F FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER Tips: Tlf: Mil: Annonsar og abonnement: Tlf: Mil:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "F FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER 2010. Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonsar og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030"

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets respons senter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonsar og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER 2010 NR 9 10 SEPTEMBER ROLLEN Krigerkultur, profesjonskultur eller soldatkultur? Stolthet over å være god i faget er viktigst, sier kaptein Øyvind Berg. SIDE 30 RETURUKE 40 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- PORTRETT Tar stikka i JSF SIDE 40 TEKNIKK & VITEN Ubåtlytterne SIDE 44 SPORT Forsvarsbirken SIDE 62

2 annonse annonser 2 F SEPTEMBER

3 annonse F SEPTEMBER

4 aktuelt Foto: ARNE FLAATEN Forsiden: Kaptein Øyvind Berg. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ redaksjonelt Følsom snute Alida og hundefører Phillip Johannessen rydder Hjerkinn skytefelt for blindgjengere. 22 portrett Svømmeelskeren Stein Erik Nodeland trives i vannet. 40 Foto: ARNE FLAATEN Reservekampen Reserveoffiserene kjemper for statusen. 14 aktuelt Foto: TROND SØRÅS ledelsen Film skaper debatt Forsvarssjefen er opptatt av soldatkultur. 9 Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS innhold AKTUELT 24 Slik blir en faktura betalt 26 Svensk hvilested TEKNIKK OG VITEN 44 Ubåtlytterne MENINGER 9 Ledelsen: Harald Sunde 10 FHSs mediegruppe: Lars Morten Bjørkholt 11 Kommentar nå: Tove Gravdal 29 Livet: Dag Øistein Endsjø 48 Utsyn: Hanne Eggen Røislien 54 Kronikk: Cato Guhnfeldt 56 Kronikk: Rolf Eios 58 Kronikk: Steffen Rogstad 61 TMO-kommentar: Christopher Robin Nordmo KULTUR 64 Kommandantjobben 66 Perler på museet 66 Filmanmeldelse FASTE SPALTER 6 Bildet 8 Nyhetsbildet 8 Kort fortalt 10 Tall 11 Fire kjappe: Morten Mo 12 Klipp 13 Det skjer i september 49 Attacheen: Tyskland (Ny spalte) 50 Forsvaret og jeg: Kari Gjesteby 52 Holdt! Hvem der? 53 Miniportrett: Hans Kristian Herland 60 Svar skyldig 63 Treningstipset 67 Språkspalten 68 Miks 70 Kryssord 71 Hodebry 73 Forsvarets informasjonssider Soldatkultur på plakaten I disse dager settes den danske dokumentarfilmen «Armadillo» opp på norske kinoer. I tre måneder fulgte filmskaperen Janus Metz noen danske soldater under tjenesten i Hel - mand-provinsen i Afghanistan. «Armadillo» fikk kritikerprisen i Cannes og sendte sjokk - bølger inn i den danske opinionen og Folke tinget. Filmen startet en diskusjon om hvordan soldater skal opptre. I Danmark dukket ordet krigerkultur opp på debattsidene i alle landets aviser. Men ordet kultur har flere betydninger og kan brukes i mange sammenhenger. «NÅR NOEN FORBINDER KRIGERKULTUR MED RÅ VOLD OG MISBRUK AV MILITÆRE MAKTMIDLER, ER DET ALL GRUNN TIL BEKYMRING» I denne utgaven av F ser vi nærmere på noen av de holdninger og synspunkter som be - skriver soldaters profesjonen. Hvordan ser de selv på den virkelighet de er en del av? Kaptein Øyvind Berg sier at krigerkultur er en måte å definere identiteten på de som har valgt soldatyrket. For dem som har stått i de situasjoner Berg beskriver, gir ordet mening, men for folk flest vil ordet krigerkultur være både litt unorsk og fremmed. Det er da heller kanskje ikke så rart. Det er få som har denne erfaringen, og Norgeshistorien inneholder færre sider med krig enn hva tilfellet er for mange andre land. Det er 65 år siden okkupasjonsmakten kapitulerte og nordmenn kunne feire friheten etter fem år med krig. Men når noen forbinder krigerkultur med rå vold og misbruk av militære maktmidler, slik feltprost Alf Petter Hagesæther uttrykker det, er det all grunn til bekymring. Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold, sier han konsekvent unngår å bruke ordet krigere. Når han i tillegg sier at det vi trenger er god soldat kultur og ikke krigerkultur, kan det bli en nesten uoverkommelig utfordring å skape en felles forståelse for begrepet. Det kan være vanskelig nok for en veteran å komme hjem etter internasjonal tjeneste om han eller hun må for - holde seg til et kjerneord som åpenbart vil kunne skape misfor - ståelser. I denne utgaven av F skriver også forsvarssjef Harald Sunde om god soldat kultur. Han tar for seg de fire nivåene som til sammen utgjør en god profesjonskultur. Soldater har i likhet med alle yrkesgrupper et sett med regler og forordninger som skal etterleves. Det som i virkeligheten betyr noe, er hvordan disse reglene læres, forstås og praktiseres. Det å være soldat er ikke bare et yrkesvalg med regulert arbeidstid. Det er en heltids - beskjeftigelse hvor du kan komme tett på grensen mellom liv og død og hvor for ståelsen av hva som er rett og galt, kan få store konsekvenser. I boken om sitt liv berømmer og beskriver den kanadiske generalen Rick Hillier de norske soldatene i Afghanistan slik vi ønsker at soldater skal være opplært og fremstå i sitt yrke: «De var glimrende, profesjonelle, godt trent, godt disiplinerte og med svært gode ledere.» Tittelen på boken er «A soldier first». Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 23. AUGUST 4 F SEPTEMBER MEDLEM AV European Military Press Association

5 biletet I 2010 utfordrar F ti presse - fotografar til å velje eitt bilete frå 1945 og fram til i dag som har betydd noko for dei, og som på ein eller annan måte handlar om Forsvaret. Denne gong veljer fotosjef i VG, Espen Rasmussen: Tomm W. Christiansen, fotograf i VG. DIFOR VALDE EG BILETET ESPEN RASMUSSEN Fotosjef i VG: Tomms bilete viser meg krigen på ein annan og overraskande måte. Midt i ruinane kjem denne mannen syklande med ein haug farge - rike ballongar. Det gir meg mange kjensler. Først det absurde i situasjonen. Deretter er biletet humant, det syner at livet går vidare, og at folk vender tilbake til kvardagen sjølv i dei mest ekstreme situasjonar. Så stiller det mange spørsmål: Kva skal denne mannen med alle ballongane? Kva gjer han der? Og sjølv om omgjevnadene i biletet er triste, får eg også ei god kjensle av å sjå dette fotografiet. Det er et bilete av sjølve livet. KABUL, 19. JANUAR 2002: I ei av hovudgatene i Kabul syklar ein mann med ballongar festa til sykkelen sin. Det er under to månader sidan Taliban flykta frå hovudstaden. DIFOR TOK EG BILETET Foto: TROND SOLBERG/VG TOMM W. CHRISTIANSEN Fotograf i VG: Eg var på jobb for Dagbladet, og vi var der for å rapportere frå Afghanistan etter Taliban sitt fall. Vi sat i ein taxi, og mannen med ballongane fanga blikket mitt. Eg rakk så vidt å dra opp kameraet og ta biletet. Eg tykte det er ein optimisme i biletet: ei kvardagsleg von om at ting kan gå tilbake til normalen, og at livet kan byrje att. Det er trist at det ikkje vart slik. 6 F SEPTEMBER

6 nyhetsbildet Foto: OLE JOHN HOSTVEDT/LAAGENDALSPOSTEN Filmen «Armadillo» setter debatt om militært lederskap, og det er svært viktig, skriver forsvarssjef Harald Sunde. God soldatkultur ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Kort fortalt MILITÆRT VM: Under det militære verdensmesterskapet i orientering, som ble arrangerte på Kongsberg midt i august, fikk Norge ingen individuelle seiere, men ble beste nasjon sammenlagt. Arrangementet var svært vellykket og vi har fått skryt for gjennomføringen, til tross for at vi steppet inn for Tyrkia, som trakk seg som arrangør ved årsskiftet, forteller ansvarlig arrangør oberstløytnant Vidar Dahl, sjef for HV-03. I alt stilte 270 deltakere fra 24 nasjoner til start i løyper ved Heistadmoen, tilrettelagt av Kongsberg orienteringslag. Beste norske individuelle plassering stod menig Carl Waaler Kaas for. Han ble nummer to i lang løype. Menig Anders Tiltnes ble nummer fire på mellomdistansen. På bildet løper finske Marika Teini mot mål og stafettgull, foran Russland, Polen og Latvia. Det norske kvinnelaget ble nummer syv sammenlagt. Beste individuelle resultat: Gøril Fristad nummer 14 på langdistansen. Flere resultater, se: Flere angrep i norsk område. Aktiviteten i Faryabprovinsen i Nord-Afghanistan, der blant annet norske styrker opererer, er generelt sett en god del høyere enn siste halvår i I alt er 165 ulike hendelser rapportert fram til 1. juni, forteller pressetalsmann Jon Espen Lien i Forsvarets opera - tive hevdkvarter. Han forklarer at årsaken til det er flere. En av dem er økt nærvær spesielt i Gohrmach-området. Det berører ikke bare norske styrker, men også latviere, amerikanere og afghanske soldater og afghansk politi. Dessuten er en hendelse alt fra beskytning, lyden av skudd, personer som ikke stanser ved kontrollpost til funn av veibomber, sier Lien. Kystvaktens ledelse, som i dag sitter i Oslo, kan bli flyttet til Sortland i Vesterålen, dersom forsvarssjefen får det som han vil. En anbefaling om Arkivfoto: ERIK SKJERVE Noe av det viktigste vi gjør for å ta ansvar for og ta vare på Forsvarets personell, er å bygge en god soldatkultur. Det er mange byggesteiner som må til i dette arbeidet. Feltprestene kommer med noen, psykologene med noen, personelltjenesten med noen. Aller viktigst er den innsats befal på tropps- og avdelingsnivå legger ned i å utdanne og utvikle norske soldater innen militære ferdigheter og innen kunsten å utøve de militære ferdigheter på en god måte. Det er lederskap! Den danske filmen «Armadillo» skapte betydelig debatt i vårt sydlige naboland. Noe av debatten skyldtes den negative overraskelsen enkelte fikk ved å få visuelt servert realitetene for soldater i en krigssitua - sjon i Afghanistan; det er realiteter som ikke akkurat fremstår som hyggelige, særlig for folk som aldri har opplevd lignende. Noe skyldtes at filmen setter debatt om militært lederskap, og det er svært viktig. Noe skyldtes holdninger og fremferd som ingen ønsker hos soldater. Forsvaret behøver en god profesjonskultur, god soldatkultur. Dette er en del av vår kontrakt med det norske samfunn. Det er vår plikt med hensyn til de mennesker soldatene opererer blant. Men kanskje mest av alt fordi det er avgjørende for at soldatene på best mulig vis skal kunne løse de opp - gaver folket og våre folkevalgte forventer at de løser. Profesjonskulturen kan deles inn i fire nivåer, som til dels går over i hverandre. Det første er individnivået. Det handler om at den enkelte soldat har gode kunnskaper og ferdig heter til å løse sine militære oppdrag. Dette innbefatter gode militære ferdigheter, men også at soldaten har et godt helhetsbilde av de sammenhenger han eller hun opererer i kunnskaper om etikk, regler, handlingsrammer, kultur og så videre. Alt dette er kvaliteter som anvendes når soldatene er i strid med motstanderen eller opptrer blant folket i Afghanistan. Deretter er det nødvendig å ha god profesjonskultur på avdelingsnivå. Vi skal vite at avdelingen kan og praktiserer rammene for maktbruk og andre spilleregler når den er sendt ut på oppdrag. I ytterste konsekvens kan oppdrag ende med stridssituasjoner. Da må avdelingen være godt rustet og vel samtrent for å kunne vinne og for å overleve. tiske er om man selv blir såret, eller ser sine soldatkamerater bli såret eller drept. Da må man som individ og avdeling være grundig utdannet, øvet og drillet så ikke følelser som hat, sinne og hevntrang skal ta overhånd. Det fjerde nivået handler om at soldatene tar vare på hverandre etter strid og etter endt tjeneste. Dette vil si at soldatkulturen lever videre i veterankulturen. Alt i alt er altså profesjonskulturen et særdeles omfattende forhold. Og det er særdeles viktig at vi uten stans hele tiden forsøker å bygge en enda bedre kultur. Av hensyn til de folk våre «NORSKE SOLDATER ER SÅ GODT SKOLERTE I GOD OPPTREDEN OG FREMFERD AT DE FAKTISK VISES TIL SOM FORBILDER» soldater ferdes blant, av hensyn til de oppdrag soldatene pålegges, og av hensyn til våre oppdragsgivere de folkevalgte. I internasjonale sammenhenger får Forsvaret mange rosende ord for det vi gjør med norsk ungdom. Norske soldater er så godt skolerte i god opptreden og fremferd at de faktisk vises til som forbilder i operasjonene utenlands. Sjefen for ISAF-styrken i Afghanistan har beskrevet vår misjon i Meymaneh nærmest som en mønstermodell. Den norske styrken er meget fleksibel og viser stor forståelse for det meget komplekse scenarioet den arbeider i. Soldatene er meget godt fokusert på hva som er deres oppdrag, og hva som ikke er det. De er ikke redde for å ta gode initiativer uten alltid å måtte vente på godkjenning fra høyere hold. De behersker godt engelsk språk og er også i stand til å kommunisere med folk som ikke kan dette. De har jevnt over et godt norsk folkelynne, som passer godt til samarbeid med andre nasjoner, og passer godt til å samarbeide med afghanerne på tvers av alle de grenser som skapes av ulike religioner, ulik økonomi, ulike tradisjoner i folkestyre og så videre. Soldatene er i stand til å løse sine oppdrag med de midler de har tilgjengelig på et lavest mulig nivå. Alt dette er frukter av god soldatkultur. Soldater fra landsbygda. Det er fra småkommuner i Troms, Hedmark og Oppland de kommer fra - mange av å samle ledelsen der Kystvakt Nord allerede har sin base, er gitt til statsråden i Forsvarsdepartementet. Avgjørelsen vil trolig komme i løpet av soldatene som tjenestegjør i Afghanistan. Flest kommer fra såkalte forsvarskommuner. Men på statistikken fra Forsvarets personelltjeneste, som sier hvor soldater i Isafstyrken i Afghanistan kommer fra sett i forhold til antall per høsten. Deretter er det aktuelt for forsvarssjefen å vurdere om mer tusen mann i alderen 20 til 39 år, rangeres fjellbygda Lesja av Kystvakten samlokaliseres i nord, forteller oberstløytnant Bent-Ivan i Gudbrandsdalen høyt. Bygda er liten og har ingen militær - Tredje nivå er selve stridssituasjonen. Det handler om leirer etablert der. For ungdom i utkantstrøk er det ikke Myhre, talsperson for forsvarssjefen. I så fall vil det skje i tett dialog med å kunne kjempe, det vil si utøve aggressivitet, samtidig nødvendigvis så mange karrièremuligheter, uttaler Halvard ansatte, presiserer han. Myhre sier at begrunnelsen for flytting er å komme nærmere nordområdene, som Kystvakten stort sett skal operere i. som man i tanke og handling skiller rett fra galt. Å bli Vike, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, skutt på og å skyte på mennesker er en stor påkjenning, som frembringer sterke følelser. Det mest drama- til Aftenposten. 8 F SEPTEMBER

7 Foto: ARNE FLAATEN tall refselser ble registrert hos Generaladvokaten i Det mangler rapporter fra noen avdelinger, men generaladvokat Arne Willy Dahl konkluderer med at hyppigheten av refs er stabilt lav, og knapt halvparten av hva den var i perioden Rus ligger bak hver fjerde refs, mens vådeskudd og våpenbehandling utgjør 21 prosent. Mest markert nedgang har ulovlig fravær, som i fjor bare utgjør ti prosent. Tre av fire refselser gjøres opp med bøter, mens arrest nå er nede på 3,3 prosent. kvadratmeter stor blir den nye delen av Setermoen tekniske verksted, som skal vedlikeholde stridsvogner. Forsvarsbygg inngikk nylig kontrakt med Bjørn Bygg AS til en verdi på nærmere 60 millioner kroner. Verkstedet tilpasses spesielt til Leopard 2, som er stasjonert bare på Rena og Setermoen. Dette er materiell som er for store for dagens verksted, sier prosjektleder Tor Arne Fagerheim i Forsvarsbygg. Bygget er planlagt ferdig i mars kroner er i år bevilget for å forske på psykiske belastningsskader hos veteraner. Arbeidet vil konsentrere seg om omfang, årsaksforhold og hvordan slike skader best kan forebygges. Med mer kunnskap vil vi bedre kunne treffe de riktige tiltakene for å ytterligere hjelpe de veteranene som trenger det, sier forsvarsminister Grete Faremo. Prosjektet skal gjennomføres av Forsvarets sanitet og vil gi mer kunnskap om situasjonen for soldater som har tjenestegjort i Libanon, Irak, Balkan, Somalia og Afghanistan. Målet er å bli bedre til å forebygge psykiske belastningsskader og gjøre Forsvaret og helsevesenet rustet til å gi riktig oppfølging. Resultatene forventes å foreligge i kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Tove Gravdal, redaksjonssjef i Morgenbladet. Lekkasjen på Wikileaks rammer neppe vestlige soldater, men kan være farlig for afghanere, skriver Tove Gravdal kjappe Navn: Morten Mo (51), oberstløytnant Stilling: Stabsoffiser operasjons - avd. i Forsvarsstaben Aktuell: Gransket Wikileaksdokumenter Arbeidsgruppa du ledet, gransket i fire dager dokumentene. Ble det avslørt norske hemmeligheter? Ja, i og med at informasjonen er stemplet gradert. Våre søk resulterte i over 300 rapporter om norske avdelinger. Totalt var det snakk om over dokumenter på Wikileaks, men vi har bare gått gjennom det som omtalte norske styrker. Har publiseringen forvoldt stor skade? Det må FOH vurdere, men med så mye informasjon er det en risiko at opprørerne i Afghanistan kan «lese» operasjonsmønstre og tilpasse seg. Dessuten finnes det en del navn på afghanere som kan bli mål for represalier. Norske navn har vi imidlertid ikke funnet i rapportene. Var det mye feilaktig info? En god del fordi det enten er skrevet feil eller at rapportene ikke har blitt oppdatert seinere og korrigert. Materialet er sterkt preget av at dette er en første rapport fra felten, ført i pennen av yngre stabsoffiserer på et operasjonsrom. Var hele saka preget av agurktida i media? Det var nok noe hausset opp, fordi det ikke er avslørt noe som ikke var kjent for oss, og som ikke var formidlet videre til militær og politisk ledelse. Det er heller ikke avslørt noe urimelig hemmelighold fra Forsvarets side. Men det er selvfølgelig alvorlig i seg selv at det har lekket ut gradert informasjon. TORBJØRN LØVLAND MÅL: Artikkelforfatteren mener norske soldater er et ulovlig mål for Taliban. Arkivfoto: LARS MAGNE HOVTUN FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Talibans ulovlige mål Krigens folkerett setter grenser for hvem som lovlig kan utføre krigshandlinger, skriver major Lars Morten Bjørkholt. Hverdagen for norske soldater i Afghanistan har blitt tøffere. Det første halvår av 2010 har vært det hittil farligste, og den norske styrken har rapportert om godt over hundre angrep og alvorlige hendelser av ulike slag, inkludert direkte beskytning og veibomber. Interessen i media har også økt. I flere aviser har det i sommer blitt diskutert folkerettslige sider ved Norges engasjement i Afghanistan, herunder om norske soldater er lovlige mål for Taliban. Er de det? For Ola soldat som befinner seg «in the heat of battle» vil ikke svaret gjøre så mye fra eller til Taliban vil nok angripe uansett. Når norske soldater har falt i kamp, blir det imidlertid sterke reaksjoner når det hevdes at soldaten var et lovlig mål. Det er derfor grunn til å komme med noen kommentarer. ISAF-mandatet. I Afghanistan bistår Isaf de lovlig valgte myndigheter med bekjempelse av en opprørsbevegelse Taliban. Den folkerettslige hjemmel for denne innsatsen har vi både i FN-mandat og i samtykke fra den afghanske regjering. Reglene. Krigens folkerett gjelder for de norske soldatene i Afghanistan. For interne væpnede konflikter er det imidlertid ikke så godt utviklet regelverk som for internasjonale væpnede konflikter (mellom to eller flere stater). Mange av reglene finner vi derfor i sedvaneretten slik den er utviklet for interne væpnede konflikter. Engasjementsregler, stående operasjonsprosedyrer og andre føringer fra overordnet nivå er gitt nettopp med sikte på å sikre at man holder seg innenfor de grenser krigens folkerett setter. Forsvarets høgskoles mediegruppe Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. Ubalanse mellom de stridende parter. Krigens folkerett setter derimot grenser for hvem som lovlig kan utføre stridshandlinger. Det grunnleggende kravet er at man tilhører en stats væpnede styrker. Taliban oppfyller ikke dette kriteriet. I den interne væpnede konflikten som pågår i Afghanistan, er det kun de afghanske og internasjonale styrkene som etter nærmere kriterier lovlig kan angripe motparten. Når Taliban eller andre opprørere angriper norske soldater, vil det derfor alltid være en ulovlig og kriminell handling som kan straffeforfølges. At det med dette kan sies å foreligge en stor ubalanse mellom de stridende parter, er utvilsomt, men det er ikke derved et argument for å gi Taliban større rettigheter enn de faktisk har. Den samme type ubalanse foreligger også i de nasjonale retts - systemer, for eksempel når politiet skal pågripe en farlig drapsmann. Drapsmannen vil da ikke ha noen rett til å anse politimennene som «lovlige mål» og utøve vold for å motsette seg arrestasjon. Norske soldater er altså ikke lovlige mål for verken Taliban eller andre opprørere i Afghanistan. Skribenten Major Lars Morten Bjørkholt er militærjurist ved Forsvarets stabsskole og prosjektmedarbeider på norsk militærmanualprosjekt. Hans spesialområde er Krigens folkerett med fokus på operasjonalisering av denne. Afghanere i fare hemmeligstemplede dokumenter fra det amerikanske forsvaret ble lagt ut åpent på Internett 25. juli. Virkningen var eksplosiv. Detaljer om sivile drepte i Nato-angrep i Afghanistan og pakistansk etterretningssamarbeid med Taliban var blant nyhetene som gikk verden rundt etter publiseringen på Wikileaks. Nettsidens selvbevisste grunnlegger, australieren Julian Assange, har varslet at han og medarbeiderne forbereder offentliggjøring av dokumenter til. Assanges selverklærte demokratiprosjekt er bredt bifalt av medienes kommentatorer, særlig i Norge, mens den politiske og militære ledelsen i USA leter etter en metode for å stoppe ham. Det er liten tvil om at publiseringen er bra for å øke vår alles innsikt i hva som egentlig foregår i det usedvanlig komplekse krigsteatret i Afghanistan. Men det er tvilsomt om lekkasjen fortjente all oppmerksomheten. Vi har «DISSE MENNESKENE AVGJØR OM VESTLIGE SOLDATER KAN TREKKE SEG UT» visst lenge at sivile er drept i Nato-angrep og at elementer i pakistansk etterretning samarbeider med terroristgrupper. Men etter at den første lekkasjestøyen har lagt seg, er det kommet opp et viktig spørsmål. Dokumentene inneholder navn på afghanere som samarbeider med vestlige styrker. Fem organisasjoner, deriblant Amnesty, har derfor bedt Assange om å stryke slike navn før flere dokumenter legges ut. Morgenbladets medarbeider i Afghanistan, Yama Wolasmal, møtte nylig afghanere som jobber for vestlige organisasjoner i Kandahar sør i landet. Flere av dem fortalte at de mottar såkalte nattbrev, dødstrusler som henges opp på døren der de bor. Ifølge organisasjonene bak oppfordringen om å stryke navn, er drap på det Taliban oppfatter som kollaboratører, blitt stadig mer utbredt. Det er dypt alvorlig, siden disse personene skal bygge det Afghanistan som ifølge president Hamid Karzai skal sørge for egen sikkerhet i Det norske forsvaret har satt ned en kommisjon som skal granske mulige skadevirkninger for norske soldater etter nettlekkasjen. Det virker som om det er større behov for å granske virkningen for Forsvarets lokale samarbeidspartnere, og særlig for e-tjenestens informanter. Konflikten i Afghanistan spisser seg til, og afghanere er de fremste ofrene. Meldingene om hvilken risiko Isaf-styrkens afghanske medarbeidere løper, enten de er soldater, informanter, politifolk, sjåfører eller kokker, er urovekkende. Disse menneskene avgjør om vestlige soldater kan trekke seg ut fra Afghanistan med en viss ære i behold. At Wikileaks ukritisk publiserer deres identitet, er problematisk. Også for oss i mediene som bifaller at mest mulig om krigen i Afghanistan kommer ut. F SEPTEMBER

8 Foto: HARRY WAD klipp Frihavn Det handler ikke lenger om jenteskoler og demokrati. For Nato og USA dreier det seg om å hindre at Afghanistan igjen blir en frihavn for terrorister. Verdens Gang på lederplass Hult Å si at Norge er i Afghanistan for å fremme demokrati og menneskerettigheter lyder hult. Arne Strand, sjefredaktør, i Dagsavisen Forpliktelser Norge har forpliktelser overfor det internasjonale samfunnet, og regjeringen må være solidarisk overfor FNs resolusjon og Natos militære gjennomføring av tiltakene... Men ingen krig kan føres uten tap av menneskeliv. Fædrelandsvennen på lederplass Ikke gi opp De norske soldatene falt i kamp for at vi skal leve uten terror og for håpentlig for en bedre framtid for afghanerne. Gir vi opp nå, blir tragedien enda større. Dagens Næringsliv på lederplass Veteranene Fra tidenes morgen har Norge vært dårlig til å ta vare på krigsveteraner. Trine Skei Grane, partileder, Venstre, til Dagsavisen 20 år siden Aldri før hadde så mange dimitterte soldatar stått arbeidsledige etter dimisjon som etter sommaren dimitterte soldatar var heilt utan arbeid ved utgangen av juli. Dette var ein auke på 34 prosent i forhold til året før. Dei ferske sivi - listane utgjorde totalt 4,0 prosent av alle arbeidsledige i Noreg mot 3,6 prosent eitt år tidlegare. Den nye administrerande dir - ektøren i Forsvarets Bygningsteneste (FBT), Rolf Barry-Berg, lova ein real ryddesjau i organisasjonen. Korrupsjonsskandalen på Evenes har avdekt ein uheldig praksis som har fått utvikle seg over lang tid. No skal det ryddast opp. Alle som skal jobbe i eller med FBT, skal ha reine hender. Det er eit ufråvikeleg krav, sa Barry-Berg til Forsvarets forum. Tomhylseplukking Militærfaglig har det lite for seg å plukke tomhylser. HV-soldat Bjarne Refsdal, innkalt til det han kaller dugnadshjelp under landsskytterstevnet i Elverum, til Hamar Arbeiderblad Hjemme Jeg har blitt mer voksen og reflektert på hvor bra vi faktisk har det her hjemme i Norge. Brumunddølen Lars Kristian Bjønnes Werven kom nylig hjem fra tjeneste i Afghanistan. Ringsaker Blad Heimevernet Hæren henter nesten 50 prosent av sine mannskaper til utenlandsoperasjoner. Hva gjør Hæren den dagen HV ikke er der? Arnstein Fedøy, hovedtillitsvalgt for I-styrke Varg, i Fædrelandsvennen FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 20, 22. september Hårete helger Jeg kunne tenkt meg lengre hår i helgene. Leif Martin Pettersen, gardist, til Sarpsborg Arbeiderblad Flere kamper Når vi sender flere soldater inn, og når vi angriper Talibans høyborg i Helmand og Kandahar, vil man også få flere kamper og dessverre også flere tap. Men det er ikke det samme som at går feil vei. Anders Fogh Rasmussen, Natos generalsekretær, til Jyllands-Posten 50 år siden Mannskapsavisa kunne melde at Norsk Arbeidsgiverforening ønskte å stoppe diskriminering av personar som ikkje hadde gjennomført førstegongsteneste. Foreininga sende ut eit rundskriv til medlemmene sine med ei sterk oppmoding om å sløyfe passusen «ferdig med militærtenesta» i stillingsannonsane sine. H. M. Kongens Garde vart militær cupmeister i fotball etter å ha slått Sola Flystasjon 4-2. Førehands - favoritt, og regjerande meister, Sola, såg lenge ut til å ha grepet om kampen Basarer? Dersom landets festninger, inkludert Kongsvinger festning, skal bevare sin kvalitet og ikke bli overlatt til sivile forsøksområder som kan lage en slags basarer av dem, bør det være en kommandant til stede. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Glåmdalen Gjør ingenting Det kan gå mot en utsettelse av avgjørelsen om både nye kampfly og jagerflybase. Det gjør ingenting, heller tvert imot, vil vi mene. Nordlys på lederplass FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 19, 19. september dei spela på heimebane framføre eit entusiastisk heimepublikum. Men etter å ha leidd 2-1 kom dei tilreisande frå hovudstaden frykteleg tilbake og laga tre kjappe mål. Gardistane fekk dermed også sitt andre napp i MAs vandre - pokal og retten til ei reise til Paris! Foto: THOMAS HAMMARSTRØM dette skjer SEPTEMBER OVER DAMMEN: For første gong seglar ein norsk ubåt over Atlanteren for å øve med ei amerikansk hangarskipgruppe. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Sjølv om Noreg har ein relativt liten marinestyrke, vil tre fartøy segle på dei store verdshava i haust. Og for første gong skal ein ubåt til Nord-Amerika. Dette er ein milepåle for oss. Tilbodet har lenge vore der, men med nye luftkjøleanlegg har vi fått mogelegheit til å ta på oss slike oppdrag. Saman med KNM Fridtjof Nansen skal KNM Utvær øve med ei amerikansk hangarskipgruppe på austkysten av USA, fortel kommandør Erik Bøe, sjef for ubåtvåpenet. Det er USS Enterprise med sitt flytande flyvåpen og eit dusin andre far - tøy som er stammen i øvinga. Forutan dei to norske båtane vil også ein britisk destroyer delta. Og sjølve øvinga skjer i oktober. Den blir ein eksamen i maritime operasjonar før den amerikanske flåtegruppa deployerer. Det tar tre veker å segle over til Norfolk. På turen skal Utvær også innom kanadiske Halifax, vi lærer jo opp kanadiske ubåtsjefar. Eg kan vel trygt seie at alle 26 om bord gler seg. Det har vore ein familiedag før utsegling, og det legst opp til at familiane skal få dra til USA på besøk. Temperaturen i Florida gjer at mannskapet tar med badebukse, legg Bøe til. HUGS: Kva kan ein liten norsk undervassbåt gjere mot eit avansert og svært hangarskip? Det er nettopp dei små måla som gir oss styrke. Vi er små og flinke og skal øve mot hangarskipet, mens den store amerikanske ubåten er på hangarskipet si side, forklarer Bøe. Kommandør Bjørn Egenberg i fregattvåpenet legg vekt på den avanserte øvinga med fly, helikopter og tankskip; det er sparringpartnarar vi ikkje finn på denne sida av Atlanteren. Utvær seglar frå Bergen 30. august, medan Nansen forlét Noreg midt i september. Begge returnerer i desember. Og om ikkje dette er nok, har Marinen sendt KNM Hinnøy til NATO sin ståande mineryddarstyrke under polsk kommando: Vi er med kvart år og vil i haust rydde miner i Austersjøen og Den engelske kanal. Hinnøy er tilbake etter eit knapt halvår i midten av desember, seier mineryddarsjefen kommandør Per Kartvedt. TORBJØRN LØVLAND 23. september sendes første episode av «Jagerpilotene», ein TV-serie frå Luftforsvaret. Viasat 4 kl F SEPTEMBER Tre fartøy ut i verda MØTE & SEMINAR 31/8: Den norske Atlanterhavskomitè med Afghanistan-seminar i Oslo. 1-3/9: Sjømaktseminar i Ulvik /9: Utanriksministermøte i Brussel. 14/9: Faglig politisk utval for Forsvaret, seminar i Bergen /9: Militærkomiteen i Nato, konferanse i Slovakia. 21/9: FN si hovudforsamling startar. 22/9: NUPI-seminar i Oslo om globalt ansvar. 23/9: Seminar hos Raude - krossen i Oslo om krigens folkerett, med militær deltaking. 28/9: FFI-forum om Nordområda, Nato og Russland: Er det strategiske biletet i endring? 28-30/9: Nato-seminar på Lillehammer om kommando, kontroll og «Cyber defence». 30/9-1/10: «Army Summit» på Ridehuset, Akershus festning. 4/10: Første haustmøte i Oslo Militære Samfund. KULTUR 30/8: Boklansering: Sjøforsvaret i krig og fred, IFS Oslo 3-7/9: Marinemusikken deltek i Carmen på Folketeateret i Oslo. 9/9: Stabsmusikken med ynskjekonsert i Ridehuset. 15/9: Forsvarssjefen opnar utstillinga «I atombombas skugge» på Forsvars museet. IDRETT 27/8 2/9: VM mil 5-kamp Nederland. 3-5/9: Commando Raid Hurum /9: NM flytrekamp i Trondheim /9: NM i feltidrett og orientering i Oslo. ØVINGAR 30/8-10/9: Nordavind i Porsanger. 6-10/9: Haustmauk og Mars Odyssey i Troms. 6-10/9: Rødrev, brigade - stabsøvelse i Troms /9: Barents. ANDRE HENDINGAR 31/8: Utanriksminister Støre vitjar Kina. 2-3/9: Saceur (øvst - kommanderande i Europa) vitjar Noreg. 6/9: Grunnsteinnedlegging Haakons vern sitt nye treningsanlegg. 7/9: Statsråden under - teiknar MOU-en med Spania om sambandssatellitt. 7-9/9: Sjef FSB på Kola med fartøybesøk i Bodø. 8/9: Open leir Sessvollmoen. 9/9: Dåp KNM Storm i Mandal. 9/9: Danske forsvarsminister vitjar Noreg /9: Forsvars- og tryggleiksindustrien med seminar og utstilling i Fanehallen Akershus. 18/9: Val i Afghanistan. 19/9: Val i Sverige /9: Svensk og norsk forsvarssjefbesøk på Svalbard. 30/9: Høyring på Stor - tinget om Noble/Ocas. 2/10: Parade ved Stortingets opning. 2/10: Val i Latvia. 5/10: Statsbudsjettet leggest fram.

9 aktuelt 14 Blør for reser vene Når reserveoffiserene samles for å diskutere sin egen fremtid, lar de ikke muligheten til å trene gå fra seg. F SEPTEMBER

10 RESERVEOFFISERENE aktuelt NROF CIOR Norske Reserve - offiserers Forbund har 7500 medlemmer. Ansvarlig for gjennomføringen av årets CIOR kongress i Stavanger med tema «NATOs helhetlige tilnærming reservistenes rolle». En kraftig eksplosjon får tennene til å skrangle i munnen. Flere sårede soldater ruller rundt på gresset med store smerter. Tre norske reserveoffiserer går straks i gang med livreddende førstehjelp. Situasjonen er kritisk. En metallsplint har boret seg inn i armhulen på en soldat og blir ikke funnet før det nesten er for sent. Stopp! Roper øvingsleder etter ti minutter. Den frodige vegetasjonen avslører av vi ikke befinner oss i Afghanistan, men i Vatneleiren utenfor Sandnes. De skadde soldatene kommer seg raskt på bena til tross for blødende sår og bandasjer rundt hodet. Men scenarioet er troverdig nok. Øvelsen er så realistisk som mulig. Den skal simulere et veibombeangrep, forteller en sanitetsoffiser. Ved siden av står generalmajor Johan Brun med blanke pilotbriller og stram uniform. Han er sjef for CIOR-konferansen som i midten av august samlet reserveoffiserer fra 36 land i Stavanger. Fremtiden. Gjennom en tettpakket uke diskuterte deltakerne reserveoffiserenes rolle i Nato. Inne på konferansehotellet i hjertet av byen er det derfor et salig kaos av uniformer. Italienere med fjær i hatten sitter ved siden av rødhårede briter i ørkenkamuflasje og canadiske soldater i kilt. Alt fra akademikere til ulike nødhjelpsorganisasjoner slipper til på talerstolen. Men akkurat nå er det en nederlandsk offiser som har ordet. Han innprentet budskapet om at reservene fortsatt er en viktig ressurs for Nato. Fremtiden for Nato er «counterinsurgency» og fredsskapende operasjoner. I Afghanistan finnes det for «RESERVISTER ER MER ETTERSPURT I INTER - NASJONALE OPERASJONER ENN PÅ LENGE» CIOR PRESIDENT JON ERLING TENVIK «Interallied Confederation of Reserve Officers», er en intern asjonal organisasjon for 1,3 millioner reserveoffiserer innenfor Nato. Norge har presidentskapet fra i år til eksempel ikke noen ensidig militær løsning. Det er et økende behov for sivilt-militært samarbeid. Derfor vil reserveoffiserer være en etterspurt ressurs i lang tid fremover, spår foredragsholderen. Økende bruk. Det er snakk om militære operasjoner hvor interaksjon med sivilbefolkningen er svært viktig. Våre medlemmer kan fylle disse rollene, sier kommandør Jon Erling Tenvik. Vi sitter i en dyp skinnsofa noen dager før han tar over som president i Natos reserveoffisers - organisasjon. Det er hektisk, innrømmer Tenvik, og kikker stadig på klokka. Reservister er mer etterspurt i internasjonale operasjoner enn på lenge. Og andelen reserveroffiserer i tjeneste øker, både i Norge og andre Nato-land. Tenvik ser positivt på utviklingen, men understreker samtidig viktigheten av å ta vare på personellet også etter tjenesten. De fleste reserveoffiserene utvikler seg både som mennesker og ledere ute i internasjonal tjeneste. Men vi må også følge opp dem som av ulike grunner får problemer. Det er viktig at ikke ansvaret for reservene opphører den dagen de kommer hjem. Dette arbeidet kommer til å ligge høyt på prioriteringslisten når jeg overtar presidentvervet, sier Tenvik. Han understreker også den unike posisjonen reservene har som brobyggere mellom det sivile samfunnet og Forsvaret. Mye av den moderne krigføringen foregår i den vestlige verden. Med dette mener jeg at kampen om opinionen er av avgjørende betydning for utfallet av en konflikt. «Øvelsen er så realistisk Reserveoffiserene er i en særstilling med sin sivile og militære bakgrunn, sier han. Utveksler erfaringer. Inne i hotellets konferansesal er snittalderen unektelig ganske høy. Men reservene er likevel ikke truet av forgubbing. Helt bakerst i salen sitter den neste generasjon reserveoffiserer. En ung mann med den tyske ørn på skulderen surfer på Facebook. Kaptein Joerg Schnurre (30) er ansvarlig for å legge ut oppdateringer på den tyske CIOR-siden. Dette er en kjempefin måte å kommunisere på. Vi legger ut informasjon om aktiviteter og ulike artikler. Dette er definitivt noe jeg kommer til å an- befale de andre deltagerne, sier Schnurre, og retter på brillene. I det sivile er han nyutdannet statsviter på jakt etter jobb. Men først venter seks måneder i Afghanistan. Han har vært reserveoffiser siden 2006 og skryter av CIOR konferansen i Stavanger. Han har flere år bak seg som deltager i «Young Reserve Officers Workshop». Kongressen har en egen komité for medlemmer under 35 år. Gjennom gruppearbeid diskuterer de tema som opptar unge reserveoffiserer på tvers av landegrensene. En unik mulighet til å utveksle erfaringer. Det er stor forskjell på hva slags syn de ulike landene har på reserveoffiserer og i hvilken grad de blir brukt, forteller han, og gestikulerer med armene. Weekend Warrior. Parallelt med møter og diskusjoner konkurreres det i militære disipliner. Foruten sanitetsøvelsen er det pistol- og rifleskyting, hinderløype, svømmehinderløype og feltløp. Tilbake i Vatneleiren sitter kaptein Lars Tore Ruud i en fullpakket stasjonsvogn. Han er leder for det norske laget som akkurat har avsluttet sanitetsøvelsen. Litt størknet «blod» på jakkeermet er det eneste som vitner om dramaet som utspilte seg noen minutter tidligere. I baksetet har han fått plass til to unger og bikkje. PS! Vi har tatt det som en familietur, sier Ruud, som til daglig jobber i Statens naturoppsyn. For anledningen er han ikledd grønn kamuflasjeuniform og mørkeblå beret. Han er aktiv i Norske Reserveoffisereres Forbund fordi han ønsker å gjøre en innsats i Forsvaret. Dette er en flott måte å holde seg i form på. Som reserveoffiserer kan vi dessuten bidra med spisskompetanse fra våre sivile yrker. Slik jeg ser det, er vi ikke noe dårligere enn soldater fra profesjonelle avdelinger. SVEIN ARSTAD Foto: TROND SØRÅS Vinneren av CIORs militære idrettskonkurranse ble et norsk lag bestående av debutantene Karl Martin Kollerød, Birger Kristoffersen og Lars Joramo Austvik. KRITISK: Det norske laget har ti minutter på seg til å redde sol - datene som har kjørt på en «veibombe». Men metallsplinten i armhulen gikk det for lang tid før de fant. Lagleder Lars Tore Ruud i midten. som mulig. Den skal simulere et veibombeangrep» SANITETSOFFISER 16 F SEPTEMBER

11 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. «FOR NOEN UKER SIDEN HADDE VI BLÅSE TEST PÅ 50 GARDESOLDATER, VI VISSTE AT MANGE HADDE VÆRT PÅ FEST KVELDEN FØR» Tidligere har vi besøkt: Bodø hovedflystasjon (F3) KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) Shape, Mons (F5) Huseby (F7/8) Hvor: Akershus festning Kort om Kristian Navn: Kristian Løvik Hansen Grad: Korporal Alder: 20 Hjemsted: Skiptvet, Østfold. Sivil status: Kjæreste Rekruttskole: Sessvoll Tjenestetillegg: 160, inkludert korporaltillegg meter: 11:22 Merker: Skarpskytter (sølv), skiskytter og 3-mil på ski. Det beste: De varierte dagene. Lærer noe nytt hele tiden. Mest pes: Ha Ops-vakt, for da må jeg sitte stille hele dagen. Dimmedato: Rundt nyttår. Favorittnettsted: Facebook. Dataspill: Ser heller en film. Fritidsinteresser: Styrketrening. Utdanning: Idrettsfag. FUNN: Korporal Kristian Løvik Hansen finner et stjålet skilt under en militær inspeksjon i Gardermoen leir. Til venstre står kollega Omid Marius Attar. Fangsten Militærlovens lange arm kan avdekke det meste. Kristian Løvik Hansen (20) banker på døra. Trekvart sekund senere går han inn. Hallo, du må stille ute på gangen, det er militær inspeksjon, sier han. Det er stille noen sekunder. Men jeg har jo perm og skal dra hjem i dag, lyder det søvndrukket fra det mørke rommet i mannskapskaserna på Gardermoen militære flyplass. Klokken nærmer seg åtte på morningen. Du må stille ute likevel, beklager, sier Hansen. Kan jeg få ti minutter? Bare skynd deg, du. Jakt på tyvegods. Tjue minutt senere er soldatene som bor på kaserna samlet i velferdsrommet. Det er sersjant og lagfører Lena Tomren som har ordet: Vi kommer fra militærpolitiet og skal gjennomføre en militær inspeksjon på kaserna. Det har vært mye tyverier her oppe, blant annet er en pilothjelm blitt er borte. Det er derfor vi er Adgang forbudt. Tilbake på Garder - moen sjekker Hansen takplatene i et rom. Han dulter i den inneste takplaten over et av skapene. Den er mistenkelig tyngre enn de andre. Han dytter til side naboplaten, og føler seg frem med hånda. Det viser seg å være et stort militært «Adgang forbudt»-skilt som er gjemt der oppe. Hansen tar et bilde av funnet, før han putter skiltet i en søppelpose. Ut over dagen finner de flere ting: noen sprøytespisser (venfloner), litt rødplast, noen distinksjoner og et sverd. Selv om funnene ikke er veldig alvorlige, blir det flere avhør i ukene etter inspeksjonen. De finner i tillegg en hel masse piller og pulver, men alt viser seg å være lovlig, som proteinher. Hvis dere vet noe, så bør dere si ifra nå, sier hun. Ingen ser ut til å vite noe. Inspeksjonen går i gang. De er to fra MP på hvert rom, pluss tillitsmenn fra leiren, som fungerer som vitner. Du begynner med sengene, så tar jeg bordet og bokhyllene, sier Hansen til kollega Omid Marius Attar. De starter en systematisk ransakelse av rommet og leter over alt: bager, sekker, under madrasser, under bokhylla, gardinlister og skap. Stort område. Det er den første militære inspeksjonen Hansen deltar på. Han har, sammen med seks andre, førstegangstjeneste som militærpoliti i Oslo. Det meste av tjenestetiden går til å motta og behandle anmeldelser fra de ni leirene de har ansvar for på Østlandet. Anmeldelsene går oftest på bruk av alkohol, tyveri eller ulovlig fravær, altså brudd på militær straffelov. Da er det vår oppgave å etterforske saken og avhøre eventuelle vitner, fornærmede eller mistenkte. Finner vi noen skyldige, er det sjefen til den aktuelle personen som bestemmer refsen. Det er oftest en bot eller inndragelse av perm, sier Hansen. I tillegg bistår militærpolitiet i Oslo ofte ved seremonier, markeringer konserter og innrykk av nye soldater. Også er det ordenspatruljer og promillekontroller: For noen uker siden hadde vi blåse test på 50 gardesoldater, vi visste at mange hadde vært på fest kvelden før. Tjeneste startet klokken ti, og da var det flere som blåste rødt, sier Hansen. Dermed ble det militær straffesak, avhør og refs. De aktuelle innrømmet forholdet med én gang, forteller Hansen. PS! Kristian Løvik Hansen har nå startet som etterforsker i militærpolitiet på Terningmoen. pulver, smertestillende tabletter og kosttilskudd. Mums. MP-soldatene er ferdige, og soldatene som bor på kaserna, får slippe ut av velferdsrommet. Hansen og laget hans samles utenfor kaserna. Lagfører Tomren oppsummerer inspeksjonen, og spør: Hva skal vi gjøre bedre til neste gang? Finne mer, svarer Hansen. Ja, men det er jo også bra at vi ikke finner noe særlig, sier Tomren. Hun er fornøyd med dagens innsats: Jeg syntes dere har stått på bra, så jeg foreslår at vi drar på BMP, sier hun. Og for dem som går litt surr i alle forkortelsene: BMP står altså for «Bamse - mumspatrulje» eller kjøp av godteri. CHRISTIAN NØRSTEBØ (TEKST OG FOTO) 18 F SEPTEMBER

12 aktuelt Nese for sprengstoff Hunden Alida kan snuse seg frem til blindgjengere på Hjerkinn skytefelt. 20 F SEPTEMBER

13 SPRENGSTOFFHUNDENE aktuelt GODE ERFARINGER: Ole Petter Gundersen (t.v.) og Odd-Erik Martinsen (midten) fra Forsvarsbygg er svært fornøyd med jobben til Håkon Ovland og Skytefelthundene. VELFORTJENT HVIL: Tre hunder brukes hele tiden til å snuse fram eksplosivene. Her hviler «reservene». I januar/februar hadde Forsvarets forum en artikkel om Forsvarets hunder i Bruvoll fengsel. I samarbeid med Forsvarets hundeskole fungerte seks innsatte som forverter for et kull belgiske fårehunder øremerket eksplosivrydding på Hjerkinn. Valpen Alida var den eneste som passerte gjennom nåløyet og snuser i øyeblikket etter blindgjengere i regi av Forsvarsbygg. Hjerkinn PRO FAKSIMILE: F 1/2. 22 Skytefelthunden Alida snuser intenst langs bakken. Bak henne går hundefører Phillip Johannessen (21). Ikledd tung splintsikker vest og hjelm med visir har han oppmerksomheten rettet mot eventuelle farer som lurer i lyngen. Plutselig stanser hunden og blir sittende og stirre ned mellom forlabbene. Like under torva ligger stridshodet på en M72 pansvernrakett. Belønningen kommer umiddelbart i form av en rød gummiball festet til en snor. Alida tygger på ballen og er tydelig fornøyd med egen innsats. Hundene gjør nesten hva som helst for denne. Vi kan ikke tvinge dem til å utføre jobben. Arbeidet må være lystbetont, sier Johannessen, før den våte gummiballen forsvinner ned i bukselomma og letingen fortsetter. Verneområde. Bare i løpet av 2009 ble 882 blindgjengere og 107 tonn metallrester funnet i Hjerkinn skytefelt. Og jobben er langt fra over ifølge leder for eksplosivrydding, oberstløytnant Ole Petter Gundersen i Forsvarsbygg. 85 år med aktivitet har satt sine spor. Men en gigantisk ryddesjau skal fjerne alle rester etter militær innblanding på Dovrefjell. 165 kvadratkilometer skytefelt skal omgjøres til verneområde hvor villrein, moskus og fotturister kan vandre fritt. Men først må alle blindgjengerne ryddes vekk og anlegg fjernes. Til dette formålet har vernepliktige soldater siden 2006 gått manngard i fjellet. Nytt av året er at man også bruker hunder til å snuse seg fram til de livsfarlige sprenglegemene. Hjernevask. Vi bruker samme søketeknikk som i et minefelt. Vi merker av en boks på 20 ganger 20 meter. «SELV SIGNA- LENE FRA EN MOBILTELEFON KAN I VERSTE FALL UTLØSE SPRENGLAD- NINGENE» HÅKON OVLAND Deretter søker vi gjennom dette området før vi lager en ny boks og starter prosessen på nytt. Panservernraketter er spesielt ømfintlige. Selv signalene fra en mobiltelefon kan i verste fall utløse sprengladningene, forteller Håkon Ovland. Med mange års erfaring med minehunder for Norsk Folkehjelp er han rett mann til å lede arbeidet. Det ryddes kontinuerlig med tre hunder. Etter 45 minutter byttes hundene og tre uthvilte hunder fortsetter søket mens de andre tar en velfortjent pause i beltevognen. Hundene må ha ekstreme instinkter, være mentalt sterke og samtidig lekne. De er «hjernevasket» på en bestemt lukt. I dette tilfellet lukten av en M72 panservernrakett. De oppfatter den helt spesielle kombinasjonen av kruttslam fra rakettmotoren og sprengstoffet. De er trent til å ignorere alt metallskrap som ligger her. Skulle de markert dette, hadde vi aldri blitt ferdig, sier Ovland. Gode erfaringer. På alle kanter ligger forvridde metallrester som vitner om voldsomme eksplosjoner. Innimellom stikker halen på en bombekastergranat opp av mose og lyng. Vi fant tre slike. De ble sprengt i dag tidlig, forteller han og peker. Forsvarsbygg har inngått en avtale med Forsvarets hundeskole om et prøveprosjekt med bruk av skytefelt - hunder. Så langt har erfaringene vært svært gode, forteller Odd-Erik Martinsen, som er prosjektleder for naturrestaureringen på Hjerkinn. Han er ikledd hjelm og splintvest mens han ser på hundene som systematisk snuser seg gjennom lyng og grus. Ferdig i høst. Bruk av hund til dette har vist seg å være den mest effektive måten å spore opp rester av panservernraketter på. Det har ikke vært gjort med hund tidligere. Derfor visste vi ikke noe om fremdriften, forteller prosjektleder kaptein Vegar Falsten fra Forsvarets hundeskole. Nå ser han at de kan fullføre i løpet av høsten, men andre felt venter. Oppdrags - giveren er fornøyd, og Falsten tror han kan garantere at ikke noe ligger igjen. Når Alida ble valgt ut til dette oppdraget, var det fordi den viste seg godt egnet med sin evne til konsentrasjon og sin søkelyst, forklarer han. Det å få den til å ignorere alt annet enn sprengstoff i søk etter rakettrester, viste seg lett. Når søk etter disse blindgjengerne er avsluttet, er det ikke vanskelig å omskolere Alida til såkalt eksplosivhund, sier prosjektlederen. 165 kvadratkilometer skytefelt skal omgjøres til verneområde. Forsvars bygg er ansvarlig for prosjektet. Har leid inn tre hundeførere og seks hunder fra Forsvarets hundeskole. Tilbakeføringen delt i to faser Fase 1: Eksplosivrydding og fjerning av skyteanlegg. Varer frem til Koster 321 millioner kroner. Fase 2: Fortsatt eksplosivrydding og fjerning av resterende anlegg, primært veier. Varer frem til Stoler på hunden. Tilbake på skyte - banen for panservernraketter har Alida fått innvilget en pause i skyggen. Fra arbeidsplassen har hun en fantastisk utsikt mot fjellet Snøhetta, som rager høyt mot den blå himmelen. Det blir lange dager ute i feltet. Men jeg føler at vi gjør en viktig jobb. Og det er klart man får et personlig forhold til hunden, sier Phillip Johannessen, og klør Alida bak øret. Hun svarer med å reise seg på bakbeina og legge for - labbene på magen til hundeføreren. Er du nervøs når du leter etter eksplosiver? Nei, aldri. Man er nødt til å stole på hunden. For både meg og Alida er det en ekstra motivasjon når vi finner det vi leter etter. Vi får krysse fingrene for god uttelling i dag, sier han, og gjør klar for en ny runde eksplosivjakt. SVEIN ARSTAD Foto: ARNE FLAATEN F SEPTEMBER

14 aktuelt SKAL SKANNES: Nesten konvolutter kommer til Forsvarets regnskapssentral hver uke. Fakturakontroll Ni av ti fakturaer i Forsvaret blir betalt i tide. Automatiserte brevåpnere og ansatte svevende over scannere har sitt svare strev med å dokumentere og validere papirflommen. Fakturaer etter bestillinger fra alle militærleirer i hele landet strømmer daglig inn til det verneverdige gule murhuset med utsikt til kaia og Bergenhus festning. Her holder Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA) til. Og det er her alle fakturaene kontrolleres før de til slutt blir betalt. Evig strøm. Nesten (!) konvolutter mottas hver eneste uke i Forsvarets «postkontor og betalingssentral» FRA. Forsvaret er avhengig av et velsmurt maskineri for å sikre at regningene betales i tide, og ifølge FRA har de god kontroll på posten som strømmer inn. Likevel er det fortsatt for mange som ikke vet hvordan de skal bestille varer i Forsvaret. Det skaper mye merarbeid for de drøyt 60 ansatte i Forsvarets regnskapsadministrasjon. Vi er overbelastet fordi innkjøpsprosessen ikke følges. Vi avviksbehandler nærmere 60 prosent av alle fakturaene. Det er rundt 30 prosent for mye, sier sjef FRA, Ståle Eriksen. Skyllebøtte. Kommandørkapteinen understreker at ni av ti av alle regningene blir betalt i tide, det vil si innenfor inntil fem dagers slingringsmonn, og at de har opplevd en kraftig nedgang i inkassosaker de siste årene. Likevel er det tydelig at det har vært en påkjenning å jobbe i en avdeling som har fått brorparten av skylda for forfalte fakturaer i Forsvaret. Du kan ikke peke på konsekvensen når et problem oppstår. Du må heller gjøre noe med årsaken, sier Eriksen. Han etterlyser bedre kunnskap om hvordan innkjøp i Forsvaret skal skje. Hvis innkjøpsordrene er fylt ut på riktig måte og faktura stemmer, går behandlingen veldig kjapt, på - peker kontorsjef for Leverandør - regnskap i FRA, Øyvind Hannisdal. Trenden snudd. For to år siden hadde Forsvaret nærmere forfalte fakturaer til en pris på nesten én milliard kroner. Årsaken var innføringen av felles forvaltningssystem, FIF 2.0, sommeren Det førte til en periode med tregere behandling FAKTURAFLYT av fakturaene med resultat at regninger hopet seg opp. Tidligere har også Forsvaret blitt kritisert av Riks - revisjonen for sviktende økonomistyring og leveranseevne med hensyn til behov. Men nå er økonomihjulene i Forsvaret bedre smurt, forsikrer Eriksen. Antall ubetalte fakturaer er bare en tidel av hva det var for to år siden. Vi må ikke være så slemme med oss selv og si at alt var så mye bedre før det stemmer rett og slett ikke. Vi har mye bedre økonomistyring enn vi hadde for ti år siden. Flere tiltak. Ifølge Kjetil Brekke i Forsvarets logistikkorganisajon (Flo) er det nå satt igang en rekke tiltak for å forhindre at fakturaer forfaller. Blant annet er det kursing av innkjøpere slik at de vet hvordan «VI AVVIKS- BEHANDLER NÆRMERE 60 PROSENT AV ALLE FAKTURAENE» STÅLE ERIKSEN, SJEF FRA de skal bestille. Det handler om å lære seg brukerverktøyet og framgangsmåten for å kjøpe inn varer og tjenester, forklarer Brekke. Det er et mål å profesjonalisere innkjøperne og samtidig redusere antallet som foretar noen få bestillinger i året. Det å anskaffe varer og tjenester er en komplisert prosess, og det er et stort problem at nesten alle innkjøpene starter feil, sier Brekke i Flo forsyning og driftsanskaffelser. Han forteller at det særlig er småinnkjøpene som skaper problemene. Store innkjøp som går til lager, er ikke problemet. Men når det kommer til de små innkjøpene, som involverer flere, for eksempel en bløtkake eller bestilling av enkelte tjenester, da går det galt. ØYVIND FØRLAND OLSEN Foto: TOR ERIK MATHIESEN BEHOVET OPPSTÅR n En ansatt trenger for eksempel en ny kalkulator. REKVISISJON n Den ansatte går til innkjøps - ansvarlig for å få opprettet bestillingen. BESTILLING n Selve bestillingen blir laget, kalles inn - kjøpsordre. Det er viktig at den inne - holder rett informasjon. ANVISNING n Den som dispo nerer pengene på av delingen, godkjenner innkjøpet. Bestillingen sendes leverandør. VAREMOTTAK n Kalkulatoren mottas fysisk. I tillegg må det registreres i datasystemet at varen er mottatt. FRA MOTTAR FAKTURAEN n Fakturaen skannes og knyttes opp mot innkjøpsordre. ANKOMSTREGISTRERING n Fakturaen sjekkes mot innkjøpsordren. Hvis OK, rett til bokføring. Ved avvik, må FRA eller bestillende avdeling korrigere den. BOKFØRING n Fakturaen regnskapsføres. BETALING n Betalingen blir gjennomført. Kalkulatoren er betalt. FORSYNINGSPROSESSEN 24 F SEPTEMBER

15 aktuelt «Soldatene trenger tid sammen og tid alene for å senke skuldrene» Tore Melhuus SVENSK AVKOBLING: Tore Melhuus (t.v.) og Per Walmsnæss. Puste rommet Fra harde kamper i Afghanistan hviler norske styrker ut på svensk jord. I et halvt år har de observert, patruljert og vært i strid i Afghanistan de 47 soldatene fra OMLT 3 Kandak. Hundrevis av mil fra kampene og opplevelsene i det krigsherjede landet kan soldatene endelig hvile ut og fordøye inntrykkene. I Sverige har F fått innblikk i hvordan Forsvaret forbereder soldatene til å kunne klare overgangen til et vanlig liv på best mulig måte. Oberstløytnant Frode Ommundsen som har ledet de norske bidraget, mener oppholdet kan gi stor gevinst for soldater og pårørende. Jeg tror dette er veldig viktig for å komme tilbake i «familiemodus», sier Ommundsen I den siste operasjonen vi gjennomførte, var vi i strid i flere timer sammen med ANA (Afghan National Army) mot en veldig besluttsom fiende. Heldigvis hadde vi ingen skader eller tap, fortsetter styrkesjef for det tredje OMLT-bidraget (Operation Mentoring and Liason Team), Frode Ommundsen. Nytt tiltak. Gjennom pilotprosjektet «Mellomlanding» prøver Forsvaret ut en ny tilnærming for hjemkomsten til soldatene i utenlandstjeneste. Det handler om å gi soldatene muligheten til å snakke ut om opplevelsene i trygge omgivelser uten den umiddelbare fristelsen om å dra hjem. Det har hendt at soldater har dratt hjem enten til kjærester eller familie, når de egentlig skulle hatt debrif. Det er ikke et problem her, forklarer Tore Melhuus fra Hærstaben, mens han nipper til en kaffe i en soldatforlegning noen mil utenfor Stockholm. Prosjektet i regi av Administrativ foresatt avdeling (AFA) i Hærstaben, som er finansiert av midler fra Hæren og Forsvarets veteranadministrasjon, er en videreføring av planene som ble framlagt i Stortingsmelding 34. Det handler om å ta vare på soldater og veteraner før, under og etter tjenesten. De trenger tid sammen og tid alene for å senke skuldrene fra å være i «battlemind» til «homemind», fortsetter Melhuus. Trenger roen. I dag tar det knapt ett døgn fra en soldat kommer fra internasjonal tjeneste, til de er tilbake i dagliglivet. Mange har knapt rukket å pusse geværet og levert fra seg uniformen, før de er på familiemiddag hjemme i Norge. Soldatene er rastløse og noen nervøse for å tre inn i et langt roligere liv, blir vi fortalt. I Kungsängen hos Swedint får 47 soldater fra OMLT-bidraget imidlertid tid til å trene, slappe av og snakke ut opplevelsene de har gjort seg under tjenesten i Afghanistan. Her er det stor takhøyde for hva soldatene kan gjøre. Vi har faste tidspunkter for oppmøte om morgenen og til brifer. Bortsett fra det PRATER UT: I klasserom «Somalia» i Sverige prater Alexander (t.v.) og Fredrik om Afghanistan-opplevelsene. disponerer soldatene tiden selv, sier Per Walmsnæss som har vært med på å utforme det flere dager lange pilotprosjektet i Sverige. Våpenbrif. De erfaringene vi har gjort oss, har vært på liv og død, forteller Alexander. I et klasserom med det treffende navnet Somalia, sitter syv menn og snakker ut om opplevelsene og erfaringene de har gjort seg i utenlandstjeneste. En teknisk/taktisk debrif er nettopp gjennomført, og F får vekslet noen ord med de unge mennene i OMLT 3 Kandak. De mener prosjektet de er en del av er mer grundig enn tidligere ordninger. Tid, fleksibilitet og en rekke tilbud utenfor leirområdet gir soldatene mer frihet og bedre tid til å la inntrykkene fra Afghanistan synke inn. Å få muligheten til å kunne slappe av og ha det hyggelig sammen før vi kommer hjem til Norge, er viktig. Det som har skjedd tidligere, var at man ble «skrudd på» i ett år for så å bare ha et døgn igjen til å lande. Det holdt ikke, sier Tormod Lund, som har vært gruppas lege i Afghanistan. I Sverige har de derimot vært i nesten fem dager før medaljeseremoni og avtakking venter i Norge. Nå håper soldatene og prosjektets initiativtakere, at Forsvaret vil satse på lignende opplegg i framtiden. Det eneste argumentet for ikke å fortsette det her, må være økonomisk. Vi og de som kommer etter oss, har mye å vinne på dette, fastslår Alexander idet soldatene forlater klasserom Somalia. ØYVIND FØRLAND OLSEN Foto: TARAL JANSEN, FMS 26 F SEPTEMBER

16 annonser I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus Oslo. livet DAG ØISTEIN ENDSJØ OM: OPPDRAGET Ansatt i Forsvaret? Dag Øistein Endsjø er professor i religions - vitenskap ved Universitetet i Bergen Hva Norge slåss for Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN Da Jens Stoltenberg besøkte Afghanistan 17. mai, hadde han følgende budskap til de norske soldatene: «Dere er her nettopp for å trygge de verdiene en hel nasjon feirer i dag.» Ikke bare fordi «sikkerhet og stabilitet i Afghanistan henger så nøye sammen med fred og frihet i Norge», men fordi innsatsen fremmer «demokrati og menneskerettigheter» generelt og sliklegger «grunnlaget for at afghanske barn en dag skal få føle den samme glede som norske barn føler i dag», 17. mai. Problemet med denne påstanden er at regimet Norge slåss for i Afghanistan, slett ikke er noen garantist for «demokrati og menneskerettigheter». Selv om Afghanistan har ratifisert de fleste internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og verner menneskerettighetene i grunn loven, er den offisielle afghanske forståelsen av menneskerettighetene i seg selv i strid med menneskerettighetene. De ser ingen motsetning mellom menneskerettighetene og sharia etter den konservative hanafifortolkningen. Artikkel 130 av grunnloven sier at når det ikke er andre lover, skal domstolene følge denne typen sharia. Også deler av straffeloven er preget av sharia. I praksis betyr dette at afghansk lov systematisk er i strid med menneskerettighetene. Bruddene er grove: Det er dødsstraff for konvertering fra islam. Ytringsfriheten begrenses av myndighetenes forståelse av islam. Ikke bare er utroskap ulovlig, men kvinner dømmes selv når de er blitt voldtatt, har rømt fra voldelige ektemenn eller tatt drosje alene. Shiamuslimske kvinner er formelt underlagt sine ektemenn. Det er fremdeles dødsstraff mot homoseksualitet, selv om det i praksis straffes med fengsel. Norge er generelt en iherdig forkjemper for internasjonale menneskerettigheter, ikke minst for kvinner, homofile og religiøse minoriteter. I Afghanistan slåss vi for et regime som mener at menneskerettighetene ikke gjelder noen av disse gruppene. Den offisielle norske retorikken setter derfor innsatsen i Afghanistan i et dilemma. Om krigen virkelig handler om «demokrati og menneskerettigheter», burde vel Norge sette et absolutt krav til det afghanske regimet om å støtte dette. Om krigen i stedet bare handler bare om å beskytte demokrati og menneskerettigheter i vesten fra angrep, burde man kanskje heller si det. Som USAs utenriksminister Robert Gates uttalte nylig: «Vi er i Afghanistan fordi vi ble angrepet fra Afghanistan, ikke fordi vi ønsker å bygge et bedre samfunn der.» Norges innsats i dag setter uansett landets generelle stilling som internasjonal menneskerettighetsforkjemper i et underlig lys. Som da Jonas Gahr Støre responderte på at afghanske myndigheter fyller fengslene Norge bygger med personer dømt i strid med menneske - rettighetene: «Nei, det må vi leve med.» Må vi det? 28 F SEPTEMBER

17 dokument XXX KRIGER? Soldatyrket er ikke bare en jobb, men en identitet. Begrepet krigerkultur er en måte å definere denne identiteten på, mener kaptein Øyvind Berg (31). Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 30 F SEPTEMBER

18 SOLDATROLLEN Det er en vanvittig lettelse å kunne skyte tilbake mot en trussel KAPTEIN ØYVIND BERG dokument Soldatene i Afghanistan har gode holdninger FOH-SJEF BERNT IVER FERDINAND BROVOLD Foto: STEPHEN OLSEN Langt fra Afghanistan og skjulte fiender er kaptein Øyvind Berg til - bake i jobben som stabsoffiser på Setermoen. Det er sommer, nydelig sommer, og Berg møter F for å snakke om krigerkulturen, et tema kapteinen satte stort fokus på da han fikk Hærens pris for mot i åringen gikk befalsskolen i en tid da internasjonal tjeneste ble sett på som et verdifullt supplement til kjernevirksomheten, og begrepet krigerkultur ikke ble brukt som nå. I dag er det nettopp innsatsen ute som er kjernevirksomheten. Og det er de skarpe oppdragene som har fått ham til å reflektere over begrepet krigerkultur. Det gjelder å løse oppdrag sam - tidig som man tar vare på sine soldater. Man skal gjøre rett og ikke frykte noen. Og man må ha vilje til seier. Når dette er i balanse, er forutsetningene for å lykkes til stede. Det er en slik krigerkultur jeg setter høyt stolthet av å være god i faget, sier Berg. Lettelse og sorg. Han husker sin første periode i Afghanistan i Alle var spente på om de ville oppleve å skyte på noen. Det ble ingen stridskontakt den gangen. Andre perioden i 2009 var mer hektisk. Men da det «endelig» skjedde, løste også noe av spenningen seg. Det er en vanvittig lettelse å kunne skyte tilbake mot en trussel. Du får en glede over å komme ut av kampen som den beste. Da har du liksom bestått testen. Men vanlige nordmenn som ikke har vært oppe i en slik situasjon, har kanskje ikke forståelse for at noen da roper «herlig». I ettertid har jeg også følt en slags sorg over at det ble nødvendig å skyte. For det må være legitimt å komme tilbake fra en misjon uten å ha skutt på noen. Må følge oppdraget. Berg mener det bærer galt av sted hvis man jakter etter stridskontakt for stridskontaktens del. Da går man for langt og blir mer berserk enn ekte kriger. Kontakten må komme som følge av et oppdrag, ikke fordi man ønsker å teste seg selv. Og han husker godt første gangen han ble skutt på: Jeg hadde kommandoen over patruljen, men husker ikke hva jeg sa til soldatene mine. Jeg skalv i stemmen, og pulsen var kjempehøy. Det er ikke trivelig å befinne seg inni en maskingeværbyge og se nedslagene rundt deg. Sjokket er like stort hver gang, og det er mye kaos i starten. Men så opplever du at det du har trent på, funker, da er ferdigheter og holdninger viktige, påpeker Berg. Han husker at forut for sin siste deployering brukte mye energi på om han ville klare å skille godt nok mellom fiende og ikke-trusler. PS! I 2011 har Norge vært ti år i Afghani - stan. De første forberedelsene til å ta imot norske styrker i landet ble gjort helt på tampen av Jeg unngår konsekvent å kalle våre mannskaper krigere, sier general - løytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold. Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter er skeptisk til uttrykket krigerkultur. Uttrykket brukes ofte for å understreke profesjonalitet, men også soldater kan ha høy profesjonalitet. Begrepet krigerkultur er for åpent. Det forbindes lett med rå vold og ubegrenset bruk av militær makt. En soldat er i tjeneste og strid for samfunnet. Soldaten kan ha stor makt, men skal også kunne opptre med hvite hansker. Vi trenger en god soldatkultur, ikke en krigerkultur, sier han. Må forstå situasjonen. Brovold har vært i Afghanistan fem ganger det sis- te året. Han ser at selv om Norge folkerettslig sett ikke er i krig, opplever mange soldater i Afghanistan det slik. Folk flest her hjemme har vanskelig for å sette seg inn i forholdene soldatene våre arbeider under i Afghanistan, sier han. Det er en utfordring for oss. Soldatene våre blir beskutt nærmest hver eneste dag. De opptrer i farlige og krevende situasjoner. Det står om liv og død. Jeg har forståelse for at en soldat som besvarer ild i selvforsvar utbryter «lekkert» når han får inn en fulltreffer. Det er ikke uærbødig omtale, men må forstås ut fra situasjonen. Gjennom årene har mer enn norske soldater deltatt i internasjonal tjeneste. Forsvars ledelsen har reagert på enkeltepisoder med bilder og filmer som ikke har blitt akseptert. Måtte fjerne merker. - Soldatene i Afghanistan har gode holdninger, understreker Brovold. Generalen mener at de utfordringene som måtte være, ikke er store. Like fullt tar vi dem på alvor, sier han. Et eksempel er soldatene som brukte merker med dødninghode på hjelmer og kjøretøy i tillegg til de offisielle merkene. En profesjonell soldat trenger ikke slike symboler i tjenesten, og merkene ble fjernet. Gode holdninger er vektlagt fra oppmøte til førstegangstjenesten. Brovold er overbevist om at dette er årsaken til de få tilfellene av uønsket atferd. I forberedelsene til internasjonale operasjoner og underveis i oppdraget blir det holdningsskapende arbeidet intensivert. God realistisk trening før utreise er veldig viktig. Vi må bevisstgjøre og utfordre soldatene slik at de blir i stand til å mestre krevende situasjoner. Der kan vi aldri bli for gode. Forsvarets verdigrunnlag og kjerneverdiene Respekt, Ansvar og Mot er fundamentet for lederskap, trening og utdanning. Dette legger vi også stor vekt på mens vi er ute i internasjonale operasjoner. Vi har blant annet nettopp hatt flere visninger av dokumentarfilmen «Armadillo» for våre styrker i Afghanistan. Soldatenes bevissthet styrkes gjennom diskusjon og samtale om de etiske spørsmålene som aktualiseres i filmen. Er bevisste. I internasjonal tjeneste er det stor risiko for å komme opp i dramatiske situasjoner. Jeg har vært sammen med norske soldater i Afghanistan før de skal ut på farefulle oppdrag. De jeg har møtt har vært spente, men nøkterne og reflekterte. De har gått til oppgaven med stor bevissthet om ansvaret, sier Brovold. 32 F SEPTEMBER

19 SOLDATROLLEN Skryter av norske soldater Kan ha gjort feil. I hovedstaden holder feltprost Alf Petter Hage - sæther en utgivelse fra Pacem det militære tidsskriftet for etisk og teoloigsk refleksjon, i hånda. Her tar Hagesæther for seg krigerkulturbegrepet, mest kjent innført av forrige forsvarssjef Sverre Diesen. Krigerkulturen forbindes med rå vold og ubegrenset bruk av militære maktmidler. Det bør ikke Forsvaret identifisere seg med, mener feltprosten, og legger til: Vi kan ikke se bort fra at norske soldater kan ha trådd over grensen for etisk riktig oppførsel i for eksempel Afghanistan og dermed representert noe Forsvaret ikke vil stå inne for, sier han. Hagesæther har tatt doktorgrad i begrepet krigerkultur: Jeg har forståelse for at soldater i operativ tjeneste bruker begrepet, dokument Generalsekretæren i Care Norge, Marte Gerhardsen (bildet), har registrert negative tilbakemeldinger fra Afghanistan på soldaters oppførsel, men ingen av dem gjelder nordmenn. Tvert imot synes norske og svenske soldater å ha et godt rykte, og Care ser gode relasjoner mellom dem og sivile på landsbygda. Care International jobber jo særlig med kvinner, og det gledet meg stort å ha den nye PRT-sjefen Fredheim og fire av hans nærmeste medarbeidere innom oss noen timer nylig for å lære. Vi hadde også besøk av Care Afghanistan sin representant. Offiserene virket veldig reflekterte da de snakket om sine utfordringer og hva de kan bidra med i Afghanistan. Nå har jo ikke de norske militære samme utfordringer som sine amerikanske kollegaer, for de amerikanske militære forvalter enorme summer bistand og har gjerne kort tidshorisont og lite evne til å tenke langsiktig, sier Marte Gerhardsen. Forsvaret bør ikke identifisere seg med krigerkulturen FELTPROST ALF PETTER HAGESÆTHER fordi de ser seg selv i den rollen de har. Men den rollemodellen er ganske fjern fra folks vanlige hverdag og blir oppfattet annerledes her hjemme, sier feltprosten. Viktige verdier. I mai fikk han anledning til å foredra temaet for Forsvarets ledelse i en morgenbrif, og han mener fokus bør styres vekk fra krigerkulturbegrepet. Det handler mer om militær profesjonskultur. Den er tuftet på Forsvarets verdigrunnlag som setter en sperre for voldsbruken. Det skal ligge i bunn for enhver soldats opptreden, sier Hagesæther. Han innrømmer at det han frykter mest i dagens forsvar, er at den militære ledelsen og soldatene ender opp med forskjellige oppfatninger av profesjonskulturen. En soldat skal være både kriger og diplomat, men mest kriger fordi dette er et håndverk. Det sier oberst Kim Kristensen, som ledet danske styrker i Sør-Afghanistan og ble kåret til årets leder i Danmark i Dansken understreker sitt poeng: Det betyr at soldatene må trene igjen og igjen på de ferdighetene de får bruk for i kamp fra befolkningen. Hagesæther peker i Pacem-utgivelsen blant annet på at det ikke er automatikk i at undervisning i soldatetikk er vellykket, og at en krigerkultur ikke kan bygge på forakt og hat mot fienden. Og det selv om det skulle være representert i samfunnet eller Vi har måttet lære å være deltakere i krig sekvens av det farlige oppdraget, at det kanskje ikke var nok kister i det danske området. Så han bestilte flere. Jeg understreket at jeg ikke trodde at alle kom hjem i live og lot soldatene skrive et sistevilje- og farvelbrev, forteller han og tror at en slik brutal forberedelse må til for at soldatene skal forstå det de skal være med på. Til nå har vi mistet 36 soldater i Afghanistan og hatt nær 150 skadde. Likevel får de danske styrkene stor støtte. Når danskene nærmest aksepterer store tap, er Kristensen overbevist om at det skyldes en gradvis modning gjennom 15 år. Vi var mest engasjert i fredsbevarende innsats helt til vi fikk noen tøffe opplevelser på Balkan. I 1995 ble tre soldater drept i en kroatisk offensiv, i operasjon Storm, og 16 soldater ble såret. Det utløste store psykiske folkeviljen. En norsk soldat bør uttrykke respekt for sine fiender og alle konfliktdeltakere på krigsskueplassen, ganske enkelt fordi disse er mennesker og fordi soldaten må leve opp til en viss militær profesjonistisk standard, sier Hagesæther. reaksjoner, som vi måtte håndtere. Det var da det startet modningsprosessen for offiserer, befal, soldater og nasjonen Danmark. Tok tester. Det ble klart at forberedelsene til offensive operasjoner krevde trening, trening og atter trening til alt var ren automatikk, sier dansken. Ved hjelp av idretts- og medisinsk personell testet de soldatene ute på virkelige oppdrag i Afghanistan. Målinger har vist at pulsen deres nesten er på det maksimale allerede når de rykker ut. Under slike kritiske oppdrag skjer de fleste handlingene på refleks. Soldatene trer nærmest ut av sin egen kropp og klarer sjelden å tenke klart. Soldatene har erkjent dette og insisterer selv på at de må stadig trene på situasjoner de vil stå overfor. Oberst Kristensen forteller at dette også Brorskap. Tilbake på Setermoen tar vi temaet opp med Berg. Har den vanlige norske soldat en krigerkultur? Mange identifiserer seg ikke like mye med yrket som de vervede. Og jeg var selv ikke bevisst på begrepet før jeg gikk Krigsskolen for sju år FORSVARSATTACHÉ KIM KRISTENSEN gjelder det etiske og moralske og det som handler om krigens folkerett. Soldatene har tenkt seg godt om før de er med ut, og de vet at de skal leve videre med det de er med på. Derfor er han stolt over å fortelle om soldater som verken handler ut fra hevnmotiv eller skyteiver. Tvert i mot har de vist stor omsorg for lokalbefolkningen. Jeg har selv sett at soldatene, etter tilbaketrekking fra offensiv innsats, har tatt hjelmene av og snakket vennlig med folk. En setning jeg stadig fikk høre fra afghanere, var: «Jeg ser i øynene til soldatene at de vil oss vel.» Tøffere innsats. Noe av det som ble avgjørende for modningsprosessen, var endringen til en mer aktivistisk utenrikspolitikk ved årtusenskiftet, forklarer han. Den politikken tilsa at vi skulle være beredt til å gå inn med militære styrker i de vanskeligste og farligste områdene sammen med USA og Storbritannia det gjaldt i Irak og i Afghanistan. Dermed har vi vent oss til stadig tøffere innsats. Vi har måttet lære å være deltaker i krig, noe som har ført til store endringer i utdanningen. Kim Kristensen, som kjenner Norge godt, har hørt norske kadetter si at deres krigs - skole kanskje er blitt for akademisk, der de ikke lærer håndverket godt nok. Nødvendig makt. Obersten, som i dag er forsvarsattaché i Frankrike, forklarer at de danske soldatene er fortrolig med ulike roller i Afghanistan, der de skifter fra den offensive kampsoldat under trefninger til den omsorgsfulle fredsbevarer i bakre områder. Men når de skal gjennomføre vanskelige og farlige operasjoner i fremste linje, kan de ikke angripe langsomt og forsiktig. Da bruker man den nødvendige og lovlige makt man rår over. Den største omsorgen du kan vise dine soldater, er å trene dem så tøft som mulig før de skal ut på oppdrag. Det er ikke sikkert de elsker deg for det når dere drar ut, men de gjør det kanskje litt når de kommer hjem. Kjøpte inn kister. Da han skulle reise ut med en dansk avdeling for å lede soldatene i offensive oppdrag i Helmand-provinsen i 2007, valgte han bevisst ikke å peke ut dem som skulle delta. Han ville ha med dem som selv valgte det. Derfor forberedte han soldatene ved å fortelle at noen trolig ikke kom tilbake, og han snakket med pårørende. Han erkjente også, som en konsiden. Jeg vil si at det er i oppsetnings - perioden forut for et oppdrag man virkelig innser alvoret. Da blir du kanskje sint hvis du ikke får den treningen eller det utstyret du skal ha, sier Berg. Han peker på at soldaten oppdager 34 F SEPTEMBER

20 SOLDATROLLEN dokument «De har ikke gjort noe annet enn det vi ville ha gjort» FOTTROPPFØRER ESPEN HØILUND viktigheten av detaljer, og forstår at det han foretar seg, har betydning. Og når soldaten har vært ute en stund, får han eller hun en viss selvsikkerhet: Det bygges et brorskap hvor soldatene stoler hundre prosent på hverandre. Brorskap og profesjonsetikk med gode holdninger er et aspekt av en positiv krigerkultur. Opplever du den norske krigerkulturen veldig forskjellig fra for eksempel den amerikanske? Jeg mener det er tydeligere at amerikanerne drar til Afghanistan for å sikre USA sine interesser, mens nordmenn flest har et snev av idealisme for å gjøre Afghanistan bedre. I Norge blir vel amerikanerne sett på som mer brutale og macho og mindre utdannet. Det er likevel ønsketenking når enkelte nordmenn har en forestilling av at norsk innsats er kun å drikke te med fienden. Folk tar nok ikke virkeligheten inn over seg, og først når nordmenn mister livet, går det opp for befolkningen hjemme hva innsatsen ute egentlig innebærer. Soldater utfører handlinger som normalt er straffbare eller moralsk forkastelige ved at vi med vold påtvinger andre vår vilje, rett nok med mandat fra FN eller folkeretten. Soldater tar belastningen ved å dre- Godt besøkt Den danske filmen «Armadillo» har til nå blitt sett av dansker. Premieren i Danmark var 27. mai i år. pe eller bli drept. Og det jeg definerer som krigerkultur, er med på å stadfeste soldaters særstilling i et samfunn som beskyttere og voldsadministratorer, sier kaptein Øyvind Berg på Setermoen. Krigere ser film. Skudd fra automat - våpen blafrer på lerretet og lyser opp en liten kinosal i Oslo. Heten er intens, og støvet virvles opp under støvel kledde føtter som tramper mellom lave murhus. Uniformskledde norske krigere ser danske soldater i harde kamper med afghanske opprørstyrker. Heldig vis er de langt utenfor rekkevidde fra kulene til de gamle russiske våpnene. De lener seg framover i setene, føler spent med og utveksler kommentarer og latter, mens kulene hviner i salen. Se på de øya! Han må være i sjokk! Soldatene fra Telemark bataljon har nettopp sett danske styrker ta livet av fem talibanere i filmen «Armadillo». Afghanerne ligger i en grøft fylt av søle og blod, en grotesk livløs menneskeklump av armer og bein. Operasjonsbasen Armadillo i Sør- Afghanistan er hundrevis av mil unna det lille rommet med det dunkle lyset i Oslo. Likevel er hendelsene som utspiller seg på lerretet, nærme i sinn for de fem unge Afghanistanveteranene. Den danske dokumentarfilmen vekker til live erfaringer og opplevelser de selv har fra det krigsherjede landet. Sterke inntrykk. De har ikke gjort noe annet det vi ville ha gjort. Mentaliteten og måten vi opptrer på, er lik den danske. Vi ville gjort akkurat det samme som dem hvis vi opererte i det samme området, sier Espen Høilund. Fottroppfører Høilund i Mekanisert infanteri kompani 4 fra Telemark bataljon vet hva han snakker om. Til tross for at han bare er 24 år, har Høilund vært i kamper som de færreste i Forsvaret kommer til å oppleve. Han har mistet av én sine medsoldater i en veibombe, han har kjempet mot Taliban og vært med på å ta liv. Høilund utdyper stridsfølelsen. Det er som en slåsskamp mot fienden, og det er en utrolig god følelse når du vinner, ser at gutta jobber som et lag, og opplever at det du har trent på i lang tid, faktisk fungerer. Yrkeskrigere. Soldatene eller krigerne, som de selv omtaler seg, kjenner seg igjen i opplevelsen og væremåten til de danske soldatene i filmen «Armadillo». Språkbruken er ikke røffere enn de er vant med, væremåten omtrent den samme. De fem soldatene fra Telemark bataljon har valgt et yrke hvor de i ytterste konsekvens kan bli drept eller alvorlig skadet. Farene de utsetter seg for, er noe de er fullt klar over. Likevel mener de at jobben er verdt risikoen de 36 F SEPTEMBER

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos.

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos. Etter hvert som det har blitt vanligere å ha hund, har også hundens oppgaver forandret seg. I dag er den viktigste egenskapen hos alle våre hunder det å være en god familiehund, en kamerat og et familiemedlem

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

NATURRESTAURERINGEN PÅ HJERKINN GIR RESULTATER

NATURRESTAURERINGEN PÅ HJERKINN GIR RESULTATER NYHETSBREV JUNI 2011 NATURRESTAURERINGEN PÅ HJERKINN GIR RESULTATER Bildene viser stridsvogntrassé på Haukberget i Hjerkinn skytefelt før og etter at den har blitt fjernet av fjernstyrte maskiner. Dette

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen SNAPSHOT Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative Andre versjon Skrevet av Jonas B. Ingebretsen Jonas B. Ingebretsen TehJonez@Gmail.com 91695100 BLACK SCREEN: SUPER: En film av Jonas B. Ingebretsen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Forsvarets høgskoleforening

Forsvarets høgskoleforening Forsvarets høgskoleforening FHS-Alumni Årsberetning 2010 Til årsmøtet 17. mars 2011 fra styret 2010 Årsberetning 2010 1. Styret i 2010-2011 Styreleder velges hvert år, styrmedlemmer for to år av gangen.

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Ukeavisen. Sortland Rotary Klubb 15.11.11. Rotaryetikk 3-minutt v/willy Bowitz. Mitt liv på Heimdal Yrkesforedrag v/bjørg Kari Jensen

Ukeavisen. Sortland Rotary Klubb 15.11.11. Rotaryetikk 3-minutt v/willy Bowitz. Mitt liv på Heimdal Yrkesforedrag v/bjørg Kari Jensen 15.11.11 Ukeavisen Rotaryetikk 3-minutt v/willy Bowitz Mitt liv på Heimdal Yrkesforedrag v/bjørg Kari Jensen Dagslysmåne 12. november Jens-A Rotarymøte 15.11.11 President Trond Arthur Christiansen ønsket

Detaljer

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet hvor vi skulle møte Einar. Han hadde bedt oss om å treffes der. Avtalen hans med "Ollendorfgruppen"

Detaljer

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien.

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Var aldri redd Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Åshild Eidem (tekst og foto) Hun kan ikke

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Når snøballen begynner årulle. Erfaringer når forskning påsoldater i Afghanistan skaper medieoppmerksomhet

Når snøballen begynner årulle. Erfaringer når forskning påsoldater i Afghanistan skaper medieoppmerksomhet Erfaringer når forskning påsoldater i Afghanistan skaper medieoppmerksomhet Soldathistorier i en masteroppgave Før stormen ventetid og forberedelser Startskuddet i Trondheim ulvene slippes Panikk og skadebegrensning

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA 1940-1945 Norsk sykepleierforbund fikk kommissarisk ledelse i juni 1941, ble «nyordnet» og fikk flere NS-folk i ledelsen. Tidsskriftet Sykepleien kunne siden bringe

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs

Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs AKTIVE PAUSER OG AVSPENNING Atle Rolstadaas Hopp inn, hopp ut Utstyr: ingen Alle stiller seg i en sirkel

Detaljer

Denne helga får du sjansen til å reise rundt i Nordfjord og Sunnfjord og møte dyktige og engasjerte bønder, med framtidstru og satsingsvilje.

Denne helga får du sjansen til å reise rundt i Nordfjord og Sunnfjord og møte dyktige og engasjerte bønder, med framtidstru og satsingsvilje. INSPIRASJONSHELG FOR LANDBRUKSINTERESSERT UNGDOM I NORDFJORD! Landbruksinteressert ungdom i Stryn, inviterar alle likesinna til ei inspirasjonshelg 12.-13. september 2015! Denne helga får du sjansen til

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Bergen storturnering 2013 Av Nils Kvangraven

Bergen storturnering 2013 Av Nils Kvangraven Bergen storturnering 2013 Av Nils Kvangraven Ⲩ 颼 颼 萀 葟 葟 葟 葟 Jeg liker konseptet BAK de siste årene har satset på med å legge turneringen til et hotell 100 meter fra inngangen til flyplassen. Fine spillelokaler

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer