka tar for seg det afrikanske kontinentets historie fra de første menneskene opp til vår egen tid. Forfatteren drøfter afrikansk utvikling før møtet med Europa og kaster nytt lys på kolonitiden. Han gir også et nytt perspektiv på dagens problemer i Afrika. Boka er skrevet for studenter i afrikansk historie og globalhistorie, men framstillingsformen gjør den lett tilgjengelig også for andre lesere s Kr 499,- Sverre Bagge Europa tar form. År 300 til 1350 Vi følger framveksten av tre konkurrerende sivilisasjoner i Europa i middelalderen og hvordan den vestlige kristenhet utviklet seg til å bli en av verdens ledende sivilisasjoner på 1300-tallet. Boka er skrevet for studenter i historie, men passer også godt for alle som ønsker kunnskap om europeisk middelalder. Bind II i et trebindsverk om Europas historie s Kr 479,-
23 Historie Arild Engelsen Ruud, Eldrid Mageli og Pamela Price Indias historie med Pakistan og Bangladesh Boka dekker en periode på flere tusen år fram til det moderne Sør-Asia på 2000-tallet. Sentralt står forholdet mellom stat og samfunn og hvordan vi kan forstå indisk sivilisasjon og historie. Aktuell for studenter og alle som ønsker å forstå mer av Indias historie og sørasiatisk politikk i dag s Kr 529,- Arne Kalland Japans historie Fra jegersamfunn til økonomisk supermakt Forfatteren følger Japans utvikling fra jegersamfunn til økonomisk supermakt. Boka er delt inn i fem deler: oldtiden fram til 1185; middelalderen ; mot en ny tid ; det keiserlige Japan og det postindustrielle Japan s Kr 489,- Finn Fuglestad Spanias og Portugals historie En oversikt Denne boka trekker opp de lange linjene i Spanias og Portugals historie. Vi følger utviklingen fra førhistorisk tid via muslimsk overherredømme til landene ble internasjonale stormakter på 1500-tallet. Århundrene som fulgte, var preget av nedgang og dramatiske svingninger fram til de iberiske landene opplevde ny vekst fra 1970-tallet s Kr 429,-
24 Historie Arild Mikkelsen Frihet til å lære Frilynt folkehøgskole i 150 år Frihet til å lære. Frilynt folkehøgskole i 150 år presenterer tilblivelsen av de norske folkehøgskolene på 1860-tallet, og utviklingen fram til i dag. Boka risser opp det idéhistoriske bakteppet for folkehøgskolene, og viser hvordan nye ideer om kultur, læring og menneskesyn manifesterte seg i opprettelsen av en skole som var og fortsatt er mer opptatt av danning og personlig vekst enn tradisjonell utdanning s Kr 498,- Arild Mikkelsen (f. 1947) har idéhistorie mellomfag fra Universitetet i Oslo og norsk hovedfag fra Universitetet i Bergen. Han har blant annet vært rektor ved Buskerud Folkehøgskole, lektor ved Nordens folkelige akademi og leder i Norsk Folkehøgskolelag i 10 år. Han har tidligere skrevet en rekke artikler om folkeopplysning og folkehøgskoler i norske og nordiske antologier. Jan Bjarne Bøe og Ketil Knutsen Innføring i historiebruk s Kr 369,- Boka viser hvordan en kultur eller et samfunn bruker fortiden i form av minnesmerker, høytidsdager, undervisning, festivaler og reklame. Utgangspunktet for boka ligger følgelig mer i nåtiden enn i fortiden; det er samtidens bruk av fortiden som har interesse. Å arbeide med historiebruk setter oss i stand til å forstå hvordan fortidig historie tilpasses konkrete behov i nåtiden. Boka består av en rekke eksempler på og drøftinger av historiebruk: den kommersielle, offentlige, politiske og underholdende historiebruken, i tillegg til skolens bruk av historie i lærebøker. På denne måten får studentene innsyn i hvordan fortiden benyttes og aktualiseres. Jan Bjarne Bøe er professor ved Universitetet i Stavanger. Forfatteren har sine forskningsområder innen historiedidaktikk og moderne historie. Ketil Knutsen er førsteamanuensis i historie og historiedidaktikk ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.
25 Historie Jørgen Chr. Meyer, Tønnes Bekker-Nielsen og Ingvar B. Mæhle Antikkens historie Høvdingdømme, bystat, imperium En helhetlig, tematisk, men også kronologisk framstilling av antikkens historie. Forfatterne viser hvordan stabile sosiale strukturer ble bygd i det antikke samfunn, og hvordan tradisjonene i middelhavslandene og Midtøsten har preget det vestlige samfunn s Kr 469,- Per-Bjarne Ravnå Gresk og romersk politisk historie Målet med denne boka er å gi best mulig oversikt over gresk og romersk politisk historie på færrest mulig sider og i enklest mulig språkdrakt. Teksten er avgrenset til å framstille ren politisk historie og fokuserer på de sentrale utviklingslinjene. Boka inneholder kronologisk overblikk og inngående analyser av viktige trekk som framveksten av antikkens bystater, oppkomsten av det athenske demokrati, etableringen av de hellenistiske rikene, romernes ekspansjon, det romerske keiserdømmets funksjon og det vestlige romerrikets oppløsning s Kr 359,- Bergljot Solberg Jernalderen i Norge 500 før Kristus til 1030 etter Kristus I denne spennende boka tar forfatteren oss med gjennom jernalderens historie fra periodens begynnelse, da jern fortrengte bronse som materiale i redskaper og våpen. Vi følger utviklingen fra egalitære lokalsamfunn i århundrene før Kristus til samling av hele landet i vikingtiden. Boka er skrevet for studenter i arkeologi og historie, men også for den allment interesserte leser s Kr 529,-
Last ned Fornyelsen som forsvant. Et kritisk blikk på Den katolske kirkes utvikling fra 1850 til i dag - Ola Tjørhom. Last ned
Last ned Fornyelsen som forsvant. Et kritisk blikk på Den katolske kirkes utvikling fra 1850 til i dag - Ola Tjørhom Last ned Forfatter: Ola Tjørhom ISBN: 9788202475253 Format: PDF Filstørrelse:30.08 Mb
DetaljerHVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen
ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.
DetaljerInnhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik
7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over
DetaljerLast ned Vestens idéhistorie - Ellen Krefting. Last ned
Last ned Vestens idéhistorie - Ellen Krefting Last ned Forfatter: Ellen Krefting ISBN: 9788276349542 Antall sider: 296 Format: PDF Filstørrelse:12.27 Mb Fra Brunos dramatiske endelikt på bålet i Roma i
DetaljerLast ned Vestens idéhistorie - Else Marie Lingaas. Last ned
Last ned Vestens idéhistorie - Else Marie Lingaas Last ned Forfatter: Else Marie Lingaas ISBN: 9788276349535 Antall sider: 292 Format: PDF Filstørrelse:29.47 Mb Bind 2 av Vestens idéhistorie tar for seg
DetaljerPå sporet av Jesus.l Kristendommen
Årsplan i KRLE 8.trinn 10.trinn KRISTENDOM Kompetansemål: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende Går igjen i alle
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
DetaljerFAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016
FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
DetaljerKRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i
KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.
DetaljerLast ned Gresk og romersk politisk historie - Per-Bjarne Ravnå. Last ned
Last ned Gresk og romersk politisk historie - Per-Bjarne Ravnå Last ned Forfatter: Per-Bjarne Ravnå ISBN: 9788202238049 Antall sider: 198 Format: PDF Filstørrelse: 19.56 Mb Målet med denne boken er å gi
DetaljerÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2017-2018 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerCappelen Damm Akademisk. Humanistiske fag
Cappelen Damm Akademisk Humanistiske fag Humanistiske fag 2014 Cappelen Damm Akademisk CAPPELEN DAMM AS, 2014 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske
DetaljerRLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)
RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerLokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid
Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE
LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE 2018-2019 Høy Middels Lav måloppnåelse Oppstart av året måloppnåelse måloppnåels Etikk og filosofi e Læringsstrategier: - Å være meg - Familien - Etikk - Filosofi
DetaljerFilosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole
livssynshumanismen Filosofi og etikk Uke Filososfi og etikk: Jeg vet hva som kjennetegner et Menneskerettigheter, fredsarbeid demokrati og demokrati, hvordan løse Jeg kan begrunne hvorfor demokrati er
DetaljerFormål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom
Detaljer2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap
2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap Emnekode: 2MKRLE171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 Læringsutbytte
DetaljerLærar: Eva Madeleine Buer
FAGPLAN Lærar: Eva Madeleine Buer Fag: KRLE Trinn: 9 Periode: 2016/2017 Kompetansemål Lærestoff/Tema Arbeidsmetode Vurdering Tid Buddhisme, og aktuelle hendingar Forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk
DetaljerÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering /
DetaljerÅrsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret
Varden ungdomsskole Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret 2018-201 Periode 1: Uke 34-37, repetisjon av de fem store verdensreligionene. Forklare særpreget ved de fem verdensreligionene, se på likhetstrekk
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerSeptember Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn
September 2017 Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE Faglærar: Morten Haaland
ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE 2018-2019 Faglærar: Morten Haaland Læreverk: 10, Gyldendal forlag. Nettside: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=8002&redirect_from_tibet=true Planen viser
DetaljerÅrsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole
Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Undervisningtid per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 90 min 60 min 90 min Læremidler: Under samme himmel 1-3, Cappelen forlag,
Detaljer2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk
2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk Emnekode: 2MKRLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne1 Læringsutbytte
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme
DetaljerFAG : KRLE KLASSE : 7 SKOLEÅR: 2018/2019 Faglærer: Mayreen Dypdalen og Elise Hassel Forsmark
ÅRSPLAN FAG : KRLE KLASSE : 7 SKOLEÅR: 2018/2019 Faglærer: Mayreen Dypdalen og Elise Hassel Forsmark De grunnleggende ferdighetene ivaretas slik i dette faget: - Vi bruker talespråket til å kommunisere
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)
KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap
DetaljerVeke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:
2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar
Detaljer2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)
2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) Emnekode: 2RLEFB21 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Første 10 stp: Mål for studiet er at studentene skal kunne:
DetaljerÅrsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse
Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse 2016 2017 Faglærer: Runar Haarr Timetal: 1,5t pr. veke. Læreverk: Under same himmel 1 Side 1 av 6 Arbeidsmåtar i faget: Utvikle faglig innsikt,
Detaljer2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte
DetaljerKristendommen og andre kulturer
Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden
Detaljer2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at
DetaljerFAGRAPPORT Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik. Tema Kompetansemål Læringsmål Lærestoff/ metoder/ vurdering
FAGRAPPORT 2018 FAG SKOLE KLASSE/GRUPPE KRLE Lagård ungdomsskole 10a, 10b og 10c ELEVTALL 10a:25, 10b:27 og 10c:27 LÆREBOK HORISONTER 8, 9 og 10 FAGLÆRERE Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik
DetaljerKyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag:RLE År: 2012/2013 Klasse: 8abc Lærer: Håvard Herseth og Sveinung Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Arbeidsmetode Delmål Vurdering Årshjul 34-37 Å
DetaljerVÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE
VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år
DetaljerLæreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt
DetaljerForslag til årsplaner
Forslag til årsplaner Årsplanene følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt til hver enkelt
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt
DetaljerSTORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN
STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN Årsplanen følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt
DetaljerÅrsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse
Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse 2017 2018 Faglærer: Runar Haarr Timetal: 1t pr. veke. Læreverk: Under same himmel 2 Side 1 av 6 Arbeidsmåtar i faget: Utvikle faglig innsikt,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 39 gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt
DetaljerUKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING
ÅRSPLAN I RLE FOR 6. TRINN 2014/15 Utarbeidet av: Kristiane Danielsen Læreverk: Vi i verden lærebok, nettsted og cd. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent med læreverket
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)
Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende
DetaljerHøring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi
Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Uttalelse - Norsk Lektorlag Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ok@norsklektorlag.no Innsendt
DetaljerForord Kapittel 1 Hva skal vi med et Felles religionsfag i skolen? Kapittel 2 på tide å si Farvel til verdensreligionene?
Innhold Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Hva skal vi med et felles religionsfag i skolen?... 11 Marie von der Lippe og Sissel Undheim Religions- og livssynsundervisning i norsk skole... 12 Religion i skolen...
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode Kompetansem
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2019-2020 FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. Uke Kompetansemål Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34 41 10: s. 30-55 Forklare særpreget ved
DetaljerÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2018-2019 Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter Vek e 34 Emne/kapittel Læreverk Kompetansemål JOTUNFJELL 35-39 Filosofi og etikk
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,
Detaljer2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk
2MKRLE5101-4 KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2 eller
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLANER
Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har
Detaljer2016/17 Årsplan. Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:
2016/17 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -18 veker Livssyn og verdensreligionar
DetaljerVeke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:
2016/17 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -18 veker Livssyn og verdensreligionar
DetaljerÅrsplan i KRLE for 6. trinn
Årsplan i KRLE for 6. trinn 2018-2019 Etter 7. årstrinn Kristendom forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur gjøre rede
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerFAGPLAN I RLE 8. KLASSE
ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I RLE 8. KLASSE 2011-2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 33-36 Forelesning, samtaler Film: Sofies verden Kap 1 s. 6-23. Plantest
DetaljerÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN
«På Strand vil vi være, mestre og lære, i skog og i fjære» ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN Strand oppvekstsenter, avd skole 2017-2018 Lærer: Janne K. Nordmo Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen
DetaljerÅrsplan for RLE 8. trinn
Årsplan for RLE 8. trinn 2015-2016 Tidspunkt: Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Valg og verdier - Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere
DetaljerLast ned Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten - Hilde Henriksen Waage. Last ned
Last ned Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten - Hilde Henriksen Waage Last ned Forfatter: Hilde Henriksen Waage ISBN: 9788202408312 Antall sider: 509 Format: PDF Filstørrelse: 12.23 Mb Konflikt og
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)
Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende
Detaljer2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLB2N Studiepoeng: 10 + 5 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte Mål
DetaljerLast ned Mot til å leve - Bjørn Holgernes. Last ned
Last ned Mot til å leve - Bjørn Holgernes Last ned Forfatter: Bjørn Holgernes ISBN: 9788202414931 Antall sider: 264 Format: PDF Filstørrelse:10.24 Mb Paul J. Tillich (1886-1965) var en av de mest innflytelsesrike
DetaljerFormål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.
KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap
DetaljerLOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE
34-40 2-7 Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller
DetaljerHovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet
Plan for 7.trinn Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Eleven skal kunne: Forklare Bibelens oppbygging,finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur
DetaljerÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2017/2018
ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2017/2018 Utarbeida av: Jostein Dale Bokmål Læreverk: Vi i verda 7 Cappelen forlag Uke 34 TEMA: Bli kjent med boka Mål: Bli kjent i boka. Innhold: Hele boka. Sjå på: -innholdsliste
DetaljerBibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)
Årsplan Kristendom 5. trinn Cordula K. Norheim Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 28.08.2016 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurderi Hovedområdet: Katolsk tro og etikk,
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
DetaljerJeg kan fortelle om Sokrates og hans «metode». Jeg vet hva som kjennetegner en filosof. Jeg kan forklare hva identitet er
Prosjektuk e Leger uten Å leve sammen Å undre seg, å tro, å tenke Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 33-36 37-42 presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres
DetaljerFagrapport Kristendom Årstrinn: 9.trinn
Fagrapport Kristendom 2016 2017 Årstrinn: 9.trinn Lærer(e): Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Bibel og åpenbaring finne fram til sentrale
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.
Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle
DetaljerSandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn KRISTENDOM
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne KRISTENDOM forklare særpreget ved kristendom og kristen tro
Detaljer2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk
2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE171-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE171-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerFAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN
UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside
DetaljerLæreplan i religion, livssyn og etikk
Læreplan i religion, livssyn og etikk http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,
DetaljerLæringsressurser. Læreverket Horisonter 10 (kap.1) Digital nettressurs til læreverket. nrk.skole. YouTube. Se eksempel på fagsamtale på (udir)
Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: SAS og GHA Trinn: 10 Skoleår: 2017/18 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter * 1 FILOSOFI OG ETIKK Filosofi og etikk: - presentere noen betydningsfulle
DetaljerHovedmomenter og mål i faget:
Hovedmomenter og mål i faget: Kristendom Kristendommen i et historisk perspektiv Kristendommens betydning for samfunn og kultur Forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster Gjøre rede for
DetaljerKOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE
Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen
DetaljerÅrsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk
Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter
DetaljerÅrsplan i KRLE 2018/2019
Årsplan i KRLE 2018/2019 Antall timer pr. uke: 3 Lærer: Laila Vestbø Risa Læreverk: Vivo 5 7, arbeidsbok, fortellingsbok, Nettsted: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=8701 Uke Kompetansemål
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL (målene er utdypet under selve årsplanen.) 34 Informasjon og forventninger Oppstar t uke 35 Rendalsmodellen: Samer
DetaljerÅrsplan Krle 5. trinn
Årsplan Krle 5. trinn Lærar Helene Fjermestad Lærebok Vi i verda 5 Kompetansemål Det som er utheva er i fokus i lærebøka. Kompetansemåla er kopiert direkte frå udir.no, og er derfor på bokmål. Månad Vekenr.
DetaljerSTUDIEPLAN KRLE Modul 1 Faglig innhold: Læringsutbytte: Kunnskap
STUDIEPLAN KRLE 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold: Et overordnet mål for KRLE i lærerutdanningene er at studiene skal styrke studentenes interkulturelle kompetanse. Samtidig skal emnet forberede studenten
Detaljer- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål
DetaljerÅRSPLAN RLE Lycée français René Cassin d Oslo
ÅRSPLAN 2011 2012 RLE Lycée français René Cassin d Oslo RLE: 8-10. trinn - (5ème-3ème) Den franske skolen skal i følge fransk lov være konfesjonsløs. Læreplanen gjenspeiler dette. Etikk og livssyn undervises
DetaljerInnhold Forord Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn Kapittel 2 Skolefaget og samfunns vitenskapene bak faget Kapittel 3 Verdier og formål
Innhold 5 Forord... 9 Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn... 13 1.1 Skoleeksempler... 13 1.2 Fagdidaktikkens formål, begreper og teorier... 14 1.3 Drøfting av noen sentrale begreper... 16 1.4 Drøfting
DetaljerSektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen
Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN Fag: Trinn: KRLE 9. og 10. trinn Skoleår: Høst og Vår 2015/2016 Faglærere: Tor Inge Mathisen Kjersti Nilsen Kompetansemål Tema/emne Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g
Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt
Detaljer