Historisk arbeidsmarkedsstatistikk

Transkript

1 Historisk arbeidsmarkedsstatistikk Samlet statistikk til og med 2009 Arbeids- og velferdsdirektoratet Statistikk og utredning

2 Innhold Historiske arbeidsmarkedsdata Forord 3 Metoder 4 Statistikk over arbeidssøkere 5 Statistikk over helt arbeidsledige arbeidssøkere 6 Statistikk over arbeidssøkere på ordinære arbeidsmarkedstiltak 6 Statistikk over personer med nedsatt arbeidsevne 6 Statistikk over ledige stillinger 7 Publisering 7 Sammenlignbarhet 7 Generelt 8 Tabeller Tabell 1 Beholdning av arbeidssøkere fordelt på arbeidssøkerstatus. 9 Årsgjennomsnitt Tabell 2 Totalt antall arbeidssøkere innom NAV i løpet av året. 10 Fordelt på arbeidssøkerstatus Tabell 3 Helt arbeidsledige fordelt på kjønn. Årsgjennomsnitt 11 Tabell 4 Helt arbeidsledige fordelt på yrker. Årsgjennomsnitt 13 Tabell 5 Helt arbeidsledige fordelt på alder. Årsgjennomsnitt 23 Tabell 6 Helt arbeidsledige fordelt på alder og kjønn. Årsgjennomsnitt 25 Tabell 7 Helt arbeidsledige fordelt på varighet. Årsgjennomsnitt 26 Tabell 8 Helt arbeidsledige fordelt på fylker, absolutte tall og i prosent av 28 arbeidsstyrken. Årsgjennomsnitt Tabell 9 Deltakere på personrettede ordinære tiltak fordelt på tiltakstype. 34 Årsgjennomsnitt Tabell 10 Deltakere på personrettede ordinære tiltak fordelt på kjønn. 36 Årsgjennomsnitt Tabell 11 Deltakere på personrettede ordinære tiltak fordelt på alder. 38 Årsgjennomsnitt Tabell 12 Deltakere på personrettede ordinære tiltak fordelt på fylker. 39 Årsgjennomsnitt Tabell 13 Helt arbeidsledige og dagpengemottakere. Årsgjennomsnitt 41 Tabell 14 Totalt antall dagpengemottakere. Årsgjennomsnitt 42 Tabell 15 Arbeidssøkere og delvis ledige. Årsgjennomsnitt 43 Tabell 16 Helt og delvis permitterte. Årsgjennomsnitt 44 Tabell 17 Antall personer med nedsatt arbeidsevne i løpet av året og 45 gjennomsnittlig beholdning Tabell 18 Personer med nedsatt arbeidsevne fordelt på status. Årsgjennomsnitt 45 Tabell 19 Personer med nedsatt arbeidsevne fordelt på alder og kjønn. 47 Årsgjennomsnitt Tabell 20 Personer med nedsatt arbeidsevne fordelt på fylker, absolutte tall og i 49 prosent av arbeidsstyrken. Årsgjennomsnitt Tabell 21 Ledige stillinger. Tilgang og beholdning 51 Tabell 22 Tilgang ledige stillinger fordelt på yrker. Sum i løpet av året 53 Tabell 23 Tilgang ledige stillinger fordelt på fylker. Sum i løpet av året 62 Tabell 24 Beholdning ledige stillinger fordelt på yrker. Årsgjennomsnitt 65 Tabell 25 Beholdning ledige stillinger fordelt på fylker. Årsgjennomsnitt 74 2

3 Historiske arbeidsmarkedsdata Forord Publikasjonen «Historisk arbeidsmarkedsstatistikk» har siden 1997 blitt utgitt årlig. I denne publikasjonen er det presentert historiske tabeller over den viktigste arbeidsmarkedsstatistikken som NAV har publisert i etterkrigsperioden. 1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV. En del tallserier er ført tilbake til 1948, mens det for andre tidsserier ikke eksisterer oppgaver så langt tilbake i tid. Publikasjonen er også lagt ut på NAVs internettsider Vi mener publikasjonen er et nyttig oppslagsverk for alle som søker kunnskap om utviklingen på det norske arbeidsmarkedet. 3

4 Metoder Fram til 1988 fylte NAV ut egne skjemaer over registrerte arbeidssøkere. I denne perioden skjedde det en del endringer i skjemaene, noe som bl.a. var tilfelle i 1954, 1959 og I løpet av 1987 ble det innført it-basert arbeidssøkerregister (SOFA-søker) i NAV. Dette førte til forholdsvis små brudd i beholdningstallene over antall arbeidssøkere inkl. helt arbeidsledige. For tilgangstallene medførte overgangen til SOFA-søker brudd i tallseriene. Det ble videre innført egne it-systemer for dagpengemottakere, tiltaksdeltakere og yrkeshemmede. Innføringen av it-basert arbeidssøkerregister førte til en radikal endring i produksjonsrutinene for arbeidssøkerstatistikken. Det ble mulig å ta ut statistikk over flere kjennetegn ved arbeidssøkerne, og hyppigheten av eksisterende statistiske kjennetegn økte. Fra 1989 er det produsert månedlig statistikk over antall helt arbeidsledige etter alder, varighet og kjønn. Den månedlige tiltaksstatistikken ble basert på manuelle opptellinger fram til Etterhvert har også denne statistikken gradvis blitt utvidet til å omfatte flere kjennetegn, som f. eks. fullstendig aldersfordeling. Før 1983 ble det på samme måte som for arbeidssøkere samlet inn statistikk over ledige stillinger. Skjemaene inneholdt opplysninger om tilgang på stillinger i løpet av måneden, beholdning ved utgangen av måneden og antall formidlinger. I 1983 ble det innført et it-basert system over ledige stillinger registrert i NAV (SOFA-stilling). Dette systemet medførte et brudd i statistikken over ledige stillinger både når det gjelder tilgangstall og beholdningstall. I perioden mai 2001 til oktober 2003 innførte NAV nytt saksbehandlingssystem. Det nye systemet, Arena, erstatter SOFA-søker/-stilling, samt de gamle systemene for dagpenger, tiltak og attføring. I samme periode ble det tatt i bruk et nytt Datavarehus som innebærer endringer i statistikkbearbeidingen. Ved innføring av nytt saksbehandlingssystem er også rutiner og metoder for registrering av arbeidssøkere og stillinger endret for å forbedre de tjenester NAV leverer til arbeidssøkere og arbeidsgivere. 4

5 Statistikk over arbeidssøkere I hele etterkrigstiden har NAV utarbeidet månedlig statistikk over registrerte arbeidssøkere. Statistikken over arbeidssøkere har gitt tall for tilgang av arbeidssøkere i løpet av måneden og beholdningstall ved utgangen av måneden fordelt på helt arbeidsledige, delvis ledige, ordinære tiltaksdeltakere, andre arbeidssøkere, og personer med nedsatt arbeidsevne. Definisjoner av de viktigste arbeidssøkerbegrepene Arbeidssøkere Helt arbeidsledige Delvis ledige Ordinære tiltaksdeltakere Andre arbeidssøkere Permitterte arbeidssøkere Personer med nedsatt arbeidsevne er betegnelsen på summen av helt ledige, delvis ledige, ordinære tiltaksdeltakere og andre arbeidssøkere. Arbeidssøkere er personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og som regnes er tilgjengelig for det arbeidet som søkes. Hovedregelen er at en person anses som meldt som arbeidssøker til NAV, hvis han har meldt seg eller fornyet meldingen i løpet av de siste to ukene. er registrerte arbeidssøkere som har vært helt uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. (Før mars 1982 var det en uke). er registrerte arbeidssøkere som har hatt inntektsgivende arbeid i løpet av de to siste ukene, dog mindre enn normal arbeidstid og som søker arbeid med lengre arbeidstid. er alle arbeidssøkere som ved opptellingstidspunktet deltar på ordinære tiltak. er Jobbskiftesøkere som er i vanlig arbeid og som søker ny jobb ved å registrere seg hos NAV, skoleelever/ studenter som søker jobb i forbindelse med ferie eller samtidig med skolegang/ studie men som har skolegang/ studier som hovedaktivitet og egenetablere med dagpenger som er under etablering av egen virksomhet. omfatter antall helt permitterte og delvis permitterte (med innskrenket arbeidstid). Helt permitterte inkluderes i statistikken over helt ledig, delvis permitterte i statistikken over delvis ledige. erstatter begrepet yrkeshemmet fra og med januar Nedsatt arbeidsevne gjelder personer som pga. fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Tilgang og beholdning av arbeidssøkere fordelt på yrker Denne statistikken foreligger fra og med 1964 og fremover. For beholdningstallene er det også produsert statistikk over helt arbeidsledige, delvis ledige, ordinære tiltaksdeltakere, andre arbeidssøkere, og personer med nedsatt arbeidsevne. I januar måned i årene var yrkesgrupperingen mer detaljert enn i de øvrige månedene. Yrkesgrupperingen ble endret i januar 1966 basert på nordisk yrkesklassifisering (NYK). Nyk ble benyttet t.o.m F.o.m gikk NAV over til Standard Yrkesklassifisering (STYRK) som er basert på ILO-standarden ISCO-88. I 2006 gjorde NAV om på grov- og fininndelingen av yrkesgrupperingen, men yrkesinndelingen er fremdeles basert på STYRK. Fram til 1964 ble skjemaene utfylt for de enkelte kommuner, dvs. arbeidssøkerstatistikken kunne kryssfordeles på kommune, kjønn og yrke. Fra 1964 til og med 1987 ble hovedskjemaet utarbeidet bare for NAV sine distriktsinndelinger. NAV utarbeidet imidlertid et eget skjema over helt arbeidsledige fordelt på kjønn og kommune. Fra og med 1988 har NAV produsert statistikk over tilgangen og beholdningen av arbeidssøkere fordelt på helt arbeidsledige, delvis ledige og fullt sysselsatte. 5

6 Brudd i statistikk over registrert arbeidsledighet i 1999 Definisjonen av registrerte helt arbeidsledige og delvis ledige ble endret fra og med januar Den beregnede konsekvensen av endringene er en fiktiv økning i ledigheten på ca 7. prosent i gjennomsnitt i 1999, og en nedgang i delvis ledige på ca. 10 prosent. Brudd i statistikk over registrert arbeidsledighet i 2002 Innføringen av Arena medførte brudd i tallene over helt ledige og delvis ledige i Den beregnede konsekvensen er en fiktiv økning i ledigheten på ca 3 prosent i gjennomsnitt for 2002, og en nedgang i delvis ledige på ca 7 prosent. Det er imidlertid fremdeles tidligere tall for helt arbeidsledige og delvis ledige som offentliggjøres som tidsrekker. Statistikk over helt arbeidsledige arbeidssøkere Statistikken over registrerte helt arbeidsledige fordelt på alder, kjønn, fylke og NAV sine distriktsinndelinger: Arbeidsledighetsstatistikken har blitt fordelt på alder for månedene januar og november siden januar NAV har videre utarbeidet aldersfordelte arbeidsledighetstall for september siden 1972, og april siden I årene ble statistikken også fordelt på alder for juli. Den aldersfordelte arbeidsledighetsstatistikken kan kryssfordeles på kjønn, fylke og NAV sine distriktsinndelinger. Siden oktober 1978 har det vært utarbeidet månedlig statistikk over tallet på helt arbeidsledig ungdom under 20 år. Fra 1989 er det produsert månedlig statistikk over antall helt arbeidsledige etter alder og kjønn. Statistikk over antall permitterte helt arbeidsledige og permitterte delvis ledige arbeidssøkere (innskrenket arbeidstid): Denne statistikken er blitt utarbeidet siden oktober Statistikken over registrerte helt arbeidsledige fordelt på varighet: Statistikk over arbeidsledighetens varighet har blitt utarbeidet for januar siden 1971, og for september siden Varighet er definert som sammenhengende varighet inntil registreringstidspunktet, dvs. ikke-avsluttede ledighetperioder. Varighetsstatistikken kan kryssfordeles på kjønn, alder, fylke og NAV sine distriktsområder. Inndelingen i varighetsperioder har stort sett vært uforandret for personer som har vært ledige under 26.uker. Fra 1989 er det produsert månedlig statistikk over antall helt arbeidsledige etter ledighetens varighet. Statistikk over arbeidssøkere på ordinære arbeidsmarkedstiltak Siden slutten av 1950-årene er det utarbeidet særstatistikker (ofte årlige) for enkelte arbeidsmarkedstiltak. Siden oktober 1975 har NAV produsert månedlig statistikk over beholdningen av antall personer i alle ordinære arbeidsmarkedstiltak ved utgangen av måneden. Statistikken kan spesifiseres på de enkelte tiltak, fylke, kjønn og ungdom under 20 år. Fra 1993 er det utarbeidet fullstendig aldersfordeling for tiltaksdeltakere. Statistikk over personer med nedsatt arbeidsevne Betegnelsen personer med nedsatt arbeidsevne erstatter begrepet yrkeshemmet fra og med januar Nedsatt arbeidsevne omfatter personer som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Personer med nedsatt arbeidsevne deles inn i hovedgruppene, nedsatt arbeidsevne i handlingsplan- og ventefaser og nedsatt arbeidsevne i tiltak som igjen er inndelt i ulike tiltakstyper. 6

7 Statistikk over ledige stillinger Før 1983 Statistikk over tilgangen på og beholdningen av registrerte ledige stillinger: Statistikken fordeles på yrke, fylke og NAVs distriktsinndelinger. Fram til og med 1972 var denne statistikken også kjønnsfordelt og senere I 1983 ble det som tidligere nevnt innført et it-basert system over ledige stillinger registrert i NAV (SOFA-stilling). Dette systemet medførte et brudd i statistikken over ledige stillinger både når det gjelder tilgangstall og beholdningstall. Innføringen av SOFA-stilling medførte ingen endringer i omfanget av stillingsstatistikken. Fra og med 1995 har NAV hatt mulighet til å gjøre egne spesialanalyser av statistikken over ledige stillinger. I 1995 ble det foretatt noen definisjonsendringer i tallet på ledige stillinger. Vi har anslått at denne endringen isolert sett kan gi en nedgang i tilgangen av ledige stillinger på 10 prosent fra 1994 til Endringene i beholdningen av ledige stillinger ble trolig langt mindre. I første halvår av 1990-årene ble alle fylker gradvis med i den sentrale stillingsregistreringen ved NAVs servicesenter. Dette bidro isolert sett til en gradvis økning av ledige stillinger offentliggjort i media i denne perioden. Opptrappingen av NAVs engasjement på korttidsmarkedet i perioden 1997 til sommeren 2000 og den påfølgende nedtrappingen i engasjementet på korttidsmarkedet har bidratt til å påvrke utviklingen i tilgangen av ledige stillinger meldt til NAV arbeid i perioden Etter 1997 har derfor utviklingen i antall ledige stillinger annonsert i media gitt et bedre bilde av etterspørselen etter arbeidskraft enn utviklingen i totalt antall ledige stillinger. Fra og med 2000-utgaven av Historisk arbeidsmarkedsstatistikk fordeler vi derfor totaltallene for tilgang og beholdning av ledige stillinger i tabell 19 side 43, på stillinger annonsert i media og meldt direkte til NAV arbeid (inkl. stillinger meldt til nav.no) f.o.m Brudd i statistikk over beholdning ledige stillinger mai 2001: Innføringen av nytt saksbehandlingssystem har medført at beholdningen av ledige stillinger er lavere enn tidligere. Dette betyr at det er blitt brudd i statistikken over beholdningen av ledige stillinger f.o.m. utgangen av mai Tilgangen av ledige stillinger er ikke nevneverdig påvirket av nytt saksbehandlingssystem. Publisering Etter krigen utga NAV en månedlig publikasjon kalt Arbeidsmarkedet. Denne publikasjonen inneholdt bl.a. statistikk over sysselsetting, arbeidssøkere og ledige plasser. Fra og med 1959 til og med 1966 skiftet publikasjonen navn til Arbeidskraftstatistikk. I 1965 begynte Arbeids- og velferdsdirektoratet å utgi en rapport om utviklingen på arbeidsmarkedet som inneholdt et tabellvedlegg over NAV sin statistikkproduksjon. Denne publikasjonen ble etterhvert utbygget og utgitt månedlig under navnet Månedsrapport om utviklingen på arbeidsmarkedet. I 1984 ble publikasjonen erstattet av en egen månedlig tabellpublikasjon Arbeidsmarkedsstatistikk. I 1990 byttet denne navn til Månedsstatistikk om arbeidsmarkedet. I 2000 utga Arbeids- og velferdsdirektoratet en egen publikasjon over Yrkeshemmede arbeidssøkere Fra og med 2006 er presentasjonen av statistikken på lagt om. Dette med tanke på en bedre tilpasset publiseringsform. Sammenlignbarhet Statistikken over arbeidssøkere og ledige stillinger har basert seg på samme grunnleggende definisjoner i hele etterkrigstiden. Endringer i skjema og enkelte presiseringer i instrukser til ytre etat kan ha påvirket tallene noe. I etterkrigsperioden har det imidlertid skjedd betydelig økning i arbeidssøkernes meldetilbøyelighet. Dette skyldes bl.a. at NAV sin service overfor arbeidssøkerne har blitt bedre utbygd. Meldetilbøyeligheten blant ungdom og voksne kvinner har endret seg mest. Det er særlig endringer i dagpengeregelverket som har påvirket meldetilbøyeligheten blant 7

8 arbeidssøkerne, men omleggingen til nye it-baserte saksbehandlingssystemer har trolig også hatt innvirkning på statistikken. Dette gjelder som nevnt særlig for stillingsstatistikken, mens arbeidssøkerstatistikken i mindre grad har blitt påvirket av slike endringer. I 1980-årene ble det mer og mer vanlig at NAV registrerte ledige stillinger som ble offentliggjort i aviser og tidsskrifter, men som ikke var meldt til NAV. Dette førte derfor til at statistikken over ledige stillinger omfattet en stadig økende andel av alle offentliggjorte ledige stillinger. Sentraliseringen av stillingsregistreringen, som startet med en del prøvefylker på slutten av 1992, har også medvirket til en økning i andelen av offentliggjorte stillinger som er med i NAV sin statistikk. Nå regner vi med at stillingsstatistikken omfatter praktisk talt alle ledige stillinger som blir publisert gjennom aviser, tidsskrifter etc., men ikke stillinger kun utlyst på internett utenom nav.no. NAVs satsing på vikarformidling i en periode, særlig innen helse- og omsorgssektoren og undervisningssektoren, medførte at arbeidsgiverne meldte mange ledige stillinger til NAV som ellers ikke ville blitt offentliggjort. Se beskrivelse ovenfor under «Statistikk over ledige stillinger». Som nevnt innførte NAV i perioden mai 2001 til oktober 2002 et nytt saksbehandlingssystem Arena. Ut fra de analyser NAV har foretatt er det ubetydelige endringer i statistikk over beholdning ordinære tiltaksdeltakere, yrkeshemmede og tilgang ledige stillinger. Det er imidlertid brudd i beholdning for helt ledige og delvis ledige (jfr. avsnitt om brudd i statistikk over registrert arbeidsledighet i 2002 side 4) og brudd i beholdning ledige stillinger (jfr. avsnitt om brudd i statistikk over ledige stillinger mai 2001 side 5). Generelt I en del tilfeller kan det være differanser i summen av årsgjennomsnittstallene for de ulike variablene. Dette skyldes bl.a. at tabellene kan være utarbeidet fra forskjellig datagrunnlag og avrunding av gjennomsnittstall. 8

9 Tabeller Tabell 1. Beholdning av arbeidsøkere ved utgangen av hver måned fordelt på arbeidssøkerstatus. Årsgjennomsnitt Helt arbeidsledige 1) Delvis ledige 1) Ordinære tiltaksdeltakere Andre arbeidssøkere 2) Arbeidssøkere i alt Tabell 1. (forts.). Beholdning av arbeidsøkere ved utgangen av hver måned fordelt på arbeidssøkerstatus. Årsgjennomsnitt Helt arbeidsledige 1) Delvis ledige 1) Ordinære tiltaksdeltakere Andre arbeidssøkere 2) Arbeidssøkere i alt Tabell 1. (forts.). Beholdning av arbeidsøkere ved utgangen av hver måned fordelt på arbeidssøkerstatus. Årsgjennomsnitt Helt arbeidsledige 3) Delvis ledige Ordinære tiltaksdeltakere Andre arbeidssøkere Arbeidssøkere i alt 3) ) Brudd i statistikken f.o.m. jan Se forklaring til tabellene under avsnitt "Brudd i statistikk over registrert arbeidsledighet". 2) Brudd i statistikken fra fra jan Består fra 2001 av jobbskiftesøkere, arbeidssøkere i skole/utdanning, og personer som mottar dagpenger under etablering av egen virksomhet. Arbeidssøkere uten dagpengerettigheter som søker vikararbeid er inkludert t.o.m ) Tallene for 2008 og 2009 er korrigert, september

10 Tabell 2. Arbeidssøkere innom ulike statuser i løpet av året 1) Helt arbeidsledige Delvis ledige Ordinære tiltaksdeltakere Tabell 2. (forts.). Arbeidssøkere innom ulike statuser i løpet av året 1) Helt arbeidsledige Delvis ledige Ordinære tiltaksdeltakere Andre arbeidssøkere Antall personer registrerte som arbeidssøkere i alt 2) Antall personer registrerte som arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne i alt 2) Tabell 2. (forts.). Arbeidssøkere innom ulike statuser i løpet av året 1) Helt arbeidsledige Delvis ledige Ordinære tiltaksdeltakere Andre arbeidssøkere Antall personer registrerte som arbeidssøkere i alt 2) Antall personer registrerte som arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne i alt 2) ) Tallene før 1994 er beregnede tall og avrundet. 2) Dette antallet er mindre enn summen av tallene ovenfor, fordi samme person kan ha vært registrert med flere statuskoder. 3) Navnendring gjeldende fra og med januar 2009, "yrkeshemmede" utgår og erstattes av "nedsatt arbeidsevne". Se forklaring "Statistikk over personer med nedsatt arbeidsevne". 10

11 Tabell 3. Helt arbeidsledige fordelt på kjønn. Årsgjennomsnitt Helt arbeidsledige Kvinnenes Absolutte tall i prosent av andel av total År Menn Kvinner I alt arbeidsstyrken ledighet ,0 % 6,5 % ,8 % 7,1 % ,9 % 7,3 % ,1 % 10,0 % ,2 % 16,7 % ,4 % 10,3 % ,2 % 9,7 % ,2 % 9,9 % ,3 % 12,8 % ,4 % 11,1 % ,3 % 11,5 % ,2 % 9,7 % ,2 % 11,3 % ,9 % 13,7 % ,1 % 14,7 % ,3 % 14,4 % ,1 % 16,9 % ,9 % 18,6 % ,8 % 16,5 % ,8 % 19,5 % ,1 % 17,2 % ,1 % 18,5 % ,8 % 22,3 % ,8 % 23,1 % ,0 % 23,1 % ,8 % 27,1 % ,7 % 34,1 % ,3 % 35,4 % ,3 % 35,8 % ,1 % 39,1 % ,3 % 38,3 % ,5 % 35,7 % ,3 % 40,1 % ,7 % 40,8 % ,4 % 38,8 % ,8 % 35,7 % ,2 % 38,3 % ,5 % 42,1 % ,8 % 44,1 % ,5 % 2,3 % 43,3 % 39,2 % ,8 % 37,8 % ,3 % 38,4 % ,7 % 37,6 % ,4 % 37,9 % ,5 % 37,9 % ,2 % 40,4 % ,7 % 43,5 % ,2 % 44,6 % ,3 % 45,7 % 11

12 Tabell 3 (forts.). Helt arbeidsledige fordelt på kjønn. Årsgjennomsnitt Helt arbeidsledige Kvinnenes Absolutte tall i prosent av andel av total År Menn Kvinner I alt arbeidsstyrken ledighet ,4 % 46,8 % ) ,6 % 43,7 % ,7 % 42,1 % ,7 % 43,0 % ,2 % 43,4 % ,9 % 41,7 % ,9 % 43,0 % ,5 % 45,3 % ,6 % 47,4 % ,9 % 48,0 % ) ,7 % 44,7 % ) ,7 % 37,1 % 1) Nytt datagrunnlag for arbeidsstyrken ved beregning av arbeidsledighetsprosenter i ) Brudd i statistikken over registrert arbeidsledighet f.o.m. januar Se avsnitt "Brudd i statistikk over registrert arbeidsledighet". 3) Tallene for 2008 og 2009 er korrigert, september

13 Tabell 4. Helt arbeidsledige fordelt på yrker. Årsgjennomsnitt Yrker Handels- og kontorfunksjonærer Befal til sjøs Tekniske og andre funksjonærer a. Jordbruks- og gartneriarbeid b. Skogsarbeidere Fiskere, sel- og hvalfangsarbeid Sjømenn og førstereisgutter Andre transportarbeidere Gruve-, oppbered.- og hyttearbeid Elektrometallurgisk ind. arb Jord- og steinindustriarbeid Nær.- og nyt.mid., hermetikkarb Olje- og fettindustriarbeidere Kjem.- og elektrokjem. ind. arb Elektrisitets- og gassverksarbeid Trev.-, møbel-, sagbr.-, høvl.arb Treforedlingsarbeid Papir- og pappvarefabr.arb Grafisk ind.- og bokbind.arb Lær- og gummivareindustriarb Tekstilarbeidere Bekledningsarbeidere Vaskeri-, renseri-,fargeriarbeid a. Fagarb. i jern-og metallind b. Andre jern-og metallarb Sum industri a. Tømrere og bygn.snekkere b. Murere c. Malere og tapetserere d. Rørleggere og elektrikere e. Stein-, jord og sementarb. v. bygg f. Stein-, jord og sementarb. v anlegg g. Andre bygn.- og anleggsarb Sum bygge og anleggsarbeidere Hotell- og kafebetjening Helsepleiearbeid Hushjelp Rengjøringsarbeidere Andre arb., altmuligmenn, ufaglært Nykommere I alt

14 Tabell 4 (forts.). Helt arbeidsledige fordelt på yrker. Årsgjennomsnitt Yrker Handels- og kontorfunksjonærer Befal til sjøs Tekniske og andre funksjonærer a. Jordbruks- og gartneriarbeid b. Skogsarbeidere Fiskere, sel- og hvalfangsarbeid Sjømenn og førstereisgutter Andre transportarbeidere Gruve-, oppbered.- og hyttearbeid Eletrometallurgisk ind. arb Jord- og steinindustriarbeid Nær.- og nyt.mid., hermetikkarb Olje- og fettindustriarbeidere Kjem.- og elektrokjem. ind. arb Elektrisitets- og gassverksarbeid Trev.-, møbel-, sagbr.-, høvl.arb Treforedlingsarbeid Papir- og pappvarefabr.arb Grafisk ind.- og bokbind.arb Lær- og gummivareindustriarb Tekstilarbeidere Bekledningsarbeidere Vaskeri-, renseri-,fargeriarbeid a. Fagarb. i jern-og metallind b. Andre jern-og metallarb Sum industri a. Tømrere og bygn.snekkere b. Murere c. Malere og tapetserere d. Rørleggere og elektrikere e. Stein-, jord og sementarb. v. bygg f. Stein-, jord og sementarb. v anlegg g. Andre bygn.- og anleggsarb Sum bygge og anleggsarbeidere Hotell- og kafebetjening Helsepleiearbeid Hushjelp Rengjøringsarbeidere Andre arb., altmuligmenn, ufaglært Nykommere I alt

15 Tabell 4 (forts.). Helt arbeidsledige fordelt på yrker. Årsgjennomsnitt Yrker Tekn., vitensk., humanistisk arb.m.m Teknisk og naturvitenskapelig arb Sykepleie- og helsevernarbeid m.m x Annet arbeid under Administrasjonsarbeid Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbr.-, skogbr.- fiskearb Arbeidsledelse i jord- og skogbruk Jordbruksarbeid, dyrerøkt Fiske- og fangstarbeid Skogsarbeid Gruve- og sprengningarb.m.m Transport og kommunik.arb Skipsbefalarbeid Dekks-og maskinmannskapsar Luft- og landtrafikkarbeid Annet arbeid under Industri-, bygge-og anleggsarbeid Tekstilarbeid Tilskjærings- og sømarbeid Skotøy- og lærvarearbeid Smelte-/metallverk- og støperiarbeid Finmek-, jern-og metallvarearbeid Elektroarbeid Trematerialarbeid Bygningsarbeid (trearbeid) Annet trearbeid Malings- og bygningstapetser.arbeid Murere Stein-, jord- og sementarbeid Grafisk arbeid Glass-, keramikk-og teglarbeid Næringsmiddelarbeid Kjemisk prosess- og treforedl.arb Annet tilvirkningsarbeid Maskin- og motordrift Laste/losse- og lagerarbeid Servicearbeid Sivilt overvåk.,- og tryggingsarbeid Hotell- og restaurant-, husarbeid Annet arbeid under X Mil.arb., og uident. arbeidskraft I alt

16 Tabell 4 (forts.). Helt arbeidsledige fordelt på yrker. Årsgjennomsnitt Yrker Tekn., vitensk., humanistisk arb.m.m Teknisk og naturvitenskapelig arb Sykepleie- og helsevernarbeid m.m x Annet arbeid under Administrasjonsarbeid Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbr.-, skogbr.- fiskearb Arbeidsledelse i jord- og skogbruk Jordbruksarbeid, dyrerøkt Fiske- og fangstarbeid Skogsarbeid Gruve- og sprengningarb.m.m Transport og kommunik.arb Skipsbefalarbeid Dekks-og maskinmannskapsar Luft- og landtrafikkarbeid Annet arbeid under Industri-, bygge-og anleggsarbeid Tekstilarbeid Tilskjærings- og sømarbeid Skotøy- og lærvarearbeid Smelte-/metallverk- og støperiarbeid Finmek-, jern-og metallvarearbeid Elektroarbeid Trematerialarbeid Bygningsarbeid (trearbeid) Annet trearbeid Malings- og bygningstapetser.arbeid Murere Stein-, jord- og sementarbeid Grafisk arbeid Glass-, keramikk-og teglarbeid Næringsmiddelarbeid Kjemisk prosess- og treforedl.arb Annet tilvirkningsarbeid Maskin- og motordrift Laste/losse- og lagerarbeid Servicearbeid Sivilt overvåk.,- og tryggingsarbeid Hotell- og restaurant-, husarbeid Annet arbeid under X Mil.arb., og uident. arbeidskraft I alt

17 Tabell 4 (forts.). Helt arbeidsledige fordelt på yrker. Årsgjennomsnitt Yrker Tekn., vitensk., humanistisk arb.m.m Teknisk og naturvitenskapelig arb Sykepleie- og helsevernarbeid m.m x Annet arbeid under Administrasjonsarbeid Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbr.-, skogbr.- fiskearb Arbeidsledelse i jord- og skogbruk Jordbruksarbeid, dyrerøkt Fiske- og fangstarbeid Skogsarbeid Gruve- og sprengningarb.m.m Transport og kommunik.arb Skipsbefalarbeid Dekks-og maskinmannskapsar Luft- og landtrafikkarbeid Annet arbeid under Industri-, bygge-og anleggsarbeid Tekstilarbeid Tilskjærings- og sømarbeid Skotøy- og lærvarearbeid Smelte-/metallverk- og støperiarbeid Finmek-, jern-og metallvarearbeid Elektroarbeid Trematerialarbeid Bygningsarbeid (trearbeid) Annet trearbeid Malings- og bygningstapetser.arbeid Murere Stein-, jord- og sementarbeid Grafisk arbeid Glass-, keramikk-og teglarbeid Næringsmiddelarbeid Kjemisk prosess- og treforedl.arb Annet tilvirkningsarbeid Maskin- og motordrift Laste/losse- og lagerarbeid Servicearbeid Sivilt overvåk.,- og tryggingsarbeid Hotell- og restaurant-, husarbeid Annet arbeid under X Mil.arb., og uident. arbeidskraft I alt

18 Tabell 4 (forts.). Helt arbeidsledige fordelt på yrker. Årsgjennomsnitt Yrker Tekn. naturvitensk.arb Teknisk arbeid ,02 - Naturvitenskapelig arbeid Sykepleie- og helsevernarb Medisinsk arbeid Sykepleie- og annet pleiearb Fysio- og ergoterapeut. arb Undervisningsarbeid Annet humanistisk arb Religiøst arbeid Juridisk arbeid Kunstnerisk og litterært arb X2, 0X5 - Sosialt arbeid X1, 0X3, - Edb-, pers.- øk. utred.arb. m Administrasjon Offentlig administrasjon Bedrifts- og org.ledelse Kontor Bokførings- og sekretærarb Funksjonærer. An. kontorarb Handel Salgsfunksjonærer (kontor) Butikkekspeditører , 330, - Annet handelsarbeid Jordbr.-, skogbr.- fiske Gruve-, spreng. Olje, gass Transport og komm Sjømannsarbeid Sjåførarbeid , Annet transport og kom.arb Bygg- og anlegg Bygningsarbeidere (tre) , Malings-, bygn.tapetser.arb Kran-/heisfør., anl.mask.kjø Annet bygge- og anleggsarb Industri Jern- og metallvarearbeid Elektroarbeid Laste-, losse- og lagerarbeid , 771-3, - Annet industriarbeid Service Hotell- og restaur.arb., husa Vaktmester- og rengj.arb , 92, Annet serv.arb. og mil.arb X0, X2 Uoppgitt/uten yrkesbakgrunn I alt

19 Tabell 4 (forts.). Helt arbeidsledige fordelt på yrker. Årsgjennomsnitt Yrker ) 2000 Tekn. naturvitensk.arb Teknisk arbeid ,02 - Naturvitenskapelig arbeid Sykepleie- og helsevernarb Medisinsk arbeid Sykepleie- og annet pleiearb Fysio- og ergoterapeut. arb Undervisningsarbeid Annet humanistisk arb Religiøst arbeid Juridisk arbeid Kunstnerisk og litterært arb X2, 0X5 - Sosialt arbeid X1, 0X3, - Edb-, pers.- øk. utred.arb. m Administrasjon Offentlig administrasjon Bedrifts- og org.ledelse Kontor Bokførings- og sekretærarb Funksjonærer. An. kontorarb Handel Salgsfunksjonærer (kontor) Butikkekspeditører , 330, - Annet handelsarbeid Jordbr.-, skogbr.- fiske Gruve-, spreng. Olje, gass Transport og komm Sjømannsarbeid Sjåførarbeid , Annet transport og kom.arb Bygg- og anlegg Bygningsarbeidere (tre) , Malings-, bygn.tapetser.arb Kran-/heisfør., anl.mask.kjø Annet bygge- og anleggsarb Industri Jern- og metallvarearbeid Elektroarbeid Laste-, losse- og lagerarbeid , 771-3, - Annet industriarbeid Service Hotell- og restaur.arb., husa Vaktmester- og rengj.arb , 92, Annet serv.arb. og mil.arb X0, X2 Uoppgitt/uten yrkesbakgrunn I alt ) Brudd i statistikken over registrert arbeidsledighet f.o.m. januar Se avsnitt "Brudd i statistikk over registrert arbeidsledighet". 19

20 Tabell 4 (forts.). Helt arbeidsledige fordelt på yrker 1). Årsgjennomsnitt Yrker Naturvitenskapelige yrker Biologiske yrker Biologiteknikere m.fl Ingeniører og teknikere Sivilingeniører, siviliarktitekter og lignende Systemutviklere og programmerere, dataingeniører- og teknikere Andre naturvitenskapelige yrker Helse, pleie og omsorg Medisinske yrker (leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter etc.) Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere Sosionomer, barnevernspedagoger mm Sykepleiere, vernepleiere og jordmødre Annet pleie og omsorgspersonale Undervisningsarbeid Førskolelærere Grunnskolelærere Annet undervisningspersonale Administrativt og humanistisk arbeid Administrative ledere og politikere Saksbehandlere innen off. adm. og diverse akademiske yrker Underholdning, religion og informasjon Merkantile yrker Funksjonærer innen administrasjon og forretningsfag og kontorarb Kundeservicearbeid Handelsarbeid Butikkmedarbeidere (o.l.) Annet salgsarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Transportsarbeid Dekks- og maskinmannskap Førere av budbiler og kollektive tranportmidler og lignende Bygge- og anleggsarbeid Rørleggere Tømrere og snekkere Vei- og anleggsarbeidere Annet bygge- og anleggsarbeid inkludert hjelpearbeid Industriarbeid Elektrikere, elektronikere o.l Mekanikere Næringsmiddelarbeid Prosess- og maskinoperatører Støpere, sveisere, platearbeidere o.l Andre håndverkere og hjelpearbeid innenfor industrien Servicearbeid Diverse servicearbeid/hjelpearbeid uten krav til utdanning Frisører, kosmetologer o.l., mannekenger og andre modeller Husholdnings- og restaurantarbeid mm Rengjøringspersonale o.l Annet servicearbeid Andre yrker Uoppgitt/ Ingen yrkesbakgrunn I alt ) F.o.m ble yrkesklassifiseringssystemet endret fra Nordisk Yrkesklassifisering (NYK) til Standard yrkesklassifisering (STYRK) som er basert på ILO-standarden ISCO

21 Tabell 4 (forts.). Helt arbeidsledige fordelt på yrker 1). Årsgjennomsnitt Yrker ) ) Ledere Ledere i offentlig administrasjon og interesseorganisasjoner Ledere i privat sektor Ingeniør- og ikt-fag Andre naturvitenskapelige yrker Ikt-yrker Sivilingeniører, sivilarkitekter o.l Ingeniører og teknikere Akademiske yrker Saksbehandlere i offentlig sektor Journalister og informasjonsmedarbeidere Samfunnsvitenskapelige yrker Juridiske yrker Akademiske yrker i privat sektor Akademiske yrker (restgruppe) Undervisning Førskolelærere Grunnskolelærere Lærere i videregående skole Undervisningspersonale på høyere nivå og spesialister Helse, pleie og omsorg Medisinske yrker (leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter) Sykepleiere og jordmødre Sosionomer og barnevernspedagoger ol Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere Annet pleie- og omsorgspersonell (restgruppe) Barne- og ungdomsarbeid Barne- og ungdomsarbeidere Dagmammaer, praktikanter og lignende Meglere og konsulenter Administrativt salgsarbeid og salgsrepresentanter Meglere Økonomer og revisorer Markedsførings- og reklamekonsulenter Kontorarbeid Lavere saksbehandlere innen offentlig administrasjon Sekretærer Økonomi- og kontormedarbeidere Lager- og transportmedarbeidere Resepsjonister og sentralbordoperatører Andre funksjonærer Butikk- og salgsarbeid Butikkarbeid Annet salgsarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Jordbruk, skogbruk og fiske Bygg og anlegg Rørleggere Snekkere og tømrere Elektrikere Andre bygningsarbeidere Vei- og anleggsarbeidere Andre anleggsarbeidere Hjelpearbeidere innen bygg, anlegg, vedlikehold o.l