Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl.

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 15:00 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 018/12 Spørsmål og informasjon 019/12 Bemanning av legekontoret i Smidsrød helsehus 020/12 Boligsosial handlingsplan /12 Frisklivsentral barn og unge 022/12 Saman om ein betre kommune 023/12 Hverdagsrehabilitering Roar Jonstang ordfører Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/23903 Arkiv: FE- Saksbehandler: Kjersti Hauan, Telefon: Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskap - administrasjonsutvalget /12 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>

4 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/13964 Arkiv: FE- Saksbehandler: Karen Kaasa, Telefon: Helse- og sosialsektor Bemanning av legekontoret i Smidsrød helsehus Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /12 Formannskap - administrasjonsutvalget /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling Legesenteret på Smidsrød drives i kommunal regi. Det opprettes en 100 % kommunal legestilling og en helsesekretærstilling. Stillingene skal også tillegges legefunksjoner på avdelingene i Smidsrød helsehus og inngå i det totale lege- og helseteamet i helsehuset. Rådmannen får fullmakt til å kjøpe en fastlegehjemmel i kommunen. Kjøpet finansieres ved låneopptak. Renter og avdrag dekkes inn av inntekter til legesenteret Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Uttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne utdelt i møte. Uttalelse fra eldrerådet utdelt i møte. Rådmann endrer inntilling med et nytt tilleggspunkt: Rådmannen får fullmakt til å dele opp stillingen og å søke om tilskudd til etablering av ny fastlegehjemmel. Arne Magnus Berge V, fremmet følgende forslag: Legekontoret på Smidsrød helsehus leies ut til private aktører Berges forslag falt med med 7 mot 4 stemmer ( V, KRF, FRP og 1 H ) Råmannens endrede innstilling vedtatt med 7 stemmer mot 4 stemmer avgitt for Berges forslag.. HS-033/12 Vedtak: Legesenteret på Smidsrød drives i kommunal regi. Det opprettes en 100 % kommunal legestilling og en helsesekretærstilling.

5 Stillingene skal også tillegges legefunksjoner på avdelingene i Smidsrød helsehus og inngå i det totale lege- og helseteamet i helsehuset. Rådmannen får fullmakt til å kjøpe en fastlegehjemmel i kommunen. Kjøpet finansieres ved låneopptak. Renter og avdrag dekkes inn av inntekter til legesenteret. Rådmannen får fullmakt til å dele opp stillingen og å søke om tilskudd til etablering av ny fastlegehjemmel.

6 Kortversjon Smidsrød helsehus åpner høsten Helsehuset rommer et legesenter med tre legekontor. Legesenteret er lokalisert i helsehusets første etasje i tilknytning til treningssal og kontorer for fysioterapeuter og ergoterapeuter. Legesenteret kan enten leies ut til private fastleger eller kommunen kan opprette kommunalt ansatte fastleger. Rådmannen anbefaler at det opprettes en kommunal legestilling. Det anbefales at rådmannen får fullmakt til å forhandle om kjøp av ledig fastlegehjemmel i kommunen. Stillingen skal kombineres med legetjeneste på avdelingene på Smidsrød helsehus og kan eventuelt deles mellom to leger.. Faktagrunnlag Kommunens ansvar for fastlegeordningen er nedfelt i Helse- og omsorgstjenesteloven. Lovgrunnlag: Fastlegeordningen er lovfestet i helse- og omsorgstjenesteloven Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester, fra 3-1 Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet: Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning Fastlegeordningen ble innført i Det foreligger nå en ny fastlegeforskrift som bl.a. innebærer ytterligere forpliktelser for fastlegene i forhold til tilgjengelighet og hjemmebesøk. I Nøtterøy er alle fastlegeavtaler inngått med privatpraktiserende fastleger. Noen kommuner velger en løsning der alle eller noen av fastlegene er fast ansatt i kommunen. Fastlegen blir da kommunalt ansatt og ikke privat næringsdrivende og inntektene fra pasienter og nav overføres til kommunen. Nøtterøy kommune har per i dag en 30 % kommuneoverlegestilling. Det er ønskelig å utvide denne stillingen særlig med tanke på nye oppgaver knyttet til ny fastlegeforskrift som kommer til høsten og til ny Folkehelselov som trådte i kraft Tillistvalgt for legeforeningen har utrykt ønske om å få økt kommuneoverlegestillingen. Alternative løsninger: Alternativ 1 Nøtterøy kjøper første ledige avtalepraksis i kommunen og oppretter kommunale fastlegestilling. Det vurderes etter hvert om det er behov for å utvide ytterligere. Stilingene kan eventuelt deles på to enten 50 % + 50 % stilling.

7 Legestillingen kan kombineres med legeoppgaver på helsehuset. Turnuslegestillingen overføres til helsehuset. Stilingene kan også tillegges en kommuneoverlegefunksjoner som et supplement til dagens kommuneoverlege. Denne løsningen vil gi kommunen fastleger som i større grad blir en del av kommunens totale fagkompetanse i helsehuset. De vil arbeide fleksibelt med pasienter på legekontoret og med pasienter som er innlagt på helsehuset eller som oppsøker helsehuset på dagtid. Kravet om øyeblikkelig hjelp døgntilbud gjør det ekstra viktig med en god og stabil legetjeneste på Smidsrød helsehus. En løsning med fast ansatt fastlege i helsehuset vil bidra til dette. Sagene bydel i Oslo kommune har positive erfaringer med denne løsningen. Sagene lokalmedisinske senter ble etablert i 2010 og har fungert som fastlegekontor siden januar Legene jobber deler av tiden sin ved andre kommunale tjenestesteder i bydelen, blant annet på helsestasjonen, skolehelsetjenesten og Møllehjulet bosenter. Sagene lokalmedisinske senter har som mål å ha et godt og nært samarbeid med bydelens øvrige helsetjenester til beste for pasienten. (hentet fra deres hjemmeside) Økonomiske konsekvenser ved alternativ 1: På et gjennomsnittlig fastlegekontor, er det vanlig med 1 hjelpepersonell/fastlege. Noe mindre ved flerlegepraksis. Leiekontrakter er mest brukt for lokaler. Ved omsetning av fastlegehjemler, blir pasientlisten vurdert mest verdifull, leiekontrakter/inventar/utstyr i vesentlig mindre grad. I Tønsbergområdet, vurderes verdien av en fastlegepraksis inkludert leiekontrakt, ansatt, utstyr/inventar til ca kr. En fastlege med 1500 pasienter på liste, oppnår en skattbar inntekt på ca kr, noen mindre og noen få betydelig mer. Fastlønnede fastleger har en gjennomsnittlig årsinntekt på ca ,- Nedenfor er beregningene gjort ut fra en fastlønnet fastlegepraksis. Investering i selve praksisen og utstyr kommer i tillegg. Det forutsettes fulltids fastlegepraksis i 44 uker/år. 1,0 legestilling og 1,0 ansatt legesekretær. Gjennomsnittlig 20 pasienter/dag 5 dager i uka. Budsjett legesenter kommunal drift Lønn legestilling Lønn legesekretær 1, Lønn renhold Sum lønn Sos.utgifter 30 % Samlede lønnsutgifter Øvrige driftsutgifter, inkludert utstyr Nedbetaling av gjeld over 10 år Sum utgifter Inntekter/sparte kostnader: Inntjening/refusjoner (20 pas om dagen 5 dager i uken) Fastlegetilskudd for 1500 pasienter Sum inntekter

8 Beregnet overskudd Reduserte utgifter turnuslege Besparelser ift dagens drift Som det fremgår av dette regnestykket, er det en driftsmessig gunstig for kommunen, ikke minst fordi vi får fastlege og turnuslege som kan jobbe fleksibelt i helsehuset. Regnestykket er noe usikkert rundt hvor mange pasienter det vil være på fastlegelisten det kan bli både flere og færre. Kommunen har i dag kostnader til leie av kontor og kontorutstyr og veiledning til turnuslege på om lag kr. dette beløpet vil bli betydelig redusert ved å knytte turnuslegen til legesenteret på Helsehuset. Alternative løsning Legekontorene i Smidsrød leies ut til privatpraktiserende fastleger. Legene kan tilpliktes offentlig arbeid i inntil 7,5 time per uke som leger i avdelingene på Smidsrød helsehus. Økonomiske konsekvenser for kommunen: Mister momsfradrag på arealene til legekontorene som bygges når de leies ut. Kommunen vil få husleieinntekter for lokalene. Kommunen betaler per capita tilskudd til fastlegene på lik linje ned øvrige fastleger i kommunen. Dagens ordning med kostnader til turnuslege vil ikke bli vesentlig endret. Kommunen får utgifter til lønn og praksiskompensasjon dersom fastlegene skal tilpliktes offentlig arbeid. Kommunen slipper risikoen ved å etablere en kommunal fastlegepraksis. Budsjett legesenter privat drift Per capita tilskudd (som i dag) Utgifter til turnuslegekontoret (som i dag) Praksiskompensasjon for å bistå helsehuset Sum utgifter Inntekter- husleie 125 kvm Besparelser ift dagens drift Denne ordningen er mer økonomisk forutsigbar enn en kommunal fastlegepraksis. Med de forutsetninger som er lagt in regnestykket over vil denne løsningen gi minst besparelser for kommunen. I tillegg vil kommunen ved utleie til private ikke få momskompensasjon for arealet til legesenteret som tilsvarer om lag kr i økte byggekostnader. Vurderinger Allmennlegeutvalget på Nøtterøy ved tillitsvalgt for legeforeningen Leif Harald Brevig har gitt følgende uttalelse til rådmannens innstilling: ALU behandlet saken i går. Jeg undersøkte de formelle sider med juridisk avd. DNLF og fikk svar derfra i forkant av møtet. Kommunen kan selv velge om man ønsker omgjøre fastlegehjemmel til

9 fastlønnstilling ; forutsetter enighet med fratrædende lege. partene kan da sammen be nasjonal nemd for praksisoverdragelse om verdifastsettelse. Hvis kommunen ansetter lege med listeansvar skal det ikke utbetales basistilskudd/perkapitatilskudd og får ikke tiført noen midler som følge av omgjøringen. kommunen bet. lønn og sos. omkostninger etc., og mottar egenandelene og refusjoner legen tar inn gjennom den kliniske virksomheten. Enkelte av ALU medlemmene ønsket tilføye at det bør høres med fastlegene om noen kunne ønske tilført ny kollega før kommunen overtok vedkommendes fastlegehjemmel. Videre ble det foreslått at kommunen burde vurdere opprettelse av 1-2 nullhjemler ved det nye legesenteret. Man fikk presentert en enkel arkitektonisk modell av legesenterets utforming som resulterte i flere kommentarer og spørsmål ; A Archer fikk et par innspill mht. skjerming/egen luke for pas. med spørsmål til resepsjonisten etc. Hvilerom/pauserom til ansatte og leger? Burde lab. være plassert nærmere resepsjonen? Kommentar til innspil fra fastlegene: : Rådmannen oppfatter en positiv innstilling til kommunal fastlege. Forslaget om å opprette 1-2 kommunale nullhjemler kan være risikabelt økonomisk sett og kan ikke anbefales i denne omgang. Innspillene ift den arkitektoniske utformingen tas opp i byggemøtet. Rådmannen har vurdert de to alternativene og innspillene fra fastlegene og anbefaler at det opprettes i første omgang en kommunal legestilling som fastlege på Helsehust og som bidrar inn i legekorpset på Helsehuset. Turnuslegen overføres til Smidsrød helshus slik at det er to leger på senteret. Det vurderes å trappe opp bemanningen etter hvert som man høster erfaringer med driften. Fordelene er en sterkere tilknytning mellom legekontor og helsehus. Legene kan bidra både til øyeblikkelig hjelp pasienter, lindrende behandling og som fastleger. Denne kombinasjonen vil gi en god faglig forsvarlig tjeneste på Smidsrød helsehus i kombinasjon med de allerede fast ansatte legene som overføres fra Gipø og Bjønnesåsen til Helsehuset på Smidsrød og Bjønnes sykehjem. Det kan også innebære en styrket kommuneoverlegefunksjon. Investering i fastlegeavtalen forutsettes inndekket gjennom inntekter fra legepraksisen. Rådmannen anbefaler at formannskapet i lukket møte fastsetter en ramme for kjøp av praksis. Konklusjon Rådmannen anbefaler at det opprettes en kommunal fastlegestilling og en sekretærstilling på Smidsrød helsehus. Stillingen får både fastlegeoppgaver og legeoppgaver til helsehuset på Smidsrød samt kommuneoverlegeoppgaver ikommuneoverlegens ferier og annet fravær. Rådmannen får fullmakt til å forhandle om kjøp av den første ledige avtalehjemmelen i kommunen. Oppkjøpet dekkes av lån som nedbetales over 10 år. Renter og avdrag dekkes av inntekter til legesenteret.

10 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/21033 Arkiv: FE- Saksbehandler: Lise Olafsen, Telefon: Tjenestekontoret Boligsosial handlingsplan Utvalg Møtedato Saksnummer Fast bygge- og vedlikeholdskomite /12 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /12 Formannskapet Formannskap - administrasjonsutvalget /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling Boligsosial handlingsplan vedtas. Tiltakene i planen følges opp og søkes innarbeidet i budsjett 2013 og økonomiplan Fast bygge- og vedlikeholdskomite Behandling: KRF: Ragnar Skau Nilsen fremmet følgende forslag: Boligsosial handlingsplan tas til orientering Tiltakene i planen følges opp og søkes innarbeidet i budsjet 2013 og økonomiplan Organisering av boligsosial arbeide i Nøtterøy kommune. Siste avsnitt i pkt. 3.1:Eiendomsforvaltningen vil fortsatt ha ansvaret for inngåtte leiekontrakter og øvrige økonomiske forhold vedrørende boligforvaltning Strykes. Nytt tilleggspunkt: Det fremlegges en verdivurdering av Engvn 6 og 8 til møte i formannskapet. Enstemmig vedtatt. FBV-034/12 Vedtak: Boligsosial handlingsplan tas til orientering Tiltakene i planen følges opp og søkes innarbeidet i budsjet 2013 og økonomiplan Organisering av boligsosial arbeide i Nøtterøy kommune. Siste avsnitt i pkt. 3.1:Eiendomsforvaltningen vil fortsatt ha ansvaret for

11 inngåtte leiekontrakter og øvrige økonomiske forhold vedrørende boligforvaltning Strykes. Nytt tilleggspunkt: Det fremlegges en verdivurdering av Engvn 6 og 8 til møte i formannskapet Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: FBVs innstilling enstemmig vedtatt. HS-036/12 Vedtak: Boligsosial handlingsplan tas til orientering Tiltakene i planen følges opp og søkes innarbeidet i budsjet 2013 og økonomiplan Organisering av boligsosial arbeide i Nøtterøy kommune. Siste avsnitt i pkt. 3.1:Eiendomsforvaltningen vil fortsatt ha ansvaret for inngåtte leiekontrakter og øvrige økonomiske forhold vedrørende boligforvaltning Strykes. Nytt tilleggspunkt: Det fremlegges en verdivurdering av Engvn 6 og 8 til møte i formannskapet.

12 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN KORRIGERT docx 2. Tilsvar til høringsuttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3. Rådet uttalelse boligsosial handlingsplan vers_05_07.docx Boligsosial handlingsplan Høringsuttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Tilsvar til høringsuttalelse Kortversjon Kommunen må ha en Boligsosial handlingsplan for å utløse Husbankens virkemidler i form av lån og tilskudd. Boligsosial handlingsplan er revidert og tilpasset dagens behov. I denne saken fremlegges forslag til plan for perioden Innledning Boligmarkedet fungerer greit for mange men ikke for alle. Det finnes flere grupper som stiller svakt på boligmarkedet og som har behov for bistand. Slik bistand kan dreie seg om å komme inn i egnet bolig eller å opprettholde en egnet bolig. Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å fremskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Det er ofte mange forhold som skal falle på plass for a kunne bo trygt og godt. Kompleksiteten som mange av de vanskeligstilte på boligmarkedet opplever, krever tverrfaglig tilnærming og samarbeid på tvers av tjenester. Virksomheter må ha kjennskap til hverandres eksisterende tjenester for å kunne skape grobunn for et godt samarbeid til det beste for brukerne. En like viktig faktor for å lykkes med de personrettede tiltakene er brukermedvirkning. På tvers av de ulike gruppene med vanskeligstilte på boligmarkedet, presentert i denne handlingsplanen, er det flere felles utfordringer for kommunens arbeid. Det dreier seg i hovedsak om å: organisere boligsosialt arbeid slik at brukerne møter en helhetlig tjeneste som kan imøtekomme utfordringene og i størst mulig grad innfri den enkeltes behov for bolig og botrening med mål om at den enkelte skal ha størst mulig mestring og livskvalitet tilby tilpasset bistand slik at vanskeligstilte på boligmarkedet kan eie/leie og beholde tilfredsstillende bolig sørge for optimal bruk av boligmasse med kommunal tildelingsrett disponere allsidige og varierte boliger i alle deler av Nøtterøy kommune sørge for at antall gjennomførte fravikelser (utkastelse) fra private og kommunale boliger holdes på et lavest mulig nivå Tiltakene som foreslås i denne handlingsplanen har til hensikt å imøtekomme disse utfordringene. I den grad kommunen klarer å gjennomføre tiltakene på en tilfredsstillende måte, er det grunn til å anta at presset på kommunale utleieboliger kan reduseres.

13 Faktagrunnlag Kommuneplan Helse og omsorgsplan Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 2011 Lov om helse og omsorgstjenester 2012 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne 2005 Husbankloven 2009 NOU 2011: Rom for alle Nasjonal retningslinje for ROP lidelser 2012 Juridiske forhold og konsekvenser Kommunen må oppfylle lovpålagte krav. Økonomiske konsekvenser Forslag om ny tjeneste for boligsosialt arbeid finansieres ved å omsdisponere eksisterende ressurser i helse og sosialsektoren og eiendomsforvaltningen. Overføring av eksisterende hjemler fra eiendomsforvaltningen og helse og sosial. Bygging av fire leiligheter i Kirkeveien 266 finansieres med forsikringspenger etter brann i tidligere bygning For bygging av Engveien 6/8 og småhusprosjektet i Oserødveien 49 søkes det lån og tilskudd i Husbanken. Kostnader til planlegging, prosjektering og prosjektledelse inngår i søknaden til husbanken. Småhusprosjektet på Lysheim fikk tilskudd fra Husbanken som dekket 40 % av kostnadene, dette er spesielt høyt, 20 % er standard. Øvrige utgitfer dekkes inn gjennom husleie. Tiltakene søkes lagt inn i budsjett og økonomiplan i.f.m. budsjett Vurdering av anbefalt løsning Gjennomføring av Boligsosial handlingsplan med etablering av en ny boligsosial tjeneste vil bidra til en bedre publikumsservice og vil føre til at vanskeligstilte på boligmarkedet får en bedre koordinert oppfølging. Dette vil innebære bedre forutsetninger for å kunne beholde og ivareta sin bolig, redusere utkastelser og antall bostedløse. Det vil også være økonomisk lønnsomt å samle tjenestene kommunen gir innenfor samme organisering i en ny boligsosial tjeneste hvor Husbankens virkemidler kan utnyttes maksimalt. Det er viktig at den boligsosiale tjenesten har ressurser og kompetanse til oppfølging i boligen: Det er også nødvendig med gode rutiner for å følge opp utestående og rutiner for å forebygge utkastelser. Dette er helt avgjørende for å nå målene i den boligsosiale handlingsplanen. Høring Ansatte som er direkte berørt av endringene som forslås i forhold til organisering har deltatt i arbeidet. Planen er sendt på høring til de hovedtillitsvalgte, eldrerådet og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har levert høringsuttalelse med presiseringer og spørsmålsstillinger som er avklart både muntlig og i vedlagte tilsvar fra administrasjonen. Det er også kommet inn ett innspill innen fristen der det ble gjort presiseringer av fakta vedrørende fyktningeboliger. Dette er rettet opp i planen som følger saken.

14 Konklusjon Rådmannen anbefaler at den boligsosiale handlingsplan vedtas for gjennomføring med følgende tiltaksplan: For etablering av ny boligsosial tjeneste, overføres 0.5 årsverk fra tjeneste for psykisk helse og rus og 2.0 årsverk fra Eiendomsforvaltningen. Tilsetting av leder i ny boligsosial tjeneste innenfor eksisterende ressurser i HS. Det fremmes egen sak for evaluering og videreføring av prosjektstilling for bostedsløse til oppfølging av boligsosialt arbeid i ny Boligsosial tjeneste. Riving av Engveien 6 og 8 for nyetablering av minst 8 samlokaliserte boliger og 5-10 omsorgsboliger med egen inngang i Engveien 6/8. Bygging av 6 småhus i Oserødveien 49. Gjenoppbygging av 4 leiligheter i Kirkeveien Omgjøring av Hjemsengveien 17 til boliger for vanskeligstilte.

15 Nøtterøy kommune Tjenestekontoret Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Lise Olafsen /20943 FE- Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nøtterøy Postboks NØTTERØY Dato: Tilsvar til høringsuttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Administrasjonen vil først benytte anledningen til å takke for utfyllende høringsuttalelse fra Rådet med nyttige innspill og velbegrunnede presiseringer. Administrasjonen har imidlertid behov for å kommentere noen av punktene slik at eventuelle misforståelser kan ryddes bort før planen skal til politisk behandling i begynnelsen av september I den forbindelse vises det til telefonsamtale mellom fungerende leder for Rådet, Janet Gullvåg og Lise Olafsen, leder Tjenestekontoret den hvor deler av høringsuttalelsen ble gjennomgått. I det følgende vil kommentarer bli gitt der hvor det er mulig at misforståelser kan ha oppstått: 2.0 Kommentarer til planen Avsnitt 3.1 Organisering For øvrig merker rådet seg at handlingsplanen deler funksjonshemmede inn i to separate grupper uten at vi helt forstår hensikten med dette. Denne delingen er et bevisst valg, da det erfaringsmessig ikke er en god løsning å samlokalisere fysisk funksjonshemmede og funksjonshemmede med psykiske lidelser-og/eller utviklingshemming. Avsnitt 6.5 Fysisk funksjonshemmede Rådet opplever formuleringen som urovekkende og viser til sitatet fra rådets årsberetning 2011 hvor det fremgår at 7 personer med slikt behov står på listen.. Antall fysisk funksjonshemmede som har søkt om tilrettelagt bolig har de siste 2-3 årene vært 1 person. Søker har mottatt tilrettelagt kommunal bolig med de tilpasninger som har vært nødvendig for å skape en funksjonell bolig. Tallet som fremkommer i høringsuttalelsen gjelder derfor unge med psykiske lidelser/ utviklingshemming. Dersom kommunen avdekker et økende behov for samlokaliserte boliger for mennesker med fysisk funksjonshemming, vil administrasjonen ta initiativ for å sikre at disse blir registrert i søkermassen og at det blir tatt initiativ for å dekke dette behovet. Avsnitt 7. Utfordringer og forslag til tiltak Det er en selvfølge at Rådet blir involvert i planlegging og utforming dersom nye boligprosjekter i Engveien skal gjennomføres. Postadresse: Postboks 250 Borgheim, 3163 Nøtterøy Telefon: Bank: Besøksadresse: Tinghaugveien 16 Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@notteroy.kommune.no Internet:

16 3.0 generelle betraktninger Rådet tar det for gitt at nye boliger får en universell utforming, og administrasjonen kan bekrefte dette. Når det gjelder prioriteringer blant ulike grupper, vil det være nødvendig med en rekkefølge dersom nye boliger for funksjonshemmede i Engveien blir vedtatt. Dersom Engveien 6 skal rives, må de som bor der i dag få tilbud om erstatningsbolig. Flere av leietakerne kan nyttiggjøre seg småhus, og småhus i Oserødveien 49 bør derfor være de første boligene som utvikles. I forhold til å prioritere tildeling av boliger til de som har ventet lengst, vil kommunen selvsagt ta hensyn til dette, men prioriteringer for tildeling vil likevel være på bakgrunn av søkers individuelle behov til enhver tid. Administrasjonen ser frem til et godt samarbeid med Rådet i arbeidet med tiltakene i Boligsosial handlingsplan Med hilsen Lise Olafsen leder Kopi til: Halvor Lindqvist Karen Kaasa Side 2

17 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/21508 Arkiv: FE- Saksbehandler: Anita Archer, Telefon: Rehabilitering-/habiliteteringstjenester Frisklivsentral barn og unge Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /12 Formannskap - administrasjonsutvalget /12 Formannskapet Rådmannens innstilling Frisklivssentralen utvides til også å omfatte frisklivstilbud til barn og unge ved omdisponering av stilling. Forebyggende hjemmebesøk gis til personer i aldersgruppen over 80 år. Personer i gruppen år kan få forebyggende hjemmebesøk etter forespørsel. Tilbudet Lyst på livet er et nytt forebyggende tiltak som gir både læring og felleskap Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Uttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne utdelt i møte. Uttalelse fra Eldrerådet utdelt i møte. Råmannens innstilling enstemmig vedtatt. HS-037/12 Vedtak: Frisklivssentralen utvides til også å omfatte frisklivstilbud til barn og unge ved omdisponering av stilling. Forebyggende hjemmebesøk gis til personer i aldersgruppen over 80 år. Personer i gruppen år kan få forebyggende hjemmebesøk etter forespørsel. Tilbudet Lyst på livet er et nytt forebyggende tiltak som gir både læring og felleskap.

18 Kortversjon Nøtterøy kommune startet i mai 2007 et prosjekt med forebyggende hjemmebesøk til personer født i Det ble opprettet en prosjektstilling i 100 % med varighet ut Bakgrunnen for dette prosjektet var at man andre steder i Norge (Tønsberg og Trondheim) hadde hatt gode erfaringer med denne type hjemmebesøk etter en dansk modell. Tilbakemeldingene i prosjektperioden var gode, og desember 2007 besluttet kommunestyre sak 104/07 at forebyggende hjemmebesøk skulle videreføres i ordinær drift. Flere og flere av Nøtterøy kommunes 77 åringer er aktive brukere av internett, og bruker dette til å skaffe seg nødvendig informasjon. Dette gjør at behovet for informasjonene som blir formidlet gjennom forebyggende hjemmebesøk har endret seg. Behovet for forebyggende hjemmebesøk synes derfor å være større hos kommunens eldre innbyggere 80 år og eldre enn dagens 77 åringer. Nasjonal helse og omsorgsplan legger vekt på mer forebyggende virksomhet, og rapporten Nøkkeltall for helsesektoren 2011 viser at dagens 15 åringer er mer inaktive enn 80 åringer. Stillesitting blant ungdom vil føre til problemer som vil ses igjen i helsesektoren om noen år. Innledning Nøtterøy kommune startet i mai 2007 et prosjekt med forebyggende hjemmebesøk til personer født i Det ble opprettet en prosjektstilling i 100 % med varighet ut Bakgrunnen for dette prosjektet var at man andre steder i Norge (Tønsberg og Trondheim) hadde hatt gode erfaringer med denne type hjemmebesøk etter en dansk modell. Målet med forebyggende hjemmebesøk er å motivere den enkelte til å fortsette å ivareta egen helse og et godt funksjonsnivå inn i alderdommen. Formålet er å skape trygghet, gi råd og veiledning og styrke den eldres trivsel og helse. Tilbakemeldingene i prosjektperioden var gode, og 85 % av de besøkte svarte at de ønsket et nytt besøk om et år. Kun 1 % svarte at de ikke ønsket et nytt besøk. Desember 2007 besluttet kommunestyre sak 104/07 at forebyggende hjemmebesøk skulle videreføres i ordinær drift og at stillingen som prosjektleder skulle omgjøres til fast stilling. Flere og flere av Nøtterøy kommunes 77 åringer er aktive brukere av internett, og bruker dette til å skaffe seg nødvendig informasjon. Gjennom Seniornett Nøtterøy på Sjølyst, dataopplæring i regi av både Nøtterøy Sanitetsforening og på Frivilligsentralen er det mulig for kommunens eldre til å skaffe seg god kunnskap om bruken av dataverktøy. Samtidig som fokuset på en aktiv alderdom og den helsefremmende effekten av dette har vært stor. Dette gjør at behovet for informasjonen som blir formidlet gjennom forebyggende hjemmebesøk har endret seg, noe som bekreftes av tilbakemeldingene fra de besøkte. Behovet for trimgrupper er derimot økende og det har derfor vært behov for å øke antallet trimgrupper på Sjølystsenteret fra 1 til 3, med ulik intensitet for å imøtekomme de flestes behov. Behovet for forebyggende hjemmebesøk synes derfor nå å være større hos kommunens eldre innbyggere 80 år og eldre enn dagens 77 åringer, samtidig som det er behov for å endre form og innhold på besøkene. Det er fremdeles mulig å gi et tilbud til innbyggere ned mot 77 år, men da på initiativ fra innbyggeren selv. Nasjonal helse og omsorgsplan legger vekt på mer forebyggende virksomhet, og rapporten Nøkkeltall for helsesektoren 2011 viser at dagens 15 åringer er mer inaktive enn 80 åringer. Stillesitting blant ungdom vil føre til problemer som vil ses igjen i helsesektoren om noen år. Mye stillesitting har betydning for vektutviklingen i tillegg til utvikling av diabetes og hjerte/karsykdommer. Dette gjør at rådmannen mener at den forebyggende virksomheten må startes tidlig allerede blant barn og unge, og at det nå må sees på muligheten for å endre innholdet og til hvem man ønsker å gi det forebyggende tilbudet. Det er fremdeles behov for å

19 opprettholde trimtilbudet på Sjølyst samt deltagelse på tematreff og besøk til de eldste innbyggerne, men rådmannen ser at forebyggende tiltak til barn og unge også bør prioriteres. Nøtterøy kommune har en velfungerende Frisklivsentral som gir et tilbud til personer mellom 18 og 65 år. I tillegg til dette har Frisklivssentralen et prosjekt med frisklivstilbud til yngre med nevrologiske lidelser finansiert gjennom prosjektmidler fra Helsedirektoratet. For begge disse gruppene er hovedfokuset livsstilsendring; samtale, trening, kostholdskurs, røykesluttveiledning. I tillegg tilbyr Frisklivssentralen Kurs i depresjonsmestring (KID kurs). Ved en omdisponering av deler av midlene ønsker rådmannen at det opprettes et frisklivstilbud for hele familien, med hovedfokus på barn og unge. Foreldrene kan være en del av det eksisterende tilbudet, men det foreslås å opprette et nytt tilbud til barn og unge der hovedmålet vil være bevegelsesglede og stimulere til en mer aktiv livsstil. Prosjektet Sunn og gla blir derfor en naturlig del av dette tilbudet. Faktagrunnlag Lovgrunnlag Rammebetingelser og overordnede planer Alternative løsninger Presentasjon av alternativer Vurderinger Nøtterøy kommune vil de neste årene ha et økende antall eldre. Samtidig ser man at dagens 15 åringer er mindre aktive enn dagens 80 åringer. Forebyggende tiltak er viktig for at de eldre skal være mest mulig selvhjulpne og ha best mulig livskvalitet. Forebygging er vanskelig å måle, og resultatene sees først etter lengre tids innsats. Det er derfor viktig å starte tidlig, slik at livsstilssykdommer forebygges for fremtiden. Rådmannen anbefaler derfor å omdisponere 50 % av forebyggende hjemmebesøk til frisklivstiltak til barn og unge. Konklusjon Rådmannen anbefaler at det opprettes et frisklivstilbud for barn og unge ved å utvide tilbudet på Frisklivssentralen. 50 % stilling som fysioterapeut omdisponeres til dette formålet. Det søkes i tillegg om prosjektmidler til tiltak for barn og unge på Frisklivssentralen.

20 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/21776 Arkiv: FE- Saksbehandler: Anne-Britt Kjeldsberg, Telefon: innovasjon-, forskningstjeneste LIFT Læring- Saman om ein betre kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /12 Formannskap - administrasjonsutvalget /12 Rådmannens innstilling Nøtterøy kommune søker Kommunal- og regionaldepartementet om å delta i programmet Saman om ein betre kommune Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Råmannens innstilling enstemmig vedtatt. HS-038/12 Vedtak: Nøtterøy kommune søker Kommunal- og regionaldepartementet om å delta i programmet Saman om ein betre kommune.

21 Kortversjon Kommunal- og regionaldepartementet inviterer kommuner til å delta i programmet Saman om ein betre kommune. Programmet er en videreføring av kvalitetskommuneprosjektet. Deltagerkommuner får et tilskudd på kr. Rådmannen anbefaler at Nøtterøy søker om deltakelse under temaet: Kompetanse-rekruttering og kaller prosjektet: En lærende organisasjon. Myndiggjorte og kompetente ansatte og en fleksibel organisasjon som tilpasser seg innbyggernes behov vil styrke kvaliteten på kommunens tjenester og kan bidra til ytterligere reduksjon av sykefraværet og uønsket deltid. En viktig premiss for deltakelse er at prosjektet bygger på et partssamarbeid mellom de folkevalgte, de administrative lederne og de tillitsvalgte/medarbeidere. Innledning Det kongelige Kommunal- og regionaldepartement inviterer til å delta i programmet Saman om ein betre kommune. Utviklingsprogrammet er utarbeidet i samarbeid med KS, LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne. Programmet støtter opp om lokale prosjekter som jobber innenfor temaene: Sykefravær, kompetanse-rekruttering, heltids/deltidsproblematikk og omdømme. I 2011 ble 56 kommuner opptatt i programmet, og det inviteres nå flere kommuner som skal delta fra Faktagrunnlag Nøtterøy kommune søker om deltakelse innenfor temaet: Kompetanse-rekruttering. Det blir spesielt viktig å lage en god kompetanseoppbygging med de utfordringene kommunen står overfor. Det gjelder nye oppgaver innenfor samhandlingsreformen, den nye intermediæravdelingen, øyeblikkelig hjelp i kommunen, forebyggende tiltak som frisklivsarbeid og rehabiliteringsarbeid. Dessuten er det en utfordring at vi stadig blir flere eldre, eldre med sammensatt sykdomsbilde og en større gruppe personer med demens. Nøtterøy bygger to nye sykehjem. Helsepersonell både i og utenfor institusjon trenger riktig kompetanse på riktig sted og til riktig tid for å yte gode og riktige tjenester til befolkningen. Det er laget en Strategisk kompetansestyringsplan i helse og sosialsektoren som er godkjent og satt i drift i kommunen. Den knyttes til kommunens arbeidsgiverstrategi. Kompetanserekrutterings-prosjektet vil bygge på det arbeidet som allerede er gjort med Strategisk kompetansestyring. Det går i korthet ut på å kartlegge den kompetansen som finnes for å lage en plan for økt kompetanse. Erfaringsvis er det lett å være enig i at kompetanseutvikling er bra, men det er ikke like lett å få gjennomført en helhetlig kompetanseplan. Hvordan skape et felles engasjement for kompetanse-rekruttering i hele organisasjonen er derfor et kjernespørsmål i prosjektet? Et annet viktig spørsmål er: Hvordan sikre en fleksibel og hensiktsmessig organisasjon? Her åpnes det opp for at hvis den måten vi organiserer tjenesten og læringen på er en hindring for innovasjon, må vi være villige til å endre på organiseringen. Målsetting for prosjektet er: Kommunen skal være en lærende organisasjon som kjennetegnes av kompetanseutvikling og kunnskapsspredning. Godt kompetansearbeid ryktes for kommunens omdømme. Dyktige medarbeidere skaper gode og spennende arbeidsplasser som er med på å senke sykefraværet. Ptrosjektet skal også ha fokus på reduksjon av uønsket deltid.

22 Prosjektet starter opp innen helse og sosialsektoren og kan utvides etter hvert til hele kommunen etter hvert som det høstes erfaringer. Økonomiske konsekvenser Deltakerkommuner får et årlig tilskudd på kr Konklusjon Nøtterøy kommune søker om å delta i programmet Saman om ein betre kommune med fokus på kompetanse-rekruttering. Det søkes om midler til prosjektet: En lærende organisasjon, som kjennetegnes av kompetanseutvikling og kunnskapsspredning. En slik deltakelse vil gi kommunen et kompetanseløft og være en type garantist for en kontinuerlig kompetanseplan i Helse- og sosialtjenesten. De andre tjenestene vil kunne ta lærdom av dette arbeidet. Rådmannen anbefaler at søknaden sendes inn innen fristen den 15. september.

23 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/17552 Arkiv: FE- Saksbehandler: Irmelin Skjold, Telefon: innovasjon-, forskningstjeneste LIFT Læring- Hverdagsrehabilitering Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /12 Formannskap - administrasjonsutvalget /12 Rådmannens innstilling Hverdagsrehabilitering innføres som en standard for rehabilitering i Nøtterøy kommune Det gjennomføres opplæringsprogram for alle ansatte i hjemmetjenesten og tjenestekontoret Hverdagsrehabiliteringsmetodikk blir del av innføringsprogrammet for nyansatte Etter ett års drift måles og rapporteres kliniske og økonomiske resultat Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Uttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne utdelt i møte. Uttalelse fra Eldrerådet utdelt i møte. Råmannens innstilling enstemmig vedtatt. HS-034/12 Vedtak: Hverdagsrehabilitering innføres som en standard for rehabilitering i Nøtterøy kommune Det gjennomføres opplæringsprogram for alle ansatte i hjemmetjenesten og tjenestekontoret Hverdagsrehabiliteringsmetodikk blir del av innføringsprogrammet for nyansatte Etter ett års drift måles og rapporteres kliniske og økonomiske resultat

24 Dokumentoversikt: Kortversjon Kommunene har ansvar for rehabilitering. Innføring av hverdagsrehabilitering skal gi en mer effektiv rehabiliteringstjeneste både for den som mottar tjenesten og for tjenesteyterne. Ved å flytte rehabiliteringsarenaen fra kommunens institusjoner til pasientens hjem og nærmiljø oppnår man effektiv trening både i kvalitet og tid og frigjør samtidig institusjonsplass. Det etableres nye tverrfaglige samhandlingsrutiner for å utnytte dagens kompetanse- og fagmiljøer. Enkelte faggrupper får utvidet mandat etter en målrettet kompetanseheving. Nøtterøy kan sannsyligvis også redusere utgiftene ved å være hjemmetjenestefokusert. En raskere og mer intensiv rehabilitering samt bedre forebyggende tjenester gjør det mulig å hente ut en økonomisk gevinst gjennom redusert behov for hjemmetjenester og færre institusjonsplasser. Innledning Bakgrunn for saken Samhandlingsreformen Som en følge av Samhandlingsreformen må kommunen endre fordelingen av ressursene til helsetjenester og forebyggende arbeid: Innbyggerne skal tilbys flere målrettede og tidsavgrensede tjenester i hjem og nærmiljø. Forsvarligheten skal ivaretas gjennom en sammenhengende behandlingskjede fra spesialisthelsetjenesten via kommunale helse- og sosialtjenester til forebyggende og helsefremmede arbeid i et trygt lokalsamfunn. Befolkningsframskrivning Andelen eldre over 65 år i befolkningen (lastet ned ) Ifølge Statistisk sentralbyrå forventes utviklingen på Nøtterøy å bli lik landsgjennomsnittet. Figuren viser at antallet eldre over 80 år stiger markant etter 2020, mens kurven for aldersgruppene og år viser en økning allerede. Behovet for helsehjelp øker særlig fra 80 år. I 2011 var 4,5 % 80 år eller eldre og 15 % over 65 år. Det blir flere eldre. Det betyr flere friske eldre og flere syke eldre. Risiko for sykdom og skade øker med alderen. For eksempel behandles ca 9000 personer over 65 år for lårhalsbrudd

25 årlig i Norge. Det tilsvarer 15 av 1000 personer i denne aldersgruppen, omtrent 45 personer pr år på Nøtterøy. Det tilsvarer nesten ett nytt tilfelle per uke. I tillegg kommer også annen sykdom og skade som er relatert til alder og funksjonstap. Ikke bare eldre har behov for omfattende kommunale helsetjenester. Et økende antall yngre pleietrengende pasienter utgjør en ressurskrevende gruppe. Nøtterøy trenger et effektivt og individuelt tilpasset rehabiliteringstilbud - et flekisiblelt tilbud som kan justeres etter befolkningsutviklingen. Hverdagsrehabilitering forhindrer eller utsetter behovet for økte tjenester for den enkelte og dermed blir totalbehovet redusert. For noen betyr det at behovet for tjenester utsettes i tid til man når høyere alder. Effekten av rehabilitering i hjemmet reduserer altså behovet for hjemmetjenester og frigjør ressurser til andre målgrupper uten rehabiliteringspotensial. Ansvar for rehabilitering Rehabilitering er et kommunalt ansvar. Spesialisert rehabilitering uføres i spesialisthelsetjenesten. Hverdagsrehabilitering er når kommunen tilrettelegger for å trene på individuelt prioriterte aktiviteter i eget hjem og nærmiljø for å mestre hverdagen nettopp der den leves: i hjem og nærmiljø. Erfaringer med hverdagsrehabilitering i Norden I Sverige og Danmark høstes gode erfaringer med hverdagsrehabilitering i kommunene. Man har målt brukertilfredshet, selvhjulpenhet, behov for praktiske tjenester, medarbeidertilfredshet, sykefravær og økonomiske konsekvenser. Undersøkelsene viser at hverdagsrehabilitering har vært en suksess på alle områdene. Man har altså oppnådd en mer effektiv tjeneste til lavere kost. Nøtterøy kan redusere utgiftene innen helse ved å være hjemmetjenestefokusert med raskere og mer intensiv rehabilitering og bedre forebyggende tjenester. Samtidig kan man hente ut en økonomisk gevinst gjennom redusert behov for hjemmetjenester og færre institusjonsplasser. På slutten av dette dokumentet ligger linker til internasjonal forskning som blant annet beskriver kost-nytteeffekt av Home Rehabilitation. Økonomi Utgifter til institusjonsbaserte tjenester er forholdsmessig høye (54 % av budsjettet til 19 % av brukerne) sammenlignet med hjemmetjenestens (21 % av budsjett til 77 % av det samlede antall brukere på Nøtterøy). Ifølge NOU 2011:11 fordeler driftsutgiftene for omsorgstjenestene seg 50/50 på beboere i sykehjem og vel som mottar hjemmetjenester. Videre hevdes det at «kommunale omsorgstjenester har et stort potensial for innovative grep og nyskapning til blant annet ny teknologi, organisasjonsutvikling og forskning og utvikling». En omorganisering av rehabiliteringstilbudet fra institusjonene til hjemmebasert hverdagsrehabilitering vil redusere behovet for sykehjemsplasser uten at man øker utgiftene tilsvarende innen hjemmetjenesten, jfr. undersøkelser fra Sverige og Danmark. Forutsetningen for hverdagsrehabilitering er ikke flere stillinger, men målrettet bruk av kompetanse. Helse- og omsorgsplan Nøtterøy kommunes helse- og omsorgsplan for peker på en rekke områder som angår rehabilitering og forebygging: Tilstrekkelig rehabilitering som kan forhindre varig funksjonsnedsettelse og reinnleggelser i sykehus Trygghet i eget hjem: mestring i egen bolig så lenge som mulig Variert kommunalt helsetilbud Tilpasset kompetanse til innbyggernes behov Brukermedvirkning på individ- og systemnivå Dagrehabilitering Østegaard som fra september 2013 er overført til Helsehuset på Smidsrød Samarbeid med Sykehuset i Vestfold HF (SiV-HF)

26 Hjemmebesøk hos eldre Tjenestekontoret som koordinerende enhet for rehabilitering i kommunen Ergo-/fysioterapitjeneste med forebyggende og rehabiliterende tiltak Hva er hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering innebærer en rask og intensiv oppstart med mye trening og veiledning på de hverdagsgjøremål som personen selv prioriterer. Det kan være å gå i trapp, komme seg ut/inn av seng for å gå på toalettet om natten eller mestre daglig hygiene og påkledning. Intensiv oppstart («rehabiliteringsbooster»), samarbeid med pårørende og brukermedvirkning er viktige suksesskriterier. Den daglige kontakten i hjemmet med fysio- og ergoterapeuter overtas gradvis av trenede hjemmetrenere mens terapeutene går over i veilederrollen. Sammenlignet med tradisjonell institusjonsbasert rehabilitering blir treningsperioden totalt sett kortere og lønnsutgiftene lavere. Bruken av hjelpemidler avsluttes tidligere og økningen i funksjonsnivå skjer raskere enn ved tradisjonell institusjonsbasert rehabilitering. Denne gevinsten begrunnes med at målrettet trening i eget miljø i seg selv motiverer til større innsats. Hjemmet som rehabiliteringsarena tydeliggjør krav til utførelse og behov for tilrettelegging av miljøet. Samtidig erfares at økt mestring i dagliglivet gir muligheten til å gjenoppta ansvaret for de oppgaver og roller man hadde. Velferdssteknologi er en naturlig del av hverdagsrehabilitering. Teknologien åpner for mer enn smart house technology og app er. Interaktive digitale spill er gode supplement i motorisk trening, kommunikasjon over Internet kan opprettholde sosiale nettverk eller bidra i brukermedvirkning. Det er et stort potensial for mestring av hverdagen gjennom målrettet bruk av velferdsteknologi i rehabiliteringssammenheng. Velferdsteknologi kan understøtte ressurene i helse- og omsorgstjenestene med mål om å oppnå mestring, tryggeht og et verdig liv i eget hjem. Avgjørende faktorer for suksess for hverdagsrehabilitering: Tett samarbeid mellom SiV-HF og Tjenestekontoret for å forberede utskriving Tjenestekontoret vurderer rehabiliteringspotensiale og rekvirerer hverdagsrehabilitering umiddelbart Hverdagsrehabiliteringsteam evaluerer funksjonsnivå og lager plan innen 48 timer Intensiv oppstart Det er utviklet metodikk for hverdagsrehabilitering. Disse metodene vil tas i bruk på Nøtterøy. Se linker på slutten av dokumentet. Kjennetegn for hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering kjennetegnes ved pasientseleksjon, tidsavgrenset vedtak på hverdagsrehabilitering, at pasient og fagpersoner skriver mål og evalueringskriterier, intensiv oppstart med fagpersoner går over til fase med hjemmetrenere under veiledning og trening som foregår i hjemmet med utførelse av hverdagens aktiviteter som metode. IPLOS og motiverende samtale: seleksjon, henvisning til hverdagsrehabiliteringsteam Pasient, COPM, fagspesifikke evalueringer: målsettingsarbeid, tidsplan Planlagte, tverrfaglige, målbare, tidsavgrensede tiltak Lovgrunnlag Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Kommunen plikter å yte rehabilitering og habiliteringstjenester jfr Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (hele- og omsorgstjenesteloven)

27 En mer detaljert beskrivelse av ansvarsfordelingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesen finnes i Forskrift for habilitering og rehabilitering Rammebetingelser og overordnede planer Hverdagsrehabilitering er i samsvar med Kommuneplan for og helse og omsorgsplan for Nøtterøy kommune Staten har lagt føringer som peker på kvalitet og rehabilitering. Nøtterøy kommune har vedtatt Strategisk kompetanseplan og rammene i denne følges for å sikre tverrfaglig rehabililteringskompetanse. Hverdagsrehabilitering kvalitetssikres gjennom bruk av standardiserte metoder som både sikrer brukermedvirkning og egner seg som datainnsamling for jevnlige evalueringer av tjenestetilbudet. Alternative løsninger Ambulerende rehabiliteringsteam Ambulerende rehabiliteringsteam bestående av fysioterapeut og ergoterapeut. Finnes i flere kommuner i Skandinavia. Dagrehabilitering i institusjon Rehabilitering i institusjon på dagtid. Beskrives å gi god effekt på opptrening av avgrensede motoriske (eks reise/sette seg) og/eller kognitive utfall (eks språk, neglekt). Døgnopphold Døgnrehabilitering: Behovet for opphold i kommunal døgnbasert rehabiliteringsinstitusjon begrunnes med medisinsk tilstand og grad av hjelpebehov. Vurderinger av helsetilstand gjøres innenfor diagnostiske rammer for syk/frisk (patogenese), og medisinsk behandling og pleie er hovedoppgaven. Slik behandling er nødvendig for å bli frisk nok til å trene praktiske ferdigheter. Eventuell opptrening skjer vanligvis på dagtid, ikke kveld, natt eller helg. Vurdering av alternative løsninger Ambulerende rehabiliteringsteam Rapporten fra tre svenske kommuner viser at modellen med ambulerende rehabiliteringsteam bestående av kun fysioterapeut og ergoterapeut gir gode individuelle resultat. Sammenlingnet med hverdagsrehabilitering trenger man mer tid for å nå mål, og kommunen oppnår heller ikke så stor økonomiske gevinst. Her mangler felles målsettingsarbeid mellom rehabiliterings- og pleie/omsorgstjenester for den enkelte bruker. Man sikrer ikke kontinuitet mellom de ulike tjenestene. I hverdagsrehabilitering er en felles forståelse for rehabiliteringsmetodikk en nøkkelfaktor for å utnytte hjemmetjenestens ressurser i rehabiliteringssammenheng. Det rapporteres fra Sverige at uten slik forståelse fortsetter man innen hjemmetjenesten, på grunn av knapphet på tid og ulike prioriteringer, med kompenserende hjelp i stedet for tilrettelegging for aktivitet og deltagelse. Da modellen mangler formalisert samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten sikres ikke veiledning fra rehabiliteringsteamet. Modellen sikrer heller ikke geriatrisk vurderingskompetanse. Hverdagsrehabilitering sikrer denne kompetansen gjennom en formalisert og planlagt bruk av ressurser fra dagens ulike tjenester. Dagrehabilitering i institusjon Rehabilitering i institusjon på dagtid kan gi god effekt på opptrening av avgrensede motoriske og/eller kognitive utfall. Spørsmålet er om økt motorisk funksjon på institusjonen nyttiggjøres i hverdagsaktiviteter i hjemmet. I rehabilitering må man undersøke både kroppsfunksjon, aktivitet og deltagelse så vel som miljømessige faktorer. Trening i institusjon rettes mot kroppsfunksjon, men inkluderer ikke aktivitet og deltagelse i eget miljø. Modellen retter seg ikke mot mestring i eget miljø. Samarbeid med pårørende vanskeliggjøres ved at treningen foregår på en annen arena enn der hverdagslivet leves. Tidsmålinger har vist at pasienter ved dagrehabilitering bruker over halvparten av tiden på venting eller andre aktiviteter som ikke inngår i den målrettede treningen.

28 For noen målgrupper dokumenteres det ingen forskjell i effekt når man sammenligner rehabilitering i hjemmet og på institusjon. Dette gjelder for eksempel for personer med hjerneslag. Døgnopphold Døgninstitusjon gir mulighet for personhjelp hele døgnet. Bygningene er tilrettelagt for sykesenger, forflytning i rullestol og personalets arbeidsoppgaver, og tilbyr dermed ikke de samme hverdagsoppgavene som man finner hjemme. Dermed er det begrenset mulighet for å trene praktiske hverdagsaktiviteter slik man kan i hjemmet. De fleste rehabiliteringspasienter har ikke behov for døgnkontinuerlig behandling og pleie. Rehabilitering handler om å mestre daglige gjøremål gjennom opptrening og/eller tilrettelegging. Rehabilitering defineres som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Nøkkelbegrepet her er brukerens egen innsats og stiller krav til brukermedvirkning i målsettingsarbeid og underveis i prosessen. Nærhet til hverdagslivet er viktig, og dermed peker pilene mot hjemmet, ikke mot døgninstitusjon. Døgnopphold er et viktig tiltak i spesialisert rehabilitering slik vi finner det ved for eksempel Sunnaas sykehus, Spesialsykehuset for rehabilitering i Stavern og Catosenteret. Juridiske forhold og konsekvenser Hverdagsrehabilitering organiseres og utføres innenfor dagens juridiske rammer. Tilbudet er alltid hjemmebasert og tverrfaglig. Det er ikke identifisert konflikt mellom lovverk/forskrifter og hverdagsrehabilitering. Nedenfor følger eksempler på hvordan rehabiliteringstilbudet følger lover og forskrifter: Kommunen skal planlegge sin rehabiliteringsvirksomhet, jf. lov om helse og omsorgstjenester. -Kommentar: Ved innføring av hverdagsrehabilitering har Nøtterøy kommune en nylig oppdatert og planlagt rehabiliteringstjeneste. Pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 definerer pasient, pasientens pårørende, helsehjelp, helse- og omsorgstjeneste, helsepersonell og bruker. Personer med rehabiliteringspotensiale er ifølge loven pasienter, ikke brukere av tjenester. En pasient er en person som mottar helsehjelp; og en handling med rehabiliterende formål utført av helsepersonell er helsehjelp. Helsehjelp er handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell. En bruker er en person som anmoder om eller mottar tjenester som ikke er helsehjelp. Samhandlingsreformen viser til ulike rettigheter hos pasient og bruker. Pasientrettighetslovens kapittel 3 og Helse og omsorgstjenesteloven 8-4 beskriver krav til brukermedvirkning. Brukermedvirkning innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren og hans/hennes ønsker. Hverdagsrehabilitering endrer ikke rettigheter eller klagemuligheter sammenlignet med dagens rehabiliteringstilbud og er således ikke i konflikt med lovverket. Økonomiske konsekvenser Hverdagsrehabilitering bidrar til lavere utgifter på to måter: kortere rehabiliteringsperiode og lavere kost per pasient i hjemmetjenesten sammenlignet med institusjonsbaserte tjenester (dag og døgn). Dansk Sundhetsinstitutt har evaluert Fredericiamodellen og fant at hverdagsrehabilitering reduserte utgiftene til hjemmetjenester med ca. 13 millioner kr pr år, hvilket svarer til et besparesespotensial på 13,9 % pr pasient (Kjellberg, Pia et al, 2011;7).